Til Stortinget

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 13. oktober 2010, jf. Innst. 1 S (2010–2011).

1. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2010–2011).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner per år fra 1. januar 2011, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 kan:

IV

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 i medhold av lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte finnmarkstillegget.

Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.

For stønadsmottakere bosatt på Svalbard ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte svalbardtillegget.

V

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:

VI

Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale:

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak 25. november 2010 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 38 815 640 000, jf. Innst. 2 S (2010–2011). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, vil understreke at målet for familiepolitikken er å sikre en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene vi har, skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever. Flertallet viser til at folk velger å leve i forskjellige familiekonstellasjoner. Derfor må familiepolitikken være i takt med tida, og de velferdsordningene vi har, skal være de som barnefamiliene etterspør.

Flertallet er glad for de høye målene regjeringen har på barnehageområdet. Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, at alle barnehager skal være gode læringsarenaer, og at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap, er høye ambisjoner på barnas vegne. Flertallet vil understreke den sterke statlige satsingen på barnehager, selv om målet om full barnehagedekning er nådd. Flertallet viser òg til at kommunene tar over finansieringsansvaret for barnehagene fra 2011. Flertallet viser til St.meld. nr.41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, jf. Innst.162 S (2009–2010), hvor det er gjort rede for kvalitetssatsingen fremover. Videre har flertallet merka seg at et offentlig utvalg er satt ned for å gjennomgå barnehageloven, og sikre at de statlige styringsvirkemidlene er tilstrekkelige til å nå de nasjonale måla for barnehagepolitikken i en rammefinansiert sektor.

Flertallet vil understreke at likestilling er en bærebjelke i velferdsstaten vår. Hele vår velferdsmodell er bygd på at alle skal bidra etter evne, og få etter behov. Kvinners deltakelse i yrkeslivet har ikke bare bidratt til økonomisk selvstendighet for den enkelte, men dette har også gjort at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn.

Flertallet er overbevist om at Norges gode økonomiske status blant annet er et resultat av målrettet satsing på ordninger som gjør det mulig for både menn og kvinner å kombinere yrkesliv og familieliv og opprettholde tilknytningen til arbeidslivet i småbarnsfasen. Likestillingspolitikken må være i stadig utvikling for å møte de utfordringene vi står overfor.

Flertallet vil understreke at for å nå målet om et familievennlig arbeidsliv er det nødvendig å se familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng. Det finnes en rekke ordninger rettet mot familien, der formålet er å styrke fedrenes omsorgsrolle og kvinners deltakelse i yrkeslivet og gjøre det mulig for begge foreldre å opprettholde tilknytningen til arbeidslivet. En god og fleksibel foreldrepengeordning gir mødre og fedre denne muligheten. Flertallet viser til at et viktig tiltak er at regjeringen nå øker fedres uttak av foreldrepenger. I 2011 vil regjeringen utvide fedrekvoten fra 10 til 12 uker. I tillegg foreslår regjeringen at far med opptjent rett til foreldrepenger skal få rett til permisjon i samme uketall som fedrekvoten i tilfelle der mor mottar uførepensjon.

Flertallet viser til at statsbudsjettet for 2011 har den største satsingen på barnevernet på tjue år. Dette vil spesielt gi et løft for det kommunale barnevernet.

Flertallet mener at barnevernet er en tjeneste som skal sikre alle barn og unge en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i de tilfellene der foreldra ikke klarer å gi nødvendig omsorg og utviklingsmuligheter for barna. Der familien ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Flertallet viser til at det er et viktig mål for regjeringen at barnevernet over hele landet skal kunne gi rett hjelp til rett tid til utsatte barn og unge. For å nå dette målet vil regjeringen i 2011 styrke det kommunale barnevernet.

Flertallet støtter regjeringen i at målene for barne- og ungdomspolitikken skal ha sitt utgangspunkt i likeverd, respekt for mangfold og ulikhet, solidaritet og medansvar for fellesskapet og hensyn for menneskeverdet. Det er særs viktig å legge til rette for aktiv medvirkning fra barn og unge tidlig, slik at vi òg for framtida sikrer et kritisk, levende demokrati. Flertallet vil understreke at målretta innsats og gode fellesskapsløsninger er avgjørende for utvikling av et godt og inkluderende oppvekstmiljø.

Flertallet mener det er viktig at regjeringen fører en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos den enkelte forbruker. Sammenliknet med mange andre land har Norge gode rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Regjeringen vil både nasjonalt og internasjonalt arbeide for å trygge og utvikle disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk. Flertallet har også merka seg at regjeringen fremmer et forbruk som er sosialt og bærekraftig.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener det er viktig at det føres en aktiv og riktig familiepolitikk. Disse medlemmer vil understreke at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn, og satser en på familien så vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Stadig ser vi at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer, og dette er en utvikling disse medlemmer vil advare sterkt mot.

Disse medlemmer ønsker å styrke foreldrenes rolle i forhold til barna, siden det offentlige aldri kan erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene kan bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minst det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom.

Disse medlemmer mener barnetrygden er en viktig ordning som bør styrkes. Pris- og kostnadsjustering av barnetrygden har dessverre ikke blitt foretatt på lang tid, og disse medlemmer er derfor stolte av å kunne vise til et helhetlig budsjettforslag hvor også dette blir gjennomført.

Disse medlemmer mener økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikrer flere plasser og lavere kostnader, da alle barnehager vil ha motivasjon til å begrense sine kostnader og fokusere på økt kvalitet i et system med full likebehandling. Disse medlemmer vil påpeke at de private barnehagene diskrimineres med dagens system, og at dette vil fortsette også i 2011. Disse medlemmer vil berømme barnehager som likevel greier å levere et godt tjenestetilbud, men frykter at den vedvarende diskrimineringen fra det offentlige på sikt kan gå utover barnehagenes muligheter til å investere i godt miljø og god kvalitet. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at man fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at den blir et sted hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud.

Disse medlemmer viser til at kostnadene til det statlige barnevernet ikke ser ut til å ha noen grenser, og fra 2005 til budsjett for 2010 har beløpet økt med godt over 1 mrd. kroner – til tross for at regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlige institusjoner enn private, til tross for at private både er mer effektive, besitter verdifull kompetanse som det offentlige bør nyttiggjøre seg og at det går utover ungdommene at det offentlige tvinger dem til å flytte idet de har funnet seg til rette på en privat institusjon. Det er viktig å ha et mangfold i tilbud, og disse medlemmer påpeker at behovene til barna som trenger hjelp er forskjellige. Disse medlemmer mener det er svært viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet, slik at en kan sette inn hjelp og tiltak i hjemmet tidlig. Disse medlemmer mener også at en må styrke tilsynsordningen, slik at barna blir fulgt opp slik de har krav på.

Disse medlemmer mener det er viktig at familievernkontorene settes i stand til å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Disse medlemmer registrerer en sterk økning i familier som søker hjelp, og det er viktig at en har forskjellige tilbud å tilby. Kirkens familievern utgjør en essensiell del av det totale tilbudet, og disse medlemmer mener det er viktig at kirkens familievernkontorer får utvik-le sin egen identitet og beholdes som et «annet spor» på siden av de offentlige kontorene.

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som gir likestilling. Disse medlemmer påpeker at det stadig kommer forslag til tiltak som er unødvendige, og at disse i enkelte tilfeller hindrer reell likestilling. Disse medlemmer vil ta sterk avstand fra at stillinger og verv tildeles etter for eksempel kjønn, men mener det heller burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige, da det beste som kan gjøres for likestillingen er et gjennomgående nøytralt lovverk uten noen favoriseringer/kvoteringer.

Disse medlemmer mener det, i dagens forbrukerverden, er viktig at forbrukerhensyn står sentralt og at forbrukerne skal ha mulighet til å nå frem med sine klager. Disse medlemmer vil presisere at vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer ønsker en styrking og videreutvikling av dette området bl.a. gjennom en styrking av Forbrukerrådet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, mener at familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst. Disse medlemmer vil derfor sørge for at familien gis mulighet til selvstendighet samt innflytelse over oppdragelsen og omsorgen. Familien skal sikres valgfrihet og mulighet til å ta ansvar for seg selv og sine nærmeste. Hver eneste familie skal respekteres for sin unikhet.

Disse medlemmer vil videre understreke at hensynet til barnets beste er Høyres utgangspunkt for barne- og familiepolitikken. Alle barn har krav på trygghet og god omsorg. Barndommen er med på å forme oss som mennesker og samfunnsborgere. Barn er sårbare mennesker og har behov for å bli ivaretatt av gode og trygge voksne. Disse medlemmer vil fremheve hvor viktig det personlige ansvaret hver enkelt av oss har for å varsle om barn som på ulike måter lider. Det offentlige støtteapparatet omkring barn må også fungere godt. Særlig gjelder dette barn som blir utsatt for omsorgssvikt.

Menneskets egenverdi og selvrespekt må stå sentralt i familiepolitikken, og disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å gi mennesker mulighet til å ta ansvar, og vise omsorg, og omtanke for mennesker sentralt i livene deres. Disse medlemmer er av den oppfatning at der staten overtar ansvaret, svekkes den personlige innsatsen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle tar ansvar for å stille opp for de rundt oss når resten av samfunnet ikke strekker til.

Disse medlemmer mener de som ikke finner seg til rette med offentlige løsninger, må gis anledning til å velge mellom ulike alternativer. Barn er forskjellige. Familier er forskjellige. Synet på læring, oppdragelse og omsorg varierer. Disse medlemmer ser at staten aldri vil kunne sikre tilstrekkelig mangfold av tilbud, og derfor må mennesker sikres frihet til å velge annerledes.

Disse medlemmer ser at det er større utfordringer å ta tak i hva angår kvaliteten i barnehagene. Først og fremst handler det om å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. Helt siden regjeringen tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde man ha igangsatt tiltak umiddelbart for å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Dette har ikke skjedd. Hardt press på utbygging har åpenbart fått negative konsekvenser i forhold til kvalitet, noe som gjenspeiles i en stadig økning i antallet dispensasjoner fra pedagogkravet og flere barn pr. ansatt på grunn av økningen i antall barn under tre år. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har satt av 30 mill. kroner mer til kvalitet i barnehagene enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen våren 2009 imøtekom Høyres og resten av opposisjonens krav om likebehandling mellom offentlige og private barnehager i forbindelse med behandlingen av lovforslag om finansiering av private barnehager. Disse medlemmer mener private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet, utvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse og effektiv ressursutnyttelse og vil derfor arbeide for raskere innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og fremmer forslag om at lovendringen skal gjelde fra 1. januar 2011, og setter av 121 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett. Disse medlemmer er bekymret for at tilskuddssatsen endres midt i et driftsår da det har betydelige administrative omkostninger.

Disse medlemmer mener at foreldrene som ønsker et barnehagetilbud for sine barn skal få mulighet til det. Foreldre med lavest inntekt, som før maksprisordningen (januar 2003) hadde laveste sats, har fått en økning i foreldrebetalingen, mens de med høye-st inntekt har fått en nedjustering på over 30 pst. i sine barnehageutgifter. Disse medlemmer mener det derfor er grunnlag for å heve maksprissatsen og heller innføre inntektsgradert foreldrebetaling i alle kommuner, for å sikre at familier med laveste inntektsnivå igjen kan nyte godt av et barnehagetilbud til en lavere pris. Det bevilges 150 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer ser at det er behov for forskning på effekter av ulike omsorgsformer for de aller minste barna og vil derfor avsette 10 mill. kroner til forskning, med det mål å avdekke fordeler og ulemper ved opphold i barnehage i forhold til annen omsorg for barn i alderen ett til tre år.

Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for det enkelte barn. Disse medlemmer ønsker å gjøre det mulig for flere å bruke litt mer tid hjemme i barnas aller første leveår og mener at også mindre bemidlete familier må få muligheten til å foreta dette valget.

Disse medlemmer viser til målsettingen om å legge til rette for et likestilt foreldreskap og vil gi fedre selvstendig opptjeningsrett til fedrekvoten om mor tilfredsstiller kravene til aktivitet mens far tar ut fedrekvoten. Videre vil disse medlemmer vise til at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger. Det er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med barnet. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden mellom seg og gi begge foreldrene selvstendig opptjeningsrett.

Disse medlemmer mener et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Alle barn som underlegges barnevernets omsorg har krav på et godt tilpasset tilbud. Når staten overtar foreldreansvaret for barn, påtar de seg et særlig stort ansvar. Disse medlemmer er svært bekymret for de mange eksemplene på barn som sviktes av det offentlige. Disse medlemmer vil bruke penger på barnvernsarbeid som kommer barna til gode, fremfor barnevernsbyråkrati i det statlige barnevernet.

Disse medlemmer ser at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med for mange av barna, og vil derfor sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer før implementering. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller til implementering. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Disse medlemmer synes det er uheldig at enkelte fagretninger får dominere en bestemt sektor.

Disse medlemmer ser at barnevernet har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten. Derfor ønsker disse medlemmer å redusere bevilgningene til det statlige barnevernet for å prioritere og styrke førstelinjetjenesten i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester tilsvarende. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det settes av til sammen 400 mill. kroner til det kommunale barnevernet og hvor innkjøpet av private barnevernstjenester styrkes med 140 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet hva angår kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner, etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av institusjoner og tiltak. En rekke private tiltak i barnevernet har opplevd en svekkelse av muligheten for å få rammeavtale med staten. Dette bidrar til lav forutsigbarhet for institusjonene, mindre stabilitet for de barn og unge som plasseres der og svekker kvaliteten på det totale barnevernstilbudet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at staten har gode innkjøpsordninger av private tjenester og at man har en reell likebehandling av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser.

Disse medlemmer viser til representantforslag (Dokument nr. 8:98 (2006–2007)) fra stortingsrepresentanter fra Høyre om innføring av en internettbasert tilbudsportal med oversikt over alle godkjente tilbud, og hvor spesifiserte data om pris, innhold og annen relevant informasjon vil være tilgjengelig for alle. Denne åpenhet vil virke forenklende for de som skal anbefale og iverksette tiltak, vil sikre større åpenhet om innhold og kvalitet om både offentlige og private tiltak, og bidra til likebehandling av de ulike aktører.

Dissemedlemmer mener det er viktig for barnevernet å kunne inngå avtaler med lokale bedrifter og næringsliv om at ungdom bosatt i institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen, der dette er mulig å få til. Det kan da være behov for noe ekstra ressurser for å tilpasse arbeidsplassen, gi noe mer oppfølging, reisekostnader eller andre forhold. I den sammenheng ønsker disse medlemmer også å etablere en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om midler til dekning av slike kostnader.

Disse medlemmer registrerer at regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining ser ut til å være motivert av behovet for innsparinger i barnevernet. En slik dreining kan svare seg økonomisk, i hvert fall på kort sikt, men fremdeles foreligger ingen undersøkelser som konkluderer med at dette er et riktig strategisk grep for å sikre at barn og unge får et riktig tilbud. Disse medlemmer vil understreke at det er et overordnet mål når barn skal plasseres utenfor hjemmet, at hver enkelt får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på antall fosterhjem, og det er behov for fosterhjem som vil og evner å ta til seg barn og unge med større utfordringer enn det som har vært vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere apparat rundt den enkelte fosterfamilie, og disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en større utbygging av tjenester som avlastningsordninger, døgntelefontjeneste, faglig bistand og tettere oppfølging av fosterhjemmene.

Disse medlemmer ser at barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet til å delta i aktiviteter i fritiden, og foreslår derfor å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av kontingenter ved deltakelse i frivillige lag og organisasjoner for barn og unge fra ressurssvake hjem og barn og ungdom i barnevernet. Høyre bevilger 20 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmer foreslår også å styrke bevilgningen til barne- og ungdomstiltak med 2 mill. kroner til å gi barn og unge i familier med dårlig økonomi mulighet til å delta på Røde Kors' ferieprogram for barn, «Ferie for alle».

Disse medlemmer er bekymret over den økning en ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt, og mener derfor familiepolitikken må sees i sammenheng med tiltak knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner og prioriteringer i psykiatrifeltet. Sentralt i arbeidet med dette er krisesentrene. Krisesenterloven tydeliggjorde det offentliges ansvar for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Disse medlemmer viser til at krisesentersektoren for tiden er i en svært ustabil situasjon da nye oppgaver og finansieringsordninger stiller sektoren overfor en rekke utfordringer. Disse medlemmer ønsker å utsette innlemmingen av krisesentertilbudet i rammetilskuddet til kommunene til dette er avklart.

Forebyggende arbeid er viktig for å unngå at mennesker skal havne i negative situasjoner som kan ha store konsekvenser for livet og hverdagen. Disse medlemmer ønsker å understreke betydningen av alt det viktige forebyggende arbeidet som gjøres av frivillige, familievernkontorene og kommunene. For å sikre barn og unges oppvekstvilkår er det viktig at familien fungerer uavhengig av hvordan familien ser ut. Disse medlemmer er derfor bekymret for at regjeringen kutter i støtten til samlivskursene «Hva med oss?» og «Godt samliv» og viser til Høyres alternative budsjett hvor støtten til disse opprettholdes. Videre understreker disse medlemmer betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Disse medlemmer vil vise til at et godt, helhetlig, forebyggende familiearbeid og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester er viktig for å ivareta barnas og familienes beste.

Disse medlemmer ser at en gjennom de siste årene står overfor stadig nye utfordringer også innenfor det familiepolitiske området i kjølvannet av en økt arbeidsinnvandring og vår asylpolitikk. Det er utfordringer knyttet til integrering og synet på kulturelle forskjeller. I arbeidet med integrering er det viktig at familier som bosetter seg i Norge deltar på ulike arenaer som gir erfaringer med og forståelse for det norske samfunn og det verdigrunnlag som her er representert. I denne sammenheng er kommunikasjon viktig og det er av stor betydning at man behersker språket. Høyre har derfor vært pådriver for å sikre at barn med annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring. Disse medlemmer vil styrke innsatsen på dette området, særlig når det gjelder hvordan barnehagen møter denne utfordring og bevilger 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til dette formål.

Disse medlemmer mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. Disse medlemmer mener konkurranseproblematikken er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Disse medlemmer vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Disse medlemmer mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk holdning til reklame.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Innst. 2 S (2010–2011) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 68 013 838 000 kroner på rammeområde 2 Familie og forbruker, noe som er 29 217 198 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid sammen med foreldrene er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til barneloven § 30 der det slås fast at foreldrene plikter å gi barnet «omsut og omtanke». Foreldrenes omsorg er hjørnesteinen i en trygg oppvekst.

Dette medlem viser til at familien normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosia-le ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette medlem vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik familiene selv ønsker. Dette er særlig viktig for småbarnsforeldre. Dette medlem vil derfor innføre fleksiperm med økt foreldrepermisjon som kan benyttes fleksibelt frem til barnet er 10 år, økt engangsstønad og økt kontantstøtte.

Dette medlem vil gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten for ettåringer til 4 000 kroner per måned med virkning fra 1. juli 2011.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G (75 641 kroner per 1. mai 2010) fra 1. juli 2011. Dette utgjør en betydelig økning fra regjeringens forslag på 35 263 kroner. Dette medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet og viser til at Kristelig Folkeparti har et mål om å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 2G eller om lag 150 000 kroner innen 2013. Forslaget vil gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet sitt den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2011.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi.

Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til finansinnstillingen der komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer forslag der regjeringen bes utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel. Dette medlem viser til at foreldrepermisjonen fra 1. juli 2011 er på 47/57 uker, og at 12 av disse ukene er øremerket far. Dette medlem ser positivt på at regjeringen utvider den totale fødselspermisjonen med en uke, men støtter ikke regjeringens forslag om å øremerke en uke som i dag ligger i den valgfrie delen av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem viser til at å legge til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv er viktig for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning å legge til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Dette medlem viser til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og mange familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prio-ritere det forebyggende familiearbeidet. Dette medlem viser til at det ifølge budsjettproposisjonen for tiden er en stor vekst i etterspørselen etter tjenester fra familievernet. Det er lange ventetider ved flere av kontorene, kapasiteten er sprengt. Dette medlem vil videre peke på at statistikken viser at flere klienter må vente mer enn tre uker på meklingstime eller mer enn fire uker på tilbud om terapi og rådgivning. Kravet til ventetid blir nådd i 76 pst. av sakene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner til mer forebyggende arbeid og økt klientbehandling i familievernet. Dette medlem vil videre understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Dette medlem mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å satse ytterligere 5 mill. kroner på kompetanseheving i familievernet og ytterligere 10 mill. kroner til styrking av Kirkens Familievern sentralt og økt kapasitet ved kirkelige familievernkontor.

Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd og 1 mill. kroner ekstra til tilbud til barn etter samlivsbrudd.

Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i samlivstiltak og øke støtten til samlivskurs. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!» for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem mener det er viktig med full behovsdekning og full likebehandling før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets behandling av innstilling til kommuneproposisjonen for 2011, der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslås det ytterligere 25 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Ifølge SSB bor rundt halvparten av barnehagebarna i en kommune som ikke tilbyr graderte satser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem viser til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 (2009–2010). Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser omfattende dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 46 500 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2009, noe som utgjør en økning på 5,3 pst. fra 2008. Dette medlem mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag. Dette medlem viser til den viktige innsatsen ideel-le aktører gjør innenfor barnevernet. Dette medlem mener barnevernssektoren i dag i for stor grad preges av markedstenkning, pris- og effektivitetsfokus og kortsiktighet. Dette medlem mener at dette fokuset må endres og rettes mot å sikre kvalitet på tjenestene, ikke lavere priser. Dette medlem mener de ideelle aktørene har en selvstendig egenverdi innenfor barnevernet, og at det er en politisk oppgave å sikre at ideelle aktører kan bidra innen barnevernssektoren også i framtiden. Dette medlem viser til at det per 31. januar 2009 var 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Pr. 31. januar 2010 var det offisielle tallet for antall barn som venter på fosterhjem økt til 180. Det er altså blitt 65 flere barn på ett år. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 100 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og 20 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å øremerke 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Dette medlem er glad for at regjeringen på denne måten anerkjenner behovet for styrking av det kommunale barnevernet og nødvendigheten av ekstraordinære tiltak for å oppnå en reell økning i antall ansatte i førstelinjetjenesten. Dette medlem savner imidlertid en langsiktig og forpliktende opptrapping som ivaretar kommunenes behov for forutsigbarhet og langsiktighet. Dette medlem frykter at regjeringens mangel på forpliktelse vil gjøre det vanskelig å benytte midlene til å opprette nye stillinger. Dette medlem viser også til at en rekke kommuner er redd for at innretningen på ordningen vil skape unødvendig mye papirarbeid og ressursbruk på administrasjon. Dette medlem ber regjeringen sikre at midlene brukes etter hensikten og at bevilgningen fører til en reell kapasitetsutvidelse i det kommunale barnevernet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 200 mill. kroner for å styrke det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet, og 10 mill. kroner ekstra til forebyggende tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.

I tillegg ønsker dette medlem ytterligere styrking av ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem understreker at unge med tiltak etter barnevernloven bør ha rett til tiltak fram til fylte 23 år.

Dette medlem mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi sjelden har råd til å reise på ferieturer. Dette medlem viser til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne sammenhengen peke på alle leir- og ferietilbudene som drives av frivillige aktører over hele landet. Dette medlem vil også vise til Røde Kors’ «Ferie for alle», der pågangen av søkere er stor, og der ressursmangel gjør at det ikke er plass til alle som ønsker det. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at tiltaket «Ferie for alle» skal styrkes med 2 mill. kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker, ferie i 2011.

Dette medlem viser videre til det viktige og enestående arbeidet med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin ressurssenter driver. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis budsjett om å øke bevilgningen til senteret med 300 000 kroner i 2011.

Dette medlem viser til Foreningen for Fangers Pårørendes tiltak for barn, unge og familier. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis budsjett om at foreningen bevilges 700 000 kroner i 2011 over post 70 på kapittel 846.

Dette medlem viser til at mange kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren etter lovfestingen og finansieringsomleggingen som er vedtatt. Flere melder om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende sentre. Dette medlem mener det er viktig at sektoren bygges ut og stabiliseres før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres til kommunenes rammetilskudd på dette tidspunktet. Dette medlem viser videre til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at ytterligere 30 mill. kroner bevilges for å sikre en styrking av krisesentersektoren.

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen viser til at barnehagene skal sikre barn en god omsorg og læring, bidra til økt sosial mobilitet i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre mulighet til et aktivt yrkesliv.

Komiteen har merket seg at barnehageloven og tilsynet av denne skal bli gjennomgått av et offentlig utvalg, og mener det er viktig med et tilstrekkelig tilsyn som har høy legitimitet både i den kommunale og den private barnehagesektoren.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å styrke tilsynskapasiteten til fylkesmenn og kommuner.

Komiteen viser til at den viktigste kvaliteten i barnehagene er de ansatte.

Komiteen støtter vurderingene i regjeringens forslag om at økt kompetanse hos personalet og mer forskning på barnehager er viktige grep for å øke kvaliteten i barnehagene, og viser i denne sammenheng til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Der legger regjeringen fram en gjennomgang av status for barnehagesektoren og en rekke tiltak for økt satsing på kvalitet i barnehagene.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å øke tilskuddene til kvalitetstiltak med 25 mill. kroner i 2011, som blant annet skal brukes til en rekrutteringskampanje til førskolelærerutdanningen. Samtidig vil komiteen understreke at i spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig å komme forbi lønns- og arbeidsvilkårene for dem som arbeider i barnehagene. Komiteen viser òg til at regjeringen har lagt fram tall som viser at antall deltidsansatte i barnehagesektoren er høy. Komiteen deler regjeringens mål om å arbeide mot uønsket deltidsarbeid.

Komiteen viser til at regjeringen vil jobbe videre for å nå målene om lav pris og full barnehagedekning, og er enig i at det nå vil være viktig med innsats for å øke kvaliteten i barnehagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at barnehageløftet er det største velferdsløftet i Norge på 30 år.

Flertallet merker seg at det øremerkede tilskuddet til barnehager skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd fra 2011. Dette er en betydelig reform som vil omfatte veldig mange mennesker, og stille høye krav til kommunene som barnehagemyndighet.

Flertallet viser også til at barnehagesektoren favner om lag 275 000 barn og om lag 85 000 tilsatte. Nesten halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager. At halvparten av barnehagene er private, betyr en spesiell utfordring når det gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna og likeverdige arbeidsvilkår for de tilsatte. Flertallet viser til at regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, og gjort rede for ambisjoner for høy og lik kvalitet i barnehagene i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Det er avgjørende for kvaliteten på tilbudet at kommunene fra 2011 tar vare på det økonomiske ansvaret for sektoren på en slik måte at barnehagene sikres tilstrekkelige rammer.

Flertallet mener det er viktig å sikre kontinui-tet i arbeidet med å realisere disse ambisjonene når kommunene tar over finansieringsansvaret for barnehagene i 2011, og ber regjeringen vurdere alle forutsetninger som må være til stede for å sikre dette i sammenheng med denne overgangen.

Flertallet viser til at retten til barnehageplass ble innført i 2009, og at definisjonen av full barnehagedekning dermed vil være at alle som har rett til plass får det slik loven fastsetter. Alle barn som er født før utgangen av august har rett til barnehageplass innen utgangen av august året etter, noe som innebærer en maks ventetid på 11 måneder. Flertallet merker seg at kommunene med særs få unntak har klart å innfri retten uten å gå utover fristen. Flertallet vil understreke at loven er en minimumslov, og støtter målet som ble uttrykt i Ot.prp. nr. 52 (2007–2008) Lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage).

Flertallet har merket seg at en rekke barnehageeiere har lagt til grunn en feil tolking av pedagognormen og at regjeringen har varslet at dette skal rettest opp, slik at tallet på pedagogstillinger i barnehagene økes. Flertallet har merket seg at regjeringens forslag til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager vil være et viktig bidrag til mer likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og er dermed også en investering i økt kvalitet. Flertallet ber regjeringen legge føringer for å sikre at finansieringssystemet for likebehandling stimulerer til kvalitetsutvikling, og ikke til økt utbytte.

Flertallet registrerer at det, på tross av økningen, enda gjenstår mye arbeid før målet om 20 pst. mannlige ansatte i barnehagene er oppfylt. Flertallet ønsker likevel å peke på den positive utviklingen ved at nærmere 8 400 menn nå er ansatt i barnehagene, og merker seg at regjeringen følger opp dette arbeidet.

Flertallet vil likevel understreke at et større innslag med mannlige førskolelærere i seg selv ikke er nok til å bidra til likestilling i barnehagene. Gjennom det pedagogiske opplegget og gjennom barns lek må det legges til rette for å bryte ned de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene.

Flertallet viser til fremlagt St.meld. nr. 6 (2010–2011) «Likestilling for likelønn» og ser frem til regjeringens varslede melding om deltidsarbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 162 S (2009–2010) der komiteens flertall ba regjeringen øke innsatsen for å følge opp tiltakene i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring. Dette medlem viser til at nærmere 8400 menn nå er ansatt i barnehagene, og at det er positivt, men at målet om 20 pst. mannlige ansatte i barnehagene ennå ikke er nådd. Dette medlem vil understreke at det er viktig at det arbeides med å rekruttere flere menn for å øke barnehagenes kvalitet, og at det er viktig at de ansatte reflekterer det samme mangfoldet som barna.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage. Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling på linje med kommunale barnehager.

Disse medlemmer mener det er et mål at kommunene foretar løpende opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass. En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass når begge foreldrene skal tilbake i arbeid.

Disse medlemmer mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles.

Disse medlemmer mener at tidsrammen for innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager på fem år er for lang tid og viser til disse partienes alternative budsjett og merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber regjeringen legge frem egen sak om et uavhengig tilsyn for barnehagene.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette et uavhengig tilsyn for barnehagene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er beklagelig at en fortsatt ikke har oppnådd likebehandling av kommunale og private barnehager, slik det også står i barnehageavtalen. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der partiet bevilger 400 mill. kroner for å fullføre likebehandlingen av offentlige og private barnehager fra 1. juli 2011.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative budsjett bevilges 121 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der partiet foreslår 75 mill. kroner utover regjeringens forslag til ytterligere opptrapping av likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at høy kvalitet på barnehagetilbudet er betinget av kompetente og motiverte ansatte. Høy kvalitet på tilbudet er en forutsetning for at barnehagetilbudet skal være en positiv arena for barn i førskolealder. Utviklingen i antall ansatte med pedagogisk utdanning i barnehagene har vist en nedgang fra 2008 til 2009. Disse medlemmer ser med stor bekymring på denne utviklingen og hva dette gjør med kvaliteten i barnehagene. Manglende likebehandling i finansieringen av offentlige og private barnehager bidrar til at ansatte i private barnehager ikke har samme arbeids- og lønnsforhold som ansatte i offentlige barnehager. Det er grunn til å presisere at full likebehandling er viktig for å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet.

Disse medlemmer mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet.

Disse medlemmer mener at det er de som jobber i barnehagen som avgjør kvaliteten på barnehagetilbudet, og at det derfor er bekymringsfullt at regjeringen ikke gjør mer for å styrke kompetansen på barnehagepersonellet og sikre god rekruttering av kvalifisert personell til barnehagene. Videre mener disse medlemmer at det er bekymringsfullt at regjeringen ikke varsler noen tiltak for å styrke førskolelærerutdanningen og viser til de mange forslag til forbedringer NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fant i sin evaluering av utdanningen.

Disse medlemmer viser til at det har blitt færre ansatte og styrere med pedagogisk utdannelse i barnehagene (Prop. 1 S (2010–2011)), og at flere barnehager får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdannelse. Antallet førskolelærere på dispensasjon er nå over 4 000.

Disse medlemmer foreslår å styrke arbeidet med kvalitet i barnehagene gjennom å utarbeide en «gjenrekrutteringsstrategi» for førskolelærerne. Videre mener disse medlemmer det er et stort behov for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanning for barnehagepersonell. Rekruttering av lærere gjennom «GNIST» – partnerskap for en helhetlig lærersatsing, har vist seg å være en vellykket ordning, og disse medlemmer mener dette også bør vurderes for førskolelærerne.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak om rekruttering av førskolelærere til barnehagen i likhet med satsingen GNIST for lærere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over den utvikling en nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier med økte utgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse. En rekke familier har etter innføring av maksprisordningen fått økte utgifter til barnehage. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning til å gå i barnehage på grunn av dårlig økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, kap. 571 post 60, hvor det bevilges 150 mill. kroner til inntekstgradert foreldrebetaling i barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag fra disse partier i finansinnstillingen om gjeninnføring av de øremerkede tilskuddene til barnehagedrift. Disse medlemmer viser videre til den uro og usikkerhet som har oppstått etter at effektene av den nye kostnadsnøkkelen for utregning av barnehagetilskuddet har begynt å synliggjøres. Disse medlemmer vil understreke at spesielt kriteriet om utdanningsnivå oppfattes som uheldig og lite treffsikkert.

Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere om den nye kostnadsnøkkelen innen kort tid bør videreutvikles.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til følgende merknader fra kommuneproposisjonen 2011 (Innst. 345 S (2009–2010)):

«Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Dette medlem vil understreke at de økonomiske rammene må settes slik at det blir rom for kommunene til å møte etterspørselsveksten uten å redusere kvaliteten. Dette medlem anser det som positivt at kommunal sektor i økende grad rammefinansieres og viser i denne forbindelse til at regjeringen Bondevik II hadde som utgangspunkt at ansvaret for finansieringen av barnehager på sikt skulle overføres til kommunene, jf. Ot.prp. nr. 72 (2004–2005). Dette medlem viser videre til Innst. O. nr. 103 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 57 (2007–2008), hvor Kristelig Folkepartis syn på den framtidige finansieringsordningen for barnehagesektoren kommer fram. Dette medlem mener det er uheldig at kommunene får økonomisk ansvar for barnehagesektoren gjennom rammefinansiering før målet om full behovsdekning er nådd og før full økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager er innført. Dette medlem mener det er viktig at det reelle kostnadsnivået er kjent og har stabilisert seg før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune.»

Post 21 Særskilte driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det sterke fokuset på rask utbygging av barnehager har gått på bekostning av kvaliteten. Dette viser seg bl.a. i et stadig økende antall som får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning. Sett i lys av dette mener disse medlemmer at nivået på regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i barnehagene er for lavt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre derfor bevilger 40 mill. kroner utover regjeringens forslag til det formål å styrke kvaliteten i barnehagene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det bevilges 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning, kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.

Post 50 Tilskudd til samisk barnehagetilbud

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet med tilskuddet er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle språket sitt og kulturbakgrunnen sin i barnehagen. Tilskuddet blir forvaltet av Sametinget etter egne forskrifter. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har årlige samarbeids- og informasjonsmøter. Flertallet merker seg at regjeringen viderefører bevilgningene på samme nivå som i 2010. Flertallet vil understreke at samiske barn har rett til å ha kjennskap til egen kultur og eget språk. Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det ikke som en offentlig oppgave å tilgodese barnehager med en spesiell kulturell eller etnisk tilknytning, og disse medlemmer foreslår derfor støtten avviklet. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 51 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for økt kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena. Særlig er det en utfordring at man har forholdsvis lite innsikt i og forskning på hvilke konsekvenser ulike omsorgstilbud i barns tre første leveår har for senere utvikling av ulike egenskaper og kompetanser hos ulike barn.

Disse medlemmer viser til at i arbeidet med et kunnskapsbasert barnehage- og skoletilbud ser det ut til å være en dreining mot en stadig større generell kartlegging av alle barnehagebarns evner og personlige forhold. Resultatene av slike kartlegginger ønskes samlet i lokale og sentrale dataregistre hvor det er mulig å følge hele populasjonen over tid. Dette har store utfordringer knyttet til personvern, både hva angår innhenting og forvaltning av slik type data, og disse medlemmer vil søke å unngå slike omfattende registre, til tross for at dette forenkler forskning og gir tilgang på omfattende datamateriale. Disse medlemmer ønsker i stedet at innhenting av data til forskning skjer etter de forskningsetiske standarder og lover en har når det gjelder bruk av personsensitiv informasjon, og at personsensitive data i større grad innhentes etter samtykke og fra et representativt utvalg.

Disse medlemmer er opptatt av at man i barnehagepolitikken fatter beslutninger som er kunnskapsbaserte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre derfor bevilger 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til det formål å øke kunnskapsgrunnlaget på dette området.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det bevilges 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning, kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.

Post 60 Driftstilskott til barnehager, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011, og disse medlemmer foreslår å videreføre øremerking av driftstilskuddet for barnehager. Regjeringens forslag til finansieringskriterier tar ikke i tilstrekkelig grad inn over seg variasjoner i eiendomsmarkedet og spredt bosetting, og disse medlemmer mener dessuten at kriteriet om utdanningsnivå i kommunen har svært uheldige utslag for kommunene.

Som en følge av dette opprettholder disse medlemmer driftstilskuddet til barnehagene under post 60.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås videre øremerking av driftstilskudd til barnehager over post 60.

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og effekt av økt barnehagepris med 200 kroner per måned. Disse medlemmer reduserer derfor investeringstilskuddet med 22,9 mill. kroner. Økning i foreldrebetaling må sees i sammenheng med Høyres forslag om inntektsgradert foreldrebetaling på 150 mill. kroner og de økte bevilgninger som ligger i Høyres alternative budsjett til dette formål.

Post 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage

Komiteens medlem fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Disse medlemmer viser til disse partienes alternative budsjett der det foreslås videre øremerking av tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage over post 62.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å betre språk-forståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke kompetansen i barnehagen knyttet til språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål.

Post 64 Tilskott til foreløpige lokale, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen budsjetterer med nedgang i antall midlertidige lokaler, og er av den oppfatning at slike skal benyttes i enda mindre grad enn regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og effekt av økt barnehagepris med 200 kroner per måned. Disse medlemmer reduserer derfor tilskuddet til midlertidige lokaler med 8,6 mill. kroner.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og opprettholdelsen av øremerkingen til barnehagene. Disse medlemmer opprettholder derfor denne posten og legger inn 6,426 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Disse medlemmer understreker at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at målet om en barnehageplass til alle som ønsker det, er innen rekkevidde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at en endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår, slik det er foreslått for 2010, er uheldig. To ganger tidligere, 1. mai 2004 og 1. august 2005, ble finansieringsgraden av de private barnehagene endret i løpet av driftsåret. Erfaringene er entydig negative. Oppjustering fra 1. august vil bety at hver enkelt kommune med private barnehager må beregne kommunalt driftstilskudd for hver barnehage to ganger i stedet for én. Systemet rundt utmåling av tilskudd til private barnehager er som kjent meget komplisert. En endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår vil medføre dobbel ressursbruk – i kommunene, i barnehagene og hos fylkesmennene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der en ber om at lovendringene gjøres gjeldende fra 1. januar og at det settes av 121 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås videre øremerking av skjønnsmidler til barnehager over post 65. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der partiet foreslår 75 mill. kroner utover regjeringens forslag til ytterligere opptrapping av likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet. Dette medlem vil sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser til at kommunene selv kan bestemme om de ønsker å tilby inntektsgradert betalingsordning, og at i underkant av halvparten av alle barn i kommunale barnehager ifølge SSB hører til en kommune som tilbyr graderte satser. Dette medlem viser til at 23 pst. av kommunene benytter et system for inntektsgraderte satser innenfor barnehagens ordinære betalingssystem, men det er de mest folkerike kommunene som benytter inntektsgraderte satser. Blant de private barnehagene er det 28 pst. som rapporterer at de benytter inntektsgraderte satser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Komiteen vil peke på at ved overføringen av ansvaret for integreringspolitikken til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ble det i realiteten dannet et nytt departement. Komiteen har merket seg at departementet har sett i verk tiltak for å gi et best mulig samsvar mellom oppgaveprioritering, ressursallokering og bruk av den samlede kompetansen i departementet. Komiteen har merket seg at innføringen av nytt system for elektronisk saksbehandling har blitt utsatt til 2011. Det nye systemet skal effektivisere arbeidsprosessene og lette samhandlingen på tvers av avdelings- og departementsgrenser. Komiteen ser frem til at dette skal frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener en nå må forvente en viss effektiviseringseffekt i administrasjonen, og ikke slik det legges opp til i budsjettet; en økning i antall ansatte og i utgifter. Disse medlemmer forventer at nye systemer vil gi muligheter for besparelse og rasjonalisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår for øvrig redusert virksomhet på en del områder, hvilket vil medføre redusert behov for midler i departementet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningene under post 1 med 25,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gå imot regjeringens økning, som hovedsakelig er forårsaket av utvalgs- og europakommisjonsarbeid, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.4 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteen har merket seg at regjeringen òg i fortsettelsen legger opp til å videreføre tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting.

Komiteen vil understreke at krisesenterloven slår fast at kommunene har plikt til å gi et tilbud til voldsutsatte.

Komiteen viser til at krisesenterloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, fastsetter at kommunene har ansvar for å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for et trygt, midlertidig botilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det øremerkede statstilskuddet til krisesentrene blir avviklet i 2011, og at midlene blir lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Det er et mål å bedre tilgangen til incestsentrene og voldtektssentrene for alle aktuelle brukergrupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn, og å styrke tilbudet til gutter og menn utsatt for incest og seksuelle overgrep.

Flertallet viser til at for å øke kvaliteten på krisesentertilbudet har regjeringen foreslått økte bevilgninger til krisesentrene i de senere årene. Mens utgiftene til krisesenterdriften i 2009 var om lag 176 mill. kroner, blir om lag 240 mill. kroner innlemmet i kommunerammen i budsjettforslaget for 2011.

Flertallet viser til at når midlene legges inn i rammetilskuddet til kommunene, tas det hensyn til variasjoner i utgiftsbehovet mellom kommunene. Siden ikke alle kommuner har krisesenter i dag, medfører innlemmingen av midlene en omfordeling kommuner imellom. Kommunene ble derfor gitt god tid til å forberede innlemmingen av tilskudd til krisesenter. Mens oppgaver vanligvis blir rammefinansiert straks de gjøres til en kommunal plikt, la man i forbindelse med lovfestingen av et kommunalt ansvar for krisesenter opp til et overgangsår med fortsatt øremerking. Dette ble gjort for å lette inngåelsen av interkommunalt samarbeid og bindende avtaler mellom kommunene.

Flertallet viser imidlertid til at omfordelingsvirkningene kan medføre utfordringer for enkelte vertskommuner som har satset spesielt på å bygge opp krisesentertilbudet. Flertallet er opptatt av at tilbudet til volds- og trusselutsatte ikke må svekkes, særlig viktig er det å sikre at barna får et godt tilbud. Flertallet mener derfor at det som en overgangsordning for 2011 bør kunne gis ekstra midler til kommunene med de største omstillingsutfordringene, og foreslår 15 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker at dette er en ettårig overgangsordning og forutsetter at kommunene ved en slik løsning vil ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg den nye finansieringsordningen. Ordningen administreres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og midlene tildeles vertskommuner etter søknad. Flertallet er videre klar over at mange ofre for menneskehandel (slaveri) og tvangsekteskap benytter seg av krisesentrene. Flertallet er derfor opptatt av at kommunene er seg sitt ansvar bevisst med hensyn til oppfølgingen av lovens krav om å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud, og inngår nødvendig samarbeid og avtaler med andre kommuner dersom det er nødvendig for å sikre et tilfredsstillende tilbud. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at krisesentertilbudet har blitt lovpålagt, og vil presisere hvor viktig det er at de som trenger krisetiltak får et best mulig tilbud som er likt over hele landet. Det er viktig at krisesentertilbudet oppgraderes, og at en får en god standard over hele landet. Disse medlemmer er i likhet med krisesentrene svært bekymret over at midlene nå har gått inn i rammetilskuddet til kommunene. Disse medlemmer mener dette vil medføre at en nå får et dårligere tilbud og større forskjeller fra kommune til kommune.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse partiers alternative statsbudsjett, hvor midlene foreslås opprettholdt som øremerkede.

Disse medlemmer ønsker å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene i Ot.prp. nr. 96 (2008–2009), er bedre ivaretatt. Nye grupper som skal gis et tilbud på krisesentrene er menn, personer med annen kulturell bakgrunn og barn. Dette arbeidet er et omfattende og viktig nybrottsarbeid for sektoren, og mange krisesentre er ikke i havn med dette ennå. I tillegg varsler mange krisesentre at de må kutte i tilbudet som følge av den nye finansieringen. Disse medlemmer er derfor imot en overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet til kommunene før tilbudet ivaretar de funksjoner som loven setter og opprettholder derfor post 60.

Disse medlemmer mener det var nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for å sikre det. Lovfestingen skulle tydeliggjøre at det offentlige har et ansvar for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Disse medlemmer viser til at krisesentersektoren for tiden er i en svært ustabil situasjon. Sektoren står overfor en rekke utfordringer, blant annet fordi en rekke nye krav stilles, finansieringsordninger legges om, alle kommuner skal ha et tilbud tilgjengelig, også menn skal sikres et tilbud og det er krav om ombygginger som gir tilgjengelighet for alle. Disse medlemmer viser til at disse partier har advart mot at krisesentertilbudet innlemmes i rammetilskuddet før lovfestingen er veletab-lert, kommunene har hatt tid og mulighet til å sikre et godt tilbud og det reelle kostnadsnivået er kjent. Disse medlemmer viser til at mange eksisterende krisesentre frykter at de må bygge ned sin virksomhet, dersom bevilgningen ikke økes radikalt. Disse medlemmer mener overføring først bør skje når tilbudet er utviklet og kostnadsrammen for det kommende krisesentertilbud er nærmere definert. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om at de øremerkede tilskuddene skal avløses av rammefinansiering fra 2011.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 60 Tilskudd til krisesentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å bevilge 15,0 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 15,0 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter ikke at krisesentertilskuddet innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjett der det foreslås videre øremerking av tilskudd til krisesentre over post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det øremerkede tilskuddet til krisesentrene opprettholdes med drøyt 250 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og opprettholder det øremerkede tilskuddet til krisesentrene med 238 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås at tilskuddet til krisesentre økes med ytterligere 30 mill. kroner for å sikre at krisesentersektoren styrkes.

Post 61 Tilskudd til incest-og voldtektsentre

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med 20 pst. kommunalfinansiering og 80 pst. statlig finansiering imidlertid er vedtatt videreført for enkelte andre tilbud for voldtektsutsatte, eksempelvis for DIXI ressurssenter i Oslo, jf. rundskriv Q22/2010. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at DIXI ressurssenter i Oslo har fått mindre enn 80 pst. i 2010 på tross av at Oslo kommune har finansiert senteret med 20 pst. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen sørger for at rundskriv Q22/2010 følges i 2011 slik at overgrepssentrene sikres en stabil finansiering.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.5 Kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning

Komiteen er opptatt av å sikre at hensynet til barnas og familiens beste alltid skal ligge til grunn for tiltak iverksatt av det offentlige. Komiteen understreker betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Et godt faglig familievern må være tilpasset den enkelte families behov. Komiteen vil særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester for å ivareta barnas og familienes beste. Komiteen vektlegger betydningen av ulike tiltak og tilbud direkte rettet mot familier med spesielle behov.

Komiteen er opptatt av at barn som lider under konfliktfylt foreldresamarbeid får tilstrekkelig hjelp, da dette oppleves svært vanskelig for disse barna. Komiteen er tilfreds med at det er flere avtaleløsninger mellom foreldre uten bruk av domstolene, og at det arbeides med utviklingsprosjekt for å få flere foreldre til å velge frivillig mekling gjennom familievernkontorene. Komiteen vil påpeke familievernkontorenes viktige rolle, særlig i det forebyggende arbeidet. Komiteen er opptatt av at det arbeides videre med å bedre situasjonen for barn og foreldre med store samarbeidskonflikter og er derfor glad for pilotprosjektet om samtalegrupper for barn og unge i utvalgte kommuner.

Komiteen er tilfreds med at det arbeides med å gjennomføre intensjonene i Haag-konvensjonen om vern av barn og barns rettigheter i internasjonale saker om foreldreansvar og vern av barn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser med skepsis på at samlivstiltak for førstegangsforeldre og foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne får redusert støtte i 2011, da disse foreldrene står i en særstilling når det gjelder samlivsutfordringer. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av forebyggende arbeid, også innen samlivs- og konfliktløsning.

Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at posten er foreslått redusert med 0,5 mill. kroner og støtter ikke dette. Dette medlem viser til at midlene under posten blant annet skal brukes til tiltak for å bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås en økning på 4 mill. kroner til dette formålet.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at mange samlivskurs kan være gode tilbud til par som trenger det. Samtidig er det vanskelig å se at de lokale kurs gir tilstrekkelig effekt i forhold til ressursinnsatsen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen endelig har fulgt opp det Fremskrittspartiet har bemerket i tidligere budsjett, og at bevilgningen dermed reduseres. Generelle samlivstiltak skal etter disse medlemmers mening ikke være en prioritert oppgave for det offentlige, og det vises til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at posten er foreslått redusert med 0,66 mill. kroner og støtter ikke dette. Disse medlemmer mener forebygging av samlivsbrudd er blant det aller viktigste arbeidet som kan gjøres for å sikre barn en trygg oppvekst, gode rammer for familiene, samt for samfunnet som helhet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt og øke støtten til samlivskurs.

Disse medlemmer viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner og menigheter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!».

Post 71 Tiltak etter samlivsbrudd for barn i konfliktfylte familier

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Flertallet legger til grunn at aktiviteten i tiltaket ikke vil bli påvirket, selv om forslaget innebærer en mindre reduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at posten er foreslått redusert med 0,24 mill. kroner og støtter ikke dette. Disse medlemmer viser til at midlene under posten skal gå til ulike tiltak for å styrke tilbudene til barn som opplever sterke konflikter i hjemmet i forbindelse med samlivsbrudd. Midlene skal blant annet brukes til tilbud om samtalegrupper for barn og unge som opplever samlivsbrudd, til å stimulere til økt samarbeid mellom kommunale tjenester for barn og unge, og til å fange opp barn og unge som trenger spesiell oppfølging på et tidlig tidspunkt.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen foreslår å kutte i tiltak for barn i konfliktfylte familier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener, i motsetning til regjeringen, at det er viktig å opprettholde satsingen på dette, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å prioritere tilbud som gir hjelp til barn etter samlivsbrudd og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås en økning på 1 mill. kroner til dette formålet.

2.6 Kap. 842 Familievern

Komiteen er spent på den interne gjennomgangen av familievernstjenesten som skal ferdigstilles høsten 2010. Komiteen er tilfreds med at det arbeides med å bedre familievernstjenesten med tanke på tjenesteutforming, organisering, kompetanse og ressurser.

Komiteen ser positivt på at arbeidet med å sikre en god faglig meklingspraksis holder frem i 2011. Komiteen ser behovet for å styrke forholdet mellom familievernskontorene og domstolene i meklingssaker og vil understreke betydningen av at slikt arbeid videreføres. Komiteen merker seg arbeidet med evalueringen av meklingsordningen og hvordan barns rett til å bli hørt ivaretas gjennom SINTEF Helse og Senter for barneforskning.

Komiteen ser positivt på utviklingen av nettsiden familienettet.no for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at departementet har foreslått kutt i kap. 858 post 1 knyttet til administrative utgifter i tilknytning til kursene «Godt Samliv!» og «Hva med oss?». Flertallet forutsetter at «Hva med oss?»-kursene ses i sammenheng med de generelle virkemidlene for personer med nedsatt funksjonsevne som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet nå har overtatt fra Helsedirektoratet, i alt 213,6 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til at det ligger midler til familievernets oppgaver knyttet til «Hva med oss?» under kap. 842 postene 1 og 70. Flertallet forutsetter derfor at tilbudet til familier med barn med nedsatt funksjonsevne ikke vil bli dårligere i 2011.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringens kutt i støtten til samlivstiltakene «Godt samliv» og «Hva med oss?» og frykter konsekvensene dette kuttet vil ha for disse to viktige tilbudene. Forebygging og god ivaretakelse av foreldre er viktige tiltak for å forhindre konflikter og for å legge til rette for gode samliv. Dette er viktig for familien og for barna. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og legger inn 6 mill. kroner til dette formål.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at å legge til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv er viktig for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning å legge til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Komiteen viser til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn etter et samlivsbrudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at en rekke oppgaver løses best av private, frivillige organisasjoner. Mange slike organisasjoner har et verdigrunnlag som utgjør et godt fundament for å løse nettopp de oppgaver de tar sikte på. Disse medlemmer mener at enhver økning på dette kapittel må gå til Kirkens familieverntjeneste, og ikke til et tungrodd og byråkratisk offentlig apparat, og er derfor av den oppfatning at posten må justeres noe ned i forhold til 2010-nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at familievernet er under press, og mange familievernskontorer opplever at de ikke har rom for å prioritere det forebyggende familiearbeidet. Disse medlemmer viser til at det ifølge budsjettproposisjonen for tiden er en stor vekst i etterspørselen etter tjenester fra familievernet. Det er lange ventetider ved flere av kontorene, kapasiteten er sprengt. Disse medlemmer vil videre peke på at statistikken viser at flere klienter må vente mer enn tre uker på meklingstime eller mer enn fire uker på tilbud om terapi og rådgivning. Kravet til ventetid blir nådd i 76 pst. av sakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og styrker denne posten med 6 mill. kroner for å opprettholde samlivstiltakene «Godt samliv» og «Hva med oss?».

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner til forebyggende arbeid og økt klientbehandling i familievernet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at post 21 dekker utgifter til forskning, utviklingsarbeid og kompetanseheving i familievernet, deriblant kompetanse på vold i nære relasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å satse ytterligere 5 mill. kroner på kompetanseheving i familievernet.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen der Kirkens Familievern får 2 mill. kroner mer til administrasjon. Flertallet viser til merknaden i finansinnstillingen:

«Flertallet vil bidra til at Kirkens familieverntjeneste opprettholder sin aktivitet og kan utvikle sin administrasjon og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til dette formålet. Flertallet viser samtidig til at Kirkens Familievern som en ideell aktør er en non-profit aktør i familievernet, og at partnerskapet og samhandlingen mellom Kirkens Familievern og staten har vært fruktbart for familieverntjenesten.»

Flertallet vil understreke at dette er et engangstilskudd.

Flertallet foreslår å bevilge 129,954 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 2,0 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene, også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Disse medlemmer mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernskontorene.

Disse medlemmer viser til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og mange familievernskontorer opplever at de ikke har rom for å prioritere det forebyggende familiearbeidet.

Disse medlemmer viser til svar fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren på spm. 139 fra finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 19. okt 2010 vedr. mål for 2011 innen familievernet, der departementet skriver at

«Det er for øvrig ikke riktig at det er en reduksjon i bevilgningen på kap. 842, post 70. Formuleringen 'Posten er føreslått redusert med 0,59 mill. kroner til andre tiltak på BLDs område' skyldes en trykkfeil. Beløpet i tabellen er korrekt, og viser en økning fra 124,107 til 127,954 mill. kroner på denne posten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til styrking av Kirkens Familievern sentralt og økt kapasitet ved kirkelige familievernskontor.

2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet er et stort feilgrep. På sikt bør de nåværende virksomhetene reduseres eller avvikles. Det er altså disse medlemmers syn at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering, og for likestilling, føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å ivareta sin egen hverdag, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger, og disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er imot enhver forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

2.8 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteen mener det er viktig at det blir ført en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldrene har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.

Komiteen viser til regjeringens forslag hvor kontantstøtten blir videreført uten endringer for ett- og toåringer i 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videre vise til regjeringens politiske plattform, der man sier følgende:

«Regjeringen vil: målrette og styrke en ordning med kontantstøtte til ettåringer. Vesentlige endringer i kontantstøtteordninga blir varslet i god tid.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer vil ta avstand fra de signaler regjeringen har kommet med i Soria Moria II om å redusere kontantstøtten. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være sammen med barna sine i en periode av barnas liv der foreldrene er svært sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg frarøver også regjeringen foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker viktigheten av å ha forutsigbare rammer også for foreldre som skal planlegge sin hverdag. Det er svært vanskelig hvis regjeringen kutter i kontantstøtten på en slik måte at mange foreldre ikke har mulighet til å velge seg tid sammen med barna sine. Disse medlemmer vil advare mot at barnehager blir oppfattet som obligatoriske. Disse medlemmer vil understreke at en svekking av kontantstøtteordningen vil gi barn dårligere omsorgsvilkår siden familienes valgfrihet reduseres.

Disse medlemmer vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Familien er en svært viktig tradisjons- og kulturbærer i samfunnet og bør styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad tar avgjørelser som griper inn i den private sfære. Disse medlemmer vil også gi foreldrene en reell valgmulighet til å prioritere arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til effekter av en økning i barnehageprisen og øker tilskuddet til kontantstøtten med 42 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små og ønsker å heve kontantstøtten til 5 000 kroner pr. måned for ettåringene og 4 000 kroner pr. måned for toåringene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten for ettåringer til 4 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2011.

2.9 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnetrygden er et bidrag til forsørging av barn gjennom en universell støtteordning, og at både utformingen av ordningen og satsene videreføres uendret for 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at barnetrygden er en universell støtteordning til å forsørge barn, og ønsker en årlig prisjustering av barnetrygden. Disse medlemmer påpeker videre at barnetrygden i mange år har vært unntatt fra slik justering, og foreslår derfor pris- og kostnadsjustering med halvt års virkning fra 1. juli 2011.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det settes av 130 mill. kroner til pris- og kostnadsjustering av barnetrygden.

2.10 Kap. 846 Forsknings- og utrednings-virksomhet, tilskudd mv.

Komiteen vil understreke betydningen av forsk-ning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken. Komiteen gir sin tilslutning til at regjeringen i 2011 vil fortsette arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder, forebygge og hindre diskriminering av personer på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn, samt være pådriver for et mer likestillings- og familievennlig arbeidsliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg og støtter at det blant annet er satt av midler til gjennomføring av handlingsplanene for bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering, og den nye handlingsplanen for kjønnslikestilling. Flertallet merker seg også at det er satt av midler til etablering av ressurssenter for lhtb-spørsmål og midler til 100-årskomiteen for allmenn stemmerett, og støtter dette.

Flertallet viser til utredningen fra Likelønnskommisjonen (NOU 2008:6 Kjønn og lønn) som dokumenterer at kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå ligger ca. 15 pst. lavere enn for menn. Flertallet viser videre til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er spesielt stor for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor. Lønnsgapet er på 20,5 pst. for denne gruppen. Flertallet understreker at dette er særlig synlig for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor i forhold til mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor med tilsvarende utdanning, men at det også er likelønnsutfordringer innenfor de ulike tariffområdene i offentlig sektor.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i likhet med Likelønnskommisjonen legger til grunn at likelønn krever en innsats på bred front, både fra myndigheter, arbeidslivets parter og andre aktører. Dette flertallet viser videre til at likelønn ble et hovedtema i lønnsoppgjøret våren 2010.

Dette flertallet ser frem til rapporten fra teknisk beregningsutvalg for å se hvordan effekten har vært for utjevning av inntekt mellom kjønnene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at resultatet av lønnsoppgjøret ble avtaler med en viss likelønns- og lavtlønnsprofil, men at likelønnseffekten ser ut til å ha vært begrenset.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens vurdering av likelønnsutfordringen som en sammensatt oppgave som krever tiltak og oppmerksomhet utover det som kan løses i tariffoppgjørene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen har lagt frem Meld. St. 6 (2010–2011) Likestilling for likelønn. Meldingen varsler tiltak for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og for å fremme like muligheter i arbeidslivet. Disse medlemmer vil peke på at det i NOU 2008:6 Kjønn og lønn ble slått fast at det er lik lønn for likt arbeid i Norge og at det ikke finnes systematisk kjønnsdiskriminering i lønnsdannelsen. Inntektsforskjeller mellom kvinner og menn ble derimot forklart med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, hvor den viktigste grunnen til lønnsgapet mellom kvinner og menn er at kvinner og menn arbeider innen hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. Videre ble det pekt på den sentrale forhandlingsmodellen.

Komiteens medlemmer fra Høyre er derfor skuffet over at ikke Meld. St. 6 (2010–2011) i tilstrekkelig grad ser på alle forhold som påvirker lønnsutviklingen i samfunnet. Muligheten til å etab-lere privat virksomhet innen for eksempel helse- og omsorgssektoren, samt forhold knyttet til sentral og lokal lønnsdannelse, er to eksempler på dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser videre til det viktige arbeidet med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin ressurssenter driver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser at det er rom for tilskudd til Harry Benjamin ressurssenters arbeid innenfor partienes alternative statsbudsjett kap. 764. Disse medlemmer mener imidlertid det er synd at ressurssenteret er nødt til å forholde seg til flere departementer i sin kontakt med det offentlige, og håper regjeringen i fremtiden vil legge til rette for at de og deres medlemmer kan få forholde seg til Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til disse partienes budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til senteret med 300 000 kroner i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsarbeidet under denne posten, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Ferie for alle

Komiteen viser til at barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi sjelden har råd til å reise på ferieturer. Komiteen viser til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne sammenhengen peke på alle leir- og ferietilbudene som drives av frivillige aktører over hele landet. Komiteen vil også vise til Røde Kors' «Ferie for alle», der pågangen av søkere er stor, og der ressursmangel gjør at det ikke er plass til alle som ønsker det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningen til Røde Kors-aktiviteten «Ferie for alle» er styrket med 2 mill. kroner, og henviser til omtale under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 71 Utvik-lingsarbeid.

Flertallet viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlem fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag i partienes alternative budsjett om at tiltaket «Ferie for alle» skal styrkes med 2 mill. kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker, ferie i 2011.

Fangers pårørende

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Foreningen for Fangers Pårørendes tiltak for barn, unge og familier. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at foreningen bevilges 700 000 kroner i 2011 over post 70 på kap. 846.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil særlig trekke frem arbeidet Skeiv ungdom gjør i forhold til minoritetsungdom og de utfordringene de møter i forhold til identitet, kjønnsroller og legning.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til at bevilgningene er økt med 1 mill. kroner som skal gå til driftstilskudd til LLH og Skeiv verden.

Dette flertallet viser til regjeringas budsjettframlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår betydelige reduksjoner innenfor denne posten, og er av den klare oppfatning at egne offentlige tiltak for lesbiske og homofile er å anse som en diskriminerende handling. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og sine egne merknader under kap. 849.

Post 73 Tilskudd til likestillingssentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og sine egne merknader under kap. 849.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og sine egne merknader under kap. 849.

2.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter ombudets mål og strategier for 2011. Flertallet vil understreke hvor viktig det er at ombudet arbeider proaktivt i kampen mot all diskriminering i samfunnet, og at ombudet har en fri rolle.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at på tross av at mange rettigheter er vunnet, opplever mange grupper og individer fremdeles diskriminering, for eksempel i arbeidslivet. Dette flertallet understreker at Likestillings- og diskrimineringsombudet er et viktig verktøy i kampen mot diskriminering i samfunnet. Ombudet skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Ombudet håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold. Alle som mener seg diskriminert har rett til å fremme saken sin for ombudet. Dette flertallet mener det vil svekke enkeltmenneskers vern mot diskriminering å fjerne denne muligheten.

Dette flertallet viser videre til at Likestillings- og diskrimineringsombudet også har en pådriverrolle gjennom arbeidet med å avdekke og påpeke forhold som motvirker likestilling og likebehandling. Dette flertallet mener derfor at en eventuell nedleggelse av ombudet også vil svekke kampen for et mer tolerant og åpent samfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet er et stort feilgrep. På sikt bør de nåværende virksomhetene reduseres eller avvikles. Det er altså disse medlemmers syn at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering og for likestilling føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spe-sielle tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å ivareta sin egen hverdag, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger, og disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er imot enhver forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og endring av likestillingsloven, slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven.»

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningene med 6 mill. kroner.

2.12 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen viser til regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2011. Komiteen er tilfreds med disse. Komiteen vil peke på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Komiteen mener det er spesielt viktig at Barneombudet bidrar til å sikre at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter. Komiteen merker seg at ombudets hovedrolle i 2011 er å arbeide for at tilrådingene fra FNs komité for barns rettigheter blir implementert i Norge. Komiteen vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag.

2.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, prisjusteres og dermed vil utgjøre 42 560 kroner per barn i 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2011.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp adopsjonsstøtten til 2 G i løpet av stortingsperioden.»

2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Komiteen merkar seg at fleire barn og unge får hjelp frå barnevernet no enn tidlegare. Om lag 46 000 barn og unge i Noreg har årleg fått bistand av barnevernet dei siste åra. Dei fleste får hjelp i heimen, og for nokre er det best å bu i fosterheim eller på institusjon.

Komiteen vil vise til at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er fagleg frittståande organ som mellom anna skal avgjere saker om omsorgsovertaking av barn, saker om tiltak for barn med alvorlege åtferdsvanskar.

Komiteen har merka seg at det har vore ein kraftig auke i talet på saker til handsaming i fylkesnemndene.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, vil med dette vise til den føreslåtte auken på løyvinga til fylkesnemndene med 10 mill. kroner, som i all hovudsak skal gå til å styrkje saksbehandlingskapasiteten.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil streke under at det er avgjerande for rettstryggleiken og for eit velfungerande barnevern at fylkesnemndene har tilstrekkeleg kapasitet, og arbeider effektivt.

Dette fleirtalet vil vidare vise til at i samband med utskilinga av fylkesnemndene som eige forvaltningsorgan er det føreslått å flytte 1,098 mill. kroner til Finansdepartementet sitt kap. 1605 Senter for statleg økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, grunna overføring av lønns- og budsjettoppgåver frå Servicesenteret for departementa til Senter for statleg økonomistyring. Dette fleirtalet har merka seg at bruken av midlar knytt til dette er uendra.

Post 1 Driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barn som er under barnevernets ansvar, og det er derfor av stor betydning at inngripende vedtak gjøres av et mest mulig kompetent organ. Disse medlemmer mener i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Disse medlemmer viser dessuten til den senere tids kritikk av fylkesnemndene, hvor det kommer frem at ventelistene er lange og at tidsfrister ikke overholdes. Dette er ødeleggende overfor barn som har et ekstra behov for omsorg og innebærer i tillegg en unødig belastning for foreldre som fratas sine barn.

Disse medlemmer er i tillegg bekymret over at fagkyndige i dag opptrer som både sakkyndige i sakene og fatter vedtak, og mener det er store prinsipielle betenkeligheter knyttet til et system hvor fagprofesjoner får en så stor makt på siden av rettssystemet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og spesielt merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen, om å overføre oppgaver til domstolene gjennom påplusninger på kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter.

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen merkar seg at det har vore ein jamn auke i talet på nye meldingar til barnevernet. Vidare har det òg skjedd ei kompetanseutvikling innan barnevernsfeltet. Både innan statleg og kommunalt barnevern har talet på tilsette auka, men særleg innan det kommunale barnevernet har ikkje auken av tilsette møtt auken i nye saker. Komiteen vil vise til at barnevernet over heile landet skal kunne gi rett hjelp til barn og unge tidleg, og at dette er eit viktig mål for regjeringa.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at statsbudsjettet for 2011 har den største satsinga på barnevernet på tjue år. Dette vil spesielt gje eit løft for det kommunale barnevernet.

Fleirtalet vil vise til regjeringa sitt mål for barnevernstenesta, at alle barn og unge skal sikrast ein god og trygg oppvekst. Dette skal vere uavhengig om dei veks opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utanfor heimen, i dei høve der foreldra ikkje maktar å gje den omsorga og utviklingsmoglegheiten som er naudsynt.

Fleirtalet er difor særs nøgd med at regjeringa i 2011 vil øyremerke 240 mill. kroner til ei styrking av det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for utviklingen i barnevernet. Det meldes om ventelister for fosterhjemsplass og institusjoner, rundt 11 pst. har fortsatt ikke tilsynsfører, mange saker blir henlagt og barnevernet selv melder om en økning i både antall saker og kostnader. Barn er en sårbar og utsatt gruppe, og vi har alle et ansvar for å ivareta omsorgen for barna rundt oss. Disse medlemmer imøteser regjeringens varslede stortingsmelding om fremtidens barnevern og evalueringen av barnevernet, men er ikke tilfreds med tidsaspektet som legges til grunn. En stortingsmelding som legges frem høsten 2012, betyr at nye tiltak og endringer vil bli iverksatt først i 2013/2014. Dette er for sent for de barna som lider i dag, og disse medlemmer er kritiske til at ikke regjeringen varsler flere nye tiltak for barnevernet på et tidligere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen øremerker 240 mill. kroner til kommunalt barnevern, og har tidligere vist til viktigheten av å øremerke midler til dette formålet for å sikre ressurstilgangen. Disse medlemmer er imidlertid ikke imponerte over en «innsats» som tilsvarer om lag én stilling per kommune, og mener det er nødvendig med en kraftig økning i det øremerkede tilskuddet for at det skal ha en reell effekt. Disse medlemmer er også bekymret for at det legges opp til et system hvor all tildeling skal gå via søknad til fylkesmannen. Dette er etter disse medlemmers oppfatning et byråkratisk og tungrodd system, og disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å sørge for et system for tildeling som ivaretar hensynet til tidlig hjelp for familier og støtte i hjemmet.

Disse medlemmer vil trekke frem kommunen som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle saker i barnevernet. Trondheim kommune fikk innvilget et oppgavedifferensieringsforsøk i forbindelse med den statlige overtagelsen av de tidligere fylkeskommunale oppgavene innen barnevernsområdet. Dette fordi kommunen i lengre tid hadde jobbet med samarbeid på tvers av ulike tjenester for barn og unge og hadde høy kompetanse på barnevern. Disse medlemmer viser til at Trondheim kommune gjennom fire år som forsøkskommune kunne vise til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernsfaglige kompetansenivået i kommunen styrket, og det ble en høy grad av både politisk engasjement for og vilje til å satse økonomisk på barnevernet. Tilbudet til barn og unge utviklet seg til å bli meget mangfoldig i perioden, og kjøp av tiltaksplasser ble ikke styrt av økonomiske og ideologiske styringssignaler, men ut fra barnas behov. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlersiden og når det gjelder muligheten til å velge riktige tiltak og kunne gi gode tilbud og behandling lokalt. Forsøk fra Trondheim viste at da kommunen fikk et større og mer helhetlig ansvar for barnevernet, ble resultatene bedre. Disse medlemmer vil derfor ha flere slike pilotprosjekt for å bedre ivareta barnas beste.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for pilotprosjekter hvor kommuner kan ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at barnevernet står overfor vesentlige utfordringer, og mener det ikke kan aksepteres at tilbudet til en av våre mest sårbare grupper har en så kraftig variasjon mellom kommunene. Disse medlemmer påpeker at dette arbeidet må gjennomføres etter prinsippet om like rettigheter, og mener dette tvinger frem et fokus på at også tilsynet i barnevernet må være godt rustet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at tilsynsordningen i barnevernet blir styrket, og at barna får det tilsynet som de har krav på.»

Familieråd

Komiteen viser til at familieråd kan brukes i ulike type barnevernssaker, for barn i alle aldersgrupper. Målet med et familieråd er å drøfte seg fram til en plan som skal bedre barnets livssituasjon. Komiteen er kjent med at familieråd er et prosjekt som BUFDIR har ansvar for, og som flere kommuner er engasjerte i. Komiteenmener dette prosjektet har fokus på barns beste og ber regjeringen sørge for at flere kommuner rundt om i landet tar i bruk familieråd.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet.

Post 50 Forskning

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen vil vise til at løyvinga skal dekkje særskilt tilskot til kommunane for å styrkje det kommunale barnevernet. Komiteen vil vidare vise til at fordelinga av løyvingane vert gjort av fylkesmennene etter søknad frå kommunane.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, vil framheve at hovuddelen av løyvinga skal gå til nye stillingar, men at det òg vil vere mogleg å søkje om midlar til andre enkelttiltak, som til dømes kompetansetiltak, som styrkjer barnevernet lokalt.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har foreslått å øremerke 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Disse medlemmer er glad for at regjeringen på denne måten anerkjenner behovet for styrking av det kommunale barnevernet og nødvendigheten av ekstraordinære tiltak for å oppnå en reell økning i antall ansatte i førstelinjetjenesten. Disse medlemmer savner imidlertid en langsiktig og forpliktende opptrapping som ivaretar kommunenes behov for forutsigbarhet og langsiktighet.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå målet om full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 S (2009–2010). Disse medlemmer frykter at regjeringens mangel på forpliktelse vil gjøre det vanskelig å benytte midlene til å opprette nye stillinger. Disse medlemmer viser også til at en rekke kommuner er redd for at innretningen på ordningen vil skape unødvendig mye papirarbeid og ressursbruk på administrasjon, samt at det vil ta for lang tid før midlene når fram til kommunenes barnevernstjenester. Disse medlemmer ber regjeringen sikre at midlene brukes etter hensikten, at midlene når fram så raskt som mulig, og at bevilgningen fører til en reell kapasitetsutvidelse i det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor partiet styrker denne posten med 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke satsingen på førstelinjetjenesten med ytterligere 160 mill. kroner mer enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at kommunene selv bør få disponere disse midlene mest mulig fritt for å kunne støtte alle gode tiltak i barnevernet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 200 mill. kroner for å styrke det kommunale barnevernet.

Post 65 Refusjon av kommunale avgifter til barneverntiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger

Komiteen merkar seg at løyvinga skal dekkje statsrefusjon for kommunale utgifter til barnevernstiltak. Komiteen vil vise til at det frå 2011 ikkje lenger skal førast utgifter for barn i statlege tiltak. Komiteen er samd i at målet med statsrefusjonen er for å oppnå raskare busetjing av einslege, mindreårige asylsøkjarar og flyktingar, samt å sikre gode bu- og omsorgstiltak. Komiteen vil understreke at mange bu- og omsorgstiltak for einslege mindreårige er kommunale tiltak som i samband med busetjing blir drifta av kommunane. Vidare vil komiteen vise til at det er Bufetat som har rettleiingsansvaret til kommunane ved val av butiltak med meir for einslege mindreårige under 15 år. Komiteen har merka seg at dersom utgiftene til bu- og omsorgstiltak med stønad og oppfølging er høgare enn den kommunale eigendelen, skal staten refundere utgiftene. Vidare vil komiteen vise til at det er Bufetat som har ansvaret for å administrere refusjonsordninga. Komiteen vil vise til at alle kommunar som set i verk barnevernstiltak for einslege, mindreårige asylsøkjarar og flyktningar vil bli omfatta av ordninga.

Komiteen støttar at Bufetat etter fullmakt frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet betalar ut refusjon til kommunane.

Komiteen viser til regjeringa sitt budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen ser for seg en reduksjon i antall asylsøkere for 2011, og mener av den grunn at det ikke er grunnlag for å gjøre noen påplusninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å løyve 25,737 mill. kroner på posten. Dette er ei auke på 2,0 mill. kroner sammenligna med regjeringas framlegg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.

Post 72 Atferdssenteret

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Post 81 Støtteordning for betaling av kontingent

Komiteens medlemmer fra Høyre vil etablere en ny tilskuddsordning for barn fra særlig ressurssvake hjem eller bosatt i fosterhjem, ungdomshjem og barnevernsinstitusjoner til betaling av kontingenter ved deltakelse i fritidsaktiviteter. For denne gruppen barn og unge er det særlig viktig å delta i sosiale fellesskap hvor det er rom for å dyrke eget interessefelt sammen med andre med like interesser. Barn med svak tilknytning til familie eller familielignende institusjon har særlig behov for et sterkt nettverk med mennesker man kan ha gode relasjoner til. Undersøkelser viser at de som har et engasjerende interesseområde og som har gode relasjoner til andre nære personer utenfor institusjon eller en ikke-fungerende familie, i større grad lykkes i livet etter at barnevernstiltaket opphører. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 20 mill. kroner til en slik tilskuddsordning.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Komiteen viser til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 vil få evaluert den organisatoriske reformen i barnevernet som skjedde i 2004.

Komiteen vil understreke at det var tverrpolitisk semje om denne reforma då ho vart vedteken, men seinare har det kome fram kritikk som mellom anna peiker på svikt i samarbeidet mellom kommunalt og statleg barnevern.

Komiteen vil vise til at det våren 2010 blei tatt i bruk nye standarkontraktar for statlege familie- og beredskapsheimar. Komiteen merkar seg at standarkontraktane gjev oppdragstakarane gode og føreseielege rammevilkår, mellom anna rett til tenestepensjon etter lov om pensjonsordning for oppdragstakarar i statlege beredskaps- eller familieheimar, rett til refusjon av utgifter til yrkesskadeforsikring, rett til fri under og mellom plasseringar, opplæring og rettleiing, beredskap i akuttinstitusjonar, og vern mot oppseiing av kontrakten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har etablert Program 2010 der målet med programmet er todelt: Budsjettbalanse i 2010 og i årene framover, samt økt faglig måloppnåelse gjennom et likeverdig og kunnskapsbasert barnevern med enhetlig praksis. Et styrket samarbeid med kommunene er et sentralt arbeidsområde i programmet.

Flertallet ser positivt på at direktoratet og etaten legger ned en stor innsats for å realisere målene i programmet og at dette igjen fører til en positiv økonomisk utvikling. Flertallet mener det er av stor betydning at Program 2010 fortsetter også etter årsskiftet.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, merkar seg at ein i 2011 ventar ein auke i talet på opphaldsdagar i det statlege barnevernet. Fleirtalet støttar at løyvingane til det statlege barnevernet blir styrkt som følge av dette.

Fleirtalet støttar regjeringa sitt forslag om å auke løyvingane til det statlege barnevernet med 120 mill. kroner til å dekkje utgiftene knytt til kontraktane i 2011.

Post 1 Driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det statlige barnevernet har vokst seg til en statlig koloss, er økonomisk dyrt og tungrodd. Disse medlemmer mener økt samarbeid med lokalt barnevern er av avgjørende betydning, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og sine egne merknader under kap. 854 post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette budsjettet ut over regjeringens satsing.

Disse medlemmer reduserer bevilgningene til driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser til innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av de statlige institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser omfattende dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 46 500 barn og unge mottok barne-verns-tiltak i 2009, noe som utgjør en økning på 5,3 pst. fra 2008.

Disse medlemmer mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private, ideelle og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil støtte den økningen regjeringen legger opp til for det kommunale barnevernet, og velger i Høyres alternative budsjett å omprioritere ytterligere 160 mill. kroner av bevilgningene fra det statlige barnevernet for å ruste opp førstelinjetjenesten i kommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er ventet en ytterligere økning i antall barn som vil trenge hjelp fra det statlige barnevernet i året som kommer, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 100 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Post 22 Kjøp av private barneverntjenester

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at private barnevernsinstitusjoner sitter på mye og variert kompetanse, og det er viktig for barns beste at det offentlige sørger for å satse på et mest mulig kompetent barnevern. Disse medlemmer mener det er et overgrep fra det offentlige når barn mister sin plass i en velfungerende privat institusjon, og en ideologisk tro på at kun det offentlige kan gi et godt tilbud gjør ikke overgrepet mindre. Disse medlemmer mener det er svært urovekkende at det står barn i kø som trenger hjelp, samtidig som private institusjoner har ledig kapasitet.

Disse medlemmer vil igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Det bør i tillegg innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.

Disse medlemmer mener alle barn i barnevernet skal ha et tilpasset tilbud av høy kvalitet i rett tid. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert, og de skal være underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i det tilbudet barnevernet har. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I dag er det begrenset informasjon tilgjengelig om de tiltak staten har inngått avtaler med og det er heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse medlemmer har foreslått at det etableres en portal med oversikt over alle godkjente barne-verns-tiltak, deres innhold og kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet, metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst. 359 S (2009–2010). En slik åpenhet vil bidra til bedre kvalitet, en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag for en likebehandling av offentlige og private tiltak ved anskaffelser av plasseringer ved statlige omsorgovertakelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens målsetting om å redusere bruken av særlig de private institusjonene. Disse medlemmer mener dette er uheldig for det totale barnevernstilbudet og for mangfoldet i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor partiet øker midlene til kjøp av private barnevernstjenester med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningene til innkjøp av private barnevernstjenester med 140 mill. kroner for 2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til komiteens innstilling til Barne-, likestillings- og integreringsdepartementets budsjettproposisjon for 2010 (Innst. S. 14 (2009–2010) side 38 der komiteens flertall uttaler at forutsigbarhet og langsiktighet i barnevernet best kan ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner. Flertallet viser videre til følgende merknader fra Innst. 359 S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010):

«Flertallet er enig med statsråden i dette og vil understreke at alle private aktører ikke kan sees under ett. Ideelle organisasjoner og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. På mange områder var det nettopp disse som var starten på mange av de velferdstjenestene Norge har i dag. Disse har spesielle kvaliteter, verdier og vilkår som må verdsettes og tas i betraktning. Flertallet viser til at offentlige, kommersielle og ideelle aktører er gjensidig avhengige av hverandre. Uten en velfungerende stat fungerer ikke privat sektor, og ideelle og kommersielle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig del av velferdssamfunnet. For at de ideelle institusjonene skal kunne utvikle seg videre på sine egne premisser må disse gis vilkår som er tilpasset deres kvaliteter og særpreg. Flertallet er tilfreds med at private kommersielle institusjoner fortsatt er og skal være et viktig supplement til statlige institusjoner og institusjoner drevet av private ideelle organisasjoner.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,viser til at ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.

Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosial-sektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.

Flertallet mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår for det ideelle barnevernet.

Flertallet mener samfunnet trenger de velferdstjenestene som de ideelle aktørene leverer. Ideelle organisasjoner og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

Flertallet mener det er viktig at staten samarbeider med ideelle aktører om rekruttering av fosterhjem i en situasjon der en mangler fosterhjem.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med at barne- og likestillingsministeren har initiert et slikt samarbeid gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Dette flertallet vil vise til at direktoratet allerede har gode erfaringer med å samarbeide med Frelsesarmeen om rekruttering av fosterhjem i en av regionene.

Dette flertallet er tilfreds med at direktoratet planlegger en anskaffelse av spesielle fosterhjem fra ideelle organisasjoner. Denne anskaffelsen vil være klar i 2011.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:136 S (2009–2010) Representantforslag om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester. Dette medlem viser til at helse-, omsorgs- og barnevernssektorene ikke er et marked, men en del av den statlige myndighetsutøvelsen. Disse sektorene er dårlig egnet for tradisjonelle anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Konkurranseregimets innebygde dynamikk skaper fokus på pris framfor kvalitet og kortsiktighet i stedet for langsiktighet. Dette medlem mener det må skjelnes mellom private kommersielle og private ideelle, non-profitt-aktører. Det er viktig både fordi disse aktørene har ulike egenskaper og fordi de har ulike forutsetninger. Dette medlem vil understreke at ideell sektor har en selvstendig egenverdi, og at det er en politisk oppgave å sikre at sektoren bevares. Dette medlem mener de ideelle aktørene må møtes med respekt og sikres rammevilkår som er stabile og forutsigbare.

Dette medlem viser videre til Dokument 8:39 S (2010–2011) Representantforslag om full fosterhjemsdekning innen 2013. Dette medlem vil i denne sammenheng understreke at ideelle aktørers bidrag til fosterhjemsrekruttering og ‑drift må brukes, og at det bør legges til rette for at dette kan skje uten anbudskonkurranser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er helt uakseptabelt at tilgjengelige plasser og ledig kapasitet i gode og passende fosterhjem ikke tas i bruk fordi direktoratet ikke finner det ønskelig. Disse medlemmer vil peke på at ideelle aktører driver virksomheter som ikke har profitt som mål, der overskudd ikke tas ut av virksomheten, de har ikke stor egenkapital i ryggen, de følger offentlige tariffer og gir ansatte gode lønns- og pensjonsavtaler. Disse medlemmer mener at det er uforståelig at barn som kunne fått hjelp faktisk ikke får det, og at de bidragene som ideelle organisasjoner tilbyr, ikke er ønsket. Disse medlemmer tar til etterretning at dette er realiteten, uavhengig av om det er et ønske fra dagens politiske flertall eller ikke. Dersom det er et politisk ønske å sikre at ideelle aktører får bidra med sine tjenester, forutsetter disse medlemmer at de ansvarlige bidrar med politisk styring for å sikre at ideelle aktører overlever. Disse medlemmer understreker at dagens situasjon med mangel på velvilje og med konkurranseregime er uholdbar for de ideelle aktørene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at med mangelen på velvilje og med dagens konkurranseregime er det også uholdbart for alle de privateide aktørene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Post 60 Tilskudd til kommunene

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Post 61 Tilskudd til barnevernsbarn med tiltak i bedrift (ny post)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at arbeid og utdanning er to av de viktigste arenaene for å utvikle og forme oss som mennesker. For barn i barnevernet er det spesielt viktig å inkluderes i disse fellesskapene for å ta del i denne utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet og bevilger 20 mill. kroner til dette formål.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Komiteen merkar seg at som følgje av at det er venta ei nedgang til 100 einslege, mindreårige asylsøkjarar under 15 år under barnevernet si omsorg i 2011, er posten redusert. Komiteen vil i tilegg vise til at det har vore ein nedgang i asyltilstrømminga til Noreg, og komiteen ser denne reduksjonen difor som ein naturleg konsekvens av dette.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil vise til at det vil vere 164 plassar i statlege omsorgssentra for einslege, mindreårige asylsøkjarar ved inngangen til 2011. Fleirtalet vil understreke at å byggje ned kapasiteten til 100 plassar ikkje er realistisk, og løyvinga på posten blir derfor føreslått redusert til å dekkje 115 plassar.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med en mer rettferdig flyktning- og asylpolitikk ville tilstrømmingen av grunnløse flyktninger reduseres sterkt, og det ville bli langt færre enslige, mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen mener det er viktig at det satses på barne- og ungdomstiltak og viser til at skal en føre en aktiv barne- og ungdomspolitikk, så er de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene viktige aktører. Komiteen vil i den forbindelse påpeke hvor viktig det er med god kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene. Komiteen mener regjeringen må ha fokus på et godt samarbeid mellom de ulike departementene om en gjennomgående politikk for barn og ungdom.

Komiteen er enig i at det er viktig å stimulere kommunene til å øke barn og unges deltaking i lokalsamfunnet, og viser til kåringen av Årets barne- og ungdomskommune som har skapt engasjement ute i kommunene. Komiteen er også fornøyd med det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å ivareta barn av foreldre med rusmisbruk, og viser derfor til at Barnas Stasjon vil være et tilbud for barn og deres foreldre som jobber for en rusfri tilværelse. Disse medlemmer ser positivt på Blå Kors’ arbeid med å få på plass Barnas Stasjon i Drammen som et forebyggende tiltak som vil være en god og trygg arena for barn.

Post 50 Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteen viser til at det er store utfordringer i forhold til barn og unge i større bysamfunn. Komiteen mener det er viktig med gode oppvekst- og levevilkår også for dem som ikke alltid finner seg til rette i organiserte aktiviteter. Det er derfor viktig at kommuner med større byer tilrettelegger for aktiviteter til barn og ungdom som faller utenfor. Komiteen vil påpeke at behovet for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet er stort og at satsing på bekjempelse av dette er god forebygging overfor barn og unge.

Komiteen viser til alle de positive tiltakene som kommunene har satt i gang gjennom storbymidlene. Prosjekter som «Gatemekling» i Oslo og Tromsø, samt «Ferie for alle» i regi av Røde Kors er gode eksempler på dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Flertallet er positivt til at regjeringen setter av 48,5 mill. kroner til tiltak for barn i større bysamfunn som skal gå til tiltak og prosjekter for barn og unge med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Flertallet er videre tilfreds med at tiltak rettet mot barn, unge og familier som har fattigdomsproblemer, prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen nå virker som om den har resignert i forhold til fattigdom blant barn i Norge, og viser til SSBs tall som viser at fattigdom blant barn har økt til 8 pst. i perioden 2006–2008. Disse medlemmer vil i den forbindelse oppfordre regjeringen til å ha et sterkere fokus på fattigdomsbekjempelse blant barn og unge, og viser til at i regjeringens fattigdomssatsing er ferietiltak for barn og ungdom viktige. Disse medlemmer viser også til Røde Kors' høringsuttalelse som viser at dagens ordning diskriminerer økonomisk vanskeligstilte barn i mindre kommuner og at regjeringen også må ha fokus på mindre kommuner når det gjelder fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet til å delta på aktiviteter i fritiden og å reise på ferie. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddet til barne- og ungdomstiltak med 2 mill. kroner for å sikre Røde Kors' frivillige tiltak «Ferie for alle» i 2011.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere å styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør for å engasjere og stimulere barn og ungdom. Komiteen viser til at skal en føre en aktiv barne- og ungdomspolitikk, så er de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene viktige aktører. Komiteen vil i den forbindelse påpeke hvor viktig det er med god kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene.

Komiteen vil vise til at det den senere tid har kommet mange flere organisasjoner inn i ordningen, noe som har ført til at den felles potten for alle har blitt mindre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å gi de frivillige organisasjonene gode rammebetingelser og forutsigbarhet, og at tilfanget av nye organisasjoner ikke svekker økonomien til allerede eksisterende organisasjoner. Dette er viktig for å stimulere til økt frivillighet som igjen letter organisasjonenes arbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 71 Utviklingsarbeid

Komiteen viser til at Røde Kors' «Ferie for alle» er et ferietilbud til barn og familier med vanskelig økonomi. I 2010 får 1 600 deltakere fordelt på 34 opphold ferie, takket være innsatsen fra 400 frivillige. Røde Kors bidrar på denne måten til at Norge overholder sine forpliktelser om barns rett til hvile og fritid, og til å delta i lek og fritidsaktiviteter etter Barnekonvensjonens art. 31 nr. 1. Komiteen er kjent med at pågangen av søkere er stor og flere barn må avvises hvert år på grunn av ressursmangel. I år har bortimot to av tre søkere fått avslag i Østlandsregionen. Komiteen ønsker å styrke bevilgningen med 2 mill. kroner til Røde Kors-aktiviteten «Ferie for alle». Komiteen ønsker med dette å medvirke til at økonomisk vanskeligstilte barn utenfor de store byene også får glede av dette gode tilbudet.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at store deler av posten er norske forpliktelser gjennom EØS-avtalen. Disse medlemmer ønsker ytterligere effektivisering i forhold til regjeringens forslag og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet

Komiteen viser til at hovedoppgaven til etaten er å gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Komiteen registrerer at det har vært en sterk økning i utgiftene til det statlige barnevernet på grunn av en vekst i tallet på barn med tiltak.

Komiteen merker seg at det er variasjoner mellom regionene. Komiteen vil understreke viktigheten av likhet i tiltaksapparatet for barn og unge som mottar tiltak i de ulike regionene.

Komiteen merker seg at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har etablert Program 2010 der målet med programmet er todelt: Budsjettbalanse i 2010 og i årene framover, samt økt faglig måloppnåelse gjennom et likeverdig og kunnskapsbasert barnevern med enhetlig praksis. Et styrket samarbeid med kommunene er et sentralt arbeidsområde i programmet.

Komiteen ser positivt på at direktoratet og etaten legger ned en stor innsats for å realisere målene i programmet og at dette igjen fører til en positiv økonomisk utvikling. Komiteen mener det er av stor betydning at Program 2010 fortsetter også etter årsskiftet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil likevel også i år vise til at variasjonene mellom regionene der barn og unge mottar tiltak er for store, og forventer at regjeringen nå på alvor tar tak i denne problemstillingen. Selv om en har hatt fokus på å få ned kostnadsnivået i etaten, forventer disse medlemmer at en får kostnadsutviklingen under kontroll og viser til direktoratets egne delmål om å ha gode faglige og økonomiske resultater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et moderne direktorat bør både være mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende direktorat. Derfor forutsetter disse medlemmer at post 1 kan reduseres, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer post 1 Driftsutgifter med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at post 1 er foreslått redusert med 5,869 mill. kroner angivelig som følge av redusert aktivitet i tiltakene «Hva med oss?» og «Godt samliv!». Disse medlemmer viser til at tilbakemeldinger fra en rekke instanser over hele landet peker på en motsatt utvikling når det gjelder «Hva med oss?»-kursene. Disse medlemmer viser til at mye tyder på en økning i deltakelsen på «Hva med oss?»-kurs. Disse medlemmer vil videre vise til at det er bred oppslutning om kursene, og at det er påvist god effekt blant kursdeltakere. Disse medlemmer viser til stor uro rundt forslaget til reduserte bevilgninger og bekymringer for de konsekvensene for kurstilbudet som en slik reduksjon vil medføre. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at tilbudet til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne skal reduseres.

Disse medlemmer viser videre til at etter at «Godt Samliv!»-kursene er lagt inn i rammeoverføringene til kommunene, er det færre kommuner som prioriterer kurset, og nedgangen i aktivitet er derfor vesentlig. Disse medlemmer vil påpeke at det derfor er riktig at det er en redusert aktivitet når det gjelder «Godt Samliv!»-kursene, men at årsaken ikke skyldes manglende interesse fra publikum, men er et resultat av omleggingen i finansieringen. Disse medlemmer viser videre til at den nedadgående trenden nå ser ut til å ha flatet ut, og at det nå meldes om at det daglig kommer henvendelser fra publikum som etterlyser kurs. Disse medlemmer viser til at «Godt Samliv!»-kursene retter seg mot en gruppe mennesker og parforhold som er i en sårbar fase. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2011 innebærer en reduksjon som vil radere ut «Godt Samliv!»-kursene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt og øke støtten til samlivskurs.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!» for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det pr. 31. januar 2009 var 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Pr. 31. januar 2010 var det offisielle tallet for antall barn som venter på fosterhjem økt til 180. Det er altså blitt 65 flere barn på ett år. Disse medlemmer mener at dette er en dramatisk utvikling som må tas på alvor. Det er uakseptabelt at sårbare barn i en vanskelig situasjon utsettes for den belastningen en uavklart omsorgssituasjon medfører.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 20 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram

Komiteen viser til at hovedmålsettingen med EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom er å fremme interkulturelt samarbeid, demokrati, felles verdier og kulturell forståelse blant barn og unge. Programmet skal være et redskap for at barn og ungdom skal kunne ta del i internasjonalt arbeid og påvirke internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter. Komiteen merker seg at utviklingen for programmet i 2009 var tilfredsstillende og at antallet søknader og antallet prosjekter var økende. Komiteen er tilfreds med at mer utadrettet virksomhet og bedre oppfølging av søkere ser ut til å ha hatt god effekt, at den nedadgående trenden dermed er snudd, og at ytterligere økning er ventet i 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen viser til at Forbrukerrådet er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn. Forbrukerrådet skal være en uavhengig interesseorganisasjon som skal gi forbrukeren bistand i forbindelse med kjøp av en vare eller tjeneste, og gi råd til dem som trenger hjelp til å fremsette en klage. Komiteen er klar over at det ligger store utfordringer i å sikre forbrukeren gode rettigheter og god informasjon. Forbrukeren står ofte overfor valg som har store konsekvenser for privatøkonomien, for eksempel ved kjøp og salg av bolig. Komiteen registrerer at det ofte kan oppstå konflikter som kunne vært unngått om informasjonsgrunnlaget hadde vært bedre, og vil peke på at det også er nødvendig å se på tiltak for å forebygge gjeldsproblemer.

Komiteen er glad for at det de siste årene har blitt utviklet enkelte tjenester for sammenligning av produkter innenfor bank-, finans- og forsikringstjenester. Både Finansportalen og Forbrukerrådets nettside Forbrukerportalen er viktige og nyttige verktøy som bidrar til at forbrukerne får bedre informasjon som grunnlag for valgene de gjør.

Komiteen vil fremheve den viktige oppgaven Forbrukerrådet har til å arbeide for mer åpenhet og mer konkurranse, noe som vil tjene forbrukeren. Forbrukerpolitikken skal gi forbrukeren en sterkere stilling i samfunnet, og Forbrukerrådet er det største og viktigste virkemiddelet for å oppfylle målene i forbrukerpolitikken. Komiteen vil spesielt vise til regionkontorene som Forbrukerrådet har. Regionkontorene har en viktig funksjon som kontaktpunkt mot den enkelte forbruker.

Komiteen registrerer at forbrukeren har fått et sterkere vern på flere viktige områder de siste årene, noe som er veldig viktig særlig i forhold til ny teknologi som blir tilgjengelig for forbrukerne.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at Forbrukerrådet vil styrke forbrukervernet og personvernet når det gjelder markedsføring på nett i forhold til netthandel og bruk av sosiale medier. Disse medlemmer støtter derfor målsettingen om å øke kunnskapen til forbrukerne om hvilke opplysninger en etterlater seg når en tar i bruk ny teknologi til handel og bruk av sosiale medier.

Disse medlemmer er glad for at Forbrukerrådet vil arbeide for mer åpenhet og mer konkurranse, noe som vil tjene forbrukerne.

Disse medlemmer mener at selv om vi har et velfungerende forbrukerråd, så må man også innenfor dette området søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt.

En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør kunne åpne for en samlet effektiviserings-/rasjonaliseringsgevinst, og sett i lys av dette foretar komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet en omprioritering av midler mellom Forbrukerrådet og kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor partiet øker basisbevilgningen til Forbrukerrådet med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer post 50 basisbevilgning med 3 mill. kroner.

2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

Komiteen viser til at ved å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester stimulerer en til mer miljøtilpasset produktutvikling og et mer miljøvennlig forbruk. Komiteen mener arbeidet med informasjon om miljømerking av miljømerkede produkter vil gi trygge miljøvalg i hverdagen, og er positiv til at denne informasjonen er rettet opp mot småbarnsforeldre og personer som arbeider med barn.

Komiteen mener Svanemerket og Blomsten (EU) er viktige bidragsytere til informasjon overfor innbyggerne slik at disse kan ta gode miljøvalg. Komiteen registrerer at det er foreslått en økning under post 70 som skal bidra til å gjøre merkene Svanen og Blomsten bedre kjent og bygge opp statusen deres som offisielle miljømerker. Komiteen mener at for at miljømerkingens målsettinger skal oppnås, må det arbeides videre med å øke kunnskapen om, og troverdigheten til, miljømerkede produkter.

Komiteen er glad for at regjeringen nå etter oppdrag fra Stortinget skal lage en oversikt over alle forbrukerrettede merkeordninger som er offisielle eller får offentlig støtte, og ser frem til resultatet av dette. Komiteen viser i den forbindelse til at det også er viktig i den forbindelse å vurdere måloppnåelsen i forhold til økonomisk støtte.

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener positiv miljømerking er et godt tiltak, men ser ingen grunn til å øke bevilgningen fra dagens nivå. Utgiften går hovedsakelig til administrasjon, og disse medlemmer forutsetter at det er mulig å effektivisere denne. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til at Norge har sterke forbrukerrettigheter sammenlignet med andre land, men viser likevel til at det er viktig å arbeide videre både nasjonalt og internasjonalt med å trygge de rettighetene som er etablert og å utvikle dem i tråd med nye behov.

Komiteen mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukerens rettigheter, interesser og sikkerhet og viser til at forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av tjenester. Komiteen registrerer at forbrukerpolitiske tiltak ivaretar en rekke perspektiver i forhold mellom norske forbrukerinteresser og særlig i forhold til det økende samarbeid en har med EU/EØS.

Komiteen mener det er viktig å formidle forbrukerkunnskap og en kritisk holdning til både reklame og spørsmål som berører rettigheter, personvern og trygghet ved bruk av digitale medier. Komiteen viser til viktigheten av at barn og unge får mulighet til å utvikle kunnskap om de utfordringene som ligger i en stadig større bruk av mobil- og Internett-tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av å følge opp EU-direktivene om styrking av forbrukervernet, men vil være tydelig på at norske forbrukerrettigheter ikke må svekkes samlet sett. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig for de departement som arbeider med disse lovene å følge opp dette arbeidet, for å påvirke at direktivene i størst mulig grad er i samsvar med norske synspunkter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og sine egne merknader under kap. 860 post 50.

2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruks-forskning

Komiteen er enig i at informasjon er ett av de mest sentrale virkemidlene i forbrukerpolitikken, og at forbrukerne har god og tilstrekkelig informasjon om tilbudet og kunnskap om gjeldende rettigheter og plikter. Dette er en forutsetning for at konkurransen i markedet skal være tilfredsstillende. Informasjon fremmer forbrukermakt og gjør det mulig for forbrukerne å ta velinformerte og bevisste valg. Komiteen er enig i at en aktiv forbrukerpolitikk forutsetter god dokumentasjon om forholdene for forbrukerne i Norge, og at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) her har ei sentral rolle når det gjelder å få frem, forvalte og formidle kunnskap som er viktig for situasjonen til forbrukerne.

Komiteen er videre kjent med at det i høst vil bli gjennomført en kvalitativ studie om kjøp og salg av brukte boliger. Boligsalg er krevende og innebærer mange utfordringer både for kjøper og selger, og transaksjonskostnadene er høye. Komiteen er derfor fornøyd med at målsettingen for studien skal føre fram til et samarbeid i 2011 med de aktuelle bransjeorganisasjonene om å legge forholdene bedre til rette for forbrukerne i boligmarkedet.

Komiteen er tilfreds med at de studiene som en gjør i Norge også inngår i et europeisk samarbeid, og da spesielt knyttet til resultattavla for forbrukermarkeder som EU-kommisjonen arbeider med.

Post 50 Basisbevilgninger

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvist-utvalget og Markedsrådet

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen merker seg at Forbrukerombudet vil arbeide for å redusere forekomsten av lovstridig markedsføring gjennom å bidra til å avdekke usanne påstander om salg, førpriser og prisgarantier. Det er viktig at opplysninger som blir gitt i markedsføringen, gir et riktig bilde av innholdet og kostnadene ved tjenestene. Komiteen er enig i en slik prioritering av arbeidet.

Komiteen er kjent med at den økende bruken av Internett og mobiltelefon innebærer at mindre-årige kan gjøre avtaler og bruke penger uten at de møter selgeren fysisk. Komiteen er derfor tilfreds med at Forbrukerombudet vil arbeide for å hindre at mindreårige gjør avtaler der de ikke har rettslig kompetanse.

Komiteen er tilfreds med at Forbrukerombudet vil fortsette det internasjonale arbeidet for å bedre forbrukervernet, og at Forbrukerombudet har engasjert seg sterkt i den pågående prosessen i EU om et nytt forbrukerdirektiv hvor flere direktiv blir slått sammen til ett nytt.

Komiteen merker seg det gode arbeidet Forbrukerombudet – sammen med departementet og Forbrukerrådet - så langt har gjort for å påvirke innholdet i det nye forbrukerdirektivet – et arbeid som skal fortsette inn i 2011.

Komiteen er videre tilfreds med at Forbrukerombudet vil følge opp EU-kommisjonens arbeid med en felles europisk kontraktsrett, som ble lansert i EU før sommeren 2010.

Komiteen har registrert at gjennom de siste årene har det vært en stor utbygging av moderne boligkomplekser, og på grunn av f.eks. svingende økonomi har slike utbygginger tatt svært lang tid. Mange forbrukere har lidd økonomiske tap på grunn av den lange ventetida. Komiteen er derfor tilfreds med at Forbrukerombudet vil se til at kontraktene som blir brukt, blir bedre på dette punktet og at de heller ikke er urimelige.

Videre er komiteen fornøyd at med Forbrukerombudet vil fortsette gjennomgangen av kontrakter for feriehus, og de vil bidra til at kontraktene til f.eks. telefonmarkedet, TV-markedet og privatskolemarkedet ikke inneholder bindinger som er urimelige for forbrukerne.

Komiteen er kjent med at handel på nett øker og er derfor tilfreds med at Forbrukerombudet òg på dette området vil bidra til at forbrukerne ikke blir utsatt for urimelige kontrakter, og at prosessene for å gjøre avtaler må være enkle og trygge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det er viktig at Forbrukerombudet følger med på utviklingen innenfor markedsføring som bidrar til å hindre at barn og unge blir utsatt for direkte kjøpsoppfordringer.

Flertallet merker seg at Forbrukerombudet òg vil gjøre en vurdering av standardkontrakter på ulike områder. Generelt er det viktig at kontraktene er klare og balanserte, og at de ikke er urimelige.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger

Komiteen vil peke på at Norge har en av verdens beste permisjonsordninger ved barns fødsel som gir gode muligheter for foreldre til å kombinere småbarnsomsorg og yrkesaktivitet.

Komiteen ser positivt på endringene i foreldrepengene som styrker fedres rett til å ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag for å sikre et mer likestilt foreldreskap.

Komiteen merker seg at regjeringen også i år vil samarbeide med partene i arbeidslivet for å styrke informasjonen om arbeidstakernes rettigheter for å tilpasse arbeid til familieliv, og for å legge til rette for at arbeidsgivere har bevisste strategier for arbeidstakere med barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at regjeringen vil starte arbeidet med en forenklet og mer likestilt foreldrepengeordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser i den anledning frem til det videre arbeidet med å likestille kvinner og menn hva angår selvstendig opptjenings- og uttaksrett.

Disse medlemmer mener at det bør være opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjon mellom seg og ønsker derfor å fjerne fedrekvoten og legge disse ukene tilbake til den felles foreldrepermisjonen.

Disse medlemmer viser også til Meld. St. nr. 6 (2010–2011), og tar avstand fra holdninger om å binde opp større deler av foreldrepermisjonen til en bestemt av foreldrene. Disse medlemmer er kjent med at dette allerede rammer barn i familier som ikke har mulighet til å innordne hverdagen sin slik regjeringen krever, og gjør at regjeringens politikk på området i praksis blir stadig mer barne- og familiefiendtlig.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel

Komiteen vil understreke at det er viktig med frihet og fleksibilitet for familier. Hver enkelt familie er forskjellig og har ulike behov og ulike vilkår som må tas hensyn til og gis rom for. Komiteen mener imidlertid at det er viktig for hele familien at alle mødre og fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser positivt på at regjeringen utvider den totale fødselspermisjonen med 1 uke til far, og øremerker 1 uke som i dag ligger i den valgfrie delen av foreldrepermisjonen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er nødvendig at en del av foreldrepermisjonen øremerkes mor og at en del øremerkes far. Dette flertallet mener fedrekvoten fortsatt er et nødvendig virkemiddel for at barn skal få tilbringe mer tid sammen med sine fedre. Dette flertallet mener fedrekvoten gir en viktig rettighet til far som ikke bør fjernes. Fedrekvoten og øremerkingen gir økt valgfrihet for fedre i dagens samfunn. Dette flertallet mener fedrekvoten fortsatt bidrar til økt likestilling i samfunnet, og at dette er et gode for barn, menn, kvinner, familier og for samfunnet for øvrig. Dette flertallet viser til at det er godt dokumentert at fedrekvoten har god effekt. Fedrekvoten gir barn mer tid med far. Dette flertallet vil understreke at en eventuell fjerning av fedrekvoten ikke vil gi mer frihet og mer tid mellom barn og foreldrene. Fedrekvoten er nettopp nødvendig som virkemiddel for å sikre far mer tid med barnet. Dette flertallet mener det ville vært et tilbakeskritt dersom far ble fratatt denne rettigheten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem viser til at foreldrepermisjonen fra 1. juli 2011 er på 47/57 uker, og at 12 av disse ukene er øremerket far. Dette medlem ser positivt på at regjeringen utvider den totale fødselspermisjonen med 1 uke, men støtter ikke regjeringens forslag om å øremerke 1 uke som i dag ligger i den valgfrie delen av foreldrepermisjonen. Dette medlem mener det er viktig at begge foreldre har mulighet til å tilbringe tid med barnet, og viser til finansinnstillingen der komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer forslag der regjeringen bes utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er på tide at man retter opp den skjevhet og urettferdighet som ligger i at fedre ikke har hatt en selvstendig opptjeningsrett til fedrekvote, men at denne er knyttet opp til mors opptjening. Disse medlemmer viser til svarbrev fra Finansdepartementet til Høyre, datert 6. oktober 2010, saksnummer 10/4250 på spørsmål 46 om selvstendig opptjeningsgrunnlag til fedrekvoten hvor det vises til at når mor ikke har tjent opp rett til foreldrepenger, er det ikke noen fedrekvote.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker at samme regler skal gjelde for uttak av fedrekvoten som for foreldrepermisjonen. Disse medlemmer viser til forslag i finansinnstillingen Innst. 2 S (2010–2011).

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å gi alle fedre selvstendig opptjeningsrett og uttaksrett til fedrekvoten gitt at mor oppfyller kravene til aktivitetsplikt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at familiers anliggender, herunder samvær med egne barn, er en privatsak som politikere og offentlige myndigheter ikke har noen moralsk rett til å regulere. Begge foreldre har i mange år hatt rett til foreldrepermisjon, og den såkalte fedrekvoten utgjør derfor en sosialistisk tvangstrøye overfor foreldre som selvstendige mennesker. Disse medlemmer påpeker videre at Norge har en svært sjenerøs permisjonsordning i dag, og ønsker ikke en ytterligere utvidelse av permisjonen. Disse medlemmer tar sterk avstand fra et slikt overformynderi, og ønsker å fjerne fedrekvoten.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å sette fokus på problemstillingen omkring de som ikke har opptjent rett til foreldrepenger i forbindelse med fødsel. Det økonomiske gapet mellom de som har og ikke har opptjent slike rettigheter kan slå uheldig ut for både barnet og familien. Disse medlemmer anmoder derfor regjeringen å se nærmere på denne problemstillingen i arbeidet med å forenkle dagens foreldrepengeordning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G (75 641 kroner pr. 1. mai 2010) fra 1. juli 2011. Dette utgjør en betydelig økning fra regjeringens forslag på 35 263 kroner. Dette medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet og viser til at Kristelig Folkeparti har et mål om å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 2 G eller om lag 150 000 kroner innen 2013. Forslaget vil gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet sitt den første tiden.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2530 post 70.

2.28 Kap. 3842 Familievern

Komiteen har ingen merknader.

2.29 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 1 Diverse inntekter

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Post 2 Barnetrygd

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

Post 60 Kommunale eigenandelar

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

2.30 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 4 refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag og støttar dette.

2.31 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet

Komiteen har ingen merknader.

2.32 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2010–2011).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2011 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324 post 2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2011 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2011:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket.

• 4. Det offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2011 skal:

• 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.

• 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 294 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 25. november 2010 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 7 291 966 000, jf. Innst. 2 S (2010–2011). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den historiske satsingen på kultur som har vært siden 2005. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet gjennomfører regjeringen Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Med det framlagte budsjettet gjennomfører den rød-grønne regjeringen det den har lovet velgerne.

Flertallet viser til at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet viser til at regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Kultur er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere kunsten og kulturens egenverdi, samtidig som en gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre samfunnsmål. Videre vises det til at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Flertallet mener ett prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

Flertallet vil understreke at den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Flertallet vil legge vekt på at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Frie grupper på scenekunstfeltet må ha forutsigbare rammevilkår.

Flertallet viser til at Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Flertallet mener at det offentlige har et spe-sielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier utover en ren kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet.

Flertallet mener at kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det er derfor viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, og derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes.

Flertallet viser til at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske og kulturelle aktører.

Flertallet viser til at det er en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og andre audiovi-suelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk. Samtidig ser vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser som Norge bør ha en ambisjon om å ta større deler av.

Flertallet mener at mangfold og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling og det demokratiske ordskiftet.

Flertallet mener idretten representerer viktige verdier og er landets største folkelige bevegelse. En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta vare på egen helse.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for én, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for merverdiavgift, og at ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig samfunnsfunksjon. Disse medlemmer mener derfor at frivillig sektor bør få gode og forutsigbare rammebetingelser, fri for politisk styring.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. Med dette menes det rommet som forener folk. Disse medlemmer vil fremheve at kunstneriske uttrykk er meningsløse uten en arena, og kun ved en utvidelse kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide sine horisonter og innlemme flere uttrykk for å sikre økt verdi og opplevelse.

Disse medlemmer registrerer at regjeringens øker bruken av skattebetalernes penger betydelig, men minner om at dette ikke automatisk fører til noen rikere kultur for folk flest. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene, og disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er skeptiske til alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger etter eget forgodtbefinnende på vegne av fellesskapet. Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, som igjen vil gi et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer mener det er viktig at vi sikrer vår kulturarv for etterslekten. Disse medlemmer synes det derfor er vesentlig at offentlige midler i første rekke skal brukes på tiltak som sikrer at historien og tradisjonene innen kultursektoren ikke går tapt. Disse medlemmer vil også fremheve tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter.

Disse medlemmer er svært bevisste på det faktum at politikere ikke vet best hva som er god eller dårlig kultur. Disse medlemmer mener dette er høyst subjektive vurderinger, og det er derfor viktig å la folk bestemme selv. Derfor ønsker disse medlemmer heller ikke et sterkt subsidiert kulturliv, siden kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, slik at det blir mulig å nå flest mulig med mest mulig kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn hva offentlig subsidiert kultur kan tilby, og nettopp derfor er disse medlemmer stolte av å kunne legge frem et budsjettforslag der det er nettopp folks egne valg og oppfatninger som får sikre bredden.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, tar utgangspunkt i den egenverdi kunst og kultur har for den enkelte av oss. Tilgjengelighet til, kunnskap om, og deltagelse i kulturlivet er viktige nøkler for det rommet vi har som enkeltmennesker til opplevelse og utvikling. Disse medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess der målet må være å utvikle det beste i seg selv i møte med de fellesskap man gjennom livet er en del av. Forståelsen av det samfunnet vi er en del av, og deltagelse som aktivt samfunnsmenneske, gir innsikt, skaper trygghet og engasjement, og bryter ned fremmedfrykt og fordommer. Et rikt og mangfoldig kulturliv er således etter disse medlemmers mening en viktig forutsetning for et godt samfunn, der skapende mennesker bidrar til vekst på alle nivåer.

Disse medlemmer mener dette best ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres, eller ledes, av offentlige myndigheter, ei heller som utgangspunkt brukes som redskap for å oppnå politiske mål. Høyre ønsker et fritt kritisk kulturliv som finner sine egne veier og utfordrer sin samtid. Disse medlemmer mener det innenfor kulturpolitikken nå er særlig viktig å finne grep som sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold.

Disse medlemmer mener det i lys av samfunnsutviklingen generelt har vært riktig, og nødvendig, å trappe opp bevilgningene til kultur slik Høyre også signaliserte i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen «Kulturpolitikk frem mot 2014» (St.meld. 48. 2002–2003) i 2003. Høyre har i tråd med dette støttet de økte bevilgningene til kulturlivet de siste 7 årene, og har, sett bort fra produksjonstilskuddet til avisene, hatt større bevilgninger til kultur enn regjeringen. Høyres utgangspunkt er at det offentliges ansvar begynner der private aktører, markedet eller frivilligheten (det sivile samfunn) ikke strekker til. Høyre mener markedet alltid vil spille en sentral rolle i finansieringen av kulturlivet, men legger til grunn at markedet også har sine begrensninger i forhold til den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som vil etterspørres av borgere i et moderne vestlig samfunn. Særlig vil disse begrensningene bli tydelige i et lite marked som det norskspråklige. Høyre vil derfor også i årene som kommer legge opp til en sterk statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet.

Disse medlemmer mener imidlertid at de økte kulturbevilgningene fordrer en større politisk bevissthet i forhold til spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting enn det regjeringens politikk gir uttrykk for. Disse medlemmer ønsker derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar til større mangfold. Disse medlemmer vil derfor følge opp spørsmål knyttet til den statlige organiseringen av virkemiddelapparatet der hensynet til rasjonelle administrative strukturer må veies opp mot maktkonsentrasjon og sentralisering. Disse medlemmer mener det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk som i forhold til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte søker. Disse medlemmer vil i tråd med dette ha en kritisk tilnærming til ytterligere administrativ sentralisering, slik vi har sett det gjennom de siste årene. Disse medlemmer er derfor svært skeptiske til den maktkonsentrasjonen man har vært vitne til for Norsk kulturråd. Færre antall rådsmedlemmer har fått større individuell innflytelse over en stadig større del av statens midler, sist i forbindelse med nedleggingen av ABM – utvikling der museums- og arkivfeltet nå også blir lagt til Norsk kulturråd. Disse medlemmer mener det er ønskelig med en motkraft til kulturrådet. Disse medlemmer ønsker derfor å legge til rette for en kultur- og næringslivsorganisasjon ved siden av Norsk kulturråd basert på beslutningstagere fra andre miljøer og med aktiv medvirkning fra næringslivet. Disse medlemmer mener at organisasjonen «Forum for kultur og næringsliv» kan utvikles videre med tanke på dette. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der «Forum for kultur og næringsliv» styrkes med 3 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker en maktspredende politikk der flere fagmiljøer tillegges vekt, eksempelvis ønsker disse medlemmer å bygge opp under den regionale filmsatsingen. Disse medlemmer mener også at Høyres satsing på det frie feltet bedre vil åpne for lokale og regionale initiativ. Disse medlemmer ønsker også å bidra til maktspredning gjennom å styrke private kilder i kultulivet. Skatteincentiver, stimulering til gaver og sponsorater og gaveforsterkning er eksempler på dette.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å styrke det private entreprenørskapet som finnes hos de selvstendige kunstnerne, og gruppene innenfor det frie feltet. Dette gjenspeiles i Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås økninger til tilskuddsordningen til de frie musikkensemblene, tilskuddsordningen for de frie gruppene innenfor teater og dans, samt basisfinansieringen på scenekunstfeltet.

Disse medlemmer viser til at den forholdsmessige fordelingen mellom institusjonene og det frie feltet ikke er vesentlig endret selv i en tid da bevilgningene gjennomgående har økt betydelig. Disse medlemmer mener det nå er på tide med et merkbart løft for det frie feltet og legger i tråd med dette opp til en omprioritering mellom institusjonene og det frie feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres alternative kulturbudsjett der tilskuddsordnigen til musikkensemblene økes med 3 mill. kroner, tilskuddsordningen for bestillingsverk med 2,5 mill. kroner, tilskuddsordningen i Norsk kulturråd til basisfinansiering av fri scenekunst i Norsk kulturråd med 9 mill. kroner samt flere enkeltbevilgninger under 78-postene. Disse medlemmer mener det frie feltet må få utvikle seg fritt uten genremessige føringer.

Disse medlemmer noterer seg at regjeringspartiene i betydelig grad går tilbake på føringen om at tilskudd over Norsk kulturråd ikke skal gis til virksomheter med fast post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener dette er positivt, men kan ikke se hvorfor ikke denne føringen like gjerne kunne fjernes helt.

Disse medlemmer mener Norge, som andre land, har et særlig ansvar for å ta vare på eget lands kulturtradisjoner, kfr. UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Disse medlemmer mener dette i for liten grad har vært prioritert fra regjeringens side. Gjennom år med sterke økninger i kulturbevilgningene har folkekulturfeltet blitt hengende etter tross årlige forslag til økninger fra Høyres side. Høyre vil også ved dette budsjettet prioritere folkekulturområdet, og disse medlemmer vil foreslå økninger til Rådet for folkemusikk og folkedans (Noregs ungdomslags folkedanssatsing), Folkemusikkorganisasjonen og Ole Bull-akademiet. I tillegg vil disse medlemmer peke på den alvorlige situa-sjonen som er i forhold til arkivene i vårt land og foreslå en økning til landslaget for lokalarkiv på 1 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener også det er viktig å se de fordelene som ligger i at Norge også er et flerkulturelt samfunn. Høyre ønsker å ha bærekraftige miljøer innenfor de tradisjonelle minoritetene i Norge. Høyre mener kulturen skal vokse nedenfra og i størst mulig grad forankres hos dem politikken angår. Høyre mener derfor det er riktig at Sametinget skal stå for prioriteringene innenfor tradisjonelt samiske uttrykk, og mellom samisk forankrede institusjoner.

Disse medlemmer mener også at man i forhold til våre nye landsmenns kulturuttrykk må prioritere de initiativene som springer ut fra innvandrermiljøene selv. Disse medlemmer ønsker derfor å satse på initiativer som Nordic Black Theater og Cosmopolite som begge er tilgodesett med økninger i Høyres alternative kulturbudsjett.

Disse medlemmer vil særskilt legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige organisasjonene utgjør en bærebjelke i det sivile samfunn og er etter disse medlemmers synspunkt en viktig kraft i organiseringen av samfunnet som helhet. Disse medlemmer legger stor vekt på den demokratiske kraft de frivillige organisasjonene bærer i seg, og dermed betydningen av de frivillige organisasjonenes integritet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av å finne frem til nøytrale virkemidler i arbeidet for å styrke de frivillige organisasjonenes generelle stilling. Høyre har gjennom flere år arbeidet for å få frem et system der de frivillige organisasjonene ikke skulle bli belastet for moms. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen nå tar fatt i dette og har avsatt midler til å styrke moms-kompensasjonen til frivilligheten. Disse medlemmer mener imidlertid det er en svakhet ved regjeringens opplegg at det er beløpsbegrenset og at innfasingstiden er for lang. Disse medlemmer vil derfor bidra til en kortere innfasingstid, særlig med tanke på utbygging av idrettsarenaer, gjennom en økt bevilgning på 50 mill. kroner utover regjeringens forslag til dette formålet.

Disse medlemmer viser også til at Høyre gjennom flere år har etterlyst en gjennomgang av virkemiddelapparatet i mediepolitikken med sikte på å møte de utfordringer den digitale mediehverdagen representerer. Disse medlemmer mener blant annet at produksjonsstøtten til papiravisene og eierskapsloven ikke lenger fyller de funksjonene de var tiltenkt. Disse medlemmer foreslår derfor også i år kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene. Disse medlemmer har notert seg at et regjeringsoppnevnt utvalg, Slettholmutvalget, om kort tid vil fremlegge en gjennomgang av virkemiddelapparatet med sikte på endringer. Disse medlemmer mener det haster med den videre behandlingen av dette.

Disse medlemmer mener også det er viktig å styrke filmmiljøene rundt om i landet. Disse medlemmer mener de omorganiseringer av filmområdet som regjeringen har gjennomført har betydd en konsentrasjon av makt i «Filmens hus». Disse medlemmer mener det vil styrke norsk film å drive frem det mangfoldet filmsentrene og de regionale filmfondene representerer.

Disse medlemmer mener NRK er en svært viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat som styringsredskap for Stortinget, og dermed staten, som eier. Disse medlemmer mener dette legger grunnlaget for at finansieringen av NRK like gjerne kan gjøres direkte over statsbudsjettet som ved innkreving av TV-lisens. Disse medlemmer viser også til de store strukturelle og økonomiske endringer som skjer på medieområdet og mener det vil være riktig tydeligere å rendyrke NRK som offentlig finansiert virksomhet, noe som betyr en innstramming i forhold til NRKs adgang til reklamefinansiering eller utvikling av andre medieprodukter som også har kommersielt potensial. Disse medlemmer mener det er en sentral oppgave å sørge for at vi også i Norge har mer enn én kanal som inntar allmennkringkasterrollen og som legger vekt på nyhetsformidling, dokumentar og debatt. Disse medlemmer påpeker at dette så langt i hovedsak har vært ivaretatt av TV 2. Disse medlemmer mener det så langt mulig må legges til rette for at NRK fortsatt skal ha en privat eiet konkurrent.

Disse medlemmer har notert seg at regjeringen har nedsatt flere utvalg som skal se på mediepolitiske spørsmål knyttet til digital formidling. Disse medlemmer er opptatt av at man finner frem til gode grep som ivaretar norsk innholdsproduksjon og vil i denne sammenheng påpeke betydningen av åpne løsninger. Disse medlemmer mener dette arbeidet haster og er bekymret for den fremdrift regjeringen har lagt til grunn for utvalgenes arbeid.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som en stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå, samt ytterligere 7 mill. kroner til kor, korps og barne- og ungdomsorkestre.

Dette medlem viser til regjeringens opplegg for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Kristelig Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan etableres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturut-øvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener flest mulig barn og unge skal ha mulighet til å gå på kulturskole uavhengig av foreldrenes økonomi. Øremerkede midler er nødvendig for å få dette til. Dette medlem ser med bekymring på at ulikhetene i kulturskoletilbudet øker. Dramatiske budsjettkutt, som følge av dårlig kommuneøkonomi, rammer mange kulturskoler svært hardt. Dette medlem mener det er avgjørende at det tas grep slik at denne negative utviklingen ikke får fortsette.

Dette medlem viser til at selv om mange skoler har utviklet seg godt, ser en at mange kommuner sliter med å gi skolene gode og helt nødvendige rammevilkår. Det dreier seg om alt fra skolens faglige innhold til styringsstruktur og praktisering av regelverk. Det er et åpenbart behov for å sikre den faglige kvaliteten på tilbudet for elevene gjennom klarere instruks på enkelte områder. Dette medlem mener det er problematisk at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det og at et offentlig åpent tilbud dermed virker diskriminerende slik ventelistene gjør i dag. For at loven skal ha noen funksjon mot brukerne, må det etter dette medlems mening utarbeides en forskrift som slår fast minimumskrav for hvor lenge søkere kan stå på venteliste. Videre må forskriften tydeliggjøre kulturskolens formål, innhold og utforming. Det sentrale må være å sikre at kulturskolen gir et undervisningstilbud i kunst- og kulturfag til alle barn og unge, uavhengig av bosted og økonomi. Tilbudet skal være frivillig, som et supp-lement til den obligatoriske grunnskolen.

Videre mener dette medlem det er nødvendig å vurdere konsekvensene av at det øremerkede tilskuddet er fjernet.

Dette medlem støtter regjeringens innføring av stimuleringstilskudd til kulturskolene, og dette medlem forutsetter at dette tilskuddet økes ut fra en årlig opptrappingsplan i årene som kommer, men dette medlem mener i lys av utviklingen en har sett de senere år, og på bakgrunn av tverrpolitisk enighet om å ivareta skoleslagets egenart både faglig og sosialt, at et stimuleringstilskudd alene ikke er tilstrekkelig og at ordningen med øremerkede tilskudd bør gjeninnføres.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrifter for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profilen på tilbudet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre ordningen med øremerkede tilskudd til kulturskolene.»

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge 1,9 mill. kroner til kvalitetsutvikling i kulturskolene under ramme 16.

Dette medlem mener det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling innen feltet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen til dette formålet med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 7 314 766 000 kroner under rammeområde 3, som er 25 300 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.