Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til Stortingets forretningsorden § 21 annet og tredje ledd:

«Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.»

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til rammeoverføringer mv. til kommunesektoren (rammeområde 18), tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 19), skatter, avgifter og toll (rammeområde 22) og utbytte mv. (rammeområde 23), som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 13. oktober 2010, jf. behandlingen av Innst. 1 S (2010–2011).

Komiteen viser til brev av 26. oktober 2010 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av feil i Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Lovendringsforslag fremmet i Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011 er behandlet i Innst. 4 L (2010–2011) fra finanskomiteen sammen med lovendringsforslag fremmet under behandlingen av statsbudsjettet.

2. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren

2.1 Regjeringens budsjettforslag fordelt på kapitler og poster under rammeområde 18

2.2 Inntektssystemet for kommunesektoren

2.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag 265 mrd. kroner i 2011, og er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør sammen med momskompensasjonen om lag 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.

Nivået på frie inntekter avhenger av pris- og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming/uttrekk av tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskuddet for oppgaveendringer. Når nivået på samlede frie inntekter for kommunene i 2011 er anslått, kommer man fram til størrelsen på det samlede rammetilskuddet ved å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samlede frie inntekter.

Gjennom inntektssystemet fordeles rammetilskuddet til kommuner og til fylkeskommuner. Det overordnede formålet med utgiftsutjevningen og skatteutjevningen i inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

Fordelingen av rammetilskuddet gjennom inntektssystemet er presentert i vedlegg til Prop. 1 S (2010–2011) Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2010–2011) Grønt hefte (H-2249).

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for variasjoner i kostnader ved tjenesteytingen, som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis sørger for dette, og som fordeler tilskudd til kommunene etter deres varierende behov. Gjennom kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett med kriteriedata beregnes utgiftsbehovet for den enkelte kommune.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp.

Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter. Det inntektsutjevnende trekket/tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene.

Endringer i inntektssystemet for kommunene

Regjeringen fremmet i Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011 forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene.

I kommuneproposisjonen for 2010 foreslo regjeringen en ny kostnadsnøkkel for kommunene. Oppdaterte analyser og modeller, samt et forbedret datagrunnlag, gjør at det nye forslaget til kostnadsnøkkel for kommunene bedre fanger opp de faktiske forskjellene i etterspørsel og kostnader ved å tilby velferdstjenester enn dagens nøkkel. Dette gav grunnlag for å gjøre justeringer i de regionalpolitiske elementene i inntektssystemet. Det ble derfor foreslått å redusere småkommunetilskuddet og Nord-Norge- og Namdalstilskuddet noe.

De største byene har særlige utfordringer knyttet til urbanitet. Det foreslås derfor å innføre et eget storbytilskudd som omfatter de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Som en konsekvens av dette foreslås hovedstadstilskuddet avvik-let. Den delen av hovedstadstilskuddet som er begrunnet i Oslos ansvar for den delen av barnevernet som ble statliggjort i 2002 overføres fra post 65 til post 60 Innbyggertilskuddet og gis en særskilt fordeling i tabell C i Grønt hefte. Størrelsen på bevilgningen til barnevern i Oslo blir ikke påvirket av at den flyttes fra post 65 til post 60.

Det er store variasjoner i skattegrunnlag mellom kommunene, noe som skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjeller i skattegrunnlag blir, i motsetning til forskjeller i utgiftsbehov, kun delvis utjevnet gjennom skatteutjevningen. Forskjeller i inntektsnivå er den viktigste forklaringsfaktoren for ulikt tjenestetilbud. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, foreslo regjeringen i Kommuneproposisjonen 2011 å redusere skattens andel av samlede inntekter for kommunene fra 45 pst. til 40 pst. Reduksjonen i skatt vil bli overført til innbyggertilskuddet, og fordeles med et likt beløp pr. innbygger.

Innenfor skjønnsrammen er det satt av 400 mill. kroner til kommuner som taper mer enn kr 100 pr. innbygger på endringene i inntektssystemet som ble vedtatt ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2011. Midlene fordeles direkte av Kommunal- og regionaldepartementet. Det legges opp til en revisjon av kostnadsnøklene om lag hvert fjerde år. Tapskompensasjonen gjennom skjønnstilskuddet vil ligge fast inntil neste revisjon av kostnadsnøkkelen. Nærmere omtale av utformingen av tapskompensasjonen er presentert i Grønt hefte.

I inntektssystemet for kommunene vil skatteutjevningen trappes opp fra 59 pst. i 2010 til 60 pst. i 2011. Skatteutjevningen er omtalt under kap. 571, post 60 Innbyggertilskuddet.

Stortinget gav ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2011 tilslutning til endringene i inntektssystemet.

Om de enkelte tilskuddene som blir fordelt gjennom inntektssystemet

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2011 blir bevilget over syv ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

• post 62 Nord-Norge og Namdalstilskudd

• post 63 Småkommunetilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 66 Veksttilskudd

• post 67 Storbytilskudd.

Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2011 blir bevilget over tre ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 62 Nord-Norge-tilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd.

Det vises til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon, programkategori 13.70, for nærmere omtale av inntektssystemet for kommunesektoren.

22.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknadene under de enkelte kapitler og poster.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommuneopplegget for 2011 baserer seg på inntektssystemet regjeringen Stoltenberg II innførte for kommunesektoren i 2009. Da inntektssystemet ble behandlet, tok disse medlemmer en rekke initia-tiv for å sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren med sikte på å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Regjeringen valgte imidlertid å vedta et komplisert system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.

Fordi systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ, er det svært komplisert å fremme alternative system på alle områder. Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene i Høyres alternative inntektssystem og begrense seg til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene.

Disse medlemmer viser til at det for Høyre er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støttet både av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og KS i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer vil derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.

Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Disse medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre, i tråd med KS’ anbefalinger, burde ha vært satt høyere som følge av dette. Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret, vil forslag om høyere skattøre ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet.

Disse medlemmer er sterke tilhengere av lokal selvbestemmelsesrett. En forutsetning for å innlemme en tjeneste i rammetilskuddet er at finansieringen, lover og forskrifter er på plass ved innlemmingstidspunktet, og at både stat, kommune og de berørte institusjoner har en felles forståelse av hva innlemming vil innebære.

Disse medlemmer viser til at når en sektor er i krise og kommunene mangler midler til å bedre situasjonen, bør det i en kortere periode kunne åpnes for øremerkede tilskudd til denne sektoren. Det må i størst mulig grad legges opp til en fleksibel bruk av midlene, slik at kommunene kan foreta selvstendige vurderinger av hvordan pengene best vil komme til nytte innenfor gjeldende sektor. Så lenge finansieringen og/eller lov- og forskrifter ikke er på plass vil disse medlemmer utsette innlemming i rammetilskuddet.

2.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

2.3.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

2.3.1.1 Sammendrag

Post 21 er knyttet til kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet. Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.

Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning og innhenting av kunnskap, hovedsakelig innenfor det kommunaløkonomiske området. Drift av Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) blir finansiert over post 21.

Det legges også til grunn at posten kan brukes til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter innenfor departementets ansvarsområde, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter. Arbeidsfellesskapet Kommunepartner vil i 2011 motta kr 200 000 i tilskudd fra posten til å utarbeide en veileder for rutiner, rapportering, overvåking og kontroll innenfor kommunenes finansforvaltning.

For 2011 foreslår departementet en bevilgning på 8,5 mill. kroner på denne posten, noe som tilsvarer en videreføring av nivået fra 2010.

2.3.1.1 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.2 Post 60 Innbyggertilskudd

2.3.2.1 Sammendrag

Når det samlede rammetilskuddet for kommunene er bestemt, fastsettes innbyggertilskuddets størrelse ved at summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet (postene 61–67) trekkes fra samlet rammetilskudd. Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.

En mindre del av innbyggertilskuddet til kommunene blir gitt en særskilt fordeling, presentert i tabell C-k i Grønt hefte, mens hoveddelen av innbyggertilskuddet blir fordelt som et likt beløp pr. innbygger til alle kommuner.

Etter at innbyggetilskuddet er fordelt pr. innbygger blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer:

• 1. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene

• 2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

• 3. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR), for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolk-ningsnedgang, endringer i regionalpolitiske tilskudd og endringer i kriteriedata

• 4. trekk/tillegg i rammetilskuddet som følge av skatteutjevning på grunnlag av løpende skatteinngang.

Alle disse justeringene inngår i et null-sum-spill og påvirker derfor ikke kommunenes samlede innbyggertilskudd, kun fordelingen av tilskuddet mellom kommunene.

Regjeringen foreslår at 94,8 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskuddet i 2011.

Innenfor innbyggertilskuddet (post 60) finnes det midler som ikke fordeles etter inntektssystemets øvrige kriterier, men er gitt en særskilt fordeling. Dette gjelder midler til oppgaver få kommuner har, midler til forsøk m.m. I 2011 blir blant annet midler til inndelingstilskuddet til kommuner som har sluttet seg sammen, midler til frukt og grønt i skolen og midler til kvalifiseringsprogrammet gitt en særskilt fordeling. Fullstendig oversikt over midler som gis særskilt fordeling i 2011 finnes i tabell C-k i Grønt hefte.

Det vises til proposisjonen for nærmere orientering om innbyggertilskuddsberegninger.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å styrke kommunerammen med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger driftstilskuddet for barnehager inn i kommunerammen. Disse medlemmer foreslår at driftstilskuddet for barnehager opprettholdes som øremerket tilskudd, og tas ut av rammetilskuddet kap. 571 post 60. Midlene overføres til en ny post 65 under kap. 571. Intensjonen er at dette skal være tilsvarende den ordning som har vært gjeldende i 2010. I tillegg legges det opp til full økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager fra 1. juli 2011, slik at barnehageforlikets intensjon om finansiering av private barnehager endelig kan bli oppfylt.

I tillegg foreslår disse medlemmer at tilskuddet til krisesentrene, som regjeringen har flyttet fra kap. 840 post 60 til kap. 571 post 60, tilbakeføres.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 20 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader under rammeområde 18 i Innst. 2 S (2010–2011). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 57 186 557 000 kroner på post 60, dette er en reduksjon på 37 655 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) hvor det framkommer at dette medlem går imot regjeringens forslag om å innlemme barnehagetilskudd og krisesentertilskudd i rammeoverføringene til kommunene. Dette medlem ønsker også å opprettholde satsingen på samlivskurs som et øremerket tilskudd til kommunesektoren. Dette medlem bevilger midler til en verdig eldreomsorg i kommunene. Dette medlem bevilger videre midler til kommunene for å øke de veiledende satsene for sosialhjelpen med 5 pst. og for å forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelpen. Dette medlem bevilger også midler til 500 flere lærere i skolen, til etter- og videreutdanning for lærere og øker tiltak for frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem går imot regjeringens forslag om 1 uketime og 8 timer gratis SFO og 5 ekstra timer på småskoletrinnet.

Dette medlem vil foreslå at bevilgningen på kap. 571 post 60 settes til 66 755 057 000 kroner, som er 28 086 700 000 kroner lavere enn regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker dessuten at midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for psykisk helse igjen skal øremerkes dette formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sørge for at midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for psykisk helse, igjen øremerkes og tas ut av rammeoverføringene til kommunene.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2010–2011) hvor det framgår at dette medlem foreslår en omprioritering fra økt timetall (3 timer 2009–2010) og gratis leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet eller det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen, men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje fra regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår derfor å bruke 425 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene på å utvide timetallet i grunnskolen. Det vises til nærmere omtale av disse forslagene under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2010–2011).

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.

Dette medlem viser til at det er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten 2011, noe som vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner pr. spesialpedagog.

Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen 70 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner – ut over regjeringens forslag, jf. forslag under rammeområdene 3 og 13.

Dette medlem går videre imot regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2011. Dette medlem mener at det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre null mva-sats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 815 mill. kroner som et ledd i en opptrapping for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2011. Med Venstres forslag vil en enslig sosialhjelpsmottaker få ca. 1 000 kroner mer pr. måned, en enslig med ett barn vil få ca. 1 500 mer pr. måned, ektepar/samboere vil få ca. 1 600 mer pr. måned og par med to barn vil få om lag 2 400 mer pr. måned.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet, økt økonomisk likebehandling mellom private og kommunale barnehager og inntektsgradert foreldrebetaling må prioriteres foran lavere pris for alle.

Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2011 justeres i tråd med den generelle prisveksten. Dette medlem viser til at regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 70 kroner pr. måned i 2011. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til en netto innsparing for staten på ca. 261,5 mill. kroner, gitt at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med ca. 13 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, til barnehageforskning og til inntektsgradert foreldrebetaling.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har flere uheldige sider, særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Dette medlem vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer når det gjelder kap. 571 post 60:

2.3.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

2.3.3.1 Sammendrag

Distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få tilskudd, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak.

Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats pr. kommune og én sats pr. innbygger. Satsene for 2011 er prisjustert.

Regjeringen foreslår at 334,6 mill. kroner bevilges til post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge i 2011.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.4 Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

2.3.4.1 Sammendrag

Med innføringen av en ny oppdatert kostnadsnøkkel vil kommunene på en bedre måte enn tidligere få kompensert for utgifts- og etterspørselsforhold som påvirker kommunenes kostnader. Dette betyr at også utfordringene for kommunene i Nord-Norge og Namdalen fanges bedre opp i kostnadsnøkkelen, og at behovet for et særskilt tilskudd til disse kommunene er noe redusert. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2011 til at det særskilte tilskuddet til kommuner i Nord-Norge og Namdalen reduseres med 10 pst. i forhold til 2010. Reduksjonen vil bli gjennomført ved at satsen pr. innbygger for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet reduseres med 10 pst.

Satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommunene for 2011 er prisjustert og beregnes med utgangspunkt i folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret. Tabell 3.19 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for kommuner i 2011.

Regjeringen foreslår at 1 340 mill. kroner bevilges til post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd i 2011.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.5 Post 63 Småkommunetilskudd

2.3.5.1 Sammendrag

I den nye kostnadsnøkkelen som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av kommuneproposisjonen 2011 blir smådriftsulemper bedre ivaretatt i utgiftsutjevningen. Det gir grunnlag for å redusere nivået på småkommunetilskuddet. Satsen for småkommunetilskuddet reduseres med 1 mill. kroner i forhold til 2010. Satsen for småkommunetilskuddet er prisjustert.

Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn 3 200 innbyggere, og som samtidig har gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt i samme periode. Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) får tilskudd etter forhøyet sats. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret.

Regjeringen foreslår at 877,4 mill. kroner bevilges til post 63 Småkommunetilskudd i 2011.

2..3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.6 Post 64 Skjønnstilskudd

2.3.6.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. For en nærmere omtale av skjønnstilskuddet vises det til Kommuneproposisjonen 2011.

Det samlede skjønnstilskuddet til kommunene i 2011 foreslås satt til 2 097 mill. kroner. Basisrammen utgjør om lag 1 026 mill. kroner.

Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.

2..3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til den gryende erkjennelsen både i kommunene og blant partiene om at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset de store og viktige oppgavene kommunene har innen barnevern, omsorg og skole. Disse medlemmer viser til at det var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet mellom regjeringen Bondevik II og KS-prosjektet «Fremtidens kommunestruktur». Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i kommunestrukturen og mange kommuner var inne i positive prosesser for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som anser dagens struktur som et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyggere opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for å sette denne problemstillingen på dagsordenen. Tvert imot har regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å få til positive og frivillige prosesser. For å igjen få satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing, vil disse medlemmer foreslå å avsette 250 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at tiden nå er overmoden for en ny kommunestruktur-reform. Disse medlemmer mener at det er uakseptabelt at kommunene skal tape penger på å slå seg sammen, slik spesielt de minste kommunene gjør i dag. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til beregninger om at kommunene Mosvik og Inderøy, ved å slå seg sammen, vil få et fremtidig inntektstap som har en nåverdi på 145 mill. kroner. Disse medlemmer mener at dette er det motsatte av frivillighet, med et slikt finansieringssystem vil små kommuner bli tvunget til å forbli små. Disse medlemmer mener derfor at denne problemstillingen må drøftes i full bredde og vil derfor komme tilbake til denne saken med forslag om gode økonomiske incitamenter for å få til en mer hensiktsmessig kommunestruktur med større og mer robuste kommuner.

Tilsagnsfullmakt for å fremme kommunesammenslåing

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2011 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen, med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forsøket med e-valg i enkelte kommuner. Dette medlem mener at regjeringen har satt av mer midler enn det som strengt tatt er nødvendig for å gjennomføre et slikt forsøk. Dette medlem vil foreslå at bevilgningen på kap. 571 post 64 settes til 2 037 000 000 kroner, noe som er 60 000 000 kroner lavere enn regjeringens forslag.

Stemmerett for 16-åringer

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at utfordringen med at få førstegangsvelgere ikke benytter seg av stemmeretten ikke kan løses med å nedjustere stemmerettsalderen til 16 år. I tillegg er det utfordrende å gjøre en 16-åring valgbar, dermed bryter det med prinsippet om at man også skal kunne stemme på seg selv. Det er i tillegg riktig at myndighetsalderen opprettholdes på 18 år, derfor mener disse medlemmer at prøveordningen med stemmerett for 16-åringer bør avvikles. Dette er beregnet å gi en besparelse på 3 400 000 kroner.

2.3.7 Post 65 Tilskudd til barnehager

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 571 post 60. Disse medlemmer foreslår at driftstilskuddet for barnehager opprettholdes som øremerket tilskudd, og tas ut av rammetilskuddet kap. 571 post 60. Midlene overføres til en ny post 65 under kap. 571. Intensjonen er at dette skal være tilsvarende den ordning som har vært gjeldende i 2010. I tillegg legges det opp til full økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager fra 1. juli 2011, slik at barnehageforlikets intensjon om finansiering av private barnehager endelig kan bli oppfylt.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 21 mrd. kroner.

2.3.8 Post 66 Veksttilskudd

2.3.8.1 Sammendrag

Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er mer enn 75 pst. over gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet tildeles som en fast sats pr. nye innbygger ut over vekstgrensen. Satsen for 2011 er prisjustert, og er kr 42 395.

Regjeringen foreslår at 117 mill. kroner bevilges til post 66 Veksttilskudd i 2011.

2.3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.9 Post 67 Storbytilskudd

2.3.9.1 Sammendrag

De største byene har særlige utfordringer knyttet til urbanitet. Regjeringen foreslo derfor i kommuneproposisjonen 2011 å innføre et eget storbytilskudd som omfatter de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen 2011 sluttet Stortinget seg til forslaget.

Tilskuddet fordeles med et likt beløp pr. innbygger. Satsen pr. innbygger for tilskuddet i 2011 er kr 319. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på post 67 på 363,1 mill. kroner for 2011.

2.3.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.10 Post 68 Kommunal selskapsskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i forrige periode avviklet den kommunale selskapsskatten. Disse medlemmer mener at kommunal selskapsskatt er en viktig forutsetning for at det skal lønne seg for kommunene å legge til rette for næringsutvikling. Når denne skatten nå skal overføres til staten vil kommunene ikke lenger ha noe igjen økonomisk for å legge til rette for nye arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 16 S (2010–2011) fra kommunal- og forvaltningskomiteen til statsbudsjettet for 2011 om å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.

Disse medlemmer foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 9 200 mill. kroner.

2.3.11 Post 69 Styrking av eldreomsorgen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for utviklingen innen eldreomsorgen. Fremskrittspartiet mener det er stort behov både for en massiv utbygging av sykehjemsplasser og en lovfestet rett til plass ved medisinsk behov. Regjeringen har gjentatte ganger fremholdt løftet om full sykehjemsdekning. Regjeringens egne tall viser at det er en netto tilvekst på 699 sykehjemsplasser fra 2005–2009. Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte målsetting. Fremskrittspartiet mener dette understreker alvoret i situasjonen og viser behovet for et regimeskifte. Fremskrittspartiet har derfor eldreomsorgen som sitt hovedsatsingsområde i dette budsjettforslaget.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 2 mrd. kroner.

2.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

2.4.1 Post 60 Innbyggertilskudd

2.4.1.1 Sammendrag

Når det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene er bestemt fastsettes innbyggertilskuddet til fylkeskommunene ved at summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet (postene 61–65) trekkes ut fra samlet rammetilskudd.

Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.

En mindre del av innbyggertilskuddet blir gitt en særskilt fordeling presentert i tabell C i Grønt hefte, mens hoveddelen av innbyggertilskuddet blir fordelt som et likt beløp pr. innbygger til alle fylkeskommuner. Etter at innbyggetilskuddet er fordelt pr. innbygger blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter følgende faktorer:

• 1. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for fylkeskommunene

• 2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

• 3. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR), for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolk-ningsnedgang, endring i regionalpolitiske tilskudd og endringer i kriteriedata

• 4. trekk/tillegg i rammetilskuddet som følge av skatteutjevning på grunnlag av skatteinntekter.

Alle disse justeringene inngår i et null-sum-spill og påvirker derfor ikke fylkeskommunenes samlede innbyggertilskudd, kun fordelingen av tilskuddet mellom fylkeskommunene.

Regjeringen foreslår at 25,9 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskuddet i 2011.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i en rekke år foreslått å redusere antall forvaltningsnivåer i Norge fra tre til to, noe som medfører en avvikling av fylkeskommunen. Fylkeskommunen fremstår som et dyrt og unødvendig forvaltningsnivå uten nevneverdig legitimitet i befolkningen, og derfor vil disse medlemmer at oppgavene som i dag ligger i fylkeskommunene fordeles mellom stat, kommune og privat sektor. Disse medlemmer foreslår derfor en reduksjon i overføringene til fylkeskommunene, og forventer at denne reduksjonen foretas i forhold til administrative kostnader i driften av fylkeskommunene.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 500 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkeskommunene har hatt en god inntektsutvikling. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere rammetilskuddet med 500 mill. kroner. Dette kan spares inn gjennom effektivisering av egen drift. Disse medlemmer styrker bevilgningen til fylkesveier over samferdselsdepartementets budsjett med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2010–2011) hvor det framgår at dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr. 37 (2008–2009) om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er positiv til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette flere lærlinger, men mener at et varig fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger slik dette medlem foreslår i denne innstilling og i Innst. 4 L (2010–2011) er et langt mer treffsikkert virkemiddel enn en midlertidig økning av lærlingetilskuddet. Dette medlem viser også til at et arbeidsgiveravgiftsfritak vil ha en positiv provenyeffekt for bedriftene på 320 mill. kroner, mens en styrking av lærlingetilskuddet til sammenligning har en ramme på 190 mill. kroner.

Dette medlem ønsker på sikt å innføre en offentlig finansiert tannhelse, etter modell fra Sverige. Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å utvide ordningen med gratis tannhelse til også å gjelde aldersgruppen 18–20 år.

Samlet foreslår derfor dette medlem at bevilgningene på post 60 reduseres med 476,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

2.4.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

2.4.2.1 Sammendrag

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i distrikts- og regionalpolitikken ønsker regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Nord-Norge-tilskuddet blir utbetalt som én sats pr. innbygger for hver fylkeskommune. Satsen er prisjustert for 2011. Tabell 3.24 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2011.

Regjeringen foreslår at 535,1 mill. kroner bevilges over post 62 til Nord-Norge-tilskudd.

2.4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.4.3 Post 64 Skjønnstilskudd

2.4.3.1 Sammendrag

Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene er for 2011 satt til 407 mill. kroner. Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjonen for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Denne er oppjustert fra 2010 til 2011 med 3,5 pst., og utgjør 65,8 mill. kroner i 2011.

2.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.4.4 Post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd

2.4.4.1 Sammendrag

Den delen av hovedstadstilskuddet som ikke var begrunnet i Oslos ansvar for barnevern foreslås avvik-let, og midlene overføres til kap. 571 post 67 Storbytilskuddet. Den delen av tilskudd til barnevern/hovedstadstilskuddet som går til finansiering av Oslos ansvar for det statlige barnevernet foreslås overført til post 60 Innbyggertilskuddet, og vil bli fordelt med en særskilt fordeling som vist i tabell C-fk i Grønt hefte. Størrelsen på bevilgningen til barnevern vil ikke påvirkes av flyttingen av midlene fra post 65 til post 60.

Det er derfor ikke foreslått bevilgning på kap. 572 post 65 i 2011.

2.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

2.4.5 Post 67 Øremerking av midler til fagskolene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å sikre finansieringen av fagskolene ved fortsatt å øremerke midler til drift av disse over Kommunaldepartementets budsjett. Disse medlemmer mener for øvrig at finansieringen av fagskolene bør styrkes og foreslår å bevilge 115 mill. kroner.

2.5 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester – post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

2.5.1 Sammendrag

Formålet med bevilgningen er å sikre at tjenestemottakere, som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.

Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette kan bl.a. gjelde personer med psykisk utvik-lingshemning, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser.

I 2010 får kommunene kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 865 000. Kommunenes egenandel er 20 pst. for netto lønnsutgifter over innslagspunktet. I 2011 vil kommunene få kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 895 000. Tilskuddsordningen gjelder for personer under 67 år.

Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av skjønnstilskuddet for 2010 bedt om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende tjenester, og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen.

Toppfinansieringstilskuddet for 2010 til de kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd ble fordelt fra Helsedirektoratet i juli 2010. Det ble utbetalt ca. 4 034 mill. kroner. I tillegg er det tilbakeholdt utbetalinger i påvente av dokumentasjon og avklaringer fra noen kommuner. Anslagene for utbetalinger for 2010 er på 4 150 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 152 mill. kroner sammenlignet med tilskuddet for 2009. Foreløpige tall for 2010 viser at det var 5 521 ressurskrevende tjenestemottakere som var omfattet av ordningen. Dette er en økning på 222 tjenestemottakere eller 4,2 pst. i forhold til 2009. For utgiftene utover innslagspunktet pr. tjenestemottaker er det anslått en realøkning på 0,8 pst.

Toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er en overslagsbevilgning. Utbetalingene i 2010 kan anslås til om lag 200 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2010.

Det budsjetteres med 4 501 mill. kroner i 2011, som er en økning på 151 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Forslaget til bevilgning for 2011 tar hensyn til at faktisk utbetalt tilskudd i 2010 kan anslås til om lag 4 150 mill. kroner. Det er videre lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en reell vekst i utgifter pr. tjenestemottaker på 0,8 pst. fra 2010 til 2011. Dette er basert på den siste års vekst i antallet tjenestemottakere og realveksten i utgifter pr. mottaker. Kompensasjonsgraden er foreslått fortsatt å ligge på 80 pst. i 2011. Innslagspunktet er foreslått justert opp med anslått lønnsvekst i kommunesektoren for 2010 på 3,45 pst. Innslagspunktet blir derfor på kr 895 000 i 2011.

Det har vært en sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester de siste årene. Veksten har likevel flatet noe ut i 2010. Dette kan ha sammenheng med flere forhold, som for eksempel økt omfang av kontroll, bedre veiledning gjennom rundskriv til kommunene og bedre rapporteringsrutiner fra kommunenes side. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Helsedirektoratet vurdere muligheten for en ytterligere forbedring av kontrollen med ordningen.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst i forhold til personer med behov for ressurskrevende tjenester. Kommunene opplever komplekse situasjoner der omfattende pleie- og omsorgsbehov fører til at ressursene blir strukket svært langt. Disse medlemmer har merket seg at økningen i antall personer under 67 år som mottar slike tjenester og deres omsorgsbehov har økt kraftig. Disse medlemmer ønsker at personer med behov for ressurskrevende tjenester får disse tjenestene utført av kompetente og engasjerte omsorgsarbeidere. Derfor foreslår disse medlemmer en økning i bevilgningene for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kombinasjon med at man samtidig styrker kommunenes økonomi med øremerkede midler til å styrke eldreomsorgen, for å sikre både de over og de under 67 år et faglig forsvarlig tilbud.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2010 vedtok å svekke toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester ved at kompenseringssatsen ble redusert fra 85 pst. til 80 pst. og at innslagspunktet ble hevet vesentlig mer enn lønns- og prisstigning skulle tilsi. Disse medlemmer viser til at denne svekkelsen har gjort det vanskeligere for kommunene å gi et godt tilbud til denne gruppen.

Disse medlemmer ønsker å reversere den foreslåtte endringen og viser til sitt alternative statsbudsjett der det videre foreslås en økning av kompensasjonsgraden fra 80 til 85 pst. Disse medlemmer vil også styrke ordningen ytterligere gjennom å redusere innslagspunktet fra 895 000 kroner til 800 000 kroner pr. bruker. På sikt ønsker disse medlemmer å senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner og vil gjøre dette trinnvis over en periode på flere år. Disse medlemmer har satt av en økt bevilgning på 700 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å dekke dette og vil følge opp med ytterligere midler i revidert nasjonalbudsjett dersom etterspørselen etter disse tjenestene tilsier det.

Disse medlemmer vil understreke det problematiske forhold at statens finansieringssystem for ressurskrevende tjenester, med en stor kommunal egenbetaling, bidrar til en «negativ» konkurranse mellom kommunene. Dersom en kommune vurderes å gi et godt tilbud til grupper av brukere av ressurskrevende tjenester, medfører det gjerne at flere som tilhører den samme gruppen ønsker å flytte til kommunen. Siden dette etter dagens system vil straffe slike kommuner økonomisk, noe selvfølgelig også kommunene selv ser, motiveres de ikke til å gi et så godt tilbud til denne gruppen som er ønskelig. Dette er en grunnleggende feil ved dagens finansieringsordning, og kan ikke løses før staten tar et direkte finansieringsansvar slik disse medlemmer ønsker.

2.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 18

Tabellen angir fraksjonenes avvik fra regjeringens proposisjonsforslag:

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2010–2011) tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling. Komiteen viser til at regjeringens forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

3. Rammeområde 19 – Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Regjeringens budsjettforslag fordelt på kapitler og poster under rammeområde 19

3.2 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter – driftsutgifter (post 1)

3.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Statsbudsjettet 2011

Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget 9 825 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader under rammeområdene 2, 3, 5, 7, 11, 13, 15, 17 (og 19) i Innst. 2 S (2010–2011) og foreslår en reduksjon på 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at det på kap. 2309 post 1 bevilges 8 928 000 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 945 000 000 kroner.

Disse medlemmer mener at innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår flere tiltak og reformer som kan lede til innsparinger for det offentlige. Det kan særlig nevnes effektivisering i helseforetakene, nøytral moms i staten, bedre innkjøpsrutiner i staten og modernisert bygg- og eiendomsforvaltning. Disse medlemmer foreslår å budsjettere innsparingene her under tilfeldige utgifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår at nettorammen for rammeområde 19 settes til 8 723 000 000 kroner, som er 1 100 000 000 kroner lavere enn regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo en ordning med nøytral moms i staten, med potensielt klare effektiviseringsgevinster for statlig forvaltning. Dette medlem mener at en slik ordning bør innføres, og mener at det er sannsynlig at den i innføringsåret kan gi en innsparing på minst 250 mill. kroner.

Dette medlem mener at økt gjenbruk og standardisering i statlige IT-prosjekter er på sin plass og vil gi innsparinger på minst 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Finansdepartementet i sitt brev til komiteen i forbindelse med budsjettbehandlingen skriver at man ikke har oversikt over bruken av private konsulenter i staten. Dette medlem mener dette er en uholdbar situasjon, særlig når man tar hensyn til at alt tyder på at konsulentbruken har vokst betraktelig under den sittende regjeringen. Dette medlem mener at det er et betydelig innsparingspotensial i å redusere privat konsulentbruk på minst 650 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2010–2011) hvor det framgår at dette medlem foreslår å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 135,4 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11 i denne innstilling. Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2011. Effekten av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak av lønnsposter, er anslagsvis 1,5 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt i statsbudsjettets driftsutgifter på 200 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.

Dette medlem viser også til ulike rapporter som bl.a. viser at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner, dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største sykehusene i Oslo, og at Ahus mener at det er et innsparingspotensial i antall liggedøgn på 25 mill. årlig bare de ansatte blir flinkere til å vaske hendene. En forutsetning for at en slik konkurranse om ikke-medisinske tjenester skal finne sted er at det innføres en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten.

Dette medlem legger derfor opp til et samlet innsparingspotensial på 400 mill. kroner ved å innføre en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten og bedre samordning mellom helseregionene. En slik innsparing foreslås teknisk plassert under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 2309 med 735,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering av statsbudsjettet for 2011. Innsparingen foretas ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309.»

3.3 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter – ymse (post 29)

3.3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Statsbudsjettet 2011

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 50,0 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmål om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spm. 169 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem mener det må være både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe minst 200 mill. kroner i 2011. Teknisk foreslår dette medlem at en slik merinntekt budsjetters under kap. 5309.29 Tilfeldige inntekter.

3.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Tabellen angir fraksjonenes avvik fra regjeringens proposisjonsforslag:

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2010–2011) tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling.

4. Rammeområde 22 – skatter, avgifter og toll

4.1 Regjeringens budsjettforslag fordelt på kapitler og poster under rammeområde 22

4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2011

4.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011

Tilpasse skattesystemet til pensjonsreformen

Det nye pensjonssystemet legger bedre til rette for å kunne kombinere arbeid og pensjon. Dagens skatteregler for pensjon er tilpasset det gamle pensjonssystemet, og at man i stor grad enten jobber eller tar ut full pensjon. Særlig er den såkalte skattebegrensningsregelen dårlig tilpasset nytt pensjonssystem. Regelen gir høyere marginalskatt på arbeid for pensjonister med lave og middels inntekter enn for lønnstakere. Den åpner også for uheldige tilpasninger. Blant annet kan skatten på arbeidsinntekter reduseres ved å ta ut litt pensjon. I noen tilfeller kan til og med inntekten etter skatt øke dersom en arbeider mindre. Skattebegrensningsregelen innebærer også svært høy marginalskatt på kapitalinntekt og ekstra beskatning av formue for pensjonister med relativt lav inntekt.

Regjeringen foreslår derfor endringer i skattereglene for pensjonister slik at det skal lønne seg mer å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon.

Forslaget innebærer at skattebegrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister erstattes med et nytt skattefradrag i pensjonsinntekt. Fradraget sikrer at de som bare har minstepensjon, fortsatt ikke betaler inntektsskatt. Fradraget trappes ned kun mot pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekt reduseres til samme nivå som for lønnstakere. Marginalskatten på kapital for pensjonister med lav inntekt vil også reduseres til samme nivå som for andre skattytere.

Med gjeldende skattebegrensningsregel ses ektefellers inntekt og formue under ett, og maksimal skattebegrensning for ektepar utgjør mindre enn dobbelt så mye som maksimal skattebegrensning for en enslig. Det nye skattefradraget foreslås fastsatt uavhengig av ektefelles inntekt, og gifte AFP- og alderspensjonister vil få hvert sitt fradrag.

I tillegg foreslås det å øke trygdeavgiften på pensjonsinntekt og å avvikle særfradraget for alder.

Samlet sett gir forslaget en skattelette for pensjonistgruppen på 1,35 mrd. kroner påløpt i 2011. Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Om lag 59 pst. av AFP- og alderspensjonistene får en skattelettelse med forslaget, om lag 11 pst. får uendret skatt, og om lag 30 pst. får en skjerpelse. AFP- og alderspensjonistene som får økt skatt, har generelt god skatteevne. Endringene vil være svært gunstige for mange pensjonistektepar. Det skyldes at skattefradraget, i motsetning til dagens skattebegrensning, ikke reduseres som følge av ektefellens inntekt, og at den samlede verdien av to individuelle skattefradrag er større enn verdien av skattebegrensningsregelen for ektepar i dag. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.1 i proposisjonen.

Andre endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår enkelte andre endringer i skatter og avgifter:

• Det innføres merverdiavgiftsplikt ved privatpersoners kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet. Det tas sikte på iverksettelse fra 1. juli 2011.

• Grunnavgiften på mineralolje økes med 8,1 øre pr. liter utover prisjustering, noe som tilsvarer en økning på 1 øre pr. kWh.

• Engangsavgiften justeres for å bidra ytterligere til lavere CO2-utslipp fra nyregistrerte biler.

• Avgiften på snus og skrå økes med 10 pst. reelt, og avgiften på andre tobakkvarer økes med 5 pst. reelt.

• Avgiftene på alkohol økes med 5 pst. reelt.

• Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet med 38 mill. kroner påløpt.

• Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner utvides til å gjelde organisasjoner med sete i EØS-området. Fradrag for gaver til tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang fjernes.

• Gevinst ved realisasjon av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap unntas fra de inntektene som er gjort skattefrie under fritaksmetoden.

• Regjeringen foreslår at kommunene gis anledning til å skattlegge all næringseiendom som ikke er eksplisitt unntatt i eigedomsskattelova, uten å måtte skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette gjelder blant annet tjenesteytende virksomhet, for eksempel hoteller, butikker og kontorer, i tillegg til næringseiendom som i dag defineres som «verk og bruk». Kommunene vil fortsatt ha anledning til å skattlegge «verk og bruk» etter gjeldende regler.

• Det arbeides med å etablere et felles elsertifikatmarked med Sverige fra 2012. Regjeringen foreslår å inkludere inntekter fra elsertifikater i grunnrenteinntekten for kraftverk.

• For å klargjøre reglene og unngå skattemotivert uthuling foreslås det at verdien av fallrettigheter ikke skal være fradragsberettiget i grunnrenteinntekten for kraftverk.

• Det sendes på høring et forslag om enkelte presiseringer og oppdateringer i reglene for Skattefunn i skattelovforskriften samt forslag om å innføre lovhjemmel for informasjonsutveksling mellom etatene og lovhjemmel for sanksjoner.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å motvirke konsekvensene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget, er det gitt varige lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på til sammen 216 mill. kroner, jf. tabell 1.1 i proposisjon I tillegg ble det i forbindelse med finanskrisen gitt betydelige, målrettede skattelettelser til bedriftene i 2009 og 2010. Disse er nå reversert. Samlet sett innebærer skatte- og avgiftsforslaget for 2011 om lag uendret skatte- og avgiftsnivå sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2010.

Tabell 1.2 i proposisjon viser de beregnede provenyvirkningene av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2011. Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2011. Referansesystemet for skatt er basert på 2010-regler, men der alle inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen er justert til 2011-nivå med anslått lønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3 1/4 pst. Det innebærer at en skattyter med en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på 3 1/4 pst., får samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet for 2011 som i 2010. Tilsvarende justeres bunnfradraget i formuesskatten i referansesystemet slik at en person med en formuessammensetning lik gjennomsnittet får samme formuesskatt i referansesystemet for 2011 som i 2010, målt som andel av formuen. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst fra 2010 til 2011 på 1,8 pst. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2010 til 2011. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2010 til 2011.

Tabell 1.3 i proposisjon viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2011 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.4 i proposisjon viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2011, fordelt på kapittel og post.

4.2.2 Komiteens merknader

4.2.2.1 Innledning

Komiteen viser til de respektive merknader nedenfor i denne innstillingen, i Innst. 2 S (2010–2011) og Innst. 4 L (2010–2011).

4.2.2.2 Fremskrittspartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste vil helst arbeide for sin egen inntekt og de ønsker å kunne leve av den. Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg:

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter i 2011:

Skattelettelser for lønnstakere

Tabellen viser lettelser med disse medlemmer i forhold til regjeringen for 2011.

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner i 2011:

Skattelettelser for alderspensjonister

Tabellen viser lettelser med disse medlemmer i forhold til regjeringen for 2011.

Skattelettelser for lønns- og pensjonsinntekt

Disse medlemmer anser bunnfradragene å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer skattebyrden, og da i særlig grad for folk med lav eller middels inntekt. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntekt, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.

Disse medlemmer registrerer at til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet. I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller nær 25 pst. av samtlige nordmenn mellom 18–65 år, og antallet er økende. Denne utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.

Disse medlemmer foreslår derfor at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 75 150 kroner til 90 000 kroner.

Regjeringen foreslår et nytt skattesystem for pensjonister. Skattebegrensnings-regelen erstattes av et fradrag for pensjonister som gis direkte i betalbar skatt. For at ikke pensjonister med «høy» pensjon skal få hele dette fradraget trappes det ned med 15,3 pst. av pensjonen mellom pensjon på 158 650 kroner og 242 000 kroner og trappes ned med 6 pst. over dette. Fradraget trappes ikke ned mot lønnsinntekt.

Trygdeavgiften foreslås økt fra 3 pst. til 4,7 pst. Særfradrag for alder og uførhet fjernes for pensjonister.

Disse medlemmer vil gå imot økningen i trygdeavgiften. For å sørge for at ingen pensjonister opplever økt skattetrykk foreslår disse medlemmer at det nye pensjonsfradraget trappes ned saktere med en sats på 4 pst. Samtidig foreslår disse medlemmer å redusere formuesskatten. Noe som vil komme mange pensjonister til gode.

Toppskatt

Den såkalte toppskatten har de senere årene blitt underregulert, noe som har ført til at stadige flere lønnstakere med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt. Ikke minst har dette gått ut over folk som har jobbet overtid. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra regjeringens foreslåtte 471 200 kroner til 500 000 kroner.

Frikortgrensen økes til 50 000 kroner

Disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoralsk når regjeringen definerer alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige, samtidig som regjeringen krever ca. 13 500 kroner i inntektsskatt fra en person som har nettopp 100 000 kroner i inntekt. Disse medlemmer ønsker på sikt å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Kildeskatt

Regjeringen innførte i 2010 15 pst. kildeskatt på pensjoner utbetalt til norske pensjonister bosatt i utlandet. Disse medlemmer er imot denne kildeskatten, og foreslår derfor at kildeskatten fjernes.

Skattefradrag for fagforeningskontingent

Disse medlemmer mener et slikt skattefradrag er en favorisering av visse arbeidstakere fremfor andre: Retten til skattefradrag gis utelukkende til organiserte i fagforeninger som bidrar til Arbeiderpartiets valgkamp, mens øvrige fagforeninger ikke innrømmes slikt fradrag. Videre mener disse medlemmer at det er et indirekte angrep på de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert, og de som velger å være organiserte i fagforeninger som ikke støtter Arbeiderpartiet. Dette er dessuten en utgift som burde omfattes av minstefradraget. Disse medlemmer vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget.

Avskrivning på maskiner m.v.

Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Vi foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 25 pst.

Formuesskatt

Disse medlemmer mener formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og evne til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formueskatten er en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt på veien mot å fjerne formueskatten, foreslår disse medlemmer at prosentsatsen for formuesskatt reduseres fra 1,1 pst. til 0,9 pst.

Skattefunn

Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU) i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 500 kroner pr. time gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer, særlig de teknisk-industrielle. Disse medlemmer foreslår derfor å øke timeprisen til 750 kroner pr. time i 2011.

Eiendomsskatt

Disse medlemmer er imot enhver form for eiendomsskatt og går derfor imot regjeringens forslag om å øke grunnlaget for eiendomsskatt i kommunene. Konkret foreslår regjeringen at kommunene gis anledning til å skrive ut eiendomsskatt også til næringsvirksomhet utover «verker og bruk» slik dagens regler tilsier. Økt eiendomsskatt på næringslivet innebærer at varer og tjenester blir dyrere, og at norske bedrifter blir mindre konkurransedyktige.

Arveavgift

Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og foreslår å fjerne den i sin helhet fra 1. januar 2011. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom (som for eksempel boliger og hytter), hvor det ofte må tas opp lån for å betale avgift til staten.

Engangsavgiften ved import av biler

For disse medlemmer er det viktig at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens høyeste drivstoffavgifter. Bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.

Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud. For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til og fra arbeid. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening eller øve i musikkorpset er også helt avhengige av bilen for at barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.

Bilen gir også befolkningen en unik mulighet til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået, og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.

Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd opp gjennom én del Co2-avgift, én del vektavgift og én del effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.

Disse medlemmer ønsker i første rekke å fjerne effektavgiften slik at befolkningen i større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for. Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har skissert vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.

Drivstoffavgifter

Disse medlemmer viser til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi, befolk-nings-tetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, og som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å senke prisen på bensin og diesel med én krone reduserer man også avstandsulempene, noe som i større utstrekning vil legge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiftene for bensin- og dieselavgiften senkes med 1 krone pr. liter.

Grensehandelspakke

Disse medlemmer viser til at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. Dette er lite fornuftig da høyere avgifter uten tvil fører til mer ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon og organisert smugling). Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står i fare for å bli lagt ned.

Disse medlemmer ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.

Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, og er anslått av bransjeorganisasjoner til å utgjøre rundt 10 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke tobakksavgiften og alkoholavgiften med 5 pst., samt å øke avgiften på snus og skrå med 10 pst.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei. For å redusere grensehandel, smugling og redde norske arbeidsplasser foreslår disse medlemmer derfor å redusere avgiften på øl, vin, brennevin, snus og tobakk med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Avgift på elektrisk kraft

Disse medlemmer viser til at strømprisen i Norge har variert mye opp gjennom årene, men har stabilisert seg på et stadig høyere nivå. Stadig flere fra kraftbransjen er ute i media og varsler høye strømpriser vinteren 2011. Disse medlemmer ønsker å lette disse byrdene for brukerne ved å senke avgiften på elektrisk kraft. Derfor foreslår disse medlemmer at elavgiften settes ned med 1 øre pr. kWh, og går samtidig imot regjeringens forslag om å øke grunnavgiften på mineralolje.

Dokumentavgift

Disse medlemmer mener dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten», er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen som skal skaffe seg bolig, hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Reduserte diverse avgifter i matforvaltningen, fiskeri, etc.

Disse medlemmer mener at viktige tilsyns- og kontrolloppgaver skal gjøres innenfor de midler som er bevilget og ikke ved å pålegge næringsvirksomhet ytterligere skattebyrder. Disse medlemmer mener dessuten at dette er ekstra skatter pålagt næringen uten videre begrunnelse.

Disse medlemmer mener Mattilsynet bør drives mer effektivt, slik at næringslivets avgiftskostnader reduseres. Det foreslås reduksjon i matavgiftene.

Tollreduksjoner – frihandel

Disse medlemmer viser til at flere rapporter konkluderer med at de u-land som har satset på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av høye tollmurer på flere hundre pst. Da sier det seg selv at det blir vanskelig for bønder og produsenter i u-land å kunne få solgt sine varer til Norge. For verdens fattige land er handel med vestlige land uten tvil viktig for å kunne øke befolkningens velferd, samt stimulere til utenlandske investeringer i landet.

Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som tilsvarer 615 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere i økt handel med u-land og billigere varer i Norge.

Opprydding i tollsatser

Disse medlemmer viser til at de globale matvareprisene de siste årene har økt dramatisk. Mens noen av årsakene til krisen kan tilskrives naturlige svingninger i klimaet, så må byråkratiske reguleringer og proteksjonisme i Vesten så vel som i u-landene ta sin del av ansvaret. Her til lands har matvareprisene også økt på grunn av meget dyre landbruksoppgjør. Videre økte regjeringen i forrige stortingsperiode merverdiavgiften på mat flere ganger, noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt gjenstår mye opprydding i forskjellige unødvendige særavgifter og utdatert toll. Toll som i dag utgjør minimal inntekt for staten og heller ikke kan begrunnes for å skjerme norsk landbruk eller industri. Tvert imot ser vi flere eksempler på at særnorske avgifter som ikke har hengt med i tiden, samt toll, hindrer norsk moderne eksportindustri og har motsatt effekt på norsk næringsliv.

Disse medlemmer kan eksempelvis ikke se at det er noen grunn til å ha toll på landbruksprodukter som oliven, mais, sukkermais, fersken, grapefrukt, asparges, aprikoser, artiskokker, søte pepperfrukter, jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver, mandariner, samt puré og pasta av frukter.

Disse medlemmer kan heller ikke se at det er noen gode grunner for at det fortsatt skal være toll på en rekke tekstilvarer. For eksempel som strømpebukser, hansker, treningstøy, badeshorts, strømper og sokker. Listen er lang. Listen er mye lengre. Det er også listen over det skjemavelde dette medfører for norske importører og forhandlere av landbruksprodukter og tekstilprodukter. Noe som resulterer i dyrere produkter for oss forbrukere.

Ettersom regjeringen i statsbudsjettet for 2009 avviklet toll på herre- og dameundertøy med den begrunnelse at man innrømte at det ikke lenger var noen god begrunnelse å ha toll på dette, er det naturlig at man tar en fullstendig opprydding av de utallige ulogiske tollsatsene. En fjerning av slik toll vil gi enklere regelverk og billigere varer. Tekstiltollen skaper ikke bare merarbeid for bransjen og Posten, som resulterer i at varene fordyres unødvendig for forbrukerne, men dette skaper også merarbeid for tollmyndighetene. Disse medlemmer mener oppryddingen av slik toll må fortsette, og kutter 100 mill. kroner øremerket dette for 2011, samt vi ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om langsiktig plan for avvikling av toll.

Disse medlemmer ønsker også at regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kroner økes til 1 000 kroner, som alle de politiske partiene på Stortinget har lovet i div. valgkamper. Vi foreslår også at innførselskvotene i bestemmelsene for reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m. økes til 12 000 kroner.

Den økonomiske virkningen for en familie

Den økonomiske fordelen av disse medlemmers skatte- og avgifts- og familiepolitikk for en barnefamilie kan illustreres som vist i eksempelet under:

I tillegg foreslår disse medlemmer en rekke lettelser i andre skatter og avgifter som det ikke er like enkelt å anslå et normalforbruk på, som dokumentavgiften, formuesskatten, avgifter på alkohol og tobakk og engangsavgiften for kjøp av ny bil.

Den økonomiske virkningen for pensjonister

I tabellen på neste side vises den økonomiske virkningen for ulike pensjonister av disse medlemmers forslag til statsbudsjett når det gjelder lavere skatter og økte ytelser fra det offentlige.

Lønnsomt å jobbe ved siden av pensjonen

Disse medlemmers foreslåtte endringer i skattereglene for pensjonister, sammen med disse medlemmers foreslåtte skattelettelser på arbeidsinntekt gjør at man i enda større grad enn med regjeringens opplegg sitter igjen med mer av det man tjener når man jobber ved siden av som pensjonist.

Pensjonister har lavere minstefradrag enn lønnsmottakere. Ved en pensjon på om lag 242 000 kroner har man oppnådd maksimalt minstefradrag for pensjonsinntekt på 62 950 kroner. Tilleggsinntekt fra arbeid gir fradrag etter minstefradraget for lønn.

Disse medlemmer foreslår å øke minstefradraget for lønn fra regjeringens foreslåtte 75 150 kroner til 90 000 kroner. En som har pensjon på 250 000 kroner og tilleggsinntekt på 100 000 kroner får dermed øket sitt minstefradrag i inntekten fra 62 950 kroner til 90 000 kroner, noe som gir en skattelettelseseffekt på 7 574 kroner. Av dette skyldes 4 158 kroner disse medlemmers forslag til høyere minstefradrag.

4.2.2.3 Høyres hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Høyre legger vekt på at skattegrep skal bidra til vekst i økonomien og tryggere arbeidsplasser, et sterkere og innovativt næringsliv og skjerme hjem og bolig fra beskatning. Vi må skape mer, ikke skatte mer. Etter 5 år med rød-grønt styre, har Norge nå et sterkt behov for å få mer av verdiskapingen og veksten tilbake i privat sektor – derfor:

• Arbeid og aktivitet skal lønne seg. Arbeid og egen inntekt skaper trygghet og velferd – derfor økning av minstefradragene og færre skal betale toppskatt.

• Bolig og arbeidsplass skal være trygge. Bolig er viktig for nordmenn. Høyre sa nei til det nye takseringssystemet i fjor, nå «begrenses skaden» ved å heve bunnfradraget i formuesskatten til 1 mill. kroner, senke prosentsatsen av markedsverdi fra 25 pst. til 20 pst. og redusere formuesskattesatsen med nær 10 pst., fra 1,1 pst. til 1 pst.

• Investeringer i arbeidsplasser og bedrifter må lønne seg – stimulering til mangfoldig eierskap gjennom kraftig senking av formuesskatt, bedring i avskrivningsregler og innføring av avsetningsmulighet for næringsdrivende.

Disse medlemmer vil understreke at norsk økonomi var svært godt rustet til å takle motgangen som finanskrisen utløste høsten 2008. Motgangen kom etter en sterk vekstperiode for norsk økonomi som bl.a. var utløst av den borgerlige regjeringens dynamisk skattepolitikk, stramme styring av offentlige utgifter og sterke fokus på å bruke det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir oss til investeringer i samferdsel, utdanning og forskning. Den rød-grønne regjeringen har hatt fokus på mer penger til offentlig sektor. Nå sliter vi med lav vekst i norsk økonomi etter flere år med manglende stimulans av privat sektor og forutsetningen for vekst og utvikling.

Disse medlemmer vil understreke sentralbanksjefens advarsler fra i fjor om faren for en todelt økonomi på alvor. Det må tas alvorlig. Disse medlemmer vil gjenopprette balansen mellom offentlig/skjermet og konkurranseutsatt sektor i Norge gjennom å vri noe av veksten i offentlige budsjetter til økt stimulans av privat sektor.

Skattelettelser virker raskt i økonomien og de øker den personlige valgfrihet. Skattyter bestemmer selv hvordan de skal brukes. Sammen med økt satsing på samferdsel, kunnskap og innovasjon mener vi at Høyres alternativ vil gi ny optimisme til næringsliv og arbeidsmarked.

Disse medlemmer vil understreke at heving av grensen for minstefradraget er av de skattegrep som påvirker flest. Det gir en sterk sosial profil ved at det gir relativt sett store skattelettelser til de med lav inntekt. Det er vel dokumentert at det for en del trygdede ikke lønner seg å arbeide fremfor å gå på trygd. Med økt minstefradrag kan flere motiveres til arbeid. Disse medlemmer kan nå lese historien til den rød-grønne regjeringen også på dette området og den er ikke imponerende.

Disse medlemmer viser til at sentrum/Høyre-regjeringen økte minstefradrag kraftig. Det senket skatten med over 5 500 kroner. Under rød-grønt styre har minstefradraget i praksis stått omtrent stille med den konsekvens at skatten kun er redusert med 650 kroner.

Disse medlemmer vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, og da spesielt for de med lave inntekter, gjennom å heve grensen for minstefradraget med 5 000 kroner mer enn regjeringen, til 80 150 kroner, og øker samtidig satsen for minstefradraget til 37 pst. Dette er et stort og treffsikkert løft rettet mot de med lav inntekt og har dermed en svært god sosial profil.

Disse medlemmer viser også til at under Stoltenberg II-regjeringen har stadig flere nordmenn med vanlige inntekter måttet betale toppskatt. Høyre vil også i år sørge for at færre skal måtte betale toppskatt, og hever innslagpunktet for trinn 1 med om lag 9 000 kroner til 480 000 kroner. Det innebærer at nesten 50 000 færre nordmenn vil måtte betale toppskatt.

Disse medlemmer er opptatt av at man gjennom skatteletter skal stimulere til at det lønner seg å jobbe. Figuren nedenfor viser hvordan Høyres skatteletter vil gjøre relativt sett klart størst forskjell for de med lavere og midlere inntekter.

Fordelingen av Høyres skatteletter for lønnsinntekter

Disse medlemmer vil understreke at for-mues-skatt er et angrep på norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Det er en skatt som ilegges uavhengig av evne og den tapper Bedrifts-Norge for nødvendig egenkapital til å tåle risikoen knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Det er en skatt som rammer det langsiktige eierskap og gründere uten annen kapital enn sin arbeidsinnsats hardt. Den er spesielt belastende for bedrifter med høy kapitalbinding og lav lønnsomhet. Utviklingen av svært mange lokalsamfunn rundt i hele Norge er avhengig av denne type eierskap og bedrifter og alternativene er få eller fraværende om de eksisterende eierne ikke klarer å bære belastningen.

Disse medlemmer merker seg at den rød-grønne regjeringen har gjennomført en knipetangs-øvelse mot det private eierskap. Fra sentrum/Høyre-regjeringens forslag til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 2011 har formueskatt på arbeidende kapital økt fra 3,4 mrd. kroner til 6,7 mrd kroner. Dette er en dobling av skatteinntektene fra et allerede utsatt næringsliv og truer den framtidige verdiskaping og arbeidsplasser i store deler av landet.

Sammenligning av formuesskatt med Bondevik II og Stoltenberg II

Videre har disse medlemmer merket seg at det er anslått et stort, oppdemmet behov for generasjons- eller eierskifter i norske bedrifter. Arveavgiften er en stor utfordring for mange og svekker både evnen og motivasjonen for neste generasjon til å overta. Høyre fjerner arveavgiften helt med virkning fra 1. januar 2011 i sitt alternative budsjett.

Det største skattegrepet regjeringen foretok i statsbudsjettet for 2010 var omlegging av formuesskatt på boliger. Mange har følt at skatteetaten og staten kommer vel tett på den private sfære når oppmålingsskjemaene skulle leveres inn. Disse medlemmer er av den oppfatning at resultatene kommer til å vise at det nye systemet erstatter gamle urettferdigheter med nye. I tillegg må den nye formueskatten på bolig være den første skatten som økes før den er endelig innført. Regjeringen justerer ikke bunnfradragene i formueskatten i budsjettet for 2011. For disse medlemmer fremstår fjorårets løft i bunnfradraget som en nødvendighet for å få gjennomført en endring der verdiutviklingen nå automatisk skal følge markedsutviklingen. Når systemet nå er innført er man raske til å stramme til igjen. Dette er et system for automatisk skatteskjerping av nordmenns bolig i framtiden.

Disse medlemmer mener at formueskatten straffer sparing. Det er en beskatning av allerede beskattet kapital og oppsparte midler. Høyre vil fjerne formueskatten og i Høyres alternative budsjett heves derfor bunnfradraget til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), formueskattesatsen senkes med 0,1 prosentpoeng til 1 pst. og takstgrunnlaget for primærboligen senkes fra 25 til 20 pst. Formueskatten ville dermed være 3,28 mrd. kroner lavere med Høyres opplegg enn regjeringens.

Det skal alltid lønne seg å arbeide. Disse medlemmer er enig med regjeringen i at pensjonistbeskatningen måtte legges om for at dette også skal gjelde pensjonister som både ønsker og kan jobbe ved siden av pensjonen. Utfordringen var spesielt knyttet til skattebegrensningsregelen som har gitt pensjonister med lav inntekt og som ønsker å jobbe litt ekstra, en marginalskatt på 55 pst. Det er ikke akseptabelt eller motiverende og er i strid med pensjonsreformens intensjon.

Disse medlemmer fastslår at regjeringens forslag til omlegging vil øke skatten for alle med pensjoner over 318 000 kroner for de uten noen andre inntekter og for de med inntekter over 350 000 kroner når en tar med andre inntekter. Skatteskjerpelsene er betydelige for de med høyest pensjon. Disse medlemmer vil redusere nedtrappingssatsen i det nye særskilte skattefradraget for pensjonister i trinn 2 til 3 pst. Dette vil, sammen med reduksjon i formueskatten, redusere skatteøkningene for alle og alle inntektsgrupper vil med dette opplegget enten få redusert skatt eller samme skatt. Skjæringspunktet flyttes fra 350 000 kroner og til 425 000 kroner og når en tar med lettelse i formuesskatten og heving av innslagpunkt for toppskatt er regjeringens skatteskjerpelse som vist i figuren nedenfor, eliminert i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer er av den oppfatning at formuesskatten er arbeidsplassenes og næringslivets hovedutfordring. Den belaster ikke etter evne og svekker muligheten for å skape nye arbeidsplasser med høy verdiskapingsevne. Det er imidlertid ikke den eneste utfordringen. De senere år har investeringene i realkapital gått kraftig ned. Det svekker omstillingen, vekstevnen og nødvendige miljøinvesteringer. Disse medlemmer vil derfor innføre 30 pst. startavskrivningssats for maskiner og utstyr mv. i saldogruppe d. Det haster med å stimulere til investeringer for å skape nye og bevare eksisterende arbeidsplasser.

For disse medlemmer er medeierskap viktig. Det stimulerer til utvikling. Derfor foreslår disse medlemmer at fribeløpet ved aksjekjøp i egen bedrift økes til 10 000 kroner. Disse medlemmer vil også forbedre Skattefunn-ordningen ved å øke beløpsgrensen for egen FoU til 8 mill. og til 12 mill. ved samarbeid med eksterne. Dessuten foreslås gjeninnføring av de tidligere grenser for timesatser og antall timer fra egne ansatte. Disse medlemmer vil tilbake til Skattefunn slik den opprinnelig ble foreslått og legger også inn tilskudd til ulønnet forskningsinnsats.

Enkeltmannsforetak er en viktig foretaksform i Norge. Overskudd i enkeltmannsforetak beskattes som personinntekt og det er ingen muligheter for å skjerme deler av overskuddet fra full beskatning for å styrke evnen til å investere for framtiden, et investeringsfond. Høyre følger derfor opp tidligere forslag og foreslår en ny avsetningsordning for Enkeltmannsforetak – et investeringsfond. Disse medlemmer merker seg at NUF er blitt svært populært i Norge. Dette er en selskapsform man har svakere innsikt i og liten kontroll med. Disse medlemmer tror forbedringer for enkeltmannsforetak vil gjøre NUF mindre attraktiv som selskapsform og ser dette som en viktig del av forslaget om investeringsfond.

Disse medlemmer mener regjeringen går i gal retning når de fjerner, reduserer eller unnlater å stimulere til sparing i hvert eneste budsjett. Lettelsene i formuesskatt er helt sentrale for å stimulere til sparing og for å gjøre det nøytralt hvilke formuesobjekter man sparer i. Disse medlemmer vil også øke sparebeløpet i individuell privat pensjonssparing (IPS) til 40 000 kroner slik det var før regjeringen amputerte ordningen i 2007. Videre er bolig nordmenns viktigste spareobjekt. Disse medlemmer mener det er viktig at alle har en mulighet til å etab-lere seg med egen bolig. Boligsparing for Ungdom (BSU) er et målrettet virkemiddel for å hjelpe ungdom inn i boligmarkedet. Disse medlemmer foreslår betydelige forbedringer av ordningen – årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner og øvre grense for sparebeløp oppheves og prosentsatsen for skattefradraget økes til 28 pst.

Disse medlemmer er opptatt av det frivillige organisasjonsarbeidet og foreslår at skattefradragsbeløpet for gaver heves til 15 000 kroner. Av samme årsak foreslås at grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner heves til 8 000 kroner og at grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt økes til 50 000 pr. ansatt og 500 000 pr. organisasjon.

Videre har disse medlemmer merket seg at regjeringen ikke har lønnsjustert frikortgrensen. Disse medlemmer mener denne bør følge den generelle lønnsutviklingen.

Høyre hever også innslagspunktet for grunnrentebeskatning for kraftverk til 10 MW. Den rød-grønne regjeringen har ved flere anledninger strammet inn og økt skattebelastningen på norske kraftverk. Det offentlige eierskapet er meget dominerende innen norsk kraftproduksjon og skatteskjerpelsene har fått lite fokus. Betydelige skatteskjerpelser på sektoren er imidlertid en del av regjeringens sentralisering av økonomisk styrke og handlekraft på statens hender. På mange måter reduserer man kommunenes og fylkeskommunenes verdier i kraftverk til fordel for staten.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom. Den vil kunne ramme turistnæringen i Distrikts-Norge hardt og viser i praksis hvordan regjeringen benytter enhver mulighet til å skjerpe beskatningen på næringsvirksomhet.

Videre vil disse medlemmer at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk skal gi huseier rett til regnskapsligning av huset og gi fritak for kommunal eiendomsskatt. Det er store utfordringer knyttet til vår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påført ekstrakostnader og gjør en viktig jobb på vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør en annen behandling av slike hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.

Disse medlemmer fra Høyre er opptatt av å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked hvor det er ordnede forhold for arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener at fradragsretten er et verktøy for å ha en høy andel fagorganiserte i arbeidslivet og viser til at det er bred enighet på Stortinget om retten til å organisere seg, men vil påpeke at det er politisk uenighet om størrelsen på fradragsbeløpet. Disse medlemmer viser til at økningen de siste årene har langt oversteget prisstigningen og ønsker derfor å redusere fradragsbeløpet. Disse medlemmer viser også til Høyres forslag om økninger i minstefradraget.

Disse medlemmer mener tiden er kommet for å avskaffe arveavgiften, og foreslår derfor å fjerne hele avgiften. Disse medlemmer mener dette er en avgift på verdier som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er barndomshjemmet, familiehytten eller næringsbygg. Arveavgiften medfører et stort statlig byråkrati som ved å fjerne avgiften frigjør 50 mill. kroner i Skatteetaten. Dette er et godt bidrag til Høyres mål om forenkling og redusert skjemavelde.

Gjennom mange år har alkoholavgiftene vært stabile etter at sentrum/Høyre-regjeringen reduserte særlig brennevins-, men også øl- og vinavgiftene. Disse medlemmer går mot regjeringens avgiftsøkning fordi den ikke har noen helseeffekt, men bidrar i stedet til handelslekkasje, smugling og økt tax-free-handel. Regjeringen har dessuten begrunnet økningen med en enda større økning i svenske alkoholavgifter. Disse medlemmer vil understreke at dette er feil og viser at regjeringen ikke har gjort godt nok grunnarbeid før statsbudsjettet ble lagt frem. En ensidig norsk avgiftsøkning er ingen tjent med.

Disse medlemmer mener vi må møte teknologiske nyvinninger med nysgjerrighet og stimulanse fremfor å legge avgifter på alt som er nytt. Derfor sier disse medlemmer ja til å unnta e-bøker for moms og nei til regjeringens forslag om å innføre moms på elektroniske tjenester kjøpt og nedlastet fra utenlandske og norske leverandører.

I dag er grensen for at vi som forbrukere skal slippe å betale toll på egne bestillinger av småvarer fra utlandet på 200 kroner og satsen har stått helt stille siden 1975. Det er liten tvil om at tiden har løpt fra beløpet og at de færreste kan i dag bestille filmer, musikk, klær eller andre produkter som norske butikker ikke kan tilby uten at man faller innenfor byråkratiets og myndighetenes avgiftsregime. Disse medlemmer er opptatt av å finne et bedre balansepunkt mellom forbrukernes interesse av handlefrihet og næringslivets behov for like konkurransevilkår og dobler derfor beløpet til kr 400 i vårt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer vil av hensyn til miljøet øke avgiften for mineralolje med 10 pst. slik at det blir enda mer lønnsomt å bytte ut svært miljøfiendtlige oljefyringsanlegg for husholdninger, offentlige bygg og næringsbygg med moderne og miljøvennlige alternativer. Disse medlemmer ønsker også å synliggjøre miljøkonsekvensene av den økte bruken av plastposer og stimulerer til bruk av handlenett og miljøvennlige poser ved å ilegge en avgift på kr 1 pr. plastpose. Videre foreslår disse medlemmer å gjeninnføre det fritaket som biodiesel tidligere hadde for autodieselavgiften for å sikre at flere kjøper kjøretøy som kan benytte seg av et miljøvennlig alternativ.

Disse medlemmer har i mange år ønsket velkommen en naturgassbasert industri for å bidra til redusert bruk av oljeprodukter til oppvarming, industriproduksjon og transport i bil, buss og skip og har også støttet etablering av gasskraftverk. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at regjeringens nye avgift på naturgass kan reduseres for å stimulere til videre industriutvikling og overgang fra olje til gass for de næringer som ikke kan gå over til fornybare energikilder.

For disse medlemmer er det viktig å sikre at ungdommer som vil utdanne seg i yrkesfag får gode lærlingetilbud i næringslivet etter grunnkursene. Mange bedrifter er i disse dager usikre på om de skal ta inn nye eller redusere fjorårets antall lærlinger. Disse medlemmer ønsker derfor å gjøre hverdagen sikrere for den neste generasjons arbeidstakere ved å stimulere arbeidsgivere til å øke antall lærlingplasser og foreslår på denne bakgrunn å halvere arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger.

Disse medlemmer foreslår å fjerne tollsatser for lavinntektsland, noe som medfører at tre nye land får tollfri adgang til det norske matmarkedet. Dette kan gi bedre utvikling i de landene det gjelder, men også økt valgfrihet og billigere mat for norske forbrukere.

Disse medlemmer foreslår å fjerne tollsatser for lavinntektsland, noe som medfører at tre nye land får tollfri adgang til det norske matmarkedet. Dette kan gi bedre utvikling i de landene det gjelder, men også økt valgfrihet og billigere mat for norske forbrukere.

Disse medlemmer minner om at den rød-grønne regjeringen økte matmomsen med en prosent i statsbudsjettet for 2007 og at landbruksministeren gjentatte ganger har sagt at matprisene er for lave. Disse medlemmer ønsker å følge opp med samme økning for 2011. Sett i sammenheng med våre skatte- og avgiftsendringer gir dette økt kjøpekraft og bidrar i tillegg til flere mennesker i arbeidslivet.

4.2.2.4 Kristelig Folkepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer et skatte- og avgiftsforslag som styrker miljøhensynene i skatte- og avgiftssystemet. Dette medlem har også høyere ambisjoner enn regjeringen når det gjelder å integrere helsepolitiske målsettinger i avgiftssystemet. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet, hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing og frivillighet.

Dette medlem fremmer forslag om betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn og vilkårene for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det fremmes forslag om økte skattemessige avskrivningssatser for driftsbygninger i landbruket.

Dette medlem vil forbedre rammebetingelsene for frivillighet også gjennom skattesystemet. Det foreslås en betydelig økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner og økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner.

Dette medlem vil redusere skatt på arbeid, særlig overfor lavinntektsgrupper, og på sparing. Øvre grense for minstefradraget økes til 79 000 kroner og satsen i minstefradraget økes til 37 pst. Det foreslås en reduksjon i arbeidsgiveravgiften overfor lærlinger på 50 pst., noe som er særlig viktig i en situasjon hvor er vanskelig å sikre etterspørsel etter lærlinger i næringslivet. Videre foreslås et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge arbeid framfor AFP. Dette medlem ønsker også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner.

Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i denne innstillingen:

4.2.2.5 Venstres hovedmerknad

Komiteens medlem fra Venstre er skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter dette medlems syn ikke spesielt dynamisk.

Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået. For dette medlem er det ikke skattenivået som er viktigst, men innretning på skattesystemet. Dette medlem foreslår derfor en kraftfull omlegging av hele skattesystemet hvor det å arbeide og eie, drive og investere i norsk næringsliv blir mer lønnsomt på den ene siden, mens det på den andre siden blir mindre lønnsomt å forurense eller å la være å omstille virksomheter og valg i hverdagen i miljøvennlig retning.

Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale finanskrise burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,6 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill. kroner.

Blant annet foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og maksimalbeløp og endring i personfradraget som stimulerer ytterligere til arbeid. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av 10 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet og at nystartede bedrifter med inntil 10 ansatte får halv arbeidsgiveravgift de tre første årene. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedinten-sjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom 62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i mva.-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva. for e-bøker, pdf-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. redusert trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst (alt nærmere omtalt i Innst. 4 L (2010–2011)). I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt under rammeområde 7 i Innst. 2 S (2010–2011)) og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2010–2011)).

Dette medlem viser videre til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget. Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet i svar på spørsmål nr. 19 fra Venstre hevder at det må gjøres en rekke utredninger og avgrensninger før et slikt forslag kan iverksettes og provenyeffekten av dette kan beregnes.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011, komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner.»

Dette medlem ønsker videre en økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en «expansionsmedelskatt» på 28 pst. av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer. Tilbakeføring fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert for den tidligere betalte skatten på 28 pst. Det er ingen tidsbegrensning for når et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder en grense på årlig avsatt beløp på 138 pst. av kapitalen i selskapet. Begrunnelsen for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper.

I svar på spørsmål nr. 52 fra Venstre skriver departementet at:

«Utforming og omfang ved tilpasning av en ordning etter mønster av de svenske reglene om ekspansjonsfond/expensionsmedel til norske skatteregler, vil kreve en nærmere utredning.»

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011, komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med ”expansionsmedel”.»

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2011 fremkommer som følger:

4.2.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til skattesatser og beløpsgrenser for 2011

Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2010–2011):

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3 I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2011 er fribeløpet 530 000 kroner pr. foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 265 000 kroner.

4 For pensjonister som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den maksimale effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.

5 Inkludert 28 pst. selskapsskatt.

6 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2.

7 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 75 150 kroner, med forslaget.

8 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

9 Erstatter blant annet skattebegrensningsregelen for pensjonister.

10 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad.

11 Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, beholder gjeldende skattefrie nettointekt for ektepar (men lønnsjustert).

12 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

13 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap. Rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner pr. mottaker.

14 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en kommersiell levealder under 20 år, kan avskrives med 8 pst.

4.2.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til avgiftssatser for 2011

Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2010–2011):