Til Stortinget

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 12. oktober 2011, jf. Innst. 1 S (2011–2012).

1. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2011–2012).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner per år fra 1. januar 2012, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2012 kan:

IV

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2012 i medhold av lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år. Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger. For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte finnmarkstillegget. Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene. For stønadsmottakere bosatt på Svalbard ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte svalbardtillegget.

V

Satser for kontantstøtte til og med 31. juli 2012

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2012 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, fram til og med 31. juli 2012 kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:

VI

Satser for kontantstøtte fra og med 1. august 2012

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet fra og med 1. august 2012 kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp:

VII

Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2012 i medhold av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale:

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 40 142 417 000, jf. Innst. 2 S (2011–2012). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 2.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Rams-øy, vil understreke at målsettingen for familiepolitikken er å sikre en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene vi har skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever i et moderne samfunn. Flertallet viser til at dagens familiepolitikk er i takt med tiden, og at vi har velferdsordninger barnefamilier etterspør.

Flertallet er glad for de høye målene regjeringen har på barnehageområdet. Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, at alle barnehager skal være gode læringsarenaer, og at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap, er høye ambisjoner på barnas vegne. Flertallet viser til den sterke statlige satsingen på barnehager gjennom en økning i bevilgningene til dette formål med over 500 mill. kroner. Flertallet viser med glede til det arbeidet som skal gjøres i 2012 for å øke kvaliteten i barnehagene. Arbeidet med økt rekruttering av førskolelærere er viktig for kvaliteten i barnehagene. Derfor er det viktig at satsingen på rekruttering til førskolelærerutdanningen videreføres og styrkes. I tillegg er flertallet glade for at kvaliteten i barnehagetilbudet gis en større plass i arbeidet med utviklingen av barnehagesektoren gjennom satsingen på lederutdanning av styrere og med videreføringen av etter- og videreutdanningstilbudet for førskolelærere og assistenter i barnehagene. Dette er i tråd med den kvalitetssatsingen som ble varslet i St.meld. nr.41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, jf. Innst.162 S (2009–2010).

Flertallet viser til at den sterke statlige satsingen på barnehager medfører at foreldrebetalingen i barnehager blir reelt redusert ved at maksprisen holdes på samme nivå som i fjor. Siden 2005 har prisen for en heltids barnehageplass blitt redusert med over 12 500 kroner per år. Flertallet viser til at kontantstøtten for toåringer avvikles fra 1. august 2012, samtidig styrkes ordningen for ettåringene. For å møte den forventede økningen i etterspørsel bevilges det ytterligere midler til barnehageplasser. Flertallet forventer at utviklingen følges nøye og at en økning utover antallet plasser som er beregnet vil medføre at nødvendige tiltak settes inn for å sikre fortsatt full barnehagedekning. Flertallet viser videre til at likebehandlingen mellom de offentlige og private barnehagene økes i 2012.

Flertallet viser til at finansieringen av barnehager er overført kommunene fra 2011. Videre har flertallet merket seg arbeidet som gjøres for å sikre at de statlige styringsvirkemidlene er tilstrekkelige til å nå de nasjonale målene for barnehagepolitikken i en rammefinansiert sektor. Flertallet vil oppfordre regjeringen om å sikre at fellesskapets midler i barnehageområdet brukes til størst mulig kvalitet i tilbudet til barna.

Flertallet vil understreke at likestilling er en bærebjelke i velferdsstaten vår. Hele vår velferdsmodell er bygd på at alle skal bidra etter evne, og få etter behov. Kvinners deltakelse i yrkeslivet har ikke bare bidratt til økonomisk selvstendighet for den enkelte, men dette har også gjort at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn. Med bakgrunn i denne politikken er flertallet fornøyd med den omleggingen som gjøres med kontantstøtten. Endringene i kontantstøtten bidrar til at ordningen målrettes slik at familien gis mer valgfrihet og større fleksibilitet i tiden barnet er yngst. Flere offentlige utvalg (blant andre NOU 2011:7 Velferd og migrasjon og NOU 2011:14 Bedre integrering) har anbefalt at kontantstøtten fases ut, på grunn av ordningens uheldige virkninger for integrering, språkutvikling og kvinners deltagelse i arbeidslivet. Derfor mener flertallet at omleggingen vil sikre økt likestilling, bedre integrering og at flere barn får deltatt tidligere på første del av utdanningsløpet. Ved å gjøre støtten mer målrettet får flere barn et bedre grunnlag for å lykkes på skolen.

Flertallet er overbevist om at Norges gode økonomiske status blant annet er et resultat av målrettet satsing på ordninger som gjør det mulig for både menn og kvinner å kombinere yrkesliv og familieliv og opprettholde tilknytningen til arbeidslivet i småbarnsfasen. Likestillingspolitikken må være i stadig utvikling for å møte de utfordringene vi står overfor, derfor ser flertallet fram til Likestillingsutvalgets rapport blir lagt fram i 2012.

Flertallet vil understreke at for å nå målet om et familievennlig arbeidsliv er det nødvendig å se familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng. Det finnes en rekke ordninger rettet mot familien, der formålet er å styrke foreldrenes omsorgsrolle og deltakelse i yrkeslivet og gjøre det mulig for begge foreldre å opprettholde tilknytningen til arbeidslivet. En god og fleksibel foreldrepengeordning gir mødre og fedre denne muligheten.

Flertallet viser til viktigheten av gode oppvekst- og leveår for barn og ungdom, samt at en god oppvekst er et viktig grunnlag for et godt og langt liv. Flertallet mener derfor at det er viktig at barnevernet sikrer alle barn og unge en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i de tilfellene der foreldra ikke klarer å gi nødvendig omsorg og utviklingsmuligheter for barna. Der familien ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Flertallet viser til at det er et viktig mål for regjeringen at barnevernet over hele landet skal kunne gi rett hjelp til rett tid til utsatte barn og unge. For å nå dette målet vil regjeringen videreføre og styrke satsingen på barnevernet i 2012. Dette vil spesielt gi et løft for det kommunale barnevernet gjennom budsjettets økning på 50 mill. kroner til dette formålet. I tillegg ser flertallet fram til at det i 2012 blir etablert et videreutdanningstilbud for de ansatte i barnevernet. Dette blir et viktig tiltak for økt kvalitet innen barnevernet.

Flertallet viser til viktigheten av både kvalitativ og kvantitativ forskning på metoder innen barnevernet. Barnevernet må strekke seg etter å finne de beste metodene for å hjelpe disse barna og gjennom å forske på ulike metoder også bli flinkere til å skreddersy individuelle opplegg for hvert enkelt barn. Gjennom et slikt arbeid vil hvert enkelt barn kunne få det de trenger og har krav på av oppfølging. I denne sammenheng er flertallet fornøyd med at regjeringen prioriterer forskning på dette viktige feltet.

Flertallet støtter regjeringen i at målene for barne- og ungdomspolitikken skal ha sitt utgangspunkt i likeverd, respekt for mangfold og ulikhet, solidaritet og medansvar for fellesskapet og hensyn for menneskeverdet. Det er særs viktig å legge til rette for aktiv medvirkning fra barn og unge tidlig, slik at vi òg for framtida sikrer et kritisk, levende demokrati. Flertallet vil understreke at målretta innsats og gode fellesskapsløsninger er avgjørende for utvikling av et godt og inkluderende oppvekstmiljø.

Flertallet mener det er viktig at regjeringen fører en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos den enkelte forbruker. Sammenliknet med mange andre land har Norge gode rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Regjeringen vil både nasjonalt og internasjonalt arbeide for å trygge og utvikle disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Valgfrihet og likeverd for alle

For komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, er familien et naturlig, verdifullt og grunnleggende element som utgjør viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Disse medlemmer anser familien for å være en svært viktig tradisjons- og kulturbærer, og mener familiens stilling i det norske samfunnet skal styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad ønsker å ta avgjørelser for familien. Utgangspunktet og forutsetningen for ethvert familieforhold er at det bygger på frivillighet og valgfrihet. Barn har rett til begge sine foreldre og foreldrene må derfor ved samlivsbrudd likestilles i sine plikter og rettigheter.

Også for 2012 foreslår regjeringen å svekke barnetrygden. Dette begynner dessverre å bli en vane, og disse medlemmer er svært kritiske til at man fortsatt ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om å indeksregulere denne. Regjeringen tar altså ikke signalene på alvor, og ignorerer barnetrygdens betydning i fattigdomsbekjempelsen. Disse medlemmer har vært tydelige på at verdien av barnetrygden ikke skal svekkes ytterligere, og går derfor inn for at denne skal indeksreguleres, noe som ikke har blitt gjort på mange år.

Barnehager

Snart ti år etter at barnehageavtalen ble inngått er det fortsatt mangler på dette feltet, som burde ha blitt rettet opp for flere år siden. Finansieringen av barnehagene ble i fjor lagt til kommunerammen, og vi ser allerede nå at vi har fått en større variasjon på kvaliteten ut fra kommunenes økonomi, samtidig som vilkårene for de private barnehagene blir dårligere. Disse medlemmer mener dette er en feilaktig – og uverdig – måte å finansiere velferdstjenester på, og står fast på at statlig stykkprisfinansiering er det beste alternativet.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen fjerner retten til kontantstøtte til barn mellom 2 og 3 år. Kontantstøtten har i mange år vært en viktig ordning for å sikre barnefamilier god valgfrihet i egen hverdag, og disse medlemmer er opptatt av å opprettholde denne friheten. Etter disse medlemmers syn vil i så måte en opprettholdelse av kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år være viktig, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor disse midlene opprettholdes.

En annen utfordring for barnehagesektoren er knyttet til de private barnehagene. Disse er en verdifull bidragsyter til den totale barnehagedekningen, og utgjør om lag halvparten av landets barnehager. Med andre ord ville vi ikke ha vært i nærheten av dagens barnehagedekning uten de private, men fortsatt diskrimineres disse i forhold til kommunale barnehager. For 2012 legger regjeringen opp til at private barnehager skal få 92 prosent av det tilskuddet som kommunale mottar.

Disse medlemmer mener at alle de om lag 277 000 barna som går i barnehage har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage, og synes ikke det er rettferdig at barn blir forskjellsbehandlet av det offentlige gjennom ny finansieringsmodell og ulike tilskudd til private og kommunale barnehager.

Disse medlemmer mener reell likebehandling må til, og Fremskrittspartiet sikret allerede i sitt alternative budsjett for 2011 full likebehandling av kommunale og private barnehager. Dette videreføres i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.

Disse medlemmer er opptatt av kvaliteten på barnehagetilbudet, og mener det er viktig å sørge for midler til å satse på nettopp dette. Antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdannet personale er økende og det meldes om få søkere til ledige stillinger mange steder i landet. Disse medlemmer mener at muligheten til å gi barna en god og trygg barnehagehverdag som fremmer barnas egen utvikling, avhenger i stor grad av de som arbeider i barnehagen. Etter overføringen av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 har vi fått mange tilbakemeldinger fra foreldre og barnehager landet rundt om at uklare økonomiske forhold i stor grad er en konsekvens av regjeringens hastverk omkring overføringen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at staten bidrar til ryddighet og forutsigbarhet for familiene, barnehageeierne og kommunene når det gjelder både regelverk og finansiering.

Det må også tas tak i påstandene om at det er full barnehagedekning. Dette stemmer dessverre ikke. Det er i dag en definert rett til barnehageplass, og full behovsdekning ut fra politikerskapte definisjoner. Full barnehagedekning oppnås ikke før alle ettåringer er sikret denne rettigheten, og innfører løpende opptak eller andre opptaksformer som vil foregå gjennom hele året.

Disse medlemmer viser også til Dokument 8:168 S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre en ordning med nettopp løpende opptak for å sikre barnehageplass for ettåringer.

Barnevern

Barna er vår alles fremtid, og for disse medlemmer er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser. Samtidig er disse medlemmer tydelig på at alle barn har en mor og en far, og mener det er et mål i seg selv at barn skal få vokse opp med sin opprinnelige familie. Dette stiller krav til hvordan barnevernet fungerer, og innebærer nok ressurser til å komme inn med hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt og solid oppfølging av foreldre som helt eller delvis mister retten til daglig omsorg med sine barn.

Disse medlemmer har med interesse merket seg den nylig fremlagte rapporten om barnevernet fra Barnevernpanelet, og håper regjeringen tar innspillene der med seg i det videre arbeidet. Som allerede nevnt er styrking av det lokale barnevernet svært viktig, men det er også avgjørende med et mangfoldig institusjonstilbud for å sikre en oppfølging som er best mulig tilpasset den enkelte når hjelp og oppfølging ikke lenger er tilstrekkelig. Det må likevel forhindres at dette skjer uten at førstelinjetjenesten har fått anledning til å gjøre alt den kan når det kommer til bistand, og tidlig innsats er derfor avgjørende. Ved senere vedtak i barnevernssaker er det viktig at barna, som den viktigste av de involverte parter, blir hørt.

Disse medlemmer viser til at det har fremkommet at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer, og mener at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har blitt en byråkratisk og ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Disse medlemmer mener også at rettssikkerheten i barnevernet er problematisk, og setter spørsmålstegn ved om det er riktig at viktige avgjørelser om en hel families fremtid skal kunne avgjøres av en nemnd. Disse medlemmer viser i den anledning til Dokument 8:169 S (2010–2011), hvor Fremskrittspartiet viser til at Norge skiller seg ut fra andre land ved å la en nemnd fatte så inngripende vedtak som omsorgsovertakelser utgjør, samt foreslår å overføre fylkesnemndenes oppgaver til rettsapparatet for å sikre rettssikkerheten til folk flest. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, hvor det overføres midler fra fylkesnemndene til domstolene.

Likestilling og rettigheter

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at en skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som fremmer likestilling. I forlengelsen av dette er det da også en nødvendighet å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker. Disse medlemmer tar den sanne likestillingen på alvor, og ønsker derfor at nettopp egenskaper som religion, kjønn, legning eller lignende ikke skal være relevante ved tildelinger, ansettelser osv.

Diskriminering er dessverre fortsatt vanlig i Norge, men den største synderen her til lands er staten selv. Blant annet er diskriminering innen familier en kjent utfordring som vi står overfor. Det er ikke ektefelledelt beskatning i Norge, hvilket fratar ektefeller muligheten til å foreta gode og veloverveide valg angående organiseringen av deres hverdag. Minst like ille er det også at fedre stiller svakere rettighetsmessig enn mødre når det gjelder å få utbetalt foreldrepenger. Situasjonen har riktignok blitt marginalt forbedret i det siste gjennom rett til uttak når mor er ufør, men fortsatt er situasjonen den at fedre ikke har selvstendig uttaksrett til foreldrepenger. En slik statlig diskriminering er etter disse medlemmers syn skammelig.

Disse medlemmer viser til at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger, og mener denne er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med sine barn. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne far som en likeverdig omsorgsperson ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden fritt seg imellom. Disse medlemmer ønsker videre en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen og andre omsorgsordninger for små barn for å forenkle og samordne disse, samt likestille mors og fars rettigheter på dette området. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument 8:49 S (2009–2010), hvor Fremskrittspartiet foreslo en full likestilling av foreldres permisjonsrettigheter.

Forbrukerrettigheter

Forbrukermakt blir stadig viktigere. Etter hvert som nye produkter, tjenester osv. dukker opp blir det desto mer vesentlig at forbrukerne er seg sine valg bevisst. Den beste enkeltkilden for å kunne foreta veloverveide valg er informasjon. Informasjon, sammen med en reell mulighet til å velge selv, er kjernen i et slikt forbrukersamfunn, og disse medlemmer mener myndighetene må legge til rette for at befolkningen skal stå best mulig rustet i sin rolle som forbrukere til enhver tid.

Disse medlemmer er derfor tydelig på at det arbeidet som gjøres av Forbrukerombudet og Forbrukerrådet er viktig, og er glad for at det kommer noen ekstra midler til disse organene i 2012. I tillegg er det viktig at staten går foran med et godt eksempel. Disse medlemmer er generell tilhenger av konkurranse innen produksjonen av offentlige tjenester, men valgfriheten er ikke komplett utelukkende ved at tilbud konkurranseutsettes. De som bruker tjenestene må også ha tilgang til informasjon, samtidig som behovene må dekkes, og f.eks. nettsider som finansportalen.no og offentliggjøring av resultater fra for eksempel nasjonale prøver er helt grunnleggende forbrukerrettigheter i et system hvor også det offentlige ønsker å gi befolkningen valgfrihet.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, mener at familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Familien skal sikres valgfrihet og mulighet til å ta ansvar for seg selv og sine nærmeste. Hver eneste familie skal respekteres for sin unikhet.

Disse medlemmer vil videre understreke at hensynet til barnets beste er Høyres utgangspunkt for barne- og familiepolitikken. Alle barn har krav på trygghet og god omsorg. Barndommen er med på å forme oss som mennesker og samfunnsborgere. Barn er sårbare mennesker og har behov for å bli ivaretatt av gode og trygge voksne. Disse medlemmer vil fremheve det personlige ansvaret hver enkelt av oss har for å varsle om barn som på ulike måter lider. Det offentlige hjelpeapparatet omkring barn må fungere godt. Særlig gjelder dette barn som blir utsatt for omsorgssvikt eller på en eller annen måte trenger hjelp.

Menneskets egenverdi og selvrespekt må stå sentralt i familiepolitikken, og disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å gi mennesker mulighet til å ta ansvar og vise omsorg for mennesker sentralt i sine liv. Disse medlemmer er av den oppfatning at der staten overtar ansvaret, svekkes i stor grad den personlige innsatsen. Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av at alle tar ansvar for å stille opp for dem rundt seg når resten av samfunnet ikke strekker til.

Disse medlemmer mener at de som ikke finner seg til rette med offentlige løsninger, må gis anledning til å velge andre alternativer. Barn er forskjellige. Familier er forskjellige. Synet på læring, oppdragelse og omsorg varierer. Disse medlemmer ser at staten aldri vil kunne sikre tilstrekkelig mangfold av tilbud og derfor må mennesker sikres valgfrihet.

En bedre barnehage med mangfold og kvalitet

Disse medlemmer mener at barnehagen krever et fornyet fokus når vi oppnår full barnehagedekning. Disse medlemmer ser at det er utfordringer hva gjelder det videre kvalitetsarbeidet i barnehagene. Disse medlemmer mener det gjøres mye godt kvalitetsarbeid i barnehagene, men det er allikevel flere utfordringer disse medlemmer ønsker å adressere for å sikre alle barn en god og trygg barnehagehverdag. Først og fremst handler det om å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. Disse medlemmer er av den oppfatning at helt fra regjeringen tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde man ha igangsatt umiddelbare tiltak for å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Dette har ikke skjedd og disse medlemmer er bekymret for at antallet førskolelærere på dispensasjon i 2012 i følge Utdanningsforbundet kan bli opp mot 7 000. Disse medlemmer viser videre til at når regjeringen fjerner kontantstøtten for toåringene, vil det være behov for flere førskolelærere for å gi barna et godt og trygt tilbud. Disse medlemmer viser til at Høyre i år og tidligere år har ment at innsatsen for å rekruttere førskolelærere og styrke kompetansen til de som arbeider i barnehagene gjennom god etter- og videreutdanning må styrkes betydelig utover regjeringens satsing.

Disse medlemmer viser til rapport om «Kvalitet i dagtilbudet» utført av Høgskolen i Hedmark i 2011, der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna viser tegn til mistrivsel. En annen rapport utført av Folkehelseinstituttet 2011:5 viser at foreldrene til nesten halvparten av femåringene er bekymret for eller ser tegn til skjevutvikling. Disse medlemmer er ikke tilfreds med kunnskapsgrunnlaget vi har om kvaliteten i barnehagene og om hva som bidrar til økt kvalitet. Mer forskning på konsekvenser ved bruk av barnehage er derfor en prioritert oppgave som disse medlemmer også i 2012 ønsker å styrke med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener videre det er viktig å prioritere arbeidet med å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene gjennom ulike tiltak. Det viktigste er å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Etter- og videreutdanning av de som arbeider i barnehagen er etter disse medlemmers syn en oppgave som krever et nasjonalt fokus for å oppnå ønsket effekt. Disse medlemmer mener at etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» for lærerne kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende etter- og videreutdanningsstrategi for barnehagesektoren. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett for 2012 er satt av 90 mill. kroner mer til kvalitetsutvikling i barnehagene ut over regjeringens forslag.

Barn født etter 1. september kan risikere å vente lenge på å få barnehageplass, da retten til plass først trer inn 1. august året etter at barnet fyller ett år. Det er særlig i vekstkommuner denne problematikken er størst da tilfanget av barn er stort og det i utgangspunktet er presset kapasitet i disse kommunene. Disse medlemmer viser videre til regjeringens endringer i kontantstøtteordningen og fjerningen av kontantstøtten for toåringer. Disse barna har rett til barnehageplass og kommunene er umiddelbart ansvarlig for å oppfylle denne retten. Disse medlemmer viser til at det er uenighet om hvor stort det antatte behovet for nye barnehageplasser er som følge av denne endringen. Disse medlemmer har i Dokument 8:172 S (2010– 2011) bedt regjeringen komme til Stortinget med forslag om et mer fleksibelt opptak til barnehagene for å sikre barn et barnehagetilbud når de trenger det.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen våren 2009 imøtekom Høyres og opposisjonens krav om likebehandling mellom offentlige og private barnehager i forbindelse med behandlingen av lovforslag om finansiering av private barnehager. Disse medlemmer mener private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet, videreutvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse samt økte krav til effektiv ressursutnyttelse i sektoren. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass full økonomisk likebehandling av barnehagene raskere enn regjeringen legger opp til og er bekymret for at opptrappingen går for sakte. Det offentlige stiller like krav overfor private og offentlige barnehager. Da er det også viktig at de får like vilkår. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og likebehandlingssatsen til 94 prosent slik den forventede opptrappingsplanen la opp til og setter av 57 mill. kroner til dette formål.

Disse medlemmer mener at overføringen av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 var en forhastet avgjørelse fra regjeringen. Overføringen har ført til unødvendig usikkerhet blant foreldre, ansatte, barnehageeiere og kommunene, både med tanke på uklare økonomiske rammebetingelser og vilkår for drift. Disse medlemmer mener at staten bør sørge for å ha på plass nødvendige forskrifter og rammebetingelser før man overfører viktige velferdsoppgaver til andre forvaltningsnivå for å sikre brukernes trygghet, i dette tilfelle barna. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 stimulerer ikke til fortsatt barnehageutbygging og likebehandling av barnehagene. Disse medlemmer mener at regjeringens endringer for de private barnehagene skaper stor usikkerhet. Flere endringer som fjerning av investeringstilskuddet, kontantstøtten for toåringer og den lavere økningen av prosentsatsen for tilskuddet bidrar til en uforutsigbar fremtid for de private barnehagene. Disse medlemmer ser på denne utviklingen som uheldig og frykter at mangfoldet av barnehager vil reduseres i 2012.

Disse medlemmer mener at foreldre som ønsker et barnehagetilbud for sine barn skal ha mulighet til det. Disse medlemmer viser til Statistisk sentralbyrå (SSB)s foreldrebetalingsundersøkelse som viser at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert foreldrebetaling etter innføring av maksimalpris, men at reduksjonen har vært minst for lavinntektsfamiliene. Disse medlemmer mener det derfor er grunnlag for å heve maksprissatsen og innføre bedre moderasjonsordninger for lavinntektsfamiliene for å sikre at alle familier kan nyte godt av barnehagetilbudet. Det bevilges 150 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.

Fortsatt kontantstøtte for toåringer

Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for det enkelte barn. Disse medlemmer ønsker å gjøre det mulig for flere å ha samvær med barna i deres første leveår og mener at også mindre bemidlete familier må få anledning til å foreta dette valget. Disse medlemmer er derfor imot regjeringens forslag om å fjerne kontantstøtten for toåringene. Disse medlemmer vil styrke kontantstøtten for ettåringene slik regjeringen legger opp til og vil bevare kontantstøtten for toåringene. Det bevilges 260 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.

Justert barnetrygd

Barnetrygden er en universell støtteordning som skal bidra til forsørging av barn. Barnetrygden har ikke vært prisjustert på 15 år. Disse medlemmer ønsker ikke at verdien av barnetrygden for den enkelte familie skal svekkes ytterligere og viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor en går inn for at ordningen indeksreguleres og bevilger 240 mill. kroner til dette formål.

Likestilt foreldreskap

Disse medlemmer mener at Norge har en av verdens beste permisjonsordninger og mener ambisjonen om å legge til rette for et mest mulig likestilt foreldreskap er viktig. Fornøyde foreldre som opplever fleksibilitet og muligheter i omsorgen av sine barn er viktig for å sikre barna en trygg og god start på livet. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden mellom seg slik de selv ønsker. For å sikre mor og far like rettigheter og fleksibilitet ved uttak av foreldrepermisjon har Høyre i Innst. 299 S (2010–2011) foreslått å be regjeringen foreta en full gjennomgang av foreldrepermisjonsordningen for å forenkle dagens ordning, samt gjøre den mer fleksibel for å likestille mor og far som omsorgspersoner.

Mer støtte til adopsjon

Mennesker som adopterer har store kostnader forbundet med søknadsprosessen og bruker mye tid og ressurser på veien til å bli foreldre. Adopsjonsstøtten er for 2012 på 41 280 kroner og disse medlemmer mener at en nær dobling av adopsjonstøtten er bedre i samsvar med å dekke noen av de kostnadene ved en adopsjonsprosess selv om beløpet ikke gjenspeiler de reelle kostnadene en adopsjon innebærer for søkeren. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til 1 G og bevilger 12,4 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett for 2012.

Styrket satsing på barnevern

Disse medlemmer mener et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser et behov for å sikre at den samlede kompetansen i barnevernssektoren kommer barn og unge med ulike utfordringer til gode. Alle barn som underlegges barnevernets omsorg har krav på et godt tilpasset tilbud. Når staten overtar foreldreansvaret for barn, påtar de seg et særlig stort ansvar for å sikre disse en god og trygg barndom. Disse medlemmer er svært bekymret for de mange tilfellene der barn sviktes av det offentlige. Disse medlemmer vil bruke mer penger på det barnvernsarbeidet som foregår i direkte møte med barna, fremfor barnevernsbyråkrati i det statlige barnevernet.

En grunnleggende forutsetning for et godt barnevern er at barns rett og innflytelse og medvirkning ivaretas på en god måte. En helt sentral del av barnevernets arbeid er å informere barn og foreldre, samt lytte til deres synspunkter. Disse medlemmer viser til at selv om barn har krav på tilpasset informasjon om sin nåværende situasjon, sin bakgrunn og fremtid, er det likevel mange barn som opplever at de ikke får ta del i viktige avgjørelser omkring eget liv. En masteroppgave skrevet av B. Skauge NTNU, 2011, fant at en i 70 prosent i et utvalgt antall barnevernssaker fra Trondheim kommune ikke kunne finne spor av barnas synspunkter. Det er videre gjennomført en brukerundersøkelse blant barn over ni år i statlige og private barnevernstiltak fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2010. Undersøkelsen viste blant annet at barn i for liten grad blir hørt og tatt på alvor, at de i liten grad opplever at de deltar i utarbeidelsen av egen omsorgs- eller tiltaksplan, eller vet hva som skrives om dem. Dette gjelder i særlig grad barn som bor på institusjon. Disse medlemmer mener dette bryter med barns menneskerettigheter. Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre i Dokument 8:135 S (2010–2011) om å styrke barns rettigheter og mulighet til innflytelse i barnevernet.

Disse medlemmer vil trekke frem kommunene som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle saker i barnevernet. Disse medlemmer vil vise til Trondheim kommune og oppgavedifferensieringsforsøket i forbindelse med den statlige overtagelsen av oppgavene. Disse medlemmer viser til at Trondheim kommune gjennom fire år som forsøkskommune kunne vise til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernsfaglige kompetansenivået i kommunen styrket, og det ble en høy grad av både politisk engasjement for og økonomisk vilje til å satse på barnevernet. Tilbudet til barn og unge utviklet seg i retning av å bli mer mangfoldig i perioden, og kjøp av tiltaksplasser ble styrt ut fra barnas behov. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlersiden og på myndighetssiden gjennom en reell mulighet til å velge tiltak tilpasset det enkelte barn. Forsøket fra Trondheim viste at da kommunen fikk et større og mer helhetlig ansvar for barnevernet, ble det et bedre barnevern for barna. Disse medlemmer viser videre til Barnevernpanelets rapport fra 2011 hvor deres anbefaling er å la kommunene ta et større ansvar for barnvernstjenesten. Disse medlemmer vil at kommuner som ønsker å ta ansvar for andrelinjetjenesten i barnevernet for å bedre ivareta barnas beste skal kunne gjøre det. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det bevilges 110 mill. kroner mer til det kommunale barnevernet enn det regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer viser til Barnevernundersøkelsen fra 2010 som viste at mange barn i det statlige barnevernet ikke går på skole. Disse medlemmer viser videre til at Fylkesmennene har meldt fra om brudd på opplæringsloven for barn i barnevernet i samtlige fylker. Fylkesmennene har heller ingen oversikt over situasjonen for barn under omsorg av barnevernets opplæringssituasjon. Disse medlemmer er bekymret over hvilke konsekvenser dette har for barna og derfor vil disse medlemmer styrke innsatsen for opplæring av barn i barnevernet. Dette kan være ordninger med utplassering i bedrift eller andre typer ordninger som sikrer det enkelte barn tilpasset undervisning. Disse medlemmer vil styrke innsatsen og fokuset på opplæring i barnevernet for å sikre alle barn den utdanningen de har krav på. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det settes av 30 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer registrerer at regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet. Disse medlemmer etterlyser klare funn som konkluderer med at dette er riktige grep som sikrer at alle barn og unge får et tilbud tilpasset sine behov. Disse medlemmer vil understreke at det overordnede målet når barn plasseres utenfor hjemmet er at den enkelte får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på fosterhjem, og det offentlige klarer ikke å rekruttere nok nye fosterfamilier. 164 barn sto i kø for å få fosterhjem ved starten av 2011. Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre i Innst. 312 S (2010–2011) hvor Høyre ber regjeringen om å utnytte kapasiteten i private virksomheter for å skaffe fosterhjem til barn som venter i fosterhjemskø.

Rekrutteringsutfordringene for det offentlige når det kommer til fosterhjem henger etter disse medlemmers syn sammen med fosterhjemmenes rammebetingelser og oppfølging. Disse medlemmer mener derfor at oppfølgingen av fosterhjemmene bør bedres i tråd med tilbakemeldingene fra Fosterhjemsundersøkelsen 2010. Kun 55 prosent av fosterforeldrene er helt eller delvis enig i at de får god oppfølging fra det offentlige støtteapparatet. 67 prosent oppgir det å takle barnets atferd og reaksjoner som en av de største utfordringene ved å være fosterforeldre. 36 prosent melder om at manglede kontinuitet og stabilitet i kontakten med saksbehandler i barnevernet. Disse medlemmer mener at en må legge til rette for at gode erfaringer fra kommuner som lykkes i dette arbeidet må spres på en bedre måte enn i dag. Disse medlemmer viser til at mange kommuner har gode erfaringer med bruk av saksbehandler II som tar over saker dersom saksbehandler er borte. Interkommunale samarbeid om en tilgjengelig barnevernstjeneste utenom ordinær arbeidstid, mentorordninger og serviceerklæring om hva slags støtte en kan forvente seg som fosterforeldre er også ordninger som må vurderes. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at fosterhjemmene får nødvendig individuell støtte og oppfølging. Disse medlemmer vil styrke kapasiteten når det gjelder oppfølging av fosterhjemmene slik at flere fosterforeldre kan få tilbud om individuell veiledning tilpasset barnets behov. Disse medlemmer mener at dette vil gjøre at barnets behov vil blir bedre ivaretatt av fosterforeldrene, og barnet dermed vil kunne få riktigere og raskere hjelp. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det er avsatt 20 mill. kroner til dette formål.

Private barnevernsinstitusjoner sitter på mye og variert kompetanse og er viktige bidrag for å gi barn i barnevernet god hjelp til riktig tid. Mange av de private institusjonene har vist seg å være fleksible og egnet til å gi barna skreddersydde tiltak med godt resultat. Disse medlemmer mener det er svært urovekkende at regjeringen legger opp til at egne statlige tiltak og tiltak i hjemmet skal benyttes foran private alternativ. Disse medlemmer mener at det er hensynet til hva som er barnets beste som skal tillegges mest vekt i valg av tiltak, ikke hvem som driver tiltaket. Disse medlemmer er bekymret for situasjonen mange av de private barnevernsaktørene befinner seg i på grunn av rammebetingelsene de er stilt overfor. Disse medlemmer mener en i det statlige barnevernet burde skille mellom de som bestiller og de som utfører barnevernstjenester. Disse medlemmer vil igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert samt være underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i tilbudet. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I dag er det begrenset tilgjengelig informasjon om de tiltak staten har inngått avtaler med og det er heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre om at det etableres en portal med oversikt over alle godkjente barnevernstiltak, deres innhold og kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet, metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst. 359 S (2009–2010).

Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskningsmiljøer før implementering. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller til implementering. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Disse medlemmer synes det er uheldig at enkelte retninger får dominere en bestemt sektor. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det settes av 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag til forskning og utvikling i barnevernet.

Disse medlemmer mener det er viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier. Derfor ønsker disse medlemmer å omprioritere deler av midlene fra det statlige barnevernet for å styrke førstelinjetjenesten i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det settes av til sammen 400 mill. kroner til det kommunale barnevernet og hvor innkjøpet av private barnevernstjenester styrkes med 150 mill. kroner.

Vold i nære relasjoner

Disse medlemmer er bekymret over den økning en ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt, og mener derfor familiepolitikken må sees i sammenheng med tiltak knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner og prioriteringer i psykiatrifeltet. Sentralt i arbeidet med dette er krisesentrene. Krisesenterloven tydeliggjorde det offentliges ansvar for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Disse medlemmer mener det var nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for å sikre utsatte bedre hjelp. Imidlertid ønsket Høyre i statsbudsjettet for 2011, Innst. 14 S (2010–2011) å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene i Ot.prp. nr. 96 (2008–2009), var bedre ivaretatt. Disse medlemmer er bekymret for krisessentersektoren da flere krisesentre har blitt lagt ned i løpet av 2011 og flere kommuner varsler om nye kutt i sektoren.

Forebygging og tidlig innsats

Forebyggende arbeid er viktig for å unngå at mennesker skal havne i negative situasjoner som kan ha store konsekvenser for hverdagen og videre i livet. Disse medlemmer ønsker å understreke betydningen av alt det viktige forebyggende arbeidet som gjøres av frivillige, familievernkontorene og kommunene. For å sikre barn og unges oppvekstvilkår er det viktig at familien fungerer uavhengig av hvordan familien ser ut. Videre understreker disse medlemmer betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Disse medlemmer vil vise til at et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester er viktig for å ivareta barnas og familienes beste.

Politikk til forbrukerens beste

Disse medlemmer mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. Disse medlemmer mener konkurranseproblematikken er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Disse medlemmer vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Disse medlemmer mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk holdning til reklame og økonomi.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Innst. 2 S (2011–2012) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 41 335 917 000 kroner på rammeområde 2 Familie og forbruker, noe som er 1 202 000 000 kroner høyere enn regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge til rette for forpliktende samliv, forpliktende foreldreskap, like muligheter for deltakelse i og ansvar for barnas hverdag, samt like muligheter for deltakelse i arbeidslivet. Kristelig Folkeparti ønsker å finne gode løsninger på dagens utfordringer for småbarnsfamiliene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti med sin familiepolitikk, verdisyn og ideologi representerer en tredje vei i politikken. Kristelig Folkeparti har en selvstendig posisjon med en egen fami-lie-politikk som skiller seg fra andre partis familiepolitikk. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger på tillit til familien, ønske om mer tid og fleksibilitet: la hensynet til familielivet gå foran hensynet til arbeidslivet og produktivitet, ordninger som oppmuntrer til flere fødsler, gode omsorgsordninger av høy kvalitet, tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold, trygghet og omsorg. Dette medlem viser til at denne sentrumspolitikken ikke passer inn i en «rød» eller «blå» bås. Kristelig Folkeparti har ikke tro på tvang og standardisering, men mener heller ikke at familiepolitikk skal handle om markedsmekanismer og fravær av politikk og styring. Dette medlem vil understreke at valgfrihet ikke eksisterer som en soleklar rett i det norske samfunnet av i dag: Menn er avhengige av rett i lovs form for å få sin del av permisjonen. Kvinner er avhengig av en aktiv likestillingspolitikk for å oppleve likestilling og like vilkår. Barn er avhengige av politikere som følger med og legger til rette for dem. Barnevernsbarn trenger de gode omsorgstilbudene fra ideelle aktører. Familien trenger et sterkt familievern, og foreldre trenger samlivskurs. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at familien ikke trenger sosialistisk ensretting eller borgerlig frislipp, men god sentrumspolitikk der det ikke er arbeidslivet og materielle verdier som sitter i høysetet, men tid, samarbeid og verdier som betyr aller mest for oss alle.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid sammen med foreldrene er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til barneloven § 30 der det slås fast at foreldrene plikter å gi barnet «omsut og omtanke». Foreldrenes omsorg er hjørnesteinen i en trygg oppvekst.

Dette medlem viser til at familien normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna lærer å leve sammen med andre, utvikler so-siale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette medlem vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik familiene selv ønsker. Dette er særlig viktig for småbarnsforeldre. Dette medlem vil derfor innføre fleksiperm på 68 uker som kan benyttes fleksibelt frem til barnet er 10 år, økt engangsstønad og økt kontantstøtte.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G fra 1. juli 2012. Dette utgjør en betydelig økning fra regjeringens forslag på 35 263 kroner, som i realiteten innebærer et kutt i ordningen. Dette medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet og viser til at Kristelig Folkeparti har et mål om å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 2 G eller om lag 150 000 kroner innen 2013. Forslaget vil gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet sitt den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2012.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til finansinnstillingen for 2011 der komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer forslag der regjeringen bes utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel. Dette medlem viser til at foreldrepermisjonen fra 1. juli 2011 er på 47/57 uker, og at 12 av disse ukene er øremerket far og 9 uker er øremerket mor. Dette medlem mener regjeringen er i ferd med å gjøre den valgfrie delen av foreldrepermisjonen for liten og frykter for familienes fleksibilitet og videre oppslutning om fedrekvoten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene, og hele 48 uker er til fri fordeling mellom foreldrene.

Dette medlem viser til at å legge til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv er viktig for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning å legge til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Dette medlem viser til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og mange familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prio-ritere det forebyggende familiearbeidet. Dette medlem viser til at det er en stor vekst i etterspørselen etter tjenester fra familievernet. Det er lange ventetider ved flere av kontorene, kapasiteten er sprengt. Den siste tilgjengelige statistikken viser at stadig flere klienter må vente mer enn tre uker på meklingstime. Tallet var 5 227 i 2009 og 5 662 i 2010. I 2009 ventet 9 498 klienter/par mer enn fire uker på tilbud om terapi og rådgivning. Andelen av meklingssakene som ble behandlet innen kravet til ventetid var 61,2 prosent i 2010. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 40 mill. kroner til mer forebyggende arbeid og økt klientbehandling i familievernet. Dette medlem vil videre understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Dette medlem mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene. Dette medlem foreslår at Stiftelsen Kirkens Familievern bevilges en støtte på 2 mill. kroner.

Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.

Dette medlem viser til at de fleste foreldre blir enige om ordninger for barna etter samlivsbrudd. Men i noen tilfeller er forskjellen på hva mor og far mener er best for barnet, så stor at det blir langvarig konflikt og maktkamp. Dette medlem vil peke på at vedvarende konflikter etter samlivsbrudd er årsak til at barn får emosjonelle, atferdsmessige eller psykososiale vansker. Derfor er målrettede tiltak for å redusere konfliktnivået mellom foreldre etter samlivsbrudd viktige. Et forpliktende foreldreskap og godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd er avgjørende for barns oppvekst.

Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til samlivskurs. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem vil gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dersom alle familier skal ha reell mulighet til å velge omsorgsform for egne barn, må de ha tilgang på en god kontantstøtte og plass i barnehage med god kvalitet på tilbudet. Kommunen må sørge for friplasser eller gradert foreldrebetaling for familier med lave inntekter slik at også de har råd til å velge barnehage for sine barn dersom de ønsker det. Ifølge SSB bor rundt halvparten av barnehagebarna i en kommune som fortsatt ikke tilbyr graderte satser. Dette medlem mener det bør innføres pålegg om inntektsgraderte foreldrebetalingssatser, eller eventuelt friplasser, for å sikre at alle familier har reell mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for sine barn. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene. Dette medlem mener at alle som ønsker det, uavhengig av økonomi, må sikres plass i barnehage. Dette medlem vil understreke at det må legges til rette for at alle får barnehageplass når de trenger det. Det er ikke full dekning før også de som er født etter 1. september får plass. Dette medlem mener det er nødvendig med flere opptak i året enn ett. Målet må være at opptaket er mest mulig løpende og at rett til plass gjelder for alle.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem mener det burde vært full behovsdekning og full likebehandling før finansieringsansvaret ble overført fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem vil understreke at alle barnehager, private og kommunale, må ha høy kvalitet, og at førskolelærere og annet kvalifisert personale er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Kvalitet innebærer først og fremst en trygg hverdag med nok antall voksne per barn, men også godt pedagogisk innhold og nok pedagoger, dvs. at det er minst en tredjedel som er utdannet førskolelærere blant de ansatte. Dette medlem viser til at dette er kravet i dag, men at det er store mangler. Dette medlem viser til at nye tall viser at vi mangler 6 000 pedagoger. Dette medlem viser videre til at når regjeringen nå fjerner kontantstøtten for toåringene, vil det bli behov for enda flere førskolelærere. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at innsatsen på dette feltet må styrkes utover det regjeringen legger opp til, for å rekruttere nok førskolelærere, samt sikre personalet god etter- og videreutdanning og trivsel. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner mer til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere enn det regjeringen foreslår.

Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem mener det er viktig å få på plass full økonomisk likebehandling av barnehager raskere enn regjeringen legger opp til. Det offentlige stiller like krav overfor private og offentlige barnehager, da er det også viktig at de får like vilkår. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner ekstra til dette formål.

Dette medlem vil videre vise til at fjerning av kontantstøtten, ifølge regjeringens egne beregninger, vil føre til at en liten andel barn vil gå over fra kontantstøtte til barnehage. I statsbudsjettet for 2012 er det lagt til grunn at styrkingen av kontantstøtten for ettåringer vil medføre at det vil være behov for 1 970 færre barnehageplasser. Avviklingen av kontantstøtten for toåringer er anslått å øke etterspørselen etter barnehage med 3 130 plasser. Nettobehovet som følge av endringene i kontantstøtten blir dermed 1 160 barnehageplasser, ifølge regjeringens beregninger. Samlet behov for nye barnehageplasser i 2012 blir, ifølge regjeringen, 1 775 heltidsplasser. Dette medlem viser til at KS har fått Telemarksforskning til å se på regjeringens anslag av behovet for barnehageplasser i 2012. De har konkludert med at tallene sannsynligvis er altfor lave, de mener regjeringen burde ha bevilget midler til fire ganger så mange plasser. Dette medlem viser videre til at Utdanningsforbundet på høring har uttrykt at de mener regjeringen bør bevilge midler til 10 000 nye barnehageplasser i 2012.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 5 000 kroner per måned med virkning fra 1. juli 2012. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår at kontantstøtten for toåringer videreføres også etter 1. august 2012, og at ordningen med mulighet for gradering i fem trinn fortsetter. Dette medlem mener den gamle ordningen med fem trinn gir mer fleksibilitet og er en bedre løsning for familiene.

Dette medlem viser til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 (2009–2010). Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) viser omfattende dokumentasjon at det fortsatt er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 49 800 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2010, noe som utgjør en økning på 7,1 prosent fra 2009. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og ytterligere 200 mill. kroner for å øke bemanningen og styrke det kommunale barnevernet. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem og 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet. Dette medlem viser til at 164 barn ventet på fosterhjemsplassering per 31. januar 2011. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 20 mill. kroner mer til rekruttering av fosterhjem. I tillegg ønsker dette medlem ytterligere styrking av ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag.

Dette medlem er glad for at regjeringen gjennom videreføring av øremerkede midler til det kommunale barnevernet anerkjenner behovet for styrking av det kommunale barnevernet og nødvendigheten av ekstraordinære tiltak for å oppnå en reell økning i antall ansatte i førstelinjetjenesten. Dette medlem mener imidlertid at økningen i budsjettet for 2012 er altfor liten sett i forhold til behovet.

Dette medlem mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er en viktig del av frivilligheten, organisasjonsliv og demokrati, samt for barn og unges oppvekstmiljø. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi sjelden har råd til å reise på ferieturer. Dette medlem viser til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne sammenhengen peke på alle de flotte leir- og ferietilbudene som drives av frivillige aktører over hele landet. Dette medlem vil også vise til Røde Kors’ «Ferie for alle», der pågangen av søkere er stor, og der ressursmangel gjør at det ikke er plass til alle som ønsker det, på tross av Stortingets bevilgning for 2011. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at tiltaket «Ferie for alle» skal styrkes med ytterligere 1 mill. kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker, ferie i 2012.

Dette medlem viser videre til det viktige og enestående arbeidet med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin ressurssenter driver. Dette medlem reagerer med undring og skuffelse på regjeringens smålige håndtering av en viktig aktør og et talerør for en svært sårbar gruppe. Det er grunn til å spørre om dette skyldes intoleranse og fordommer, eller hva som kan være grunnen til at så skjer. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis budsjett om å bevilge 500 000 kroner til senteret i 2012.

Dette medlem viser til at mange kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren etter lovfestingen og finansieringsomleggingen som er vedtatt. Flere melder om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende sentre. Dette medlem mener dette tilbudet burde vært bygget bedre ut og stabilisert før finansieringsansvaret ble overført fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets behandling av innstillingen til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres til kommunenes rammetilskudd på dette tidspunktet. Dette medlem viser videre til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at det bevilges 25 mill. kroner ekstra for å sikre en styrking av krisesentersektoren, styrke oppfølgingen av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, samt tiltak mot menneskehandel og andre voldsforebyggende tiltak.

Dette medlem viser til at mange kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren etter lovfestingen og finansieringsomleggingen. Flere melder om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende sentre. Dette medlem viser til Stortingets behandling av innstillingen til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres til kommunenes rammetilskudd på dette tidspunkt.

Dette medlem viser til at ifølge den nye krisesenterloven skal barn i krisesenter sees som brukere på lik linje med kvinnene. En landsomfattende studie ved Øverlien, Jacobsen og Evang viser at de fleste barn opplever det å flytte til et krisesenter som en flukt. De opplever flyttingen som kaotisk, forvirrende og dramatisk, og de opplever ofte at de ikke får tid til forberedelser og avskjeder. Dette medlem vil understreke at for at krisesentertilbudet også skal bli et godt tilbud til barn, er det nødvendig med spesiell fokus rettet mot dette. Dette medlem vil videre peke på at kommunene trenger mer kunnskap om barn som er utsatt for vold, deres behov og rettigheter for å kunne gi riktig støtte og tilstrekkelige ressurser til krisesentrene. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til hvor verdifullt et godt samarbeid mellom barnevern, BUP og krisesentre er for at barna skal få et helhetlig og godt tilbud.

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen viser til at barnehagene skal sikre barn god omsorg, lek og læring, bidra til økt sosial mobilitet i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre muligheten til å ha et aktivt yrkesliv. Komiteen er opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at barnehageløftet er det største velferdsløftet i Norge på 30 år.

Kvalitet

Komiteen mener de ansatte er de viktigste for kvaliteten i barnehagen. Komiteen støtter vurderingene i regjeringens forslag om at økt kompetanse hos personalet og mer forskning på barnehager, er viktige grep for å øke kvaliteten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil i denne sammenheng vise til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Der legger regjeringen frem en gjennomgang for status av barnehagesektoren og en rekke tiltak for økt satsing på kvalitet i barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svarbrev fra statsråden i Innst. 73 S (2011–2012), jf. Dokument 8:172 S (2010–2011) om en bedre barnehage med mer mangfold og kvalitet hvor det vises til at deler av dette arbeidet skal startes opp i 2012 av Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer viser til at det er over tre år siden Stortinget vedtok at flere av disse tiltakene skulle iverksettes. Disse medlemmer mener at arbeidet med å styrke kvaliteten i barnehagene går for sakte. Disse medlemmer vil påpeke at antallet som får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning øker. På grunn av regjeringens kutt i kontantstøtten for toåringer fra 2012 vil behovet for pedagoger øke og antallet dispensasjoner kan i løpet av 2012 være mellom 6 000 og 7 000. Disse medlemmer vil vise til tidligere omtalt forskning som viser at kvaliteten i barnehagene ikke er god nok. Sett i lys av dette mener disse medlemmer at nivået på regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i barnehagene er for lavt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til undersøkelsen gjort for Kunnskapsdepartementet der det kom frem at over 90 prosent av norske foreldre oppgir at de er fornøyde med barnas barnehagetilbud. Flertallet viser til rapporten «Barnehagene: Full barnehagedekning og økt voksentetthet» som er utgitt av KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), viser at både andelen pedagoger og voksentettheten generelt har økt i kommunale barnehager. Flertallet viser også til EPSI-undersøkelsen fra 2009–2010 om tillit til offentlige tjenester, der de spurte oppgir at barnehagen er den tjenesten de har høyest tillit til. Flertallet understreker at gode kvalitetsbarnehager er en viktig investering i samfunnet fordi det sikrer flest mulig barn en god start på livet. I løpet av få år har målet om full barnehagedekning blitt realisert uten å redusere kvalitetskravene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at selv om det er mye positivt med hensyn til kvaliteten i barnehagesektoren så er det også store utfordringer. En ny undersøkelse utført av Høgskolen i Hedmark i 2011, der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna viser tegn til mistrivsel og Barnepass-rapporten fra Folkehelseinstituttet som viser at foreldrene til fire av ti femåringer rapporterer om mulig skjevutvikling, underbygger denne bekymringen. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere arbeidet med å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene gjennom ulike tiltak, blant annet ved å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjett for 2012 hvor kvaliteten i barnehagen styrkes. Disse medlemmer mener at mangfoldet av barnehager i Norge er en styrke ved barnehagetilbudet. Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling på linje med kommunale barnehager. Disse medlemmer er opptatt av å ha et mest mulig fleksibelt opptak til barnehagene. I dag kan barn risikere å måtte vente frem til de er nesten to år gamle før de er sikret rett til barnehageplass.

Rett til plass

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at retten til barnehageplass ble innført i 2009, og at alle barn som er født før utgangen av august har rett til barnehageplass innen utgangen av august året etter. Flertallet merker seg at kommunene med få unntak har klart å innfri retten uten å gå over fristen. Flertallet vil understreke at loven er en minimumslov, og støtter målet som ble uttrykt i Ot.prp. nr. 52 (2007–2008) Lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage).

Flertallet viser til regjeringserklæringen Soria Moria II der det står at målsettingen på sikt er å innføre krav om minimum to opptak i året. Flertallet vil peke på at innføring av løpende opptak vil medføre kostnader i milliardklassen og viser til svar på spørsmål 240 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiet av 7. oktober 2011. Flertallet har merket seg at de høye kostnadene skyldes at kommunene vil få et behov for å bygge opp en viss overkapasitet for å kunne ha plasser disponible. Flertallet registrerer at ingen partier i sine alternative budsjetter for 2012 har fremmet forslag om løpende opptak eller ekstra opptak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til egne merknader under punkt 2.1 der det understrekes at det må legges til rette for at alle får barnehageplass når de trenger det, og at disse partier mener det er nødvendig med flere opptak i året enn ett. Målet må være at opptaket er mest mulig løpende og at rett til plass gjelder for alle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen hevder at en i dag har full barnehagedekning. Disse medlemmer mener det blir feil å snakke om full barnehagedekning når barn født etter 31. august risikerer å vente i nesten to år før de får barnehageplass. Full barnehagedekning får en først når alle de familiene som ønsker det får barnehageplass. Disse medlemmer viser til at foreldrene etterspør større fleksibilitet i systemet slik at de kan tilpasse barnehagestart til familielivet. Slik systemet virker i dag så utelukkes barn født mellom 1. september og 31. desember retten til barnehageplass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på den bakgrunn vise til Innst. 129 S (2011–2012), Dokument 8:168 S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre en ordning med nettopp løpende opptak for å sikre barnehageplass for ettåringer.

Rammefinansiering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at fra 2011 ble det øremerkede tilskuddet til barnehagene innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det er en betydelig reform som stiller høye krav til kommunene som barnehagemyndighet. Det er avgjørende for kvaliteten at kommunene sikrer barnehagene tilstrekkelige rammer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at KS mener regjeringens anslag for behov for ekstra barnehageplasser som følge av omleggingen av kontantstøtten er for lavt. Dette flertallet legger til grunn regjeringens anslag og forutsetter at regjeringen vil legge oppdaterte barnehagetall til grunn, etter at søknadene om barnehageplasser er innlevert 1. mars 2012. Dette flertallet viser til at det er regjeringens politikk at alle reformer skal være fullfinansierte. Dette flertallet vil forutsette at kommunene vil få økt sine overføringer dersom behovet for barnehageplasser er høyere enn forutsatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at tilbakemeldingene fra kommuner og barnehageeierne så langt i 2011 viser at disse medlemmers bekymring var berettiget. Flere kommuner har hatt utfordringer med å beregne tilskudd ut ifra forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Disse medlemmer viser til at statsråden måtte sende ut nytt rundskriv til forskriften 3. november 2011 for å klargjøre praktiseringen av forskriften for kommunene. Disse medlemmer mener at en forutsetning for å sikre god kvalitet i barnehagene er at barnehagene har forutsigbare og likeverdige rammebetingelser for driften.

Disse medlemmer viser til merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen 2012 der disse partier påpekte at innlemmingen av barnehagetilskuddet i inntektssystemet ville ha den effekt at fokuset på aktivitet er fraværende, og at tilskuddet utbetales på grunnlag av antall barn i kommunene og foreldrenes utdanningsnivå. Disse partier advarte mot at dette ville ramme kommunenes aktivitet når det gjelder bygging og drift av barnehageplasser, og at dette ville underminere intensjonene i barnehageløftet som lå til grunn for Innst. S. nr. 250 (2002–2003), jf. St.meld. nr. 24 (2002–2003). Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen fortsatt ikke oppfyller kravet om en fullstendig likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, både gjennom at de holder kostnadskrevende barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene og gjennom at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager for 2012 ligger på 92 prosent av de kommunale.

Disse medlemmer viser til at det er knyttet usikkerhet ved regjeringens beregninger i forbindelse med behovet for nye barnehageplasser i 2012. Regjeringen legger til grunn at behovet er på ca. 1 800 plasser, mens beregninger fra KS viser at behovet kan være langt større. Når regjeringen fjerner kontantstøtten for toåringer samtidig med at investeringstilskuddet for nye barnehager fjernes, er disse medlemmer bekymret for at flere kommuner, og da særlig vekstkommuner, vil kunne få problemer med å innfri retten til barnehageplass. Disse medlemmer mener at regjeringens samlede politikk og finansieringsregime for barnehagesektoren, og da særlig de private barnehagene, ikke legger til rette for å gi alle barn et likeverdig og godt barnehagetilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers merknader i Innst. 14 S (2010–2011) om at overføringen av barnehagene til kommunene skjedde for raskt og disse partier ønsket å utsette overføringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har sett med bekymring på regjeringens omlegging, hvor barnehagetilskuddet har blitt innlemmet i inntektssystemet for kommunene. Disse medlemmer fastholder at et finansieringssystem basert på faktisk aktivitetsnivå er det mest rettferdige, mest målrettede og gir best grunnlag for vurdering av tjenestene. Disse medlemmer har tidligere påpekt at en finansiering basert på rammetilskudd ville gi uheldige effekter, og må i dag dessverre konstatere at denne spådommen har slått til. Kommuner rapporterer om merarbeid og knappe ressurser, ikke-kommunale barnehager strupes økonomisk, og disse medlemmer påpeker at den sikreste måten for å rette opp disse utfordringene er gjennom et lovfestet statlig tilskudd per barn. På sikt frykter disse medlemmer også at det nye finansieringssystemet vil tvinge kommunene til å gi foreldre mindre valgfrihet, og at rammetilskuddet vil gå utover ikke-kommunale barnehager i ekstra stor grad.

Disse medlemmer synes det er svært beklagelig at regjeringen fortsatt ikke oppfyller kravet om en fullstendig likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, både gjennom at de holder kostnadskrevende kommunale barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene og gjennom at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fortsatt ligger på kun drøyt 90 prosent av de kommunale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kostnadene til private og kommunale barnehager er sammenlignbare for å sikre likebehandling i beregning av tilskudd.

Likebehandling

Komiteen viser til at barnehagesektoren favner om lag 277 000 barn og over 80 000 ansatte. Nesten halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager.

Komiteen viser til at målet om full barnehagedekning aldri ville vært nådd om det ikke var for de private barnehagene. Om lag halvparten av alle barnehager er private og at rundt halvparten av alle barn går i en privat barnehage. Komiteen ser de private barnehagene som en viktig aktør og medspiller i utviklingen av barnehagesektoren.

Komiteen viser til den varslede meldingen om fremtidens barnehage hvor spørsmålene om utbytteregulering vil bli behandlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det at halvpartene av barnehagene er private, gir en særlig utfordring når det gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna og likeverdige arbeidsvilkår for de tilsatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at full likebehandling av private og kommunale barnehager er en forutsetning for å sikre alle barn som går i barnehage like god kvalitet på tilbudet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk likebehandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Flertallet mener opptrappingen er et viktig bidrag til mer likeverdig lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte, og dermed også en investering i økt kvalitet.

Flertallet ber regjeringen legge føringer for å sikre at finansieringssystemet for likebehandling stimulerer til kvalitetsutvikling, og at pengene kommer barnehagen til gode, ikke til økt utbytte.

Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet nå har på høring bestemmelser som skal sikre at midlene til barnehager kommer barna til gode. Flertallet viser til at bevilgningen til barnehager over statsbudsjettet har økt fra 7,8 mrd. kroner i 2003 til 28 mrd. kroner i 2011. Flertallet mener målsettingen med de offentlige bevilgningene til barnehagesektoren har alltid vært at pengene skal komme barna til gode, og viser til at på dette feltet har ikke regelverket stilt tydelige nok krav til de private aktørene. Flertallet registrerer at forslaget som er på høring vil gi kommunene bedre mulighet til å følge pengebruken i de private barnehagene. Dette skal sikre at de private barnehagene ikke kan ha vesentlig lavere personalkostnader enn kommunens, og samtidig drive med overskudd. De kan heller ikke belaste barnehagen med urimelige høye lønninger for egen arbeidsinnsats eller ta en urimelig høy husleie for egne lokaler. Flertallet viser til at vi også i fremtiden skal ha en barnehagesektor med seriøse, private aktører som driver barnehager med god kvalitet, og støtter derfor tiltak som sikrer at pengene går til formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at for de ordinære private barnehagene er utbyttet under 1 prosent av de totale kostnadene. Disse medlemmer er opptatt av at offentlige midler til barnehagene skal komme barna til gode. Dette må sikres gjennom endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, heller enn å begrense muligheten for de private barnehagene til å ta utbytte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti reagerer på at regjeringen ikke trapper opp prosentsatsen for likebehandling ved tildeling av tilskudd til private barnehager slik det var forventet. Disse medlemmer mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til partienes respektive alternative budsjett for 2012 hvor likebehandlingen av de private og kommunale barnehagene økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage. Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling med de kommunale barnehagene. Disse medlemmer er opptatt av at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i private eller kommunale barnehager. Disse medlemmer er bekymret over signaler om at en i mange barnehager har fått redusert kvaliteten etter at finansieringen gikk over i kommunerammen. Disse medlemmer viser også til en del ulykker som har skjedd i enkelte barnhager, og i den forbindelse er det viktig at en sikrer at barnehagene har tilfredsstillende rutiner og at driften av barnehagene skjer på en forskriftsmessig måte. Disse medlemmer viser til at det er kommunene som har tilsynsansvaret for barnehagene, noe som kan være uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å få på plass et uavhengig tilsyn, og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette et uavhengig tilsyn for barnehagene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til utvalgsundersøkelsene Fürst og Høverstad ANS har gjort på oppdrag fra departementet om kostnadene i barnehagesektoren som viser at om lag 30 prosent av de ordinære private barnehagene har gått med underskudd hvert år siden 2004.

Disse medlemmer mener at muligheten til å skape sin egen arbeidsplass og utvikle egne barnehagetilbud har vært motivasjonen for mange av de som har startet opp barnehager. Disse medlemmer viser til at mange av de private barnehagene er etablert av og ledes av kvinner. Barnehagesektoren skiller seg dermed ut fra andre sektorer med en meget høy andel kvinnelige gründere. Regjeringen har en nasjonal målsetting om at 4 av 10 gründere skal være kvinner. Kvinneandelen i 2009 var på 26,8 prosent. I barnehagesektoren er 9 av 10 gründere kvinner. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke verdsetter det viktige arbeidet de private barnehagene gjør på sektoren og for alle barna og foreldrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil i så måte vise til at det sentrale for alle barnehager, uansett offentlig eller privat drift, må være at lovverk følges og at kvaliteten er god nok. Når private barnehager mottar driftstilskudd fra kommunene innebærer dette en avtale mellom kommunene og barnehagene, hvor de private barnehagene skal levere en tjeneste på vegne av det offentlige til en gitt pris, og disse medlemmer slår fast at det er urimelig om det offentlige da blander seg ytterligere inn i barnehagenes prioriteringer. Disse medlemmer er tydelige på at de offentlige tilskuddene skal komme barna til gode, men dersom barnehager evner å drive med overskudd etter at alle forpliktelser ang. lønn, kvalitet osv. er innfridde, skal ikke det offentlige regulere ytterligere hvordan disse midlene disponeres.

Personalpolitikk

Komiteen støtter regjeringens satsing på rekruttering, og ser frem il rekrutteringskampanjen for førskolelærerutdanning som starter i 2012.

Komiteen vil understreke at i spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig å komme forbi lønns- og arbeidsvilkårene for de som arbeider i barnehage.

Komiteen viser til at alle barnehager må ha et nivå på lønn, pensjon og arbeidsvilkår som sikrer videre rekruttering.

Komiteen mener at gode arbeidsvilkår for de som arbeider i barnehagene også handler om utvik-lingsmuligheter på arbeidsplassen og kompetanseutvikling for den enkelte. Komiteen vil derfor styrke arbeidet med etter- og videreutdanning av de som arbeider i barnehagene.

Komiteen vil også vise til at regjeringen har lagt frem tall som viser at antall deltidsansatte i barnehagesektoren er høyt.

Komiteen deler regjeringens mål om å arbeide mot uønsket deltidsarbeid, og viser til Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv, der regjeringen varsler tiltak mot dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til den massive innsatsen regjeringen har lagt inn for å rekruttere førskolelærere de siste årene. I budsjettet for 2012 er det lagt inn 25 mill. kroner til rekrutteringsarbeid.

Komiteen er glad for at regjeringen følger opp forslaget fra statsbudsjettet for 2011 og Innst. 14 S (2010–2011) om å styrke arbeidet med rekruttering til førskolelærerutdanningen som en del av prosjektet «Kompetanse 2020».

Makspris

Komiteen understreker betydningen av at kommunene sørger for friplasser eller gradert foreldrebetaling for familier med lave inntekter, slik at også de har råd til å velge barnehage for sine barn, dersom de ønsker det.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke at maksprisen er et viktig virkemiddel for sosial utjevning, og for å sikre alle foreldre og barn reell mulighet til barnehageplass.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at regjeringen legger inn midler til en fortsatt reduksjon i maksprisen ved at den ikke holdes på samme nominelle nivå som i fjor. Siden 2005 er prisen redusert med om lag 31 prosent eller 1 050 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at kommunene allerede i dag er pålagt å ha moderasjonsordninger og vil vise til Forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 3 tredje ledd hvor det fremgår at kommunene er pålagt å ha moderasjonsordninger som kan tilby barnefamilien med lavest betalingsevne en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Statistisk sentralbyrås (SSB) foreldrebetalingsundersøkelse viser at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert foreldrebetaling etter innføring av maksimalpris, men at reduksjonen har vært minst for lavinntektsfamiliene. Disse medlemmer mener det er viktig at SSB på bakgrunn av Barnetilsynsundersøkelsen 2011 har fått i oppdrag å gjennomføre en beregning av provenyeffekten av endringer i maksimalpris. Disse medlemmer mener at maksimalprisens uheldige virkninger for familiene med lavest inntekt må korrigeres i sterkere grad enn det regjeringen legger opp til, og øker bevilgningene til inntektsgradering av foreldrebetalingen i Høyres alternative budsjett for 2012 med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett hvor det settes av 90 mill. kroner til å styrke kvalitetsarbeidet i barnehagen og 10 mill. kroner mer til forskning. Videre øker Høyre likebehandlingen av de private barnehagene til 94 prosent og bevilger 57 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener alle kommuner bør tilby inntektsgraderte foreldrebetalingssatser, eller eventuelt friplasser, for å sikre at alle familier har reell mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for sine barn. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt statsbudsjett foreslår å bevilge 30 mill. kroner mer til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere enn det regjeringen foreslår. Videre foreslås det å bevilge 75 mill. kroner ekstra til raskere opptrapping mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil legge til rette for at alle barn skal ha et tilbud om en trygg og god barnehageplass. Disse medlemmer er bekymret over at den raske utbyggingen vi har hatt i Norge kan ha fått konsekvenser for kvaliteten på barnehagetilbudet. Antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning er i 2012 forventet å være på opp mot 7 000, og det meldes om få søkere til ledige stillinger mange steder i landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at en fremdeles har en stor utfordring i å få utdannet nok førskolelærere, og at en i dag mangler 6 000 førskolelærere mot 4 000 i fjor.

Disse medlemmer foreslår å styrke arbeidet med kvalitet i barnehagene gjennom å utarbeide en «gjenrekrutteringsstrategi» for førskolelærerne. Videre mener disse medlemmer det er et stort behov for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanning for barnehagepersonell. Rekruttering av lærere gjennom «GNIST» – partnerskap for en helhetlig lærersatsing – har vist seg å være en vellykket ordning, og disse medlemmer mener dette også bør vurderes for førskolelærerne.

På dette grunnlag fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak om rekruttering av førskolelærere til barnehagene i likhet med satsingen GNIST for lærere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre går inn for å øke bevilgningene til kvalitetstiltak i barnehagen med 90 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2012. Dette vil blant annet omfatte en styrking av tilbudet om etter- og videreutdanning for de som arbeider i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» for lærerne kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende etter- og videreutdanningsstrategi for barnehagesektoren. Videre vil disse medlemmer styrke arbeidet med rekruttering av kompetente barnehageansatte og gjenrekruttering av førskolelærere som arbeider utenfor barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til Høyres hovedprioriteringer i kap. 2.1.3 og forslag i representantforslag fra Høyre om en bedre barnehage med mer mangfold og kvalitet (Innst. 73 S (2011–2012) jf. Dokument 8:172 S (2010–2011)) om hvordan kvaliteten i barnehagene kan styrkes.

Post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er en offentlig oppgave å tilgodese barnehager med en spesiell kulturell eller etnisk tilknytning, og disse medlemmer foreslår derfor at støtten avvikles. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.

Post 51 Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at forsk-ningsinnsatsen på barnehagefeltet trappes opp. Flertallet vil vise til at forskningsinnsatsen på barnehageområdet er styrket, og at målet om styrking av forskningen i og om barnehager følges opp i regjeringens budsjettforslag for 2012.

Flertallet vil påpeke at de fleste prosjektene fra 2010 er inne i sin avsluttende fase, og at endelig resultat fra de fleste prosjektene vil bli presentert i en samlet rapport i 2012. Videre vil flertallet vise til at noen av resultatene ble presentert på konferansen Forskning og utdanning i 2010 – hva vet vi om god praksis i barnehage og grunnopplæring, Oslo 2012. Fremdriftsrapportene fra barnehageprosjektene tyder på at disse vil medvirke med betydelig ny kunnskap på sentrale områder på feltet. Flertallet vil vise til at dette gjelder prosjekter som tar opp spørsmål knyttet til språk, medvirkning fra små barn i lek og læring i barnehagen. Flere prosjekt omhandler tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og tema som inkludering og mangfold. Flertallet vil påpeke at i tillegg til ny kunnskap på viktige områder er det forventet at barnehageprosjektene vil gi betydelig kompetanseheving innenfor forskning ved institusjoner som driver førskolelærerutdanning, i tråd med et av hovedmålene for PraksisFoU.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for økt kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena. Særlig er det en utfordring at man har forholdsvis lite innsikt i og forskning på hvilke konsekvenser ulike omsorgstilbud i barns første leveår har for senere utvikling av ulike egenskaper og kompetanser hos ulike barn. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og styrker denne posten med 10 mill. kroner.

2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Flertallet mener det er viktig at det er tilstrekkelig antall læreplasser slik at unge får fullført sin utdannelse. Flertallet ber departementet om å kartlegge dagens tilbud og legge til rette for at det opprettes læreplasser der det er mulig innenfor departementets ansvarsområde.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener en nå må forvente en viss effektiviseringseffekt i administrasjonen. Disse medlemmer forventer at nye systemer vil gi muligheter for besparelse og rasjonalisering. Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjett og reduserer bevilgningene under post 1 med henholdsvis 25 og 20 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringens økning på denne posten, som hovedsakelig er forårsaket av Utvalgs- og Europakommisjonens arbeid, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.

2.4 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteen understreker at krisesenterloven slår fast at kommunene har plikt til å gi et tilbud til voldsutsatte. I fjorårets budsjett (Prop. 1 S (2010–2011)) ble det øremerkede tilskuddet til krisesentrene lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Det stiller store krav til kommunene i å sikre voldsutsatte et godt tilbud. Komiteen ber regjeringen følge med uviklingen i krisesentersektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er svært viktig at voldsutsatte har en lovfestet rett til et tilbud, og viser til at regjeringen i 2010 foreslo 45 mill. kroner ekstra til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til kravene i loven på varig basis og 19 mill. kroner som en engangsbevilgning i overgangsåret. I tillegg ble det bevilget 15 mill. kroner som engangsbevilgning i 2011 som følge av finanskomiteens tilrådning. Flertallet mener at lovfestingen ansvarliggjør lokalpolitikere og kommunene i langt større grad enn tidligere. Krisesentertilbudet er et så viktig tilbud at det må forankres lokalt. Flertallet viser til tall i rapportering fra krisesentrene i 2010 viser at flere av de ansatte arbeider heltid, at flere sentre har egne ansatte som arbeider med barn og at flere sentre er nå tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Flere ansatte melder også at de opplever at lovfestingen av tilbudet gir en statusheving. Flertallet viser til at arbeidet med evalueringen av krisesenterloven starter våren 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at de som trenger krisetiltak får et best mulig tilbud. Disse medlemmer er bekymret for situasjonen for krisesentrene. Disse medlemmer viser til Innst. 14 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsket å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene i Innst. O. nr. 130 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 96 (2008–2009), var bedre ivaretatt. Disse medlemmer mener det var nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for å sikre utsatte bedre hjelp. Lovfestingen skulle tydeliggjøre at det offentlige har et ansvar for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Nye grupper som skal gis et tilbud på krisesentrene er menn, personer med annen kulturell bakgrunn og barn. Dette arbeidet er et omfattende og viktig nybrottsarbeid for sektoren, og mange krisesentre er ikke i havn med dette ennå. Disse medlemmer viser til at krisesentersektoren for tiden er i en svært ustabil situasjon. Sektoren står overfor en rekke utfordringer, blant annet fordi en rekke nye krav stilles, finansieringsordninger legges om, alle kommuner skal ha et tilbud tilgjengelig, også menn skal sikres et tilbud og det er krav om ombygginger som gir tilgjengelighet for alle. Disse medlemmer viser til at flere krisesentre har blitt lagt ned i løpet av 2011 og at flere kommuner varsler om nye kutt. Disse medlemmer mener at er viktig at krisesentertilbudet oppgraderes, og at en får en god standard over hele landet.

Disse medlemmer viser til at flere av krisesentrene melder nå om en forverret økonomisk situasjon etter at kommunene overtok finansieringsansvaret, og at de ikke klarer å møte kravene som ligger i krisesenterloven. Disse medlemmer viser til at Stortinget har sagt at vi skal ha et krisesentertilbud som gjør at alle de som trenger hjelp skal få hjelp, og da er det viktig at en sikrer at krisesentrene har en slik økonomisk situasjon at de kan gi hjelp ved behov.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner har gode interkommunale løsninger for å gi innbyggerne et godt krisesentertilbud.

Disse medlemmer registrerer at i svarbrev på spørsmål 117 (2010–2011) fra statsråd Audun Lysbakken, så vises det til at det skal settes i gang en evaluering av ordningen våren 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber likevel regjeringen allerede nå følge opp kommunene slik at krisesentrene ikke blir rammet av en allerede presset kommuneøkonomi.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås at det bevilges 25 mill. kroner ekstra for å sikre en styrking av krisesentersektoren, styrke oppfølgingen av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, samt tiltak mot menneskehandel og andre voldsforebyggende tiltak. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader under 2.1.4.

2.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Komiteen er opptatt av å sikre at hensynet til barnas og familiens beste alltid skal ligge til grunn for tiltak iverksatt av det offentlige. Komiteen understreker betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Komiteen vil særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester for å ivareta barnas og familienes beste.

Komiteen er opptatt av at barn som lider under konfliktfylt foreldresamarbeid får tilstrekkelig hjelp, da dette oppleves svært vanskelig for disse barna.

Komiteen er tilfreds med at det arbeides med utviklingsprosjekt for å få flere foreldre til å velge frivillig mekling gjennom familievernkontorene. Komiteen vil påpeke familievernkontorenes viktige rolle i særlig det forebyggende arbeidet. Komiteen er opptatt at det arbeides videre med å bedre situasjonen for barn og foreldre med store samarbeidskonflikter, og er derfor glad for pilotprosjektet om samtalegrupper for barn og unge i utvalgte kommuner. Komiteen viser til at over 50 kommuner benyttet seg av dette tilbudet i 2010 og at om lag 600 barn deltok i slike avtalegrupper.

Komiteen viser til evalueringen av meklingsordninger som er gjennomført av SINTEF 2009–2011 som viser at de fleste foreldre opplever profesjonalitet fra meklerne. Om lag 75 prosent av foreldrene får i stand en avtale om bosted og samvær etter mekling. Komiteen registrerer videre at andelen barnefordelingssaker som må føres for retten er på 32 prosent av samtlige barnefordelingssaker og at denne fordelingen holder seg stabil fra tidligere år. Komiteen vil understreke viktigheten av forebyggende arbeid, også innen samliv- og konfliktløsning, for å redusere antallet saker med høyt konfliktnivå ved samlivsbrudd.

Komiteen viser til at familien er en grunnleggende sosial enhet i samfunnet. Familien er viktig for hver enkelt av oss og for samfunnet, den utgjør et grunnleggende fellesskap. Komiteen viser til at familien er rammen rundt barns oppvekst. I familien møter barnet omsorg, bygger de første relasjonene og lærer om den nødvendige samhandlingen mellom mennesker. Ethvert individ har behov for å være en del av et slikt nært fellesskap. Komiteen vil understreke at også samfunnet trenger familien som en grunnleggende enhet. Komiteen mener samfunnet har ansvar for å ta vare på og beskytte familien. Komiteen vil peke på at det er mange utfordringer som møter familier, barn, foreldre. Komiteen vil videre peke på at familie- og samlivsmønsteret har endret seg mye i løpet av de siste årene. Det har blitt et større mangfold av samlivsformer, og komiteen mener det derfor er viktig at familiebegrepet er bredt og inkluderende.

Komiteen vil understreke at det er viktig å huske på at familien er viktig i seg selv, familiens rammer er viktige i seg selv, og at familien ikke bare må bli en arena for å nå andre mål. Komiteen mener samfunnet skal tilrettelegge for familienes behov og sikre at familien har gode vilkår.

Komiteen vil understreke at familien har en veldig viktig forebyggende rolle, og at det foregår mye viktig læring i familien. Komiteen vil peke på at en velfungerende og stabil familie vil forebygge problemer som ellers kan oppstå. Unger som vokser opp i en trygg familie har store fordeler framfor dem som ikke gjør det. Komiteen vil i denne sammenheng peke på den stadige økningen i bekymringsmeldinger og saker i barnevernet. Komiteen vil understreke at for å forebygge noen av de sakene som senere blir barnevernssaker, er det viktig å se på tiltak som retter seg mot familien som helhet.

Komiteen viser til at et økende antall barn opplever at foreldre velger å gå fra hverandre, og flere unger vokser opp i familier med høyt konfliktnivå. Komiteen vil vise til at statsråd Audun Lysbakken i Stortinget 23. mai 2011 understreket at arbeidet for gode og stabile samlivsforhold er et samfunnsanliggende. Statsråden pekte på at samlivsforhold angår barns oppvekstvilkår, og at samlivskonflikter har negative konsekvenser for samfunnet og betydelige psykiske, fysiske, økonomiske og sosiale konsekvenser for dem som er direkte berørt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i at samlivsbrudd så langt som mulig bør forebygges, selv om de i noen tilfeller er nødvendige.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dersom samliv og ekteskap kan berges med mer støtte og veiledning i en tidligere fase, er det viktig at det offentlige retter innsatsen mot en slik tidlig innsats. Disse medlemmer mener slik tidlig innsats vil kunne spare samfunnet for store utgifter, og at dette vil vise seg å være velinvesterte midler som ville gitt flere barn en bedre oppvekst og hindret konflikter og større kostnader på et senere tidspunkt.

Komiteen vil videre vise til at statsråd Audun Lysbakken i Stortinget 23. mai 2011 pekte på at familievernkontorene er et viktig sted for å få hjelp til å løse samlivsvansker:

«Familievernet kan avhjelpe samlivskonflikter og redusere antall samlivsbrudd. Familievernet kan hjelpe til med å bedre foreldresamarbeidet etter et samlivsbrudd. Tidlig hjelp kan redusere pågangen til helsetjenestene, barnevernet, rettsvesenet og Nav. Familievernet har relasjonskompetanse som gjør det til en viktig samarbeidspartner for barnevernet i saker der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener familievernets ressurssituasjon krever økt oppmerksomhet i tiden fremover. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at støtte til samlivskurs, videreføring av et sterkt familievern og arbeid mot vold i nære relasjoner fortsatt prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener samlivstiltak og samlivskurs er en viktig del av en aktiv og forebyggende familiepolitikk. Disse medlemmer vil peke på at slike kurs kan lære foreldre om kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid i parforhold. Kursene kan sette foreldrene bedre i stand til å takle samlivsproblemer og dermed bidra til å øke kvaliteten og varigheten på samlivet. Dette er ikke minst viktig for barnas skyld. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn arbeide for et godt tilbud om samlivskurs over hele landet. Disse medlemmer mener det er viktig at tilskuddsordningen til samlivskurs videreføres og styrkes som et forebyggende tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at aktiviteten må sees sammen med midler på kap. 847 og kap. 842. Flertallet vil vise til at midler til «Godt Samliv» inngår i rammetilskuddet til kommunene.

Komiteen vil i tillegg peke på at forskning viser at likestilt praksis i familien synes å gi mer robuste samliv og reduserer risikoen for samlivsbrudd. Likestilte par opplever en høyere livskvalitet – har bedre parforhold, lavere konfliktnivå og mer stabilitet. Komiteen vil understreke at likestilt foreldreskap og styrking av menns roller og funksjoner i samliv og omsorg for barn er veldig viktige elementer i en helhetlig familiepolitikk.

Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås at det bevilges 4 mill. kroner mer til arbeid for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader under 2.1.4.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det gjennomføres mange gode samlivskurs, men mener det er vanskelig å se at disse lokale kursene i offentlig regi gir tilstrekkelig effekt i forhold til ressursinnsatsen. Disse medlemmer viser til at det er mange gode samlivskurs i privat regi som også bidrar. Disse medlemmer mener derfor at generelle samlivstiltak ikke er en prioritert oppgave for det offentlige, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader under 2.1.4.

2.6 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842

Komiteen mener et godt faglig familievern må være tilpasset den enkelte families behov.

Komiteen viser til at det har vært en økning i antall konsultasjoner i familievernet på 5,2 prosent fra 2009–2010.

Komiteen mener dette viser viktigheten av å ha gode og tilgjengelige familievernkontor over hele landet.

Komiteen viser til at familievernet får stadig flere og større utfordringer. Familievernet arbeider med flere saker enn før, og ventetiden øker. De fleste henvendelsene handler om å styrke parforholdet. Komiteen viser til at rundt 78 prosent av tidsbruken i familievernet på landsbasis går til behandlingssaker, 14 prosent til mekling og 7,5 prosent til forebyggende arbeid. Komiteen vil understreke at alle disse oppgavene er svært viktige, men vil i denne sammenheng påpeke verdien av familievernets forebyggende arbeid. Familievernet har et behov for å spre kunnskap til flere, jobbe mer forebyggende og ikke minst jobbe mer utadrettet. Komiteen vil vise til at familievernet ifølge egne opplysninger møter større utfordringer enn tidligere, fordi man har flere kompliserte familie- og relasjonssystemer, mange ulike samværsformer, og de parene som søker hjelp i familievernet, har et større behov for profesjonell hjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at skillet mellom kirkelige og offentlige familievernkontorer er historisk betinget. Det er viktig å sikre brukerne et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av kulturell og eller religiøs bakgrunn. Familievernet er en viktig kulturbærer i samfunnet, og skal virke i et samfunn der religiøst mangfold blir stadig tydeligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred oppslutning om videreføringen av det tosporede familievernet, og at Stortinget ønsker å gi private ideelle organisasjoner like gode rammebetingelser som offentlige organisasjoner.

Disse medlemmer vil videre peke på det viktige arbeidet familievernet gjør for å støtte foreldre i foreldrerollen og hjelpe foreldre å samarbeide etter samlivsbrudd. Disse medlemmer viser til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har det overordnede ansvaret for Program for foreldreveiledning, og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen. Hoveddelen av arbeidet foregår i kommunene gjennom helsestasjoner, barnehager, familievernkontorer, barneverntjenesten og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Disse medlemmer viser til at Program for foreldreveiledning basert på International Child Development Programme (ICDP) er den mest brukte metoden. Disse medlemmer viser til at en evaluering av programmet, evalueringsprosjekt 2007–2010 av Program for foreldreveiledning, viser at det gir god støtte for foreldre og at det gir bedre relasjoner mellom barn og foreldre ved å redusere adferdsproblem. Disse medlemmer viser videre til at evalueringens konklusjoner og anbefalinger inneholder blant annet påpekninger av behov for økte ressurser, mer støtte og oppfølging av veiledere, samt mer ressurser til forskning. Disse medlemmer viser til at Bufdir i perioden 2007–2011 har regnskapsført utgifter til foreldreveiledningsprogrammet på 3,69 mill. kroner til 2,42 mill. kroner per år. Disse medlemmer viser også til at regjeringen nå vurderer den videre oppfølgingen av konklusjonene og anbefalingene gitt i evalueringsrapporten som forelå i juni 2011. Disse medlemmer vil understreke at arbeid som gir god støtte for foreldre og bedre relasjoner mellom barn og foreldre, er arbeid som bør styrkes og tilføres økte ressurser. Disse medlemmer vil peke på at dette er forholdsvis små summer som kan ha stor betydning, for enkeltmennesker og -familier, og for samfunnet som helhet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås at det bevilges 40 mill. kroner mer til familievernets arbeid, samt 2 mill. kroner til stiftelsen Kirkens Familievern. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader under 2.1.4.

Familienettet.no

Komiteen imøteser fremgang i arbeidet med videreutviklingen av nettsiden familienettet.no, som i dag er for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne, til en offentlig nettportal for foreldre, familie.no. Komiteen er opptatt av å sikre befolkningen god og tilgjengelig informasjon om rettigheter, steder familiene kan få hjelp og veiledning etc.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en rekke oppgaver innen familievernet løses best av private, frivillige organisasjoner. Mange slike organisasjoner har en fleksibilitet og et fundament som løser slike oppgaver på en god måte. Disse medlemmer mener at det er mulig å effektivisere den statlige delen av familievernet, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen der det foreslås også i 2012 en engangsbevilgning å styrke bidraget til Kirkens familieverntjeneste med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Kirkens familieverntjeneste har en viktig rolle ved siden av Bufetat. Disse medlemmer ser på den oppgaven som Kirkens familieverntjeneste gjør i forhold til forebygging innen familier som trenger hjelp fra barnevernet, som svært viktig, og ønsker å styrke dette arbeidet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne posten styrkes i forhold til regjeringens forslag.

2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Flertallet mener at Likestillings- og diskrimineringsnemnda er en viktig forutsetning for et effektivt diskrimineringsvern. Flertallet vil påpeke at et av hovedformålene med å opprette Likestillings- og diskrimineringsnemnda var å skape et lavterskeltilbud hvor enkeltpersoner som mener seg utsatt for diskriminering kan henvende seg og få ivaretatt sine rettigheter. Flertallet mener videre det er viktig at dette er et likeverdig tilbud for hele landets befolkning, uavhengig av bosted. Å reise en sak for domstolene kan kreve store økonomiske ressurser, og domstolsbehandling har derfor innebygde skjevheter med hensyn til hvem som i praksis vil kunne gå til søksmål. Ulike rettshjelpsordninger er ment å motvirke slike skjevheter, men saker om brudd på diskrimineringslovgivningen gir vanligvis ikke grunnlag for fri rettshjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet er et stort feilgrep. På sikt bør de nåværende virksomhetene reduseres eller avvikles. Det er altså disse medlemmers syn at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering, og for likestilling, føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spe-sielle tiltak kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å ivareta sin egen hverdag, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger, og disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er imot enhver forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.

2.8 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteen mener det er viktig at det blir ført en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldrene har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at norske småbarnsfamilier har fått en enklere hverdag med betydelig økt valgfrihet siden 2005, gjennom økt foreldrepermisjonstid, endringer i kontantstøtten, samt rett til barnehageplass. Økningen av kontantstøtten til de yngste barna målretter ordningen slik at den bidrar til mer valgfrihet og fleksibilitet i overgangen mellom foreldrepermisjon og barnehage.

Flertallet peker på at totalt 59 000 toåringer er aktuelle for kontantstøtte, men at kun om lag 11 000 mottar slik støtte.

Flertallet er glad for å se en utvikling hvor vi har sett en økning i antall mannlige kontantstøttemottakere, og fra september 2010 til september 2011 økte antallet mannlige mottakere med 5,5 prosent. Menn i alderen 30–39 år utgjør over halvparten av alle mannlige kontantstøttemottakere (57,2 prosent). Flertallet vil vise til at 84 prosent av mottakerne av kontantstøtte er kvinner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen styrker kontantstøtten for de yngste barna, men mener regjeringen gjør et feilgrep når den samtidig fjerner retten til kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år. Disse medlemmer viser til at kontantstøtten i mange år har vært en viktig ordning for å sikre barnefamilier god valgfrihet i egen hverdag, og disse medlemmer er opptatt av å opprettholde denne friheten. Disse medlemmer vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Etter disse medlemmers syn vil i så måte en opprettholdelse av kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år være viktig, og viser til partienes respektive alternative budsjett for 2012 hvor disse midlene opprettholdes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 5 000 kroner per måned med virkning fra 1. juli 2012. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår at kontantstøtten for toåringer videreføres også etter 1. august 2012, og at ordningen med mulighet for gradering i fem trinn fortsetter. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader under punkt 2.1.4.

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag i endring av kontantstøtten der ordningen blir målrettet og styrket for ettåringer, samtidig som retten til kontantstøtte kun varer fram til barnet blir 2 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der Fremskrittspartiet øker denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og styrker bevilgningene under denne posten med 260 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningene under denne posten med 430 mill. kroner.

2.9 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at barnetrygden er et bidrag til forsørging av barn gjennom en universell støtteordning, og at både utformingen av ordningen og satsene videreføres uendret for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at barnetrygden er et bidrag til forsørging av barn gjennom en universell støtteordning som må indeksreguleres hvert år. Disse medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen foreslår å svekke barnetrygden ved ikke å indeksregulere ordningen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke tar signalene på alvor og ignorerer barnetrygdens betydning i fattigdomsbekjempelsen. Disse medlemmer har vært tydelige på at verdien av barnetrygden ikke skal svekkes ytterligere, og viser videre tilat barnetrygden i 15 år har vært unntatt fra slik justering. Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjett for 2012 hvor en går inn for at ordningen indeksreguleres.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor det settes av 100 mill. kroner til pris- og kostnadsjustering av barnetrygden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor denne posten økes med 240 mill. kroner.

2.10 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv., jf. kap. 3846

Komiteen vil understreke betydningen av forsk-ning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken.

Komiteen merker seg og støtter at det blant annet er satt av midler til gjennomføring av handlingsplanene «Betre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar 2009–2012», «Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering», og «Likestilling 2014». Komiteen merker seg også at det er satt av midler til ressurssenteret for lhtb-spørsmål og midler til 100-årsjubileet for allmenn stemmerett, og støtter dette. Komiteen vil understreke betydningen av tilskuddsordningen til de frivillige organisasjonene som kan supplere og korrigere det offentlige familie- og likestillingspolitiske arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningene under dette kapitlet med 500 000 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at under denne posten settes det av en god del midler til diverse handlingsplaner, administrasjon og internasjonale delegasjoner. Disse medlemmer ønsker å redusere en del utredningsvirksomhet, og mener det er rom for effektivisering. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 50 Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS) er en pasient- og brukerorganisasjon for kvinner og menn som søker, har eller har hatt diagnosen transseksualisme og deres familier. HBRS har om lag 140 medlemmer. Det er gledelig at HBRS siden 2007 har mottatt driftsstøtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Driftstøtten har økt betydelig siden 2007 og er i år på 670 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er synd at ressurssenteret er nødt til å forholde seg til flere departementer i sin kontakt med det offentlige, og håper regjeringen i fremtiden vil legge til rette for at de og deres medlemmer kan få forholde seg til Helse- og omsorgsdepartementet.

Disse medlemmer registrerer at denne posten utgjør en del tilskudd og prosjekter for likestilling, mangfold og kjønnsforskning. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, og til sine merknader under kap. 849.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det foreslås at det bevilges 500 000 kroner til det viktige og enestående arbeidet med antidiskriminering og kunnskapsformidling om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin ressurssenter driver.

Dette medlem reagerer med undring og skuffelse på regjeringens smålige håndtering av en viktig aktør og et talerør for en svært sårbar gruppe. Det er grunn til å spørre om dette skyldes intoleranse og fordommer, eller hva som kan være grunnen til at så skjer.

Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis budsjett om å bevilge 500 000 kroner til senteret i 2012.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette. Flertallet vil fremheve det viktige arbeidet som gjøres av LHBT-organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår betydelige reduksjoner innenfor denne posten, og er av den oppfatning at egne offentlige tiltak for lesbiske og homofile er å anse som en diskriminerende handling. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne post avvikles, og viser til sine merknader under kap. 849.

Skeiv verden

Komiteen vil vise til det viktige arbeidet organisasjonen Skeiv Verden gjør generelt og spesielt for å bistå personer som utsettes for vold og trusler grunnet sin seksuelle legning og minoritetsbakgrunn. Flere av medlemmene har triple utfordringer knyttet til kjønn, legning og etnisitet. Komiteen vil understreke viktigheten av at vi har et bredt samarbeid mellom de ulike fagområdene for å forebygge vold og tvangsgifte.

Post 73 Tilskudd til likestillingssentre

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne posten avvikles, og viser til sine merknader under kap. 849.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.

2.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Komiteen viser til at på tross av at mange rettigheter er vunnet, opplever mange grupper og individer fremdeles diskriminering, for eksempel i arbeidslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at Likestillings- og diskrimineringsombudet er et viktig verktøy i kampen mot diskriminering i samfunnet. Ombudet skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Ombudet håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold. Alle som mener seg diskriminert, har rett til å fremme saken sin for ombudet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter ombudets mål og strategier for 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke viktigheten av at ombudet fortsatt arbeider proaktivt i kampen mot all diskriminering i samfunnet og at ombudet har en fri rolle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener en eventuell nedleggelse av ombudet ville svekket enkeltmenneskers vern mot diskriminering, og at det også ville svekket kampen for et mer tolerant og åpent samfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er en selvfølge at en skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som fremmer likestilling. I forlengelsen av dette er det da også en nødvendighet å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker. Disse medlemmer tar den sanne likestillingen på alvor, og ønsker derfor at nettopp egenskaper som religion, kjønn, legning eller lignende ikke skal være relevante ved tildelinger, ansettelser osv.

Diskriminering er dessverre fortsatt vanlig i Norge, men den største synderen her til lands er staten selv. Blant annet er diskriminering innen familier en kjent utfordring som vi står overfor. Det er ikke ektefelledelt beskatning i Norge, hvilket fratar ektefeller muligheten til å foreta gode og veloverveide valg angående organiseringen av deres hverdag. Minst like ille er det også at fedre stiller svakere rettighetsmessig enn mødre når det gjelder å få utbetalt foreldrepenger. Situasjonen har riktignok blitt marginalt forbedret i det siste gjennom rett til uttak når mor er ufør, men fortsatt er situasjonen den at fedre ikke har selvstendig uttaksrett til foreldrepenger. En slik statlig diskriminering er etter disse medlemmers syn ikke heldig. At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og endring av likestillingsloven, slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven.»

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at en må kunne sette krav om effektiviseringsgevinst i administrasjonen og at det er muligheter for besparelse og rasjonalisering. Disse medlemmer viser for øvrig til partienes alternative budsjett for 2012.

2.12 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen vil peke på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Komiteen viser til regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2012. Komiteen merker seg at ombudet vil ha et særlig fokus på barns rettssikkerhet, at ombudet vil fortsette arbeidet for å sikre barns sivile rettigheter og at ombudet vil arbeide videre med implementering av barnekonvensjonens rettigheter i Norge ved å sikre barns rettigheter gjennom bedre lovgivning, bedre samordning av tjenester for barn og bedre fordeling av ressurser til barn. Komiteen vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen vil vise til at barn ifølge barnekonvensjonen har rett til å bli hørt i saker som angår dem.

I denne sammenhengen vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vise til at Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet vil inkludere barn i prosessen med rekruttering av nytt barneombud. Flertallet mener det er svært bra at det skal opprettes et barneutvalg som skal delta i utarbeidelsen av kravspesifikasjon og ved gjennomføring av intervju. Flertallet vil vise til at utvalget skal bestå av 8 barn i alderen 12 til 18 år. Flertallet merker seg at barna ikke skal avgjøre hvem som blir nytt barneombud, men gi innspill til departementets arbeid med å innstille nytt ombud.

2.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet som Foreningen Adopterte gjør. Disse medlemmer viser til at foreningen representerer vår nære historie innen adopsjonsfeltet. Disse medlemmer viser til behovet for mer forskning og kunnskap på feltet, og at dette er arbeid som bør utføres innen kort tid da informantene er i ferd med å bli gamle. Disse medlemmer vil videre vise til at foreningen driver et viktig arbeid for å sikre kontakt mellom mennesker med felles historie og skjebne. Disse medlemmer håper dette kan tas i betraktning og at regjeringen vil vurdere muligheten for å legge bedre til rette for foreningens arbeid.

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet prisjusteres og dermed vil utgjøre 43 880 kroner per barn i 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet er for lavt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår og heve tilskuddet tilsvarende 1 G og øker posten med 12,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2012. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader under 2.1.4.

2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Komiteen viser til at Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjerdsmakt i dei såkalla tvangssakene i barnevernslova, sosialtenestelova og smittevernlova. Vidare viser komiteen til at over 90 prosent av sakene er saker etter barnevernslova.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil vise til at eit av hovudmåla for politikkområdet innan barn, likestilling og inkludering er likestilling mellom kvinner og menn i familie-, arbeids-, og samfunnsliv. Fleirtalet er kjent med at det per desember 2010 var 102 tilsette i fylkesnemndene. 33 av 63 fylkesnemdsleiarar var kvinner. Fleirtalet synest det er positivt med ein høg kvinneandel på leiarnivå.

Fleirtalet meiner det er viktig at det blir foreslått ein auke i løyvingane til fylkesnemndene på 2,35 mill. kroner og støtter dette. Fleirtalet merkar seg at midlane skal nyttast til å styrkje sakshandsamingskapasiteten og den administrative styringa av verksemda. Fleirtalet viser til målet om at barnevernet over heile landet skal gje rett hjelp til utsette barn og unge tidleg, og vil streke under at det difor er viktig med ei vidare styrking av sakshandsamingskapasiteten i fylkesnemndene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at rettssikkerheten i barnevernet er problematisk, og setter spørsmålstegn ved om det er riktig at viktige avgjørelser om en hel families fremtid skal kunne avgjøres av en nemnd. Disse medlemmer vil påpeke at barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barn som er under barnevernets ansvar, og det er derfor av stor betydning at inngripende vedtak gjøres av et mest mulig kompetent organ. Disse medlemmer viser dessuten til den senere tids kritikk av fylkesnemndene, hvor det kommer frem at ventelistene er lange og at tidsfrister ikke overholdes. Dette er ødeleggende overfor barn som har et ekstra behov for omsorg og innebærer i tillegg en unødig belastning for foreldre som fratas sine barn.

Disse medlemmer mener at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Disse medlemmer er i tillegg bekymret over at fagkyndige i dag opptrer som både sakkyndige i sakene og fatter vedtak, og mener det er store prinsipielle betenkeligheter knyttet til et system hvor fagprofesjoner får en så stor makt på siden av rettssystemet.

Disse medlemmer viser i den anledning til Innst. 76 S (2011–2012), hvor Fremskrittspartiet viser til at Norge skiller seg ut fra andre land ved å la en nemnd fatte så inngripende vedtak som omsorgsovertakelser utgjør, samt foreslår å overføre fylkesnemndenes oppgaver til rettsapparatet for å sikre rettssikkerheten til folk flest.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, og spesielt merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen, om å overføre oppgaver til domstolene gjennom påplusninger på kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter, hvor det da overføres midler fra fylkesnemndene til domstolene.

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen meiner det er eit hovudmål at alle barn og unge sikrast likeverdige tilbod og at det vert lagt til rette for at alle barn og unge har like gode moglegheiter til å utvikle seg, utan omsyn til foreldra sin bakgrunn og livssituasjon og kvar i landet dei bur. Komiteen vil vise til at barn og unges rettar, slik dei kjem til utrykk i FNs konvensjon om barnerettane, skal ligge til grunn for utforminga av politikken på området.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen vil vise til at posten dekkjer utgifter til ulike førebyggjande tiltak, mellom anna kjøp av tenester innanfor utvikling og implementering av nye metodar i barnevernet, evaluering av barnevernsreforma, adopsjon, arbeid retta mot barn av rusmisbrukande og psykisk sjuke foreldre, familierådslag og liknande tiltak.

Komiteen meiner det er viktig at løyvinga til rettleia førsteår i tenesta og nytilsette i barnevernet vert auka med 6,7 mill. kroner og støttar dette.

Komiteen meiner det er viktig å styrke rettleiinga av nyutdanna og nytilsette i barnevernet, då ein merkar seg tilbakemeldinga frå desse om at det er ein krevjande overgang frå utdanning til yrkespraksis. Komiteen vil vise til at det i 2012 vil bli etablert eit vidareutdanningstilbod på høgskule/universitetsnivå, slik at erfarne tilsette kan gje profesjonell rettleiing til nyutdanna og nytilsette. Komiteen merkar seg at ved full drift vil 175 erfarne barnevernstilsette uteksaminerast per år, og meiner dette er ei viktig satsing.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, merkar seg at det er føreslått å redusere løyvinga reelt på posten med 4,4 mill. kroner i samband med interne omprioriteringar og viser vidare til at midlane er føreslått omprioritert som følgje av at fleire prosjekt blir ferdigstilte i 2011. Fleirtalet støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at de forebyggende tiltakene i barnevernet styrkes, spesielt arbeidet rettet mot barn av rusmisbrukere og psykisk syke foreldre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet.

Post 50 Forsking

Komiteen vil vise til at løyvinga skal nyttast av Noregs forskingsråd til forskingsprogramma «Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)» og «Program for rusmiddelforskning».

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen meiner det framleis er eit behov for å auke kapasiteten i barnevernstenesta. Det er også eit behov for å jamne ut forskjellar mellom kommunane for å sikre alle barn eit likeverdig tilbod uavhengig av bustad.

Komiteen vil vise til at regjeringa føreslår å øyremerkje ytterlegare 50 mill. kroner til det kommunale barnevernet, til saman vel 290 mill. kroner i 2012. Komiteen merkar seg at auka vil gi ei ytterlegare auke på 70 stillingar som vil kome barneverns-tenestene med særskilte behov til gode. Komiteen legg merke til at regjeringa legg opp til å foreslå at midlane blir vidareførte også utover 2012 og meiner det er viktig og at det er eit behov for vidare opptrapping på dette området.

Komiteen vil vise til at ein skal prioritere små og sårbare barnevernstenestar med færre enn fem fagårsverk, samt kommunar som vil styrkje sine tenester gjennom interkommunalt samarbeid. Komiteen meiner det er eit viktig mål å gjere barnevernstenestene meir robuste, både til det beste for barna og for dei tilsette.

Komiteen vil vise til at løyvinga blir fordelt av fylkesmennene etter søknad frå kommunane. Komiteen merkar seg at hovuddelen av denne løyvinga skal gå til nye stillingar, men at det òg vil vere mogleg å søkje om midlar til enkelte andre tiltak, som til dømes kompetansetiltak som styrkjer barnevernet lokalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår å øke denne posten med ytterligere 110 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil trekke frem kommunen som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle saker i barnevernet. Trondheim kommune fikk innvilget et oppgavedifferensieringsforsøk i forbindelse med den statlige overtagelsen av de tidligere fylkeskommunale oppgavene innen barnevernsområdet. Dette fordi kommunen i lengre tid hadde jobbet med samarbeid på tvers av ulike tjenester for barn og unge og hadde høy kompetanse på barnevern. Disse medlemmer viser til at Trondheim kommune gjennom fire år som forsøkskommune kunne vise til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernsfaglige kompetansenivået i kommunen styrket, og det ble en høy grad av både politisk engasjement for og vilje til å satse økonomisk på barnevernet. Tilbudet til barn og unge utviklet seg til å bli meget mangfoldig i perioden, og kjøp av tiltaksplasser ble ikke styrt av økonomiske og ideologiske styringssignaler, men ut fra barnas behov. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlersiden og når det gjelder muligheten til å velge riktige tiltak og kunne gi gode tilbud og behandling lokalt. Forsøk fra Trondheim viste at da kommunen fikk et større og mer helhetlig ansvar for barnevernet, ble resultatene bedre. Disse medlemmer viser videre til Barnevernpanelets rapport fra 2011 hvor deres anbefaling er å la kommunene ta et større ansvar for barnvernstjenesten. Disse medlemmer vil derfor ha flere slike pilotprosjekt for å bedre ivareta barnas beste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for pilotprosjekter hvor kommuner kan ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at barnevernet står overfor vesentlige utfordringer, og mener det ikke kan aksepteres at tilbudet til en av våre mest sårbare grupper har en så kraftig variasjon mellom kommunene. Disse medlemmer påpeker at dette arbeidet må gjennomføres etter prinsippet om like rettigheter, og mener dette tvinger frem et fokus på at også tilsynet i barnevernet må være godt rustet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at tilsynsordningen i barnevernet blir styrket, og at barna får det tilsynet som de har krav på.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at økningen i budsjettet for 2012 er altfor liten sett i forhold til behovet. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative statsbudsjett for 2012 der det foreslås økte bevilgninger for å øke bemanningen og styrke det kommunale barnevernet.

Post 65 Refusjon av kommunale avgifter til barneverntiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger

Komiteen vil vise til at løyvinga skal dekkje statsrefusjon for kommunale utgifter til barnevernstiltak. Vidare viser komiteen til at mange bu- og omsorgstiltak for einslege mindreårige asylsøkjarar er kommunale tiltak som blir drifta av kommunane i samband med busetjing.

Komiteen meiner det er viktig med gode omsorgstilbod for einslege, mindreårige asylsøkjarar, og meiner det er eit viktig mål at busetjinga skal skje innan tre månadar etter opphaldsløyve. Komiteen er kjent med at Bufetat har utarbeidd rutinar for busetjing av einslege, mindreårige asylsøkjarar under 15 år i samband med Inkluderings- og mangfaldsdirektoratet.

Komiteen vil vise til at barnevernet har hatt ansvaret for dei einslege, mindreårige asylsøkjarane sidan 2007, og meiner det er viktig å få kunnskap om korleis reforma har virka. Komiteen ser difor fram til regjeringas evaluering av omsorgsreforma i 2011/2012.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil vise til at det er føreslått ei auke i eigendelen frå 14 605 kroner per månad i 2011 til 15 043 kroner per månad, tilsvarande prisjustering. Fleirtalet merkar seg at ein forventar at det blir utbetalt refusjon for om lag 993 barn i 2012, mot 955 barn i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter med Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 et redusert antall asylsøkere, og reduserer på denne bakgrunn denne posten.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

Komiteen vil vise til at løyvinga på posten blir i hovudsak retta inn mot organisasjonar som arbeider med førebygging av problemutvikling blant barn og unge, tiltak som kan betre oppfølginga av barn i fosterheim og institusjon, og vidareutvikling av desse tiltaka. Komiteen viser til at det blir føreslått å flytte tilskotet på 2 mill. kroner til Røde Kors sitt tilbod «Ferie for alle» til kap. 857 post 71. Komiteen støtter regjeringa i dette. Komiteen merkar seg at flyttinga ikkje vil påverke bruken av midlane, men samlar tilskot som naturleg høyrer saman på same kapittel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at oppfølgingen av fosterhjemmene bør bedres i tråd med tilbakemeldingene fra Fosterhjemsundersøkelsen 2010. Kun 55 prosent av fosterforeldrene er helt eller delvis enig i at de får god oppfølging fra det offentlige støtteapparatet. 67 prosent oppgir det å takle barnets atferd og reaksjoner som en av de største utfordringene ved å være fosterforeldre. 36 prosent melder om manglede kontinuitet og stabilitet i kontakten med saksbehandler i barnevernet. Disse medlemmer mener at en må legge til rette for at gode erfaringer fra kommuner som lykkes med dette arbeidet må spres på en bedre måte enn i dag. Disse medlemmer viser til at mange kommuner har gode erfaringer med bruk av saksbehandler II som tar over saker dersom saksbehandleren er borte, interkommunale samarbeid om tilgjengelig barnevernstjeneste utenom ordinær arbeidstid, mentorordninger, serviceerklæring om hva slags støtte en kan forvente mv. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at fosterhjemmene får nødvendig individuell støtte og oppfølging. Det er viktig at fosterforeldrene vet hva slags oppfølging og tilbud de kan forvente å få fra kommunen. Disse medlemmer viser videre til forslag fra departementets nedsatte arbeidsgruppe om fosterhjem om å styrke barnevernstjenesten og familievernet for å bedre den individuelle oppfølgingen av fosterfamilier. Disse medlemmer vil styrke kapasiteten når det gjelder oppfølging av fosterhjemmene slik at flere fosterforeldre kan få tilbud om individuell veiledning tilpasset barnets behov. Disse medlemmer mener at dette vil gjøre at barnets behov blir bedre ivaretatt av fosterforeldrene, og barnet dermed vil kunne få riktigere og raskere hjelp.

Disse medlemmer mener det er viktig at arbeid med forebygging av problemutvikling blant barn og unge, og spesielt tiltak som kan bedre oppfølgingen av barn i fosterhjem og institusjon, prioriteres høyt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår å øke denne posten med ytterligere 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner bevilget over denne posten.

Post 72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet

Komiteen vil vise til at posten dekkjer tilskotet til forsking ved Atferdssenteret.

Komiteen vil vidare vise til at det blir føreslått å flytte tilskotet til metodeutvikling ved Atferdssenteret og tilskottet til Barnevernets utviklingssenter Midt-Norge til posten. Posten skal også dekke tilskott til «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord» (RKBU-Nord) og «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Vest» (RKBU-Vest). Komiteen støtter regjeringa i dette.

Komiteen merkar seg at dette ikkje påverkar bruken av midlane, men gjer postbruken korrekt og ryddig.

Komiteen merkar seg at midlane til metodeutvikling og til Barnevernets utviklingssenter Midt-Norge, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord (RKBU-Nord) og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Vest (RKBU-Vest) tidlegare var løyvde over kap. 855 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kunnskap og innsikt er en forutsetning for å finne de beste løsningene og tiltakene. Disse medlemmer er opptatt av at vi må styrke forskningen på barnevernsfeltet, og særlig følge opp forskningen, for å få et bedre grunnlag å fatte beslutninger på.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår og øker denne posten med ytterligere 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855

Komiteen vil vise til at Bufetat blei oppretta mellom anna for å utvikle eit betre barnevern og familievern med god økonomisk kontroll. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal sikre at regionane utnyttar ressursane godt, og er ansvarleg for at regionane når sine mål. Vidare vil komiteen vise til at det er direktoratet si oppgåve å nå måla med reforma frå 2004 med dei ressursane som står til disposisjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at eit av fokusområda i Program 2010 har vore opphaldstid på institusjon og at det målretta arbeidet har gjeve positive resultat i form av redusert opphaldstid og færre barn med opphaldstid på over to år. Flertallet vil understreke at målet er at alle barn som treng tenester frå barnevernet, får tilbod av riktig kvalitet og til riktig tid. Flertallet støttar at arbeidet held fram for at fleire barn og unge skal få alternative tilbod til institusjon der det er formålstenleg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) viser omfattende dokumentasjon at det fortsatt er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 49 800 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2010, noe som utgjør en økning på 7,1 prosent fra 2009.

Disse medlemmer viser til at det er ventet en ytterligere økning i antall barn som vil trenge hjelp fra det statlige barnevernet i året som kommer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at dokumentasjonen av svikt og det stadig økende behovet viser at det er nødvendig med en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan for barnevernet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Stortingets behandling av Dokument 8:21 S (2009–2010), jf. Innst. 186 S (2009–2010) om opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Disse medlemmer viser til at full barnevernsdekning innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere, samt rett til ettervern fram til 23 år for unge med tiltak etter barnevernloven.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil vise til at posten omfattar mellom anna lønsutgifter, utgifter til leige og drift av lokale, utgifter til opplæring og andre utgifter til varer og tenester i det statlege, regionale barnevernet. Posten dekkjer òg driftsutgifter ved statlege barnevernsinstitusjonar og drift av andre statlege barnevernstiltak.

Komiteen vil vise til at forslaget til nye reglar i barnevernlova om mellombels plassering av barn som er utsette for menneskehandel i institusjon, har vore på høyring og vil bli fremma for Stortinget.

Komiteen vil understreke at det er hensynet til hva som er barnets beste som skal være avgjørende for valg av tiltak og eventuelle plasseringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at de føringene som legges fra regjeringen om hva slags type tiltak som er best, strider mot prinsippet om barnets beste.

Komiteen vil vidare vise til at det blir føreslått å auke løyvinga på kapitlet reelt med 8,5 mill. kroner til meirutgifter som følgje av lovendringa og støtter dette. Fleirtalet viser òg til omtale under kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd, for Kommunal- og regionaldepartementet, der det blir føreslått ein tilsvarande auke i løyvinga for å dekkje Oslo kommune sin del av meirutgiftene som følgjer av lovendringa.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at det er venta ein auke i talet på barn og unge med tiltak i det statlege barnevernet, og er vidare kjent med at det er ei vriding frå mindre bruk av institusjon til meir bruk av fosterheimar. Fleirtalet vil vise til at denne vridinga har ei barnevernsfagleg grunngjeving og støtter dette.

Fleirtalet vil vise til at det er venta ein kostnadsreduksjon som følgjer av at vridinga er høgare enn meirutgiftene som følgjer av at fleire barn og unge har tiltak i regi av etaten. Fleirtalet støtter regjeringa i at ein forutset at etaten i større grad utnyttar sitt eige tiltaksapparat, og legg til grunn at det er barnets behov som avgjer kva slags tilbod som skal gjevast.

Fleirtalet vil vidare vise til at det samla sett blir føreslått ei løyving på posten på 3 433,5 mill. kroner i 2012 og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer, og mener at Barne–, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har blitt en byråkratisk og ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Disse medlemmer vil understreke at det statlige barnevernet har vokst seg til en statlig koloss, er kostbart og tungrodd. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i budsjettet ut over regjeringens satsing og har i den forbindelse redusert bevilgningene til driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet, for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser også til innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av de statlige institusjonene. Disse medlemmer mener økt samarbeid med lokalt barnevern er av avgjørende betydning, og viser for øvrig til disse partiers alternative budsjett for 2012, og egne merknader under kap. 854 post 60.

Komiteens medlemmer fra Høyre er skeptiske til det ensidige fokuset på økt bruk av hjelpetiltak i hjemmet og vridning i bruk av fosterhjem fremfor institusjon, uten at man har tilstrekkelig barnevernsfaglig dokumentasjon på at dette er til det beste for barna.

Disse medlemmer registrerer at flertallet viser til at det er barnevernsfaglige begrunnelser for denne vridningen. Disse medlemmer viser til at det er barnevernsfaglige miljøer som er skeptiske til denne ensidige bruken av fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 og den omprioriteringen som gjøres ved å redusere kap. 855 post 1 Driftsutgifter, med 500 mill. kroner for å øke bevilgningene til kap. 854 post 60 Kommunalt barnevern, med 200 mill. kroner og kap. 855 post 22 Kjøp av private barneverntjenester, med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og viser til omprioriteringen som gjøres ved å redusere kap. 855 post 1 Driftsutgifter, med 260 mill. kroner for å øke bevilgningene til kap. 854 post 60 Kommunalt barnevern, med 110 mill. kroner og kap. 855 post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, med 150 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner bevilget over denne posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen vil vise til at posten dekkjer utgifter til forsking, utviklingstiltak og opplæring for å styrkje kvaliteten og effektiviteten i barnevernet. Dette gjeld mellom anna etablering og utprøving av nye metodar i barnevernet og studiar av effektane av ulike behandlingsopplegg. Vidare merkar komiteen seg at posten er føreslått redusert med 0,4 mill. kroner i samband med interne omprioriteringar og at midlane er føreslått omprioriterte som følgje av at eit prosjekt blir ferdigstilt i 2011. Komiteen vil vidare vise til at det blir føreslått å samle tilskotet til metodeutvikling ved Atferdssenteret og tilskotet til Barnevernets utviklingssenter, og støtter dette.

Komiteen viser til at midlene dekket også «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord» (RKBU-Nord) og «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Vest» (RKBU-Vest).

Post 22 Kjøp av private barneverntenester

Komiteen vil vise til at posten dekkjer kjøp av private barnevernstiltak.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser vidare til, på lik linje med post 1, at ein føreset at etaten i større grad utnyttar sitt eige tiltaksapparat, og at kjøp av private tenester blir redusert.

Komiteen vil likevel vise til at offentlege, kommersielle og ideelle aktørar er gjensidig avhengig av kvarandre. Utan ein velfungerande stat fungerar ikkje privat sektor, og ideelle og kommersielle aktørar utgjer ein viktig og selvfølgeleg del av velferdssamfunnet.

Komiteen meiner også at private, kommer-sielle institusjonar skal vere eit viktig supplement til statlege institusjonar.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, vil likevel påpeike at ideelle aktørar vil bli prioritert framfor andre private aktørar. Fleirtalet er glad for denne prioriteringa, og viser til at det er lyst ut eigne konkurransar for dei ideelle aktørane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at private barnevernsinstitusjoner sitter på mye og variert kompetanse. De private institusjonene har vist seg å være fleksible og egnet til å gi barna skreddersydde tiltak med gode resultat. Disse medlemmer mener det er svært urovekkende at regjeringen legger opp til at egne tiltak og tiltak i hjemmet skal benyttes foran private alternativ. Disse medlemmer mener at det er hensynet til hva som er barnets beste som skal tillegges mest vekt i valg av tiltak, ikke hvem som driver tiltaket. Disse medlemmer er bekymret for situasjonen mange av de private barnevernsaktørene befinner seg i på grunn av rammebetingelse de er stilt overfor. Disse medlemmer mener en i det statlige barnevernet burde skille mellom de som bestiller og de som utfører barnevernstjenester. Disse medlemmer vil igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Det bør i tillegg innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer mener alle barn i barnevernet skal ha et tilpasset tilbud av høy kvalitet i rett tid. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert, og de skal være underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i det tilbudet barnevernet har. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I dag er det begrenset informasjon tilgjengelig om de tiltak staten har inngått avtaler med og det er heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse medlemmer har foreslått at det etableres en portal med oversikt over alle godkjente barne-verns-tiltak, deres innhold og kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet, metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst. 359 S (2009–2010). En slik åpenhet vil bidra til bedre kvalitet, en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag for en likebehandling av offentlige og private.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til komiteens innstilling til Barne-, likestillings- og integreringsdepartementets budsjettproposisjon for 2010 (Innst. S. 14 (2009–2010)) side 38 der komiteens flertall uttaler at forutsigbarhet og langsiktighet i barnevernet best kan ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner. Flertallet viser videre til følgende merknader fra Innst. 359 S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010):

«Flertallet er enig med statsråden i dette og vil understreke at alle private aktører ikke kan sees under ett. Ideelle organisasjoner og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. (…) Disse har spesielle kvaliteter, verdier og vilkår som må verdsettes og tas i betraktning. (…) For at de ideelle institusjonene skal kunne utvikle seg videre på sine egne premisser må disse gis vilkår som er tilpasset deres kvaliteter og særpreg. Flertallet er tilfreds med at private kommersielle institusjoner fortsatt er og skal være et viktig supplement til statlige institusjoner og institusjoner drevet av private ideelle organisasjoner.»

Flertallet viser til at ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.

Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosial-sektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.

Komiteen mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår for det ideelle barnevernet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er viktig at staten samarbeider med ideelle aktører om rekruttering av fosterhjem i en situasjon der en mang-ler fosterhjem.

Flertallet viser til omtale av regjeringens tiltak for å gi de ideelle organisasjonene som leverer helse- og sosialtjenester til det offentlige, mer forutsigbare rammevilkår i Prop. 1 S (2011–2012) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Flertallet viser til at regjeringen nå varsler at den vil gjennomføre flere tiltak for å sikre at de ideelle non-profitbaserte aktørene på helse- og velferdsfeltet fortsatt skal være en del av velferdstilbudet. Flertallet vil videre peke på at Helse Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler, såkalte samarbeidsavtaler, innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Flertallet viser videre til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nå arbeider med å vurdere tiltak som kan bidra til bedre anskaffelser og mer forutsigbare rammevilkår for leverandørene innenfor barnevernet. Flertallet vil også peke på avgjørelsen som Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) traff 13. juli 2011. Flertallet viser til at regjeringen mener denne avgjørelsen vil kunne gi økt fleksibilitet ved anskaffelser og at FAD vil foreta en nærmere analyse av de muligheter for økt handlingsrom avgjørelsen gir.

Komiteen viser til at regjeringen har tatt et initiativ overfor frivillig sektor med sikte på å utvikle nye samarbeidsformer. Regjeringen ønsker at dialogen skal synliggjøre hvordan de ideelle organisasjonenes særtrekk og kvaliteter som tjenesteleverandør kan mobiliseres i arbeidet for å nå de overordnede målene innen helse- og sosialsektoren og tjenester av god kvalitet til riktig pris.

Komiteen vil vise til at regjeringen ønsker å videreføre dialogen med ideelle organisasjoner som tjenesteleverandør med sikte på å inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsipper for et godt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens siktemål om å inngå en slik avtale på nasjonalt nivå, samt til regjeringens oppfordring til kommunene om å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle organisasjoner og frivilligheten i kommunen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil videre peke på Barnevernpanelets anbefaling om å erstatte dagens anbudsordning med langvarige driftsavtaler, og at man avvikler bruk av aktører med profittmotiv. Dette medlem viser til at panelet mener:

«… at en viktig målsetting er å bevare ideelle aktører innen barnevernet og å legge til rette for forhold som gir stabilitet, forutsigbarhet, trygghet og ro for barn og unge som får et tilbud gjennom ideelle aktører i barnevernet og også for de ansatte der.»

Panelet viser til at

«… markedstenking med konkurranseutsetting og anbudsordninger i barnevernet skaper uro og mangel på forutsigbarhet, for barn og unge, og for dem som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet trues, i virksomheter som har som mål å skape akkurat det. I tradisjonelle anbudskonkurranser avgjør oftest kortsiktige økonomiske kriterier. I dag melder ideelle og små, gode, og tradisjonsrike kommersielle aktører om at de skvises ut, fordi det offentlige klart signaliserer at offentlige tiltak skal prioriteres eller fordi de ikke klarer å presse prisene like lavt som store kommersielle aktører klarer. Å sette mennesker ut på anbud viser at økonomi er et styrende premiss. Dagens ordning med anbud kan i stedet føre til kortvarige omsorgstiltak og stadige flyttinger, og det kan svekke barn og unges behov for trygghet, stabilitet og mulighet for medvirkning. Anbudsordninger og konkurranseutsetting rammer også de ansattes lønnsforhold og muligheten for å gjøre en best mulig jobb for og med barn og unge. Uforutsigbarheten, mener panelt, medfører usikre ansettelsesforhold, variabelt lønnsnivå og slitasje. Det kan gjøre det vanskelig å rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere.»

Dette medlem viser til at det er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Dette medlem viser til at mange virksomheter er i en akutt situasjon og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes raskt. Dette medlem mener løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere. Dette medlem ber regjeringen sikre at det eksisterende handlingsrommet benyttes og at flest mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor partiet øker midlene til kjøp av private barnevernstjenester med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår og øker denne posten med ytterligere 150 mill. kroner utover regjeringens forslag

Post 45 Større nyinnkjøp og vedlikehald

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 60 Tilskot til kommunane

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Ny Post 61 Tilskudd til opplæringstiltak for barnevernsbarn

Komiteen meiner at det ikkje er akseptabelt at barn i barnevernets omsorg ikkje går på skulen. Komiteen vil vise til at barn under barnevernets omsorg har dei same rettane og krava som andre barn, og at barnevernstenesta har som plikt å følje opp desse. Komiteen vil påpeke viktigheita av at barnevernstenesta samarbeider godt med både kommunen og fylkeskommunen, og skulen barnet skal gå på.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av å styrke barnevernet og sette inn tiltak tilpassa kvart enkelt barn. For fleirtalet er det viktig å ikkje skape nye forskjellar som skil barn som slit frå andre barn, og er såleis svært skeptisk til å etablere eigne utdanningsopplegg for barn under barnevernets omsorg.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, vil samtidig vise til regjeringas NY GIV satsing, som er ein nasjonal dugnad for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring.

Dette fleirtalet vil vise til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet har sett i gang eit langsiktig arbeid for å betre barnevernsbarns tilknyting til skulen. Dette fleirtalet merkar seg at fyrste arrangement var ei brukarhøyring i februar 2011. Dette fleirtalet vil peike på at det parallelt med dette er satt i gang innsats på ei rekke område for å styrkje tilknytinga til skulen og skuleresultata til barn i barnevernet og marginaliserte unge. Vidare vil dette fleirtalet vise til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet også har sett i gang Losprosjektet i 14 utvalde kommunar i 8 fylke. Dette prosjektet er retta mot ungdom som særleg slit med å meistre skulen og arbeidslivet, der målgruppa er ungdom i alderen 14–23 år som er i risikosona for å falle utanfor skule og arbeidsliv. Vidare vil dette fleirtalet vise til at prosjektet «Saman for læring» som er eit samarbeid med Bergen kommune òg er ein del av den viktige satsinga på fosterheimar. Dette fleirtalet vil også peike på at det har blitt utarbeidd ein rettleiar «Oppfølging av skule og opplæring for barn og unge som bur i fosterheim og institusjon» i desember 2010/januar 2011. Dette fleirtalet vil vise til at Bufdir i 2011 har auka merksemda på korleis institusjonane tar vare på/ sikrar skule og opplæring ved etterføljande kontroll av private og kommunale institusjonar og oppfølging av statlege institusjonar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringen burde ha et enda sterkere fokus på barn i barnevernets skolegang, og vil understreke hvor viktig utdanning er for mulighetene den enkelte har til å klare seg resten av livet.

Disse medlemmer mener at utdanning og jobb er blant de viktigste arenaene for å utvikle oss som mennesker. For barn i barnevernet er det spesielt viktig å inkluderes i disse fellesskapene for og ta del i denne utviklingen. Disse medlemmer viser til Barnevernundersøkelsen fra 2010 som viste at mange barn i barnevernet ikke går på skole. Disse medlemmer viser videre til at fylkesmennene har meldt fra om brudd på opplæringsloven for barn i barnevernet i alle fylker. Fylkesmennene har heller ingen oversikt over situasjonen for barn under omsorg av barnevernets opplæringssituasjon. Disse medlemmer er bekymret over hva slags konsekvenser dette vil ha for barna resten av livene deres. Derfor vil disse medlemmer styrke innsatsen til opplæring for barn i barnevernet gjennom en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet og andre tiltak som gir barnevernsbarn den opplæringen de har krav på.

Derfor vil komiteens medlemmer fra Høyre styrke innsatsen for å sikre barns rett til opplæring gjennom å opprette en egen tilskuddsordning for å gi barnevernsbarn den opplæringen de har krav på. Dette kan være støtte til ordninger med utplassering i bedrift eller andre typer opplegg som sikrer hvert barn tilpasset undervisning ut ifra de spesielle problemstillingene barn i barnevernet har i forhold til andre barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at tiltak for å styrke innsatsen for barn og unges opplæring som er under barnevernets omsorg, ikke nødvendigvis betyr at en skal opprette egne utdanningsopplegg, slik flertallet viser til, men finne tiltak som er tilpasset den enkeltes utfordringer når det kommer til utdannelse. Disse medlemmer vil styrke innsatsen og fokuset i barnevernet for å sikre alle barn den skolegangen de har krav på.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og bevilger 30 mill. kroner til dette formålet.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere, jf. kap. 3856

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil vise til at posten dekkjer utgifter til drift av omsorgsentra for barn og unge og even-tuelt til kjøp av plassar i private tiltak og arbeidet med busetjing av einslege, mindreårige asylsøkjarar under 15 år.

Komiteen meiner det er viktig med gode omsorgstilbod for mindreårige asylsøkjarar og flyktningar. Komiteen vil vise til at det er svingingar i talet på einslege, mindreårige asylsøkjarar som kjem til Noreg og viser vidare til at regjeringa vil sjå på organiseringa av dette tilbodet framover.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, støttar regjeringas forslag til løyvingar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med en mer rettferdig flyktning- og asylpolitikk ville tilstrømmingen av grunnløse asylsøkere reduseres sterkt, og det ville bli langt færre enslige, mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til at et overordnet mål for barne- og ungdomspolitikken er å sikre at alle barn og unge har en god og trygg oppvekst. Komiteen mener det er viktig å fremme tiltak som fremmer medvirkning og deltaking for barn og unge på ulike områder i samfunnet. Komiteen er av den oppfatning at skal en lykkes i dette arbeidet, så er de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene viktige aktører som bidrar til verdifulle aktivitetstilbud for barn og unge. Komiteen registrerer at regjeringen har fokus på et godt samarbeid mellom de ulike departementene om en gjennomgående politikk for barn og ungdom, noe som er positivt og må fortsatt prioriteres. Komiteen er glad for at en oppfordrer kommunene gjennom tilskuddsordninger til å styrke samspillet med barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor. Komiteen vil i den anledning vise til kåringen av Årets barne- og ungdomskommune som skaper stort engasjement ute i kommunene. Komiteen er også fornøyd med det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomspolitikken som blir ført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er likevel bekymret for at en svekket kommuneøkonomi kan bidra til at ikke-lovpålagte møteplasser for barn og unge blir en salderingspost i kommunebudsjettene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012, og bevilgninger i kap. 621 ny post 64 Lokale fattigdomstiltak. Disse medlemmer viser til at kommunene er viktige aktører i det forebyggende arbeidet for barn og unge og fattigdomsarbeid. Høyre legger stor vekt på å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier best mulig anledning til å delta i hverdagsaktiviteter. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke tiltak som rettes mot utsatte barn og unge fra fattige familier. Dette er viktig for å forhindre at fattigdom går i arv og for å gi utsatte barn og unge muligheter til å kunne delta på hverdagsaktiviteter som andre barn. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås bevilget 24 mill. kroner til lokale fattigdomstiltak for barn og unge.

Post 50 Forskning

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfun-n

Komiteen viser til at en stor del av barna som lever i familier med vedvarende lav inntekt bor i de større byene. Komiteen vil i den anledning vise til at dette fører til store utfordringer for barn og unge i større bysamfunn. Komiteen er glad for at en viderefører satsingen rettet mot barn, unge og familier rammet av fattigdomsproblem. Det er viktig at kommuner tilrettelegger for aktiviteter til barn og unge som faller utenfor, og samhandling mellom offentlige aktører og frivillig sektor er viktig.

Komiteen viser også til flere tiltak som er satt i gang for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet. Komiteen vil påpeke at behovet for en slik satsing er veldig viktig og dette er god forebygging overfor barn og unge.

Komiteen viser til Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen der det foreslås å øke tilskuddet til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Komiteen viser til at tilskuddsordningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er viktig for mange barn i familier med lav inntekt. I denne ordningen gis det tilskudd til deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og til kvalifisering og inkludering for barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer. Det gis også tilskudd til mer langsiktige og samordnende tiltak som bidrar til å motvirke marginalisering av utsatte barn og unge. Tiltakene skal bidra til å skape åpne og inkluderende sosiale arenaer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å styrke ordningen med 7,5 mill. kroner, slik at den samlet blir på 39 mill. kroner. Det gir rom for å utvide ordningen til Bjerke bydel i Oslo, samt til en generell styrking av posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil likevel bemerke at dagens ordning kan diskriminere økonomisk vanskeligstilte barn i mindre kommuner og at regjeringen også må ha fokus på mindre kommuner når det gjelder fattigdom.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en ytterligere styrking av ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonen gjør for å engasjere og stimulere barn og ungdom. Komiteen mener det er viktig å gi de frivillige organisasjonene gode rammebetingelser og en forutsigbarhet i deres arbeid. Komiteen mener også det er viktig at tilfanget av nye organisasjoner ikke svekker økonomien til allerede eksisterende organisasjoner. Komiteen er av den oppfatning at kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene er viktig for å lykkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringens forslag om ikke å ha en jevn innfasing av momskompensasjonen er et tilbakeskritt for frivilligheten og ber om at regjeringen påser at den frivillige organisasjonen ikke økonomisk får en ekstra belastning neste år.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker økt støtte til disse organisasjonene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 71 Utviklingsarbeid

Komiteen viser til mange positive tiltak som kommunene har satt i gang gjennom storbymidlene og komiteen er spesielt glad for at prosjektet «Ferie for alle» i regi av Røde Kors nå får ekstra midler slik at flere barn kan få delta.

Komiteen viser til at barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi sjelden har råd til å reise på ferieturer. Komiteen viser til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne sammenhengen peke på alle de flotte leir- og ferietilbudene som drives av frivillige aktører over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil også vise til Røde Kors’ «Ferie for alle», der pågangen av søkere er stor, og der ressursmangel gjør at det ikke er plass til alle som ønsker det, på tross av Stortingets bevilgning for 2011.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at tiltaket «Ferie for alle» skal styrkes med ytterligere 1 mill. kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker, ferie i 2012.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv.

Komiteen viser til at DAPHNE III (2007–2013) har som mål å forebygge og nedkjempe alle former for vold både innenfor det offentlige og private mot barn, ungdom og kvinner, inkludert seksuell utnytting og menneskehandel. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnlag for ytterligere effektivisering i forhold til regjeringens forslag og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, der denne posten reduseres.

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet, jf. kap. 3858

Komiteen viser til at hovedoppgaven til etaten er å gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Komiteen registrerer at det har vært en sterk økning i utgiftene til det statlige barnevernet på grunn av en vekst i tallet på barn med tiltak. Komiteen merker seg at det er variasjoner mellom regionene. Komiteen vil understreke viktigheten av likeverdighet i tiltaksapparatet for barn og unge som mottar tiltak i de ulike regionene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at variasjonene mellom regionene der barn og unge mottar tiltak er for store, og forventer at regjeringen nå på alvor tar tak i denne problemstillingen. Selv om en har hatt fokus på å få ned kostnadsnivået i etaten, forventer disse medlemmer at en får kostnadsutviklingen under kontroll og viser til direktoratets egne delmål om å ha gode faglige og økonomiske resultater. Disse medlemmer mener i forlengelsen av dette at et moderne direktorat bør være både mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende direktorat.

Post 1 Driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, vil vise til at løyvinga på denne posten dek-kjer lønnsutgifter og andre driftsutgifter i Bufdir, mellom anna knytt til opplæring, leige og drift av lokale og kjøp av varer og tenestar.

Vidare viser eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til at nettportalen ung.no går over i regulær drift etter avslutta prosjektperiode og at det er føreslått å flytte 2 mill. kroner frå kap. 857 post 21 til denne posten for å finansiere nettportalen. Dette fleirtalet meiner dette er ein viktig nettportal for barn og unge og støtter forslaget frå regjeringa. Dette fleirtalet er glad for auka på 0,5 mill. kroner til nettportalen ung.no.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må være mulig i et moderne direktorat å være mer produktiv og rimeligere i drift enn eksisterende direktorat. Disse medlemmer forutsetter at post 1 kan reduseres, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og kutter denne posten med 8 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at midler til administrasjon av samlivskursene ble redusert i 2011 og at aktivitetsnivået til administrasjon og kursvirksomhet står i forhold til budsjetterte midler. Videre vil flertallet vise til at aktiviteten må sees sammen med midler på kap. 847 og kap. 842. Flertallet mener det er bra at midlene blant annet er brukt til å utvikle kurstilbudet til familier med barn med nedsatte funksjonsevner, og at Bufdir har startet et utvik-lingsarbeid i alle regioner for å nå nye grupper med foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Flertallet vil vise til at midler til «Godt Samliv» inngår i rammetilskuddet til kommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 20 mill. kroner mer til rekruttering av fosterhjem.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at det operative ansvaret for rekruttering av fosterhjem er lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Flertallet vil videre vise til at Bufetat systematisk jobber med å rekruttere flere fosterhjem ved blant annet å arrangere landsomfattende og regionale rekrutteringskampanjer.

Komiteen mener det aller viktigste er at barn som trenger et fosterhjem får et fosterhjem som er tilpasset barnets behov. Det er barnets beste som må være det styrende prinsippet og derfor avgjørende for valg av fosterhjem. Komiteen mener at fosterhjem i egen slekt ofte kan være å foretrekke når barn må flytte ut fra sine biologiske foreldre. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at familieråd er en nyttig metode. Komiteen merker seg at Bufetat har bygd opp et landsomfattende tilbud til kommunene om veiledning og tilrettelegging for bruk av familieråd, og mener dette er svært bra. Komiteen er også tilfreds med at Bufdir har iverksatt et omfattende forsk-ningsprogram på fosterhjemsfeltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil igjen påpeke at ordningen med familieråd må brukes i mye større grad i barnevernssaker. Målet med et familieråd er å drøfte seg fram til en plan som skal bedre barnets livssituasjon. Disse medlemmer er klar over at ansvaret for å utvikle bruken av familieråd ligger i BUFDIR, og at flere kommuner har tatt dette i bruk. Disse medlemmer mener likevel denne modellen med fokus på barns beste er så viktig at en må gjøre flere kommuner kjent med, og bevisst på verdien av dette. Disse medlemmer har også blitt gjort kjent med at mange vet for lite om dette og at en del av de kommunale barnevernstjenestene etterlyser mer informasjon om familieråd.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen sørge for mer brukervennlig informasjon, både for familier, advokater, fylkesnemnder og personer som arbeider i barnevernet. Disse medlemmer mener det er viktig at flere kommuner og aktører i barnevernet blir gjort kjent med denne modellen og at alle kommuner tar i bruk familieråd.

Disse medlemmer viser til at 164 barn ventet på fosterhjemsplassering per 31. januar 2011. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Sårbare barn i en vanskelig situasjon må ikke utsettes for den ekstrabelastningen som en uavklart omsorgssituasjon medfører. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med å rekruttere passende fosterhjem må intensiveres og viser til Innst. 312 S (2010–2011) jf. Dokument 8:39 S (2010–2011) om full fosterhjemsdekning innen 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at denne posten har økt betraktelig de siste årene grunnet utvikling av nye klientsystemer og forskning. Disse medlemmer mener likevel det er mulig å redusere denne posten, men forutsetter at operative tiltak til forbedret klientsystem prioriteres innenfor de gitte rammer. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram, jf. kap. 3859

Komiteen viser til at EUs ungdomsprogram «Aktiv ungdom» er et viktig redskap for at barn og ungdom skal kunne delta i internasjonalt samarbeid og påvirke internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter.

2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen vil fremheve det viktige arbeidet og oppgaven som Forbrukerrådet har med å arbeide for bedre rettigheter til forbrukeren. Komiteen vil bemerke at Forbrukerrådet det siste året har vært svært aktivt, noe som har medført større interesse og oppmerksomhet rundt det viktige arbeidet Forbrukerrådet utfører. Forbrukerrådet skal være det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn og forbrukeres rettigheter.

Komiteen er klar over at en i dagens samfunn står overfor store utfordringer hva gjelder å sikre forbrukerne gode rettigheter og god informasjon. Forbrukeren står ofte overfor viktige valg som kan ha store konsekvenser for privatøkonomien.

Komiteen har registrert at kompleksiteten og mangfoldet som forbrukerne står overfor i det moderne samfunnet, gjør at risikoforhold knyttet til varer eller tjenester blir vanskelig å få oversikt over. Komiteen er derfor glad for at det de siste årene har blitt utviklet gode verktøy innen bank-, finans- og forsikringsbransjen som skal hjelpe forbrukere å velge de rette produktene. Forbrukerrådet er det viktigste bidraget i den offentlige forbrukerinformasjonen, og er i kontakt med forbrukere hver dag gjennom ulike kanaler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er glad for at Forbrukerrådet får tilført ekstra midler neste år, slik at det kan fortsette det viktige arbeidet med å styrke forbrukerrettighetene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at det nå arbeides med å få på plass en portal innen tannhelsetjenesten, men vil påpeke at det må rettes fokus også mot pasientrettigheter innen helsetjenestene.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en også i Forbrukerrådet må kunne sette krav om en effektiviseringsgevinst i administrasjonen og at det er muligheter for besparelse og rasjonalisering. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjett for 2012.

2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen viser til at formålet med miljømerking er å stimulere til mer miljøtilpasset produktutvikling og mindre miljøbelastende forbruk. Komiteen merker seg at det kan være vanskelig for enkelte forbrukere å gjøre miljøvennlige valg i dagligvarebransjen på grunn av lav tilgjengelighet av varer. Komiteen registrerer også at informasjonsarbeidet har særlig blitt rettet inn mot småbarnsforeldre og personer som arbeider med barn, noe som er veldig positivt. Komiteen viser til at ved å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester er dette med på å stimulere til en mer miljøtilpasset produktutvikling og et mer miljøvennlig forbruk.

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positi-v miljømerking

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener positiv miljømerking er et godt tiltak, men ser ingen grunn til å øke bevilgningen. Utgiften går hovedsakelig til administrasjon, og disse medlemmer forutsetter at det er mulig å effektivisere denne. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.

2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjon-alt samarbeid

Komiteen mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og viser til at forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Komiteen er glad for at forbrukerrettigheter står sterkt i Norge sammenlignet med andre land, men viser til at det er viktig å videreutvikle dette i tråd med nye behov. Komiteen registrerer at EU-direktivet i hovedsak ikke førte til at norske forbrukerrettigheter ble svekket, noe som er positivt sett fra et norsk perspektiv.

Komiteen viser til at det i dag er store utfordringer på det digitale markedet og mener det er viktig å formidle forbrukerkunnskap og en kritisk holdning til både reklame som berører rettigheter, personvern og trygghet ved bruk av digitale medier. Komiteen er derfor glad for at det blir arbeidet med å videreutvikle informasjonskanaler på nett og utrede markedsportaler på nye områder. Komiteen viser også til at en har fokus på viktigheten av at barn og unge får mulighet til å utvikle kunnskap om de utfordringene som ligger i en stadig større bruk av mobil- og internettjenester.

Komiteen mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Komiteen viser til at etiske produkter og etisk forbrukerinformasjon er mer etterspurt enn noensinne.

Komiteen er også bekymret over at en i den senere tid har sett en sterk økning både i inkassokrav og i gjeldsanmerkninger hos unge voksne, og er glad for at det nå blir satt fokus på å kartlegge årsaken til betalingsmislighold hos denne gruppen i befolkningen. Disse medlemmer vil peke på at det er nødvendig å se på tiltak for å forebygge gjeldsproblemer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil i den forbindelse igjen anmode Forbrukerombudet om en vurdering av hvorvidt den til dels aggressive markedsføringen av forbrukslån er i henhold til markedsføringsloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruks-forskning

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvist-utvalget og Markedsrådet

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet

Redusere forekomsten av lovstridig markedsføring

Komiteen er tilfreds med at Forbrukerombudet også i 2012 vil ha fokus på å verne forbrukerne mot lovstridig markedsføring på de områdene som har stor økonomisk betydning for forbrukerne. Det kan gjelde avtaler om finansielle tjenester som for eksempel bank og forsikring, og det er viktig at opplysninger som blir gitt i markedsføringen også gir et korrekt bilde av innholdet og kostnadene ved tjenestene.

Komiteen er videre tilfreds med at Forbrukerombudet viderefører sitt arbeid for at markedsføringen av boliger skal gi korrekt og nødvendig informasjon om hvilke kostnader kjøperen blir forpliktet til å betale, samt at informasjon ikke på andre måter er villedende.

Komiteen er enig i at også IKT-markedet har betydning for forbrukernes økonomi og har et et spesielt fokus på bredbånd, telefoni og abonnement på TV-kanaler. Komiteen stiller seg derfor bak at Forbrukerombudet også i 2012 vil arbeide med å gjøre markedsføringen og prisinformasjonen på området bedre og lettere tilgjengelig for forbrukerne.

Komiteen er svært opptatt av den negative gjeldsutviklingen særlig blant unge mennesker – men også etter hvert hos den eldre generasjon. Komiteen registrerer at en stor andel av gjeldsbelastningen knytter seg til forbrukslån.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil i den forbindelse anmode Forbrukerombudet om en vurdering av om den til dels aggressive markedsføringen av forbrukslån er i henhold til markedsføringsloven.

Komiteen er tilfreds med at Forbrukerombudet i 2010/2011 gjennomførte prosjekt som så på oppbyggingen av markedet for levering av såkalt Triple play tjenester med fokus på koblingssalg av bredbånd, tv og telefoni, hvor ulike mekanismer hindrer forbrukere å kjøpe tjenester fra ulike tilbydere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker at det arbeides videre med hvilke tiltak som kan gjennomføres for at forbrukerne skal ha mulighet til å velge fritt blant ulike leverandører.

Komiteen deler Forbrukerombudets bekymring om at det ennå er mange som opplever å bli ringt opp av telefonselgere, selv om de har reservert seg mot telefonsalg i Reservasjonsregisteret. Komiteen registrerer at Forbrukerombudet vil holde en dialog med bransjen og om nødvendig bruke sanksjoner når det er nødvendig. Det er komiteen tilfreds med.

Komiteen stiller seg også bak Forbrukerombudets innsats mot de mange som er plaget av spam, enten på e-post eller på sms. En del av spammen på sms er også overtaksert, slik at mottakerne må betale for det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil derfor oppfordre Forbrukerombudet til å benytte seg av sine sanksjonsmuligheter overfor de som gjør dette.

Bedre vern for forbrukere i standard-kontrakter

Komiteen er tilfreds med at Forbrukerombudet fortsatt vil gjøre en vurdering av ulike standardkontrakter på ulike livsområder, og da særlig kontrakter på områder som er økonomisk viktige for forbrukerne. Det er generelt viktig at kontraktene er klare og balanserte, og at de ikke er urimelige. Komiteen registrerer at Forbrukerombudet i 2011 har vært i god dialog med finansnæringen om nye og bedre balanserte standardkontrakter for forbrukerne, og at dette omfattende arbeidet også vil fortsette i 2012. Det er komiteen tilfreds med.

Komiteen registrerer at stadig flere forbrukere inngår avtaler om kjøp av digitale tjenester som f.eks. musikk, film, spill og applikasjoner på nett eller via telefon. Komiteen er enig i at Forbrukerombudet også i 2012 arbeider for at vilkårene som gjelder for disse avtalene, er klare og rimelige og sikrer en trygg avtaleprosess.

Bedre vern for barn og unge voksne forbruker-e

Komiteen synes det er positivt at Forbrukerombudet fortsetter sitt arbeid rett mot de forbrukerutfordringer unge voksne i aldersgruppen 18–25 år blir utsatt for. I den sammenhengen vil ombudet vurdere innholdet i kredittkortavtaler, skolekontrakter og avtaler mellom næringsdrivende og russ. Videre er komiteen tilfreds med at Forbrukerombudet også vil se nærmere på vilkårene og prosessene rundt avtaler om mobilbruk og avtaler som blir gjorde på Internett. Forbrukerombudet vil arbeide for at unge voksne ikke skal få unødige betalingsproblem, en problemstilling som støttes i sin helhet av komiteen.

Komiteen er bekymret for at reklame rettet mot barn har økt, og at reklamen har blitt mer direkte. Med den nye markedsføringsloven falt forbudet mot tilgift og konkurranser vekk. Forbrukerombudet mener slike markedsføringsformer kan innebære urimelig markedsføring overfor barn. Forbrukerombudet vil følge med på utviklingen av hvordan slike virkemiddel blir brukt og gripe inn mot lovstridige tiltak.

Når stadig flere og yngre barn har egne mobiltelefoner, er de også mer tilgjengelige for direkterettet markedsføring som telefonsalg og reklame på sms og i sosiale medier. Komiteen er av den grunn svært fornøyd med at Forbrukerombudet vil bidra til å hindre at barn og unge blir utsatt for direkte kjøpsoppfordringer i disse kanalene.

Arbeide internasjonalt for bedre forbrukerver-n

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil vise til at det i EU er flere direktiv om forbrukervern under arbeid. Forbrukerombudet har vært svært kritisk til mye av dette arbeidet fordi direktivene vil totalharmonisere viktige spørsmål fra kontraktretten. Flertallet deler denne bekymringen.

Flertallet er kjent med at Forbrukerombudet har arbeidet tett med flere departement og Forbrukerrådet for å påvirke innholdet i direktivene.

Flertallet mener det er viktig at forbrukermyndighetene fortsatt har et sterkt fokus på EU-direktivene om forbrukerpolitikk.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at markedsføringsloven fra 2009 er en delvis implementering av et totalharmonisert europeisk regelverk som forbyr urimelig markedsføring. Det er derfor viktig at Forbrukerombudet arbeider kontinuerlig med å påvirke tolkningene av direktivet, slik at terskelen for hva som er villedende eller urimelig, ikke blir satt lavere enn det vi ønsker i Norge. Dette flertallet stiller seg bak en slik prioritering og at dette skjer i et tett samarbeid med de andre europeiske landene. Dette flertallet påpeker at det er særlig viktig at arbeidet med å stoppe ulovlig markedsføring eller urimelige vilkår i tilfeller der utenlandske selskap retter seg mot norske forbrukere, og der norske selskap retter seg mot forbrukere i andre europeiske land, får høy prioritet.

2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger

Komiteen vil peke på at Norge har en av verdens beste permisjonsordninger ved barns fødsel som gir gode muligheter for foreldre til å kombinere småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Komiteen er tilfreds med at regjeringen har fjernet krav om at mor må ha arbeidet mer enn 50 prosent stilling for at far skal få tatt ut fedrekvoten, og viser til at mor og fars rettigheter i regelverket må likestilles i større grad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at norske småbarnsforeldre har fått en enklere hverdag med betydelig økt valgfrihet siden 2005, gjennom økt foreldrepermisjonstid, endring i kontantstøtten, samt rett til barnehageplass. Flertallet mener at det er et behov for forenklinger i foreldrepengeordningen. Flertallet viser til departementets arbeid med å vurdere forenklinger og imøteser forslag som gjør ordningen bedre for brukerne og enklere å forvalte for Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Flertallet er kjent med at departementet er i løpende dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet med sikte på en mest mulig smidig forvaltning av foreldrepengeordningen innenfor gjeldende regelverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti etterlyser forenklingsarbeidet med foreldrepengeordningen som regjeringen viste til i forbindelse med statsbudsjettet for 2011. Fremdriften med dette arbeidet er ikke nevnt i forslag til statsbudsjett for 2012 og disse medlemmer er bekymret for at arbeidet med å forenkle og likestille foreldrepengeordningen går for sakte. Disse medlemmer viser til at Nav som forvalter ordningen, selv etterlyser en forenklet ordning da de bruker over 600 årsverk for å svare på de om lag 500 000 henvendelser omkring ordningen årlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke viktigheten av å sikre familiene frihet og fleksibilitet i organiseringen av foreldrepermisjonen. Hver enkelt familie er forskjellig og har ulike behov og ulike vilkår som må tas hensyn til og gis rom for. Disse medlemmer mener det er avgjørende at mødre og fedre har likestilte rettigheter og like muligheter til å ta ut foreldrepermisjon. Disse medlemmer vil derfor at foreldre fritt skal kunne dele permisjonen mellom seg. Disse medlemmer viser til Innst. 299 S (2010–2011), jf. Meld. St. 6 (2010–2011), og tar avstand fra holdninger om å binde opp større deler av foreldrepermisjonen til en bestemt av foreldrene. Disse medlemmer mener det er galt å frata barna tid med foreldrene det første leveåret når ikke far har anledning til å ta ut hele eller deler av fedrekvoten. Hvis ikke far kan ta ut fedrekvoten, mister barnet disse ukene. Disse medlemmer viser til at dette rammer barn i familier som ikke har mulighet til å innordne hverdagen sin slik regjeringen krever. Dette er en utvikling som i praksis gjør foreldrepermisjonsordningen mer barne- og familiefiendtlig. Disse medlemmer viser til at kun 75 prosent av fedrene tok ut foreldrepermisjon i 2010 ifølge Nav.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at det systemet som vi i dag har i Norge ved håndtering av foreldrepermisjoner er tungrodd, og foreldre forteller om lange timer i telefon, kø og stadig nye saksbehandlere.

Disse medlemmer viser til at man i Sverige har en nettbankløsning som har gitt gode resultater, hvor foreldrene kan fordele foreldrepenger, permisjonsdager og arbeidsdager selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av et enklere regelverk og en nettbankløsning for foreldrepermisjon.»

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel

Komiteen vil understreke at det er viktig at familier opplever at foreldrepermisjonsordningen gir rom for fleksibilitet og tilpasning til hver enkelt families situasjon. Alle familier er forskjellige og har ulike behov og ulike vilkår som må tas hensyn til og gis rom for.

Komiteen imøteser framdrift i arbeidet med forenkling av foreldrepengeordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener fedrekvoten fortsatt er et nødvendig virkemiddel for at barn skal få tilbringe mer tid sammen med sine fedre. Fedrekvoten og øremerkingen gir økt valgfrihet for fedre i dagens samfunn. Flertallet mener fedrekvoten fortsatt bidrar til økt likestilling i samfunnet og at dette er et gode for barn, menn, kvinner og familier. Flertallet mener det ville vært et tilbakeskritt dersom far ble fratatt denne rettigheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil sikre familienes valgfrihet gjennom at de fritt skal kunne dele foreldrepermisjonen mellom seg. Disse medlemmer mener det er galt at barnet skal miste permisjonstid hjemme om far av ulike årsaker ikke har anledning til å ta ut hele eller deler av fedrekvoten. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til ny foreldrepermisjonsordning som likestiller mors og fars rettigheter og sikrer den enkelte familie rett til å bestemme fordelingen av permisjonen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener videre at det er viktig for hele familien at alle mødre og fedre får lik mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en foreldrepermisjonsordning der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.»

Dette medlem mener det er viktig at begge foreldre har mulighet til å tilbringe tid med barnet, og viser til finansinnstillingen for 2011 der komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmet forslag der regjeringen bes utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G fra 1. juli 2012. Dette utgjør en betydelig økning fra regjeringens forslag på 35 263 kroner, som i realiteten innebærer et kutt i ordningen. Dette medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet og viser til at Kristelig Folkeparti har et mål om å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 2 G eller om lag 150 000 kroner innen 2013. Forslaget vil gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet sitt den første tiden.

2.28 Kap. 3842 Familievern

Komiteen har ingen merknader.

2.29 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.30 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen vil vise til at nokre innanlandske utgifter knytt til mottak av asylsøkjarar og flyktningar, kan godkjennast som offisiell utviklingshjelp med heimel i statistikkdirektivet til OECD/DAC (Developments Assistance Centre). Komiteen støttar regjeringas forslag om at 173,2 mill. kroner av utgiftene på kap. 856 post 1 blir rapportert inn som utviklingshjelp, jf. kap. 167 Flyktningstiltak i Norge godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spe-sielle driftsutgifter, på Utanriksdepartementet sitt budsjett. Komiteen merkar seg at tilsvarande beløp blir ført som inntekt på denne posten.

Komiteen vil vise til at det ventast i gjennomsnitt 120 barn under barnevernet si omsorg i 2012, og støttar regjeringas forslag om ei løyving på 173,2 mill. kroner i 2012.

2.31 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

Komiteen merker seg at posten gjelder tilskuddet fra Europakommisjonen til drift av det nasjonale kontoret for EUs ungdomsprogram «Aktiv ungdom», jf, kap. 859.

3. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2011–2012).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2012 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
  kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
  kap. 320 post 1	kap. 3320 postene 1 og 3
  kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
  kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
  kap. 324 post 1	kap. 3324 post 1
  kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
  kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
  kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
  kap. 339 post 1	kap. 5568 post 73

• 2. overskride bevilgningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324, post 2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.

• 3. overskride bevilgningene under post 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 329, kap. 334, og kap. 339 med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på hhv. kap. 3329, post 2 Inntekter ved oppdrag, kap. 3334, post 2 Inntekter ved oppdrag og kap. 3339, post 7 Inntekter ved oppdrag. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2012 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2012:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 prosent på staten og 40 prosent på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 326 Språk-, litteratur- og bib-lio-tekformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket.

• 4. Det offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2012 skal:

• 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.

• 3 kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 389 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 prosent av kringkastingsavgiften.

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 24. november 2011 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til 7 748 062 000, jf. Innst. 2 S (2011–2012). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster.