1. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2010–2011).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S
Utgifter i hele kroner
Kunnskapsdepartementet
231		Barnehager	536 664 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51	146 168 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud	13 753 000
	51	Forskning, kan nyttes under post 21	7 517 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning	83 275 000
	61	Investeringstilskudd, overslagsbevilgning	137 000 000
	63	Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder	118 551 000
	64	Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning	30 400 000
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
800		Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet	161 042 000
	1	Driftsutgifter	146 350 000
	21	Spesielle driftsutgifter	14 692 000
840		Krisetiltak	99 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	5 547 000
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning	63 659 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1	29 794 000
841		Samliv og konfliktløsning	33 476 000
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning	13 832 000
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv. .	6 010 000
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning	6 437 000
	70	Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1	4 344 000
	71	Tiltak etter samlivsbrudd for barn i konfliktfylte familier	2 853 000
842		Familievern	337 730 000
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	202 860 000
	21	Spesielle driftsutgifter	6 916 000
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1	127 954 000
843		Likestillings- og diskrimineringsnemnda	2 363 000
	1	Driftsutgifter	2 363 000
844		Kontantstøtte	1 437 000 000
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	1 437 000 000
845		Barnetrygd	14 950 000 000
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	14 950 000 000
846		Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. .	69 556 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50	23 967 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 21	6 500 000
	70	Tilskudd	16 587 000
	72	Tiltak for lesbiske og homofile	9 069 000
	73	Tilskudd til likestillingssentre	5 468 000
	79	Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres	7 965 000
849		Likestillings- og diskrimineringsombudet	52 713 000
	50	Basisbevilgning	52 713 000
850		Barneombudet	12 912 000
	1	Driftsutgifter	12 912 000
852		Adopsjonsstøtte	14 896 000
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	14 896 000
853		Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker	132 448 000
	1	Driftsutgifter	132 448 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	811 184 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71	73 432 000
	50	Forskning	5 000 000
	60	Kommunalt barnevern	240 000 000
	65	Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning	457 400 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21	23 737 000
	72	Atferdssenteret	11 615 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet	5 280 933 000
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60	3 411 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	64 130 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1	1 564 330 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	66 427 000
	60	Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1	175 046 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere	229 077 000
	1	Driftsutgifter	229 077 000
857		Barne- og ungdomstiltak	202 506 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71	12 655 000
	50	Forskning	4 300 000
	60	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres	48 537 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	100 621 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21	4 000 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres	32 393 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet	252 569 000
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1	202 805 000
	21	Spesielle driftsutgifter	19 662 000
	22	Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser	30 102 000
859		EUs ungdomsprogram	7 274 000
	1	Driftsutgifter, kan overføres	7 274 000
860		Forbrukerrådet	108 760 000
	50	Basisbevilgning	99 203 000
	51	Markedsportaler	9 557 000
862		Positiv miljømerking	5 822 000
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking	5 822 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid	13 432 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 912 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres	4 520 000
866		Statens institutt for forbruksforskning	27 041 000
	50	Basisbevilgning	27 041 000
867		Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet	7 752 000
	1	Driftsutgifter	7 752 000
868		Forbrukerombudet	21 495 000
	1	Driftsutgifter	21 495 000
Folketrygden
2530		Foreldrepenger	15 083 000 000
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning	14 163 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	405 000 000
	72	Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning	410 000 000
	73	Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning	105 000 000
		Sum utgifter rammeområde 2	39 890 645 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3842		Familievern	577 000
	1	Diverse inntekter	577 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet	953 795 000
	1	Diverse inntekter	26 670 000
	2	Barnetrygd	3 477 000
	60	Kommunale egenandeler	923 648 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere	136 900 000
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	136 900 000
3858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet	433 000
	1	Diverse inntekter	433 000
3859		EUs ungdomsprogram	2 300 000
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	2 300 000
		Sum inntekter rammeområde 2	1 094 005 000
		Netto rammeområde 2	38 796 640 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner per år fra 1. januar 2011, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 842 post 1	kap. 3842 post 1
kap. 855 post 1	kap. 3855 postene 1, 2, 3 og 60
kap. 856 post 1	kap. 3856 post 1
kap. 858 post 1	kap. 3858 post 1
kap. 859 post 1	kap. 3859 post 1
kap. 868 post 1	kap. 3868 post 1

IV

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 i medhold av lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte finnmarkstillegget.

Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.

For stønadsmottakere bosatt på Svalbard ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte svalbardtillegget.

V

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke	Kontantstøtte i pst. av full sats	Kontantstøtte i kroner per barn per år
Ikke bruk av barnehageplass	100	39 636
Til og med 8 timer	80	31 704
9–16 timer	60	23 784
17–24 timer	40	15 852
25–32 timer	20	7 932
33 timer eller mer	0	0

VI

Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale:

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens § 14-17	35 263 kroner per barn
Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13	1 765 kroner per fødsel

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak 25. november 2010 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 38 815 640 000, jf. Innst. 2 S (2010–2011). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)
840		Krisetiltak
	60	Tilskudd til krisesentre	0	15 000 (+15 000)
842		Familievern
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.	127 954	129 954 (+2 000)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv.	23 737	25 737 (+2 000)
		Sum utgifter rammeområde 2	39 890 645	39 909 645 (+19 000)
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 2	1 094 005	1 094 005 (0)
		Sum netto rammeområde 2	38 796 640	38 815 640 (+19 000)

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, vil understreke at målet for familiepolitikken er å sikre en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene vi har, skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever. Flertallet viser til at folk velger å leve i forskjellige familiekonstellasjoner. Derfor må familiepolitikken være i takt med tida, og de velferdsordningene vi har, skal være de som barnefamiliene etterspør.

Flertallet er glad for de høye målene regjeringen har på barnehageområdet. Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, at alle barnehager skal være gode læringsarenaer, og at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap, er høye ambisjoner på barnas vegne. Flertallet vil understreke den sterke statlige satsingen på barnehager, selv om målet om full barnehagedekning er nådd. Flertallet viser òg til at kommunene tar over finansieringsansvaret for barnehagene fra 2011. Flertallet viser til St.meld. nr.41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, jf. Innst.162 S (2009–2010), hvor det er gjort rede for kvalitetssatsingen fremover. Videre har flertallet merka seg at et offentlig utvalg er satt ned for å gjennomgå barnehageloven, og sikre at de statlige styringsvirkemidlene er tilstrekkelige til å nå de nasjonale måla for barnehagepolitikken i en rammefinansiert sektor.

Flertallet vil understreke at likestilling er en bærebjelke i velferdsstaten vår. Hele vår velferdsmodell er bygd på at alle skal bidra etter evne, og få etter behov. Kvinners deltakelse i yrkeslivet har ikke bare bidratt til økonomisk selvstendighet for den enkelte, men dette har også gjort at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn.

Flertallet er overbevist om at Norges gode økonomiske status blant annet er et resultat av målrettet satsing på ordninger som gjør det mulig for både menn og kvinner å kombinere yrkesliv og familieliv og opprettholde tilknytningen til arbeidslivet i småbarnsfasen. Likestillingspolitikken må være i stadig utvikling for å møte de utfordringene vi står overfor.

Flertallet vil understreke at for å nå målet om et familievennlig arbeidsliv er det nødvendig å se familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng. Det finnes en rekke ordninger rettet mot familien, der formålet er å styrke fedrenes omsorgsrolle og kvinners deltakelse i yrkeslivet og gjøre det mulig for begge foreldre å opprettholde tilknytningen til arbeidslivet. En god og fleksibel foreldrepengeordning gir mødre og fedre denne muligheten. Flertallet viser til at et viktig tiltak er at regjeringen nå øker fedres uttak av foreldrepenger. I 2011 vil regjeringen utvide fedrekvoten fra 10 til 12 uker. I tillegg foreslår regjeringen at far med opptjent rett til foreldrepenger skal få rett til permisjon i samme uketall som fedrekvoten i tilfelle der mor mottar uførepensjon.

Flertallet viser til at statsbudsjettet for 2011 har den største satsingen på barnevernet på tjue år. Dette vil spesielt gi et løft for det kommunale barnevernet.

Flertallet mener at barnevernet er en tjeneste som skal sikre alle barn og unge en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i de tilfellene der foreldra ikke klarer å gi nødvendig omsorg og utviklingsmuligheter for barna. Der familien ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Flertallet viser til at det er et viktig mål for regjeringen at barnevernet over hele landet skal kunne gi rett hjelp til rett tid til utsatte barn og unge. For å nå dette målet vil regjeringen i 2011 styrke det kommunale barnevernet.

Flertallet støtter regjeringen i at målene for barne- og ungdomspolitikken skal ha sitt utgangspunkt i likeverd, respekt for mangfold og ulikhet, solidaritet og medansvar for fellesskapet og hensyn for menneskeverdet. Det er særs viktig å legge til rette for aktiv medvirkning fra barn og unge tidlig, slik at vi òg for framtida sikrer et kritisk, levende demokrati. Flertallet vil understreke at målretta innsats og gode fellesskapsløsninger er avgjørende for utvikling av et godt og inkluderende oppvekstmiljø.

Flertallet mener det er viktig at regjeringen fører en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos den enkelte forbruker. Sammenliknet med mange andre land har Norge gode rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Regjeringen vil både nasjonalt og internasjonalt arbeide for å trygge og utvikle disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk. Flertallet har også merka seg at regjeringen fremmer et forbruk som er sosialt og bærekraftig.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener det er viktig at det føres en aktiv og riktig familiepolitikk. Disse medlemmer vil understreke at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn, og satser en på familien så vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Stadig ser vi at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer, og dette er en utvikling disse medlemmer vil advare sterkt mot.

Disse medlemmer ønsker å styrke foreldrenes rolle i forhold til barna, siden det offentlige aldri kan erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene kan bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minst det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom.

Disse medlemmer mener barnetrygden er en viktig ordning som bør styrkes. Pris- og kostnadsjustering av barnetrygden har dessverre ikke blitt foretatt på lang tid, og disse medlemmer er derfor stolte av å kunne vise til et helhetlig budsjettforslag hvor også dette blir gjennomført.

Disse medlemmer mener økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikrer flere plasser og lavere kostnader, da alle barnehager vil ha motivasjon til å begrense sine kostnader og fokusere på økt kvalitet i et system med full likebehandling. Disse medlemmer vil påpeke at de private barnehagene diskrimineres med dagens system, og at dette vil fortsette også i 2011. Disse medlemmer vil berømme barnehager som likevel greier å levere et godt tjenestetilbud, men frykter at den vedvarende diskrimineringen fra det offentlige på sikt kan gå utover barnehagenes muligheter til å investere i godt miljø og god kvalitet. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at man fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at den blir et sted hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud.

Disse medlemmer viser til at kostnadene til det statlige barnevernet ikke ser ut til å ha noen grenser, og fra 2005 til budsjett for 2010 har beløpet økt med godt over 1 mrd. kroner – til tross for at regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlige institusjoner enn private, til tross for at private både er mer effektive, besitter verdifull kompetanse som det offentlige bør nyttiggjøre seg og at det går utover ungdommene at det offentlige tvinger dem til å flytte idet de har funnet seg til rette på en privat institusjon. Det er viktig å ha et mangfold i tilbud, og disse medlemmer påpeker at behovene til barna som trenger hjelp er forskjellige. Disse medlemmer mener det er svært viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet, slik at en kan sette inn hjelp og tiltak i hjemmet tidlig. Disse medlemmer mener også at en må styrke tilsynsordningen, slik at barna blir fulgt opp slik de har krav på.

Disse medlemmer mener det er viktig at familievernkontorene settes i stand til å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Disse medlemmer registrerer en sterk økning i familier som søker hjelp, og det er viktig at en har forskjellige tilbud å tilby. Kirkens familievern utgjør en essensiell del av det totale tilbudet, og disse medlemmer mener det er viktig at kirkens familievernkontorer får utvik-le sin egen identitet og beholdes som et «annet spor» på siden av de offentlige kontorene.

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som gir likestilling. Disse medlemmer påpeker at det stadig kommer forslag til tiltak som er unødvendige, og at disse i enkelte tilfeller hindrer reell likestilling. Disse medlemmer vil ta sterk avstand fra at stillinger og verv tildeles etter for eksempel kjønn, men mener det heller burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige, da det beste som kan gjøres for likestillingen er et gjennomgående nøytralt lovverk uten noen favoriseringer/kvoteringer.

Disse medlemmer mener det, i dagens forbrukerverden, er viktig at forbrukerhensyn står sentralt og at forbrukerne skal ha mulighet til å nå frem med sine klager. Disse medlemmer vil presisere at vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer ønsker en styrking og videreutvikling av dette området bl.a. gjennom en styrking av Forbrukerrådet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	FrP
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)
231		Barnehager
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud	13 753	0 (–13 753)
	64	Tilskudd til midlertidige lokaler	30 400	20 400 (–10 000)
800		Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	146 350	126 350 (–20 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	14 692	6 151 (–8 541)
840		Krisetiltak
	60	Tilskudd til krisesentre	0	250 292 (+250 292)
841		Samliv og konfliktløsning
	70	Tilskudd til samlivstiltak	4 344	2 000 (–2 344)
	71	Tiltak etter samlivsbrudd for barn i konfliktfylte familier	2 853	3 000 (+147)
842		Familievern
	1	Driftsutgifter	202 860	190 860 (–12 000)
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.	127 954	137 954 (+10 000)
843		Likestillings- og diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	2 363	1 363 (–1 000)
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd	14 950 000	15 080 000 (+130 000)
846		Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
	21	Spesielle driftsutgifter	23 967	8 967 (–15 000)
	70	Tilskudd	16 587	3 587 (–13 000)
	72	Tiltak for lesbiske og homofile	9 069	0 (–9 069)
	73	Tilskudd til likestillingssentre	5 468	0 (–5 468)
	79	Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid	7 965	4 965 (–3 000)
849		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	52 713	25 000 (–27 713)
853		Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
	1	Driftsutgifter	132 448	72 448 (–60 000)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	60	Kommunalt barnevern	240 000	440 000 (+200 000)
	65	Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger	457 400	372 762 (–84 638)
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter	3 411 000	2 911 000 (–500 000)
	22	Kjøp av private barnevernstjenester	1 564 330	1 864 330 (+300 000)
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter	229 077	114 077 (–115 000)
857		Barne- og ungdomstiltak
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.	32 393	27 393 (–5 000)
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter	202 805	162 805 (–40 000)
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	99 203	102 203 (+3 000)
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking	5 822	4 677 (–1 145)
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter	8 912	5 912 (–3 000)
		Sum utgifter rammeområde 2	39 890 645	39 834 413 (–56 232)
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 2	1 094 005	1 094 005 (0)
		Sum netto rammeområde 2	38 796 640	38 740 408 (–56 232)

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, mener at familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst. Disse medlemmer vil derfor sørge for at familien gis mulighet til selvstendighet samt innflytelse over oppdragelsen og omsorgen. Familien skal sikres valgfrihet og mulighet til å ta ansvar for seg selv og sine nærmeste. Hver eneste familie skal respekteres for sin unikhet.

Disse medlemmer vil videre understreke at hensynet til barnets beste er Høyres utgangspunkt for barne- og familiepolitikken. Alle barn har krav på trygghet og god omsorg. Barndommen er med på å forme oss som mennesker og samfunnsborgere. Barn er sårbare mennesker og har behov for å bli ivaretatt av gode og trygge voksne. Disse medlemmer vil fremheve hvor viktig det personlige ansvaret hver enkelt av oss har for å varsle om barn som på ulike måter lider. Det offentlige støtteapparatet omkring barn må også fungere godt. Særlig gjelder dette barn som blir utsatt for omsorgssvikt.

Menneskets egenverdi og selvrespekt må stå sentralt i familiepolitikken, og disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å gi mennesker mulighet til å ta ansvar, og vise omsorg, og omtanke for mennesker sentralt i livene deres. Disse medlemmer er av den oppfatning at der staten overtar ansvaret, svekkes den personlige innsatsen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle tar ansvar for å stille opp for de rundt oss når resten av samfunnet ikke strekker til.

Disse medlemmer mener de som ikke finner seg til rette med offentlige løsninger, må gis anledning til å velge mellom ulike alternativer. Barn er forskjellige. Familier er forskjellige. Synet på læring, oppdragelse og omsorg varierer. Disse medlemmer ser at staten aldri vil kunne sikre tilstrekkelig mangfold av tilbud, og derfor må mennesker sikres frihet til å velge annerledes.

Disse medlemmer ser at det er større utfordringer å ta tak i hva angår kvaliteten i barnehagene. Først og fremst handler det om å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. Helt siden regjeringen tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde man ha igangsatt tiltak umiddelbart for å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Dette har ikke skjedd. Hardt press på utbygging har åpenbart fått negative konsekvenser i forhold til kvalitet, noe som gjenspeiles i en stadig økning i antallet dispensasjoner fra pedagogkravet og flere barn pr. ansatt på grunn av økningen i antall barn under tre år. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har satt av 30 mill. kroner mer til kvalitet i barnehagene enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen våren 2009 imøtekom Høyres og resten av opposisjonens krav om likebehandling mellom offentlige og private barnehager i forbindelse med behandlingen av lovforslag om finansiering av private barnehager. Disse medlemmer mener private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet, utvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse og effektiv ressursutnyttelse og vil derfor arbeide for raskere innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og fremmer forslag om at lovendringen skal gjelde fra 1. januar 2011, og setter av 121 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett. Disse medlemmer er bekymret for at tilskuddssatsen endres midt i et driftsår da det har betydelige administrative omkostninger.

Disse medlemmer mener at foreldrene som ønsker et barnehagetilbud for sine barn skal få mulighet til det. Foreldre med lavest inntekt, som før maksprisordningen (januar 2003) hadde laveste sats, har fått en økning i foreldrebetalingen, mens de med høye-st inntekt har fått en nedjustering på over 30 pst. i sine barnehageutgifter. Disse medlemmer mener det derfor er grunnlag for å heve maksprissatsen og heller innføre inntektsgradert foreldrebetaling i alle kommuner, for å sikre at familier med laveste inntektsnivå igjen kan nyte godt av et barnehagetilbud til en lavere pris. Det bevilges 150 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer ser at det er behov for forskning på effekter av ulike omsorgsformer for de aller minste barna og vil derfor avsette 10 mill. kroner til forskning, med det mål å avdekke fordeler og ulemper ved opphold i barnehage i forhold til annen omsorg for barn i alderen ett til tre år.

Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for det enkelte barn. Disse medlemmer ønsker å gjøre det mulig for flere å bruke litt mer tid hjemme i barnas aller første leveår og mener at også mindre bemidlete familier må få muligheten til å foreta dette valget.

Disse medlemmer viser til målsettingen om å legge til rette for et likestilt foreldreskap og vil gi fedre selvstendig opptjeningsrett til fedrekvoten om mor tilfredsstiller kravene til aktivitet mens far tar ut fedrekvoten. Videre vil disse medlemmer vise til at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger. Det er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med barnet. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden mellom seg og gi begge foreldrene selvstendig opptjeningsrett.

Disse medlemmer mener et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Alle barn som underlegges barnevernets omsorg har krav på et godt tilpasset tilbud. Når staten overtar foreldreansvaret for barn, påtar de seg et særlig stort ansvar. Disse medlemmer er svært bekymret for de mange eksemplene på barn som sviktes av det offentlige. Disse medlemmer vil bruke penger på barnvernsarbeid som kommer barna til gode, fremfor barnevernsbyråkrati i det statlige barnevernet.

Disse medlemmer ser at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med for mange av barna, og vil derfor sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer før implementering. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller til implementering. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Disse medlemmer synes det er uheldig at enkelte fagretninger får dominere en bestemt sektor.

Disse medlemmer ser at barnevernet har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten. Derfor ønsker disse medlemmer å redusere bevilgningene til det statlige barnevernet for å prioritere og styrke førstelinjetjenesten i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester tilsvarende. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det settes av til sammen 400 mill. kroner til det kommunale barnevernet og hvor innkjøpet av private barnevernstjenester styrkes med 140 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet hva angår kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner, etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av institusjoner og tiltak. En rekke private tiltak i barnevernet har opplevd en svekkelse av muligheten for å få rammeavtale med staten. Dette bidrar til lav forutsigbarhet for institusjonene, mindre stabilitet for de barn og unge som plasseres der og svekker kvaliteten på det totale barnevernstilbudet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at staten har gode innkjøpsordninger av private tjenester og at man har en reell likebehandling av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser.

Disse medlemmer viser til representantforslag (Dokument nr. 8:98 (2006–2007)) fra stortingsrepresentanter fra Høyre om innføring av en internettbasert tilbudsportal med oversikt over alle godkjente tilbud, og hvor spesifiserte data om pris, innhold og annen relevant informasjon vil være tilgjengelig for alle. Denne åpenhet vil virke forenklende for de som skal anbefale og iverksette tiltak, vil sikre større åpenhet om innhold og kvalitet om både offentlige og private tiltak, og bidra til likebehandling av de ulike aktører.

Dissemedlemmer mener det er viktig for barnevernet å kunne inngå avtaler med lokale bedrifter og næringsliv om at ungdom bosatt i institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen, der dette er mulig å få til. Det kan da være behov for noe ekstra ressurser for å tilpasse arbeidsplassen, gi noe mer oppfølging, reisekostnader eller andre forhold. I den sammenheng ønsker disse medlemmer også å etablere en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om midler til dekning av slike kostnader.

Disse medlemmer registrerer at regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining ser ut til å være motivert av behovet for innsparinger i barnevernet. En slik dreining kan svare seg økonomisk, i hvert fall på kort sikt, men fremdeles foreligger ingen undersøkelser som konkluderer med at dette er et riktig strategisk grep for å sikre at barn og unge får et riktig tilbud. Disse medlemmer vil understreke at det er et overordnet mål når barn skal plasseres utenfor hjemmet, at hver enkelt får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på antall fosterhjem, og det er behov for fosterhjem som vil og evner å ta til seg barn og unge med større utfordringer enn det som har vært vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere apparat rundt den enkelte fosterfamilie, og disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en større utbygging av tjenester som avlastningsordninger, døgntelefontjeneste, faglig bistand og tettere oppfølging av fosterhjemmene.

Disse medlemmer ser at barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet til å delta i aktiviteter i fritiden, og foreslår derfor å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av kontingenter ved deltakelse i frivillige lag og organisasjoner for barn og unge fra ressurssvake hjem og barn og ungdom i barnevernet. Høyre bevilger 20 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmer foreslår også å styrke bevilgningen til barne- og ungdomstiltak med 2 mill. kroner til å gi barn og unge i familier med dårlig økonomi mulighet til å delta på Røde Kors' ferieprogram for barn, «Ferie for alle».

Disse medlemmer er bekymret over den økning en ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt, og mener derfor familiepolitikken må sees i sammenheng med tiltak knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner og prioriteringer i psykiatrifeltet. Sentralt i arbeidet med dette er krisesentrene. Krisesenterloven tydeliggjorde det offentliges ansvar for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Disse medlemmer viser til at krisesentersektoren for tiden er i en svært ustabil situasjon da nye oppgaver og finansieringsordninger stiller sektoren overfor en rekke utfordringer. Disse medlemmer ønsker å utsette innlemmingen av krisesentertilbudet i rammetilskuddet til kommunene til dette er avklart.

Forebyggende arbeid er viktig for å unngå at mennesker skal havne i negative situasjoner som kan ha store konsekvenser for livet og hverdagen. Disse medlemmer ønsker å understreke betydningen av alt det viktige forebyggende arbeidet som gjøres av frivillige, familievernkontorene og kommunene. For å sikre barn og unges oppvekstvilkår er det viktig at familien fungerer uavhengig av hvordan familien ser ut. Disse medlemmer er derfor bekymret for at regjeringen kutter i støtten til samlivskursene «Hva med oss?» og «Godt samliv» og viser til Høyres alternative budsjett hvor støtten til disse opprettholdes. Videre understreker disse medlemmer betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Disse medlemmer vil vise til at et godt, helhetlig, forebyggende familiearbeid og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester er viktig for å ivareta barnas og familienes beste.

Disse medlemmer ser at en gjennom de siste årene står overfor stadig nye utfordringer også innenfor det familiepolitiske området i kjølvannet av en økt arbeidsinnvandring og vår asylpolitikk. Det er utfordringer knyttet til integrering og synet på kulturelle forskjeller. I arbeidet med integrering er det viktig at familier som bosetter seg i Norge deltar på ulike arenaer som gir erfaringer med og forståelse for det norske samfunn og det verdigrunnlag som her er representert. I denne sammenheng er kommunikasjon viktig og det er av stor betydning at man behersker språket. Høyre har derfor vært pådriver for å sikre at barn med annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring. Disse medlemmer vil styrke innsatsen på dette området, særlig når det gjelder hvordan barnehagen møter denne utfordring og bevilger 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til dette formål.

Disse medlemmer mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. Disse medlemmer mener konkurranseproblematikken er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Disse medlemmer vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Disse medlemmer mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk holdning til reklame.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)
231		Barnehager	536 664	27 970 564 (+27 433 900)
	21	Spesielle driftsutgifter	146 168	176 168 (+30 000)
	51	Forskning	7 517	17 517 (+10 000)
	60	Driftstilskudd til barnehager	83 275	20 193 675 (+20 110 400)
	61	Investeringstilskudd	137 000	114 100 (-22 900)
	62	Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage	0	879 000 (+879 000)
	63	Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder	118 551	128 551 (+10 000)
	64	Tilskudd til midlertidige lokaler	30 400	21 800 (-8 600)
	65	Skjønnsmidler til barnehager	0	6 426 000 (+6 426 000)
800		Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet	161 042	135 742 (-25 300)
	1	Driftsutgifter	146 350	121 050 (-25 300)
840		Krisetiltak	99 000	337 000 (+238 000)
	60	Tilskudd til krisesentre	0	238 000 (+238 000)
842		Familievern	337 730	343 730 (+6 000)
	1	Driftsutgifter	202 860	208 860 (+6 000)
844		Kontantstøtte	1 437 000	1 479 000 (+42 000)
	70	Tilskudd	1 437 000	1 479 000 (+42 000)
846		Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.	69 556	69 856 (+300)
	70	Tilskudd	16 587	16 887 (+300)
849		Likestillings- og diskrimineringsombudet	52 713	46 713 (-6 000)
	50	Basisbevilgning	52 713	46 713 (-6 000)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	811 184	991 184 (+180 000)
	60	Kommunalt barnevern	240 000	400 000 (+160 000)
	73	Støtte til kontingentbetaling til deltakelse i fritidsaktiviteter	0	20 000 (+20 000)
855		Statlig forvaltning av barnevernet	5 280 933	5 140 933 (-140 000)
	1	Driftsutgifter	3 411 000	3 111 000 (-300 000)
	22	Kjøp av private barnevernstjenester	1 564 330	1 704 330 (+140 000)
	61	Tilskudd til barnevernsbarn med tiltak i bedrift	0	20 000 (+20 000)
857		Barne- og ungdomstiltak	202 506	204 506 (+2 000)
	60	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn	48 537	50 537 (+2 000)
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet	252 569	244 569 (-8 000)
	1	Driftsutgifter	202 805	194 805 (-8 000)
860		Forbrukerrådet	108 760	105 760 (-3 000)
	50	Basisbevilgning	99 203	96 203 (-3 000)
		Sum utgifter rammeområde 2	39 890 645	67 610 545 (+27 719 900)
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 2	1 094 005	1 094 005 (0)
		Sum netto rammeområde 2	38 796 640	66 516 540 (+27 719 900)

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Innst. 2 S (2010–2011) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 68 013 838 000 kroner på rammeområde 2 Familie og forbruker, noe som er 29 217 198 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid sammen med foreldrene er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til barneloven § 30 der det slås fast at foreldrene plikter å gi barnet «omsut og omtanke». Foreldrenes omsorg er hjørnesteinen i en trygg oppvekst.

Dette medlem viser til at familien normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosia-le ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette medlem vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik familiene selv ønsker. Dette er særlig viktig for småbarnsforeldre. Dette medlem vil derfor innføre fleksiperm med økt foreldrepermisjon som kan benyttes fleksibelt frem til barnet er 10 år, økt engangsstønad og økt kontantstøtte.

Dette medlem vil gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten for ettåringer til 4 000 kroner per måned med virkning fra 1. juli 2011.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G (75 641 kroner per 1. mai 2010) fra 1. juli 2011. Dette utgjør en betydelig økning fra regjeringens forslag på 35 263 kroner. Dette medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet og viser til at Kristelig Folkeparti har et mål om å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 2G eller om lag 150 000 kroner innen 2013. Forslaget vil gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet sitt den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2011.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi.

Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til finansinnstillingen der komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer forslag der regjeringen bes utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel. Dette medlem viser til at foreldrepermisjonen fra 1. juli 2011 er på 47/57 uker, og at 12 av disse ukene er øremerket far. Dette medlem ser positivt på at regjeringen utvider den totale fødselspermisjonen med en uke, men støtter ikke regjeringens forslag om å øremerke en uke som i dag ligger i den valgfrie delen av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem viser til at å legge til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv er viktig for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning å legge til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Dette medlem viser til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og mange familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prio-ritere det forebyggende familiearbeidet. Dette medlem viser til at det ifølge budsjettproposisjonen for tiden er en stor vekst i etterspørselen etter tjenester fra familievernet. Det er lange ventetider ved flere av kontorene, kapasiteten er sprengt. Dette medlem vil videre peke på at statistikken viser at flere klienter må vente mer enn tre uker på meklingstime eller mer enn fire uker på tilbud om terapi og rådgivning. Kravet til ventetid blir nådd i 76 pst. av sakene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner til mer forebyggende arbeid og økt klientbehandling i familievernet. Dette medlem vil videre understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Dette medlem mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å satse ytterligere 5 mill. kroner på kompetanseheving i familievernet og ytterligere 10 mill. kroner til styrking av Kirkens Familievern sentralt og økt kapasitet ved kirkelige familievernkontor.

Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd og 1 mill. kroner ekstra til tilbud til barn etter samlivsbrudd.

Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i samlivstiltak og øke støtten til samlivskurs. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!» for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem mener det er viktig med full behovsdekning og full likebehandling før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets behandling av innstilling til kommuneproposisjonen for 2011, der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslås det ytterligere 25 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Ifølge SSB bor rundt halvparten av barnehagebarna i en kommune som ikke tilbyr graderte satser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem viser til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 (2009–2010). Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser omfattende dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 46 500 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2009, noe som utgjør en økning på 5,3 pst. fra 2008. Dette medlem mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag. Dette medlem viser til den viktige innsatsen ideel-le aktører gjør innenfor barnevernet. Dette medlem mener barnevernssektoren i dag i for stor grad preges av markedstenkning, pris- og effektivitetsfokus og kortsiktighet. Dette medlem mener at dette fokuset må endres og rettes mot å sikre kvalitet på tjenestene, ikke lavere priser. Dette medlem mener de ideelle aktørene har en selvstendig egenverdi innenfor barnevernet, og at det er en politisk oppgave å sikre at ideelle aktører kan bidra innen barnevernssektoren også i framtiden. Dette medlem viser til at det per 31. januar 2009 var 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Pr. 31. januar 2010 var det offisielle tallet for antall barn som venter på fosterhjem økt til 180. Det er altså blitt 65 flere barn på ett år. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 100 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og 20 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å øremerke 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Dette medlem er glad for at regjeringen på denne måten anerkjenner behovet for styrking av det kommunale barnevernet og nødvendigheten av ekstraordinære tiltak for å oppnå en reell økning i antall ansatte i førstelinjetjenesten. Dette medlem savner imidlertid en langsiktig og forpliktende opptrapping som ivaretar kommunenes behov for forutsigbarhet og langsiktighet. Dette medlem frykter at regjeringens mangel på forpliktelse vil gjøre det vanskelig å benytte midlene til å opprette nye stillinger. Dette medlem viser også til at en rekke kommuner er redd for at innretningen på ordningen vil skape unødvendig mye papirarbeid og ressursbruk på administrasjon. Dette medlem ber regjeringen sikre at midlene brukes etter hensikten og at bevilgningen fører til en reell kapasitetsutvidelse i det kommunale barnevernet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 200 mill. kroner for å styrke det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet, og 10 mill. kroner ekstra til forebyggende tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.

I tillegg ønsker dette medlem ytterligere styrking av ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem understreker at unge med tiltak etter barnevernloven bør ha rett til tiltak fram til fylte 23 år.

Dette medlem mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi sjelden har råd til å reise på ferieturer. Dette medlem viser til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne sammenhengen peke på alle leir- og ferietilbudene som drives av frivillige aktører over hele landet. Dette medlem vil også vise til Røde Kors’ «Ferie for alle», der pågangen av søkere er stor, og der ressursmangel gjør at det ikke er plass til alle som ønsker det. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at tiltaket «Ferie for alle» skal styrkes med 2 mill. kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker, ferie i 2011.

Dette medlem viser videre til det viktige og enestående arbeidet med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin ressurssenter driver. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis budsjett om å øke bevilgningen til senteret med 300 000 kroner i 2011.

Dette medlem viser til Foreningen for Fangers Pårørendes tiltak for barn, unge og familier. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis budsjett om at foreningen bevilges 700 000 kroner i 2011 over post 70 på kapittel 846.

Dette medlem viser til at mange kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren etter lovfestingen og finansieringsomleggingen som er vedtatt. Flere melder om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende sentre. Dette medlem mener det er viktig at sektoren bygges ut og stabiliseres før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres til kommunenes rammetilskudd på dette tidspunktet. Dette medlem viser videre til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at ytterligere 30 mill. kroner bevilges for å sikre en styrking av krisesentersektoren.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	KrF
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)
231		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter	146 168	171 168 (+25 000)
	60	Driftstilskudd til barnehager	83 275	20 795 530 (+20 712 255)
	62	Tilskudd til tiltak for barn i barnehage med nedsatt funksjonsevne	0	879 261 (+879 261)
	65	Barnehagetilskudd	0	6 536 182 (+6 536 182)
840		Krisetiltak
	60	Styrking av krisesentra	0	268 000 (+268 000)
841		Samliv og konfliktløsning
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	6 010	10 010 (+4 000)
	70	Tilskudd til samlivstiltak	4 344	19 344 (+15 000)
	71	Tiltak etter samlivsbrudd for barn i konfliktfylte familier	2 853	3 853 (+1 000)
842		Familievern
	1	Driftsutgifter	202 860	232 860 (+30 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	6 916	11 916 (+5 000)
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.	127 954	137 954 (+10 000)
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd	1 437 000	1 537 000 (+100 000)
846		Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
	70	Tilskudd	16 587	19 587 (+3 000)
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet	14 896	18 396 (+3 500)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter	73 432	93 432 (+20 000)
	60	Kommunalt barnevern	240 000	440 000 (+200 000)
	64	Innføre landsdekkende vergeordning for mindreårige asylsøkere	0	10 000 (+10 000)
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv.	23 737	33 737 (+10 000)
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter	3 411 000	3 511 000 (+100 000)
857		Barne- og ungdomstiltak
	60	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn	48 537	68 537 (+20 000)
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	100 621	105 621 (+5 000)
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter	202 805	232 805 (+30 000)
2530		Foreldrepenger
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon	405 000	635 000 (+230 000)
		Sum utgifter rammeområde 2	39 890 645	69 107 843 (+29 217 198)
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 2	1 094 005	1 094 005 (0)
		Sum netto rammeområde 2	38 796 640	68 013 838 (+29 217 198)

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen viser til at barnehagene skal sikre barn en god omsorg og læring, bidra til økt sosial mobilitet i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre mulighet til et aktivt yrkesliv.

Komiteen har merket seg at barnehageloven og tilsynet av denne skal bli gjennomgått av et offentlig utvalg, og mener det er viktig med et tilstrekkelig tilsyn som har høy legitimitet både i den kommunale og den private barnehagesektoren.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å styrke tilsynskapasiteten til fylkesmenn og kommuner.

Komiteen viser til at den viktigste kvaliteten i barnehagene er de ansatte.

Komiteen støtter vurderingene i regjeringens forslag om at økt kompetanse hos personalet og mer forskning på barnehager er viktige grep for å øke kvaliteten i barnehagene, og viser i denne sammenheng til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Der legger regjeringen fram en gjennomgang av status for barnehagesektoren og en rekke tiltak for økt satsing på kvalitet i barnehagene.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å øke tilskuddene til kvalitetstiltak med 25 mill. kroner i 2011, som blant annet skal brukes til en rekrutteringskampanje til førskolelærerutdanningen. Samtidig vil komiteen understreke at i spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig å komme forbi lønns- og arbeidsvilkårene for dem som arbeider i barnehagene. Komiteen viser òg til at regjeringen har lagt fram tall som viser at antall deltidsansatte i barnehagesektoren er høy. Komiteen deler regjeringens mål om å arbeide mot uønsket deltidsarbeid.

Komiteen viser til at regjeringen vil jobbe videre for å nå målene om lav pris og full barnehagedekning, og er enig i at det nå vil være viktig med innsats for å øke kvaliteten i barnehagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at barnehageløftet er det største velferdsløftet i Norge på 30 år.

Flertallet merker seg at det øremerkede tilskuddet til barnehager skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd fra 2011. Dette er en betydelig reform som vil omfatte veldig mange mennesker, og stille høye krav til kommunene som barnehagemyndighet.

Flertallet viser også til at barnehagesektoren favner om lag 275 000 barn og om lag 85 000 tilsatte. Nesten halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager. At halvparten av barnehagene er private, betyr en spesiell utfordring når det gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna og likeverdige arbeidsvilkår for de tilsatte. Flertallet viser til at regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, og gjort rede for ambisjoner for høy og lik kvalitet i barnehagene i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Det er avgjørende for kvaliteten på tilbudet at kommunene fra 2011 tar vare på det økonomiske ansvaret for sektoren på en slik måte at barnehagene sikres tilstrekkelige rammer.

Flertallet mener det er viktig å sikre kontinui-tet i arbeidet med å realisere disse ambisjonene når kommunene tar over finansieringsansvaret for barnehagene i 2011, og ber regjeringen vurdere alle forutsetninger som må være til stede for å sikre dette i sammenheng med denne overgangen.

Flertallet viser til at retten til barnehageplass ble innført i 2009, og at definisjonen av full barnehagedekning dermed vil være at alle som har rett til plass får det slik loven fastsetter. Alle barn som er født før utgangen av august har rett til barnehageplass innen utgangen av august året etter, noe som innebærer en maks ventetid på 11 måneder. Flertallet merker seg at kommunene med særs få unntak har klart å innfri retten uten å gå utover fristen. Flertallet vil understreke at loven er en minimumslov, og støtter målet som ble uttrykt i Ot.prp. nr. 52 (2007–2008) Lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage).

Flertallet har merket seg at en rekke barnehageeiere har lagt til grunn en feil tolking av pedagognormen og at regjeringen har varslet at dette skal rettest opp, slik at tallet på pedagogstillinger i barnehagene økes. Flertallet har merket seg at regjeringens forslag til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager vil være et viktig bidrag til mer likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og er dermed også en investering i økt kvalitet. Flertallet ber regjeringen legge føringer for å sikre at finansieringssystemet for likebehandling stimulerer til kvalitetsutvikling, og ikke til økt utbytte.

Flertallet registrerer at det, på tross av økningen, enda gjenstår mye arbeid før målet om 20 pst. mannlige ansatte i barnehagene er oppfylt. Flertallet ønsker likevel å peke på den positive utviklingen ved at nærmere 8 400 menn nå er ansatt i barnehagene, og merker seg at regjeringen følger opp dette arbeidet.

Flertallet vil likevel understreke at et større innslag med mannlige førskolelærere i seg selv ikke er nok til å bidra til likestilling i barnehagene. Gjennom det pedagogiske opplegget og gjennom barns lek må det legges til rette for å bryte ned de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene.

Flertallet viser til fremlagt St.meld. nr. 6 (2010–2011) «Likestilling for likelønn» og ser frem til regjeringens varslede melding om deltidsarbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 162 S (2009–2010) der komiteens flertall ba regjeringen øke innsatsen for å følge opp tiltakene i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring. Dette medlem viser til at nærmere 8400 menn nå er ansatt i barnehagene, og at det er positivt, men at målet om 20 pst. mannlige ansatte i barnehagene ennå ikke er nådd. Dette medlem vil understreke at det er viktig at det arbeides med å rekruttere flere menn for å øke barnehagenes kvalitet, og at det er viktig at de ansatte reflekterer det samme mangfoldet som barna.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage. Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling på linje med kommunale barnehager.

Disse medlemmer mener det er et mål at kommunene foretar løpende opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass. En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass når begge foreldrene skal tilbake i arbeid.

Disse medlemmer mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles.

Disse medlemmer mener at tidsrammen for innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager på fem år er for lang tid og viser til disse partienes alternative budsjett og merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber regjeringen legge frem egen sak om et uavhengig tilsyn for barnehagene.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette et uavhengig tilsyn for barnehagene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er beklagelig at en fortsatt ikke har oppnådd likebehandling av kommunale og private barnehager, slik det også står i barnehageavtalen. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der partiet bevilger 400 mill. kroner for å fullføre likebehandlingen av offentlige og private barnehager fra 1. juli 2011.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative budsjett bevilges 121 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der partiet foreslår 75 mill. kroner utover regjeringens forslag til ytterligere opptrapping av likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at høy kvalitet på barnehagetilbudet er betinget av kompetente og motiverte ansatte. Høy kvalitet på tilbudet er en forutsetning for at barnehagetilbudet skal være en positiv arena for barn i førskolealder. Utviklingen i antall ansatte med pedagogisk utdanning i barnehagene har vist en nedgang fra 2008 til 2009. Disse medlemmer ser med stor bekymring på denne utviklingen og hva dette gjør med kvaliteten i barnehagene. Manglende likebehandling i finansieringen av offentlige og private barnehager bidrar til at ansatte i private barnehager ikke har samme arbeids- og lønnsforhold som ansatte i offentlige barnehager. Det er grunn til å presisere at full likebehandling er viktig for å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet.

Disse medlemmer mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet.

Disse medlemmer mener at det er de som jobber i barnehagen som avgjør kvaliteten på barnehagetilbudet, og at det derfor er bekymringsfullt at regjeringen ikke gjør mer for å styrke kompetansen på barnehagepersonellet og sikre god rekruttering av kvalifisert personell til barnehagene. Videre mener disse medlemmer at det er bekymringsfullt at regjeringen ikke varsler noen tiltak for å styrke førskolelærerutdanningen og viser til de mange forslag til forbedringer NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fant i sin evaluering av utdanningen.

Disse medlemmer viser til at det har blitt færre ansatte og styrere med pedagogisk utdannelse i barnehagene (Prop. 1 S (2010–2011)), og at flere barnehager får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdannelse. Antallet førskolelærere på dispensasjon er nå over 4 000.

Disse medlemmer foreslår å styrke arbeidet med kvalitet i barnehagene gjennom å utarbeide en «gjenrekrutteringsstrategi» for førskolelærerne. Videre mener disse medlemmer det er et stort behov for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanning for barnehagepersonell. Rekruttering av lærere gjennom «GNIST» – partnerskap for en helhetlig lærersatsing, har vist seg å være en vellykket ordning, og disse medlemmer mener dette også bør vurderes for førskolelærerne.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak om rekruttering av førskolelærere til barnehagen i likhet med satsingen GNIST for lærere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over den utvikling en nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier med økte utgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse. En rekke familier har etter innføring av maksprisordningen fått økte utgifter til barnehage. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning til å gå i barnehage på grunn av dårlig økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, kap. 571 post 60, hvor det bevilges 150 mill. kroner til inntekstgradert foreldrebetaling i barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag fra disse partier i finansinnstillingen om gjeninnføring av de øremerkede tilskuddene til barnehagedrift. Disse medlemmer viser videre til den uro og usikkerhet som har oppstått etter at effektene av den nye kostnadsnøkkelen for utregning av barnehagetilskuddet har begynt å synliggjøres. Disse medlemmer vil understreke at spesielt kriteriet om utdanningsnivå oppfattes som uheldig og lite treffsikkert.

Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere om den nye kostnadsnøkkelen innen kort tid bør videreutvikles.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til følgende merknader fra kommuneproposisjonen 2011 (Innst. 345 S (2009–2010)):

«Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Dette medlem vil understreke at de økonomiske rammene må settes slik at det blir rom for kommunene til å møte etterspørselsveksten uten å redusere kvaliteten. Dette medlem anser det som positivt at kommunal sektor i økende grad rammefinansieres og viser i denne forbindelse til at regjeringen Bondevik II hadde som utgangspunkt at ansvaret for finansieringen av barnehager på sikt skulle overføres til kommunene, jf. Ot.prp. nr. 72 (2004–2005). Dette medlem viser videre til Innst. O. nr. 103 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 57 (2007–2008), hvor Kristelig Folkepartis syn på den framtidige finansieringsordningen for barnehagesektoren kommer fram. Dette medlem mener det er uheldig at kommunene får økonomisk ansvar for barnehagesektoren gjennom rammefinansiering før målet om full behovsdekning er nådd og før full økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager er innført. Dette medlem mener det er viktig at det reelle kostnadsnivået er kjent og har stabilisert seg før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune.»

Post 21 Særskilte driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det sterke fokuset på rask utbygging av barnehager har gått på bekostning av kvaliteten. Dette viser seg bl.a. i et stadig økende antall som får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning. Sett i lys av dette mener disse medlemmer at nivået på regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i barnehagene er for lavt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre derfor bevilger 40 mill. kroner utover regjeringens forslag til det formål å styrke kvaliteten i barnehagene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det bevilges 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning, kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.

Post 50 Tilskudd til samisk barnehagetilbud

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet med tilskuddet er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle språket sitt og kulturbakgrunnen sin i barnehagen. Tilskuddet blir forvaltet av Sametinget etter egne forskrifter. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har årlige samarbeids- og informasjonsmøter. Flertallet merker seg at regjeringen viderefører bevilgningene på samme nivå som i 2010. Flertallet vil understreke at samiske barn har rett til å ha kjennskap til egen kultur og eget språk. Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det ikke som en offentlig oppgave å tilgodese barnehager med en spesiell kulturell eller etnisk tilknytning, og disse medlemmer foreslår derfor støtten avviklet. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 51 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for økt kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena. Særlig er det en utfordring at man har forholdsvis lite innsikt i og forskning på hvilke konsekvenser ulike omsorgstilbud i barns tre første leveår har for senere utvikling av ulike egenskaper og kompetanser hos ulike barn.

Disse medlemmer viser til at i arbeidet med et kunnskapsbasert barnehage- og skoletilbud ser det ut til å være en dreining mot en stadig større generell kartlegging av alle barnehagebarns evner og personlige forhold. Resultatene av slike kartlegginger ønskes samlet i lokale og sentrale dataregistre hvor det er mulig å følge hele populasjonen over tid. Dette har store utfordringer knyttet til personvern, både hva angår innhenting og forvaltning av slik type data, og disse medlemmer vil søke å unngå slike omfattende registre, til tross for at dette forenkler forskning og gir tilgang på omfattende datamateriale. Disse medlemmer ønsker i stedet at innhenting av data til forskning skjer etter de forskningsetiske standarder og lover en har når det gjelder bruk av personsensitiv informasjon, og at personsensitive data i større grad innhentes etter samtykke og fra et representativt utvalg.

Disse medlemmer er opptatt av at man i barnehagepolitikken fatter beslutninger som er kunnskapsbaserte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre derfor bevilger 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til det formål å øke kunnskapsgrunnlaget på dette området.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det bevilges 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning, kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.

Post 60 Driftstilskott til barnehager, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011, og disse medlemmer foreslår å videreføre øremerking av driftstilskuddet for barnehager. Regjeringens forslag til finansieringskriterier tar ikke i tilstrekkelig grad inn over seg variasjoner i eiendomsmarkedet og spredt bosetting, og disse medlemmer mener dessuten at kriteriet om utdanningsnivå i kommunen har svært uheldige utslag for kommunene.

Som en følge av dette opprettholder disse medlemmer driftstilskuddet til barnehagene under post 60.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås videre øremerking av driftstilskudd til barnehager over post 60.

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og effekt av økt barnehagepris med 200 kroner per måned. Disse medlemmer reduserer derfor investeringstilskuddet med 22,9 mill. kroner. Økning i foreldrebetaling må sees i sammenheng med Høyres forslag om inntektsgradert foreldrebetaling på 150 mill. kroner og de økte bevilgninger som ligger i Høyres alternative budsjett til dette formål.

Post 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage

Komiteens medlem fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Disse medlemmer viser til disse partienes alternative budsjett der det foreslås videre øremerking av tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage over post 62.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å betre språk-forståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke kompetansen i barnehagen knyttet til språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål.

Post 64 Tilskott til foreløpige lokale, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen budsjetterer med nedgang i antall midlertidige lokaler, og er av den oppfatning at slike skal benyttes i enda mindre grad enn regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og effekt av økt barnehagepris med 200 kroner per måned. Disse medlemmer reduserer derfor tilskuddet til midlertidige lokaler med 8,6 mill. kroner.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og opprettholdelsen av øremerkingen til barnehagene. Disse medlemmer opprettholder derfor denne posten og legger inn 6,426 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Disse medlemmer understreker at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at målet om en barnehageplass til alle som ønsker det, er innen rekkevidde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at en endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår, slik det er foreslått for 2010, er uheldig. To ganger tidligere, 1. mai 2004 og 1. august 2005, ble finansieringsgraden av de private barnehagene endret i løpet av driftsåret. Erfaringene er entydig negative. Oppjustering fra 1. august vil bety at hver enkelt kommune med private barnehager må beregne kommunalt driftstilskudd for hver barnehage to ganger i stedet for én. Systemet rundt utmåling av tilskudd til private barnehager er som kjent meget komplisert. En endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår vil medføre dobbel ressursbruk – i kommunene, i barnehagene og hos fylkesmennene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der en ber om at lovendringene gjøres gjeldende fra 1. januar og at det settes av 121 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås videre øremerking av skjønnsmidler til barnehager over post 65. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der partiet foreslår 75 mill. kroner utover regjeringens forslag til ytterligere opptrapping av likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet. Dette medlem vil sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser til at kommunene selv kan bestemme om de ønsker å tilby inntektsgradert betalingsordning, og at i underkant av halvparten av alle barn i kommunale barnehager ifølge SSB hører til en kommune som tilbyr graderte satser. Dette medlem viser til at 23 pst. av kommunene benytter et system for inntektsgraderte satser innenfor barnehagens ordinære betalingssystem, men det er de mest folkerike kommunene som benytter inntektsgraderte satser. Blant de private barnehagene er det 28 pst. som rapporterer at de benytter inntektsgraderte satser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Komiteen vil peke på at ved overføringen av ansvaret for integreringspolitikken til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ble det i realiteten dannet et nytt departement. Komiteen har merket seg at departementet har sett i verk tiltak for å gi et best mulig samsvar mellom oppgaveprioritering, ressursallokering og bruk av den samlede kompetansen i departementet. Komiteen har merket seg at innføringen av nytt system for elektronisk saksbehandling har blitt utsatt til 2011. Det nye systemet skal effektivisere arbeidsprosessene og lette samhandlingen på tvers av avdelings- og departementsgrenser. Komiteen ser frem til at dette skal frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener en nå må forvente en viss effektiviseringseffekt i administrasjonen, og ikke slik det legges opp til i budsjettet; en økning i antall ansatte og i utgifter. Disse medlemmer forventer at nye systemer vil gi muligheter for besparelse og rasjonalisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår for øvrig redusert virksomhet på en del områder, hvilket vil medføre redusert behov for midler i departementet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningene under post 1 med 25,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gå imot regjeringens økning, som hovedsakelig er forårsaket av utvalgs- og europakommisjonsarbeid, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.4 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteen har merket seg at regjeringen òg i fortsettelsen legger opp til å videreføre tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting.

Komiteen vil understreke at krisesenterloven slår fast at kommunene har plikt til å gi et tilbud til voldsutsatte.

Komiteen viser til at krisesenterloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, fastsetter at kommunene har ansvar for å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for et trygt, midlertidig botilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det øremerkede statstilskuddet til krisesentrene blir avviklet i 2011, og at midlene blir lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Det er et mål å bedre tilgangen til incestsentrene og voldtektssentrene for alle aktuelle brukergrupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn, og å styrke tilbudet til gutter og menn utsatt for incest og seksuelle overgrep.

Flertallet viser til at for å øke kvaliteten på krisesentertilbudet har regjeringen foreslått økte bevilgninger til krisesentrene i de senere årene. Mens utgiftene til krisesenterdriften i 2009 var om lag 176 mill. kroner, blir om lag 240 mill. kroner innlemmet i kommunerammen i budsjettforslaget for 2011.

Flertallet viser til at når midlene legges inn i rammetilskuddet til kommunene, tas det hensyn til variasjoner i utgiftsbehovet mellom kommunene. Siden ikke alle kommuner har krisesenter i dag, medfører innlemmingen av midlene en omfordeling kommuner imellom. Kommunene ble derfor gitt god tid til å forberede innlemmingen av tilskudd til krisesenter. Mens oppgaver vanligvis blir rammefinansiert straks de gjøres til en kommunal plikt, la man i forbindelse med lovfestingen av et kommunalt ansvar for krisesenter opp til et overgangsår med fortsatt øremerking. Dette ble gjort for å lette inngåelsen av interkommunalt samarbeid og bindende avtaler mellom kommunene.

Flertallet viser imidlertid til at omfordelingsvirkningene kan medføre utfordringer for enkelte vertskommuner som har satset spesielt på å bygge opp krisesentertilbudet. Flertallet er opptatt av at tilbudet til volds- og trusselutsatte ikke må svekkes, særlig viktig er det å sikre at barna får et godt tilbud. Flertallet mener derfor at det som en overgangsordning for 2011 bør kunne gis ekstra midler til kommunene med de største omstillingsutfordringene, og foreslår 15 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker at dette er en ettårig overgangsordning og forutsetter at kommunene ved en slik løsning vil ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg den nye finansieringsordningen. Ordningen administreres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og midlene tildeles vertskommuner etter søknad. Flertallet er videre klar over at mange ofre for menneskehandel (slaveri) og tvangsekteskap benytter seg av krisesentrene. Flertallet er derfor opptatt av at kommunene er seg sitt ansvar bevisst med hensyn til oppfølgingen av lovens krav om å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud, og inngår nødvendig samarbeid og avtaler med andre kommuner dersom det er nødvendig for å sikre et tilfredsstillende tilbud. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at krisesentertilbudet har blitt lovpålagt, og vil presisere hvor viktig det er at de som trenger krisetiltak får et best mulig tilbud som er likt over hele landet. Det er viktig at krisesentertilbudet oppgraderes, og at en får en god standard over hele landet. Disse medlemmer er i likhet med krisesentrene svært bekymret over at midlene nå har gått inn i rammetilskuddet til kommunene. Disse medlemmer mener dette vil medføre at en nå får et dårligere tilbud og større forskjeller fra kommune til kommune.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse partiers alternative statsbudsjett, hvor midlene foreslås opprettholdt som øremerkede.

Disse medlemmer ønsker å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene i Ot.prp. nr. 96 (2008–2009), er bedre ivaretatt. Nye grupper som skal gis et tilbud på krisesentrene er menn, personer med annen kulturell bakgrunn og barn. Dette arbeidet er et omfattende og viktig nybrottsarbeid for sektoren, og mange krisesentre er ikke i havn med dette ennå. I tillegg varsler mange krisesentre at de må kutte i tilbudet som følge av den nye finansieringen. Disse medlemmer er derfor imot en overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet til kommunene før tilbudet ivaretar de funksjoner som loven setter og opprettholder derfor post 60.

Disse medlemmer mener det var nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for å sikre det. Lovfestingen skulle tydeliggjøre at det offentlige har et ansvar for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Disse medlemmer viser til at krisesentersektoren for tiden er i en svært ustabil situasjon. Sektoren står overfor en rekke utfordringer, blant annet fordi en rekke nye krav stilles, finansieringsordninger legges om, alle kommuner skal ha et tilbud tilgjengelig, også menn skal sikres et tilbud og det er krav om ombygginger som gir tilgjengelighet for alle. Disse medlemmer viser til at disse partier har advart mot at krisesentertilbudet innlemmes i rammetilskuddet før lovfestingen er veletab-lert, kommunene har hatt tid og mulighet til å sikre et godt tilbud og det reelle kostnadsnivået er kjent. Disse medlemmer viser til at mange eksisterende krisesentre frykter at de må bygge ned sin virksomhet, dersom bevilgningen ikke økes radikalt. Disse medlemmer mener overføring først bør skje når tilbudet er utviklet og kostnadsrammen for det kommende krisesentertilbud er nærmere definert. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om at de øremerkede tilskuddene skal avløses av rammefinansiering fra 2011.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 60 Tilskudd til krisesentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å bevilge 15,0 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 15,0 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter ikke at krisesentertilskuddet innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjett der det foreslås videre øremerking av tilskudd til krisesentre over post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det øremerkede tilskuddet til krisesentrene opprettholdes med drøyt 250 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og opprettholder det øremerkede tilskuddet til krisesentrene med 238 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås at tilskuddet til krisesentre økes med ytterligere 30 mill. kroner for å sikre at krisesentersektoren styrkes.

Post 61 Tilskudd til incest-og voldtektsentre

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med 20 pst. kommunalfinansiering og 80 pst. statlig finansiering imidlertid er vedtatt videreført for enkelte andre tilbud for voldtektsutsatte, eksempelvis for DIXI ressurssenter i Oslo, jf. rundskriv Q22/2010. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at DIXI ressurssenter i Oslo har fått mindre enn 80 pst. i 2010 på tross av at Oslo kommune har finansiert senteret med 20 pst. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen sørger for at rundskriv Q22/2010 følges i 2011 slik at overgrepssentrene sikres en stabil finansiering.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.5 Kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning

Komiteen er opptatt av å sikre at hensynet til barnas og familiens beste alltid skal ligge til grunn for tiltak iverksatt av det offentlige. Komiteen understreker betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Et godt faglig familievern må være tilpasset den enkelte families behov. Komiteen vil særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester for å ivareta barnas og familienes beste. Komiteen vektlegger betydningen av ulike tiltak og tilbud direkte rettet mot familier med spesielle behov.

Komiteen er opptatt av at barn som lider under konfliktfylt foreldresamarbeid får tilstrekkelig hjelp, da dette oppleves svært vanskelig for disse barna. Komiteen er tilfreds med at det er flere avtaleløsninger mellom foreldre uten bruk av domstolene, og at det arbeides med utviklingsprosjekt for å få flere foreldre til å velge frivillig mekling gjennom familievernkontorene. Komiteen vil påpeke familievernkontorenes viktige rolle, særlig i det forebyggende arbeidet. Komiteen er opptatt av at det arbeides videre med å bedre situasjonen for barn og foreldre med store samarbeidskonflikter og er derfor glad for pilotprosjektet om samtalegrupper for barn og unge i utvalgte kommuner.

Komiteen er tilfreds med at det arbeides med å gjennomføre intensjonene i Haag-konvensjonen om vern av barn og barns rettigheter i internasjonale saker om foreldreansvar og vern av barn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser med skepsis på at samlivstiltak for førstegangsforeldre og foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne får redusert støtte i 2011, da disse foreldrene står i en særstilling når det gjelder samlivsutfordringer. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av forebyggende arbeid, også innen samlivs- og konfliktløsning.

Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at posten er foreslått redusert med 0,5 mill. kroner og støtter ikke dette. Dette medlem viser til at midlene under posten blant annet skal brukes til tiltak for å bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås en økning på 4 mill. kroner til dette formålet.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at mange samlivskurs kan være gode tilbud til par som trenger det. Samtidig er det vanskelig å se at de lokale kurs gir tilstrekkelig effekt i forhold til ressursinnsatsen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen endelig har fulgt opp det Fremskrittspartiet har bemerket i tidligere budsjett, og at bevilgningen dermed reduseres. Generelle samlivstiltak skal etter disse medlemmers mening ikke være en prioritert oppgave for det offentlige, og det vises til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at posten er foreslått redusert med 0,66 mill. kroner og støtter ikke dette. Disse medlemmer mener forebygging av samlivsbrudd er blant det aller viktigste arbeidet som kan gjøres for å sikre barn en trygg oppvekst, gode rammer for familiene, samt for samfunnet som helhet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt og øke støtten til samlivskurs.

Disse medlemmer viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner og menigheter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!».

Post 71 Tiltak etter samlivsbrudd for barn i konfliktfylte familier

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Flertallet legger til grunn at aktiviteten i tiltaket ikke vil bli påvirket, selv om forslaget innebærer en mindre reduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at posten er foreslått redusert med 0,24 mill. kroner og støtter ikke dette. Disse medlemmer viser til at midlene under posten skal gå til ulike tiltak for å styrke tilbudene til barn som opplever sterke konflikter i hjemmet i forbindelse med samlivsbrudd. Midlene skal blant annet brukes til tilbud om samtalegrupper for barn og unge som opplever samlivsbrudd, til å stimulere til økt samarbeid mellom kommunale tjenester for barn og unge, og til å fange opp barn og unge som trenger spesiell oppfølging på et tidlig tidspunkt.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen foreslår å kutte i tiltak for barn i konfliktfylte familier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener, i motsetning til regjeringen, at det er viktig å opprettholde satsingen på dette, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å prioritere tilbud som gir hjelp til barn etter samlivsbrudd og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås en økning på 1 mill. kroner til dette formålet.

2.6 Kap. 842 Familievern

Komiteen er spent på den interne gjennomgangen av familievernstjenesten som skal ferdigstilles høsten 2010. Komiteen er tilfreds med at det arbeides med å bedre familievernstjenesten med tanke på tjenesteutforming, organisering, kompetanse og ressurser.

Komiteen ser positivt på at arbeidet med å sikre en god faglig meklingspraksis holder frem i 2011. Komiteen ser behovet for å styrke forholdet mellom familievernskontorene og domstolene i meklingssaker og vil understreke betydningen av at slikt arbeid videreføres. Komiteen merker seg arbeidet med evalueringen av meklingsordningen og hvordan barns rett til å bli hørt ivaretas gjennom SINTEF Helse og Senter for barneforskning.

Komiteen ser positivt på utviklingen av nettsiden familienettet.no for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at departementet har foreslått kutt i kap. 858 post 1 knyttet til administrative utgifter i tilknytning til kursene «Godt Samliv!» og «Hva med oss?». Flertallet forutsetter at «Hva med oss?»-kursene ses i sammenheng med de generelle virkemidlene for personer med nedsatt funksjonsevne som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet nå har overtatt fra Helsedirektoratet, i alt 213,6 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til at det ligger midler til familievernets oppgaver knyttet til «Hva med oss?» under kap. 842 postene 1 og 70. Flertallet forutsetter derfor at tilbudet til familier med barn med nedsatt funksjonsevne ikke vil bli dårligere i 2011.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringens kutt i støtten til samlivstiltakene «Godt samliv» og «Hva med oss?» og frykter konsekvensene dette kuttet vil ha for disse to viktige tilbudene. Forebygging og god ivaretakelse av foreldre er viktige tiltak for å forhindre konflikter og for å legge til rette for gode samliv. Dette er viktig for familien og for barna. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og legger inn 6 mill. kroner til dette formål.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at å legge til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv er viktig for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning å legge til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Komiteen viser til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn etter et samlivsbrudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at en rekke oppgaver løses best av private, frivillige organisasjoner. Mange slike organisasjoner har et verdigrunnlag som utgjør et godt fundament for å løse nettopp de oppgaver de tar sikte på. Disse medlemmer mener at enhver økning på dette kapittel må gå til Kirkens familieverntjeneste, og ikke til et tungrodd og byråkratisk offentlig apparat, og er derfor av den oppfatning at posten må justeres noe ned i forhold til 2010-nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at familievernet er under press, og mange familievernskontorer opplever at de ikke har rom for å prioritere det forebyggende familiearbeidet. Disse medlemmer viser til at det ifølge budsjettproposisjonen for tiden er en stor vekst i etterspørselen etter tjenester fra familievernet. Det er lange ventetider ved flere av kontorene, kapasiteten er sprengt. Disse medlemmer vil videre peke på at statistikken viser at flere klienter må vente mer enn tre uker på meklingstime eller mer enn fire uker på tilbud om terapi og rådgivning. Kravet til ventetid blir nådd i 76 pst. av sakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og styrker denne posten med 6 mill. kroner for å opprettholde samlivstiltakene «Godt samliv» og «Hva med oss?».

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner til forebyggende arbeid og økt klientbehandling i familievernet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at post 21 dekker utgifter til forskning, utviklingsarbeid og kompetanseheving i familievernet, deriblant kompetanse på vold i nære relasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å satse ytterligere 5 mill. kroner på kompetanseheving i familievernet.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen der Kirkens Familievern får 2 mill. kroner mer til administrasjon. Flertallet viser til merknaden i finansinnstillingen:

«Flertallet vil bidra til at Kirkens familieverntjeneste opprettholder sin aktivitet og kan utvikle sin administrasjon og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til dette formålet. Flertallet viser samtidig til at Kirkens Familievern som en ideell aktør er en non-profit aktør i familievernet, og at partnerskapet og samhandlingen mellom Kirkens Familievern og staten har vært fruktbart for familieverntjenesten.»

Flertallet vil understreke at dette er et engangstilskudd.

Flertallet foreslår å bevilge 129,954 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 2,0 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene, også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Disse medlemmer mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernskontorene.

Disse medlemmer viser til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og mange familievernskontorer opplever at de ikke har rom for å prioritere det forebyggende familiearbeidet.

Disse medlemmer viser til svar fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren på spm. 139 fra finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 19. okt 2010 vedr. mål for 2011 innen familievernet, der departementet skriver at

«Det er for øvrig ikke riktig at det er en reduksjon i bevilgningen på kap. 842, post 70. Formuleringen 'Posten er føreslått redusert med 0,59 mill. kroner til andre tiltak på BLDs område' skyldes en trykkfeil. Beløpet i tabellen er korrekt, og viser en økning fra 124,107 til 127,954 mill. kroner på denne posten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til styrking av Kirkens Familievern sentralt og økt kapasitet ved kirkelige familievernskontor.

2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet er et stort feilgrep. På sikt bør de nåværende virksomhetene reduseres eller avvikles. Det er altså disse medlemmers syn at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering, og for likestilling, føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å ivareta sin egen hverdag, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger, og disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er imot enhver forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

2.8 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteen mener det er viktig at det blir ført en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldrene har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.

Komiteen viser til regjeringens forslag hvor kontantstøtten blir videreført uten endringer for ett- og toåringer i 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videre vise til regjeringens politiske plattform, der man sier følgende:

«Regjeringen vil: målrette og styrke en ordning med kontantstøtte til ettåringer. Vesentlige endringer i kontantstøtteordninga blir varslet i god tid.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer vil ta avstand fra de signaler regjeringen har kommet med i Soria Moria II om å redusere kontantstøtten. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være sammen med barna sine i en periode av barnas liv der foreldrene er svært sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg frarøver også regjeringen foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker viktigheten av å ha forutsigbare rammer også for foreldre som skal planlegge sin hverdag. Det er svært vanskelig hvis regjeringen kutter i kontantstøtten på en slik måte at mange foreldre ikke har mulighet til å velge seg tid sammen med barna sine. Disse medlemmer vil advare mot at barnehager blir oppfattet som obligatoriske. Disse medlemmer vil understreke at en svekking av kontantstøtteordningen vil gi barn dårligere omsorgsvilkår siden familienes valgfrihet reduseres.

Disse medlemmer vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Familien er en svært viktig tradisjons- og kulturbærer i samfunnet og bør styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad tar avgjørelser som griper inn i den private sfære. Disse medlemmer vil også gi foreldrene en reell valgmulighet til å prioritere arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til effekter av en økning i barnehageprisen og øker tilskuddet til kontantstøtten med 42 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små og ønsker å heve kontantstøtten til 5 000 kroner pr. måned for ettåringene og 4 000 kroner pr. måned for toåringene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten for ettåringer til 4 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2011.

2.9 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnetrygden er et bidrag til forsørging av barn gjennom en universell støtteordning, og at både utformingen av ordningen og satsene videreføres uendret for 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at barnetrygden er en universell støtteordning til å forsørge barn, og ønsker en årlig prisjustering av barnetrygden. Disse medlemmer påpeker videre at barnetrygden i mange år har vært unntatt fra slik justering, og foreslår derfor pris- og kostnadsjustering med halvt års virkning fra 1. juli 2011.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det settes av 130 mill. kroner til pris- og kostnadsjustering av barnetrygden.

2.10 Kap. 846 Forsknings- og utrednings-virksomhet, tilskudd mv.

Komiteen vil understreke betydningen av forsk-ning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken. Komiteen gir sin tilslutning til at regjeringen i 2011 vil fortsette arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder, forebygge og hindre diskriminering av personer på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn, samt være pådriver for et mer likestillings- og familievennlig arbeidsliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg og støtter at det blant annet er satt av midler til gjennomføring av handlingsplanene for bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering, og den nye handlingsplanen for kjønnslikestilling. Flertallet merker seg også at det er satt av midler til etablering av ressurssenter for lhtb-spørsmål og midler til 100-årskomiteen for allmenn stemmerett, og støtter dette.

Flertallet viser til utredningen fra Likelønnskommisjonen (NOU 2008:6 Kjønn og lønn) som dokumenterer at kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå ligger ca. 15 pst. lavere enn for menn. Flertallet viser videre til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er spesielt stor for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor. Lønnsgapet er på 20,5 pst. for denne gruppen. Flertallet understreker at dette er særlig synlig for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor i forhold til mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor med tilsvarende utdanning, men at det også er likelønnsutfordringer innenfor de ulike tariffområdene i offentlig sektor.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i likhet med Likelønnskommisjonen legger til grunn at likelønn krever en innsats på bred front, både fra myndigheter, arbeidslivets parter og andre aktører. Dette flertallet viser videre til at likelønn ble et hovedtema i lønnsoppgjøret våren 2010.

Dette flertallet ser frem til rapporten fra teknisk beregningsutvalg for å se hvordan effekten har vært for utjevning av inntekt mellom kjønnene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at resultatet av lønnsoppgjøret ble avtaler med en viss likelønns- og lavtlønnsprofil, men at likelønnseffekten ser ut til å ha vært begrenset.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens vurdering av likelønnsutfordringen som en sammensatt oppgave som krever tiltak og oppmerksomhet utover det som kan løses i tariffoppgjørene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen har lagt frem Meld. St. 6 (2010–2011) Likestilling for likelønn. Meldingen varsler tiltak for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og for å fremme like muligheter i arbeidslivet. Disse medlemmer vil peke på at det i NOU 2008:6 Kjønn og lønn ble slått fast at det er lik lønn for likt arbeid i Norge og at det ikke finnes systematisk kjønnsdiskriminering i lønnsdannelsen. Inntektsforskjeller mellom kvinner og menn ble derimot forklart med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, hvor den viktigste grunnen til lønnsgapet mellom kvinner og menn er at kvinner og menn arbeider innen hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. Videre ble det pekt på den sentrale forhandlingsmodellen.

Komiteens medlemmer fra Høyre er derfor skuffet over at ikke Meld. St. 6 (2010–2011) i tilstrekkelig grad ser på alle forhold som påvirker lønnsutviklingen i samfunnet. Muligheten til å etab-lere privat virksomhet innen for eksempel helse- og omsorgssektoren, samt forhold knyttet til sentral og lokal lønnsdannelse, er to eksempler på dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser videre til det viktige arbeidet med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin ressurssenter driver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser at det er rom for tilskudd til Harry Benjamin ressurssenters arbeid innenfor partienes alternative statsbudsjett kap. 764. Disse medlemmer mener imidlertid det er synd at ressurssenteret er nødt til å forholde seg til flere departementer i sin kontakt med det offentlige, og håper regjeringen i fremtiden vil legge til rette for at de og deres medlemmer kan få forholde seg til Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til disse partienes budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til senteret med 300 000 kroner i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsarbeidet under denne posten, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Ferie for alle

Komiteen viser til at barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi sjelden har råd til å reise på ferieturer. Komiteen viser til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne sammenhengen peke på alle leir- og ferietilbudene som drives av frivillige aktører over hele landet. Komiteen vil også vise til Røde Kors' «Ferie for alle», der pågangen av søkere er stor, og der ressursmangel gjør at det ikke er plass til alle som ønsker det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningen til Røde Kors-aktiviteten «Ferie for alle» er styrket med 2 mill. kroner, og henviser til omtale under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 71 Utvik-lingsarbeid.

Flertallet viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlem fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag i partienes alternative budsjett om at tiltaket «Ferie for alle» skal styrkes med 2 mill. kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker, ferie i 2011.

Fangers pårørende

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Foreningen for Fangers Pårørendes tiltak for barn, unge og familier. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at foreningen bevilges 700 000 kroner i 2011 over post 70 på kap. 846.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil særlig trekke frem arbeidet Skeiv ungdom gjør i forhold til minoritetsungdom og de utfordringene de møter i forhold til identitet, kjønnsroller og legning.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til at bevilgningene er økt med 1 mill. kroner som skal gå til driftstilskudd til LLH og Skeiv verden.

Dette flertallet viser til regjeringas budsjettframlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår betydelige reduksjoner innenfor denne posten, og er av den klare oppfatning at egne offentlige tiltak for lesbiske og homofile er å anse som en diskriminerende handling. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og sine egne merknader under kap. 849.

Post 73 Tilskudd til likestillingssentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og sine egne merknader under kap. 849.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og sine egne merknader under kap. 849.

2.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter ombudets mål og strategier for 2011. Flertallet vil understreke hvor viktig det er at ombudet arbeider proaktivt i kampen mot all diskriminering i samfunnet, og at ombudet har en fri rolle.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at på tross av at mange rettigheter er vunnet, opplever mange grupper og individer fremdeles diskriminering, for eksempel i arbeidslivet. Dette flertallet understreker at Likestillings- og diskrimineringsombudet er et viktig verktøy i kampen mot diskriminering i samfunnet. Ombudet skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Ombudet håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold. Alle som mener seg diskriminert har rett til å fremme saken sin for ombudet. Dette flertallet mener det vil svekke enkeltmenneskers vern mot diskriminering å fjerne denne muligheten.

Dette flertallet viser videre til at Likestillings- og diskrimineringsombudet også har en pådriverrolle gjennom arbeidet med å avdekke og påpeke forhold som motvirker likestilling og likebehandling. Dette flertallet mener derfor at en eventuell nedleggelse av ombudet også vil svekke kampen for et mer tolerant og åpent samfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet er et stort feilgrep. På sikt bør de nåværende virksomhetene reduseres eller avvikles. Det er altså disse medlemmers syn at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering og for likestilling føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spe-sielle tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å ivareta sin egen hverdag, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger, og disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er imot enhver forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og endring av likestillingsloven, slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven.»

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningene med 6 mill. kroner.

2.12 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen viser til regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2011. Komiteen er tilfreds med disse. Komiteen vil peke på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Komiteen mener det er spesielt viktig at Barneombudet bidrar til å sikre at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter. Komiteen merker seg at ombudets hovedrolle i 2011 er å arbeide for at tilrådingene fra FNs komité for barns rettigheter blir implementert i Norge. Komiteen vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag.

2.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, prisjusteres og dermed vil utgjøre 42 560 kroner per barn i 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2011.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp adopsjonsstøtten til 2 G i løpet av stortingsperioden.»

2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Komiteen merkar seg at fleire barn og unge får hjelp frå barnevernet no enn tidlegare. Om lag 46 000 barn og unge i Noreg har årleg fått bistand av barnevernet dei siste åra. Dei fleste får hjelp i heimen, og for nokre er det best å bu i fosterheim eller på institusjon.

Komiteen vil vise til at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er fagleg frittståande organ som mellom anna skal avgjere saker om omsorgsovertaking av barn, saker om tiltak for barn med alvorlege åtferdsvanskar.

Komiteen har merka seg at det har vore ein kraftig auke i talet på saker til handsaming i fylkesnemndene.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, vil med dette vise til den føreslåtte auken på løyvinga til fylkesnemndene med 10 mill. kroner, som i all hovudsak skal gå til å styrkje saksbehandlingskapasiteten.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil streke under at det er avgjerande for rettstryggleiken og for eit velfungerande barnevern at fylkesnemndene har tilstrekkeleg kapasitet, og arbeider effektivt.

Dette fleirtalet vil vidare vise til at i samband med utskilinga av fylkesnemndene som eige forvaltningsorgan er det føreslått å flytte 1,098 mill. kroner til Finansdepartementet sitt kap. 1605 Senter for statleg økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, grunna overføring av lønns- og budsjettoppgåver frå Servicesenteret for departementa til Senter for statleg økonomistyring. Dette fleirtalet har merka seg at bruken av midlar knytt til dette er uendra.

Post 1 Driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barn som er under barnevernets ansvar, og det er derfor av stor betydning at inngripende vedtak gjøres av et mest mulig kompetent organ. Disse medlemmer mener i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Disse medlemmer viser dessuten til den senere tids kritikk av fylkesnemndene, hvor det kommer frem at ventelistene er lange og at tidsfrister ikke overholdes. Dette er ødeleggende overfor barn som har et ekstra behov for omsorg og innebærer i tillegg en unødig belastning for foreldre som fratas sine barn.

Disse medlemmer er i tillegg bekymret over at fagkyndige i dag opptrer som både sakkyndige i sakene og fatter vedtak, og mener det er store prinsipielle betenkeligheter knyttet til et system hvor fagprofesjoner får en så stor makt på siden av rettssystemet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og spesielt merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen, om å overføre oppgaver til domstolene gjennom påplusninger på kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter.

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen merkar seg at det har vore ein jamn auke i talet på nye meldingar til barnevernet. Vidare har det òg skjedd ei kompetanseutvikling innan barnevernsfeltet. Både innan statleg og kommunalt barnevern har talet på tilsette auka, men særleg innan det kommunale barnevernet har ikkje auken av tilsette møtt auken i nye saker. Komiteen vil vise til at barnevernet over heile landet skal kunne gi rett hjelp til barn og unge tidleg, og at dette er eit viktig mål for regjeringa.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at statsbudsjettet for 2011 har den største satsinga på barnevernet på tjue år. Dette vil spesielt gje eit løft for det kommunale barnevernet.

Fleirtalet vil vise til regjeringa sitt mål for barnevernstenesta, at alle barn og unge skal sikrast ein god og trygg oppvekst. Dette skal vere uavhengig om dei veks opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utanfor heimen, i dei høve der foreldra ikkje maktar å gje den omsorga og utviklingsmoglegheiten som er naudsynt.

Fleirtalet er difor særs nøgd med at regjeringa i 2011 vil øyremerke 240 mill. kroner til ei styrking av det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for utviklingen i barnevernet. Det meldes om ventelister for fosterhjemsplass og institusjoner, rundt 11 pst. har fortsatt ikke tilsynsfører, mange saker blir henlagt og barnevernet selv melder om en økning i både antall saker og kostnader. Barn er en sårbar og utsatt gruppe, og vi har alle et ansvar for å ivareta omsorgen for barna rundt oss. Disse medlemmer imøteser regjeringens varslede stortingsmelding om fremtidens barnevern og evalueringen av barnevernet, men er ikke tilfreds med tidsaspektet som legges til grunn. En stortingsmelding som legges frem høsten 2012, betyr at nye tiltak og endringer vil bli iverksatt først i 2013/2014. Dette er for sent for de barna som lider i dag, og disse medlemmer er kritiske til at ikke regjeringen varsler flere nye tiltak for barnevernet på et tidligere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen øremerker 240 mill. kroner til kommunalt barnevern, og har tidligere vist til viktigheten av å øremerke midler til dette formålet for å sikre ressurstilgangen. Disse medlemmer er imidlertid ikke imponerte over en «innsats» som tilsvarer om lag én stilling per kommune, og mener det er nødvendig med en kraftig økning i det øremerkede tilskuddet for at det skal ha en reell effekt. Disse medlemmer er også bekymret for at det legges opp til et system hvor all tildeling skal gå via søknad til fylkesmannen. Dette er etter disse medlemmers oppfatning et byråkratisk og tungrodd system, og disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å sørge for et system for tildeling som ivaretar hensynet til tidlig hjelp for familier og støtte i hjemmet.

Disse medlemmer vil trekke frem kommunen som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle saker i barnevernet. Trondheim kommune fikk innvilget et oppgavedifferensieringsforsøk i forbindelse med den statlige overtagelsen av de tidligere fylkeskommunale oppgavene innen barnevernsområdet. Dette fordi kommunen i lengre tid hadde jobbet med samarbeid på tvers av ulike tjenester for barn og unge og hadde høy kompetanse på barnevern. Disse medlemmer viser til at Trondheim kommune gjennom fire år som forsøkskommune kunne vise til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernsfaglige kompetansenivået i kommunen styrket, og det ble en høy grad av både politisk engasjement for og vilje til å satse økonomisk på barnevernet. Tilbudet til barn og unge utviklet seg til å bli meget mangfoldig i perioden, og kjøp av tiltaksplasser ble ikke styrt av økonomiske og ideologiske styringssignaler, men ut fra barnas behov. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlersiden og når det gjelder muligheten til å velge riktige tiltak og kunne gi gode tilbud og behandling lokalt. Forsøk fra Trondheim viste at da kommunen fikk et større og mer helhetlig ansvar for barnevernet, ble resultatene bedre. Disse medlemmer vil derfor ha flere slike pilotprosjekt for å bedre ivareta barnas beste.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for pilotprosjekter hvor kommuner kan ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at barnevernet står overfor vesentlige utfordringer, og mener det ikke kan aksepteres at tilbudet til en av våre mest sårbare grupper har en så kraftig variasjon mellom kommunene. Disse medlemmer påpeker at dette arbeidet må gjennomføres etter prinsippet om like rettigheter, og mener dette tvinger frem et fokus på at også tilsynet i barnevernet må være godt rustet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at tilsynsordningen i barnevernet blir styrket, og at barna får det tilsynet som de har krav på.»

Familieråd

Komiteen viser til at familieråd kan brukes i ulike type barnevernssaker, for barn i alle aldersgrupper. Målet med et familieråd er å drøfte seg fram til en plan som skal bedre barnets livssituasjon. Komiteen er kjent med at familieråd er et prosjekt som BUFDIR har ansvar for, og som flere kommuner er engasjerte i. Komiteenmener dette prosjektet har fokus på barns beste og ber regjeringen sørge for at flere kommuner rundt om i landet tar i bruk familieråd.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet.

Post 50 Forskning

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen vil vise til at løyvinga skal dekkje særskilt tilskot til kommunane for å styrkje det kommunale barnevernet. Komiteen vil vidare vise til at fordelinga av løyvingane vert gjort av fylkesmennene etter søknad frå kommunane.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, vil framheve at hovuddelen av løyvinga skal gå til nye stillingar, men at det òg vil vere mogleg å søkje om midlar til andre enkelttiltak, som til dømes kompetansetiltak, som styrkjer barnevernet lokalt.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har foreslått å øremerke 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Disse medlemmer er glad for at regjeringen på denne måten anerkjenner behovet for styrking av det kommunale barnevernet og nødvendigheten av ekstraordinære tiltak for å oppnå en reell økning i antall ansatte i førstelinjetjenesten. Disse medlemmer savner imidlertid en langsiktig og forpliktende opptrapping som ivaretar kommunenes behov for forutsigbarhet og langsiktighet.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå målet om full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 S (2009–2010). Disse medlemmer frykter at regjeringens mangel på forpliktelse vil gjøre det vanskelig å benytte midlene til å opprette nye stillinger. Disse medlemmer viser også til at en rekke kommuner er redd for at innretningen på ordningen vil skape unødvendig mye papirarbeid og ressursbruk på administrasjon, samt at det vil ta for lang tid før midlene når fram til kommunenes barnevernstjenester. Disse medlemmer ber regjeringen sikre at midlene brukes etter hensikten, at midlene når fram så raskt som mulig, og at bevilgningen fører til en reell kapasitetsutvidelse i det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor partiet styrker denne posten med 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke satsingen på førstelinjetjenesten med ytterligere 160 mill. kroner mer enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at kommunene selv bør få disponere disse midlene mest mulig fritt for å kunne støtte alle gode tiltak i barnevernet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 200 mill. kroner for å styrke det kommunale barnevernet.

Post 65 Refusjon av kommunale avgifter til barneverntiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger

Komiteen merkar seg at løyvinga skal dekkje statsrefusjon for kommunale utgifter til barnevernstiltak. Komiteen vil vise til at det frå 2011 ikkje lenger skal førast utgifter for barn i statlege tiltak. Komiteen er samd i at målet med statsrefusjonen er for å oppnå raskare busetjing av einslege, mindreårige asylsøkjarar og flyktingar, samt å sikre gode bu- og omsorgstiltak. Komiteen vil understreke at mange bu- og omsorgstiltak for einslege mindreårige er kommunale tiltak som i samband med busetjing blir drifta av kommunane. Vidare vil komiteen vise til at det er Bufetat som har rettleiingsansvaret til kommunane ved val av butiltak med meir for einslege mindreårige under 15 år. Komiteen har merka seg at dersom utgiftene til bu- og omsorgstiltak med stønad og oppfølging er høgare enn den kommunale eigendelen, skal staten refundere utgiftene. Vidare vil komiteen vise til at det er Bufetat som har ansvaret for å administrere refusjonsordninga. Komiteen vil vise til at alle kommunar som set i verk barnevernstiltak for einslege, mindreårige asylsøkjarar og flyktningar vil bli omfatta av ordninga.

Komiteen støttar at Bufetat etter fullmakt frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet betalar ut refusjon til kommunane.

Komiteen viser til regjeringa sitt budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen ser for seg en reduksjon i antall asylsøkere for 2011, og mener av den grunn at det ikke er grunnlag for å gjøre noen påplusninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å løyve 25,737 mill. kroner på posten. Dette er ei auke på 2,0 mill. kroner sammenligna med regjeringas framlegg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.

Post 72 Atferdssenteret

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Post 81 Støtteordning for betaling av kontingent

Komiteens medlemmer fra Høyre vil etablere en ny tilskuddsordning for barn fra særlig ressurssvake hjem eller bosatt i fosterhjem, ungdomshjem og barnevernsinstitusjoner til betaling av kontingenter ved deltakelse i fritidsaktiviteter. For denne gruppen barn og unge er det særlig viktig å delta i sosiale fellesskap hvor det er rom for å dyrke eget interessefelt sammen med andre med like interesser. Barn med svak tilknytning til familie eller familielignende institusjon har særlig behov for et sterkt nettverk med mennesker man kan ha gode relasjoner til. Undersøkelser viser at de som har et engasjerende interesseområde og som har gode relasjoner til andre nære personer utenfor institusjon eller en ikke-fungerende familie, i større grad lykkes i livet etter at barnevernstiltaket opphører. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 20 mill. kroner til en slik tilskuddsordning.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Komiteen viser til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 vil få evaluert den organisatoriske reformen i barnevernet som skjedde i 2004.

Komiteen vil understreke at det var tverrpolitisk semje om denne reforma då ho vart vedteken, men seinare har det kome fram kritikk som mellom anna peiker på svikt i samarbeidet mellom kommunalt og statleg barnevern.

Komiteen vil vise til at det våren 2010 blei tatt i bruk nye standarkontraktar for statlege familie- og beredskapsheimar. Komiteen merkar seg at standarkontraktane gjev oppdragstakarane gode og føreseielege rammevilkår, mellom anna rett til tenestepensjon etter lov om pensjonsordning for oppdragstakarar i statlege beredskaps- eller familieheimar, rett til refusjon av utgifter til yrkesskadeforsikring, rett til fri under og mellom plasseringar, opplæring og rettleiing, beredskap i akuttinstitusjonar, og vern mot oppseiing av kontrakten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har etablert Program 2010 der målet med programmet er todelt: Budsjettbalanse i 2010 og i årene framover, samt økt faglig måloppnåelse gjennom et likeverdig og kunnskapsbasert barnevern med enhetlig praksis. Et styrket samarbeid med kommunene er et sentralt arbeidsområde i programmet.

Flertallet ser positivt på at direktoratet og etaten legger ned en stor innsats for å realisere målene i programmet og at dette igjen fører til en positiv økonomisk utvikling. Flertallet mener det er av stor betydning at Program 2010 fortsetter også etter årsskiftet.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, merkar seg at ein i 2011 ventar ein auke i talet på opphaldsdagar i det statlege barnevernet. Fleirtalet støttar at løyvingane til det statlege barnevernet blir styrkt som følge av dette.

Fleirtalet støttar regjeringa sitt forslag om å auke løyvingane til det statlege barnevernet med 120 mill. kroner til å dekkje utgiftene knytt til kontraktane i 2011.

Post 1 Driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det statlige barnevernet har vokst seg til en statlig koloss, er økonomisk dyrt og tungrodd. Disse medlemmer mener økt samarbeid med lokalt barnevern er av avgjørende betydning, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og sine egne merknader under kap. 854 post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette budsjettet ut over regjeringens satsing.

Disse medlemmer reduserer bevilgningene til driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser til innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av de statlige institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser omfattende dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 46 500 barn og unge mottok barne-verns-tiltak i 2009, noe som utgjør en økning på 5,3 pst. fra 2008.

Disse medlemmer mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private, ideelle og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil støtte den økningen regjeringen legger opp til for det kommunale barnevernet, og velger i Høyres alternative budsjett å omprioritere ytterligere 160 mill. kroner av bevilgningene fra det statlige barnevernet for å ruste opp førstelinjetjenesten i kommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er ventet en ytterligere økning i antall barn som vil trenge hjelp fra det statlige barnevernet i året som kommer, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 100 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Post 22 Kjøp av private barneverntjenester

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at private barnevernsinstitusjoner sitter på mye og variert kompetanse, og det er viktig for barns beste at det offentlige sørger for å satse på et mest mulig kompetent barnevern. Disse medlemmer mener det er et overgrep fra det offentlige når barn mister sin plass i en velfungerende privat institusjon, og en ideologisk tro på at kun det offentlige kan gi et godt tilbud gjør ikke overgrepet mindre. Disse medlemmer mener det er svært urovekkende at det står barn i kø som trenger hjelp, samtidig som private institusjoner har ledig kapasitet.

Disse medlemmer vil igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Det bør i tillegg innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.

Disse medlemmer mener alle barn i barnevernet skal ha et tilpasset tilbud av høy kvalitet i rett tid. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert, og de skal være underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i det tilbudet barnevernet har. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I dag er det begrenset informasjon tilgjengelig om de tiltak staten har inngått avtaler med og det er heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse medlemmer har foreslått at det etableres en portal med oversikt over alle godkjente barne-verns-tiltak, deres innhold og kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet, metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst. 359 S (2009–2010). En slik åpenhet vil bidra til bedre kvalitet, en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag for en likebehandling av offentlige og private tiltak ved anskaffelser av plasseringer ved statlige omsorgovertakelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens målsetting om å redusere bruken av særlig de private institusjonene. Disse medlemmer mener dette er uheldig for det totale barnevernstilbudet og for mangfoldet i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor partiet øker midlene til kjøp av private barnevernstjenester med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningene til innkjøp av private barnevernstjenester med 140 mill. kroner for 2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til komiteens innstilling til Barne-, likestillings- og integreringsdepartementets budsjettproposisjon for 2010 (Innst. S. 14 (2009–2010) side 38 der komiteens flertall uttaler at forutsigbarhet og langsiktighet i barnevernet best kan ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner. Flertallet viser videre til følgende merknader fra Innst. 359 S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010):

«Flertallet er enig med statsråden i dette og vil understreke at alle private aktører ikke kan sees under ett. Ideelle organisasjoner og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. På mange områder var det nettopp disse som var starten på mange av de velferdstjenestene Norge har i dag. Disse har spesielle kvaliteter, verdier og vilkår som må verdsettes og tas i betraktning. Flertallet viser til at offentlige, kommersielle og ideelle aktører er gjensidig avhengige av hverandre. Uten en velfungerende stat fungerer ikke privat sektor, og ideelle og kommersielle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig del av velferdssamfunnet. For at de ideelle institusjonene skal kunne utvikle seg videre på sine egne premisser må disse gis vilkår som er tilpasset deres kvaliteter og særpreg. Flertallet er tilfreds med at private kommersielle institusjoner fortsatt er og skal være et viktig supplement til statlige institusjoner og institusjoner drevet av private ideelle organisasjoner.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,viser til at ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.

Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosial-sektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.

Flertallet mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår for det ideelle barnevernet.

Flertallet mener samfunnet trenger de velferdstjenestene som de ideelle aktørene leverer. Ideelle organisasjoner og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

Flertallet mener det er viktig at staten samarbeider med ideelle aktører om rekruttering av fosterhjem i en situasjon der en mangler fosterhjem.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med at barne- og likestillingsministeren har initiert et slikt samarbeid gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Dette flertallet vil vise til at direktoratet allerede har gode erfaringer med å samarbeide med Frelsesarmeen om rekruttering av fosterhjem i en av regionene.

Dette flertallet er tilfreds med at direktoratet planlegger en anskaffelse av spesielle fosterhjem fra ideelle organisasjoner. Denne anskaffelsen vil være klar i 2011.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:136 S (2009–2010) Representantforslag om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester. Dette medlem viser til at helse-, omsorgs- og barnevernssektorene ikke er et marked, men en del av den statlige myndighetsutøvelsen. Disse sektorene er dårlig egnet for tradisjonelle anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Konkurranseregimets innebygde dynamikk skaper fokus på pris framfor kvalitet og kortsiktighet i stedet for langsiktighet. Dette medlem mener det må skjelnes mellom private kommersielle og private ideelle, non-profitt-aktører. Det er viktig både fordi disse aktørene har ulike egenskaper og fordi de har ulike forutsetninger. Dette medlem vil understreke at ideell sektor har en selvstendig egenverdi, og at det er en politisk oppgave å sikre at sektoren bevares. Dette medlem mener de ideelle aktørene må møtes med respekt og sikres rammevilkår som er stabile og forutsigbare.

Dette medlem viser videre til Dokument 8:39 S (2010–2011) Representantforslag om full fosterhjemsdekning innen 2013. Dette medlem vil i denne sammenheng understreke at ideelle aktørers bidrag til fosterhjemsrekruttering og ‑drift må brukes, og at det bør legges til rette for at dette kan skje uten anbudskonkurranser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er helt uakseptabelt at tilgjengelige plasser og ledig kapasitet i gode og passende fosterhjem ikke tas i bruk fordi direktoratet ikke finner det ønskelig. Disse medlemmer vil peke på at ideelle aktører driver virksomheter som ikke har profitt som mål, der overskudd ikke tas ut av virksomheten, de har ikke stor egenkapital i ryggen, de følger offentlige tariffer og gir ansatte gode lønns- og pensjonsavtaler. Disse medlemmer mener at det er uforståelig at barn som kunne fått hjelp faktisk ikke får det, og at de bidragene som ideelle organisasjoner tilbyr, ikke er ønsket. Disse medlemmer tar til etterretning at dette er realiteten, uavhengig av om det er et ønske fra dagens politiske flertall eller ikke. Dersom det er et politisk ønske å sikre at ideelle aktører får bidra med sine tjenester, forutsetter disse medlemmer at de ansvarlige bidrar med politisk styring for å sikre at ideelle aktører overlever. Disse medlemmer understreker at dagens situasjon med mangel på velvilje og med konkurranseregime er uholdbar for de ideelle aktørene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at med mangelen på velvilje og med dagens konkurranseregime er det også uholdbart for alle de privateide aktørene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Post 60 Tilskudd til kommunene

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Post 61 Tilskudd til barnevernsbarn med tiltak i bedrift (ny post)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at arbeid og utdanning er to av de viktigste arenaene for å utvikle og forme oss som mennesker. For barn i barnevernet er det spesielt viktig å inkluderes i disse fellesskapene for å ta del i denne utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet og bevilger 20 mill. kroner til dette formål.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Komiteen merkar seg at som følgje av at det er venta ei nedgang til 100 einslege, mindreårige asylsøkjarar under 15 år under barnevernet si omsorg i 2011, er posten redusert. Komiteen vil i tilegg vise til at det har vore ein nedgang i asyltilstrømminga til Noreg, og komiteen ser denne reduksjonen difor som ein naturleg konsekvens av dette.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil vise til at det vil vere 164 plassar i statlege omsorgssentra for einslege, mindreårige asylsøkjarar ved inngangen til 2011. Fleirtalet vil understreke at å byggje ned kapasiteten til 100 plassar ikkje er realistisk, og løyvinga på posten blir derfor føreslått redusert til å dekkje 115 plassar.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med en mer rettferdig flyktning- og asylpolitikk ville tilstrømmingen av grunnløse flyktninger reduseres sterkt, og det ville bli langt færre enslige, mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen mener det er viktig at det satses på barne- og ungdomstiltak og viser til at skal en føre en aktiv barne- og ungdomspolitikk, så er de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene viktige aktører. Komiteen vil i den forbindelse påpeke hvor viktig det er med god kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene. Komiteen mener regjeringen må ha fokus på et godt samarbeid mellom de ulike departementene om en gjennomgående politikk for barn og ungdom.

Komiteen er enig i at det er viktig å stimulere kommunene til å øke barn og unges deltaking i lokalsamfunnet, og viser til kåringen av Årets barne- og ungdomskommune som har skapt engasjement ute i kommunene. Komiteen er også fornøyd med det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å ivareta barn av foreldre med rusmisbruk, og viser derfor til at Barnas Stasjon vil være et tilbud for barn og deres foreldre som jobber for en rusfri tilværelse. Disse medlemmer ser positivt på Blå Kors’ arbeid med å få på plass Barnas Stasjon i Drammen som et forebyggende tiltak som vil være en god og trygg arena for barn.

Post 50 Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteen viser til at det er store utfordringer i forhold til barn og unge i større bysamfunn. Komiteen mener det er viktig med gode oppvekst- og levevilkår også for dem som ikke alltid finner seg til rette i organiserte aktiviteter. Det er derfor viktig at kommuner med større byer tilrettelegger for aktiviteter til barn og ungdom som faller utenfor. Komiteen vil påpeke at behovet for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet er stort og at satsing på bekjempelse av dette er god forebygging overfor barn og unge.

Komiteen viser til alle de positive tiltakene som kommunene har satt i gang gjennom storbymidlene. Prosjekter som «Gatemekling» i Oslo og Tromsø, samt «Ferie for alle» i regi av Røde Kors er gode eksempler på dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Flertallet er positivt til at regjeringen setter av 48,5 mill. kroner til tiltak for barn i større bysamfunn som skal gå til tiltak og prosjekter for barn og unge med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Flertallet er videre tilfreds med at tiltak rettet mot barn, unge og familier som har fattigdomsproblemer, prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen nå virker som om den har resignert i forhold til fattigdom blant barn i Norge, og viser til SSBs tall som viser at fattigdom blant barn har økt til 8 pst. i perioden 2006–2008. Disse medlemmer vil i den forbindelse oppfordre regjeringen til å ha et sterkere fokus på fattigdomsbekjempelse blant barn og unge, og viser til at i regjeringens fattigdomssatsing er ferietiltak for barn og ungdom viktige. Disse medlemmer viser også til Røde Kors' høringsuttalelse som viser at dagens ordning diskriminerer økonomisk vanskeligstilte barn i mindre kommuner og at regjeringen også må ha fokus på mindre kommuner når det gjelder fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet til å delta på aktiviteter i fritiden og å reise på ferie. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddet til barne- og ungdomstiltak med 2 mill. kroner for å sikre Røde Kors' frivillige tiltak «Ferie for alle» i 2011.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere å styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør for å engasjere og stimulere barn og ungdom. Komiteen viser til at skal en føre en aktiv barne- og ungdomspolitikk, så er de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene viktige aktører. Komiteen vil i den forbindelse påpeke hvor viktig det er med god kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene.

Komiteen vil vise til at det den senere tid har kommet mange flere organisasjoner inn i ordningen, noe som har ført til at den felles potten for alle har blitt mindre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å gi de frivillige organisasjonene gode rammebetingelser og forutsigbarhet, og at tilfanget av nye organisasjoner ikke svekker økonomien til allerede eksisterende organisasjoner. Dette er viktig for å stimulere til økt frivillighet som igjen letter organisasjonenes arbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 71 Utviklingsarbeid

Komiteen viser til at Røde Kors' «Ferie for alle» er et ferietilbud til barn og familier med vanskelig økonomi. I 2010 får 1 600 deltakere fordelt på 34 opphold ferie, takket være innsatsen fra 400 frivillige. Røde Kors bidrar på denne måten til at Norge overholder sine forpliktelser om barns rett til hvile og fritid, og til å delta i lek og fritidsaktiviteter etter Barnekonvensjonens art. 31 nr. 1. Komiteen er kjent med at pågangen av søkere er stor og flere barn må avvises hvert år på grunn av ressursmangel. I år har bortimot to av tre søkere fått avslag i Østlandsregionen. Komiteen ønsker å styrke bevilgningen med 2 mill. kroner til Røde Kors-aktiviteten «Ferie for alle». Komiteen ønsker med dette å medvirke til at økonomisk vanskeligstilte barn utenfor de store byene også får glede av dette gode tilbudet.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at store deler av posten er norske forpliktelser gjennom EØS-avtalen. Disse medlemmer ønsker ytterligere effektivisering i forhold til regjeringens forslag og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet

Komiteen viser til at hovedoppgaven til etaten er å gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Komiteen registrerer at det har vært en sterk økning i utgiftene til det statlige barnevernet på grunn av en vekst i tallet på barn med tiltak.

Komiteen merker seg at det er variasjoner mellom regionene. Komiteen vil understreke viktigheten av likhet i tiltaksapparatet for barn og unge som mottar tiltak i de ulike regionene.

Komiteen merker seg at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har etablert Program 2010 der målet med programmet er todelt: Budsjettbalanse i 2010 og i årene framover, samt økt faglig måloppnåelse gjennom et likeverdig og kunnskapsbasert barnevern med enhetlig praksis. Et styrket samarbeid med kommunene er et sentralt arbeidsområde i programmet.

Komiteen ser positivt på at direktoratet og etaten legger ned en stor innsats for å realisere målene i programmet og at dette igjen fører til en positiv økonomisk utvikling. Komiteen mener det er av stor betydning at Program 2010 fortsetter også etter årsskiftet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil likevel også i år vise til at variasjonene mellom regionene der barn og unge mottar tiltak er for store, og forventer at regjeringen nå på alvor tar tak i denne problemstillingen. Selv om en har hatt fokus på å få ned kostnadsnivået i etaten, forventer disse medlemmer at en får kostnadsutviklingen under kontroll og viser til direktoratets egne delmål om å ha gode faglige og økonomiske resultater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et moderne direktorat bør både være mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende direktorat. Derfor forutsetter disse medlemmer at post 1 kan reduseres, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer post 1 Driftsutgifter med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at post 1 er foreslått redusert med 5,869 mill. kroner angivelig som følge av redusert aktivitet i tiltakene «Hva med oss?» og «Godt samliv!». Disse medlemmer viser til at tilbakemeldinger fra en rekke instanser over hele landet peker på en motsatt utvikling når det gjelder «Hva med oss?»-kursene. Disse medlemmer viser til at mye tyder på en økning i deltakelsen på «Hva med oss?»-kurs. Disse medlemmer vil videre vise til at det er bred oppslutning om kursene, og at det er påvist god effekt blant kursdeltakere. Disse medlemmer viser til stor uro rundt forslaget til reduserte bevilgninger og bekymringer for de konsekvensene for kurstilbudet som en slik reduksjon vil medføre. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at tilbudet til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne skal reduseres.

Disse medlemmer viser videre til at etter at «Godt Samliv!»-kursene er lagt inn i rammeoverføringene til kommunene, er det færre kommuner som prioriterer kurset, og nedgangen i aktivitet er derfor vesentlig. Disse medlemmer vil påpeke at det derfor er riktig at det er en redusert aktivitet når det gjelder «Godt Samliv!»-kursene, men at årsaken ikke skyldes manglende interesse fra publikum, men er et resultat av omleggingen i finansieringen. Disse medlemmer viser videre til at den nedadgående trenden nå ser ut til å ha flatet ut, og at det nå meldes om at det daglig kommer henvendelser fra publikum som etterlyser kurs. Disse medlemmer viser til at «Godt Samliv!»-kursene retter seg mot en gruppe mennesker og parforhold som er i en sårbar fase. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2011 innebærer en reduksjon som vil radere ut «Godt Samliv!»-kursene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt og øke støtten til samlivskurs.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!» for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det pr. 31. januar 2009 var 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Pr. 31. januar 2010 var det offisielle tallet for antall barn som venter på fosterhjem økt til 180. Det er altså blitt 65 flere barn på ett år. Disse medlemmer mener at dette er en dramatisk utvikling som må tas på alvor. Det er uakseptabelt at sårbare barn i en vanskelig situasjon utsettes for den belastningen en uavklart omsorgssituasjon medfører.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 20 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram

Komiteen viser til at hovedmålsettingen med EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom er å fremme interkulturelt samarbeid, demokrati, felles verdier og kulturell forståelse blant barn og unge. Programmet skal være et redskap for at barn og ungdom skal kunne ta del i internasjonalt arbeid og påvirke internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter. Komiteen merker seg at utviklingen for programmet i 2009 var tilfredsstillende og at antallet søknader og antallet prosjekter var økende. Komiteen er tilfreds med at mer utadrettet virksomhet og bedre oppfølging av søkere ser ut til å ha hatt god effekt, at den nedadgående trenden dermed er snudd, og at ytterligere økning er ventet i 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen viser til at Forbrukerrådet er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn. Forbrukerrådet skal være en uavhengig interesseorganisasjon som skal gi forbrukeren bistand i forbindelse med kjøp av en vare eller tjeneste, og gi råd til dem som trenger hjelp til å fremsette en klage. Komiteen er klar over at det ligger store utfordringer i å sikre forbrukeren gode rettigheter og god informasjon. Forbrukeren står ofte overfor valg som har store konsekvenser for privatøkonomien, for eksempel ved kjøp og salg av bolig. Komiteen registrerer at det ofte kan oppstå konflikter som kunne vært unngått om informasjonsgrunnlaget hadde vært bedre, og vil peke på at det også er nødvendig å se på tiltak for å forebygge gjeldsproblemer.

Komiteen er glad for at det de siste årene har blitt utviklet enkelte tjenester for sammenligning av produkter innenfor bank-, finans- og forsikringstjenester. Både Finansportalen og Forbrukerrådets nettside Forbrukerportalen er viktige og nyttige verktøy som bidrar til at forbrukerne får bedre informasjon som grunnlag for valgene de gjør.

Komiteen vil fremheve den viktige oppgaven Forbrukerrådet har til å arbeide for mer åpenhet og mer konkurranse, noe som vil tjene forbrukeren. Forbrukerpolitikken skal gi forbrukeren en sterkere stilling i samfunnet, og Forbrukerrådet er det største og viktigste virkemiddelet for å oppfylle målene i forbrukerpolitikken. Komiteen vil spesielt vise til regionkontorene som Forbrukerrådet har. Regionkontorene har en viktig funksjon som kontaktpunkt mot den enkelte forbruker.

Komiteen registrerer at forbrukeren har fått et sterkere vern på flere viktige områder de siste årene, noe som er veldig viktig særlig i forhold til ny teknologi som blir tilgjengelig for forbrukerne.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at Forbrukerrådet vil styrke forbrukervernet og personvernet når det gjelder markedsføring på nett i forhold til netthandel og bruk av sosiale medier. Disse medlemmer støtter derfor målsettingen om å øke kunnskapen til forbrukerne om hvilke opplysninger en etterlater seg når en tar i bruk ny teknologi til handel og bruk av sosiale medier.

Disse medlemmer er glad for at Forbrukerrådet vil arbeide for mer åpenhet og mer konkurranse, noe som vil tjene forbrukerne.

Disse medlemmer mener at selv om vi har et velfungerende forbrukerråd, så må man også innenfor dette området søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt.

En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør kunne åpne for en samlet effektiviserings-/rasjonaliseringsgevinst, og sett i lys av dette foretar komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet en omprioritering av midler mellom Forbrukerrådet og kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor partiet øker basisbevilgningen til Forbrukerrådet med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer post 50 basisbevilgning med 3 mill. kroner.

2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

Komiteen viser til at ved å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester stimulerer en til mer miljøtilpasset produktutvikling og et mer miljøvennlig forbruk. Komiteen mener arbeidet med informasjon om miljømerking av miljømerkede produkter vil gi trygge miljøvalg i hverdagen, og er positiv til at denne informasjonen er rettet opp mot småbarnsforeldre og personer som arbeider med barn.

Komiteen mener Svanemerket og Blomsten (EU) er viktige bidragsytere til informasjon overfor innbyggerne slik at disse kan ta gode miljøvalg. Komiteen registrerer at det er foreslått en økning under post 70 som skal bidra til å gjøre merkene Svanen og Blomsten bedre kjent og bygge opp statusen deres som offisielle miljømerker. Komiteen mener at for at miljømerkingens målsettinger skal oppnås, må det arbeides videre med å øke kunnskapen om, og troverdigheten til, miljømerkede produkter.

Komiteen er glad for at regjeringen nå etter oppdrag fra Stortinget skal lage en oversikt over alle forbrukerrettede merkeordninger som er offisielle eller får offentlig støtte, og ser frem til resultatet av dette. Komiteen viser i den forbindelse til at det også er viktig i den forbindelse å vurdere måloppnåelsen i forhold til økonomisk støtte.

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener positiv miljømerking er et godt tiltak, men ser ingen grunn til å øke bevilgningen fra dagens nivå. Utgiften går hovedsakelig til administrasjon, og disse medlemmer forutsetter at det er mulig å effektivisere denne. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til at Norge har sterke forbrukerrettigheter sammenlignet med andre land, men viser likevel til at det er viktig å arbeide videre både nasjonalt og internasjonalt med å trygge de rettighetene som er etablert og å utvikle dem i tråd med nye behov.

Komiteen mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukerens rettigheter, interesser og sikkerhet og viser til at forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av tjenester. Komiteen registrerer at forbrukerpolitiske tiltak ivaretar en rekke perspektiver i forhold mellom norske forbrukerinteresser og særlig i forhold til det økende samarbeid en har med EU/EØS.

Komiteen mener det er viktig å formidle forbrukerkunnskap og en kritisk holdning til både reklame og spørsmål som berører rettigheter, personvern og trygghet ved bruk av digitale medier. Komiteen viser til viktigheten av at barn og unge får mulighet til å utvikle kunnskap om de utfordringene som ligger i en stadig større bruk av mobil- og Internett-tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av å følge opp EU-direktivene om styrking av forbrukervernet, men vil være tydelig på at norske forbrukerrettigheter ikke må svekkes samlet sett. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig for de departement som arbeider med disse lovene å følge opp dette arbeidet, for å påvirke at direktivene i størst mulig grad er i samsvar med norske synspunkter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og sine egne merknader under kap. 860 post 50.

2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruks-forskning

Komiteen er enig i at informasjon er ett av de mest sentrale virkemidlene i forbrukerpolitikken, og at forbrukerne har god og tilstrekkelig informasjon om tilbudet og kunnskap om gjeldende rettigheter og plikter. Dette er en forutsetning for at konkurransen i markedet skal være tilfredsstillende. Informasjon fremmer forbrukermakt og gjør det mulig for forbrukerne å ta velinformerte og bevisste valg. Komiteen er enig i at en aktiv forbrukerpolitikk forutsetter god dokumentasjon om forholdene for forbrukerne i Norge, og at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) her har ei sentral rolle når det gjelder å få frem, forvalte og formidle kunnskap som er viktig for situasjonen til forbrukerne.

Komiteen er videre kjent med at det i høst vil bli gjennomført en kvalitativ studie om kjøp og salg av brukte boliger. Boligsalg er krevende og innebærer mange utfordringer både for kjøper og selger, og transaksjonskostnadene er høye. Komiteen er derfor fornøyd med at målsettingen for studien skal føre fram til et samarbeid i 2011 med de aktuelle bransjeorganisasjonene om å legge forholdene bedre til rette for forbrukerne i boligmarkedet.

Komiteen er tilfreds med at de studiene som en gjør i Norge også inngår i et europeisk samarbeid, og da spesielt knyttet til resultattavla for forbrukermarkeder som EU-kommisjonen arbeider med.

Post 50 Basisbevilgninger

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvist-utvalget og Markedsrådet

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen merker seg at Forbrukerombudet vil arbeide for å redusere forekomsten av lovstridig markedsføring gjennom å bidra til å avdekke usanne påstander om salg, førpriser og prisgarantier. Det er viktig at opplysninger som blir gitt i markedsføringen, gir et riktig bilde av innholdet og kostnadene ved tjenestene. Komiteen er enig i en slik prioritering av arbeidet.

Komiteen er kjent med at den økende bruken av Internett og mobiltelefon innebærer at mindre-årige kan gjøre avtaler og bruke penger uten at de møter selgeren fysisk. Komiteen er derfor tilfreds med at Forbrukerombudet vil arbeide for å hindre at mindreårige gjør avtaler der de ikke har rettslig kompetanse.

Komiteen er tilfreds med at Forbrukerombudet vil fortsette det internasjonale arbeidet for å bedre forbrukervernet, og at Forbrukerombudet har engasjert seg sterkt i den pågående prosessen i EU om et nytt forbrukerdirektiv hvor flere direktiv blir slått sammen til ett nytt.

Komiteen merker seg det gode arbeidet Forbrukerombudet – sammen med departementet og Forbrukerrådet - så langt har gjort for å påvirke innholdet i det nye forbrukerdirektivet – et arbeid som skal fortsette inn i 2011.

Komiteen er videre tilfreds med at Forbrukerombudet vil følge opp EU-kommisjonens arbeid med en felles europisk kontraktsrett, som ble lansert i EU før sommeren 2010.

Komiteen har registrert at gjennom de siste årene har det vært en stor utbygging av moderne boligkomplekser, og på grunn av f.eks. svingende økonomi har slike utbygginger tatt svært lang tid. Mange forbrukere har lidd økonomiske tap på grunn av den lange ventetida. Komiteen er derfor tilfreds med at Forbrukerombudet vil se til at kontraktene som blir brukt, blir bedre på dette punktet og at de heller ikke er urimelige.

Videre er komiteen fornøyd at med Forbrukerombudet vil fortsette gjennomgangen av kontrakter for feriehus, og de vil bidra til at kontraktene til f.eks. telefonmarkedet, TV-markedet og privatskolemarkedet ikke inneholder bindinger som er urimelige for forbrukerne.

Komiteen er kjent med at handel på nett øker og er derfor tilfreds med at Forbrukerombudet òg på dette området vil bidra til at forbrukerne ikke blir utsatt for urimelige kontrakter, og at prosessene for å gjøre avtaler må være enkle og trygge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det er viktig at Forbrukerombudet følger med på utviklingen innenfor markedsføring som bidrar til å hindre at barn og unge blir utsatt for direkte kjøpsoppfordringer.

Flertallet merker seg at Forbrukerombudet òg vil gjøre en vurdering av standardkontrakter på ulike områder. Generelt er det viktig at kontraktene er klare og balanserte, og at de ikke er urimelige.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger

Komiteen vil peke på at Norge har en av verdens beste permisjonsordninger ved barns fødsel som gir gode muligheter for foreldre til å kombinere småbarnsomsorg og yrkesaktivitet.

Komiteen ser positivt på endringene i foreldrepengene som styrker fedres rett til å ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag for å sikre et mer likestilt foreldreskap.

Komiteen merker seg at regjeringen også i år vil samarbeide med partene i arbeidslivet for å styrke informasjonen om arbeidstakernes rettigheter for å tilpasse arbeid til familieliv, og for å legge til rette for at arbeidsgivere har bevisste strategier for arbeidstakere med barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at regjeringen vil starte arbeidet med en forenklet og mer likestilt foreldrepengeordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser i den anledning frem til det videre arbeidet med å likestille kvinner og menn hva angår selvstendig opptjenings- og uttaksrett.

Disse medlemmer mener at det bør være opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjon mellom seg og ønsker derfor å fjerne fedrekvoten og legge disse ukene tilbake til den felles foreldrepermisjonen.

Disse medlemmer viser også til Meld. St. nr. 6 (2010–2011), og tar avstand fra holdninger om å binde opp større deler av foreldrepermisjonen til en bestemt av foreldrene. Disse medlemmer er kjent med at dette allerede rammer barn i familier som ikke har mulighet til å innordne hverdagen sin slik regjeringen krever, og gjør at regjeringens politikk på området i praksis blir stadig mer barne- og familiefiendtlig.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel

Komiteen vil understreke at det er viktig med frihet og fleksibilitet for familier. Hver enkelt familie er forskjellig og har ulike behov og ulike vilkår som må tas hensyn til og gis rom for. Komiteen mener imidlertid at det er viktig for hele familien at alle mødre og fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser positivt på at regjeringen utvider den totale fødselspermisjonen med 1 uke til far, og øremerker 1 uke som i dag ligger i den valgfrie delen av foreldrepermisjonen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er nødvendig at en del av foreldrepermisjonen øremerkes mor og at en del øremerkes far. Dette flertallet mener fedrekvoten fortsatt er et nødvendig virkemiddel for at barn skal få tilbringe mer tid sammen med sine fedre. Dette flertallet mener fedrekvoten gir en viktig rettighet til far som ikke bør fjernes. Fedrekvoten og øremerkingen gir økt valgfrihet for fedre i dagens samfunn. Dette flertallet mener fedrekvoten fortsatt bidrar til økt likestilling i samfunnet, og at dette er et gode for barn, menn, kvinner, familier og for samfunnet for øvrig. Dette flertallet viser til at det er godt dokumentert at fedrekvoten har god effekt. Fedrekvoten gir barn mer tid med far. Dette flertallet vil understreke at en eventuell fjerning av fedrekvoten ikke vil gi mer frihet og mer tid mellom barn og foreldrene. Fedrekvoten er nettopp nødvendig som virkemiddel for å sikre far mer tid med barnet. Dette flertallet mener det ville vært et tilbakeskritt dersom far ble fratatt denne rettigheten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem viser til at foreldrepermisjonen fra 1. juli 2011 er på 47/57 uker, og at 12 av disse ukene er øremerket far. Dette medlem ser positivt på at regjeringen utvider den totale fødselspermisjonen med 1 uke, men støtter ikke regjeringens forslag om å øremerke 1 uke som i dag ligger i den valgfrie delen av foreldrepermisjonen. Dette medlem mener det er viktig at begge foreldre har mulighet til å tilbringe tid med barnet, og viser til finansinnstillingen der komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer forslag der regjeringen bes utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er på tide at man retter opp den skjevhet og urettferdighet som ligger i at fedre ikke har hatt en selvstendig opptjeningsrett til fedrekvote, men at denne er knyttet opp til mors opptjening. Disse medlemmer viser til svarbrev fra Finansdepartementet til Høyre, datert 6. oktober 2010, saksnummer 10/4250 på spørsmål 46 om selvstendig opptjeningsgrunnlag til fedrekvoten hvor det vises til at når mor ikke har tjent opp rett til foreldrepenger, er det ikke noen fedrekvote.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker at samme regler skal gjelde for uttak av fedrekvoten som for foreldrepermisjonen. Disse medlemmer viser til forslag i finansinnstillingen Innst. 2 S (2010–2011).

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å gi alle fedre selvstendig opptjeningsrett og uttaksrett til fedrekvoten gitt at mor oppfyller kravene til aktivitetsplikt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at familiers anliggender, herunder samvær med egne barn, er en privatsak som politikere og offentlige myndigheter ikke har noen moralsk rett til å regulere. Begge foreldre har i mange år hatt rett til foreldrepermisjon, og den såkalte fedrekvoten utgjør derfor en sosialistisk tvangstrøye overfor foreldre som selvstendige mennesker. Disse medlemmer påpeker videre at Norge har en svært sjenerøs permisjonsordning i dag, og ønsker ikke en ytterligere utvidelse av permisjonen. Disse medlemmer tar sterk avstand fra et slikt overformynderi, og ønsker å fjerne fedrekvoten.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å sette fokus på problemstillingen omkring de som ikke har opptjent rett til foreldrepenger i forbindelse med fødsel. Det økonomiske gapet mellom de som har og ikke har opptjent slike rettigheter kan slå uheldig ut for både barnet og familien. Disse medlemmer anmoder derfor regjeringen å se nærmere på denne problemstillingen i arbeidet med å forenkle dagens foreldrepengeordning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G (75 641 kroner pr. 1. mai 2010) fra 1. juli 2011. Dette utgjør en betydelig økning fra regjeringens forslag på 35 263 kroner. Dette medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet og viser til at Kristelig Folkeparti har et mål om å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 2 G eller om lag 150 000 kroner innen 2013. Forslaget vil gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet sitt den første tiden.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2530 post 70.

2.28 Kap. 3842 Familievern

Komiteen har ingen merknader.

2.29 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 1 Diverse inntekter

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Post 2 Barnetrygd

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Post 60 Kommunale eigenandelar

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

2.30 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 4 refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

2.31 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet

Komiteen har ingen merknader.

2.32 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2010–2011).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S
Utgifter i hele kroner
Kulturdepartementet
300		Kulturdepartementet	112 996 000
	1	Driftsutgifter	109 396 000
	21	Spesielle driftsutgifter	3 600 000
314		Kultur og samfunn	39 964 000
	71	Kultur og næringsprosjekter	5 852 000
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	9 279 000
	75	Kultur i inkluderende arbeidsliv	5 320 000
	76	Den kulturelle spaserstokken	14 888 000
	79	Ymse kultur og samfunnsformål	4 625 000
315		Frivillighetsformål	855 345 000
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	608 632 000
	71	Tilskudd til frivilligsentraler	107 479 000
	72	Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge	45 752 000
	73	Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet	4 262 000
	74	Frivillighetsregister, kan overføres	3 229 000
	77	Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor	6 860 000
	79	Ymse frivillighetsformål	9 131 000
	80	Holmenkollen nasjonalanlegg	10 000 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	60 000 000
320		Allmenne kulturformål	804 133 000
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 77	109 722 000
	21	Forskning og utredning	3 500 000
	51	Fond for lyd og bilde	29 612 000
	52	Norges forskningsråd	4 762 000
	53	Sametinget	67 379 000
	55	Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56	44 526 000
	56	Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55	22 167 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	163 000 000
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres	255 212 000
	75	Kulturprogram, kan overføres	10 647 000
	77	Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 1	21 629 000
	78	Ymse faste tiltak	19 906 000
	79	Til disposisjon, kan nyttes under post 1	20 777 000
	82	Nobels fredssenter	26 139 000
	84	Pilegrimssatsing	5 155 000
321		Kunstnerformål	390 981 000
	1	Driftsutgifter	16 969 000
	72	Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning	15 844 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	115 724 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning	107 240 000
	75	Vederlagsordninger	135 204 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom	389 249 000
	1	Driftsutgifter	14 493 000
	50	Kunst i offentlige rom	18 293 000
	55	Norsk kulturfond	28 341 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	5 359 000
	73	Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design	252 414 000
	75	Offentlig rom, arkitektur og design	32 143 000
	78	Ymse faste tiltak	38 206 000
323		Musikkformål	966 310 000
	1	Driftsutgifter	167 445 000
	55	Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56	135 192 000
	56	Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55	22 416 000
	70	Nasjonale institusjoner	235 018 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	231 311 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	66 906 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	17 695 000
	78	Ymse faste tiltak	90 327 000
324		Scenekunstformål	1 630 106 000
	1	Driftsutgifter	61 365 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	68 693 000
	55	Norsk kulturfond- ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56	83 819 000
	56	Norsk kulturfond- flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55	15 532 000
	70	Nasjonale institusjoner	892 163 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	327 002 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	3 621 000
	73	Region- og distriktsopera	45 237 000
	78	Ymse faste tiltak	132 674 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål	805 264 000
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 77	471 384 000
	21	Spesielle driftsutgifter	943 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	23 611 000
	55	Norsk kulturfond	154 871 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	2 128 000
	73	Noregs Mållag	3 626 000
	74	Det Norske Samlaget	13 928 000
	75	Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. .	19 223 000
	76	Ibsenpris m.m. .	5 073 000
	77	Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 1	12 150 000
	78	Ymse faste tiltak	98 327 000
328		Museums- og andre kulturvernformål	868 094 000
	55	Norsk kulturfond	9 817 000
	70	Det nasjonale museumsnettverket	858 277 000
329		Arkivformål	299 996 000
	1	Driftsutgifter	276 262 000
	21	Spesielle driftsutgifter	7 598 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	8 187 000
	78	Ymse faste tiltak	7 949 000
334		Film- og medieformål	659 387 000
	1	Driftsutgifter	138 838 000
	21	Spesielle driftsutgifter	7 776 000
	50	Filmfondet, kan nyttes under post 71	389 361 000
	71	Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50	26 898 000
	73	Regional filmsatsing	46 307 000
	75	Medieprogram, kan overføres	23 875 000
	78	Ymse faste tiltak	25 183 000
	79	Til disposisjon	1 149 000
335		Pressestøtte	320 957 000
	71	Produksjonstilskudd	281 374 000
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	13 924 000
	75	Tilskudd til samiske aviser	23 011 000
	76	Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner	793 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 855 000
337		Kompensasjon for kopiering til privat bruk	41 147 000
	70	Kompensasjon	41 147 000
339		Lotteri- og stiftelsestilsynet	70 068 000
	1	Driftsutgifter	64 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter	5 968 000
		Sum utgifter rammeområde 3	8 253 997 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3300		Kulturdepartementet	68 000
	1	Ymse inntekter	68 000
3320		Allmenne kulturformål	1 330 000
	1	Ymse inntekter	1 330 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom	106 000
	1	Ymse inntekter	106 000
3323		Musikkformål	34 478 000
	1	Ymse inntekter	34 478 000
3324		Scenekunstformål	26 809 000
	1	Ymse inntekter	106 000
	2	Billett- og salgsinntekter m.m. .	26 703 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål	9 046 000
	1	Ymse inntekter	8 103 000
	2	Inntekter ved oppdrag	943 000
3329		Arkivformål	12 805 000
	1	Ymse inntekter	5 207 000
	2	Inntekter ved oppdrag	7 598 000
3334		Film- og medieformål	33 744 000
	1	Ymse inntekter	10 468 000
	2	Inntekter ved oppdrag	7 776 000
	70	Gebyr	15 500 000
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser	846 145 000
	1	Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS	833 333 000
	2	Gebyr-lotterier	6 606 000
	4	Gebyr-stiftelser	238 000
	7	Inntekter ved oppdrag	5 968 000
		Sum inntekter rammeområde 3	964 531 000
		Netto rammeområde 3	7 289 466 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2011 kan:

• 1.

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
kap. 320 post 1	kap. 3320 postene 1 og 3
kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1	kap. 3324 post 1
kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
kap. 326 post 21	kap. 3326 post 2
kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 2
kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 2
kap. 339 post 1	kap. 5658 post 73
kap. 339 post 21	kap. 3339post 7

• 2. overskride bevilgningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324 post 2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
320		Allmenne kulturformål
	73	Nasjonale kulturbygg	623,8 mill. kroner
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	50	Kunst i offentlige rom	16,1 mill. kroner

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2011 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2011:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket.

• 4. Det offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2011 skal:

• 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.

• 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 294 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 25. november 2010 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 7 291 966 000, jf. Innst. 2 S (2010–2011). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

Kap	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen kroner)
320		Allmenne kulturformål
	73	Nasjonale kulturbygg	163 000	164 000 (+1 000)
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd	255 212	224 322 (-30 890)
	77	Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet	21 629	24 894 (+3 265)
	78	Ymse faste tiltak	19 906	30 096 (+10 190)
	79	Til disposisjon	20 777	19 277 (-1 500)
323		Musikkformål
	55	Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd	135 192	133 192 (-2 000)
	56	Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd	22 416	19 652 (-2 764)
	78	Ymse faste tiltak	90 327	91 591 (+1 264)
324		Scenekunstformål
	55	Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd	83 819	84 319 (+500)
	78	Ymse faste tiltak	132 674	134 723 (+2 049)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	78	Ymse faste tiltak	98 327	99 039 (+712)
328		Museums- og andre kulturvernformål
	70	Det nasjonale museumsnettverket	858 277	859 277 (+1 000)
	78	Ymse faste tiltak	0	19 674 (+19 674)
		Sum utgifter rammeområde 3	8 253 997	8 256 497 (+2 500)
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 3	964 531	964 531 (0)
		Sum netto rammeområde 3	7 289 466	7 291 966 (+2 500)

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den historiske satsingen på kultur som har vært siden 2005. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet gjennomfører regjeringen Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Med det framlagte budsjettet gjennomfører den rød-grønne regjeringen det den har lovet velgerne.

Flertallet viser til at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet viser til at regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Kultur er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere kunsten og kulturens egenverdi, samtidig som en gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre samfunnsmål. Videre vises det til at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Flertallet mener ett prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

Flertallet vil understreke at den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Flertallet vil legge vekt på at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Frie grupper på scenekunstfeltet må ha forutsigbare rammevilkår.

Flertallet viser til at Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Flertallet mener at det offentlige har et spe-sielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier utover en ren kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet.

Flertallet mener at kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det er derfor viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, og derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes.

Flertallet viser til at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske og kulturelle aktører.

Flertallet viser til at det er en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og andre audiovi-suelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk. Samtidig ser vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser som Norge bør ha en ambisjon om å ta større deler av.

Flertallet mener at mangfold og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling og det demokratiske ordskiftet.

Flertallet mener idretten representerer viktige verdier og er landets største folkelige bevegelse. En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta vare på egen helse.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for én, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for merverdiavgift, og at ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig samfunnsfunksjon. Disse medlemmer mener derfor at frivillig sektor bør få gode og forutsigbare rammebetingelser, fri for politisk styring.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. Med dette menes det rommet som forener folk. Disse medlemmer vil fremheve at kunstneriske uttrykk er meningsløse uten en arena, og kun ved en utvidelse kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide sine horisonter og innlemme flere uttrykk for å sikre økt verdi og opplevelse.

Disse medlemmer registrerer at regjeringens øker bruken av skattebetalernes penger betydelig, men minner om at dette ikke automatisk fører til noen rikere kultur for folk flest. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene, og disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er skeptiske til alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger etter eget forgodtbefinnende på vegne av fellesskapet. Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, som igjen vil gi et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer mener det er viktig at vi sikrer vår kulturarv for etterslekten. Disse medlemmer synes det derfor er vesentlig at offentlige midler i første rekke skal brukes på tiltak som sikrer at historien og tradisjonene innen kultursektoren ikke går tapt. Disse medlemmer vil også fremheve tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter.

Disse medlemmer er svært bevisste på det faktum at politikere ikke vet best hva som er god eller dårlig kultur. Disse medlemmer mener dette er høyst subjektive vurderinger, og det er derfor viktig å la folk bestemme selv. Derfor ønsker disse medlemmer heller ikke et sterkt subsidiert kulturliv, siden kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, slik at det blir mulig å nå flest mulig med mest mulig kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn hva offentlig subsidiert kultur kan tilby, og nettopp derfor er disse medlemmer stolte av å kunne legge frem et budsjettforslag der det er nettopp folks egne valg og oppfatninger som får sikre bredden.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	FrP
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen kroner)
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter	109 396	79 396 (-30 000)
314		Kultur og samfunn
	71	Kultur og næringsprosjekter	5 852	3 852 (-2 000)
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	9 279	5 279 (-4 000)
	75	Kultur i inkluderende arbeidsliv	5 320	2 320 (-3 000)
	76	Den kulturelle spaserstokken	14 888	10 888 (-4 000)
	79	Ymse kultur og samfunnsformål	4 625	0 (-4 625)
315		Frivillighetsformål
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	608 632	1 008 632 (+400 000)
	77	Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor	6 860	6 654 (-206)
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	109 722	59 722 (-50 000)
	21	Forskning og utredning	3 500	0 (-3 500)
	51	Fond for lyd og bilde	29 612	22 612 (-7 000)
	53	Sametinget	67 379	0 (-67 379)
	54	Norsk Kulturfond	0	25 000 (+25 000)
	55	Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd	44 526	0 (-44 526)
	56	Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd	22 167	0 (-22 167)
	73	Nasjonale kulturbygg	163 000	150 000 (-13 000)
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd	255 212	105 212 (-150 000)
	75	Kulturprogram	10 647	9 346 (-1 301)
	78	Ymse faste tiltak	19 906	9 906 (-10 000)
	79	Til disposisjon	20 777	5 777 (-15 000)
	80	Tilskuddsordning for frivillig virksomhet	0	50 000 (+50 000)
	82	Nobels fredssenter	26 139	25 353 (-786)
	84	Pilegrimssatsing	5 155	2 000 (-3 155)
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter	16 969	10 000 (-6 969)
	72	Stipend basert på gjennomført kunstutdanning	15 844	0 (-15 844)
	73	Kunstnerstipend m.m.	115 724	45 724 (-70 000)
	74	Garantiinntekter	107 240	57 240 (-50 000)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	1	Driftsutgifter	14 493	9 493 (-5 000)
	50	Kunst i offentlige rom	18 293	8 293 (-10 000)
	55	Norsk kulturfond	28 341	16 341 (-12 000)
	75	Offentlig rom, arkitektur og design	32 143	26 143 (-6 000)
	78	Ymse faste tiltak	38 206	28 206 (-10 000)
323		Musikkformål
	1	Driftsutgifter	167 445	137 445 (-30 000)
	54	Norsk Kulturfond	0	97 000 (+97 000)
	55	Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd	135 192	0 (-135 192)
	56	Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd	22 416	0 (-22 416)
	70	Nasjonale institusjoner	235 018	205 018 (-30 000)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	231 311	181 311 (-50 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	66 906	64 409 (-2 497)
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	17 695	13 695 (-4 000)
	78	Ymse faste tiltak	90 327	70 327 (-20 000)
324		Scenekunstformål
	1	Driftsutgifter	61 365	53 365 (-8 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	68 693	58 693 (-10 000)
	54	Norsk kulturfond	0	68 000 (+68 000)
	55	Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd	83 819	0 (-83 819)
	56	Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd	15 532	0 (-15 532)
	70	Nasjonale institusjoner	892 163	812 163 (-80 000)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	327 002	307 029 (-19 973)
	72	Knutepunktinstitusjoner	3 621	2 621 (-1 000)
	73	Region- og distriktsopera	45 237	42 237 (-3 000)
	78	Ymse faste tiltak	132 674	52 674 (-80 000)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	471 384	411 384 (-60 000)
	55	Norsk kulturfond	154 871	124 871 (-30 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	2 128	0 (-2 128)
	73	Noregs Mållag	3 626	0 (-3 626)
	74	Det Norske Samlaget	13 928	0 (-13 928)
	77	Prosjekt- og utviklingstiltak	12 150	10 150 (-2 000)
	78	Ymse faste tiltak	98 327	78 327 (-20 000)
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	276 262	262 495 (-13 767)
	78	Ymse faste tiltak	7 949	2 949 (-5 000)
334		Film- og medieformål
	1	Driftsutgifter	138 838	123 838 (-15 000)
	50	Filmfondet	389 361	309 361 (-80 000)
	71	Filmtiltak m.m.	26 898	24 101 (-2 797)
	73	Regional filmsatsing	46 307	41 307 (-5 000)
	78	Ymse faste tiltak	25 183	22 183 (-3 000)
	79	Til disposisjon	1 149	0 (-1 149)
335		Pressestøtte
	71	Produksjonstilskudd	281 374	131 374 (-150 000)
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	13 924	10 000 (-3 924)
	75	Tilskudd til samiske aviser	23 011	0 (-23 011)
	76	Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner	793	0 (-793)
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 855	0 (-1 855)
339		Lotteri- og stiftelsestilsynet
	1	Driftsutgifter	64 100	60 100 (-4 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	5 968	968 (-5 000)
		Sum utgifter rammeområde 3	8 253 997	7 231 132 (-1 022 865)
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 3	964 531	964 531 (0)
		Sum netto rammeområde 3	7 289 466	6 266 601 (-1 022 865)

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, tar utgangspunkt i den egenverdi kunst og kultur har for den enkelte av oss. Tilgjengelighet til, kunnskap om, og deltagelse i kulturlivet er viktige nøkler for det rommet vi har som enkeltmennesker til opplevelse og utvikling. Disse medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess der målet må være å utvikle det beste i seg selv i møte med de fellesskap man gjennom livet er en del av. Forståelsen av det samfunnet vi er en del av, og deltagelse som aktivt samfunnsmenneske, gir innsikt, skaper trygghet og engasjement, og bryter ned fremmedfrykt og fordommer. Et rikt og mangfoldig kulturliv er således etter disse medlemmers mening en viktig forutsetning for et godt samfunn, der skapende mennesker bidrar til vekst på alle nivåer.

Disse medlemmer mener dette best ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres, eller ledes, av offentlige myndigheter, ei heller som utgangspunkt brukes som redskap for å oppnå politiske mål. Høyre ønsker et fritt kritisk kulturliv som finner sine egne veier og utfordrer sin samtid. Disse medlemmer mener det innenfor kulturpolitikken nå er særlig viktig å finne grep som sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold.

Disse medlemmer mener det i lys av samfunnsutviklingen generelt har vært riktig, og nødvendig, å trappe opp bevilgningene til kultur slik Høyre også signaliserte i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen «Kulturpolitikk frem mot 2014» (St.meld. 48. 2002–2003) i 2003. Høyre har i tråd med dette støttet de økte bevilgningene til kulturlivet de siste 7 årene, og har, sett bort fra produksjonstilskuddet til avisene, hatt større bevilgninger til kultur enn regjeringen. Høyres utgangspunkt er at det offentliges ansvar begynner der private aktører, markedet eller frivilligheten (det sivile samfunn) ikke strekker til. Høyre mener markedet alltid vil spille en sentral rolle i finansieringen av kulturlivet, men legger til grunn at markedet også har sine begrensninger i forhold til den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som vil etterspørres av borgere i et moderne vestlig samfunn. Særlig vil disse begrensningene bli tydelige i et lite marked som det norskspråklige. Høyre vil derfor også i årene som kommer legge opp til en sterk statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet.

Disse medlemmer mener imidlertid at de økte kulturbevilgningene fordrer en større politisk bevissthet i forhold til spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting enn det regjeringens politikk gir uttrykk for. Disse medlemmer ønsker derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar til større mangfold. Disse medlemmer vil derfor følge opp spørsmål knyttet til den statlige organiseringen av virkemiddelapparatet der hensynet til rasjonelle administrative strukturer må veies opp mot maktkonsentrasjon og sentralisering. Disse medlemmer mener det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk som i forhold til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte søker. Disse medlemmer vil i tråd med dette ha en kritisk tilnærming til ytterligere administrativ sentralisering, slik vi har sett det gjennom de siste årene. Disse medlemmer er derfor svært skeptiske til den maktkonsentrasjonen man har vært vitne til for Norsk kulturråd. Færre antall rådsmedlemmer har fått større individuell innflytelse over en stadig større del av statens midler, sist i forbindelse med nedleggingen av ABM – utvikling der museums- og arkivfeltet nå også blir lagt til Norsk kulturråd. Disse medlemmer mener det er ønskelig med en motkraft til kulturrådet. Disse medlemmer ønsker derfor å legge til rette for en kultur- og næringslivsorganisasjon ved siden av Norsk kulturråd basert på beslutningstagere fra andre miljøer og med aktiv medvirkning fra næringslivet. Disse medlemmer mener at organisasjonen «Forum for kultur og næringsliv» kan utvikles videre med tanke på dette. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der «Forum for kultur og næringsliv» styrkes med 3 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker en maktspredende politikk der flere fagmiljøer tillegges vekt, eksempelvis ønsker disse medlemmer å bygge opp under den regionale filmsatsingen. Disse medlemmer mener også at Høyres satsing på det frie feltet bedre vil åpne for lokale og regionale initiativ. Disse medlemmer ønsker også å bidra til maktspredning gjennom å styrke private kilder i kultulivet. Skatteincentiver, stimulering til gaver og sponsorater og gaveforsterkning er eksempler på dette.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å styrke det private entreprenørskapet som finnes hos de selvstendige kunstnerne, og gruppene innenfor det frie feltet. Dette gjenspeiles i Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås økninger til tilskuddsordningen til de frie musikkensemblene, tilskuddsordningen for de frie gruppene innenfor teater og dans, samt basisfinansieringen på scenekunstfeltet.

Disse medlemmer viser til at den forholdsmessige fordelingen mellom institusjonene og det frie feltet ikke er vesentlig endret selv i en tid da bevilgningene gjennomgående har økt betydelig. Disse medlemmer mener det nå er på tide med et merkbart løft for det frie feltet og legger i tråd med dette opp til en omprioritering mellom institusjonene og det frie feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres alternative kulturbudsjett der tilskuddsordnigen til musikkensemblene økes med 3 mill. kroner, tilskuddsordningen for bestillingsverk med 2,5 mill. kroner, tilskuddsordningen i Norsk kulturråd til basisfinansiering av fri scenekunst i Norsk kulturråd med 9 mill. kroner samt flere enkeltbevilgninger under 78-postene. Disse medlemmer mener det frie feltet må få utvikle seg fritt uten genremessige føringer.

Disse medlemmer noterer seg at regjeringspartiene i betydelig grad går tilbake på føringen om at tilskudd over Norsk kulturråd ikke skal gis til virksomheter med fast post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener dette er positivt, men kan ikke se hvorfor ikke denne føringen like gjerne kunne fjernes helt.

Disse medlemmer mener Norge, som andre land, har et særlig ansvar for å ta vare på eget lands kulturtradisjoner, kfr. UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Disse medlemmer mener dette i for liten grad har vært prioritert fra regjeringens side. Gjennom år med sterke økninger i kulturbevilgningene har folkekulturfeltet blitt hengende etter tross årlige forslag til økninger fra Høyres side. Høyre vil også ved dette budsjettet prioritere folkekulturområdet, og disse medlemmer vil foreslå økninger til Rådet for folkemusikk og folkedans (Noregs ungdomslags folkedanssatsing), Folkemusikkorganisasjonen og Ole Bull-akademiet. I tillegg vil disse medlemmer peke på den alvorlige situa-sjonen som er i forhold til arkivene i vårt land og foreslå en økning til landslaget for lokalarkiv på 1 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener også det er viktig å se de fordelene som ligger i at Norge også er et flerkulturelt samfunn. Høyre ønsker å ha bærekraftige miljøer innenfor de tradisjonelle minoritetene i Norge. Høyre mener kulturen skal vokse nedenfra og i størst mulig grad forankres hos dem politikken angår. Høyre mener derfor det er riktig at Sametinget skal stå for prioriteringene innenfor tradisjonelt samiske uttrykk, og mellom samisk forankrede institusjoner.

Disse medlemmer mener også at man i forhold til våre nye landsmenns kulturuttrykk må prioritere de initiativene som springer ut fra innvandrermiljøene selv. Disse medlemmer ønsker derfor å satse på initiativer som Nordic Black Theater og Cosmopolite som begge er tilgodesett med økninger i Høyres alternative kulturbudsjett.

Disse medlemmer vil særskilt legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige organisasjonene utgjør en bærebjelke i det sivile samfunn og er etter disse medlemmers synspunkt en viktig kraft i organiseringen av samfunnet som helhet. Disse medlemmer legger stor vekt på den demokratiske kraft de frivillige organisasjonene bærer i seg, og dermed betydningen av de frivillige organisasjonenes integritet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av å finne frem til nøytrale virkemidler i arbeidet for å styrke de frivillige organisasjonenes generelle stilling. Høyre har gjennom flere år arbeidet for å få frem et system der de frivillige organisasjonene ikke skulle bli belastet for moms. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen nå tar fatt i dette og har avsatt midler til å styrke moms-kompensasjonen til frivilligheten. Disse medlemmer mener imidlertid det er en svakhet ved regjeringens opplegg at det er beløpsbegrenset og at innfasingstiden er for lang. Disse medlemmer vil derfor bidra til en kortere innfasingstid, særlig med tanke på utbygging av idrettsarenaer, gjennom en økt bevilgning på 50 mill. kroner utover regjeringens forslag til dette formålet.

Disse medlemmer viser også til at Høyre gjennom flere år har etterlyst en gjennomgang av virkemiddelapparatet i mediepolitikken med sikte på å møte de utfordringer den digitale mediehverdagen representerer. Disse medlemmer mener blant annet at produksjonsstøtten til papiravisene og eierskapsloven ikke lenger fyller de funksjonene de var tiltenkt. Disse medlemmer foreslår derfor også i år kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene. Disse medlemmer har notert seg at et regjeringsoppnevnt utvalg, Slettholmutvalget, om kort tid vil fremlegge en gjennomgang av virkemiddelapparatet med sikte på endringer. Disse medlemmer mener det haster med den videre behandlingen av dette.

Disse medlemmer mener også det er viktig å styrke filmmiljøene rundt om i landet. Disse medlemmer mener de omorganiseringer av filmområdet som regjeringen har gjennomført har betydd en konsentrasjon av makt i «Filmens hus». Disse medlemmer mener det vil styrke norsk film å drive frem det mangfoldet filmsentrene og de regionale filmfondene representerer.

Disse medlemmer mener NRK er en svært viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat som styringsredskap for Stortinget, og dermed staten, som eier. Disse medlemmer mener dette legger grunnlaget for at finansieringen av NRK like gjerne kan gjøres direkte over statsbudsjettet som ved innkreving av TV-lisens. Disse medlemmer viser også til de store strukturelle og økonomiske endringer som skjer på medieområdet og mener det vil være riktig tydeligere å rendyrke NRK som offentlig finansiert virksomhet, noe som betyr en innstramming i forhold til NRKs adgang til reklamefinansiering eller utvikling av andre medieprodukter som også har kommersielt potensial. Disse medlemmer mener det er en sentral oppgave å sørge for at vi også i Norge har mer enn én kanal som inntar allmennkringkasterrollen og som legger vekt på nyhetsformidling, dokumentar og debatt. Disse medlemmer påpeker at dette så langt i hovedsak har vært ivaretatt av TV 2. Disse medlemmer mener det så langt mulig må legges til rette for at NRK fortsatt skal ha en privat eiet konkurrent.

Disse medlemmer har notert seg at regjeringen har nedsatt flere utvalg som skal se på mediepolitiske spørsmål knyttet til digital formidling. Disse medlemmer er opptatt av at man finner frem til gode grep som ivaretar norsk innholdsproduksjon og vil i denne sammenheng påpeke betydningen av åpne løsninger. Disse medlemmer mener dette arbeidet haster og er bekymret for den fremdrift regjeringen har lagt til grunn for utvalgenes arbeid.

Kap	Post	Formål	Prop. 1 S	H
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen kroner)
300		Kulturdepartementet	112 996	97 996 (-15 000)
	1	Driftsutgifter	109 396	94 396 (-15 000)
314		Kultur og samfunn	39 964	42 964 (+3 000)
	71	Kultur og næringsprosjekter	5 852	8 852 (+3 000)
315		Frivillighetsformål	855 345	906 345 (+51 000)
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idretts-anlegg	60 000	110 000 (+50 000)
	85	Herreløs arv til frivillige organisasjoner	0	1 000 (+1 000)
320		Allmenne kulturformål	804 133	809 633 (+5 500)
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd	255 212	257 212 (+2 000)
	78	Ymse faste tiltak	19 906	25 406 (+5 500)
	79	Til disposisjon	20 777	18 777 (-2 000)
323		Musikkformål	966 310	974 310 (+8 000)
	1	Driftsutgifter	167 445	170 445 (+3 000)
	55	Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd	135 192	137 692 (+2 500)
	56	Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd	22 416	24 416 (+2 000)
	78	Ymse faste tiltak	90 327	90 827 (+500)
324		Scenekunstformål	1 630 106	1 636 106 (+6 000)
	55	Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd	83 819	93 819 (+10 000)
	56	Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd	15 532	17 532 (+2 000)
	70	Nasjonale institusjoner	892 163	887 163 (-5 000)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	327 002	325 502 (-1 500)
	73	Region- og distriktsopera	45 237	45 737 (+500)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål	805 264	807 764 (+2 500)
	72	Knutepunktinstitusjoner	2 128	3 128 (+1 000)
	75	Språkteknologi, Norsk Ordbok mv.	19 223	20 223 (+1 000)
	78	Ymse faste tiltak	98 327	98 827 (+500)
328		Museums- og andre kulturvernformål	868 094	868 594 (+500)
	70	Det nasjonale museumsnettverket	858 277	858 777 (+500)
334		Film- og medieformål	659 387	661 887 (+2 500)
	73	Regional filmsatsing	46 307	48 807 (+2 500)
335		Pressestøtte	320 957	220 957 (-100 000)
	71	Produksjonstilskudd	281 374	181 374 (-100 000)
339		Lotteri- og stiftelsestilsynet	70 068	67 068 (-3 000)
	1	Driftsutgifter	64 100	61 100 (-3 000)
		Sum utgifter rammeområde 3	8 253 997	8 214 997 (-39 000)
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 3	964 531	964 531 (0)
		Sum netto rammeområde 3	7 289 466	7 250 466 (-39 000)

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som en stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå, samt ytterligere 7 mill. kroner til kor, korps og barne- og ungdomsorkestre.

Dette medlem viser til regjeringens opplegg for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Kristelig Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan etableres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturut-øvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener flest mulig barn og unge skal ha mulighet til å gå på kulturskole uavhengig av foreldrenes økonomi. Øremerkede midler er nødvendig for å få dette til. Dette medlem ser med bekymring på at ulikhetene i kulturskoletilbudet øker. Dramatiske budsjettkutt, som følge av dårlig kommuneøkonomi, rammer mange kulturskoler svært hardt. Dette medlem mener det er avgjørende at det tas grep slik at denne negative utviklingen ikke får fortsette.

Dette medlem viser til at selv om mange skoler har utviklet seg godt, ser en at mange kommuner sliter med å gi skolene gode og helt nødvendige rammevilkår. Det dreier seg om alt fra skolens faglige innhold til styringsstruktur og praktisering av regelverk. Det er et åpenbart behov for å sikre den faglige kvaliteten på tilbudet for elevene gjennom klarere instruks på enkelte områder. Dette medlem mener det er problematisk at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det og at et offentlig åpent tilbud dermed virker diskriminerende slik ventelistene gjør i dag. For at loven skal ha noen funksjon mot brukerne, må det etter dette medlems mening utarbeides en forskrift som slår fast minimumskrav for hvor lenge søkere kan stå på venteliste. Videre må forskriften tydeliggjøre kulturskolens formål, innhold og utforming. Det sentrale må være å sikre at kulturskolen gir et undervisningstilbud i kunst- og kulturfag til alle barn og unge, uavhengig av bosted og økonomi. Tilbudet skal være frivillig, som et supp-lement til den obligatoriske grunnskolen.

Videre mener dette medlem det er nødvendig å vurdere konsekvensene av at det øremerkede tilskuddet er fjernet.

Dette medlem støtter regjeringens innføring av stimuleringstilskudd til kulturskolene, og dette medlem forutsetter at dette tilskuddet økes ut fra en årlig opptrappingsplan i årene som kommer, men dette medlem mener i lys av utviklingen en har sett de senere år, og på bakgrunn av tverrpolitisk enighet om å ivareta skoleslagets egenart både faglig og sosialt, at et stimuleringstilskudd alene ikke er tilstrekkelig og at ordningen med øremerkede tilskudd bør gjeninnføres.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrifter for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profilen på tilbudet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre ordningen med øremerkede tilskudd til kulturskolene.»

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge 1,9 mill. kroner til kvalitetsutvikling i kulturskolene under ramme 16.

Dette medlem mener det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling innen feltet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen til dette formålet med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 7 314 766 000 kroner under rammeområde 3, som er 25 300 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	KrF
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen kroner)
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter	109 396	104 396 (-5 000)
315		Frivillighetsformål
	72	Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge	45 752	55 752 (+10 000)
	75	Inkluderings- og fattigdomstilatak i regi av frivillige org.	0	5 000 (+5 000)
320		Allmenne kulturformål
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd	255 212	264 212 (+9 000)
	78	Ymse faste tiltak	19 906	20 406 (+500)
	79	Til disposisjon	20 777	4 777 (-16 000)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	50	Kunst i offentlige rom	18 293	8 293 (-10 000)
323		Musikkformål
	72	Knutepunktinstitusjoner	66 906	67 906 (+1 000)
	78	Ymse faste tiltak	90 327	89 127 (-1 200)
324		Scenekunstformål
	70	Nasjonale institusjoner	892 163	912 163 (+20 000)
	73	Region- og distriktsopera	45 237	55 237 (+10 000)
	78	Ymse faste tiltak	132 674	133 674 (+1 000)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	78	Ymse faste tiltak	98 327	99 327 (+1 000)
		Sum utgifter rammeområde 3	8 253 997	8 279 297 (+25 300)
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 3	964 531	964 531 (0)
		Sum netto rammeområde 3	7 289 466	7 314 766 (+25 300)

4.2 Kap. 300 Kulturdepartementet (jf. kap. 3300)

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i statsbudsjettet for 2011 kan man lese en retorisk dreining i retning av en mer instrumentell kulturpolitikk, hvor kunstinstitusjonene i høyere grad blir betraktet som redskaper for å nå ulike samfunnspolitiske mål som sosial inkludering og fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer stiller seg kritisk til en slik dreining og minner om at kunstinstitusjonenes samfunnsrolle nødvendigvis er forankret i kjernevirksomheten som er å produsere og formidle kunst. Disse medlemmer mener at politiske føringer lett kan gå ut over institusjonenes kunstneriske autonomi og på sikt bidra til ensretting og tap av egenart.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener samtidig det er viktig å påpeke betydningen av at kunst formidles til et bredest mulig publikum, på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. Repertoaret ved institusjoner velges med blikk for et stadig mer sammensatt publikum, og det drives strategisk publikumsarbeid rettet mot spesifikke målgrupper. Disse medlemmer registrerer likevel at ikke alle er interesserte i musikk og teater. Slik sett ligger det allerede der en barriere for deltakelse i selve kunsten som ikke kan overkommes uten å overtre grensene for kunstinstitusjonenes primære oppdrag.

Disse medlemmer mener videre at med en effektivisering av departementet ville det være mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag vil departementet også få færre oppgaver – hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittpartiets alternative budsjett der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der denne posten kuttes med 15 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

4.3 Kap. 314 Kultur og samfunn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at regjeringen bevilger ca. 40 mill. kroner til kulturtiltak som knyttes opp mot definerte samfunnsmål. Flertallet støtter målsettingen om en fortsatt utvikling av det norsk-russiske kultursamarbeidet og annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene.

Regjeringen vektlegger også kulturens betydning for å realisere inkluderende arbeidsliv, samt tilskuddsordningen til å gi eldre et bedre kulturtilbud, noe flertallet er tilfreds med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på kulturens egenverdi for det enkelte menneske. Kulturpolitikken må derfor ikke innrettes instrumentelt. Imidlertid vet en at kultur også kan være et virkemiddel for å styrke gitte samfunnsoppgaver, disse medlemmer mener dette er greit så lenge det ikke blir for omfattende og de aktuelle budsjettposter åpent beskriver sine instrumentelle målsettinger. Samling av disse postene under eget kapittel er således i tråd med disse medlemmers intensjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kultur er et utelukkende positivt element i samfunnet, og synes det er flere gode tiltak her. Disse medlemmer er for eksempel av den oppfatning at den kulturelle spaserstokken er et godt tilbud, og stiller seg bak at også eldre skal få muligheter til å nyte kunst og kultur i hverdagen. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til å basere tiltak på profesjonell kultur eller å ha egne geografisk betingede satsinger, og er derfor mer restriktive med pengebruken enn regjeringspartiene.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 71 Kultur og næringsprosjekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at handlingsplanen for kultur og næring videreføres for å styrke den næringsmessige siden av kulturfeltet. Flertallet merker seg at regjeringen vil videreføre bevilgningen til Forum for Kultur og næringsliv også i 2011. Bevilgningen for 2010 var på 2,5 mill. kroner.

Flertallet merker seg at regjeringen har bevilget 1 mill. kroner til pilotprosjektet kulturnæringsfondet i Tromsø.

Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er grunn til å se nærmere på sammenhengen mellom de prosjekter Kulturdepartementet tar del i og de prosjekter der Innovasjon Norge er aktør. Møtet mellom næringspolitiske hensyn og kulturpolitiske hensyn kan være krevende, og disse medlemmer mener det kan legges mer arbeid i å finne av hvordan kulturfeltet og næringsområdet kan virke gjensidig stimulerende.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere initiativer i forhold til å etablere en kultur og næringslivsorganisasjon som en instans ved siden av Norsk kulturråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at denne først og fremst tenkes som en del av det kulturpolitiske virkemiddelapparatet, og at prioriteringene i forhold til hva denne organisasjonen skal arbeide med i vesentlig grad må være basert på kulturpolitiske hensyn. Disse medlemmer mener en slik organisasjon kan bygges ut fra «Forum for kultur og næringsliv».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Forum for kultur og næringsliv er styrket med 3 mill. kroner.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteen vil peke på at dette kultursamarbeidet i nord har lange tradisjoner og har skapt gode relasjoner mellom folkene på begge sidene av de ulike lands grenser.

Komiteen deler regjeringens forventninger om at den norsk-russiske handlingsplanen skal bidra til å utvikle og styrke de gode relasjonene og den tillit som finnes mellom folkene i de to land.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært fornøyd med at regjeringen fortsetter å ha et sterkt fokus på å skape en bærekraftig vekst og utvikling i nord gjennom sin nordområdepolitikk. Et av flere tiltak i denne satsingen er å satse på kultur og kultursamarbeid over grensene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at det i den første programperioden (2010–2012) skal fokuseres på samarbeid innenfor musikk, film og bibliotek, samt barn og unges kunst- og kultursamarbeid og også urfolks kunst og kultur.

Dette flertallet er fornøyd med at de tre nordligste fylkeskommunene skal ha en sentral rolle med utviklingen av denne handlingsplanen.

Dette flertallet er fornøyd med at regjeringen opprettholder sine bevilgninger på vel 9 mill. kroner til kultursamarbeid i nordområdene. Dette flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Dette flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) hvor det står at:

«Pikene på broen har fått tilsagn om prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd for 2009 og 2010 og prosjektstøtte fra Utenriksdepartementet. Driftstilskuddet fra Kultur- og kirkedepartementet under dette kapitlet kommer i tillegg til disse tilskuddene.»

Dette flertallet legger til grunn at dette også gjelder for driftstilskuddet fra Kulturdepartementet for 2011, dersom Pikene på broen får tilskudd også i 2011.

Post 75 Kultur i inkluderende arbeidsliv

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at regjeringen viderefører bevilgning på 5 mill. kroner på Kulturdepartementets budsjett for 2011.

Flertallet er positive til at det legges opp til tiltak hvor kulturlivet kan være et av virkemidlene for å oppnå et godt arbeidsmiljø og øke trivselen på arbeidsplassen, som igjen er viktig for å oppnå målene i et inkluderende arbeidsliv (IA).

Flertallet merker seg at det bevilges vel 2,3 mill. kroner til Arbeidslivets Kulturseilas i Vestfold til et kulturprogram som har som mål å fremme krea-tivitet, trivsel og samhold på arbeidsplassen.

Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av å ha et inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer mener dette er et nyttig tilbud, men konstaterer videre at satsing på kultur for arbeidsplasser er ikke primært noen offentlig oppgave. Halvparten av midlene er i tillegg tiltenkt et geografisk avgrenset program i Vestfold, og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 76 Den kulturelle spaserstokken

Komiteen er tilfreds med at regjeringen viderefører kulturtilbudet til den eldre befolkningen som ligger i Den kulturelle spaserstokken.

Komiteen ser det som viktig at også eldre mennesker får tilgang til kulturtilbud som holder høy, profesjonell kulturfaglig kvalitet. Den kulturelle spaserstokken er etter komiteens mening et målrettet tiltak som kan realisere dette, særlig i forhold til grupper av eldre som ikke så lett får tilgang til ordinære kulturtilbud. Komiteen vil understreke at det også er en klar målsetting om å legge til rette for at både eldre og andre grupper kan benytte seg av de generelle kulturtilbudene som finnes.

Komiteen er videre fornøyd med at Norges pensjonistforbund også for 2011 får bevilget 1 mill. kroner til kulturtiltak for å bidra til økt livskvalitet og bedre helse for eldre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært positive til tiltak som i størst mulig grad gir kulturelt mangfold og kulturelle opplevelser for flest mulig. Den kulturelle spaserstokken baserer seg imidlertid på profesjonell kunst- og kulturformidling, og disse medlemmer mener det ikke er en offentlig prioritert oppgave å finansiere profesjonell utøvelse. Disse medlemmer ønsker å redusere bevilgningen, men vil samtidig vektlegge at også ikke-profesjonelle aktører må få anledning til å bidra for å glede de eldre med god kunst og kultur. Disse medlemmer forutsetter gjennom et slikt fokus at det totale tilbudet ikke kommer til å svekkes med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, men at økt fokus på inkludering av frivillighet tvert imot gir potensial til å utvide tilbudet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 79 Ymse kultur og samfunnsformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bedre rammebetingelser gjennom økt satsing, økte bevilgninger og en sterkere anerkjennelse av frivilligheten har vært et kjernepunkt i regjeringens frivillighetspolitikk. Flertallet er særlig fornøyd med at satsingen på frivillig sektor aldri har vært større. Frivilligheten er styrket gjennom Frifond, momskompensasjonsordningen, tilskudd til frivilligsentraler, i tillegg til sektorvise ordninger fra ulike departement.

Flertallet har også merket seg satsingen på økt kunnskap om feltet gjennom et omfattende forsk-ningsprogram, slik at frivillighetspolitikken utvikles på bakgrunn av relevant og oppdatert kunnskap om deltakelse i sivilsamfunnet.

Flertallet har videre merket seg regjeringens mål om å forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor. Flertallet mener at barne- og ungdomsorganisasjonenes egenart og særskilte utfordringer spesielt bør tas hensyn til i dette arbeidet. Flertallet ber om at regjeringen i forbindelse med neste års budsjettproposisjon redegjør for arbeidet med forenkling på områder som berører samhandling med frivillig sektor.

Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at vilkårene for frivillige organisasjoner i Norge har endret seg i negativ retning de senere årene til tross for at regjeringen har kommet med løfter om bedre organisatoriske rammevilkår gjennom samordning og forenkling.

Disse medlemmer mener særlig barne- og ungdomsorganisasjonene rammes av dette.

Disse medlemmer viser til rapporten «Sårbar frivillighet» som nylig er utgitt av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, der de faktiske effektene av regjeringens frivillighetspolitikk de senere år studeres. I studien fremgår det at organisasjonene opplever manglende samordning, økende byråkratisering og sterkere kontroll over frivilligheten. Det er særlig de ressurssvake organisasjonene og lokallagene som rammes hardest, da disse ikke klarer å følge opp den økende mengden av kunnskaps- og rapporteringskrav. Løfter om forenkling og samordning fra to regjeringserklæringer og en stortingsmelding er således ikke blitt fulgt opp. Disse medlemmer mener at flere satsinger tvert imot har resultert i økende byråkratisering i form av søknadsprosesser og regelverk. Frivillighetsregisteret skulle medføre enklere samhandling mellom frivillige organisasjoner og det offentlige. I stedet har en fått en byråkratisk ordning som tapper organisasjonene for tid, penger og ressurser.

Disse medlemmer viser blant annet til «Grasrotordningen» som av regjeringen fremstilles som en ordning der frivillige lag og foreninger tilføres ekstra midler. Disse medlemmer vil påpeke at denne fremstillingen ikke er riktig all den tid ordningen kun er en øremerking av tippeoverskuddet, og en ordning som for øvrig rokker ved den vedtatte tippenøkkelen.

Videre mener disse medlemmer det er kritikkverdig at systemet med momskompensasjon gjør at organisasjonene ikke slipper momsutgifter fullt ut, og at ordningen i realiteten er en støtteording som muliggjør styring og kontroll over mottakerorganisasjonenes formål og virkemåte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at Frivillighetens hus i Kristiansand med de riktige grepene og nødvendige ressurser kan ta det virkelig store steget til å bli det de selv kaller et kraftsenter for frivilligheten. Disse medlemmer vil denne høsten følge arbeidet med å få de nødvendige ressursene på plass og håper både bedrifter, regjeringen og de som har anledning, ser sitt snitt til å ta et samfunnsansvar som kan få store positive ringvirkninger på kort og lang sikt.

Disse medlemmer vil understreke den viktige jobben som gjøres blant frivillige i Norge. Disse medlemmer vil trekke frem alle de lag og organisasjoner som organiserer og engasjerer titusenvis av mennesker over hele landet som et av de fremste elementene i vår sosiale hverdag, og er av den oppfatning at det er viktig at disse får best mulige økonomiske rammer. Det er i lys av dette uheldig at regjeringen blant annet gjennom nye bingoforskrifter politisk dreier midler vekk fra de frivillige selv, og disse medlemmer konstaterer at det som fremstår som et korstog mot private, frivillige initiativer fortsetter. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at det ikke er for sent å snu, og håper regjeringen vil myke opp rammevilkårene for frivilligheten før en får se store konsekvenser av regjeringens politikk.

Slektsforskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til DIS-Norge som er landets største forening for slektsforskere, med nær 9 000 medlemmer, og som ble stiftet 1990. Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og stimulere til slektsforskning i Norge. Disse medlemmer ser også at DIS-Norge har 19 lag og disse dekker alle landets fylker, hvor alle medlemmer er tilknyttet et lag.

alleMONNERdrar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et konsept som alleMONNERdrar, hvor foreldrene støtter barnas idrettslag og frivillig arbeid gjennom gode innkjøp av varer og tjenester, er en fremtidig god ordning. Disse medlemmer ser at når forbrukerne abonnerer på et privatøkonomisk fordelsprogram, inkluderer det også et sponsorkort, som inneholder avtaler på drivstoff, møbler, dagligvarer, byggevarer, klær og skotøy, reiser, apotek, strøm, helsekost, data og elektronikk, optikk osv. Disse medlemmer ser også at når foreldre og andre sponsorer betaler et heller symbolsk abonnement, gir det dem rett til å handle gjennom portalen alleMONNERdrar. I portalen blir varer og tjenester som de fleste kjøper uansett, tilbudt abonnentene til bedre priser enn ellers. De tjener på å handle i portalen fremfor andre steder. En vesentlig del av omsetningen tilflyter det idrettslaget supporteren selv bestemmer.

Disse medlemmer mener at foreldrene får sterke incentiver til å bruke portalen slik at de blir reelle støttespillere til det lokale idrettslaget utover det det til vanlig bidrar med.

Disse medlemmer registrerer med glede at provisjon fra omsetningen blir delt mellom abonnent (rabatt), idrettslag/frivilligheten (støtte) og alleMONNERdrar.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag om en styrking av momsordningen på 212,3 mill. kroner. Med dette vil ordningen utgjøre 608,6 mill. kroner for 2011.

Flertallet har merket seg at bevilgningen til merverdikompensasjon har økt med 469,3 mill. kroner i perioden 2005–2011, og at denne ordningen er et viktig element i regjeringens satsing på frivillig sektor.

Flertallet mener at momskompensasjonsordningen i minst mulig grad skal medføre et omfattende byråkrati for brukerne i form av rapporteringer og oppbevaring av dokumentasjon. Flertallet har merket seg at regjeringen har varslet en gjennomgang av ordningen etter 2010 for å vurdere behovet for justeringer. Flertallet ber om at regjeringen i samarbeid med frivillig sektor vurderer behovet for justeringer av ordningen.

Flertallet viser til at regjeringen vil øke satsingen på frivillig sektor i årene framover. Flertallet har merket seg at regjeringen ønsker å trappe opp støtten med 1 mrd. kroner.

Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti minner om at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen, og viser til følgende sitat fra Innst. 14 S (2009–2010):

«Regjeringen vil øke satsningen på frivillig sektor i årene framover. Frivillighet Norge har antydet at deres forslag vil medføre om lag 1 mrd. kroner i økt støtte til frivillig sektor. Regjeringen ønsker å trappe opp støtten med opp mot 1 mrd. kroner.»

Disse medlemmer understreker at en samlet frivillig sektor har fremholdt innføring av fullt momsfritak for frivillige organisasjoner som ett av de viktigste virkemidlene for å bedre sektorens økonomiske rammebetingelser fremover, og synes det er beklagelig at regjeringen ikke greier å leve opp til sine løfter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er derfor stolte av å kunne vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor det er funnet rom for å oppnå én milliard til merverdiavgiftskompensasjon, og forventer støtte fra regjeringen på denne prioriteringen dersom regjeringspartiene faktisk mener alvor med sin satsing på området. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at regjeringens system for merverdiavgiftskompensasjon ikke er godt nok, og mener primært at et rent merverdiavgiftsfritak er den beste ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er oppmerksomme på at enkelte organisasjoner anfører at dagens regime pålegger dem å betale merverdiavgift for varer og tjenester i en størrelsesorden som medfører at en stor andel av det organisasjonene mottar i offentlige tilskudd, i realiteten tilbakeføres til staten i form av merverdiavgift. Disse medlemmer vil også påpeke at dagens regelverk innebærer at oppføring av ellers tilsvarende hus og anlegg skattelegges ulikt etter hvorvidt oppføringen skjer i regi av en frivillig organisasjon eller en kommune.

Disse medlemmer viser til at regjeringens rammestyrte ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg har vakt bekymring i idrettskretser. Ordningen er ment å imøtekomme behovet for lik avgiftsmessig behandling av frivillige organisasjoner og kommuner når det gjelder utbygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer frykter at den knappe bevilgningsrammen regjeringen har foreslått, vil innebære at flere kvalifiserte søkere ikke vil få kompensasjon eller at mange vil oppleve en avkorting som kan sette prosjektet i fare.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker derfor å styrke rammen og viser til Høyres alternative budsjett der det er bevilget 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner, og at disse partiers primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Disse medlemmer registrerer dessverre at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra opposisjonspartiene eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning basert på objektive kriterier der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut, som erstatning for dagens momskompensasjonsordning.»

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteen merker seg at regjeringen i bevilgningsforslaget for 2011 legger opp til en økning i antallet frivilligsentraler. Komiteen mener det er viktig at frivilligsentralene videreutvikles som viktige samhandlingsarenaer for frivillighet lokalt, og at sentralene skal være støttespillere for å skape gode, levende lokalmiljø.

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens bevilgningsforslag for 2011. Bevilgningene skal dekke det statlige tilskuddet til eksisterende frivilligsentraler, opprettelsen av nye sentraler og kompetanseutvikling.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen mener Frifond er en godt fungerende ordning som bidrar til at midler går direkte til lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over hele landet. De skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der barn og unge kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere.

Disse medlemmer viser til at Frifond er en svært godt fungerende ordning, som gjennom en ubyråkratisk innretning forvalter midler som går direkte til lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode. Disse medlemmer understreker betydningen av at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv, gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene. Disse medlemmer viser videre til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene, og således er sårbar med hensyn til endringer i spillemiddelnøkkelen og variasjoner i Norsk Tippings overskudd. For at Frifondordningen skal sikres størst mulig stabilitet og forutsigbarhet, legger disse medlemmer til grunn at bevilgningen over statsbudsjettet økes i årene som kommer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en styrking av Frifond med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter tilskuddet til Frivillighet Norge for videreføring av de frivillige organisasjonenes interessepolitiske arbeid. Disse medlemmer understreker imidlertid viktigheten av at disse midlene tildeles på et for organisasjonene uforpliktende grunnlag i forhold til føringer om krav til politiske styringsmål. Disse medlemmer viser her til en rekke mål regjeringen har for frivillig sektor, eksempelvis i arbeidet for internasjonal solidaritet, integrering osv. som nærmere beskrevet i Frivillighetsmeldingen St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. Disse medlemmer mener disse målene innebærer mye bra, men at det på prinsipielt grunnlag ikke tilligger staten å legge føringer for de frivillige organisasjonene. Disse medlemmer mener de frivillige organisasjonene ivaretar sine ideelle hensyn best ut fra egne initiativ.

Post 74 Frivillighetsregister

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at formålet med frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillig sektor og offentlige myndigheter. Flertallet mener det er viktig at frivillighetsregistret videreutvikles slik at det kan bli et knutepunkt for opplysninger om organisasjonene.

Flertallet er fornøyd med at det er opprettet et brukerforum for frivillighetsregistret.

Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er behov for vesentlige forbedringer og tilrettelegginger i utformingen av frivillighetsregisteret. Disse medlemmer viser til høringsuttalelser fra Norges idrettsforbund og Frivillighet Norge der det tydelig fremgår at registeret ikke fungerer optimalt ut fra de målsettinger Stortinget hadde. Disse medlemmer vil særlig peke på de små organisasjonenes stilling og understreke viktigheten av at disse høres, og at registeret blir så enkelt å forholde seg til at også disse finner plass innenfor ordningen.

Post 77 Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre forståelsen og kunnskapen om frivillig sektor, og synes forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er positivt. Disse medlemmer er imidlertid tilbakeholdne med å øke utgiftene på posten for 2011, men stoler på at det likevel vil være fullt mulig å opprettholde fokus på bl.a. finansieringsordninger innen frivillig sektor. Disse medlemmer opprettholder derfor 2010-nivå på posten, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig med ytterligere styrking av forsk-ningen på sivilsamfunn og frivillig sektor. Disse medlemmer mener det er viktig å involvere bredt i forskningsmiljøene og vil peke på at det her også kan være av interesse aktivt å involvere nordisk baserte forskningsnettverk.

Post 79 Ymse frivillighetsformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er prinsi-pielt riktig at Frikanalen er mest mulig fristilt og ikke er direkte statlig finansiert over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Frikanalens frie stilling best ville vært ivaretatt gjennom en ordning der statens inntekter fra herreløs arv tilfalt kanalen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett og merknader til ny post 85 der dette fremgår.

Post 80 Holmenkollen nasjonalanlegg

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen vil framheve at det i 2010 ble opprettet en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av mer verdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen understreker at det er viktig at denne ordningen blir styrket slik at kompensasjonen blir så høy som mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at regjeringens nye rammestyrte ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg har vakt bekymring i idrettskretser. Disse medlemmer forstår det slik at ordningen er ment å imøtekomme behovet for lik avgiftsmessig behandling av frivillige organisasjoner og kommuner når det gjelder utbygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i flere sammenhenger har påpekt behovet for lik avgiftsmessig behandling, og mener dette vil styrke samarbeidet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene generelt og bidra til styrket utbygging av idrettsanlegg spesielt. Disse medlemmer mener ordningen burde vært åpen for alle der kriteriene for øvrig er tilfredsstillet, dvs. at ordningen burde vært basert på en overslagsbevilgning. Disse medlemmer frykter at den knappe bevilgningsrammen regjeringen har foreslått, vil innebære at flere kvalifiserte ikke vil få kompensasjon eller at mange vil oppleve en avkorting som kan sette prosjektet i fare.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker derfor å styrke rammen og viser til Høyres alternative budsjett der det er bevilget 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 85 Herreløs arv

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i tråd med Høyres alternative forslag til kulturbudsjett fra tidligere år også i år foreslå at statens inntekter fra herreløs arv tilfaller Frikanalen. For inneværende år ville dette bety et tilskudd på anslagsvis 1 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette bedre ville ivareta kanalens uavhengige stilling og redaksjonelle integritet, enn dagens ordning basert på direkte tilskudd over statsbudsjettet.

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer med tilfredshet at opptrappingen til allmenne kulturformål øker i samsvar med kulturløftet II. Flertallet slutter seg til målene som regjeringen legger til grunn for 2011 gjennom Kulturløftet ved å synliggjøre kulturens plass også for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Flertallet viser til Meld. St. 20 (2009–2010) Omorganisering av ABM-utvikling, der regjeringen foreslår at Norsk kulturråds administrasjon skal ha forvaltningsansvaret for museums- og arkivoppgavene i ABM-utvikling. Flertallet mener det er viktig at de ansatte i ABM-utvikling får videreføre arbeidet med å sikre målsettingen om å videreutvikle et sterkt fagmiljø, styrke forvaltningen og rådgivning på områdene som nå er overført til Norsk kulturråd. Flertallet viser til at det i budsjettet fra Kulturdepartementet for 2011 også er foreslått å gi det kollegiale organet Norsk kulturråd ansvaret for å disponere bevilgningen på posten i tillegg til å disponere Norsk kulturfond. Flertallet vil derfor understreke at hvis det kollegiale organet Norsk kulturråd også skal ta ansvaret for kunst- og kulturfaglig vurdering og utvikling på museumsfeltet, må det kollegiale organet tilføres bredere kompetanse på feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti tar til etterretning at regjeringen vil nedlegge ABM-utvikling og overføre oppgavene for arkiv og museumsfeltet til Norsk kulturråd. Disse medlemmer viser til at dette, til tross for at det representerer et drastisk avvik fra ABM-politikken gjennom de siste ti år, er gjort uten nevneverdig behandling i Stortinget. Disse medlemmer mener den politiske prosessen her er svært mangelfull og kritikkverdig.

Disse medlemmer mener dette grepet bidrar til ytterligere maktkonsentrasjon i Norsk kulturråd. Disse medlemmer mener den nye organiseringen må skje i nær dialog med de relevante organisasjonene på området så som Norsk Museumsforbund, Norsk arkivråd og Landslaget for lokal og privat arkiv.

Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen uten nærmere konsultasjon med Stortinget har besluttet en avvikling av ABM-utvikling. Disse medlemmer mener det er påfallende at regjeringen har gjort dette uten noen grundig prosess med ansatte og med svært liten konsultasjon med de relevante fagmiljøer. Disse medlemmer vil påpeke at avviklingen av ABM-utvikling var en svært viktig beslutning som burde ha vært gjenstand for en bredere behandling, der de konkrete løsningene hadde vært bedre drøftet enn det som var tilfellet i Meld. St. 20 (2009–2010).

Disse medlemmer viser videre til et kommende nytt regelverk for Norsk kulturråd, uten at regjeringen heller her anviser nærmere innhold, og tar til etterretning at museums- og arkivfeltet skal overføres til Norsk kulturråd uten at nytt regelverk for kulturrådet er utformet. Disse medlemmer mener dette grepet bidrar til en ytterligere maktkonsentrasjon om Norsk kulturråd og tar til etterretning at dette perspektivet ikke er problematisert av regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger videre opp til generelle besparelser innen feltet, samtidig som nye oppgaver i forbindelse med ABM-utvikling gjør det fornuftig å ikke redusere posten fra 2010-nivå. Disse medlemmer forutsetter at ny organisering forutsettes gjort innenfor de eksisterende rammene, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 21 Forskning og utredning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens argumentasjon om at det er viktig å tilegne seg ny kunnskap om kulturpolitikkens konsekvenser på ulike samfunnsområder.

Målsetting er å få overordnet kunnskap om effekter av den kulturpolitikken som har vært ført i perioden omfattet av Kulturløftet, en målsetting som et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg bak. Dette flertallet er derfor fornøyd med at det avsettes 3,5 mill. kroner til dette i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det er viktig med midler til forskning, og at kunnskap aldri er negativt. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til å opprette en ny post på statsbudsjettet med sikte på å «utrede kulturfeltet», og mener forskning på kultur ikke bør prioriteres spesielt i forhold til andre samfunnsområder eller næringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener tidsperspektivet over forskningsarbeidet bør være lenger enn begrenset til regjeringens egen periode. Disse medlemmer vil her særlig peke på at det såkalte kulturløftet i betydelig grad bygger på kulturmeldingen for 2003–2013, og at det vil være naturlig, og mer helhetlig, å vurdere utviklingen mot de føringer og perspektiver Kulturmeldingen trakk opp.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne- og ungdomskultur skal vektlegges ved tildelinger fra fondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Fond for lyd og bilde er rettighetshavernes fond, basert på kollektiv kompensasjon for kopiering til privat bruk. Disse medlemmer mener dette tilsier at regjeringen bør være særlig varsom med å legge innholdsmessige føringer i forhold til prioriteringene fondet skal gjøre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer foreslår å videreføre sitt 2010-nivå på posten, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, stiller seg bak regjeringens forslag.

Post 53 Sametinget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler regjeringens syn om at det er viktig å styrke samisk kultur og anser det som viktig at denne posten disponeres av Sametinget i sin helhet.

Flertallet er videre tilfreds med at det også i 2011 bevilges 5,0 mill. kroner i tilskudd til byggeprosjektet ved Senter for nordlige folk – tidligere Àja Samisk senter. Flertallet kjenner også til at Statsbygg har igangsatt forprosjekteringen av nye lokaler for Saemien Sijte i Snåsa.

Flertallet viser også til at det i tillegg til post 53 bevilges driftsmidler og tilskudd til ulike andre kulturformål fra andre kapitler i det fremlagte budsjettforslaget.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker et større fokus på samisk musikk som en del av den norske musikkeksporten. Dette flertallet ønsker å gjøre oppmerksom på konseptet Sápmi music. Den samiske kulturen – og spesielt den samiske musikken – er blitt en viktig eksportartikkel innen kultur for den samiske befolkningen. Den er unik og har vist en sterk evne til å få gjennomslag i markeder i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av all forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Sametinget er et selvstendig organ basert på en bestemt språklig og etnisk tilknytning, og er således å anse som en forskjellsbehandling basert på opprinnelse, hvor flertallet i befolkningen er ekskludert fra deltakelse og stemmerett. Disse medlemmer understreker at selve eksistensen til Sametinget er et sterkt diskriminerende og illegitimt organ basert på etnisitet, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor Sametinget foreslås nedlagt.

Post 54 Norsk kulturfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen ønsker å dele opp post 55 i to nye poster: 55 og 56. Disse medlemmer er av den oppfatning at Norsk kulturfond selv skal få forvalte sine midler og prioritere mellom ettårige og flerårige prosjekttilskudd. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette en ny post 54 Norsk kulturfond, som en videreføring av gammel post 55, med en bevilgning på 25 mill. kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunst-for-mer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å stimulere til å få andre aktører inn på banen i kulturlivet, og mener det er gode muligheter for å stimulere flere enn de offentlige myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å jobbe frem incitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert finansiering av kultursektoren.

Post 55 Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd – kan benyttes under post 56

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Kulturrådet i 2011 gis større handlefrihet innenfor de enkelte ordninger og avsetninger på den enkelte 55-post ved at det etter en løpende behandling gjennom året kan foretas justeringer av beløpsrammer under ordninger og eventuelt at nye ordninger kan opprettes ved behov.

Flertallet vil imidlertid understreke at det også er klare begrensninger i rådets handlingsfrihet ved at regjering og storting kan gi overordnede føringer og bestemme prioriteringer av de enkelte avsetninger på post 55 innen det enkelte kapittel. Flertallet vil vise til at det i budsjettforslaget er lagt opp til økning av arrangørstøtten med 5 mill. kroner, hvilket vil bety at Norsk kulturråd er uten adgang til å gi mindre støtte enn det som tilsvarer årets bevilgning med tillegg av 5 mill. kroner.

Flertallet vil understreke at rådet ikke kan foreta vesentlige endringer fra år til år uten at dette skjer som ledd i styringsdialogen. Flertallet mener dette gir en god balanse mellom regjeringens og Stortingets behov for overordnet politisk prioritering og Kulturrådets behov for fleksibilitet i forhold til skiftende behov. Flertallet legger til grunn at det hvert enkelt år gis en rapport for fondet. Denne rapporten framgår av det årlige budsjett og vil således tjene som en kontroll av Kulturrådets disposisjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 320 post 54 Norsk kulturfond.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at dansen som genre formodentlig er lagt inn under postene for scenekunst. Disse medlemmer mener dansen bør fremstå som selvstendig kunstart og at dette burde vært synliggjort i kulturbudsjettets struktur, forslagsvis med et eget kapittel om dans.

Disse medlemmer ønsker på generelt grunnlag å styrke det frie feltet og viser til Høyres forslag til post 55 under kapitlene om musikk og scenekunst.

Post 56 Norsk kulturfond - flerårig prosjekt-tilskudd – kan benyttes under post 55

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Dokkhuset scene i Trondheim gjennom flere år har mottatt støtte fra Norsk kulturråd. Dokkhuset scene er en viktig scene for jazz og klassisk musikk.

Flertallet går inn for å flytte Dokkhuset scene fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 56 til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 320 post 54 Norsk kulturfond.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og merknader under post 56 under kapitlene 323 musikk og 324 Scenekunst.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår å bevilge 164,0 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 1,0 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet er tilfreds med at Kilden Teater- og Konserthus, samt Inspira i Østfold, vil være ferdig i løpet av 2011.

Flertallet viser til at tilskudd til investeringstiltak vil avhenge av bl.a. status i planleggingen og finansieringen, realiserbarhet, tilskuddsbehov og størrelsen på bevilgningene i det enkelte år.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg bak regjeringens presisering av størrelsen av tilskuddene og at man presiserer at hovedregelen vil være at den maksimale tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med de ovenfor nevnte målene for posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge opp til stabile rammer for tilskudd til nasjonale kulturbygg, og ønsker en finansieringsmodell hvor det foretas reelle prioriteringer. Disse medlemmer mener derfor det ikke vil være hensiktsmessig med en utgiftsdrivende økonomisk politikk på dette feltet, og foreslår derfor å opprettholde sitt 2010-nivå i forhold til bevilgningene til nasjonale kulturbygg.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en ekspansiv vekst i utgiftene til dette formålet, og allerede i 2013 vil påbegynte prosjekter ha vokst til en forventet utgiftsramme på 211 mill. kroner. Disse medlemmer vil ta avstand fra en slik ekspansiv pengebruk, og understreker tidligere nevnte prinsipp om viktigheten av forutsigbar økonomisk ramme og reelle prioriteringer på dette feltet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om vurdering av fremtidige driftsformer for nasjonale kulturinstitusjoner, med sikte på en ytterligere bedring av disses publikumstilgang, markedsretting, effektivitet m.m.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende vedlikeholdsplan for nasjonale kulturinstitusjoner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det store behovet som er for tilskudd til kulturbygg, og det faktum at man her har et betydelig etterslep i forhold til søknadsmassen i årene som kommer. Disse medlemmer har merket seg at proposisjonen angir en tredjedel som hovedregel for tildeling, noe som er mindre enn tidligere praksis der 40 pst. var vanlig. Disse medlemmer mener man her må ta hensyn til prosjekter som er utarbeidet under forventning om at 40 pst. lå til grunn. Disse medlemmer mener også det bør iverksettes et arbeid for å finne alternative modeller for finansiering av kulturbygg. Dette kan dreie seg om offentlig/privat samarbeid (OPS) eller andre utvik-lingsmodeller for nye kulturarenaer.

Feiring Jernverk

Komiteen viser til at Feiring Jernverks Venner har søkt Kulturdepartementet om et tilskudd på 1 mill. kroner for å finansiere gjenreising av Carsten Ankers bolig og representasjonssted, Lysthuset, i Feiring Jernverk. Samlede kostnader til gjenreisingen er ca 4,5 mill. kroner og er søkt finansiert med tilskudd fra blant annet fra Akershus fylkeskommune, Norsk kulturminnefond og Sparebankstiftelsen DnB NOR. Komiteen viser til at Feiring Jernverks Venner er en ideell organisasjon som vil skape et levende museum i Feiring Jernverk. De fikk Eidsvoll kommunes kulturpris i 2009. Lysthuset vil bli en del av Eidsvoll museum. Komiteen viser til at Lysthuset vil gi mulighet for et mangfold av kulturelle aktiviteter for folk i alle aldre – også til Den kulturelle skolesekken.

Komiteen mener at gjenreising av Lysthuset også må ses i sammenheng med den samlede satsingen på 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. Carsten Anker var prins Christian Frederiks venn og fremste rådgiver. Komiteen ser det som ønskelig at Lysthuset bør gjenreises til åpningen den 8. juni 2013 – på dagen 200 år etter at prins Christian Frederik besøkte Carsten Anker i Feiring Jernverk. Komiteen foreslår å bevilge 1 mill. kroner, slik at Feiring Jernverks Venner kan gjenreise Carsten Ankers bolig og representasjonssted, Lysthuset, i Feiring Jernverk.

Eidsvoll museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, forutsetter at Eidsvoll museum blir konsolidert inn i Akershusmuseet.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til at Norsk kulturråd som kollegialt organ får fullmakt til å fordele bevilgningene på post 74. Flertallet viser til at Norsk kulturråd de senere år er blitt et sterkere fagorgan, og i enda større grad ved at man fra 2011 får overført oppgaver innen arkiv og museum fra ABM-utvikling.

Flertallet vil understreke at Stortingets bevilgningsmyndighet gjelder på samme måte her som ellers i budsjettet blant annet gjennom å legge til nye tiltak på post 74 og å gi overordnede føringer for bruk av fondsmidlene. Flertallet ber regjeringen komme tilbake på et senere tidspunkt for å avklare ytterligere premisser og kriterier for dette.

Flertallet vil også be om at det etter tre års virketid blir foretatt en evaluering av erfaringene med virkemåten til postene 55, 56 og 74, herunder styringsdialogen mellom regjering/Stortinget og Norsk kulturråd.

Flertallet vil understreke at det ikke kan foretas omfattende kutt i enkelttiltak, uten at det er foretatt en faglig vurdering. Kulturrådet skal etter dette gå i dialog om den faglige utviklingen med tiltak som står i fare for å få redusert tilskuddet, og i dialog med regionale myndigheter som gir tilskudd etter 40/60-ordningen.

Flertallet viser til at Kulturrådet fra 2013 skal ta et større ansvar for den kunst- og kulturfaglige utviklingen av tiltakene på post 74. Tilskuddet til det enkelte tiltak skal ha en viss stabilitet fra år til år, og som en overgangsordning er foreslått at det enkelte tilskuddet skal ha samme beløpsnivå ut 2012. Flertallet vil understreke at tiltak som er plassert på post 74 kan i tillegg søke midler til enkeltprosjekter hos Norsk kulturråd.

Flertallet slutter seg i hovedsak til forslaget til hvilke tiltak som skal motta statlige tilskudd under post 74. Flertallet går inn for følgende endringer i postplassering.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for å flytte tilskuddet til Ungdommens kulturmønstring 8,1 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Dette flertallet går inn for å flytte Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival 2,1 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd flyttes til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Dette flertallet går inn for å flytte tilskuddene til Jødisk museum, Norsk Skogfinsk museum, Skibladner, Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, Skoleskipet Christian Radich, Fullriggeren Sørlandet og tilskuddet til Årets Norske Museum 19,7 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Dette flertallet går inn for å flytte Tilskudd til Norsk forfatterforenings ytringsfrihetspris 0,2 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Dette flertallet går inn for at forvaltningen av tilskuddet til stiftelsen PRODA profesjonell dansetrening, tidligere Gratis Daglig Trening, legges til Dansens Hus som en egen avsetning på 2,0 mill. kroner, og tiltaket flyttes derfor fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 324 Scenekunstformål, post 78 Ymse faste tiltak. Dansens Hus skal utbetale tilskuddet til PRODA, motta rapport og regnskap ihht. Kulturdepartementets retningslinjer og rapportere til departementet.

Dette flertallet går inn for å flytte Trondheimssolistene med 2,8 mill. kroner fra kap. 323 Musikkformål, post 56 til kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går inn for å flytte Dokkhuset scene fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 56 til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74.

Flertallet vil understreke at Norsk kulturråd må ta hensyn til de føringer som gis når det gjelder de totale tilskudd til aktivitetsmidler for kor, tilskudd til kjøp av musikkutstyr for skolekorps og tilskuddsordningen for musikkutstyr. Tilskuddsordningen for historiske spill/friluftsspill skal fortsatt fordeles av Norsk teaterråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen arbeider med en opprydding med utgangspunkt i kulturbudsjettets post 74, jf. ny post av året, post 56. Disse medlemmer merker seg også at regjeringspartiene mener Kulturrådet skal få fullmakt til å fordele midlene på post 74. Samtidig skal Stortinget fortsatt kunne legge nye tiltak inn og Kulturrådet skal underordne seg overordnete føringer fra Stortingets side. Disse medlemmer mener dette fremstår som meget lite presist, uoversiktig og lite håndterlig det være seg for rådet eller de berørte parter. Disse medlemmer mener årets grep med innføring av en ny post 56 som forsøk på opprydding i forhold til post 74 og post 78 fremstår som lite gjennomarbeidet med det resultat at problemkomplekset nå fremstår som mer forvirrende enn før.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foretar en kraftig påplusning på denne posten i budsjettet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Profesjonalisering av kor

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning at historisk har ikke det profesjonelle vokalfeltet hatt de samme utviklingsmulighetene og det økonomiske grunnlaget som instrumentalfeltet. Flertallet har i flere år vært opptatt av at man må få til et løft for det profesjonelle vokalfeltet. Som følge av dette ble det derfor i perioden 2008 og 2009 gjennomført et prosjekt. Flertallet er kjent med Norsk kulturråd sine tanker rundt profesjonalisering av kor, men flertallet er skeptisk til oppbygging av nye institusjoner på vokalfeltet. Flertallet viser til at vokalfeltet selv ønsker andre organiseringer, noe flertallet støtter.

Flertallet mener nå at tiden er inne for å gjøre nye grep på vokalfeltet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i kap. 323 post 78 Ymse faste tiltak er satt av 1,5 mill. kroner til korsatsing. Flertallet vil flytte denne bevilgningen til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Flertallet vil i tillegg flytte 2,0 mill. kroner fra kap. 323 post 55 Norsk kulturfond til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, samt 0,5 mill. kroner fra kap. 320 post 79 Til disposisjon til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Dette gjør at satsingen på profesjonalisering av kor er på totalt 4,0 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at frem til nivået på den profesjonaliserte korsatsingen er oppe på et bærekraftig nivå, vil korene som får tildeling fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, fortsatt kunne søke ensemblestøtte.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår at Det norske Solistkor får tildelt 1,210 mill. kroner, Nordic Voices får tildelt 0,710 mill. kroner, Trondheim Voices 0,710 mill. kroner, Kor Vest får tildelt 0,810 mill. kroner og Vocal Nord får tildelt 0,560 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil styrke kor og vokalensembler på høyt nivå og mener ensemblestøtten og/eller tilskudd fra profesjonaliseringsmidlene er viktige bidrag for å løfte eksisterende ensembler.

Disse medlemmer viser til at det er foretatt en evaluering av forsøksordningen for profesjonalisering av kor. I evalueringsrapporten som ble presentert av Norsk kulturråd 13. april 2010 foretas en grundig gjennomgang av forsøksordningen og det pekes på anbefalte tiltak for profesjonalisering av korfeltet. Disse medlemmer viser til at rapporten konkluderer med at forsøksordningen ikke har bidratt til å virkeliggjøre den profesjonaliseringen av norsk vokalmusikk som så mange har arbeidet for så lenge. Disse medlemmer er ikke overrasket over denne konklusjonen og viser til merknad i Innst. 14 S (2009–2010):

«Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti imøteser en grundig evaluering av forsøksordningen for profesjonalisering av kor. Disse medlemmer er positiv til at enkelte kor har mottatt ekstra tilskudd gjennom ordningen, men viser samtidig til at prøveprosjektet har lite, om noe, med profesjonalisering å gjøre.»

Disse medlemmer peker på at forsøksordningen i realiteten er en ordinær tilskuddsordning på linje med ensemblestøtten, og disse medlemmer mener således at profesjonaliseringsmidlene og ensemblestøtten kan slås sammen til én ordning, under forutsetning av at kor og vokalmusikk styrkes i tråd med de føringer som gjelder for ensemblestøtten. Disse medlemmer mener imidlertid at verken ensemblestøtten eller profesjonaliseringsmidlene alene er tilstrekkelig for å etablere nye og ambisiøse initiativ innenfor feltet, noe også kulturrådet peker på i sin evalueringsrapport. Disse medlemmer peker for øvrig på at korlivet selv, samt flere aktører innen norsk kulturliv, har etterlyst nye initiativ og etableringer som går ut over, og er mer ambisiøs, enn det regjeringen har lagt opp til.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener tiden nå er overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem mener regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Dette medlem mener et nytt profesjonelt institusjonskor vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et meget stort internasjonalt marked. Dette medlem mener et nytt profesjonelt kor ikke vil stå i konkurranse med eksisterende kor, men tvert imot bidra til å vitalisere hele kor- og musikklivet i Norge. Dette medlem viser til at korbevegelsen har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie. Til tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Dette medlem mener en av årsakene til dette er at en ikke har hatt et profesjonelt korliv som kunne bidra til i å løfte korsangen opp på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart med den symfoniske musikkutøvelsen. Dette medlem mener etablering av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene som bør vurderes.

Aktivitetsmidler til kor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Aktivitetsmidler til kor bidrar til å realisere konsertprosjekter der profesjonelle og amatører samarbeider. Ordningen er brukernær og gir mye kultur for pengene. Flertallet ber samtidig regjeringen sikre god forvaltning av ordningen slik at støtten er tilgjengelig for alle kor uavhengig av organisasjonstilknytning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener ordningen bør styrkes i årene som kommer. Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Arkiv

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, går inn for å flytte Støtteordning for lokal- og privatarkiv og Datatjeneste for kunst- og kulturhistoriske museer 3,3 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål post 77 Prosjekt- og utvik-lingstiltak på museums- og arkivfeltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er sterkt behov for en bedre satsing på arkivfeltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det betydelige arbeidet Landslaget for lokalarkiv (LLP) driver, og vil i Høyres alternative budsjett styrke LLP med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) foreslås styrket med 2 mill. kroner.

Norske festivaler

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til veksten i festivalområdet og til det sentrale arbeidet organisasjonen Norske festivaler står for. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der denne virksomheten er styrket med 0,5 mill. kroner.

Cosmopolite

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av å støtte opp under de kulturelle initiativer som springer ut fra innvandrermiljøene. I denne forbindelse vises det til Høyres alternative budsjett der Cosmopolite legges inn med 0,5 mill. kroner ekstra. Det vises her også til Høyres hovedmerknad.

Korps og barne- og ungdomsorkestre

Komiteen viser til at også barne- og ungdomsorkestre har utfordringer når det gjelder tilgang på musikkinstrumenter, og ber regjeringen vurdere om det kan være hensiktsmessig å utvide ordningen med tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps til også å gjelde barne- og ungdomsorkestre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at frivilligheten er truet, og ser for eksempel at Norsk musikkorpsforbunds medlemstall har vært synkende i de siste årene. Disse medlemmer appellerer herved til regjeringen om å bidra til å ta vare på den unike og verdifulle frivillighetskulturen ved å styrke rammebetingelsene. Disse medlemmer ser at attraktive møteplasser med høy kvalitet og deltagelse gir for eksempel korpsene utvikling, mulighet for erfaringsutveksling og positive opplevelser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke grunnlaget for det frivillige og amatørbaserte virke i kor, korps og amatørorkestre og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der kor, korps og amatørorkestre styrkes med 7 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at barne- og ungdomsorkestre har betydelige utgifter til innkjøp av instrumenter. Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes en egen støtteordning for dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en støtteordning for innkjøp av instrumenter i barne- og ungdomsorkestre kan innrettes.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 4 mill. kroner til en støtteordning for innkjøp av instrumenter i barne- og ungdomsorkestre.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti dermed foreslår å øke støtten til innkjøp av instrumenter for korps og barne- og ungdomsorkestre med 6 mill. kroner.

Tilskuddsordning – musikkinstrumenter

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for skolekorps er viktig for korpsenes økonomi, all den tid innkjøp av instrumenter utgjør en betydelig utgift for mange korps.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er tilfreds med at tilskuddsordningen for skolekorps fungerer etter intensjonen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der tilskuddsordningen for skolekorps foreslås styrket med 2 mill. kroner.

NOTAM

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil holde fram det viktige arbeidet som gjøres av NOTAM – Norsk senter for teknologi i musikk og kunst. NOTAM er en viktig ressurs for kunstnere, komponister og musikere, samt et knutepunkt der kunstnere, formidlere, forskere og utviklere møtes. Flertallet er opptatt av at NOTAM kan styrkes og videreutvikles som et bærekraftig og samlende nasjonalt senter for samtids- og kunstmusikken.

Sandbeckstiftelsen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Sandbeckstiftelsen fra og med 2010 skulle vært konsolidert med Hedmark fylkesmuseum, men at dette ikke har skjedd. Videre viser flertallet til komitémerknaden fra Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009) der flertallet ber om at en sikrer en statlig medfinansiering som bidrar til stiftelsen eksistens og utvikling. Flertallet ber regjeringen sørge for at konsolideringen kommer på plass i løpet av 2011, og at man sikrer en god finansiering for stiftelsen.

Post 75 Kulturprogram, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en gjennom Norges bidrag til samarbeid med EU gjennom EØS-bidraget, også skulle kunne dekke Norges deltagelse i de ulike kulturprogrammene gjennom EU, og opprettholder 2010-nivå uten noen økninger på posten. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Støtteordning for lokal- og privatarkiv og Datatjeneste for kunst- og kulturhistoriske museer 3,3 mill. kroner er flyttet fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål post 77 Prosjekt- og utvik-lingstiltak på museums- og arkivfeltet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen mener at Norsk publikumsutvikling er en viktig medlemsorganisasjon for norske kulturorganisasjoner og museer, som skal arbeide for økt kunnskap om publikum, og økt publikumsoppslutning for alle kulturtilbud. Komiteen er glad for det viktige initiativet fra Bergen kommune. Målet er på sikt å bli en nasjonal publikumsutvikler. Komiteen ser at dette er helt nytt i Norge, men ikke i andre land, og at det norske initiativet er tatt på bakgrunn av erfaringene med kulturbyene Bergen og Stavanger og at det er en økende forståelse for å vekke nysgjerrigheten for kulturtilbud hos folk som ikke har kjennskap til tilbudene fra før. Komiteen ser også at initiativet er tatt både for å rette oppmerksomhet mot det som skjer, og at det er viktig å samarbeide om tiltak, slik at man kan lære av hverandre. Komiteen ser dessuten at det er viktig i et demokratisk perspektiv, nemlig at alle har rett og mulighet til å oppleve kunst og kultur. Komiteen mener at det er viktig at det er et brukerstyrt initiativ.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at det er funnet plass til USF Verftet som en konsertarena for rytmisk musikk med 2,25 mill. kroner og at det i tillegg er gitt tilskudd til Ressurs- og kompetansesenter for Countrymusikk i Breim. Flertallet er videre fornøyd med at det er gitt et fast årlig tilskudd til Scene Finnmark med 1,0 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddene til Jødisk museum, Norsk Skogfinsk museum, Skibladner, Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, Skoleskipet Christian Radich, Fullriggeren Sørlandet og tilskuddet til Årets Norske Museum 19,7 mill. kroner flyttes fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Dette flertallet viser til at Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival 2,1 mill. kroner er flyttet fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål post 78 Ymse faste tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at mange av institusjonene har et behov for vedlikehold av og investeringer i bygninger og sceneteknisk utstyr, og at det er viktig at departementet følger opp dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Ymse»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.

Slottets gjenstandssamling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at Slottet har en betydelig gjenstandssamling som for tiden er på lager, og således ikke er tilgjengelig for publikum. Flertallet vil derfor be om at regjeringen vurderer hvordan slottets mange lagrede klenodier kan gjøres tilgjengelig for publikum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Slottet har mange kulturskatter som for tiden står på lager og således ikke er tilgjengelig for publikum. Disse medlemmer vil derfor vise til budsjettinnstillingen for kontroll- og konstitusjonskomiteen som ber Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vurdere muligheten for å opprette et eget slottsmuseum.

Sosiale medier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at selv om de store kulturinstitusjonene har egne informasjonsavdelinger og hundretusener av årlige besøkende, så henger de etter på sosiale medier. Disse medlemmer vil oppfordre kulturinstitusjonene om å satse aktivt på sosiale medier for på den måten å tiltrekke seg nye brukergrupper og reklamere for egen virksomhet.

Motorhistoriske kjøretøyklubber

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber (LMK) er en av de 12 landsdekkende kulturbevarende organisasjoner som ikke fikk statlig støtte for 2011. I tillegg er kjøretøy og tog fortsatt stengt ute fra muligheten for å søke om midler fra Kulturminnefondet. Disse medlemmer kan heller ikke registrere at det ligger inne en økning i tiltaksmidler/prosjektpenger på statsbudsjettet for øvrig som LMK organisasjon kan benytte seg av. Alle organisasjonene bidro til å gi Kulturminneåret 2009 et løft ved å motivere og oppfordre sine klubber og enkeltmedlemmer på lokalt, regionalt og nasjonalt plan å vise kulturvern i praksis. Disse medlemmer mener at Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubb må ha en prosess med både Kultur-, Samferdsels- og Finansdepartementet for å få tildelt et fagdepartement som kan ta et visst ansvar for Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubbs del av den kulturbevarende virksomhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det iverksettes tiltak for at Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber kan bli en kulturbevarende organisasjon.»

Det frie feltet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres politikk for å styrke det frie feltet.

Disse medlemmer mener Dramatikkens hus spiller en viktig rolle i utviklingen av ny tekst og veksten i det frie feltet. Disse medlemmer viser derfor til Høyres budsjett og foreslår en økning med 1,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Nordic Black Theater har skaffet seg nye lokaler og i den forbindelse har særlige utfordringer i 2010–2011. Disse medlemmer mener på generelt grunnlag at Nordic Black Theater representerer et viktig bidrag inn i scenekunstfeltet og at deres budsjett bør styrkes. Disse medlemmer viser til Høyres budsjett der det legges inn 2 mill. kroner i tillegg til regjeringens forslag. Av dette er 1,5 mill. kroner meldt som et engangsbidrag i forbindelse med flytting til nye lokaler.

Disse medlemmer viser til at Høyre gjennom mange år har ønsket å styrke det arbeidet med folkedansen Noregs Ungdomslag står for. I inneværende budsjett styrker Høyre dette arbeidet med 0,8 mill. kroner, tildeles under posten for Rådet for folkedans og folkemusikk.

Disse medlemmer vil også styrke Ole Bull Akademiets virksomhet og viser til Høyres alternative budsjettforslag der det er lagt inn 0,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til den store satsingen Norsk Teaterråd står foran i forbindelse med sin internasjonale festival i Tromsø sommeren 2011. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der det legges inn 1 mill. kroner ekstra til dette formål.

Kulturtiltak i norske fengsler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er stort behov for kulturtiltak i norske fengsler. Dette medlem viser til at Musikkens studieforbund har gode erfaringer med prosjektet Musikk i fengsel og frihet og at prosjektet bør videreutvikles. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Musikk i fengsel og frihet foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Gulatinget

Komiteen vil løfte fram Gulatinget - Tusenårsstedet for Sogn og Fjordane fylke og Gulen kommune. Med dette tusenårsstedet er den stolte arven fra Gulatinget løftet fram som et viktig nasjonalt minnesmerke. Komiteen viser til at gjennom Gulatinget fikk landet sin første lovsamling; Gulatingsloven. Dette er den eldste nordiske lovsamlingen vi kjenner. Gulatinget har også vært modell og inspirasjon for andre land, blant annet for etableringen av Alltinget på Island. Komiteen viser til at Gulatinget er av stor regional, nasjonal og internasjonal betydning. Komiteen vil peke på at det i vår tid er all grunn til å verne om og videreutvikle den demokratiske arven Gulatinget representerer. Stedet bør derfor løftes fram som en viktig del av vår felles nasjonale historie. Komiteen mener det er naturlig at feiringen av grunnlovsjubileet i 2014 inkluderer markering av Gulatinget i sine planer.

Post 79 til disposisjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak i Norsk kulturråd til profesjonalisering av kor.

Flertallet ønsker å styrke det arbeidet som drives i regi av Noregs Ungdomslag og går inn for å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon og over til kap. 323 post 78 hvor midlene øremerkes Noregs Ungdomslags, og som også er i tråd med Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, går inn for å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål post 79 Til disposisjon og over til kap. 326 post 78 for å styrke virksomheten til KABB, som er i tråd med komiteens merknader i bibliotekmeldingen og prioriteringene i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg for øvrig bak regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der denne posten kuttes med 2 mill. kroner.

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og ønsker å opprette en ordning som kan bidra til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en god og forutsigbar ramme.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en tilskuddsordning for frivillig virksomhet, hvor formålet er å stimulere til aktiviteter for barn og ungdom.»

Post 82 Nobels fredssenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, stiller seg bak regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilfreds med nivået på tilskuddet for Nobels fredssenter, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor støtten opprettholdes på 2010-nivå.

Post 84 Pilegrimssatsing

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, stiller seg bak regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil minne om at pilegrimsvandring først og fremst er en etablert metode i aktivt trosliv, og at tilbudene langs pilegrimsledene utvikles i tråd med de forventninger til kvalitet, kontemplasjon og overkommelig prisprofil som dette tilsier. Disse medlemmer vil i tråd med dette understreke betydningen av at pilegrimsarbeidet er noe som vokser frem nedenfra og er godt kirkelig forankret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer videre at regjeringen foreslår at det opprettes fem regionale pilegrimskontorer, og dette støttes ikke. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og forutsetter at de resterende midlene under posten rettes inn mot vedlikehold for å opprettholde mulighetene for pilegrimsvandring.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til viktigheten av regjeringens mål om at det skal legges til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstnerliv, og at opphavsmenn skal sikres vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med statsstipendiater, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer kan ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med statsstipendiater innen kunst.»

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at stipendet utgjør 26,6 pst. av den årlige basisstøtten som studenter i fulltidsutdanning kan få gjennom Lånekassen, multiplisert med antall år i det normerte studieløpet for den respektive utdanningen. Flertallet vil vise til at forslaget til endring i Forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning med sikte på å inkludere flere utdanninger i ordningen, har vært på høring. Flertallet viser videre til at ordningen er til vurdering i departementet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend m.m, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at 256 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres fra 2010. Flertallet vil fremheve at det i tilegg foreslås å opprette 10 nye arbeidsstipend med virkning fra 1. juli 2011, som totalt vil gi 266 ordinære arbeidsstipend fra dette tidspunkt. Flertallet vil videre vise til at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 186 000 kroner til 190 000 kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnerstipend og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer ønsker å opprettholde noe av posten, for å kunne gi dem som allerede mottar stipendier en mulighet til å skaffe seg annen inntekt over kommende toårspe-riode.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med stipend til kunstnere.»

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med garantiinntekter og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer ønsker å opprettholde noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar stipendier, en mulighet til å skaffe seg annen inntekt over kommende toårspe-riode.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med garantiinntekter.»

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke kunstens sentrale betydning i vårt samfunn, og viser til den varslede stortingsmeldingen om visuell kunst.

Flertallet er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at samarbeidet mellom kulturministeren og justisministeren ikke er godt nok angående å få stjålne kunst- og kulturgjenstander registrert i åpne søkbare internasjonale databaser. Disse medlemmer ser at tyveri av kunst- og kulturgjenstander har økt de senere år. Flere saker har fått stor oppmerksomhet i mediene, noe som i seg selv kan ha bidratt til økningen. Verdiøkningen i kunstmarkedene har også bidratt til å gjøre slike tyveri mer utbredt da enkeltgjenstanders verdi kan være svært høy. Økokrim har gått ut og etterlyst en offentlig database for stjålet kunst. Men slike databaser eksisterer allerede på privat basis i det internasjonale kunstmarkedet. Et eksempel er The Art Loss Register som eies av en rekke forsikringsselskap og kunsthandlere. Det bør være mulig å få til en systematisk registrering og søk i en slik database for stjålne norske kunst- og kulturgjenstander. Disse medlemmer mener at en særnorsk ordning neppe er like hensiktsmessig som å knytte seg opp til allerede eksisterende internasjonale databaser, da stjålet kunst i stor grad omsettes på et internasjonalt marked. Man kan se for seg en ordning hvor f.eks. politiet tegner avtale med en av de store internasjonale databasene, og hvor politiet systematisk registrerer alle kunst- og kulturgjenstander som anmeldes stjålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innenfor rammen av statsbudsjettet for 2011 iverksettes tiltak, som forutsettes å innebære et godt samarbeid på tvers av departementene, for at stjålne kunst- og kulturgjenstander blir registrert i åpne søkbare internasjonale databaser.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform, og disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002–2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.»

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, så bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie enn kostbare innkjøp slik som i dag.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.»

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter i all hovedsak regjeringens forslag til budsjett innenfor kunstområdet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av innkjøpsordningene og kravene til avsetninger for utsmykning i offentlige bygg. Disse medlemmer mener dette er ordninger som bør gjennomgås blant annet ut fra behovet for tilpasninger der private eiere og entreprenører bygger for utleie til offentlige instanser. Disse medlemmer mener også regjeringen bør se nærmere på hvilke skattemessige incentiver som kunne gjøres for å stimulere private kunstinnkjøp.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende kunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende. Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringsliv er i dialog. Disse medlemmer ønsker å stimulere til å få andre aktører inn på banen i kulturlivet, og mener det er gode muligheter for å stimulere flere enn de offentlige myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å jobbe frem incitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert finansiering av kultursektoren.

Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 72 Knutepunktsinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke den uheldige politiske prosess som ledet frem til plasseringen av det fremtidige nasjonalmuseet på Vestbanen. Disse medlemmer mener denne prosessen har skapt et uforløst klima rundt prosjektet noe som gjenspeiles i en svak politisk forankring. Viktige debatter i forhold til Vestbanetomtens egnethet og bruk av gammel bygningsmasse har ikke blitt tatt. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen ikke i proposisjonen søker å bøte på dette.

Post 75 Offentlige rom, arkitektur og design

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er fint at det satses på norsk design, men er av den oppfatning av at det bør være et samarbeid mellom kultur- og næringsliv. Disse medlemmer mener kunnskap om byplanlegging og byutvikling er relevant, men mener også at det er innsparingsmuligheter på området. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 78 Ymse tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at regjeringen ønsker å avgrense den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene slik at den i større grad konsentreres om det tilbudet som ikke dekkes av andre konsertarrangører, og at det for 2011 omdisponeres 3 mill. kroner fra Rikskonsertene til tilskuddsordningen for arrangører under Norsk kulturfond. Flertallet viser til at ansvaret for programmeringen av offentlige konserter dermed i større grad blir desentralisert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet. Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Rikskonsertenes tilbud til lokale arrangører har representert et godt bidrag utover landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Rikskonsertenes tilbud og arrangørstøtteordningen i kulturrådet utfyller hverandre på en god måte, og til sammen utgjør et mangfold i det offentlige tilbudet som styrker totaltilbudet landet over. Disse medlemmer viser til Høyres budsjett der regjeringens grep knyttet til en overføring av 3 mill. kroner fra Rikskonsertene til arrangørstøtteordningen under Kulturrådet, kap. 323 post 55, reverseres.

Post 54 Norsk kulturfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende musikk, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at musikk og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være opp til Norsk kulturfond å vurdere ettårige kontra flerårige prosjekttilskudd, og ønsker derfor å opprettholde bevilgningen gjennom én post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddsordningen for arrangører foreslås styrket med 5 mill. kroner, og at økningen blir gitt for å styrke ordningen og til å utvide arrangørordningen til å gjelde for alle musikksjangre.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at man i større grad også må omfatte vokalfeltet ved fordeling av prosjektmidler. Dette flertallet viser til at stortingsflertallet i flere år har understreket ønske om et sterkere fokus på vokalfeltet.

Dette flertallet går inn for å flytte 2,0 mill. kroner fra kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak i Norsk kulturråd til profesjonalisering av kor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 323 post 54.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres ønske om å styrke det frie feltet. I Høyres alternative budsjett styrkes i tråd med dette tilskuddsordningen for musikkensemblene med 3 mill. kroner. Disse medlemmer er også opptatt av å styrke skapingen av ny norsk musikk og foreslår å øke tilskuddsposten til bestillingsverk med 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad under kap. 323 post 1, og Høyres alternative budsjett der Rikskonsertene tilbakeføres 3 mill. kroner fra arrangørstøtteordningen under Kulturrådet.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at fordeling av ensemblestøtten i større grad må omfatte vokalensembler. Flertallet viser til at stortingsflertallet i flere år har understreket ønske om et sterkere fokus på vokalfeltet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 323 post 54.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av å styrke det frie feltet og foreslår i sitt alternative budsjettforslag å styrke de frie ensemblene med 2 mill. kroner, fordelt etter Kulturrådets nærmere vurdering.

Dokkhuset

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den omfattende virksomheten «Dokkhuset» i Trondheim har bygget opp. Disse medlemmer mener det er riktig og naturlig at denne virksomheten styrkes og finner en plass under post 56. Disse medlemmer ber regjeringen finne rom for dette i budsjettet for 2011 kap. 332 post 79 med 2 mill. kroner.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i likhet med posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at departementet vil utrede muligheten for å opprette et knutepunkt for countrymusikk. Komiteen mener det er svært gledelig at flere sjangre kommer inn under ordningen med knutepunktsinstitusjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at en rekke av knutepunktinstitusjonene når frem til et vidt publikum og gleder og underholder mange. Disse medlemmer vil samtidig understreke at dette er etablerte festivaler som i utgangspunktet bør søke å bli mest mulig selvfinansierte.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil holde fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som i løpet av sine 10 år har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast begivenhet i hovedstadens kulturkalender og et møtested for nasjonale og internasjonale utøvere. Disse medlemmer mener det er viktig at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes og videreutvik-les slik at festivalen fortsatt kan være en sentral arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Disse medlemmer er kjent med at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds festivalavsetning, men disse medlemmer mener Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival bør sikres forutsigbar finansiering på et nivå som tillater videreutvikling og en mer langsiktig planlegging.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Olavsfestdagene i Trondheim

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Olavsfestdagene i Trondheim er i en god utvikling og at denne knutepunktfestivalen betyr mye for kulturlivet. Disse medlemmer ber regjeringen bidra til en god og stabil driftssituasjon for Olavsfestdagene.

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet det ikke bør være en offentlig oppgave å støtte denne typen ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Disse medlemmer mener ordningen bør avvikles over en periode på noen år, noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette igjen vil kunne brukes som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege seg bort fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet ikke bør være offentlig. Disse medlemmer mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Trondheimssolistene med 2,8 mill. kroner er flyttet fra kap. 323 Musikkformål, post 56 til kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Flertallet går inn for å flytte 1,5 mill. kroner fra kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak i Norsk Kulturråd til profesjonalisering av kor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Dissimilis

Komiteen merker seg det gode arbeidet som Dissimilis gjennom mange år har gjort. Gjennom sine mange prosjekter har Dissimilis gitt livsglede til utallige deltagere og publikummere. Komiteen viser til at Dissimilis har som visjon å sikre mennesker med sammensatte lærevansker, og andre med bistandsbehov, tilrettelagte undervisningstilbud innen kreative aktiviteter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det flotte arbeidet Dissimilis gjør, og flertallet har merket seg at regjeringen derfor i 2010 ga en ekstra engangsbevilgning på 200 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til den innsatsen Dissimilis kultur- og kompetansesenter (DKK) gjør, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, for en svært utsatt og sårbar gruppe mennesker. Disse medlemmer er kjent med den vanskelige økonomiske situasjonen DKK befinner seg i, knyttet til manglende forutsigbarhet for driftsmidler. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til den særstilling DKK befinner seg i som et nasjonalt kompetansesenter, med stort internasjonalt ansvar. DKK spiller også en stor rolle i kompetansearbeidet knyttet til utdanningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner og overfor andre aktører. Disse medlemmer mener DKKs usikre økonomiske rammevilkår ikke samsvarer med de omfattende oppgavene de er satt til å utføre, på bestilling fra offentlige myndigheter, og mener derfor det er på høy tid man sørger for forutsigbarhet for organisasjonens økonomiske situasjon. Disse medlemmer mener fortsatt DKK skal ha ansvar for lokal virksomhet i Norge, kompetansearbeid og internasjonalt arbeid. I denne sammenheng mener derfor disse medlemmer det er behov for å sørge for forutsigbarheten for DKK gjennom å opprette en egen post på statsbudsjettet for 2012, slik at man får videreført og videreutviklet det viktige arbeidet DKK gjør. Det forutsettes samtidig at DKK blir gitt gode økonomiske rammevilkår for 2011, gjennom de ulike departements bevilgninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 sørge for at Dissimilis kultur- og kompetansesenter blir gitt forutsigbare og gode økonomiske rammevilkår gjennom opprettelse av en egen post på statsbudsjettet.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener Dissimilis gjør et svært viktig arbeid og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Dissimilis med 1 mill. kroner.

Folkemusikk og folkedans

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred politisk enighet om at det skal satses på ulike danseuttrykk over hele landet, og at det skal sørges for at folkemusikk og folkedans har gode vilkår. Disse medlemmer mener det trengs en vurdering av om støtteordningene i stor nok grad fanger opp folkedansens behov. Den naturlige og nære sammenheng som er mellom folkemusikk og folkedans, krever at begge områder styrkes slik at feltet som sådan kan ivareta og fornye viktige kulturuttrykk. Disse medlemmer vil særlig holde fram det arbeidet som drives i regi av Noregs ungdomslag, blant annet gjennom opplæring i alle typer folkedans, på alle nivå og for ulike aldersgrupper. Disse medlemmer viser i den sammenheng til disse partiers alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke arbeidet til Noregs ungdomslag med 0,8 mill. kroner.

Folkekultur

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke arbeidet med den immaterielle kulturarven og folkekulturfeltet. I denne sammenheng er det naturlig å styrke arbeidet innenfor «Folk org» (folkemusikkorganisasjonen). Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres alternative budsjett der det legges inn 0,5 mill. kroner ekstra til denne virksomheten.

4.9 Kap. 324 Scenekunstformål (jf. kap. 3324)

Komiteen viser til at kapitlet bl.a. omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, tretten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon, åtte region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at regjeringens budsjettforslag innebærer en økning på 106,3 mill. kroner totalt til scenekunstformål. Dette har i perioden 2006–2011 gitt scenekunstformål en økning på 690,7 mill. kroner. Flertallet er svært fornøyd med denne satsingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker gjennomgående en sterkere satsing på det frie scenekunstfeltet og viser til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der dette kommer til uttrykk gjennom ekstra bevilgninger til enkeltgrupper og til de relevante postene under Norsk kulturråd.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at Riksteatret fortsatt opprettholder et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger årlig på 74 faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet. Det er i den sammenheng viktig at planlegging av turneer for Riksteatret tar sikte på samordning med f.eks. regionteatrenes spil-le-planer, slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære som mulig.

Komiteen mener at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at Riksteateret bidrar aktivt til å bringe det beste fra det frie feltet ut til et større publikum, og at institusjonen kan være fødselshjelper for nye satsinger sprunget ut fra de frie gruppene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 324 post 1.

Post 54 Norsk kulturfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende scenekunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at scenekunsten og kulturlivet også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være opp til Norsk kulturfond å vurdere ettårige kontra flerårige prosjekttilskudd, og ønsker derfor å opprettholde bevilgningen gjennom én post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond er samlet foreslått med om lag 99,4 mill. kroner. Midlene skal nyttes til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, ny norsk dramatikk og annen scenetekst, koreografi og formidling m.m.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å bevilge 84,319 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 0,500 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette flertallet viser til at Kattas Figurteater Ensemble AS representerer et viktig kunstnerisk tilbud, både i Vestfold og på landsbasis, og at figurteaterformen har lange historiske tradisjoner. Kattas Figurteater Ensemble AS er landets største selvstendige figurteater, arbeider med mange av fremste figurteaterkunstnerne i det frie feltet og driver dessuten aktiv rekruttering til denne scenekunstformen. Dette flertallet ønsker på denne bakgrunn å bevilge 0,5 mill. kroner i et engangstilskudd til Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, til å videreutvikle Kattas Figurteater Ensemble AS. Dette er også en direkte oppfølging av scenekunstmeldingen. Der forutsettes 40 pst. regional medfinansiering.

Dette flertallet viser til at Norsk kulturfond er økt med 21,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 324 post 54.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres politikk for å styrke det frie scenekunstfeltet. Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for å styrke ordningen med basisfinansiering. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres alternative budsjett der denne posten styrkes med 10 mill. kroner, fordelt på 9 mill. til basisfinansieringen og 1 mill. kroner til pilotprosjekter for dans, begge deler i tillegg til regjeringens forslag.

Dans

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dansen som kunstform fortsatt er under oppbygging i Norge. På relativt kort tid har norsk dansekunst oppnådd anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig fortsatt å sørge for at dans i Norge har gode vilkår for videre utvikling, og flertallet har merket seg at departementet vil utarbeide en strategi for utviklingen av dans i Norge. Flertallet understreker derfor viktigheten av at Norsk kulturråd minst viderefører avsetningene til ulike danseformål på 2010-nivå. For 2011 mener flertallet at det er tilskuddsordningen for dans som skal styrkes med 3 mill. kroner. Flertallet mener at dette gir godt grunnlag for å skape forutsigbarhet for tilskudd til danseformål. Flertallet ber Kulturrådet rapportere bevilgningene til dansekunst årlig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for at forvaltningen av tilskuddet til stiftelsen PRODA profesjonell dansetrening, tidligere Gratis Daglig Trening, legges til Dansens Hus som en egen avsetning på 2,0 mill. kroner, og tiltaket flyttes derfor fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak. Dansens Hus skal utbetale tilskuddet til PRODA, motta rapport og regnskap i henhold til Kulturdepartementets retningslinjer og rapportere til departementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at dans som kunstart ikke fremstår på en selvstendig måte i budsjettet og har i denne forbindelse merket seg feltets protester i forhold til at de egne ordningene for dans nå er lagt under scenekunst.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 324 post 54.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres ønske om å styrke det frie feltet. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjett der tilskuddene til de frie gruppene under post 56 foreslås økt med 2 mill. kroner fordelt etter Kulturrådets skjønn.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at det nye operahuset gir store kunstneriske muligheter som betyr et stort løft for et samlet kulturliv. Komiteen mener av kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Komiteen peker på betydningen av at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt samarbeid med region- og distriktsoperaene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Den Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 48,2 mill. kroner, herunder 14,5 mill. kroner til økte kostnader i forbindelse med endringer i overenskomstene og 20 mill. kroner til økt husleie som gjelder vedlikehold. Flertallet er opptatt av at tilskuddsøkninger bidrar til å styrke den kunstneriske virksomheten i det nye operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett gis rom til ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera. Flertallet viser til den store suksessen åpningen av det nye operabygget har vært. Flertallet mener det er viktig at det legges til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikre kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.

Videre merker flertallet seg at tilskuddene til Nationaltheatret, Det Norske Teateret og Den Nationale Scene i varierende grad foreslås økt. Flertallet viser for øvrig til de respektive partiers merknader forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene, jf. Innst. S. nr. 157 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer de nasjonale institusjonene til å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. Det finnes midler i markedet, og disse medlemmer er kjent med at det ikke er noen nødvendighet at kulturinstitusjoner skal gå med underskudd. Disse medlemmer vil tvert imot hevde at økt lønnsomhet er fullt mulig, samtidig som en også ivaretar bredden i tilbudet. Gjennom å ha en god dekning av oppsetninger med høy inntjening i bunn, mener disse medlemmer at institusjonene kan bygge seg opp et solid økonomisk fundament for også å formidle bredden. Disse medlemmer vil imidlertid fokusere på det ansvaret som hviler på både regjeringen og institusjonene selv, for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av våre felles ressurser. Disse medlemmer minner om at representanter for regjeringspartiene gjentatte ganger har tatt til orde for en mest mulig effektiv bruk av skattepengene, og mener det er naturlig at dette bør legge føringer på alle politikkområder. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at også kulturinstitusjoner må legge opp sin virksomhet etter målet om høyest mulig lønnsomhet, for å unngå at skattebetalernes penger i unødvendig stor grad benyttes til å subsidiere ulønnsomme prosjekter. Disse medlemmer er samtidig store tilhengere av å stimulere til bredde i kulturutøvelsen, men mener profesjonelle aktører må ha en sunn økonomi som grunnlag for videre utfoldelse.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og mener en prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift. Disse medlemmer mener at den foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera & Ballett virker sterkt overdrevet, og minner om at fokus i kulturpolitikken må være å stimulere til en størst mulig bredde innen kulturuttrykk for å la flest mulig mennesker få ta del i de gleder som god kultur kan by på.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for Den Norske Opera & Ballett, med sikte på reduksjon av det offentliges bidrag.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres ønske om å prioritere det frie feltet. Høyre mener totalfordelingen mellom institusjonene og det frie feltet er skjev, og gjør i tråd med dette en omprio-ritering som representerer et kutt for institusjonene på 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig å realisere høye kunstneriske mål. Dette medlem er opptatt av at huset fylles med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Dette medlem mener det er en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett styrkes, også slik at kommersielle krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten. Dette medlem vil øke bevilgningen til kunstnerisk virksomhet ved Den Norske Opera & Ballett, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 20 mill. kroner til dette formålet ut over regjeringens forslag.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen merker seg at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende grad er foreslått styrket for 2011. Komiteen viser til at Agder Teater i september 2011 flytter inn i nytt felles teater- og konserthus med Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør, og at tilskuddet til Agder Teater er økt med 5,8 mill. kroner. Komiteen er positiv til at Carte Blanche gis mulighet til å videreutvikle seg som Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten, og disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres ønske om å prioritere det frie feltet. Disse medlemmer mener totalfordelingen mellom institusjonene og det frie feltet er skjev, og gjør i tråd med dette en omprioritering som representerer et kutt for institusjonene på 5 mill. kroner.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgingen under denne posten, på om lag 3,6 mill. kroner, gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg regjeringens forslag til bevilgning for Peer Gynt-stemnet. Disse medlemmer ønsker å stimulere til at dette i størst mulig grad blir selvfinansiert i årene som kommer, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen viser til at operakreftene i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen «OperaNorge». Komiteen mener dette er meget positivt, ikke minst fordi dette bidrar til å skape en god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner over hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring, sponsorutvikling m.m.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

Et annet flertall, medlemmene fraArbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til de mål som er satt for 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom for en økning på denne posten, og ønsker å stimulere til større grad av selvfinansiering for institusjonene. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til foreningen Kulturelt initiativ i Vestfold som over tid har drevet operavirksomhet i fylket. Foreningen har fått tilsagn om fylkekommunal og kommunal støtte til virksomheten. Disse medlemmer mener det vil være riktig å støtte dette tiltaket videre og viser til Høyres alternative kulturbudsjett der virksomheten er lagt inn med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på det økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne som en forutsetning i Bjørvika-vedtaket at distriktsoperaene skal styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera & Ballett. Dette medlem viser til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til forventningene og mener distriktsoperaene trenger et løft.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til region- og distriktsoperaene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for at forvaltningen av tilskuddet til stiftelsen PRODA profesjonell dansetrening, tidligere Gratis Daglig Trening, legges til Dansens Hus som en egen avsetning på 2,0 mill. kroner, og tiltaket flyttes derfor fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 324 Scenekunstformål, post 78 Ymse faste tiltak. Dansens Hus skal utbetale tilskuddet til PRODA, motta rapport og regnskap i henhold til Kulturdepartementets retningslinjer og rapportere til departementet.

Flertallet merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes. Flertallet vil i denne sammenheng påpeke at det er viktig å fremme bredden i kulturlivet, samtidig som man også «spisser» den offentlige innsatsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett. Disse medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en stor økning på denne posten, noe som best kan karakteriseres som merkelig og unødvendig. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Kulturentusiastene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg den jobben den ideelle organisasjonen Kulturentusiastene gjør for å bringe klassisk musikk, dans, teater, litteratur og kunst ut til unge mennesker. Organisasjonen styrker interessen for utøvende og skapende scenekunst samt får barn, ungdom og unge voksne mer interessert i den klassiske kulturarv. Arbeidet kjennetegnes av stor grad av frivillig og deltagende engasjement. Kulturentusiastene har et betydelig potensial i å trekke ungdom med i frivillig og deltagende kultur, men trenger mer stabile rammevilkår.

Disse medlemmer mener at det er på tide at Kulturentusiastene sikres stabile rammevilkår ved at de tas inn som fast formål på posten.

BIT – teatergarasjen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at BIT – teatergarasjen har en svært krevende plass-situasjon og at institusjonen i påvente av nye lokaler driver uten fast spillested. Disse medlemmer mener regjeringen bør følge utviklingen og søke å bidra til gode løsninger både i en overgangsperiode og i forhold til fremdrift med tanke på nye lokaler.

Tromsø Dialog 2011

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til opplysninger fremkommet under komiteens høring 25. oktober om at «Tromsø Dialog 2011» ikke kan gjennomføres som opprinnelig planlagt innenfor gjeldende budsjettrammer. «Tromsø Dialog 2011» er en internasjonal amatørteaterfestival og verdenskongress for amatørteater arrangert av Norsk teaterråd og Hålogaland Amatørteaterselskap. Disse medlemmer ber regjeringen bidra til å sikre en god avvikling av arrangementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser i den anledning til disse partiers alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til festivalen ut over regjeringens forslag.

Nordic Black Theater og Dramatikkens hus

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og merknader under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak, der Nordic Black Theater og Dramatikkens hus er foreslått med økte midler.

4.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen slutter seg til de overordnede målene for 2011, og vil særlig understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at det er regjeringens språk- og kulturpolitiske målsettinger som ligger til grunn for bokbransjens unntak fra konkurranseloven. Disse målsettingene står fast. Flertallet mener det er viktig med forutsigbare rammebetingelser på litteraturfeltet fremover. En videreføring av den frivillige Bokavtalen med bokbransjen er et viktig ledd i arbeidet med å sikre lik og rik tilgang til litteratur over hele landet samt en god bredde og kvalitet i utgivelsene.

Flertallet viser til evalueringen av Bokavtalen som ble gjennomført av Telemarksforskning for Kultur- og kirkedepartementet i 2009. I konklusjonen står det:

«I den turbulente tiden som bokbransjen nå er inne i, vil vi derfor argumentere for at man ikke gjennomfører særlig vidtrekkende endringer i avtaleverket mellom partene i bransjen.»

Flertallet viser til at mange europeiske land har en fastprisregulering for bøker enten gjennom avtaler eller ved lov. Det er viktig at Norge fremover opprettholder en aktiv virkemiddelpolitikk for å sikre sentrale språkpolitiske mål. Bokavtalen har vært på en bred høring, og flertallet legger til grunn at det er de språkpolitiske og kulturpolitiske argumenter som skal veie tyngst i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at papirboken, lydboken og e-boken må behandles likt, tilsvarende digitale og analoge læremidler til skoleverket, og med fortsatt momsfritak. Disse medlemmer mener at for å opprettholde arbeidsplasser i Norge er det viktig at utsalgsprisen på e-bøker ikke blir så høy at de ikke er salgbare i det norske markedet. Disse medlemmer mener at med merverdiavgift vil utsalgsprisen uvilkårlig øke og bli mindre attraktiv for publikum.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke fjerner merverdiavgift på e-bøker, og mener det er grunn til å stille spørsmål ved realismen i dette. Disse medlemmer frykter at dette vil få store negative konsekvenser for utviklingen av gode forretningsmodeller for norsk digitalt innhold og norsk-utviklet teknologi, og etablering av gode lovlige tilbud som kan konkurrere med ulovlig kopiering.

Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke viser ambisjoner om å likestille merverdiavgift på papirbøker, lydbøker og e-bøker. Dette vil bety at e-bøker fortsatt vil tape i konkurransen mot papir på det norske markedet, og at norske e-bøker vil tape i konkurransen med tilbud fra andre land. Disse medlemmer er særlig bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for utbredelsen av digitale læremidler i skolen. I dag vet en at analoge læremidler brukes i mange år med utdatert og feil informasjon i norske skoler, med e-bøker vil informasjon og feil oppdateres og korrigeres fortløpende. Diskriminering av e-bøker er også svært dårlig miljøpolitikk. Disse medlemmer mener at e-bøker vil styrke det norske kunnskapssamfunnet, og kan være avgjørende for universell utforming og gir stor tilgjengelighet for alle grupper, for eksempel synshemmede, og vil også nå nye brukere og grupper som leser lite i dag.

Disse medlemmer ser også at det er behov for en gjennomgang av merverdiordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene, som går lenger enn å sidestille papirbok og lydbok med e-bok. Disse medlemmer ønsker en utredning som gjennomgår avgiftspolitikken på dette området med tanke på å komme frem til en løsning som er fremtidsrettet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av merverdiordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen mener Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig.

Komiteen merker seg at bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) økes med 2,2 mill. kroner.

Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining - Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen til Språkrådet er styrket gjennom de to foregående budsjetter, og at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring av spesialisert norsk fagterminologi, og ikke minst til å drive et mer aktivt sektorovergripende språkstyrkingsarbeid i tråd med forutsetningene i regjeringens språkmelding. Den budsjettmessige styrkingen må også ses i sammenheng med at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen har sluttet seg til en utvidelse av Språkrådets ansvarsområde til å omfatte også andre språk enn norsk, slik at Språkrådet nå får et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.

Flertallet vil peke på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv.

Flertallet vil videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Flertallet mener videre at det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.

Flertallet viser til den nordiske språkdeklarasjonen der de nordiske landene er enige om å styrke det skandinaviske språkfellesskapet, og arbeide for å bedre språkforståelsen i Norden generelt. Flertallet mener det bør være gode relasjoner mellom det nasjonale språkarbeidet og den nordiske samhandlingen på dette området. Flertallet mener i tråd med dette at Språkrådet må spille en mer aktiv rolle. Flertallet vil også påpeke at styrking av det skandinaviske språkfellesskapet handler om en bredde av virkemidler innenfor flere departementer og at dette bør koordineres i en egen handlingsplan i tråd med språkdeklarasjonens forventninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Disse medlemmer mener dette bør la seg gjøre gjennom effektivisering uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet, da det sentrale i kulturpolitikken må være det tilbudet som til syvende og sist blir tilgjengelig for folk flest. Generelle driftsutgifter gir ikke automatisk forbed-rede tilbud for folk, og utgiftsøkninger er i så måte heller ikke nødvendigvis veien å gå. Disse medlemmer vil i tillegg påpeke at en krone til kultur er bedre enn en krone til en byråkrat, og ønsker generelt sett å kanalisere mest mulig midler direkte til kulturformål. Administrative kostnader er nødvendige, men disse medlemmer vil understreke viktigheten av at disse kostnadene holdes på et minimum for å unngå at de kommer i konflikt med det de faktisk skal benyttes til. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Norsk Visearkiv og Norsk Jazzarkiv

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Nasjonalbiblioteket har et bredt ansvar for å bevare og tilgjengeliggjøre lyd- og bildemedier. Innenfor visse sjangre finnes det i tillegg egne stiftelser, bl.a. NV (Norsk Visearkiv) og NJ (Norsk Jazzarkiv), som er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket. Flertallet mener det vil være hensiktsmessig å sikre en mest mulig helhetlig faglig forvaltning av feltet. Flertallet foreslår derfor at det innledes en prosess med berørte parter der det vurderes om forvaltningsansvaret for tilskudd til NV og NJ blir delegert til Nasjonalbiblioteket.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det i varie-rende grad foreslås økninger i de ulike innkjøpsordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og ønsker primært å avvikle innkjøpsordninger. Disse medlemmer mener derfor denne posten bør reduseres.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgifter i det offentlige, og vil stimulere til at Norsk Litteraturfestival søker inntekter gjennom andre kanaler enn offentlige budsjetter. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk Litteraturfestival kan vise til en meget god utvikling gjennom flere år. Festivalen er et viktig møtested for bokbransjen og fyller slik sett rollen som knu-tepunktfestival på en god måte. Disse medlemmer viser til at festivalen har ønsket å styrke sin internasjonale profil. Disse medlemmer mener dette ville bidra til å styrke bokbransjens internasjonale kontaktflate på en god måte. Disse medlemmer mener dette er viktig å få til ut fra en rekke hensyn, både for den litterære interesse generelt sett og for arbeidet med lansering av norske forfattere i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Norsk Litteraturfestival er styrket med 1 mill. kroner.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Noregs Mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Disse medlemmer mener Noregs Mållag kan søke om støtte på ordinær måte, ut fra antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene i tiden som kommer. Flertallet merker seg at departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for produksjonsstøtte innenfor sine budsjetter, og ikke skal kunne søke Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Det Norske Samlaget bør finansieres på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at arbeidet med ordboken er betydelig trappet opp siden 2002 og følger en nøyaktig plan for å sikre at verket i tolv bind foreligger komplett i jubileumsåret 2014. Flertallet vil videre vise til at det foreslås et tilskudd på 15,1 mill. kroner til Norsk Ordbok 2014 i 2011.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av at det settes av tilstrekkelige bevilgninger for at dokumentasjonsprosjektet Norsk Ordbok 2014 kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte innen jubileumsåret 2014. Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at arbeidet med den oppdaterte og utvidede utgaven av Det Norske Akademis store ordbok lenge har lidt under svak finansiering. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at også majoritetens språkform, bokmål/riksmål, har en godt oppdatert ordbok. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det legges inn 1 mill. kroner ekstra til dette formålet.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Komiteen viser til at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjonen innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det viktige arbeidet som gjøres av Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB). Flertallet peker på at KABB, ved siden av lydbib-lioteket, også utgir lydaviser rettet mot barn, unge og voksne, arrangerer leirer for medlemmer i alle aldre, tilbyr samtaler, egne skriftlige publikasjoner og er en sentral partner for Den norske kirke i saker som omhandler funksjonshemmedes situasjon i kirke og samfunn.

Flertallet går på denne bakgrunn inn for å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål post 79 Til disposisjon og over til kap. 326 post 78 for å styrke virksomheten til KABB, som er i tråd med komiteens merknader i bibliotekmeldingen, og prioriteringene i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Tilskudd til Norsk forfatterforenings ytringsfrihetspris 0,212 mill. kroner flyttes fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til «Ymse faste tiltak». Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norsk riksmålforbunds arbeid bør styrkes vesentlig. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der tilskuddet til denne organisasjonen styrkes med 0,5 mill. kroner.

4.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)

Komiteen vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Stortinget har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner og har et spe-sielt ansvar for å ta vare på disse. Komiteen viser til at museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Komiteen vil ytterligere understreke at vi i Norge har en rekke forskjellige organisasjoner, museer og lag som gjør en betydelig innsats for å markere den kystkulturen som vi i Norge er så stolte av. Dette er et viktig arbeid for å kunne være med på å markere kulturarv langs kysten på en god måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at det planlegges et nasjonalt senter for nynorsk barnekultur og ‑litteratur i Suldal kommune. Senteret er en langsiktig del av markeringen av at det i 2011 vil være 150 år siden barnebokforfatteren Rasmus Løland ble født. Det vil være naturlig at utvikling og drift av senteret blir organisert under Ryfylkemuseet. Flertallet viser til at det er gjort positive vedtak i saken i Suldal kommune, Rogaland fylkeskommune og Ryfylkemuseet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtale av Nasjonalmuseet under kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samlokaliseringen av Nasjonalmuseet på Vestbanen har vært debattert i og av offentligheten i to og et halvt år, uten at man på politisk nivå greier – eller finner det nødvendig – å vise hvorfor de gamle bygningene må forlates. Disse medlemmer mener imidlertid at politisk markeringsbehov og maktarroganse ikke fullt ut forklarer hvordan man er kommet dit man er i dag. Disse medlemmer mener også saken representerer en absurd forlengelse av den regelmessige, men irrasjonelle pendling mellom sentralisering og desentralisering i forvaltningen. Disse medlemmer mener også at det er ingen grunn til kreativ fantasering om ny bruk av våre sentrale museumsbygg, det være seg til lesesaler, ungdomsskoler eller et «kunnskapstivoli».

Fetsund Lenser museum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fetsund Lenser gjennomfører en rekke gode prosjekter innen restaurering og vedlikehold av tømmersorteringsanlegget. Dette arbeidet er en grunnleggende del av vernet av kulturminnet Fetsund Lenser. Innenfor Fetsund Lenser museale virksomhet drives forskningsprosjekter innen fløtingshistorie og relaterte emner. Disse medlemmer viser også til at Fetsund Lenser har gjennomført prosjekter innen tilrettelegging og tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede. Gjennom Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter er det gjennomført prosjekter innen formidling og naturvitenskap.

Disse medlemmer mener at prosjektarbeid er sentralt i Fetsund Lensers virksomhet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennomføre tiltak som gjør at Fetsund Lenser kan utvide og utvikle prosjektet for tilrettelegging og tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede.»

Norsk maritimt museum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti opplever med bekymring at Norsk Maritimt Museum i en årrekke synes å ha opplevd nedgang i besøkstall, stagnasjon i formidlingsarbeidet og store vedlikeholdsmessige etterslep, og at publikum vil over nyttår møte stengte dører hos museum. Disse medlemmer vil fremheve at Norge har vært, og fortsatt er, en av verdens maritime stormakter. Et sterkt og interessevekkende nasjonalt maritimt museum er en forutsetning for å formidle den økonomiske og kulturelle betydning skipsfart opp gjennom tidene har hatt og fortsatt har for Norge.

Disse medlemmer ser også at Norsk Maritimt Museum har som overordnet visjon at det innen 100-årsjubileet i 2014 skal være veletablert og anerkjent som nasjonalt opplevelsesmuseum og kunnskapssenter med solid vitenskapelig og museumsfaglig forankring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det iverksettes tiltak som vil styrke Norsk Maritimt Museums rolle i forhold til kystkulturen.»

Fjell festning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Kystfortet på Fjell i Hordaland var ett av de største forsvarsbatterier i Norge, og kun ett av tre marinebatterier langs hele Atlanterhavsvollen som var bestykket med kanoner fra slagskipet Gneisenau. Disse medlemmer registrerer at da Fjell festning sluttet seg til Museum Vest i 2008, fikk museet styrket den forsvars- og okkupasjonshistoriske profilen. Disse medlemmer viser til at store driftskostnader har lagt beslag på budsjettmidler og ført til vedlikeholdsetterslep. Disse medlemmer mener at dette er et nasjonalt kulturminne som står overfor en rekke store utfordringer i tiden fremover.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det tilrettelegges for at Kystfortet på Fjell i Hordaland kan utvikles som et nasjonalt museum.»

Urskog - Hølandsbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Urskog-Hølandsbanen drives på frivillig basis. Den idealistiske innsatsen utgjør ca. 2 årsverk. Utgangspunktet for museumsbanen i begynnelsen av 60-årene var en nedslitt jernbanestrekning, ingen bygninger og nedkjørt materiell. Disse medlemmer ser at hovedtyngden av utgiftene ved museumsbanen går fortsatt til investeringer for å bygge opp anlegget restaurere materiell osv.

Disse medlemmer viser også til at disse utgiftene dekkes gjennom inntektene fra åpningsdagene og tilskudd fra bedrifter, Kulturfondet, Sørum kommune, Aurskog-Høland kommune. Disse medlemmer viser til hva som gjenstår før Urskog-Hølandsbanen har fått bygget opp museet til et nivå der driften blir den vesentligste del av virksomheten: restaurering av flere personvogner og godsvogner, gjenoppføring av flere bygninger fra Urskog-Hølandsbanen, vinterisolert vognhall, registrering og innsamlingsarbeid, etablering av utstilling, forbedre publikumsområdet.

Disse medlemmer viser også til at skinnegangen trenger jevnt vedlikehold. Hvert år må ca. 200 sviller skiftes ut og en sporveksel overhales. Arbeidet utføres på samme måte som den gang banen var i drift. Å ta vare på gamle arbeidsmetoder er en viktig del av museets virksomhet. Disse medlemmer ser hvor viktig Urskog-Hølandsbanen er som den eneste gjenværende jernbane i Norge som ble bygget etter tredjeklasses standard (Tertiærbane), og banen er derved spennende sett i sammenheng med landets resterende museumsjernbaner. Disse medlemmer ser også at forvaltningsplanen for Urskog-Hølandsbanen er utarbeidet dels som et kapittel til Jernbaneverkets nasjonale verneplan for jernbanekulturminner og dels som eget internt dokument som skal sikre museumsjernbanens eksistens og dens fagkompetanse for ettertiden. Forvaltningsplanen skal følges av handlingsplaner som går over 4- og 10-årsperioder, som skal sees i et 30-årsperspektiv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å sikre et korrekt vedlikehold av Urskog–Hølandsbanens viktige infrastruktur for framtiden.»

Oseana

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Oseana kunst- og kultursenter som nå er under bygging i Os kommune, Hordaland. Prosjektet er nyskapende og unikt i Norge gjennom kombinasjonen av kunstmuseum og kulturhusfasiliteter. Oseana vil med sine 5 800 m2 gi Bergensregionen og Vestlandet en ny attraktiv scene for alle former for scenekunst med hovedvekt på musikkteater. Lokalisert ved Bjørnefjorden, midt i det vestlandske fjord- og fjellandskapet, vil senteret ha internasjonal appell. Prosjektet er også utpekt som forbildeprosjekt for kulturhus av ENOVA. Energieffektivisering gjennom landets største solcellepanel og varmepumper gir 2/3-reduksjon av energibruken i senteret. Disse medlemmer viser til at prosjektet allerede er 80 pst. finansiert gjennom kommunale, fylkeskommunale og private midler, og det er søkt om statlig medfinansiering for hele eller deler av restbeløpet. Disse medlemmer mener at dette er et svært positivt prosjekt for kommunen samt for regionen ellers. Dette prosjektet er satt i gang med bakgrunn i en gave på 50 mill. kroner samt annen økonomisk støtte fra andre aktører samt Hordaland fylke. Hordaland fylke hadde òg dette prosjektet på første plass i sin prioritering for statlige midler.

Telemark museum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Telemark museum er et aktiv museum med mange planer. Museet har kjøpt et gammelt flaskevaskeri for litt over 5 mill. kroner, og holder i disse dager på å innrede dette. Disse medlemmer ser at finansieringen av kjøpet ble gjort med midler som museet har fått ved salg av en del bygninger på begynnelsen av 2000-tallet. I tillegg har Telemark museum mottatt kr 2 000 000,- fra fylket til innredning av 1. etasje.

Disse medlemmer viser også til at det har vært snakket om et sjøfartsmuseum i Porsgrunn siden begynnelsen av 1990-tallet. Telemark museum har nå fått finansiert prosjektet med penger fra private fond, kommunale tilskudd og fylkeskommunale tilskudd. Disse medlemmer ser at Telemark Museum har siden 1990-tallet jobbet for å få til et helårsåpent museum i Skien. I dag har Telemark Museum kun bygninger fra 17- og 1800-tallet som de kan vise utstillinger i. Disse byggene er ekstremt kalde på vinterstid og Telemark Museum har ingen mulighet til å ha åpent hele året. Disse medlemmer viser til at da Norske Skog la ned virksomheten sin på Klosterøya, ble store lokaler stående tomme. Nå ønsker Telemark Museum å flytte til Klosterøya for å være et profesjonelt helårsåpent museum med utstillinger, bibliotek, foredragssal m.m. Disse medlemmer viser også til at det i tillegg er planlagt arkiv og teater i samme bygg og dette kan gi stordriftsfordeler når det gjelder fellesarealer som garderober, bespisning, toaletter, heis m.m.

Disse medlemmer viser til at Telemark museum pr. i dag ikke har noen finansiering til det helårsåpne museet på Klosterøya, men som det fremgår av avisartikler, er det en stor interesse både i fylket og Skien kommune. Telemark museum håper at Kulturdepartementet kan se de tre prosjektene under ett og dermed også se finansieringen under ett. De to første prosjektene er finansiert uten statlige midler.

Jøssingfjord senter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at det arbeides med et museums- og dokumentasjonssenter for geologi, bergverks-, krigs- og industrihistorie i Jøssingsfjord som ligger i Sokndal kommune. Disse medlemmer viser til at dette senteret vil bli en del av Dalane Folkemuseum. Disse medlemmer er positive til det arbeidet som har startet og vil avvente en søknad om statlig medfinansiering, og mener regjeringen bør følge dette opp de neste årene.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å bevilge 859,277 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 1,0 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber regjeringen eva-luere de konsoliderte enhetene for å sikre at også de små enhetene innenfor den konsoliderte strukturen får det forventede kvalitetsløftet. Dette for å sikre at pengene kommer alle deler av de konsoliderte enhetene til gode. Flertallet ber videre om at man tar en ny prosess for å sikre at de museene som i dag ikke er i en konsolidert enhet, går de nødvendige runder i 2011, slik at regjeringen kan komme tilbake til nødvendige bevilgninger i budsjettet for 2012 og man derved får sluttført konsolideringen.

Flertallet viser til at departementet mener det fortsatt vil være ønsket med ytterligere konsolideringer, og at de ser positivt på og vil legge til rette for at flere enheter i det nasjonale museumsnettverket finner sammen i konsolideringer i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke verdien og betydningen av de mindre lokale bygdemuseene som ikke mottar statlig støtte eller inngår i de faglige museumsnettverkene. Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at disse museene kan bruke kompetansen i de konsoliderte enhetene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

Rjukanbanen

Komiteen vil peke på Rjukanbanens status i arbeidet med notering på UNESCOs verdensarvliste som teknisk industrielt kulturminne.

Komiteen viser til at Miljøverndepartementet har tatt inn Rjukanbanen under kap. 1429 post 72. 8 Tekniske og industrielle kulturminner.

Komiteen viser til at banen også har fått støtte fra Telemark fylkeskommune og fra vertskommunene Tinn og Notodden etter et oppsatt totalbudsjett på 7,8 mill. kroner fordelt på bevaring av kulturminnet og formidling av museumstjenester. Komiteen vil be Kulturdepartementet komme tilbake til saken med sikte på å finansiere opp Rjukanbanen på lik linje med det som er gjort fra Miljøverndepartementets side.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at Riksantikvaren har påpekt helhetsperspektivet med vannveien fra Hardangervidda til havet. Opphavet til industriaksen Rjukan-Notodden-Herøya hadde sitt opphav på Notodden, og disse medlemmer mener derfor Notodden er en viktig samarbeidspartner i dette prosjektet. Tinn kommune har enstemmig vedtatt å arbeide for å få Rjukan på verdensarvlista. Disse medlemmer viser til at da Rjukanbanen som transportåre stod ferdig i 1909, var den en nødvendig forutsetning for å frakte kunstgjødsel fra Rjukan og ut til verdensmarkedet. I dag er Rjukanbanen det viktigste enkeltobjekt i Riksantikvarens forslag om å få industristedet Rjukan på verdensarvlista. Disse medlemmer mener det er behov for avklaringer om fordeling av ansvarsforholdet mellom de ulike nivåer og fagområder (kulturminner innenfor miljø og formidling av kulturarv innenfor kultur).

Disse medlemmer ser at de lokale aktørene har gjort som de har fått beskjed om, og skaffet til veie alt av midler og ansvarsfordeling bortsett fra 2,5 mill. kroner og forpliktelser fra Kulturdepartementet. Disse medlemmer ser også at det lokalt er store forventninger til at Kulturdepartementet opptrer som en forutsigbar samarbeidspartner og finner nødvendige midler for 2011.

Nasjonalt senter for gjenreisingskultur

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den unike arkitektur- og byplanhistorien som landets gjenreisingsbyer representerer. Det er viktig å sikre disse kulturhistoriske verdiene for framtida. Flertallet er kjent med det arbeidet som pågår i Nord-Trøndelag, med formål å etablere et nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur i Steinkjer. Flertallet ber regjeringen om å følge dette arbeidet tett, slik at det kan legges et godt grunnlag for å ta vare på gjenreisingsarkitekturen i Norge.

Jærmuseet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at driftsbudsjettet for Jærmuseet er økt med 3 mill. kroner for å ivareta driften av Garborgsenteret.

Flertallet viser til sin merknad i budsjettinnstillingen for 2010 der det ble pekt på at det måtte finnes en løsning for et statlig bidrag til å få etablert Garborgsenteret.

Flertallet er svært tilfreds med at departementet bidro med 7 mill. kroner for å få etablert senteret og at bevilgningen er fulgt opp med penger til driften av senteret gjennom en økning i bevilgningen til Jærmuseet. Statens bidrag sammen med kommunale og private bidrag har gjort at utstillingen kan åpnes for publikum høsten 2011.

Hamsunsenteret

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Nordlandsmuseet har ansvaret for det nye Hamsunsenteret på Hamarøy. For å videreutvikle det faglige innholdet i senteret foreslås for 2011 et engangstilskudd på 1 mill. kroner som ekstrabevilgning til Nordlandsmuseet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Hamsunsenteret på Hamarøy nå har kommet i gang. Disse medlemmer mener det er viktig at denne virksomheten får en god start og mener det statlige tilskuddet bør styrkes med 0,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der dette er lagt inn.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddene til Jødisk museum, Norsk Skogfinsk museum, Skibladner, Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, Skoleskipet Christian Radich, Fullriggeren Sørlandet og tilskuddet til Årets Norske Museum 19,7 mill. kroner er flyttet fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd flyttes til kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak.

4.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen støtter de overordnede målene for arkivpolitikken som beskrevet i proposisjonen. Komiteen vil også understreke viktigheten av god arkivdanning som forutsetning for å oppnå disse målene. Komiteen konstaterer for øvrig at arkivpolitikken med årets budsjett i alle hovedtrekk videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de omfattende omlegginger som ligger i nedleggelsen av ABM-utvikling med overføring av oppgavene på arkivfeltet til Norsk kulturråd. Disse medlemmer viser til at denne endringen er gjort uten reell deltagelse fra Stortingets side. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de relevante organisasjonene på arkivfeltet så som Norsk arkivråd og Landslaget for lokal og privat arkiv bringes inn i arbeidet med å utforme den nye ordningen.

Disse medlemmer vil også påpeke de mang-ler i forhold til kommunale arkiver som er påpekt av Riksrevisjonen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det satses på å styrke kvaliteten i arkivdanningen i årene som kommer.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke det omfattende lagringsbehov for arkivmateriale som vil reise seg i årene som kommer. Disse medlemmer mener det er viktig å ha god planlegging og ta mulighetene i bruk for å møte denne utfordringen. Det er en kjent sak at staten har store utfordringer når det gjelder bygging av kulturrelaterte bygg. Disse medlemmer vil derfor peke på de mulighetene som ligger i langsiktige løsninger med private utbyggere. Disse medlemmer ønsker å stimulere til besparelser innen offentlig administrasjon, og mener en opprettholdelse av driften innenfor 2010-nivå er fullt ut forsvarlig. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak, og Høyres alternative kulturbudsjett der Landslaget for lokal og privat arkiv er styrket med 1 mill. kroner.

4.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ber regjeringen vurdere om det skal utformes krav om at alle nye norske filmer som mottar offentlig produksjonsstøtte skal utformes med synstolking. Disse medlemmer mener også at det må vurderes videre om det skal stilles krav om at tekstingen på NRK skal tilbys som lydteksting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på de som forsøker å holde liv i lokal-tv i Norge, som ønsker blant annet å gjøre bruk av det inntektsgrunnlaget som politikerne på midten av 1970-tallet ga de muligheter til for å finansiere driften, nemlig lokale bingo-sendinger. Men faktum er at Kulturdepartementet og Lotteritilsynet nekter dem å drive slik virksomhet på en kostnadseffektiv måte. To ganger i løpet av de siste fire årene har de bedt om å få lov til å selge bongene elektronisk, men begge gangene har de fått avslag. Det til tross for at Norsk Tipping og Rikstotto får lov til å bruke elektronisk distribusjon. Det samme får private bingo-operatører som driver sin virksomhet på vegne av lokale lag og foreninger.

Disse medlemmer ser at lokal-tv får blankt nei. Disse medlemmer undrer seg på hva som ligger bak en slik politisk beslutning i Kulturdepartementet. En skulle tro at Kulturdepartementet var opptatt av å holde liv i lokal-tv, slik at de kan formidle nyheter og samfunnsinformasjon til borgerne. Ikke minst når de til neste år går inn i en kommunevalgkamp. Det er nettopp behovet for en lokal mediekanal for ytringsfrihet og lokalt engasjement som er argumentasjonen for at myndighetene i sin tid ga lokal-tv en slik mulighet til finansiering, som et enkelt lotteri i form av bingo. Disse medlemmer ser at alt de ber om er å få lov til å selge bongene over en web-basert løsning, der sikkerhet, aldersbegrensning og identifisering er like godt ivaretatt som hos Norsk Tipping og Rikstotto.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennomføre tiltak som gjør at lokal-tv får lov til å selge bonger over en web-basert løsning, der sikkerhet, aldersbegrensning og identifisering er like godt ivaretatt som hos Norsk Tipping og Rikstotto.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at Filminstituttet bør slankes da filmproduksjon foregår andre steder.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Post 50 Filmfondet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at mange av regjeringens mål for norsk film er nådd, og mener det har vært en svært god utvikling for norsk film de senere årene. Flertallet registrerer imidlertid at målet om 40 pst. kvinner/menn i nøkkelposisjoner ikke er nådd når det gjelder kinofilm, og mener det er grunn til å intensivere dette arbeidet. Flertallet er derfor tilfreds med at målet er endret slik at det ikke er tidsbegrenset.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at det foreslås en bevilgning på 389,4 mill. kroner, en økning på 21,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2010, og at økningen på posten skal benyttes til å styrke tilskuddene til dokumentarer, fjernsynsdrama og kinofilmer. Dette flertallet støtter dette.

Komiteen understreker også betydningen av ytterligere å styrke det nordiske samarbeidet innenfor filmen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at andre tiltak kan virke like målrettet til filmproduksjon som en ytterligere offentlig innsats, slik som skatteincentiver med mer. Disse medlemmer mener videre at det bør fokuseres på kvalitet og prosjektstøtte via Filmfondet, og at det dermed ikke skal være noe mål i seg selv å ha en mest mulig omfattende ordning. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det har vært en god utvikling innenfor norsk film. Disse medlemmer mener regjeringens måltall for antall filmer og publikumsoppslutning ikke lenger er av viktighet å tilstrebe, men at Filmfondet selv må stake ut de videre strategiene for hvordan norsk film best kan utvikle seg uavhengig av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener eksempelvis at fondet må kunne legge seg på et lavere antall større satsinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at filmbransjen tar arbeidet med likestilling og kvinners deltagelse i filmskapingen alvorlig og aktivt arbeider for å bedre dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener på prinsipielt grunnlag at statlig kvotering i forhold til kunstneriske produksjoner ikke skal legges til grunn.

Post 71 Filmtiltak m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 73 Regional filmsatsing

Komiteen registrerer at Samisk Filmsenter i kap. 334 post 73 blir betegnet som et regionalt filmsenter. Komiteen vil være tydelig på at et samisk filmsenter må representere hele den samiske befolkningen uavhengig av hvor de bor i landet og mener av den grunn at filmsatsingen i tilknytning til Samisk Filmsenter bør ha et nasjonalt fokus i deres arbeid. Komiteen ønsker derfor at en innhenter erfaringer i forhold til å utvide virkeområdet fra et regionalt filmsenter til nasjonalt (internasjonalt) samisk filmsenter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at målet med tilskuddet til norsk film primært er å støtte norske filmproduksjoner.

Flertallet mener derfor det ikke er riktig å gå videre med en ren tilskuddsordning for utenlandske filmproduksjoner i Norge over Kulturdepartementets budsjett. Samtidig understreker flertallet at Norge er og bør være et attraktivt land også for utenlandske filmproduksjoner.

Flertallet mener det er viktig å se hvordan samproduksjonsordninger kan bidra til å få flere utenlandske produksjoner til Norge. Flertallet ber regjeringen vurdere også ytterligere tiltak for å tiltrekke seg utenlandske filmproduksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den sterkeste driveren i regio-nal filmsatsing bør komme fra private investorer og skatteincentiver for utenlandske produksjoner lagt til Norge. Regionale filmtiltak bør i enda mindre grad enn i dag være et statlig ansvar, og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener satsingen på de regionale filmmiljøene har vært for liten sammenlignet med opptrappingen som har skjedd sentralt i Oslo. Disse medlemmer mener dette er uheldig både ut fra ønsket om maktspredning, og ut fra ønsket om å utnytte de faglige og finansielle ressursene landet over. Disse medlemmer mener særlig at regjeringens filmpolitikk ikke har lagt grunnlaget for å bruke det potensialet de regionale filmfondene kunne representere. Disse medlemmer mener de regionale filmfondene er underlagt for stramme restriksjoner for bruk av tildelte midler, føringer i forhold til genre, og tilgang til en for liten del av midlene som bevilges til filmformål.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der bevilgningene til de regionale filmfondene økes med 2,5 mill. kroner.

Post 75 Medieprogram

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten, hvor flere av formålene får til dels store beløp. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der denne posten reduseres.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. Det er ingen grunn til at departementet skal ha en millionpost til vilkårlige utgifter som ikke dekkes av noen av de andre budsjettpostene, og midler til disse ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og deles med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

4.14 Kap. 335 Pressestøtte

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at en har et stort mangfold i det norske medielandskapet og hvor tilgangen på både norske og utenlandske medier er stort og mangfoldig og ser viktigheten av at et slikt mediemangfold når frem til flest mulig. Flertallet er i denne sammenheng opptatt av at tilgang på nyheter fra inn- og utland når frem til de som har behov for dette. Flertallet vil derfor påpeke viktigheten om at de som er fremmedspråklige får muligheten til å få tilgang på norske nyheter på sitt morsmål.

Flertallet er derfor tilfreds med at Medietilsynet på oppdrag fra Kulturdepartementet har foretatt en evaluering av tilskuddsordningene for minoritetsmedier. Målet med gjennomgangen har vært å sikre at ordningene «effektivt bidrar til å fremme de politiske målene på medieområdet, inkludert målet om å legge til rette for ytringsfrihet, samfunnsdeltakelse og kulturell utfoldelse hos personer med minoritetsbakgrunn».

Flertallet stiller seg bak en slik målformulering og vil i denne sammenheng påpeke nødvendigheten av at fremtidige tilskuddsordninger for minoritetsmedier gis muligheter til å utvikle og tilpasse seg ulike medieplattformer som måtte være tilgjengelig.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at pressefrihet og godt fungerende medier er en avgjørende forutsetning for ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati, og at statens oppgave er å legge til rette for en velfungerende offentlig dialog.

Dette flertallet mener videre det er viktig at regjeringen stimulerer til mangfold og kvalitet i norske medier, noe som kan bidra til at mediene kan tilby troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i vårt samfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at regjeringen vil legge til rette for et mangfold i medieeierskap og tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser og sørge for at et velfungerende medieetisk system er på plass.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det gjennomføres en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet i det såkalte mediestøtteutvalget, og imøteser innstilling fra utvalget ved nyttår. Dette flertallet er imidlertid bekymret over at den økonomiske utfordringen mange medier opplever kan gå ut over kvalitetsjournalistikken, og ber regjeringen følge nøye med på utviklingen i norske medier og vurdere tiltak som kan sikre fortsatt mangfold og høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at avisproduksjon skal være selvfinansierende, men erkjenner at det vil kunne få konsekvenser for aviser som er blitt avhengig av økonomisk støtte fra staten dersom all støtte ble fjernet umiddelbart. Derfor vil disse medlemmer gradvis redusere overføringene til produksjonstilskudd og på sikt fjerne disse. Reduksjon for 2011 gjøres i hovedsak på riksdekkende såkalte «meningsbærende aviser», som det forventes kan øke inntjeningen eller redusere kostnadene sine. Den gjenstående delen av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der produksjonstilskuddet til papiravisene reduseres med 100 mill. kroner. Kuttet tenkes gjort gjennom å legge inn et tak for tildelingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at mediestøtteutvalgets innstilling ikke er tilgjengelig. Disse medlemmer mener at statens oppgave med å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig debatt ikke oppfylles dersom en avis eller medieaktør blir helt eller delvis avhengig av statlig støtte. Medias holdning til det offentlige kan bli farget gjennom denne avhengigheten, og kritikk av bidragsyterne kan utebli som en følge av støtte.

For å sikre en fri og uavhengig presse vil disse medlemmer derfor gradvis avvikle produksjonstilskuddet, med et mål om å fjerne denne helt. For perioden 2011 reduseres hovedsakelig produksjonstilskuddet til riksdekkende, såkalte «meningsbærende aviser», som har gode forutsetninger for å øke sin inntjening og redusere sine kostnader. Resterende produksjonsstøtte skal hovedsakelig gå til å sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser at anvendt medieforskning med fokus på barn og unges mediebruk er en viktig oppgave som foreløpig ikke ivaretas av andre, og vil derfor legge til grunn at forskningsmidlene rettes inn mot dette. Videre vil disse medlemmer understreke viktigheten av Landslaget for Lokalavisers (LLA) prosjekt Ung & Engasjert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det ikke som en offentlig oppgave å yte støtte til etterutdanning i mediebransjen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten. Bakgrunnen for dette er at den produksjonsstøtten som eventuelt skal gis, bør inkludere alle aviser, og disse medlemmer vil påpeke at øremerkede tilskudd til språklig/etnisk baserte aviser er fundamentalt diskriminerende. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at likebehandling må gjelde, og mener derfor at det ikke er grunnlag for at samiske aviser skal ha særordninger i forhold til andre medier.

Post 76 Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i 2009 var det tre publikasjoner som mottok tilskudd, samt at det er gjennomført opplæringstiltak for minoritetsspråklige miljøer for å stimulere til flere etableringer. Disse medlemmer vil også her peke på etnisk diskriminering all den tid slike tiltak ikke er allment gjeldende. Disse medlemmer setter også spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten i slike ordninger med dagens teknologi og tilgjengelighet over Internett.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvise en holdning om at særordninger for geografisk avgrenset distribusjon er en statlig oppgave, og understreker avisenes eget ansvar for å nå ut til sine kunder.

4.15 Kringkasting

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk rikskringkasting AS (NRK) hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, og i dag er det flere lokale og nasjonale radiostasjoner, og flere lokale og riksdekkende kommersielle TV-kanaler. Den økonomiske situasjonen innenfor kommersiell kringkasting er svært utfordrende for mange av aktørene, og en rekke mediebedrifter har vært nødt til å redusere sin aktivitet og nedbemanne som følge av inntektssvikt bl.a. fra reduserte annonseinntekter.

Disse medlemmer viser til at NRK på sin side er skjermet for store svingninger på inntektssiden gjennom lisensavgiften, noe som medfører at NRK har flere store konkurransefortrinn fremfor sine kommersielle konkurrenter. For å gi publikum et bredt og variert kringkastingstilbud mener disse medlemmer at det skal være mest mulig lik konkurranse mellom aktørene innenfor kringkasting, og ønsker derfor å redusere og – på sikt – fjerne lisensavgiften NRK innkrever.

Disse medlemmer mener at NRK i fremtiden bør finansieres på lik linje med andre aktører innenfor kringkasting.

Disse medlemmer mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet og ytringsfriheten. For å sikre lik konkurranse og mangfold i mediene bør det bli størst mulig etableringsfrihet i næringen. Disse medlemmer er oppmerksom på at NRK får sin inntekt gjennom lisensavgiften som blir vedtatt av Stortinget. Dette skaper etter disse medlemmers syn et uheldig forhold mellom NRK og det politiske system, siden NRK er helt økonomisk avhengig av lisensavgiften. Det kan etter disse medlemmers syn dermed reises spørsmål om uavhengigheten ved NRKs journalistiske arbeid, og omkring i hvor stor grad kanalen blir preget av dette avhengighetsforholdet. I tillegg er NRK heleid av staten, noe disse medlemmer synes er uheldig siden dette kan skape tvil om NRK er i stand til å utføre kritisk journalistikk overfor statsstyret.

Disse medlemmer mener at landsdekkende etermedier må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig informasjon i krisesituasjon. Dette skal gjøres ved inngåelse av kontrakter hvor myndighetene gis råderett over etermediene i en krisesituasjon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling av ordningen med fjernsynslisens.»

«Stortinget ber regjeringen forhandle frem avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner.»

4.16 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteen viser til at ordningen ble innført fra 2005, og at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom rettighetshaverorganisasjonen Norwaco.

4.17 Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3339)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av at regjeringen fører en streng og kontrollert statlig spillpolitikk. Spill i regi av Norsk Tipping AS skal følges nøye, og spill som står i fare for å utløse spilleavhengighet skal ikke igangsettes, alternativt stoppes.

Flertallet vil understreke at spilleavhengighet fortsatt er et betydelig problem i Norge. Det er viktig at undersøkelser, kampanjer og tilbud til spilleavhengige opprettholdes og i stor grad finansieres fra Norsk Tippings spilloverskudd, som nedfelt i Handlingsplanen mot pengespillproblemer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tillatelse til Extraspillet er gitt med hjemmel i lotteriloven, og ikke pengespilloven som de andre spillene til Norsk Tipping, selv om Norsk Tipping er operatør. Dette gjør at spillet har andre rammer og vilkår enn andre spill som Norsk Tipping tilbyr. Dette flertallet viser til at tillatelsen til å avholde Extra ble forlenget i 2009 og gjelder nå fra 2010 og ut 2012. Dette flertallet ber regjeringen legge til rette for en gjennomgang av Extraspillet med mål om at innsats- og premiebeløp i større grad skal tilsvare rammevilkårene til spill som ligger innunder Norsk Tipping.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. Disse medlemmer vil påpeke at tilsynet må advares mot ensidig å tro at enhver begrensning i spillmarkedet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe spilleavhengighet. Noen virkemidler er slett ikke effektive mot avhengighet, selv om de reduserer omfanget av spill. Disse medlemmer mener det er viktig å inngå nærmere samarbeid med de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen av hva som er effektive og hva som ikke er effektive virkemidler, økes. Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir svekket som følge av ubalansert motstand mot spill. Disse medlemmer poengterer igjen at tilsynet skal bekjempe spilleavhengighet, og ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for innbyggerne.

Disse medlemmer vil presisere at bærebjelkene i spillpolitikken bør være størst mulig overskudd til de ideelle lag og organisasjoner, en reduksjon av spilleavhengighet og et virksomt marked for spilltjenester.

Disse medlemmer merker seg også at det i dag er langt færre tilsynsobjekter for Lotteritilsynet å følge med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de aktører som nå kontrollerer det meste av spillmarkedet.

Disse medlemmer mener at regjeringen må følge opp og eventuelt endre Norsk Tippings konsesjonsplikter. Kravet til omsetning for kommisjonærer bør nyanseres, hvis hensynet til tilgjengelighet og kanalisering av folks spillebehov tilsier det. Disse medlemmer ser ikke bort fra at kriteriene for retten til å bli tippekommisjonær kan medføre utilsiktede konkurransevridende effekter. Disse medlemmer mener derfor det kan være grunn til å se nærmere på disse kriteriene. Samtidig bør Norsk Tipping AS fortsatt kunne legge forretningsmessige vurderinger til grunn for valget av kommisjonær.

Disse medlemmer viser til at det er Norsk Tipping AS som er den dominerende markedsaktør i Norge, og som bruker store summer på markedsføring av spill. Samtidig er det mange utenlandske spilleselskap som er aktører i Norge gjennom å tilby spill over nett. Disse selskapene har en omsetning på mellom 6 og 7 mrd. kroner pr. år. Etter disse medlemmers syn bør det være tillatt for spillselskaper å være en nasjonal aktør og at det skjer på en kontrollert måte med bl.a. lisens og kontroll. Disse medlemmer mener at en del av selskapenes omsetning bør tilbakeføres til norsk idrett og at dette er en forutsetning for å kunne bli tildelt lisens.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate utenlandske og andre spillselskaper å etablere seg i Norge.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen ikke har fulgt opp løftet fra St. meld nr. 39 (2006–2007) om at det skal foretas en jevnlig gjennomgang av spillpolitikken for å høste ny erfaring. Norsk Tipping går nå stadig nye veier for å opprettholde sine inntekter, og dette medlem mener det er et sterkt behov for en gjennomgang knyttet til hva som er fornuftige rammer for statens eget spillselskap i arbeidet for å sikre inntekter til gode formål. Dette medlem viser videre til at spillmarkedet som sådan er i sterk endring, blant annet som en følge av konkurransen fra utenlandske nettspill som ikke har norsk tillatelse. Dette medlem viser til kulturministerens svar på skriftlig spørsmål fra Kristelig Folkeparti jf Dokument nr. 15:1212 (2009–2010) datert 28. mai 2010 der statsråden skriver at

«Spillmarkedet er i stadig endring. Det må derfor med jevne mellomrom forestas gjennomgang av spillpolitikken. Jeg vil komme til Stortinget med en slik gjennomgang på en egnet måte.»

Dette medlem konstaterer at en slik gjennomgang enda ikke er fremlagt for Stortinget og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av spillpolitikken og legge denne frem for Stortinget.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der denne posten kuttes med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

4.18 Kap. 3330 Kulturdepartementet

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

4.19 Kap. 3320 Allmenne kulturformål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

4.20 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

4.21 Kap. 3323 Musikkformål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

4.22 Kap. 3324 Scenekunstformål

Komiteen har ingen merknader.

4.23 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Komiteen har ingen merknader.

4.24 Kap. 3329 Arkivformål

Komiteen har ingen merknader.

4.25 Kap. 3334 Film- og medieformål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

4.26 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Post 1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 2 Gebyr – lotteri

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 4 Gebyr – stiftelser

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 7 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

5. Forslag fra mindretall

5.1 Rammeområde 2 (Familie og forbruker)

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak om rekruttering av førskolelærere til barnehagen i likhet med satsingen GNIST for lærere.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen påse at tilsynsordningen i barnevernet blir styrket, og at barna får det tilsynet som de har krav på.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette et uavhengig tilsyn for barnehagene.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen åpne for pilotprosjekter hvor kommuner kan ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen fremme sak om å gi alle fedre selvstendig opptjeningsrett og uttaksrett til fedrekvoten gitt at mor oppfyller kravene til aktivitetsplikt.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og endring av likestillingsloven, slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen trappe opp adopsjonsstøtten til 2 G i løpet av stortingsperioden.

5.2 Rammeområde 3 (Kultur)

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen innføre en ordning basert på objektive kriterier der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut, som erstatning for dagens momskompensasjonsordning.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en støtteordning for innkjøp av instrumenter i barne- og ungdomsorkestre kan innrettes.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 sørge for at Dissimilis kultur- og kompetansesenter blir gitt forutsigbare og gode økonomiske rammevilkår gjennom opprettelse av en egen post på statsbudsjettet.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av merverdiordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om vurdering av fremtidige driftsformer for nasjonale kulturinstitusjoner, med sikte på en ytterligere bedring av disses publikumstilgang, markedsretting, effektivitet m.m.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende vedlikeholdsplan for nasjonale kulturinstitusjoner.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen sørge for at det iverksettes tiltak for at Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber kan bli en kulturbevarende organisasjon.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en tilskuddsordning for frivillig virksomhet, hvor formålet er å stimulere til aktiviteter for barn og ungdom.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med statsstipendiater innen kunst.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med stipend til kunstnere.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med garantiinntekter.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innenfor rammen av statsbudsjettet for 2011 iverksettes tiltak, som forutsettes å innebære et godt samarbeid på tvers av departementene, for at stjålne kunst- og kulturgjenstander blir registrert i åpne søkbare internasjonale databaser.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for Den Norske Opera & Ballett, med sikte på reduksjon av det offentliges bidrag.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennomføre tiltak som gjør at Fetsund Lenser kan utvide og utvikle prosjektet for tilrettelegging og tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen sørge for at det iverksettes tiltak som vil styrke Norsk Maritimt Museums rolle i forhold til kystkulturen.

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen sørge for at det tilrettelegges for at Kystfortet på Fjell i Hordaland kan utvik-les som et nasjonalt museum.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen sørge for å sikre et korrekt vedlikehold av Urskog–Hølandsbanens viktige infrastruktur for framtiden.

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennomføre tiltak som gjør at lokal-tv får lov til å selge bonger over en web-basert løsning, der sikkerhet, aldersbegrensning og identifisering er like godt ivaretatt som hos Norsk Tipping og Rikstotto.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen.

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling av ordningen med fjernsynslisens.

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen forhandle frem avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner.

Forslag 30

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate utenlandske og andre spillselskaper å etablere seg i Norge.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 31

Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrifter for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profilen på tilbudet.

Forslag 32

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre ordningen med øremerkede tilskudd til kulturskolene.

Forslag 33

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av spillpolitikken og legge denne frem for Stortinget.

6. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A

Rammeområde 2

(Familie og forbruker)

I

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
231		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51	146 168 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud	13 753 000
	51	Forskning, kan nyttes under post 21	7 517 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning	83 275 000
	61	Investeringstilskudd, overslagsbevilgning	137 000 000
	63	Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder	118 551 000
	64	Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning	30 400 000
800		Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	146 350 000
	21	Spesielle driftsutgifter	14 692 000
840		Krisetiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	5 547 000
	60	Tilskudd til krisesentre	15 000 000
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning	63 659 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1	29 794 000
841		Samliv og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning	13 832 000
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	6 010 000
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning	6 437 000
	70	Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1	4 344 000
	71	Tiltak etter samlivsbrudd for barn i konfliktfylte familier	2 853 000
842		Familievern
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	202 860 000
	21	Spesielle driftsutgifter	6 916 000
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1	129 954 000
843		Likestillings- og diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	2 363 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	1 437 000 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	14 950 000 000
846		Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50	23 967 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 21	6 500 000
	70	Tilskudd	16 587 000
	72	Tiltak for lesbiske og homofile	9 069 000
	73	Tilskudd til likestillingssentre	5 468 000
	79	Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres	7 965 000
849		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	52 713 000
850		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	12 912 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	14 896 000
853		Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
	1	Driftsutgifter	132 448 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71	73 432 000
	50	Forskning	5 000 000
	60	Kommunalt barnevern	240 000 000
	65	Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning	457 400 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21	25 737 000
	72	Atferdssenteret	11 615 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60	3 411 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	64 130 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1	1 564 330 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	66 427 000
	60	Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1	175 046 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter	229 077 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71	12 655 000
	50	Forskning	4 300 000
	60	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres	48 537 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	100 621 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21	4 000 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres	32 393 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1	202 805 000
	21	Spesielle driftsutgifter	19 662 000
	22	Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser	30 102 000
859		EUs ungdomsprogram
	1	Driftsutgifter, kan overføres	7 274 000
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	99 203 000
	51	Markedsportaler	9 557 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking	5 822 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 912 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres	4 520 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning	27 041 000
867		Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet
	1	Driftsutgifter	7 752 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter	21 495 000
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning	14 163 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	405 000 000
	72	Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning	410 000 000
	73	Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning	105 000 000
		Totale utgifter			39 909 645 000
Inntekter
3842		Familievern
	1	Diverse inntekter	577 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Diverse inntekter	26 670 000
	2	Barnetrygd	3 477 000
	60	Kommunale egenandeler	923 648 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	136 900 000
3858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Diverse inntekter	433 000
3859		EUs ungdomsprogram
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	2 300 000
		Totale inntekter			1 094 005 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner per år fra 1. januar 2011, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 842 post 1	kap. 3842 post 1
kap. 855 post 1	kap. 3855 postene 1, 2, 3 og 60
kap. 856 post 1	kap. 3856 post 1
kap. 858 post 1	kap. 3858 post 1
kap. 859 post 1	kap. 3859 post 1
kap. 868 post 1	kap. 3868 post 1

IV

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 i medhold av lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte finnmarkstillegget.

Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.

For stønadsmottakere bosatt på Svalbard ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte svalbardtillegget.

V

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke	Kontantstøtte i pst. av full sats	Kontantstøtte i kroner per barn per år
Ikke bruk av barnehageplass	100	39 636
Til og med 8 timer	80	31 704
9–16 timer	60	23 784
17–24 timer	40	15 852
25–32 timer	20	7 932
33 timer eller mer	0	0

VI

Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 i medhold av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale:

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens § 14-17	35 263 kroner per barn
Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13	1 765 kroner per fødsel

B

Rammeområde 3

(Kultur)

I

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter	109 396 000
	21	Spesielle driftsutgifter	3 600 000
314		Kultur og samfunn
	71	Kultur og næringsprosjekter	5 852 000
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	9 279 000
	75	Kultur i inkluderende arbeidsliv	5 320 000
	76	Den kulturelle spaserstokken	14 888 000
	79	Ymse kultur- og samfunnsformål	4 625 000
315		Frivillighetsformål
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	608 632 000
	71	Tilskudd til frivilligsentraler	107 479 000
	72	Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge	45 752 000
	73	Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet	4 262 000
	74	Frivillighetsregister, kan overføres	3 229 000
	77	Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor	6 860 000
	79	Ymse frivillighetsformål	9 131 000
	80	Holmenkollen nasjonalanlegg	10 000 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	60 000 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 77	109 722 000
	21	Forskning og utredning	3 500 000
	51	Fond for lyd og bilde	29 612 000
	52	Norges forskningsråd	4 762 000
	53	Sametinget	67 379 000
	55	Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56	44 526 000
	56	Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55	22 167 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	164 000 000
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres	224 322 000
	75	Kulturprogram, kan overføres	10 647 000
	77	Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 1	24 894 000
	78	Ymse faste tiltak	30 096 000
	79	Til disposisjon, kan nyttes under post 1	19 277 000
	82	Nobels fredssenter	26 139 000
	84	Pilegrimssatsing	5 155 000
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter	16 969 000
	72	Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning	15 844 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	115 724 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning	107 240 000
	75	Vederlagsordninger	135 204 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	1	Driftsutgifter	14 493 000
	50	Kunst i offentlige rom	18 293 000
	55	Norsk kulturfond	28 341 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	5 359 000
	73	Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design	252 414 000
	75	Offentlig rom, arkitektur og design	32 143 000
	78	Ymse faste tiltak	38 206 000
323		Musikkformål
	1	Driftsutgifter	167 445 000
	55	Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56	133 192 000
	56	Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55	19 652 000
	70	Nasjonale institusjoner	235 018 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	231 311 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	66 906 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	17 695 000
	78	Ymse faste tiltak	91 591 000
324		Scenekunstformål
	1	Driftsutgifter	61 365 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	68 693 000
	55	Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56	84 319 000
	56	Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55	15 532 000
	70	Nasjonale institusjoner	892 163 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	327 002 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	3 621 000
	73	Region- og distriktsopera	45 237 000
	78	Ymse faste tiltak	134 723 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 77	471 384 000
	21	Spesielle driftsutgifter	943 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	23 611 000
	55	Norsk kulturfond	154 871 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	2 128 000
	73	Noregs Mållag	3 626 000
	74	Det Norske Samlaget	13 928 000
	75	Språkteknologi, Norsk Ordbok mv.	19 223 000
	76	Ibsenpris m.m.	5 073 000
	77	Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 1	12 150 000
	78	Ymse faste tiltak	99 039 000
328		Museums- og andre kulturvernformål
	55	Norsk kulturfond	9 817 000
	70	Det nasjonale museumsnettverket	859 277 000
	78	Ymse faste tiltak	19 674 000
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	276 262 000
	21	Spesielle driftsutgifter	7 598 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	8 187 000
	78	Ymse faste tiltak	7 949 000
334		Film- og medieformål
	1	Driftsutgifter	138 838 000
	21	Spesielle driftsutgifter	7 776 000
	50	Filmfondet, kan nyttes under post 71	389 361 000
	71	Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50	26 898 000
	73	Regional filmsatsing	46 307 000
	75	Medieprogram, kan overføres	23 875 000
	78	Ymse faste tiltak	25 183 000
	79	Til disposisjon	1 149 000
335		Pressestøtte
	71	Produksjonstilskudd	281 374 000
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	13 924 000
	75	Tilskudd til samiske aviser	23 011 000
	76	Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner	793 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 855 000
337		Kompensasjon for kopiering til privat bruk
	70	Kompensasjon	41 147 000
339		Lotteri- og stiftelsestilsynet
	1	Driftsutgifter	64 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter	5 968 000
		Totale utgifter			8 256 497 000
Inntekter
3300		Kulturdepartementet
	1	Ymse inntekter	68 000
3320		Allmenne kulturformål
	1	Ymse inntekter	1 330 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	1	Ymse inntekter	106 000
3323		Musikkformål
	1	Ymse inntekter	34 478 000
3324		Scenekunstformål
	1	Ymse inntekter	106 000
	2	Billett- og salgsinntekter m.m.	26 703 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Ymse inntekter	8 103 000
	2	Inntekter ved oppdrag	943 000
3329		Arkivformål
	1	Ymse inntekter	5 207 000
	2	Inntekter ved oppdrag	7 598 000
3334		Film- og medieformål
	1	Ymse inntekter	10 468 000
	2	Inntekter ved oppdrag	7 776 000
	70	Gebyr	15 500 000
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	1	Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS	833 333 000
	2	Gebyr - lotterier	6 606 000
	4	Gebyr - stiftelser	238 000
	7	Inntekter ved oppdrag	5 968 000
		Totale inntekter			964 531 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2011 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
  kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
  kap. 320 post 1	kap. 3320 postene 1 og 3
  kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
  kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
  kap. 324 post 1	kap. 3324 post 1
  kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
  kap. 326 post 21	kap. 3326 post 2
  kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
  kap. 329 post 21	kap. 3329 post 2
  kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
  kap. 334 post 21	kap. 3334 post 2
  kap. 339 post 1	kap. 5658 post 73
  kap. 339 post 21	kap. 3339 post 7

• 2. overskride bevilgningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324 post 2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
320		Allmenne kulturformål
	73	Nasjonale kulturbygg	623,8 mill. kroner
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	50	Kunst i offentlige rom	16,1 mill. kroner

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2011 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2011:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap 326 Språk-, litteratur- og bibliteksformål, post 72 Knutepunktsinstitusjoner og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket.

• 4. Det offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2011 skal:

• 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.

• 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 294 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

Vedlegg 1

Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 26. november 2010

Statsbudsjettet – 2011 – Prop. 1 S (2010-2011)

Vi viser til spørsmål fra Stortinget av 19.11.2010 vedrørende oppfølgingsspørsmål til BLDs svar på spørsmål 135 og 138 fra Finanskomiteen - Kristelig Folkepartis (KrFs) fraksjon om tilskudd til samlivskurs.

I brevet fra Familie – og kulturkomiteen står følgende:

«I Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets svar på spørsmål 138 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 19. oktober 2010 vedrørende kap. 858, post 1, skriver departementet:

«Over Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett for 2010 bevilges midler til administrasjon av de to kurstypene over kapittel 842, postene 01 og 70 og kap. 858, post 01. For 2009 ble det brukt om lag 4 mill. kroner til Godt Samliv! og om lag 8 mill. kroner til Hva med oss? over Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Det er i overkant av 2 prosent av bevilgningen på de tre postene som har gått til de to kurstypene.»

Det bes om følgende spesifisering:

• 1. Over hvilken post dekkes kursutgifter og opphold til Hva med oss?

• 2. Hvor stor andel av midlene er tidligere brukt på kursmateriell?»

Svar:

• 1. Kurs- og oppholdsutgifter for par og aleneforsørgere som deltar på «Hva med oss?»-kurs, dekkes over kap. 858, post 01.

Av samme ramme dekkes også honorar for kursledere. I tillegg til kursutgiftene har det også fra samme kapittel blitt gitt midler til faglig utvikling av programmet, kurslederopplæring mv.. Dette har blitt dekket over post 21. Organisering og administrasjon av kurstilbudene er imidlertid lagt ut til seks familievernkontorer (såkalte ressurskontorer), finansiert over kap. 842, post 01 og 70 (tre statlige og tre kirkelige ressurskontorer).

• 2. Bufdir har ikke nødvendige data tilgjengelige for å gi et fullstendig svar på dette spørsmålet, og det vil kreve å gå ned i detalj i regnskapsdata sju år tilbake i tid. Utgifter til utvikling av kursmateriell var primært aktuelt i startfasen av prosjektet. Nå når kurset er ferdig utviklet, er det kun en liten sum som blir benyttet til utvikling av materiell.

Videre i brevet fra Familie- og kulturkomiteen står det:

«I Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets svar på spørsmål 135 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 19. oktober 2010 vedrørende samlivskurset «Hva med oss?», skriver departementet:

«Departementet har av prioritetshensyn måttet redusere de administrative utgiftene til tiltaket noe. Departementet legger til grunn at tiltaket videreføres.»

• 1. Er det andre hensyn enn prioriteringshensyn som forklarer at midler til Hva med oss kuttes på kap. 858 post 1?

• 2. Vil alle stillinger knyttet til gjennomføring av kursene kunne opprettholdes i 2011 på tross av reduserte bevilgninger?»

Svar:

• 1. Forslaget til redusert bevilgning til «Hva med oss?» og «Godt samliv!» er et resultat av politisk betinget omprioritering av ressurser.

• 2. Stillingene knyttet til organisering av «Hva med oss?» dekkes over kap. 842, jf. ovenfor, og er dermed ikke berørt av den foreslåtte nedskjæring på kap 858. Situasjonen er derfor at de seks ressurskontorene og deres kapasitet til å planlegge, organisere, rekruttere osv til kursene, er uberørt. Utgifter til avlønning av kursledere mv. har vært belastet kap. 858 og vil følgelig kunne påvirkes av kuttforslaget. «Hva med oss?» - kursene må ses i sammenheng med de generelle virkemidlene for personer med nedsatt funksjonsevne som Bufdir nå har overtatt fra Helsedirektoratet. Departementet forutsetter at tilbudet til familier med barn med nedsatt funksjonsevne ikke vil bli dårligere i 2011.

Til slutt i brevet spør Familie- og kulturkomiteen om følgende:

«På side 92 i budsjettproposisjonen under Post 71 Tiltak etter samlivsbrot for barn i konfliktfylte familiar står det:

«Posten skal nyttast til ulike tiltak for å styrkje tilboda til barn som opplever sterke konfliktar i heimen i samband med samlivsbrot...

Posten er foreslått redusert med 0,24 mill. kroner til andre tiltak på Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets område.»

• 1. Er regjeringens satsing på styrking av samtalegrupper for barn som lever i høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd finansiert under denne posten, eller finnes det andre budsjettposter som dekker dette?»

Svar:

Samtalegrupper for barn er ett av tre tiltak i et pilotprosjekt igangsatt for å utvikle mer helhetlige tilbud til barn og foreldre med høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd. Parallelle tilbud til foreldre om bistand for å redusere konfliktnivået, samt bedre samarbeidsrutiner lokalt for på tidlig stadium å kunne fange opp barn som har behov for særskilt hjelp, er andre tiltak i prosjektet. Prosjektet er fullfinansiert over kap. 841, post 71.

Vedlegg 2

Brev fra Kulturdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 7. desember 2010

Statsbudsjettet for 2011– Prop.1S (2010-2011)

Det vises til brev fra Familie- og kulturkomiteen av 25. november 2010 med følgende spørsmål:

«I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2010-2011) ber familie- og kulturkomiteen departementet konkretisere avsetningene på post 55 og post 56 på kap. 320, 322, 323, 324, 326 og 328 i Statsbudsjettet for 2011.»

Kulturdepartementet kan bidra med følgende opplysninger:

Om post 55:

For 2010 er posten fordelt som følger(i 1000 kroner):

Kap. 320 Allmenne kulturformål:

	2009	2010
Kulturbygg – rom for kunst	16 185	18 185
Forskning og utvikling, egne initiativ samt formidling	2 178	2 248
Barne- og ungdomskultur	14 780	15 780
Andre formål	6 758	6 974
Sum	39 901	43 187

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom:

	2009	2010
Ymse tiltak (tidligere prosjektstøtte BK)	11 149	15 621
Kunst og ny teknologi	2 600	2 683
Kulturelle endringsprosesser og samtidskunst/Mangfoldstiltak	2 400	2 477
Utstyrsstøtte fellesverksteder	1 280	1 321
– kunstnere i etableringsfasen	1 400	1 445
Kunstfestivaler	1 000	1 032
Totalt	19 829	24 579

Kap. 323 Musikkformål:

	2009	2010
Tilskuddsordning for arrangører	10 000	12 000
Tilskuddsordning for musikere	10 000	12 000
Tilskuddsordning for musikkfestivaler	29 562	30 562
Tilskuddsordning for musikkensembler	18 189	22 189
Tilskuddsordning for kirkemusikk	5 562	6 562
Innkjøpsordning for musikk	16 412	18 912
Andre formål	25 244	24 052
Sum	114 969	126 277

Kap. 324 Scenekunstformål:

	2009	2010
Tilskuddsordningen for fri scenekunst	26 111	27 611
Tilskuddsordningen for dans	20 313	21 313
Tilskudd til basisfinansiering av frie scenekunstgrupper		15 000
Tilskuddsordningen for ny norsk dramatikk og annen scenetekst	3 921	1 446
Tilskuddsordningen for formidling av scenekunst	4 608	5 108
Andre formål	6 532	6 941
Sum	61 485	77 419

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål:

	2009	2010
Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne	41 860	44 860
Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge	27 554	28 554
Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur for barn, unge og voksne, inkludert oversetterbonus	12 657	13 157
Innkjøpsordningen for ny norsk faglitteratur for barn og unge	7 675	7 921
Produksjonsstøtte til bildebøker for barn og unge	1 416	1 461
Produksjonsstøtte til klassikere	871	899
Produksjonsstøtte til nynorsk litteratur	2 530	3 030
Produksjonsstøtte til tegneserier	1 865	2 365
Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa	13 930	16 430
Støtte til litteraturfestivaler	1 634	1 884
Støtte til periodiske publikasjoner	22 656	23 656
E-bøker		1 000
Andre tiltak	4 466	4 609
Totalt	139 114	149 826

Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål har ikke har vært spesifisert i budsjettproposisjonen tidligere.

Det er fra 2011 lagt opp til at Norsk kulturråd selv i større grad skal fordele avsetningen til ordningene som er omtalt, men likevel slik at det ikke skal foretas store endringer.

I rapportdelen vises fordelingen av Norsk kulturfond for 2009 og 2010.

Innenfor ordningene har Norsk kulturråd som i alle år tidligere, anledning til å fordele tilskudd til det enkelte tiltak.

I budsjettforslaget for 2011 er det lagt opp til økning av arrangørstøtten med 5 mill. kroner, hvilket vil bety at Norsk kulturråd er uten adgang til å gi mindre støtte enn det som tilsvarer anbefalt fordeling for 2010 som er 12 mill. kroner med tillegg av 5 mill. kroner. Dessuten kan rådet ikke foreta vesentlige endringer fra år til år uten at dette skjer som ledd i styringsdialogen.

Kulturrådet får med dette større handlefrihet innenfor de enkelte ordninger og avsetninger på den enkelte 55-post, ved at det etter en løpende behandling gjennom året kan foretas justeringer av beløpsrammer under ordninger, og eventuelt at nye ordninger kan opprettes ved behov. Imidlertid vil det også være klare begrensninger i rådets handlingsfrihet ved at regjering og Storting kan gi overordnede føringer og bestemme prioriteringer av enkelte ordninger, eventuelt avsetninger, på post 55.

Samlet sett gir dette en god balanse mellom regjeringens og Stortingets behov for overordnet politisk prioritering og Kulturrådets behov for fleksibilitet i forhold til skiftende behov. Kulturrådet skal hvert enkelt år gi en rapport for fondet. Denne rapporten framgår av det årlige budsjett og vil således tjene som en kontroll av Kulturrådets disposisjoner.

Departementet vil i revidert nasjonalbudsjett redegjøre særskilt for de retningslinjer som vil gjelde for Stortingets overordnede styring av Norsk kulturfond.

Om post 56

For post 56 er konkretiseringen på posten i henhold til den spesifikke opplisting av tilskudd til enkelte tiltak for 2010 som framgår av budsjettproposisjonen, vedlegg 2. Tilskudd for 2011 tilsvarer oppgitt tilskudd for 2010 med tillegg av prisomregning på ca 3 pst. Med tillegg av dette blir fordelingen som følger:

			Tilskudd 2010	Priskomp.	Forslag 2011 prisomregn.
320	56
		ASSITEJs barne- og ungdomsfestival	206	6	212
		Atelier Nord	2 621	81	2 702
		Bergen Senter for Elektronisk Kunst (BEK)	1 453	45	1 498
		Christiansand Protestfestival	281	9	290
		Den Unge Scenen	2 100	65	2 165
		Du Store Verden!	3 050	95	3 145
		Kapittelfestivalen i Stavanger	646	20	666
		Kulturkirken Jacob	2 014	62	2 076
		Nettsted for unge kunstnere, Trafo.no	1 768	55	1 823
		NonStopfestivalen i Moss	100	3	103
		Norges Ungdomskor	373	12	385
		Norsk Dramatikkfestival	619	19	638
		Norsk Ungdomssymfoniorkester	359	11	370
		Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK)	1 032	32	1 064
		Stamsund Internasjonale Teaterfestival	516	16	532
		Stiftelsen "3,14" - Hordaland internasjonale fylkesgalleri	340	11	351
		Tou Scene	662	21	683
		Trondheim elektroniske kunstsenter (TEKS)	1 410	44	1 454
		Ungdommens musikkmesterskap	91	3	94
		Union Scene	1 032	32	1 064
		Valdres Sommersymfoni	826	26	852
320	56	SUM	21 499		22 167
323	56
		BIT 20 Ensemble	2 547	79	2 626
		Cikada og Oslo Sinfonietta	2 338	72	2 410
		Festspillene i Vestfold	2 586	80	2 666
		Griegselskapet i Oslo/Oslo Grieg Festival	112	3	115
		Kammermusikkfestivalen i Stavanger (ICMF)	1 650	51	1 701
		Nidarosdomens guttekor	479	15	494
		Oslo domkor	479	15	494
		Oslo Kammermusikk Festival	1 650	51	1 701
		Risør Kammermusikkfest	1 650	51	1 701
		Trondheim internasjonale kammermusikkonkurranse (TICC)	722	22	744
		Trondheim Kammermusikkfestival	1 650	51	1 701
		TrondheimSolistene	2 681	83	2 764
		Ungdomssymfonikerne	3 200	99	3 299
323	56	SUM	21 744		22 416
324	56
		Bårdar Danseteater, turne med avgangsklassen	358	11	369
		Cirka Teater	707	22	729
		CODA - Oslo International Dance Festival	1 500	47	1 547
		Damini House of Culture	239	7	246
		Figurteatret i Nordland	5 399	167	5 566
		Oslo Danse Ensemble	1 560	48	1 608
		Stella Polaris	1 238	38	1 276
		Stellaris DansTeater	4 065	126	4 191
324	56	SUM	15 066		15 532