Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til Stortingets forretningsorden § 21 annet og tredje ledd:
«Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi
innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag
til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder
fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslag til
bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes
ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og
kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt
over enkelte deler av et slikt forslag.
Finanskomiteen
avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til
kommuner og fylkeskommuner.»
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag
til rammeoverføringer mv. til kommunesektoren (rammeområde 18),
tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 19), skatter, avgifter
og toll (rammeområde 22) og utbytte mv. (rammeområde 23), som ble
fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 13. oktober 2010, jf.
behandlingen av Innst. 1 S (2010–2011).
Komiteen viser til brev av 26. oktober
2010 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av feil
i Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Lovendringsforslag fremmet i Prop. 1 LS (2010–2011)
Skatter og avgifter 2011 er behandlet i Innst. 4 L (2010–2011) fra
finanskomiteen sammen med lovendringsforslag fremmet under behandlingen
av statsbudsjettet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Utgifter i hele kroner |
Kommunal- og regionaldepartementet |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | 99 979 401 000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres | 8 500 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 94 841 757 000 |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 334 646 000 |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 340 040 000 |
| 63 | Småkommunetilskudd | 877 362 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under
kap. 572 post 64 | 2 097 000 000 |
| 66 | Veksttilskudd | 116 996 000 |
| 67 | Storbytilskudd | 363 100 000 |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | 26 855 316 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 25 913 249 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 535 067 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under
kap. 571 post 64 | 407 000 000 |
575 | | Ressurskrevende tjenester | 4 500 988 000 |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 4 500 988 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 18 | 131 335 705 000 |
| | Netto rammeområde 18 | 131 335 705 000 |
Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag
265 mrd. kroner i 2011, og er inntekter som kommuner og fylkeskommuner
kan disponere fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover
og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter,
og utgjør sammen med momskompensasjonen om lag 80 pst. av kommunesektorens
samlede inntekter.
Nivået på frie inntekter avhenger av pris- og lønnsvekst,
vekst i frie inntekter, innlemming/uttrekk av tilskudd, satsinger
over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskuddet for oppgaveendringer.
Når nivået på samlede frie inntekter for kommunene i 2011 er anslått,
kommer man fram til størrelsen på det samlede rammetilskuddet ved
å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samlede frie
inntekter.
Gjennom inntektssystemet fordeles rammetilskuddet
til kommuner og til fylkeskommuner. Det overordnede formålet med
utgiftsutjevningen og skatteutjevningen i inntektssystemet er å sikre
utjevning av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig
tjenestetilbud over hele landet.
Fordelingen av rammetilskuddet gjennom inntektssystemet
er presentert i vedlegg til Prop. 1 S (2010–2011) Beregningsteknisk
dokumentasjon til Prop. 1 S (2010–2011) Grønt hefte (H-2249).
Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal
kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for variasjoner i kostnader
ved tjenesteytingen, som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen
er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis sørger for dette,
og som fordeler tilskudd til kommunene etter deres varierende behov.
Gjennom kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett med kriteriedata beregnes
utgiftsbehovet for den enkelte kommune.
Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner
blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp.
Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet utjevnes
delvis forskjeller i skatteinntekter. Det inntektsutjevnende trekket/tilskuddet
fordeles i hvert av de ti terminbeløpene.
Regjeringen fremmet i Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen
2011 forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene.
I kommuneproposisjonen for 2010 foreslo regjeringen
en ny kostnadsnøkkel for kommunene. Oppdaterte analyser og modeller,
samt et forbedret datagrunnlag, gjør at det nye forslaget til kostnadsnøkkel
for kommunene bedre fanger opp de faktiske forskjellene i etterspørsel
og kostnader ved å tilby velferdstjenester enn dagens nøkkel. Dette
gav grunnlag for å gjøre justeringer i de regionalpolitiske elementene
i inntektssystemet. Det ble derfor foreslått å redusere småkommunetilskuddet
og Nord-Norge- og Namdalstilskuddet noe.
De største byene har særlige utfordringer knyttet til
urbanitet. Det foreslås derfor å innføre et eget storbytilskudd
som omfatter de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Som
en konsekvens av dette foreslås hovedstadstilskuddet avvik-let.
Den delen av hovedstadstilskuddet som er begrunnet i Oslos ansvar
for den delen av barnevernet som ble statliggjort i 2002 overføres
fra post 65 til post 60 Innbyggertilskuddet og gis en særskilt fordeling
i tabell C i Grønt hefte. Størrelsen på bevilgningen til barnevern
i Oslo blir ikke påvirket av at den flyttes fra post 65 til post
60.
Det er store variasjoner i skattegrunnlag mellom kommunene,
noe som skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjeller i skattegrunnlag
blir, i motsetning til forskjeller i utgiftsbehov, kun delvis utjevnet
gjennom skatteutjevningen. Forskjeller i inntektsnivå er den viktigste forklaringsfaktoren
for ulikt tjenestetilbud. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter
mellom landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller i tjenestetilbudet
mellom kommunene, foreslo regjeringen i Kommuneproposisjonen 2011
å redusere skattens andel av samlede inntekter for kommunene fra
45 pst. til 40 pst. Reduksjonen i skatt vil bli overført til innbyggertilskuddet,
og fordeles med et likt beløp pr. innbygger.
Innenfor skjønnsrammen er det satt av 400 mill. kroner
til kommuner som taper mer enn kr 100 pr. innbygger på endringene
i inntektssystemet som ble vedtatt ved behandlingen av Kommuneproposisjonen
2011. Midlene fordeles direkte av Kommunal- og regionaldepartementet.
Det legges opp til en revisjon av kostnadsnøklene om lag hvert fjerde
år. Tapskompensasjonen gjennom skjønnstilskuddet vil ligge fast
inntil neste revisjon av kostnadsnøkkelen. Nærmere omtale av utformingen
av tapskompensasjonen er presentert i Grønt hefte.
I inntektssystemet for kommunene vil skatteutjevningen
trappes opp fra 59 pst. i 2010 til 60 pst. i 2011. Skatteutjevningen
er omtalt under kap. 571, post 60 Innbyggertilskuddet.
Stortinget gav ved behandlingen av Kommuneproposisjonen
2011 tilslutning til endringene i inntektssystemet.
Det samlede rammetilskuddet til kommunene for
2011 blir bevilget over syv ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:
post 60 Innbyggertilskudd
post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge
post 62 Nord-Norge og Namdalstilskudd
post 63 Småkommunetilskudd
post 64 Skjønnstilskudd
post 66 Veksttilskudd
post 67 Storbytilskudd.
Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene
for 2011 blir bevilget over tre ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:
Det vises til Kommunal- og regionaldepartementets
budsjettproposisjon, programkategori 13.70, for nærmere omtale av
inntektssystemet for kommunesektoren.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til merknadene under de enkelte kapitler
og poster.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommuneopplegget for 2011 baserer seg på inntektssystemet
regjeringen Stoltenberg II innførte for kommunesektoren i 2009.
Da inntektssystemet ble behandlet, tok disse medlemmer en
rekke initia-tiv for å sikres bred politisk enighet om inntektssystemet
for kommunesektoren med sikte på å sikre et mer forutsigbart, enkelt
og rettferdig inntektssystem. Regjeringen valgte imidlertid å vedta
et komplisert system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.
Fordi systemet avviker betydelig fra Høyres
alternativ, er det svært komplisert å fremme alternative system
på alle områder. Disse medlemmer vil derfor vise
til hovedtrekkene i Høyres alternative inntektssystem og begrense seg
til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av
selskapsskatten til kommunene.
Disse medlemmer viser til at
det for Høyre er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten
lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv
og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støttet
både av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og KS i høringen i
forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer vil
derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.
Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet
om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Disse
medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at
det kommunale skattøre, i tråd med KS’ anbefalinger, burde ha vært
satt høyere som følge av dette. Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå
er endret, vil forslag om høyere skattøre ha andre fordelingsmessige
virkninger enn under det tidligere systemet.
Disse medlemmer er sterke tilhengere
av lokal selvbestemmelsesrett. En forutsetning for å innlemme en
tjeneste i rammetilskuddet er at finansieringen, lover og forskrifter
er på plass ved innlemmingstidspunktet, og at både stat, kommune
og de berørte institusjoner har en felles forståelse av hva innlemming
vil innebære.
Disse medlemmer viser til at
når en sektor er i krise og kommunene mangler midler til å bedre situasjonen,
bør det i en kortere periode kunne åpnes for øremerkede tilskudd
til denne sektoren. Det må i størst mulig grad legges opp til en fleksibel
bruk av midlene, slik at kommunene kan foreta selvstendige vurderinger
av hvordan pengene best vil komme til nytte innenfor gjeldende sektor.
Så lenge finansieringen og/eller lov- og forskrifter ikke er på
plass vil disse medlemmer utsette innlemming i rammetilskuddet.
Post 21 er knyttet til kunnskapsutvikling og
drift av inntektssystemet. Kjøp av data og ulike tjenester knyttet
til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.
Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning
og innhenting av kunnskap, hovedsakelig innenfor det kommunaløkonomiske
området. Drift av Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og
fylkeskommunal økonomi (TBU) blir finansiert over post 21.
Det legges også til grunn at posten kan brukes
til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter innenfor
departementets ansvarsområde, herunder utredningsstillinger i departementet
knyttet til tidsbegrensede prosjekter. Arbeidsfellesskapet Kommunepartner
vil i 2011 motta kr 200 000 i tilskudd fra posten til å utarbeide
en veileder for rutiner, rapportering, overvåking og kontroll innenfor
kommunenes finansforvaltning.
For 2011 foreslår departementet en bevilgning på
8,5 mill. kroner på denne posten, noe som tilsvarer en videreføring
av nivået fra 2010.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Når det samlede rammetilskuddet for kommunene
er bestemt, fastsettes innbyggertilskuddets størrelse ved at summen
av øvrige tilskudd i inntektssystemet (postene 61–67) trekkes fra samlet
rammetilskudd. Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom samlet
rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.
En mindre del av innbyggertilskuddet til kommunene
blir gitt en særskilt fordeling, presentert i tabell C-k i Grønt
hefte, mens hoveddelen av innbyggertilskuddet blir fordelt som et
likt beløp pr. innbygger til alle kommuner.
Etter at innbyggetilskuddet er fordelt pr. innbygger
blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer:
1. omfordeling gjennom
utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene
2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for
elever i statlige og private skoler
3. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen
(INGAR), for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede
tilskudd, befolk-ningsnedgang, endringer i regionalpolitiske tilskudd
og endringer i kriteriedata
4. trekk/tillegg i rammetilskuddet som
følge av skatteutjevning på grunnlag av løpende skatteinngang.
Alle disse justeringene inngår i et null-sum-spill og
påvirker derfor ikke kommunenes samlede innbyggertilskudd, kun fordelingen
av tilskuddet mellom kommunene.
Regjeringen foreslår at 94,8 mrd. kroner bevilges
over post 60 Innbyggertilskuddet i 2011.
Innenfor innbyggertilskuddet (post 60) finnes det
midler som ikke fordeles etter inntektssystemets øvrige kriterier,
men er gitt en særskilt fordeling. Dette gjelder midler til oppgaver
få kommuner har, midler til forsøk m.m. I 2011 blir blant annet
midler til inndelingstilskuddet til kommuner som har sluttet seg
sammen, midler til frukt og grønt i skolen og midler til kvalifiseringsprogrammet
gitt en særskilt fordeling. Fullstendig oversikt over midler som
gis særskilt fordeling i 2011 finnes i tabell C-k i Grønt hefte.
Det vises til proposisjonen for nærmere orientering
om innbyggertilskuddsberegninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å styrke kommunerammen med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
til at regjeringen legger driftstilskuddet for barnehager inn i
kommunerammen. Disse medlemmer foreslår at driftstilskuddet
for barnehager opprettholdes som øremerket tilskudd, og tas ut av rammetilskuddet
kap. 571 post 60. Midlene overføres til en ny post 65 under kap.
571. Intensjonen er at dette skal være tilsvarende den ordning som
har vært gjeldende i 2010. I tillegg legges det opp til full økonomisk
likebehandling av offentlige og private barnehager fra 1. juli 2011,
slik at barnehageforlikets intensjon om finansiering av private
barnehager endelig kan bli oppfylt.
I tillegg foreslår disse medlemmer at
tilskuddet til krisesentrene, som regjeringen har flyttet fra kap.
840 post 60 til kap. 571 post 60, tilbakeføres.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 20 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader under rammeområde 18 i Innst. 2 S (2010–2011). Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 57 186 557 000
kroner på post 60, dette er en reduksjon på 37 655 200 000 kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) hvor det framkommer
at dette medlem går imot regjeringens forslag om å innlemme barnehagetilskudd og
krisesentertilskudd i rammeoverføringene til kommunene. Dette
medlem ønsker også å opprettholde satsingen på samlivskurs
som et øremerket tilskudd til kommunesektoren. Dette medlem bevilger
midler til en verdig eldreomsorg i kommunene. Dette medlem bevilger
videre midler til kommunene for å øke de veiledende satsene for
sosialhjelpen med 5 pst. og for å forskriftsfeste at barnetrygd
og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelpen. Dette
medlem bevilger også midler til 500 flere lærere i skolen,
til etter- og videreutdanning for lærere og øker tiltak for frivillig leksehjelp
i kommunal og frivillig regi. Dette medlem går imot
regjeringens forslag om 1 uketime og 8 timer gratis SFO og 5 ekstra
timer på småskoletrinnet.
Dette medlem vil foreslå at bevilgningen
på kap. 571 post 60 settes til 66 755 057 000 kroner, som er 28 086 700 000
kroner lavere enn regjeringens forslag.
Dette medlem ønsker dessuten
at midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for psykisk
helse igjen skal øremerkes dette formålet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å sørge for
at midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for psykisk
helse, igjen øremerkes og tas ut av rammeoverføringene til kommunene.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. 2 S (2010–2011) hvor det framgår at dette medlem foreslår
en omprioritering fra økt timetall (3 timer 2009–2010) og gratis
leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og
flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt
imot å utvide timetallet eller det som framstår som en noe uklar
leksehjelpsordning i grunnskolen, men mener det blir en helt feil
prioritering når vi mangler kvalifiserte lærere. Etter dette
medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen
norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner
en vilje fra regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig
på alvor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for
ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 425 mill. kroner til å styrke videreutdanning og
rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige tiltak
i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene
på å utvide timetallet i grunnskolen. Det vises til nærmere omtale
av disse forslagene under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2010–2011).
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med
representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall.
Dette medlem viser til at det
er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes
hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene
og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger
i kommunene f.o.m. høsten 2011, noe som vil kunne finansiere ca.
200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner pr.
spesialpedagog.
Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet
foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen
70 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige
organisasjoner – ut over regjeringens forslag, jf. forslag under
rammeområdene 3 og 13.
Dette medlem går videre imot
regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2011. Dette medlem mener at
det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging
av mva-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt
sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre null mva-sats for
frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne
hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk
grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner
heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i
skolen.
Dette medlem viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer
til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S
(2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41)
hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har
store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe
som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og
omfordele midlene til det kommunale barnevernet.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med
blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen
velger sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere,
mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.
Dette medlem vil derfor innføre
en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter)
som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard
for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns
eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.
Dette medlem er også åpen for
å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske
behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale
fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår
derfor en økt bevilgning på 815 mill. kroner som et ledd i en opptrapping
for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning
fra 1. juli 2011. Med Venstres forslag vil en enslig sosialhjelpsmottaker
få ca. 1 000 kroner mer pr. måned, en enslig med ett barn vil få
ca. 1 500 mer pr. måned, ektepar/samboere vil få ca. 1 600 mer pr.
måned og par med to barn vil få om lag 2 400 mer pr. måned.
Dette medlem viser til at flere
barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde
en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er
enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men
mener at plass til alle, god kvalitet, økt økonomisk likebehandling
mellom private og kommunale barnehager og inntektsgradert foreldrebetaling
må prioriteres foran lavere pris for alle.
Dette medlem foreslår derfor
at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2011
justeres i tråd med den generelle prisveksten. Dette medlem viser
til at regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet
for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 70 kroner
pr. måned i 2011. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre
til en netto innsparing for staten på ca. 261,5 mill. kroner, gitt
at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med
ca. 13 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette
medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant
annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering
av personell i barnehager, til barnehageforskning og til inntektsgradert
foreldrebetaling.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har flere uheldige
sider, særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier
har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert
de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt
opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn
tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette
medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir
god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe
fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.
Dette medlem mener det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil
motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk,
og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter
som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har
fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter
og velferd. Dette medlem vil omgjøre dette vedtaket
slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet
ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette
medlem foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres
til kommunene.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer når det gjelder kap. 571 post 60:
Kap. | Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
571 | 60 | Prisjustering av foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager | -263,5 | -263,5 |
571 | 60 | Avvikling av gratis frukt og grønt i ungdomsskolen fra
høst 2011 | -96,0 | -230,4 |
571 | 60 | Reversering av timetallsutvidelsen i grunnskolen (3 timer
2009–2010) fra høst 2011 | -117,2 | -281,1 |
571 | 60 | Reversering av lovfestet og -pålagt kommunal leksehjelp
(omfordeles til frivillig) fra høst 2011 | -187,9 | -452,2 |
571 | 60 | Flere spesialpedagoger og skolehelsepersonell | 50,0 | 50,0 |
571 | 60 | Øke de statlige veiledende satsene i sosialhjelpen med
ca. 20 pst. fra 1.7.2011. | 815,0 | 1630,0 |
571 | 60 | Kommunalt barnevern | 100,0 | 100,0 |
571 | 60 | Gradert foreldrebetaling, barnehager | 150,0 | 150,0 |
Distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner
i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre
år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger
i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet,
og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd.
Alle kommuner i sone IV kan få tilskudd, mens kommuner innenfor
sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er
svak.
Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats
pr. kommune og én sats pr. innbygger. Satsene for 2011 er prisjustert.
Regjeringen foreslår at 334,6 mill. kroner bevilges
til post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Med innføringen av en ny oppdatert kostnadsnøkkel
vil kommunene på en bedre måte enn tidligere få kompensert for utgifts-
og etterspørselsforhold som påvirker kommunenes kostnader. Dette
betyr at også utfordringene for kommunene i Nord-Norge og Namdalen
fanges bedre opp i kostnadsnøkkelen, og at behovet for et særskilt
tilskudd til disse kommunene er noe redusert. Stortinget sluttet
seg ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2011 til at det særskilte
tilskuddet til kommuner i Nord-Norge og Namdalen reduseres med 10
pst. i forhold til 2010. Reduksjonen vil bli gjennomført ved at satsen
pr. innbygger for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet reduseres med
10 pst.
Satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommunene
for 2011 er prisjustert og beregnes med utgangspunkt i folketallet
pr. 1. januar året før budsjettåret. Tabell 3.19 i proposisjonen
viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for kommuner
i 2011.
Regjeringen foreslår at 1 340 mill. kroner bevilges
til post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I den nye kostnadsnøkkelen som ble vedtatt av Stortinget
ved behandlingen av kommuneproposisjonen 2011 blir smådriftsulemper
bedre ivaretatt i utgiftsutjevningen. Det gir grunnlag for å redusere
nivået på småkommunetilskuddet. Satsen for småkommunetilskuddet
reduseres med 1 mill. kroner i forhold til 2010. Satsen for småkommunetilskuddet
er prisjustert.
Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som
har færre enn 3 200 innbyggere, og som samtidig har gjennomsnittlig
skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig
skatteinntekt i samme periode. Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner
i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) får tilskudd etter forhøyet
sats. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet pr. 1. januar
året før budsjettåret.
Regjeringen foreslår at 877,4 mill. kroner bevilges
til post 63 Småkommunetilskudd i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig
en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn.
For en nærmere omtale av skjønnstilskuddet vises det til Kommuneproposisjonen
2011.
Det samlede skjønnstilskuddet til kommunene
i 2011 foreslås satt til 2 097 mill. kroner. Basisrammen utgjør
om lag 1 026 mill. kroner.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til den gryende erkjennelsen både
i kommunene og blant partiene om at dagens kommunestruktur ikke
er tilpasset de store og viktige oppgavene kommunene har innen barnevern,
omsorg og skole. Disse medlemmer viser til at det
var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet
mellom regjeringen Bondevik II og KS-prosjektet «Fremtidens kommunestruktur».
Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i
kommunestrukturen og mange kommuner var inne i positive prosesser
for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet
opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som anser dagens struktur
som et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyggere
opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for
å sette denne problemstillingen på dagsordenen. Tvert imot har regjeringen
fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å
få til positive og frivillige prosesser. For å igjen få satt fokus
på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner
til frivillig sammenslåing, vil disse medlemmer foreslå
å avsette 250 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis
til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.
Det kan for eksempel være veier og broer som fører til at kommunene
knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer
som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at tiden nå er overmoden for en ny kommunestruktur-reform. Disse
medlemmer mener at det er uakseptabelt at kommunene skal
tape penger på å slå seg sammen, slik spesielt de minste kommunene gjør
i dag. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til beregninger om at kommunene Mosvik og Inderøy, ved å slå seg
sammen, vil få et fremtidig inntektstap som har en nåverdi på 145
mill. kroner. Disse medlemmer mener at dette er det
motsatte av frivillighet, med et slikt finansieringssystem vil små
kommuner bli tvunget til å forbli små. Disse medlemmer mener
derfor at denne problemstillingen må drøftes i full bredde og vil
derfor komme tilbake til denne saken med forslag om gode økonomiske
incitamenter for å få til en mer hensiktsmessig kommunestruktur
med større og mer robuste kommuner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
«Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2011
gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen,
med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til forsøket med e-valg i enkelte kommuner. Dette medlem mener
at regjeringen har satt av mer midler enn det som strengt tatt er
nødvendig for å gjennomføre et slikt forsøk. Dette medlem vil
foreslå at bevilgningen på kap. 571 post 64 settes til 2 037 000 000 kroner,
noe som er 60 000 000 kroner lavere enn regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
utfordringen med at få førstegangsvelgere ikke benytter seg av stemmeretten
ikke kan løses med å nedjustere stemmerettsalderen til 16 år. I tillegg
er det utfordrende å gjøre en 16-åring valgbar, dermed bryter det
med prinsippet om at man også skal kunne stemme på seg selv. Det
er i tillegg riktig at myndighetsalderen opprettholdes på 18 år,
derfor mener disse medlemmer at prøveordningen med
stemmerett for 16-åringer bør avvikles. Dette er beregnet å gi en besparelse
på 3 400 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 571 post 60. Disse medlemmer foreslår
at driftstilskuddet for barnehager opprettholdes som øremerket tilskudd,
og tas ut av rammetilskuddet kap. 571 post 60. Midlene overføres
til en ny post 65 under kap. 571. Intensjonen er at dette skal være
tilsvarende den ordning som har vært gjeldende i 2010. I tillegg
legges det opp til full økonomisk likebehandling av offentlige og
private barnehager fra 1. juli 2011, slik at barnehageforlikets
intensjon om finansiering av private barnehager endelig kan bli
oppfylt.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
21 mrd. kroner.
Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort
og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet
til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere
de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet.
Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden
har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er mer enn
75 pst. over gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis.
I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet.
Tilskuddet tildeles som en fast sats pr. nye innbygger ut over vekstgrensen.
Satsen for 2011 er prisjustert, og er kr 42 395.
Regjeringen foreslår at 117 mill. kroner bevilges til
post 66 Veksttilskudd i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
De største byene har særlige utfordringer knyttet til
urbanitet. Regjeringen foreslo derfor i kommuneproposisjonen 2011
å innføre et eget storbytilskudd som omfatter de fire største byene; Oslo,
Bergen, Trondheim og Stavanger. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen
2011 sluttet Stortinget seg til forslaget.
Tilskuddet fordeles med et likt beløp pr. innbygger.
Satsen pr. innbygger for tilskuddet i 2011 er kr 319. Regjeringen
foreslår en samlet bevilgning på post 67 på 363,1 mill. kroner for
2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen i forrige periode avviklet den kommunale selskapsskatten. Disse medlemmer mener
at kommunal selskapsskatt er en viktig forutsetning for at det skal
lønne seg for kommunene å legge til rette for næringsutvikling.
Når denne skatten nå skal overføres til staten vil kommunene ikke
lenger ha noe igjen økonomisk for å legge til rette for nye arbeidsplasser. Disse
medlemmer viser til forslag i Innst. 16 S (2010–2011) fra
kommunal- og forvaltningskomiteen til statsbudsjettet for 2011 om å
tilbakeføre selskapsskatten til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde
deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til
å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere
små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som
kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt
kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og
velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket
slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet
ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.
Disse medlemmer foreslår derfor
at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene. Dette
er beregnet til å utgjøre 9 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret for utviklingen innen eldreomsorgen. Fremskrittspartiet
mener det er stort behov både for en massiv utbygging av sykehjemsplasser
og en lovfestet rett til plass ved medisinsk behov. Regjeringen
har gjentatte ganger fremholdt løftet om full sykehjemsdekning.
Regjeringens egne tall viser at det er en netto tilvekst på 699
sykehjemsplasser fra 2005–2009. Dette står i sterk kontrast til
regjeringens uttalte målsetting. Fremskrittspartiet mener dette
understreker alvoret i situasjonen og viser behovet for et regimeskifte.
Fremskrittspartiet har derfor eldreomsorgen som sitt hovedsatsingsområde
i dette budsjettforslaget.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
2 mrd. kroner.
Når det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene
er bestemt fastsettes innbyggertilskuddet til fylkeskommunene ved
at summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet (postene 61–65)
trekkes ut fra samlet rammetilskudd.
Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom samlet
rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.
En mindre del av innbyggertilskuddet blir gitt
en særskilt fordeling presentert i tabell C i Grønt hefte, mens
hoveddelen av innbyggertilskuddet blir fordelt som et likt beløp
pr. innbygger til alle fylkeskommuner. Etter at innbyggetilskuddet
er fordelt pr. innbygger blir tilskuddet justert for hver enkelt
fylkeskommune etter følgende faktorer:
1. omfordeling gjennom
utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for fylkeskommunene
2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for
elever i statlige og private skoler
3. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen
(INGAR), for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede
tilskudd, befolk-ningsnedgang, endring i regionalpolitiske tilskudd
og endringer i kriteriedata
4. trekk/tillegg i rammetilskuddet som
følge av skatteutjevning på grunnlag av skatteinntekter.
Alle disse justeringene inngår i et null-sum-spill og
påvirker derfor ikke fylkeskommunenes samlede innbyggertilskudd,
kun fordelingen av tilskuddet mellom fylkeskommunene.
Regjeringen foreslår at 25,9 mrd. kroner bevilges
over post 60 Innbyggertilskuddet i 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i en rekke år foreslått å redusere antall forvaltningsnivåer i Norge
fra tre til to, noe som medfører en avvikling av fylkeskommunen.
Fylkeskommunen fremstår som et dyrt og unødvendig forvaltningsnivå
uten nevneverdig legitimitet i befolkningen, og derfor vil disse
medlemmer at oppgavene som i dag ligger i fylkeskommunene
fordeles mellom stat, kommune og privat sektor. Disse medlemmer foreslår
derfor en reduksjon i overføringene til fylkeskommunene, og forventer
at denne reduksjonen foretas i forhold til administrative kostnader
i driften av fylkeskommunene.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 500 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fylkeskommunene har hatt en god inntektsutvikling. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere rammetilskuddet med
500 mill. kroner. Dette kan spares inn gjennom effektivisering av egen
drift. Disse medlemmer styrker bevilgningen til fylkesveier
over samferdselsdepartementets budsjett med 200 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. 2 S (2010–2011) hvor det framgår at dette medlem er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis
er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for
administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og
foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et
mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr. 37 (2008–2009)
om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er positiv
til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette flere
lærlinger, men mener at et varig fritak av arbeidsgiveravgift for
lærlinger slik dette medlem foreslår i denne innstilling
og i Innst. 4 L (2010–2011) er et langt mer treffsikkert virkemiddel
enn en midlertidig økning av lærlingetilskuddet. Dette medlem viser
også til at et arbeidsgiveravgiftsfritak vil ha en positiv provenyeffekt
for bedriftene på 320 mill. kroner, mens en styrking av lærlingetilskuddet
til sammenligning har en ramme på 190 mill. kroner.
Dette medlem ønsker på sikt å
innføre en offentlig finansiert tannhelse, etter modell fra Sverige.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
utvide ordningen med gratis tannhelse til også å gjelde aldersgruppen
18–20 år.
Samlet foreslår derfor dette medlem at
bevilgningene på post 60 reduseres med 476,6 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp
under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige
lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i distrikts- og
regionalpolitikken ønsker regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge
skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner
ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy fylkeskommunal
sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv.
Fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Nord-Norge-tilskuddet
blir utbetalt som én sats pr. innbygger for hver fylkeskommune. Satsen
er prisjustert for 2011. Tabell 3.24 i proposisjonen viser satsene
for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2011.
Regjeringen foreslår at 535,1 mill. kroner bevilges
over post 62 til Nord-Norge-tilskudd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene
er for 2011 satt til 407 mill. kroner. Innenfor skjønnsrammen ligger
kompensasjonen for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Denne
er oppjustert fra 2010 til 2011 med 3,5 pst., og utgjør 65,8 mill.
kroner i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Den delen av hovedstadstilskuddet som ikke var begrunnet
i Oslos ansvar for barnevern foreslås avvik-let, og midlene overføres
til kap. 571 post 67 Storbytilskuddet. Den delen av tilskudd til barnevern/hovedstadstilskuddet
som går til finansiering av Oslos ansvar for det statlige barnevernet
foreslås overført til post 60 Innbyggertilskuddet, og vil bli fordelt
med en særskilt fordeling som vist i tabell C-fk i Grønt hefte.
Størrelsen på bevilgningen til barnevern vil ikke påvirkes av flyttingen
av midlene fra post 65 til post 60.
Det er derfor ikke foreslått bevilgning på kap. 572
post 65 i 2011.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å sikre finansieringen av fagskolene ved fortsatt å øremerke midler
til drift av disse over Kommunaldepartementets budsjett. Disse
medlemmer mener for øvrig at finansieringen av fagskolene
bør styrkes og foreslår å bevilge 115 mill. kroner.
Formålet med bevilgningen er å sikre at tjenestemottakere,
som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet,
får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.
Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person
med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester
fra kommunen. Dette kan bl.a. gjelde personer med psykisk utvik-lingshemning,
fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker
med psykiske lidelser.
I 2010 får kommunene kompensert 80 pst. av egne
netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 865 000. Kommunenes
egenandel er 20 pst. for netto lønnsutgifter over innslagspunktet. I
2011 vil kommunene få kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter
utover innslagspunktet på kr 895 000. Tilskuddsordningen gjelder
for personer under 67 år.
Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av
skjønnstilskuddet for 2010 bedt om å ta hensyn til kommuner som
har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende tjenester,
og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet
og toppfinansieringsordningen.
Toppfinansieringstilskuddet for 2010 til de
kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd ble fordelt
fra Helsedirektoratet i juli 2010. Det ble utbetalt ca. 4 034 mill.
kroner. I tillegg er det tilbakeholdt utbetalinger i påvente av
dokumentasjon og avklaringer fra noen kommuner. Anslagene for utbetalinger
for 2010 er på 4 150 mill. kroner. Dette er en nominell økning på
152 mill. kroner sammenlignet med tilskuddet for 2009. Foreløpige
tall for 2010 viser at det var 5 521 ressurskrevende tjenestemottakere
som var omfattet av ordningen. Dette er en økning på 222 tjenestemottakere
eller 4,2 pst. i forhold til 2009. For utgiftene utover innslagspunktet
pr. tjenestemottaker er det anslått en realøkning på 0,8 pst.
Toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester
er en overslagsbevilgning. Utbetalingene i 2010 kan anslås til om
lag 200 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2010.
Det budsjetteres med 4 501 mill. kroner i 2011, som
er en økning på 151 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2010. Forslaget til bevilgning for 2011 tar hensyn til at faktisk
utbetalt tilskudd i 2010 kan anslås til om lag 4 150 mill. kroner. Det
er videre lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på
4,2 pst. og en reell vekst i utgifter pr. tjenestemottaker på 0,8
pst. fra 2010 til 2011. Dette er basert på den siste års vekst i antallet
tjenestemottakere og realveksten i utgifter pr. mottaker. Kompensasjonsgraden
er foreslått fortsatt å ligge på 80 pst. i 2011. Innslagspunktet
er foreslått justert opp med anslått lønnsvekst i kommunesektoren
for 2010 på 3,45 pst. Innslagspunktet blir derfor på kr 895 000
i 2011.
Det har vært en sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester de siste årene. Veksten har likevel
flatet noe ut i 2010. Dette kan ha sammenheng med flere forhold,
som for eksempel økt omfang av kontroll, bedre veiledning gjennom
rundskriv til kommunene og bedre rapporteringsrutiner fra kommunenes
side. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Helsedirektoratet
vurdere muligheten for en ytterligere forbedring av kontrollen med
ordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst
i forhold til personer med behov for ressurskrevende tjenester.
Kommunene opplever komplekse situasjoner der omfattende pleie- og
omsorgsbehov fører til at ressursene blir strukket svært langt. Disse medlemmer har
merket seg at økningen i antall personer under 67 år som mottar
slike tjenester og deres omsorgsbehov har økt kraftig. Disse medlemmer ønsker
at personer med behov for ressurskrevende tjenester får disse tjenestene
utført av kompetente og engasjerte omsorgsarbeidere. Derfor foreslår disse
medlemmer en økning i bevilgningene for toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester i kombinasjon med at man samtidig
styrker kommunenes økonomi med øremerkede midler til å styrke eldreomsorgen,
for å sikre både de over og de under 67 år et faglig forsvarlig
tilbud.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet
for 2010 vedtok å svekke toppfinansieringen for ressurskrevende
tjenester ved at kompenseringssatsen ble redusert fra 85 pst. til 80
pst. og at innslagspunktet ble hevet vesentlig mer enn lønns- og
prisstigning skulle tilsi. Disse medlemmer viser
til at denne svekkelsen har gjort det vanskeligere for kommunene
å gi et godt tilbud til denne gruppen.
Disse medlemmer ønsker å reversere
den foreslåtte endringen og viser til sitt alternative statsbudsjett
der det videre foreslås en økning av kompensasjonsgraden fra 80
til 85 pst. Disse medlemmer vil også styrke ordningen
ytterligere gjennom å redusere innslagspunktet fra 895 000 kroner
til 800 000 kroner pr. bruker. På sikt ønsker disse medlemmer å
senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000
kroner og vil gjøre dette trinnvis over en periode på flere år. Disse
medlemmer har satt av en økt bevilgning på 700 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag for å dekke dette og vil følge
opp med ytterligere midler i revidert nasjonalbudsjett dersom etterspørselen
etter disse tjenestene tilsier det.
Disse medlemmer vil understreke
det problematiske forhold at statens finansieringssystem for ressurskrevende
tjenester, med en stor kommunal egenbetaling, bidrar til en «negativ» konkurranse
mellom kommunene. Dersom en kommune vurderes å gi et godt tilbud
til grupper av brukere av ressurskrevende tjenester, medfører det
gjerne at flere som tilhører den samme gruppen ønsker å flytte til
kommunen. Siden dette etter dagens system vil straffe slike kommuner
økonomisk, noe selvfølgelig også kommunene selv ser, motiveres de
ikke til å gi et så godt tilbud til denne gruppen som er ønskelig. Dette
er en grunnleggende feil ved dagens finansieringsordning, og kan
ikke løses før staten tar et direkte finansieringsansvar slik disse
medlemmer ønsker.
Tabellen angir fraksjonenes avvik fra regjeringens
proposisjonsforslag:
Utgifter rammeområde 18 (i hele tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, SP | FrP | H | KrF | V |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet | 8 500 | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 94 841 757 | | -20 032 292 | -37 655 200 | -28 086 700 | -8 749 600 |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 334 646 | | | | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 340 040 | | | | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | 877 362 | | | | | |
| 64 | Skjønnstilskudd | 2 097 000 | | | -3 400 | -60 000 | |
| 65 | Tilskudd til barnehager, øremerket | 0 | | +21 182 000 | | | |
| 66 | Veksttilskudd | 116 996 | | | | | |
| 67 | Storbytilskudd | 363 100 | | | | | |
| 68 | Kommunal selskapsskatt | 0 | | | +9 200 000 | | +9 200 000 |
| 69 | Styrking av eldreomsorgen, drift av institusjonsplasser,
øremerket | 0 | | +2 000 000 | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 25 913 249 | | -500 000 | -500 000 | | -476 600 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 535 067 | | | | | |
| 64 | Skjønnstilskudd | 407 000 | | | | | |
| 67 | Øremerking av midler til fagskolene | 0 | | +115 000 | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning | 4 500 988 | | +700 000 | | | |
| | Sum utgifter ramme-område 18 | 131 335 705 | | +3 464 708 | -28 958 600 | -28 146 700 | -26 200 |
| | Sum inntekter ramme-område 18 | 0 | | | | | |
| | Sum netto ramme-område 18 | 131 335 705 | | +3 464 708 | -28 958 600 | -28 146 700 | -26 200 |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd skal bare de forslag
som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen
av Innst. 2 S (2010–2011) tas opp til votering ved behandling av denne
budsjettinnstilling. Komiteen viser til at regjeringens
forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget
er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 4 |
Utgifter i hele kroner |
Ymse utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | 9 873 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 873 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 19 | 9 873 000 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
5309 | | Tilfeldige inntekter | 50 000 000 |
| 29 | Ymse | 50 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 19 | 50 000 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 19 | 9 823 000 000 |
Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget
9 825 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige
utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger
knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder
til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv.
i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger,
fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre
skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader under rammeområdene 2, 3, 5, 7, 11, 13,
15, 17 (og 19) i Innst. 2 S (2010–2011) og foreslår en reduksjon
på 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at det på
kap. 2309 post 1 bevilges 8 928 000 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 945 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener at innsparingspotensialet
i statlig forvaltning er betydelig. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg
foreslo å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslår flere tiltak og reformer som
kan lede til innsparinger for det offentlige. Det kan særlig nevnes
effektivisering i helseforetakene, nøytral moms i staten, bedre
innkjøpsrutiner i staten og modernisert bygg- og eiendomsforvaltning. Disse
medlemmer foreslår å budsjettere innsparingene her under tilfeldige
utgifter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at nettorammen for rammeområde 19 settes
til 8 723 000 000 kroner, som er 1 100 000 000 kroner lavere enn
regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo en ordning med
nøytral moms i staten, med potensielt klare effektiviseringsgevinster
for statlig forvaltning. Dette medlem mener at en
slik ordning bør innføres, og mener at det er sannsynlig at den i
innføringsåret kan gi en innsparing på minst 250 mill. kroner.
Dette medlem mener at økt gjenbruk
og standardisering i statlige IT-prosjekter er på sin plass og vil
gi innsparinger på minst 200 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Finansdepartementet
i sitt brev til komiteen i forbindelse med budsjettbehandlingen
skriver at man ikke har oversikt over bruken av private konsulenter
i staten. Dette medlem mener dette er en uholdbar
situasjon, særlig når man tar hensyn til at alt tyder på at konsulentbruken
har vokst betraktelig under den sittende regjeringen. Dette
medlem mener at det er et betydelig innsparingspotensial i
å redusere privat konsulentbruk på minst 650 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. 2 S (2010–2011) hvor det framgår at dette medlem foreslår
å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 135,4
mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde
11 i denne innstilling. Dette medlem viser i tillegg
til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene
i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2011. Effekten
av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak
av lønnsposter, er anslagsvis 1,5 mrd. kroner. På denne bakgrunn
foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt
i statsbudsjettets driftsutgifter på 200 mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at regjeringen
Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre en ordning
med nøytral moms i statsforvaltningen.
Dette medlem viser også til ulike
rapporter som bl.a. viser at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner,
dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske
tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største
sykehusene i Oslo, og at Ahus mener at det er et innsparingspotensial
i antall liggedøgn på 25 mill. årlig bare de ansatte blir flinkere
til å vaske hendene. En forutsetning for at en slik konkurranse
om ikke-medisinske tjenester skal finne sted er at det innføres
en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten.
Dette medlem legger derfor opp
til et samlet innsparingspotensial på 400 mill. kroner ved å innføre
en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten og bedre samordning
mellom helseregionene. En slik innsparing foreslås teknisk plassert under
kap. 2309 Tilfeldige utgifter.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å redusere kap. 2309 med 735,4 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer videre følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill.
kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29, unntatt
post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen
av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og
Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering
av statsbudsjettet for 2011. Innsparingen foretas ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet
er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner
til kap. 2309.»
På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås
det bevilget 50,0 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette
inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens
eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten
eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmål
om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spm. 169 i forbindelse
med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet
at:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil
da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem mener det må være
både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene
i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe
minst 200 mill. kroner i 2011. Teknisk foreslår dette medlem at
en slik merinntekt budsjetters under kap. 5309.29 Tilfeldige inntekter.
Tabellen angir fraksjonenes avvik fra regjeringens
proposisjonsforslag:
Utgifter rammeområde 19 (i hele
tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 4 | A, SV, SP | FrP | H | KrF | V |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 873 000 | -100 000 | | -945 000 | -1 100 000 | -735 400 |
| | Sum utgifter ramme-område 19 | 9 873 000 | -100 000 | | -945 000 | -1 100 000 | -735 400 |
| | | | | | | | |
| | | | | | | | |
Inntekter rammeområde 19 (i hele
tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, SP | FrP | H | KrF | V |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | | | |
| 29 | Ymse | 50 000 | | | | | +200 000 |
| | Sum inntekter ramme-område 19 | 50 000 | | | | | +200 000 |
| | Sum netto rammeområde 19 | 9 823 000 | -100 000 | | -945 000 | -1 100 000 | -935 400 |
Komiteen viser til
at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd skal
bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved
behandlingen av Innst. 2 S (2010–2011) tas opp til votering ved
behandling av denne budsjettinnstilling.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Inntekter i hele kroner |
Skatter og avgifter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | 200 600 000 000 |
| 70 | Toppskatt mv. . | 30 700 000 000 |
| 72 | Fellesskatt | 169 200 000 000 |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene | 700 000 000 |
5506 | | Avgift av arv og gaver | 1 800 000 000 |
| 70 | Avgift | 1 800 000 000 |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum
| 171 600 000 000 |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 66 200 000 000 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 103 600 000 000 |
| 74 | Arealavgift mv. . | 1 800 000 000 |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | 2 300 000 000 |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
| 2 300 000 000 |
5511 | | Tollinntekter | 2 530 000 000 |
| 70 | Toll | 2 400 000 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 130 000 000 |
5521 | | Merverdiavgift | 206 700 000 000 |
| 70 | Merverdiavgift | 206 700 000 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | 12 325 000 000 |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 325 000 000 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv . | 8 000 000 000 |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. . | 8 000 000 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner mv . | 31 292 000 000 |
| 71 | Engangsavgift | 19 700 000 000 |
| 72 | Årsavgift | 8 900 000 000 |
| 73 | Vektårsavgift | 342 000 000 |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 350 000 000 |
5537 | | Avgifter på båter mv. . | 233 000 000 |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 233 000 000 |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | 16 650 000 000 |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 7 250 000 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 9 400 000 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | 7 700 000 000 |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 700 000 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. . | 1 805 000 000 |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. . | 1 700 000 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv . | 105 000 000 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. . | 4 805 000 000 |
| 70 | CO2-avgift | 4 755 000 000 |
| 71 | Svovelavgift | 50 000 000 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall
| 230 000 000 |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 230 000 000 |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
| 4 000 000 |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 2 000 000 |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 2 000 000 |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | 222 000 000 |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) | 222 000 000 |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | 69 000 000 |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 69 000 000 |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | 66 000 000 |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 66 000 000 |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet
| 2 900 000 |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleum | 1 200 000 |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av
mineraler etter
mineralloven | 1 700 000 |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. . | 1 236 000 000 |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. . | 1 236 000 000 |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
. | 1 883 000 000 |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. . | 1 883 000 000 |
5557 | | Avgift på sukker mv. . | 219 000 000 |
| 70 | Avgift på sukker mv. . | 219 000 000 |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | 1 283 000 000 |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 858 000 000 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 172 000 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 47 000 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 143 000 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 63 000 000 |
5565 | | Dokumentavgift | 5 700 000 000 |
| 70 | Dokumentavgift | 5 700 000 000 |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet
| 57 256 000 |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 18 404 000 |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS | 38 852 000 |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
| 174 828 000 |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 66 025 000 |
| 71 | Vinmonopolavgift | 44 100 000 |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 381 000 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 60 322 000 |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet
| 134 700 000 |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 134 700 000 |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet
| 692 215 000 |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 18 420 000 |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 24 820 000 |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 639 425 000 |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet
| 100 305 000 |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 11 705 000 |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 73 600 000 |
| 72 | Fiskeravgifter | 15 000 000 |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet
| 294 900 000 |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 294 900 000 |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
| 6 500 000 |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 6 500 000 |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
| 203 400 000 |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. . | 203 400 000 |
|
Folketrygden |
5700 | | Folketrygdens inntekter | 229 800 000 000 |
| 71 | Trygdeavgift | 94 700 000 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 135 100 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 22 | 910 719 004 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 22 | -910 719 004 000 |
Det nye pensjonssystemet legger bedre til rette for
å kunne kombinere arbeid og pensjon. Dagens skatteregler for pensjon
er tilpasset det gamle pensjonssystemet, og at man i stor grad enten
jobber eller tar ut full pensjon. Særlig er den såkalte skattebegrensningsregelen
dårlig tilpasset nytt pensjonssystem. Regelen gir høyere marginalskatt
på arbeid for pensjonister med lave og middels inntekter enn for
lønnstakere. Den åpner også for uheldige tilpasninger. Blant annet
kan skatten på arbeidsinntekter reduseres ved å ta ut litt pensjon.
I noen tilfeller kan til og med inntekten etter skatt øke dersom
en arbeider mindre. Skattebegrensningsregelen innebærer også svært
høy marginalskatt på kapitalinntekt og ekstra beskatning av formue
for pensjonister med relativt lav inntekt.
Regjeringen foreslår derfor endringer i skattereglene
for pensjonister slik at det skal lønne seg mer å jobbe i tillegg
til å ta ut pensjon.
Forslaget innebærer at skattebegrensningsregelen
for AFP- og alderspensjonister erstattes med et nytt skattefradrag
i pensjonsinntekt. Fradraget sikrer at de som bare har minstepensjon,
fortsatt ikke betaler inntektsskatt. Fradraget trappes ned kun mot
pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekt reduseres
til samme nivå som for lønnstakere. Marginalskatten på kapital for pensjonister
med lav inntekt vil også reduseres til samme nivå som for andre
skattytere.
Med gjeldende skattebegrensningsregel ses ektefellers
inntekt og formue under ett, og maksimal skattebegrensning for ektepar
utgjør mindre enn dobbelt så mye som maksimal skattebegrensning
for en enslig. Det nye skattefradraget foreslås fastsatt uavhengig
av ektefelles inntekt, og gifte AFP- og alderspensjonister vil få
hvert sitt fradrag.
I tillegg foreslås det å øke trygdeavgiften
på pensjonsinntekt og å avvikle særfradraget for alder.
Samlet sett gir forslaget en skattelette for
pensjonistgruppen på 1,35 mrd. kroner påløpt i 2011. Forslaget har
gode fordelingsvirkninger. Om lag 59 pst. av AFP- og alderspensjonistene får
en skattelettelse med forslaget, om lag 11 pst. får uendret skatt,
og om lag 30 pst. får en skjerpelse. AFP- og alderspensjonistene
som får økt skatt, har generelt god skatteevne. Endringene vil være
svært gunstige for mange pensjonistektepar. Det skyldes at skattefradraget,
i motsetning til dagens skattebegrensning, ikke reduseres som følge
av ektefellens inntekt, og at den samlede verdien av to individuelle
skattefradrag er større enn verdien av skattebegrensningsregelen
for ektepar i dag. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.1 i
proposisjonen.
Regjeringen foreslår enkelte andre endringer
i skatter og avgifter:
Det innføres merverdiavgiftsplikt
ved privatpersoners kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet. Det
tas sikte på iverksettelse fra 1. juli 2011.
Grunnavgiften på mineralolje økes med 8,1
øre pr. liter utover prisjustering, noe som tilsvarer en økning
på 1 øre pr. kWh.
Engangsavgiften justeres for å bidra ytterligere til
lavere CO2-utslipp fra nyregistrerte biler.
Avgiften på snus og skrå økes med 10 pst.
reelt, og avgiften på andre tobakkvarer økes med 5 pst. reelt.
Avgiftene på alkohol økes med 5 pst. reelt.
Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet
med 38 mill. kroner påløpt.
Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner utvides
til å gjelde organisasjoner med sete i EØS-området. Fradrag for
gaver til tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang fjernes.
Gevinst ved realisasjon av eierandeler
i borettslag og boligaksjeselskap unntas fra de inntektene som er
gjort skattefrie under fritaksmetoden.
Regjeringen foreslår at kommunene gis anledning
til å skattlegge all næringseiendom som ikke er eksplisitt unntatt
i eigedomsskattelova, uten å måtte skrive ut eiendomsskatt i hele
kommunen. Dette gjelder blant annet tjenesteytende virksomhet, for
eksempel hoteller, butikker og kontorer, i tillegg til næringseiendom
som i dag defineres som «verk og bruk». Kommunene vil fortsatt ha
anledning til å skattlegge «verk og bruk» etter gjeldende regler.
Det arbeides med å etablere et felles elsertifikatmarked
med Sverige fra 2012. Regjeringen foreslår å inkludere inntekter
fra elsertifikater i grunnrenteinntekten for kraftverk.
For å klargjøre reglene og unngå skattemotivert uthuling
foreslås det at verdien av fallrettigheter ikke skal være fradragsberettiget
i grunnrenteinntekten for kraftverk.
Det sendes på høring et forslag om enkelte
presiseringer og oppdateringer i reglene for Skattefunn i skattelovforskriften
samt forslag om å innføre lovhjemmel for informasjonsutveksling mellom
etatene og lovhjemmel for sanksjoner.
Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet
2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å
motvirke konsekvensene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget,
er det gitt varige lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på
til sammen 216 mill. kroner, jf. tabell 1.1 i proposisjon I tillegg
ble det i forbindelse med finanskrisen gitt betydelige, målrettede
skattelettelser til bedriftene i 2009 og 2010. Disse er nå reversert. Samlet
sett innebærer skatte- og avgiftsforslaget for 2011 om lag uendret
skatte- og avgiftsnivå sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2010.
Tabell 1.2 i proposisjon viser de beregnede provenyvirkningene
av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2011.
Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem
for 2011. Referansesystemet for skatt er basert på 2010-regler,
men der alle inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen er justert til
2011-nivå med anslått lønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3 1/4 pst.
Det innebærer at en skattyter med en vekst i både alminnelig inntekt
og personinntekt på 3 1/4 pst., får samme gjennomsnittlige inntektsskatt
i referansesystemet for 2011 som i 2010. Tilsvarende justeres bunnfradraget
i formuesskatten i referansesystemet slik at en person med en formuessammensetning
lik gjennomsnittet får samme formuesskatt i referansesystemet for
2011 som i 2010, målt som andel av formuen. Særskilte fradrag og
andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst
fra 2010 til 2011 på 1,8 pst. I referansesystemet for avgiftene
er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2010 til
2011. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og
avgiftsnivå fra 2010 til 2011.
Tabell 1.3 i proposisjon viser anslagene på
bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2011 samt tall for de to
foregående årene, fordelt på kapittel og post.
Tabell 1.4 i proposisjon viser bokførte provenyvirkninger
som følge av nye forslag til regelendringer for 2011, fordelt på
kapittel og post.
Komiteen viser til
de respektive merknader nedenfor i denne innstillingen, i Innst.
2 S (2010–2011) og Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene
bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste
vil helst arbeide for sin egen inntekt og de ønsker å kunne leve
av den. Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal
stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt
talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over Fremskrittspartiets
skatte- og avgiftsopplegg:
Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg for 2011 | | 2011 |
| | |
INNTEKTSSKATTER | | |
Opprydning/forenkling | | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -1 120 | |
| | -1 120 |
Ytterligere lettelser | | |
Minstefradrag for lønnstakere økes fra 75 150 til 90 000
(samme sats – 36 pst.). | 4 475 | |
| | |
Ikke øke trygdeavgiften for pensjonister fra 3 pst. til
4,7 pst. | 2 500 | |
Nedtrappingssats over grense 2 settes ned fra 6 pst. til
4 pst. | 350 | |
Beholde særfradraget for uførhet på 19 368 kr | -455 | |
Toppskatt trinn 1 (9 pst.), innslagspunkt økes fra 471 200
kr til 500 000 kr | 1 632 | |
Fjerne kildeskatt for norske pensjonister i utlandet | 280 | |
Frikortgrensen økes fra 40 000 kr til 50 000 kr | 130 | |
| | 8 912 |
KAPITALSKATTER | | |
Redusere satsen i formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,9 pst.
(statens andel reduseres) | 2 050 | |
Fjerne arveavgiften | 370 | |
| | 2 420 |
NÆRINGSBESKATNING | | |
Øke avskrivningssatsen for saldogruppe d) maskiner til
25 pst. | 570 | |
Ikke stramme inn fritaksmetoden borettslag, med mer | 3 | |
| | 573 |
AVGIFTER | | |
Bilavgifter | | |
Fjerne effektavgiftskomponenten i engangsavgiften fra
2011 | 2 400 | |
Redusere veibruksavgifter (drivstoffavgifter) med 1 krone | 2 952 | |
| | 5 352 |
Grensehandel | | |
Redusere alkoholavgifter med 10 pst. ifht. regjeringen | 690 | |
Redusere tobakksavgiften med 10 pst. ifht. regjeringen | 470 | |
| | 1 160 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på varer fra U-land (OECD-listen) | 615 | |
Ikke innføre mva på elektroniske tjenester/software fra
utlandet | 38 | |
Opprydning i tollsatser | 100 | |
| | 753 |
Annet | | |
Redusere el-avgiften med 1 øre per kwh | 600 | |
Ikke øke grunnavgiften på mineralolje | 120 | |
Dokumentavgift reduseres fra 2,5 pst. til 2,25 pst. | 570 | |
Fjerne engangsavgift for polititjenestekjøretøy | 30 | |
Diverse, Skattefunn, med mer. | 70 | |
| | 1 390 |
| | |
SUM SKATTE- OG AVGIFTSLETTELSER Ramme
22 | | 19 440 |
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter
i 2011:
Din inntekt | FrP-lettelser
ift. regjeringen | Skattelettelser
FrP i pst. av
inntekt lønn |
50 000 | -2 600 | 5,2 pst. |
100 000 | 0 | 0,0 pst. |
150 000 | 0 | 0,0 pst. |
200 000 | 0 | 0,0 pst. |
250 000 | -4 158 | 1,7 pst. |
300 000 | -4 158 | 1,4 pst. |
350 000 | -4 158 | 1,2 pst. |
400 000 | -4 158 | 1,0 pst. |
450 000 | -4 158 | 0,9 pst. |
500 000 | -6 750 | 1,4 pst. |
550 000 | -6 750 | 1,2 pst. |
600 000 | -6 750 | 1,1 pst. |
1 000 000 | -6 750 | 0,7 pst. |
Tabellen viser lettelser med disse medlemmer i
forhold til regjeringen for 2011.
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner
i 2011:
Din pensjon | Lettelser ift. regjeringen | FrP-lettelser
ift. 2010 |
50 000 | 0 | 0 |
100 000 | 0 | 0 |
150 000 | 0 | 0 |
200 000 | -3 400 | -5 456 |
250 000 | -4 410 | -8 854 |
300 000 | -6 260 | -8 604 |
350 000 | -8 110 | -6 604 |
400 000 | -9 960 | -4 604 |
Tabellen viser lettelser med disse medlemmer i
forhold til regjeringen for 2011.
Disse medlemmer anser
bunnfradragene å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene
reduserer skattebyrden, og da i særlig grad for folk med lav eller
middels inntekt. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntekt,
noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få
størst økonomisk nytte av slike fradrag.
Disse medlemmer registrerer at
til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever
stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet.
I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller nær 25 pst.
av samtlige nordmenn mellom 18–65 år, og antallet er økende. Denne
utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker
ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor
arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut
i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.
Disse medlemmer foreslår derfor
at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 75 150 kroner til
90 000 kroner.
Regjeringen foreslår et nytt skattesystem for pensjonister.
Skattebegrensnings-regelen erstattes av et fradrag for pensjonister
som gis direkte i betalbar skatt. For at ikke pensjonister med «høy»
pensjon skal få hele dette fradraget trappes det ned med 15,3 pst.
av pensjonen mellom pensjon på 158 650 kroner og 242 000 kroner
og trappes ned med 6 pst. over dette. Fradraget trappes ikke ned
mot lønnsinntekt.
Trygdeavgiften foreslås økt fra 3 pst. til 4,7
pst. Særfradrag for alder og uførhet fjernes for pensjonister.
Disse medlemmer vil gå imot økningen
i trygdeavgiften. For å sørge for at ingen pensjonister opplever
økt skattetrykk foreslår disse medlemmer at det nye
pensjonsfradraget trappes ned saktere med en sats på 4 pst. Samtidig
foreslår disse medlemmer å redusere formuesskatten.
Noe som vil komme mange pensjonister til gode.
Den såkalte toppskatten har de senere
årene blitt underregulert, noe som har ført til at stadige flere lønnstakere
med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt. Ikke minst har
dette gått ut over folk som har jobbet overtid. Disse medlemmer foreslår
derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra regjeringens
foreslåtte 471 200 kroner til 500 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår
å øke frikortgrensen fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Disse
medlemmer mener det er dobbeltmoralsk når regjeringen definerer
alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige, samtidig som regjeringen
krever ca. 13 500 kroner i inntektsskatt fra en person som har nettopp
100 000 kroner i inntekt. Disse medlemmer ønsker
på sikt å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.
Regjeringen innførte i 2010 15 pst.
kildeskatt på pensjoner utbetalt til norske pensjonister bosatt
i utlandet. Disse medlemmer er imot denne kildeskatten,
og foreslår derfor at kildeskatten fjernes.
Disse medlemmer mener
et slikt skattefradrag er en favorisering av visse arbeidstakere fremfor
andre: Retten til skattefradrag gis utelukkende til organiserte
i fagforeninger som bidrar til Arbeiderpartiets valgkamp, mens øvrige
fagforeninger ikke innrømmes slikt fradrag. Videre mener disse
medlemmer at det er et indirekte angrep på de som velger
å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert, og de som
velger å være organiserte i fagforeninger som ikke støtter Arbeiderpartiet.
Dette er dessuten en utgift som burde omfattes av minstefradraget. Disse
medlemmer vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget.
Disse medlemmer ønsker
avskrivningssatser for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland.
Vi foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives
med inntil 25 pst.
Disse medlemmer mener
formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som
på sikt bør fjernes. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital,
noe som fører til redusert verdiskaping og derigjennom begrenser
kapitalisters vilje og evne til å skape nye arbeidsplasser i Norge.
Formueskatten er en skatt på sparing og investering, og er derfor
noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet.
Som et skritt på veien mot å fjerne formueskatten, foreslår disse
medlemmer at prosentsatsen for formuesskatt reduseres fra
1,1 pst. til 0,9 pst.
Disse medlemmer mener
Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning
og utvikling (FoU) i privat sektor. Dagens maksimale timepris på
500 kroner pr. time gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU
i mange sektorer, særlig de teknisk-industrielle. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke timeprisen til 750 kroner pr. time i 2011.
Disse medlemmer er
imot enhver form for eiendomsskatt og går derfor imot regjeringens forslag
om å øke grunnlaget for eiendomsskatt i kommunene. Konkret foreslår
regjeringen at kommunene gis anledning til å skrive ut eiendomsskatt
også til næringsvirksomhet utover «verker og bruk» slik dagens regler
tilsier. Økt eiendomsskatt på næringslivet innebærer at varer og
tjenester blir dyrere, og at norske bedrifter blir mindre konkurransedyktige.
Disse medlemmer ser
på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og foreslår å fjerne den
i sin helhet fra 1. januar 2011. Spesielt problematisk er det når
det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom (som for
eksempel boliger og hytter), hvor det ofte må tas opp lån for å
betale avgift til staten.
For disse medlemmer er
det viktig at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig
og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov
staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter
ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant
verdens høyeste drivstoffavgifter. Bil og bilbruk er en viktig del
av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse
er privatbilen det viktigste transportmiddel.
Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder
med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud.
For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til
og fra arbeid. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening
eller øve i musikkorpset er også helt avhengige av bilen for at
barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.
Bilen gir også befolkningen en unik mulighet
til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i
naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre
legger det særnorske avgiftsnivået, og systemet sterke hindringer
i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse
medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.
Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller
ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas
høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at
store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.
Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd
opp gjennom én del Co2-avgift, én del vektavgift og én del effektavgift.
I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår
kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt
store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange
barnefamilier tvinges derfor å velge en liten bil, fremfor en bil
som dekker deres behov.
Disse medlemmer ønsker i første
rekke å fjerne effektavgiften slik at befolkningen i større grad
kan velge den bilen de selv mener de har behov for. Med en reduksjon
i avgiftene slik disse medlemmer har skissert vil
kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor
statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.
Bilens merke | Du sparer
i avgifter
med FrP |
Ford Galaxy 140 hk. | 37 494 kr |
Honda Accord 150 hk. | 41 784 kr |
Mitsubishi Outlander 140 hk. | 37 494 kr |
Subaru Legacy 167 hk. | 63 907 kr |
Toyota Corolla 132 hk. | 24 615 kr |
Citroen C5 163 hk. | 58 954 kr |
VW Multivan 179 hk. | 78 655 kr |
Chrysler Voyager 163 hk. | 59 945 kr |
Disse medlemmer viser
til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Disse
medlemmer mener topografi, befolk-nings-tetthet, og ikke
minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt
lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt
med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig
at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser
på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, og som en
mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse
medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene
og inn til større sentra. Ved å senke prisen på bensin og diesel
med én krone reduserer man også avstandsulempene, noe som i større
utstrekning vil legge til rette for at de som ønsker å bo i spredt
bebygde områder kan gjøre det.
Disse medlemmer foreslår derfor
at avgiftene for bensin- og dieselavgiften senkes med 1 krone pr.
liter.
Disse medlemmer viser
til at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter, og
vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland.
Dette er lite fornuftig da høyere avgifter uten tvil fører til mer
ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon og organisert smugling).
Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går
ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står i
fare for å bli lagt ned.
Disse medlemmer ser med uro på
utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.
Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, og
er anslått av bransjeorganisasjoner til å utgjøre rundt 10 mrd.
kroner.
Regjeringen foreslår å øke tobakksavgiften og alkoholavgiften
med 5 pst., samt å øke avgiften på snus og skrå med 10 pst.
Disse medlemmer ønsker å gå motsatt
vei. For å redusere grensehandel, smugling og redde norske arbeidsplasser
foreslår disse medlemmer derfor å redusere avgiften
på øl, vin, brennevin, snus og tobakk med 10 pst. i forhold til regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser
til at strømprisen i Norge har variert mye opp gjennom årene, men har
stabilisert seg på et stadig høyere nivå. Stadig flere fra kraftbransjen
er ute i media og varsler høye strømpriser vinteren 2011. Disse medlemmer ønsker
å lette disse byrdene for brukerne ved å senke avgiften på elektrisk
kraft. Derfor foreslår disse medlemmer at elavgiften
settes ned med 1 øre pr. kWh, og går samtidig imot regjeringens
forslag om å øke grunnavgiften på mineralolje.
Disse medlemmer mener
dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten», er en avgift som kun har
til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de
som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller
andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i
det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen
som skal skaffe seg bolig, hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån
ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer ønsker
å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang
settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.
Disse medlemmer mener
at viktige tilsyns- og kontrolloppgaver skal gjøres innenfor de midler
som er bevilget og ikke ved å pålegge næringsvirksomhet ytterligere
skattebyrder. Disse medlemmer mener dessuten at dette
er ekstra skatter pålagt næringen uten videre begrunnelse.
Disse medlemmer mener Mattilsynet
bør drives mer effektivt, slik at næringslivets avgiftskostnader
reduseres. Det foreslås reduksjon i matavgiftene.
Disse medlemmer viser
til at flere rapporter konkluderer med at de u-land som har satset
på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk
vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral
at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer
man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av
høye tollmurer på flere hundre pst. Da sier det seg selv at det
blir vanskelig for bønder og produsenter i u-land å kunne få solgt
sine varer til Norge. For verdens fattige land er handel med vestlige
land uten tvil viktig for å kunne øke befolkningens velferd, samt stimulere
til utenlandske investeringer i landet.
Disse medlemmer foreslår derfor
å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som tilsvarer
615 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere
i økt handel med u-land og billigere varer i Norge.
Disse medlemmer viser
til at de globale matvareprisene de siste årene har økt dramatisk. Mens
noen av årsakene til krisen kan tilskrives naturlige svingninger
i klimaet, så må byråkratiske reguleringer og proteksjonisme i Vesten
så vel som i u-landene ta sin del av ansvaret. Her til lands har
matvareprisene også økt på grunn av meget dyre landbruksoppgjør.
Videre økte regjeringen i forrige stortingsperiode merverdiavgiften
på mat flere ganger, noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste
i det norske samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
det fortsatt gjenstår mye opprydding i forskjellige unødvendige
særavgifter og utdatert toll. Toll som i dag utgjør minimal inntekt
for staten og heller ikke kan begrunnes for å skjerme norsk landbruk
eller industri. Tvert imot ser vi flere eksempler på at særnorske
avgifter som ikke har hengt med i tiden, samt toll, hindrer norsk
moderne eksportindustri og har motsatt effekt på norsk næringsliv.
Disse medlemmer kan eksempelvis
ikke se at det er noen grunn til å ha toll på landbruksprodukter
som oliven, mais, sukkermais, fersken, grapefrukt, asparges, aprikoser, artiskokker,
søte pepperfrukter, jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver,
mandariner, samt puré og pasta av frukter.
Disse medlemmer kan heller ikke
se at det er noen gode grunner for at det fortsatt skal være toll
på en rekke tekstilvarer. For eksempel som strømpebukser, hansker,
treningstøy, badeshorts, strømper og sokker. Listen er lang. Listen er
mye lengre. Det er også listen over det skjemavelde dette medfører
for norske importører og forhandlere av landbruksprodukter og tekstilprodukter.
Noe som resulterer i dyrere produkter for oss forbrukere.
Ettersom regjeringen i statsbudsjettet for 2009 avviklet
toll på herre- og dameundertøy med den begrunnelse at man innrømte
at det ikke lenger var noen god begrunnelse å ha toll på dette,
er det naturlig at man tar en fullstendig opprydding av de utallige
ulogiske tollsatsene. En fjerning av slik toll vil gi enklere regelverk
og billigere varer. Tekstiltollen skaper ikke bare merarbeid for bransjen
og Posten, som resulterer i at varene fordyres unødvendig for forbrukerne,
men dette skaper også merarbeid for tollmyndighetene. Disse
medlemmer mener oppryddingen av slik toll må fortsette,
og kutter 100 mill. kroner øremerket dette for 2011, samt vi ber
regjeringen legge frem en sak for Stortinget om langsiktig plan
for avvikling av toll.
Disse medlemmer ønsker også at
regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen
for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kroner
økes til 1 000 kroner, som alle de politiske partiene på Stortinget har
lovet i div. valgkamper. Vi foreslår også at innførselskvotene i
bestemmelsene for reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m.
økes til 12 000 kroner.
Den økonomiske fordelen av disse
medlemmers skatte- og avgifts- og familiepolitikk for en
barnefamilie kan illustreres som vist i eksempelet under:
Familie på to voksne og to barn | Mor tjener | Mor tjener |
| 300 000 kr, | 500 000 kr, |
| Far tjener | Far tjener |
| 250 000 kr | 300 000 kr |
| | |
Skattelettelser med Fremskrittspartiet | | |
Mor | 4 158 | 6 750 |
Far | 4 158 | 4 158 |
| | |
| | |
Spart på bensin, kjører 13 000 km i året, bruker 1 ltr/mil | 1 300 | 1 300 |
Spart på strøm, årsforbruk 20 000 kWh | 250 | 250 |
| | |
Oppjustering av barnetrygd fra 1. juli 2011 | 210 | 210 |
SUM | 10 076 | 12 668 |
| | |
I snitt pr. voksen person | 5 038 | 6 334 |
I tillegg foreslår disse medlemmer en
rekke lettelser i andre skatter og avgifter som det ikke er like
enkelt å anslå et normalforbruk på, som dokumentavgiften, formuesskatten,
avgifter på alkohol og tobakk og engangsavgiften for kjøp av ny
bil.
I tabellen på neste side vises den
økonomiske virkningen for ulike pensjonister av disse medlemmers forslag
til statsbudsjett når det gjelder lavere skatter og økte ytelser
fra det offentlige.
Eksempler: To gifte pensjonistpar | Johan, pensjon 250 000 kr | Minstepensjonist Louise og pensjonist med tilleggspensjon Svein,
200 000 kr |
| | |
| Stine, pensjon 200 000 kr | (Regjeringens
minstepensjon er 131 615 kr*) |
Økning av særtillegget fra 74 pst. av G til 90 pst. av
G | | 12 102 |
| | |
Redusert avkortning i pensjonen for gifte/samboende | 7 564 | 7 564 |
| | |
Skattelettelser i pensjonen med Fremskrittspartiet | | |
Johan | 4 410 | |
Stine | 3 400 | |
Louise | | 0 |
Svein | | 3 400 |
| | |
Spart på bensin, kjører 5 000 km i året, bruker 1 ltr/mil
| 500 | 500 |
Spart på strøm, årsforbruk 20 000 kWh | 250 | 250 |
| | |
Egenandelstak 1 redusert til 1 700 kr, utgjør 180 kr pr.
pers. | 360 | 360 |
SUM | 16 484 | 24 176 |
| | |
I snitt per voksen person | 8 242 | 12 088 |
* Ny minstepensjon med FrP 143 717 kroner | | |
Disse medlemmers foreslåtte
endringer i skattereglene for pensjonister, sammen med disse
medlemmers foreslåtte skattelettelser på arbeidsinntekt
gjør at man i enda større grad enn med regjeringens opplegg sitter
igjen med mer av det man tjener når man jobber ved siden av som
pensjonist.
Pensjonister har lavere minstefradrag enn lønnsmottakere.
Ved en pensjon på om lag 242 000 kroner har man oppnådd maksimalt
minstefradrag for pensjonsinntekt på 62 950 kroner. Tilleggsinntekt
fra arbeid gir fradrag etter minstefradraget for lønn.
Disse medlemmer foreslår å øke
minstefradraget for lønn fra regjeringens foreslåtte 75 150 kroner
til 90 000 kroner. En som har pensjon på 250 000 kroner og tilleggsinntekt
på 100 000 kroner får dermed øket sitt minstefradrag i inntekten
fra 62 950 kroner til 90 000 kroner, noe som gir en skattelettelseseffekt
på 7 574 kroner. Av dette skyldes 4 158 kroner disse medlemmers forslag
til høyere minstefradrag.
Eksempel: Pensjonist som jobber ved siden av | |
Olav har 250 000 kroner i pensjon og tjener 100 000 kroner
ved siden av. | |
| |
Skattelettelser i pensjonen med
Fremskrittspartiet | |
Redusert skatt ift. regjeringen på pensjon | 4 410 |
Redusert skatt som følge av økt
minstefradrag på arbeidsinntekt | 4 158 |
Sum skattelettelser | 8 568 |
Komiteens medlemmer fra Høyre legger vekt
på at skattegrep skal bidra til vekst i økonomien og tryggere arbeidsplasser,
et sterkere og innovativt næringsliv og skjerme hjem og bolig fra
beskatning. Vi må skape mer, ikke skatte mer. Etter 5 år med rød-grønt
styre, har Norge nå et sterkt behov for å få mer av verdiskapingen
og veksten tilbake i privat sektor – derfor:
Arbeid og aktivitet
skal lønne seg. Arbeid og egen inntekt skaper trygghet og velferd
– derfor økning av minstefradragene og færre skal betale toppskatt.
Bolig og arbeidsplass skal være trygge.
Bolig er viktig for nordmenn. Høyre sa nei til det nye takseringssystemet
i fjor, nå «begrenses skaden» ved å heve bunnfradraget i formuesskatten
til 1 mill. kroner, senke prosentsatsen av markedsverdi fra 25 pst.
til 20 pst. og redusere formuesskattesatsen med nær 10 pst., fra
1,1 pst. til 1 pst.
Investeringer i arbeidsplasser og bedrifter
må lønne seg – stimulering til mangfoldig eierskap gjennom kraftig
senking av formuesskatt, bedring i avskrivningsregler og innføring
av avsetningsmulighet for næringsdrivende.
Disse medlemmer vil understreke
at norsk økonomi var svært godt rustet til å takle motgangen som
finanskrisen utløste høsten 2008. Motgangen kom etter en sterk vekstperiode
for norsk økonomi som bl.a. var utløst av den borgerlige regjeringens
dynamisk skattepolitikk, stramme styring av offentlige utgifter
og sterke fokus på å bruke det økte handlingsrommet som oljeinntektene
gir oss til investeringer i samferdsel, utdanning og forskning.
Den rød-grønne regjeringen har hatt fokus på mer penger til offentlig
sektor. Nå sliter vi med lav vekst i norsk økonomi etter flere år
med manglende stimulans av privat sektor og forutsetningen for vekst
og utvikling.
Disse medlemmer vil understreke
sentralbanksjefens advarsler fra i fjor om faren for en todelt økonomi
på alvor. Det må tas alvorlig. Disse medlemmer vil
gjenopprette balansen mellom offentlig/skjermet og konkurranseutsatt sektor
i Norge gjennom å vri noe av veksten i offentlige budsjetter til
økt stimulans av privat sektor.
Skattelettelser virker raskt i økonomien og
de øker den personlige valgfrihet. Skattyter bestemmer selv hvordan
de skal brukes. Sammen med økt satsing på samferdsel, kunnskap og
innovasjon mener vi at Høyres alternativ vil gi ny optimisme til
næringsliv og arbeidsmarked.
Disse medlemmer vil understreke
at heving av grensen for minstefradraget er av de skattegrep som
påvirker flest. Det gir en sterk sosial profil ved at det gir relativt
sett store skattelettelser til de med lav inntekt. Det er vel dokumentert
at det for en del trygdede ikke lønner seg å arbeide fremfor å gå
på trygd. Med økt minstefradrag kan flere motiveres til arbeid. Disse medlemmer kan
nå lese historien til den rød-grønne regjeringen også på dette området
og den er ikke imponerende.
Disse medlemmer viser til at
sentrum/Høyre-regjeringen økte minstefradrag kraftig. Det senket
skatten med over 5 500 kroner. Under rød-grønt styre har minstefradraget
i praksis stått omtrent stille med den konsekvens at skatten kun er
redusert med 650 kroner.
Disse medlemmer vil gjøre det
mer lønnsomt å jobbe, og da spesielt for de med lave inntekter, gjennom
å heve grensen for minstefradraget med 5 000 kroner mer enn regjeringen,
til 80 150 kroner, og øker samtidig satsen for minstefradraget til
37 pst. Dette er et stort og treffsikkert løft rettet mot de med
lav inntekt og har dermed en svært god sosial profil.
Disse medlemmer viser også til
at under Stoltenberg II-regjeringen har stadig flere nordmenn med
vanlige inntekter måttet betale toppskatt. Høyre vil også i år sørge
for at færre skal måtte betale toppskatt, og hever innslagpunktet for
trinn 1 med om lag 9 000 kroner til 480 000 kroner. Det innebærer
at nesten 50 000 færre nordmenn vil måtte betale toppskatt.
Disse medlemmer er opptatt av
at man gjennom skatteletter skal stimulere til at det lønner seg
å jobbe. Figuren nedenfor viser hvordan Høyres skatteletter vil
gjøre relativt sett klart størst forskjell for de med lavere og
midlere inntekter.
[Figur:]
Disse medlemmer vil understreke
at for-mues-skatt er et angrep på norske arbeidsplasser eid av nordmenn
bosatt i Norge. Det er en skatt som ilegges uavhengig av evne og
den tapper Bedrifts-Norge for nødvendig egenkapital til å tåle risikoen
knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser.
Det er en skatt som rammer det langsiktige eierskap og gründere
uten annen kapital enn sin arbeidsinnsats hardt. Den er spesielt
belastende for bedrifter med høy kapitalbinding og lav lønnsomhet.
Utviklingen av svært mange lokalsamfunn rundt i hele Norge er avhengig
av denne type eierskap og bedrifter og alternativene er få eller
fraværende om de eksisterende eierne ikke klarer å bære belastningen.
Disse medlemmer merker seg at
den rød-grønne regjeringen har gjennomført en knipetangs-øvelse
mot det private eierskap. Fra sentrum/Høyre-regjeringens forslag
til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 2011 har formueskatt
på arbeidende kapital økt fra 3,4 mrd. kroner til 6,7 mrd kroner.
Dette er en dobling av skatteinntektene fra et allerede utsatt næringsliv og
truer den framtidige verdiskaping og arbeidsplasser i store deler
av landet.
| Formuesskatt
i alt | Formuesskatt på
næringstilknyttet
kapital |
Bondevik II-regjeringens forslag til 2006-regler | 9,6 | 3,4 |
Regjeringens forslag for 2011 | 14,1 | 6,7 |
Videre har disse medlemmer merket
seg at det er anslått et stort, oppdemmet behov for generasjons-
eller eierskifter i norske bedrifter. Arveavgiften er en stor utfordring
for mange og svekker både evnen og motivasjonen for neste generasjon
til å overta. Høyre fjerner arveavgiften helt med virkning fra 1. januar 2011
i sitt alternative budsjett.
Det største skattegrepet regjeringen foretok
i statsbudsjettet for 2010 var omlegging av formuesskatt på boliger.
Mange har følt at skatteetaten og staten kommer vel tett på den
private sfære når oppmålingsskjemaene skulle leveres inn. Disse
medlemmer er av den oppfatning at resultatene kommer til
å vise at det nye systemet erstatter gamle urettferdigheter med
nye. I tillegg må den nye formueskatten på bolig være den første
skatten som økes før den er endelig innført. Regjeringen justerer
ikke bunnfradragene i formueskatten i budsjettet for 2011. For disse medlemmer fremstår
fjorårets løft i bunnfradraget som en nødvendighet for å få gjennomført
en endring der verdiutviklingen nå automatisk skal følge markedsutviklingen.
Når systemet nå er innført er man raske til å stramme til igjen.
Dette er et system for automatisk skatteskjerping av nordmenns bolig
i framtiden.
Disse medlemmer mener at formueskatten straffer
sparing. Det er en beskatning av allerede beskattet kapital og oppsparte
midler. Høyre vil fjerne formueskatten og i Høyres alternative budsjett
heves derfor bunnfradraget til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for
ektepar), formueskattesatsen senkes med 0,1 prosentpoeng til 1 pst. og
takstgrunnlaget for primærboligen senkes fra 25 til 20 pst. Formueskatten
ville dermed være 3,28 mrd. kroner lavere med Høyres opplegg enn regjeringens.
Det skal alltid lønne seg å arbeide. Disse
medlemmer er enig med regjeringen i at pensjonistbeskatningen
måtte legges om for at dette også skal gjelde pensjonister som både
ønsker og kan jobbe ved siden av pensjonen. Utfordringen var spesielt
knyttet til skattebegrensningsregelen som har gitt pensjonister
med lav inntekt og som ønsker å jobbe litt ekstra, en marginalskatt
på 55 pst. Det er ikke akseptabelt eller motiverende og er i strid
med pensjonsreformens intensjon.
Disse medlemmer fastslår at regjeringens forslag
til omlegging vil øke skatten for alle med pensjoner over 318 000
kroner for de uten noen andre inntekter og for de med inntekter
over 350 000 kroner når en tar med andre inntekter. Skatteskjerpelsene
er betydelige for de med høyest pensjon. Disse medlemmer vil
redusere nedtrappingssatsen i det nye særskilte skattefradraget
for pensjonister i trinn 2 til 3 pst. Dette vil, sammen med reduksjon
i formueskatten, redusere skatteøkningene for alle og alle inntektsgrupper
vil med dette opplegget enten få redusert skatt eller samme skatt.
Skjæringspunktet flyttes fra 350 000 kroner og til 425 000 kroner
og når en tar med lettelse i formuesskatten og heving av innslagpunkt
for toppskatt er regjeringens skatteskjerpelse som vist i figuren
nedenfor, eliminert i Høyres alternative budsjett.
[Figur:]
Disse medlemmer er av den oppfatning
at formuesskatten er arbeidsplassenes og næringslivets hovedutfordring.
Den belaster ikke etter evne og svekker muligheten for å skape nye
arbeidsplasser med høy verdiskapingsevne. Det er imidlertid ikke
den eneste utfordringen. De senere år har investeringene i realkapital
gått kraftig ned. Det svekker omstillingen, vekstevnen og nødvendige
miljøinvesteringer. Disse medlemmer vil derfor innføre
30 pst. startavskrivningssats for maskiner og utstyr mv. i saldogruppe d.
Det haster med å stimulere til investeringer for å skape nye og
bevare eksisterende arbeidsplasser.
For disse medlemmer er medeierskap
viktig. Det stimulerer til utvikling. Derfor foreslår disse
medlemmer at fribeløpet ved aksjekjøp i egen bedrift økes
til 10 000 kroner. Disse medlemmer vil også forbedre
Skattefunn-ordningen ved å øke beløpsgrensen for egen FoU til 8
mill. og til 12 mill. ved samarbeid med eksterne. Dessuten foreslås
gjeninnføring av de tidligere grenser for timesatser og antall timer
fra egne ansatte. Disse medlemmer vil tilbake til Skattefunn
slik den opprinnelig ble foreslått og legger også inn tilskudd til
ulønnet forskningsinnsats.
Enkeltmannsforetak er en viktig foretaksform
i Norge. Overskudd i enkeltmannsforetak beskattes som personinntekt
og det er ingen muligheter for å skjerme deler av overskuddet fra full
beskatning for å styrke evnen til å investere for framtiden, et
investeringsfond. Høyre følger derfor opp tidligere forslag og foreslår
en ny avsetningsordning for Enkeltmannsforetak – et investeringsfond. Disse
medlemmer merker seg at NUF er blitt svært populært i Norge.
Dette er en selskapsform man har svakere innsikt i og liten kontroll
med. Disse medlemmer tror forbedringer for enkeltmannsforetak
vil gjøre NUF mindre attraktiv som selskapsform og ser dette som
en viktig del av forslaget om investeringsfond.
Disse medlemmer mener regjeringen
går i gal retning når de fjerner, reduserer eller unnlater å stimulere
til sparing i hvert eneste budsjett. Lettelsene i formuesskatt er
helt sentrale for å stimulere til sparing og for å gjøre det nøytralt hvilke
formuesobjekter man sparer i. Disse medlemmer vil
også øke sparebeløpet i individuell privat pensjonssparing (IPS)
til 40 000 kroner slik det var før regjeringen amputerte ordningen
i 2007. Videre er bolig nordmenns viktigste spareobjekt. Disse
medlemmer mener det er viktig at alle har en mulighet til
å etab-lere seg med egen bolig. Boligsparing for Ungdom (BSU) er
et målrettet virkemiddel for å hjelpe ungdom inn i boligmarkedet. Disse
medlemmer foreslår betydelige forbedringer av ordningen
– årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner og øvre grense for sparebeløp
oppheves og prosentsatsen for skattefradraget økes til 28 pst.
Disse medlemmer er opptatt av
det frivillige organisasjonsarbeidet og foreslår at skattefradragsbeløpet
for gaver heves til 15 000 kroner. Av samme årsak foreslås at grensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner heves til 8 000
kroner og at grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt økes til 50 000
pr. ansatt og 500 000 pr. organisasjon.
Videre har disse medlemmer merket
seg at regjeringen ikke har lønnsjustert frikortgrensen. Disse
medlemmer mener denne bør følge den generelle lønnsutviklingen.
Høyre hever også innslagspunktet for grunnrentebeskatning
for kraftverk til 10 MW. Den rød-grønne regjeringen har ved flere
anledninger strammet inn og økt skattebelastningen på norske kraftverk.
Det offentlige eierskapet er meget dominerende innen norsk kraftproduksjon
og skatteskjerpelsene har fått lite fokus. Betydelige skatteskjerpelser
på sektoren er imidlertid en del av regjeringens sentralisering
av økonomisk styrke og handlekraft på statens hender. På mange måter
reduserer man kommunenes og fylkeskommunenes verdier i kraftverk
til fordel for staten.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom.
Den vil kunne ramme turistnæringen i Distrikts-Norge hardt og viser
i praksis hvordan regjeringen benytter enhver mulighet til å skjerpe
beskatningen på næringsvirksomhet.
Videre vil disse medlemmer at
fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk skal gi huseier rett
til regnskapsligning av huset og gi fritak for kommunal eiendomsskatt.
Det er store utfordringer knyttet til vår kulturarv. Eiere som får hus
fredet, blir påført ekstrakostnader og gjør en viktig jobb på vegne
av nasjonen. Dette rettferdiggjør en annen behandling av slike hus
enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.
Disse medlemmer fra Høyre er
opptatt av å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked
hvor det er ordnede forhold for arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse
medlemmer mener at fradragsretten er et verktøy for å ha
en høy andel fagorganiserte i arbeidslivet og viser til at det er
bred enighet på Stortinget om retten til å organisere seg, men vil
påpeke at det er politisk uenighet om størrelsen på fradragsbeløpet. Disse
medlemmer viser til at økningen de siste årene har langt
oversteget prisstigningen og ønsker derfor å redusere fradragsbeløpet. Disse medlemmer viser
også til Høyres forslag om økninger i minstefradraget.
Disse medlemmer mener tiden er
kommet for å avskaffe arveavgiften, og foreslår derfor å fjerne
hele avgiften. Disse medlemmer mener dette er en
avgift på verdier som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom
flere generasjoner, enten det er barndomshjemmet, familiehytten eller
næringsbygg. Arveavgiften medfører et stort statlig byråkrati som
ved å fjerne avgiften frigjør 50 mill. kroner i Skatteetaten. Dette
er et godt bidrag til Høyres mål om forenkling og redusert skjemavelde.
Gjennom mange år har alkoholavgiftene vært stabile
etter at sentrum/Høyre-regjeringen reduserte særlig brennevins-,
men også øl- og vinavgiftene. Disse medlemmer går
mot regjeringens avgiftsøkning fordi den ikke har noen helseeffekt,
men bidrar i stedet til handelslekkasje, smugling og økt tax-free-handel. Regjeringen
har dessuten begrunnet økningen med en enda større økning i svenske
alkoholavgifter. Disse medlemmer vil understreke
at dette er feil og viser at regjeringen ikke har gjort godt nok
grunnarbeid før statsbudsjettet ble lagt frem. En ensidig norsk
avgiftsøkning er ingen tjent med.
Disse medlemmer mener vi må møte
teknologiske nyvinninger med nysgjerrighet og stimulanse fremfor
å legge avgifter på alt som er nytt. Derfor sier disse medlemmer ja
til å unnta e-bøker for moms og nei til regjeringens forslag om
å innføre moms på elektroniske tjenester kjøpt og nedlastet fra
utenlandske og norske leverandører.
I dag er grensen for at vi som forbrukere skal slippe
å betale toll på egne bestillinger av småvarer fra utlandet på 200
kroner og satsen har stått helt stille siden 1975. Det er liten
tvil om at tiden har løpt fra beløpet og at de færreste kan i dag bestille
filmer, musikk, klær eller andre produkter som norske butikker ikke
kan tilby uten at man faller innenfor byråkratiets og myndighetenes
avgiftsregime. Disse medlemmer er opptatt av å finne
et bedre balansepunkt mellom forbrukernes interesse av handlefrihet
og næringslivets behov for like konkurransevilkår og dobler derfor
beløpet til kr 400 i vårt alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer vil av hensyn
til miljøet øke avgiften for mineralolje med 10 pst. slik at det
blir enda mer lønnsomt å bytte ut svært miljøfiendtlige oljefyringsanlegg
for husholdninger, offentlige bygg og næringsbygg med moderne og
miljøvennlige alternativer. Disse medlemmer ønsker
også å synliggjøre miljøkonsekvensene av den økte bruken av plastposer
og stimulerer til bruk av handlenett og miljøvennlige poser ved
å ilegge en avgift på kr 1 pr. plastpose. Videre foreslår disse
medlemmer å gjeninnføre det fritaket som biodiesel tidligere
hadde for autodieselavgiften for å sikre at flere kjøper kjøretøy
som kan benytte seg av et miljøvennlig alternativ.
Disse medlemmer har i mange år
ønsket velkommen en naturgassbasert industri for å bidra til redusert
bruk av oljeprodukter til oppvarming, industriproduksjon og transport
i bil, buss og skip og har også støttet etablering av gasskraftverk.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at regjeringens
nye avgift på naturgass kan reduseres for å stimulere til videre industriutvikling
og overgang fra olje til gass for de næringer som ikke kan gå over
til fornybare energikilder.
For disse medlemmer er det viktig
å sikre at ungdommer som vil utdanne seg i yrkesfag får gode lærlingetilbud
i næringslivet etter grunnkursene. Mange bedrifter er i disse dager
usikre på om de skal ta inn nye eller redusere fjorårets antall
lærlinger. Disse medlemmer ønsker derfor å gjøre
hverdagen sikrere for den neste generasjons arbeidstakere ved å
stimulere arbeidsgivere til å øke antall lærlingplasser og foreslår
på denne bakgrunn å halvere arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
tollsatser for lavinntektsland, noe som medfører at tre nye land
får tollfri adgang til det norske matmarkedet. Dette kan gi bedre
utvikling i de landene det gjelder, men også økt valgfrihet og billigere
mat for norske forbrukere.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
tollsatser for lavinntektsland, noe som medfører at tre nye land
får tollfri adgang til det norske matmarkedet. Dette kan gi bedre
utvikling i de landene det gjelder, men også økt valgfrihet og billigere
mat for norske forbrukere.
Disse medlemmer minner om at
den rød-grønne regjeringen økte matmomsen med en prosent i statsbudsjettet
for 2007 og at landbruksministeren gjentatte ganger har sagt at
matprisene er for lave. Disse medlemmer ønsker å
følge opp med samme økning for 2011. Sett i sammenheng med våre
skatte- og avgiftsendringer gir dette økt kjøpekraft og bidrar i
tillegg til flere mennesker i arbeidslivet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer et skatte- og avgiftsforslag som styrker
miljøhensynene i skatte- og avgiftssystemet. Dette medlem har
også høyere ambisjoner enn regjeringen når det gjelder å integrere helsepolitiske
målsettinger i avgiftssystemet. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet,
hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med
søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt
og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til
å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing
og frivillighet.
Dette medlem fremmer forslag
om betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn og vilkårene
for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det fremmes forslag
om økte skattemessige avskrivningssatser for driftsbygninger i landbruket.
Dette medlem vil forbedre rammebetingelsene
for frivillighet også gjennom skattesystemet. Det foreslås en betydelig
økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner
og økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner.
Dette medlem vil redusere skatt
på arbeid, særlig overfor lavinntektsgrupper, og på sparing. Øvre
grense for minstefradraget økes til 79 000 kroner og satsen i minstefradraget
økes til 37 pst. Det foreslås en reduksjon i arbeidsgiveravgiften overfor
lærlinger på 50 pst., noe som er særlig viktig i en situasjon hvor
er vanskelig å sikre etterspørsel etter lærlinger i næringslivet.
Videre foreslås et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar
trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge arbeid framfor
AFP. Dette medlem ønsker også å øke den årlige grensen for
pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner.
Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte-
og avgiftsforslag i denne innstillingen:
| | | Påløpt | Bokført |
| (mill. kr) | (mill. kr) |
SKATTE- OG AVGIFTSLETTELSER | | |
5501 | 72 | Forbedre Skattefunn: Heve beløpsgrense til 8 mill. for
egenført FOU og 12 for ekstern, fjerne maksgrense førte timer til
egenfinansiert FOU, prisindeksregulere beløpsgrensene | -405,0 | 0,0 |
5501 | 72 | Gå imot regjeringens forslag om økt grunnrentebeskatning
av småkraftverk | -5,0 | 0,0 |
5501 | 70 | Heve innslagspunktet i grunnrentebeskatningen av
småkraftverk til 10 MW | -30,0 | 0,0 |
5501 | 70 | Frita null-utslippsbiler fra fordelsbeskatning | -1,0 | -0,8 |
5501 | 70 | Økt grense lønnsoppgaveplikt for frivillige org.
fra 4 000 til 8 000 kr | -16,0 | -13,0 |
5501 | 72 | Gå imot regjeringens forslag om å utelukke mindre tros-
og livssynssamfunn fra gavefradragsordningen | -7,0 | -2,0 |
5501 | 72 | Økt gavefradragsgrense til 24 000 kr | -60,0 | -55,0 |
5501 | 72 | Økt minstefradrag øvre grense fra 75 150 til 79 000 kr | -2220,0 | -1775,0 |
5501 | 72 | Økt sats i minstefradraget fra 36 til 37 pst. | -125,0 | -100,0 |
5501 | 72 | Individuell pensjonssparing med skattefradrag: Økt grense
til 40 000 kr | -80,0 | -65,0 |
5501 | 70 | Boligsparing for ungdom (BSU): Økte beløpsgrenser
225 000 tot. / 25 000 pr. år fra 20 0000/20 000 | -230,0 | -190,0 |
5501 | 70 | Økt frikortgrense til 49 600 kr | -160,0 | -130,0 |
5501 | 70 | Skattefradrag 62-67 år i full jobb | -210,0 | -170,0 |
5501 | 72 | Heve innslagspunktet for når pensjonister får økt skatt
som følge av endring av skatteregler fra 318 000 kroner
til 328 000 kroner | -170,0 | -135,0 |
5501 | 72 | Økt avskrivningssats driftsbygninger i landbruket fra
4 til 6 pst. | -170,0 | -170,0 |
5506 | 70 | Herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner | -1,0 | -1,0 |
5506 | 70 | Betinget arveavgiftsfritak familieeide bedrifter | -210,0 | -65,0 |
5511 | 70 | Øke grensen tollfrihet ved privat import fra 200 til 400
kr | -40,0 | -35,0 |
5511 | 70 | Nulltoll lavinntektsland: Nigeria, Pakistan og Vietnam | -35,0 | -30,0 |
5521 | 70 | Momsfritak e-bøker | -40,0 | -25,0 |
5521 | 70 | Momsfritak el-biler og lading av el-bil batteri | -7,0 | -5,5 |
5521 | 70 | Lav sats mva (8 pst.) på fersk frukt og grønnsaker | -700,0 | -600,0 |
5536 | 72 | Fritak årsavgift i 5 år for miljøbiler | -150,0 | -150,0 |
5536 | 77 | Svensk drivstoffavgift (lav vei-, høy CO2-avgift) | -230,0 | -210,0 |
5700 | 72 | Økt grense betaling arbeidsgiveravgift frivillige
organisasjoner 50 000 kr pr. ansatt / 500 000 kr samlet | -10,0 | -8,0 |
5700 | 72 | Halvert arbeidsgiveravgift nye lærlinger | -270,0 | -160,0 |
| | SUM LETTELSER | -5582,0 | -4095,3 |
| | | | |
SKATTE- OG AVGIFTSSKJERPELSER | | |
5501 | 70 | Økt skatt pga. tiltakspakke mot svart økonomi | 155,0 | 130,0 |
5501 | 72 | Økt skatt pga. 250 færre AFP-pensjonister | 25,0 | 20,0 |
5521 | 70 | Økt mva.-sats brus og sukkerholdige drikker | 900,0 | 750,0 |
5526 | 70 | Økte alkoholavgifter 5 pst. | 340,0 | 310,0 |
5531 | 70 | Økt tobakksavgift 5 pst. | 240,0 | 220,0 |
5536 | 71 | Økt CO2-komponent engangsavgift med 20 pst | 350,0 | 320,0 |
5541 | 70 | Økt el-avgift 1 øre | 665,0 | 500,0 |
5542 | 70 | Økt grunnavgift mineralolje 1 kr | 1390,0 | 1270,0 |
5543 | 70 | Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 80 øre | 310,0 | 290,0 |
5543 | 70 | CO2-avgift for alle gasskraftverk, inkl. Kårstø og Mongstad | 455,0 | 420,0 |
5560 | 70 | Avgift på plastposer 1 kr pr. stk | 800,0 | 800,0 |
| | SUM SKJERPELSER | 5630,0 | 5030,0 |
| | | | |
| | SUM | 48,0 | 934,7 |
Komiteens medlem fra Venstre er
skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet
denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet
i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og
avgiftssystemet på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er
etter dette medlems syn ikke spesielt dynamisk.
Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens
mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået. For dette
medlem er det ikke skattenivået som er viktigst, men innretning på
skattesystemet. Dette medlem foreslår derfor en kraftfull
omlegging av hele skattesystemet hvor det å arbeide og eie, drive
og investere i norsk næringsliv blir mer lønnsomt på den ene siden,
mens det på den andre siden blir mindre lønnsomt å forurense eller
å la være å omstille virksomheter og valg i hverdagen i miljøvennlig retning.
Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale
finanskrise burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet
dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser,
spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å
stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret
tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige
endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette
medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og
avgiftssystemet på ytterligere 3,5 mrd. kroner slik at Venstre i
sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg
innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og
avgiftslette på 917,7 mill. kroner.
Blant annet foreslås det både å justere innslagspunktet
i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og
maksimalbeløp og endring i personfradraget som stimulerer ytterligere
til arbeid. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten,
gjeninnføring av 10 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte
avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen
og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås
videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli
(KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet
og at nystartede bedrifter med inntil 10 ansatte får halv arbeidsgiveravgift
de tre første årene. På den annen side foreslås det en rekke økninger
i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd
i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper
av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedinten-sjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom
62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister.
Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en
kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister
årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at
Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra
dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt
på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette
medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette
medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.),
mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig
drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I
tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer
i mva.-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva. for e-bøker,
pdf-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av grensen
for avgiftsfri import til 500 kroner.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en
rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. redusert
trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp
i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst (alt nærmere omtalt i Innst.
4 L (2010–2011)). I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale
rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt under
rammeområde 7 i Innst. 2 S (2010–2011)) og gjeninnføring av en egen
tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under
rammeområde 16 i Innst. 2 S (2010–2011)).
Dette medlem viser videre til
skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming
av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette
medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall
fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til
enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes.
De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag
som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan
betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke
skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt
høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle
utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier
dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning
det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette
medlem foreslår derfor å gi selvstendig næringsdrivende
mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang
som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette
medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om
å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende
for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget. Dette
medlem viser videre til at Finansdepartementet i svar på
spørsmål nr. 19 fra Venstre hevder at det må gjøres en rekke utredninger
og avgrensninger før et slikt forslag kan iverksettes og provenyeffekten
av dette kan beregnes.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011, komme tilbake til Stortinget
med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende
kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner.»
Dette medlem ønsker videre en
økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap
gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske
ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger
til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en «expansionsmedelskatt»
på 28 pst. av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper ville
ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer. Tilbakeføring
fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert for den tidligere
betalte skatten på 28 pst. Det er ingen tidsbegrensning for når
et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder en grense
på årlig avsatt beløp på 138 pst. av kapitalen i selskapet. Begrunnelsen
for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling av tilbakeholdt
overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper.
I svar på spørsmål nr. 52 fra Venstre skriver
departementet at:
«Utforming og omfang ved tilpasning av en ordning
etter mønster av de svenske reglene om ekspansjonsfond/expensionsmedel
til norske skatteregler, vil kreve en nærmere utredning.»
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011, komme tilbake til Stortinget
med et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning
for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med
”expansionsmedel”.»
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2011 fremkommer som følger:
Kap. | Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
5501 | 72 | Økt prosentsats i minstefradraget i lønnsinntekt til 38
pst. | -200,0 | -250,0 |
5501 | 72 | Økt minstefradrag lønnsinntekt til 77 000 | -860,0 | -1070,0 |
5501 | 72 | Økt minstefradrag i pensjonsinntekt til 66 000 | -210,0 | -260,0 |
5501 | 72 | Øke og endre personfradragene | -650,0 | -810,0 |
5501 | 72 | Endret nedtrappingssats fra 6 til 3 pst. i de nye
skattereglene for pensjonister | -370,0 | -460,0 |
5700 | 71 | -130,0 | -170,0 |
5501 | 72 | Økt innslagspunkt i toppskatten til 487 300.-. Gir om
lag 90 000 færre toppskattebetalere. | -950,0 | -1190,0 |
5700 | 71 | Heve nedre grense for å betale trygdeavgift (fribeløpet)
til 49 600,- (dvs. teknisk 50 000) | -130,0 | -160,0 |
5501 | 72 | Likebehandling av særfradrag for fedmeoperasjon mv.
privat-offentlig | -40,0 | -50,0 |
5501 | 72 | Økt maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner til 15 000,- | -25,0 | -30,0 |
5501 | 72 | Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i
egen bedrift til 5 000,- | -30,0 | -40,0 |
5501 | 72 | Øke det årlige sparebeløpet i individuelle
pensjonsordninger til 40 000,- | -65,0 | -80,0 |
5501 | 72 | Økning av satsen for skattefradrag i BSU-ordningen
fra 20 pst. til 28 pst. | -165,0 | -200,0 |
5501 | 72 | Oppheve den totale sparegrensen i BSU-ordningen | -95,0 | -115,0 |
5501 | 72 | Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen 62–67
år
som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -340,0 | -425,0 |
5501 | 72 | Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige
organisasjoner til 10 000,- | -14,0 | -18,0 |
5700 | 71 | -5,0 | -6,0 |
5501 | 72 | Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000,- | -34,0 | -42,0 |
5700 | 71 | -9,0 | -11,0 |
5700 | 72 | -16,0 | -20,0 |
5501 | 72 | Halvering av fradraget for fagforeningskontingent | 520,0 | 532,0 |
5501 | 72 | Øke nedre grense for fradrag for reise mellom hjem
og arbeid til 15 000,- | 91,0 | 114,0 |
5501 | 72 | Flatt foreldrefradrag 20 000,- | 45,0 | 55,0 |
5501 | 72 | Økte skatteinntekter som følge av 2 000 færre
AFP-pensjonister | 170,0 | 210,0 |
5501 | 72 | Økte skatteinntekter som følge av 3 000 flere fra dagpenger
til arbeid + dynamiske effekter av skatteomlegging. | 150,0 | 180,0 |
5700 | 71 | Økt trygdeavgift AFP, fra 4,7 til 5,4 pst. | 50,0 | 65,0 |
| | SUM SKATTELETTE LØNNS- OG
PENSJONSINNTEKT | -3312,0 | -4251,0 |
5501 | 70 | Økt bunnfradrag i formuesskatten til 800 000,- Et
slikt forslag innebærer at anslagsvis 85 000 færre betaler
formuesskatt | -540,0 | -680,0 |
5501 | 70 | Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst i formuesbeskatning
av aksjer | -610,0 | -760,0 |
| | SUM ENDRINGER I FORMUESSKATTEN | -1150,0 | -1440,0 |
5506 | 70 | Fjerne hele arveavgiften | -370,0 | -1230,0 |
5506 | 70 | «Herreløs arv» tilfaller frivillige org. | -1,0 | -1,0 |
| | SUM ENDRINGER I ARVEAVGIFTEN | -371,0 | -1231,0 |
5501 | 72 | Økte avskrivningssatser saldogruppe d til 25 pst. | -570,0 | -1140,0 |
5501 | 72 | Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst. under
forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt og
medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
5501 | 72 | KapitalFUNN-ordning (business angels) | -240,0 | -300,0 |
5501 | 72 | Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende | 0,0 | 0,0 |
5501 | 72 | Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonsforetak og as | 0,0 | 0,0 |
5501 | 72 | Skattefunn: Heve prosjektgrensene til 8 mill. kroner for bedriftsinterne
og 12 mill. kroner for eksterne prosjekter. | 0,0 | -150,0 |
5501 | 72 | Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal timesats
på 500 kroner. | 0,0 | -230,0 |
5501 | 72 | Skattefunn: Fjerne begrensningen på antall timer
egne ansatte kan godskrive ordningen. | 0,0 | 0,0 |
5501 | 72 | Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet
til klima, miljø og energieffektivisering på hhv. 2 mill.
kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for
bedriftsekstern støtte | 0,0 | -15,0 |
5700 | 72 | Ingen arbeidsgiveravgift, nye lærlinger fra 1. januar
2011 | -320,0 | -540,0 |
5700 | 72 | Halv arbeidsgiveravgift for de første tre årene for
foretak med færre enn 10 ansatte | -610,0 | -765,0 |
5700 | 71 | Senket trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende til
10.7 pst. - tilbake til gml. regler | -160,0 | -160,0 |
5501 | 72 | Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonsforetak til 6 pst. | -240,0 | -275,0 |
5501 | 72 | Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling for selvstendig
næringsdrivende. | | |
5501 | 72 | Gå mot regjeringens forslag om økt grunnrentebeskatning av
(små)kraftverk | 0,0 | -5,0 |
5501 | 72 | Gå mot regjeringens forslag om innstramming i fritaks-modellen
(gevinst av salg i borettslag og boligaksjeselskap) | -2,0 | -3,0 |
| | SUM SKATTELETTE NÆRINGSLIV | -2192,0 | -3653,0 |
5508 | 70 | Dobling av CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet
på sokkelen | 200,0 | 400,0 |
5538 | 71 | Økt bensinavgift, ca 10 pst. | 580,0 | 630,0 |
5538 | 72 | Økt autodieselavgift, ca 10 pst | 1000,0 | 1100,0 |
5538 | 72 | Reversering av økt autodieselavgift for biodiesel | -225,0 | -240,0 |
5541 | 70 | Økt el-avgift 1 øre/kWh | 500,0 | 665,0 |
5541 | 70 | Heve redusert sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh | 210,0 | 280,0 |
5542 | 70 | Øke grunnavgiften i fyringsolje med 1 kr literen. | 1270,0 | 1390,0 |
5543 | 70 | Økt CO2-avgift på mineralske produkter med 10 øre literen | 580,0 | 640,0 |
5543 | 70 | Avvikle ordningen med gratis utslippskvoter av CO2
for gasskraftverk | 165,8 | 165,8 |
5543 | 70 | Samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved Kårstø og
Mongstad som Snøhvit | 420,0 | 455,0 |
5543 | 71 | Økt svovelavgift, 5 øre liter | 28,0 | 30,0 |
5548 | 70 | Økt miljøavgift på HFK og PFK, 10 pst | 24,0 | 26,0 |
5549 | 70 | Økt NOx-avgift, ca 10 pst | 5,0 | 7,0 |
5559 | 71 | 10 pst økning av miljøavgiftene på drikkevareemballasje | 23,0 | 25,0 |
5559 | 72 | | 4,0 | 5,0 |
5559 | 73 | | 10,0 | 10,0 |
5559 | 74 | | 9,0 | 10,0 |
5560 | 70 | Avgift på plastposer, kr 1,00 pr pose | 800,0 | 800,0 |
| | SUM ØKTE MILJØAVGIFTER | 5603,8 | 6398,8 |
5521 | 70 | Ingen mva-sats fersk frukt og grønt | -1400,0 | -1700,0 |
5521 | 70 | Full mva-sats på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer | 750,0 | 900,0 |
5521 | 70 | Øke matmomsen med ett prosentpoeng kombinert med
lav sats på frukt og grønt og full sats på brus etc. | 580,0 | 700,0 |
5521 | 70 | Ingen mva på leasing/langtidsleie av el-biler | -2,0 | -2,4 |
5521 | 70 | Mva-fritak for leasing av batterier til el-biler | -2,5 | -3,0 |
5521 | 70 | Oppheve moms på billetter til (enkelte) idrettsarrangement | -40,0 | -40,0 |
5521 | 70 | Gå mot regjeringens forslag om e-moms | -38,0 | -75,0 |
5521 | 70 | Momsfritak for e-bøker | -25,0 | -25,0 |
5521 | 70 | Momsfritak for pdf-aviser | -20,0 | -20,0 |
5521 | 70 | Heve grensen for tollfri import til 500,- | -55,0 | -60,0 |
5521 | 70 | Endre mva-regelverket knyttet til næringsdrivendes retter og
plikter vedr. frister for endring med tilbakevirkende kraft | 0,0 | 0,0 |
5521 | 70 | Heve plikt til momsregistrering for allmennyttige og
veldedige organisasjoner til 500 000,- | -4,0 | -11,0 |
| | SUM ENDRINGER MOMSSYSTEMET | -256,5 | -336,4 |
5511 | 70 | Toll- og kvotefri adgang for alle DAC-land | -30,0 | -35,0 |
5526 | 70 | Økt avgift på brennevin(sbasert drikke) | 100,0 | 110,0 |
5526 | 70 | Redusert avgift på vin og «pol-øl» (alkoholholdig drikk mellom
4,7 og 22 volumprosent) | -150,0 | -160,0 |
5531 | 70 | Heve alle tobakksavgifter med 10 pst | 190,0 | 210,0 |
5531 | 70 | Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 900,0 | 1000,0 |
5536 | 71 | Avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøy | -30,0 | -30,0 |
5565 | 70 | Redusert dokumentavgift | -220,0 | -230,0 |
| | SUM ØVRIGE SKATTE- OG AVGIFTSFORSLAG | 760,0 | 865,0 |
| | SUM ALLE ENDRINGER SKATT,
AVGIFTER OG TOLL | -917,7 | -3647,6 |
Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik
fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2010–2011):
| Prop. 1 LS
(2010–2011) | A, SV
og Sp | FrP | H | KrF | V |
Skatt på alminnelig inntekt | | | | | | |
Personer1 | 28 pst. | | | | | |
Bedrifter | 28 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Toppskatt | | | | | | |
Trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 471 200 kr | | 500 000 kr | 480 000 kr | | 487 300 kr |
Sats2 | 9,0 pst. | | | | | |
Trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 765 800 kr | | | | | |
Sats | 12,0 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Trygdeavgift | | | | | | |
Nedre grense for å betale
trygdeavgift | 39 600 kr | | 49 600 kr | 40 900 kr | 49 600 kr | 49 600 kr |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | | | | | |
Sats | | | | | | |
Lønnsinntekt | 7,8 pst. | | | | | |
Primærnæringsinntekt | 7,8 pst. | | | | | |
Annen næringsinntekt | 11,0 pst. | | | | | 10,7 pst. |
Pensjonsinntekt mv. | 4,7 pst. | | 3,0 pst. | | | 4,7 pst., 5,4 pst. for AFP-pensjonister |
| | | | | | |
Arbeidsgiveravgift | | | | | | |
Sone I | 14,1 pst. | | | | | |
Sone Ia3 | 14,1 pst. | | | | | |
Sone II | 10,6 pst. | | | | | |
Sone III | 6,4 pst. | | | | | |
Sone IV | 5,1 pst. | | | | | |
Sone IVa | 7,9 pst. | | | | | |
Sone V | 0,0 pst. | | | | | |
| | | | For nye lærlinger etter 01.07.2011: halv sats i alle soner. | For nye
lærlinger: halv sats i
alle soner. | For nye lærlinger foreslås 0,0 pst i alle soner. For
nystartede bedrifter med mindre enn 10 ansatte: avgiftsfritak i
inntil 3 år i alle soner. |
| | | | | | |
Maksimale effektive marginale skattesatser | | | | | | |
Lønnsinntekt ekskl.
arbeidsgiveravgift | 47,8 pst. | | | | | |
Lønnsinntekt inkl.
arbeidsgiveravgift | 54,3 pst. | | | | | |
Pensjonsinntekt4 | 44,7 pst. | | 43 pst. | | | |
Primærnæringsinntekt | 47,8 pst. | | | | | |
Annen næringsinntekt | 51,0 pst. | | | | | |
Utbytte og uttak5 | 48,2 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Personfradrag | | | | | | |
Klasse 1 | 43 600 kr | | | | | 45 000 kr |
Klasse 26 | 87 200 kr | | | | | 88 000 kr |
Klasse 3 (ny skatteklasse for Skattytere med forsørgeransvar
for ektefeller. Enslige forsørgere skattes i skatteklasse 2 som
tidligere) | | | | | | 66 000 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag i lønnsinntekt | | | | | | |
Sats | 36,0 pst. | | | 37,0 pst. | 37,0 pst. | 38,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | |
Øvre grense7 | 75 150 kr | | 90 000 kr | 80 150 kr | 79 000 kr | 77 000 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag i pensjonsinntekt | | | | | | |
Sats | 26,0 pst. | | | | | |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | |
Øvre grense | 62 950 kr | | | | | 66 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt fradrag i arbeidsinntekt8 | 31 800 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særfradrag for alder | - | | | | | |
| | | | | | |
Særfradrag for uførhet mv. | 32 000 kr | | 19 368 kr | | | |
| | | | | | |
Særskilt skattefradrag for
pensjonister9 | | | | | | |
Maksimalt beløp | 28 150 kr | | | | | |
Nedtrapping, trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 158 650 kr | | | | | |
Sats | 15,3 pst. | | | | | |
Nedtrapping, trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 242 000 kr | | | | | |
Sats | 6,0 pst. | | 4,0 pst. | 3,0 pst. | 5,1 pst. | 3,0 pst. |
| | | | | | |
Skattebegrensningsregelen for uføre
mv.10 | | | | | | |
Nedtrappingssats | 55,0 pst. | | | | | |
Skattefri nettoinntekt | | | | | | |
Enslig | 117 400 kr | | | | | |
Ektepar | - | | | | | |
Gift11 | 106 700 kr | | | | | |
Formuestillegget | | | | | | |
Sats | 1,5 pst. | | | | | |
Grense | - | | | | | |
Enslig | 200 000 kr | | | | | |
Gift | 100 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særskilt fradrag i Finnmark
og Nord-Troms | | | | | | |
Klasse 1 | 15 000 kr | | | | | |
Klasse 2 | 30 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Sjømannsfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | | |
Øvre grense | 80 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Fiskerfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | | |
Øvre grense | 150 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særskilt fradrag i nærings-inntekt for
jordbruk mv. | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | 54 200 kr | | | | | |
Sats utover inntektsuavhengig
fradrag | 32,0 pst. | | | | | |
Maksimalt samlet fradrag | 142 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særfradrag for store
sykdomsutgifter | | | | | | |
Nedre grense | 9 180 kr | | | | | |
| | | | | | |
Maksimalt årlig fradrag for
innbetaling til individuell
pensjonsordning | 15 000 kr | | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr |
| | | | | | |
Fradrag for reiser mellom
hjem og arbeid | | | | | | |
Sats pr. km | 1,50 kr | | | | | |
Nedre grense for fradraget | 13 950 kr | | | | | 15 000 kr |
| | | | | | |
Maksimalt fradrag for gaver til frivillige
organisasjoner | 12 000 kr | | 15 000 kr | 15 000 kr | 24 000 kr | 15 000 kr |
| | | | | | |
Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. | 3 660 kr | | 0 kr | 1 800 kr | | 1 800 kr |
| | | | | | |
Boligsparing for ungdom under 34 år
(BSU) | | | | | | |
Sats for skattefradrag | 20,0 pst. | | | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Maksimalt årlig sparebeløp | 20 000 kr | | | 25 000 kr | 25 000 kr | |
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen | 150 000 kr | | | Oppheves | 225 000 kr | Oppheves |
| | | | | | |
Foreldrefradrag for legitimerte utgifter
til pass og stell av barn | | | | | | |
Øvre grense | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | | | | | 20 000 kr |
Tillegg pr. barn utover det første | 15 000 kr | | | | | 20 000 kr |
| | | | | | |
Formuesskatt12 | | | | | | |
Kommune | | | | | | |
Innslagspunkt | 700 000 kr | | | 1 000 000 kr | | 800 000 kr |
Sats | 0,7 pst. | | | | | |
Stat | | | | | | |
Innslagspunkt | 700 000 kr | | | | | 800 000 kr |
Sats | 0,4 pst. | | 0,2 pst. | 0,3 pst. | | |
| | | | | | |
Arveavgift | | | | | | |
Innslagspunkt | | | | | | |
Trinn 1 | 470 000 kr | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
Trinn 2 | 800 000 kr | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
| | | | | | |
Satser | | | | | | |
Barn og foreldre | | | | | | |
Trinn 1 | 6 pst. | | | Avvikles | | Avvikles |
Trinn 2 | 10 pst. | | | Avvikles | | Avvikles |
Andre mottakere | | | | | | |
Trinn 1 | 8 pst. | | | Avvikles | | Avvikles |
Trinn 2 | 15 pst. | | | Avvikles | | Avvikles |
Aksjerabatt13 | 40 pst. | | | Avvikles | | Avvikles |
| | | | | | |
Lønnsfradraget i skjermings-metoden
for enkeltpersonforetak | 15,0 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Avskrivningssatser | | | | | | |
Saldogruppe a
(kontormaskiner o.l.) | 30 pst. | | | | | |
Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) | 20 pst. | | | | | |
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler
mv.) | 20 pst. | | | | | |
Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.) | 20 pst. | | 25 pst. | 20 pst. I tillegg til 10 pst. start-avskrivning | | 25 pst. Ytterligere 5 pst for maskiner etc med miljø-
og energieffekt |
Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.) | 14 pst. | | | | | |
Saldogruppe f (fly, helikopter) | 12 pst. | | | | | |
Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av
el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) | 5 pst. | | | | | |
Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.)14 | 4 (8) pst. | | | | | |
Saldogruppe i (forretningsbygg) | 2 pst. | | | | | |
Saldogruppe j (tekniske
installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg) | 10 pst. | | | | | |
1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.
2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i
trinn 1.
3 I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på
10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler
i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift
med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2011 er fribeløpet
530 000 kroner pr. foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet
265 000 kroner.
4 For pensjonister som skatter etter skattebegrensningsregelen,
kan den maksimale effektive marginale skattesatsen bli opptil 55
pst.
5 Inkludert 28 pst. selskapsskatt.
6 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige
forsørgere skattlegges i klasse 2.
7 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget
i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget
i lønnsinntekt, dvs. 75 150 kroner, med forslaget.
8 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget
i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.
9 Erstatter blant annet skattebegrensningsregelen for pensjonister.
10 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere,
men kun dersom de mottar overgangsstønad.
11 Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, beholder gjeldende
skattefrie nettointekt for ektepar (men lønnsjustert).
12 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller,
som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det
dobbelte av hva tabellen viser.
13 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige
selskap og kommandittselskap. Rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag
for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner pr. mottaker.
14 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en kommersiell
levealder under 20 år, kan avskrives med 8 pst.
Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik
fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2010–2011):
Avgiftskategori | Prop. LS
(2010–2011) | A, Sv
og Sp | FrP | H | KrF | V |
Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien1 | | | | | | |
Generell sats | 25 | | | | | |
Redusert sats | 14 | | | 15 | | 15 |
Lav sats | 8 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på alkoholholdige drikkevarer | | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst.
og liter | 6,61 | | 5,94 | 6,29 | 6,94 | 7,21 |
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til
og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 4,31 | | 3,87 | 4,10 | 4,53 | 3,91 |
Annen alkoholholdig drikk til og
med 4,7 vol.pst., kr/liter | | | | | | |
a) 0,0-0,7 vol.pst. | - | | | | | |
b) 0,7-2,7 vol.pst. | 2,95 | | 2,66 | 2,81 | 3,1 | |
c) 2,7-3,7 vol.pst. | 11,13 | | 10,17 | 10,60 | 11,67 | |
d) 3,7-4,7 vol.pst. | 19,28 | | 17,35 | 18,36 | 20,24 | |
| | | | | | |
Avgift på tobakkvarer | | | | | | |
Sigarer, kr/100 gram | 227 | | 204,3 | | 238 | 238 |
Sigaretter, kr /100 stk. | 227 | | 204,3 | | 238 | 238 |
Røyketobakk, kr/ 100 gram | 227 | | 204,3 | | 238 | 238 |
Snus, kr/100 gram | 92 | | 83 | | 97 | |
Skrå, kr/100 gram | 92 | | 83 | | 97 | |
Sigarettpapir, kr/100 stk. | 3,45 | | 3,11 | | 3,62 | |
| | | | | | |
Engangsavgift på kjøretøy | | | | | | |
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a2 | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
første 1 150 kg | 36,31 | | | | | |
neste 250 kg | 79,14 | | | | | |
neste 100 kg | 158,31 | | | | | |
resten | 184,11 | | | | | |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | |
første 65 kW | | | | | | |
neste 25 kW | 466,00 | | | | | |
neste 40 kW | 1320,68 | | | | | |
resten | 2751,42 | | | | | |
CO2-utslipp, kr per g/km | | | | | | |
første 115 g/km | 0,00 | | Første
120 g/km | | | |
neste 20 g/km | 738,00 | | | | | |
neste 40 g/km | 744,00 | | | | 893,00 | |
neste 70 g/km | 1 735,00 | | | | 2082,00 | |
resten | 2 784,00 | | | | 3341,00 | |
fradrag per gram utslipp under 50 g/km,
gjelder kun kjøretøy med utslipp under
50 g/km | 738,00 | | Avvikles | | | |
fradrag per gram utslipp under 115 g/km,
gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 115
g/km | 620,00 | | Under
120 g/km | | | |
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b,3 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 22 | | | | | |
Campingbiler. Avgiftsgruppe c,4 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 22 | | | | | |
Beltebiler. Avgiftsgruppe e, | | | | | | |
pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | | | | | |
Motorsykler. Avgiftsgruppe f, | | | | | | |
Stykkavgift, kr | 10 468 | | | | | |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | |
første 11 kW | 0 | | | | | |
resten | 465,84 | | | | | |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | | |
første 125 cm3 | 0 | | | | | |
neste 775 cm3 | 35,95 | | | | | |
resten | 78,84 | | | | | |
Snøscootere. Avgiftsgruppe g | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
første 100 kg | 14,75 | | | | | |
neste 100 kg | 29,51 | | | | | |
resten | 58,99 | | | | | |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | |
første 20 kW | 39,35 | | | | | |
neste 20 kW | 78,66 | | | | | |
resten | 157,31 | | | | | |
Slagvolum, kr/cm3 | | | | | | |
første 200 cm3 | 3,08 | | | | | |
neste 200 cm3 | 6,15 | | | | | |
resten | 12,29 | | | | | |
Drosje. Avgiftsgruppe h,5 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
Veteranbiler. Avgiftsgruppe i, | | | | | | |
stykkavgift, kr | 3 447 | | | | | |
Minibusser. Avgiftsgruppe j,6 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
| | | | | | |
Årsavgift, kr/år | | | | | | |
Bensinbiler og dieselbiler med
fabrikkmontert partikkelfilter | 2 840 | | | | | |
Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter | 3 305 | | | | | |
Campingtilhengere | 1 065 | | | | | |
Motorsykler | 1 735 | | | | | |
Traktorer, mopeder mv. | 400 | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år | varierer | | | | | |
| | | | | | |
Omregistreringsavgift | varierer | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på båtmotorer, kr/hk | 153,00 | | | | | |
| | | | | | |
Veibruksavgift på bensin, kr/liter | | | Avgift på bensin | | | |
Svovelfri7 | 4,62 | | 3,82 | | | 5,12 |
Lavsvovlet8 | 4,66 | | 3,73 | | | 5,16 |
| | | | | | |
Veibruksavgift på autodiesel, kr/liter | | | Avgift på autodiesel | | | |
Svovelfri9 | 3,62 | | 2,90 | | 0,82 | 4,12 |
Lavsvovlet10 | 3,67 | | 2,94 | | | 4,17 |
Biodiesel som blandes inn i mineralolje | 1,81 | | 1,45 | | 0,41 | 0,0 |
Høyinnblandet biodiesel (B30–B100) | | | | | | |
Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh | | | | | | |
Generell sats | 11,21 | | 10,21 | | 12,21 | 12,21 |
Redusert sats | 0,45 | | | | | 2,50 |
| | | | | | |
Grunnavgift på mineralolje mv. | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,983 | | 0,902 | 1,083 | 1,983 | 1,983 |
Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av
fargestoffer og pigmenter, kr/liter | 0,126 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på smøreolje, kr/liter | 1,83 | | | | | |
| | | | | | |
CO2-avgift | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller Sm3 | 0,48 | | | | | 0,96 |
Mineralolje, kr/liter | 0,59 | | | | | 0,69 |
Mineralolje i innenriks luftfart, kr/liter | 0,69 | | | | 1,19 | 0,79 |
Mineralolje i treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien,
kr/liter | 0,31 | | | | | 0,41 |
Bensin, kr/liter | 0,88 | | | | | 0,98 |
Naturgass, kr/Sm3 | 0,44 | | | | | 0,54 |
LPG, kr/kg | 0,66 | | | | | 0,76 |
Redusert sats for naturgass, kr/Sm3 | 0,05 | | | | | |
| | | | | | |
Svovelavgift, kr/liter | 0,076 | | | | | 0,126 |
| | | | | | |
Avgift på utslipp av NOX, kr/kg | 16,43 | | | | | 18,43 |
| | | | | | |
Avgift på sluttbehandling av avfall, kr/tonn | | | | | | |
Avgift på deponering av avfall | 280 | | | | | |
Avgift på avfall som deponeres med dispensasjon fra deponiforbudet | 463 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på helse- og miljøskadelige
kjemikalier | | | | | | |
Trikloreten, kr/kg | 63,18 | | | | | |
Tetrakloreten, kr/kg | 63,18 | | | | | |
| | | | | | |
Miljøavgift på klimagassene HFK og
PFK | | | | | | |
Kr/tonn CO2-ekvivalenter | 212,44 | | | | | 237,44 |
| | | | | | |
Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv., kr/kg | 17,92 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på alkoholfrie drikkevarer | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 2,81 | | | | | |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 17,13 | | | | | |
Saft laget av frukt og bær som er tilsatt
sukker eller kunstig søtstoff | – | | | 1,41 | | |
Sukkeravgift, kr/kg | 6,94 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | | |
Grunnavgift, engangsemballasje | 1,04 | | | | | |
Miljøavgift | | | | | | |
a) Glass og metall | 5,06 | | | | | 5,56 |
b) Plast | 3,05 | | | | | 3,35 |
c) Kartong og papp | 1,26 | | | | | 1,41 |
| | | | | | |
Dokumentavgift, pst. av salgsverdi
| 2,5 | | 2,25 | | | 2,4 |
1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentpoeng.
2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under
6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp
ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.
3 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentpoeng.
4 Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentpoeng.
5 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. 100 pst.
for CO2-komponenten. Endring oppgitt i prosentpoeng.
6 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser,
hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentpoeng.
7 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
8 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.
9 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
10 Diesel som har et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm.
I Prop. 1 LS (2010–2011) kapittel 3 omtales regjeringens
forslag til endringer i direkte skatter og avgifter til folketrygden.
Endringer i skatteregler som fremmes i denne proposisjonen, og som har
provenyvirkning (jf. proposisjonens tabell 1.2), berører følgende
kapitler og poster:
Toppskatt mv. (kap.
5501 post 70)
Fellesskatt (kap. 5501 post 72)
Avgift av arv og gaver (kap. 5506 post
70)
Trygdeavgift (kap. 5700 post 71)
På følgende områder fremmes det ingen endringer
med provenyvirkninger i denne proposisjonen:
Arbeidsgiveravgift
(kap. 5700 post 72)
Skatt og avgift på utvinning av petroleum
(kap. 5507 post 71, 72 og 74)
Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene (kap.
5501 post 73)
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Teksten i forslaget til stortingsvedtak om skatt av
inntekt og formue mv. for inntektsåret 2011 § 1-1 første ledd er
endret i forhold til vedtaket for 2010. Endringen skyldes iverksettelsen
av ny skattebetalingslov. Endringen er kun en lovteknisk justering
som følge av endret begrepsbruk og systematikk i skattebetalingsloven, og
skal ikke innebære noen realitetsendring.
Komiteen tar omtalen
til etterretning.
Et mål med pensjonsreformen er at det skal bli mer
lønnsomt å arbeide etter fylte 62 år. Regelverket for ny alderspensjon
i folketrygden legger derfor til rette for at en kan kombinere arbeidsinntekt
med pensjonsinntekt uten at pensjonen avkortes. I tillegg styrkes
sammenhengen mellom pensjonsgivende inntekt og framtidig opptjening
av pensjonsrettigheter. Dagens skatteregler er tilpasset det gamle
pensjonssystemet som er basert på at man i stor grad enten jobber eller
tar ut pensjon. Det er derfor helt nødvendig å endre skattereglene
for pensjonister.
Særlig er skattebegrensningsregelen dårlig tilpasset
nytt pensjonssystem. Regelen gir høyere marginalskatt på arbeid
for pensjonister med lave og middels inntekter enn for lønnstakere
og åpner for tilpasninger, særlig at man kan redusere skatt på arbeidsinntekter
ved å ta ut litt pensjon. I noen tilfeller kan en til og med få
høyere inntekt etter skatt ved å arbeide mindre. Skattebegrensningsregelen
fører også til svært høy marginalskatt på kapitalinntekt og ekstra
beskatning av formue for pensjonister med relativt lav inntekt.
Dette var bakgrunnen for at Finansdepartementet
i vår sendte et forslag til nye skatteregler for pensjonsinntekt
på høring.
I proposisjonen beskrives bakgrunnen for forslagene
til endringer i pensjonsskattereglene, gjeldende rett og høringen
samt departementets overordnede vurderinger og forslag til systemendringer.
Forslag til lovendringer er behandlet i kapittel 8 i proposisjonen.
Departementets forslag innebærer følgende:
Skattebegrensningsregelen
erstattes av et skattefradrag for pensjonsinntekt for AFP- og alderspensjonister.
Skattefradraget utgjør maksimalt 28 150
kroner i 2011 og nedtrappes med en sats på 15,3 pst. av pensjonsinntekt
mellom 158 650 og 242 000 kroner (2011), og med en sats på 6 pst.
av pensjonsinntekt på 242 000 kroner eller høyere.
Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt
holdes reelt uendret.
Trygdeavgiften på pensjonsinntekt økes
til 4,7 pst.
Særfradraget for alder fjernes.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak § 6-5
og forslag til vedtak om trygdeavgift § 6.
Forslaget er ventet å gi en samlet skattelette
på 1,35 mrd. kroner påløpt og om lag 1,1 mrd. kroner bokført i 2011.
Provenyanslaget inkluderer anslått virkning på arbeidstilbudet i
2011 på om lag 80 mill. kroner. Provenytapet er dermed nær 1 mrd.
kroner større enn i høringsforslaget. Over tid antas det at arbeidstilbudsvirkningene
vil øke gradvis etter hvert som nye alderskull når en alder hvor
de kan ta ut alderspensjon fra folketrygden.
Komiteen viser til
komitébehandling av regjeringens lovforslag i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel
2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens foreslåtte endringer i skattleggingen av pensjoner
som tilpasser skattesystemet til pensjonsreformen. Skatte-systemet
må stimulere til arbeid, også for pensjonister. Dagens skatteregler
er tilpasset det gamle alderspensjonssystemet hvor man i stor grad
enten jobber eller tar ut full pensjon. Det nye pensjonssystemet
legger bedre til rette for å kunne kombinere arbeid og pensjon.
Med de nye pensjonsskattereglene vil ektefeller få
hvert sitt individuelle fradrag, istedenfor at ektefeller lignes
under ett. Dermed rettes det opp i en urettferdighet mellom ektepar
og samboere. Samtidig merker flertallet seg at en
slik omlegging er til fordel for mange kvinner siden de ofte har
lavere pensjonsinntekt enn menn, og som nå vil dra full nytte av
fradraget i skatt. Videre vil ikke pensjonister lengre bli hardere beskattet
på kapitalinntekt enn andre.
Flertallet konstaterer at forslaget
gir en brutto skattelette på 2,8 mrd. kroner til om lag 70 pst. av
AFP- og alderspensjonistene, hovedsakelig til de med bruttoinntekt
under 350 000 kroner. Dette finansieres delvis gjennom skatteøkning for
de med høye pensjoner og delvis gjennom enkelte avgiftsøkninger.
Samlet sett gir forslaget skattelette for pensjonistgruppen på 1,35
mrd. kroner i 2011.
Flertallet påpeker viktigheten
av at Finansdepartementet gir overgangsregler som begrenser skatteskjerpelsen
som følge av de nye reglene, for eksisterende pensjonister med svak
skatteevne. I tillegg til den skattytergruppen som nevnes i proposisjonen,
ektepar der bare den ene er pensjonist med rett til det nye skattefradraget, bør
overgangsreglene også kunne omfatte enkelte skattytere med netto
negativ kapitalinntekt. Skattenedsettelsen bør fases ut over noen
år. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle
bevilgningsmessige konsekvenser på nyåret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstander av regjeringens skatteskjerpelser for en stor gruppe
pensjonister. Disse medlemmer ønsker skattelettelser
til alderspensjonistene, og fremmer en rekke forslag i tråd med
dette. Disse medlemmer støtter forslaget til nytt
pensjonistfradrag, men foreslår å trappe dette noe saktere ned. Disse medlemmer går
imot regjeringens forslag om å øke trygdeavgiften for pensjonister
fra 3 pst. til 4,7 pst., og ser derfor heller ingen grunn til å
øke særfradraget for uføre slik regjeringen foreslår. Disse
medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte-
og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2, samt lovforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til fastsetting av avgifter til folketrygden for 2011 med følgende
endring:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv. skal lyde:
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente
som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra
individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 3,0 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
pensjonsreformen gjør det mulig å kombinere pensjon og arbeid og
vil gjøre det lettere å innrette seg for pensjonstilværelsen etter
egne ønsker og egen helsetilstand. Disse medlemmer er
enige i at pensjonistbeskatningen må endres slik at skattebegrensningsregelen
kan fjernes og man unngår de høye marginalskattesatsene på 55 pst.
på ekstraarbeid som denne regelen gir for de som omfattes av den.
Det er et skattenivå som gjør det lite attraktivt å kombinere pensjon
med jobb.
Disse medlemmer mener regjeringens forslag
gir uakseptable skatteskjerpelser for pensjonister med høye pensjoner
og viser til at regjeringens opplegg gir økt skatt for pensjoner over
318 000 kroner om en ser bort fra andre inntekter og økt skatt ved
inntekter over 350 000 kroner når disse er med.
Disse medlemmer mener det er
viktig å se pensjon og annen inntekt og formue sammen og fremmer
forslag som vil heve inntektsnivået der lettelse går over til skjerpelse
fra 350 000 kroner til 425 000 kroner. Nedtrappingssatsen i trinn
2 i det nye pensjonistfradraget reduseres til 3 pst. Når dette ses
sammen med at Høyre også foreslår innslagspunktet for toppskatt
hevet til 480 000 kroner for både lønnsinntekter og pensjonsinntekter,
samt at formuesskatten reduseres kraftig, vil alle pensjonister
får skattelettelse i forhold til regjeringens opplegg, og ingen inntektsgrupper
blant pensjonistene få en skatteskjerpelse i forhold til dagens
system. Med Høyres lettelser i formuesskatten vil 100 000 færre
pensjonister måtte betale formuesskatt.
Disse medlemmer viser til figuren
nedenfor, som illustrerer hvilke skatteendringer ulike inntektsgrupper
av pensjonister vil få med regjeringens opplegg og med Høyres opplegg.
[Figur:]
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 4 L (2010–2011), der dette medlem går
imot regjeringens forslag til tilpasning av skattereglene til pensjonsreformen
og fremmer forslag om å heve innslagspunktet for når pensjonistene
får økt skatt fra 318 000 kroner til 328 000 kroner.
Komiteens medlem fra Venstre støtter hovedprinsippene
i de tilpasningene av skattereglene regjeringen foreslår. Dette
følger etter dette medlems syn naturlig som en oppfølging
av pensjonsreformen. Dette medlem støtter også den
forenkling som blir gjort når det gjelder å fjerne særfradrag for
alder og det å erstatte skattebegrensningsregelen med et generelt skattefradrag
for AFP- og alderspensjonister.
Dette medlem deler imidlertid
den bekymring og tilbakemelding fra den delen av pensjonistene som
får betydelige skatteskjerpelser i regjeringens forslag, særlig
i sett i lys av at det er den samme gruppe som stadig kommer «dårligere ut»
ved nye og tilpassede forslag fra regjeringen knyttet til det nye
pensjonssystemet. Eksempler på dette er for eksempel fjerning av
skattefordel ved livrente og beløpsgrenser knyttet til individuell
pensjonssparing og tak i pensjonsopptjening i Folketrygden på 7.1 G.
Dette medlem foreslår derfor
at nedtrappingssatsen av pensjonistinntekt på 242 000 kroner eller
høyere får en sats med 3 pst, og ikke 6 pst. slik regjeringen foreslår.
Isolert sett vil en slik endring medføre at det først er pensjonister med
en pensjonsinntekt på 370 000 kroner som vil få en skatteskjerpelse
i forhold til dagens regler, og ikke pensjonister med en pensjonsinntekt
på 318 000 kroner slik det framgår av regjeringens forslag. Venstres
modell vil også innebære en mindre isolert skatteskjerpelse for dem
med inntekt over 370 000 kroner enn det som følger av regjeringens
forslag. I tillegg foreslår imidlertid Venstre å øke minstefradraget i
pensjonsinntekt til 60 000 kroner og heve bunnfradraget i formuesbeskatningen
til 800 000. Disse endringene kombinert med forslaget om å senke
nedtrappingssatsen til 3 pst. vil i realiteten medføre at ytterst
få pensjonister med Venstres opplegg vil få en skatteskjerpelse
i forhold til dagens regler, mens svært mange vil få en betydelig
skattelettelse. En slik endring vil medføre en skattelettelse på
samlet 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag, slik at den
samlede omleggingen av pensjonistbeskatningen blir 1,85 mrd. kroner.
Dette medlem viser til forslag
om endring av skatteloven ny § 16-60, bokstav c, 3. ledd i Innst. 4
L (2010–2011).
I 2010 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter
(arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 456 400 til 741 700
kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 741 700 kroner
(trinn 2).
Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som
et ledd i skattereformen. Et mål med skattereformen var å få en
mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det
ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte
på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at
delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen
formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som
aksjeinntekt. For å unngå endringer som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av
arbeids- og kapitalinntekter, og dermed incentivene til å drive
skattetilpasning, foreslår regjeringen å holde satsene og innslagspunktene i
toppskatten reelt uendret. Det innebærer at innslagspunktene justeres
med anslått lønnsvekst til 471 200 kroner i trinn 1 og 765 800 kroner
i trinn 2.
Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til 500 000 kroner. Disse medlemmer viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2011
kapittel 3 med følgende endring:
§ 3-1 Toppskatt skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at toppskatt ikke skal gjelde arbeidstagere med middels
lønninger. Derfor ble innslagspunktet for toppskatt hevet betraktelig under
Bondevik II, og i 2005 var det 671 000 skattytere som betalte toppskatt.
Under dagens regjering har dette antallet økt til 885 000. Andelen
av norske lønnsmottagere som betaler toppskatt har økt fra 18,6
pst. til prognostisert 23,6 pst. i 2011-budsjettet. Disse
medlemmer mener at dette er en utvikling som på sikt svekker
viljen til ekstrainnsats og mener man igjen må fokusere på potensialet
for vekst og velferd gjennom at flere jobber litt ekstra. Disse
medlemmer vil heve innslagspunktet med 9 000 kroner til
480 000 kroner
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2011 (Stortingets skattevedtak) med følgende endringer:
§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 480 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 480 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å heve innslagspunktet for toppskatt, trinn 1 til
487 300 kroner. En slik økning tilsvarer en pris- og lønnsregulering
i hele perioden fra 2006–2011 og er identisk med den velgergaranti Arbeiderpartiet
utstedte før Stortingsvalget i 2005. En slik økning av innslagspunktet
i toppskatten vil også føre til at om lag 90 000 færre skatteytere
betaler toppskatt.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 3 med følgende endringer:
§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 487 300 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 487 300 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.»
Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten
med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for
lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt
er satsen 36 pst. og øvre grense 72 800 kroner i 2010. Den nedre
grensen er det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2010.
Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere
enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2010 er satsen 26 pst.,
nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 60 950 kroner.
Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget
for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns-
og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige
øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 72 800 kroner
i 2010.
Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdes
uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med
anslått lønnsvekst, til henholdsvis 75 150 kroner for lønnsinntekt
og 62 950 kroner for pensjonsinntekt. Det foreslås å holde lønnsfradraget
på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2010 til 2011.
Det vises til forslag til § 6-1 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å heve minstefradraget til 90 000 kroner. Disse medlemmer viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2011 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-1 første ledd skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 90 000 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært god
profil og er forundret over at regjeringen ikke synes å ha ambisjoner
utover å lønnsjustere øvre grense. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II økte minstefradraget kraftig i forhold
til det denne regjeringen har gjort. For norsk velferd og arbeidsmarked
er det helt sentralt å stimulere flere til å jobbe framover. Det
er dermed viktig gjennom heving av minstefradraget i lønnsinntekt
å øke insentivet for flere til å jobbe. Disse medlemmer foreslår
derfor å heve øvre grense med 5 000 kroner utover regjeringens forslag
samtidig som prosentsatsen økes med 1 prosentpoeng til 37 pst.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011), og fremmer samtidig følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2011 (Stortingets skattevedtak) med følgende endringer:
§ 6-1 første ledd skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 80 150 kroner.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behovet for å stimulere til arbeid og
sikre en god fordelingsprofil i skattesystemet, og foreslår å øke
minstefradraget i lønnsinntekt til 79 000 kroner. Dette medlem viser
til også til Innst. 4 L (2010–2011), hvor dette medlem foreslår
å øke prosentsatsen i minstefradraget til 37 pst. og heve frikortgrensen
til 49 600 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 79 000 kroner.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å øke minstefradraget i lønnsinntekt til kr 77 000
og minstefradraget i pensjonsinntekt til 66 000. Dette medlem foreslår
videre å øke prosentsatsen i minstefradraget til 38 pst. i Innst. 4
L (2010–2011) Dette vil etter dette medlems syn ha
en god fordelingseffekt da det utelukkende kommer dem med bruttoinntekter under
202 000 kroner til gode.
Dette medlem foreslår også heving
av frikortgrensen til 50 000 kroner. Dette medlem viser til
forslag om endring av folketrygdloven § 23-3 i Innst. 4 L (2010–2011).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 77 000 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 66 000 kroner.»
Fradragsgrensen foreslås videreført uendret. Fradraget
skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen
økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
endre innretning på foreldrefradrag ved å ha et flatt fradrag på
20 000 kroner pr. barn og ikke et omvendt progressivt forslag som
i dag med 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for hvert påfølgende
barn. En slik endring vil favorisere de med flere barn og dels eldre
barn da det for eksempel ikke er søskenmoderasjon i kostnader knyttet
til aktivitetsskole og lignende.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-2 skal lyde:
6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 20 000 kroner pr. barn.»
Personfradraget er et generelt bunnfradrag i
alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-,
pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og
ektepar der den ene ektefellen har lav eller ingen arbeidsinntekt,
skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. Regjeringen
foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst
til 43 600 kroner i klasse 1 og 87 200 kroner i klasse 2.
Det vises til forslag til § 6-3 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å endre systemet med personfradrag fra dagens 2 til
3 skatteklasser: Dagens skatteklasse 1 opprettholdes som før, mens
ny ny skatteklasse 2 blir for enslige forsørgere og ny skatteklasse
3 blir for skatteytere som forsørger ektefelle/samboer. Det foreslås
at personfradraget i skatteklasse 1 settes til 45 000 kroner (mot
43 600 som foreslått av regjeringen), at skatteklasse 2 settes til
88 000 kroner (mot 87 200 som foreslått av regjeringen) og at skatteklasse
3 settes til 66 000 kroner (mot 87 200 foreslått av regjeringen).
En slik omlegging, med de foreslåtte fradragsgrenser, vil medføre
en skattelette på samlet 650 mill. kroner og vil være et kraftig
insitament til å støtte opp under arbeidslinjen.
Dette medlem viser til forslag
av endring av skatteloven § 15-4 i Innst. 4 L (2010–2011) og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 45 000 kroner
i klasse 1, 88 000 kroner i klasse 2 og 66 000 kroner i klasse 3.»
Det gis i dag fradrag i alminnelig inntekt på inntil
12 000 kroner pr. år for pengegaver til visse frivillige organisasjoner,
jf. skatteloven § 6-50. Det stilles blant annet som vilkår at organisasjonen
som mottar gaven, er et selskap, stiftelse, tros- eller livssynssamfunn
eller sammenslutning med sete her i landet, dvs. er en norsk organisasjon,
og oppfyller visse krav til aktivitet. EFTAs overvåkningsorgan (ESA)
har i en grunngitt uttalelse fra desember 2009 uttalt at den norske
gavefradragsordningen er i strid med EØS-avtalen artikkel 40, fordi
det ikke gis fradrag for gaver til tilsvarende organisasjoner med
sete i de øvrige EØS-statene. På denne bakgrunn foreslår regjeringen
å endre skatteloven § 6-50 slik at personer som skatter til Norge,
også kan få fradrag for gaver til organisasjoner med sete i øvrige
EØS-stater. Finansdepartementet orienterte ESA om denne beslutningen
i brev 25. juni 2010.
EØS-retten krever at en likebehandler norske
og tilsvarende utenlandske organisasjoner ved utvidelsen. Etter
gjeldende regler må selskaper og sammenslutninger ha nasjonalt omfang
for å kunne omfattes av gavefradragsordningen. Kravet er stilt for
å sikre at organisasjonene holder en viss størrelse. Det er imidlertid
gjort unntak fra kravet til nasjonalt omfang for visse tros- og
livssynssamfunn som er tilknyttet en registreringsenhet. EØS-rettens
krav til likebehandling betyr at dette unntaket i tilfelle også
må gjelde mindre tros- og livssynssamfunn fra det øvrige EØS-området.
Dette vil etter departementets vurdering by på for store administrative
og kontrollmessige utfordringer, og det er derfor ikke grunnlag
for å la ordningen omfatte de mindre tros- og livssynssamfunnene
når gavefradragsordningen utvides til å omfatte organisasjoner i
hele EØS-området. Kun om lag tre pst. av gavene til tros- og livssynsformål
går til mindre tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang, og
kun drøyt én pst. av det totale gavebeløpet.
Departementet har ingen opplysninger om hvor mange
skattepliktige i Norge som gir gaver til utenlandske frivillige
organisasjoner, men antar at omfanget er relativt beskjedent. Når
gavefradragsordningen utvides, vil det også kunne ta noe tid før
endringen blir godt innarbeidet og kjent både i Norge og i Europa.
På skjønnsmessig grunnlag anslås utvidelsen av fradragsordningen
å redusere skatteinntektene med om lag 15 mill. kroner, som påløper
med 5 mill. kroner i 2010 og 10 mill. kroner i 2011. Endringen antas å
redusere bokførte skatteinntekter først i 2011, og provenytapet
anslås til 8 mill. kroner. Forslaget om å utelukke mindre tros-
og livssynssamfunn anslås å øke provenyet med om lag 7 mill. kroner
påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2011. Samlet blir provenytapet
i 2011 om lag 3 mill. kroner påløpt og 6 mill. kroner bokført i
2011, jf. tabell 1.2 i proposisjonen.
Etter gjeldende regler gis det fradragsrett
for gaver til organisasjoner med kulturvern som formål. Kulturbegrepene
i Europa er mangfoldige og uoversiktlige, og det kan derfor være
behov for å få en klar og stram nok avgrensning av hva som ligger
i begrepet. Det foreslås derfor at Finansdepartementet får fullmakt
til å fastsette bestemmelser i forskrift om hvilke organisasjoner
innenfor området kulturvern som kan omfattes av gavefradragsordningen.
Det vises til kapittel 9 i proposisjonen for en nærmere omtale av
forslaget til lovendringer.
Komiteen tar omtalen
til orientering, og viser til komitébehandlingen av regjeringens
lovforslag i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at regjeringen
har fulgt opp Dokument 8:148 S (2009–2010) fra Dagrun Eriksen, Ib
Thomsen, Jan Tore Sanner, Olemic Thommessen og Trine Skei Grande
om utvidelse av ordningen for skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner.
Disse medlemmer viser til Innst.
4 L (2010–2011) hvor det fremgår at disse medlemmer er
opptatt av at regjeringen sikrer at mindre tros- og livssynssamfunn
fortsatt kan omfattes av gavefradragsordningen, på bakgrunn av fradragets store
betydning for disse organisasjonene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at mindre tros-
og livssynssamfunn fortsatt kan omfattes av gavefradragsordningen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener imidlertid at dagens grenser på 12 000
kroner i maksimalt skattefradrag er for lav, og vil øke denne til
15 000 kroner. Disse medlemmer viser i så måte til
forslag om endringer av skatteloven § 6-50 i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er skuffet over at regjeringen ikke har høyere
ambisjoner når det gjelder gavefradraget, som er svært viktig for
inntektsgrunnlaget til frivillige organisasjoner over hele landet. Dette medlem viser
til Innst. 4 L (2010–2011), hvor dette medlem foreslår å øke dette
gavefradraget for frivillige organisasjoner til 24 000 kroner.
Godtgjørelse som arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver
knyttet til blant annet kost, losji og bruk av egen bil mv. på tjenestereiser,
har lenge vært skattefrie innenfor vilkår og rammer i statens særavtaler
(statens satser). Skattereglene bygger dels på henvisninger til
statens regler for utgiftsgodtgjørelser, slik at skattefriheten
automatisk tilsvarer nivået på disse godtgjørelsene. Dels er statens
satser og vilkår innarbeidet i skattereglene uten at det er vurdert
om godtgjørelsene bør være skattefrie eller ikke. På frivillig grunnlag
legger også størstedelen av det private næringsliv statens satser
til grunn for reisedekning mv. til ansatte, slik at denne koblingen
mellom statsregulativ og skatteregler får virkning langt utover
det offentlige.
Departementet har lenge arbeidet med å sikre nøytrale
skatteregler, basert på at reelle inntekter bør skattlegges. Ved
å oppheve særlige skattefritaksordninger, og ved en omfattende teknisk
revisjon av skattelovgivningen med tilhørende forskrifter, er skattesystemet
forbedret på mange områder. Gjeldende regler for den skattemessige behandlingen
av utgiftsgodtgjørelser for tjenestereiser har imidlertid ikke vært
revidert på tilsvarende måte. Koblingen mellom særavtalene (statens
satser) og skattereglene er prinsipielt uheldig fordi et vesentlig
innhold i skattereglene på dette området i realiteten fastsettes
av noen av partene i arbeidslivet. Skattereglene på dette området
unntas dermed fra de normale prosedyrene for fastsetting av skatter.
Partene i arbeidslivet utenfor det statlige tariffområdet har ikke
tilsvarende mulighet til å påvirke utfallet, og forskjellsbehandles
dermed i forhold til partene i offentlig sektor.
Det er Stortinget som skal fastsette skattene,
og det er prinsipielt uheldig at nivået for skattefritak på dette
området i realiteten er lagt utenfor stortingets myndighet.
Koblingen har også andre uheldige sider, fordi skattemessige
hensyn vil kunne inngå i fastsettingsprosessen, i tillegg til de
øvrige, grunnleggende hensynene bak slike godtgjørelser. Det er
dessuten upraktisk at brukerne må forholde seg både til skattereglene
og særavtalene for å finne svar på hvordan godtgjørelser skal behandles
skattemessig.
På denne bakgrunn har regjeringen bestemt at skattereglene
for reisegodtgjørelse mv. frikobles fra statens særavtaler fra 2011.
Skattereglene må dermed angi de skattefrie nivågrensene for de ulike
godtgjørelsene. Disse grensene vil bli fastsatt i et samarbeid mellom
departementet og Skattedirektoratet. De gjeldende, skattefrie nivågrensene
videreføres i 2011 som selvstendige skatteregler, gjennom et rent
teknisk grep. Frikoblingen krever ingen lovendring, men vil kreve
tilpasninger i Skattedirektoratets årlige takseringsregler.
Komiteen tar omtalen
til etterretning.
Kommunene kan i dag velge å skrive ut eiendomsskatt
på i) faste eiendommer i hele kommunen, ii) bare i områder som er
utbygget på bymessig vis og/eller iii) bare på «verk og bruk», jf.
eigedomsskattelova § 3.
Kommunene kan med dagens regler skrive ut eiendomsskatt
på all næringseiendom kun dersom de ilegger eiendomsskatt i hele
kommunen. Ulike typer næringseiendom blir dermed forskjellsbehandlet
i kommuner som skriver ut eiendomsskatt bare på «verk og bruk» eller
på «verk og bruk og bymessig strøk». I praksis går skillet mellom
tradisjonell industrivirksomhet (for eksempel fabrikker, skipsverft
og kraftverk) og tjenesteytende virksomhet (for eksempel forretninger,
kontorbygg, hoteller og serveringssteder). Av de 299 kommunene som
skrev ut eiendomsskatt i 2009, skrev 133 ut eiendomsskatt kun på
«verk og bruk», og 53 skrev ut eiendomsskatt på «verk og bruk og
i bymessig strøk». Mer enn 60 pst. av kommunene som skriver ut eiendomsskatt,
forskjellsbehandler med andre ord næringseiendom brukt i tradisjonell
industrivirksomhet og næringseiendom brukt i tjenesteytende virksomhet.
For å gi kommunene mulighet til å likebehandle ulike
typer næringseiendom i eiendomsskatten, samt å tilpasse eiendomsskatten
til lokale forhold, foreslår regjeringen å innføre to nye utskrivingsalternativer
knyttet til «næringseiendom». Det foreslås en adgang til å skrive
ut eiendomsskatt på «verk og bruk og annan næringseigedom i heile
kommunen». I tillegg foreslås det at kommunene kan skrive ut eiendomsskatt
på «all eigedom i bymessige strøk samt på verk og bruk og annan
næringseigedom i heile kommunen». Det er fortsatt ikke anledning
til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom som er spesielt
fritatt i eigedomsskattelova (for eksempel landbrukseiendom utenom
våningshus).
Det vil fortsatt være anledning til å skrive
ut eiendomsskatt etter gjeldende definisjon av «verk og bruk». De
kommunene som i dag skriver ut eiendomsskatt på «verk og bruk»,
men ønsker å skrive ut eiendomsskatt etter de nye utskrivingsalternativene,
må først taksere annen næringseiendom. For at kommunene skal rekke å
taksere annen næringseiendom før skatteutskrivingen våren 2011,
legges det opp til særlige frister for utskriving av eiendomsskatt etter
de nye utskrivingsalternativene i innføringsåret, jf. nærmere omtale
av forslaget i kapittel 14 i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar redegjørelsen
til orientering, og viser til komitébehandling av regjeringens lovforslag
i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel 8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å fjerne eiendomsskatten og ønsker derfor ikke å utvide skattegrunnlaget. Disse
medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte-
og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2. Disse medlemmer viser videre
til i Innst. 4 L (2010–2011) der disse medlemmer går
imot regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser regjeringens
forslag om å innføre begrepet «næringseiendom» som ny utskriftskategori
i eiendomsskatteloven som nok et angrep på de som skaper arbeidsplasser
i by og bygd i Norge. Dette er en skatt som har potensial i seg
til å ramme bedrifter med mye kapital og lav avkastning hardt, dersom
kommunene velger å bruke muligheten. Turistnæringen med hoteller
og overnattingssteder er spesielt utsatt. Bedrifter i de kommunene
som vil benytte seg av dette vil bli påført en kostnad som andre
ikke har. Bedriftene konkurrerer i samme marked, og lovendringen
vil derfor kunne virke konkurransevridende.
Disse medlemmer viser til Innst.
4 L (2010–2011) hvor disse medlemmer går imot lovendringen.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at regjeringens forslag om endringer i grunnlaget for eiendomsskatt
medfører at to viktige hensyn står mot hverandre. På den ene siden
er det viktig at kommunene får størst mulig frihet til selv å ta flest
mulig beslutninger som angår egne borgere og næringsliv lokalisert
i kommunen. Dette medlem er for et langt friere regime
når det gjelder det kommunale skatteøret. På den annen side står
hensynet til det lokale næringsliv, og det å legge forholdene best
mulig til rette for næringsutvikling lokalt. Dette medlem er
også for en langt mer dynamisk, mer målrettet og framtidsrettet
næringspolitikk enn det dagens regjering evner å føre.
I skjæringspunktet mellom disse hensyn støtter dette
medlem på prinsipielt grunnlag regjeringens forslag om endringer.
Det betyr imidlertid ikke at dette medlem vil oppfordre
landets kommuner til å innføre en slik ordning, men at dette
medlem vil gi kommunene – og ikke minst kommunenes borgere,
gjennom valg – en anledning til å avgjøre dette selv. Venstre vil uansett
komme til å gå mot en slik utvidelse av den kommunale beskatningen
i de aller, aller fleste tilfeller lokalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre foreslår en rekke målrettede skattelette-forslag for
denne type næringsvirksomhet i Venstres alternative statsbudsjett
for 2011.
Fritaksmetoden ble innført som en del av skattereformen
2006. Den innebærer at selskap i utgangspunktet fritas for beskatning
av utbytte og gevinst på aksjer mv., samtidig som retten til fradrag
for tilsvarende tap bortfaller. Formålet med fritaksmetoden er å
unngå kjedebeskatning i selskapssektoren, slik at utbytter og gevinster ikke
skattlegges flere ganger for aksjer eid av selskap.
Regjeringen foreslår en innstramming i fritaksmetoden.
Gevinster ved realisasjon av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap
unntas fra inntektene som er gjort skattefrie under fritaksmetoden.
Tilsvarende vil tap ved realisasjon av slike eierandeler gi rett
til fradrag etter de alminnelige reglene.
Skattefriheten for gevinster ved slik realisasjon må
ses på som et utilsiktet utslag av at fritaksmetoden er generelt
utformet. Gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel i borettslag
og boligaksjeselskap skyldes verdiøkning som ikke tidligere har
blitt skattlagt i selskapet eller hos eieren. Formålet med fritaksmetoden
om å hindre kjedebeskatning passer derfor ikke på inntekt som skriver
seg fra slik verdiøkning.
Forslaget har vært på høring, og ingen av høringsinstansene
som har uttalt seg, med unntak av NHO, har innvendinger. A/L Norske Boligbyggelags
Landsforbund støtter forslaget, og mener at det er velbegrunnet.
NHO mener at det er viktig at det ikke foretas ytterligere begrensninger
i fritaksmetoden, og at det ikke foreligger en tilstrekkelig begrunnelse
for å stramme inn slik det er foreslått.
Den foreslåtte endringen vil ikke medføre endringer
i reglene om beskatning av fysiske personer som realiserer boligeiendom.
For å unngå uønskede tilpasninger i perioden fram
til ikrafttredelse foreslår departementet at endringen skal gjelde
fra 11. juni 2010, som er tidspunktet da forslaget ble gjort offentlig
gjennom høringsnotatet.
På usikkert grunnlag er det beregnet at innstrammingen
øker provenyet med 3 mill. kroner påløpt i 2010 og 2 mill. kroner
påløpt i 2011. Beløpet bokføres med 3 mill. kroner i 2011 og 2 mill. kroner
i 2012.
Det vises til nærmere omtale av forslaget i
kapittel 10 i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar redegjørelsen
til orientering, og viser til komitébehandlingen av regjeringens
lovforslag i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel 4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre støtter innvendingene som er framsatt fra NHO
om at det ikke foreligger en tilstrekkelig begrunnelse for å stramme inn
reglene i fritaksmetoden slik regjeringen foreslår. Disse
medlemmer støtter også det prinsipielle syn at det er viktig
at det ikke foretas ytterligere begrensninger i fritaksmetoden.
Det er også et svært beskjedent beløp det her er snakk om.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til Innst. 4 L (2010–2011) der disse
medlemmer går imot regjeringens forslag.
Av næringsinntekt skal det normalt svares 11 pst.
trygdeavgift, mens satsen er 7,8 pst. for lønnsinntekt. Næringsdrivende
i primærnæringene betaler også 7,8 pst. trygdeavgift. I fiskerinæringen
blir mellomlegget opp til 11 pst. dekt av en særskilt produktavgift,
som ilegges all fangst fra norskregistrerte fartøy. Produktavgiften
skal dessuten dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd,
kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og
utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen.
I brev av 1. september 2010 tilrår Fiskeri- og kystdepartementet
at satsen settes til 2,9 pst. for 2011. I brevet fra Fiskeri- og
kystdepartementet heter det blant annet:
«Avgiftssatsen for 2010 ble fastsatt av Stortinget til
2,9 pst. Satsen ble videre justert i revidert nasjonalbudsjett (RNB).
Bakgrunnen for dette var at den reviderte prognosen i kombinasjon
med underskudd i balansen mellom inn- og utbetalingene de siste
år ga grunnlag for å øke satsen til 3,1 pst. for andre halvår. Foreløpige
regnskapstall viser at satsen for hele 2010 skulle vært 3,0 pst.,
og dermed kan vurderingene i fm RNB anses som gode.
Beregning
ut fra innhentede prognoser tilsier at riktig sats på produktavgiften
vil være 2,9 pst. for 2011.»
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om produktavgift til folketrygden for fiskere-, hval- og selfangstnæringen
for 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Skattefradrag for næringslivets kostnader til forsk-ning
og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak
fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn
er en rettighetsbasert støtteordning, hvor foretakene selv velger
ut prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov
og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene.
Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Regjeringen
vil videreføre ordningen.
Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter
nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Fra
1. januar 2009 er fradragsgrunnlaget pr. foretak maksimalt 5,5 mill.
kroner for egenutført FoU, og maksimalt 11 mill. kroner for summen
av egenutført FoU og innkjøp fra godkjente FoU-institusjoner. Norges forskningsråd
godkjenner innholdet i prosjektene ut fra forskriftens FoU-definisjon,
men stiller ikke nærmere krav til tema eller formål. Det er et vilkår
at kostnadene som medtas i fradragsgrunnlaget, er attestert av revisor.
Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og fradrag
opp mot regelverket for Skattefunn og samlet offentlig støtte til
foretaket etter statsstøtteregelverket. Dersom skattefradraget er
høyere enn utlignet skatt for skattyteren, blir det overskytende
beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.
Mange foretak gjennomfører FoU-prosjekter som
gir skattefradrag. Tabell 3.8 i proposisjonen viser antall foretak
som har benyttet ordningen. I 2008 var det i underkant av 2 400
foretak som fikk fradrag eller utbetaling. Antall foretak er redusert
for hvert år siden 2004. Samtidig har det vært en vekst i gjennomsnittlig
støttebeløp pr. foretak fra 379 000 kroner i 2004 til 435 000 kroner
i 2008.
Tabellen viser også utviklingen i faktiske fradrag
(skatteutgiften). Det har vært en nedgang i bruken av Skattefunn
fra 2004 til 2007, som flatet ut i 2008. I 2009 var det en svak
vekst i antall nye prosjekter som ble godkjent, mens skatteutgiften
anslås å øke med om lag 15 pst. til 1,2 mrd. kroner fra 2008 til
2009. Økningen skyldes i hovedsak at beløpsgrensene i ordningen
ble hevet fra inntektsåret 2009. Dette indikerer økt statlig finansiering
uten at det nødvendigvis er utløst mer FoU i 2009.
Videre framkommer det i tabell 3.8 hvor stor
del av støtten som er utbetalt utover utlignet skatt. Utbetalinger
utgjorde 76 pst. av det samlede støttebeløpet for inntektsåret 2008.
Det viser at ordningen i hovedsak benyttes av foretak som ikke er
i skatteposisjon. Skattefunn fungerer dermed i det vesentlige som
en tilskuddsordning.
Anslaget for skatteutgiften for Skattefunn i
2010 baseres på budsjetterte kostnader i godkjente prosjekter. Tilgangen
av nye søknader var pr. 1. september 2010 noe høyere enn året før.
I tillegg ser prosjektene ut til å være større. På denne bakgrunn
anslås skatteutgiften til om lag 1,3 mrd. kroner påløpt i 2010 (bokført
i 2011).
Skattefunn ble grundig evaluert av Statistisk sentralbyrå
(SSB) med sluttrapport i 2008. I tillegg gjennomførte Senter for
statlig økonomistyring (SSØ) en mer avgrenset evaluering av økonomistyring
og administrering i 2006. Blant annet på grunnlag av SSØ-evalueringen
innførte departementet fra 2007 en maksimal timesats for personal-
og indirekte kostnader og et maksimalt antall timer til fradrag
pr. ansatt. Et forslag fra SSB var å heve grensene for maksimalt
fradragsgrunnlag. Beløpsgrensene ble hevet fra 2009. En vurdering
av flere endringer ble varslet i statsbudsjettet for 2009: «Finansdepartementet
er enig [med SSB] i at det kan være grunnlag for å vurdere en oppdatering
av FoU-definisjonen, blant annet fordi det har skjedd enkelte endringer i
EØS-avtalens regelverk for statsstøtte som kan være relevante».
Den 24. september 2010 sendte departementet
et notat med forslag om endringer i Skattefunn på høring med frist
26. november 2010. Forslagene har bakgrunn i de to evalueringene,
samt tilbakemeldinger fra Norges forskningsråd og Skattedirektoratet.
I tillegg er forslagene vurdert i lys av utviklingen i statsstøtteregelverket
etter innføringen av Skattefunn. Forslagene i høringsnotatet er
i hovedsak presiseringer og oppdateringer av regelverket, blant
annet av FoU- og SMB-definisjonene. Videre foreslås det enkelte
justeringer i beregningen for personal- og indirekte kostnader,
samt at bestemmelsene om kostnadsberegningen skal samles i forskriften
etter skatteloven. Det foreslås også nye hjemler i skatteloven for
sanksjoner ved brudd på vilkår for godkjenning av FoU-prosjekt og
for informasjonsutveksling mellom Norges forskningsråd og Skatteetaten.
Forslag til nye lovbestemmelser vil eventuelt bli fremmet i en proposisjon
til Stortinget etter at departementet har vurdert høringsuttalelsene.
Forslagene vil gjøre det enklere å bruke ordningen,
og kan etter hvert bidra til å øke interessen for Skattefunn. Forslagene
vil også lette skattemyndighetens kontroll og bidra til bedre økonomistyring
i ordningen. Departementet anslår at den samlede virkningen av forslagene
er om lag provenynøytral.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke Skattefunn-ordningen og foreslår å øke taket for timeprisen
til 750 kroner. Disse medlemmer viser til omtale
av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke timesatsen
i Skattefunn-ordningen til 750 kroner med virkning fra inntektsåret
2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn
raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar
til at næringslivets forsk-ningsinnsats øker etter at den ble innført
av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport
nr. 2 2008. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn
øker FOU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen
og innovasjon økte som følge av Skattefunn og fram til tidspunktet
for rapporten, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet
er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen
i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i
forhold til våre viktigste handelspartnere slik det ble presentert
for finanskomiteen av sentralbanksjef Gjedrem under høringen av
Finansmarknadsmeldingen den 18. mai 2010, gir norsk næringsliv og
verdiskaping store utfordringer. Vi vil være avhengig av en høy
FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i selskapene
framover om vi skal kunne opprettholde næringsaktiviteten i Norge. Kunnskapsutvikling
i bedriftene er helt sentralt for å videreut-vikle og sikre det
norske velferdsnivået.
Disse medlemmer er imot innstramminger og
forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen og foreslår derfor å øke grensen for egenutført
FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag
om å fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne
regelen om at kostnader ved personal og indirekte kostnader antall
timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år
og forslag om å etablere en ordning som indeksreguleres beløpene
for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert
år.
Disse medlemmer viser til forslag
om endring av skatteloven § 16-40 i Innst. 4 L (2010–2011) og fremmer
i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
etablere en ordning
som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU
i Skattefunn-ordningen hvert år,
styrke Skattefunn–ordningen ved at regelen
om maksimal timesats på 500 kroner fjernes,
styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne
regelen om at ved personal- og indirekte kostnader, begrenses antall
timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år, og
evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan
innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for
større virksomheter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre støtte
til ulønnet arbeidsinnsats under Skattefunn-ordningen.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
i tillegg å innføre et nytt kriterium for fradrag for FoU knyttet
til klima, miljø og energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner
for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte og viser til forslag om endring i skatteloven § 16-40 i Innst.
4 L (2010–2011).
Dette medlem fremmer videre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre et nytt
kriterium i Skattefunn-ordningen for ekstra fradrag for FoU knyttet
til klima, miljø og energieffektivisering.»
Departementet har i proposisjonen redegjort
for spørsmål som vurderes nærmere, og legger opp til en høring der
ulike parter, først og fremst vertskommuner, eierkommuner og kraftprodusenter,
vil bli trukket inn. Regjeringen vil gjennomføre høringen og legger
til rette arbeidet slik at saken kan legges fram i statsbudsjettet
for 2012.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå særskatteregimet
for kraftselskaper med grunnrenteskatt med sikte på forenkling eller
avvikling, samt vurdere kompenserende tiltak slik at endringer i vesentlig
grad ikke rammer kommuneøkonomien.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknader i Innst. 4 L
(2010–2011), samt forslag om heving av innslagspunktet for grunnrenteskatt
på kraftverk til 10 000 kVA.
Fastsettingen av skattørene skjer innenfor et samlet
opplegg for kommuneøkonomien, og må ses i sammenheng med utviklingen
i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen
av inntektene til kommunene og fylkeskommunene mellom overføringer
og skatter.
Skatteinntektene anslås å utgjøre 44 pst. av
de samlede inntektene i kommuneforvaltningen i 2010. De tilsvarende
andelene for kommunene og fylkeskommunene anslås til henholdsvis
om lag 45 pst. og om lag 38 pst. I Kommuneproposisjonen 2011 ble
det signalisert at skattørene for 2011 vil bli fastsatt slik at
skattens andel av kommunenes samlede inntekter reduseres fra 45
til 40 pst. Formålet er å bidra til en jevnere fordeling av inntekter
mellom landets kommuner og utjevne forskjeller i tjenestetilbudet
mellom kommunene.
De kommunale skattørene for personlig skattytere
foreslås redusert fra 12,80 pst. i 2010 til 11,30 pst. i 2011, dvs.
med 1,5 prosentpoeng. De fylkeskommunale skattørene foreslås holdt
uendret på 2,65 pst., jf. tabell 3.12 i proposisjonen. Satsen for
fellesskatt til staten foreslås økt fra 12,55 pst. i 2010 til 14,05
pst. i 2011, dvs. en økning med 1,5 prosentpoeng. Samlet skatt på alminnelig
inntekt fra personlig skattytere utgjør dermed 28 pst.
Forslaget til reduksjon i de kommunale og fylkeskommunale
skattørene innebærer at skattens andel av kommunenes samlede inntekter
reduseres fra om lag 45 pst. i 2010 til om lag 40 pst. i 2011. For
fylkeskommunene anslås skatteandelen til om lag 38 pst. i 2011,
som er uendret fra 2010.
Reduksjonen i de kommunale og fylkeskommunale
skattørene innebærer isolert sett at skatteinntektene til kommunesektoren
reduseres med om lag 10,5 mrd. kroner i 2011. Dette motsvares av
en tilsvarende økning i rammetilskuddene. Endringer i skattereg-lene
for pensjon bidrar isolert sett også til å redusere skatteinntektene.
For AFP- og alderspensjonister erstattes den tidligere skattebegrensningsregelen
med et nytt skattefradrag i pensjonsinntekt. Det legges til grunn
at det nye fradraget, på samme måte som den tidligere skattebegrensningen,
belastes forholdsmessig mellom skattekreditorene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet foreslår å åpne for at skattemyndighetene
kan sende ut skatteoppgjøret for personlige skattytere i flere puljer
enn de to man har i dag. Personlige skattytere får i dag skatteoppgjøret
enten i juni eller oktober. De aller fleste lønnstakere og pensjonister
får skatteoppgjøret i juni. De øvrige lønnstakerne og pensjonistene samt
personlige næringsdrivende og deres ektefeller får skatteoppgjøret
i oktober.
Utsendelse av skatteoppgjøret i flere puljer
vil innebære økt service overfor skattyterne og øke fleksibiliteten
i skattemyndighetenes arbeid. Betalingstidspunktene for restskatt
og tilgodebeløp forskyves tilsvarende. Restskatt vil forfalle med samme
betalingsfrister som i dag, regnet fra skatteoppgjøret er sendt
skattyter. 20. august vil fortsatt være tidligst mulig forfallstidspunkt
for restskatt. Tilgodebeløp skal utbetales skattyter så snart som
mulig, og senest tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt ut.
Samtidig foreslås det å legge om gjeldende regler
om rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen. I dag
må det foretas en forskriftsendring for å endre de aktuelle rentesatsene,
som varierer avhengig av hvor lang periode det skal kompenseres
rente for. De gjeldende faste, nominelle rentesatsene, som ble basert
på Norges Banks styringsrente etter skatt, ble sist justert ved
årsskiftet 2007/2008. Ved overgang til flere skatteoppgjør vil det
være behov for en mer fleksibel rentefastsetting. Departementet
foreslår derfor at renter på restskatt og tilgodebeløp fra 2011
skal beregnes med utgangspunkt i Norges Banks styringsrente pr.
1. januar det aktuelle ligningsåret. Denne rentesatsen reduseres
med 28 pst. for å ta hensyn til at renter på tilgodebeløp ikke er
skattepliktige ved ligningen, og at renter på restskatt ikke er
fradragsberettigete.
Departementet foreslår også å oppheve kravet om
at skatteoppgjøret skal kunngjøres. Slik kunngjøring skjer i dag
ved annonser i en rekke av landets aviser. Etter departementets
vurdering har denne kunngjøringsformen mistet sin praktiske betydning.
I dag har kunngjøringen blant annet betydning for
beregningen av klage- og søksmålsfristene og fristene for beregning
av forfall for restskatt. Den er også utgangspunktet for rentegodtgjørelse
ved tilbakebetaling av skatt. Som følge av forslaget om å oppheve
kravet om kunngjøring foreslår departementet at beregningene i stedet
knyttes til tidspunktet for når skatteoppgjøret er sendt skattyter.
Departementet foreslår videre å utvide klagefristen til seks uker samt
å videreføre 10. august som klagefrist for junioppgjøret.
Ordningen med flere skatteoppgjør for lønnstakere
og pensjonister får virkning fra skatteoppgjøret som skattyterne
mottar i 2011, dvs. for inntektsåret 2010.
De foreslåtte endringene anslås samlet sett
å ha begrensede økonomiske konsekvenser for det offentlige og for
skattyterne.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 15 i proposisjonen.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering, og viser til komitébehandling av regjeringens lovforslag
i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel 9.
Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter
og toll. Hovedtrekkene i forslag til endringer i avgiftsopplegget
omtales i Prop. 1 LS (2010–2011) kapittel 1. De overordnede prinsipper
og begrunnelser for de indirekte skattene er beskrevet i kapittel
2 i proposisjonen. Proposisjonens kapittel 4 gir en nærmere omtale
av de enkelte avgiftene med referanse til tilhørende kapittel og
post på statsbudsjettets inntektsside og til de konkrete forslag
til tilhørende avgiftsvedtak som Stortinget inviteres til å fatte. Toll
er omtalt i kapittel 5i proposisjonen.
Særavgiftene og merverdiavgiften fastsettes
av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av
Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingen av avgiftssatsene inngår
i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene
framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving,
kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som
for eksempel lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. Bestemmelser
om fritak for merverdiavgift, unntak fra merverdiavgiftsloven, registreringsplikt
mv. framgår av lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).
Etter avgiftsvedtakenes fritaksbestemmelser
gis det «fritak, refusjon eller ytes tilskudd». Departementet foreslår
at det kun sies «fritak» og at departementet gis myndighet til å
gi forskrift om gjennomføring av fritaket. Dette er i tråd med hvordan
bestemmelsen praktiseres i dag og medfører ingen materielle endringer.
Etter gjeldende stortingsvedtak om avgift på bensin
§ 3, CO2-avgift på mineralske produkter § 5 annet ledd, svovelavgift
§ 3 og avgift på smøreolje § 3 kan departementet nekte fritak, nedsettelse
eller tilskudd for kortere eller lengre tid ved overtredelse av
vilkårene for fritak. Departementet foreslår at bestemmelsen overføres til
særavgiftsforskriften og gjøres generell.
For øvrig foreslås enkelte mindre språklige
justeringer, herunder i vedtaksbetegnelsene.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene
og mengden varer som importeres. Samlede tollinntekter var i 2009
om lag 2 150 mill. kroner. Dette betyr at tollinntektene utgjør
en relativt liten andel av statens samlede inntekter. Tollinntektene
fra import av landbruksråvarer og bearbeidede landbruksvarer utgjorde
om lag 1 450 mill. kroner. Figur 5.1i proposisjonen viser deklarert
toll for landbruksvarer og industrivarer i 2009. Figuren skiller
mellom EU/EFTA, utviklingsland og øvrige land. Det framgår at det er
importen fra utviklingslandene som står for en stor del av tollen
på industrivarer. Det meste av toll på landbruksvarer er knyttet
til import fra EU.
Departementet er etter inneværende års tollvedtak
§ 5 annet ledd gitt fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger
eller endre gjeldende oppdelinger. Slike endringer kan være nødvendig som
følge av produktutvikling og nye vareslag, eller det kan være behov
for å rette feil eller endre ord og uttrykk slik at varebeskrivelsen
blir mer entydig og korrekt i henhold til den engelske og franske
originalteksten. Departementets fullmakt er begrenset til tilfellene
der endringene ikke har nevneverdig betydning for statens inntekter
og heller ikke har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser,
se Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts og tollvedtak, side 93.
Det foreslås at fullmakten omredigeres som ny paragraf og at de
nevnte begrensningene framgår direkte av fullmakten. Det vises til forslag
til vedtak § 5.
Etter tollvedtaket § 5 første ledd slik det
lød for budsjettåret 2010, skal tollsatser mv. kunngjøres slik som
bestemt i tolloven § 1-6. Bestemmelsen anses unødvendig, ettersom
kunngjøringsregelen er inntatt i tolloven. Det foreslås derfor at bestemmelsen
utgår i forslag til tollvedtak for 2011. Endringen har ingen realitetsbetydning.
Statens landbruksforvaltning forvalter importvernet
for landbruksvarer med hjemmel i lov om toll og vareførsel §§ 9-1
til 9-4 og forskrifter fastsatt med hjemmel i denne.
Totalt ble det importert landbruksvarer for
38,8 mrd. kroner i 2009. Dette er på samme nivå som i 2008.
Statens landbruksforvaltning fordeler en rekke tollkvoter
for landbruksvarer. Disse er dels fastsatt i internasjonale avtaler,
dels hører de under tollpreferanseordningen for utviklingsland (GSP-ordningen)
og dels andre, ensidig fastsatte kvoter. Det vises til tolloven
§ 9-4 om tildeling av tollkvoteandeler for landbruksvarer. Kvotetildelingen
er hjemlet i ulike forskrifter under Landbruks- og matdepartementet.
Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter fem tollkvoter for tollfri
innførsel fra EU hvor importmengden er fastsatt i verdi. Disse tollkvotene
fordeles fortløpende ved deklarering i TVINN-systemet.
Som ledd i GSP-ordningen har Namibia, Botswana
og Swaziland toll- og kvotefri markedsadgang for alle landbruksprodukter
med unntak av storfekjøtt, korn, mel og kraftfôr. Det har vært sterk
vekst i importen av sauekjøtt fra Namibia. Fra 2008 til 2009 økte
importen fra 43 tonn til 288 tonn. I første halvår 2010 var importen
239 tonn.
Av hensyn til det norske markedet for sauekjøtt forelås
det at GSP-ordningen endres slik at det kan innføres importbegrensninger
dersom importen av sauekjøtt fra Namibia, Botswana og Swaziland
overstiger 400 tonn. Det vises til forslag til tollvedtak § 7.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til regjeringens ønske om å oppheve
toll- og kvotefri adgang for sauekjøtt til Norge fra Namibia, Botswana
og Swaziland. Disse medlemmer er ikke imponert av
regjeringens begrunnelse for å innføre importbegrensning på 400
tonn, ettersom hele poenget med fritaket jo har vært å stimulere
disse landene til å få i gang en god matproduksjon som også kan
være interessant for verdensmarkedet. Norske forbrukere har åpenbart
satt pris på dette produktet og når Stortingets virkemiddel ser
ut til å fungere etter hensikten, så blir det stoppet av regjeringen. Disse
medlemmer vil at GSP-ordningen der Namibia, Botswana og
Swaziland har toll- og kvotefri markedsadgang for sauekjøtt videreføres,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om toll for budsjetterminen 2011 med følgende
endring:
§ 7 utgår.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå beløpsgrenser
og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å redusere
unødige restriksjoner, harmonisere med naboland og forenkle regelverket.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget
om plan for avvikling av all toll og unødig byråkrati i tilknytning
til varer som kommer inn til Norge.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å fjerne toll for
flere utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik at de
får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes
muligheter til å delta i den globale økonomien er en forutsetning
for å bringe mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og
økonomisk vekst er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker
varig ut av fattigdom. Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner
mennesker gått fra absolutt fattigdom til økt velstand. Disse
medlemmer ønsker å bidra til dette ved å innføre nulltoll
for varer fra følgende tre land: Vietnam, Pakistan og Nigeria.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll
for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å fjerne toll for alle u-land (OECD-listen), slik at disse landene
får bedre mulighet til å eksportere sine varer til verdens rikeste
land. Flere rapporter har konkludert med at de u-land som har satset
på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk
vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral
at samtidig med at man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land,
hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge – dette i form
av høye tollmurer på flere hundre prosent. For å bedre mulighetene
for alle u-land ønsker disse medlemmer å innføre
nulltoll fra alle u-landene på OECDs liste, ikke kun få enkelte
u-land. Dette vil også komme norske forbrukere til gode i form av
større utvalg av produkter og billigere varer.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll
på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til en økning i nettbasert
handel, inkludert handel som medfører import fra utlandet. I dagens
regelverk er innførsel av varer for under kr 200 fritatt for mva.
og andre avgifter. Disse medlemmer viser til at beløpet
ikke har vært justert siden ordningen ble innført i 1975, og synes
beløpet er så lite at det medfører betydelig merarbeid for de som
handler for små summer og for norske myndigheter som skal følge
opp regelverket. En dobling av grensen for tollfri import av varer
vil bidra til økt forståelse for ordningen blant folk og mindre
arbeid for norske tollmyndigheter og balansere hensynet til norsk
næringsliv, forbrukernes interesser og redusert byråkrati og skjemavelde.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember
2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1
basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400.»
Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke grensen for
tollfri import av varer fra utlandet til 500 kroner, samt etablere
en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten.»
Som en generell forbruksavgift bør merverdiavgiften
omfatte alt forbruk, og fritak og særordninger bør unngås. Merverdiavgiftsreformen
i 2001, som innebar at det ble innført generell avgiftsplikt for
tjenester, var helt nødvendig for å sikre merverdiavgiftsinntektene
når tjenestene vokser som andel av forbruket. Norge har imidlertid
fortsatt et smalere merverdiavgiftsgrunnlag enn våre viktigste handelspartnere.
Det er i dag ikke avgiftsplikt på elektroniske tjenester som kjøpes
fra utlandet av privatpersoner i Norge. Framveksten av ny teknologi
og økende handel over landegrensene gjør at stadig flere tjenester
er tilgjengelig for norske forbrukere over internett, for eksempel
musikk, bøker, filmer og programvare. Samtidig ser vi økt integrasjon
mellom ulike produkter. Elektroniske tjenester omsettes globalt
og dette gir utfordringer for alle lands merverdiavgiftssystem.
Over tid kan omfanget av slik tjenesteomsetning fra
utlandet bli stort. Både av hensyn til å sikre statens inntekter
fra merverdiavgiften, og av hensyn til nøytrale merverdiavgiftsregler
mellom norske og utenlandske tilbydere, er det viktig å innføre
avgiftsplikt også ved privatpersoners kjøp av slike tjenester fra
utenlandske tilbydere. EU-landene har innført slik avgiftsplikt,
og det er nødvendig at også Norge gjør det samme. Dette er et omfattende
arbeid både rettslig og praktisk. Arbeidet har høy prioritet i Finansdepartementet.
Regjeringen fremmer i 2011-budsjettet lovforslag som innebærer avgiftsplikt
med 25 pst. når privatpersoner i Norge kjøper elektroniske tjenester
fra utlandet. Det tas sikte på iverksettelse fra 1. juli 2011.
Privatpersoner kjøper stadig flere elektroniske tjenester.
Det kan på usikkert grunnlag anslås at det vil omsettes slike tjenester
i Norge for i overkant av 1 mrd. kroner i 2011. En stor del av omsetningen
antas å være knyttet til salg fra utenlandske aktører til privatpersoner.
Provenyvirkningene av en avgiftsplikt for slike tjenester kan på
usikkert grunnlag anslås til i størrelsesorden 150 mill. kroner
årlig. Bokført effekt i 2011 kan utgjøre 38 mill. kroner hvis iverksettelse skjer
fra 1. juli. Inntektene til staten vil også avhenge av at utenlandske
tjenestetilbydere innberetter og betaler avgift. Provenyanslaget
er usikkert og departementet vil eventuelt komme tilbake til endringer
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011. Over tid antas
provenyet å bli betydelig større i takt med økende forbruk av slike
tjenester.
Skatteetatens administrative kostnader ved innføring
av avgiftsplikten er på usikkert grunnlag anslått til i størrelsesorden
5 mill. kroner i utviklingskostnader og 2 mill. kroner i årlige
driftskostnader.
Det vises til nærmere omtale av forslag til
lovendring mv. i proposisjonens kapittel 17.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering, og viser til komitébehandling av regjeringens lovforslag
i Innst. 4 L (2010–2011) kapittel 11.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som
i prinsippet bør gjelde for alt forbruk.
Flertallet støtter regjeringens
forslag om å innføre merverdiavgift ved privatpersoners kjøp av
elektroniske tjenester fra utlandet, da dette vil bidra til å hindre
uthuling av regelverket, sikre fellesskapets inntekter fra merverdiavgiften,
og til å sikre like rammevilkår fra norske og utenlandske tilbydere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
er et lite land, men momsfritaket for bøker har bidratt til at vi
har en svært høy andel boklesere. I tillegg har dette ført til at
også smalere norske forfattere har kunnet selge produkter til en
lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser norske
bøker og etter hvert har vi fått et fungerende bokmarked som involverer
forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.
Disse medlemmer viser til at
begrunnelsen for momsfritak var språkpolitiske vurderinger og ikke
avgiftspolitiske. Dette har stått som et mål helt til våre dager.
Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker.
Disse medlemmer konstaterer at
tilbudet av engelskspråklige e-bøker i løpet av kort tid er blitt
stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større
marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt pr. bok.
Med moms på e-bøker blir etter disse medlemmers syn
prisgapet enda større.
Disse medlemmer mener at for
å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral.
E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten
og er mer miljøvennlig. Det er etter disse medlemmers vurdering
meningsløst at bøker på papir og lyd skal være momsfrie, mens de
samme bøkene i elektronisk form skal avgiftsbelegges.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at disse medlemmer møter
teknologiske nyvinninger med nysgjerrighet og stimulanse fremfor
å legge avgifter på alt som er nytt. Derfor sier disse medlemmer ja
til å unnta e-bøker for moms og nei til regjeringens forslag om
å innføre moms på elektroniske tjenester kjøpt og nedlastet fra
utenlandske leverandører. Disse medlemmer mener regjeringen
lager nye byråkratiske hindre for norske forbrukere som en reaksjon
på konsekvensen av å innføre moms på e-bøker. Disse medlemmer mener
dette avgiftselementet ville vært minimalt dersom e-bøker hadde
fått det samme fritaket for merverdiavgiften som vanlige bøker.
Regjeringens politikk har medført konkurransevridning for norsk
næringsliv, behov for mer byråkrati og nye avgifter. Disse medlemmer viser
også til at 200-kroners-regelen om momsfritak ved privat import
ikke skal gjelde for elektroniske tjenester, selv om begrunnelsen
for beløpet er redusert byråkrati og en noe enklere hverdag for
forbrukerne.
Disse medlemmer er også opptatt
av at produkter som selges som elektroniske tjenester svært ofte
er utsatt for piratkopiering og ulovlig handel. Økte priser på slike
produkter vil ikke bidra til en løsning på dette problemet. Dessverre vil
dette også undergrave de forsøkene som nå gjøres med å utvikle betalingstjenester
som også ivaretar opphavsretten til kunstnerne fordi den økonomiske
gevinsten for piratene blir større.
Disse medlemmer viser til at
det er tusenvis av leverandører av elektroniske tjenester i andre land
enn i Norge som nå må registrere sin virksomhet innenfor det norske
merverdiavgiftsområdet. Faren er svært stor for at det kun er de kjente,
store og seriø-se selskapene som ønsker å registrere seg, men også
de samme store som vil ha kunnskapen om kravet til å registrere
seg.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at moms på elektroniske tjenester ikke bør innføres slik
det legges opp til i regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 legger opp til en innføring
av merverdiavgift med ordinær sats på 25 pst. når tilbydere fra
utlandet selger elektroniske tjenester til privatpersoner hjemmehørende
i Norge, og at Finansdepartementet vil arbeide med å få frem en
forenklet registreringsordning for å sikre registrering av forskjellige
tilbydere. Dissemedlemmer stiller
spørsmål ved denne politikken fra regjeringens side, da det er svært
uvisst hvordan et slikt regelverk faktisk skal kontrolleres. Disse
medlemmer mener det er positivt at ansvaret for at merverdiavgift
blir betalt ikke skal belastes norske forbrukere, men at det er vanskelig
å se hvordan man skal forvente at enhver utenlandsk tilbyder skal
sette seg inn i norske avgiftsregler.
Slik disse medlemmer ser det
innebærer dette forslaget en forverring i forhold til likebehandling
av likt tjenesteinnhold. Disse medlemmer har gjentatte
ganger kjempet for likestilling av for eksempel litteratur og aviser, som
går under kategorien elektroniske tjenester. Disse medlemmer mener
man må møte fremtiden med å gi elektroniske tjenester like rammevilkår
som allerede eksisterende alternativer. Disse medlemmer synes
det er synd at regjeringen i denne saken går baklengs inn i fremtiden
ved å velge å opprettholde en unødvendig avgiftspolitikk som nå
også skal rette seg mot utlandet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen antyder at den ikke vil fjerne mva. på e-bøker, de vil
derimot innføre mva. på alt digitalt innhold, bøker, musikk og film
som handles over Internett. Disse medlemmer mener
det er grunn til å sette spørsmålstegn ved realismen i dette, og frykter
at dette vil få store negative konsekvenser for utviklingen av gode
forretningsmodeller for norsk digitalt innhold og norskutviklet teknologi
og etablering av gode lovlige tilbud som kan konkurrere med ulovlig
kopiering.
Disse medlemmer vil derfor gå
imot regjeringens forslag til innføring av merverdiavgift på elektroniske
tjenester.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at regjeringens forslag til å innføre avgiftsplikt på elektroniske
tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge framstår
som svært lite gjennomtenkt og er preget av symbolpolitikk snarere
enn politisk realisme. Det framstår for dette medlem som
svært uklart hvordan dette skal implementeres, følges opp og etterprøves. Dette
medlem har stilt en rekke spørsmål til departementet knyttet
til innføringen av en slik ordning, og i beste fall fått svært mangelfulle svar. Dette
medlem viser bl.a. til at EU i realiteten først har planer
om å innføre en tilsvarende ordning fra 2015, men at det også her gjenstår
en rekke ubesvarte spørsmål.
Dette medlem mener også at det
ikke er noe logikk i at det er en beløpsgrense på 200 kroner for
tollfri import som plutselig skal gjelde for alt annet enn elektroniske
tjenester.
Bestemmelsene om fradrag for inngående merverdiavgift,
merverdiavgift og hestebransjen , den avgiftsmessige behandlingen
av reindriftsnæringen og merverdiavgift på omvisningstjenester (guiding
mv.) er det redegjort nærmere om i proposisjonen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk ønske
om å konvertere dagens bilpark til en bilpark som bruker mer miljøvennlig
drivstoff generelt, samt at flere skal kjøpe og bruke el-biler.
Disse medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor
å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere
å bruke el-biler.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn at det innføres fritak for merverdiavgift ved leasing av
el-biler og ved leasing av batteri til elbiler, både for privat
bruk og for bruk som firmabil.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2011 med
følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3 Redusert sats med 15 pst.
Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen har økt matmomsen i sin regjeringsperiode med
ett prosentpoeng, og Høyre følger opp med en tilsvarende økning
i sitt alternative statsbudsjett for 2011. Disse medlemmer viser
til at Høyre øker minstefradraget og dermed senker skatten på arbeid;
dette vil samlet sett gi økt kjøpekraft og bidrar i tillegg til
flere mennesker i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at det er et sterkt press fra trav- og galoppmiljøene om at
virksomheten må få status som næring. Disse medlemmer viser
til at Sverige har gjennomført dette og fra bransjehold er det blitt
framført mange argumenter for fordelene ved en «svensk modell» også
i Norge.
Disse medlemmer ønsker å få dette
nærmere utredet og fremsetter følgende forslag:
«Stortinget anmoder regjeringen om å vurdere endringer
i skatte- og avgiftsreglene slik at eiere av trav- og galopphester
får vilkår som er i tråd med svensk modell.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at reindrift er en av våre eldste primærnæringer. Den er som
landbruket belemret med kompliserte tilskuddsordninger. Disse
medlemmer mener det er viktig å behandle reindrift så likt annet
næringsliv som mulig. Disse medlemmer vil derfor
innføre fritak for engangsavgift og merverdiavgift for ATV, motorsykler
og snøscootere brukt i næring innen reindrift.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen
2011 med følgende endring:
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
Snøscootere, to-, tre- og firehjuls motorsykler (All
Terrain Vehicle) registrert på virksomhet som driver reindriftsnæring.
II
Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige forskriftsendringer
for å frita snøscootere, to-, tre- og firehjuls motorsykler (All
Terrain Vehicle) registrert på virksomhet som driver reindriftsnæring
fra merverdiavgift.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at sterke ernæringsmessige argumenter
taler for å redusere merverdisatsen på frisk frukt og grønnsaker.
En avgiftsmessig stimulans av forbruk av disse matvarene kan vanskelig
gjennomføres på andre måter enn gjennom redusert merverdiavgift.
Samtidig mener dette medlem at provenytapet ved en
slik reform kan dekkes inn gjennom å øke merverdiavgiften på sukkerholdige
drikkevarer og brus med søtstoff, som er en viktig årsak til at
fedme er et voksende problem blant barn og unge.
Dette medlem viser til at det
later til å være en sammenheng mellom sosiale faktorer som inntekt
og levekår, og kosthold. Stimulanse til bedre sammensetning av kosthold
har således en gunstig utjevnende effekt av levekårsforskjeller i
befolkningen. Konkret foreslår dette medlem full merverdiavgiftssats
(25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke, og at merverdiavgiften
på frukt og grønt reduseres fra 14 til 8 pst. Dette medlem ser
på en slik reduksjon som et skritt på veien til nullsats på frisk
frukt og grønnsaker.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2011 med følgende
endringer:
§ 3 ny bokstav a skal lyde:
Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven §
5-2, unntatt:
§ 4 ny bokstav f skal lyde:
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og
uttak av varer og tjenester som gjelder
Komiteens medlem fra Venstre foreslår en
rekke endringer i mva.-regelverket nærmere omtalt i kap 4.2.2 i
denne innstilling og i Innst. 4 L (2010–2011) knyttet til bl.a.
en omlegging av matmoms som i korte trekk går ut på at det ikke blir
moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva.-sats (25
pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke, og at den generelle
matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg foreslår dette
medlem en rekke mindre endringer i mva.-regelverket bl.a.
knyttet til fritak for mva. for e-bøker, pdf-aviser og billettsalg
ved idrettsarrangement.
Dette medlem viser videre til
Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer i merverdiavgiftsloven
hvor det bl.a. ble foreslått (og vedtatt) å innføre merverdiavgift, lav
sats på billetter til de to øverste divisjoner for fotball, menn,
øverste divisjon ishockey, menn, og enkelte andre idrettslag med
særskilt høy omsetning av billettsalg (forutgående år).
Dette medlem fant den gang denne
grensedragning søkt og mente at konsekvensene kun blir dyrere billetter
og større administrative byrder for de få klubbene/lagene dette
gjelder. Erfaringene så langt har vist at det nettopp ble tilfellet.
Dette medlem viser også til brevet
fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)
til finanskomiteen datert 5. mai 2010, hvor det framgår at NIF mener
at regjeringens forslag har i seg elementer som medfører usikkerhet
rundt de økonomiske virkningene og som tegner til å bli et komplisert
momssystem og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens
organisasjonsledd.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i Innst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak om
å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samt øvrige frivillige
lag og organisasjoner i merverdiavgiftssystemet. Det nye forslaget
må utformes slik at all idrett blir unntatt moms på billettsalg,
kjøp, utleie og salg av spillere og at det for museer, gallerier,
fornøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig å ha gratis
inngang, men allikevel komme inn i det nye merverdiavgiftssystemet.»
Dette medlem konstaterer at dette
forslaget ikke fikk flertall. Dette medlem mener
fortsatt at alle de argumenter Venstre framførte mot innlemmelsen
av billettomsetning på enkelte idrettsarrangement, fortsatt har
gyldighet. Dette medlem foreslår derfor å avvikle
merverdiavgift på denne type billettsalg.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2011 med
følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
a. persontransport
mv. som nevnt i merverdiav-gifts-loven § 5-3,
b. transport av kjøretøy på ferge som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c. utleie av rom i hotellvirksomhet mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d. rett til å overvære kinoforestillinger
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e. kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-7,
f. adgang til utstillinger i museer mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g. adgang til fornøyelsesparker mv. som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10.»
I tråd med vurderingene fra Særavgiftsutvalgets flertall
foreslår regjeringen å øke alkoholavgiftene med 5 pst. reelt for
2011. Dette vil gi et merproveny på om lag 350 mill. kroner påløpt og
320 mill. kroner bokført i 2011. Avgiftsvedtaket § 1 angir de avgiftspliktige
produktene og satsene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens forslag om økning i tobakks- og alkoholavgiftene. Flertallet viser
også til Actis’ høringsinnspill som oppleves som relevante og nyttige
i denne sammenheng.
Flertallet viser til at alkoholavgiften
har vært uendret (med unntak for prisjustering) siden 2003, at kjøpekraften
er bedret i perioden og at alkoholforbruket har økt. Alkoholavgifter
er et viktig virkemiddel for å redusere alkoholforbruket, og det
er særlig ungdommer som reduserer forbruket når alkoholavgiftene
øker. Den svenske regjeringen har varslet økte alkoholavgifter i
Sverige. Finland har økt alkoholavgiftene flere ganger de siste
årene, og den danske regjeringen har også varslet økninger. Ifølge
en undersøkelse fra Skattebetalerforeningen har aksepten for alkohol-
og tobakksavgifter økt de siste årene.
Flertallet oppfatter regjeringens
forslag som en moderat økning med antatt helsefremmende effekt,
og støtter forslagene på den bakgrunnen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for
alkoholfrie drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 5,95 pr. volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 2,66 pr. liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 10,17 pr. liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 17,35 pr. liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 3,88 pr. volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk» |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det gjennom mange år har vært stabile alkoholavgifter etter
at Bondevik II-regjeringen reduserte særlig brennevin, men også
øl- og vinavgiftene. Disse medlemmer går imot regjeringens
avgiftsøkning fordi den ikke har noen helseeffekt, men bidrar i
stedet til handelslekkasje, smugling og økt tax-free-handel. Regjeringen
har dessuten begrunnet økningen med en enda større økning i svenske
alkoholavgifter. Dette er derimot feil og viser at regjeringen ikke
har gjort godt nok grunnarbeid før statsbudsjettet ble lagt frem. Disse
medlemmer mener at en ensidig norsk avgiftsøkning er ingen
tjent med og ønsker på denne bakgrunn å beholde dagens alkoholavgifter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2011 med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for
alkoholfrie drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,29 pr. volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 2,81 pr. liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 10,60 pr. liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 18,36 pr. liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,10 pr. volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk.» |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den norske avgiftsmodellen for vin ilegger alkoholavgift
etter alkoholstyrke, mens EU-land ilegger alkoholavgift etter produksjonsmåte. Danmark
har to avgiftsintervaller, Sverige har tre, mens Norge har ti intervaller
for avgift for samme type vin mellom 7 pst. og 16 pst. alkoholstyrke. Disse
medlemmer mener den norske modellen bør forenkles. I dag
er det et betydelig merarbeid hos importører, distributører, salgsmonopoler
og avgiftsmyndigheter fordi avvik i alkoholstyrke for samme produkt
fører til endringer knyttet til registrering, nye varenumre, regnskap,
kontroll, prisendringer, avgiftsendringer og bytte av etiketter. Disse
medlemmer kan ikke se at dette kan begrunnes alkoholpolitisk,
og at det fører til unødvendig byråkratisk merarbeid for alle parter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet
for en ny avgiftsmodell for vin som er enklere å administrere, har
lengre og betydelig færre satsintervaller, som ivaretar provenynøytralitet,
som favner normale styrkesvingninger for store grupper av vin og
som følger Norges alkoholpolitiske linje med stigende avgiftssats
med stigende alkoholprosent.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til de samfunnsmessig negative konsekvensene
knyttet til bruk av alkohol, og mener at alkoholprisene i større
grad bør gjenspeile de faktiske kostnadene samfunnet pådrar seg
som følge av bruk av alkohol. Dette medlem vil derfor
foreslå at alkoholavgiftene økes ytterligere med 5 prosentpoeng
utover regjeringens økning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2011 med følgende
endringer:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent Alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for
alkoholfrie drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,94 per volumprosent og liter |
| over 0,7 t.o.m. 2,7 | 3,1 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 11,67 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 20,24 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,53 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk» |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik omlegging støtter dette medlem en
restriktiv alkoholpolitikk hvor høye særavgifter på alkohol er et
viktig adferdspolitisk redskap. Dette medlem har
også merket seg at våre naboland, Sverige og Danmark, har varslet
en økning i alkoholavgiftene. Dette medlem ønsker
imidlertid å vri forbruket fra brennevinsbasert alkohol til vin
og andre alkoholholdige drikker med volumprosent alkohol mellom
4,7 og 22 pst. og foreslår derfor en vridning som innebærer at avgiften
på brennevinsbasert drikke øker med 60 øre pr. volumprosent og liter,
mens avgiften på vin og annen drikke reduseres med 40 øre pr. volumprosent
og liter. En slik omlegging vil gi en netto avgiftslette på ca. 50
mill. kroner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2011 med følgende
endringer:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent Alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for
alkoholfrie drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 7,21 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 2,95 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 11,13 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 19,28 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 3,91 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk» |
For å skaffe staten inntekter og begrense de helsemessige
problemene som tobakken forårsaker, foreslås det at avgiftene på
tobakk økes fra 1. januar 2011, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Avgiften
på snus og skrå foreslås økt med 10 pst. reelt, mens de resterende
tobakkavgiftene foreslås økt med 5 pst. reelt. Avgiftsøkningen er høyere
for snusavgiften på grunn av den sterke omsetningsøkningen det siste
tiåret. Det anslås at avgiftsøkningen vil gi et samlet merproveny på
280 mill. kroner påløpt og 255 mill. kroner bokført i 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Om avgift på tobakkvarer med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,04 | pr. gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,04 | pr. stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i
forbrukerpakning | 2,04 | pr. gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk. | 0,83 | pr. gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,83 | pr. gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0311 | pr. stk.» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til de negative samfunnsmessige konsekvensene
av tobakksbruk, herunder snus. Dette medlem mener
derfor det ligger til rette for å øke tobakksavgiften ytterligere
med 5 prosentpoeng utover regjeringens økning.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakkvarer mv. for budsjetterminen 2011
med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,38 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,38 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i
forbrukerpakning | 2,38 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,97 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,97 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0362 | per stk.» |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere
kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke avgiftene
på tobakk med 5 pst. ut over regjeringens forslag, slik at både
tobakk og snus får en reell avgiftsøkning på 10 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2012, med følgende endringer:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,38 | pr. gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,38 | pr. stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i
forbrukerpakning | 2,38 | pr. gram av pakningens nettovekt» |
Dette medlem støtter en restriktiv
tobakkspolitikk gitt de merkostnader røyking påfører samfunnet i
form av helseplager. Dette medlem støtter derfor
regjeringens forslag om økte avgifter og foreslår ytterligere økning
jf. forslagene over. Dette medlem mener at det, sett
i lys av en slik villet politikk, er helt feil å videreføre taxfree-ordning
for tobakk ved bl.a. ankomst til norske flyplasser fra utlandet. Dette medlem vil
avvikle denne ordningen og fremmer således følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle
ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.»
Avgift på motorvogner mv. omfatter engangsavgift,
årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. Disse bilavgiftene
er ikke-bruksavhengige og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. De
bruksavhengige avgiftene på bensin og autodiesel (tidligere bensin-
og autodieselavgift) innarbeides i et felles vedtak om veibruksavgift
på drivstoff (kap. 5538 post 70 og 71). Dette innebærer kun en teknisk
endring av betegnelsene på disse avgiftene. I budsjettet for 2011
blir det ellers ikke gjort endringer i avgiftsgrunnlagene eller
satsene på veibruksavgiftene utover ordinær prisjustering.
I budsjettene fra 2007 til 2010 er det gjennomført endringer
i engangsavgiften, årsavgiften og vrakpanten for å stimulere til
endringer i sammensetningen av bilparken som kan redusere globale
og lokale utslipp fra veitrafikken. Innføringen av en CO2-komponent
i engangsavgiften fra 2007 og økningen av denne komponenten i 2009
og 2010, har bidratt til en vesentlig reduksjon i gjennomsnittlig
CO2-utslipp fra nye førstegangsregistrerte kjøretøy.
Regjeringen ønsker å fortsette omleggingen av motorvognavgiftene
i miljøvennlig retning, samtidig som inntektene til staten opprettholdes.
For 2011 foreslås det en mindre justering av engangsavgiften ved
å redusere innslagspunktene i CO2-komponenten med 5 g/km. Dette
innebærer en større kronemessig økning i avgiften for biler med
høye utslipp enn for biler med lave utslipp. Avgiftsøkningen oppveies
av reduksjoner i effektkomponenten slik at omleggingen blir provenynøytral
på kort sikt. Det innføres også et nytt fradrag i engangsavgiften
for biler med CO2-utslipp under 50 g/km.
Regjeringen vil fortsette omleggingen av bilavgiftene
i miljøvennlig retning. Regjeringen ser behov for en helhetlig gjennomgang
av avgiftene på både kjøretøy og drivstoff og vil derfor komme tilbake
til dette i kommende budsjetter. Det er viktig å gi de enkelte avgiftene
en prinsipiell forankring og sikre ulike aktører forutsigbarhet
med hensyn til utviklingen i framtidige avgifter.
Utredning av veiavgift for tunge kjøretøy er nærmere
omtalt i proposisjonen.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til de respektive merknadene nedenfor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er blitt gjort oppmerksom på at enkelte utenlandske transportører unnlater
å betale bompenger i Norge. Utenlandske transportører betaler heller
ikke vektårsavgift/årsavgift til Norge. Samtidig konkurrerer disse
transportørene i økende grad med norske transportselskaper om oppdrag.
Utenlandske lastebiler på norske veier påfører det norske samfunnet
kostnader i form av veislitasje, miljø og støy som de ikke betaler
for.
Flertallet viser til utredningen
av veiavgift for tunge kjøretøy som er gjennomført og som nå skal
følges opp og utredes nærmere, og ber om at alternative muligheter
for utenlandske transportører belastes for de kostnader de påfører
det norske samfunnet inkluderes i denne. Flertallet vil
understreke viktigheten av at dette arbeidet prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at utenlandske transportører
i stadig større grad konkurrerer med norske transportører om oppdrag
på norske veier. Fra 2001 til 2008 har, ifølge tall fra Statistisk
sentralbyrå (SSB), transportarbeidsmengden utført av utenlandske
lastebiler blitt doblet. Disse medlemmer ser flere
eksempler på at nasjonale transportbedrifter er i ferd med å bli utkonkurrert
av utenlandske transportører som kan prise seg lavere bl.a. fordi
de ikke behøver å betale veiavgift og fordi mange av dem unnlater å
betale bomavgifter. Disse medlemmer vil understreke
at tungtransporten medfører slitasje på norske veier, og det er
nødvendig at brukerne er med på å finansiere drift, vedlikehold
og investeringer i veiene. Med den store økningen som har vært de
senere årene i utenlandsk tungtrafikk på norske veier er det nå
et problem at en stor andel kjører gratis.
Disse medlemmer viser til at
det også er et problem at norske myndigheter ikke kjenner til eierskap
for utenlandskregistrerte lastebiler, særlig fra enkelte land. Dette
gjør det vanskelig for norske myndigheter og bomselskaper å følge opp
mang-lende betaling ved bompasseringer og eventuelle andre lovbrudd
som begås innenfor landets grenser. Disse medlemmer viser
derfor til Dokument 8:178 S (2009–2010) fra Høyres representanter
Halleraker, Sanner m.fl. om likebehandling av norske og utenlandske transportører
på norske veier.
Engangsavgiften har først og fremst til hensikt
å skaffe staten inntekter. Avgiften beregnes på grunnlag av mest
mulig objektive kriterier og skal også ivareta hensynet til miljø
og sikkerhet. I tillegg er det lagt vekt på fordelingshensyn gjennom
den progressive satsstruktur. Kostnadene ved å administrere avgiften
skal holdes på et lavest mulig nivå.
Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering
i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt
større lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17
seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i 9 avgiftsgrupper
med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag.
For kjøretøy i avgiftsgruppe a (hovedsakelig personbiler)
beregnes engangsavgiften som hovedregel på grunnlag av kjøretøyenes
CO2-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i gruppe a som
ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk eller
CO2-utslipp, beregnes avgiften på grunnlag av slagvolum som alternativ
til CO2-utslipp. Slagvolumkomponenten har forskjellige satser avhengig
av om kjøretøyet er bensindrevet eller ikke.
For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j
(varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes
engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe
a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag
av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes
slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift.
I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut
fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. Kjøretøy i
avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.
Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom
de ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene er gjengitt i tabell 1.6
i proposisjonen og framgår av avgiftsvedtaket § 2.
Med virkning fra 1. januar 2007 ble engangsavgiften
lagt om ved at CO2-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som
et av beregningsgrunnlagene. Fra 1. januar 2009 ble det innført
et fradrag i engangsavgiften for kjøretøy med CO2-utslipp under
120 g/km. Det ble også innført en ekstra høy sats for kjøretøy med
utslipp over 250 g/km. I tillegg ble de øvrige satsene i CO2-komponenten
økt. Fra 1. januar 2010 ble den økonomiske motivasjonen til å velge
biler med lavere CO2-utslipp ytterligere styrket, ved at fradraget
ble økt med 100 kroner pr. g/km reelt og alle de andre satsene i
CO2-komponenten ble økt med 190 kroner pr. g/km reelt.
Regjeringen har et mål om at gjennomsnittlig CO2-utslipp
fra nybilparken skal være 120 g/km innen 2012. Avgiftsendringene
som er gjennomført etter 2006 har bidratt til vesentlig lavere utslipp.
Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye kjøretøy er redusert fra 177
g/km i 2006 til 141 g/km i perioden januar til august 2010, jf.
figur 4.11 i proposisjonen. Deler av reduksjonen i utslippene skyldes
trolig andre forhold enn endringene i engangsavgiften, som eksempelvis bilprodusentenes
sterke fokus på produksjon av biler med lavere utslipp. Dette kan
blant annet ses i sammenheng med EUs krav til bilprodusentene om
gjennomsnittlige CO2-utslipp på 130 g/km innen 2015.
CO2-komponenten har styrket incentivene til
å kjøpe biler med lave CO2-utslipp betydelig. Figur 4.12 i proposisjonen
viser hva man kan spare av avgifter ved å velge en bil med 1 gram
lavere utslipp (marginal avgiftsbesparelse), for eksempel ved å
velge en bil med utslipp på 149 g/km i stedet for 150 g/km. Avgiftsbesparelsen
er målt i kroner pr. tonn CO2, og er beregnet ved å se på bilens
utslipp over levetiden. Det er på bakgrunn av informasjon fra Opplysningsrådet
for vegtrafikken (OFV) lagt til grunn at bilens levetid er 19,4
år og at gjennomsnittlig kjørelengde i løpet av bilens levetid er
261 900 km.
Marginal avgiftsbesparelse avhenger av satsene i
CO2-komponenten og av satsen i fradraget for kjøretøy med CO2-utslipp
under 120 g/km. Besparelsen er den samme om man får 609 kroner mer
i fradrag i avgiften, eller om man betaler 609 kroner mindre i avgift.
Verdien av reduksjonen i engangsavgiften ved
å velge en bil med 1 gram lavere CO2-utslipp pr. km viser seg å
være mellom om lag 2 400 kroner og 10 600 kroner pr. tonn CO2 i
2010. Dette er langt over den gjeldende kvoteprisen på CO2, som
har ligget mellom 100 og 150 kroner pr. tonn CO2, jf. omtale i avsnitt
4.11. Kjøretøyenes vekt er dessuten sterkt positivt korrelert med CO2-utslippene.
Indirekte kan derfor også den progressive vektkomponenten gi incentiver
til å kjøpe biler med lav vekt og mindre utslipp.
I utgangspunktet er CO2-avgiftene på drivstoff et
presist virkemiddel for å redusere CO2-utslippene fra bilparken.
Regjeringen mener at hensynet til lave klimagassutslipp fra bilparken
likevel kan forsvare høye satser i CO2-komponenten i engangsavgiften.
Det er for eksempel grunn til å tro at konsumentene ikke fullt ut
tar hensyn til framtidige drivstoffkostnader når de anskaffer seg
bil. Høye satser i CO2-komponenten kan korrigere slik atferd.
Økt økonomisk motivasjon til å anskaffe nye personbiler
med lave CO2-utslipp bidrar til å redusere klimagassutslippene etter
hvert som bilparken byttes ut. Progressiviteten i CO2-komponenten
medfører imidlertid at den økonomiske motivasjonen til å velge biler
med enda lavere utslipp enn i dag svekkes noe over tid, når utslippene
reduseres. Inntektene fra engangsavgiften går også ned når CO2-utslippene
blir redusert. For å opprettholde motivasjonen til å velge biler
med enda lavere CO2-utslipp og for å motvirke at inntektene fra
engangsavgiften svekkes, foreslås det å nedjustere alle innslagspunktene
i CO2-komponenten med 5 g/km fra 1. januar 2011. Dette innebærer
at det kun vil bli gitt fradrag for biler med utslipp under 115
g/km, mot dagens grense på 120 g/km. De andre innslagspunktene nedjusteres
også med 5 g/km. Innslagspunktene i slagvolumkomponenten, som benyttes
når CO2-utslipp ikke er oppgitt, nedjusteres tilsvarende.
Nedjusteringen av innslagspunktene i CO2-komponenten
innebærer isolert sett en avgiftsøkning for alle biler. Regnet i
kroner blir avgiftsøkningen størst for biler med høye CO2-utslipp.
For å motvirke at biler med svært lave CO2-utslipp kan få økt engangsavgift,
foreslås det et nytt fradrag for biler med utslipp under 50 g/km.
Fradraget settes til 738 kroner pr. g/km for den delen av utslippet
som ligger under 50 g/km. Slike biler finnes ikke i dag, men det
er mulig at de kan komme allerede i løpet av 2011.
For å gjøre endringen i engangsavgiften proveny-nøytral
foreslås det å redusere satsene i effektkomponenten. Det foreslås
å fjerne satsen på det laveste trinnet i effektkomponenten, mens satsen
på det nest laveste trinnet reduseres med om lag 5 pst. reelt. Dette
innebærer at de fleste bilene får tilnærmet samme reduksjon av effektkomponenten
målt i kroner.
Samlet sett blir det små endringer i engangsavgiften
for de fleste biler. Biler med høye CO2-utslipp vil få en avgiftsøkning,
mens de fleste biler med lave utslipp vil få en reell avgiftsreduksjon.
Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge for innsamling
og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen ble iverksatt i 1978 og omfatter
i dag blant annet personbiler og campingbiler, snøscootere og minibusser.
Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere
inn biler til vraking.
Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften, jf. avgiftsvedtaket
§ 2, og er i 2010 på 1 300 kroner. Ved levering av kjøretøy til
vraking utbetales en vrakpant, som i 2010 er på 1 500 kroner pr. kjøretøy.
For kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg og høyest miljøkostnad
knyttet til utslipp av NOx og partikler, var vrakpanten midlertidig
forhøyet til 5 000 kroner i 2008. Ordningen med midlertidig forhøyet
vrakpant ble ikke videreført i 2009.
Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for
2011. Vrakpantordningen er beskrevet i Prop. 1 S (2010–2011) Miljøverndepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at det i dagens regelverk gis fritak,
refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for hhv. ambulanser
og begravelseskjøretøy og at dette er foreslått videreført i regjeringens
forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Disse
medlemmer ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy
skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre
ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere
i bedre og nyere utstyr.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner
mv. for budsjetterminen 2011 med følgende endring:
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
p) utrykningskjøretøy til politiet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettterminen
2011 Om avgift på motorvogner, I Engangsavgift (kap. 5536 post 71)
med følgende endringer:
§ 2 første ledd under avgiftsgruppe A skal lyde:
Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | CO2-utslipp
(g/km) | Slagvolum
(cm3) | Sats | Vrakpant-
avgift |
Avgiftsgruppe A | | | | | kr 1 300 |
Personbiler, varebiler klasse 1,
busser under 6 m med inntil 17 seteplasser | | | | | |
| 0-1150 | | | kr 36,31 | |
| 1 151- 1 400 | | | kr 79,14 | |
| 1 401- 1 500 | | | kr 158,31 | |
| over 1500 | | | kr 184,11 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk
og CO2-utslipp, og med | | | | | |
– utslipp 115 g/km og over | | 0-120 | | kr 0 | |
| | 121-140 | | kr 738,00 | |
| | 141-180 | | kr 744,00 | |
| | 181-250 | | kr 1 735,00 | |
| | over 250 | | kr 2 784,00 | |
– CO2-utslipp under 115 t.o.m 50 g/km gjøres følgende
fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under | | | | kr 620 | |
– CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag pr.
g/km for den del av utslippet som ligger under 50 | | | | kr 738 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk
og CO2-utslipp | | | | | |
– bensindrevne | | | 0-1 200 | kr 14,10 | |
| | | 1 201-1 800 | kr 46,97 | |
| | | 1 801-2 200 | kr 110,25 | |
| | | over 2 200 | kr 118,92 | |
– ikke bensindrevne | | | 0-1 200 | kr 10,81 | |
| | | 1 201-1 800 | kr 38,36 | |
| | | 1 801-2 200 | kr 89,99 | |
| | | over 2 200 | kr 93,61» | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
bruke avgiftssystemet sterkere for å stimulere til vridning av kjøp
av biler bort fra biler med store klimagassutslipp til biler med
lave klimagassutslipp. Dette medlem vil derfor foreslå
å øke engangsavgiften med 20 pst. på biler som slipper ut mer enn
140 gram CO2 pr. kilometer.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for bud-sjetterminen
2011 med følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Avgiftsgrupper | Egenvekt (kg) | Motoreffekt (kW) | CO2-utslipp (g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats | Vrakpantavgift |
Avgiftsgruppe A | | | | | | kr 1 300 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med
inntil 17 seteplasser | 0-1150 | | | | kr 36,31 | |
| 1 151-1 400 | | | | kr 79,14 | |
| 1 401-1 500 | | | | kr 158,31 | |
| over 1 500 | | | | kr 184,11 | |
| | 0-65 | | | kr 0 | |
| | 66-90 | | | kr 466,00 | |
| | 91-130 | | | kr1320,68 | |
| | over 130 | | | kr2751,42 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk
og CO2-utslipp, og med | | | | | | |
– utslipp 115 g/km og over | | | 0-115 | | kr 0 | |
893 kroner, 2 082 kroner og 3 341 | | | 116-135 | | kr 738 | |
| | | 136-175 | | kr 893 | |
| | | 176-245 | | kr 2 082 | |
| | | over 245 | | kr 3 341 | |
– CO2-utslipp under 115 t.o.m 50 g/km gjøres følgende
fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 115 t.o.m
50 | | | | | kr 620 | |
– CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 50 | | | | | kr 738 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk
og CO2-utslipp | | | | | | |
– bensindrevne | | | | 0-1 150 | kr 14,10 | |
| | | | 1 151-1 750 | kr 46,97 | |
| | | | 1 751-2 150 | kr 110,25 | |
| | | | over 2 150 | kr 118,92 | |
– ikke bensindrevne | | | | 0-1 150 | kr 10,81 | |
| | | | 1 151-1 750 | kr 38,36 | |
| | | | 1 751-2 150 | kr 89,99 | |
| | | | over 2 150 | kr 93,61 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | kr 1 300 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre
enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under
190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | kr 1 300 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | kr 0 |
Beltebiler | | | | | 36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | kr 0 |
Motorsykler | | | | | kr 10 468 per stk. | |
| | 0-11 | | | kr 0 | |
| | over 11 | | | kr 465,84 | |
| | | | 0-125 | kr 0 | |
| | | | 126-900 | kr 35,95 | |
| | | | over 900 | kr 78,84 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | kr 1 300 |
Beltemotorsykler | 0-100 | | | | kr 14,75 | |
| 101-200 | | | | kr 29,51 | |
| over 200 | | | | kr 58,99 | |
| | 0-20 | | | kr 39,35 | |
| | 21-40 | | | kr 78,66 | |
| | over 40 | | | kr 157,31 | |
| | | | 0-200 | kr 3,08 | |
| | | | 201-400 | kr 6,15 | |
| | | | over 400 | kr 12,29 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | kr 1 300 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær
drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport
av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av A | 100 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | kr 1 300 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre | | | | | kr 3 447 per stk. | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | kr 1 300 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst
10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A» | | |
Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges ulike
typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften er
delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av type
kjøretøy. Inndelingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1 og er
som følger (gjeldende satser i parentes):
1. Personbiler, varebiler,
campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med
tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for
kjøretøy (3 245 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter
pr. år i 2010, 2 790 kroner for de øvrige kjøretøyene i denne klassen,
samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy).
2. Campingtilhengere med egenvekt over
350 kg (1 045 kroner pr. år i 2010).
3. Motorsykler (1 705 kroner pr. år i 2010).
4. Traktorer, mopeder, veterankjøretøy
mv. (395 kroner pr. år i 2010).
Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert,
ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430
kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen
ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.
Det foreslås at satsene prisjusteres for 2011,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Sverige har innført en ordning med
5 års fritak fra årsavgiften for miljøbiler for å stimulere til
kjøp av slike biler. Dette medlem mener at Norge
bør innføre en tilsvarende ordning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om årsavgift på motorvogner mv. for bud-sjetterminen
2011 med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav f nr. 12 skal lyde:
personbiler som førstegangsregistreres etter 1. januar
2011, dersom CO2-utslippet ikke overstiger 120 g/km og oppfyller
avgasskravnivåene Euro V eller Euro VI, eller omfattes av Stortingets
vedtak om engangsavgift mv. § 4 første ledd.»
Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift
og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle
kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn
og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å gjelde
alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt
på 7 500 kg og over.
Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets
totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen er
utformet slik at det tas hensyn til veislitasje.
Den miljødifferensierte årsavgiften graderes
ut fra vekt og utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene
følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering, som stiller krav
til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler.
Det foreslås at satsene prisjusteres for 2011,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning
av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte
kjøretøy). Det skal imidlertid betales en særavgift ved omregistrering
av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er
delt i fire grupper:
1. Mopeder, motorsykler
mv.
2. Personbiler og busser
3. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler,
campingbiler mv.
4. Biltilhengere, semitrailere mv.
Avgiften er gradert etter vekt og alder. Det foreslås
å prisjustere avgiftssatsene for 2011, se forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften
skal blant annet bidra til å redusere støy og stor fart ved at den
skal vri etterspørselen over til mindre motorer.
Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer)
med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er innmontert i
båt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager
eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften blant annet for
motorer som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret,
fartøy registrert i skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter)
samt forsvarets marinefartøy.
Avgiften er i 2010 på 150,50 kroner pr. hk.
Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2011, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av
ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp.
Veibruksavgiftene på bensin og autodiesel har til hensikt å stille
brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet til veibruk som
bruk av motorkjøretøy medfører, eksklusive utslipp av CO2 som prises
gjennom CO2-avgiften. Dette er i tråd med prinsippet om at forurenser
skal betale, og vil redusere omfanget av de uønskede effektene som
bruk av kjøretøy medfører.
Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8) vurderte hvordan
veibruksavgiftene kan benyttes til å prise de eksterne kostnadene
ved biltrafikk (eksklusive utslipp av CO2 som ble foreslått priset gjennom
CO2-avgiften). Lokale utslipp varierer i stor grad med motorteknologi,
og fanges i mindre grad opp av veibruksavgiftene. Utvalget foreslo
derfor at lokale utslipp prises gjennom en miljødifferensiert årsavgift.
De øvrige eksterne kostnadene ved bruk av kjøretøy er knyttet til ulykker,
kø, støy og veislitasje. Dette er kostnader som avhenger av blant
annet kjørelengde, når og hvor kjøringen finner sted og bilens størrelse og
vekt. En avgift pr. kjørte kilometer kan et stykke på vei fange
opp variasjonene i disse eksterne kostnadene. Fordi drivstofforbruket
øker med kjørelengden, mente utvalget at dagens veibruksavgifter
på drivstoff bør utformes slik at de i størst mulig grad tilsvarer
en kilometeravgift. Utvalget foreslo derfor at dette gjøres ved at
veibruksavgiftene graderes etter energiinnholdet i drivstoffet.
Særavgiftsutvalget mente på prinsipielt grunnlag at
alle trafikanter bør betale avgift som tilsvarer de eksterne marginale
kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og
utslipp til luft. Dette er kostnader som i liten grad varierer mellom
ulike typer drivstoff. Utvalget mente derfor at alternative drivstoff
bør ilegges veibruksavgifter på lik linje med bensin og autodiesel.
Utvalget vurderte også om nivået på veibruksavgiftene
var tilstrekkelig for å dekke de eksterne kostnadene ved bruk av
ulike kjøretøy. Det ble anslått at de gjennomsnittlige marginale kostnadene
lå noe over avgiftsnivået på bensin. Det ble derfor anbefalt at
de ulike drivstoffene ilegges avgifter på samme nivå som bensin.
På lengre sikt anbefalte Særavgiftsutvalget at det vurderes et GPS-basert
veiprisingssystem som også kan ta hensyn til variasjoner i de eksterne kostnadene
knyttet til når og hvor kjøringen finner sted. Finansdepartementet
har fått utredet mulighetene for en slik veiavgift for tunge kjøretøy.
Dette er nærmere omtalt under avsnitt 4.5.1 i proposisjonen.
I dag er bensin, mineraloljebasert diesel, biodiesel
og delvis bioetanol ilagt veibruksavgifter. Tabell 4.1 i proposisjonen
viser dagens veibruksavgifter på drivstoff, energiinnhold og avgiftssats
pr. energienhet. Det framgår av tabellen at avgiftsnivået målt i
kroner pr. energienhet varierer betydelig mellom ulike drivstoff.
De siste årene har det kommet en rekke alternativer
til fossil bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel,
biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan
og elektrisitet. I tillegg tilbys noen av disse drivstoffene som
blandingsprodukter. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig
begrenset, men økende.
Prinsipielt bør alle trafikanter betale avgift
som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker,
kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene
ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette
er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette
taler for at også alternative drivstoff, som i dag er avgiftsfrie,
på sikt bør ilegges veibruksavgifter.
Regjeringen ser behov for en helhetlig gjennomgang
av avgiftene på både kjøretøy og drivstoff og vil derfor komme tilbake
til dette i kommende budsjetter. Det er viktig å gi de enkelte avgiftene en
prinsipiell forankring og sikre ulike aktører forutsigbarhet med
hensyn til utviklingen i framtidige avgifter.
Avgiften på bensin ble innført i 1933. Avgiftsplikten
omfatter bensin og blandinger med bensin der bensin er hovedbestanddelen.
Dette gjelder også etanol som blandes inn i bensinprodukter, der
bensin utgjør hovedbestanddelen. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel
ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis avgiftsfritak for blant annet bensin
som anvendes i fly, til tekniske og medisinske formål, i tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområdene utenfor norsk territorialgrense samt
i båter og snøscootere i veiløse strøk.
Avgiftssatsene i 2010 er 4,54 kroner pr. liter
for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) og 4,58 kroner pr. liter
for lavsvovlet (under 50 ppm svovel) og annen bensin.
Figur 4.13 i proposisjonen viser utviklingen
i omsetningen av bensin og autodiesel fra 1997 til 2009. Omsetningen
av bensin var om lag uendret fram til 2004, men har falt hvert år
siden 2002. Fra og med 2005 har fallet i omsetningen vært betydelig,
og omsetningen av bensin er nå om lag 24 pst. lavere enn for 10
år siden. Denne utviklingen skyldes først og fremst overgang fra bensin-
til dieseldrevne personbiler, jf. omtale under avsnitt 4.5.2 og
figur 4.8.
Proposisjons figur 4.14 viser utviklingen i
gjennomsnittlig reell pris og avgifter på bensin og autodiesel (veibruksavgifter
og CO2-avgifter) i perioden fra 1997 til første halvår 2010 målt
i faste 2009-kroner. Realprisen på bensin økte i 1999 og 2000. Avgiftsreduksjonene
i 2001 bidro til at prisene falt tilbake til det tidligere nivået. Fra
2004 har bensinprisen igjen økt fram mot pristoppen i juli 2008.
Høsten 2008 kom det et kraftig prisfall, men siden den gang har
prisene økt moderat og i juli 2010 er prisen om lag 3 pst. høyere
enn i juli 2009. Avgiftene på bensin ble redusert i 2001. Fra 2001
til 2008 var avgiftene på bensin reelt uendret fram til veibruksavgiften på
bensin ble økt med 5 øre pr. liter fra 1. juli 2008. Etter dette
har avgiftene på bensin igjen blitt holdt reelt uendret.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2011,
se forslag til avgiftsvedtak § 1. Videre innarbeides bensin- og
autodieselavgiftene i et felles vedtak om veibruksavgift på drivstoff.
Avgiften på autodiesel avløste kilometeravgiften i
1993. Avgiftsplikten omfatter i dag mineralolje- og biobasert autodiesel
til framdrift av motorvogn. Som mineralolje til framdrift av motorvogn
anses all mineralolje som ikke er merket på det tidspunktet avgiftsplikten
oppstår. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent
lager eller ved innførsel. Merket olje kan benyttes i enkelte motorvogner, herunder
traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper. Slik olje er ikke
ilagt veibruksavgift på autodiesel, men ilegges grunnavgift på mineralolje.
Biodiesel som benyttes til andre formål enn drivstoff, er heller
ikke omfattet av avgiftsplikten.
I 2010 er veibruksavgiften på autodiesel 3,56 kroner
pr. liter for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel), 3,61
kroner pr. liter for annen mineralolje og 1,78 kroner pr. liter
biodiesel.
Avgiftsgrunnlaget for autodiesel ble utvidet
til å omfatte biodiesel fra 2010, men med halv sats. Samtidig ble
det varslet at avgiftssatsen skulle økes til nivå med avgiftssatsen
på mineraloljebasert diesel i 2011. Innføringen av avgiften ble blant
annet begrunnet med at også biodiesel medfører eksterne kostnader
og at den samlede omsetningen av biodrivstoff blir regulert av omsetningspåbudet.
Omsetningspåbudet for biodrivstoff ble økt fra 2,5 til 3,5 volumprosent
fra 1. april 2010. Det foreslås inntil videre å beholde halv avgiftssats
for biodiesel, og avgiften blir derfor kun prisjustert fra 2010
til 2011.
Figur 4.13 i proposisjonen viser en sterk vekst
i omsetningen av autodiesel. Omsetningen av autodiesel var i 2009
om lag 80 pst. høyere enn for 10 år siden. Denne utviklingen skyldes
først og fremst overgang fra bensin- til dieseldrevne personbiler,
jf. omtale under avsnitt 4.5.2 og figur 4.8. I 2009 utgjorde biodiesel
i følge Norsk Petroleumsinstitutt en andel på 5,3 pst. av total mengde
omsatt autodiesel.
Figur 4.14 i proposisjonen viser at realprisen
på autodiesel økte i 1999 og 2000. Avgiftsreduksjonene i 2001 bidro
til at prisene falt tilbake til det tidligere nivået. Fra 2004 har
drivstoffprisene igjen økt fram til pristoppen i juli 2008. Høsten
2008 kom det et kraftig prisfall, men siden den gang har prisene
igjen økt og i juli 2010 er prisene for autodiesel om lag 6 pst.
høyere enn i juli 2009. Avgiftene på autodiesel ble redusert i 2001.
Fra 2001 var avgiftene på autodiesel reelt uendret fram til veibruksavgiften
på autodiesel ble økt med 20 øre pr. liter fra 1. januar 2008 og
med ytterligere 10 øre pr. liter fra 1. juli 2008. Fra 1. januar
2010 ble fritaket for andel biodiesel i mineraloljen avviklet og
det ble innført halv avgiftssats for biodiesel. De siste årene har
det i økende grad blitt innblandet biodiesel i ordinær autodiesel.
Dette har redusert avgiftsnivået for avgiftene på autodiesel tilsvarende
innblandingsgraden. Innføringen av halv veibruksavgift på biodiesel
i 2010 har til dels motvirket denne avgiftsreduksjonen.
Både Skatteutvalget (NOU 2003:9) og Særavgiftsutvalget
(NOU 2007:8) har pekt på at det ikke synes å være faglige grunner
for å skattlegge autodiesel lavere enn bensin, snarere tvert imot.
I St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble
det signalisert at avgiftsforskjellen mellom bensin og autodiesel
burde reduseres over tid. Dette ble fulgt opp ved at veibruksavgiften
på autodiesel ble økt noe mer enn veibruksavgiften på bensin i 2008.
Forskjellen mellom veibruksavgiften på bensin og mineraloljebasert
diesel utgjør i 2010 likevel fortsatt 98 øre pr. liter.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2011,
se forslag til avgiftsvedtak § 1. Videre innarbeides bensin- og
autodieselavgiftene i et felles vedtak om veibruksavgift på drivstoff.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Flertallet viser til at drivstoffavgiftene
skal prise de eksterne kostnadene ved biltrafikk, som ulykker, kø,
støy, veislitasje, lokale utslipp og CO2-utslipp. Debatten om utforming
av drivstoffavgiftene har skapt et sterkt engasjement i skjæringspunktet
mellom mange interesser: opprettholde fellesskapets inntekter, redusere
klimautslipp og lokale utslipp, bidra til utskifting av bilparken
og sørge for tryggere biler etc.
Flertallet viser til at regjeringen
ønsker en ny gjennomgang av drivstoffavgiftene. Det er viktig å
gi de enkelte avgiftene en prinsipiell forankring og sikre ulike
aktører forutsigbarhet med hensyn til utviklingen i framtidige avgifter. Flertallet ber
i denne sammenheng om at regjeringen foretar en bred gjennomgang,
der ulike interesser blir tatt med på råd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2. Disse medlemmer mener regjeringens
forslag om å døpe om bensinavgiften og dieselavgiften til «veiavgift»
er misvisende, ettersom avgiftene ikke øremerkes vei. Endringen er
kun politisk retorikk, og disse medlemmer vil derfor
beholde avgiften gamle navn. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag til nytt avgiftsvedtak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Om avgift på motorvogner (kap. 5536) med følgende endringer:
I
Overskrift på kapittel Om veibruksavgift på drivstoff
(kap. 5538 post 70 og 71) skal lyde:
Om Avgift på bensin og autodiesel (kap. 5538 post 70 og 71)
II
§ 1 skal lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
drivstoff pr. liter:
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på
mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
regjeringen avgiftsbelegging av miljøvennlig biodiesel. Disse
medlemmer mener biodrivstoff er et svært viktig miljøpolitisk
virkemiddel for å nå målet om redusert CO2-utslipp fra bilparken.
Kravet om økt innblanding, sammen med avgiftsfritak for biodiesel
og økt fokus på denne drivstofftypen har medført positive endringer
i norske utslipp. 1. generasjon biodiesel kutter utslippene med
om lag 45 pst., mens andre generasjon drivstoff kutter utslippene
med mellom 80 og 90 pst., ifølge miljøorganisasjonen Zero. I tillegg
er det slik at produksjon av biodiesel bidrar til utvikling av ny
norsk industri som er bærekraftig miljømessig, gir inntekter for skogbruket
i distriktene og skaper nye arbeidsplasser på nye fabrikker. Disse
medlemmer mener regjeringen ikke har tatt denne problemstillingen
på alvor selv om regjeringen ikke øker avgiften ytterligere i 2011. Disse medlemmer ønsker
å stimulere til mer miljøvennlig bilbruk, samt å legge til rette
for investeringer i ny industri og ønsker derfor å frita biodiesel
B30–B100 for autodieselavgift. Disse medlemmer mener
endringer i bil- og drivstoffavgifter må sees i en helhetlig sammenheng som
gir tillit til myndighetene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2011
med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 6 skal lyde:
Det gis fritak eller ytes tiskudd for avgift
dersom andelen biodiesel i mineraloljen utgjør 30 prosent eller
mer.
Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at det er viktig at det legges til rette for
økt bruk av klimavennlig biodrivstoff. Dette medlem viser til at
Sverige har innført et avgiftssystem for drivstoff som i større
grad enn det norske gjør biodrivstoff konkurransedyktig med vanlig
diesel. Det svenske systemet innebærer en lavere veiavgift (autodieselavgift)
og en høyere CO2-avgift.
Dette medlem viser til brev fra
Finansdepartementet til finanskomiteen, som svarer på spørsmål fra
Kristelig Folkeparti om hvordan en omlegging til det svenske avgiftsregimet
for drivstoff vil se ut. Finansdepartementet skriver at veiavgiften
(autodieselavgiften) med en omlegging til svensk avgiftsmodell vil
reduseres fra 3,62 til 0,82 kroner pr. liter for fossil diesel og fra
1,81 til 0,41 kroner pr. liter for biodiesel. CO2-avgiften vil økes
fra 0,59 til 3,39 kroner pr. liter. Den samlede avgiftsbelastningen
på fossil diesel er den samme før og etter omleggingen, mens avgiftsbelastningen
for biodiesel er vesentlig redusert.
Dette medlem mener at dette kan
være en fremtidsrettet løsning for innretningen på avgiftene, og
vil foreslå at en slik omlegging til svensk avgiftsmodell gjennomføres
i Norge.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2011
med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med
følgende beløp pr. liter:
a) svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel):
kr 0,82
b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm
svovel):
kr 3,67
c) annen mineralolje: kr 3,67
d) biodiesel; kr 0,41.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere
kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften
på bensin og diesel med om lag 10 pst. Dette medlem viser
videre til at regjeringen har foreslått å utfase fritaket for autodieselavgift
for biodiesel, men har foreløpig satt en ytterligere utfasing på
vent. Dette medlem mener det er bra at regjeringen
har tatt til fornuften, men mener at det tidligere avgiftsfritaket
for biodiesel burde gjeninnføres fordi all erfaring tilsier at den
avgiftsendringen regjeringen gjorde i 2010 tok bort det kommersielle grunnlaget
for utvikling av både første og andre generasjons biodrivstoff i
Norge.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2011
med følgende endringer:
Avgiften på elektrisk kraft ble innført i 1951. Avgiften
omfatter all elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er
produsert innenlands eller importert. Den generelle avgiftssatsen
er 11,01 øre pr. kWh i 2010.
Industri, bergverk og fjernvarmeproduksjon ilegges
avgift med redusert sats på 0,45 øre pr. kWh. Etter EFTAs overvåkningsorgan
(ESAs) vedtak 30. juni 2004 (149/04/COL) kan den reduserte satsen
ikke settes lavere enn 0,5 euro pr. MWh fastsatt i nasjonal valuta
pr. første virkedag i oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer
med minstesatsene i EUs direktiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet).
ESAs godkjennelse gjelder fram til 30. juni 2014.
Næringsvirksomhet i tiltakssonen (Finnmark og kommunene
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord
i Nord-Troms) er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre pr. kWh.
Etter ESAs vedtak 10. oktober 2007 (447/07/COL) kan den reduserte
satsen ikke settes lavere enn minstesatsene i energiskattedirektivet.
ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember 2011.
Leveranser til flere kraftintensive industriprosesser
er fritatt for avgift. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse,
metallurgiske og mineralogiske prosesser. I praksis innebærer dette
at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og
deler av kjemisk råvareindustri ikke betaler avgift.
I utgangspunktet omfattes kraftkrevende prosesser
i treforedlingsindustrien av den reduserte satsen på 0,45 øre pr.
kWh. ESAs retningslinjer om miljøstøtte (miljøstøtteretningslinjene)
åpner for fullt avgiftsfritak for energiintensive bedrifter dersom
disse gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen.
I regi av Olje- og energidepartementet er det derfor utarbeidet et
program for energieffektivisering for energiintensive treforedlingsbedrifter.
Programmet er godkjent av ESA fram til 30. juni 2014. Norges vassdrags-
og energidirektorat behandler søknader fra treforedlingsbedrifter
som ønsker å delta i programmet. I 2008 stod bedriftene som deltar
i programmet for om lag 90 pst. av el-forbruket i treforedlingsindustrien.
Det gis også avgiftsfritak for blant annet elektrisk
kraft som leveres veksthusnæringen, husholdninger og offentlig forvaltning
i tiltakssonen. I tillegg gis det fritak for elektrisk kraft som
benyttes ved framdrift av tog, T-bane, trikk og trolleybuss.
Det foreslås at den generelle satsen prisjusteres for
2011, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Om avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) med følgende
endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,21
øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering,
både gjennom støtte til ulike enøktiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette
medlem vil derfor foreslå å øke el-avgiften med 1 øre pr.
kWh.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen
2011 med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,21
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke den generelle avgiftssatsen til 12,21 øre og at den reduserte
satsen økes til 2,50 øre per kWh.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen
2011 § 1 første ledd med følgende endringer:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,21
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Det skal betales avgift med 2,50 øre per kWh
for kraft som leveres
a) til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.»
Grunnavgift på mineralolje mv. ble innført i 2000.
Avgiften var ment å forhindre en miljømessig uheldig overgang fra
elektrisitet til mineralolje da el-avgiften ble økt i 2000.
Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje
anses blant annet parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje
og fyringsolje. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak
fra godkjent lager eller ved innførsel til Norge.
Den generelle avgiftssatsen i 2010 er 0,886
kroner pr. liter mineralolje.
Mineralolje som leveres til treforedlingsindustrien
og produsenter av fargestoffer og pigmenter er i 2010 ilagt en lav
sats på 0,126 kroner pr. liter mineralolje. Etter EFTAs overvåkningsorgan
(ESAs) vedtak 16. juli 2008 (502/08/COL) kan den reduserte satsen
for treforedlingsindustrien ikke settes lavere enn 15 euro pr. 1 000
kg mineralolje fastsatt i nasjonal valuta pr. første virkedag i
oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer med minstesatsen
i EUs direktiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet). ESAs godkjennelse
gjelder fram til 31. desember 2017.
Unntatt fra avgiftsplikten er flyparafin samt
olje som pålegges autodieselavgift. Det gis fritak for avgiften
for blant annet mineralolje til bruk i skip i utenriks fart, gods-
og passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske og fangst i nære
og fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsflåten
samt silde- og fiskemelindustrien.
I tillegg til el-avgiften betaler husholdninger
og deler av næringslivet et påslag på nettariffen på 1 øre pr. kWh
etter regelverk underlagt Olje- og energidepartementet. Inntektene
fra påslaget er øremerket Energifondet som finansierer Enovas virksomhet.
Enova skal fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
i Norge. For å sikre en avgiftsmessig likebehandling av mineralolje
og elektrisitet, foreslås det å øke grunnavgiften på mineralolje
tilsvarende påslaget på nettariffen. Det foreslås derfor å øke grunnavgiften
på mineralolje med 0,081 kroner pr. liter mineralolje utover prisjustering,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Det foretas en endring i betegnelsen for avgiften fra
grunnavgift på fyringsolje mv. til grunnavgift på mineralolje mv.
Endringen er av ren teknisk art og innebærer ingen endringer i avgiftsgrunnlaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Om avgift grunnavgift på mineralolje (kap. 5542 post 70) med
følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 0,902 pr. liter. For
mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 pr. liter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
bruk av fyringsolje til oppvarming må reduseres ytterligere. Til
tross for gode støtteordninger fra det offentlige ved bytte til
andre mer miljøvennlige energikilder er det mange husholdninger,
offentlige foretak og næringsbygg som benytter seg av denne oppvarmingskilden. Disse
medlemmer viser til regjeringens økning av grunnavgiften
på mineralolje der begrunnelsen er å videreføre den relative konkurransen mot
elektrisk strøm som har fått påslag på nettariffen. Disse
medlemmer mener avgiften kan økes ytterligere ut fra et
miljøpolitisk aspekt og ønsker å stimulere til en raskere avvikling
og erstatning av denne type oppvarming ved å øke avgiften ytterligere.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen
2011 med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,083 pr. liter. For
mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 pr. liter.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at mineraloljeavgiften bør økes betydelig
for å stimulere til utfasing av klimaskadelig oljefyring, og foreslår
at grunnavgiften på mineralolje økes med 1 kr. pr. liter utover
regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen
2011 med følgende endring:
§ 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,983 per liter.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem en
kraftfull økning av grunnavgiften for mineralolje. Skal målene i
klimaforliket nås, er det helt avgjørende at fossil energibruk fases ut.
En økning på 8 øre literen slik regjeringen foreslår, vil neppe
ha noen annen merkbar effekt enn økte inntekter til statskassen. Dette
medlem foreslår derfor å doble avgiften, ved øke denne med
1 krone literen. Dette medlem peker på at det er
en avgiftsøkning mange organisasjoner også tok til orde for under
finanskomiteens høring i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for budsjetterminen
2011 § 1 første ledd med følgende endring:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,983 per liter.
For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.»
Avgiften på smøreolje ble innført i 1988. Avgiften
skal bidra til å redusere uheldig disponering/forbrenning av spillolje
(«brukt» smøreolje) og dermed redusere skadevirkningene på helse
og miljø.
Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle
smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt
tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftsplikten oppstår
som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Avgiftssatsen i 2010 er 1,80 kroner pr. liter.
Det gis fritak for avgiften for blant annet
smøreolje som anvendes i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne
farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsflåten og i fly.
Miljøverndepartementet innførte i 1994 en ordning
med refusjon av smøreoljeavgift for spillolje som leveres til godkjent
innsamler. Refusjonsordningen administreres av Klima- og forurensningsdirektoratet
og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2010–2011) Miljøverndepartementet.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2011, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
CO2-avgiften på mineralske produkter ble innført
i 1991 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiftens
formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av
klimagassen CO2. Avgiftsplikten omfatter mineralolje, bensin og
gass og oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller
ved innførsel.
Avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftens formål er å
redusere utslipp av klimagassen CO2 fra petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen.
CO2-avgiften på mineralolje, bensin og gass
er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift på mineralske produkter, mens
CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter henholdsvis lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72
om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
Forslag til CO2-avgiftssatser for 2011 er sammenstilt
i tabell 4.2 i proposisjonen. Her fremkommer også avgiftene målt
i kroner pr. tonn CO2. De ulike elementene i CO2-avgiften er videre
omtalt nedenfor.
Som mineralolje anses blant annet parafin, fyringsparafin,
gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Den generelle avgiftssatsen i 2010 er 0,58 kroner pr.
liter mineralolje. For mineralolje til bruk i innenriks luftfart
er avgiftssatsen 0,68 kroner pr. liter, mens avgiftssatsen for mineralolje
til bruk i treforedlingsindustrien, silde- og fiskemelindustrien
er 0,30 kroner pr. liter.
Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien er
godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) fram til 31. desember 2010.
Den reduserte satsen har liten betydning i praksis fordi treforedlingsindustrien
er omfattet av fritaket for produkter som leveres til bruk som gir
kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven. Departementet foreslår
likevel å videreføre den reduserte satsen og legger til grunn at
støtten kan meldes til ESA etter forordning 800/2008/EF (alminnelig
gruppeunntasforordning).
Det gis fritak for avgiften for produkter som
leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klima-kvoteloven.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har godkjent fritaket så lenge virksomhetene
ilegges en avgift på minimum 15 euro pr. 1 000 kg mineralolje. Dette
samsvarer med minstesatsen i EUs direktiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet).
Kravet oppfylles ved at de fritatte virksomhetene ilegges grunnavgift
på mineralolje. ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember
2017.
Det gis fritak for mineralolje som blant annet brukes
i skip og fly i utenriks fart og i fiske og fangst i fjerne og nære
farvann.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2011,
se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a.
Avgiftsplikten omfatter bensin og blandinger dersom
bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.
Avgiftssatsen i 2010 er 0,86 kroner pr. liter bensin.
Det gis fritak for bensin som blant annet brukes i
fly i utenriks fart, bensin som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit) og for andel bioetanol i bensin.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2011, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.
CO2-avgift på naturgass og LPG ble innført 1. september
2010 etter en lang prosess, jf. omtale i Prop. 126 LS (2009–2010)
Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. og Innst. 350 S (2009–2010).
Avgiftssatsen i 2010 er 0,43 kroner pr. Sm3 naturgass og 0,65 kroner
pr. kg LPG. Dette tilsvarer en avgift på i underkant av 220 kroner
pr. tonn CO2 i 2010. Målt i kroner pr. tonn CO2 er avgiften dermed
på samme nivå som den generelle CO2-avgiften på mineralolje.
Naturgass til bruk i produksjonsprosesser i
industri og bergverk og bruk som gir kvotepliktige utslipp etter
klimakvoteloven, ilegges redusert sats på naturgass og nullsats
på LPG. Den reduserte satsen utgjør i 2010 0,05 kroner pr. Sm3 naturgass.
Dette tilsvarer en avgift på 25 kroner pr. tonn CO2. Disse satsene
er i tråd med minstesatsene i energiskattedirektivet.
Det gis videre avgiftsfritak for for gass til kjemisk
reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
veksthusnæringen, fiske og fangst i fjerne og nære farevann, skip
i utenriks sjøfart og gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2011,
se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c og d. De
reduserte satsene for naturgass til bruk i produksjonsprosesser
i industri og bergverk og annen bruk som gir kvotepliktige utslipp,
foreslås ikke endret.
Avgiftssatsene i 2010 er 0,47 kroner pr. Sm3 gass
og 0,47 kroner pr. liter olje eller kondensat. Fra 2008 er CO2-utslipp
fra petroleumsvirksomheten i tillegg inkludert i kvotesystemet.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2011,
se forslag til avgiftsvedtak bokstav a og b.
Etter Kyotoprotokollen skal Norge sørge for
at klimagassutslippene i perioden fra 2008 til 2012 i gjennomsnitt
ikke overskrider summen av de kvotene Norge ble tildelt i Kyotoprotokollen
og de kvotene Norge skaffer via de såkalte Kyoto-mekanismene, herunder
kjøp av godkjente utslippskvoter fra andre land.
I Kyotoprotokollen fikk Norge tildelt en årlig kvotemengde
som i gjennomsnitt er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Kvoteplikten
gjelder samlet for 5-årsperioden under ett.
Foreløpige tall viser at de samlede norske klimagassutslippene
var 50,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2009. Dette er en reduksjon
på 5,4 pst. fra 2007. I perioden 1990 til 2009 har utslippene økt med
drøyt 2 pst. Det meste av veksten skjedde i perioden fram til 1999,
mens utslippene etter dette har vært relativt stabile. Nedgangen
fra 2008 til 2009 må ses i sammenheng med det økonomiske tilbakeslaget
som følge av finanskrisen. Figur 4.17 i proposisjonen viser utslipp av
CO2 og klimagasser fra 1990 til 2009.
EUs direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) etablerte
fra og med 2005 et system for handel med klimagasskvoter med formål
å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte.
Handel med klimagasskvoter startet opp i løpet av første halvår
2005.
Det har vært store variasjoner i prisen på kvoter med
levering i andre handelsperiode (Kyotoperioden 2008–2012). Prisen
på kvoter med levering i desember 2010 (EUADEC10) har variert mellom
254 kroner pr. tonn CO2 i juli 2008 og 74 kroner pr. tonn CO2 i
februar 2009. Fra våren 2009 fram til september 2010 har kvoteprisen vært
relativt stabil og ligget på et nivå mellom 100 og 150 kroner pr.
tonn CO2.
I proposisjonens figur 4.18 sammenlignes utviklingen
i kvoteprisen med CO2-avgiftssatsene. Kvoteprisen har hele tiden
ligget vesentlig under CO2-avgiften på bensin, men fluktuerte i
2008 rundt CO2-avgiften på mineralolje. Første kvartal 2009 ble
kvoteprisen betydelig redusert som følge av konjunkturnedgangen.
Kvoteprisen har senere tatt seg noe opp, men er fortsatt en god
del lavere enn CO2-avgiftsnivået for bruk av mineraloljer.
Petroleumsvirksomheten er siden 1. januar 2008 ilagt
både CO2-avgift og kvoteplikt. I store deler av 2008 var kvoteprisene
høyere enn i 2007, og dermed fikk petroleumsvirksomheten også økte marginalkostnader
ved CO2-utslipp. I 2009 og fram til september 2010 har kvoteprisen
vært på et betydelig lavere nivå enn i 2008 og denne næringen har
dermed stått overfor lavere marginalkostnader ved CO2-utslipp. Det
vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak der det uttales at for at kvotesystemet skal
virke best mulig, bør også petroleumsvirksomheten eksponeres for variasjoner
i kvoteprisen på linje med annen næringsvirksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med
revidert budsjett for 2010 ble innført CO2-avgift på gass som det
i ettertid har vært jobbet med gjennomføringen av. Det kan se ut som
om Stortingets vedtak om fritak for avgiften for visse næringsgrupper
ikke blir fulgt opp fordi forskriften forskjellsbehandler registrerte
og ikke-registrerte virksomheter som selger gass uavhengig om sluttkunden
er fritatt for avgiften.
På bakgrunn av at avgiften har trådt i kraft
og frist for første innbetaling er passert, opplever gasselskapene
dette som meget problematisk. I praksis har selskapene valget mellom
å selge all gass med full avgift, som naturlig vil medføre tap av
kunder og vridning av konkurransen, eller gå inn på en refusjonsordning
som strider mot egne «competition compliance» programmer, og derav
settes i en utsatt posisjon med tanke på mulige reaksjoner fra konkurransemyndighetene. Disse
medlemmer mener det klart beste alternativet vil være å
innføre en refusjonsordning også for leveranser fra ikke-registrerte virksomheter
til veksthus, bergverk og industri. Alternativt mener disse
medlemmer at Toll- og avgiftsdirektoratet må tillate at
innenlandske omsettere kan registrere seg i henhold til særavgiftsforskriften. Disse
medlemmer peker også på en tredje mulig løsning der tollmyndighetene
håndterer den detaljerte informasjonsstrømmen i forbindelse med
etteroppgjøret mellom selskapene.
Disse medlemmer ber regjeringen
på denne bakgrunn om å endre regelverket slik at bedrifter og kunder
behandles likt slik som forutsatt av Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det gjennom mange år har vært viktig for Stortinget å legge
forholdene til rette for utbygging av infrastruktur til å ta i bruk
gass som energi- og oppvarmingskilde for norsk industri og husholdninger.
Bruk av naturgass har i stor grad erstattet olje og dermed redusert
både CO2-utslipp og NOx-utslipp. Avgiftsfritaket har bidratt til
å utvikle norsk industri og sikret at Norge tar i bruk gass på linje
med andre land i Europa, selv om vi har langt igjen. Disse
medlemmer mener at gass sin konkurranseflate mot alternativ
energi er sterkt begrenset og vil derfor legge forholdene til rette
for at gass også i fremtiden kan bidra til å redusere norske klimautslipp. Uten
avgift har gass utkonkurrert olje som energikilde, og disse medlemmer
mener derfor regjeringens avgiftsøkning er for stor og vil ha utilsiktede
negative konsekvenser for norsk gass- og miljøpolitikk.
Disse medlemmer vil halvere CO2-avgiften på
naturgass med virkning fra 1. januar 2011.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. med følgende
endringer:
A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2011
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med
følgende beløp:
a) mineralolje:
kr 0,59 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,69 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,31
pr. liter,
b) bensin: kr 0,88 pr. liter,
c) naturgass: kr 0,22 pr. Sm3,
d) LPG: kr 0,33 pr. kg.»
Disse medlemmer viser
videre til at det i forbindelse med innføring av ny CO2-avgift for naturgass
fra 1. september 2010 har Stortinget hatt et ønske om å unngå dobbel
virkemiddelbruk i form av utslippskvoter og avgifter for kvotehandelsbedriftene. Disse
medlemmer mener videre det også er grunn til å tro at provenyanslagene
er satt for lavt når man ser hvilke bedrifter departementet har
tolket å være innenfor avgiftsplikten. På denne bakgrunn ber disse medlemmer om
at det blir et avgiftsfritak for produksjon av elektrisk kraft samt
et avgiftsfritak for bruk av naturgass som har direkte sammenheng
med interne produksjonsprosesser i tråd med EUs energiskattedirektiv. Disse medlemmer vil
også påpeke at arbeidet med innkrevingen og omfanget av den nye
avgiften kan virke å ha gått for raskt slik at det ikke er fanget
opp ulike momenter. Disse medlemmer viser til innspill
fra Norsk Industri hvor det fremkommer at verken fritak for produksjon
av elektrisk kraft eller fritak for intern bruk er i strid med EUs
energiskattedirektiv. Tvert imot har blant annet Danmark innført
tilsvarende ordninger som det her fremmes ønske om. Disse medlemmer vil
videre påpeke at dette gir grunnlag for å kunne vedta endringene,
men mener at regjeringen kan bruke samme fremgangsmåte som unntaket
for skipsfarten ovenfor ESA, nemlig at unntakene avklares med ESA
før vedtakene settes i kraft.
Disse medlemmer ber på denne
bakgrunn at regjeringen fremmer et forslag om å frita produksjon
av elektrisk kraft og direkte produksjon av energiprodukter på virksomhetenes produksjonsområde
for CO2-avgift på mineralske produkter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at det er viktig at det legges til rette for
økt bruk av klimavennlig biodrivstoff. Dette medlem viser
til at Sverige har innført et avgiftssystem for drivstoff som i
større grad enn det norske gjør biodrivstoff konkurransedyktig med
vanlig diesel. Det svenske systemet innebærer en lavere veiavgift
(autodieselavgift) og en høyere CO2-avgift.
Dette medlem viser til brev fra
Finansdepartementet til finanskomiteen, som svarer på spørsmål fra
Kristelig Folkeparti om hvordan en omlegging til det svenske avgiftsregimet
for drivstoff vil se ut. Finansdepartementet skriver at veiavgiften
(autodieselavgiften) med en omlegging til svensk avgiftsmodell vil
reduseres fra 3,62 til 0,82 kroner pr. liter for fossil diesel og fra
1,81 til 0,41 kroner pr. liter for biodiesel. CO2-avgiften vil økes
fra 0,59 til 3,39 kroner pr. liter. Den samlede avgiftsbelastningen
på fossil diesel er den samme før og etter omleggingen, mens avgiftsbelastningen
for biodiesel er vesentlig redusert.
Dette medlem mener at dette kan
være en fremtidsrettet løsning for innretningen på avgiftene, og
vil foreslå at en slik omlegging til svensk avgiftsmodell gjennomføres
i Norge.
Dette medlem mener videre at
en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp
også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli
svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med
en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette
medlem mener at en avgiftsøkning som motsvarer en økt billettpris
på 3 kroner pr. flyreise mellom Oslo og Bergen neppe bidrar sterkt
i så måte, og vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften på mineralolje
brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 80 øre pr. liter
utover prisjustering.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift
på mineralske produkter for budsjetterminen 2011 med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med
følgende beløp:
a) Mineralolje:
kr 0,59 per liter. For mineralolje som omfattes av Stortingets vedtak
om veibruksavgift på drivstoff er avgiften kr 3,39 per liter. For
mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 1,49
per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,31 per liter.»
Dette medlem viser til at regjeringen
legger opp til å subsidiere CO2-utslippene fra gasskraftverkene
på Kårstø og Mongstad med en halv mrd. kroner. Kårstø og Mongstad
slipper unna med 1/10 av CO2-avgiften som gjøres gjeldende for gasskraftverket
på Snøhvit. Mongstad og Kårstø betaler fem øre i CO2-avgift per
kubikkmeter gass, mens Snøhvit betaler 48 øre. Mongstad og Kårstø
tildeles også gratiskvoter fra staten, mens på Snøhvit betaler de
alle kvotene sine selv.
Dette medlem mener utslippssubsidieringen er
et klart brudd på forurenser betaler-prinsippet, som regjeringen
ellers er veldig opptatt av, og som er nedfelt i klimaforliket. Dette
medlem vil derfor foreslå lik avgift for alle de tre gasskraftverkene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift
på mineralske produkter for budsjetterminen 2011 med følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Det skal betales avgift med kr 0,05 pr. Sm3 naturgass
og kr 0 pr. kg LPG for naturgass og LPG som leveres til
1. industri og bergverk
som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
2. bruk som gir kvotepliktige utslipp
etter klima-kvoteloven.
Den reduserte satsen gjelder ikke gass til gasskraftverk.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 øre literen og doble
CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet på sokkelen. Dette medlem foreslår
videre å avvikle ordningen med gratis utslippskvoter for gasskraftverk
og at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad ilegges samme avgift
som gasskraftverket på Snøhvit, dvs. en økning fra 5 til 48 øre Sm3.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
for budsjetterminen 2011 med følgende endring:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 21. desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift
på mineralske produkter for budsjetterminen 2011 § 1 første ledd
med følgende endring:
Fra 1. januar 2011skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med
følgende beløp:
a) Mineralolje:
kr 0,69 per liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,79 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,41
per liter.
b) Bensin: kr 0,98 per liter.
c) Naturgass: kr 0,54 per standardkubikkmeter.
d) LPG: kr 0,76 per kg.»
Svovelavgift på mineralske produkter ble innført i
1970 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiften skal
bidra til å redusere utslippene av svovel.
Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje
anses blant annet parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje
og fyringsolje. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak
fra godkjent lager eller ved innførsel.
Avgiftssatsen i 2010 er 7,5 øre pr. liter mineralolje
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel. Dette tilsvarer om lag 15,30 kroner
pr. kg SO2 for tungolje.
Det gis avgiftsfritak blant annet for bruk av
mineralolje i skip i utenriksfart, fiske og fangst i fjerne farvann
og fly i utenriksfart. I tillegg kan hele eller deler av avgiften
refunderes dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet
i de benyttede produktene skulle tilsi.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2011, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke svovelavgiften med 5 øre literen.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv., B. Svovelavgift
for budsjetterminen 2011 § 1 første ledd med følgende endring:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel med 12,6 øre per liter for hver
påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.»
Avgiften på sluttbehandling av avfall ble innført i
1999. Den bestod av en avgift på deponering av avfall og en avgift
på forbrenning av avfall. Fra 1. oktober 2010 ble avgiften på forbrenning
av avfall fjernet, jf. omtalen i Meld. St. 2 (2009–2010) revidert
nasjonalbudsjett 2010. Avgift av avfall omfatter nå kun deponering
av avfall.
Det gis fritak for avgift for farlig avfall,
avfall som innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering
for gjenvinning, avfall som består av uorganisk materiale og som
legges på særskilt opplagsplass, avfall som er restavfall fra utnyttelse
av returfiber i treforedlingsindustrien samt avfall som består av
forurensede jord- og løsmasser forurenset før 1. januar 1999.
Det ble innført forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart
avfall 1. juli 2009. Dette innebærer at slikt avfall som tidligere
gikk til deponi, nå må behandles på andre måter. Deponiforbudet
fører til reduserte metangassutslipp fra deponier og dermed lavere
miljøkostnader ved deponering. Deponiavgiften ble derfor redusert
med nesten 40 pst. fra 447 kroner til 275 kroner pr. tonn i statsbudsjettet
for 2010, jf. Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Avfallsforskriften gir mulighet til å gi midlertidige dispensasjoner
fra deponiforbudet. For avfall som leveres til deponi med dispensasjon
fra deponiforbudet, er avgiften på 455 kroner pr. tonn. I følge
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), er det gitt en del dispensasjoner
for 2009 og 2010. Klif har imidlertid bedt fylkesmennene om å være
mer restriktive med å innvilge flere dispensasjoner, jf. Prop 1
S (2010–2011) Miljøverndepartementet.
Det ble deponert om lag 350 000 tonn biologisk nedbrytbart
avfall med dispensasjon fra forurensningsmyndighetene i løpet av
første halvår 2010.
Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres
for 2011, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene
trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71) ble
innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene.
Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder gjenvunnet
TRI og PER. Videre omfattes TRI og PER som inngår som bestanddel
i andre produkter dersom mengden av TRI og PER overstiger henholdsvis
1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Avgiftsplikten oppstår
som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften bl.a. for TRI og PER som er gjenvunnet
til eget bruk.
Avgiftssatsene i 2010 er 62,06 kroner pr. kg
ren TRI eller PER. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI
eller PER, blir det beregnet en forholdsmessig avgift. Satsene avspeiler
innholdet av TRI eller PER i produktene.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2011,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning
for avfall som inneholder TRI og som innleveres til godkjent mottak
eller behandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsordningen administreres
av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og er nærmere omtalt
i Prop. 1 S (2010–2011) Miljøverndepartementet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er
å redusere utslippene av HFK og PFK gjennom å stimulere til bruk
av alternative gasser og til utvikling av ny teknologi som ikke
bruker HFK og PFK.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og
PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Avgiftsplikten
oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften blant annet for HFK og PFK som gjenvinnes.
Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale
(GWP) og tilsvarer i 2009 om lag 209 kroner pr. tonn CO2-ekvivalenter.
Dette innebærer at de ulike HFK- og PFK-forbindelsene har ulike
satser avhengig av hvor kraftig klimaeffekt de antas å ha. Det foreslås
å prisjustere avgiftssatsene for 2011, se forslag til avgiftsvedtak
§ 2.
Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning
for HFK og PFK som innleveres for destruksjon til godkjent destruksjonsanlegg.
Refusjonsordningen administreres av Klima- og forurensningsdirektoratet
(Klif) fører tilsyn med refusjonsordningen, og ordningen er nærmere omtalt
i Prop. 1 S (2010–2011) Miljøverndepartementet.
Det foreslås å endre Stortingets vedtak om avgift på
hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PKF) slik at de kjemiske
formlene framkommer for alle de forskjellige gasstypene i § 2 i
vedtaket. I dag brukes delvis kjemiske formler og delvis bruttoformler
i avgiftsvedtaket § 2. Endringene som foreslås vil derfor gjøre
det enklere å finne korrekt avgiftssats. Departementet foreslår
videre at det under produkttyper i stortingsvedtaket § 2 brukes
produktenes kortnavn på PFK-gassene, slik det i stortingsvedtaket
i dag gjøres for HFK-gassene. Produktenes fulle navn vil framkomme
i Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv. De foreslåtte endringene
er av ren teknisk karakter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke avgiftene på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)
med ca. 10 prosent.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) for budsjetterminen 2011 § 2 første ledd, med følgende endringer:
Avgift skal betales med følgende beløp:
Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats (kr/kg) |
HFK | | |
HFK-23 | CHF3 | 2 734 |
HFK-32 | CH2F2 | 151 |
HFK-41 | CH3F | 35 |
HFK-43-10mee | C5H2F10 | 303 |
HFK-125 | C2HF5 | 654 |
HFK-134 | C2H2F4 | 234 |
HFK-134a | CH2FCF3 | 303 |
HFK-152a | C2H4F2 | 33 |
HFK-143 | C2H3 F3 | 70 |
HFK-143a | C2H3F3 | 887 |
HFK-227ea | C3HF7 | 677 |
HFK-236fa | C3H2F6 | 1 472 |
HFK-245ca | C3H3F5 | 131 |
PFK | | |
Perfluormetan | CF4 | 1 518 |
Perfluoretan | C2F6 | 2 150 |
Perfluorpropan | C3F8 | 1 635 |
Perfluorbutan | C4F10 | 1 635 |
Perfluorcyklobutan | c-C4F8 | 2 034 |
Perfluorpentan | C5F12 | 1 752 |
Perfluorheksan | C6F14 | 1 729» |
Avgiften på utslipp av nitrogenoksider (NOx) ble
innført i 2007. Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive
reduksjoner i utslippene av NOx og sammen med andre virkemidler
bidra til å oppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen.
Avgiftsplikten omfatter utslipp av NOx ved energiproduksjon fra
framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og fakler på offshoreinstallasjoner
og anlegg på land.
Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOx. Avgiftssatsen
i 2010 er 16,14 kroner pr. kg utslipp av NOx.
Det gis fritak for avgiften for blant annet
utslipp fra fartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk
havn, luftfartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk
lufthavn, fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann samt
utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring
av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.
Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner
inngikk 14. mai 2008 en avtale som forplikter næringsorganisasjonene
til å redusere de årlige utslippene med 30 000 tonn. Dette skjer ved
at det gjennomføres utslippsreduserende tiltak i enkeltvirksomhetene
som slutter seg til avtalen. Utslippsreduksjonene skal være fullt
ut gjennomført innen utgangen av 2011. Avgiftsfritaket gjelder for
tre år og utløper 31. desember 2010. EFTAs overvåkningsorgan (ESA)
godkjente 16. juli 2008 (501/08/COL) avgiftsfritaket for virksomheter
som er omfattet av miljøavtalen som lovlig statsstøtte. Det vises
til nærmere omtale av miljøavtalen i Prop. 1 S (2009–2010) Miljøverndepartementet.
Der framgår det at næringslivsorganisasjonene har oppfylt sine reduksjonsforpliktelser
for 2008 og 2009, og at avgiftsfritaket for disse årene dermed er
godkjent.
Miljøverndepartementet har invitert næringsorganisasjonene
til forhandlinger om videreføring av miljøavtalen. Det anses sannsynlig
at det vil være mulig å ferdigstille en avtale i løpet av året. Det
legges derfor til grunn at fritaket for utslippskilder som er omfattet
av miljøavtale skal videreføres også i 2011.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2011, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke NOX-avgiften med ca. 10 pst., eller tilsvarende kr 2 per kg
utslipp.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på utslipp av NOx for budsjetterminen 2011
§ 1 første ledd, med følgende endring:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr
18,43 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon
fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.»
Fra 1998 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift
på alle produkter som omsettes som plantevernmidler. Fra 1999 ble
avgiftssystemet lagt om til en differensiert miljøavgift på plantevernmidler.
Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks- og matdepartementet.
Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en ordinær særavgift.
Avgiften er hjemlet i lov 19. desember 2003
nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 tredje
ledd. Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes risiko
for helse- og miljøskader. Plantevernmiddelene blir plassert i sju
avgiftsklasser avhengig av helse- og miljørisiko. Nærmere regler
om beregning av avgiften er fastsatt i forskrift 26. juli 2004 nr.
1138 om plantevernmidler § 30.
Avgiften er et av flere virkemidler som er iverksatt
for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler. Gjennomføringen
av tiltakene er dokumentert i systemet med resultatkontroll i jordbruket.
Ifølge Landbruks- og matdepartementet viser omsetningstallene at
det brukes plantevernmidler med lavere miljø- og helserisiko etter
at avgiftssystemet ble lagt om i 1999.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Nærings- og handelsdepartementet krever inn
en avgift på utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av
andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum. Avgiften er knyttet
til tildeling av konsesjoner med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr.
12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse
av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster.
Det er gitt to konsesjoner etter loven, en til Norcem AS og en til
Hammerfall Dolomitt AS. I konsesjonene er det fastsatt vilkår for
beregning og innbetaling av avgiften som fastsettes på grunnlag
av pr. tonn uttatt masse. Det vises til forslag til vedtak §§ 1 og
2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført
i 1922. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften
har også en helsemessig begrunnelse.
Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder hvit
sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller, sukkertøy og drops.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade og andre næringsmidler som
inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker, vafler
og vaffelkjeks er avgiftspliktige når de enten er helt overtrukket (eventuelt
unntatt bunnen) med sjokolade-, kakao- og/eller sukkerholdig masse,
eller er delvis overtrukket og/eller har mellomlag av sjokolade-,
kakao- eller sukkermasse, og hvor vekten av massen utgjør mer enn
50 pst. av kjeksens samlede vekt. Avgiftsplikten omfatter også drops,
tyggegummi og andre godterier uten innhold av sukker. Avgiftsplikten
oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften blant annet for varer som brukes som
råstoff mv. ved framstilling av varer.
I 2010 er satsen for sjokolade- og sukkervareavgiften
17,60 kroner pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås
at avgiftssatsen prisjusteres for 2011, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble lagt
om fra 1. januar 2007. Dagens avgift omfatter drikkevarer som er
tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at brus, lettbrus,
nektar, saft, melkeprodukter mv. avgiftslegges dersom drikkevarene
er tilsatt sukker eller søtstoff. Drikkevarer som naturlig inneholder
sukker, for eksempel presset fruktjuice, avgiftslegges ikke. Sirup
som er tilsatt sukker eller søtstoff til ervervsmessig framstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., omfattes også av avgiften. Melkeprodukter
som kun er tilsatt en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker
pr. liter) og varer i pulverform er fritatt for avgiften.
Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumpst. alkohol, dersom disse
er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt
øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.
Fra 1. januar 2009 ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer
økt til samme nivå som avgiften på lettøl (øl med alkoholinnhold
mellom 0,7 og 2,7 volumpst.). Varene avgiftslegges i 2010 med en avgiftssats
på 2,76 kroner pr. liter for ferdigvare og 16,83 kroner pr. liter
for konsentrat. Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres for
2011, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
For omtale av en generell avgift på sukker,
vises det til avsnitt 4.19 i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at frem til 1. januar 2007 var produkt laget av råsaft, saftkonsentrat,
juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
unntatt produktavgift. Bakgrunnen for det var blant annet at produkt
laget av ekte råvarer som frukt og bær er mer helsebringende enn
produkt laget av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske
hensyn.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen i statsbudsjettet for 2007 endret virkeområdet
for produktavgift til å gjelde alle produkt med tilsatt sukker eller
annet søtstoff, med unntak av enkelte melkeprodukt. Formålet med endringen
var å redusere forbruket av sukkerholdig/søtet drikke, og brus spesielt. Disse
medlemmer konstaterer at undersøkelsen Norske spisefakta
2010 fra Synovate at i tre-årsperioden fra avgiftsomleggingen har
brus økt salget i dagligvaremarkedet, mens ekte saft har tilbakegang.
Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og hadde ingen tydelig virkninger
på brus. Disse medlemmer antar at en slik forbruksutvikling
i retning av kunstig fremstilt drikke, ikke er regjeringens målsetting
med avgiftsomleggingen, all den tid regjeringen ønsker å stimulere norsk
landbruk. Disse medlemmer tror denne utviklingen
kommer som et resultat av at man utelukkende fokuserer på sukker
og søtstoff, og ikke på det øvrige innholdet i produktet. Frukt
og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter
som kroppen trenger.
Disse medlemmer mener derfor
at produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff
bør plasseres i en egen gruppe med halvert produktavgift på 1,41
kroner. Dette vil etter disse medlemmers vurdering
trolig gi ønsket effekt både ernæringsmessig og vil styrke norsk landbruk.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjetterminen
2011 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp pr.
liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,81,
b) saft laget av frukt og bær som er tilsatt
sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,41,
c) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr 17,13.»
Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften er
først og fremst fiskalt begrunnet, men den har også en helsemessig
begrunnelse.
Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker)
samt sirup og sukkeroppløsninger. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel
ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel til Norge. Det
gis fritak for avgiften blant annet for sukker som nyttes til ervervsmessig
framstilling av varer.
I 2010 er avgiften på sukker 6,82 kroner pr.
kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2011, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
For omtale av en generell avgift på sukker,
vises det til avsnitt 4.19 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer
ble innført 1. januar 1994. Avgiften omfatter emballasje som ikke
kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje).
I 2010 er avgiftssatsen 1,02 kroner pr. enhet. Det foreslås at avgiftssatsen
prisjusteres for 2011, se forslag til avgiftsvedtak § 3.
Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise
kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen.
Avgiften er utformet slik at emballasje av henholdsvis glass, metall
og plast/kartong har ulike avgiftssatser. Differensieringen er begrunnet
med at ulik type emballasje gir ulik miljøskade i naturen. Miljøavgiften
er også gradert etter returandel, slik at emballasje som inngår
i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats avhengig av
returandelen. Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften
bort. Det er Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) som godkjenner retursystemer
og fastsetter returandelen.
Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres
for 2011, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke miljøavgiftene på drikkevareemballasje med ca. 10 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjetterminen
2011 § 2, med følgende endring:
Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballase
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass
og metall: kr 5,56,
b) plast: kr 3,35.
c) kartong og papp: kr 1,41.»
Dokumentavgiften avløste stempelavgiften i 1976.
Avgiften er fiskalt begrunnet og har til hensikt å skaffe staten
inntekter. Størrelsen på avgiften er derfor ikke ment å dekke statens
kostnader ved tinglysing. Disse kostnadene dekkes av tinglysingsgebyret.
Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument
som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed
grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 pst.
av eiendommens salgsverdi, og minst 250 kroner. Ved tinglysing av
førstegangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk
del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper,
betales en avgift på 1 000 kroner pr. hjemmelsoverføring.
Det foreslås ingen satsendringer i avgiften
for 2011, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70) med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 12. desember
1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved
tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomten. Avgift
skal betales med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til omtale av dokumentavgiften som en fiskalt begrunnet avgift med
den hensikt å skaffe staten inntekter. Størrelsen på avgiften er
derfor ifølge departementet ikke ment til å dekke statens kostnader
ved tinglysning. Dette er i og for seg en grei presisering, men
for mange, spesielt førstegangsetablerere, framstår denne avgiften
som svært ulogisk og utelukkende som et fordyrende element i en
allerede for mange presset økonomisk situasjon. Det er heller ikke
spesielt logisk at avgiften kun omfatter såkalt selveid eiendom og
ikke eierandeler til eiendommer i borettslag eller boligaksjeselskap.
Dersom argumentasjonen utelukkende er knyttet til å skaffe staten inntekter,
mener dette medlem at det ville være prinsipielt
riktigere å ilegge en skatt på gevinst ved boligsalg, heller enn
å avgiftslegge kjøpere av enkelte typer bolig med 2,5 pst. av kjøpesummen.
Dette medlem mener imidlertid
at et viktig hensyn med skatte- og avgiftssystemet, også må være
å endre adferd i en retning vi vil. Dette medlem kan
ikke se at det er et selvstendig mål å begrense omsetning av bolig,
eller å gjøre boligkjøp dyrere enn strengt nødvendig. Dette medlem viser
i så måte til Venstres totale skatte- og avgiftsforslag hvor det
foreslås et kraftfullt grønt skatteskifte på om lag 5,6 mrd. kroner,
nettopp med begrunnelse i å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt
for å endre adferd. Innenfor et slikt skatteskifte mener foreslår dette
medlem å gradvis avskaffe dokumentavgiften, og foreslår
derfor å redusere denne med 0,1 prosentpoeng i første omgang til
2,4 pst., noe som vil bety en avgiftslette på om lag 220 mill. kroner
i 2011.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om dokumentavgift for budsjetterminen 2011 § 1, med følgende
endring:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 12. desember
1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved
tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift
skal betales med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr. 250.»
Posten gjelder den årlige avgiften alle stiftelser registrert
i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember
2004 nr. 1793 om stiftelsesloven. Med bakgrunn i tilsvarende avgiftsinntekt
i inneværende år anslås avgiften til 18,4 mill. kroner. Inntektene
fra årsavgiften og gebyret for registrering av stiftelser, jf. kap.
3339, skal dekke kostnadene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets
virksomhet etter stiftelsesloven, herunder en forholdsmessig andel
av kostnadene til administrasjon og ledelse, jf. kap. 339 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Post 73 gjelder refusjoner for utgiftene ved
kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Det
forventes at inntektene fra refusjoner i 2011 vil utgjøre om lag
37,5 mill. kroner. Dette er en nedgang fra 39 mill. kroner i 2010.
Reduksjonen i inntekter fra refusjoner har sammenheng
med at inntektene fra gebyr fra lotterier øker. Nedgangen vil gi
et bedre samsvar mellom refusjonsbeløpet og tilsynets ressursbehov
knyttet til kontroll og serviceoppgaver overfor Norsk Tipping.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I 2010 ble det budsjettert med vel 66 mill.
kroner i avgift gjennom en avgiftssats på 0,55 pst. som ble lagt
på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Samme avgiftssats legges
til grunn for avgiftsinngangen i 2011. Avgiften dekker blant annet
utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis, etterutdanning
og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751, post 70, samt
delfinansiere driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr.
61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS
Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret
2009 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften
skal innbetales til staten i januar 2011 og vil utgjøre 44,1 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det ble i 2010 budsjettert med vel 4 mill. kroner i
avgift, og dette avgiftsnivå legges også til grunn for 2011. Avgiften
kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning
til utsalgssteder utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets
kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets
kostnader forbundet med tilsyn.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning
og skal blant annet finansiere kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning,
informasjonsvirksomhet mv., jf. St.prp. nr. 1 (1991–1992).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Inntektene er en produksjonsavgift som kommer fra
Norcems uttak av kalkstein i Telemark og Hammerfall Dolomitt i Nordland.
Fra og med statsbudsjettet 2010 er avgiften omdefinert til særavgift
og budsjettert under kap. 5551 Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum, post 70 Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
På posten føres inntekter fra avgifter knyttet
til Styret for det industrielle rettsverns (Patentstyrets) søknadsbehandling.
Det foreslås bevilget 134,7 mill. kroner under posten i 2011. Patent-styrets
samlede inntekter er i budsjettforslaget 181,6 mill. kroner.
For nærmere omtale, vises det til kap. 901 og kap.
3901 Styret for det industrielle rettsvern.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten ble i 2010 økt med 10 mill.
kroner for å finansiere økt tilsyn og kontroll med havbruksnæringa.
Det foreslås å videreføre avgiftsnivået i 2011. Det foreslås å bevilge
18,42 mill. kroner på posten i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det fremmes forslag om å bevilge 24,82 mill. kroner
på posten i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å bevilge 9,55 mill. kroner på
posten i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgift,
kystavgift og sikkerhetsavgift. Losavgiften dekker 100 pst. av kostnadene
for lostjenesten, mens sikkerhetsavgiften dekker driftskostnadene
ved sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje.
Kystavgiften dekker en andel av statens utgifter til
farleistiltak, drift og vedlikehold av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler
samt istjeneste. I 2010 ble det som et ledd i den varslede avviklinga
av gebyrer og avgifter i Nasjonal transportplan 2010–2019 vedtatt
å fjerne det tidligere havnesikkerhetsgebyret og redusere kystavgiftens
(tidligere kystgebyrets) andel av statens utgifter fra 34 til 30 pst.
I budsjettet for 2011 foreslår regjeringen en ytterligere reduksjon
i kystavgiften fra 30 til 20 pst. Dette reduserer inntektene på
posten med 29,2 mill. kroner. Det foreslås å bevilge 639,425 mill.
kroner på posten i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten er knytt til resultatområde 5, Internasjonalt
samarbeid og miljø i nord- og polarområda. Denne posten blir nytta
til avgifter som, i samsvar med Svalbardmiljølova, skal overførast
til Svalbards miljøvernfond. Miljøavgift for reisande til Svalbard
er hovudinntektskjelda til fondet, men under denne posten blir det
òg budsjettert med sal av jakt- og fiskekort m.m.
Meirinntekter under kap. 5578 post 70 gir grunnlag
for tilsvarande meirutgifter som er budsjetterte under kap. 1472
Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II nr. 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Jeger- og fellingsavgiftene som blir innbetalte
til Viltfondet er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.
I dette framlegget aukar løyvinga med 3,2 mill. kroner
i høve til 2010. Dette er ein konsekvens av at avgiftene blir prisjusterte
i 2011. Midlane er nytta slik at tilskota til viltformål under kap. 1425
post 71 blir styrkte i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fiskaravgiftene som blir innbetalte til Statens fiskefond
er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.
Posten er foreslått redusert med 1,175 mill.
kroner i høve til 2010. Reduksjonen skuldast reduserte inntekter
frå fiskaravgiftene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de
institusjoner som er under tilsyn etter finanstilsynsloven § 1 eller
annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Finanstilsynet og godkjennes
av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i finanstilsynsloven
§ 9. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2011 er budsjettert
til 294,9 mill. kroner. Beregning og betaling av den enkelte tilsynsenhets
bidrag skjer etterskuddsvis. De budsjetterte inntektene for 2011
vil derfor bli inntektsført i 2012. Bakgrunnen for dette er at det
totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret, og
at oversikten over hvilke enheter som skal utliknes, først foreligger
når året er omme. Foranstående gjelder ikke prospektkontrollen,
der hovedregelen er at prospektutstedere betaler samme året som
kontrollen foretas og inntekten føres på kap. 4602 Finanstilsynet,
post 3 Prospektkontrollgebyrer.
Siden 2005 er utgifter også utliknet på filialer
av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene
rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap,
betaler disse en redusert tilsynsavgift.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Mange vassdragsreguleringer, der konsesjoner er
gitt før 1960, er utbygd uten at det er gjennomført kulturhistoriske
undersøkelser. I tiden som kommer skal flere konsesjoner fornyes.
Konsesjonsvilkårene i eldre konsesjoner kan revideres, og vilkår
knyttet til kulturminner kan være aktuelle.
I 2008 ble det innført en sektoravgift hvor inntektene
øremerkes finansiering av statlige utgifter knyttet til kulturminnetiltak
i vassdrag. Ordningen innebærer at det innføres et standardvilkår
om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må
innbetale et bidrag på henholdsvis kr 7 000 og kr 12 000 pr. GWh magasinkapasitet.
Bidrag fra konsesjonærer til kulturminnetiltak
i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser budsjetteres
som en sektoravgift under OED, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). I
forbindelse med planlagte revisjoner av konsesjoner budsjetteres det
med innbetalinger på 6,5 mill. kroner i 2011. Når det blir aktuelt
vil OED komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan midlene
skal anvendes for kulturminneformål i vassdrag med reviderte eller
fornyede tillatelser.
Det budsjetteres med innbetalinger på 6,5 mill. kroner
for 2011, en videreføring av saldert budsjett 2010. Anslaget knytter
seg til forventede inntekter fra innbetalinger i forbindelse med
revisjonssakene til Årdalsvassdraget og Selbusjøen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Prising av frekvenser for mobiltelefoni ble foreslått
i St.prp. nr. 70 (1995–1996) Om avvikling av resterende eneretter
i telesektoren, og fikk sin tilslutning i Stortinget, jf. Innst.
S. nr. 284 (1995–1996). Samferdselsdepartementet stilte krav om
en årlig frekvensavgift for første gang i 1998 ved tildeling av
frekvenser i 1 800 MHz-båndet (DCS/GSM 1 800). Det er senere blitt
stilt vilkår om årlig frekvensavgift ved nye tillatelser på mobilområdet.
For disponering av frekvenser i 450, 900 og 1 800
MHz-båndene bestemmes frekvensavgiften av tildelt frekvensmengde.
For disponering av frekvenser i 900 og 1 800 MHz-båndene ble avgiften
fastsatt til 200 000 kroner pr. duplex-kanal (2x200 kHz) da den
ble tildelt for første gang i 1998. For disponering av frekvenser
i 450 MHz-båndet ble avgiften fastsatt til 1 mill. kroner pr. MHz
(duplex) da den ble fastsatt for første gang i 2005.
For disponering av frekvenser til etablering
og drift av tredje generasjons mobilsystemer (3G) ble det i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2000 bestemt å stille vilkår om betaling
av en årlig frekvensavgift på 20 mill. kroner pr. konsesjon fra
2001. Opprinnelig ble det tildelt fire konsesjoner for 3G i Norge,
men to av konsesjonene er senere levert tilbake til staten. I forbindelse
med ny utlysning av de to ledige konsesjonene sluttet Stortinget
seg til forslaget om at frekvensavgiften på 20 mill. kroner årlig pr.
konsesjon skulle videreføres i nye konsesjoner, jf. St.meld. nr.
32 (2001–2002), St.meld. nr. 18 (2002–2003) og Innst. S. nr. 192
(2002–2003). Alle de fire konsesjonene for 3G i Norge er nå tildelt.
Frekvensavgiftene for mobiltelefoni var til
og med 2007 nominelt videreført fra tidligere år, noe som førte
til en reell reduksjon i avgiftssatsene. Andre særavgifter prisjusteres normalt
årlig i forbindelse med budsjettene, med anslått utvikling i konsumprisindeksen.
For 2008 ble det vedtatt at frekvensavgiftene skulle oppjusteres
på grunnlag av historisk og anslått konsumprisutvikling fra det
tidspunkt avgiften ble fastsatt første gang, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007–2008) avsnitt 4.8.25. Det ble videre vedtatt at frekvensavgiftene
skulle prisjusteres årlig på linje med andre særavgifter, og at avgiftssatsene
skal fastsettes i plenarvedtaket.
På dette grunnlag foreslås det at frekvensavgiftene
økes med anslått prisutvikling i 2011. Gjeldende satser for frekvensavgiftene
og forslag for 2011 framgår av tabell 4.3 i proposisjonen. Det vises
til forslag om vedtak om avgift på frekvenser mv.
Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut fem-sifrede
telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker
som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift
for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene
er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift pr. nummer varierer
mellom 6 000 kroner og 125 000 kroner pr. år. Det vises til forslag
til vedtak om avgift på frekvenser mv.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget
til i 2010 å innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for
frekvenser. Post- og teletilsynet har hittil i år gjennomført én
auksjon i 10 GHz-båndet som innbrakte totalt 172 000 kroner. I 2011
legges det opp til å tildele ved auksjon frekvensressurser som blir
tilgjengelig etter overgang til digitalt fjernsyn. Auksjonen vil omfatte
frekvensbåndet 790-862 MHz. Det legges videre også opp til å tildele
ved auksjon ledige frekvenser i frekvensbåndet 1710-1785/1805-1880
MHz i 2011. Det er usikkert hvor stort proveny disse auksjonene
vil innbringe. Auksjonsinntektene er svært vanskelige å anslå, og vil
blant annet avhenge av hvordan auksjonen utformes og hvilke betingelser
som stilles i konsesjonene. Det er videre et spørsmål om grunnrenten
skal innhentes ved et engangsvederlag alene eller om det også skal
ilegges frekvensavgifter. Det foreslås derfor ikke å budsjettere med
inntekter på denne posten fra dette formålet nå. Det kan videre
oppstå flere situasjoner der det er hensiktsmessig å tildele enkelte
andre frekvenstillatelser mot betaling. Det vises til forslag om
vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Under Nærings- og handelsdepartementets område
kreves det inn årsavgift for å beholde retten til undersøkelse og
utvinning av mineraler etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv
og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Inntekten føres
under Nærings- og handelsdepartementet på kap. 3906, Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, post 2 Behandlingsgebyr,
bergrettigheter og konsesjoner. Årsavgiften har imidlertid ingen
motpost på budsjettets utgiftsside, og oppfyller dermed ikke de
kriterier som følger av Finansdepartementets rundskriv R-112/2006
av 16. juni 2006 for å kunne defineres som sektoravgift. På bakgrunn av
dette foreslås sektoravgiften omdefinert til en ordinær særavgift
fra og med 2011. Det foreslås at avgiften budsjetteres på kap. 5551
post 71, og fastsettes i et eget avgiftsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som ledd i kampen mot skatteunndragelser opprettet
regjeringen 1. juni 2007 Skatteunndragelsesutvalget, som la fram
en rekke forslag til tiltak, jf. NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser.
Utredningen ble sendt på ordinær høring våren 2009. Flere av forslagene
fra Skatteunndragelsesutvalget er fulgt opp ved lovendringer. Dette
gjelder blant annet tiltak som retter seg mot bruken av kontante
betalingsmidler, herunder forslag om å nekte næringsdrivende fradragsrett
for kostnader som ikke er betalt via bank, og forslag om å gjøre
kjøper av tjenester (og varer sammen med tjenester) medansvarlig
for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt,
dersom kjøpesummen overstiger 10 000 kroner, og kjøperen ikke har
betalt via bank. Det er videre vedtatt:
en hjemmel for tollmyndighetene
til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å deklarere
valuta og andre betalingsmidler over 25 000 kroner
utvidet adgang for Økokrim til å gi informasjon mottatt
etter hvitvaskingsloven til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten
at revisor skal sende kopi til skatteetaten
av brev til den revisjonspliktige som begrunner hvorfor revisor
unnlater å skrive under på næringsoppgaven og kontrolloppstillingen
at skatte- og avgiftsmyndighetene kan gi
opplysninger til bruk for tilsynsformål til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
å lovfeste en utvidet frist for endring
av ligning der skattyter har unnlatt å opplyse om feil i ligningen
bestemmelser om alminnelig opplysningsplikt
i skatte- og avgiftslovgivningen.
Det vises til nærmere omtale av forslagene i Prop.
1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer
kapittel 5.
Noen av forslagene som er vedtatt, forutsetter
videre oppfølging. Dette arbeidet består blant annet i å lage utfyllende
forskrifter og retningslinjer til lovforslag fremmet i Prop. 1 L (2009–2010).
I Prop. 1 L (2009–2010) er det forutsatt at
de av utvalgets forslag som ikke er fremmet i proposisjonen, vil
bli vurdert senere.
Arbeid med å følge opp flere av disse forslagene fra
utvalget er igangsatt. Dette gjelder blant annet utvalgets forslag
om nye og mer robuste hjemler for innhenting av kontrollopplysninger om
toll, skatt og avgift, forslag om å pålegge virksomheter innen enkelte
bransjer å føre en ajourført oversikt over personale og forslag
om en godkjennelsesordning for kassasystemer. Det er også igangsatt
arbeid med oppfølging av utvalgets forslag om tiltak for bedre kontroll
med norskregistrerte utenlandske foretak.
Enkelte forslag anbefaler departementet at det ikke
arbeides videre med. Dette gjelder tre av utvalgets forslag til
endringer i merverdiavgiftsregelverket for å motvirke avgiftsunndragelser,
utvalgets forslag om å endre reglene om oppgaveplikt for utbetalinger
til næringsdrivende oppdragstakere, forslag om offentlighet ved
ilagt tilleggsskatt og forslag om å lovfeste plikt for styrebehandling
av skatt og avgift i AS og ASA.
Forslagene som omtales nærmere i proposisjonen
er:
nye kontrollhjemler,
personaljournal,
godkjennelsesordning for kassasystemer,
norskregistrerte utenlandske foretak (NUF),
tiltak mot merverdiavgiftsunndragelser,
oppgaveplikt for utbetalinger til næringsdrivende
oppdragsgivere,
offentlighet ved ilagt tilleggsskatt og
lovfesting av plikt for styrebehandling
av skatt og avgift i AS og ASA.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg med tilfredshet regjeringens omtale
av arbeidet mot skatteunndragelser. Arbeid mot skatteunndragelser
må ha fokus, men skattyters rettssikkerhet må også ivaretas. Det
er viktig å ta dem som ikke følger lovverket, men det er minst like
viktig at den gjennomsnittlige skattyter forstår lovverket og blir
behandlet på en måte som gir skattesystemet legitimitet. Disse
medlemmer ser på omtalen av Skatteunndragelsesutvalgets
innstilling i årets budsjettdokumenter som en forsiktig innrømmelse
av at utvalget på mange områder har gått for langt og at man må
se på dette på nytt.
Kostnadene knyttet til etableringen og driften
av en ordning med solidaransvar etter skattekontomodellen vil være
så høye at det av den grunn er urealistisk å arbeide videre med
en slik løsning. Etableringskostnadene for en ordning med solidaransvar
etter registermodellen vil relativt sett ikke være så høye. Imidlertid
vil kostnadene knyttet til administreringen av ordningen bli betydelige.
Etter departementets vurdering er det videre svært usikkert i hvilken
grad registermodellen vil føre til reduserte skatteunndragelser
og høyere skatteinnbetalinger. På denne bakgrunn er departementet
kommet til at det ikke bør arbeides videre med sikte på å innføre
denne typen regler. Det vil imidlertid bli arbeidet videre med å
finne andre tiltak som kan begrense de useriøse forholdene i bygg-
og anleggsbransjen.
Komiteen tar omtalen
til orientering
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er ikke overrasket over at regjeringen
konkluderer med at det å innføre en ordning med solidaransvar etter
skattekontomodell, er urealistisk. Dette var en av hovedårsakene
til at disse medlemmer stemte imot å innføre ordningen.
Komiteens medlem fra Venstre er
imidlertid overrasket over at det synes som om det er svært få av
regjeringspartienes egne representanter som har fått med seg denne
erkjennelsen. Senest i forbindelse med Stortingets trontaledebatt
4. oktober i år angrep flere av regjeringspartienes medlemmer Venstres
representanter for nettopp å ikke ha stemt for å innføre denne ordningen
med solidaransvar, som altså regjeringen nå mener er urealistisk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har under høring fått innspill om at tilgangen til merket diesel
må begrenses for å redusere faren for misbruk. Av konkurransemessige
hensyn er misbruket uheldig for den seriøse delen av bransjen. Norges Lastebileierforbund
(NLF) har på høring pekt på konkrete forhold hvor regelverket ikke
har blitt fulgt. De krever derfor begrenset tilgjengelighet på merket
diesel og intensivert kontroll mot avgiftsjuks. Videre krever de
kontroll av dieselmengde på utenlandske vogntog ved passering inn
i landet. Flertallet ber om det foretas en vurdering
av ulike virkemidler for å forhindre misbruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at en interdepartemental arbeidsgruppe har gjennomgått gjennom
ordningen med særfradrag for usedvanlig store sykdomsutgifter. Gruppen
har avgitt sin rapport, og denne har vært på høring. Det har kommet
mange innspill fra brukerorganisasjonene i høringsrunden, og disse
blir nå grundig vurdert. Flertallet understreker
at målet med omleggingen er å få til et mer hensiktsmessig og rettferdig
system for kompensasjon av store sykdomsutgifter.
Flertallet har merket seg brukerorganisasjonenes
ønske om å bli involvert i det videre arbeidet med saken. Det bør
legges til rette for en god dialog med alle berørte interesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å redusere formuesskattesatsen fra 1,1 pst. til 0,9 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2011
kapittel 2 med følgende endring:
§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000
kroner. Satsen skal være 0,2 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
formuesskatten gjennom regjeringens målrettede endringer og det
faktum at de fleste andre land har fjernet denne skatten, i stadig
sterkere grad er blitt en særnorsk skatt på kapital og arbeidsplasser
som eies av nordmenn bosatt i Norge. Dette er en skatt som ikke
innkreves etter evne og den svekker utviklingen av nye, innovative arbeidsplasser.
Den er spesielt belastende for langsiktig kapital bundet i bedrifter
med lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn er helt avhengig av at lokale
eiere eller familier holder disse bedriftene i gang, fordi alternative
eiere ikke finnes. Regjeringen rammer dermed spesielt distrikts-Norge
hardt med sin politikk.
Omleggingen av boligbeskatningen i fjorårets budsjett
der boligverdiene heretter automatisk skal følge markedsprisutviklingen,
ble kombinert med økte bunnfradrag. Heving av bunnfradraget var
nødvendig for å få til den generelle økningen av boligverdier fra
ca 20 pst. av markedsverdi til 25 pst. som dagens system legger
opp til. I årets budsjett øker regjeringen igjen boligbeskatningen
ved å la bunnfradraget være uendret. Skatten økes dermed før den
reelt sett er innført og i hvert fall før folk ser hvilke utslag
den gir. Høyre mener at folks oppsparte og beskattede kapital og
boliger ikke skal være et skatteobjekt.
Disse medlemmer merker seg at
en økende formuesskatt betales av stadig færre og undrer seg over
at formuesskatt på «arbeidende kapital» har mer enn doblet seg fra
2005. I en tid da regjeringens politikk har gitt som resultat at Norge
har hatt sterk lønnsutvikling og lav produktivitetsvekst i forhold
til våre konkurransepartnere, er behovet for et sterkt fokus på
utvikling av framtidens arbeidsplasser sterkt. Regjeringen svekker
i stedet det næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen ved
å utvikle disse arbeidsplassene.
Høyre vil fjerne hele formuesskatten, men dette må
gjøres over noen år. Det er viktig å komme i gang nå og disse
medlemmer foreslår at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner
(2 mill. kroner for ektepar), satsen reduseres fra 1,1 pst til 1
pst og takstgrunnlaget for boliger settes ned fra 25 pst til 20
pst.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011), og fremmer samtidig følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000
kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis fjerning
av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter for Kristelig
Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette
medlem å heve innslagspunktet i formuesskatten til 800 000
kroner for enslige og 1 600 000 kroner for ektefeller og gjeninnføre
en aksjerabatt på 10 pst. av formuesverdsettelsen av aksjer. Samlet gir
dette lettelser i formuesskatten på vel 1,15 mrd. kroner.
Dette medlem viser til forslag
om endring av skatteloven § 4-12 (aksjerabatt), og §§ 4-2, 4-3 og
4-16 (individuell livrente) i Innst. 4 L (2010–2011) og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 800 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 600 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 800 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 600 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til de mange utfordringer som arveavgiften
gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser
til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut
beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg,
hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener
på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt
arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Disse medlemmene vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å avskaffe arveavgiften i sin helhet
fra 1. januar 2011.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 4 L (2010–2011) hvor dette medlem
foreslår en utsettelse og gradvis nedskrivning av arveavgiften over
10 år ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, betinget av at
neste generasjon driver bedriften videre.
Komiteens medlem fra Venstre mener arveavgiften
rammer ofte urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og
ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser
har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som
har vært i familiens eie i generasjoner. Dette medlem har derfor
tidligere foreslått å innføre en ordning med betinget fritak for
arveavgift både for familieeiendommer, ved at arvemottaker først
må betale arveavgift dersom eiendommen selges, og ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter, ved at arvemottaker betaler arveavgift
dersom bedriften selges i løpet av 10 år etter generasjonsskiftet
i tillegg til generelle hevinger av innslagspunktene i arveavgiften.
Dette medlem viser imidlertid
til at som følge av regjeringens mange forslag til endringer i arveavgiften
de siste årene, er provenyeffekten av å fjerne hele arveavgiften
beregnet til å utgjøre et provenytap på 370 mill. kroner i 2011. Dette
medlem mener derfor at arveavgiften bør fjernes fra og med
1. januar 2011 og viser til forslag om å oppheve lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, nærmere omtalt i Innst.
4 L (2010–2011).
Dette medlem viser videre til
ordninger som finnes i flere land om at såkalt «herreløs arv» tilfaller
ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner og fremmer også forslag
om endringer i arveloven § 4-5, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nordmenn bruker
ca 1 milliard handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig
økt avfall fra norske husholdninger. Disse medlemmer mener at «forurenser
betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at plastposens
reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres i posens pris.
De beste alternativene til plastposer vil derfor være gjenbruksposer
og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan
brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall
eller andre miljøvennlige løsninger.
Disse medlemmer forutsetter at
økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til
tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte
miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået
her i landet.
Disse medlemmer vil innføre en
miljøavgift på kr 1 pr. plastpose og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortingsvedtak om avgift på plastposer
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 pr.
pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på plastposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av å legge forholdene til rette for at bedrifter ikke velger bort
inntak av nye lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige
med nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske
yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass
når de trenger det. Det er også slik at manglende lærlingplasser
medfører økte kostnader for fylkeskommunene som da må opprette ordinær
undervisning som kompensasjon.
Disse medlemmer vil halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra 1. juli 2011.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige
organisasjonene. Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig verdi.
Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger
gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast
ansatte i en administrasjon. Disse medlemmer vil
derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger
til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr. ansatt.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ønsker å stimulere til at flere
engasjerer seg i frivillig arbeid og at grensen for godtgjørelser
som krever lønnsoppgaver, blir romsligere. Det er viktig å sikre
at frivilligheten ikke pålegges for mye byråkrati og rapporteringsplikt
så lenge godtgjørelse til hver enkelt er liten.
Disse medlemmer ønsker derfor
å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000 kroner og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
enkeltmannsforetak er en viktig selskapsform i Norge. Svært mange
nye bedrifter starter opp som enkeltmannsforetak. De er sentrale
i å sikre omstillingsevne og utvikling av det norske arbeidsmarked.
Det er imidlertid mye som tyder på at enkeltmannsforetak ikke er
fullt ut konkurransedyktig som selskapsform. Disse medlemmer er
bekymret over den sterke veksten i NUFer og mener at en vil kunne
begrense veksten ved å forbedre rammebetingelsene for enkeltmannsforetak.
Disse medlemmer registrerer at
enkeltmannsforetak ikke har mulighet til å bygge opp kapital til
nysatsing og investeringer ved å skjerme deler av sitt overskudd
fra full personbeskatning. Disse medlemmer ønsker
å gi enkeltmannsforetak en mulighet til dette gjennom å kunne opprette
et investeringsfond der inntil 10 pst. av netto inntekt, begrenset
oppad til 100 000 kroner/foretak, kan settes av. Disse medlemmer viser
for øvrig til Høyres forslag i Dokument 8:67 S (2009–2010). Disse
medlemmer ønsker primært å gjøre ordningen mer omfattende
og heve begrensningene til høyere nivåer enn de foreslåtte begrensningene.
Investeringsfond vil være en skattekreditt, fordi beløpet vil komme
til beskatning. Over tid er derfor ordningen nøytral, men det kan
forventes at mange vil velge å bruke ordningen de første årene og
at provenytapet for staten da kan være stort. Nøytraliteten gjelder
enten beløpet tas tilbake fra fondet og beskattes som inntekt eller om
det brukes til investeringer. Disse medlemmer tror
ikke bruken vil være så omfattende som Finansdepartementet antyder,
selv om erfaringene fra Sverige, der man har tilsvarende ordning,
antyder at mange vil benytte muligheten det første året.
Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
investeringsfond for enkeltmannsforetak, begrenset til 10 pst. av
årets overskudd og begrenset til 100 000 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital
for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og disse medlemmer styrke
ordningen kraftig slik at den gir ungdom en reell mulighet til å
spare et beløp som tilsvarer det egenkapitalkravet de møter hos
finansinstitusjonene. Disse medlemmer vil fjerne
øvre grense på totalt sparebeløp, heve årlig maksimalt sparebeløp
til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst. Ordningen
bør kun begrenses av årlig sparebeløp og alder.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at ordningen med individuell pensjonssparing under de rødgrønne
er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse
medlemmer vil reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake
til nivået som var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig
å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens
ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil
derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som
det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og
utbetalinger fra pensjonen.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye
tyder på at Norge ikke har avskrivningssatser som er i tråd med
investeringens levetid i mange tilfeller og at norske avskrivningssatser ikke
er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland har. Disse
medlemmer mener det haster med å stimulere til økte investeringer
for å unngå at komptansemiljøer forsvinner og for å stimulere til
investeringer i nye, framtidsrettede arbeidsplasser innen industri
og handel.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk skal gi huseier
rett til regnskapsligning av huset og gi fritak for kommunal eiendomsskatt.
Det er store utfordringer knyttet til vår kulturarv. Eiere som får
hus fredet, blir påført ekstrakostnader og gjør en viktig jobb på
vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør en annen behandling av slike
hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom
representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også
viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man
ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Disse
medlemmer viser til at slike ordninger er svært utbredt
i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet
og dermed økt konkurransekraft. Disse medlemmer mener at
et viktig incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved
kjøp av aksjer i egen bedrift og vil heve fribeløpet til 10 000
kroner.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
frikortgrensen bør følge den generelle lønnsutviklingen i samfunnet
og ser det som særlig viktig for å gi særlig ungdom under utdanning mulighet
til å følge den generelle levestandardsutvikling som andre grupper.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har på høring merket seg at det er usikkerhet tilknyttet saldogruppene for
driftsmidler og tilhørende skattemessig avskrivningssats. Flertallet viser
til at regjeringen opprettet en ny saldogruppe j i 2009 etter dokumentasjon
på at tekniske installasjoner i bygg hadde høyere økonomisk verdifall
enn selve byggene, og at omfanget av driftsmidlene var såpass stort
at dette forsvarte en ytterligere oppsplitting av saldosystemet.
Finansministeren har i brev til Stortinget av 23. juni 2010 varslet
at regjeringen vil vurdere å opprette flere saldogrupper for en
nærmere angitt gruppe driftsmidler. Vurderingen skal legges fram
for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Flertallet avventer
dette. Flertallet vil understreke at prinsippet om
bedre samsvar mellom skattemessige avskrivninger og økonomisk verdifall
fortsatt må ligge til grunn for ev. endringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill fra industri
og næringsliv om at avskrivningssatsene generelt burde justeres
i tråd med utviklingen de siste 10–15 årene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med en helhetlig gjenomgang av systemet for avskrivningssatser
i tråd med den teknologiske utviklingen som har funnet sted de siste
10–15 årene.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette medlem å
senke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende til 10,7 pst.
slik det var før regjeringen økte denne for å (over)finansiere bedre
sosiale rettigheter for den samme gruppen. Videre foreslår dette
medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger
fra 1. januar 2011 og innføre arbeidsgiveravgiftsreduksjon (halvering)
for nystartede bedrifter på inntil 10 ansatte i 3 år, og å øke trygdeavgiften
for AFP-pensjonister til 5,4 pst., samt å øke lønnsoppgaveplikten
for frivillige organisasjoner til kr 10 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til
kr 3 000. Dette medlem foreslår videre å heve fribeløpet
til kr 50 000, noe som vil medføre ca. 130 mill. kroner i redusert
innbetaling av trygdeavgift.
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak
for lærlinger og tidsavgrenset arbeidsgiveravgiftsreduksjon (halvering)
for nye bedrifter) og § 23-3 (økt fribeløp og økt AFP-trygdeavgift),
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2011
med følgende endringer:
Arbeidsgiveravgift
Ny § 4 og 5 skal lyde:
§ 4 Særregler om lærlinger
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og
oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å
innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. januar
2011 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.
§ 5 Særregler for nystartede bedrifter
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og
oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å
innberette skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar
2011 med inntil 10 ansatte beregnes halv arbeidsgiveravgift i alle soner
i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.
Opprinnelig § 4 blir § 6.
Opprinnelig § 5 blir § 7.
Trygdeavgift
Opprinnelig 6 blir § 8 og skal lyde:
§ 8 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell
pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 4,7 pst.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller
67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes
trygdeavgift med 5,4 pst.
Opprinnelig § 7 blir § 9.
Opprinnelig § 8 blir ny § 10.
Ny § 11 første ledd skal lyde:
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 10,7 pst.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette medlem å
heve prosentsatsen i BSU-ordningen fra 20 til 28 pst. og samtidig
oppheve det maksimale samlede sparebeløpet i ordningen. Så lenge ordningen
begrenses til årlig sparebeløp og aldersgrense på 34 år, ser ikke dette
medlem noen spesiell hensikt med å ha en total sparegrense.
Det virker snarere mot sin hensikt om å stimulere unge til å spare
til sin første bolig. Dette medlem foreslår videre
et eget skattefradrag på 6 000 for arbeidstakere mellom 62 og 67
år for å stimulere til at færre velger AFP og at flere velger å
stå i arbeid lenger.
Dette medlem foreslår også å
likestille rett til fradrag for utgifter knyttet til behandling
av fedme uavhengig av om denne er foretatt i regi av offentlig helsevesen
eller ikke.
Dette medlem foreslår videre
å heve avskrivningssatsen i saldogruppe d) til 25 pst. og innføre
et eget ekstra avskrivningskriterium i samme gruppe på ytterligere
5 pst. for investeringer med påviselig miljø, klima og energieffektiviseringsgevinst.
Utover disse endringene foreslår dette
medlem å halvere fradraget for fagforeningskontingent til
1 800 kroner. Dette medlem mener på sikt at dette
fradraget må fjernes da det bidrar til å holde fagforeningskontingenten
kunstig høy.
Dette medlem foreslår også å
øke skattefritaket for kjøp av aksjer i egen bedrift til kr 5 000, øke
det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger til kr 40 000,
øke nedre grense for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til kr 15 000,
innføre en kapitalFUNN-ordning og heve maksimalt sparebeløp i OTP-lignende
ordninger for selvstendig næringsdrivende/enkeltpersonsforetak.
Dette medlem viser til forslag
om endringer av skatteloven hhv. § 5-14 (aksjer i egen bedrift), § 6-20
(fagforeningsfradrag), § 6-44 (fradrag for reiseutgifter) § 6-47
(sparebeløp i individuelle pensjonsordninger) § 6-50 (gaver frivillige
org), § 6-83 (fedme), §14-43 (avskrivningsregler), § 16-1 (skattefradrag
for eldre arbeidstagere), § 16-10 (BSU-ordningen) og § 16-40 (SkatteFunn)
samt endring av innskuddspensjonsloven § 2-3 (sparebeløp i OTP-ordning
for selvstendig næringsdrivende) i Innst. 4 L (2010–2011).
Dette medlem vil videre øke beløpsgrensene for
lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner til kr 10 000 for
å styrke rammevilkårene for det frivillige Norge og heve de generelle beløpsgrensene
for lønnsoppgaveplikt til kr 3 000, for på den måten å unngå en
masse byråkrati og samtidig unngå lovbrudd for små tjenester som
for eksempel barnevakt o.l.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift
i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt generelt settes til 3 000
kroner og til 10 000 kroner for frivillige organisasjoner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked hvor det
er ordnede forhold for arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse
medlemmer mener at fradragsretten er et verktøy for å ha
en høy andel fagorganiserte i arbeidslivet og viser til at det er
bred enighet på Stortinget om retten til å organisere seg, men vil
påpeke at det er politisk uenighet om størrelsen på fradragsbeløpet. Disse
medlemmer viser til at økningen de siste årene har langt
oversteget prisstigningen og ønsker derfor å redusere fradragsbeløpet. Disse
medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2010–2011). Disse
medlemmer viser også til Høyres forslag om økninger i minstefradraget.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljø-skadelig adferd, og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Konsekvensen
av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap
i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private
norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt etterdønninger
av den internasjonale finanskrise og utsikter til økning i konkurser
og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som
belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser,
særlig innenfor områder som klima- og miljøteknologi, og ved å stimulere
til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
En av de viktigste utfordringene for ny næringsvirksomhet
og gründere er å få på plass risikovillig kapital. Mange land, bl.a.
Storbritannia og USA, har egne skatteregler som gir skattemessig stimulans
for langsiktige investeringer i ny næringsvirksomhet, såkalt «angel
capital». Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at
det innføres en tilsvarende ordning i Norge kalt «Kapitalfunn» hvor
det gis mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskap
gitt at investeringen holdes i minimum 3 år, og at man ikke er tilknyttet
selskapet. Maksimal fradragssum er 500 000 kroner og maksimal ramme
er 2,5 mrd. kroner pr. år. Samlet vil et slikt forslag ha en provenyeffekt
på om lag 240 mill. kroner bokført, og 300 mill. kroner påløpt.
Dette medlem viser til at regjeringen
oppgir at det vil kreve en omfattende utredning som det ikke er
mulig å gjennomføre innenfor den tidsrammen som er til rådighet
for å fremme nødvendige lovendringer knyttet til forslaget. Innhenting
av en detaljert oversikt over tilsvarende ordninger i andre land
vil også være en tidkrevende oppgave som det ikke er mulig å få gjennomført
nå.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2011 utrede og fremme
lovforslag om 20 pst. fradrag i skatt for personlige, varige investeringer
i selskap inntil 500 000 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket
med sikte på å unngå at dugnadsarbeid i frivillige lag og organisasjoner
utløser skatte- og avgiftsplikt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å oppheve kildeskatten for norske pensjonister i utlandet. Disse
medlemmer viser til sine merknader i avsnitt 4.2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen oppheve kildeskatten
for norske pensjonister bosatt i utlandet.»
Tabellen angir fraksjonenes avvik fra regjeringens
proposisjonsforslag:
Inntekter rammeområde 22 (i hele tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, SP | FrP | H | KrF | V |
5501 | | Skatter på formue og
inntekt | | | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 30 700 000 | | -1 632 000 | -3 108 000 | -373 800 | -1 150 000 |
| 72 | Fellesskatt | 169 200 000 | | -8 853 248 | -3 218 000 | -2 282 000 | -4 174 000 |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene | 700 000 | | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | | | | |
| 70 | Avgift | 1 800 000 | | -370 000 | -370 000 | -66 000 | -371 000 |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 66 200 000 | | | | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 103 600 000 | | | | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 800 000 | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 2 300 000 | | | | | +200 000 |
5511 | | Tollinntekter | | | | | | |
| 70 | Toll | 2 400 000 | | -715 000 | -30 000 | -65 000 | -30 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 130 000 | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 206 700 000 | | -38 000 | +631 000 | +119 500 | -256 500 |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 325 000 | | -690 000 | -310 000 | +310 000 | -50 000 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 8 000 000 | | -470 000 | | +220 000 | +1 090 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | | | | |
| 71 | Engangsavgift | 19 700 000 | | -2 430 000 | | +320 000 | -30 000 |
| 72 | Årsavgift | 8 900 000 | | | | -150 000 | |
| 73 | Vektårsavgift | 342 000 | | | | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 350 000 | | | | | |
| 77 | Svensk drivstoffavgift | 0 | | | | -210 000 | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 233 000 | | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 7 250 000 | | -1 064 000 | | | +580 000 |
| 71 | Veibruksavgift på auto-diesel | 9 400 000 | | -1 888 000 | -5 000 | | +775 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 700 000 | | -600 000 | | +500 000 | +710 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 700 000 | | -120 000 | +140 000 | +1 270 000 | +1 270 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 105 000 | | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 755 000 | | | -16 000 | +710 000 | +1 165 800 |
| 71 | Svovelavgift | 50 000 | | | | | +28 000 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 230 000 | | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljø-skadelige
kjemikalier | | | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 2 000 | | | | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 2 000 | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluor-karboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) | 222 000 | | | | | +24 000 |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 69 000 | | | | | +5 000 |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 66 000 | | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturfore-komster
enn petroleum | 1 200 | | | | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av
mineraler etter mineralloven | 1 700 | | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukker-varer mv. | 1 236 000 | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikke-varer mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikke-varer mv. | 1 883 000 | | | -60 000 | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 219 000 | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevare-emballasje | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangs-emballasje | 858 000 | | | | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 172 000 | | | | | +23 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 47 000 | | | | | +4 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 143 000 | | | | | +10 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 63 000 | | | | | +9 000 |
5560 | | Avgift på plastposer | | | | | | |
| 70 | Avgift på plastposer | 0 | | | +800 000 | +800 000 | +800 000 |
5565 | | Dokumentavgift | | | | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 5 700 000 | | -570 000 | | | -220 000 |
5568 | | Sektoravgifter under Kultur-departementet | | | | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 18 404 | | | | | |
| 73 | Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS | 38 852 | | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetnings-avgift | 66 025 | | | | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | 44 100 | | | | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 381 | | | | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 60 322 | | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 134 700 | | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiske-ri- og kyst-departementet | | | | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 18 420 | | | | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 24 820 | | | | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 | | | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 639 425 | | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøvern-departementet | | | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard- miljøvernfond | 11 705 | | | | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 73 600 | | | | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 15 000 | | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 294 900 | | | | | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 6 500 | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 203 400 | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 94 700 000 | | | -19 000 | | -384 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 135 100 000 | | | -53 000 | -168 000 | -946 000 |
| | Sum utgifter ramme-område 22 | 0 | | | | | |
| | Sum inntekter ramme-område 22 | 910 719 004 | | -19 440 248 | -5 618 000 | +934 700 | -917 700 |
| | Sum netto ramme-
område 22 | -910 719 004 | | +19 440 248 | +5 618 000 | -934 700 | +917 700 |
Komiteen viser til
at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd skal
bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved
behandlingen av Innst. 2 S (2010–2011) tas opp til votering ved
behandling av denne budsjettinnstilling. Komiteen viser
til at regjeringens forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen.
Dette forslaget er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Inntekter i hele kroner |
Renter og utbytte mv. |
5611 | | Aksjer i NSB AS | 53 000 000 |
| 85 | Utbytte | 53 000 000 |
5616 | | Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS | 164 700 000 |
| 85 | Aksjeutbytte | 164 700 000 |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | 315 000 000 |
| 85 | Utbytte | 315 000 000 |
5623 | | Aksjer i Baneservice AS | 18 000 000 |
| 85 | Utbytte | 18 000 000 |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
| 521 000 000 |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 500 000 000 |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | 3 000 000 |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 15 000 000 |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og
Øst-Europa | 3 000 000 |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | 39 502 000 |
| 85 | Statens overskuddsandel | 39 500 000 |
| 86 | Utbytte | 2 000 |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | 750 000 |
| 85 | Utbytte | 750 000 |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog SF | 5 000 000 |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
| 9 946 200 000 |
| 85 | Utbytte | 9 946 200 000 |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | 461 000 000 |
| 85 | Utbytte | 461 000 000 |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | 12 818 000 000 |
| 85 | Utbytte | 12 818 000 000 |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. . | 1 200 000 |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 1 200 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 23 | 24 343 352 000 |
| | Netto rammeområde 23 | -24 343 352 000 |
Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer
en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet etter skatt på
konsernnivå. På dette grunnlag foreslås det budsjettert med 53 mill.
kroner i utbytte fra NSB AS i 2011. Endelig utbytte fastsettes av
selskapets generalforsamling våren 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes
for en periode på tre år. For perioden 2007–2009 ble avkastningskravet
basert på kapitalverdimodellen som beregner avkastningskravet etter
risiko og avkastning på bankenes portefølje. For perioden 2010–2012
er avkastningskravet satt til 10 pst. Avkastningskravet defineres
som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ
plassering med tilsvarende risiko. Et avkastningskrav på 10 pst.
er i godt samsvar med avkastningen Kommunalbanken AS har hatt de
siste årene. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har
etter skatt på egenkapitalen.
Aksjeutbytte settes til en gitt andel av den
verdijusterte egenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet
etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av det
normerte avkastningskravet.
Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt
for 2009 på 1 399 mill. kroner. Det gode resultatet for 2009 må
ses i sammenheng med store gevinster ved tilbakekjøp av bankens
egen gjeld. I 2010 tok staten ut et ekstraordinært utbytte på 200
mill. kroner, i tillegg til de ordinære 67,2 mill. kroner, basert
på bankens resultat for 2009. Det gode resultatet i 2009 har gjort
at bankens egenkapital har økt. Sammen med økt verdi av selskapets
egenkapital, et høyere avkastningskrav enn tidligere år og statens
100 pst. eierskap, gir dette staten et ordinært utbytte som er relativt høyt
sammenlignet med tidligere år.
Utbytte for 2011 foreslås til 164,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget har fastsatt at utbytteandeler burde være maksimalt
75 pst. og foreslår å øke utbyttet med 381 mill. kroner.
Fra og med 2010 ble det innført en ny utbyttemodell
for selskapene under Samferdselsdepartementet, jf. St.meld. nr.
48 (2008–2009) Om verksemda i Avinor AS. Forventet utbytte skal fastsettes
for en lengre periode, typisk tre til fem år, og utgjøre en fast
prosentsats av årsresultatet i konsernet etter skatt. For Avinor
ble det signalisert en forventning om en utbyttepst. på 50 pst. de
neste tre til fem årene. Det ble likevel vist til at det konkrete
utbyttet skal fastsettes hvert år, og det skal tas hensyn til de
spesielle utfordringene Avinor står overfor.
Som følge av den internasjonale finanskrisen
tok staten ikke utbytte fra selskapet i 2009 og 2010. Flytrafikken
har nå tatt seg opp igjen, og finansmarkedene har normalisert seg.
Samferdselsdepartementet vurderer derfor at det ikke er behov for
særskilte tiltak overfor Avinor i 2011. Samferdselsdepartementet
foreslår derfor et utbytte på 315 mill. kroner i 2011, tilsvarende
50 pst. av forventet overskudd i regnskapsåret 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Avinor står overfor et stort investeringsbehov knyttet til
kapasitetsutfordringer og myndighetspålagte sikkerhetskrav. Disse
medlemmer viser til at Avinor allerede i begynnelsen av
2009 hadde investeringsplaner for 15 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til
at en samlet komité stilte seg bak følgende merknader i Innst. 13
S (2009–2010) til statsbudsjettet for 2010:
«Komiteen peker på at Avinor fortsatt står overfor
store nødvendige investeringer i de nærmeste årene både når det
gjelder sikkerhetstiltak som følge av nye krav fra myndighetene
og arbeidet med økt kompetanse og engasjement i miljøarbeidet. Finanskrisen
har forsterket Avinors finansieringsutfordringer. I årene framover
vil det være behov for en sterk styring av selskapets kostnadsutvikling.
Komiteen
vektlegger behovet for at selskapet er sikret nødvendige inntekter,
slik at luftfartstilbudet er tilgjengelig, godt og stabilt i hele
landet. Komiteen vil ut fra dette støtte forslaget i statsbudsjettet
for 2010 som foreslår ikke å ta utbytte.»
Disse medlemmer mener derfor
at det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet i Prop. 1 S (2010–2011) foreslår hele 315 mill.
kroner i utbytte fra Avinor. Disse medlemmer ønsker ikke
å tappe Avinor for utbytte i 2011, og vil på denne bakgrunn redusere
utbytteposten med 315 000 000 kroner.
Gjeldende utbyttepolitikk for Baneservice AS innebærer
en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet etter skatt på
konsernnivå.
I tråd med dette ble det i 2010 tatt ut 20,4
mill. kroner i utbytte fra Baneservice AS, jf. Prop. 125 S/ Innst.
350 S (2009–2010). I samsvar med gjeldende utbyttepolitikk foreslås
det budsjettert med 18 mill. kroner i utbytte fra Baneservice AS i
2011. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling
våren 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
verken tok utbytte fra Baneservice AS i 2010 eller 2009, og mener at
dette var klokt. Disse medlemmer mener at det er
mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller som bestiller og utfører
av tjenester, og viser dessuten til at Baneservice opererer i et marked
hvor det er private aktører. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i Innst. S. nr. 163
(2006–2007) til eierskapsmeldingen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre viser til at Baneservice tilbyr entreprenørtjenester
innenfor vedlikehold og nyanlegg av jernbane hovedsakelig for Jernbaneverket.
Baneservice tilbyr også jernbanerelaterte tjenester til private
sporeiere og til trikk og T-bane. Baneservices utfordringer er å
vinne anbudskonkurranser som lyses ut av Jernbaneverket, i konkurranse
med andre selskaper.
Disse medlemmer mener at det
er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller som bestiller og
utfører av tjenester, og viser dessuten til at selskapet opererer
i et marked hvor det er private aktører.»
Disse medlemmer ønsker å redusere
utbyttet med 18 mill. kroner slik at selskapet kan bli attraktivt
for oppkjøp, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett
2011.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende
eierskapet i Baneservice AS.»
Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til
valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer
med tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til
nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Til
sammen foreslås en bevilgning på 500 mill. kroner. Bevilgningsanslaget
er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon
Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer
med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes
innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene
er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin
for regnskapsåret 2010 foreslås budsjettert med 3 mill. kroner i 2011.
Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet
våren 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Staten tar utbytte fra ordningen da den drives
på kommersielle vilkår. Utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet,
begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet
av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill.
kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner. Utbytte
i 2010, som kommer til utbetaling i 2011, er anslått til 15 mill.
kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med endring av budsjettet våren 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner
i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2010 med utbetaling
i 2011. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke
forventer realisering av investeringer i 2010. Regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av
budsjettet våren 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens andel i 2010 av driftsoverskuddet i
Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2009, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgift. Det foreslås at statens andel
av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2011 – ved
eget vedtak – fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2010, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgift, jf. forslag til V nr. 4. Statens
andel av overskuddet i Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert
resultat i 2010 og en andel av overskuddet på 50 pst., anslått til 39,5
mill. kroner. Dersom resultatet for 2010 blir større enn anslått,
blir inntektene under post 85 for 2009 høyere enn 39,5 mill. kroner.
Tilsvarende blir inntekten mindre dersom resultatet blir lavere
enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel
av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats. Forslaget
til statens andel av overskuddet for 2010 bygger på en vurdering
av selskapets framtidige kapitalbehov.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner
ved utgangen av 2008. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til
5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget har fastsatt at utbytteandeler burde være maksimalt
75 pst. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn
å øke utbytte fra AS Vinmonopolet med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre vinmonopolloven
slik at staten som eier kan ta inntil 75 pst. utbytte fra og med
regnskapsåret 2010 for utbetaling i 2011.»
Departementet budsjetterer med et samlet utbytte
på 0,75 mill. kroner fra selskap under Landbruks- og matdepartementet
i 2011 (Graminor AS, Staur Gård AS, Veterinærmedisinsk oppdragssenter
AS (VESO) og Kimen Såvarelaboratoriet AS).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Med bakgrunn i resultatet for 2009, sett bort
frå ekstraordinære inntekter og utgifter, anslår departementet at
utbytte frå Statskog SF for resultatåret 2010 blir 5 mill. kroner.
Endeleg berekning av utbytte vil bli gjort i tråd med utbyttepolitikken,
og endringar vil bli tekne inn i revidert nasjonalbudsjett for 2011.
Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår
2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det budsjetteres med 9 946,2 mill. kroner i
utbytte i 2011 fra statens aksjer under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2010
fra selskapene Statkraft SF, Cermaq ASA, DnB NOR ASA, Kongsberg
Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Yara International ASA,
Aker Holding AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Eksportfinans ASA,
Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Nammo AS, Norsk Eiendomsinformasjon
as, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, Electronic Chart Centre
AS og GIEK Kredittforsikring AS.
Det er ikke budsjettert med utbytte fra SAS
AB, Mesta AS, Secora AS eller Raufoss ASA under avvikling.
Regjeringen har ikke beregnet egne anslag på
utbytte i 2011 for børsnoterte selskaper, men har teknisk videreført
utbetalt utbytte pr. aksje i 2010.
For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom
AS, Flytoget AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S er det
budsjettert med utbytte på henholdsvis 118, 132,2, 74 og 113 mill.
kroner. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 85 pst. av konsernets
årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte
gevinster og tap. Basert på departementets resultatanslag utgjør
dette et utbytte på 5 185 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget har fastsatt at utbytteandeler burde være maksimalt
75 pst. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn
å øke utbytte fra Store norske kullkompani med 75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å ta ut utbytte fra Entra Eiendom AS (200 mill. kroner) og øke utbyttet
fra Statkraft SF (610 mill. kroner), hvilket innebærer en forsiktig
økning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at utbyttet fra Entra Eiendom AS bør økes
med 50 mill. kroner og at utbyttet fra Statkraft SF bør settes til
95 pst. Dette vil samlet øke utbyttet under NHDs forvaltning med
660 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre legger
til grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene
Entra Eiendom, Statkraft og Flytoget enn det regjeringen legger
opp til. Samlet foreslår dette medlem derfor økt
utbytte på tilsammen 377,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble
den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets
årsresultat etter skatt forlenget fram til og med 2010.
For regnskapsåret 2010 vil et utbytte på 50 pst. av
konsernets resultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter
skatt utgjøre 461 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fastsettes
i foretaksmøte våren 2011 basert på faktisk resultat for 2010.
NVE regulerer nettselskapenes inntekt. Fakturert
tariffinntekt utover denne maksimale inntekten er merinntekt, mens
mindreinntekt oppstår når den fakturerte inntekten er lavere. Merinntekt
skal redusere framtidig tariff, mens mindreinntekt kan tillegges
framtidig tariff.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at utbyttet fra Statnett SF bør settes til
85 pst. Dette vil samlet øke utbyttet under OEDs forvaltning med
322,7 mill. kroner.
Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer
med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte
fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen
kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av
styret.
Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det
er lagt til grunn at selskapet ikke har til hensikt å etablere et
nivå på fremtidige gjennomsnittlige utbetalinger som er forskjellig
fra det nivå som disse utbetalingene ville ligget på med en videreføring
av tidligere utbyttepolitikk. Den nye utbyttepolitikken lyder som
følger:
«Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling,
målt i norske kroner pr. aksje, i takt med den langsiktige underliggende
inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm,
investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet
ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte,
vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for
å øke aksjonærenes totalavkastning.»
Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon
med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2010, legges
det i budsjettet for 2011 til grunn det beløp som ble utbetalt i
utbytte fra Statoil ASA i 2010 for regnskapsåret 2009. På denne
bakgrunn budsjetteres det med 12 818 mill. kroner under posten.
Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving
av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2009. Vedtak om
utbytte for regnskapsåret 2010 fattes på Statoil ASAs generalforsamling
våren 2011. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert
budsjett for 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet
ble det lagt til grunn at Folketrygdfondet kan betale utbytte i
2011 på grunnlag av resultatet i 2010. Det ble samtidig pekt på
at godtgjøringsmodellen knyttet til Folketrygdfondets virksomhet
vil bli justert fra og med 2010 slik at det blir tatt hensyn til
at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen
i selskapet.
I tråd med dette er det i forvaltningsavtalen
for 2010 fastsatt et utbyttekrav på 1,2 mill. kroner. Utbyttekravet
er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente.
For 2011 er det derfor budsjettert med et utbytte på 1,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tabellen angir fraksjonenes avvik fra regjeringens
proposisjonsforslag:
Inntekter rammeområde 23 (i hele tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, SP | FrP | H | KrF | V |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 53 000 | | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS | | | | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 164 700 | | +381 000 | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 315 000 | | -315 000 | | | |
5623 | | Aksjer i Baneservice AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 18 000 | | -18 000 | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 500 000 | | | | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåne-ordningen | 3 000 | | | | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 15 000 | | | | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa | 3 000 | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | 39 500 | | | | | |
| 86 | Utbytte | 2 | | +20 000 | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 750 | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog SF | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 9 946 200 | | +75 000 | +810 000 | +660 000 | +377 500 |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 461 000 | | | | +322 700 | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 12 818 000 | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper-
mv. | | | | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 1 200 | | | | | |
| | Sum utgifter rammeområde 23 | 0 | | | | | |
| | Sum inntekter rammeområde 23 | 24 343 352 | | +143 000 | +810 000 | +982 700 | +377 500 |
| | Sum netto rammeområde 23 | -24 343 352 | | -143 000 | -810 000 | -982 700 | -377 500 |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd skal bare de forslag
som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen
av Innst. 2 S (2010–2011) tas opp til votering ved behandling av denne
budsjettinnstilling. Komiteen viser til at regjeringens
forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget
er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer mv. til
kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet,
kan overføres |
8 500 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 74 809 465 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 334 646 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 340 040 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | 877 362 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 2 097 000 000 | | |
| 65 | Tilskudd til barnehager, øremerket | 21 182 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | 116 996 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | 363 100 000 | | |
| 69 | Styrking av eldreomsorgen, drift av institusjonsplasser,
øremerket | 2 000 000 000 | | |
| | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 25 413 249 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 535 067 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 407 000 000 | | |
| 67 | Øremerking av midler til fagskolene | 115 000 000 | | |
| | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 5 200 988 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 134 800 413 000 |
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 2
Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2011
gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen,
med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.
Forslag fra Høyre:
Forslag 3
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer mv. til
kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres
|
8 500 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 57 186 557 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 334 646 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 340 040 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | 877 362 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 2 093 600 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | 116 996 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | 363 100 000 | | |
| 68 | Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 | 9 200 000 000 | | |
| | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 25 413 249 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 535 067 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 407 000 000 | | |
| | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 4 500 988 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 102 377 105 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer mv. til
kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet,
kan overføres |
8 500 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 66 755 057 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 334 646 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 340 040 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | 877 362 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 2 037 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | 116 996 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | 363 100 000 | | |
| | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 25 913 249 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 535 067 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 407 000 000 | | |
| | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 4 500 988 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 103 189 005 000 |
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen om å sørge for at midlene
som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for psykisk helse,
igjen øremerkes og tas ut av rammeoverføringene til kommunene.
Forslag fra Venstre:
Forslag 6
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer mv. til
kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet,
kan overføres |
8 500 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 86 092 157 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 334 646 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 340 040 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | 877 362 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 2 097 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | 116 996 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | 363 100 000 | | |
| 68 | Kommunal selskapsskatt | 9 200 000 000 | | |
| | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 25 436 649 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 535 067 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 407 000 000 | | |
| | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 4 500 988 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 131 309 505 000 |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 7
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 873 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 9 873 000 000 |
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | |
| 29 | Ymse | 50 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 50 000 000 |
Forslag fra Høyre:
Forslag 8
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 928 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 8 928 000 000 |
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | |
| 29 | Ymse | 50 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 50 000 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 9
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 773 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 8 773 000 000 |
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | |
| 29 | Ymse | 50 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 50 000 000 |
Forslag fra Venstre:
Forslag 10
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 137 600 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 9 137 600 000 |
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | |
| 29 | Ymse | 250 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 250 000 000 |
| | | | | |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket
med sikte på å unngå at dugnadsarbeid i frivillige lag og organisasjoner
utløser skatte- og avgiftsplikt.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen om å sikre at mindre tros-
og livssynssamfunn fortsatt kan omfattes av gavefradragsordningen.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 13
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om toll for budsjetterminen 2011 med følgende
endring:
§ 7 utgår.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 14
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner
mv. for budsjetterminen 2011 med følgende endring:
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:-
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen
etablere en ordning
som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU
i Skattefunn-ordningen hvert år,
styrke Skattefunn–ordningen ved at regelen
om maksimal timesats på 500 kroner fjernes,
styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne
regelen om at ved personal- og indirekte kostnader, begrenses antall
timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år, og
evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan
innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for
større virksomheter.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll
for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria.
Forslag 17
Stortingsvedtak om avgift på plastposer
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 pr.
pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på plastposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid
da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med en helhetlig gjenomgang av systemet for avskrivningssatser
i tråd med den teknologiske utviklingen som har funnet sted de siste
10–15 årene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 19
Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 29 068 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 160 346 752 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene | 700 000 000 | | |
| | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 1 430 000 000 | | |
| | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 66 200 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 103 600 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 800 000 000 | | |
| | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
| 2 300 000 000 | | |
| | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 1 685 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 130 000 000 | | |
| | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 206 662 000 000 | | |
| | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 11 635 000 000 | | |
| | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 530 000 000 | | |
| | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift | 17 270 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 8 900 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | 342 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 350 000 000 | | |
| | | | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 233 000 000 | | |
| | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 6 186 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 7 512 000 000 | | |
| | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 100 000 000 | | |
| | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 580 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 105 000 000 | | |
| | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 755 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 50 000 000 | | |
| | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 230 000 000 | | |
| | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 2 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 2 000 000 | | |
| | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) | 222 000 000 | | |
| | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 69 000 000 | | |
| | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 66 000 000 | | |
| | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn
petroleum |
1 200 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler
etter mineralloven |
1 700 000 | | |
| | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | 1 236 000 000 | | |
| | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 883 000 000 | | |
| | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 219 000 000 | | |
| | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 858 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 172 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | 47 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | 143 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | 63 000 000 | | |
| | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 5 130 000 000 | | |
| | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 18 404 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS | 38 852 000 | | |
| | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 66 025 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | 44 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 381 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 60 322 000 | | |
| | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 134 700 000 | | |
| | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 18 420 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 24 820 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 639 425 000 | | |
| | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 11 705 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 73 600 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 15 000 000 | | |
| | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 294 900 000 | | |
| | | | | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 6 500 000 | | |
| | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 203 400 000 | | |
| | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 94 700 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 135 100 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 891 278 756 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2011 skal betales avgift tilsvarende
0,55 pst.
Forslag 20
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til fastsetting av avgifter til folketrygden for 2011 med følgende
endring:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv. skal lyde:
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente
som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra
individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 3,0 pst.
Forslag 21
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2011
kapittel 3 med følgende endring:
§ 3-1 Toppskatt skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Forslag 22
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2011 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-1 Første ledd skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 90 000 kroner.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen øke timesatsen i
Skattefunn-ordningen til 750 kroner med virkning fra inntektsåret
2011.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen gjennomgå særskatteregimet
for kraftselskaper med grunnrenteskatt med sikte på forenkling eller
avvikling, samt vurdere kompenserende tiltak slik at endringer i vesentlig
grad ikke rammer kommuneøkonomien.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen gjennomgå beløpsgrenser
og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å redusere
unødige restriksjoner, harmonisere med naboland og forenkle regelverket.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget
om plan for avvikling av all toll og unødig byråkrati i tilknytning
til varer som kommer inn til Norge.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll
på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste.
Forslag 28
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 5,95 pr. volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 2,66 pr. liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 10,17 pr. liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 17,35 pr. liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 3,88 pr. volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk» |
Forslag 29
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Om avgift på tobakkvarer med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,04 | pr. gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,04 | pr. stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning | 2,04 | pr. gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk. | 0,83 | pr. gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,83 | pr. gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0311 | pr. stk. |
Forslag 30
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for bud-sjetterminen
2011 Om avgift på motorvogner, I Engangsavgift (kap. 5536 post 71)
med følgende endringer:
§ 2 første ledd under avgiftsgruppe A skal lyde:
Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | CO2-utslipp
(g/km) | Slagvolum
(cm3) | Sats | Vrakpant-
avgift |
Avgiftsgruppe A | | | | | kr 1 300 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med
inntil 17 seteplasser | | | | | |
| 0-1150 | | | kr 36,31 | |
| 1 151-
1 400 | | | kr 79,14 | |
| 1 401-
1 500 | | | kr 158,31 | |
| over 1500 | | | kr 184,11 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk
og CO2-utslipp, og med | | | | | |
– utslipp 115 g/km og over | | 0-120 | | kr 0 | |
| | 121-140 | | kr 738,00 | |
| | 141-180 | | kr 744,00 | |
| | 181-250 | | kr 1 735,00 | |
| | over 250 | | kr 2 784,00 | |
– CO2-utslipp under 115 t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av utslippet som ligger under | | | | kr 620 | |
– CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag pr.
g/km for den del av utslippet som ligger under 50 | | | | kr 738 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk
og CO2-utslipp | | | | | |
– bensindrevne | | | 0-1 200 | kr 14,10 | |
| | | 1 201-1 800 | kr 46,97 | |
| | | 1 801-2 200 | kr 110,25 | |
| | | over 2 200 | kr 118,92 | |
– ikke bensindrevne | | | 0-1 200 | kr 10,81 | |
| | | 1 201-1 800 | kr 38,36 | |
| | | 1 801-2 200 | kr 89,99 | |
| | | over 2 200 | kr 93,61» | |
Forslag 31
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Om avgift på motorvogner (kap. 5536) med følgende endringer:
I
Overskrift på kapittel Om veibruksavgift på drivstoff
(kap. 5538 post 70 og 71) skal lyde:
Om Avgift på bensin og autodiesel (kap. 5538 post 70 og 71)
II
§ 1 skal lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff pr. liter:
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på
mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
Forslag 32
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Om avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,21
øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Forslag 33
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Om avgift grunnavgift på mineralolje (kap. 5542 post 70) med
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 0,902 pr. liter. For
mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 pr. liter.
Forslag 34
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2011 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70) med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 12. desember
1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved
tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomten. Avgift
skal betales med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.
Forslag 35
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2011
Kapittel 2 med følgende endring:
I § 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo
gjøres følgende endring:
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000
kroner. Satsen skal være 0,2 pst.
Forslag 36
Stortinget ber regjeringen oppheve kildeskatten for
norske pensjonister bosatt i utlandet.
Forslag 37
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Baneservice AS.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 38
Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember
2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1
basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400.
Forslag 39
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.
Forslag 40
Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 41
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre støtte
til ulønnet arbeidsinnsats under Skattefunn-ordningen.
Forslag 42
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2011 med
følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3 Redusert sats med 15 pst.
Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
Forslag fra Høyre:
Forslag 43
Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 27 592 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 165 982 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene | 700 000 000 | | |
| | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 1 430 000 000 | | |
| | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 66 200 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 103 600 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 800 000 000 | | |
| | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
| 2 300 000 000 | | |
| | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 2 370 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 130 000 000 | | |
| | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 207 331 000 000 | | |
| | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 015 000 000 | | |
| | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 8 000 000 000 | | |
| | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift | 19 700 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 8 900 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | 342 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 350 000 000 | | |
| | | | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 233 000 000 | | |
| | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 7 250 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 9 395 000 000 | | |
| | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 700 000 000 | | |
| | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 840 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 105 000 000 | | |
| | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 739 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 50 000 000 | | |
| | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 230 000 000 | | |
| | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 2 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 2 000 000 | | |
| | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) | 222 000 000 | | |
| | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 69 000 000 | | |
| | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 66 000 000 | | |
| | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn
petroleum |
1 200 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler
etter mineralloven |
1 700 000 | | |
| | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | 1 236 000 000 | | |
| | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 823 000 000 | | |
| | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 219 000 000 | | |
| | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 858 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 172 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | 47 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | 143 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | 63 000 000 | | |
| | | | | |
5560 | | Avgift på plastposer | | | |
| 70 | Avgift på plastposer | 800 000 000 | | |
| | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 5 700 000 000 | | |
| | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 18 404 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS | 38 852 000 | | |
| | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 66 025 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | 44 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 381 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 60 322 000 | | |
| | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 134 700 000 | | |
| | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 18 420 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 24 820 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 639 425 000 | | |
| | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 11 705 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 73 600 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 15 000 000 | | |
| | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 294 900 000 | | |
| | | | | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 6 500 000 | | |
| | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 203 400 000 | | |
| | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 94 681 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 135 047 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 905 101 004 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2011 skal betales avgift tilsvarende
0,55 pst.
Forslag 44
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2011 (Stortingets skattevedtak) med følgende endringer:
§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 480 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 480 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Forslag 45
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2011 (Stortingets skattevedtak) med følgende endringer:
§ 6-1 første ledd skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 80 150 kroner.
Forslag 46
Stortinget anmoder regjeringen om å vurdere
endringer i skatte- og avgiftsreglene slik at eiere av trav- og
galopphester får vilkår som er i tråd med svensk modell.
Forslag 47
I
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen
2011 med følgende endring:
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
Snøscootere, to-, tre- og firehjuls motorsykler (All
Terrain Vehicle) registrert på virksomhet som driver reindriftsnæring.
II
Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige forskriftsendringer
for å frita snøscootere, to-, tre- og firehjuls motorsykler (All
Terrain Vehicle) registrert på virksomhet som driver reindriftsnæring
fra merverdiavgift.
Forslag 48
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2011 med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,29 pr. volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 2,81 pr. liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 10,60 pr. liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 18,36 pr. liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,10 pr. volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk.» |
Forslag 49
Stortinget ber regjeringen utrede behovet for
en ny avgiftsmodell for vin som er enklere å administrere, har lengre
og betydelig færre satsintervaller, som ivaretar provenynøytralitet,
som favner normale styrkesvingninger for store grupper av vin og
som følger Norges alkoholpolitiske linje med stigende avgiftssats
med stigende alkoholprosent.
Forslag 50
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2011
med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 6 skal lyde:
Det gis fritak eller ytes tiskudd for avgift
dersom andelen biodiesel i mineraloljen utgjør 30 prosent eller
mer.
Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.
Forslag 51
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen
2011 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,083 pr. liter. For
mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 pr. liter.
Forslag 52
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. med følgende
endringer:
A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettterminen
2011 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med
følgende beløp:
a) mineralolje:
kr 0,59 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,69 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,31
pr. liter,
b) bensin: kr 0,88 pr. liter,
c) naturgass: kr 0,22 pr. Sm3,
d) LPG: kr 0,33 pr. kg.
Forslag 53
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjetterminen
2011 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp pr.
liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,81,
b) saft laget av frukt og bær som er tilsatt
sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,41,
c) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr 17,13.
Forslag 54
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000
kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.
Forslag 55
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
investeringsfond for enkeltmannsforetak, begrenset til 10 pst. av
årets overskudd og begrenset til 100 000 kroner.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 56
Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 30 326 200 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 166 918 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene | 700 000 000 | | |
| | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 1 734 000 000 | | |
| | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 66 200 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 103 600 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 800 000 000 | | |
| | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
| 2 300 000 000 | | |
| | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 2 335 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 130 000 000 | | |
| | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 206 819 500 000 | | |
| | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 635 000 000 | | |
| | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 8 220 000 000 | | |
| | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift | 20 020 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 8 750 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | 342 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 350 000 000 | | |
| 77 | Svensk drivstoffavgift | -210 000 000 | | |
| | | | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 233 000 000 | | |
| | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 7 250 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 9 400 000 000 | | |
| | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 8 200 000 000 | | |
| | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 2 970 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 105 000 000 | | |
| | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 5 465 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 50 000 000 | | |
| | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 230 000 000 | | |
| | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 2 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 2 000 000 | | |
| | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) | 222 000 000 | | |
| | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 69 000 000 | | |
| | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 66 000 000 | | |
| | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleum | 1 200 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler
etter mineralloven |
1 700 000 | | |
| | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | 1 236 000 000 | | |
| | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 883 000 000 | | |
| | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 219 000 000 | | |
| | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 858 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 172 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | 47 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | 143 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | 63 000 000 | | |
| | | | | |
5560 | | Avgift på plastposer | | | |
| 70 | Avgift på plastposer | 800 000 000 | | |
| | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 5 700 000 000 | | |
| | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 18 404 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS | 38 852 000 | | |
| | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 66 025 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | 44 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 381 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 60 322 000 | | |
| | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 134 700 000 | | |
| | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 18 420 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 24 820 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 639 425 000 | | |
| | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond |
11 705 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 73 600 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 15 000 000 | | |
| | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 294 900 000 | | |
| | | | | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 6 500 000 | | |
| | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 203 400 000 | | |
| | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 94 700 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 134 932 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 911 653 704 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2011 skal betales avgift tilsvarende
0,55 pst.
Forslag 57
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 79 000 kroner.
Forslag 58
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2011 med følgende
endringer:
§ 3 ny bokstav a skal lyde:
Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2,
unntatt:
§ 4 ny bokstav f skal lyde:
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og
uttak av varer og tjenester som gjelder
Forslag 59
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2011 med følgende
endringer:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent Alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,94 per volumprosent og liter |
| over 0,7 t.o.m. 2,7 | 3,1 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 11,67 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 20,24 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,53 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk» |
Forslag 60
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakkvarer mv. for budsjetterminen 2011
med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,38 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,38 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning | 2,38 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,97 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,97 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0362 | per stk.» |
Forslag 61
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for bud-sjetterminen
2011 med følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | Motoreffekt
(kW) | CO2-utslipp (g/km) | Slagvolum
(cm3) | Sats | Vrakpantavgift |
Avgiftsgruppe A | | | | | | kr 1 300 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil
17 seteplasser | 0-1150 | | | | kr 36,31 | |
| 1 151-1 400 | | | | kr 79,14 | |
| 1 401-1 500 | | | | kr 158,31 | |
| over 1 500 | | | | kr 184,11 | |
| | 0-65 | | | kr 0 | |
| | 66-90 | | | kr 466,00 | |
| | 91-130 | | | kr1320,68 | |
| | over 130 | | | kr2751,42 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk
og CO2-utslipp, og med | | | | | | |
– utslipp 115 g/km og over | | | 0-115 | | kr 0 | |
893 kroner, 2 082 kroner og 3 341 | | | 116-135 | | kr 738 | |
| | | 136-175 | | kr 893 | |
| | | 176-245 | | kr 2 082 | |
| | | over 245 | | kr 3 341 | |
– CO2-utslipp under 115 t.o.m 50 g/km gjøres følgende
fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 115 t.o.m
50 | | | | | kr 620 | |
– CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 50 | | | | | kr 738 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk
og CO2-utslipp | | | | | | |
– bensindrevne | | | | 0-1 150 | kr 14,10 | |
| | | | 1 151-1 750 | kr 46,97 | |
| | | | 1 751-2 150 | kr 110,25 | |
| | | | over 2 150 | kr 118,92 | |
– ikke bensindrevne | | | | 0-1 150 | kr 10,81 | |
| | | | 1 151-1 750 | kr 38,36 | |
| | | | 1 751-2 150 | kr 89,99 | |
| | | | over 2 150 | kr 93,61 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | kr 1 300 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn
7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190
cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | kr 1 300 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | kr 0 |
Beltebiler | | | | | 36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | kr 0 |
Motorsykler | | | | | kr 10 468
per stk. | |
| | 0-11 | | | kr 0 | |
| | over 11 | | | kr 465,84 | |
| | | | 0-125 | kr 0 | |
| | | | 126-900 | kr 35,95 | |
| | | | over 900 | kr 78,84 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | kr 1 300 |
Beltemotorsykler | 0-100 | | | | kr 14,75 | |
| 101-200 | | | | kr 29,51 | |
| over 200 | | | | kr 58,99 | |
| | 0-20 | | | kr 39,35 | |
| | 21-40 | | | kr 78,66 | |
| | over 40 | | | kr 157,31 | |
| | | | 0-200 | kr 3,08 | |
| | | | 201-400 | kr 6,15 | |
| | | | over 400 | kr 12,29 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | kr 1 300 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær
drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport
av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av A | 100 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | kr 1 300 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre | | | | | kr 3 447
per stk. | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | kr 1 300 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10
er fastmontert i fartsretningen | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 40 pst. av A | | |
Forslag 62
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om årsavgift på motorvogner mv. for bud-sjetterminen
2011 med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav f nr. 12 skal lyde:
personbiler som førstegangsregistreres etter 1. januar
2011, dersom CO2-utslippet ikke overstiger 120 g/km og oppfyller
avgasskravnivåene Euro V eller Euro VI, eller omfattes av Stortingets
vedtak om engangsavgift mv. § 4 første ledd.
Forslag 63
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2011
med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med
følgende beløp pr. liter:
a) svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 0,82
b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm
svovel): kr 3,67
c) annen mineralolje: kr 3,67
d) biodiesel; kr 0,41.
Forslag 64
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen
2011 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,21
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Forslag 65
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen
2011 med følgende endringer:
§ 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
om innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,983 per liter.
Forslag 66
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift
på mineralske produkter for bud-sjetterminen 2011 med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med
følgende beløp:
1. Mineralolje: kr 0,59
per liter. For mineralolje som omfattes av Stortingets vedtak om
veibruksavgift på drivstoff er avgiften kr 3,39 per liter. For mineralolje
til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 1,49 per liter.
For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien
skal det betales avgift med kr 0,31 per liter.
Forslag 67
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift
på mineralske produkter for bud-sjetterminen 2011 med følgende endringer:
§ 1 annet ledd bokstav skal lyde:
Det skal betales avgift med kr 0,05 pr. Sm3 naturgass
og kr 0 pr. kg LPG for naturgass og LPG som leveres til
1. industri og bergverk
som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
2. bruk som gir kvotepliktige utslipp
etter klima-kvoteloven.
Den reduserte satsen gjelder ikke gass til gasskraftverk.
Forslag fra Venstre:
Forslag 68
Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner | |
| | | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 29 550 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 165 026 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene | 700 000 000 | | |
| | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 1 429 000 000 | | |
| | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 66 200 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 103 600 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 800 000 000 | | |
| | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på
kontinentalsokkelen |
2 500 000 000 | | |
| | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 2 370 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 130 000 000 | | |
| | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 206 443 500 000 | | |
| | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 275 000 000 | | |
| | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 9 090 000 000 | | |
| | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift | 19 670 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 8 900 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | 342 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 350 000 000 | | |
| | | | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 233 000 000 | | |
| | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 7 830 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 175 000 000 | | |
| | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 8 410 000 000 | | |
| | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 2 970 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 105 000 000 | | |
| | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 5 920 800 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 78 000 000 | | |
| | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 230 000 000 | | |
| | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 2 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 2 000 000 | | |
| | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 246 000 000 | | |
| | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 74 000 000 | | |
| | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 66 000 000 | | |
| | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleum |
1 200 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av
mineraler etter mineralloven |
1 700 000 | | |
| | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | 1 236 000 000 | | |
| | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 883 000 000 | | |
| | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 219 000 000 | | |
| | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 858 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 195 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | 51 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | 153 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | 72 000 000 | | |
| | | | | |
5560 | | Avgift på plastposer | | | |
| 70 | Avgift på plastposer | 800 000 000 | | |
| | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 5 480 000 000 | | |
| | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 18 404 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS | 38 852 000 | | |
| | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 66 025 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | 44 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 381 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 60 322 000 | | |
| | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 134 700 000 | | |
| | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 18 420 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 24 820 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 639 425 000 | | |
| | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 11 705 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 73 600 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 15 000 000 | | |
| | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 294 900 000 | | |
| | | | | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 6 500 000 | | |
| | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 203 400 000 | | |
| | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 94 316 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 134 154 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 909 801 304 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2011 skal betales avgift tilsvarende
0,55 pst.
Forslag 69
Stortinget samtykker i at det spares inn 200
mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29,
unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige
fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster,
og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering
av statsbudsjettet for 2011. Innsparingen foretas ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet
er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner
til kap. 2309.
Forslag 70
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011, komme tilbake til Stortinget
med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende
kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner.
Forslag 71
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011, komme tilbake til Stortinget
med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning
til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den
svenske ordningen med «expansionsmedel».
Forslag 72
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 3 med følgende endringer:
§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 487 300 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 487 300 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Forslag 73
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 77 000 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 66 000 kroner.
Forslag 74
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-2 skal lyde:
6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 20 000 kroner pr. barn.
Forslag 75
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 45 000 kroner
i klasse 1, 88 000 kroner i klasse 2 og 66 000 kroner i klasse 3.
Forslag 76
Stortinget ber regjeringen innføre et nytt kriterium
i Skattefunn-ordningen for ekstra fradrag for FoU knyttet til klima,
miljø og energieffektivisering.
Forslag 77
Stortinget ber regjeringen øke grensen for tollfri import
av varer fra utlandet til 500 kroner, samt etab-lere en ordning
der beløpet jevnlig justeres med prisveksten.
Forslag 78
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2011 med
følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
a. persontransport
mv. som nevnt i merverdiav-gifts-loven § 5-3,
b. transport av kjøretøy på ferge som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c. utleie av rom i hotellvirksomhet mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d. rett til å overvære kinoforestillinger
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e. kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-7,
f. adgang til utstillinger i museer mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g. adgang til fornøyelsesparker mv. som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10.
Forslag 79
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2011 med følgende
endringer:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for
alkoholfrie drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 7,21 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 2,95 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 11,13 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 19,28 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 3,91 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
Forslag 80
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2012, med følgende endringer:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,38 | pr. gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,38 | pr. stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i
forbrukerpakning | 2,38 | pr. gram av pakningens nettovekt |
Forslag 81
Stortinget ber regjeringen snarest avvikle ordningen
med taxfree-salg av tobakksvarer.
Forslag 82
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2011
med følgende endringer:
Forslag 83
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen
2011 § 1 første ledd med følgende endringer:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,21
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Det skal betales avgift med 2,50 øre per kWh
for kraft som leveres
a) til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Forslag 84
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for budsjetterminen
2011 § 1 første ledd med følgende endringer:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,983 per liter.
For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.
Forslag 85
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
for budsjetterminen 2011 med følgende endringer:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 21. desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
Forslag 86
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift
på mineralske produkter for bud-sjetter-minen 2011 § 1 første ledd,
med følgende endring:
Fra 1. januar 2011skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med
følgende beløp:
a) Mineralolje:
kr 0,69 per liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,79 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,41
per liter.
b) Bensin: kr 0,98 per liter.
c) Naturgass: kr 0,54 per standardkubikkmeter.
d) LPG: kr 0,76 per kg.
Forslag 87
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv., B. Svovelavgift
for budsjetterminen 2011 § 1 første ledd, med følgende endring:
§ 1
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel med 12,6 øre per liter for hver
påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
Forslag 88
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) for budsjetterminen 2011 § 2 første ledd, med følgende endringer:
Avgift skal betales med følgende beløp:
Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats (kr/kg) |
HFK | | |
HFK-23 | CHF3 | 2 734 |
HFK-32 | CH2F2 | 151 |
HFK-41 | CH3F | 35 |
HFK-43-10mee | C5H2F10 | 303 |
HFK-125 | C2HF5 | 654 |
HFK-134 | C2H2F4 | 234 |
HFK-134a | CH2FCF3 | 303 |
HFK-152a | C2H4F2 | 33 |
HFK-143 | C2H3 F3 | 70 |
HFK-143a | C2H3F3 | 887 |
HFK-227ea | C3HF7 | 677 |
HFK-236fa | C3H2F6 | 1 472 |
HFK-245ca | C3H3F5 | 131 |
PFK | | |
Perfluormetan | CF4 | 1 518 |
Perfluoretan | C2F6 | 2 150 |
Perfluorpropan | C3F8 | 1 635 |
Perfluorbutan | C4F10 | 1 635 |
Perfluorcyklobutan | c-C4F8 | 2 034 |
Perfluorpentan | C5F12 | 1 752 |
Perfluorheksan | C6F14 | 1 729 |
Forslag 89
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på utslipp av NOx for budsjetterminen 2011
§ 1 første ledd, med følgende endring:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr
18,43 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon
fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.
Forslag 90
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjetterminen
2011 § 2, med følgende endring:
Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballase
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,56,
b) plast: kr 3,35.
c) kartong og papp: kr 1,41.
Forslag 91
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om dokumentavgift for budsjetterminen 2011 § 1, med følgende
endring:
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov 12. desember
1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved
tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift
skal betales med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr. 250.
Forslag 92
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 og § 2-3 i stortingsvedtak om skatt av inntekt
og formue mv. for inntektsåret 2011 (Stortingets skattevedtak) skal
lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til
staten – personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 800 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 600 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til
kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 800 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 600 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.
Forslag 93
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2011
med følgende endringer:
Arbeidsgiveravgift
Ny § 4 og 5 skal lyde:
§ 4 Særregler om lærlinger
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og
oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å
innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. januar
2011 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.
§ 5 Særregler for nystartede bedrifter
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og
oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å
innberette skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar
2011 med inntil 10 ansatte beregnes halv arbeidsgiveravgift i alle soner
i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.
Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell
pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 4,7 pst.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller
67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes
trygdeavgift med 5,4 pst.
§ 8 første ledd skal lyde:
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 10,7 pst.
Forslag 94
Stortinget ber regjeringen endre forskrift i
ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt generelt settes til 3 000
kroner og til 10 000 kroner for frivillige organisasjoner.
Forslag 95
Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert statsbudsjett 2011 utrede og fremme lovforslag
om 20 pst. fradrag i skatt for personlige, varige investeringer
i selskap inntil 500 000 kroner.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 96
Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Forml: | Kroner | | Kroner | |
| | | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | | 53 000 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | | 545 700 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | | 500 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | | 3 000 000 | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | | 15 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for
Nordvest-Russland og Øst-Europa | |
3 000 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | | 39 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | | 20 002 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog SF | | | |
| 85 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | | 10 021 200 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | | | |
| 85 | Utbytte | | 461 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | |
| 85 | Utbytte | | 12 818 000 000 | | |
| | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | | 1 200 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 24 486 352 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2011
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst.
av resultatet i 2010 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Forslag 97
Stortinget ber regjeringen endre vinmonopolloven
slik at staten som eier kan ta inntil 75 pst. utbytte fra og med
regnskapsåret 2010 for utbetaling i 2011.
Forslag fra Høyre:
Forslag 98
Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner | |
| | | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | | 53 000 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | | 164 700 000 | | |
| | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | |
| 85 | Utbytte | | 315 000 000 | | |
| | | | | | |
5623 | | Aksjer i Baneservice AS | | | |
| 85 | Utbytte | | 18 000 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | | 500 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | | 3 000 000 | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | | 15 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for
Nordvest-Russland og Øst-Europa | | 3 000 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | | 39 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks- og
matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog SF | | | |
| 85 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | | 10 756 200 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | | | |
| 85 | Utbytte | | 461 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | |
| 85 | Utbytte | | 12 818 000 000 | | |
| | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | | 1 200 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 25 153 352 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2011
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst.
av resultatet i 2010 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 99
Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner | |
| | | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | | 53 000 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | | 164 700 000 | | |
| | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | |
| 85 | Utbytte | | 315 000 000 | | |
| | | | | | |
5623 | | Aksjer i Baneservice AS | | | |
| 85 | Utbytte | | 18 000 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | | 500 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | | 3 000 000 | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | | 15 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for
Nordvest-Russland og Øst-Europa | | 3 000 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | | 39 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog SF | | | |
| 85 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | | 10 606 200 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | | | |
| 85 | Utbytte | | 783 700 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | |
| 85 | Utbytte | | 12 818 000 000 | | |
| | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | | 1 200 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 25 326 052 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2011
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst.
av resultatet i 2010 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Forslag fra Venstre:
Forslag 100
Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner | |
| | | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | | 53 000 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | | 164 700 000 | | |
| | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | |
| 85 | Utbytte | | 315 000 000 | | |
| | | | | | |
5623 | | Aksjer i Baneservice AS | | | |
| 85 | Utbytte | | 18 000 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | | 500 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | | 3 000 000 | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | | 15 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for
Nordvest-Russland og Øst-Europa | |
3 000 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | | 39 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog SF | | | |
| 85 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | | 10 323 700 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | | | |
| 85 | Utbytte | | 461 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | |
| 85 | Utbytte | | 12 818 000 000 | | |
| | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | | 1 200 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 24 720 852 000 |
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at statens andel i 2011
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst.
av resultatet i 2010 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Komiteen viser til
proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2011 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner | |
| | | | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres | | | 8 500 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 94 841 757 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | | | 334 646 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | | | 1 340 040 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | | | 877 362 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under
kap. 572 post 64 | | | 2 097 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | | | 116 996 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | | | 363 100 000 | | |
| | | | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 25 913 249 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 535 067 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under
kap. 571 post 64 | | | 407 000 000 | | |
| | | | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | | | 4 500 988 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 131 335 705 000 |
| | | | | | | |
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2011 bevilges
under:
Kap. | Post | | | Formål | | | | | | Kroner | | Kroner | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | | 9 773 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | | | 9 773 000 000 |
Inntekter |
5309 | | | Tilfeldige inntekter | | | |
| 29 | | Ymse | | 50 000 000 | | | | | |
| | | Totale inntekter | | | | | | 50 000 000 | |
Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner | |
| | | | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | 30 700 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | 169 200 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene | | 700 000 000 | | |
| | | | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | 1 800 000 000 | | |
| | | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | | 66 200 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | | 103 600 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | 1 800 000 000 | | |
| | | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinental-sokkelen
| | 2 300 000 000 | | |
| | | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | 2 400 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | | 130 000 000 | | |
| | | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | |
| 70 | Merverdiavgift | | 206 700 000 000 | | |
| | | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | | 12 325 000 000 | | |
| | | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | | 8 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | | |
| 71 | Engangsavgift | | 19 700 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | | 8 900 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | | 342 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | 2 350 000 000 | | |
| | | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | | 233 000 000 | | |
| | | | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | | 7 250 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | | 9 400 000 000 | | |
| | | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | | 7 700 000 000 | | |
| | | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | | 1 700 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | | 105 000 000 | | |
| | | | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift | | 4 755 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | 50 000 000 | | |
| | | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | | 230 000 000 | | |
| | | | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | 2 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) | | 222 000 000 | | |
| | | | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | | 69 000 000 | | |
| | | | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | | 66 000 000 | | |
| | | | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleum | | 1 200 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler
etter mineralloven | | 1 700 000 | | |
| | | | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | | 1 236 000 000 | | |
| | | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | 1 883 000 000 | | |
| | | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | | 219 000 000 | | |
| | | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | | 858 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | | 172 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | | 47 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | | 143 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | | 63 000 000 | | |
| | | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Dokumentavgift | | 5 700 000 000 | | |
| | | | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | | 18 404 000 | | |
| 73 | Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS | | 38 852 000 | | |
| | | | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | | 66 025 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | | 44 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | | 4 381 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | | 60 322 000 | | |
| | | | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | | 134 700 000 | | |
| | | | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | | 18 420 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | | 24 820 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | | 9 550 000 | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | | 639 425 000 | | |
| | | | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | | 11 705 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | | 73 600 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | | 15 000 000 | | |
| | | | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | | 294 900 000 | | |
| | | | | | | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | | 6 500 000 | | |
| | | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | | 203 400 000 | | |
| | | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | 94 700 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | 135 100 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 910 719 004 000 |
| | | | | | | |
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2011 skal betales avgift tilsvarende
0,55 pst.
III
Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for
inntektsåret 2011
(Stortingets skattevedtak)
Kapittel 1 - Generelt
§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt
og formue for inntektsåret 2011. Vedtaket legges også til grunn
for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2011, etter reglene
i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.
Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt
i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov
§ 7.
§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges
lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen
av vedtaket.
Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og
dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med
0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 700 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten, kommunene og
fylkeskommunene
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 471 200 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 765 800 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 471 200 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 765 800 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven
§ 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen
etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig
og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 10,55 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 14,05
pst.
§ 3-3 Skatt til staten
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst.
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten
med 30 pst.
§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende
i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd
bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene
foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt
til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette
vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt
i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29
gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som
er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst.
eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed
stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter
hjemmehørende i utlandet.
Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde
ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel
12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende
gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene
som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.
§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister
mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar
til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15
pst. av inntekten.
§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,30 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
§ 4-1 Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet
ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd
i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger
av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og
satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende
følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn
selskaper, svares skatt med 0,7 pst.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det
skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten
blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.
§ 4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2011 skrives ut
og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra
i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er
skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst
25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende
selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares
skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som
fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt
og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter
for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 - Tonnasjeskatt
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende
selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10,
skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:
0 kroner for de første
1 000 nettotonn, deretter
18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp
til 10 000 nettotonn, deretter
12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp
til 25 000 nettotonn, deretter
6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser
fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag,
beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 75 150 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 62 950 kroner.
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes
med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 43 600 kroner i
klasse 1 og 87 200 kroner i klasse 2.
§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første
ledd skal være 117 400 kroner for enslige og 106 700 kroner for
hver ektefelle. Beløpsgrensen er 213 400 kroner for ektepar og samboere
som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter
skatteloven § 17-2 annet ledd.
§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-60 første ledd
skal være 28 150 kroner.
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-60 tredje
ledd skal være 158 650 kroner i trinn 1 og 242 000 kroner i trinn
2.
Kapittel 7 - Forskriftskompetanse mv.
§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og
utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.
§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som
nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
IV
Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for
budsjetterminen 2011
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)
svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket.
§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd
for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til
gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets
inngang, dvs. 37 821 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer
særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig
som ikke har fylt 21 år settes til et grunnbeløp i folketrygden
(G) ved årets inngang, dvs. 75 641 kroner pr. år.
§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1 000.
§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn,
fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren
- og foreldre, svares:
Av de første 470 000 kroner | intet |
Av de neste 330 000 kroner | 6 pst. |
Av overskytende beløp | 10 pst. |
§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under
§ 4, svares:
Av de første 470 000 kroner | intet |
Av de neste 330 000 kroner | 8 pst. |
Av overskytende beløp | 15 pst. |
V
Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til
folketrygden for 2011
For inntektsåret 2011 svares folketrygdavgifter etter
følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) kapittel 23:
Arbeidsgiveravgift
§ 1 Soneplassering
Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder
i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet.
Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet
i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som
er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende
er bosatt ifølge folkeregisteret.
Har foretaket registrerte underenheter, jf.
forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer
m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet
for arbeidsgiveravgift.
Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid
i en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene
på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres
i sonen hvor arbeidet utføres, benyttes likevel satsen i sonen hvor
arbeidet utføres på den del av lønnskostnadene som knytter seg til dette
arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren
utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten
er registrert. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten
av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren
i løpet av avgiftsterminen.
Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra
en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn
fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.
§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift
Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor.
Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone
I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
Sone Ia omfatter:
kommunene Frosta
og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal,
Rissa, Selbu og Ørland i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy,
Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn
og Fjordane fylke,
kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam,
Modalen og Bømlo i Hordaland fylke,
kommunene Sauda, Vindafjord og Finnøy i Rogaland
fylke,
kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad
og Sirdal i Vest-Agder fylke,
kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og
Iveland i Aust-Agder fylke,
kommunene Drangedal, Nome og Hjartdal i Telemark
fylke,
kommunene Sigdal og Rollag i Buskerud fylke,
kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land
i Oppland fylke,
kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes
og Åmot i Hedmark fylke.
Sone II omfatter:
kommunene Meråker,
Mosvik og Verran i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll,
Sunndal og Sandøy i Møre og Romsdal fylke,
Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene
Flora, Førde og Sogndal,
kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin,
Masfjorden og Fedje i Hordaland fylke,
kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira og Kvitsøy
i Rogaland fylke,
kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og
Bykle i Aust-Agder fylke,
kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal,
Tokke og Vinje i Telemark fylke,
kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål,
Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu
i Oppland fylke,
kommunen Trysil i Hedmark fylke.
Sone III omfatter:
kommunen Snåsa i
Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu,
Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Surnadal, Rindal, Aure og Halsa
i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel,
Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og
Vang i Oppland fylke,
kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga,
Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.
Sone IV omfatter:
Troms fylke, med
unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,
Kvænangen og Tromsø,
Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan,
Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla
og Namsos i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan og
Osen i Sør-Trøndelag fylke,
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
Sone IVa omfatter:
Sone V omfatter:
Finnmark fylke,
kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord,
Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.
§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone
Satsen for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2011
er:
14,1 pst. i sone
I.
14,1 pst. i sone Ia, men likevel 10,6 pst.
så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser
på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger 530 000 kroner
for foretaket i 2011. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst.
inntil nevnte differanse overstiger 265 000 kroner for foretaket
i 2011. Med veitransportforetak menes foretak som driver innen næringskodene
49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstransport på
vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med
sporveis- og forstadsbane) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner
og skiheiser). Bestemmelsene om reduserte avgiftssatser i sone Ia gjelder
ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, statsforvaltningen
som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-6 tredje ledd, eller
foretak som har krav på støtte etter kapittel 16 i ESAs retningslinjer
om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. Når et foretak i sone
Ia beregner avgift etter redusert sats, kan den samlede fordelen
av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig
støtte til foretaket ikke overstige 530 000 kroner i 2011, jf. forordning
(EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen
ved EØS-komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver
innen veitransport må slik samlet støtte ikke overstige 265 000
kroner i 2011.
10,6 pst. i sone II.
6,4 pst. i sone III.
7,9 pst. i sone IVa.
5,1 pst. i sone IV.
0 pst. i sone V og for avgift som svares
av foretak hjemmehørende på Svalbard, og når andre foretak utbetaler
lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november
1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
§ 4 Særregler om avgiftssats for stålproduksjon og
skipsverft
Avgift skal beregnes med 14,1 pst., uansett
hvor foretaket er hjemmehørende, når foretaket er beskjeftiget med
produksjon av stålprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B
om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte. Det samme
gjelder dersom foretaket bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående
kommersielt fartøy som er på minst 100 BRT for transport av passasjerer
eller gods, eller som er på minst 100 BRT til særlige formål, eller
som er et slepefartøy på minst 365 kW, eller som er et flytende
og flyttbart uferdig skrog av slike fartøy. Regelen i første punktum
gjelder også foretak som foretar vesentlig ombygging av slike fartøy
over 1 000 BRT.
Inntil differansen overstiger 530 000 kroner
mellom den avgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. for foretaket
i 2011 og den avgift som følger av satsen for sonen hvor foretaket
drives etter reglene foran, er satsen likevel 10,6 pst. i sone II og
Ia, 6,4 pst. i sone III, 7,9 pst. i sone IVa, 5,1 pst. i sone IV
og 0 pst. i sone V. Dette gjelder likevel ikke for foretak som har
krav på støtte med hjemmel i kapittel 16 i ESAs retningslinjer om
statsstøtte til foretak i vanskeligheter.
For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig
skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan
avgiften kreves beregnet etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for
den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd.
Bestemmelsen i § 3 annet strekpunkt femte punktum
om begrensningene for samlet bagatellmessig støtte gjelder tilsvarende
for virksomheter som anvender reduserte satser etter denne bestemmelse.
§ 5 Særregel om avgiftssats for produkter som ikke
omfattes av EØS-avtalen
For virksomhet som bare driver med produksjon, foredling
og engroshandelen av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen,
jf. avtalens § 8, beregnes arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten
drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette
gjelder følgende næringskoder:
01.1 - 01.3 | Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering |
01.4 | Husdyrhold |
01.5 | Kombinert husdyrhold og plante-produksjon |
01.6 | Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster
etter innhøsting |
01.7 | Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell |
02.1 - 02.3 | Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning
og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del
av 16.10 (produksjon av pæler) |
02.40 | Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling) |
03.11 - 03.12 | Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske |
03.21 - 03.22 | Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur |
10.11 - 10.13 | Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og
produksjon av kjøtt- og fjørfevarer |
10.20 | Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr |
10.3 | Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker |
10.4 | Produksjon av vegetabilske og ani-malske oljer og fettstoffer |
10.5 | Produksjon av meierivarer og iskrem |
10.6 | Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter,
samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell) |
10.85 | Produksjon av ferdigmat |
10.9 | Produksjon av fôrvarer |
46.2 | Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr |
46.31 | Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39
(produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) |
46.32 | Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer |
46.33 | Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett |
46.381 | Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr |
50.202 | Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt
gjelder drift av brønnbåter |
52.10 | Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer. |
For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig
skille mellom virksomhet omfattet av denne bestemmelsen og annen
type virksomhet, kan arbeidsgiver kreve at avgiften beregnes etter
satsene her for den del av virksomheten som omfattes av denne bestemmelsen.
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente
som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra
individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 4,7 pst.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 7,8 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 11 pst.
Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i
jord- og skogbruk samt reindrift, som overstiger 7,8 pst. av inntekten,
skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt
i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets
forskrift til skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift
i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften
§ 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.
Andre bestemmelser
§ 9 Forskriftsfullmakt mv.
Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter
og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer
i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift
fastsatt etter denne bestemmelsen.
Departementet kan gi regler til utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.
VI
Stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
for budsjetterminen 2011
Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
VII
Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-,
hval- og selfangstnæringen for 2011
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd
fastsettes:
I
I 2011 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes
ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter
av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det
aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over
7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst
i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet
på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd
for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger
til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 2,9 pst. for 2011.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval
og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember
1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske i fjerne farvann der
omsetningen foregår utenom salgslag, og ved omsetning av sel og
produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften
til Fiskeridirektoratet.
VIII
Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjetterminen
2011 (kap. 5521 post 70)
§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdi-avgiftsloven
Fra 1. januar 2011 svares merverdiavgift etter satsene
i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven).
§ 2 Alminnelig sats
Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig
omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes
etter bestemmelsene nedenfor.
§ 3 Redusert sats med 14 pst.
Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
§ 4 Redusert sats med 8 pst.
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og
uttak av tjenester som gjelder:
a) persontransport
mv. som nevnt i merverdiav-gifts-loven § 5-3,
b) transport av kjøretøy på ferge som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d) rett til å overvære kinoforestillinger
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-7,
f) adgang til utstillinger i museer mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g) adgang til fornøyelsesparker mv. som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,
h) rett til å overvære idrettsarrangementer
mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.
§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.
Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning
mv. av råfisk som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.
IX
Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for
budsjetterminen 2011
Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,61 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 2,95 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 11,13 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 19,28 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,31 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som
er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om
forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.
§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer,
g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon.
Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling
til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på tobakkvarer mv. (kap. 5531 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,27 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,27 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i
forbrukerpakning | 2,27 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,92 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,92 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0345 | per stk. |
Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde
til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde
på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke
med ved beregningen av lengden.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt
som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som
reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf.
tolloven § 4-20.
§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte
enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning
for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt
blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende
tobakkvare.
§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakkvarer
mv. som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk
eller lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)
I. Engangsavgift (kap. 5536 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering
av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det
betales avgift når
a) betingelsene
for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering
ikke lenger er oppfylt,
b) motorvogn som ikke tidligere er registrert
her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,
c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny
registrering.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt (kg) | Motoreffekt (kW) | CO2-utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats | Vrakpant-avgift |
Avgiftsgruppe A | | | | | | kr 1 300 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med
inntil 17
seteplasser | 0-1150 | | | | kr 36,31 | |
| 1 151–1 400 | | | | kr 79,14 | |
| 1 401–1 500 | | | | kr 158,31 | |
| over 1500 | | | | kr 184,11 | |
| | 0–65 | | | kr 0 | |
| | 66–90 | | | kr 466,00 | |
| | 91–130 | | | kr 1 320,68 | |
| | over 130 | | | kr 2 751,42 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og
CO2-utslipp, og med | | | | | | |
– utslipp 115 g/km og over | | | 0–115 | | kr 0 | |
| | | 116–135 | | kr 738,00 | |
| | | 136–175 | | kr 744,00 | |
| | | 176–245 | | kr 1 735,00 | |
| | | over 245 | | kr 2 784,00 | |
– CO2-utslipp under 115 t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av utslippet som ligger under 115 t.o.m 50 | | | | | kr 620 | |
– CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 50 | | | | | kr 738 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og
CO2-utslipp | | | | | | |
– bensindrevne | | | | 0–1 150 | kr 14,10 | |
| | | | 1 151–1 750 | kr 46,97 | |
| | | | 1 751–2 150 | kr 110,25 | |
| | | | over 2 150 | kr 118,92 | |
– ikke bensindrevne | | | | 0–1 150 | kr 10,81 | |
| | | | 1 151–1 750 | kr 38,36 | |
| | | | 1 751–2 150 | kr 89,99 | |
| | | | over 2 150 | kr 93,61 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | kr 1 300 |
Varebiler klasse 2,
lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom
med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 22 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | kr 1 300 |
Campingbiler | 22 pst. av A | 22 pst av A | 22 pst. av A | 22 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe D (opphevet) | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | kr 0 |
Beltebiler | | | | | 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | kr 0 |
Motorsykler | | | | | kr 10 468 per stk. | |
| | 0–11 | | | kr 0 | |
| | over 11 | | | kr 465,84 | |
| | | | 0–125 | kr 0 | |
| | | | 126-900 | kr 35,95 | |
| | | | over 900 | kr 78,84 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | kr 1 300 |
Beltemotorsykler (snøscootere) | 0–100 | | | | kr 14,75 | |
| 101–200 | | | | kr 29,51 | |
| over 200 | | | | kr 58,99 | |
| | 0–20 | | | kr 39,35 | |
| | 21–40 | | | kr 78,66 | |
| | over 40 | | | kr 157,31 | |
| | | | 0–200 | kr 3,08 | |
| | | | 201-400 | kr 6,15 | |
| | | | over 400 | kr 12,29 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | kr 1 300 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på løyve-innehaver til bruk som ordinær drosje
(ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 100 pst. av A | 100 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | kr 1 300 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre | | | | | kr 3 447
per stk. | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | kr 1 300 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst
10 er fastmontert i farts-retningen | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 40 pst. av A | | |
Engangsavgift for motorvogn med CO2-utslipp under
115 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke settes lavere
enn den avgift som skal svares for motorvogn i avgiftsgruppe I.
Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrakpantavgift
for motorvogner som utføres til utlandet.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling
og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet
kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes
etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal
avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende
virkning.
§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO2-utslipp,
slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes
i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes
regelverk.
Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp følger av veimyndighetenes regelverk.
Avgiftsberegningen for kjøretøy som ikke omfattes av vegmyndighetenes
regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal
baseres på CO2-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert
overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.
Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget
prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.
§ 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet
forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift
(hybridbiler), inngår verken effekten knyttet til den elektriske
motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
For motorvogner som har vært registrert i utlandet
før registrering her i landet gjøres fradrag i den engangsavgift
som beregnes etter § 2.
Departementet kan gi forskrift om beregning
av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd.
§ 5 Det gis fritak for engangsavgift på
a) motorvogner
som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner registrert på Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som registreres på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
d) lett pansrete motorvogner til offentlig
bruk,
e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy
og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring,
f) ambulanser,
g) begravelseskjøretøy,
h) beltemotorsykler som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon
som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,
i) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri
under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet
forbrenningsmotor,
j) busser som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på
1. innehaver av
løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med mo-torvogn og fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet
på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i
samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varig-het på ett år eller mer inngått med
myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
2. institusjon eller organisasjon som tilbyr
transport av funksjonshemmede mv.,
k) motorvogner som innføres som arvegods
etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,
l) motorvogner som innføres til midlertidig
bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
m) beltevogner til Forsvaret,
n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for
brannvesenet,
o) motorvogner som til framdrift benytter
stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som
drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter
slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff
gjøres fradag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes
i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.
Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav
a til c er fritatt også for vrakpantavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om
hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter
dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for
grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som
en slik endring.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller
også ellers en klart urimelig virkning.
II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)
§ 1 For 2011 skal det i henhold til lov 19.
juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales
årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med
tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp:
a) kr 2 840
for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler,
lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,
b) kr 3 305 for dieseldrevne motorvogner
som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,
c) kr 2 840 for årsprøvekjennemerker for
motorvogner,
d) kr 1 065 for campingtilhengere med egenvekt over
350 kg,
e) kr 1 735 for motorsykler; trehjuls,
lette, mellomtunge og tunge,
f) kr 400 for
1. motorvogner
som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni
2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje
(ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
2. motorvogner som er registrert på innehaver
av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogner eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med
varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og
selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører
rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer
inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
3. motorvogner som er godkjent og registrert
som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på
begravelsesbyrå og lignende,
4. motorvogner som er registrert på kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn,
5. motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselceller,
6. motorredskap,
7. beltekjøretøy,
8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav
a eller b,
9. mopeder,
10. traktorer,
11. motorvogner som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er
a) motorvogner
som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner som er registrert på Den
nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
c) motorvogner som er registrert på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,
e) campingtilhengere som er 30 år eller
eldre,
f) motorvogn som er stjålet i løpet av
avgiftsåret.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy
som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første
halvår og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar
eller som blir tildelt i første halvår.
Det skal ikke betales avgift for motorvogner
som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass
for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
Det skal betales halv avgift på kjøretøy som
a) leveres
til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i
annet halvår.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift.
§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes
med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav f forhøyes avgiften
med kr 50.
Departementet kan gi forskrift om innkreving
av tilleggsavgiften.
§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy
på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg
betales miljødifferensiert årsavgift.
1. Vektgradert årsavgift
Motorkjøretøy
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
2 eller flere aksler | | |
7 500 - 11 999 kg | 406 | 406 |
2 aksler | | |
12 000 - 12 999 kg | 406 | 727 |
13 000 - 13 999 kg | 727 | 1 298 |
14 000 - 14 999 kg | 1 298 | 1 659 |
15 000 kg og over | 1 659 | 3 245 |
3 aksler | | |
12 000 - 14 999 kg | 406 | 406 |
15 000 - 16 999 kg | 727 | 966 |
17 000 - 18 999 kg | 966 | 1 557 |
19 000 - 20 999 kg | 1 557 | 1 898 |
21 000 - 22 999 kg | 1 898 | 2 705 |
23 000 kg og over | 2 705 | 3 980 |
Minst 4 aksler | | |
12 000 - 24 999 kg | 1 898 | 1 918 |
25 000 - 26 999 kg | 1 918 | 2 769 |
27 000 - 28 999 kg | 2 769 | 4 155 |
29 000 kg og over | 4 155 | 5 969 |
Kombinasjoner av
kjøretøy – vogntog
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
2 + 1 aksler | | |
7 500 - 13 999 kg | 406 | 406 |
14 000 - 15 999 kg | 406 | 406 |
16 000 - 17 999 kg | 406 | 550 |
18 000 - 19 999 kg | 550 | 736 |
20 000 - 21 999 kg | 736 | 1 182 |
22 000 - 22 999 kg | 1 182 | 1 410 |
23 000 - 24 999 kg | 1 410 | 2 219 |
25 000 - 27 999 kg | 2 219 | 3 584 |
28 000 kg og over | 3 584 | 5 985 |
2 + 2 aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 717 | 1 129 |
25 000 - 25 999 kg | 1 129 | 1 597 |
26 000 - 27 999 kg | 1 597 | 2 157 |
28 000 - 28 999 kg | 2 157 | 2 520 |
29 000 - 30 999 kg | 2 520 | 3 878 |
31 000 - 32 999 kg | 3 878 | 5 223 |
33 000 kg og over | 5 223 | 7 719 |
2 + minst 3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 4 238 | 5 742 |
38 000 - 40 000 kg | 5 742 | 7 658 |
over 40 000 kg | 7 658 | 10 257 |
Minst 3 + 1 aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 717 | 1 129 |
25 000 - 25 999 kg | 1 129 | 1 597 |
26 000 - 27 999 kg | 1 597 | 2 157 |
28 000 - 28 999 kg | 2 157 | 2 520 |
29 000 - 30 999 kg | 2 520 | 3 878 |
31 000 - 32 999 kg | 3 878 | 5 223 |
33 000 kg og over | 5 223 | 7 719 |
Minst 3 + 2 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3 794 | 5 110 |
38 000 - 40 000 kg | 5 110 | 6 912 |
over 40 000 kg | 6 912 | 10 030 |
Minst 3 + minst 3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 2 333 | 2 738 |
38 000 - 40 000 kg | 2 738 | 3 887 |
over 40 000 kg | 3 887 | 5 950 |
2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
| Avgasskravnivå |
Vektklasser | Ikke EURO | EURO I | EURO II | EURO III | EURO IV | EURO V | 0-utslipp |
7 500 - 11 999 kg | 4 158 | 2 310 | 1 617 | 985 | 519 | 324 | 0 |
12 000 - 19 999 kg | 6 822 | 3 791 | 2 652 | 1 617 | 853 | 529 | 0 |
20 000 kg og over | 12 130 | 6 949 | 4 928 | 2 962 | 1 564 | 971 | 0 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten.
§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer
som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder
krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi forskrift om etterberegning
av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de
krav til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.
§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner
seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy
som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske
kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler
med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som
tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget
den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis
kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten
til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
Departementet kan gi forskrift om grunnlaget
for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn
kjøretøyets tillatte totalvekt.
§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og
miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker
med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport
av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av
avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften
ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift
basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt
minstebeløp.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor
nevnte, tidligere her i landet registrerte mo-tor-vogner og tilhengere
med følgende beløp:
| | Registreringsår |
| | 2011 og
2010
kr | 2009
kr | 2008
kr | 2007 til
2 000
kr | 1999 eller
eldre
kr |
a.
| Mopeder. Motorsykler.
Beltemotorsykler. | | | | | |
| 1. Mopeder | 637 | 637 | 637 | 637 | 637 |
| 2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med
250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler | 1 820 | 1 820 | 1 820 | 1 820 | 1 585 |
| 3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250
cm3 slagvolum | 3 033 | 3 033 | 3 033 | 3 033 | 1 585 |
b. | Personbiler. Busser. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. t.o.m. 800 kg | 8 906 | 6 747 | 5 086 | 3 400 | 1 585 |
| 2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg | 12 162 | 9 457 | 7 001 | 4 853 | 1 585 |
| 3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg | 17 489 | 13 584 | 9 930 | 6 747 | 1 585 |
| 4. over 1 600 kg | 22 648 | 17 489 | 12 786 | 8 728 | 1 585 |
c.
| Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte
biler. Campingbiler. Beltebiler. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkent): | | | | | |
| 1. t.o.m. 1 000 kg | 7 234 | 5 566 | 4 370 | 2 780 | 1 585 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg | 11 042 | 8 971 | 6 678 | 4 611 | 1 585 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg | 14 546 | 11 634 | 8 637 | 5 908 | 1 585 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg | 20 025 | 16 012 | 12 009 | 8 066 | 8 066 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg | 25 746 | 20 539 | 15 440 | 10 295 | 10 295 |
| 6. over 5 000 kg | 31 084 | 24 917 | 18 622 | 12 525 | 12 525 |
d.
| Biltilhengere, herunder semitrailere og
campingtilhengere, med egenvekt over
350 kg. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg | 7 227 | 5 565 | 4 366 | 2 780 | 1 585 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg | 8 346 | 6 678 | 5 086 | 3 261 | 1 585 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg | 10 109 | 8 134 | 6 100 | 4 069 | 1 585 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg | 13 443 | 10 676 | 8 218 | 5 341 | 5 341 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg | 18 948 | 15 253 | 11 443 | 7 567 | 7 567 |
| 6. over 5 000 kg | 25 013 | 19 640 | 14 689 | 9 789 | 9 789 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering av
kjøretøy
a) ved ren
navneendring,
b) på ektefelle,
c) mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte),
d) som er 30 år eller eldre,
e) som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen,
f) som skal registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
h) som registreres på Den nordiske investeringsbank
og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
i som har vært registrert på samme eier
i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
j) som tas tilbake av selger som følge
av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
k) ved fusjon mellom aksjeselskaper,
l) ved omdannelse av virksomheter når tidligere og
ny eier er identisk,
m) ved sletting av registrert eier eller
medeier i mo-torvognregisteret.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på
minst 9 hk med kr 153,00 per hk. Avgiftsplikten omfatter også mo-torblokker
til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer
som
a) fra produsents,
importørs eller forhandlers lager
b) innføres som reisegods, flyttegods eller
arvegods etter tolloven § 5-1,
c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents, importørs
eller forhandlers lager,
e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven
kapittel 6,
f) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over
merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og
hekkaggregater,
g) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret,
unntatt fritidsbåter,
h) brukes i Forsvarets marinefartøy.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70 og
71)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
drivstoff per liter:
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på
mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt
av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd
bokstav b.
Departementet kan bestemme at
a) fritak
for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje,
b) avgift skal betales ved bruk av merket
olje.
§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan
det benyttes merket olje
§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift
på bensin som
a) brukes
i fly, unntatt Forsvarets fly,
b) brukes til teknisk og medisinsk formål,
c) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik
virksomhet,
d) brukes i båter og snøscootere i veiløse
strøk,
e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med
2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige
egenskaper,
f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery
Unit).
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med 11,21 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 0,45 øre per kWh
for kraft som leveres
a) til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Det skal også betales avgift ved uttak av elektrisk
kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som
a) er produsert
ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator
som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor
den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) er produsert i mottrykksanlegg,
e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
f) leveres til Den nordiske investeringsbanks
offisielle virksomhet,
g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser,
h) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien
som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder
kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
i) leveres til veksthusnæringen,
j) leveres til bruk i driften av verneverdige
fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner
på museumssektoren,
k) leveres til husholdninger og offentlig
forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av
elektrisk kraft,
m) leveres til bruk til framdrift av tog
eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av
og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 0,983
per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter
av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126
per liter.
Avgiftsplikten omfatter ikke
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) drivstoff som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje
som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes til skip i utenriks fart,
g) brukes til gods- og passasjertransport
i innenriks sjøfart,
h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,
i) brukes til fiske og fangst i fjerne
farvann,
j) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik
virksomhet,
k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom
mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
l) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
m) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,
n) brukes til framdrift av tog eller annet
skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning
i transportmiddelet,
o) brukes til høsting av tang og tare.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel
i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om miljøavgifter på mineralske produkter mv.
A. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post
70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med
følgende beløp:
a) mineralolje:
kr 0,59 per liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,69 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,31
per liter,
b) bensin: kr 0,88 per liter,
c) naturgass: kr 0,44 per Sm3,
d) LPG: kr 0,66 per kg.
Det skal betales avgift med kr 0,05 per Sm3 naturgass
og kr 0 per kg LPG for produkter som leveres til
1. industri og bergverk
som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
2. bruk som gir kvotepliktige utslipp etter
klima-kvoteloven.
Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer
ikke til anvendelse for naturgass og LPG.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralske produkter
som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes som råstoff i industriell virksomhet
på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller
utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,
g) leveres til bruk som gir kvotepliktige
utslipp etter klimakvoteloven.
§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralolje til
bruk i
a) motorvogner
tilhørende diplomater mv.,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fiske og fangst i nære farvann,
e) verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
f) fly i utenriks fart.
Det gis fritak for avgift for andel biodiesel
i mineralolje.
§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift på bensin
a) til bruk
i motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) til tekniske og medisinske formål,
c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper
med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og
miljømessige egenskaper,
d) til bruk i fly i utenriks fart,
e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
Det gis fritak for avgift for andel bioetanol
i bensin.
§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift
på naturgass og LPG til
a) kjemisk
reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
b) veksthusnæringen,
c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
d) skip i utenriks fart,
e) fly i utenriks fart,
f) fiske og fangst i fjerne farvann,
g) fiske og fangst i nære farvann,
h) gods- og passasjertransport i innenriks
sjøfart.
Det gis fritak for avgift for andel biogass
i naturgass og LPG.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,6 øre per liter
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager og varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes i skip i utenriks fart,
g) brukes i fly i utenriks fart,
h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
i) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
j) gir utslipp av svovel til atmosfæren
mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel
i mineralolje.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 1,83
per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes i utenriks fart,
g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
h) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik
virksomhet,
i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets
fly,
j) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom
smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
l) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre
enn 0,15 liter,
m) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved
inn- eller utførsel.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post
70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sluttbehandling av avfall.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Ved innlevering av avfall til deponi skal
det betales avgift med følgende beløp per tonn:
a) kr 463
for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon
gitt fra forurensningsmyndighetene,
b) kr 280 for annet avfall.
§ 3 Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på
deponi gis det fritak for avgift på avfall som
a) innleveres
til særskilt behandling etter avfallsforskriften kapittel 11,
b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller
sortering for gjenvinning,
c) består av uorganisk materiale og som
legges på særskilt opplagsplass,
d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber
i treforedlingsindustrien,
e) består av forurensede jord- og løsmasser, herunder
avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet
av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)
(kap. 5547 post 70 og 71)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og
tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
Avgiftsplikten omfatter også TRI og PER som inngår
som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen
TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER
er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.
Avgift skal betales med følgende beløp:
Innhold TRI/PER | kr per kg |
Pst. | TRI | PER |
over 0,1 t.o.m. 1 | | 0,63 |
over 1 t.o.m. 5 | 3,16 | 3,16 |
over 5 t.o.m. 10 | 6,32 | 6,32 |
over 10 t.o.m. 30 | 18,96 | 18,96 |
over 30 t.o.m. 60 | 37,91 | 37,91 |
over 60 t.o.m. 100 | 63,18 | 63,18 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
f) gjenvinnes til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.
Avgiftsplikten omfatter også HFK og PFK som inngår
som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om
at avgift på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes
på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter
sjablonsatser.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats (kr/kg) |
HFK | | |
HFK-23 | CHF3 | 2 486 |
HFK-32 | CH2F2 | 138 |
HFK-41 | CH3F | 32 |
HFK-43-10mee | CF3CF2CHFCHFCF3 | 276 |
HFK-125 | CF3CHF2 | 595 |
HFK-134 | CHF2CHF2 | 213 |
HFK-134a | CF3CH2F | 276 |
HFK-152a | CHF2CH3 | 30 |
HFK-143 | CHF2CH2F | 64 |
HFK-143a | CF3CH3 | 807 |
HFK-227ea | CF3CHFCF3 | 616 |
HFK-236fa | CF3H2CF3 | 1 339 |
HFK-245ca | CHF2CF2CH2F | 119 |
PFK | | |
PFK-14 | CF4 | 1 380 |
PFK-116 | CF3CF3 | 1 955 |
PFK-218 | CF3CF2CF3 | 1 487 |
PFK-3-1-10 | CF3CF2CF2CF3 | 1 487 |
PFK-c318 | c-C4F8 | 1 849 |
PFK-4-1-12 | CF3 CF2CF2CF2CF3 | 1 593 |
PFK-5-1-14 | CF3 CF2CF2CF2CF2CF3 | 1 572 |
Er produkttypen ukjent, skal avgift beregnes
etter den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. For
gassblandinger skal avgift beregnes for hver produkttype i blandingen.
Er blandingsforholdet ukjent, benyttes satsen for produkttypen med
den høyeste satsen for hele vekten.
§ 3 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
4. til midlertidig bruk etter tolloven
§ 6-1 annet ledd,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) gjenvinnes.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på utslipp av NO(kap. 5509 post 70 og kap.
5549 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med kr 16,43 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon
fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av
NOX fra
a) fartøy
som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst
i fjerne farvann,
c) luftfartøy som går i fart mellom norsk
og utenlandsk lufthavn,
d) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
e) utslippskilder omfattet av miljøavtale
med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar
med et fastsatt miljømål.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555
post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer
mv. med kr 17,92 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer
som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sjokolade-
og sukkervarer som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556
post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp
per liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,81,
b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener o.l: kr 17,13.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med
alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.
Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på drikkevarer
som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling
av annet enn drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sukker mv. med kr 6,94 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling
av varer,
f) brukes til biavl.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post
70-74)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,06,
b) plast: kr 3,05,
c) kartong og papp: kr 1,26.
Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift
dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår
for fritak.
§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje
med kr 1,04 per emballasjeenhet.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke
kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer
er fritatt for grunnavgift:
a) melk og
melkeprodukter,
b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.
Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav
c og e er fritatt også for miljøavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift
på drikkevareemballasje som
a) fra registrert
virksomhets og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) har rominnhold på minst fire liter.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det i henhold til
lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til
statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til
fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett
til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget,
men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med
oppløsning av borettslag og bolig-aksjeselskaper betales avgift
med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.
§ 2 Fritatt for avgift er
a) gaveandel
i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller
til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger
med allmennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til
fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom
til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel ved overtagelse av
fast eiendom ved oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom ektefeller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte
eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet
bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv
i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom
til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse
med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom
til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak,
jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1
femte ledd.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og
i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring
av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta
dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
Andre avgiftsvedtak
Avgift på frekvenser mv. (kap. 5583 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2011 skal det betales avgift
til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje
generasjons system for mobilkommunikasjon med følgende beløp:
– | UMTS | 23 483 000 kroner per tildelt
konsesjon, |
– | GSM 1800 | 256 000 kroner per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz), |
– | GSM 900 | 256 000 kroner per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz), |
– | CDMA 450 | 1 121 000 kroner per MHz (dupleks) disponert båndbredde. |
Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig
av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsnivået
for tildelte frekvenser.
Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser
om beregning og oppkreving av avgiften.
§ 2 Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan forestå salg av fem-sifrede telefonnummer. Prisene fastsettes
av Samferdselsdepartementet.
Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post
29)
§ 1 For 2011 kan Samferdselsdepartementet innhente
inntekter ved tildeling av konsesjoner.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om
innbetaling og oppkreving av beløpet.
Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleum (kap. 5551 post 70)
§ 1 For 2011 kan Nærings- og handelsdepartementet
innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for utforsking og
undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleumsforekomster.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Nærings- og handelsdepartementet kan fastsette
nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av
avgiften.
Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett
av mineraler etter mineralloven (kap. 5551 post 71)
§ 1 For undersøkelse og utvinning av landbaserte
mineralforekomster kan Nærings- og handelsdepartementet innkreve
årsavgift i 2011 for undersøkelsesrett og utvinningsrett gitt etter mineralloven
med forskrifter.
§ 2 Inntektene innhentes fra innehaver av undersøkelses-
og utvinningsrett.
§ 3 Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 4 Nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling
og oppkreving av avgiften framgår av mineralloven med forskrifter.
Miljøavgift på plantevernmiddel (kap. 5550 post 70)
§ 1 For 2011 kan Landbruks- og matdepartementet
pålegge produsenter og importører en miljøavgift på plantevernmiddel.
Avgiften betales til statskassen.
§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan i forskrifter
fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.
X
Stortingsvedtak om toll for budsjetterminen 2011 (kap.
5511 post 70 og 71)
§ 1 Plikten til å svare toll
Fra 1. januar 2011 skal det svares toll ved
innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr.
119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger
av annet ledd.
De ordinære tollsatsene for 2010 skal fortsatt gjelde
fra 1. januar 2011, men slik at toll på melkeprodukter under posisjonene
04.01.1000 skal svares med 443 pst., 04.01.2000 skal svares med
388 pst. og 04.01.3000 skal svares med 439 pst.
§ 2 Preferansetoll
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått
med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av
slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel
som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning
til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det generelle system
for preferansetoll for utvik-lingsland (GSP). Preferansetollbehandling
er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i
opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem,
samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt.
Departementet gis fullmakt til å iverksette
de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale
framforhandlet med annen stat.
§ 3 Nedsettelse av ordinære tollsatser
Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats
på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.
§ 4 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak
Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale
med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels-
eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen
på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter
som framgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.
§ 5 Nye eller endrede tariffoppdelinger
Departementet gis fullmakt til å innarbeide
nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom
endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter
eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.
§ 6 Gjennomføring av revidert overenskomst om tollfri
markedsadgang for farmasøytiske produkter
Stortinget samtykker i å binde tollsatsene i
henhold til den reviderte produktlisten til overenskomst mellom
en gruppe WTO-medlemmer om tollfri markedsadgang for farmasøytiske
produkter, som inntatt i utrykt vedlegg.
§ 7 Endring i GSP-ordningen for kjøtt av sau og lam
fra Namibia, Botswana og Swaziland
Departementet gis fullmakt til å innføre begrensninger
i GSP-ordningen dersom importen av sauekjøtt og lammekjøtt under
posisjonene 02.04.1000, 02.04.2100, 02.04.2200, 02.04.2300, 02.04.3000,
02.04.4100, 02.04.4200, 02.04.4300, 02.10.9902 og 16.02.9000 fra
Namibia, Botswana og Swaziland overstiger 400 tonn.
Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 53 000 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS | | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | | 164 700 000 | | |
| | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 315 000 000 | | |
| | | | | | |
5623 | | Aksjer i Baneservice AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 18 000 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | | 500 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | | 3 000 000 | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | | 15 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for
Nordvest-Russland og Øst-Europa | | 3 000 000 | | |
| | | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | | 39 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks- og
matdepartementet | | | | |
| 85 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog SF | | | | |
| 85 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | | | | |
| 85 | Utbytte | | 9 946 200 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | | | | |
| 85 | Utbytte | | 461 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | |
| 85 | Utbytte | | 12 818 000 000 | | |
| | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. | | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | | 1 200 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 24 343 352 000 |
| | | | | | | |
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at statens andel i 2011
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst.
av resultatet i 2010 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Prop. 1 LS (2010-2011) inneholder noen feil som
det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens innstilling.
I tabelloverskriften til tabell 3.9 står det: «Uthevede tall viser skatteinntekter til kommunene.» Dette
bør endres til: «Uthevede tall viser skatteinntekter
til kommunene og fylkeskommunene.» I tillegg skal det være
en fotnote knyttet til konsesjonsavgift: «Inkluderer
også konsesjonsavgift til staten.»
I første hele setning i andre spalte står det: «(om lag 3,5 pst.)». Det skal stå: «(om lag 35 pst.)».
Departementet har oppdaget feil i høyre kolonne i
tabell 6.1. Riktig tabell er gjengitt nedenfor.
Tabell 6.1 Gjennomsnittlig
endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 Skatteopplegget for
2011 sammenlignet med lønnsjusterte 2010-regler (referansesystemet).
Alle personer 17 år og eldre. Kroner
Bruttoinntekt. 1000-kroner | Antall | Gjennomsnittlig skatt
i referanse-systemet for 2010 | Gjennomsnittlig
endring i skatt med forslaget | Gjennomsnittlig
skatt med forslaget. Prosent |
0 - 150 | 562 000 | 5 700 | -1 200 | 6,0 |
150 – 200 | 350 800 | 16 100 | -2 700 | 7,6 |
200 – 250 | 352 900 | 29 700 | -1 300 | 12,6 |
250 – 300 | 345 600 | 47 400 | -500 | 17,1 |
300 – 350 | 356 500 | 66 000 | 200 | 20,3 |
350 – 400 | 364 500 | 83 000 | 500 | 22,3 |
400 – 450 | 325 600 | 99 300 | 600 | 23,5 |
450 – 500 | 265 600 | 116 200 | 600 | 24,7 |
500 – 600 | 331 100 | 144 300 | 600 | 26,6 |
600 – 750 | 232 400 | 194 300 | 700 | 29,3 |
750 – 1000 | 151 500 | 275 100 | 700 | 32,3 |
1000 – 2000 | 99 200 | 464 400 | 900 | 36,2 |
2000 – 3000 | 10 700 | 941 300 | 1 000 | 39,4 |
3000 og over | 7 700 | 2 651 800 | 1 600 | 41,9 |
I alt | 3 756 200 | 96 900 | -300 | 24,8 |
1 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste
100 kroner.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
I proposisjonens avsnitt 14.5.2 annet avsnitt
står det:
«Reglene i eigedomsskattelova § 8 om verdsettelse
etter ligningsverdi er kun trådt i kraft med virkning for kraftproduksjonsanlegg
og overførings- og distribusjonsanlegg for elektrisk kraft, jf.
kgl. res. av 17. juli 1998 nr. 613 med senere endringer.»
Ved en feil er overførings- og distribusjonsanlegg
for elektrisk kraft kommet med i omtalen av virkeområdet til eigedomsskattelova
§ 8. En formulering som dekker hva som er gjeldende rett er:
«Reglene i eigedomsskattelova § 8 om verdsettelse
etter ligningsverdi er kun trådt i kraft med virkning for kraftproduksjonsanlegg,
jf. kgl. res. av 17. juli 1998 nr. 613 med senere endringer.»
Siste setning nederst i første spalte under
avsnitt 19.2.1 er plassert feil. Setningen lyder «utleggingen av
skattelisten eller fra melding om». Setningen er en del av første
setning under avsnitt 19.3 nederst til høyre på side 248. Denne
setningen lyder: «Etter ligningsloven § 11-1 nr. 4 første punktum
kan en skattyter gå til sak om prøving av en ligningsavgjørelse
i inntil seks måneder regnet fra vedtak i endringssak ble sendt
skattyteren.»
Første setning under avsnitt 19.3 skal lyde
slik: «Etter ligningsloven § 11-1 nr. 4 første punktum kan en skattyter
gå til sak om prøving av en ligningsavgjørelse i inntil seks måneder
regnet fra utleggingen av skattelisten eller
fra melding om vedtak i endringssak ble sendt skattyteren.»
I proposisjonens forslag til endring av eigedomsskattelova
§ 4 annet ledd nytt femte punktum heter det:
«Til annan næringseigedom
vert rekna til dømes kontorlokaler, parkeringshus, butikkar, varelagre,
hotellar, serveringsstader med vidare»
Riktig formulering er:
«Til annan næringseigedom
vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell,
serveringsstad med vidare.»
I proposisjonens forslag til overgangsregel
til eigedomsskattelova § 3 første ledd og § 4 andre ledd første
og femte punktum heter det:
«Overgangsregel til eigedomsskattelova § 3 første
leden og § 4 andre leden første og femte punktum
Ved utskriving av eigedomsskatt for skatteåret 2011
på næringseigedom, skal skatt på slik eigedom vere skrivi ut innen
utgangen av juni 2011.»
Riktig formulering er:
«Overgangsregel til eigedomsskattelova
§ 3 første leden og § 4 andre leden første og femte punktum
Ved utskriving av eigedomsskatt
for skatteåret 2011 på næringseigedom skal skatt på slik eigedom
vere skriven ut innan utgangen av juni 2011.»
I forslaget til lov om endringer i lov 13. juni 1980
nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven) § 8-9 nr. 1 nytt
fjerde punktum er ordet «kan» ved en feiltagelse gjentatt to ganger
etter hverandre. Ved en oppretting bør § 8-9 nr. 1 nytt fjerde punktum
lyde:
«Skatteoppgjør og melding
etter dette ledd kan gjøres tilgjengelig for mottakeren ved elektronisk
kommunikasjon.»
I forslag til Stortingets skattevedtak § 6-4
Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt er det oppgitt feil
beløpsgrense for ektefelle som får skattebegrensning etter skatteloven
§ 17-1 første ledd. Det er oppgitt en beløpsgrense på 106 400 kroner
mens den korrekte beløpsgrensen er 106 700 kroner, jf. tabellen
på side 27 i proposisjonen. Som følge av denne feilen er det også
oppgitt feil beløpsgrense for ektepar og samboere som ved skattebegrensingen
får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet
ledd. Beløpsgrensen er satt til 212 800 kroner, korrekt beløpsgrense
er 213 400 kroner. Ved en oppretting bør § 6-4 lyde:
«Beløpsgrensene som nevnt
i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 117 400 kroner for enslige og
106 700 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 213 400 kroner
for ektepar og samboere som ved skattebegrensingen får inntekten fastsatt
under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.»
I forslag til Stortingets vedtak om avgift på
tobakkvarer mv. § 3 første ledd står det:
«Det gis fritak for avgift
på tobakkvarerm mv. som»
Det har her sneket seg inn en «m» for mye.
Ved en oppretting bør denne del av § 3 første ledd lyde:
«Det gis fritak for avgift
på tobakkvarer mv. som»
Tabell 1.7, 4. linje. Det står: «El-kraft
mv. i Nord-Norge … 840 870»
Det skal stå: «El-kraft
mv. i Nord-Norge … 830 865»
Oslo, i finanskomiteen, den 19. november 2010
|
Torgeir Micaelsen |
Thomas Breen |
|
leder |
ordfører |