Til Stortinget
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 15.
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i kroner |
Helse-
og omsorgsdepartementet |
| | | |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet | 152 666 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 152 666 000 |
702 | | Beredskap | 74 190 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under post 70 | 70 915 000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | 3 275 000 |
703 | | Internasjonalt
samarbeid | 78 185 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 45 885 000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 60 | 32 300 000 |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt | 1 194 477
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 468 154 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 709 104 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 17 219 000 |
711 | | Ernæring
og mattrygghet | 47 810 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 18 521 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under post 70 | 11 000 000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | 1 000 000 |
| 74 | Skolefrukt, kan
overføres | 17 289 000 |
712 | | Bioteknologinemnda | 8 117 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 8 117 000 |
715 | | Statens
strålevern | 111 889 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 70 710 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 41 179 000 |
716 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | 35 950 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 35 950 000 |
718 | | Rusmiddelforebygging | 201 089 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 77 969 000 |
| 63 | Tilskudd, kan
overføres | 27 299 000 |
| 70 | Frivillig arbeid,
kan overføres | 95 821 000 |
719 | | Annet
folkehelsearbeid | 140 633 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under post 79 | 50 301 000 |
| 60 | Kommunetilskudd,
kan overføres | 11 855 000 |
| 70 | Smittevern mv.,
kan overføres | 31 529 000 |
| 73 | Fysisk aktivitet,
kan overføres | 31 488 000 |
| 79 | Andre tilskudd,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 15 460 000 |
720 | | Helsedirektoratet | 833 844 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 732 421 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 653 000 |
| 22 | Elektroniske resepter,
kan overføres | 56 770 000 |
721 | | Statens
helsetilsyn | 84 771 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 84 771 000 |
722 | | Norsk
pasientskadeerstatning | 139 286 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 107 256 000 |
| 70 | Advokatutgifter | 29 966 000 |
| 71 | Særskilte tilskudd | 2 064 000 |
723 | | Pasientskadenemnda | 34 688 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 34 688 000 |
724 | | Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell | 24 513 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 24 513 000 |
725 | | Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten | 112 932 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 112 932 000 |
726 | | Statens
helsepersonellnemnd | 6 060 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 060 000 |
728 | | Klagenemnda
for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda | 3 624 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 624 000 |
729 | | Pasient-
og brukerombud | 54 062 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 54 062 000 |
732 | | Regionale
helseforetak | 98 833 931
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 8 354 000 |
| 70 | Særskilte tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 | 341 691 000 |
| 72 | Basisbevilgning
Helse Sør-Øst RHF, kan overføres | 40 409 437 000 |
| 73 | Basisbevilgning
Helse Vest RHF, kan overføres | 14 057 339 000 |
| 74 | Basisbevilgning
Helse Midt-Norge RHF, kan overføres | 10 718 406 000 |
| 75 | Basisbevilgning
Helse Nord RHF, kan overføres | 9 511 682 000 |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering,
overslagsbevilgning | 19 148 942 000 |
| 77 | Poliklinisk virksomhet
mv., overslagsbevilgning | 2 313 459 000 |
| 78 | Forskning og nasjonale
kompetansesentre, kan overføres | 858 114 000 |
| 79 | Raskere tilbake,
kan overføres | 483 567 000 |
| 81 | Tilskudd til store
byggeprosjekter, kan overføres | 287 312 000 |
| 82 | Investeringslån,
kan overføres | 689 628 000 |
| 83 | Opptrekksrenter
for lån fom. 2008, overslagsbevilgning | 6 000 000 |
733 | | Habilitering
og rehabilitering | 178 723 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79 | 17 719 000 |
| 70 | Behandlingsreiser
til utlandet | 103 444 000 |
| 72 | Kjøp av opptrening
mv., kan overføres | 41 160 000 |
| 79 | Andre tilskudd,
kan nyttes under post 21 | 16 400 000 |
734 | | Særskilte
tilskudd til psykisk helse- og rustiltak | 155 949 000 |
| 1 | Driftsutgifter
- Kontrollkommisjonene | 35 919 000 |
| 70 | Tvunget psykisk
helseven for pasienter som ikke har bosted i riket | 2 121 000 |
| 71 | Tvungen omsorg
for psykisk utviklingshemmede | 65 461 000 |
| 72 | Utviklingsområder
innen psykisk helsevern og rus | 52 448 000 |
750 | | Statens
legemiddelverk | 206 010 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 206 010 000 |
751 | | Legemiddeltiltak | 69 542 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 12 165 000 |
| 70 | Tilskudd | 57 377 000 |
761 | | Omsorgstjeneste | 1 550 228
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79 | 140 872 000 |
| 60 | Kompetansetiltak
i kommunene, kan overføres | 193 555 000 |
| 61 | Vertskommuner | 971 213 000 |
| 66 | Brukerstyrt personlig
assistanse | 82 320 000 |
| 67 | Utviklingstiltak | 36 882 000 |
| 71 | Frivillig arbeid
mv. | 19 307 000 |
| 72 | Landsbystiftelsen | 63 608 000 |
| 73 | Særlige omsorgsbehov | 19 913 000 |
| 75 | Kompetansetiltak | 9 961 000 |
| 79 | Andre tilskudd,
kan nyttes under post 21 | 12 597 000 |
762 | | Primærhelsetjeneste | 231 446 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 24 079 000 |
| 60 | Helsestasjonstjenesten
og skolehelsetjenesten | 6 500 000 |
| 61 | Fengselshelsetjeneste | 117 281 000 |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 21 | 33 585 000 |
| 71 | Frivillig arbeid
mv. | 6 024 000 |
| 73 | Forebygging av
uønskede svangerskap og abort, kan overføres | 28 512 000 |
| 74 | Stiftelsen Amathea | 15 465 000 |
763 | | Rustiltak | 642 896 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 71 | 63 500 000 |
| 61 | Kommunalt rusarbeid,
kan overføres | 323 088 000 |
| 71 | Frivillig arbeid
mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 | 160 421 000 |
| 72 | Kompetansesentra
mv . | 95 887 000 |
764 | | Psykisk
helse | 751 576 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 33 941 000 |
| 60 | Psykisk helsearbeid,
kan overføres | 195 837 000 |
| 72 | Utviklingstiltak,
kan overføres | 413 543 000 |
| 73 | Vold og traumatisk
stress, kan overføres | 108 255 000 |
769 | | Utredningsvirksomhet
mv.. | 34 037 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 29 837 000 |
| 70 | Utredningsvirksomhet
mv., kan nyttes under post 21 | 4 200 000 |
770 | | Tannhelsetjeneste | 70 486 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 9 804 000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | 60 682 000 |
780 | | Forskning | 250 294 000 |
| 50 | Norges forskningsråd
mv . | 250 294 000 |
781 | | Forsøk
og utvikling mv. . | 99 319 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 59 315 000 |
| 79 | Andre tilskudd | 40 004 000 |
782 | | Helseregistre | 48 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 32 000 000 |
783 | | Personell | 167 826 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79 | 2 023 000 |
| 61 | Turnustjeneste | 143 037 000 |
| 79 | Andre tilskudd,
kan nyttes under post 21 | 22 766 000 |
|
Folketrygden |
| | | |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste
mv. . | 3 212 000
000 |
| 70 | Spesialisthjelp | 1 288 000 000 |
| 71 | Psykologhjelp | 172 000 000 |
| 72 | Tannlegehjelp | 1 380 000 000 |
| 76 | Private laboratorier
og røntgeninstitutt | 372 000 000 |
2751 | | Legemidler
mv. . | 9 319 500
000 |
| 70 | Legemidler | 7 913 500 000 |
| 71 | Legeerklæringer | 11 000 000 |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 395 000 000 |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | 4 001 400
000 |
| 70 | Egenandelstak
1 | 3 818 400 000 |
| 71 | Egenandelstak
2 | 183 000 000 |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. . | 5 303 200
000 |
| 62 | Fastlønnsordning fysioterapeuter,
kan nyttes under post 71 | 230 000 000 |
| 70 | Allmennlegehjelp | 3 116 900 000 |
| 71 | Fysioterapi, kan
nyttes under post 62 | 1 727 300 000 |
| 72 | Jordmorhjelp | 43 000 000 |
| 73 | Kiropraktorbehandling | 105 000 000 |
| 75 | Logopedisk og
ortoptisk behandling | 81 000 000 |
2790 | | Andre
helsetiltak | 217 300 000 |
| 70 | Bidrag, lokalt | 217 300 000 |
| | | |
| | Sum
utgifter | 128 682 449 000 |
|
| | | |
Inntekter
i kroner |
Inntekter
under departementene |
| | | |
3703 | | Internasjonalt
samarbeid | 18 855 000 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 18 855 000 |
3710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt | 267 577 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 162 277 000 |
| 3 | Vaksinesalg | 105 300 000 |
3715 | | Statens
strålevern | 46 377 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 39 276 000 |
| 5 | Oppdragsinntekter | 7 101 000 |
3716 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | 2 180 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 2 180 000 |
3718 | | Rusmiddelforebygging | 1 504 000 |
| 4 | Gebyrinntekter | 1 504 000 |
3720 | | Helsedirektoratet | 2 407 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 2 407 000 |
3722 | | Norsk
pasientskadeerstatning | 10 667 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 1 167 000 |
| 50 | Premie fra private | 9 500 000 |
3723 | | Pasientskadenemnda | 500 000 |
| 50 | Premie fra private | 500 000 |
3724 | | Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell | 18 497 000 |
| 4 | Gebyrinntekter | 18 497 000 |
3725 | | Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten | 124 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 124 000 |
3732 | | Regionale
helseforetak | 990 000 000 |
| 80 | Renter på investeringslån | 350 000 000 |
| 85 | Avdrag på investeringslån
fom. 2008 | 140 000 000 |
| 86 | Driftskreditter | 500 000 000 |
3750 | | Statens
legemiddelverk | 133 240 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 1 977 000 |
| 4 | Registreringsgebyr | 128 774 000 |
| 6 | Refusjonsgebyr | 2 489 000 |
3751 | | Legemiddeltiltak | 176 000 |
| 3 | Tilbakebetaling
av lån | 176 000 |
| | Sum
inntekter | 1 492 104 000 |
| | | |
| | Netto | 127 190 345 000 |
Ved vedtak i Stortinget 26. november 2009 er netto
sum for ramme 15 fastsatt til 127 190 345 000 kroner.
Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag for 2010
er på om lag 128,7 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 106,6 mrd.
kroner på programområde 10 Helse og omsorg og 22,1 mrd. kroner på
programområde 30 Stønad ved helsetjenester.
Budsjettforslaget innebærer en bevilgningsreduksjon
i løpende priser på 2,1 prosent, eller om lag 2,7 mrd. kroner sammenlignet
med saldert budsjett for 2009. Forslaget er bl.a. påvirket av at
de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker i
2009 ble omgjort til driftskreditter i staten. I denne forbindelse
ble det bevilget 7,3 mrd. kroner som en engangsbevilgning i saldert
budsjett for 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget
kun omfatte endringer i driftskredittrammen.
Budsjettet for 2010 har en ny struktur sammenliknet
med tidligere år, og en rekke kapitler, poster og bevilgninger er
flyttet. Dette innebærer at budsjettforslaget på mange områder ikke
er direkte sammenliknbart med saldert budsjett for 2009. For nærmere
redegjøring for de flyttingene som er foretatt, vises det til budsjettproposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth,
Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
viser til at Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2010 er
foreslått med 128,7 mrd. kroner – en nedgang på 2,7 mrd. kroner
sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Nedgangen skyldes en
engangsbevilgning for 2009 på 7,3 mrd. kroner for overføring av
helseforetakenes driftskreditter i banker til driftskreditter i
staten. Korrigert for dette og enkelte andre forhold innebærer budsjettforslaget
en reell økning på 2 mrd. kroner eller om lag 1,5 prosent i forhold
til saldert budsjett for 2009. Flertallet er tilfreds
med denne veksten og støtter regjeringens forslag til budsjett.
Helseforetakenes bevilgninger til drift foreslås styrket
med 1 452 mill. kroner ut over pris- og lønnsveksten. Denne veksten
vil sikre at flere pasienter blir behandlet, og at ventetidene kan holdes
lave. Fordelingen mellom de regionale helseforetakene endres slik
at skjevfordelingen som ble påpekt av Magnussen-utvalget, med dette
anses som opprettet. Av den nevnte veksten er 42 mill. kroner øremerket
til Opptrappingsplanen for rusfeltet som totalt blir styrket med 150
mill. kroner. Flertallet er tilfreds med at regjeringen
fortsatt vil prioritere rusfeltet og psykisk helse sterkere enn
somatikken, og at målet er å prioritere de pasientene som trenger det
mest, både i spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og i tannhelsetjenesten.
Flertallet vil særlig framheve
den omlegging av helsepolitikken som varsles gjennom budsjettet
og St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Pasientene
skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge
sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Flertallet er
overbevist om at det kan oppnås store gevinster for samfunnsøkonomien og
for enkeltpersoners livskvalitet og helse ved å satse sterkt på
denne strategien om å forebygge bedre, reparere raskere og samhandle
bedre. Flertallet er enig i at en stor del av den
forebyggende innsatsen må settes inn i kommunene der folk bor, og
med primærhelsetjenesten som sentral aktør. Denne økte satsingen
sammen med følgene av den demografiske utviklingen med en økende
andel eldre i befolkningen må medføre at en større andel av veksten
i helse- og omsorgssektorens samlede budsjetter må komme i kommunene.
Flertallet støtter regjeringen
i at samhandlingsreformen kan gjennomføres innenfor dagens kommunestruktur,
og at det legges opp til bedre samhandling og forpliktende samarbeid
mellom kommuner og mellom kommuner og helseforetak om flere tjenester
enn i dag. Også samhandlingen mellom kommunene og frivillig sektor skal
styrkes.
Flertallet vil vise til at det
i den politiske plattformen til regjeringen legges til grunn at
i arbeidet med å endre arbeidsdelingen mellom sykehusene og mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal dagens desentraliserte
sykehustilbud opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet
til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis
ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Flertallet vil
peke på at endringene vi ser i befolkningens sykdomsbilde og alderssammensetning,
vil gi økte behov for de behandlinger som best kan gis av primærhelsetjenesten
og i lokalsykehus og lokalmedisinske sentra.
Flertallet viser til at i forbindelse
med det videre arbeidet med samhandlingsreformen og i lys av internasjonale
og nasjonale erfaringer vil regjeringen gjennomgå finansieringen
for spesialisthelsetjenesten.
Flertallet vil understreke at
det langsiktige målet med det forebyggende arbeidet og videreutvikling
av helse- og omsorgstjenestene er å løfte hele befolkningen opp
på det samme nivået som de med best helse har. Flertallet vil fremheve
de store sosiale helseforskjellene som en hovedutfordring. Det er
nær sammenheng mellom utdanning og sosial ulikhet i helse. På denne
bakgrunn er det store frafallet i videregående skole ekstra betenkelig. Flertallet mener
det er viktig å styrke skolehelsetjenesten og få økt oppmerksomhet
i grunnskolen om å fange opp barn som trenger ekstra hjelp.
Flertallet vil også peke på den
negative utviklingen som har sammenheng med livsstil og levekår.
Mange sykdommer og helseplager kan forebygges med bedre kosthold,
økt fysisk aktivitet, mindre røyking og mindre forbruk av alkohol
og andre rusmidler. Flertallet mener innsats mot
kreft, hjerte/karlidelser, diabetes, kols og psykiske lidelser må
inkludere også andre samfunnssektorer og vil særlig påpeke at staten
har et ansvar ved å tilrettelegge for at flere trygt kan gå og sykle
til jobb og skole. Etter flertallets mening vil mye
kunne oppnås ved å bruke skatter og avgifter mer enn i dag til å
påvirke den enkeltes valg i hverdagen.
Flertallet vil vise til at arbeidskraften
er samfunnets viktigste ressurs. Det må derfor legges større vekt
på de samfunnsøkonomiske gevinstene av at flere kommer i arbeid,
når det utredes hvilke tiltak for bedre helse og mindre sykmelding
og annen utstøting fra arbeidslivet som er lønnsomme. Dette er særlig
viktig for at forebyggende innsats som gir langsiktig effekt, kan komme
i gang.
Flertallet er tilfreds med de
resultater som rapporteres fra ordningen "Raskere tilbake". Flertallet vil
peke på at ekstra ventetid for sykmeldte kan føre til forverret
tilstand og derved ytterligere økning i behandlingsbehovet. Flertallet mener
det må vurderes å utvide rammene for ordningen når IA-avtalen skal
reforhandles. Flertallet ser det som avgjørende for
å oppnå bedre helse at frivillig sektor, næringslivet og offentlig
virksomhet bidrar mer i folkehelsearbeidet. På arbeidsplassene når
man 70 prosent av den voksne befolkning. Innsats her kan være et
positivt bidrag for bedre folkehelse. Voksne er de viktigste rollemodeller
for ungene blant annet når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet.
Flertallet vil peke på at forekomsten
av astma og andre luftveislidelser er høyest i byer med stor biltrafikk.
Særlig er mange barn plaget. Flertallet mener myndighetene
må bidra mer til trafikkreduserende tiltak der problemene er størst.
Flertallet har merket seg at
statistikken viser at ventetidene i spesialisthelsetjenesten som
helhet holder seg stabilt. Flertallet er kjent med
at det er store variasjoner. Det er fortsatt ulik prioriteringspraksis
og for lange ventetider innenfor noen fagområder. Flertallet har
merket seg at regjeringen vil sette i verk en rekke tiltak for å redusere
ventetidene. På noe lengre sikt forutsetter flertallet at
den nye helsepolitikken som det legges opp til i samhandlingsreformen,
vil føre til betydelig reduksjon i ventetidene.
Flertallet er tilfreds med gjennomgangen
av Strategien for rehabilitering og habilitering 2008–2011 som legges
fram i statsbudsjettet. Mange av intensjonene og tiltakene i strategien er
godt fulgt opp halvveis i perioden. Flertallet har
merket seg at det aldri tidligere har vært brukt mer ressurser på
rehabilitering og habilitering. Det har vært en betydelig vekst
i antall opphold i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
og i antall plasser i kommunale institusjoner avsatt til rehabilitering.
Flertallet er tilfreds med at
kommunene har prioritert pleie og omsorg så sterkt at det har blitt om
lag 12 500 årsverk ekstra i sektoren fra 2004 til 2008. De aller
fleste av disse utføres av fagpersonell med helse- og sosialutdanning. Flertallet har
merket seg at SINTEF Helse i en undersøkelse for KS har funnet at
eldre som mottar tjenester, og deres pårørende, stort sett er fornøyde
med eldreomsorgen. Likevel ligger nordmenn på bekymringstoppen i
Europa når det gjelder å bli gammel og avhengig av hjelp fra andre.
80 prosent av de eldre vil helst bo i eget hjem. Flertallet mener
det er viktig med slike undersøkelser om brukertilfredshet og andre
fakta om de ulike tjenestene. Det vil bidra til at det kritiske
søkelyset på kvalitet kan baseres på fakta. Gode muligheter til
å sammenligne kommunene vil være viktige drivkrefter for at alle kommuner
skal forbedre sine tjenester.
Flertallet vil vise til at regjeringen
i sin nye politiske plattform har lagt fram en omfattende strategi
for å styrke og videreutvikle eldreomsorgen. Flertallet mener
det er nødvendig at pleie- og omsorgssektoren blir prioritert både
av stat og kommuner bl.a. ved å bidra til at arbeidet i denne sektoren
får høyere status, slik at rekrutteringen sikres.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen foreslår at aldersgrensen for gratis helsetjenester
under egenandelstak 1 heves fra 12 til 16 år. Det er svært positivt
at det fra 1. januar 2010 innføres en ordning der frikort blir tilsendt
automatisk når egenandelstaket for den samme ordningen er nådd.
Flertallet er tilfreds med at
innsatsen for psykisk helse og på rusfeltet er økt over flere år, og
innser at disse områdene fortsatt må prioriteres. Ikke minst må
den forebyggende innsatsen som må skje i kommunene, forbedres, slik
det legges opp til i samhandlingsreformen.
Rusmiddelavhengige er den gruppen som har høyest
sykelighet og dødelighet, og som opplever å være stigmatisert og
ekskludert fra fellesskapet. Skader av rusmiddelbruk og avhengighet berører
mange. Altfor mange med rusproblemer opplever å ikke komme inn til
behandling når de er motivert. De må vente for lenge på behandlingsplass,
og ettervernet er for dårlig. Flertallet viser til
at regjeringen i sin politiske plattform har understreket at det
innenfor rusfeltet systematisk må bygges opp kapasitet og kompetanse
innen forebygging, holdningsarbeid, behandling, rehabilitering og
ettervern de neste årene. Gjennom opptrappingsplanen er rusfeltet
styrket med 835 mill. kroner sammenlignet med 2005. Flertallet er
opptatt av at rusfeltet blir ytterligere styrket i årene som kommer etter
at opptrappingsplanen utløper i 2010, eksempelvis gjennom en ny
opptrappingsplan.
Flertallet vil særlig understreke
betydningen av et godt ettervernstilbud for å sikre at personer som
har vært igjennom rusbehandling, mestrer en rusfri tilværelse. Flertallet viser
til det gode arbeidet som gjøres av flere ideelle organisasjoner,
som blant annet Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Blå Kors, Tyrilistiftelsen,
Retretten, REHABpiloten, Albatrossen ettervernsenter, Kirkens Sosialtjeneste,
Røde Kors, WayBack, Musikk i fengsel og frihet (Miff). Deres viktige arbeid
er et nødvendig supplement til det offentlige ettervernstilbudet. Flertallet vil
understreke betydningen av å sikre forutsigbare økonomiske rammer
til ideelle organisasjoner og stiftelser innenfor rusfeltet.
Flertallet mener at dagens influensa-epedemi understreker
viktigheten av at landet har en god beredskap på alle nivå. Ikke
minst er det viktig at den konkrete gjennomføringen i kommunene fungerer,
og at det finnes en tydelig og enhetlig ledelse både i kommunen
og på nasjonalt nivå. Flertallet imøteser en gjennomgang
av de erfaringene som nå høstes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen,
mener det er behov for omfattende endringer knyttet til struktur,
finansiering og virkemidler i norsk helsepolitikk. Behovet for økt
samhandling mellom ulike forvaltningsnivå i helse- og omsorgstjenestene
er stadig mer gjeldende, noe som medfører at finansieringsordningene
for disse tjenestene må endres. Disse medlemmer mener
finansieringsansvaret for hele helse- og omsorgssektoren må legges
til det statlige forvaltningsnivået, for på denne måten å sikre pasienttilbudet
i hele landet, samt sørge for en effektiv og hensiktsmessig bruk
av ressurser på det helsetjenestenivå som er hensiktsmessig. Videre
mener disse medlemmer at det er behov for å fjerne
de regionale helseforetakene, som har utviklet seg til å bli kostnadsdrivende helseregimer.
Disse medlemmer mener derfor
man bør erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sykehusdirektorat,
slik at både ansvaret og planleggingen blir av en nasjonal karakter.
Videre mener disse medlemmer at helsevesenet må organiseres
slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes
til pasientrelatert arbeid i større grad, og at kontorfaglig ansatte overtar
administrative oppgaver som i dag utføres av helsepersonell.
Disse medlemmer ser med sterk
bekymring på utviklingen av sykehusenes økonomi. Videre er det,
slik disse medlemmer ser det, bekymringsfullt å se
utviklingen knyttet til økende ventelister og ventetider, både innenfor
ordinære spesialisthelsetjenester og innenfor rehabilitering og
rusomsorg. Disse medlemmer anser det for å være uholdbart
at om lag 260 000 mennesker står i helsekø i ett av verdens rikeste
land, samtidig som det er stor ledig kapasitet i privat sektor. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett,
der det foreslås en rekke tiltak for å styrke og bedre helsesektoren
i 2010.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet foreslår å bedre sykehusenes økonomi for 2010
med om lag 2 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. I tillegg
foreslår Fremskrittspartiet å likestille private og offentlige tilbydere,
noe som medfører at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli
benyttet. Fremskrittspartiet har satt av 1 mrd. kroner til dette
formål i budsjettet for 2010. Disse tiltakene vil føre til kortere
ventelister og reduserte ventetider. For å sikre økt pasientbehandling
og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF)
fra 40 prosent til 60 prosent i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2010. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
har satt av 1 mrd. kroner til kjøp av medisinsk teknisk utstyr,
noe som ville bidratt til økt pasientbehandling og et bedre pasienttilbud.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen kun legger opp til en videreføring av kjøp av rehabiliteringsplasser
i private/ideelle institusjoner i 2010, noe som ikke er tilfredsstillende
all den tid befolkningens behov for rehabiliteringsplasser ikke
er ivaretatt fullt ut. Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det øremerkes 300 mill. kroner til kjøp
av rehabiliteringsplasser, slik at kapasiteten hos både offentlige,
private og ideelle institusjoner kan benyttes, og slik at behovet
for disse tjenestene dekkes. I tillegg vil den betydelige satsingen
på sykehusenes økonomi sørge for å frigjøre midler til økt satsing
på rehabilitering. Rehabilitering er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt,
samtidig som det øker livskvaliteten for den det gjelder, betydelig.
Disse medlemmer viser til at
godt over 4 000 rusmiddelavhengige står i kø for å få hjelp. Dette skjer
samtidig som institusjonsplasser legges ned eller står tomme. Disse
medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative
budsjett, der det satses om lag 500 mill. kroner på rusomsorg, noe
som vil medføre langt flere behandlingsplasser og ikke minst et
adekvat og godt ettervernstilbud i kommunene. Disse medlemmer viser
videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der etablering
av boliger for rusmiddelavhengige innlemmes i tilskuddsordningen
for bygging av omsorgsboliger.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at regjeringens løfter om å redusere egenandeler i helsevesenet
ikke er gjennomført, snarere tvert imot. Regjeringen foreslår en
rekke egenandelsøkninger i 2010, noe disse medlemmer er motstandere
av. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet
reduserer egenandelstak 1 til 1 700 kroner i sitt alternative budsjett,
samt at samtlige av regjeringens øvrige egenandelsøkinger reverseres.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at den medisinske forskningen i Norge ikke holder et tilfredsstillende
nivå. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010 foreslås
det en økt innsats på forskning og utvikling i helsetjenesten. Disse
medlemmer ønsker å presisere at diabetes-, demens-, kreft-,
ADHD- og stamcelleforskning er prioriterte områder for Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer mener at psykiatritilbudet i
Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne bli tilfredsstillende. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2010, hvor dette feltet økes med 150 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til behovet
for en økt satsing på bygging av sykehjemsplasser. Det vises i denne
sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010,
der det settes av midler til om lag 3 500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Det vises videre til at investeringstilskuddet økes for sykehjemsplasser,
slik at man får gitt kommunene større insentiver til å bygge sykehjemsplasser
fremfor omsorgsboliger.
Disse medlemmer viser videre
til behovet for å øke antall hender samt kompetansen i eldreomsorgen.
Fremskrittspartiet foreslår 1 500 mill. kroner til disse formålene
i sitt alternative budsjett for 2010. Videre mener disse
medlemmer at det er på høy tid at man får en lovfestet rett
til sykehjemsplass. Fremskrittspartiet kommer derfor til å fortsette
å arbeide for en slik juridisk rett i 2010.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative helse- og omsorgsbudsjett for 2010:
Utgifter (i tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrP |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 152 666 | 127 666 (-25 000) |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt | | |
| 1 | Driftsutgifter | 468 154 | 453 154 (-15 000) |
720 | | Helsedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 732 421 | 712 421 (-20 000) |
732 | | Regionale
helseforetak | | |
| 72 | Basisbevilgning
Helse Sør-Øst RHF | 40 409 437 | 36 318 437 (-4 091 000) |
| 73 | Basisbevilgning
Helse Vest RHF | 14 057 339 | 12 637 339 (-1 420 000) |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge
RHF | 10 718 406 | 9 638 406 (-1 080 000) |
| 75 | Basisbevilgning
Helse Nord RHF | 9 511 682 | 8 558 682 (-953 000) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering | 19 148 942 | 28 722 942 (+9 574 000) |
| 79 | Raskere tilbake | 483 567 | 583 567 (+100 000) |
733 | | Habilitering
og rehabilitering | | |
| 70 | Behandlingsreiser
til utlandet | 103 444 | 123 444 (+20 000) |
| 73 | (ny post) Kjøp
av behandlingskapasitet hos ideelle og private | 0 | 300 000 (+300 000) |
| 74 | (ny post) Kjøp
av behandlingskapasitet hos private og ideelle rusinstitusjoner | 0 | 175 000 (+175 000) |
761 | | Omsorgstjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 140 872 | 207 372 (+66 500) |
| 50 | (ny post) Hospice | 0 | 50 000 (+50 000) |
| 66 | Brukerstyrt personlig
assistanse | 82 320 | 92 320 (+10 000) |
| 67 | Utviklingstiltak | 36 882 | 38 882 (+2 000) |
| 71 | Frivillig arbeid
mv. | 19 307 | 20 307 (+1 000) |
762 | | Primærhelsetjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 079 | 42 079 (+18 000) |
| 61 | Fengselshelsetjeneste | 117 281 | 127 281 (+10 000) |
| 70 | Tilskudd | 33 585 | 44 585 (+11 000) |
| 71 | Frivillig arbeid
mv. | 6 024 | 9 024 (+3 000) |
| 74 | Stiftelsen Amathea | 15 465 | 20 465 (+5 000) |
763 | | Rustiltak | | |
| 61 | Kommunalt rusarbeid | 323 088 | 523 088 (+200 000) |
764 | | Psykisk
helse | | |
| 61 | Psykisk helsearbeid
i kommunene, øremerket | 0 | 150 000 (+150 000) |
770 | | Tannhelsetjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 804 | 29 804 (+20 000) |
| 22 | (ny post) Takordning
for de med lav inntekt og høye tannhelsetjenester | 0 | 210 000 (+210 000) |
780 | | Forskning | | |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | 250 294 | 300 294 (+50 000) |
781 | | Forsøk
og utvikling mv. | | |
| 79 | Andre tilskudd | 40 004 | 48 504 (+8 500) |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste
mv. | | |
| 70 | Spesialisthjelp | 1 288 000 | 1 300 000 (+12 000) |
| 71 | Psykologhjelp | 172 000 | 175 000 (+3 000) |
| 76 | Private laboratorier
og røntgeninstitutt | 372 000 | 450 000 (+78 000) |
2751 | | Legemidler
mv. | | |
| 70 | Legemidler | 7 913 500 | 7 997 000 (+83 500) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | |
| 70 | Egenandelstak
1 | 3 818 400 | 3 918 400 (+100 000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. | | |
| 70 | Allmennlegehjelp | 3 116 900 | 3 170 900 (+54 000) |
| | Sum utgifter | 128 682 449 | 132 392 949 (+3 710 500) |
|
| | Sum inntekter | 1 492 104 | 1
492 104 (0) |
| | Sum netto | 127 190 345 | 130 900 845 (+3 710 500) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, mener
at den offentlige helsetjenesten må sikre at pasientene får nødvendig helsehjelp
av god kvalitet når de har behov for det. Målet er et likeverdig
helsetilbud til alle, uavhengig av sosial og økonomisk status, bosted og
bakgrunn. Disse medlemmer viser til at helsekøen
har økt med mer enn 60 000 pasienter under regjeringen Stoltenberg,
og at ventetidene for helsehjelp er økende. Dette fører til at stadig flere
pasienter må bekoste nødvendig helsehjelp selv. En av hovedutfordringene
i helse- og omsorgstjenesten er at pasientene opplever et byråkratisk
og fragmentert helse- og omsorgstilbud, noe som særlig rammer pasienter
som trenger sammensatte tjenester over tid. For mange pasienter
blir avhengig av sykehusbehandling som følge av mangelfulle tilbud
på lavere nivå. Tilbudet om habilitering og rehabilitering svikter
i mange ledd, noe som medfører at mange mennesker mister muligheten
til å mestre hverdag og jobb. Arbeidet for kvalitet og kompetanseutvikling
er for lavt prioritert i helse- og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er mer enn fordoblet
i perioden 2002–2009. Norge er i verdenstoppen når det gjelder
bevilgninger til helsetjenesten per innbygger, og har et høyere
antall sykehussenger samt flere leger og sykepleiere i sykehus enn
andre europeiske land. Til tross for dette rangeres Norge lavt i
flere undersøkelser av sammenheng mellom ressursinnsats og resultater,
eksempelvis på 10. plass i EuroHealth Consumer Index for 2009. Slik disse
medlemmer ser det, skyldes dette først og fremst strukturelle
svakheter og organisatorisk svikt. Mens ressurssituasjonen i spesialisthelsetjenesten
har økt kraftig de siste årene, har bevilgningene til den kommunale helse-
og omsorgstjenesten stagnert. Parallelt med dette reduseres liggetiden
i sykehus, og en økende andel av pasientene behandles poliklinisk,
noe som tilsier en oppgaveforskyvning i retning av kommunene. Den
økende andelen eldre, flere unge brukere og økt forekomst av kroniske
sykdommer forsterker presset på den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Slik disse medlemmer ser det,
må ressursinnsatsen i helsetjenesten i større grad rettes mot den
kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil sikre at pasientene
får bedre helse- og omsorgstjenester der de bor, og samtidig føre
til bedre ressursbruk i helsesektoren. Det forebyggende helsearbeidet
må styrkes, særlig i regi av frivillige organisasjoner. Det må utvikles
flere desentraliserte helsetilbud som distriktsmedisinske sentre
og oppsøkende helsetjenester. Lokalsykehusene må videreutvikles
gjennom å styrke tilbudet til store pasientgrupper, særlig innenfor
geriatri, rehabilitering, legevakttjenester og lindrende behandling.
Det må etableres flere tilbud i samarbeid mellom helseforetak og
kommuner for å gi pasientene et mer helhetlig tilbud. Helseforetakenes
virksomhet må omstilles i retning av mer desentralisert og ambulerende
virksomhet for å understøtte den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
eksempelvis innenfor geriatri, rehabilitering og psykisk helsevern.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i St.meld. nr. 47 (2008–2009) har fremlagt et forslag
til samhandlingsreform i helsetjenesten. Forslagene følges i liten
grad opp med konkrete bevilgninger, noe som forsinker nødvendig
utvikling av tjenestene. Regjeringen har foreslått 885 mill. kroner
til økt aktivitet i helseforetakene på kap. 732 fordelt på postene
72–77. Disse medlemmer vil øremerke 300 mill. kroner
av denne bevilgningen til samhandlingstiltak og utvikling av desentraliserte
helsetilbud i hele landet, for å sikre fortgang i reformarbeidet.
Denne bevilgningen skal sammen med bevilgningen til samhandlingstiltak
i kommunene legge til rette for å utvikle helsetilbud i samarbeid
mellom kommuner og helseforetak.
Til tross for at det er avdekket store mangler
i tilbudet om habilitering og rehabilitering, konstaterer disse
medlemmer at regjeringen Stoltenberg ikke har foreslått
noen styrking av dette feltet verken i foregående stortingsperiode eller
i 2010. Til sammen 50 organisasjoner, herunder store pasientorganisasjoner
som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Handikapforbundet og Landsforeningen
for hjerte- og lungesyke, har uttalt at dette bør bli den neste store
helsepolitiske satsingen fremover. Disse medlemmer mener
en slik satsing vil bidra til at flere mennesker får mulighet til
å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Representanter
for Høyre fremmet i Dokument nr. 8:56 (2006–2007) og i Dokument
nr. 8:81 (2008–2009) forslag om en opptrappingsplan for habilitering
og rehabilitering med øremerkede midler til både kommuner og helseforetak.
Forslaget fikk ikke regjeringspartienes støtte. Disse medlemmer viser
også til Høyres alternative budsjett for 2007, 2008 og 2009, der
det er foreslått om lag 500 mill. kroner for å iverksette en slik
satsing. Av de 885 mill. kroner som regjeringen har foreslått til
økt aktivitet i helseforetakene i 2010 (kap. 732 postene 72–77),
vil disse medlemmer øremerke 585 mill. kroner til bedre
tilbud om habilitering og rehabilitering. Innenfor denne satsingen
er det særlig viktig å styrke tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne
og deres familier. I tillegg er det nødvendig med en særlig satsing
på tilbudet til mennesker med muskel- og skjelettplager og pasienter
med psykiske lidelser, som er overrepresentert blant dem som støtes
ut av arbeidslivet.
Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig siden
2006, og 4300 rusmiddelavhengige venter på behandling. Samtidig
er mange private rusbehandlingsplasser avviklet under regjeringen Stoltenberg,
uten at tilbudet er styrket tilsvarende i offentlig regi. Innenfor
satsingen på rehabilitering vil Høyre øremerke 150 mill. kroner
ut over regjeringens forslag til å sikre raskere og bedre behandling
for rusmiddelavhengige, samt bedre oppfølging av barn som pårørende
til rusmiddelavhengige og psykisk syke. Høyre foreslår også å styrke
lavterskeltilbudet om tannbehandling til rusmiddelavhengige og andre med
5 mill. kroner. Videre må tilbudet til rusmiddelavhengige styrkes
for å sikre raskere behandling, bedre ettervern og et mer helhetlig tilbud.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å
gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter
en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås
en kunnskapsmilliard ut over regjeringens forslag. Dette vil bidra
til å forsterke forskning og kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenesten.
I Høyres alternative budsjett er det også foreslått en øremerket
bevilgning til kvalitetstiltak i helsetjenesten, samt innføring
av refusjon for nye former for diagnostikk og behandling. Videre
viser disse medlemmer til Høyres forslag om en kompetansepott,
som skal bidra til økt lønn for utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Dette vil gjøre det mer attraktivt for sykepleiere, vernepleiere
og andre utdanningsgrupper å arbeide i helse- og omsorgstjenesten.
På denne måten vil kompetansepotten bidra til økt kompetanse og dermed
bedre kvalitet i tilbudet til brukerne. I tillegg går disse
medlemmer inn for å øke bevilgningen til kompetanseutvikling
og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren med om lag 150 mill. kroner
på kap. 761 post 60. Denne bevilgningen omfatter blant annet tiltak
for å sikre økt bemanning av leger på sykehjem, samt kvalifiseringstiltak
for ufaglærte. Videre skal bevilgningen bidra til bedre lindrende
behandling og omsorg ved livets slutt, samt en styrking av helsestasjonenes
tilbud.
Disse medlemmer mener at mennesker
som trenger hjelp i hverdagen, har rett til frihet og innflytelse
over egen hverdag. Det må legges bedre til rette for frihet til
å velge mellom ulike hjelpetilbud, både offentlige og private. Ordningen
med brukerstyrt personlig assistanse må rettighetsfestes for dem
som har behov for omfattende assistanse.
Selv om Opptrappingsplanen for psykisk helse har
styrket tilbudet, mener disse medlemmer at det fortsatt
er betydelige mangler i det psykiske helsevernet. Dette må være
et prioritert satsingsområde også fremover. Det er særlig viktig
å sikre redusert ventetid for behandling, styrke rettssikkerheten
og sikre bedre tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser
og dårlige levekår. Arbeidet med kvalitetsutvikling i det psykiske
helsevernet må styrkes for å sikre at pasientene får god og effektiv
behandling. Videre er det fortsatt viktig å styrke brukerperspektivet,
samarbeidet med de pårørende og å redusere bruken av tvang. Det
må utvikles flere lavterskeltilbud i kommunene, som legger til rette
for god oppfølging tidlig i sykdomsutvikling, samt bedre opptrening
og ettervern.
Til tross for en formidabel vekst i bevilgningene til
helse har helsekøen økt med ca. 62 000 pasienter under regjeringen
Stoltenberg II. Dette har blant annet sammenheng med regjeringens begrensninger
i bruk av private helsetilbud. Den lange ventetiden innebærer belastninger
for pasientene og økte utgifter knyttet til sykmeldinger for samfunnet
og næringslivet. Regjeringen Stoltenbergs begrensninger i bruk av
private tilbud har også ført til en klassedelt helsetjeneste der
bare de pasientene som har god økonomi, kan kjøpe seg plass i private
tilbud, mens de som har dårlig økonomi, må stille seg bakerst i
den offentlige helsekøen. Dette er i strid med målet om en likeverdig
helsetjeneste til alle. Disse medlemmer mener at
det er meningsløst at pasienter venter på behandling, mens behandlingsplasser
står ledige i private klinikker, og vil sikre at flere kan benytte
slike tilbud for statens regning. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås økt kjøp av private
helsetjenester med 515,7 mill. kroner, for å bidra til at 25 000
flere pasienter kan behandles i regi av private aktører, innenfor
både psykisk helsevern, rusbehandling og somatiske tjenester.
Disse medlemmer mener at administrasjonen og
organisering av støttefunksjoner i helseforetakene kan effektiviseres
for å frigjøre midler til pasientbehandling. En utredning i regi
av de regionale helseforetakene viser et innsparingspotensial på
1 mrd. kroner årlig gjennom bedre samordning av støttefunksjoner.
Nøytral moms i helseforetakene vil stimulere til økt konkurranse og
lavere pris på støttefunksjoner som renhold og matservering, som
ifølge NHO kan gi innsparing på 3,2 mrd. kroner for helseforetakene.
I tillegg kan de regionale helseforetakenes kjøp av konsulenttjenester
med 787 mill. kroner årlig reduseres. Nøkterne anslag tilsier at
disse tiltakene til sammen kan frigjøre 550 mill. kroner mer til
pasientbehandling i 2010.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S 3 | H |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet | 152
666 | 147 666 (-5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 152 666 | 147 666 (-5 000) |
720 | | Helsedirektoratet | 833
844 | 823 844 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 732 421 | 722 421 (-10 000) |
732 | | Regionale
helseforetak | 98 843 931 000 | 98 843 931 000 |
| 72-77 | 585 mill. kroner
til habilitering og rehabilitering, herunder 150 mill. kroner til rustiltak,
samt prioritering av tiltak for psykisk syke og funksjonshemmede barn | | Øremerking av midler innenfor rammen
av bevilgningen til økt aktivitet |
| 72-77 | 300 mill. kroner
til samhandlingstiltak og desentraliserte tjenester | | Øremerkingav midler innenfor rammen
til økt aktivitet |
732 | 72-77 | 515,7 mill. kroner
til kjøp av helsetjenester fra private, innenfor rusbehandling,
psykisk helse og somatikk | | Dekkes inn gjennom effektivisering
av støttefunksjoner og kutt i konsulenttjenester |
732, | 72-75 | 34,3 mill. kroner til kvalitetstiltak
og innføring av ny behandling | | Dekkes inn gjennom effektivisering av støttefunksjoner
og kutt i konsulenttjenester |
763 | | Rustiltak | 642
896 | 647 896 (+5 000) |
| 61 | Lavterskel helsetiltak
for rusmiddelavhengige | 323 088 | 328 088 (+5 000) |
| | | | |
761 | | Kvalitet og kompetanse
i pleie og omsorg, herunder kvalifiseringstiltak for ufaglærte,
kompetansetiltak, rekruttering av sykehjemsleger , styrking av helsestasjonene
og bidrag til Livsglede for eldre | 1
550 228 | 1 700 228 (+150 000) |
763 | | Rustiltak | 642
896 | 647 896 (+5 000) |
| 61 | Kommunalt rusarbeid | 323 088 | 328 088 (+5 000) |
| | Sum utgifter | 128 682 449 | 128 822 449 (+140 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, mener det må satses på helse- og
omsorgstiltak som både har en helsegevinst, og som er fattigdomsbekjempende.
I Kristelig Folkepartis alternative budsjett rettes det særlig innsats
mot lavinntektsgrupper, som sosialhjelpsmottakere og personer på
kvalifiseringsprogrammer. Både fritak for egenandeler for generelle
behandlings- og medisinutgifter og fritak for egenandel for tannhelsetjenester
er viktige tiltak i denne sammenheng. Det eksisterer helseforskjeller
på grunn av sosiale ulikheter. Dette bryter med prinsippet om likeverdige
helsetjenester til alle.
Også satsing på 500 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger
ut over regjeringens forslag er viktige tiltak i denne sammenheng.
Etter opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble avsluttet i
2008, er det i dag et dokumentert behov for 2 800 tilrettelagte
boliger for psykisk syke. Mange i denne gruppen er bostedsløse,
og dette svekker deres mulighet til å nyttiggjøre seg helsetilbudet.
Kristelig Folkeparti foreslår videre øremerking av midler til psykisk
helse både i sykehusene og i kommunene, med henholdsvis 2,45 mrd.
kroner og 3,63 mrd. kroner.
Dette medlem ønsker spesielt
å styrke det psykiske helsetilbudet for studenter med 3 mill. kroner
til studentsamskipnadene i Oslo og Akershus, Agder og Stavanger.
Evalueringen av opptrappingsplanen viser at det fortsatt er store utfordringer
igjen på feltet.
Rusmiddelavhengige er en annen gruppe som ikke
får det helsetilbudet de trenger, til tross for pasientrettigheter.
Ventetiden til rusbehandling øker, og den kommunale oppfølgingen
etter behandling uteblir i mange tilfeller. Dette medlem mener
ledig behandlingskapasitet i rusinstitusjoner må tas i bruk. Dette
gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale omsorgen,
og Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett 100
mill. kroner ut over regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti
foreslår 10 mill. kroner for å styrke det rusforebyggende arbeidet
i regi av frivillige organisasjoner.
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett med en styrking av eldreomsorgen,
både gjennom økt satsing på bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger og
gjennom styrket eldreomsorgsforskning og stimuleringsmidler til
etablering og drift av dagtilbud for demente. Det er behov for å
styrke Noklus i sykehjem for å bedre kvaliteten. Disse kompetansetiltakene
utgjør til sammen en satsing på 32 mill. kroner. Dette er tiltak
for større kapasitet og bedre helse- og omsorgstjenester.
Dette medlem vil videreføre dagens
ordning og nivå med dekning av ressurskrevende tjenester i kommunene
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag
om 300 mill. kroner til dette. De som har størst utfordringer i
hverdagen, må være sikret gode offentlige tjenester. Staten må ikke
legge mer av ansvaret for dette over på kommunene. Regjeringens
forslag om at dette skal ha tilbakevirkende kraft for 2009, er svært
uheldig.
Mange, blant annet eldre mennesker, får ikke dekket
sine behov for livshjelp i livets sluttfase. Kristelig Folkeparti
satser derfor i sitt alternative budsjett på å styrke dette tilbudet
i helse- og omsorgstjenesten: Flere enheter for lindrende behandling
på sykehusene og i kommunene, en generell kunnskapsstyrking om livshjelp
og etikk i hele helse- og omsorgstjenesten og ambulante team der
helsepersonell med spesiell kunnskap på lindrende behandling kommer
hjem til den døende, er blant tiltakene. I tillegg til satsing på
bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, herunder hospiceplasser
for døende, utgjør dette til sammen en satsing på 100 mill. kroner.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett og forslag om å legge inn 150 mill.
kroner som et første skritt for å fjerne egenandelstak 1 for medikamentell
behandling for lavinntektsgrupper (husholdninger med inntekter under
2 G). I 2010 vil dette kunne gi en betydelig reduksjon av egenandeler
for denne gruppen. Dette dekkes inn med en økning av egenandelstak
1 med 200 kroner for andre grupper. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår
80 mill. kroner til fritak for egenandel for tannhelsetjenester
for personer som er sosialhjelpmottakere eller deltakere i kvalifiseringsprogram.
Dette medlem ser med bekymring
på at aborttallene øker, og ønsker å styrke det abortforebyggende
arbeidet i frivillig regi med 5 mill. kroner. Det drives viktig
helseforebyggende arbeid på helsestasjoner, og dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor foreslår
10 mill. kroner for å styrke dette lavterskelhelsetilbudet. Videre
er det behov for en sterkere satsing på behandlingsreiser til utlandet,
og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett foreslår 10 mill. kroner til dette behandlingstilbudet
ut over regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
for øvrig å redusere apotekavansen med en halv prosent, en inntektsøkning
på 30 mill. kroner.
Til de kapitler som ikke er omtalt
nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til de framlagte budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til utviklingen knyttet til økning av antall ansatte i departementet
de senere årene og anser det for å være mulig og ønskelig med en
effektivisering av driften i Helse- og omsorgsdepartementet. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2010 hvor dette kapitlet reduseres med 25 mill. kroner. Disse
medlemmer vil videre understreke at man vil få langt større
effektiviseringsgevinster i 2011 og 2012, dersom Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2010 blir vedtatt.
Komiteen har merket
seg at alle helseforetakene har bekreftet overfor Helsetilsynet
og Helsedirektoratet å ha planer etter lov om helsemessig og sosial
beredskap og smittevernloven. Disse planene tar også høyde for pandemisk
influensa. Tilsvarende gjelder de fleste kommuner. Deperatementet
vil i løpet av 2009 revidere Overordnet nasjonal helse- og sosialberdskapsplan
på basis av innspill fra berørte fagmiljøer.
Komiteen støtter målet for 2010
om å håndtere utbrudd av ny influensa A (H1N1) og videreutvikle
pandemiberedskapen i samråd med WHO og EU. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det gjennomføres en uavhengig evaluering av
alle sider ved håndteringen av pandemien i Norge, slik statsråden
også har varslet.
Komiteen viser til merknad i
årets statsbudsjett om influensasenteret i Bergen, som er en enhet innen
Seksjon for mikrobiologi og immunologi ved Gades institutt, Universitetet
i Bergen, og som hovedsakelig finansieres gjennom Helse Vest. Influensasenteret
har viktige sykehus- og universitetsrelaterte funksjoner. Det må
sikres at Influensasenteret drives videre i tråd med Stortingets
tidligere vedtak og intensjoner.
Komiteen mener det
er viktig at det internasjonale samarbeidet innen helsesektoren
videreutvikles. Gjennom norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid
bidrar en til å styrke helsefremmende arbeid og sykdomsbekjempelse i
våre nærområder og i andre deler av verden. Komiteen mener
at en gjennom internasjonale samarbeidsordninger også tilfører nasjonen kunnskaper
og forståelse som gjør at en kan drive et mer målrettet og helsefremmende
arbeid både i Norge og internasjonalt. Komiteen vil peke
på at ikke minst pandemien med influensa A (H1N1) har vist oss hvor
viktig det er med internasjonalt samarbeid både med hensyn til beredskap,
varsling og krisehåndtering.
Komiteen viser til at hovedprioriteringene
for internasjonalt samarbeid for 2010 er som følger:
følge opp og medvirke
til utviklingen i EU på helse- og mattrygghetsområdet og prioriteringene
som er nedfelt i Helse- og omsorgsdepartementets europastrategi
ivareta sentrale helse- og utviklingspolitiske målsettinger
gjennom arbeidet i WHO og støtte WHOs helsefremmende arbeid
videreutvikle nordisk samarbeid på helse-
og mattrygghetsområdet for blant annet å styrke den nordiske plattformen
i EU og WHO
utvikle helsepolitiske satsinger i nærområdene gjennom
multilateralt og bilateralt samarbeid under norsk nordområdepolitikk.
Komiteen tar regjeringens prioriteringer
til følge og ser dette som en oppfølging av det som er gjort tidligere
år.
Komiteen mener området mattrygghet
er viktig, og er derfor positiv til at Norge deltar aktivt i arbeidet
med merking av matvarer. Komiteen ser også oppfølgingen
av EUs hvitbok om kosthold og fysisk aktivitet som et prioritert
område. Komiteen mener det er viktig av hensyn til
helseberedskap, forebygging og sykdomskontroll å delta i EU-organene
HSC og ECDC.
Norges deltakelse i WHOs styrende organer er etter komiteens oppfatning
også av vesentlig betydning. Komiteen mener Norge
gjennom WHO som er en av FNs største særorganisasjoner, har en god
mulighet til å påvirke FN til å foreta endringer i byråkrati og
organisasjon slik at FN i langt større grad kan fremstå som en leverandør
med målrettet innsats ("Deliver as one"). Dette er etter komiteens oppfatning
av vesentlig betydning for å kunne lykkes med å redusere de sosiale
ulikhetene i helse og kunne etablere en velfungerende primærhelsetjeneste.
Komiteen er fornøyd med at implementeringen av
det internasjonale helsereglementet (IHR) er godt i gang.
Komiteen vil også understreke
betydningen av å avstå fra aktiv og systematisk rekruttering av helsepersonell
fra fattige land som har et underskudd på helsepersonell.
Komiteen påpeker viktigheten
av at helsepersonell kan kommunisere godt med alle pasienter, slik
at man unngår uønskede hendelser som en følge av språkvansker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil i denne forbindelse også påpeke
at det må være en klar forutsetning for godkjenning av utenlandsk helsepersonell
for arbeid i norske helseinstitusjoner at personellet behersker
norsk/nordisk språk og både kan forstå og gjøre seg forstått på norsk,
både muntlig og skriftlig.
Komiteen ser det også
som viktig med aktiv norsk deltakelse i arbeid med narkotikaspørsmål både
gjennom FN-systemet og Europarådet.
Komiteen mener det er av vesentlig
betydning at Norge fortsetter som en aktiv deltaker i Nordisk Ministerråd
og som en viktig bidragsyter i nordiske prosjekter bl.a. innen alkoholpolitikk, narkotikapolitikk,
psykisk helse, helseberedskap, e-helse og telemedisin, sunnere matvarer, livsstil,
mattrygghet, merking og sporing av matvarer, kjøttkontroll og i
samarbeid med Nordvest-Russland og de baltiske landene.
Komiteen deler synet på at det
er viktig å styrke det nordiske helsesamarbeidet ved den nordiske
plattformen i EU og WHO.
Norge har vært og er et foregangsland i Norden og
Europa for et sterkt helsesamarbeid i nordområdene. Komiteen ser
det som viktig at situasjonen med smittsomme sykdommer i Russland som
hiv og tuberkulose fortsatt følges nøye. Norges innsats gjennom
samarbeidet under Barentsrådets helse- og sosialprogram er en
del av Partnerskapet. Norge har gjennom kompetanseoverføring og
faglig kontakt lagt vekt på hiv/aids, barn og unge, primærhelsetjeneste
og smittevern. Tiltakene finansieres over Utenriksdepartementets
budsjett, og komiteen mener dette arbeidet må prioriteres
og videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil spesielt fremheve viktigheten
av økt satsing på bekjempelse av hiv/aids og tuberkulose i Nordvest-Russland. Disse
medlemmer viser til internasjonal forskning som har fremvist
at grensen mellom Norge og Nordvest-Russland markerer den største
forskjellen i verden når det gjelder smittsomme sykdommer. Ikke
noe annet sted i verden finnes det lavere forekomst av hiv/aids
og tuberkulose enn i Norge og Norden. Samtidig er forekomsten av
disse smittsomme sykdommene på russisk side av grensen blant de hyppigste
i verden. Situasjonen i Nordvest-Russland er alarmerende og urovekkende
når det gjelder tuberkulose og hiv/aids. Antall smittede har blitt
fordoblet siden Sovjetunionens fall. Disse medlemmer viser
til at det i Norge er fastslått at tre–fire personer av 1 000 blir
smittet av tuberkulose, mens tallet for Nordvest–Russland ligger
20 ganger høyere samtidig som det er antatt store mørketall for
dette. I begynnelsen av 2004 var det 38 000 mennesker som var diagnostisert
med hiv/aids i Murmansk og Arkhangelsk-området, og eksperter på
smittsomme sykdommer har påpekt at mørketallene for både tuberkulose
og hiv/aids ligger på ca. 4 ganger antallet som er blitt diagnostisert
i Nordvest-Russland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor en totalt
styrker bevilgningene som går via dette kapittelet med 20 mill.
kroner. 12 mill. kroner av disse midlene øremerkes til bekjempelse
av tuberkulose og hiv/aids i Nordvest-Russland, spesielt rettet
mot tiltak og oppfølgingstilbud for barn og unge i utsatte grupper. Øvrige
midler rettes spesielt mot prosjekter knyttet til bærekraftig næringsutvikling.
Komiteen viser til
at Nasjonalt folkehelseinstitutt skal være en nasjonal kompetanseinstitusjon innen
smittevern, miljømedisin, epidemiologi, psykisk helse, rettstoksikologi
og rusmiddelforskning for blant andre myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat,
mediene og publikum. Instituttet har nedfelt tre hovedmål for sitt
arbeid: helseovervåkning, forskning og forebygging/beredskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften
i Folkehelseinstituttet og viser til at post 1 Driftsutgifter reduseres
med 10 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2010.
Komiteen vil understreke
betydningen av Folkehelseinstituttets arbeid med å gjennomgå og
forbedre de nasjonale helseregistrene. Dette er etter komiteens mening
et svært viktig arbeid for både å skaffe viktig, overordnet kunnskap
om befolkningens helse, gi bedre datagrunnlag for forskning og større
mulighet til samhandling mellom ulike instanser i helsevesenet. Komiteen forutsetter
at instituttet vil legge stor vekt på å ivareta personvernet i forbindelse
med arbeidet med de nasjonale helseregistrene. Komiteen omtaler
for øvrig også de nasjonale registrene i merknad til kap. 782.
Komiteen vil peke
på viktigheten av Folkehelseinstituttets forskningsaktivitet og
merker seg at det forskes på de store folkesykdommene, som for eksempel
diabetes, luftveissykdommer, smittsomme sykdommer, hjerte- og karsykdommer,
sosiale helseforskjeller og miljømedisin. Komiteen vil
spesielt framheve at instituttet har et utstrakt forskningssamarbeid
både på nasjonalt og internasjonalt nivå innen psykisk helse, og
er tilfreds med at instituttet i 2010 vil styrke sin rådgivingsrolle
på dette feltet.
Komiteen viser til
Folkehelseinstituttets rolle som nasjonalt smitteverninstitutt med
ansvar for overvåking, rask avdekking og identifikasjon av infeksjoner
og smittestoffer, herunder resistens. Komiteen merker
seg at instituttet har ansvar for å utarbeide planer for massevaksinasjon
i tilfelle pandemi og for å ha et øvet system for håndtering av
epidemier og smittsomme sykdommer. Instituttet har i den forbindelse
fått økt tilskudd på budsjettet for 2010 for å kunne bestille det
nødvendige antall doser pandemivaksiner. Komiteen legger
til grunn at instituttet vil foreta en grundig evaluering av erfaringene
med informasjons- og vaksinasjonsstrategien i forbindelse med svineinfluensaen.
Komiteen viser til at det i budsjettet
foreslås en økning på 15 mill. kroner til gjennomføring av HPV-vaksinasjon
mot livmorhalskreft av jenter på 7. klassetrinn, fra og med skoleåret
2009/2010. Komiteen vil understreke viktigheten av at
helsemyndighetene løpende følger vaksinasjonsprogrammet med tanke
på å vurdere virkninger og eventuelle bivirkninger av vaksinen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2008–2009), der det heter:
"Regjeringen foreslår å innføre en vaksine mot livmorhalskreft
i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn fra og
med skoleåret 2009/2010. Komiteen vil understreke at helsemyndighetene
må ha gode systemer for fortløpende å vurdere virkninger og bivirkninger av
vaksinen. Videre må det foretas en evaluering av vaksinens virkninger,
samt effekt på overlevelse og livskvalitet når det foreligger empirisk grunnlag
for dette. Vaksinering baseres på samtykke fra foreldre eller foresatte,
og det må gis grundig og objektiv informasjon om vaksinens potensielle
helsegevinst samt usikkerhet knyttet til effekt og bivirkninger."
Disse medlemmer påpeker at kommunehelsetjenesten
nå er under press på grunn av vaksinering mot ny influensa, og at
det derfor er vanskelig å gi nødvendig informasjon om HPV-vaksinen.
Slik komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre ser det, kan dette bidra til
å svekke oppslutningen om tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår at de som ennå ikke
er vaksinert, får tilbud om vaksinering neste skoleår, slik at det kan
gis bedre informasjon om tiltaket.
Komiteen har merket
seg at kap. 711 er nytt som følge av endringer i budsjettstruktur,
og at midler til ernæringsarbeid også finnes i kap. 719 samt i kap.
1115 på Landbruks- og matdepartementets budsjett når det gjelder
Mattilsynet.
Komiteen vil understreke kostholdets
betydning for folkehelsen og ser det som svært positivt at det nå
rapporteres om bedring av kostholdet til små barn med mindre inntak
av sukker og søte drikker, og at flere ammes i hele første leveår. Komiteen mener
det må arbeides videre med å forsterke de økonomiske virkemidler
for å fremme sunt kosthold. Komiteen viser til at hurtigmatmarkedet
har vært i sterk økning, og ber om at det i 2010 legges særlig vekt
på tiltak som kan skape et sunnere hurtigmatmarked.
Komiteen viser til at det i 2009
ble lansert et frivillig nøkkelhullsmerke som sunnhetsmerkeordning
på matvarer. Komiteen vil peke på at det etter hvert
har blitt mange godkjente merker og bransjemerker, og vil be om
at departementet tar initiativ til en opprydding og gjennomgang
av reglene for bruk av matmerking.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det
er godt dokumentert at gratis frukt og grønt i skolen er et viktig
virkemiddel for bedre folkehelse og sosial utjevning. Erfaringene
med skolefruktordningene viser seg å være positive også for læringsmiljø,
og ordningene gir bedre konsentrasjon og bidrar til mer ro i klassen.
Flertallet har merket seg at
undersøkelser viser at abonnementsordningen kan bidra til å forsterke
sosiale forskjeller i kostvanene til barna.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, imøteser
på denne bakgrunn at gratisordningen vurderes utvidet til alle i grunnskolen,
og mener dette vil kunne gi store samfunnsøkonomiske gevinster .
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti imøteser på denne bakgrunn at gratisordningen
blir utvidet til alle i grunnskolen, og mener dette vil gi store
samfunnsøkonomiske gevinster.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at det er en sammenheng
mellom sosiale faktorer, som inntekt og levekår, og kosthold. Stimulans
til bedre sammensetning av kosthold har således en gunstig utjevnende
effekt av levekårsforskjeller i befolkningen.
Komiteen viser til
at det er store geografiske ulikheter i tilgang på klinisk ernæringsfaglig kompetanse
i Norge. Tilgangen på klinisk ernæringsfaglig kompetanse er langt
lavere i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne oss med.
Kliniske ernæringsfysiologer er en nødvendig samarbeidspart i det
videre arbeidet med samhandlingsreformen.
Komiteen ser positivt på utarbeidelse,
revisjon og implementering av faglige retningslinjer for å styrke
ernæring i helsetjenesten og vil spesielt understreke viktigheten
av å forebygge underernæring hos eldre i sykehjem og innlagte i
sykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 762 post 70 og Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det legges stor vekt på å skaffe kommunene
ernæringsfaglig kompetanse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at sterke ernæringsmessige argumenter
taler for å redusere merverdisatsen på frisk frukt og grønnsaker.
En avgiftsmessig stimulans av forbruk av disse matvarene kan vanskelig
gjennomføres på andre måter enn gjennom redusert merverdiavgift.
Samtidig mener dette medlem at provenytapet ved en slik
reform kan dekkes inn gjennom å øke merverdiavgiften på sukkerholdige
drikkevarer og brus med søtstoff, som er en viktig årsak til at fedme
er et voksende problem blant barn og unge.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti konkret foreslår i Innst. 3 S (2009–2010) full merverdiavgiftssats
(25 prosent) på brus og sterkt sukkerholdig drikke, og at merverdiavgiften
på frukt og grønt reduseres fra 14 til 8 prosent. Dette medlem ser
på en slik reduksjon som et skritt på veien til nullsats på frisk
frukt og grønnsaker.
Komiteen viser til
at Bioteknologinemnda som frittstående organ drøfter etiske og samfunnsmessige
spørsmål knyttet til virkeområdet, gir råd og øker den allmenne
bevissthet om bio- og genteknologi. Komiteen merker
seg at det er stor etterspørsel etter informasjonsmateriell fra skoleelever
og lærere. Komiteen anerkjenner det viktige og omfattende
arbeid nemnda gjør.
Komiteen legger til
grunn at Statens strålevern fortsatt sikrer at etaten har oppdatert
kunnskap om konsekvensene av stråleskader og den internasjonale
utviklingen på området, samt løpende vurderer behovet for endringer
i sine anbefalinger for å beskytte befolkningen mot stråleskader.
Komiteen mener det er behov for
mer kunnskap om stråling fra mobiltelefoner og trådløse nettverk
for å avdekke om det har en helsemessig effekt på mennesker generelt
og på barn spesielt. Langtidseksponering må også vurderes. Mange
mennesker opplever at de ikke blir tatt på alvor når de forteller
om plager de mener er knyttet til elfølsomhet.
Komiteen viser til at regjeringen
skal etablere en tverrfaglig ekspertgruppe på området elektromagnetisk
stråling. Hensikten er bl.a. å se nærmere på forvaltning og regelverk
vedrørende elektromagnetisk stråling i forbindelse med plassering
av mobilmaster, basestasjoner og trådløse nettverk. Ekspertgruppen
skal også oppsummere all kunnskap som finnes på området. Komiteen legger
til grunn at gruppen knytter til seg nødvendig internasjonal ekspertise
og ivaretar brukerperspektivet på en god måte.
Komiteen vil understreke
betydningen av forskningsbasert kunnskap om bruk og misbruk av
rusmidler, tobakk og andre avhengighetsskapende aktiviteter og at
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har tilstrekkelige ressurser
til å gjøre en god jobb på dette området. Forskningsbasert kunnskap
om forebyggende arbeid innen rusfeltet er nødvendig med tanke på hvordan
en skal anvende de midler en har til rådighet på beste og mest effektive
måte.
Komiteen mener forebygging
inngår som en viktig del av en helhetlig ruspolitikk, og viser til vektleggingen
av et folkehelseperspektiv i opptrappingsplanen for rusfeltet. Komiteen merker
seg at alkoholkonsumet er økende i Norge, mens utviklingen går i
motsatt retning i flere av landene i Europa. Komiteen imøteser
regjeringens innsats for å redusere rusmiddelbruk og forebygge skader
som følge av alkoholmisbruk og rusmiddelmisbruk både for den enkelte, pårørende
og samfunnet gjennom opptrappingsplanen på rusfeltet.
Det skjer et arbeid i Helsedirektoratet for
å samordne lokale rusmiddelforebyggende tiltak, blant annet for
økt kvalitet og for å styrke samspillet med frivillige organisasjoner. Komiteen er
kjent med at Helsedirektoratet endrer regelverket for tildeling
av tilskudd til frivillig rusforebyggende arbeid fra og med 2010.
Komiteen viser til at Statens
institutt for rusmiddelforskning i flere undersøkelser har avdekket
omfattende brudd på alkoholloven hos bevillingshavere og mangelfull
kommunal kontroll med næringen. Komiteen vil be regjeringen
ha skarpt fokus på salgs- og skjenkesteders overholdelse av alkohollovgivningen
og kommunenes kontrollvirksomhet.
Komiteen viser til høringsuttalelse
fra Actis, som etterlyser sterkere satsing på forebygging av narkotika
blant unge, blant annet har antall brukere av kokain økt fra 2000
til 2008, fra 20 000 brukere til 50 000 brukere. Actis påpeker videre
at tiltaket "Ansvarlig vertskap" har dårlige resultater med hensyn
til overskjenking, og etterlyser at tiltaket forbedres. Åtte av
ti som har gjennomført "Ansvarlig Vertskap", overskjenker fortsatt.
Komiteen ber regjeringen følge
opp "Ansvarlig Vertskap" og andre tiltak rettet mot salgs- og skjenkesteder
for å oppnå bedre resultater.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, vil understreke at den ruspolitiske innsatsen
må legge til grunn at alkohol ifølge WHO er den tredje viktigste
risikofaktoren for sykdom og tidlig død. Flertallet mener
hovedlinjene i alkoholpolitikken må ligge fast med fokus på begrensning
i tilgang og forbruk og dermed lavere forbruk og reduksjon i skader.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener regjeringens forslag til å innskrenke
de maksimale skjenketidene er et godt forebyggende tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener alkoholfrie soner bør tilstrebes
særlig der barn er til stede og i arbeidslivet.
Komiteen deler regjeringens
bekymring for at alkoholens skadevirkninger alminneliggjøres og bagatelliseres,
og at alkohollovens intensjon og bestemmelser ikke følges godt nok
opp. Komiteen vil understreke behovet for økt informasjon
og økt innsats innafor holdningsskapende arbeid. Komiteen anser
at det er i kommunene den mest effektive forebyggende innsatsen
kan skje. Det er svært viktig at grunnskolen og frivillige organisasjoner
blir brukt for informasjon og tidlig oppdagelse av unge og familier
som trenger hjelp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, støtter omleggingen av tilskuddsordningen
til frivillige organisasjoner. Det er viktig at regelverket gir
grunnlag for langsiktig planlegging også for de frivillige organisasjonene.
Komiteen viser til
endringene i regelverket for tildeling av tilskudd til frivillig
rusforebyggende arbeid, ved at det skal opprettes et mer målrettet prosjekttilskudd
og en ny ordning for aktivitetstilskudd. Komiteen registrerer
at omleggingen av støtteordningen kommer før departementet har gjennomført
sin idédugnad om forebygging, slik det har lovet å gjennomføre i
opptrappingsplanen for rusfeltet. Komiteen forutsetter
at omleggingen skjer på de frivillige organisasjoners premisser,
og at en omlegging av støtteordningen vil føre til mindre byråkrati og
mindre statlig styring av frivillige organisasjoners virksomhet.
Det forebyggende arbeidet må skje systematisk over
tid, og det bør være en del av skolens fagplaner og lærerutdanningen. Komiteen mener det
er viktig å satse på primærforebygging, og at skolen også kan være
en arena for dette. Det bør satses på å involvere de frivillige
organisasjonene i større grad for forebyggende innsats både i skolen
og i fritida til barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til prosjektet "Hvit snø"
som ble startet i 2007, som var rettet mot innførsel, omsetning
og bruk av kokain i Oslo, spesielt i lukkede kokainmiljøer i finans-,
næringsliv og utelivsbransjen, der politiet ikke uten videre har
innpass. Prosjektet var vellykket, og på to måneder ble det beslaglagt 9,9
kilo kokain i Oslo, og 40 personer ble arrestert. Prosjektet ble
nedlagt våren 2008 som følge av politikonflikten. Det er ingen plan
om å starte opp igjen prosjektet. I siste trusselrapport anbefalte
Politidirektoratet spesielt å prioritere bekjempelse av kokain fordi
stoffet er blitt svært lett tilgjengelig i Norge. Disse medlemmer mener
det er sterkt beklagelig at prosjektet ikke videreføres, og ber
regjeringen prioritere dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:73 (2008–2009) om en helhetlig rusplan med enkeltindividet
i fokus, hvor Fremskrittspartiet fremmet 55 konkrete tiltak for
en forbedring av rusomsorgen. En rekke av disse tiltakene var av
forebyggende karakter og ville bidratt til å redusere omfanget knyttet
til rusmiddelmisbruk blant barn og unge. Disse medlemmer registrerer
at Fremskrittspartiets representanter var de eneste som støttet
forslagene. Det vises videre til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2010 hvor tiltak innen rusomsorg, herunder forebyggende
arbeid, er styrket med 500 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener den frivillige innsatsen i det rusforebyggende
arbeidet bør stimuleres og trappes opp, og viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett, der det foreslås 10 mill. kroner til dette ut
over regjeringens forslag.
Komiteen støtter at
folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert, og imøteser den overordnede
strategien for kunnskapsbasert folkehelsearbeid som Helsedirektoratet
nå utvikler.
Komiteen mener at
det må være et mål å utjevne sosiale helseforskjeller, og at dette
er en av de største utfordringene i det nasjonale folkehelsearbeidet.
Levekårsfaktorer som oppvekst, utdanning, arbeid og inntekt har
stor betydning for folks helse, og dette gjenspeiler seg også i
geografiske forskjeller både når det gjelder helse generelt og med
tanke på forekomst av spesifikke sykdommer. Komiteen understreker
at kunnskapen om sosiale helseforskjeller i befolkningen må hensyntas
spesielt ved behandlingen av samhandlingsreformen og i det forebyggende helsearbeidet
i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at de sosiale helseforskjellene har økt de senere
årene. Det vises i denne sammenheng til den eksplosive økningen i
antall private helseforsikringer og egenbetaling av tjenester hos
private og ideelle virksomheter. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det norske helsevesenet bør være finansiert
for samtlige av landets innbyggere ved at pengene følger den enkelte
pasient til det tilbud som den enkelte selv velger, uavhengig av
om dette er privat eller offentlig. Disse medlemmer viser videre
til at diabetes er anslått til å koste det norske samfunnet mellom
10 og 12 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer mener
det er merkelig at regjeringen ikke følger opp diabetesplanen. Det
vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
hvor diabetesplanen styrkes med 30 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at skader og ulykker utgjør den største dødsårsaken blant personer
under 45 år, og ser positivt på at det i 2009 er lagt fram en strategi
for forebygging av ulykker med personskader. Komiteen vil
i den forbindelse peke på det banebrytende skadeforebyggings- og sikkerhetsarbeidet
som gjøres i Harstad ved NORSAFETY, Trygge lokalsamfunn og Skaderegisteret
ved UNN.
Komiteen mener at erfaringene
fra dette arbeidet har stor overføringsverdi til andre kommuner og
lokalsamfunn og vil kunne utgjøre basis for etablering av et nasjonalt
kompetansesenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, er glad for at Helsedirektoratet
vil intensivere arbeidet med å følge opp Nasjonal strategi for forebygging
av astma- og allergisykdommer 2008–2012 og er enig i at det er nødvendig
å særlig fokusere på inneklimaet i skoler og barnehager. Flertallet vil
peke på at flere tiltak allerede er iverksatt, hvor både Helse-og
omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er involvert. Helsedirektoratet
har ansvar for å kartlegge status med hensyn til kommunenes arbeid
med miljørettet helsevern, spesielt rettet mot skoler og barnehager,
mens Nasjonalt folkehelseinstitutt skal foreta en systematisk gjennomgang
av miljøfaktorenes betydning for helsen. Flertallet noterer
seg at flere miljørettede tiltak er planlagt; i form av krav til
de regionale helseforetakene om å gi faglig støtte til miljørettede
tiltak i kommunene/primærhelsetjenesten, øke inneklimakompetansen
i forvaltning og byggebransje, og gjennom en landsomfattende satsing
mot bransjer der arbeidet utføres slik at det kan forårsake luftveislidelser. Flertallet støtter
dette og legger til grunn at regjeringen vil følge opp arbeidet som
spesielt retter seg mot barn og unges miljø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Nasjonal strategi
for forebygging av astma- og allergisykdommer 2008–2012 og høringsuttalelse
fra Norges Astma- og Allergiforbund. Det påpekes der at tiltak skissert
i planen ikke er synlige i budsjettforslaget. Dette gjelder særlig inneklima
i barnehage og skole. Mange skoler mangler godkjenning i henhold
til forskrift om miljørettet helsevern. I 2008 hadde kun halvparten
av norske skoler slik godkjenning. Disse medlemmer imøteser
tiltak på bakgrunn av status for antall godkjente skoler i 2009.
Komiteen er tilfreds
med at sentrale myndigheter deltar i planen med oppfølging av Nasjonal
handlingsplan mot støy. Komiteen merker seg spesielt
at det skal utarbeides retningslinjer for å minske/forebygge støy
for eksempel i forbindelse med utekonserter.
Komiteen viser til den viktige
jobben Hørselshemmedes Landsforbunds ungdom gjør når det gjelder
å dele ut hørselspropper på konserter og på steder med høy musikk
for å forebygge skader, og mener dette er et godt forebyggende tiltak
som bør fortsette.
Komiteen mener en egen satsing
på forebygging av hørselsskader hos barn, ungdom og utsatte yrkesgrupper,
i samarbeid med brukerorganisasjonene, kan være hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag under
kap.762 post 70.
Komiteen vil peke
på at det nasjonale hiv-arbeidet siden 2002 i hovedsak har vært
fulgt opp innenfor rammen av helsemyndighetenes strategiplan for
forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer, Ansvar og
omtanke. Den nye strategien for 2009–2014, Aksept og mestring, viderefører
og styrker innsatsen som er formulert gjennom tidligere handlings-
og strategiplaner. Komiteen er fornøyd med at regjeringen
vil videreføre og målrette innsatsen enda bedre, særlig blant menn
og ungdom, for å redusere forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner. Komiteen er
også enig i at arbeidet må styrkes overfor enkelte innvandrergrupper.
Komiteen merker seg at flere
departementer og etater arbeider med å forbedre helse- og livssituasjonen
for lesbiske og homofile. Komiteen er av den oppfatning
at holdningsskapende arbeid for aksept og likestilling i samfunnet
for homofile og lesbiske er helt avgjørende for å lykkes med dette.
Komiteen viser til at Helseutvalget
for bedre homohelse påpeker at lesbiske og bifile kvinner framstår
som en gruppe med like store helseutfordringer som homofile og
bifile menn, til tross for at denne gruppen ikke er i risikogruppen
for hiv. Dette er knyttet til rusmiddelmisbruk, psykiske problemer,
fysisk inaktivitet, abort og uønskede svangerskap. Komiteen ber regjeringen
rette et særlig fokus på helseutfordringer hos lesbiske og bifile
kvinner.
Komiteen understreker viktigheten
av at prosjektene innenfor hiv-strategien er kunnskapsbaserte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til den nye hiv-strategien
"Aksept og mestring 2009–2014" og høringsuttalelse fra Helseutvalget
for bedre homohelse. Der uttrykkes det bekymring for at strategiplanen
ikke blir fulgt opp i form av økte midler til det hiv-forebyggende
arbeidet blant homofile og bifile menn, som er en sårbar gruppe
i Norge med hensyn til hiv-smitte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til gode resultater av tverrfaglig innsats i bydelene i Groruddalen,
Stovner og Bjerke. Flertallet viser til formuleringen
i regjeringsplattformen der det understrekes at liknende satsinger
også skal kunne iverksettes i andre byer og bydeler med liknende
utfordringer med hensyn til levekår og høy andel minoritetsspråklige.
Komiteen vil understreke
friluftslivets betydning for å få folk mer fysisk aktive, i tillegg
til innsatsen fra idrettsorganisasjonene.
Komiteen har merket seg dokumentasjonen
fra Norges Bedriftsidrettsforbund om at aksjonen "Sykle til jobben"
har bidratt til at andelen helt inaktive er betydelig redusert blant
de yrkesaktive som benytter tilbudet, og at antall deltakere har
økt med 40 prosent fra 2008 til 2009. Komiteen ber
om at regjeringen viderefører støtte til aksjonen "Sykle til jobben"
også i 2010.
Komiteen vil understreke friluftslivets
betydning for befolkningens helse. Komiteen vil videre
understreke at tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter må være
et viktig virkemiddel i det helsefremmende arbeidet og forebygging
av sykdom gjennom fysisk aktivitet.
Komiteen viser til at i budsjettinnstillingen
for 2009 uttrykte et flertall i Stortingets energi- og miljøkomité
følgende: "Flertallet mener derfor tiden er inne for et krafttak
i folkehelsearbeidet med fokus på friluftsliv." Dette er også i
samsvar med folkehelsemeldingen. Komiteen mener dette
best ivaretas gjennom å støtte opp om det viktige arbeidet som gjøres
av friluftslivets organisasjoner og friluftsrådene. Komiteen mener
derfor at penger fra denne posten, som kan kombineres med at kommuner
også prioriterer midler fra de frie midlene for forebyggende arbeid
i forbindelse med samhandlingsreformen, bør prioriteres.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at friluftsliv er viktig for folkehelsen,
og mener derfor at den foreslåtte økningen på 4 mill. kroner til
Norges Idrettsforbund i stedet bør bevilges med 2 mill. kroner til Friluftsrådenes
Landsforbund og 2 mill. kroner til Friluftslivets fellesorganisasjon.
Komiteen viser til
at Helsedirektoratet er fagdirektorat og myndighetsorgan med hovedoppgave
å bedre kvaliteten i helsesektoren, redusere forskjeller i helse
og levekår, fremme faktorer som gir god helse i befolkningen og
bedre grunnlaget for sosial inkludering.
Komiteen merker seg at omorganisering
i statsforvaltningen i 2008 har fått betydning for direktoratet,
ved at Sosial-og helsedirektoratets arbeid med sosialtjenesten ble
samordnet med Nav, og at helserefusjonsordningen ble overført fra
Nav til Helsedirektoratet.
Komiteen merker seg videre at
Helsedirektoratet peker på at faktorer som endring i demografi, økende
sosial ulikhet i helse og en relativ ubalanse med større vekst i
spesialisthelsetjenesten enn i primærhelsetjenesten/folkehelsearbeidet
er helsesektorens største utfordringer. Direktoratet peker videre
på at den demografiske utviklingen vil kunne føre til et betydelig
større personellbehov i sektoren. Komiteen viser
til at denne erfaringen ligger til grunn for St.meld nr. 47 (2008–2009)
samhandlingsreformen, som skal behandles i Stortinget i inneværende
periode, og som blant annet har fokus på forebygging og primærhelsetjenesten
i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, understreker at rusmiddelmisbruk er
et stort samfunnsproblem, og merker seg at opptrappingsplanen har
styrket arbeidet på rusfeltet. Flertallet legger
til grunn at direktoratet følger opp dette arbeidet gjennom bedre
forebygging, kontroll og forbedrede, fleksible tjenester.
Flertallet noterer seg at 2008
var siste året for opptrappingsplanen for psykisk helse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at de fleste objektive mål som var nedfelt i planen,
er oppnådd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, er enig i at arbeidet med å bedre befolkningens
psykiske helse fremdeles innebærer store utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti påpeker at evalueringen av opptrappingsplanen
for psykisk helse viste at det fortsatt gjenstår mye for bedre kvalitet
og innhold i behandlingen til psykisk syke. Videre har Helsedirektoratet
allerede i 2006 dokumentert et behov for 2 700 boliger for psykisk
syke ut over måltallet for boliger i opptrappingsplanen.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en rekke av målsettingene i opptrappingsplanen for psykisk helse
ikke er nådd. Disse medlemmer viser til de respektive
partiers alternative budsjett for 2009 der øremerkingen og opptrappingen
av psykisk helse ble videreført. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er behov for en ny opptrappingsplan for
psykisk helse, med øremerkede midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen i løpet av 2010
komme til Stortinget med en sak vedrørende en ny opptrappingsplan
for psykisk helse, hvor øremerkede midler benyttes som ett av virkemidlene."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det foreslås å bygge 3 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger,
blant annet for psykisk syke.
Komiteen ser positivt
på at Helsedirektoratet har bistått primærhelsetjenesten med vurderinger
knyttet til blant annet helsestasjons- og skolehelsetjenesten, allmenn-
og kommunelegefunksjonen og legevakttjenesten. Direktoratet har
også samarbeidet med de regionale helseforetakene og fagmiljøene
om prioritetsveiledere på 32 fagområder, med sikte på bedre prioriteringspraksis
for henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Komiteen merker seg at Helsedirektoratet
er tillagt oppgaven som databehandlingsansvarlig og databehandler
for det nye Norsk pasientregister (NPR), og at dette medfører behov
for blant annet investeringer i IT-og sikkerhetsløsninger.
Komiteen er tilfreds med at hoveddelen
av bevilgningene over post 21, 44,653 mill. kroner dekker Nasjonal
strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren
2008–2013. Betydningen av å ha tilgang til vital informasjon om
den enkelte pasient i pasientbehandlingen ved innleggelser eller
behandling har synliggjort behovet for samlet pasientinformasjon
i strukturert form, også kalt kjernejournal. Komiteen støtter
Helse- og omsorgsdepartementets intensjon om å utrede utvikling
av en nasjonal kjernejournal. Komiteen er enig i
at dette forutsetter en nasjonal sikkerhetsløsning der behandlende
helsepersonell er klarert for å hente ut vital informasjon fra en
slik journal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at en kjernejournal
bare inneholder livsviktig informasjon om pasientene, som må være
tilgjengelig når pasientens liv er i fare.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften
i Helsedirektoratet, og det legges derfor opp til en effektivisering
av direktoratet i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010
med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) kap. 605, der komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til hensiktsmessigheten av
å la forvaltningen av helserefusjoner forbli liggende under arbeids-
og velferdsetaten. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen overføre forvaltningen
av helserefusjoner til Arbeids- og velferdsetaten."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen satser på forebyggende helsearbeid, og
at det bevilges ekstra midler til dette i budsjettet for 2010. Sentralt
står arbeidet mot sykdommer som diabetes, kols og kreft. Gjennom
informasjonslinjene for disse sykdommene har mange fått råd, veiledning
og hjelp til røykeslutt og endret livsstil. Flertallet mener
det er riktig å satse på forebyggende arbeid knyttet opp mot primærhelsetjenesten
og viser til at ny folkehelselov som trer i kraft 1. januar 2010,
legger opp til at fylkeskommuner og kommuner skal være pådrivere
i det regionale og kommunale folkehelsearbeidet og spesielt ha fokus
på helsefremmende virksomhet, forebygging og tidlig diagnostisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil nok en gang vise utålmodighet
knyttet til arbeidet med å videreutvikle egnede kodeverk og klassifikasjoner
innenfor områdene rus, psykisk helse og rehabilitering, og forventer
at resultat av det pågående arbeidet innen kort tid fremlegges for
Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at egnede kodeverk vil bidra til en målrettet
og kostnadseffektiv finansieringsform som også kan bidra til å gi
pasientene et bedre behandlingstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forventer at oppfølgingen
og gjennomføringen av tiltakene i nasjonale strategiplaner for diabetes,
kreft og kols gis høy prioritet. Oppfølgingen må skje innenfor alle
forvaltningsnivå og i hele landet. Strategiplanene inneholder gode
intensjoner, men disse medlemmer kan heller ikke dette
året se at budsjettet er styrket for å kunne innfri målsettingene.
Innenfor disse store sykdomsgruppene er det sannsynligvis mer enn 100 000
som har sykdom uten selv å vite det. Disse medlemmer mener
at det må komme konkrete tiltak og fortgang i arbeidet med å avdekke
de udiagnostiserte for å gi behandling og for å forebygge videre
utvikling av sykdommene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser i denne sammenheng til at
diabetesproblematikken ble trukket frem av Bjarne Håkon Hanssen
og Sylvia Brustad som kroneksemplet for behovet for økt innsats
på forebygging. Disse medlemmer mener det er uheldig
at diabetesplanen ikke blir fulgt opp med bevilgninger og en konkret
handlingsplan av den sittende regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til en rekke representantforslag, samt alternativt statsbudsjett
for 2010, hvor Fremskrittspartiet foreslår økt innsats på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å prioritere
ressurser til å sikre helsearbeideres kompetanse om homofili. Landsforeningen
for Lesbiske og homofile har hatt prosjektet Rosa Kompetanse i tre år,
og det har vært svært vellykket. Flertallet mener
det fortsatt er behov for å videreføre prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti anser ikke Vedtak nr. 484 av 16. juni
2009 vedrørende at regjeringen skal sørge for at alle parter som
har med nakkeskader å gjøre, skal forholde seg til WHOs retningslinjer,
som gjennomført av Helsedirektoratet. Det gjenstår et stort arbeid
for Helsedirektoratet før WHOs retningslinjer med bruk av ICD-10
og ICF er gjennomført. Det mangler oversettelser av WHOs retningslinjer
til fastleger, spesialistleger og institusjoner i Norge. Videre
mangler fullstendig videre oppfølging av retningslinjene overfor
forsikrings- og jussektoren. Vedtaket fikk den 16. juni 2009 støtte
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti på alle punkt, samt at Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre støttet alle punkt i forslaget bortsett fra den delen
som omhandlet forsikring og jus.
Komiteen viser til
at Statens helsetilsyn har det overordnende faglige tilsyn med sosialtjenesten og
helsetjenesten og er overordnet myndighet for klager som gjelder
manglende oppfyllelse av rettigheter. Komiteen vil
understreke betydningen av et godt og velfungerende helsetilsyn for
å sikre enkeltmennesker faglig forsvarlige helse- og sosialtjenester
og barnevernstjenester.
Komiteen har merket seg at gjennom
endringer i barnevernloven, jf. Ot.prp. nr. 69 (2008–2009), får
Statens helsetilsyn fra 1. januar 2010 også ansvar for det overordnede
faglige tilsynet med deler av barnevernet. Videre viser komiteen til at
det i Ot.prp. nr. 103 (2008–2009) er foreslått at Statens helsetilsyn
også skal ha det overordnede faglige tilsyn med kvalifiseringsstønad/kvalifiseringsprogram,
samtidig som fylkesmennene skal få tilsynsansvar for økonomisk sosialhjelp
og kvalifiseringsstønad/kvalifiseringsprogram. Komiteen har
merket seg at gjennom lov om medisinsk og helsefaglig forskning
er Statens helsetilsyn tillagt myndighet til å føre tilsyn med medisinsk
og helsefaglig forskning og forvaltning av biobanker.
Komiteen har videre merket seg
at Statens helsetilsyn også skal føre tilsyn med Forsvarets helsetjenester
til norsk militært personell under operasjoner i utlandet. Komiteen er
tilfreds med Helsetilsynets prioriteringer av tilsynsområder og
med at tilsynsressursene styres mot områder som er av stor betydning
for enkeltmenneskers rettssikkerhet, til områder hvor sannsynlighet
for svikt er stor og konsekvensene av svikt for brukerne og pasientene alvorlig,
og ikke minst til områder hvor brukere og pasienter ikke selv kan
forventes å kunne ivareta sine egne interesser.
Komiteen har merket seg Statens
helsetilsyns tilsynsaktivitet og rapportering for 2008 og at det ble
gjennomført landsomfattende tilsyn med kommunale helse-, sosial-
og barnevernstjenester til barn og spesialisthelsetjenester ved de
distriktspsykiatriske sentre (DPS) til voksne med psykiske lidelser.
Komiteen har merket seg tilsynserfaringene med
de kommunale helse-, sosial- og barnevernstjenester for utsatte
barn og unge. Komiteen er bekymret over at ikke alle
kommuner legger til rette for å følge opp nødvendig samarbeid. Komiteen mener
det er alvorlig at flere kommuner ikke følger med på svikt, og at
de ikke bruker egne erfaringer til å forbedre tjenestene. Flere kommuner
sikrer heller ikke at de ansatte har nødvendig kompetanse.
Komiteen merker seg at Barne-
og likestillingsdepartementet melder at halvårsrapport fra kommunene
til fylkesmennene viste at kommunene per 31. desember 2008 hadde
tilsynsansvar for 6 800 barn, og at 90 prosent av disse hadde tilsynsfører. Komiteen merker
seg imidlertid at ca. 70 prosent av barna hadde tilsyn i samsvar
med loven, og understreker viktigheten av at Barne-og likestillingsdepartementet
følger dette opp overfor KS.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Barne- og likestillingsdepartementet
og Bufdir våren 2009 la fram en ny forsknings- og utviklingsstrategi (2009–2012)
som særlig skal rette innsatsen mot blant annet barn og unge i familier
med rusmiddelmisbruk, psykiske lidelser og vold. Flertallet er
kjent med at Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Helse-
og omsorgsdepartementet de siste årene har hatt en spesiell satsing
mot barn med psykisk syke foreldre og foreldre som misbruker rusmidler.
Det er ansatt fem regionale koordinatorer i det statlige barnevernet,
samt en nasjonal koordinator i Bufdir for å ivareta dette arbeidet. Flertallet er
positivt til denne satsingen og legger til grunn at særlig utsatte
barn og unge på denne måten får bedre hjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at flere frivillige
organisasjoner gjør et viktig arbeid spesielt rettet mot denne gruppen barn
og unge. Det er ønskelig at også relevante organisasjoner får midler
over denne bevilgningen.
Komiteen mener det
er alvorlig at tjenestene til voksne med psykiske problemer, rusproblemer eller
sosiale problemer ikke fanger opp brukernes barn som har behov for
hjelp. Komiteen har merket seg at mange DPS mangler
velfungerende internkontroll som skal redusere faren for svikt og
sikre brukerne de tjenestene de har krav på. Komiteen er
bekymret for at svikt innen helse- og sosialtjenestene stadig gjentar
seg, og at det rammer eldre med betydelige tjenestebehov, enten
det dreier seg om hjemmebaserte tjenester eller tjenester gitt i
sykehjem eller sykehus. Komiteen har merket seg at
det er problemer med styringssystem, rutiner og kvalitet i tjenestene,
både når det gjelder innhold og omfang. Et gjennomgående trekk er
mangel på individuelt tilrettelagte tjenester, enten det er botilbud
for demente eller dekning av grunnleggende behov som ernæring, aktivitet mv.
I tillegg er det betydelige utfordringer knyttet til samhandling
og kommunikasjon både i og mellom tjenester.
Komiteen er tilfreds med at det
er utarbeidet en veileder for tilsyn med legemiddelbehandlingen i
sykehjem for å sikre beboerne nødvendig og riktig legemiddelbehandling.
Komiteen har merket seg tilsynsrapportene
fra tilsynene med blodbankene i 14 helseforetak, hvor det konkluderes
med at helseforetakenes blodbankvirksomhet ikke er styrt og ledet
som forutsatt i blodforskriften, og at det reduserer sikkerheten
for pasientene. Komiteen ber departementet følge
dette opp overfor helseforetakene og sikre at helseforetakenes blodbankvirksomhet
tilfredsstiller kravene til forsvarlighet og sikkerhet.
Komiteen har merket seg at tilsynserfaringer fra
det hendelsesbaserte tilsynet viser variasjoner i hvilken grad det
foreligger rutiner som sikrer at helsepersonell som svikter grunnleggende
i sin yrkesutøvelse på grunn av rusmiddelproblemer, grenseoverskridende
atferd, psykisk eller fysisk sykdom eller faglig svikt av andre
årsaker, håndteres og følges opp i tide. Komiteen mener dette
er alvorlig og kan føre til at pasienter kan motta mangelfull eller
uforsvarlig helsehjelp. Komiteen ber departementet
følge opp dette med virksomhetene.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
har utgitt retningslinjer for palliasjon, ulike former for kreft
i mageregionen, nyrekreft, brystkreft og lymfekreft. Komiteen har
merket seg at det er usikkert om disse retningslinjene følges opp
av de regionale helseforetakene og helseforetakene, og om det er
lik tilgjengelighet til helsehjelp over hele landet. Tilsynet mener
det er grunn til å tro at samordningen av helsetjenester for kreftpasienter
svikter der flere aktører og nivåer er involvert. Komiteen har
videre merket seg at avtalene mellom de regionale helseforetakene
og avtalespesialistene mangler tilstrekkelig kvalitetssikring av
det faglige innholdet. Tilsynet erfarer at avtalespesialistene
prioriterer pasienter som ikke har de mest alvorlige lidelsene.
Det er blitt avdekket uforsvarlig behandling uten at de regionale
helseforetakene har sett det som sin oppgave å avdekke og rette
opp svikt.
Komiteen er svært bekymret for
at det hvert år avdekkes mange alvorlige svakheter, mangler og avvik
etter tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester, virksomheter,
RHF og HF. Komiteen forutsetter at tilsynsrapporter
følges opp med sikte på snarlig lukking av avvik.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er svært bekymret for at det
hvert år avdekkes mange alvorlige svakheter, mangler og avvik under
tilsyn i det kommunale tjenestetilbudet. Disse medlemmer mener
det må iverksettes flere tiltak som påser at kommunene har et forsvarlig
faglig og etisk nivå på tjenestene spesielt til dem som har en psykisk
lidelse, til psykisk utviklingshemmede og eldre pleietrengende og
demente.
Disse medlemmer understreker
at regjeringen må sikre at svikt og mangler i helse- og omsorgstjenesten
følges opp gjennom konkrete tiltak. På bakgrunn av Helsetilsynets
påpekning om at helse- og omsorgstjenesten i liten grad tar lærdom
av svikt, mener disse medlemmer det er nødvendig
med en gjennomgang av hvilke tiltak som er iverksatt for å følge
opp Helsetilsynets funn og vurderinger.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber regjeringen om å fremlegge en egen
sak der det redegjøres for hvilke tiltak som er iverksatt av regjeringen
for å rette opp svikt og mangler i helse- og omsorgstjenesten som
er påpekt fra Helsetilsynet i perioden 2005–2009."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Statens helsetilsyns stilling må styrkes, spesielt med tanke
på økt bruk av uanmeldte besøk og oppfølging av tilbudet til de
mest utsatte gruppene. Disse medlemmer har merket
seg Statens helsetilsyns satsingsområder og mål for 2010.
Komiteen viser til
at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav
fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling
innen helsetjenesten.
Komiteen vil understreke betydningen
av rask og god saksavvikling og er bekymret for at gjennomsnittlig
behandlingstid øker. Det gjelder både med hensyn til om erstatningssøker
har krav på erstatning eller ikke, og erstatningens størrelse etter
at det er fattet vedtak. Komiteen har merket seg
at virksomheten har igangsatt flere tiltak for å rette opp den negative
utviklingen, herunder en bedre organisering av saksgangen. Komiteen har
med tilfredshet merket seg at det i 2010 forventes at de tiltak
som er gjennomført, vil medføre ytterligere økning i antall behandlede
søknader, samt en reduksjon i saksbehandlingstiden.
Komiteen viser til at NPE fra
2009 har overtatt ansvaret for behandlingen av erstatningskrav etter
behandling i den private helsetjenesten.
Komiteen har merket seg at erstatningsutbetalingene
knyttet til helseforetak og kommuner ble høyere enn budsjettert,
og at det totalt ble utbetalt 658 mill. kroner i erstatninger i
2008.
Komiteen støtter regjeringens
forslag om en styrking av driftsbudsjettet for NPE og vil samtidig
understreke at arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden må intensiveres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:115 (2007–2008) hvor Fremskrittspartiets representanter foreslår
en total gjennomgang av ordningen med Norsk pasientskadeerstatning
med sikte på å gjøre ordningen bedre for pasientene. Disse medlemmer registrerer
at dette ikke ble bifalt av Stortingets flertall.
Komiteen støtter forslag
om at bevilgningen til Pasientskadenemnda økes med 3,85 mill. kroner for
å styrke etatens saksbehandlingskapasitet slik at saksbehandlingstiden
kan reduseres. Komiteen viser i denne sammenheng
til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved årsskiftet 2008/2009
var om lag 11 måneder.
Pasientskadenemnda har, slik komiteen ser det,
en viktig rolle som klagebehandler i pasientskadeerstatningssaker.
Den skal sikre pasienter en ny vurdering av sakene som er behandlet
av Norsk pasientskadeerstatning, før pasientene eventuelt velger
å gå til søksmål, eller ved gjenopptakelse av gamle saker. Komiteen registrerer
at restansene synes å holdes uendret, selv om det er en viss nedgang
i saksbehandlingstid. Komiteen er av den oppfatning
at det er ønskelig å redusere saksbehandlingstiden ytterligere,
og ber i denne sammenheng om at utviklingen knyttet til saksbehandlingstid
følges nøye i 2010. Komiteen legger stor vekt på
at sekretariatets gjennomgang av egen praksis og øvrige effektiviseringstiltak
må føre til at de som klager, får en rask og profesjonell behandling selv
om saksmengden fortsatt øker.
Komiteen merker seg
at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) behandler
og avgjør søknader om autorisasjon for 29 helsepersonellgrupper
som omfattes av autorisasjon, noe som betyr 22 000 enkeltvedtak
i 2008.
Komiteen registrerer at på sikt
vil helsefagarbeidere erstatte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere,
men at disse gruppene vil kunne søke om konvertering av sin autorisasjon
til helsefagarbeider.
Komiteen merker seg det økende
problemet med falske dokumenter når det gjelder autorisasjon, og
registrerer at SAFH har satt inn flere tiltak for å avsløre dette.
Det er, slik komiteen ser det, fornuftig at SAFH
arbeider med nytt elektronisk saksbehandlingssystem som kan forenkle
arbeidet SAFH har ansvar for.
Komiteen mener at det er nødvendig
at det løpende vurderes om andre grupper som kan være aktuelle for
autorisasjon, for å sikre pasientene et best mulig tilbud fra kvalifisert
helsepersonell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til vedtak fattet ved
behandlingen av Innst. O. nr. 122 (2008–2009) der Stortinget ber
regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for
den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning
av spesialister i helsevesenet. Disse medlemmer mener
en ny autorisasjon for manuellterapeuter må vurderes i den sammenhengen.
Komiteen understreker
at helse- og omsorgstjenestens virksomhet skal være basert på oppdatert
kunnskap, slik at pasientene får trygg, god og effektiv behandling. Komiteen anerkjenner det
viktige arbeidet som utføres av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
på dette området. Arbeidet med oppsummering av forskningsbasert
kunnskap er avgjørende for utviklingen av behandlingstilbudet i
helsetjenesten. Kunnskapssenteret har også en sentral rolle som
sekretariat for det internasjonale samarbeidet i Cambell Collaboration,
for å sikre økt kunnskap om effekten av ulike virkemidler innenfor
sosial velferd, kriminalitet og utdanning. Komiteen er
positiv til at det skal gjennomføres en pasientsikkerhetskampanje
fra 2010/2011 med sikte på å redusere omfanget av uønskede hendelser
som rammer pasientene. Kunnskapssenteret utfører videre en viktig
sekretariatsfunksjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
i helsetjenesten, blant annet når det gjelder innføring av nye behandlingsmetoder.
Slik komiteen ser det, er det
behov for å forsterke arbeidet med kvalitets- og kompetanseutvikling
i helse- og omsorgstjenesten. Dette gjelder særlig arbeidet med
kvalitetsmåling og utvikling av nye kvalitetsindikatorer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen sørge for
fortgang i dette arbeidet og vurdere behovet for økte ressurser
til formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:103 (2006–2007) hvor Fremskrittspartiets representanter tok
til orde for å øke antall kvalitetesindikatorer i ordningen med
fritt sykehusvalg. Disse medlemmer mener dette ville
vært en betydelig styrking av pasientenes valgfrihet, og er derfor
av den oppfatning at regjeringen bør innlemme et betydelig økt antall
kvalitetsindikatorer i denne ordningen så raskt som mulig.
Komiteen registrerer
at det er et stabilt antall saker som behandles i nemnda, og merker
seg at Statens helsepersonellnemnd overholder saksbehandlingstiden
med god margin. Den skal ikke overstige fire måneder, og, slik komiteen ser det,
er det en positiv utvikling i behandlingstiden, da gjennomsnittlig
saksbehandlingstid i 2008 har vært 2,7 måneder mot 3,4 måneder i 2007.
Komiteen merker seg
at saksbehandlingstiden i klagenemnda for behandling i utlandet
har vært lengre enn målet på tre måneder, men komiteen registrerer
at dette har sin årsak i utsettelsessaker fra 2007. Komiteen mener
det er positivt at klagenemnda tar hensyn til at klagerne selv har
ønsket utsettelse, og merker seg at uten denne utsettelsen ville
saksbehandlingstiden vært innenfor målet med god margin. Komiteen merker
seg at ingen har fått medhold i sine klager i 2009.
Når det gjelder Preimplantasjonsdignostikknemnda,
merker komiteen seg at 88 prosent av søknadene er
innvilget i 2008, og for 2009 er det innvilget fire søknader, mens
én er avslått.
Komiteen viser til Ot.prp. nr.
26 (2006–2007), jf. Innst. O. nr. 62 (2006–2007), om evaluering og
oppfølging av erfaringer med bruk av preimplantasjonsdiagnostikk.
Komiteen har merket
seg at pasient- og brukerombudsordningen fra 1. september 2009 omfatter
den tidligere pasientombudsordningen i spesialisthelsetjenesten,
og at den nå er utvidet til også å omfatte den kommunale helse-
og sosialtjenesten. Komiteen er tilfreds med denne utvidelsen
og ser frem til at ombudsordningen kan bidra til at pasienter, brukere
og eldre omsorgstrengende får ivaretatt sine behov, interesser og
sin rettssikkerhet. Komiteen er også opptatt av at
ombudsordningen kan bidra til kvalitetsutvikling og kvalitetssikring
av helse- og sosialtjenestene.
Komiteen har også merket seg
at pasientombudene har hatt et godt samarbeid med Norsk Pasientforening. Komiteen er
opptatt av at dette samarbeidet videreføres, og av at ombudene på denne
måten kan sikres sakkyndig bistand.
Komiteen viser videre til at
90 prosent av helse- og omsorgstjenestene utføres i kommunene, slik
at utvidelsen av ombudenes virkeområde er vesentlig. Komiteen forventer
at Helsedirektoratet følger nøye med, slik at ombudene sikres muligheter
til å ivareta sine oppgaver på en grundig og tilfredsstillende måte. Komiteen vil
også understreke at ombudenes erfaring med svikt mellom de ulike
delene av helsetjenesten vil være et nyttig bidrag til samhandlingsreformen
(jf. St.meld. nr. 47 (2008–2009) som Stortinget nå har til behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fra 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter i
private banker omgjort til driftskreditter i staten. I denne forbindelse
ble det bevilget 7,3 mrd. kroner som en engangsbevilgning i saldert
budsjett for 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget
kun omfatte endringer i driftskredittrammen. Dette tekniske forholdet forklarer
hvorfor bevilgningene til de regionale helseforetakene samlet sett
reduseres fra 2009 til 2010.
Flertallet ønsker å fremheve
at de regionale helseforetakenes ansvar er å skaffe befolkningen i
sin region nødvendige spesialisthelsetjenester. Spesialisthelsetjenesten
løser de oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det
som dekkes ved primærhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal
sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med
akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager, og fyller
dermed en viktig funksjon i en helhetlig behandlingskjede. Flertallet påpeker
at en robust primærhelsetjeneste er fundamentet i helsetjenesten,
og regjeringens samhandlingsreform, jf. St.meld. nr. 47 (2008–2009),
legger til rette for en ny framtidig kommunerolle slik at kommunene
i større grad enn i dag kan fylle ambisjonene om forebygging og
innsats tidlig i sykdomsforløpet. Det er positivt for spesialisthelsetjenesten
at den skal utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning i
kombinasjon med vekt på standardiserte behandlingsforløp og pasientenes
behov for koordinerte tjenester.
Flertallet støtter at oppdragsdokumentet
fra 2008 stilte krav til at den prosentvise veksten innenfor psykisk
helsevern og rusbehandling skulle være høyere enn for somatisk virksomhet.
Flertallet merker seg videre
endringene knyttet til å innlemme enkelte kostbare legemidler i ISF-ordningen
fra 2009-budsjettet, og dette var, etter flertallets syn,
en hensiktsmessig løsning for en mer adekvat tilgang til legemidler
som TNF-hemmere, Tysabri og andre. Flertallet ønsker
å fremheve at pasienter med psoriasis med behov for lysbehandling
har fått bedret sitt tilbud ved at det er opprettet lysbehandling
flere steder i landet av regjeringen Stoltenberg II i 2009. Flertallet vil
peke på at utbygging av et mer finmasket nett av behandlingssteder
innebærer betydelige innsparinger i reisekostnader og sykepenger
for folketrygden og bedre behandling og mindre påkjenning for pasientene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at muskel- og skjelettlidelser
omfatter rygg- og nakkelidelser, leddsykdommer og osteoporose. Muskel-
og skjelettlidelser er de hyppigste enkeltårsakene til smerter og
redusert livskvalitet i Norge, og omtrent 40 prosent av de totale
trygdekostnadene i Norge skyldes slike plager. Totale samfunnskostnader
knyttet til muskel- og skjelettlidelser er beregnet til å kunne
være på 37–44 mrd. kroner per år. Dette flertallet er
kjent med det viktige arbeidet som utføres ved Formidlingsenheten
for muskel- og skjelettlidelser (FORMI). FORMIs hovedmålsetting
har siden starten 1999 vært å gi bidrag til fagfeltet. Bedre samhandling og
diagnoser vil kunne korte ned ventelistene i spesialisthelsetjenesten
og forhindre eventuelt unødvendige operasjoner. Ved årsskiftet 2005/06
ble FORMI av Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial-og helsedirektoratet
tildelt ansvar for forskning, kunnskapsoppsummering og kunnskapsformidling
på muskel- og skjelettfeltet, i tillegg til for rygglidelser.
Komiteen vil bemerke
det viktige arbeidet som utføres med organdonasjon og transplantasjoner i
Norge, og er opptatt av at det må sikres en fortsatt god tilgang
til tilgjengelige organer. En organdonor gir nytt liv til mellom
fire og syv mennesker, og det er viktig at man snakker med sine
nærmeste om organdonasjon slik at man vet hva man gjør den dagen
det vanskelige spørsmålet måtte komme opp. Norske sykehus må også
være gode på å fange opp og melde inn potensielle donorer. Komiteen vil
også fremheve den viktige funksjonen den nasjonale koordinatoren
for organdonasjon i Helsedirektoratet har.
Komiteen har merket seg forskningen
på ny behandling av forstadier til livmorkreft som gjøres ved Universitetssykehuset
i Nord-Norge. Kreft i livmorhulen er i dag den vanligste gynekologiske
krefttypen hos kvinner i den vestlige verden, og forekomsten øker.
I Norge rammes ca. 650 per år av livmorkreft, og ca. 3 000 utvikler
forstadier. For å hindre og forebygge utvikling av kreft i livmorhulen
vil tidlig og korrekt diagnostikk og behandling av forstadier være
av stor betydning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at bruk av hormonspiral har
vist seg å kunne virke som nytt behandlingsprinsipp som ikke innebærer
kirurgi, og det er vist at spiralen også forebygger at kreft i livmoren
oppstår. Flertallet ser med bekymring på at den REK-godkjente
studien som har pågått siden 2005, står i fare for å stoppes før sluttføring,
som er estimert til tre år, som en følge av manglende finansiering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at når det gjelder tilsagn om lånerammer til investeringsformål
i de regionale helseforetakene, er dette en god måte å synliggjøre
politiske prioriteringer på, på et tidlig tidspunkt. Både nytt lokalsykehus for
Vesterålen og nytt sykehus på Gullaug i Lier kommune er prosjekter
som lenge har hatt politisk støtte.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til investeringslån til kjøp av tomt av Gullaug
i Lier kommune. Komiteen er svært opptatt av at dette
ikke medfører noen forsinkelse av øvrige planlagte og prioriterte
prosjekter i Helse Sør-Øst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti forutsetter derfor at regjeringen
kommer tilbake med en oppstartsbevilgning til Sykehuset Østfold, Kalnes,
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at helseforetakene
står overfor betydelige utfordringer både med hensyn til prioriteringer,
kvalitetsutvikling og kostnadskontroll. Det er nødvendig å styrke
den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å sikre at pasientene
får et bedre tilbud der de bor, og for samtidig å redusere presset
på spesialisthelsetjenesten. Videre er det nødvendig å utvikle bedre
pasientforløp i spesialisthelsetjenesten både av hensyn til pasientene
og behovet for bedre resursutnyttelse. Disse medlemmer påpeker
at ventetiden og helsekøene ble betydelig redusert i perioden 2001–2005,
mens både ventetiden og antall ventende har økt betydelig i perioden
2005–2009. Samtidig opplever pasientene omfattende brudd på den
individuelle behandlingsfristen og øvrige pasientrettigheter.
Slik disse medlemmer ser det, må pasientene i større
grad få anledning til å benytte private helsetilbud for statens
regning for å redusere ventetiden og sikre økt valgfrihet. Det er
meningsløst at pasienter venter på behandling mens behandlingsplasser
står ledige i private klinikker, og disse medlemmer vil
sikre at flere kan benytte slike tilbud for statens regning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås økt kjøp av private
helsetjenester med 515,7 mill. kroner for å bidra til at 25 000
flere pasienter kan behandles i regi av private aktører, innenfor
både psykisk helsevern, rusbehandling og somatiske tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med forskning
og kvalitetsutvikling i helsetjenesten må styrkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås om lag 1 mrd.
kroner ut over regjeringens forslag for å styrke grunnskole, høyere
utdanning og forskning. Videre vil disse medlemmer omprioritere
34,3 mill. kroner innenfor helseforetakenes rammer for å styrke
arbeidet med kvalitetsutvikling og samtidig legge til rette for
at nye behandlingsmetoder kan tas i bruk. Dette skal også bidra
til at nye behandlingsformer og metoder raskere kan gis refusjon
gjennom ISF-ordningen, som eksempelvis bruk av Hexvix ved diagnostikk
av blærekreft.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at det må investeres mer i
kvalitetsarbeidet i helseforetakene i form av kompetanseutvikling.
Det bør opprettes flere spesialiseringsstillinger for å styrke kompetansen
i helsetjenesten, eksempelvis spesialsykepleiere for Parkinson.
Det må legges vekt på å utvikle flere kvalitetsindikatorer og flere
faglige retningslinjer for god behandling. Sistnevnte tiltak vil
også bidra til et mer likeverdig helsetilbud, på tvers av helseforetak
og regioner. Videre mener disse medlemmer at kvalitetsregistrene
må styrkes, blant annet innenfor kreft, synshemming og muskel- og
skjelettlidelser. Mange kvalitetsregistre inneholder sensitive personopplysninger,
og det forutsettes at personvernet ivaretas på en betryggende måte.
Slik disse medlemmer ser det, må det stilles krav
om ekstern kryptering av personopplysninger i alle helseregistre
for å ivareta pasientenes krav på konfidensialitet om sensitive
helseopplysninger. Innenfor rammen av kvalitetssatsingen vil disse medlemmer prioritere
6 mill. kroner til Kreftregisterets arbeid med å innhente samtykke fra
kvinner som har deltatt i mammografiprogrammet uten å ha gitt eksplisitt
samtykke til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de regionale
helseforetakene har overtatt finansieringsansvaret for reiseutgifter
i spesialisthelsetjenesten. Pasienter som har behov for rehabilitering,
omfattes ikke av den generelle ordningen med fritt sykehusvalg.
I regelverket for dekning av reiseutgifter står det:
"Reiseutgiftene dekkes bare til rehabiliterings-/opptreningssenter
som er eid av eller har avtale med det regionale helseforetaket."
Flere institusjoner har avtaler med bare enkelte helseforetak,
men ikke rammeavtaler. Når andre helseforetak kjøper enkeltplasser
ved disse institusjonene, faller derfor pasienten utenfor ordningen
for dekning av reiseutgifter. Disse medlemmer mener
dette må være en utilsiktet virkning av ordningen, og ber regjeringen
følge opp dette.
Disse medlemmer viser til at
Feiringklinikken, som eies av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke,
siden 1989 har behandlet hjertesyke pasienter på oppdrag av den
offentlige helsetjenesten. Dette har gitt et betydelig bidrag til
å redusere køen av hjertepasienter som tidligere ventet lenge på
behandling. Klinikken har svært gode resultater på offentlige kvalitetsmålinger,
og pasientene oppgir høy tilfredshet med Feiringklinikken i nasjonale
pasientundersøkelser. De senere år har det vært en betydelig reduksjon
i antall henviste pasienter for hjertekirurgisk behandling til Feiringklinikken. Dette
har sammenheng med redusert bruk av kirurgisk behandling, samt at
de offentlige helseforetakene ønsker å behandle en større andel
av pasientene i egen regi. Det pågår derfor en kontinuerlig omstilling
av tilbudet ved Feiringklinikken.
Under en interpellasjonsdebatt i Stortinget 16. mars
2009 ble det uttalt tverrpolitisk enighet om å videreføre tilbudet
til hjertesyke ved Feiringklinikken. Slik disse medlemmer ser
det, er det nødvendig å opprettholde et tilstrekkelig volum på den
kirurgiske behandlingen ved klinikken for å sikre faglig og økonomisk
forsvarlig drift. I et møte med representanter for Feiringklinikken
30. mars 2009 uttalte helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen
at han i kraft av sin eierstyring ville instruere de regionale helseforetakene
om å henvise 900 pasienter for kirurgisk behandling ved Feiringklinikken innenfor
rammen av fritt sykehusvalg. Under et møte på Feiringklinikken 18. august
2009 uttalte statsråd Bjarne Håkon Hanssen at Feiringklinikken skulle
gis et økonomisk bidrag til driften for å stabilisere økonomien
og sikre videreføring av tilbudet, dersom helseforetakene henviste
færre pasienter enn forutsatt.
Feiringklinikken står nå overfor en svært krevende
situasjon på bakgrunn av at det er henvist et betydelig lavere antall
pasienter i inneværende år enn det helse- og omsorgsministeren hadde forespeilet. Disse
medlemmer imøteser et snarlig forslag fra regjeringen om
et økonomisk bidrag for å stabilisere driften i tråd med den tidligere
statsrådens løfter. Videre vil disse medlemmer understreke
at Feiringklinikken må gis mer forutsigbare rammer for driften fremover,
blant annet i form av en større andel basisfinansiering av aktiviteten.
Videre ber disse medlemmer regjeringen bidra til
en avklaring av muligheten for poliklinikkrefusjon for Feiringklinikken,
samt at det legges til rette for en utvikling av tilbudet innenfor
rehabilitering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Feiringklinikken siden etableringen har vært en viktig tilbyder
av helsetjenester til hjertesyke. Klinikken ble etablert på et tidspunkt
da det var for liten kapasitet innen hjertekirurgi. Bedre forebygging
og mer skånsomme behandlingsmetoder har gjort at behovet for hjertekirurgi
er redusert.
Feiringklinikken gjennomfører nå en betydelig omstilling,
og regjeringen må sikre at Feiringklinikken også i 2010 har avtaler
med de regionale helseforetakene.
Komiteen viser til
at det foreslås å bevilge 1 452 mill. kroner mer til drift i 2010
sammenliknet med saldert budsjett 2009, ut over den generelle pris-
og lønnsjusteringen. Innenfor denne veksten er det lagt opp til
at 885 mill. kroner skal gå til økt pasientbehandling, opprettelse
av skjevfordelingen gjennom økt bevilgning på 525 mill. kroner og
økt behandling til rusmiddelavhengige med 42 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dette i realiteten
innebærer en videreføring av om lag samme aktivitetsnivå som i 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at budsjettet gir rom for en samlet vekst i pasientbehandlingen
på om lag 1,3 prosent fra 2009 til 2010. Flertallet er
tilfreds med profilen i forslaget som innebærer at det er lagt til
rette for en aktivitetsvekst innen psykisk helsevern og rus under polikliniske
refusjoner med 2,5 prosent, og en aktivitetsvekst innen somatikk
på 1,2 prosent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at aktivitetsveksten
i rusbehandling og psykisk helsevern skal være sterkere i hvert
av de regionale helseforetakene, ikke bare samlet for foretaksgruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at administrasjonen og organisering av støttefunksjoner
i helseforetakene kan effektiviseres for å frigjøre midler til pasientbehandling.
En utredning i regi av de regionale helseforetakene viser et innsparingspotensial
med 1 mrd. kroner årlig gjennom bedre samordning av støttefunksjoner.
Nøytral moms i helseforetakene vil stimulere til økt konkurranse og
lavere pris på støttefunksjoner som renhold og matservering, som
ifølge NHO kan gi innsparing på 3,2 mrd. kroner for helseforetakene.
I tillegg kan RHF-enes kjøp av konsulenttjenester med 787 mill.
kroner årlig reduseres. Nøkterne anslag tilsier at disse tiltakene
til sammen kan frigjøre 550 mill. kroner mer til pasientbehandling
i 2010.
Disse medlemmer viser til at
helseforetakene er avhengig av forutsigbare rammebetingelser og
at det er uheldig med hyppige endringer i finansieringsordningene. Disse
medlemmer er derfor uenig i regjeringens ønske om å redusere andelen
innsatsstyrt finansiering fra 40 prosent til 30 prosent.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
dagens nivå balanserer behovet for en finansieringsordning som stimulerer
til aktivitet, og hensynet til prioriteringsutfordringene i helsevesenet.
Komiteen er tilfreds
med at det foreslås å fullføre den nye inntektsfordelingen i tråd
med Magnussen-utvalgets innstilling (NOU 2008:2) gjennom en økt
bevilgning i 2010.
Komiteen merker seg at økonomistyringen
i foretakene synes å ha blitt bedre når en legger vekt på evnen
til å nå balansekravet, korrigert for økte pensjonskostnader. I
siste rapportering til departementet oppgir alle regionale helseforetak at
de styrer mot et årsresultat i balanse eller bedre. Det er imidlertid
identifisert risiko for betydelige avvik.
Komiteen forutsetter at helseforetakene
iverksetter nødvendige tiltak for å innfri balansekravet. Tiltakene
som igangsettes, må imidlertid være av en slik art at de er riktige
i et langsiktig perspektiv for foretaket og pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det vil være uheldig
om foretakene igangsetter tiltak som gir en kortsiktig innsparing
innenfor rammen av årsbudsjettet for å innfri ett års balansekrav,
men som på lengre sikt strider mot de helsepolitiske målsettingene.
Komiteen forutsetter at Helse-
og omsorgsdepartementet i eierskapsstyringen med foretakene understreker
dette og legger vekt på at arbeidet med å oppnå regnskapsmessig
balanse skal skje innenfor rammene av den nasjonale helsepolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser i den sammenheng til
at de regionale helseforetakene i 2007 leverte en rapport om Nasjonalt
prosjekt for stabs- og støttefunksjoner til Helse- og omsorgsdepartementet.
Det fremgår av rapporten at bedre samordning av nevnte funksjoner
kan gi netto kostnadsreduksjoner på om lag 1 mrd. kroner årlig.
Det vises videre til pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
av 20. juli 2009, der det fremgår at de regionale helseforetakene
bruker om lag 787 mill. kroner årlig på kjøp av konsulenttjenester.
I perioden 2002–2008 har det samlede korrigerte regnskapsmessige
årsresultatet vært minus 10,1 mrd. kroner. I samme periode har de
regionale helseforetakene hatt et samlet regnskapsmessig årsresultat
på minus 25,2 mrd. kroner. Ved inngangen til 2009 utgjorde de regionale
helseforetakenes samlede låneopptak om lag 13,9 mrd. kroner. Ved
behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos
private bankforbindelser overført til Norges Bank. Disse
medlemmer mener at når helseforetakene nå begynner å nærme
seg en situasjon der de styrer mot regnskapsmessig balanse, må en
få en gjennomgang av hvordan eier skal forholde seg til de samlede
regnskapsmessige årsresultatene siden den statlige overtakelsen
i 2002 og driftskreditter som følge av dette. Disse medlemmer ber
regjeringen komme til Stortinget på en egnet måte med en plan for håndtering
av dette.
Komiteen mener det
er viktig at tiltak som innebærer endring i tilbud til pasientene,
er konsekvensutredet, og at brukere og ansatte er delaktige i beslutningsprosessene
på en reell måte. Komiteen er fornøyd med at det
er opprettet brukerutvalg i helseforetakene, og vil understreke
den kompetanse som bare brukerorganisasjoner og brukere kan tilføre
både når det gjelder daglig drift og omstilling i sektoren.
Komiteen registrerer at antallet
læreplasser for helsefagarbeidere er for lavt i helseforetakene. Framtidas
arbeidskraftutfordring i omsorg og pleie vil kreve god rekruttering
fra alle faggrupper. Komiteen mener derfor at praksisområdet må
følges nøye.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at de regionale helseforetakene på oppdrag fra Helse- og
omsorgsdepartementet bidrar til å utarbeide et helhetlig forslag
til hvilke landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og nasjonale
kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten det er behov for, og
hvor disse skal lokaliseres. Flertallet legger til
grunn at departementet sørger for likeverdig tilgang til høyspesialisert kompetanse
for pasienter i alle regioner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at de
regionale helseforetakene er et fordyrende forvaltningsorgan, som
i tillegg skaper økte regionale forskjeller knyttet til innbyggernes
helsetilbud. Disse medlemmer mener det er på høy
tid at de regionale helseforetakene avvikles, slik at man får på
plass en likeverdig sykehusstruktur for hele landet, og at ansvaret
samles på ett sted. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse
av statsbudsjettet for 2011 fremme forslag om nedleggelse av de
regionale helseforetakene og ny styringsmodell for helseforetakene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at mange lokalsykehus
opplever å miste viktige funksjoner. Det fremstår som underlig at
regjeringen ikke ser ut til å ha noen definisjon av hva et lokalsykehus
skal inneha av funksjoner og kompetanse. Disse medlemmer viser
til Legeforeningens utgivelse "Lokalsykehusenes fremtidige rolle"
og mener dette er et godt utgangspunkt for å definere hva et lokalsykehus faktisk
skal være. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen på egnet måte i
løpet av våren 2010 komme til Stortinget med en redegjørelse knyttet
til hva et lokalsykehus minimum skal inneha av funksjoner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dagens modell med
regionale helseforetak må avvikles. Regioninndelingen forhindrer
utvikling av likeverdige helsetjenester og god resursutnyttelse
på tvers av regionsgrensene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er nødvendig å skille funksjonene som
eier av egne helseforetak og bestiller av helsetjenester. En mer
uavhengig bestillerfunksjon vil sikre mer likeverdige konkurransevilkår
for private og offentlige helsevirksomheter, noe som vil stimulere
kvalitetsutvikling, mer effektiv resursutnyttelse og dermed et bedre
tilbud til pasientene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag fra representanter for Høyre om en bedre nasjonal helseplan
(Dokument nr. 8:94 (2008–2009)) der det gis klare politiske føringer
for hvilke områder som skal prioriteres, samt for funksjonsfordeling
og tjenesteutvikling. Planen må også inneholde en langsiktig strategi
for håndtering av helseforetakenes gjeld og investeringsbehov.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener dagens forvaltning av sykehusene krever
endringer som bedrer helsetilbudet til hver enkelt pasient. En bedre
sykehuspolitikk krever en ny finansieringsordning som henger bedre
sammen på tvers av nivåene, sammen med en forsterket politisk styring
av innholdet i helsepolitikken. Dette innebærer mer rammefinansiering
og mindre stykkpris. Tjenestene må forankres sterkere lokalt. På
sikt bør de regionale helseforetakene legges ned, og mer myndighet bør
overføres til de lokale helseforetakene. Samtidig må det bli mer
likeverdig behandling i hele landet. I dag er det for store variasjoner
i behandlingstilbud avhengig av hvor i landet man bor. Myndighet
fra de regionale helseforetakene bør derfor legges til departementet
for mer helhetlig styring og prioritering for en enhetlig sykehustjeneste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det økende behovet knyttet til nyinvesteringer og vedlikehold
av medisinsk teknisk utstyr. Disse medlemmer er av
den oppfatning at nødvendige investeringer og oppgraderinger ville
medført økt og bedre pasientbehandling. Det vises i denne sammenheng
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010, hvor
det er øremerket 1. mrd. kroner til dette formål i 2010.
Disse medlemmer er bekymret over
etterslepet knyttet til vedlikehold av bygningsmassen ved norske
sykehus. Disse medlemmer ber regjeringen sikre at
man for fremtiden ivaretar det løpende vedlikeholdsbehovet, og ber
i den forbindelse om at det vurderes å skille ut eiendomsmassen
i et eget selskap, eventuelt at det finnes andre løsninger for direkte
finansiering av vedlikehold i sykehusene fremfor å finansiere dette
gjennom basistilskuddet, slik det blir gjort i dag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at overføringene til de regionale helseforetakene i størst mulig
grad bør skje gjennom det ordinære inntektssystemet og ikke gjennom
øremerkede tildelinger. De regionale helseforetakene må i utgangspunktet
håndtere alle kostnader knyttet til avtaler med private på linje
med andre kostnader av de generelle bevilgningene. Budsjettforslaget
legger til rette for at de regionale helseforetakene kan inngå avtaler
med private helseinstitusjoner der det høyere nivået på pensjonskostnadene
er reflektert i drifts- eller kjøpsavtalen, og legger på denne bakgrunn
til grunn at slike institusjoner i regelen blir likebehandlet mellom
de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil beklage at regjeringen
ikke fullt ut har kompensert for økte pensjonskostnader til private helseinstitusjoner
for 2007. Dette har skapt økonomiske utfordringer for flere institusjoner.
Disse medlemmer viser til at
det i årets budsjett er lagt inn et totalbeløp til dekning av slike kostnader
for 2009 og tilsvarende for 2010. Men midlene er fordelt på grunnlag
av Magnussen-utvalgets fordelingsnøkkel og lagt inn i basisbevilgningen
i rammetilskuddet til RHF. Dette vil medføre at noen RHF får for
lite midler. Dette gjelder f.eks. Helse Sør-Øst og Helse Vest, og noen
for mye hva gjelder eksakte pensjonskostnader. Disse medlemmer ber
regjeringen sørge for at alle private institusjoner får dekket sine
eksakte pensjonskostnader.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber regjeringen sørge for at alle
private institusjoner med avtale med de regionale helseforetakene
får dekket sine eksakte pensjonskostnader."
Komiteen viser til
at Helsedirektoratet nylig har lagt frem rapport om ventetider og
pasientrettigheter for 2. tertial 2009. Rapporten slår fast at den
gjennomsnittlige ventetiden for behandling innen spesialisthelsetjenesten
økte med tre dager fra 2. tertial 2008 til 2009. Det er registrert 5 800
flere ventende ved utgangen av 2. tertial 2009 sammenliknet med
2008. Økningen i antall ventende omfatter alle fagområder, men den
relative veksten er størst innen psykisk helsevern for voksne. Andelen
fristbrudd for pasienter som er tatt til behandling, er høyere i
2. tertial 2009 sammenliknet med samme periode i 2008.
Komiteen viser til at det i oppdragsdokumentet for
2009 til de regionale helseforetakene fremgår at Helse- og omsorgsdepartementet
forventer at gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter innen
somatikk ikke skal øke, mens det skal reduseres innen psykisk helsevern
og tverrfaglig, spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Innen
psykisk helsevern for barn og unge er utviklingen fra 2. tertial
2008 til samme tertial 2009 i samsvar med oppdragsdokumentet. Etter komiteens oppfatning
skyldes det innføringen av ny ventetidsgaranti for barn og unge
under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser fra 1. september
2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det på den andre
siden er slik at over én av fire i denne gruppen opplever at de
ikke får påbegynt behandlingen innen fristen for nødvendig helsehjelp.
Dette er etter disse medlemmers oppfatning uakseptabelt.
Komiteen vil særlig
rette oppmerksomhet mot de to pasientgruppene som Stortinget over
flere år har gitt uttrykk for skal være prioritert, og hvor det
har vært egne opptrappingsplaner. Innen psykisk helsevern for voksne
øker ventetiden for behandling eller utredning med tre dager fra
2. tertial til samme tertial i 2009. Antall ventende øker med over
11 prosent i samme periode, noe som viser at veksten holder seg
på samme høye nivå som i mellom 1. tertial 2008 og 2009. 16 prosent
av voksne pasienter som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp
innen en individuell frist for psykiske lidelser, opplever å ikke få
behandling innen fristen.
Komiteen mener at det er alvorlig
at ventetidene for tverrfaglig, spesialisert behandling av rusmiddelavhengige
(TSB) har økt med åtte dager fra 2. tertial 2008 til 2009. I samme
periode øker antallet nye henvisninger med nærmere 17 prosent. Selv
om aktiviteten er høyere i 2. tertial 2009 sammenliknet med 2007
og 2008, øker antall ventende med nærmere 11 prosent. Av pasientene
som har fått tildelt individuell frist for TSB på grunn av behov
for nødvendig helsehjelp, opplever 23 prosent at behandlingen ikke blir
påbegynt innen fristen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringen må skjerpe
inn målene for ventetider og ventelister overfor de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer mener at hvis en i oppdragsdokumentet for 2010
gjentar målformuleringene fra oppdragsdokumentet for 2009, så blir
forventningene til utviklingen på dette området et bevegelig mål,
der en for hvert år får dårligere resultat og neste års forventning forskyves
tilsvarende. Disse medlemmer ber derfor Helse- og
omsorgsdepartementet opprettholde målene fra oppdragsdokumentet
for 2009 ved å krever at:
a) Ventetiden
for somatiske pasienter skal under 2009-nivå.
b) Ventetiden for pasienter innenfor psykiatri skal
under 2008-nivå.
c) Ventetiden for tverrfaglig, spesialisert
behandling for rusmiddelavhengige skal under 2008-nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil overordnet bemerke at gjennomsnittlig ventetid i de fleste tilfeller
er et bedre styringsmål enn antall personer på venteliste. Flertallet finner
det ikke akseptabelt at gjennomsnittlig ventetid på mange områder
øker til tross for styrket ressurstilgang til de regionale helseforetakene. Flertallet mener
ventelistesituasjonen i de regionale helseforetakene må følges tettere,
og disse prosessene må understøttes av kvalitetssikrede ventelistedata
og ensartet registrering i helseforetakene. Flertallet mener
det må gjennomføres målrettede tiltak for å redusere gjennomsnittlige
ventetider gjennom de virkemidler regionale helseforetak har som
sørge for-ansvarlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Dokument nr. 1 (2009–2010)
der Riksrevisjonen har kontrollert datakvaliteten ved Norsk pasientregister.
Revisjonen viser svakheter ved departementets styring av registeret. Blant
annet har ikke departementet satt krav i tildelingsbrevet for 2008
om mål for datakvaliteten, ut over at Helsedirektoratet skal bidra
til kvalitetssikring. Revisjonen viser blant annet svakheter i kvaliteten
på ventelistedata. Disse medlemmer mener det er viktig
med god datakvalitet siden registeret danner grunnlaget for administrasjon,
styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder
den aktivitetsbaserte finansieringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen fortsatt ser ut til å begrense bruken
av privat kapasitet i spesialisthelsetjenesten samtidig som helsekøen
har økt til om lag 260 000 pasienter, samt at ventetidene er sterkt
økende. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2010, hvor det settes av 1. mrd. kroner til
kjøp av kapasitet hos private sykehus og avtalespesialister.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen ønsker å øke pasientbehandlingen med 1,3 prosent
neste år. Det vises i denne sammenheng til de økonomiske utfordringene
som en rekke helseforetak står overfor knytte ttil underskudd og
omstillingsprosesser. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det avsettes 1. mrd. kroner mer til
de regionale helseforetakene gjennom basisbevilgningen, slik at
man får økt pasientbehandling og smidigere omstillingsprosesser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener ledig kapasitet i ideelle rusinstitusjoner
må tas i bruk for å få ned ventetidene til rusbehandling og for
å styrke oppfølging etter behandling. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag om 100
mill. kroner til ideelle institusjoner, fordelt med 50 mill. kroner
til behandling på spesialistnivå og 50 mill. kroner til omsorgstiltak
på kommunalt nivå.
Komiteen viser til
at Norsk Pasientskadeerstatnings utbetalinger øker, og at internasjonale studier
viser at om lag 10 prosent av alle innleggelser i sykehus resulterer
i en uønsket hendelse som ikke kan betraktes som en påregnelig komplikasjon. Komiteen slutter
seg derfor til at et videre arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet
må være en hovedprioritet i 2010.
Komiteen er gjort kjent med at
det er varierende tilbud når det gjelder behandling av kroniske
smertepasienter i de ulike helseforetak. Komiteen mener
det er viktig at de regionale helseforetakene gjennom styringsdokumentene mottar
sterkere føringer om hvordan tilbud til smertepasienter skal følges
opp.
Komiteen vil fremheve hvor viktig
gode IKT-tjenester og telemedisinske tjenester er for en bedre og
mer kvalitetssikret helsetjeneste, og ikke minst den store betydningen
disse tjenestene vil ha for den varslede samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at situasjonen for kroniske smertepasienter
er for dårlig mange steder i landet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at regjeringens oppfylte mål om å redusere bruken
av private tilbydere i helsevesenet er en sterkt medvirkende årsak
til at behandlingstilbudet til smertepasientene ikke er godt nok.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer påpeke behovet
for å utnytte den kompetanse og de ressurser som eksisterer hos
private helsetilbydere, slik at denne pasientgruppen får et adekvat
og godt helsetilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener rehabilitering ikke
er ivaretatt på en tilfredsstillende måte i regjeringens forslag
til budsjett for 2010, og mener det er behov for en betydelig styrking
av dette feltet i forhold til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
videre det er behov for å samle finansieringsansvaret for kjøp av rehabiliteringstjenester
hos Nav. Dette vil medføre en helhetlig tilnærming til rehabiliteringsfeltet,
slik at man kan få styrket tjenesten for pasientene, samt synliggjort
den totale samfunnsøkonomiske kostnaden og ikke minst gevinstene
knyttet til å ha en god rehabiliteringstjeneste. På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse
av statsbudsjettet for 2011 overføre finansieringsansvaret for kjøp
av rehabiliteringstjenester til Nav."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til behandling av Dokument nr. 8:81 (2006–2007) om nasjonale standarder
for responstid på ambulanse, hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre uttalte at det
ikke ville være hensiktsmessig å fastsette nasjonale standarder
for responstid. Dette flertallet var imidlertid opptatt av at kravene
i forskriften innfris, og videre at det er tett oppfølging av at
tjenestene utvikles og fungerer i tråd med forskriftens intensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:81 (2006–2007), der representantene Harald T.
Nesvik, Vigdis Giltun og Jan Henrik Fredriksen foreslår faste responstider
for ambulansetjenesten. Det er, slik disse medlemmer ser
det, viktig for tryggheten til hele landets befolkning at responstidene
som i dag er veiledende, gjøres faste for å sikre at økonomiske
hensyn ikke medfører en dårligere ambulansetjeneste i enkelte deler
av landet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen sørge for at det
innføres faste responstider for ambulansetjenesten i hele landet."
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2010, der sykehusenes økonomi styrkes
betydelig. Disse medlemmer forventer at personer
med behov for Cochlea-implantat blir gitt dette på begge ører dersom
de har nytte av dette. Disse medlemmer viser videre
til at oppfølgingen etter operasjon må bedres, og det vises til
at dette er det gitt rom for i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen viser til at uheldige
hendelser som skjer i norske sykehus, først og fremst rammer pasientene
og deres pårørende. Det er viktig å satse på tiltak for at dette
skjer i så liten grad som mulig. Når først feil skjer, er det viktig
at disse håndteres på best mulig måte, både for den som rammes,
for den som utførte feilen og for sykehuset og helsetjenesten som
helhet. Det er særlig viktig å lære av de feil som skjer, for å
kunne forebygge at det kan skje igjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det bør innføres system for
registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten
med den hensikt å opprette et meldingssystem som har kvalitetsforbedring
og ikke straffereaksjon som formål, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen opprette et meldingssystem
for uheldige hendelser som har kvalitetsforbedring og ikke straffereaksjon
som formål."
Komiteen mener det psykiske helsearbeidet blant
studenter bør følges opp, og at det må tilstrebes et likeverdig
helsetilbud ved alle utdanningssteder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til de respektive partiers
alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner
til psykisk helsearbeid blant studenter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker at dette skal fordeles med 2 mill. kroner
til Samskipnaden i Oslo og Akershus og Samskipnaden i Agder og 1
mill. kroner til Samskipnaden i Stavanger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens
forslag til bevilgning til tverrfaglig, spesialisert behandling
av rusmiddelavhengige ikke vil redusere de voksende køene på området
og svarer ikke til forventningene i opptrappingsplanen som går ut
i 2010. I proposisjonen varsler regjeringen at den som oppfølging
av Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
vil legge frem en planmessig utvikling av det samlede tjenestetilbudet
til rusmiddelavhengige. Disse medlemmer er enig med
regjeringen i at erfaringene fra Opptrappingsplanen for psykisk helse
viser at det var nødvendig å sette konkrete mål for dimensjonering,
organisering og struktur på tjenestene for å få til en nødvendig
opptrapping av tjenestetilbudet. Disse medlemmer mener
imidlertid at det ikke er grunn til å avvente Stortingets behandling
av samhandlingsreformen for å igangsette arbeidet og legge frem
en forpliktende opptrappingsplan for det samlede tjenestetilbudet
til rusmiddelavhengige. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber regjeringen i løpet av 2010
legge frem en forpliktende opptrappingsplan for det samlede tjenestetilbudet
til rusmiddelavhengige etter modell av Opptrappingsplanen for psykisk helse."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre innenfor satsingen på rehabilitering vil øremerke 150
mill. kroner ut over regjeringens forslag til å sikre raskere og
bedre behandling for rusmiddelavhengige, samt bedre oppfølging av barn
som er pårørende til rusmiddelavhengige og psykisk syke. Høyre foreslår
også å styrke lavterskeltilbudet om tannbehandling til rusmiddelavhengige
og andre med 5 mill. kroner. Videre må tilbudet til rusmiddelavhengige
styrkes for å sikre raskere behandling, bedre ettervern og et mer
helhetlig tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for at helseforetakene
ikke følger opp intensjonene i Rusreform II. I Innst. O. nr. 4 (2003–2004)
legges rammene for Rusreform II og de regionale helseforetakenes
overtakelse av det samlede ansvaret for behandlingstilbudet for rusmiddelavhengige.
Dette var en sak som gjennom Stortingets behandling endret seg betydelig i
forhold til regjeringens forslag. En vesentlig grunn til dette var
at Stortinget ønsket at det statlige ansvaret skulle strekke seg
lenger enn til å rendyrke den tradisjonelle spesialisthelsetjenesten
innenfor behandlingen av rusmiddelavhengige. Dermed ble loven om spesialisthelsetjeneste
endret til "Sørge for tverrfaglig, spesialisert behandling". I realiteten
innebar det at kommunenes ansvar forble uendret, mens staten overtok
også ansvar for den sosialfaglige delen som var knyttet opp mot
behandlingen. Dette kommer til uttrykk fra Stortinget i innstillingen
der det blant annet innledningsvis står:
"Dermed blir overgangen fra rusmisbruk til deltakelse
i samfunnet ikke bare en kamp om rusfrihet, men også en langvarig
utviklingsprosess."
Til forholdet mellom spesialisthelsetjenesten
og sosialtjenesten sier komiteens flertall:
"Flertallet understreker at institusjonene skal tilby
både helsefaglig og sosialfaglig behandling av pasientene."
Det er ikke tvil om at Stortingets intensjon
var at staten skulle ta ansvar for en langvarig, tverrfaglig behandling
som også innebar den sosiale rehabiliteringen som var en del av
tilbudet i de institusjonene som på det tidspunktet fylkeskommunen
hadde ansvar for. Svaret fra Stortinget var altså ikke å kutte ut
den sosiale rehabiliteringen fra disse institusjonene, men å styrke
spesialisthelsetjenesten innenfor de samme institusjonene. Dette
fremkommer også i merknaden til § 2-1 a første og annet ledd i spesialisthelsetjenesteloven,
som ble utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet etter at departementet
hadde fått oversendt Stortingets forslag til ny lovtekst og merknader.
Tilnærmingen der er ikke å fjerne institusjoner med stort innslag
av sosialfaglig kompetanse, men å møte lovens krav ved å tilføre
mer spesialisthelsekompetanse:
"Det kan derfor være behov for å vurdere om det er
hensiktsmessig å tilføre disse tjenestene en større grad av helsefaglig
kompetanse."
Etter disse medlemmers syn er
det nå en utvikling i flere helseforetak der en legger føringer for
den tverrfaglige, spesialiserte behandlingen av rusmiddelavhengige
som er mer i samsvar med det opprinnelige forslaget i Rusreform
II, der det var et klart skille mellom spesialisthelsetilbud til
rusmiddelavhengige, som en kortvarig avrusning, og spesialisert
helsebehandling, som et statlig ansvar og rehabilitering som et kommunalt
ansvar. Dette er klart i strid med Stortingets intensjon. Disse
medlemmer ber regjeringen sørge for at denne utviklingen
snur, og at helseforetakene forholder seg til Stortingets intensjoner
i Rusreform II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i statsbudsjettet
for 2008 og 2009 ble satt av penger for en satsing på utbygging
av lokal lysbehandling for psoriasispasienter. Dette er ikke omtalt
i årets budsjett, men disse medlemmer forutsetter
at denne utbyggingen fortsetter i samme takt som de to foregående
årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet
som gjøres av transplantasjonsteamet ved Rikshospitalet. De siste årene
har antall transplantasjoner økt betydelig. Dette gjør at flere
mennesker enten blir reddet eller får et betydelig bedre liv. Det
er grunn til både å tro og håpe at en i fremtiden vil kunne få til
enda flere transplantasjoner enn en gjør i dag ved hjelp av gode
informasjonstiltak for å få flere til å bli organdonorer. Det er
derfor viktig at man på denne bakgrunn også vurderer å utvide transplantasjonsteamet
slik at en sikrer seg at dersom behovet og tilgangen på organ er
til stede, skal ikke kapasiteten ved sykehuset være en begrensende
faktor.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber regjeringen i løpet av våren
2010 på egnet måte komme til Stortinget med forslag om utvidelse
av transplantasjonsteamet ved Rikshospitalet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til omstillingsprosessen
som foregår knyttet til sammenslåingen til Oslo universitetssykehus. Disse
medlemmer er opptatt av at merkenavn som er godt innarbeidet
i befolkningen og ikke minst er internasjonalt anerkjent, ikke må
pålegges å byttes ut. Det beste eksemplet i denne sammenheng er
Radiumhospitalet, som er et navn som er kjent langt ut over Norges grenser.
Radiumhospitalets opparbeidede status i internasjonal sammenheng
må videreføres.
Disse medlemmer ber på denne
bakgrunn regjeringen i forbindelse med hovedstadsprosessen sørge
for at Radiumhospitalet og Rikshospitalet videreføres som institusjonsnavn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg en rekke utfordringer knyttet til omstillingsprosessene
i helseregionen og mener det i denne sammenheng er viktig å ha pasientenes
beste i fokus til enhver tid. Disse medlemmer er
av den oppfatning at både situasjonen knyttet til helsekøer, ventetider
og behov for kapasitet, tilsier at Aker sykehus ikke bør legges
ned. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor Helse Sør-Øst
blir gitt betydelige midler, noe som ville bidratt til en smidigere
omstillingsprosess og økt pasientbehandling.
Disse medlemmer viser videre
til behovet knyttet til finansiering av 7. byggetrinn ved Sykehuset
i Vestfold. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2010 og forutsetter at de økte rammene
til Helse Sør-Øst ville gitt rom for dette prosjektet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor Helse Sør-Øst styrkes med i overkant
av 1,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett. Videre
vises det til en styrking av rehabilitering, rusomsorg og psykiatri
på om lag 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det er stort effektiviseringspotensial
i denne sektoren, og viser i denne sammenheng til merknader som
omtaler dette. Disse medlemmer er imidlertid av den
oppfatning at man kun vil få begrensede effekter av slike strukturendringer
det første budsjettåret. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foretar en økning
i de regionale helseforetakenes rammer uten å binde opp midler fra
rammeoverføringene. Disse medlemmer er av den oppfatning
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett både vil styrke
de offentlige sykehusene og sørge for kortere ventetider og ventelister
gjennom å benytte kapasitet i privat og ideell sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det øremerkes 300 mill. kroner
ut over regjeringens forslag til å styrke desentralisert spesialisthelsetjeneste, samhandlingstiltak
og lokalsykehus. Dette skal bidra til å utvikle bedre helsetjenester
der pasientene bor, og redusere behovet for pasienttransport og
sykehusinnleggelser. Slik disse medlemmer ser det,
er dette nødvendig for å sikre fortgang i arbeidet med samhandlingsreformen.
Midlene skal øremerkes innenfor rammen av bevilgningen til økt aktivitet
til de regionale helseforetakene, fordelt på kap. 732 postene 72-77. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer en øremerking av
midler til dette formålet i Helse Sør-Øst med om lag 133 mill. kroner,
som blant annet skal bidra til å videreutvikle intermediære tilbud,
polikliniske tilbud, legevakttjenester og tilbud om lindrende behandling
i samarbeid med kommuner og helseforetak ved Stensby sykehus og
Ski sykehus i Ahus HF, og i Halden, Sykehuset Østfold HF. Disse
medlemmer mener også at det innenfor rammen av dette må
sikres midler til videre drift av Kløverhagens alderspsykiatriske tilbud
i Ringebu for å bidra til at eldre med psykiske lidelser får et
godt, helhetlig tilbud i sitt nærmiljø.
Videre mener disse medlemmer at
denne bevilgningen skal legge til rette for å videreutvikle en rekke
gode tilbud som gir bedre tilgjengelighet til helsetjenesten og
et mer helhetlig tilbud, blant annet Drammen geriatriske kompetansesenter,
sykehjemstelefonen, ambulant team for lindrende behandling, lungeteam, oppsøkende
aldersgeriatri ved sykehuset Asker og Bærum, distriktsmedisinske
sentra i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen, ambulante team ved sykehuset
Vestfold og Sørlandet sykehus. Intermediær avdeling i Kristiansand
og Arendal skal også videreutvikles. Videre skal bevilgningen bidra
til å utvikle helhetlige tilbud til kvinner, barn og deres familier
gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Det er særlig viktig å
styrke og utvikle duolaordningen, som innebærer at gravide med minoritetsbakgrunn
får en støttespiller som forstår deres språk og kultur.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke totalt
585 mill. kroner til å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering
for å gi flere pasienter mulighet for å mestre hverdag og jobb. Satsingen
finansieres som en øremerket bevilgning innenfor rammen av midlene
til økt aktivitet i helseforetakene, over kap. 732 postene 72–77. Dette
innebærer at det øremerkes om lag 225 mill. kroner til bedre opptreningstilbud
i Helse Sør-Øst, herunder økt kjøp av plasser i opptreningsinstitusjoner,
rustiltak og andre helsevirksomheter med ledig kapasitet. Innenfor
rammen av denne satsingen skal tilbudet til funksjonshemmede barn
prioriteres, og det avsettes 150 mill. kroner til å styrke tilbudet
om rusbehandling. Dette skal blant annet styrke tilbudet ved Borgestadklinikken
for å gi gravide støtte til å gjennomføre et rus- og medikamentfritt
svangerskap, slik at barn kan fødes uten abstinens og andre helseproblemer.
Videre påpeker disse medlemmer at
tilbudet til psykisk syke og pasienter med muskel- og skjelettlidelser
må styrkes særlig for å bidra til bedre livskvalitet og økt mulighet
for deltakelse i arbeidslivet. Dette omfatter støtte til utvikling av
tilbudet ved Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
i Rauland. Disse medlemmer mener videre at det må
legges vekt på å bygge opp tilbud i samarbeid mellom helseforetak
og kommuner for å gi brukerne et helhetlig og tilgjengelig tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2008–2009) der det ble bevilget 1 mill. kroner til å
styrke tilbudet ved Modum Bad senter for sjelsorg over kap. 732
post 72. Disse medlemmer forutsetter at bevilgningen
videreføres.
Disse medlemmer er bekymret for
at det nasjonale kompetansemiljøet for pasienter med epilepsi ved
Statens Senter for Epilepsi (SSE) som nå er en del av Rikshospitalet
HF, skal svekkes, og ber om at regjeringen sørger for at dette ikke skjer
i forbindelse med styringsdialogen med helseforetaket.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker fortsatt å øremerke økte midler tilført
spesialisthelsetjenesten gjennom opptrappingsplanen for psykisk
helsevern for å nå målene særlig med hensyn til innhold og kvalitet i
tjenestene. Dette medlem ønsker derfor øremerking
av 1,325 mrd. kroner på kap. 732 post 72 til psykisk helsevern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Helse Fonna er
det eneste området i Helse Vest som ikke har luftambulansehelikopter.
Den store aktivitetsøkningen for luftambulansen i området aktualiserer
spørsmålet om egen helikopterbase i Haugesund. Disse medlemmer viser
til at luftambulansetjenesten er en ressurs som er helseforetaks-
og regionsovergripende, dvs. en nasjonal ressurs som skal brukes
der den trengs mest, jf. svar fra tidligere helse- og omsorgsminister
Sylvia Brustad på spørsmål nr. 1262 (2007–2008). Disse medlemmer mener
at den vedvarende aktivitetsøkningen i Helse Fonna-området må medføre
at dette nå også følges opp i praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor Helse Vest
styrkes med i overkant av 500 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til budsjett. Videre vises det til en styrking av rehabilitering,
rusomsorg og psykiatri på om lag 1 mrd. kroner ut over regjeringens
forslag til budsjett. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er stort effektiviseringspotensial i denne sektoren, og viser
i denne sammenheng til merknader som omtaler dette. Disse
medlemmer er imidlertid av den oppfatning at man kun vil
få begrensede effekter av slike strukturendringer det første budsjettåret.
I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foretar en økning
i de regionale helseforetakenes rammer uten å binde opp midler fra
rammeoverføringene. Disse medlemmer er av den oppfatning
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett både vil styrke
de offentlige sykehusene og sørge for kortere ventetider og ventelister
gjennom å benytte kapasitet i privat og ideell sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 300
mill. kroner til å styrke desentralisert spesialisthelsetjeneste,
samhandlingstiltak og lokalsykehus. Dette skal bidra til bedre helsetjenester
der pasientene bor, og redusere behovet for pasienttransport og sykehusinnleggelser.
Midlene skal sikre fortgang i arbeidet med samhandlingsreformen
og øremerkes innenfor rammen av bevilgningen til økt aktivitet til
de regionale helseforetakene, fordelt på kap. 732 postene 72–77. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer en øremerking av
midler til dette formålet i Helse Vest med om lag 41 mill. kroner,
som blant annet skal bidra til et samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune,
Helse Fonna, Sykehuset Haugesund og Revmatismesykehuset om en forsterket
sykehjemsavdeling og et tilbud om lindrende behandling. Videre vil disse
medlemmer påpeke at det bør utvikles en kompetansesentral
for hjemmebehandling, blant annet for kols-pasienter. Disse
medlemmer påpeker at en forsterket satsing på samhandling
og desentralisert behandling vil innebære at en rekke tiltak kan
styrkes, blant annet ved Dalane distriktsmedisinske senter, geriatrisk
team ved Helse Førde, Storetveit sykehjem i Bergen, avdeling Sauda
i Helse Fonna, Florø sjukehus og Nordfjord Sjukehus.
Videre skal bevilgningen bidra til å utvikle
helhetlige tilbud til kvinner, barn og deres familier gjennom svangerskap,
fødsel og barseltid. Det vises videre til forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 240 (2008–2009) om
å innføre en lovfestet rett til følgetjeneste for kvinner med mer
enn én times reisevei til fødestedet.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke totalt
585 mill. kroner til å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering,
herunder rusbehandling. Dette vil gi flere pasienter mulighet for å
mestre hverdag og jobb, og dermed redusere behovet for helsetjenester
og trygdeytelser. Denne satsingen er en øremerket satsing innenfor
rammen av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene over
kap. 732 postene 72–77. Innenfor rammen av denne satsingen skal
tilbudet til funksjonshemmede barn prioriteres, og det avsettes
150 mill. kroner til å styrke tilbudet om rusbehandling. Dette innebærer
at det øremerkes om lag 91 mill. kroner til bedre opptreningstilbud
i Helse Vest, herunder økt kjøp av plasser i opptreningsinstitusjoner,
rustiltak og andre helsevirksomheter med ledig kapasitet. Videre
har Høyre i sitt alternative budsjett prioritert rusakutt i Bergen,
Nordfjordeid psykiatrisenter og Livsmestringssenteret i Jølster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at ventetiden for
rusbehandling i Helse Vest i snitt er 91 dager per 2. kvartal 2009, noe
som er uakseptabelt lang ventetid. Disse medlemmer mener
at tilbudet om rusakutt i Bergen må styrkes for å sikre raskere
og bedre oppfølging. Videre vil disse medlemmer påpeke
at Bergensklinikken har mulighet for raskt å utvikle et tilbud til
unge rusmiddelavhengige, som kan bidra til kortere ventetid og dermed
øke muligheten for vellykket rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke
at Høyres forslag om økte midler til rusbehandling i Helse Vest
også skal bidra til at den nybygde rusenheten ved Nordfjord psykiatrisenter
kan settes i drift i 2010. Videre vil disse medlemmer påpeke
at det bør legges til rette for et bedre lokalt tilbud til hørselshemmede
og andre med nedsatt funksjonsevne, for å redusere belastning og
kostnader knyttet til lang reisevei, for eksempel ved behov for
tilpasning av høreapparat. Dette vil være i tråd med intensjonene
i samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at tilbudet til psykisk
syke og pasienter med muskel- og skjelettlidelser må styrkes særlig
for å bidra til bedre livskvalitet og økt mulighet for deltakelse
i arbeidslivet. Tilbudet i regi av Livsmestringssentret i Jølster
skal styrkes som et ledd i denne satsingen for å gi et bedre tilbud
til pasienter med tvangslidelser og andre psykiske lidelser samt
pasienter med CFS/ME. Disse medlemmer mener videre
at det må legges vekt på å bygge opp tilbud i samarbeid mellom helseforetak
og kommuner for å gi brukerne et helhetlig og lett tilgjengelig
tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
økt tilskudd til samhandlingstiltak også legger til rette for at
Helse Vest kan etablere tilbud om avklaringsenheter for psykisk
syke gjennom samarbeid mellom kommuner og helseforetak.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker fortsatt å øremerke økte midler tilført
spesialisthelsetjenesten gjennom opptrappingsplanen for psykisk
helsevern for å nå målene særlig med hensyn til innhold og kvalitet i
tjenestene. Dette medlem ønsker derfor øremerking
av 462 mill. kroner på post 73 til psykisk helsevern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor Helse Midt-Norge
styrkes med i overkant av 400 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til budsjett. Videre vises det til en styrking av rehabilitering,
rusomsorg og psykiatri på om lag 1 mrd. kroner ut over regjeringens
forslag til budsjett. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er stort effektiviseringspotensial i denne sektoren, og viser
i denne sammenheng til merknader som omtaler dette. Disse
medlemmer er imidlertid av den oppfatning at man kun vil
få begrensede effekter av slike strukturendringer det første budsjettåret.
I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foretar en økning
i de regionale helseforetakenes rammer uten å binde opp midler fra
rammeoverføringene. Disse medlemmer er av den oppfatning
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett både vil styrke
de offentlige sykehusene og sørge for kortere ventetider og ventelister
gjennom å benytte kapasitet i privat og ideell sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at planene knyttet
til nytt sykehus i Molde går etter den planlagte fremdriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dette innebærer at regjeringen må sørge for at Helse Midt-Norge
settes i stand til å realisere prosjektet i henhold til de tidsrammer
som er satt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 300
mill. kroner til å styrke desentralisert spesialisthelsetjeneste,
samhandlingstiltak og lokalsykehus. Dette skal bidra til bedre helsetjenester
der pasientene bor, og redusere behovet for pasienttransport og sykehusinnleggelser.
Midlene skal sikre fortgang i arbeidet med samhandlingsreformen
og øremerkes innenfor rammen av bevilgningen til økt aktivitet til
de regionale helseforetakene, fordelt på kap. 732 postene 72–77. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer en øremerking av
midler til dette formålet i Helse Midt-Norge med om lag 69 mill.
kroner, som blant annet skal styrke tilbudet om forsterket sykehjem
i samarbeid mellom Ålesund og Helse Sunnmøre, Distriktsmedisinsk
senter i Stjørdal, Søbstad sykehjem, Fosen Distriktsmedisnske senter
og Røros sykehus. Videre skal bevilgningen bidra til å utvikle helhetlige
tilbud til kvinner, barn og deres familier gjennom svangerskap,
fødsel og barseltid. Det vises til forslag fra Høyre, Kristelig
Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 240 (2008–2009)
om å innføre en lovfestet rett til følgetjeneste for kvinner med mer
enn én times reisevei til fødestedet.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke totalt
585 mill. kroner til å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering,
herunder rusbehandling. Dette vil gi flere pasienter mulighet for å
mestre hverdag og jobb og dermed redusere behovet for helsetjenester
og trygdeytelser. Denne satsingen er en øremerket satsing innenfor
rammen av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene over
kap. 732 postene 72–77. Innenfor rammen av denne satsingen skal
tilbudet til funksjonshemmede barn prioriteres, og det avsettes
150 mill. kroner til å styrke tilbudet om rusbehandling. Dette innebærer
at det øremerkes om lag 35 mill. kroner til bedre opptreningstilbud
i Helse Midt-Norge, herunder økt kjøp av plasser i opptreningsinstitusjoner,
rustiltak og andre helsevirksomheter med ledig kapasitet. Disse
medlemmer mener videre at det må legges vekt på å bygge
opp tilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner for å gi
brukerne et helhetlig og lett tilgjengelig tilbud. Namdalen rehabilitering
– Høylandet er et godt og fremtidsrettet tilbud som bør styrkes.
Tilbudet om arbeidsrettet rehabilitering som
ved Smednes Trivelsesgård må også styrkes, slik at flere kan få
hjelp til å komme fra trygd til arbeid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker fortsatt å øremerke økte midler tilført
spesialisthelsetjenesten gjennom opptrappingsplanen for psykisk
helsevern for å nå målene særlig med hensyn til innhold og kvalitet i
tjenestene. Dette medlem ønsker derfor øremerking
av 351 mill. kroner på post 74 til psykisk helsevern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor Helse Nord
styrkes med om lag 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag til
budsjett. Videre vises det til en styrking av rehabilitering, rusomsorg
og psykiatri på om lag 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag
til budsjett. Disse medlemmer er av den oppfatning at
det er stort effektiviseringspotensial i denne sektoren, og viser
i denne sammenheng til merknader som omtaler dette. Disse
medlemmer er imidlertid av den oppfatning at man kun vil
få begrensede effekter av slike strukturendringer det første budsjettåret.
I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foretar en økning
i de regionale helseforetakenes rammer uten å binde opp midler fra
rammeoverføringene. Disse medlemmer er av den oppfatning
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett både vil styrke
de offentlige sykehusene og sørge for kortere ventetider og ventelister
gjennom å benytte kapasitet i privat og ideell sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 300
mill. kroner til å styrke desentralisert spesialisthelsetjeneste,
samhandlingstiltak og lokalsykehus. Dette skal bidra til bedre helsetjenester
der pasientene bor, og redusere behovet for pasienttransport og sykehusinnleggelser.
Midlene skal sikre fortgang i arbeidet med samhandlingsreformen
og øremerkes innenfor rammen av bevilgningen til økt aktivitet til
de regionale helseforetakene, fordelt på kap. 732 postene 72–77. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer en øremerking av
midler til dette formålet i Helse Nord med om lag 30 mill. kroner,
som blant annet skal styrke sykestuene i Alta, Honningsvåg, Vadsø,
Karasjok og Båtsfjord samt distriktsmedisinske sentre på Sonjatun,
DMS Midt- Troms/Finnsnes og Steigentun ved sykehuset Nordland. Disse medlemmer påpeker
at denne satsingen også legger til rette for utvikling av en dialyseenhet ved
Vardø, som vil bidra til et bedre tilbud og betydelig redusert reisevei
for pasientene.
Slik disse medlemmer ser det,
må tilskudd til samhandlingstiltak også omfatte støtte til bruk av
telemedisinske løsninger.
Videre skal bevilgningen bidra til å utvikle
helhetlige tilbud til kvinner, barn og deres familier gjennom svangerskap,
fødsel og barseltid, herunder utdanning i bruk av ultralydteknologi for
jordmødre ved Alta fødestue. Det vises videre til forslag fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet i Innst. S.
nr. 240 (2008–2009) om å innføre en lovfestet rett til følgetjeneste
for kvinner med mer enn én times reisevei til fødestedet.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke totalt
585 mill. kroner til å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering,
herunder rusbehandling. Dette vil gi flere pasienter mulighet for å
mestre hverdag og jobb, og dermed redusere behovet for helsetjenester
og trygdeytelser. Denne satsingen er en øremerket satsing innenfor
rammen av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene over
kap. 732 postene 72–77. Innenfor rammen av denne satsingen skal
tilbudet til funksjonshemmede barn prioriteres, og det avsettes
150 mill. kroner til å styrke tilbudet om rusbehandling. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer en øremerking av
midler til dette formålet i Helse Nord med om lag 30 mill. kroner,
som blant annet skal bidra til redusert ventetid for rusbehandling
i regionen. Videre påpeker disse medlemmer at opptreningstilbudet
til psykisk syke og pasienter med muskel- og skjelettlidelser må
styrkes særlig, for å bidra til bedre livskvalitet og økt mulighet
for deltakelse i arbeidslivet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker fortsatt å øremerke økte midler tilført
spesialisthelsetjenesten gjennom opptrappingsplanen for psykisk
helsevern for å nå målene særlig med hensyn til innhold og kvalitet i
tjenestene. Dette medlem ønsker derfor øremerking
av 312 mill. kroner på post 75 til psykisk helsevern.
Komiteen viser til
at det innen helsesektoren per august 2009 har vært henvist 51 000
personer til ordningen "Raskere tilbake" siden oppstarten i april
2007. Rundt 40 prosent av midlene har vært benyttet til kjøp av
tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.
I erfaringsgrunnlaget fra de regionale helseforetakene er det indikasjoner
om at sykmeldte personer får et raskere utrednings- og behandlingsforløp sammenlignet
med de ordinære tilbudene. Ventetid til poliklinisk vurdering er
svært kort, og erfaringene tyder på at den sykmeldte får tilbud tidligere
i sykepengeperioden. Tilbakemeldingene fra pasienter og brukere
er gjennomgående svært positive fordi personene opplever at tiltakene
er samordnet og raskt iverksatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det nå er HELFO som har overtatt ansvaret for pasienter som
opplever fristbrudd på sine pasientrettigheter. HELFO har overtatt
den kompetansen som var på dette området i Arbeids- og velferdsforvaltningen.
HELFO er en uavhengig innkjøper av helsetjenester på vegne av pasienten
og har god oversikt over helsetilbud i hele landet. Disse
medlemmer mener at bruken av bevilgningen under ordningen
"Raskere tilbake" hadde fått en mer effektiv utnyttelse hvis den hadde
blitt disponert av HELFO på vegne av pasienter som på grunn av ventetider
i helsevesenet er sykmeldte. Disse medlemmer viser bl.a.
til at det gir muligheter til å stille andre kvalitets- og resultatkrav
til helseforetakene, private spesialister og private helseinstitusjoner/sykehus. Disse
medlemmer foreslår derfor at midlene under denne posten
disponeres av HELFO, og at HELFO får ansvaret for ordningen "Raskere
tilbake". På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret
for ordningen "Raskere tilbake" til HELFO."
Komiteen understreker
viktigheten av et godt rehabiliterings- og habiliteringstilbud over
hele landet. Et godt tilbud, i riktig mengde og til riktig tid,
er avgjørende for livskvalitet og mulighet til å stå i arbeid. Komiteen har
merket seg at dette syn deles av flere høringsinstanser.
Komiteen mener at gode og tilpassede
rehabiliteringstilbud kan gi raskere tilbakeføring til arbeidslivet
og dermed redusert sykefravær.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at regjeringen har lagt fram Nasjonal strategi for habilitering
og rehabilitering 2008–2011. Flertallet er tilfreds
med at man i strategien vier hele feltet oppmerksomhet, og at det
understrekes at rehabilitering utgjør et viktig ledd i hele behandlingskjeden,
hvor forebygging, behandling og rehabilitering må sees i sammenheng. Flertallet merker
seg at regjeringen legger opp til at rehabiliteringsfeltet skal
tilby både spesialisert og generell pasientrehabilitering, og at
man må ha tilbud både i spesielle rehabiliterings/habiliteringsinstitusjoner,
ved sykehusene og i kommunehelsetjenesten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, understreker betydningen av at
de regionale helseforetakene har en grundig gjennomgang av sitt
samarbeid med de spesialiserte, private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjonene. Dette
flertallet viser til Nasjonal strategi for rehabilitering
og habilitering (2008–2011) som slår fast at disse institusjonene
representerer en viktig del av helsetilbudet. Dette flertallet legger
til grunn at helseforetakene vil inngå avtaler med rehabiliterings-
og opptreningsinstitusjone med en varighet som kan bidra til forutsigbarhet
i rehabilitering/habiliteringsarbeidet og godt samsvar mellom behov
og tilbud.
Komiteen viser til
at muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er to av de
viktigste årsakene til sykefravær og uføretrygding. Videre er det
store kronikergrupper som har et behov for behandling. Komiteen viser
til at det er viktig at det under behandlingen av samhandlingsreformen
blir satt et fokus også på finansieringen av rehabilitering, for
å sikre bedre kontinuitet i hele behandlingsforløpet, og fordi dagens
system har flere utfordringer med samhandlingen mellom tjenestene.
En spørreundersøkelse til fastleger og kommunale
koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering viser at
det er vanskelig å skaffe rehabiliteringstilbud til flere grupper
med funksjonsvansker både i private og offentlige rehabiliteringsinstitusjoner. Komiteen viser
i den forbindelse til at én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor
arbeidslivet. En av hovedutfordringene for vårt velferdssamfunn
er å inkludere flere i yrkeslivet og redusere antallet mottakere
av trygd. Det er derfor behov for å sikre et bedre rehabiliteringstilbud
til alle.
Komiteen viser videre til at
kartlegginger og tilsynsrapporter viser at ikke alle som har rett
til individuell plan, får dette, og støtter Helsedirektoratets økte
innsats på dette området. Komiteen vil understreke
viktigheten av at dette blir fulgt opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at de regionale helseforetakene har fått tilført betydelige midler
for blant annet å kjøpe rehabiliteringstjenester fra private rehabiliteringsinstitusjoner. Flertallet peker
på at regjeringen ser hele behandlingskjeden innen rehabilitering
under ett, og at det må gis tilbud om rehabilitering både i kommunene,
i sykehusene og i spesialiserte rehabiliteringsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2006–2007) der en samlet komité skrev følgende:
"Komiteen mener at habilitering og rehabilitering
må bli det neste store satsningsområdet. En slik satsning vil bidra
til å bedre livskvaliteten og større grad av selvstendighet for
pasienter, samtidig som behovet for omsorgstjenester reduseres."
Disse medlemmer står fremdeles
fast på dette standpunktet og ber regjeringen følge dette opp i budsjettet
for neste år.
Disse medlemmer vil påpeke at
til tross for at det er avdekket store mangler i tilbudet om habilitering
og rehabilitering, har ikke regjeringen Stoltenberg foreslått noen
styrking av dette feltet verken i foregående stortingsperiode eller
i 2010. Til sammen 50 organisasjoner, herunder store pasientorganisasjoner
som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Handikapforbundet og Landsforeningen
for hjerte- og lungesyke, har uttalt at dette bør bli den neste store
helsepolitiske satsingen fremover. Disse medlemmer mener
en slik satsing vil bidra til at flere mennesker får mulighet til
å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at representanter for Høyre fremmet i Dokument nr. 8:56 (2006–2007)
og i Dokument nr. 8:81 (2008–2009) forslag om en opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering med øremerkede midler til både
kommuner og helseforetak. Forslaget fikk ikke regjeringspartienes
støtte. Disse medlemmer viser også til Høyres alternative budsjett
for 2007, 2008 og 2009, der det ble foreslått om lag 500 mill. kroner
for å iverksette en slik satsing. Regjeringen har foreslått 885 mill.
kroner til økt aktivitet i helseforetakene i 2010 på kap. 732 fordelt
på postene 72-77. Disse medlemmer vil øremerke 585
mill. kroner av denne bevilgningen til bedre tilbud om habilitering
og rehabilitering. Innenfor denne satsingen er det særlig viktig
å styrke tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.
I tillegg er det nødvendig med en særlig satsing på tilbudet til
mennesker med muskel- og skjelettplager og pasienter med psykiske
lidelser, som er overrepresentert blant dem som støtes ut av arbeidslivet. Disse
medlemmer er bekymret for at helseforetakene reduserer tiden
for rehabilitering i institusjon, og mener at dette kan gå ut over mange
kronikergrupper.
Videre mener disse medlemmer at
en slik bevilgning legger til rette for økt forskning og fagutvikling
og dermed et bedre kunnskapsnivå om effekter av ulike tilbud om
habilitering og rehabilitering. Tiltak for barn og unge med nedsatt funksjonsevne,
samt tiltak for rusmiddelavhengige skal prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener de private aktørene
er en viktig del av rehabiliteringstilbudet, og at de representerer
et viktig mangfold og et nyttig korrektiv til de offentlige tilbudene.
Innenfor rammen av satsingen på rehabilitering mener disse medlemmer at
de regionale helseforetakene må utnytte ledig kapasitet i opptreningsinstitusjonene
for å sikre raskere tilbud og rehabilitering. Videre mener disse
medlemmer at rammebetingelsene for alle private aktører
i helsetjenesten må styrkes blant annet gjennom mer langsiktige
avtaler for å gi forutsigbarhet for drift og investeringer.
Komiteen er kjent
med at Valnesfjord Helsesportsenter i Nordland har søkt om å få
bli nasjonalt kompetansesenter for rehabilitering/habilitering spesielt
rettet inn mot barn og unge. Valnesfjord har i dag avtale med Helse
Nord om rehabilitering av pasienter, vesentlig fra Troms og Nordland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de regionale
helseforetakene er blitt bedt om å prioritere rehabiliteringstilbud
innenfor traumatiske hodeskader, og at det er opprettet et nasjonalt
nettverk innen området. Imidlertid finnes det ikke i dag noen institusjon
som har rehabilitering av barn med traumatiske hodeskader som spesialfelt. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen etablere et tilbud om
rehabilitering av barn med traumatiske hodeskader og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber regjeringen etablere et tilbud
om rehabilitering av barn med traumatiske hodeskader."
Disse medlemmer viser til behovet
for å øke kompetansen knyttet til barn med alvorlige hjerneskader
i Norge. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til Innst. S. nr. 137 (2008–2009) til Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Harald T. Nesvik, Per Egil Evensen og Jan-Henrik Fredriksen om etablering
av nasjonalt kompetanse- og behandlingssenter for barn med hjerneskade
(Dokument nr. 8:118 (2007–2008)). Disse medlemmer mener
fortsatt det er behov for å etablere et kompetanse- og behandlingssenter
for barn med hjerneskade, og vil i den sammenheng vise til de tilfeller
som er gjort kjent i mediene, der barn med alvorlige skader ikke
har fått et adekvat tilbud i Norge.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med
etablering av et eget kompetanse- og behandlingssenter for barn
med hjerneskade."
Komiteen viser til at Helsetilsynets
landsomfattende tilsyn med habiliteringstjenesten for barn avdekket
store geografiske variasjoner og svakheter i koordineringen og tilpasningen
av tilbudet. Komiteen mener det er alvorlig at barn
med nedsatt funksjonsevne mister muligheten for å utvikle seg i
tråd med sitt potensial. Komiteen mener det er behov
for mer kunnskap om effektene av de ulike habiliteringstilbud for
barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti ogSenterpartiet,
viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp funnene
i Helsetilsynets undersøkelse fra 2006 gjennom styringssignaler
til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumenter og gjennom
Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering av barn og
unge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at helse- og omsorgsministeren
i kraft av sin eierrolle må sikre at det ikke er urimelige forskjeller
i habiliteringstilbudet til barn mellom helseregionene. Videre forutsettes
det at statsråden sikrer at de regionale helseforetakene avsetter
tilstrekkelige ressurser til iverksettelse av oppfølgingsprogrammet
for barn med cerebral parese.
Disse medlemmer mener at foreldre
som yter en stor egeninnsats ved å jobbe aktivt for å habilitere
egne hjerneskadde barn gjennom allerede etablerte økonomiske støtteordninger,
bør ha langsiktige, rettferdige og stabile rammebetingelser. Allerede
etablerte økonomiske støtteordninger er i dag organisert svært fragmentert
og fordelt på mange forvaltningsorganer. Dette bidrar til å gjøre
det vanskelig for forvaltningen å se ordningene på en helhetlig
måte. Disse medlemmene vil understreke at kriterier
som ligger til grunn for tildeling av økonomisk støtte både gjennom
de regionale helseforetakene og gjennom folketrygdloven § 5-22 med
tilhørende forskrifter, bør utarbeides på en slik måte at de ikke er
gjenstand for vilkårlig forskjellsbehandling på noe forvaltningsnivå.
Videre er det er viktig at det skapes en god forståelse i forvaltningen
for sammenhengene i de allerede etablerte støtteordninger, slik
at ressursbruken blir effektiv. Disse medlemmer vil
videre understreke at kommunene må bidra til å legge bedre til rette gjennom
utarbeidelse av individuelle planer som implementeres på alle forvaltningsnivå.
Her er det avgjørende at de individuelle planene reflekterer helheten
rundt det individuelle treningsopplegget sett i sammenheng med øvrige aktiviteter.
I tillegg må det sikres at kommunenes tjenestetilbud understøtter
det funksjonshemmedes barnets behov, og at dette ses i sammenheng
med en treningssituasjon. Slik disse medlemmer ser
det, gjelder dette spesielt for brukerstyrt personlig assistanse
til barn og en eventuell tilrettelegging av skole- og barnehagetilbud.
Disse medlemmer mener det er
viktig at regjeringen foretar en gjennomgang av de forhold som kan
være utilsiktede virkninger av Nav-reformen for denne gruppen foreldre
og også andre foreldre til funksjonshemmede barn. Disse medlemmer vil
understreke at dette særlig gjelder området pleiepenger og hjelpemidler
til barn.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av forhold som kan være utilsiktede virkninger av Nav-reformen for
foreldre med funksjonshemmede barn, og særlig området for pleiepenger
og hjelpemidler, og at det redegjøres for dette i budsjettet for
2011."
Disse medlemmer viser til at
det er få habiliterings- og rehabiliteringstiltak som har ungdom/unge
voksne som målgruppe, og mener det er behov for å øke kompetansen
når det gjelder unge med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser. Disse
medlemmer viser til at ungdom er en spesiell gruppe, og
at i en fase med mange overganger og endringer i livet kreves det andre
virkemidler enn både for barne- og voksengruppen. Det gjelder både
utdanning og innpass på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener,
i likhet med Unge funksjonshemmede, at det er et behov for en enhet
som har som hovedoppgave å formidle kompetanse og kunnskap til habiliterings-
og rehabiliteringsinstitusjonene, samtidig som enheten bør ha ansvar overfor
andre myndighetsorganer for å besørge gode rammevilkår og i tillegg
være en støttespiller og rettighetsvokter for unge i habilitering
og rehabilitering. En slik enhet bør baseres på arbeid på tvers
av diagnoser og ha fokus på den særlige livsfasen som unge er i.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber regjeringen utrede og opprette
et nasjonalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering
for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske lidelser."
Komiteen viser til
det viktige arbeidet som gjøres av Hørselhemmedes Landsforbunds
hørselshjelpordning. Komiteen viser til at det er gitt
prosjektstøtte til ordningen i en årrekke.
Komiteen viser til at hørselshjelpordningen
er et lavterskeltilbud som møter brukerne på deres hjemmebane. Også
på dette området utløses en stor frivillig innsats som er svært
verdifull for mange som er avhengig av å bruke høreapparat. Komiteen ber
regjeringen sørge for at hørselshjelpordningen videreføres.
Komiteen viser til prosjektet
"ReSonare" som avsluttes i 2009 og forutsettes videreført innenfor
ordinær virksomhet. Den sentrale prosjektenheten har drevet tilpasningskurs (rehabiliteringskurs)
for voksne tinitusrammede, tunghørte og døvblitte i yrkesaktiv alder
og er landets ledende fagmiljø innen området. Komiteen mener
det er svært viktig at den kompetansen som er opparbeidet ved den
sentrale enheten, bevares, og at det må sikres en kompetanseoverføring
til hørselssentralene, lærings- og mestringssentrene og kommunene.
Komiteen er opptatt
av det viktige supplementet til tilbud i Norge som behandlingsreiser
til utlandet representerer. Spesielt har disse behandlingsreisene
veldig god effekt for personer med revmatiske lidelser, psoriasis,
senskader etter poliomyelitt, atopisk eksem, astma og andre lungesykdommer.
Behandlingsreiser til utlandet fungerer både som forebygging og
som rehabilitering, noe som gir økt trivsel og økt livskvalitet.
For enkelte er en slik behandlingsreise også helt avgjørende for
å kunne stå helt eller delvis i arbeid.
Komiteen er i likhet med enkelte
av høringsinstansene opptatt av at tilbud om behandlingsreiser til
utlandet i størst mulig grad tilbys i vinterhalvåret, som er den
tid av året hvor effekten av disse reisene er størst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det bør innføres en
tilskuddsordning for ledsager for pasienter som trenger det, på
behandlingsreiser. Disse medlemmer ber regjeringen
sørge for at prøveprosjekter med behandlingsreiser for nye pasientgrupper
i fremtiden finansieres med friske midler, slik at ikke dagens pasientgrupper
rammes ved at antall reiser for disse må reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor denne
posten er økt med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag,
til styrking og utviding av antall behandlingsreiser til utlandet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det bevilges 585 mill. kroner
til en satsing på habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer vil
utvide tilbudet om behandlingsreiser innenfor rammen av dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslår å styrke tilbudet om behandlingsreiser for kronisk
syke med 10 mill. kroner.
Komiteen er tilfreds
med at det er gitt omstillingstilskudd som har bidratt til at rehabilitering med
arbeid som mål har blitt etablert som et tilbud ved flere institusjoner,
noe som også har bidratt til at flere institusjoner nå kan gi tilbud
til yngre brukergrupper.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det bevilges 585 mill. kroner
til en satsing på habilitering og rehabilitering, herunder økt kjøp
av plasser i private opptreningsinstitusjoner, rustiltak og andre
helsevirksomheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor dette
kapittel har fått en ny post 73, hvor Fremskrittspartiet bevilger
300 mill. kroner til kjøp av behandlingskapasitet hos ideelle og
private institusjoner. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til at de lange ventelister ikke står i samsvar med
den faktiske kapasitet som finnes på markedet, og ønsker i den sammenheng
å redusere ventetider til beste for den enkelte og til innsparinger
for samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor dette
kapitel har fått en ny post 74, hvor Fremskrittspartiet bevilger
175 mill. kroner til kjøp av behandlingskapasitet hos ideelle og
private rusinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti finner det uakseptabelt at
mens flere tusen rusmiddelavhengige venter på behandling, finnes det
ledige og gode behandlingstilbud levert av ideelle eller private
tilbydere, som ikke blir benyttet. Rusomsorgen har etter disse
medlemmers syn vært nedprioritert de siste årene med det
som konsekvens at behandlingskøen har blitt lengre, samt at tilbudet
og mangfoldet har blitt mindre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det nå er behov for en kraftig satsing innen rusomsorgen i alle
ledd av behandlingskjeden, noe Fremskrittspartiet gjør i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett også for 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 150
mill. kroner ut over regjeringens forslag til bedre tilbud om rusbehandling.
I tillegg foreslås det 516 mill. kroner til kjøp av private behandlingstilbud,
herunder til rusmiddelavhengige.
Komiteen viser til
at bevilgningene innenfor dette kapittelet særlig skal ivareta særskilte utviklingsbehov
innen psykisk helse, videreutvikle samarbeidet med Justisdepartementet
om tjenester for rusmiddelavhengige i fengsel, samt følge opp opptrappingsplanen
på rusfeltet.
Komiteen viser til
at majoriteten av innsatte i norske fengsler har til dels omfattende
rusmiddelproblemer, og de lovbrudd som innsatte har begått, er i
stor grad direkte eller indirekte relatert til deres rusmiddelavhengighet. Komiteen er
opptatt av at innsatte i fengsel skal ha et like godt helsetilbud
som den øvrige befolkning. En rekke organisasjoner ønsker å tilby
hjelp til og oppfølging av de innsatte, men har uttrykt overfor
komiteen at dette i en del sammenhenger er vanskelig. Komiteen er
av den oppfatning at det er i alles interesse at det utarbeides
rutiner som gjør det mulig for disse organisasjonene å bidra både
til å gjøre tiden innenfor murene best mulig og til å bygge relasjoner
for oppfølging etter soning.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av at det i 2010 igangsettes et arbeid med å utforme en ny nasjonal
strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene.
Strategien skal erstatte dagens tiltaksplan og bidra til å styrke
arbeidet med å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern.
Komiteen er glad for det arbeidet
"Stifinner'n" gjør for innsatte ved Oslo Kretsfengsel og Bredtvet
kvinnefengsel i samarbeid med Tyrilistiftelsen. "Stifinner'n" er
sammen med tiltak som WayBack med på å gi de innsatte en ny mulighet både
innenfor og utenfor fengselet. Disse organisasjonene er et godt
supplement til det offentlige og gjør et viktig arbeid innenfor rusmestring.
Komiteen viser til
Statens legemiddelverks forvaltningsansvar for bivirkningsovervåking. Når
det gjelder vaksiner, herunder massevaksinasjon av befolkningen
som følge av pandemiutbruddet av svineinfluensa, influensa A (H1N1), skal
bivirkningsmeldinger sendes Nasjonalt folkehelseinstitutt som behandler
slike på vegne av Statens legemiddelverk. Det vises i denne sammenheng
til Prop. 2 S (2009–2010) og Innst. 44 S (2009–2010) med forslag
om tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner til forsterket bivirkningsovervåking
i forbindelse med massevaksinasjonen ved pandemien.
Komiteen ber også regjeringen
klargjøre overfor Stortinget ansvarsfordelingen for bivirkningsovervåkningen
mellom Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet.
Komiteen har merket seg at Statens
legemiddelverk har utfordringer knyttet til å få ned saksbehandlingstiden
for søknader om markedsføringstillatelser for legemidler. Komiteen ser
budsjettøkningen på 14 mill. kroner for økt kapasitet som viktig
for å få ned saksbehandlingstiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til høringsuttalelse
fra FFO, som påpeker at individuell refusjon opprinnelig var forbeholdt
små pasientgrupper, men at det ikke har blitt tatt til følge. Disse
medlemmer ber regjeringen sikre at ordningen praktiseres
i henhold til intensjonen.
Komiteen har merket
seg at endringen i apotekloven fra 1. januar 2010 gir adgang til
fri forsendelse av legemidler fra apotek. Adgangen til fri forsendelse,
herunder netthandel, skal i første omgang være begrenset til reseptfrie
legemidler. Komiteen ser det som positivt at denne
lovendringen vil føre til en rask og god tilgjengelighet til reseptfrie
legemidler for mange i distriktet og for dem som av ulike årsaker
kan ha problemer med mobilitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at det må legges vekt på det økonomiske grunnlaget for
distriktsapotekene før man eventuelt åpner for netthandel også for
reseptbelagte legemidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at nettapotek
vil være en styrke for befolkningen, også i distriktene. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen sørge for at nettapotek blir gitt rammevilkår
som ivaretar alle aspekter ved ordinær apotekdrift, så langt som
mulig, noe som innebærer at også reseptbelagte legemidler kan selges
på nettapotek.
Disse medlemmer viser til merknader
om legemiddelpolitikken under kap. 2751.
Disse medlemmer mener at det
er behov for å stimulere til økt konkurranse for å bidra til at legemiddelprisene
er på rimelig nivå, og for å sikre bedre tilgjengelighet til legemidler
for pasientene. Ordningen med salg av legemidler utenfor apotek
bør derfor utvides, og kravet om fullsortiment i grossistleddet
bør vurderes avviklet.
Komiteen er sterkt
opptatt av at både staten og kommunene fortsetter å gi omsorgstjenestene høy
prioritet for å sikre befolkningen tilgang til et mest mulig likeverdig
tjenestetilbud preget av god kvalitet, verdighet, god samhandling
og høy innflytelse og valgmuligheter for brukerne.
Komiteen viser til at kommunene
fra 2005 til og med 2008, ifølge Statistisk sentralbyrå, har økt
antallet årsverk i omsorgstjenesten med vel 13 prosent, og at 80
prosent av denne veksten utgjøres av personell med helse- og sosialfaglig bakgrunn. Komiteen vil
understreke viktigheten av høy kompetanse, inkludert tilstrekkelig
spesialkompetanse, og at omsorgssektoren framstår som attraktiv
for å sikre god rekruttering og rett bemanning. De kommunale omsorgstjenestene
representerer et stort mangfold, og oppgavene og kapasiteten vil vokse
i årene som kommer.
Komiteen viser til at Stortinget
skal behandle St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen der
det foreslås en utbygging av det eksisterende kommunale tjenestetilbudet
og utvikling og oppbygging av nye oppgaver og virksomheter. Dette
vil mange steder i landet nødvendiggjøre god samhandling og effektive samarbeidsmodeller
mellom kommuner.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at kommunene gis gode og fleksible rammebetingelser for å kunne
utforme en framtidsrettet omsorgstjeneste for sin befolkning basert
på lokale forhold.
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil følge nøye med på søknadsinngangen til Husbanken når det gjelder
investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og
omsorgsboliger. Komiteen mener det er nødvendig,
slik regjeringen beskriver, å gjøre løpende vurdering av rammen
som er gitt og innfasingen av denne – for å sikre nok plasser innen
utgangen av 2015, godt geografisk fordelt og bygd eller modernisert
i et hensiktsmessig tempo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er godt fornøyd med regjeringens oppfølging
av avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre
om Verdighetsgarantien. Forslaget, som er sendt på høring, om endring
i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, vil styrke de
eldres rettstilstand og innebære et forsterket tjenestetilbud. Flertallet viser
til at regjeringen legger til grunn at de økonomiske konsekvenser
av disse endringene i lovverket vil bli kompensert gjennom vekst
i kommunenes frie inntekter. De økonomiske konsekvensene av forslaget
for enkeltkommuner vil avhenge av hvordan dagens tjenestetilbud
er utformet i den enkelte kommune. Det er derfor vanskelig på det
nåværende tidspunkt å anslå de samlede kostnader av endringene for
det offentlige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at verdighetsgarantien ikke er konkret og treffsikker
nok til å imøtekomme de enorme behovene innenfor eldreomsorgen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at eldres juridiske rettigheter
er langt fra gode nok, og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen innføre en juridisk rett
til sykehjemsplass for dem som har behov."
Komiteen viser til
det unike tilbudet som eksisterer ved Sjømannshjemmet i Stavern. Komiteen vil
vise til den spesielle funksjonen som Sjømannshjemmet i Stavern
har. Sjømannshjemmet har lange tradisjoner og må ses på som et tilbud
som også har nasjonale funksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med den usikkerhet
som eksisterer rundt videre drift av Sjømannshjemmets sykehjemsavdeling,
og vil i denne sammenheng påpeke viktigheten av videre drift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
regjeringen sørge for at Sjømannshjemmet i Stavern blir gitt økonomiske rammevilkår
som sikrer videre drift og utvikling av institusjonens særegne tilbud.
Disse medlemmer mener det er
en offentlig oppgave å tilrettelegge og finansiere eldreomsorgen,
og disse medlemmer ser at det er behov for å bygge
ut sykehjemskapasiteten og gi eldre en lovbestemt rett til sykehjemsplass
når de har behov for det. Disse medlemmer vil at private
aktører skal kunne tilby sykehjemsplasser på lik linje med kommunene,
og at de som trenger en plass, skal ha mulighet til å velge også ut
over egen kommunegrense. Disse medlemmer mener det
må bli slutt på den uverdigheten som er i dag, hvor det er bostedsadressen
som er avgjørende for hvilket omsorgstilbud den syke, pleietrengende
får. Disse medlemmer mener det er staten som skal
ha ansvaret for å finansiere eldreomsorgstjenester gjennom folketrygden
etter at et fagteam har vurdert den enkeltes behov.
Disse medlemmer viser til at
kommuneøkonomien aldri har vært så dårlig som i 2008 ifølge Statistisk
sentralbyrå. Disse medlemmer er derfor positive til
regjeringens økning av kommunenes økonomiske handlingsrom, men mener kostnadsvekst
gjennom forventet lønns- og prisstigning, økte pensjonskostnader
og nye oppgaver likevel vil begrense kommunenes mulighet til å øke
tjenesteproduksjonen innenfor de grunnleggende velferdstjenestene. Disse
medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative
budsjett, der det samlede tilskudd til kommunene styrkes med over
4 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser videre
til at det i Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslås å øremerke
1,5 mrd. kroner til nye pleieårsverk i kommunene. Dette vil gi kommunene
muligheter til å øke kvaliteten, styrke grunnbemanningen samt å
fjerne mye uønsket deltid. Disse medlemmer konstaterer
at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og
viser til Fremskrittspartiets omfattende og helhetlige representantforslag,
Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete forslag til
tiltak disse medlemmer mener bør gjennomføres.
Disse medlemmer har liten sans
for regjeringens lettvinte omgang med løfter om styrking av bemanningen
innen pleie- og omsorgssektoren. Når årsverk blir synonymt med hender,
og pleie og omsorgssektoren blir synonymt med eldreomsorgen, og
i tillegg fast ansatt, vikar og vikar for vikaren telles som tre
årsverk, blir forvirringen stor. Disse medlemmer mener
syke, gamle og pleietrengende fortjener et vesentlig høyere presisjonsnivå
fra landets regjering. Det er til syvende og sist pasienten og den
pleie- og omsorgstrengendes behov og tilgang på godt faglig kvalifisert
personell som teller.
Disse medlemmer vil også vise
til Fremskrittspartiets store satsing på utbygging av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger gjennom en betydelig styrking av investeringstilskuddet og
rammen for antall nye plasser, totalt 3 500 nye enheter i 2010 med
mulighet for ytterligere satsing gjennom tilsagnsfullmakt. Disse
medlemmer mener en slik samlet satsing er helt nødvendig
for å nå målet om full sykehjemsdekning og en verdig eldreomsorg.
Komiteen viser til
at de ambisiøse målene Stortinget har om utvikling av helse- og
omsorgstjenester, ikke vil være mulig å nå uten et nært og godt
samarbeid med ideelle organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening, Frelsesarmeen,
Kirkens Bymisjon med flere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti ogSenterpartiet,
viser til at helsevesenets praksis for kjøp av tjenester er i tråd
med lov om offentlige anskaffelser. Dette gjelder også de unntak
regelverket gir for kjøp av tjenester fra ideelle, private institusjoner
og opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Flertallet vil
understreke at det er de regionale helseforetakene som avgjør i
hvor stor grad man vil benytte seg av de mulighetene regelverket
gir for særskilte prosedyrer ved avtaler med ideelle institusjoner. Flertallet legger
til grunn at helseforetakene håndterer dette på en god måte og i
tråd med regelverket, og viser for øvrig til sin merknad under kap.
733 Rehabilitering og habilitering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at i henhold til lov
om offentlige anskaffelser blir ideelle organisasjoner ofte behandlet
som om de var kommersielle aktører med en betydelig grad av risikovillighet
med hensyn til avtaler og uforutsigbarhet når det gjelder bestillinger. Ideelle
organisasjoner har i liten grad mulighet til å sette av en økonomisk
buffer i tilfelle av sviktende leveranseavtale. Lov om offentlige
anskaffelser åpner for at ideelle organisasjoner kan konkurrere
i en lukket konkurranse uten at denne muligheten benyttes særlig
ofte. Disse medlemmer vil påpeke at ideelle velferdsprodusenter
har lang tradisjon og i mange tilfeller har vært pionerer gjennom
å utføre en rekke helse- og omsorgsoppgaver som senere har blitt
naturlige oppgaver for velferdsstaten. Disse medlemmer har
merket seg at ideelle velferdsprodusenter med sine 38 000 årsverk
opplever en langt større uforutsigbarhet under denne regjeringen. Disse
medlemmer har merket seg at flere land innen EU har opprettet
en samfunnskontrakt for samspillet mellom offentlig sektor og ideell
sektor, som definerer mål og prinsipper samarbeidet skal organiseres
etter. Disse medlemmer viser videre til at vi i Norge
ikke har hatt en slik prinsipiell debatt om på hvilke områder og
under hvilke rammevilkår det offentlige og ideelle velferdsprodusenter
best kan gjøre nytte og utnytte sine fortrinn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen oppnevne et offentlig utvalg
til å utarbeide et forslag til en norsk samfunnskontrakt på områdene
helse- og sosiale tjenester. Et slikt utvalg må ha representanter
fra myndighetene, brukerorganisasjonene og et bredt spekter av ideelle
helse- og omsorgsvirksomheter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at en rekke private
aktører har vært avgjørende for utvikling av velferdstjenestene. Slik disse
medlemmer ser det, bidrar private aktører med kvalitetsutvikling,
mangfold og god ressursbruk i helse- og omsorgstjenesten. Den offentlige
helsetjenesten bør i større grad samarbeide med private aktører
for å gi brukerne raskere og bedre helsetjenester, samt større valgfrihet. Disse
medlemmer mener at alle private aktører må sikres mer forutsigbare rammebetingelser,
herunder mer langsiktige avtaler.
Komiteen understreker
at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal gi trygghet for
at alle får nødvendig hjelp og omsorg når de trenger det. Komiteen mener
det er behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi
brukerne et bedre tilbud. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten
står overfor krevende oppgaver med et økende antall yngre brukere
med sammensatte behov og en økende andel syke eldre med et komplekst
sykdomsbilde.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre derfor i sitt alternative budsjett fremmer forslag
om en kompetansepott som skal sikre økt lønn og bedre mulighet for
å rekruttere utdanningsgrupper som sykepleiere og vernepleiere til
offentlig sektor. I tillegg går Høyre inn for å øke bevilgningen
til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten med totalt 150 mill. kroner
ut over regjeringens forslag over kap. 761. Innenfor denne bevilgningen
skal kvalifiseringstiltakene for ufaglærte styrkes i tillegg til
en økt innsats for etterutdanning og kompetanseutvikling. Videre
skal bevilgningen sikre økt rekruttering av leger til sykehjem,
styrke helsestasjonenes arbeid med utsatte familier og sikre bedre
omsorg ved livets slutt. Innenfor rammen av denne satsingen vil disse
medlemmer styrke kulturtilbudet i regi av Livsglede for
eldre med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti går inn for å iverksette en
handlingsplan for geriatri, der kompetansen om eldremedisin styrkes. Det
vises til Legeforeningens forslag om å utvikle et kompetanseområde
for alders- og sykehjemsmedisin, og disse medlemmer ber departementet
om å sikre fortgang i vurderingen av dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil også understreke at mennesker som trenger bistand
til å mestre dagliglivets gjøremål, må få mer innflytelse over egen
hverdag. Flere brukere må få mulighet til å velge mellom ulike helse-
og omsorgstilbud, slik at de får et individuelt tilpasset opplegg.
Slik disse medlemmer ser det, bidrar private aktører
til mangfold, kvalitet og god ressursbruk i omsorgstjenesten, og
det bør derfor legges til rette for større bruk av private tjenester
innenfor rammen av det offentlig finansierte omsorgstilbudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag fra representanter for Høyre i Dokument nr. 8:36 (2008–2009)
om likestilling av private og offentlige tilbydere av pleie- og
omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at søknader om
tilskudd til bygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger ikke må
avslås med henvisning til høy dekningsgrad av slike tilbud, dersom
kommunene vurderer at de har behov for plasser eller ønsker å endre sammensetningen
av plassene.
Disse medlemmer viser til at
tall fra Statistisk sentralbyrå basert på Kostra viser at antall
årsverk eksklusiv fravær i brukerrettede tjenester per mottaker
i gjennomsnitt var 0,44 i 2005, økte til 0,46 i 2007, for deretter
å ha vært stabil på dette nivået. Disse medlemmer konstaterer
at det dermed ikke har vært noen betydelig forbedring i omfanget
av hjelp til den enkelte omsorgstrengende i perioden. Videre viser disse medlemmer til
svar på budsjettspørsmål nr. 172, der det fremgår at dekningsgraden
for antall årsverk i brukerrettet tjeneste vil være stabil gitt årsverksveksten
med 12 000 flere ansatte frem til 2015.
Komiteen viser til
at regjeringen i budsjettforslaget uttaler at det skal gis støtte
til tilbudet i regi av Livsglede for eldre. Komiteen mener dette
er et verdifullt tilbud som bidrar til økt livskvalitet og aktivitet
for eldre, samtidig som tilbudet bidrar til økt rekruttering til
helse- og omsorgstjenesten. Komiteen mener det er viktig
at tildelingen av tilskudd bidrar til at tilbudet kan utvides til
flere kommuner og utdanningsinstitusjoner, samt gi forutsigbar drift
av organisasjonen.
Komiteen vil påpeke
at over 70 000 personer i dag er rammet av demens, og at antallet
anslås å være fordoblet innen 2040. I Demensplan 2015 erkjenner
regjeringen at dagens omsorgstjenester ikke er dimensjonert og utformet
for personer med demens. Planen skisserer tre hovedsatsingsområder:
økt dagaktivitetstilbud, flere tilpassede botilbud og økt kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringens forslag
til statsbudsjett i altfor liten grad følger opp dette.
Komiteen viser til
at halvparten av personene med demens bor hjemme. Det er kun litt
over 2 prosent flere som har fått et dagaktivitetstilbud i løpet
av de siste fem årene. Komiteen viser til at dagaktiviteter
kan bidra til at sykdommen ikke forverrer seg like raskt gjennom
at det legges vekt på trygghet og sosiale relasjoner, noe som bidrar
til økt selvtillit, og i tillegg er en viktig avlastning for pårørende.
Når det gjelder tilpassede botilbud,
vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vise
til at Fremskrittspartiets alternative budsjett ville kunne gitt
3 500 nye boenheter i 2010, samt 50 mill. kroner i styrking av Husbankens
muligheter til å yte tilskudd til tilrettelegging i private hjem
og en vesentlig styrking av kommuneøkonomien i forhold til regjeringens
budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 5 000 ansatte
har startet demensopplæring gjennom blant annet tilbudet Demensopplæringens
ABC. Disse medlemmer mener dette antallet er altfor
lite sett i lys av at de fleste som arbeider innen eldreomsorgen,
vil komme i kontakt med personer med demens, og at det av den grunn
er nødvendig med god faglig innsikt i sykdommen. Etter det disse
medlemmer erfarer, er noen av hindringene for at flere ansatte
skal kunne delta i selvstudiumgrupper, at det hele må foregå på
den ansattes fritid, og i den grad det skal være samlinger i arbeidstiden,
har virksomhetene ofte ikke økonomiske midler til å sette inn vikarer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det på denne bakgrunn er foreslått en ytterligere styrking
av demensomsorgen på 5 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative
budsjett.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det er satt av 20 mill. kroner til
dagtilbud for demente. Det vises i denne sammenheng til at det er
en svært lav andel av hjemmeboende demente som har et slikt tilbud
i dag. Disse medlemmer anser derfor behovet for å
være betydelig og varsler at Fremskrittspartiet anser denne bevilgningen
for å være et ledd i en opptrapping knyttet til et slikt tilbud.
Det vises videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett,
der kommunenes økonomi styrkes vesentlig, og at det derfor ville medført
økt handlingsrom for denne typen tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås 150 mill. kroner
ut over regjeringens forslag til å styrke kvalitet og kompetanse
i pleie- og omsorgstjenesten. Dette skal bl.a. bidra til økt kompetanse
om demens og bedre tilbud til demente. Innenfor denne rammen skal
også tilbudet gjennom Livsglede for eldre styrkes med 3 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg reaksjonene fra KS og kommunene på budsjettets forslag om redusert
tilskudd til ressurskrevende tjenester. Komiteen mener
problematikken med kraftige økninger i kostnadene til ressurskrevende tjenester
bør bli gjenstand for drøfting i konsultasjonsordningen, og at partene
må utrede årsakene til utgiftsøkningen og konsekvensene for kommunene
av endrede betingelser knyttet til finansieringen av disse tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge opp til at
utviklingen i kostnader og behov for særlig ressurskrevende tjenester
blir en del av konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester nå
ligger inn under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, og
at ordningen er blitt betydelig forbedret de siste årene. Flertallet har merket
seg at det er foreslått å endre innslagspunktet og kompensasjonsgraden
i ordningen noe, men at det likevel vil bli en betydelig vekst på
1 065 mill. kroner på denne budsjettposten i 2010 sammenlignet med
saldert budsjett 2009, slik det er foreslått fra regjeringen. Flertallet vil
videre peke på at virkningen endringene i betingelsene vil ha for
kommunenes 2009-regnskap, må ses i sammenheng med de ekstraordinære
skatteinntektene sektoren vil få inneværende år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
spesielt nevne endringen regjeringen foretar i finansieringsordningen
for såkalt ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det negative utslaget
av regjeringens forslag rettes opp, og hvor tilskuddsordningen styrkes
ytterligere. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringens
grep får direkte innvirkning på kommunenes budsjett for 2009, og
at dette ble kjent da det var under tre måneder igjen av driftsåret.
Disse medlemmer har merket seg
at det har funnet sted en utgiftsøkning for ressurskrevende tjenester,
og mener regjeringen må gå dypere inn for å kartlegge årsakene til
dette. Disse medlemmer er derfor skuffet over regjeringens
forslag om å svekke toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester.
Disse medlemmer mener den foreslåtte svekkelsen
vil gjøre det vanskeligere for kommunene å gi et adekvat tilbud
til gruppen som har behov for slike tjenester. Disse medlemmer vil
vise til Spm. 338 av 20. oktober 2009 fra Fremskrittspartiets finansfraksjon
og svar fra Finansdepartementet, der det fremgår at svekkelsen gir
en ekstra kostnad for kommunene på 300 mill. kroner for 2009. Disse
medlemmer viser videre til at denne ekstra kostnaden for
enkelte kommuner alene "spiser opp" økningen i frie inntekter. Disse
medlemmer vil videre vise til at det nærmest ikke er mulig
for kommunene å redusere tilbudet til dem som har behov for ressurskrevende
tjenester tilsvarende bortfallet i kompensasjon, da hver krone spart
i redusert tilbud fører til ytterligere reduksjon i statlig støtte.
Resultatet av denne omleggingen av toppfinansieringen er at den
i stor grad vil ramme andre tjenestemottakere. Disse medlemmer er
også meget skeptiske til at denne endringen vil få tilbakevirkende
effekt siden den vil slå ut på tilbudet kommunene har gitt og budsjettert
med for 2009.
Disse medlemmer konstaterer også
at endringen kom helt uten forvarsel til kommunene, og at kommunene
opplever endringen som et tillitsbrudd.
Disse medlemmer ønsker å reversere
den foreslåtte endringen og viser til at Fremskrittspartiet i sitt
alternative budsjett vil styrke ordningen ytterligere gjennom å
redusere innslagspunktet til 800 000 kroner per bruker. På sikt
ønsker disse medlemmer å endre innslagspunktet i
denne finansieringsordningen til 400 000 kroner per bruker trinnvis
over en periode på flere år.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning av kompensasjonsgraden
fra 80 til 85 prosent med innslagspunkt på 800 000 kroner. Styrkingen
er dekket gjennom en økt bevilgning på 673 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at stortingsflertallet
etter forslag fra Samarbeidsregjeringen innførte ordningen med toppfinansiering
av resursskrevende tjenester fra 2004 for å sikre at brukere med
omfattende bistandsbehov skulle få bedre tjenester i kommunene.
Disse medlemmer ber regjeringen
påse at omleggingen av finansieringsordningen ikke fører til kutt
i nødvendige tjenester til brukerne og deres familier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
minner om at Bondevik-regjeringen foreslo betydelige kutt i ordningen
i sitt siste statsbudsjettframlegg høsten 2005.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil videreføre dagens ordning med dekning av
ressurskrevende tjenester i kommunene, og viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett og forslag om 300 mill. kroner til dette. De som
har størst utfordringer i hverdagen, må være sikret gode offentlige
tjenester. Staten må ikke legge mer av ansvaret for dette over på
kommunene. Regjeringens forslag om at dette skal ha tilbakevirkende
kraft for 2009, er svært uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen sammen med kommunesektoren
foreta en gjennomgang av årsakene til utgiftsøkningen til ressurskrevende tjenester."
Komiteen støtter regjeringen
i at det, som en del av Omsorgsplan 2015, vil bli lagt fram en Nevroplan
i 2010, som vil gi økt kunnskap om og dermed bedre grunnlag for
å kunne tilpasse tilbudet til mennesker med nevrologiske lidelser.
Komiteen er positiv til at det
legges frem en egen plan for mennesker med nevrologiske lidelser
som en del av Omsorgsplan 2015. Komiteen har merket
seg at det avsettes 2 mill. kroner til utredningsarbeid som skal
sikre at fremtidig tjenestetilbud tilpasses brukernes behov. Komiteen forutsetter
at dette utredningsarbeidet omfatter en nasjonal kartlegging av tilbudet
til nevrologiske pasienter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de kommunale
tilbudene er få, og at de gjerne har oppstått tilfeldig. Disse
medlemmer viser videre til at pasienter og pårørende opplever
at det er lav kompetanse om og manglende oppfølging av disse pasientene
i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over den forventede veksten innenfor kroniske sykdommer
og viser til Fremskrittspartiet alternative budsjett, der dette arbeidet
styrkes med ytterligere 2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Helsedirektoratet i 2009 har iverksatt en nasjonal kampanje for
å øke rekrutteringen av ungdom til helsefagarbeiderfaget, som et
ledd i Kompetanseløftet 2015. Komiteen synes det
er gledelig at søkningen til denne utdanninga ser ut til å øke,
og støtter videreføringen av prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at prosjektet Livsglede for eldre bringer en ny dimensjon inn
i det frivillige arbeidet ved at det i stor grad trekker med seg
barn og unge i stimuleringsarbeidet overfor de eldre. Disse
medlemmer ser dette som et meget positivt tilskudd for eldre
som kan bli "smittet" av en ungdommelig livsgnist. I et samfunn
hvor storfamilien ikke lenger eksisterer, er det positivt for eldre
som ikke har nære pårørende, og for unge som kanskje selv ikke har
besteforeldre i live. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der utviklingsprosjekter i regi av Livsglede
for eldre styrkes med ytterligere 2,2 mill. kroner.
Komiteen anerkjenner
betydningen av kvalitetsarbeid knyttet til laboratorietjenester
slik at diagnoser kan stilles raskt, og sykehusinnleggelser kan
unngås. Komiteen understreker derfor viktigheten
av at alle fylker kommer med i ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
foreslår 4 mill. kroner til Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomheten
utenfor sykehus (Noklus) for å bedre kvaliteten og sikkerheten på
laboratorietjenestene på sykehjem. Disse medlemmer har
merket seg at det er behov for 6,3 mill. kroner for å inkludere
sykehjem i de 11 resterende fylkene i prosjektet med to års gratis
deltakelse i Noklus. Det vil, etter det disse medlemmer erfarer,
føre til at 120–170 sykehjem ikke vil få tilbud om denne kvalitetssikringen. Disse medlemmer vil
understreke at dette er et brudd på forutsetningene i Omsorgsplan
2015. Disse medlemmer vil påpeke at det i meget liten
grad finnes laboratoriefaglig kompetanse i kommunene, og at Noklus
er et viktig bidrag til at sykehjemmene skal kunne oppfylle de nødvendige
krav om internkontroll for laboratorietjenestene. Disse medlemmer viser
til at feil ved prøvetaking og håndtering av prøvemateriale kan
føre til feilbehandling og unødige sykehusinnleggelser. Disse
medlemmer finner det også riktig å trekke frem Riksrevisjonens
undersøkelse (Adm. Rapport nr. 1 2009) hvor det påpekes at kommunene
har store kvalitetsmessige utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i Fremskrittspartiets alternative budsjett på denne bakgrunn
foreslås at kap. 761 post 21 økes med ytterligere 2,3 mill. kroner
øremerket Noklus.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
øke bevilgningen til Noklus med 2,3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslår å øke tilskuddet til Noklus med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti konstaterer at foreløpige tall fra
2008 viser at 134 personer under 50 år bor på alders- eller sykehjem. Disse medlemmer viser
til at kommunenes manglende finansieringsmuligheter til å skaffe
egnet bolig, lavt investeringstilskudd og høy terskel for ressurskrevende
tjenester kan være medvirkende årsaker til et slikt høyt tall.
Komiteen viser til
at det foreslås bevilget 33 mill. kroner i 2010 for å utvikle lokalmedisinske sentra
og samarbeid om andre kommunale oppgaver, inkludert tilbud innen
psykisk helsearbeid og til rusmiddelavhengige. Komiteen mener prosjektene
disse midlene vil støtte opp om, vil gi nyttig kunnskap om hvordan
slike sentra best kan organiseres og virke i ulike deler av landet, og
som samarbeidsprosjekter mellom nabokommuner. Komiteen ser
med stor interesse på slike etableringer og er grunnleggende positiv
til forsøksvirksomhet der det i denne sammenheng kan være aktuelt.
Komiteen vil vise
til at WHO har anslått at 90 prosent av type 2-diabetes kan forebygges
med endring av levevaner. En slik endring kan også forebygge eller
i stor grad forsinke utviklingen av diabetes hos pasienter med nedsatt
glukosetoleranse. Komiteen vil vise til at det er
utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for diabetes, som tar
for seg forebygging, diagnostikk og behandling. Komiteen mener
det er av stor betydning å få implementert disse retningslinjene
i primærhelsetjenesten slik at leger, sykepleiere og annet helsepersonell
gjøres godt kjent med dem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det bevilges 5
mill. kroner til implementering av retningslinjene, og videre til
at det settes av totalt 30 mill. kroner til oppfølging av diabetesplanen
ut over regjeringens forslag til statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på regjeringens manglende vilje til å følge opp bekjempelsen
av kols. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor det er bevilget ytterligere 5 mill. kroner
til oppfølging av kolsplanen.
Komiteen mener det
er viktig at det finnes gode tilbud når det gjelder palliativ pleie
og hospice. Komiteen er opptatt av at tilbudet skal
ha god kvalitet, og at de som skal gi pleie, må ha god kompetanse
og kunne tilby ulike former for smertelindring. Det er, slik komiteen ser
det, mange gode tilbud både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene
med gode, kompetente fagmiljøer som utfyller hverandre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser også til St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
der dette vies plass som et viktig område å satse på i framtiden.
Det er, slik flertallet ser det, viktig at tilbudene
ikke etableres utenfor de offentlige helseplaner, men inngår som
en integrert og naturlig del av spesialisthelsetjenesten og kommunens
samlede helse- og omsorgstilbud. Flertallet viser
for øvrig til behandlingen av Dokument nr. 8:37 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange, blant
annet eldre mennesker, ikke får dekket sine behov for livshjelp
i livets sluttfase, og disse partier satser derfor i sine alternative
budsjett på å styrke dette tilbudet i helse- og omsorgstjenesten.
Flere enheter for lindrende behandling på sykehusene og i kommunene,
en generell kunnskapsstyrking om livshjelp og etikk i hele helse-
og omsorgstjenesten og ambulante team der helsepersonell med spesiell
kunnskap på lindrende behandling kommer hjem til den døende, er
blant tiltakene i tillegg til satsing på bygging av flere sykehjemsplasser
og omsorgsboliger, herunder hospiceplasser for døende.
Disse medlemmer er kjent med
at flere aktører ønsker å etablere hospice og palliative team for
å styrke det kvalitative arbeidet med å gi lindrende behandling
og omsorg til alvorlig syke og døende pasienter.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å ha et tilbud som øker livskvaliteten til pasienter
og pårørende som møter problemer i forbindelse med en livstruende
sykdom – et lett tilgjengelig tilbud der det kan bli gitt helhetlig omsorg
i et miljø preget av ro, verdighet og tid til både pasient og pårørende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det bevilges 50
mill. kroner på ny post 50 Hospice som tilskudd til etablering av hospice-plasser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene
til kvalitet i omsorgen, herunder tilbud om lindrende behandling,
med totalt 150 mill. kroner. Disse medlemmer viser
også til at det øremerkes 300 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til samhandlingstiltak i Høyres alternative budsjett, herunder
utvikling av tilbud om hospice og omsorg ved livets slutt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at for Kristelig Folkeparti utgjør tiltak
på dette området til sammen en satsing på 100 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, støtter at det bevilges 75 mill.
kroner i 2010 til tilskudd til fagskoleutdanning innenfor helse-
og sosialfag.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at omfanget av tilbudet som er etablert for 2009/2010, kan
videreføres.
Komiteen mener det må arbeides
med å knytte fagskoleutdanning innen helse-og sosialfag til det
øvrige fagskoletilbudet. Komiteen mener videre at
det ved utforming av en framtidig, permanent finansieringsordning
for fagskolene må balanseres mellom viktigheten av å opprettholde gode
etablerte tilbud med god søkning, om de i dag er noe ulikt fordelt
fylkene imellom, og hensynet til tilfredsstillende geografisk spredning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot overføring av fagskolene til fylkeskommunene og viser til Fremskrittspartiets
merknader og forslag ved behandlingen av Ot.prp. nr. 39 (2006–2007),
jf. Innst. O. nr. 89 (2006–2007).
Disse medlemmer viser til at
fagskoleutdanning ikke vil kunne bli et reelt alternativ til annen tertiær
utdanning når den nå blir underlagt 19 ulike forvaltningsnivå. Disse
medlemmer viser til at både Rådet for fylkeskommunale fagskoler
og Forum for fagskoler er imot overføringen av finansieringsansvaret
til fylkeskommunene. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen legger opp til å øremerke midler til fagskoleutdanning
innen helse- og sosialfag ut perioden med Omsorgsplan 2015.
Disse medlemmer viser til at
det ved årets opptak var en skjev fordeling mellom antall studieplasser
den enkelte skole hadde fått tilsagn om, og antallet søkere. Helsedirektoratet
varslet en omfordeling av tilskuddene og sikret på denne måten 400
studieplasser. Disse medlemmer viser til at en slik
omfordeling ikke ville vært mulig hvis fylkeskommunene hadde fått
overført midlene i sine ordinære rammer, og viktige studieplasser
ville da ha gått tapt. Disse medlemmer viser til
at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke gir rom for studentøkning.
Det vil ikke være mulig å ta opp nye studenter i fagutdanning innen
helse- og sosialfag våren 2010 med mindre studentene betaler alt
av egen lomme. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
gjentatte ganger har påpekt den kjønnsmessige diskrimineringen som
ligger i en slik praksis så lenge de mannsdominerte tekniske fagskoleutdanningene
er fullt ut finansiert.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det øremerkes 115 mill. kroner til
fagskoleutdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange mennesker
ikke får tilbud om livshjelp i livets sluttfase. Det må satses på
kompetansetiltak, slik at døende, uansett hvor de befinner seg i
helse- og omsorgstjenestene, mottar livshjelp.
Kompetanseheving vil også gjøre helsepersonellet
bedre rustet til å stå i møtet med mennesker i krise og lidelse.
Tiltaket vil styrke tilbudet om livshjelp til mennesker i livets
sluttfase som bor hjemme. Ambulante team kan også bistå sykehjemsavdelinger
og enheter for lindrende behandling i kommunene som har behov for kompetansen
slike team besitter. Ambulante team for livshjelp bør videre ha
et utstrakt samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og forslag om opprettelse og drift av ambulante team for livshjelp
i kommunal regi på 25 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag om kompetanse-
og etikktiltak i hele helse- og omsorgstjenesten for 25 mill. kroner
for at både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov hos døende
dekkes i større grad enn i dag.
Dette medlem foreslår at kap.
761 post 60 økes med 25 mill. kroner og bevilges med 218,555 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om å sikre vertskommunene mot brå inntektsbortfall
gjennom å etablere en skjermingsordning. Med denne ordningen vil
frafall av beboere bety at kommunene ikke trekkes mer enn et beløp
knyttet til innbyggertallet i kommunen. Komiteen har
merket seg at vertskommunene er svært fornøyd med dette.
Komiteen mener finansieringsordningen
for vertskommunene samlet sett nå framstår som forutsigbar og robust. Komiteen vil
imidlertid peke på at landets største vertskommuner vil kunne komme
til å oppleve store utfordringer knyttet til regulering av pensjonene
til nåværende og tidligere ansatte. Pensjonskostnadene vil ventelig
øke, samtidig som vertskommunetilskuddet reduseres som følge av
frafall av beboere. Komiteen vil påpeke at skjermingsordningen
også her vil virke positivt inn, men mener likevel at departementet
bør være oppmerksom på dette forholdet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet har hatt forslag til forbedringer av ordningen
med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) på høring, og slutter
seg til at saken ses i sammenheng med det arbeid som pågår med å utrede
en harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at brukerstyrt personlig
assistanse er en ordning hvor brukere med omfattende behov for hjelp
i større grad kan få en valgfrihet og økt kontroll med organiseringen
av den praktiske og personlige bistanden vedkommende har behov for. Disse
medlemmer viser til at BPA-ordningen ofte fører til en grundigere
gjennomgang av de individuelle behov enn ellers.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen i St.prp. nr. 1 (2005–2006) gikk inn for å
rettighetsfeste ordningen med brukerstyrt personlig assistanse for
brukere med omfattende behov for bistand. Helse- og omsorgsdepartementet
sendte et forslag om slik rettighetsfesting på høring i 2007, og
et stort flertall av høringsinstansene uttalte seg positivt til rettighetsfesting. Disse
medlemmer mener forslaget må følges opp med et lovforslag, uavhengig
av arbeidet med samhandlingsreformen, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber om at regjeringen i løpet av
2010 fremmer forslag til lovendring som sikrer rett til brukerstyrt
personlig assistanse for mennesker med omfattende behov for praktisk
og personlig bistand. Forslaget må også sikre at brukerne får rett
til valg av arbeidsgivermodell."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det både fra helsevesen, utdanningssektoren og Nav ofte etableres
en individuell plan for mange av dem som benytter seg av eller kan
tenkes å benytte seg av BPA-ordningen, og forventer at det etableres
ordninger som samordner slike individuelle planer. Disse
medlemmer mener imidlertid at det er behov for å styrke
dette tilbudet og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett,
der det er satt av 10 mill. kroner til økt stimuleringstilskudd.
Komiteen er positiv
til etableringen av undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester
og den kompetanseoverføringen dette bidrar til. Komiteen har
merket seg at tilskudd til utviklingstiltak i større grad enn tidligere
knyttes til aktiviteter i disse undervisningsenhetene. Komiteen legger
vekt på at det er særskilt behov for kompetanseheving når det gjelder
palliasjon og lindrende behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der dette arbeidet
er styrket med ytterligere 2 mill. kroner.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet Røde Kors Besøkstjeneste har utført gjennom
60 år. Komiteen vil understreke viktigheten av at dette
sosiale arbeidet kan videreføres, og at langt flere frivillige kan
trekkes med og bli veiledet og kurset til å bli en besøksvenn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det
er bevilget 1 mill. kroner til Røde Kors Besøkstjeneste.
Komiteen viser til
Helsedirektoratets gjennomgang av erfaringer og kjennskap til Nasjonalt kompetansemiljø
på området psykisk utviklingshemning (NAKU).
Komiteen viser til at Samordningsrådet
for mennesker med utviklingshemning (SOR) ble opprettet i 1951 av
daværende sosialminister. SOR er i dag en ikke-kommersiell stiftelse
som også engasjerer et stort antall frivillige. Evalueringen av
SOR er svært god og viser at aktivitetene gjenspeiler kjerneoppgavene Helsedirektoratet
har gitt sin tilslutning til. Basisfinansieringen har i tillegg
til prosjektmidler hatt mye å si for alt det SOR har lyktes med. SOR
arbeider sosialpolitisk, setter utviklingshemmedes livssituasjon
på dagsordenen, gjennomfører prosjektarbeider, stimulerer til forskning
og utvikling, gir ut tidsskrift, informasjonshefter og bøker, skaper
arena for dialog med mer og er en god alliansepartner for det offentlige.
Komiteen viser til at SOR ønsker
og er avhengig av et godt samarbeid med NAKU, og derfor er det positivt
at departementet nå vil gjennomgå NAKU og SOR i sammenheng. Det
er viktig at Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
avklarer forholdet mellom SOR og NAKU, både med hensyn til oppgavedeling
og administrativt ansvar. SOR har gjennom sitt nettverk tilgang
til kompetanse som er viktig for målgruppene.
Komiteen viser til at det i St.meld.
nr. 40 (2002–2003) står at Sosialdepartementet vil bidra til at
SOR får en langsiktig finansiering av sin virksomhet. I regjeringens
plattform fremheves det at man skal samarbeide med og øke støtten
til brukerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner som
gjør en stor innsats for velferdssamfunnet. Komiteen ber
regjeringen sørge for at SOR kan fortsette sitt gode arbeid i samarbeid med
det offentlige, herunder få tilstrekkelige og forutsigbare økonomiske
rammebetingelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tall fra Statistisk sentralbyrå har slått fast at kommuneøkonomien
aldri har vært så dårlig som i 2008 siden resultatbegrepet ble innført
i Kommune-Norge. Disse medlemmer viser videre til
at KS har beregnet at det er behov for ytterligere 2,5 mrd. kroner
ut over regjeringens forslag for 2010 for å kunne oppnå en kommuneøkonomi
i balanse med et netto driftsresultat på 3 prosent. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til Fremskrittspartiets alternative
budsjett hvor kommuneøkonomien styrkes med over 4 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener regjeringens
føringer om at statsbudsjettet skal gi rom for styrking av barnevern,
skole, pleie og omsorg samt andre tiltak, ikke følges opp med rammer
som gjør det mulig for kommunene å innfri de forventningene som
regjeringen skaper. Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiets primære syn er at velferdstjenester som utdanning,
helse-, pleie- og omsorgstjenester skal finansieres direkte av staten.
Frem til det kan bli en realitet, mener disse medlemmer det
er viktig å sette kommunene i stand til å levere de velferdstjenestene
de er satt til å yte, med faglig forsvarlig kvalitet.
Komiteen viser til
den økte satsingen på forebyggende arbeid som skal bidra til bedre
helse i befolkningen, forebygge sykdom og sykdomsutvikling, begrense
innleggelser i sykehus, redusere behandlingsbehov og bidra til at
eldre er funksjonsfriske lenger.
Komiteen er enig i at en stor
del av det forebyggende arbeidet må skje i kommunene der folk bor,
og med primærhelsetjenesten som sentral aktør. Komiteen vil
samtidig understreke at erfaringene viser at frivillig sektor også
kan bidra i stor grad.
Komiteen mener det er viktig
at kommunene raskt får klarsignal til å sette i gang planlegging og
iverksetting av forebyggende arbeid selv om den endelige utformingen
av den nye helsepolitikken vil pågå over lengre tid med behandling av
St.meld. nr. 47 (2008–2009) og påfølgende lovbehandling i Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at de 230 mill.
kroner som kommunene får i 2010 til forebyggende helsetjenester,
er frie inntekter. Slik kan den økte satsingen tilpasses lokale
behov.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, understreker også muligheten for samarbeidsløsninger
for det forebyggende arbeidet mellom kommunene og mellom kommunene og
fylkeskommunen der det er naturlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener den strategi som legges fram i St.meld. nr. 47 (2008–2009), vil
gi store samfunnsøkonomiske gevinster og forbedret livskvalitet
for befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at regjeringens budsjett for 2010 ikke bidrar
til at det forebyggende arbeidet i kommunene får det nødvendige
løftet sektoren trenger. Disse medlemmer viser i
denne sammenheng til kommunenes anstrengte økonomi og mener at 230
mill. kroner som legges inn i rammene, ikke vil få en stor betydning
for det forebyggende arbeidet. Det vises videre til regjeringens
mangelfulle satsing på diabetes og andre folkehelseproblemer. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der
det er en betydelig satsing på ulike aspekter knyttet til forebyggende
helsearbeid i kommunene, herunder diabetes, rus, kols og eldreomsorg.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 12 (2008–2009) om sammenhengende svangerskaps-, fødsels-
og barselsomsorg og til behovet for å styrke jordmortjenesten både
med hensyn til kapasitet og kvalitet. Komiteen merker
seg at om lag 40 prosent av kommunene med over én times reisevei
til fødested i 2003 ikke hadde noe tilbud om følgetjeneste, og at
ansvaret for følgetjenesten skal overføres til de regionale helseforetakene
fra 1. januar 2010. Komiteen forutsetter at følgetjenesten
ivaretas og utvikles når ansvaret overføres til helseforetakene.
Komiteen har merket
seg at helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten er styrket
med 745 årsverk i perioden 1998–2008 som ledd i Opptrappingsplanen
for psykisk helse. Likevel er ikke skolehelsetjenesten i dag tilstrekkelig
utbygd i mange kommuner, særlig gjelder dette tilbudet i videregående
skoler. I en langsiktig forebyggingsstrategi vil det være sentralt
å øke personellinnsatsen i skolehelsetjeneste og helsestasjoner. Komiteen vil
spesielt vise til behovet for økt satsing i skolehelsetjenesten
i den videregående skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er utstrakte
problemer med bråk og uro i norske klasserom. Disse medlemmer viser
også til at det er store problemer med mobbing, noe som kan føre
til psykiske lidelser hos barn og unge. Disse medlemmer mener
det er et behov for en langt sterkere tverrfaglig innsats for å
ta tak i disse problemene, og at skolehelsetjenesten spiller en
vesentlig rolle i denne forbindelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
hvor skolehelsetjenesten styrkes med 18 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å styrke kvaliteten
i helse- og omsorgstjenesten, herunder i helsestasjonene og skolehelsetjenesten,
med 150 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og forslag om 10 mill. kroner for å styrke skolehelsetjenesten.
Komiteen vil understreke
at den økte satsingen på forebyggende helsetjenester i kommunene
vil kreve at tilgangen på helsepersonell i primærhelsetjenesten
må forbedres betraktelig de nærmeste år. For mange av profesjonene
i primærhelsetjenesten trengs det økt utdanningskapasitet og kompetansehevende
tiltak i form av videre- og etterutdanning. Komiteen vil særlig
peke på behovet for økt legebemanning ved sykehjem. For å bidra
til rekruttering og stabilitet av allmennleger i små distriktskommuner er
det fortsatt viktig med økonomiske stimulanser for å utvide og videreutvikle
interkommunalt legevaktsamarbeid.
Komiteen har merket
seg det arbeidet som nå settes i gang for å sikre best mulig kvalitet
i fysioterapitjenesten. Det skal nedsettes en partssammensatt gruppe
som skal gjennomgå takstsystemet for å sikre forbedringer før takstforhandlingene
i 2010. Komiteen forutsetter at videre omlegging
av takstsystemet for fysioterapeuter funderes på god dokumentasjon. Komiteen ber
om fortgang i arbeidet med en offentlig spesialistordning for fysioterapeuter
for å sikre et oversiktlig helsevesen for pasienter og andre behandlere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det bør være fri etablerings- og refusjonsrett
for fysioterapeuter. Det vises i denne sammenheng til Dokument nr. 8:10
(2008–2009) fra Representantene Nesvik, Fredriksen, Kjos og Giltun
om fri etableringsrett og fjerning av ordningen med avtalehjemler
for fysioterapeuter.
Komiteen vil peke
på at det i flere fylker har vært utprøvd kommunale lavterskeltilbud
i form av oppfølgingsprogram for personer som har behov for å endre
levevaner når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt.
Evalueringer har vist at både leger og pasienter har vært fornøyd
med tilbudet, og at det har hatt positiv effekt på deltakernes levevaner
og helse. Det er ønskelig at det etableres flere slike kommunale lavterskeltilbud.
Disse tilbudene svarer på mange av manglene som kom fram i evalueringen
av Grønn resept-ordningen i 2005. Komiteen mener
at utprøvingen og evalueringen av tiltakene må utgjøre en viktig
del av grunnlaget for den videre utvikling av forebyggende helsetjenester
som et ledd i samhandlingsreformen.
Komiteen har merket
seg at bevilgningen til fengselshelsetjenesten i 2010 foreslås økt
med 8,6 mill. kroner for å dekke økt behov for helsetjenester i
kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med økt kapasitet innenfor
kriminalomsorgen. Komiteen viser til Forskningsstiftelsen
Fafo sin rapport fra 2004 om innsattes levekår. I undersøkelsen
om helsesituasjonen til de innsatte ble det konstatert at de har
større og mer sammensatte helseproblemer enn gjennomsnittet av befolkningen.
Mange innsatte har psykiske problemer, rusproblemer og andre helseproblemer
som krever mer langvarig behandling enn det som kan bli gitt under
soning.
Komiteen deler departementets
syn om at de særlige utfordringene er knyttet til spesialisthelsetilbudet
til innsatte med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Komiteen viser
til at veilederen for fengselshelsetjenesten nå er under revisjon
av Helsedirektoratet, og at den skal være ferdig innen utgangen
av året. Komiteen vil understreke betydningen av
etablering av rusmestringsenheter i fengslene. Til nå er det etablert
rusmestringsenheter i ni fengsler, og for 2010 tas det sikte på
å etablere rusmestringsenheter i ytterligere tre fengsler. Komiteen er også
fornøyd med at det i løpet av året vil bli gjennomført et statlig
tilsyn med fengselshelsetjenesten. Komiteen vil i
den forbindelse vise til en enstemmig komitémerknad i ‹2008), Kriminalomsorgsmeldinga:
"Komiteen viser til årsrapporten for fengselshelsetenestene
2006 (Shdir). Rapporten viser at det er "betydelige forskjeller
mellom tjenestene i de ulike fengslene. Dette gjelder både samarbeidsforhold,
prioritering av ulike problemstillinger og praksis mht. legemiddelforsyning
og bruk av individuell plan". Komiteen er kjend med at vegledaren
for fengselshelsetenester skal reviderast i 2009, og vil i det høve
peike på at det er naudsynt både med ein gjennomgang og at vegledaren
vert gjort tydlegare. Komiteen viser òg til at siste statlege tilsyn
med fengselshelsetenesta var i 2001, og er kjend med at det skal
foretas eit nytt statleg tilsyn med denne i løpet av året. Komiteen
er også kjend med at det i 2009 vil bli gjennomført ein gjennomgang
av fordelinga av tilskot til helsetenester til kommunar som har fengsel.
Komiteen viser vidare til at Helse- og omsorgsdepartementet er i
gong med å utarbeide ein samhandlingsreform for helsetenester som bl.a.
knyter seg til gråsoner, og forutset at denne også omfattar helsetenestene
til dei innsette. Komiteen er òg kjend med at det er igongsett eit arbeid
for å styrke helsetenestene til dei innsette, og er positiv til
dette."
Komiteen vil også understreke
viktigheten av tett samarbeid mellom primærhelsetjenesten i fengselet
og kommunehelsetjenesten i hjemkommunen til den innsatte for å sikre
at behandling og rehabilitering fortsetter etter endt soning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at økt inntak
i fengslene ofte fører til økt fengselsfaglig bemanning finansiert
fra Justisdepartementet, men at dette ikke blir fulgt opp tilsvarende
med helsefaglige ressurser fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Disse medlemmer vil understreke
at fengselshelsetjenesten ofte starter prosesser med utredning og
behandling av de innsattes helseproblemer, men at dette arbeidet
gjerne avbrytes når den innsatte løslates. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av utstrakt samarbeid mellom fengselshelsetjenesten
og de innsattes hjemkommuner og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer mener det er
behov for å utrede fengselshelsetjenesten nærmere og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak som
avklarer fengselshelsetjenestens rolle og blant annet vurderer forhold
som interkommunalt samarbeid, samarbeid med spesialisthelsetjeneste,
kompetansebehov og kompetanseutvikling samt forskning på helsetjeneste
i fengsler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for å styrke fengselshelsetjenesten ytterligere, og
viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er bevilget
10 mill. kroner til dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 585
mill. kroner til habiliterings- og rehabiliteringstiltak over kap.
732. Dette skal også bidra til et tilbud til psykisk syke i fengsler og
en styrking av sikkerhetspsykiatrien.
Komiteen vil peke
på at en samlet komité ved behandlingen av budsjettet for 2009 ba
regjeringen stimulere til tiltak for å forebygge hørselsskader hos
barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti kan ikke se at dette er fulgt
opp av regjeringen.
Komiteen viser til
at støy er et økende problem, og at særlig bruk av moderne lydavspilingsteknologi
fører til en økt risiko for hørselsskader som mange barn og unge
ikke er klar over. Komiteen mener det er behov for
flere tiltak for å øke bevisstheten om farene for varig hørselshemning
for ulike risikogrupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen iverksette en egen satsing
på forebygging av hørselsskader hos barn, ungdom og utsatte yrkesgrupper
i samarbeid med brukerorganisasjonene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det bevilges 1
mill. kroner til slike målrettede forebyggingstiltak rettet mot
barn, unge og arbeidstakere i særlig utsatte yrker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange leger,
sykepleiere og helsefagarbeidere ikke har tilstrekkelig kunnskap
om ernæring, og at tilgangen på ernæringsfaglig kompetanse er langt
lavere i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Disse medlemmer viser
til at eldre, pasienter med kroniske eller sammensatte lidelser,
kreftsyke, diabetikere, nyresyke og lungesyke alle er grupper med
behov for og med dokumentert effekt av profesjonell ernæringsbehandling
og kostveiledning. Disse medlemmer viser til at kostveiledning
og ernæringsbehandling er vist å være samfunnsøkonomisk lønnsomt
i tillegg til det perspektivet at langt færre utvikler eller forverrer
sitt sykdomsbilde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i Sverige er ansatt en diettist i hver kommune, og at
det er forventet en samfunnsøkonomisk besparelse på 1–1,5 mrd. kroner
som følge av dette tiltaket. Disse medlemmer mener
norske kommuner må stimuleres til å gå i samme retning, og vil etablere
en tilskuddsordning hvor kommuner som etablerer stilling for en
person med klinisk ernæringsfaglig kompetanse, kan få dekket inntil halvparten
av kostnadene til en slik stilling begrenset oppad til 400 000 kroner.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor
det settes av 10 mill. kroner til en slik tilskuddsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at tilskudd til Norsk Pasientforening (NP) er flyttet
fra kap. 729 og til kap. 762 post 71. Disse medlemmer finner det
unaturlig med denne plasseringen under primærhelsetjenesten ut fra
NP sin virksomhet. Disse medlemmer vil videre vise
til økningen i saksmengden hos Norsk Pasientforening og ikke minst
den faglige bistanden NP kan yte pasient- og brukerombudene. Disse
medlemmer viser til at på den bakgrunn styrkes tilskuddet
til Norsk Pasientforening med 2 mill. kroner i Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Komiteen viser til
det enorme arbeidet frivillige hørselshjelpere gjør over hele landet.
Hørselshjelpernes bistand med hjelpemidler og det praktiske, fysiske
og psykiske knyttet til det å være hørselshemmet har stor verdi
for den enkelte hørselshemmede og for samfunnet. Komiteen vil
påpeke at dette frivillige arbeidet øker den enkeltes livskvalitet
og trygghet, og det bidrar i stor grad til at eldre hørselshemmede
kan bo lenger i sitt eget hjem. Komiteen viser til
at det i dag er ca. 200 000 mennesker som bruker høreapparat, og
at den brukernære hørselshjelpordningen opplever økt etterspørsel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at på denne bakgrunn bevilges det 1 mill. kroner til dette tiltaket
i Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteen ser med bekymring
på en økning i antall svangerskapsavbrudd i Norge. Komiteen vil
understreke viktigheten av å gjennomføre tiltakene i det abortforebyggende
arbeidet og imøteser ny handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap
og abort. Helsestasjon for ungdom er tilbud som bør videreutvikles.
Komiteen viser også til at antall
diagnostiserte klamydiatilfeller har økt. Komiteen mener dette
er en alvorlig og uønsket utvikling, og imøteser ny handlingsplan
for sterkere forebygging også på dette området.
Komiteen mener at det arbeidet
som gjøres ved Sex og Samfunn, senter for ung seksualitet (før Klinikk
for seksuell opplysning, KSO), er meget viktig. Det er etter komiteens syn
viktig å merke seg at senteret rekker ut til målgrupper som det
ellers er vanskelig å nå. Blant annet har Sex og Samfunn, senter
for ung seksualitet, mange brukere med ikke-vestlig bakgrunn, samt gutter
som vanligvis ikke bruker slike tilbud i like stor utstrekning som
jenter. Komiteen er av den mening at senteret for
ung seksualitet skal gis forutsigbare rammer for å sikres varig
drift slik komiteens flertall presiserte i merknader i fjorårets
budsjettinnstilling.
Komiteen vil fremheve de nasjonale
funksjoner senteret har med arbeidet vedrørende ung seksualitet,
hvor viktige oppgaver er hospitering av helsepersonell, utvikling
av Metodeboka, svartjenesten, og som kunnskapsspreder på feltet
i tillegg til å være et supplerende ungdomshelsetilbud i Oslo-området. Komiteen mener
dette tilbudet på sikt bør søkes opprettet som et tilbud for ungdom
også i andre deler av landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg evalueringen som ble utført av av Sintef Helse i 2006,
som sa at tilbudet ved Amathea er et godt tilbud, men kostbart sett
i forhold til antall konsultasjoner som er relativt lavt. Sammenlignet med
f.eks Sex og samfunn, senter for ung seksualitet, utføres det om
lag ti ganger så mange konsultasjoner der som hos Amateha. Flertallet støtter
derfor konklusjonen som sa at Amathea burde effektivisere driften
sin, og ber regjeringen undersøke om de negative bemerkningene fra
Sintef Helse og Riksrevisjonen har ført til ønskede forbedringer
av driften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Sintefs evaluering
av Amathea viser at det gis profesjonell og god rådgivning, men
at antallet konsultasjoner er lavt. Disse medlemmer understreker
betydningen av at tilbudet gjøres bedre kjent, slik at det kan komme
flere til gode.
Disse medlemmer vil presisere
at Sex og samfunn, senter for ung seksualtitet og Stiftelsen Amathea
ikke lar seg sammenlikne med hensyn til effektivitet og til antall
konsultasjoner per dag. Selv om begge driver veiledning og oppfølging
i forbindelse med uønskede svangerskap, er tilbudet og driften svært
ulik. Sex og samfunn har en bred målgruppe og driver et bredt arbeid
rettet mot unge generelt. Senteret driver i tillegg prevensjonsopplysning
og individuell veiledning av ungdom, forebygging og behandling av
seksuelt overførbare sykdommer, fremmer psykisk helse knyttet til
seksualitet og seksuelle relasjoner, tilbyr sexologisk rådgivning
og behandling av seksuelle problemer, opplysningsvirksomhet om seksualitet
og prevensjon overfor publikum, helsearbeidere og myndigheter. Stiftelsen
Amathea driver informasjon og veiledning mer spesifikt rettet mot unge
som har blitt gravide, det vil si et arbeid knyttet til svangerskap
og abort, samtale underveis og etter fullført svangerskap og samtale
før og etter abort. Videre tilbyr stiftelsen tjenester som bidrar
til samfunnets arbeid med å forebygge uplanlagt svangerskap og abort,
og utvikler ny kunnskap og kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse
og psykososiale utfordringer ved uplanlagt svangerskap og abort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til de respektive partiers
alternative budsjetter og forslag om 5 mill. kroner for å styrke
det abortforebyggende arbeidet i frivillig regi gjennom Stiftelsen
Amathea.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at kap. 762 post 74 økes med 5 mill.
kroner og bevilges med 20,465 mill. kroner.
Komiteen viser til
viktigheten av en helhetlig ruspolitikk som strekker seg fra forebygging
til behandling og oppfølging. Målet for den forebyggende politikken
er å begrense skadelig bruk av rusmidler, utsette debutalder og
fange opp utsatte grupper og enkeltpersoner på et tidlig stadium. For
personer som sliter med rusmiddelavhengighet, handler det om å sikre
bedre og mer tilgjengelige tjenester.
Personer som står i fare for å utvikle eller
har utviklet rusmiddelproblemer, har ofte behov for sammensatte
tjenester over tid. Mange har somatiske og psykiske lidelser i tillegg
til rusmiddelproblemer. For å gi disse menneskene gode tilbud er
det derfor nødvendig å ha tjenester som spenner fra forebygging
via primærhelsetjenester, sosialtjenester og omsorgstjenester til
spesialisthelsetjenester.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
har utarbeidet flere veiledere og retningslinjer for rusfeltet som
vil bli tilgjengelig i løpet av 2010, og støtter dette arbeidet. Komiteen ser
med bekymring på at Statens helsetilsyn i sitt landsomfattende tilsyn
med kommunale sosialtjenester til rusmiddelbrukere har funnet store
mangler i kommunenes tilbud. I systemrevisjoner som Helsetilsynet
i fylket har gjennomført i 2009, avdekkes blant annet at internkontrollforskriften
i mange tilfeller ikke etterleves, med den konsekvens at brukerne
ikke får vedtak om tjenester, og at lovpålagte tiltak som individuell
plan ikke er iverksatt. Manglende samhandling bidrar til at brukerne
ikke får et helhetlig hjelpetilbud, og verken den enkelte eller
samfunnet får tilstrekkelig effekt av de ulike instansers innsats.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til formuleringen i regjeringsplattformen, der det understrekes at
regjeringen vil evaluere og gjennomgå erfaringene fra Opptrappingsplanen
for rusfeltet som utløper i 2010, samt styrke innsatsen ytterligere i
årene framover.
Komiteen viser til
regjeringens forslag om å styrke kommunale tjenester med 59 mill.
kroner. til en gradvis oppbygging av kapasitet i kommunalt rusarbeid,
og at dette sees i sammenheng med kompetanse- og kvalitetstiltak
finansiert over postene 21 og 72. Komiteen vil i
den forbindelse understreke behovet for utbygging av rusakutt i
storbyene, et tilbud som må planlegges og driftes i samarbeid med
spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser spesielt
til planlagt rusakutt både i Oslo og i Bergen og ber regjeringen
sikre rask fremdrift av prosjektene slik at åpning kan skje i løpet
av 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at helse- og omsorgsministeren
i januar 2009 ga løfte om å opprette en rusakutt i Oslo i løpet
av året, og det ble bevilget 50 mill. kroner. Dette er nå utsatt.
Det er påpekt at tilbudet i dag er mangelfullt, og at dette rammer
rusmiddelavhengige. Dette er uholdbart. Mangel på en rusakutt rammer
rusmiddelavhengige. Det er påpekt fra leder i Brukerforum ved Oslo
universitetssykehus at dette særlig gjelder unge mennesker. Unge
som tar overdose GHB eller ecstasy eller som blir alkoholforgiftet
blir bare pumpet på legevakten og sendt ut igjen, uten videre oppfølging,
slik en rusakutt kunne sikret.
Disse medlemmer viser videre
til at det er store utfordringer på rusfeltet i Bergen. Helse- og
omsorgsministeren etterlyste i valgkampen tiltak som virker raskt
for å bedre behandlingen til rusmiddelavhengige i Bergen. For eksempel har
Stiftelsen Bergensklinikkene en ledig akuttavdeling med syv senger.
En rusakutt ved legevakten i Bergen er under etablering. Da vil pasientene
være helt avhengige av et umiddelbart behandlingstilbud i etterkant. Disse
medlemmer viser til at Helse Vest bør benytte ledig kapasitet
i ideelle rusinsititusjoner i forbindelse med oppbygging av akuttilbud
til rusmiddelavhengige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor denne
posten er økt med 200 mill. kroner til styrking av rusarbeidet innen kommunene. Disse
medlemmer er opptatt av at hvorvidt den enkelte rusmiddelavhengige
skal lykkes i størst mulig grad å bli rusfri og samtidig oppnå en
god livskvalitet, avhenger av i hvor stor grad oppfølging og ettervern
blir gitt. Disse medlemmer ønsker et utvidet og utstrakt
samarbeid med frivillige lag og foreninger som driver ulike tiltak
og besitter omfattende kunnskap. Deler av tilleggsbevilgningen er
derfor spesifikt tiltenkt gode og velkjente organisasjoners arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det bevilges 5 mill. kroner
til å utvide tilbudet om lavterskel tannhelsetilbud til rusmiddelavhengige.
Videre vil Høyre øremerke 150 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til rustiltak i helseforetakene, samt 300 mill. kroner til
samhandlingstiltak, blant annet til etablering av tilbud til rusmiddelavhengige
i samarbeid mellom helseforetak og kommuner.
Komiteen vil understreke
hvilket uvurderlig arbeid som blir utført av frivillige lag og organisasjoner,
og erkjenner betydningen av at dette arbeidet får fortsette. Dette
arbeidet sørger for et mangfold og en kvalitet som er et avgjørende supplement
til offentlige tiltak. Spesielt gjelder dette for lavterskeltilbud
på svært mange områder som fanger opp en del mennesker som sliter
med forskjellige problemer, som det offentlige ikke ville ha fanget
opp før den enkeltes vanskeligheter hadde fått utviklet seg til
noe mer alvorlig.
Komiteen har merket seg det viktige
lavterskeltilbudet som det landsomfattende "Sammen om nøden"-prosjektet
gjør når det gjelder å gi hjelp, gode tilbud samt distribuere mat
til rusmiddelavhengige. Prosjektet "Sammen om nøden" er basert på
frivillige organisasjoner sammen med IOGT, og det foregår et utstrakt
samarbeid med kommuner om lavterskeltilbud, som for eksempel i Haugesund,
Kristiansand, Porsgrunn og Sandefjord. Komiteen registrerer at
det finnes 11 tiltak som er knyttet opp mot prosjektet, og at disse
tiltakene gir et bredt tilbud som bedrer livssituasjonen for et
betydelig antall rusmiddelavhengige.
Komiteen ber om at søknad til
Helsedirektoratet om støtte til "Sammen om nøden" vurderes spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der det bevilges
13 mill. kroner til Kirkens sosialtjeneste, 2 mill. kroner til Barn av
rusmisbrukere, samt kroner 2 mill. kroner til WayBack. Disse tilskuddene,
til sammen 17 mill. kroner, bevilges fra Fremskrittspartiets tilleggsbevilgning
under samme kapittel post 61.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener oppfølgingen av rusmiddelavhengige under
og etter behandling må styrkes, og viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett og forslag om 50 mill. kroner for å utnytte
ledig kapasitet i rusinstitusjoner som tilbyr rusomsorg, og 50 mill.
kroner til å øke behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen viser til
at denne posten blant annet skal bidra til å styrke tiltak vedrørende
fengsel, prostitusjon og menneskehandel, og vil i den sammenheng
peke på viktigheten av dette arbeidet, sett i lys av at mer enn
halvparten av alle innsatte har et rusproblem, samt det nye lovforbudet
mot sexkjøp.
Komiteen viser til
at en tiårig satsing på psykisk helse nå er fullført i henhold til
St.prp. nr. 63 (1997–1998) Om Opptrappingsplan for psykisk helse. Komiteen er
fornøyd med at en evalueringsrapport fra Norges forskningsråd viser
at opptrappingsplanens kvantitative mål langt på vei er nådd. Samtidig
viser rapporten at det gjenstår utfordringer når det gjelder innhold
og kvalitet i tjenesten. Komiteen vil understreke at
dette legger et grunnlag for det videre arbeidet med fortsatt styrking
og utvikling av innholdet og kvaliteten i det psykiske helsearbeidet
ut fra de kvalitative målene.
Komiteen viser til at den økonomiske
delen av opptrappingsplanen er fullført i henhold til forutsetningene
i St.prp. nr. 63 (1997–1998). Planens økonomiske rammer innebar
et driftsnivå i 2008 på 6,37 mrd. kroner (2009-kroner) høyere enn
i 1998, og at det skulle investeres for 9,2 mrd. kroner (2009-kroner)
i planperioden. Komiteen vil understreke at det var
en forutsetning at midlene i opptrappingsplanen skulle videreføres
i de ordinære systemer etter planperioden.
Opptrappingsplanen har bidratt til å gi psykisk helsearbeid
i kommunene et løft. Dels har dette skjedd ved at kommunene er tilført
statlige midler gjennom øremerkede tilskudd, dels ved at disse overføringene
har utløst betydelig kommunal egeninnsats.
Komiteen viser til at psykisk
helsevern (spesialisthelsetjenesten) har vært betydelig styrket
i planperioden og mottok om lag 2,5 mrd. kroner i øremerkede midler
i 2008. Veksten i driftskostnader har vært størst for barn og unge.
Opptrappingsplanen har medført en betydelig styrking og omstilling
av psykisk helsevern for voksne, primært gjennom flere DPS og økt
vektlegging av utadrettet arbeid. Dette omstillingsarbeidet er ikke
fullført. Det har vært en sterk vekst i personellinnsats, og mer
enn dobbelt så mange får nå hjelp i psykisk helsevern.
Komiteen viser til at forebygging
av psykiske helseplager er en av de svakest utviklede sidene av
opptrappingsplanen. I budsjettforslaget for 2004 ble det varslet
en sterkere satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid i resten
av planperioden. Det har vært en sterk satsing på forebyggende psykososialt
arbeid for barn og unge gjennom kompetansehevende tiltak, tverrfaglig
videreutdanning i psykisk helsearbeid og tverrfaglig videreutdanning
i psykososialt arbeid med barn og unge. Det har i opptrappingsperioden
også vært økt fokus på selvhjelpsarbeid, mestring og lavterskeltilbud
i kommunene.
Komiteen viser til at nasjonal
strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012) viderefører og
styrker den arbeidsrettede innsatsen i opptrappingsplanen. Målet
om tilbud i Nav til 4 000 flere personer med psykiske lidelser er
oppfylt. Strategien ses i sammenheng med blant annet avtalen om
inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).
Komiteen viser til at bevilgningene
til psykisk helse på Helse- og omsorgsdepartementets område videreføres
på samme nivå i 2010. Regjeringen foreslår en aktivitetsvekst for
hele spesialisthelsetjenesten for 2010 på om lag 1,3 prosent, jf.
kap. 732. En slik vekst forventes å gi økt pasientbehandling i 2010
også for psykisk helsevern.
Komiteen viser til St.meld. nr.
47 (2008–2009) Samhandlingsreformen peker på at tidlig identifisering
av psykiske problemer i større grad bør skje i kommunen, både gjennom
helsetjenesten og i barnehage, skole og andre arenaer. Videre fremhever
meldingen at det er en stor utfordring at døgnplassene både i DPS
og i sykehusavdelingene i for stor grad brukes til personer som egentlig
burde ha bo- og tjenestetilbud i kommunene. Manglende tilbud i kommunene
er et ressursspørsmål, men skyldes sannsynligvis også organisering,
arbeidsmetoder og samarbeid.
Komiteen viser til at eablering
av kommunale tilbud vil kreve at spesialisthelsetjenesten er tilgjengelig
for kommunene.
Komiteen erkjenner at det fortsatt
er store utfordringer innen området psykisk helse, både i kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Ikke alle målene ble nådd i Opptrappingsplanen
for psykisk helse. Komiteen ser derfor med bekymring
på de signaler som kommer fra enkelte kommuner som signaliserer
kutt i tilbudet. Tilbud til barn og unge med psykiske lidelser,
rusmiddelavhengige med dobbeltdiagnose og voksne med alvorlige psykiske
lidelser og sammensatte behov må prioriteres fremover.
Komiteen vil samtidig peke på
viktigheten av lavterskeltilbud i kommunene. Det er store variasjoner
i det tilbud den enkelte kommune tilbyr, og enkelte høringsinstanser
har kommet med gode eksempler på lavterskeltilbud som finnes enkelte
steder i landet. Det er komiteens ønske at flere
slike tilbud vil komme i tiden fremover. Det å kunne gi hjelp, råd
og støtte i en tidlig fase av et eventuelt sykdomsbilde vil gi store
gevinster på sikt både for samfunnet, for den enkelte og for den
enkeltes nærmeste. Primærhelsetjenesten og fastlegenes kvalitet
og kapasitet er også svært viktige faktorer for å unngå større og
komplekse sykdomsbilder.
Komiteen er tilfreds med at Helse-
og omsorgsdepartementet vil følge opp det faktum at det har blitt
færre sikkerhetsplasser i strid med nasjonale føringer.
Komiteen viser til at i perioden
2005– 2008 er det over opptrappingsplanen årlig bevilget i overkant
av 50 mill. kroner til en særskilt storbysatsing i byene Oslo, Bergen,
Trondheim og Stavanger. Satsingen har vært rettet mot personer med
alvorlig psykisk lidelse, som bor i til dels svært dårlige boliger
og som ikke selv oppsøker eller oppsøkes av hjelpeapparatet. I tråd
med forutsetningene for planen ble de øremerkede tilskuddene til
drift av kommunenes psykiske helsearbeid og særskilte storbytiltak
foreslått innlemmet i kommunenes frie inntekter fra 2009.
Komiteen vil understreke at i
forbindelse med behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) fattet Stortinget
anmodningsvedtak nr. 137 (2008–2009), jf. Budsjett-innst. S. nr.
5 (2008–2009):
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at storbymidlene
til psykisk helse ikke innlemmes i inntektssystemet fra 2009."
På denne bakgrunn ble innlemmingen av storbymidlene
reversert, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009) og Innst. S. nr. 355 (2008–2009),
og storbysatsingen videreført i 2009. Komiteen er fornøyd
med at storbysatsingen foreslås videreført med 57,9 mill. kroner
i 2010.
Komiteen mener at arbeidet som
gjøres ved Fontenehuset rundt i landet er et positivt lavterskeltilbud
når det gjelder psykisk helseforebygging. Komiteen er
klar over at Fontenehuset er basert på en internasjonal modell,
og at de arbeider etter et profesjonelt selvhjelpsprogram. Tilbudet
er driftet av personer som selv er i rehabilitering etter psykisk
sykdom, samt egne ansatte. Komiteen merker seg at
dette er et økonomisk samspill mellom stat og kommuner, og mener
at erfaringer som er gjort her, viser hvor viktig det er at kommuner
har denne type lavterskeltilbud innen psykiatri. Komiteen oppfordrer
kommunene til å etablerer slike gode lavterskeltilbud innenfor psykisk
helse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor kap. 764
post 61 er styrket med 150 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at opptrappingsplanen for psykisk helse, til tross for at den
styrket arbeidet med psykiske lidelser, ikke nådde alle målene som
ble satt. Det er av avgjørende betydning at det som faktisk ble oppnådd
ute i kommunene, nå ikke svekkes igjen grunnet mangel på øremerkede
midler innen dette området. Psykisk helsearbeid i kommunene må fortsatt
styrkes, spesielt vil det være viktig for fremtidig helsearbeid
og for samhandlingsreformen at lavterskeltilbudene i kommunene utvikles
og styrkes. Disse medlemmer legger følgende føringer
på deler av tilleggsbevilgningen: 18 mill. kroner til Senter for
livsmestring, 0,7 mill. kroner til Sjelesorgsenteret, 5 mill. kroner
til Fontenehuset, 3 mill. kroner til Psykisk helse for studenter,
1,2 mill. kroner til Institutt for sjelesorg og 5 mill. kroner til
Viken senter for psykiatri og sjelesorg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at selv om opptrappingsplanen
for psykisk helse har styrket tilbudet, er det fortsatt betydelige
mangler i det psykiske helsevernet. Dette må være et prioritert
satsingsområde også fremover. Det er særlig viktig å sikre redusert ventetid
for behandling, styrke rettssikkerheten og sikre bedre tilbud til
mennesker med alvorlige psykiske lidelser og dårlige levekår. Arbeidet med
kvalitetsutvikling i det psykiske helsevernet må styrkes, for å
sikre at pasientene får god og effektiv behandling. Videre er det
fortsatt viktig å styrke brukerperspektivet, samarbeidet med de pårørende
og redusere bruken av tvang. Det må utvikles flere lavterskeltilbud
i kommunene, som legger til rette for god oppfølging tidlig i sykdomsutviklingen,
samt bedre opptrening og ettervern.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der tilbud til psykisk syke er
prioritert innenfor rammen av satsingen på habilitering og rehabilitering
som totalt utgjør 585 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til
forslaget om økt kjøp av private behandlingsplasser, herunder for
psykisk syke, som vil bidra til å redusere ventetiden for behandling.
I Høyres alternative budsjett er det videre øremerket 300 mill.
kroner ut over regjeringens forslag til samhandlingstiltak, herunder
flere ambulante tjenester, etablering av lavterskel psykologtjeneste
og andre tilbud til psykisk syke i samarbeid mellom helseforetak
og kommuner. Satsingen på rehabilitering og samhandlingstiltak skal
også sikre et bedre tilbud til psykisk syke i fengsler og en styrking
av sikkerhetspsykiatrien.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker fortsatt å øremerke økte midler tilført
spesialisthelsetjenesten og kommunene gjennom opptrappingsplanen
for psykisk helse for å nå målene særlig med hensyn til innhold
og kvalitet i tjenestene. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett og forslag om å bygge ut 3 000
sykehjemsplasser og omsorgsboliger, blant annet for å dekke behovet for
2 800 boliger for psykisk syke ut over måltallet i opptrappingsplanen
som ble avsluttet i 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at det finnes
en rekke psykoterapeutiske retninger, og er opptatt av at man følger
utviklingen på dette området nøye med tanke på hvordan man kan benytte
denne kompetansen i helsevesenet. Disse medlemmer mener
det er viktig å understreke at det finnes både seriøse og useriøse
aktører innenfor disse tjenestene, og at alle parter er tjent med
at man foretar kvalitative undersøkelser knyttet til hvilke tjenester
som virker, og hvilke som ikke virker. Disse medlemmer er
av den oppfatning at regjeringen bør igangsette en slik kartlegging.
Komiteen er kjent
med at det er gjennomført en pilotundersøkelse av levekår blant
skadde veteraner (Fafo-rapport 2009:47 Å komme hjem). I løpet av
de siste årene har mange veteraner stått fram og fortalt sin historie.
Rapporten slår fast at det er en opphopning av levekårsproblemer
blant skadde veteraner. De har gjennomgående lavere inntekt, er
oftere uføretrygdet, har dårligere helse og vurderer egen arbeidsevne
som langt dårligere enn tilfellet er for veteraner generelt.
Komiteen forventer at regjeringen
holder Stortinget orientert om fremdriften i arbeidet med handlingsplanen
som ble meldt i Innst. S. nr. 298 (2008–2009), jf. St.meld. nr.
34 (2008–2009) Fra vernepliktig til veteran, og som vil konkretisere
hvilke spesifikke forskningsprosjekter og studier som skal prioriteres.
Det bør gjøres en levekårsundersøkelse blant norske veteraner, som
inkluderer både skadde og ikke skadde veteraner.
Komiteen vil vise til at Senter
for Livsmestring (SfL) er en nysatsing innen psykisk helse, mestring
og livskvalitet med fokus på tidlig behandling og forebygging. SlF
er eid av Bergen Diakonissehjem som er en ideell stiftelse med 1 100
ansatte og om lag 130 frivillige hjelpere. Tilbudene ved senteret
har vært under utvikling og utprøving med økonomisk bidrag fra Helsedirektoratet
de tre siste år. Pasientgruppen SfL skal gi tilbud til, representerer
majoriteten av mennesker med psykiske lidelser. Komiteen er kjent
med at SfL har planlagt sin videre drift i tråd med den strategi
som er lagt fram i samhandlingsreformen, og at senteret også har
søkt om å bli pilotprosjekt i reformen. Komiteen oppfatter
SfLs faglige profil som et viktig tiltak for å sikre helhetlige
og samordnede helsetjenester med vekt på tidlig intervensjon og
forebygging. Komiteen ser positivt på at disse planene
kan få støtte til å bli realisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til søknad fra Senter
for Livsmestring til Helse- og omsorgsdepartementet om 18 mill. kroner
i driftsstøtte for 2010 og videre til de utviklingsmidler prosjektet
har mottatt over kap, 761 post 70 fra 2007 til og med 2009. Disse medlemmer oppfatter
Senter for Livsmestrings faglige profil som et viktig tiltak for
å sikre helhetlige og samordnede helsetjenester med vekt på tidlig
intervensjon og forebygging, og mener Senter for Livsmestring må
bevilges midler i statsbudsjettet for 2010.
Komiteen viser til
at ny budsjettstruktur gir et klarere skille av de midlene som går
til tilskudd, og de midlene som går til dekning av spesielle driftsutgifter. Komiteen viser
ellers til opplistingen i Prop. 1 S (2009–2010) av de formål som
det satses på i 2010.
Komiteen ser meget positivt på
avtalen med KS om kvalitetsutvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Komiteen er tilfreds
med at prosjektet "Etisk kompetanseheving" videreføres i 2010. Komiteen har
merket seg at avtalen med KS løper ut i 2010, og at en eventuell
ny avtale vil bli drøftet gjennom møter i konsultasjonsordningen
mellom staten og kommunesektoren. Komiteen mener,
spesielt sett i lys av samhandlingsreformen som Stortinget nå har
til behandling, at det er av vesentlig betydning med en avtale om
fortsatt satsing på kvalitetsutvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Komiteen viser til at bevilgningen
til den kulturelle spaserstokken i 2009 er delt mellom Helse- og
omsorgsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet med 10 mill.
kroner hver. I budsjettforslaget for 2010 er det foreslått en økning
til dette tiltaket med til sammen 8 mill. kroner fordelt på de to
departementene.
Komiteen imøteser rapportering
fra utredningsarbeidene om utforming av bo- og institusjonstilbud
for mennesker med demens. Komiteen vil understreke
viktigheten av å utvikle gode dagaktivitetstilbud for mennesker
med demens.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og forslag om stimuleringsmidler til etablering og drift av dagtilbud
for demente med 20 mill. kroner.
Komiteen vil peke
på de store endringene som har skjedd i hjemmebasert omsorg i løpet
av de siste 10 årene. Komiteen deler den oppfatning at
det er behov for grundige analyser av hva som hemmer og hva som
fremmer kommunenes muligheter til å håndtere store endringer i brukergrupper
og tjenestebehov.
Komiteen viser til at det bevilges
2 mill. kroner til utredningsarbeid i samband med nevroplanen for
å sikre at fremtidig tjenestetilbud tilpasses brukernes behov.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at personer med langvarig nevrologisk lidelse med alvorlig funksjonstap
sikres oppfølging av spesialisttjenesten.
Komiteen understreker betydningen
av at den fremtidige oppgavedeling og samhandling i helse- og omsorgstjenestene
skal bygge på best mulig kunnskapsgrunnlag sammen med brukererfaringer
og de gode eksempler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av
et sterkt forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for de utfordringer
som samhandlingsreformen stiller kommunene overfor. Kompetansebehov,
kapasitet, finansiering, ressursfordeling, kvalitet, omfang og forventningsavklaringer
må stå sentralt i dette arbeidet.
Komiteen viser til
at ett av de overordnede mål for tannhelsetjenesten er å utjevne
sosiale forskjeller i tannhelse. Likeverdighet i tjenester og bedre
tilgjengelighet for dem som trenger det mest, forutsetter god kunnskap
om ulikheter og hvordan ulikhetene gir seg utslag for den enkelte.
Videre forutsetter det tilstrekkelig med kvalifisert personell i
hele landet. Offentlig finansiering i kombinasjon med lavterskeltilbud
og oppsøkende virksomhet kan også være avgjørende for et likeverdig
tilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til formuleringen i regjeringsplattformen hvor det understrekes
at regjeringen har som mål at det offentlige gradvis skal ta et
større ansvar på tannhelsefeltet, og at regjeringen vil utrede ulike modeller
med sikte på at det etableres et tak for hvor mye den enkelte selv
skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling. Flertallet imøteser
denne utredningen.
Komiteen viser til
anmodningsvedtak nr. 392, 7. mars 2008:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tortur-
og overgrepsofre via henvisning fra fastlege får utredning om terapi
og tannbehandling."
Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av
St.meld. nr. 35 (2006–2007) om framtidas tannhelsetjenester, jf.
Innst. S. nr. 155 (2007–2008).
Komiteen er fornøyd med at Helse-
og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide
kostnadsanalyse og forslag til vilkår for tannbehandling til både
tortur- og overgrepsofre og til personer med odontofobi. Komiteen forutsetter
at Helse- og omsorgsdepartementet kommer tilbake til Stortinget
med saken på et senere tidspunkt.
Komiteen viser til at utfordringene
i allmenntannhelsetjenesten når det gjelder tilgjengelighet, i hovedsak
er avgrenset til de områder eller distrikter hvor offentlige tannlegestillinger står
ubesatt over lengre tid. De siste årene har personellsituasjonen
i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten blitt noe bedre. Bedringen kan
delvis forklares med tiltak satt i verk i forbindelse med tiltaksplanen
for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid.
Komiteen viser til at ved Universitetet
i Tromsø ble de første elleve tannlegene uteksaminert våren 2009.
Oppbygging av denne utdanningen vil i løpet av en treårsperiode
bidra til en samlet økning i utdanningskapasiteten av tannleger
fra 113 til 153 per år og til en bedre geografisk spredning av tannleger.
Komiteen viser til at det er
gitt tilskudd til universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø til delfinansiering
av spesialistutdanning av til sammen om lag 70 tannleger. Tilskuddet
dekker ikke lønn til kandidatene. Komiteen vil understreke
at i St.meld. nr. 35 (2006–2007) om Tilgjengelighet, kompetanse
og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester, er det understreket
at det er regjeringens oppfatning at mulighetene til å ta hele eller
deler av spesialistutdanningen desentralisert i lønnede utdanningsstillinger,
vil være det viktigste virkemiddel for å bidra til en bedre geografisk
fordeling av spesialister. Komiteen vil be regjeringen
vurdere muligheten for at utdanningen kan gjennomføres i lønnede
utdanningsstillinger.
Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet har
lagt til rette for å opprette flere utdanningsplasser for tannpleiere
i 2009. Høgskolen i Hedmark har etablert tannpleierutdanning fra
høsten 2009 basert på 15 nye opptaksplasser. Komiteen ser
fram til at det skal skje ytterligere vekst i studieplasser for
å nå forventet kapasitet, som er 100 per år, og at dette skjer i
Trondheim/Midt-Norge og Vestfold.
Komiteen viser til at Helse-
og omsorgsdepartementet foreslår å prioritere økning av midlene til
finansiering av spesialistutdanning av tannleger både ved universitetene
og i desentraliserte studieforløp. Det foreslås også å videreføre
tilskudd til utprøving av ny spesialitet i klinisk odontologi.
Komiteen er kjent med at SIRUS
skal levere en rapport om rus og tannbehandling ved årsskiftet 2009/2010.
Evalueringen vedrørende fylkeskommunenes tannhelsetilbud til rusmiddelavhengige
vil foretas i løpet av 2010, og komiteen imøteser
denne evalueringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti konstaterer at regjeringsplattformen
og statsbudsjettet for 2010 er fjernt fra å innfri de løftene regjeringspartiene
kom med på tannhelsefeltet i valgkampen. Disse medlemmer mener
imidlertid at det er på høy tid å få på plass en reform som i særlig
grad sikrer at personer med lav betalingsevne og/eller særlig høye
tannhelseutgifter får refundert sine utgifter i en slik grad at
langt flere har mulighet til å ivareta sin tannhelse på en god måte. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan
for refusjon av tannhelseutgifter, som sikrer at personer med lav
betalingsevne og/eller høye tannhelseutgifter får mulighet til å ivareta
sin tannhelse på en god måte."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er behov for å bedre refusjonsordningene
for disse personene allerede i 2010 og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det bevilges 210 mill. kroner over kap.
770 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er et behov
for å få utdannet langt flere tannleger med spesialistkompetanse,
ikke minst for å sikre likeverdig geografisk tilgjengelighet til
spesialisert tannbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslås at
det bevilges 20 mill. kroner til dette formålet over samme kapittel
og post.
Komiteen viser til
at undersøkelser har avdekket at det er en klar sammenheng mellom dårlig
tannhelse og blant annet hjerte- og lungesykdommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at 44 prosent av kolspasienter har utviklet periodontitt, og
at personer med dårlig munnhygiene har fire og en halv gang større sannsynlighet
for å ha en lungesykdom. Disse medlemmer er derfor
fornøyd med at flere partier nå har kommet på linje med Fremskrittspartiet
i å definere tennene og munnhulen som en del av kroppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at en rekke sykdommer
kan føre til økt risiko for nedsatt tannhelse. Disse medlemmer viser
til at det i dag er mange utsatte pasientgrupper som ikke får dekket
noe av sine utgifter til tannbehandling som følge av sykdom. Disse
medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med
en gjennomgang av refusjonsordningene for sykdomsrelatert tannbehandling
med sikte på å bedre refusjonsordningene for berørte pasientgrupper."
Komiteen viser til
at sentrale helsepolitiske føringer tilsier at andelen femåringer
uten tannråte skal være minst 70 prosent, og at 12-åringer i gjennomsnitt
skal ha maksimum 1,3 tenner med tannråteerfaring. Komiteen viser
videre til at hver 20. femåring har mer enn fem hull i tennene. Komiteen har
merket seg at barneombudet har tatt til orde for at tannhelsetjenesten må
etablere rutiner for å melde fra til barnevernet når små barn har
tannråte, da dette kan bunne i omsorgssvikt, problematisk sosial
situasjon eller manglende kunnskap hos barn/foresatte. Selv om tannhelsetjenesten
har plikt til å melde fra ved mistanke om omsorgssvikt, viser en
undersøkelse gjort av Universitetet i Oslo at hele 80 prosent av
tannlegene ikke melder fra til tross for at de har en slik mistanke. Komiteen viser
til at den offentlige tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar
for å følge opp tannhelsen til barn og ungdom i alderen 3–18 år.
Komiteen mener at tannhelsetjenesten
også har en lovmessig plikt til å følge opp hvis det er mistanke
om omsorgssvikt. Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen sørge for at det
etableres gode rutiner ved den offentlige tannhelsetjenesten slik
at mistanke om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at egenandelstak
2 omfatter støtte til behandling av periodontitt. Disse medlemmer er
kjent med at det kun ytes støtte til behandling av marginal periodontitt,
men ikke apikal periodontitt. Slik disse medlemmer ser
det, kan dette innebære en ubegrunnet forskjellsbehandling. Helse-
og omsorgsdepartementet bes derfor vurdere om begge behandlingsformer
kan inkluderes i støtteordningen, og fremlegge saken for Stortinget
på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti konstaterer at regjeringen Stoltenberg
verken i foregående stortingsperiode eller i budsjettforslaget for
2010 følger opp regjeringspartienes løfter om å innføre offentlige støtteordninger
for tannhelsetjenester på linje med støtte til annen helsehjelp.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det offentlige tannhelsetilbudet må styrkes for dem som har dårlig
økonomi og høye utgifter til tannbehandling. Samarbeidsregjeringen
innførte støtteordningen med egenandelstak 2, som blant annet omfatter
støtte til enkelte former for tannbehandling. Støtteordningene for
behandling av periodontitt og kjeveortopedisk behandling ble også
styrket under denne regjeringen, i tillegg til at det ble innført
prøveordning med tannhelsetilbud til psykisk syke, rusmiddelavhengige
og hjemmeboende eldre. Samarbeidsregjeringen innførte også en støtteordning for
lavterskel tannhelsetiltak til rusmiddelavhengige, og bevilgningen
til dette formålet styrkes med 5 mill. kroner i Høyres alternative
budsjett over kap. 763 post 63.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for en tannhelsereform, og
Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett som et
første skritt på veien 80 mill. kroner til fritak for egenandel
for tannhelsetjenester for personer som er sosialhjelpmottakere
eller deltakere i kvalifiseringsprogram.
Komiteen er fornøyd
med at forskning og utvikling har en sentral plass i regjeringens
arbeid for utvikling av kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren.
Sektoransvaret innebærer blant annet et overordnet ansvar for forskning
innenfor sektoren, herunder å legge til rette for utvikling av langsiktige
strategier for kunnskapsoppbygging.
Komiteen viser til at for 2010
foreslås medisinsk, helse- og sosialfaglig forskning styrket med
26 mill. kroner. I dette beløpet inngår et forslag om flytting av
5 mill. kroner fra kap. 733 post 21 og post 79 til kap. 780 post
50 til en ny satsing på forskning innen habilitering og rehabilitering.
Videre foreslås en styrking på 2 mill. kroner til Rusmiddelforskningsprogrammet
i Norges forskningsråd (Forskningsrådet) og 1 mill. kroner til
Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus), jf. omtale under
kap. 716 post 1.
Komiteen viser til at som ledd
i oppfølgingen av Omsorgsplan 2015 og Samhandlingsmeldingen foreslås
en styrking på 14 mill. kroner til både omsorgsforskning og forskning
på samhandling. Av disse midlene foreslås 10 mill. kroner som tilskudd
til omsorgsforskningen i Forskningsrådet, herunder samhandlingsforskning
med utgangspunkt i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og 2
mill. kroner til en fireårig resultatorientert evaluering av Omsorgsplan
2015 på kap. 780 post 50.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for ytterligere satsing på
pasientnær forskning innen eldreomsorgen for bedre kvalitet på tjenestene,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag om
10 mill. kroner til dette.
Komiteen vil understreke
at utvikling av framtidas behandlingstilbud er avhengig av innovasjon
og nyskapning. Ved å samarbeide med næringslivet har helsesektoren
mulighet til å utvikle produkter og løsninger som gir økt kvalitet og
bedre effektivitet i helsetjenestene.
Komiteen viser til det offentlige
utvalget som er nedsatt for å utrede nye innovative grep og løsninger
for å møte framtidens omsorgsutfordringer.
Komiteen viser til at gjennom
en felles femårig strategisk satsing i perioden fra 2007 til 2011
på behovsdrevet innovasjon i helsesektoren mellom Nærings- og handelsdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet er det lagt til rette for en styrking
av behovsdrevet innovasjon i helseforetakene. Det er besluttet å
utvide den strategiske satsingen til også å omfatte forskningsbasert
innovasjon.
Komiteen vil understreke at Norge
skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele
og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen innenfor medisin-, helse-
og sosialfag i regi av Forskningsrådet skal fremskaffe kunnskap som
skal gi økt verdiskaping, velferd, bedre tjeneste, svare på samfunnsutfordringene
og utvide grensene for vår erkjennelse. Komiteen vil
også understreke at Forskningsrådet som hovedregel skal konsentrere
sine tildelinger om nasjonale prosjekt. Forskningsinstitusjonene
har i første rekke ansvar for å finansiere mindre forskningsprosjekter.
Komiteen viser til at Folkehelseprogrammet blant
annet omfatter forskning rettet mot fysisk aktivitet, kosthold,
psykisk helse og sosiale helseforskjeller. Innenfor programmet prioriteres
forskning på forebygging av tobakksskader og legemiddelepidemiologi.
Forskning på alternativ behandling, spilleavhengighet og smittevern
skal også prioriteres. Det skal legges spesiell vekt på prosjekter
som inkluderer problemstillinger knyttet til sosiale helseforskjeller.
Behovet for forskning innenfor områdene kreft, diabetes, kols, hjerte-
og karsykdommer og fedme, herunder forekomst og forebygging, er
også framhevet som viktige satsingsområder.
Komiteen er fornøyd med at forsknings-
og utviklingsarbeidet knyttet til omsorgstjenesten er styrket med
20 mill. kroner i 2007–2008. Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig
for å bedre kvaliteten på tjenestene.
Komiteen vil understreke at med
henvisning til de store helse- og velferdsmessige utfordringer i årene
framover foreslås det å styrke omsorgsforskning gjennom å øke tilskuddet
til dette programmet med 10 mill. kroner. Disse midlene skal blant
annet gå til å styrke samhandlingsforskning med utgangspunkt i kommunene
og til kommunerettede prosjekter i regi av de regionale sentrene
for omsorgsforskning. Som en del av opptrappingen på omsorgsforskning
foreslås det også å avsette 2 mill. kroner årlig til en fireårig
resultatorientert evaluering av Omsorgsplan 2015. Programmet foreslås
styrket med til sammen 12 mill. kroner i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i 2008 ble etablert et nytt forskningsprogram som innebærer
en større satsning på stamcelleforskning. Disse medlemmer viser
til mulighetene som åpner seg gjennom stamcelleforskning, knyttet
til å finne nye behandlingsmetoder for behandling av store sykdommer. Disse
medlemmer mener senteret for stamcelleforskning knyttet
til Radiumhospitalet må få de nødvendige økonomiske rammevilkår
slik at senteret kan utvikle seg til å bli et ledende senter av
internasjonalt format. Disse medlemmer mener en slik
utvikling bør kunne skje i nært samarbeid med Oslo Cancer Cluster,
da dette innehar en kompetanse som vil være nyttig for stamcelleforskning. Disse medlemmer mener
at stamcelleforskning må ha langsiktige og gode rammevilkår, og
viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslår å
styrke bevilgningen til dette formålet med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener stamcelleforskningen bør være
etisk forsvarlig, og at den bør baseres på adulte stamceller, det
vil si fra fødte mennesker, og ikke på embryonale stamceller, det
vil si stamceller fra befruktede egg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Norge i langt større
grad må satse på forskning på ADHD. Den relativt store økningen av
diagnostisert ADHD med tilhørende medisinering tilsier at det er
behov for en tverrfaglig tilnærming i forskningen på årsakssammenhenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslår at det
bevilges 10 mill. kroner til opprettelse av et grunnforskningssenter
for ADHD.
Forskning er av natur av langsiktig karakter. Disse
medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet flere ganger
har tatt til orde for at det må innføres en form for langtidsbudsjettering
som sikrer forskningen langt mer stabile og forutsigbare rammebetingelser
enn det vi ser i dag gjennom de årlige budsjetter. Disse
medlemmer viser til at det foregår mye god medisinsk forskning
i Norge, men at vi også har blitt utestengt fra internasjonale forskningsprosjekt på
grunn av gammelt og utdatert medisinsk-teknisk forskningsutstyr. Disse
medlemmer mener norsk forskning generelt bør ha skarpere fokus
på patentering, lisensiering og kommersialisering. Etter disse
medlemmers oppfatning er det altfor mye god norsk forskning som
bare "havner i en skuff" etter å ha blitt publisert i ett eller
annet litt sært tidsskrift.
Disse medlemmer viser til at
forskning må ha en stor grad av frihet, men peker på at diabetes-, demens-,
kreft- og ME-forskning er områder hvor det er behov for økt forskningsinnsats.
Grunnforskningen er selve grunnmuren i det kunnskapsbaserte
samfunnet, mens den anvendte forskningen er pilarer som reiser seg
med grunnforskningen som basis. Disse medlemmer er
opptatt av at den medisinske grunnforskningen styrkes ytterligere,
og viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslår at
det bevilges 30 mill. kroner til medisinsk grunnforskning ut over
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det satses om lag 1 mrd. kroner
ut over regjeringens forslag til utdanning og forskning. Dette legger
også til rette for økt satsing på helsefaglig forskning, forskning
og kvalitetsutvikling. Videre viser disse medlemmer til
at det i Høyres alternative budsjett foretas omprioriteringer i
helseforetakenes rammer som sikrer 34,3 mill. kroner til økt satsing
på tiltak for å styrke kvaliteten i helsetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bioteknologisk
industri er en fremtidsrettet næring i Norge, som ifølge en utredning foretatt
av Boston Cosulting Group kan øke sin omsetning til i størrelsesorden
22 mrd. kroner årlig innen 2015. Innenfor denne næringen er Oslo Cancer
Cluster en fremtidsrettet næringsklynge for kreftforskning og
utvikling, gjennom samarbeid mellom universitetssykehusene, universitetet
og private bedrifter. Disse medlemmer mener at ordningen
med såkornfond og skattefunn må styrkes for å sikre bedre støtte
til innovasjon innenfor bioteknologinæringen og dermed bidra til
et bedre helsetilbud.
Disse medlemmer viser til at
Personvernnemnda i avgjørelse av 26. august 2009 har fattet vedtak
om at Kreftregisterets praksis med å lagre data fra kvinner med
negative kreftprøver ut over 6 måneder er i strid med kreftforskriften. Det
er videre besluttet at fortsatt lagring krever at det innhentes
samtykke fra pasientene innen 2011. Dersom ikke samtykke kan innhentes,
må dataene slettes eller anonymiseres. Som følge av denne avgjørelsen
må det innhentes samtykke fra 600 000 kvinner som har deltatt i
mammografiprogrammet. Det er avgjørende å sikre høy oppslutning
for at dette materialet skal kunne brukes i et svært viktig forskningsarbeid. Innhenting
av samtykke er ressurskrevende og vil innebære en betydelig belastning
for Kreftregisterets drift, noe som igjen kan ramme andre deler
av virksomheten som er viktig for pasientene og helsetjenesten.
Det fremgår av Prop. 1 S (2009–2010) for Helse- og omsorgsdepartementet
at det pågår en prosess med berørte parter for å følge opp Personvernnemndas
vedtak i saken. Disse medlemmer ber regjeringen sørge
for at det stilles midler til rådighet som sikrer at Kreftregisteret
kan innhente samtykke fra de aktuelle pasientene, slik at prosjektet
kan videreføres. Videre vil disse medlemmer understreke
at Kreftregisteret må påse at virksomheten er i samsvar med gjeldende
rett.
Komiteen ser viktigheten
av å ha ulike forsøk og prosjekter gående for å utvikle helsetjenestene
best mulig. Disse forsøkene er med på å utvikle helsetjenestene
på en rekke områder slik at en opparbeider bred faglig kompetanse
i samarbeid mellom ulike faggrupper og pasientorganisasjoner.
Komiteen er opptatt
av at en videreutvikler nasjonale kvalitetsindikatorer som kan belyse status
og utvikling i norske helse- og omsorgstjenester. Videreutvikling
av nasjonale kvalitetsindikatorer forutsetter tilgang til relevante
data med høy kvalitet. Komiteen er fornøyd med at dette
arbeidet prioriteres så sterkt, og at nasjonale helseregistre vil
være ett av flere virkemidler for å utvikle kvaliteten innenfor
helsetjenestene ytterligere.
Komiteen viser til komiteens
merknader i flere budsjettinnstillinger om å etablere et særskilt kompetansemiljø
for mennesker med Huntington sykdom.
Komiteen viser til at tidligere
komiteer har vist til Olaviken Psykiatriske Sykehus som et godt klinisk
miljø for mennesker med denne sykdommen. Komiteen viser
til at det for budsjettåret 2009 ble bevilget 1 mill. kroner øremerket
tilbud til personer med Huntington sykdom, og at bevilgningen videreføres
i statsbudsjettet for 2010. Komiteen har merket seg
at det skal utarbeides en samarbeidsavtale mellom aktuelle institusjoner
og Senter for sjeldne diagnoser ved Rikshospitalet (SSD).
Komiteen er kjent med at et fagnettverk
også skal utvikles slik at informasjonsformidling og kunnskapsutvikling
vil kunne spres fra det kliniske fagmiljøet til andre deler av landet.
Olaviken har allerede stor erfaring med kunnskapsformidling om Huntington
sykdom til kommuner og fagmiljø som har behov for veiledning og
informasjon. Komiteen er kjent med at en ressursgruppe
bestående av Olaviken, SSD, Kløverinstitusjonene og Huntingtonforeningen skal
utvikle nasjonale fagnettverk for å spre/utvikle kompetanse om pleie/omsorgsbehov,
kommunal tilrettelegging med mer. Med utspring i den gode eksisterende
kliniske kompetanse og utviklingsarbeidet som pågår på Olaviken,
sammen med kompetansesenteransvaret ved SSD, vil dette bli et løft
for mennesker med Huntigton sykdom. Komiteen er opptattt
av at midlene som er avsatt, raskt kanaliseres slik at det kliniske
arbeidet kan styrkes og spres til flest mulig pasienter raskest
mulig.
Komiteen viser til
at det er igangsatt bedre oppfølging og hjelp til barn av psykisk
syke og rusmiddelavhengige foreldre. Komiteen er opptatt
av at det blir lagt vekt på at tiltak for barn som pårørende blir
fulgt opp på en god måte i sykehus og kommuner. Komiteen er
tilfreds med at tiltak for barn som pårørende følges opp både i
spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og har merket seg
at det bevilges 21 mill. kroner til dette formålet i 2010.
Komiteen viser til at regjeringen
viderefører bevilgningene til bl.a. Kolslinjen, Fagnettverk – Huntington
sykdom, Diafonen og Kreftlinjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at nytt regelverk
for hornhinnedonasjon har ført til mangel på hornhinnedonorer. Det
er nå behov for bekreftelse fra pårørende før høsting av hornhinner
finner sted. Disse medlemmer har merket seg at Ullevål
universitetssykehus har hatt en egen stilling for donorsykepleier,
som har utført et viktig arbeid i denne sammenhengen. Disse
medlemmer har merket seg at det er usikkert om denne stillingen blir
videreført grunnet manglende ressurser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som en nødvendighet å øke informasjons- og motivasjonsarbeidet
knyttet til hornhinnedonasjon og viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett, der det bevilges 1 mill. kroner til dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
bruken av Kreftlinjen har økt betraktelig i de senere år, og at
det er stor etterspørsel etter Kreftlinjens kompetanse og tjenester. Disse
medlemmer mener Kreftlinjen i langt større grad må fullfinansieres
fra staten på linje med andre hjelpetelefoner. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen foreslår at det kun bevilges 0,5 mill.
kroner til Kreftlinjen for 2010, og viser til Fremskrittspartiets
budsjett, der denne posten styrkes med ytterligere 2,5 mill. kroner
til Kreftlinjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at personer med
ikke-vestlig bakgrunn har en særlig høy risiko for å utvikle type
2-diabetes, og det er også en overrepresentasjon i svangerskapsdiabetes
i denne innvandrergruppen. Disse medlemmer har merket
seg at Norges Diabetesforbund har anbefalt at det utvikles motivasjonsgruppeprosjekter
rettet mot disse gruppene, da gruppebaserte aktiviteter synes å
gi best informasjonseffekt.
Disse medlemmer viser også til
at det er andre grupper som på grunn av livsstil, kosthold eller
av genetiske årsaker kan være i risikogruppen for å utvikle diabetes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i Fremskrittspartiets alternative budsjett er bevilget
5 mill. kroner til motivasjonsgruppeprosjekter.
Komiteen vil understreke
betydningen av å ha gode og oppdaterte nasjonale helseregistre som skal
bidra til helseovervåkning, forskning, kvalitetssikring og forbedring
av helsetjenesten.
Komiteen merker seg at opplysningene
i flere av de sentrale helseregistrene er til dels ufullstendige,
og at man ligger flere år på etterskudd i registreringene. Komiteen støtter
derfor regjeringens ambisjon om en samlet gjennomgang av de nasjonale
helseregistrene med sikte på økt utnytting, bedre kvalitet og mer
sikker håndtering av data. Et forprosjekt ble igangsatt i 2008,
og rapporten fra dette prosjektet sendes på høring i løpet av 2009. Komiteen ser
på kvalitativt gode nasjonale helseregistre som et viktig redskap
for å nå de målene som er skissert i St.meld. nr. 47 (2008–2009)
Samhandlingsreformen.
Komiteen vil understreke betydningen
av å hensynta personvernet ved elektronisk registrering og bruk
av helsedata, og er glad for at budsjettforslaget inkluderer styrking
av personvernet i forbindelse med de nasjonale helseregistrene.
Komiteen mener at
helsepersonell er den viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenesten. Det
er avgjørende å sikre at personell har høy kompetanse, slik at pasientene
opplever god og effektiv behandling.
Komiteen understreker at turnustjenesten
må organiseres slik at faglige krav til innholdet ivaretas, og at
kandidatene får god og forsvarlig utdanning med minst mulig avbrudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil be regjeringen om å bidra
til at leger og annet personell unngår avbrudd i sin utdanning som følge
av mangel på turnusplasser.
Komiteen viser til
at Stortingets flertall gikk inn for en obligatorisk turnustjeneste
for leger i sykehjem i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 25 (2005–2006), mens mindretallet gikk mot forslaget. Komiteen forutsetter
at det gis tilstrekkelig faglig veiledning og støtte for turnuskandidatene
for å sikre at sykehjemsbeboerne får god, forsvarlig helsehjelp,
og at kandidatene får nødvendig opplæring.
Når det gjelder tilbud om kvalifisering av helsepersonell
som har utdanning i land utenfor EØS-området, vil komiteen bemerke
at det må sikres effektive ordninger som ivaretar behovet for økt
rekruttering av helsepersonell i fremtiden.
Komiteen vil understreke at det
er viktig at det avstås fra aktiv og systematisk rekruttering av helsepersonell
fra fattige land som har et underskudd på helsepersonell.
Komiteen har merket seg at flere
alternative behandlere opererer i strid med markedsføringsloven
og helsepersonelloven. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for pasientenes
helse og undergraver tilliten til alternativ behandling som drives
seriøst og forsvarlig. Komiteen mener det bør iverksettes
strengere tilsyn, kontroll og sanksjoner overfor alternative behandlere
der det er mistanke om lovstridig virksomhet, og ber regjeringen
fremme forslag om dette på egnet måte. I tillegg må det vurderes om
det kan stilles strengere krav til den frivillige registerordningen
for alternative behandlere for å sikre at de registrerte har kompetanse.
Videre må bevilgningene til Nasjonalt kompetansesenter for alternativ
behandling være tilstrekkelige til å styrke informasjonsarbeidet
om alternativ behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at det er viktig med kontroll og sanksjoner overfor alternative
behandlere dersom det er mistanke om lovstridig virksomhet. Flertallet mener
imidlertid at dagens regelverk åpner for dette. Lov om alternativ
behandling av sykdom inneholder klare begrensninger for hva slags
virksomhet utøverne kan tilby eller utføre, og overtredelse av dette
vil allerede i dag kunne rammes av lovens straffebestemmelse. Også
brudd på lovens bestemmelse om markedsføring kan straffes. Bestemmelsene
er i tillegg utdypet i egen forskrift som setter strenge grenser.
Forbrukerombudet fører tilsyn med markedsføringen.
Når det gjelder spørsmålet om tilsyn med dette feltet
og spørsmålet om strengere krav til den frivillige registerordningen
for utøvere av alternativ behandling, vil flertallet vise
til at begge disse spørsmål ble grundig diskutert i Ot.prp. nr. 27
(2002–2003) Om lov om alternativbehandling av sykdom mv. Ut over
tilsyn med markedsføring foreslo departementet den gang at det ikke
ble innført noe særskilt offentlig godkjennings- og eller tilsynsorgan
for alternativ behandling. Når det gjelder registerordningen, ble det
foreslått at denne ikke skulle innebære noen godkjenning på faglig
grunnlag. En samlet komité støttet den gang forslagene i proposisjonen,
jf. Innst O. nr. 98 (2002–2003).
Flertallet mener at dagens regelverk
i all hovedsak må sies å være strengt nok, og at det heller bør
vurderes tiltak som kan sikre bedre etterlevelse av loven og bidra
til at overtredelser i større grad blir politianmeldt og etterforsket.
En eventuell opprettelse av et eget offentlig tilsynsorgan for alternativ
behandling vil være svært resurskrevende. Feltet er preget av stort
mangfold når det gjelder ulike behandlingsformers sykdomsforståelse
og forklaringsmodeller, og stor variasjon når det gjelder utdanningenes
innhold og omfang. Av den grunn vil det være svært krevende for
et offentlig tilsynsorgan å skulle vurdere hva som er faglig forsvarlig
virksomhet innenfor dette feltet. I tillegg er det slik at dokumentasjonsgrunnlaget
for ulike behandlingsformers effekt er svært varierende. Offentlig tilsyn
vil kunne oppfattes som at det offentlige på faglig grunnlag går
god for den enkelte utøver og/eller behandlingsform. Av grunner
som her er nevnt, mener flertallet at det ville være
betenkelig med et slikt signal fra offentlige myndigheter.
Komiteen viser til
at de regionale helseforetakene har sørge for-ansvaret for spesialisthelsetjenester
for personer med bopel eller opphold i regionen. Komiteen vil
påpeke at privatpraktiserende spesialister som har driftsavtale
med regionale helseforetak, er en viktig og nødvendig del av det
totale helsetilbudet og særlig innen poliklinisk behandling. Komiteen merker
seg at volumveksten på legespesialistenes tjenester var 5 prosent
i 2008 og anslås til 4 prosent i 2009. Komiteen registrerer
at egenandelen for legehjelp foreslås øket med 4 prosent fra 1. juli
2010. Komiteen registrerer videre at det foreslås
å heve aldersgrensen for barn og unge for fritak for egenandeler
fra 12 til 16 år med virkning fra 1. januar 2010.
Komiteen merker seg
at volumveksten i 2008 var på om lag 2 prosent. Komiteen registrerer at
egenandelene for psykologhjelp foreslås justert med 4 prosent fra
1. juli 2010.
Komiteen merker seg
at per 1. september 2009 hadde om lag 3 400 tannleger etablert direkteoppgjør
med Helfo. Komiteen registrerer at honorartakster
for tannbehandling foreslås justert med 3,2 prosent fra 1. januar
2010 med i hovedsak lik prosentfordeling på refusjoner og egenandeler.
Komiteen registrerer
at private laboratorier og røntgeninstitutter dekker en vesentlig
del av de polikliniske tilbudene på sine områder innenfor de regionale
helseforetakenes sørge for-ansvar. Komiteen merker
seg at det er et vilkår for stønad etter folketrygdloven at virksomheten
har avtale med et regionalt helseforetak. Komiteen merker
seg at stønad også ytes for prøver, undersøkelser og behandling
som går ut over volumavtale som er inngått med ett eller flere regionale
foretak. Komiteen registrerer at finansieringen ble
lagt om i 2008 slik at rammebevilgingen fra de regionale helseforetakene
i gjennomsnitt skal utgjøre om lag 60 prosent av gjennomsnittskostnadene. Komiteen registrerer
at omleggingen fører til at private røntgeninstitutter fra 2008
i begrenset grad leverer undersøkelser ut over de inngåtte avtaler
med regionale helseforetak.
Komiteen merker seg at det parallelt
har tilkommet et tilbud om billeddiagnostikk for pasienter som betaler
hele undersøkelsen selv, og at disse pasienter får tilbud om undersøkelse med
kortere ventetid. Komiteen mener at det er nødvendig
at de regionale helseforetakene gjennom sitt sørge for-ansvar sikrer
et samlet tilbud som gir likeverdige helsetjenester for alle pasienter
på dette området.
Komiteen registrerer
at utgiftsveksten til legemidler over blåreseptordningen har flatet
ut.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av at arbeidet med å begrense utgiftene på legemidler
må fortsette.
Komiteen mener det
er positivt at regjeringen foreslår å utvide egenandelsfritaket
for aldersgruppa 12 til 16 år, og at egenandelstaket for blå resept
beholdes uforandret på 520 kroner.
Komiteen registrerer at regjeringen
innfører en ny ordning med automatisk tilsending av frikort når
egenandelstak 1 er nådd. Flere brukere vil dermed få oppfylt rettigheter
de har krav på, uavhengig om de har kontroll på kvitteringer eller
husker å sende inn skjemaer. Komiteen har merket
seg at dette innebærer at refusjonsutgiftene for egenandelstak 1
øker med 200 mill. kroner, og at gratis helsetjenester for dem mellom 12
til 16 år innebærer en økning på 122 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at målet med
legemiddelpolitikken er å sikre at alle pasienter har rask og god
tilgang til nødvendig behandling. Det er også viktig at det legges
til rette for forskning, innovasjon og utvikling av nye legemidler
og behandlingsformer. Videre må legemiddelprisene være på et rimelig
nivå, for å sikre riktig prioritering av resursene i helse- og omsorgstjenesten.
Slik disse medlemmer ser det,
er det nødvendig å sikre at helsetjenesten raskere tar i bruk nye
legemidler og behandlingsformer, både i helseforetak og i den øvrige
helsetjenesten. Det er nødvendig å sikre en mer effektiv saksbehandling
i Statens legemiddelverk. Videre må det sikres at nye behandlingsformer
kan tas raskere opp i ISF-ordningen, slik at helseforetakene får dekket
kostnadene knyttet til behandlingen. Disse medlemmer mener
det må utvikles flere faglige retningslinjer for behandling, for
å sikre et bedre og mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet.
Videre imøteser disse medlemmer regjeringens forslag
til tiltak som vil bidra til raskere innføring av nye og kostnadskrevende
behandlingsformer.
Disse medlemmer påpeker at Stortinget
i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) gikk inn for en vesentlig heving
av bagatellgrensen for godkjenning av refusjon av legemidler. Målsettingen
var å sikre at nye legemidler som er vurdert som kostnadseffektive,
kan tas raskere i bruk, forutsatt at kostnadene er moderate og ikke
har betydelige prioriteringsmessige konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ber regjeringen i forslag til statsbudsjett
for 2011 fremme forslag om en vesentlig heving av bagatellgrensen,
i tråd med Stortingets vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at bagatellgrensen for godkjenning av refusjon
av legemidler er for lav, og at dette medfører at norske pasienter
får nye legemidler for sent. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen øke bagatellgrensen for
godkjenning av refusjon av legemidler til minimum 50 mill. kroner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at en reell politisk
prioritering mellom ulike legemiddeltiltak krever kunnskap om hvilke
legemidler som er vurdert som kostnadseffektive og anbefalt for
refusjon fra Legemiddelverkets side. Dette vil gi Stortinget et
bedre beslutningsgrunnlag i vurderingen av hvilke helsetiltak som
bør prioriteres, og samtidig sikre åpenhet knyttet til budsjettprioriteringer
fra regjeringens side. På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen om å sørge for at
det i forslag til statsbudsjett gis en gjennomgang av hvilke legemidler
som Statens legemiddelverk har vurdert som kostnadseffektive og
anbefalt for refusjon, men som ikke er foreslått omfattet av refusjonsordningene
fra regjeringens side."
Videre vil disse medlemmer be
om at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 presenteres
en vurdering av refusjonsstatus for enkelte kols-legemidler og andre
legemidler som Statens legemiddelverk har vurdert som kostnadseffektive
og dermed anbefalt for refusjon.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) sluttet seg til Samarbeidsregjeringens
forslag om å overføre legemidler fra individuell til generell refusjon, for
å sikre at pasientene får bedre tilgang til nødvendige medisiner.
Regjeringen Stoltenberg II har heller ikke fulgt opp dette tiltaket,
men tvert imot overført flere legemidler til individuell refusjon. Disse
medlemmer imøteser en evaluering av ordningen med overføring
av enkelte antihistaminer fra generell til individuell refusjon
og forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet i evalueringen
ser hen til ressursbruk for HELFO, leger og pasienter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og forslag om å redusere apotekavansen med en halv prosent.
Dette medlem foreslår at kap.
2751 post 70 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med 7 883,5
mill. kroner.
Komiteen støtter forslaget
om å utvide blåreseptordningen til også å omfatte medisinsk forbruksmateriell
til måling av glukose/sukker i blod og urin for personer som er
avhengige av intravenøse ernæringer.
Komiteen viser til
at antall frikort er redusert fra 1 016 000 i 2005 til 879 000 i
2008.
Komiteen ser det som et mål å
ivareta gode skjermingsordninger for utgifter i forbindelse med
sykdom som et ledd i å sikre at hele befolkningen har råd til å
benytte seg av nødvendige helsetjenester uavhengig av egen eller pårørendes
betalingsevne.
Komiteen har merket seg en viss
økning i egenandelstak 1 for 2010. Komiteen vil framheve
betydningen av at egenandelene holdes på et lavt nivå, og viser
til at egenandeler har betydning for sosiale helseforskjeller.
Komiteen er tilfreds med at det
nå innføres en automatisk frikortordning. Flere brukere vil dermed
få oppfylt rettigheter de har krav på, uavhengig av om de har kontroll
på kvitteringer eller husker å sende inn skjemaer. Dette vil bidra til
en enklere hverdag for mange enkeltmennesker, noe som er svært positivt. Komiteen har merket
seg at dette innebærer at refusjonsutgiftene til egenandelstak 1
øker med 200 mill. kroner.
Komiteen har videre merket seg
at aldersgrensen for barn og unge heves fra 12 til 16 år, og at
dette innebærer en økning i refusjonsutgiftene på 122 mill. kroner.
Dette anser komiteen for å være et godt tiltak, da
det kan bidra til å sørge for bekjempelse av sosiale helseforskjeller
blant barn. Komiteen vil allikevel påpeke at sosiale helseforskjeller
er et tema som må følges nøye i årene som kommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallsregjeringens statusrapport fra juni 2009 der
det framgår at egenandelsnivået, regnet i faste priser, ligger om
lag 400 mill. kroner lavere i 2009 enn Bondevik II-regjeringens
forslag for 2006. Videre viser flertallet til at
budsjettforslaget for 2010 medfører en reduksjon i brukernes egenbetaling
knyttet til tjenester som omfattes av egenandelstak 1, med om lag
155 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den utvikling vi har sett de senere år knyttet til en betydelig
økning i private helseforsikringer. Dette bidrar, slik disse
medlemmer ser det, til å øke de sosiale helseforskjellene
i Norge. Disse medlemmer mener dette har sammenheng
med økte ventetider og lengre helsekøer. Det vises videre til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2010, hvor det er en betydelig satsing
på økt kapasitet hos private helsetilbydere, slik at disse kan benyttes
av alle, uavhengig av inntekt og bosted. Dette vil, slik disse
medlemmer ser det, bidra til en betydelig reduksjon i sosiale
helseforskjeller.
Disse medlemmer viser videre
til at egenandelene økes. Disse medlemmer mener dette bidrar
til en uheldig utvikling, som fører til økte helseforskjeller basert
på den enkeltes privatøkonomi. Det vises til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, der det foretas lettelser i egenbetalingen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og forslag om å legge inn 150 mill. kroner som et første skritt
for å fjerne egenandelstak 1 for medikamentell behandling for lavinntektsgrupper
(husholdninger med inntekter under 2 G). I 2010 vil dette kunne
gi en betydelig reduksjon av egenandeler for denne gruppen. Dette dekkes
inn med en økning av egenandelstak 1 med 200 kroner for andre grupper.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at de foreslåtte tilskudd/refusjoner fra Folketrygden til
helsetjenester i kommunene over kap. 2755 har en beskjeden økning
fra 2009. Dette skyldes blant annet at refusjonene til fysioterapi
over post 71 reduseres som følge av Stortingets vedtak ved behandling
av budsjettet for 2009, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009)
om at kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten
skal økes. Det kommunale driftstilskuddet til hver fysioterapeut skal
økes, og de kommunale merutgiftene blir kompensert. Flertallet er
tilfreds med at det heretter bare unntaksvis skal opprettes nye
deltidshjemler.
Flertallet har merket seg at
det var en sterk vekst i Folketrygdens utgifter fra 2007 til 2008 både
til allmennleger og til privatpraktiserende fysioterapeuter. Mye
av økningen skyldes volumvekst. Flertallet har merket
seg at det legges til grunn en lavere volumvekst fra 2009 til 2010
enn tidligere. Flertallet mener det bør sikres at
den samlede kapasitet av fysioterapitjenesten videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den påbegynte omleggingen
av finansieringsordningen for fysioterapeuter. I statsbudsjettet
for 2010 foreslås videre omlegging. Stortinget vedtok i mars 2009
at regjeringen senest i løpet av 2009 skulle vurdere virkningene av
den omlagte finansieringsordningen. Evalueringen foreligger ikke
ennå, men det er kjent at noen kommuner fortsetter å lyse ut deltidsavtaler i
strid med forutsetningen for omleggingen. Disse medlemmer ber
om at evaluering med konsekvensutredning må foreligge før takstforhandlingene
starter i 2010. Det er viktig at en eventuell videre omlegging funderes
på god dokumentasjon, og ikke minst at konsekvensene for pasienter
er gjennomgått.
Disse medlemmer understreker
at fysioterapitjenesten er et viktig behandlings- og rehabiliteringstilbud
som kan bidra til bedre mestring i hverdagen og tilbakeføring til
arbeidslivet. Disse medlemmer er bekymret for den
lange ventetiden for behandling og mener det er behov for å styrke
fysioterapitilbudet for å sikre pasientene raskere helsehjelp. Videre
peker disse medlemmer på at lav kapasitet i den offentlig
finansierte fysioterapitjenesten er en flaskehals for arbeidet med
inkluderende arbeidsliv, der målsettingen er å få flere fra trygd
til arbeid.
Disse medlemmer ber regjeringen
vente med å fjerne refusjon av utgifter til poliklinisk fysioterapi
til annen finansiering er på plass.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag fra representanter for Høyre i Dokument nr. 8:3 (2007–2008)
der ordningen med kommunale driftsavtaler ble foreslått avviklet
og erstattet med et system som sikrer raskere behandling og bedre
utnyttelse av kapasiteten i fysioterapitjenesten. Videre vises det
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås totalt 585 mill. kroner
til en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Disse
medlemmer støttet ikke omleggingen av finansieringssystemet
for fysioterapi som ble vedtatt av regjeringspartiene ved behandlingen
av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen fremlegge den evaluering
som Stortinget har bedt om angående den nye finansieringsordningen
for fysioterapitjenester, i løpet av 2010. Virkningene for pasienter
og fysioterapeuter må gjennomgås."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at til tross for at Stoltenberg II-regjeringens plattform
slo fast at egenandelene i helsevesenet skulle reduseres og holdes
på et lavt nivå, så økte regjeringen egenandelene hvert år. Disse
medlemmer har videre merket seg at i den nye regjeringsplattformen
er ikke egenandeler nevnt med ett ord. Når regjeringen nok en gang
foreslår å øke egenandelene blant annet til allmennlege, går utviklingen
etter disse medlemmers oppfatning i fullstendig gal
retning. Disse medlemmer mener at en slik økt "skatt
på sykdom" fører til økte helseforskjeller basert på den enkeltes økonomi. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det foreslås lettelser i egenbetalingen. Disse
medlemmer går imot å øke egenandelene hos allmennlege og
viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett tilfører 54
mill. kroner til kap. 2755 post 70.
Disse medlemmer vil også fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med
en samlet gjennomgang av egenandelene i helse- og sosialsektoren."
Komiteen er positiv
til at pasienter skal få rett til refusjon av utgifter til helsehjelp
i andre EØS-land, og at denne ordningen vil gi norske pasienter
større valgfrihet med hensyn til om de vil motta helsehjelp i Norge
eller andre EØS-land. Komiteen vil imidlertid påpeke
at avviklingen av bidrag til fysioterapi ikke iverksettes før refusjonsordningen
som skal omfatte helsehjelp utenfor sykehus belastet bostedskommunen,
trer i kraft. Hvis omfanget av behandling i andre EØS-land viser
seg å bli vesentlig annerledes enn lagt til grunn, vil andre finansieringsløsninger
bli vurdert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at refusjonsordningen
i første rekke skal omfatte helsehjelp utenfor sykehus, og da helsehjelp
som pasienten ville fått på det offentliges bekostning i Norge og
i hovedsak på samme vilkår.
Sammenlikning av forslag til fordeling av tildelt ramme
15 der det foreligger avvikende forslag til bevilgning. Avvik i
forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | KrF | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
761 | | Omsorgstjeneste | | | |
| 60 | Kompetansetiltak
i kommunene | 193 555 | 218 555 (+25
000) | |
762 | | Primærhelsetjeneste | | | |
| 74 | Stiftelsen Amathea | 15 465 | 20 465 (+5
000) | |
2751 | | Legemidler
mv. | | | |
| 70 | Legemidler | 7 913 500 | 7 883 500 (-30 000) | |
| | Sum
utgifter | 128
682 449 | 128
682 449 (0) | |
Inntekter
(i tusen kroner) | |
| | Sum inntekter | 1 492 104 | 1 492 104
(0) | |
| | Sum netto | 127 190 345 | 127 190 345
(0) | |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen om å fremlegge en egen
sak der det redegjøres for hvilke tiltak som er iverksatt av regjeringen
for å rette opp svikt og mangler i helse- og omsorgstjenesten som
er påpekt fra Helsetilsynet i perioden 2005–2009.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse
av statsbudsjettet for 2011 fremme forslag om nedleggelse av de
regionale helseforetakene og ny styringsmodell for helseforetakene.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at alle
private institusjoner med avtale med de regionale helseforetakene
får dekket sine eksakte pensjonskostnader.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2010 legge frem
en forpliktende opptrappingsplan for det samlede tjenestetilbudet
til rusmiddelavhengige etter modell av Opptrappingsplanen for psykisk helse.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen i løpet av våren
2010 på egnet måte komme til Stortinget med forslag om utvidelse
av transplantasjonsteamet ved Rikshospitalet.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen etablere et tilbud
om rehabilitering av barn med traumatiske hodeskader.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med
etablering av et eget kompetanse- og behandlingssenter for barn
med hjerneskade.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av forhold som kan være utilsiktede virkninger av Nav-reformen for
foreldre med funksjonshemmede barn, og særlig området for pleiepenger
og hjelpemidler, og at det redegjøres for dette i budsjettet for
2011.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen utrede og opprette
et nasjonalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering
for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske lidelser.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen oppnevne et offentlig utvalg
til å utarbeide et forslag til en norsk samfunnskontrakt på områdene
helse- og sosiale tjenester. Et slikt utvalg må ha representanter
fra myndighetene, brukerorganisasjonene og et bredt spekter av ideelle
helse- og omsorgsvirksomheter.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen legge opp til at
utviklingen i kostnader og behov for særlig ressurskrevende tjenester
blir en del av konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen sammen med kommunesektoren
foreta en gjennomgang av årsakene til utgiftsøkningen til ressurskrevende tjenester.
Forslag 13
Stortinget ber om at regjeringen i løpet av
2010 fremmer forslag til lovendring som sikrer rett til brukerstyrt
personlig assistanse for mennesker med omfattende behov for praktisk
og personlig bistand. Forslaget må også sikre at brukerne får rett
til valg av arbeidsgivermodell.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak som
avklarer fengselshelsetjenestens rolle og blant annet vurderer forhold
som interkommunalt samarbeid, samarbeid med spesialisthelsetjeneste,
kompetansebehov og kompetanseutvikling samt forskning på helsetjeneste
i fengsler.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen iverksette en egen satsing
på forebygging av hørselsskader hos barn, ungdom og utsatte yrkesgrupper
i samarbeid med brukerorganisasjonene.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen om å sørge for at
det i forslag til statsbudsjett gis en gjennomgang av hvilke legemidler
som Statens legemiddelverk har vurdert som kostnadseffektive og
anbefalt for refusjon, men som ikke er foreslått omfattet av refusjonsordningene
fra regjeringens side.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2010 komme
til Stortinget med en sak vedrørende en ny opptrappingsplan for
psykisk helse, hvor øremerkede midler benyttes som ett av virkemidlene.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av
våren 2010 komme til Stortinget med en redegjørelse knyttet til
hva et lokalsykehus minimum skal inneha av funksjoner.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen opprette et meldingssystem
for uheldige hendelser som har kvalitetsforbedring og ikke straffereaksjon
som formål.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan
for refusjon av tannhelseutgifter, som sikrer at personer med lav
betalingsevne og/eller høye tannhelseutgifter får mulighet til å ivareta
sin tannhelse på en god måte.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
med en gjennomgang av refusjonsordningene for sykdomsrelatert tannbehandling
med sikte på å bedre refusjonsordningene for berørte pasientgrupper.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen fremlegge den evaluering
som Stortinget har bedt om angående den nye finansieringsordningen
for fysioterapitjenester, i løpet av 2010. Virkningene for pasienter
og fysioterapeuter må gjennomgås.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen overføre forvaltningen
av helserefusjoner til Arbeids- og velferdsetaten.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse
av statsbudsjettet for 2011 overføre finansieringsansvaret for kjøp
av rehabiliteringstjenester til Nav.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
innføres faste responstider for ambulansetjenesten i hele landet.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen innføre en juridisk
rett til sykehjemsplass for dem som har behov.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen øke bagatellgrensen for
godkjenning av refusjon av legemidler til minimum 50 mill. kroner.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
med en samlet gjennomgang av egenandelene i helse- og sosialsektoren.
Forslag fra Høyre:
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret
for ordningen "Raskere tilbake" til HELFO.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 30
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 152 666 000 | | |
| | | | | | |
702 | | Beredskap | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, kan nyttes
under post 70 | |
70 915 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | 3 275 000 | | |
| | | | | | |
703 | | Internasjonalt samarbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | | 45 885 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 60 | | 32 300 000 | | |
| | | | | | |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 468 154 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 709 104 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 17 219 000 | | |
| | | | | | |
711 | | Ernæring og mattrygghet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 18 521 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, kan nyttes
under post 70 | |
11 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | |
1 000 000 | | |
| 74 | Skolefrukt, kan overføres | | 17 289 000 | | |
| | | | | | |
712 | | Bioteknologinemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 8 117 000 | | |
| | | | | | |
715 | | Statens strålevern | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 70 710 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 41 179 000 | | |
| | | | | | |
716 | | Statens institutt for rusmiddelforskning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 35 950 000 | | |
| | | | | | |
718 | | Rusmiddelforebygging | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 77 969 000 | | |
| 63 | Tilskudd, kan overføres | | 27 299 000 | | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan
overføres | | 95 821 000 | | |
| | | | | | |
719 | | Annet folkehelsearbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, kan nyttes under post 79 | |
50 301 000 | | |
| 60 | Kommunetilskudd, kan
overføres | | 11 855 000 | | |
| 70 | Smittevern mv., kan
overføres | | 31 529 000 | | |
| 73 | Fysisk aktivitet, kan
overføres | | 31 488 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | | 15 460 000 | | |
| | | | | | |
720 | | Helsedirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 732 421 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 44 653 000 | | |
| 22 | Elektroniske resepter, kan
overføres | | 56 770 000 | | |
| | | | | | |
721 | | Statens helsetilsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 84 771 000 | | |
| | | | | | |
722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 107 256 000 | | |
| 70 | Advokatutgifter | | 29 966 000 | | |
| 71 | Særskilte tilskudd | | 2 064 000 | | |
| | | | | | |
723 | | Pasientskadenemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 34 688 000 | | |
| | | | | | |
724 | | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 24 513 000 | | |
| | | | | | |
725 | | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 112 932 000 | | |
| | | | | | |
726 | | Statens helsepersonellnemnd | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 6 060 000 | | |
| | | | | | |
728 | | Klagenemnda for behandling i utlandet og
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 624 000 | | |
| | | | | | |
729 | | Pasient- og brukerombud | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 54 062 000 | | |
| | | | | | |
732 | | Regionale helseforetak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | | 8 354 000 | | |
| 70 | Særskilte tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under
postene 72, 73, 74 og 75 | |
341 691 000 | | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres | | 40 409 437 000 | | |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres | | 14 057 339 000 | | |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres | | 10 718 406 000 | | |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres | | 9 511 682 000 | | |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning | | 19 148 942 000 | | |
| 77 | Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning | | 2 313 459 000 | | |
| 78 | Forskning og nasjonale kompetansesentre, kan overføres | | 858 114 000 | | |
| 79 | Raskere tilbake, kan
overføres | | 483 567 000 | | |
| 81 | Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres | | 287 312 000 | | |
| 82 | Investeringslån, kan
overføres | | 689 628 000 | | |
| 83 | Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning | | 6 000 000 | | |
| | | | | | |
733 | | Habilitering og rehabilitering | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 79 | | 17 719 000 | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | | 103 444 000 | | |
| 72 | Kjøp av opptrening mv., kan
overføres | | 41 160 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 16 400 000 | | |
| | | | | | |
734 | | Særskilte tilskudd til psykisk helse- og
rustiltak | | | | |
| 1 | Driftsutgifter - Kontrollkommisjonene | | 35 919 000 | | |
| 70 | Tvunget psykisk helseven for pasienter som
ikke
har bosted i riket | |
2 121 000 | | |
| 71 | Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede
| | 65 461 000 | | |
| 72 | Utviklingsområder innen psykisk helsevern
og rus | | 52 448 000 | | |
| | | | | | |
750 | | Statens legemiddelverk | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 206 010 000 | | |
| | | | | | |
751 | | Legemiddeltiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | | 12 165 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 57 377 000 | | |
| | | | | | |
761 | | Omsorgstjeneste | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 79 | | 140 872 000 | | |
| 60 | Kompetansetiltak i kommunene, kan overføres | | 218 555 000 | | |
| 61 | Vertskommuner | | 971 213 000 | | |
| 66 | Brukerstyrt personlig assistanse | | 82 320 000 | | |
| 67 | Utviklingstiltak | | 36 882 000 | | |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | | 19 307 000 | | |
| 72 | Landsbystiftelsen | | 63 608 000 | | |
| 73 | Særlige omsorgsbehov | | 19 913 000 | | |
| 75 | Kompetansetiltak | | 9 961 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 12 597 000 | | |
| | | | | | |
762 | | Primærhelsetjeneste | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | | 24 079 000 | | |
| 60 | Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten
| | 6 500 000 | | |
| 61 | Fengselshelsetjeneste | | 117 281 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan nyttes
under post 21 | | 33 585 000 | | |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | | 6 024 000 | | |
| 73 | Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan
overføres | | 28 512 000 | | |
| 74 | Stiftelsen Amathea | | 20 465 000 | | |
| | | | | | |
763 | | Rustiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 71 | | 63 500 000 | | |
| 61 | Kommunalt rusarbeid, kan
overføres | | 323 088 000 | | |
| 71 | Frivillig arbeid mv., kan
overføres, kan nyttes
under post 21 | | 160 421 000 | | |
| 72 | Kompetansesentra mv. | | 95 887 000 | | |
| | | | | | |
764 | | Psykisk helse | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | | 33 941 000 | | |
| 60 | Psykisk helsearbeid, kan
overføres | | 195 837 000 | | |
| 72 | Utviklingstiltak, kan
overføres | | 413 543 000 | | |
| 73 | Vold og traumatisk stress, kan
overføres | | 108 255 000 | | |
| | | | | | |
769 | | Utredningsvirksomhet mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | | 29 837 000 | | |
| 70 | Utredningsvirksomhet mv., kan
nyttes under post 21 | | 4 200 000 | | |
| | | | | | |
770 | | Tannhelsetjeneste | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | | 9 804 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | 60 682 000 | | |
| | | | | | |
780 | | Forskning | | | | |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | | 250 294 000 | | |
| | | | | | |
781 | | Forsøk og utvikling mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 59 315 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd | | 40 004 000 | | |
| | | | | | |
782 | | Helseregistre | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 16 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 32 000 000 | | |
| | | | | | |
783 | | Personell | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 79 | | 2 023 000 | | |
| 61 | Turnustjeneste | | 143 037 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 22 766 000 | | |
| | | | | | |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste mv. | | | | |
| 70 | Spesialisthjelp | | 1 288 000 000 | | |
| 71 | Psykologhjelp | | 172 000 000 | | |
| 72 | Tannlegehjelp | | 1 380 000 000 | | |
| 76 | Private laboratorier og røntgeninstitutt
| | 372 000 000 | | |
| | | | | | |
2751 | | Legemidler mv. | | | | |
| 70 | Legemidler | | 7 883 500 000 | | |
| 71 | Legeerklæringer | | 11 000 000 | | |
| 72 | Sykepleieartikler | | 1 395 000 000 | | |
| | | | | | |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | | | | |
| 70 | Egenandelstak 1 | | 3 818 400 000 | | |
| 71 | Egenandelstak 2 | | 183 000 000 | | |
| | | | | | |
2755 | | Helsetjeneste i kommunene mv. | | | | |
| 62 | Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 | | 230 000 000 | | |
| 70 | Allmennlegehjelp | | 3 116 900 000 | | |
| 71 | Fysioterapi, kan nyttes
under post 62 | | 1 727 300 000 | | |
| 72 | Jordmorhjelp | | 43 000 000 | | |
| 73 | Kiropraktorbehandling | | 105 000 000 | | |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk behandling | | 81 000 000 | | |
| | | | | | |
2790 | | Andre helsetiltak | | | | |
| 70 | Bidrag, lokalt | | 217 300 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 128 682 449 000 |
Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Inntekter |
3703 | | Internasjonalt samarbeid | | | | |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | | 18 855 000 | | |
| | | | | | |
3710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 162 277 000 | | |
| 3 | Vaksinesalg | | 105 300 000 | | |
| | | | | | |
3715 | | Statens strålevern | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 39 276 000 | | |
| 5 | Oppdragsinntekter | | 7 101 000 | | |
| | | | | | |
3716 | | Statens institutt for rusmiddelforskning | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 2 180 000 | | |
| | | | | | |
3718 | | Rusmiddelforebygging | | | | |
| 4 | Gebyrinntekter | | 1 504 000 | | |
| | | | | | |
3720 | | Helsedirektoratet | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 2 407 000 | | |
| | | | | | |
3722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 1 167 000 | | |
| 50 | Premie fra private | | 9 500 000 | | |
| | | | | | |
3723 | | Pasientskadenemnda | | | | |
| 50 | Premie fra private | | 500 000 | | |
| | | | | | |
3724 | | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | | | | |
| 4 | Gebyrinntekter | | 18 497 000 | | |
| | | | | | |
3725 | | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 124 000 | | |
| | | | | | |
3732 | | Regionale helseforetak | | | | |
| 80 | Renter på investeringslån | | 350 000 000 | | |
| 85 | Avdrag på investeringslån fom. 2008 | | 140 000 000 | | |
| 86 | Driftskreditter | | 500 000 000 | | |
| | | | | | |
3750 | | Statens legemiddelverk | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 1 977 000 | | |
| 4 | Registreringsgebyr | | 128 774 000 | | |
| 6 | Refusjonsgebyr | | 2 489 000 | | |
| | | | | | |
3751 | | Legemiddeltiltak | | | | |
| 3 | Tilbakebetaling av lån | | 176 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 492 104 000 |
| | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter
under |
kap. 700 post 1 | kap. 3700 post 2 |
kap. 703 postene 21, 60 og 70 | kap. 3703 post 3 |
kap. 710 post 1 | kap. 3710 post 2 |
kap. 710 post 21 | kap. 3710 postene 2 og 3 |
kap. 715 postene 1 og 21 | kap. 3715 postene 2 og 5 |
kap. 716 post 1 | kap. 3716 post 2 |
kap. 720 postene 1 og 21 | kap. 3720 post 2 |
kap. 721 post 1 | kap. 3721 postene 2 og 4 |
kap. 722 post 1 | kap. 3722 postene 2 og 50 |
kap. 723 post 1 | kap. 3723 post 50 |
kap. 724 post 1 | kap. 3724 post 4 |
kap. 725 post 1 | kap. 3725 post 2 |
kap. 750 post 1 | kap. 3750 post 2 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2010 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 180 mill. kroner |
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2010 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
761 | | Omsorgstjeneste | |
| 79 | Andre tilskudd | 1 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Helse- og omsorgsdepartementet
i 2010 kan gi de regionale helseforetakene inntil 6,9 mrd. kroner
i driftskreditt, men slik at utestående lån ved utgangen av 2010
ikke skal overstige 6,4 mrd. kroner.
2. Investeringslån og driftskredittrammen
til regionale helseforetak aktiveres i statens kapitalregnskap.
Komiteens tilråding til I–V fremmes av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteens tilråding til VI fremmes av en samlet komité.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner | |
| | | | | | |
Utgifter | |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 152 666 000 | | |
| | | | | | |
702 | | Beredskap | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, kan nyttes
under post 70 | |
70 915 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | 3 275 000 | | |
| | | | | | |
703 | | Internasjonalt samarbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | | 45 885 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 60 | |
32 300 000 | | |
| | | | | | |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 468 154 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 709 104 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 17 219 000 | | |
| | | | | | |
711 | | Ernæring og mattrygghet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 18 521 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, kan nyttes
under post 70 | |
11 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | 1 000 000 | | |
| 74 | Skolefrukt, kan overføres | | 17 289 000 | | |
| | | | | | |
712 | | Bioteknologinemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 8 117 000 | | |
| | | | | | |
715 | | Statens strålevern | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 70 710 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 41 179 000 | | |
| | | | | | |
716 | | Statens institutt for rusmiddelforskning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 35 950 000 | | |
| | | | | | |
718 | | Rusmiddelforebygging | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 77 969 000 | | |
| 63 | Tilskudd, kan overføres | | 27 299 000 | | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan
overføres | | 95 821 000 | | |
| | | | | | |
719 | | Annet folkehelsearbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, kan nyttes
under post 79 | |
50 301 000 | | |
| 60 | Kommunetilskudd, kan
overføres | | 11 855 000 | | |
| 70 | Smittevern mv., kan
overføres | | 31 529 000 | | |
| 73 | Fysisk aktivitet, kan
overføres | | 31 488 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | | 15 460 000 | | |
| | | | | | |
720 | | Helsedirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 732 421 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 44 653 000 | | |
| 22 | Elektroniske resepter, kan
overføres | | 56 770 000 | | |
| | | | | | |
721 | | Statens helsetilsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 84 771 000 | | |
| | | | | | |
722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 107 256 000 | | |
| 70 | Advokatutgifter | | 29 966 000 | | |
| 71 | Særskilte tilskudd | | 2 064 000 | | |
| | | | | | |
723 | | Pasientskadenemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 34 688 000 | | |
| | | | | | |
724 | | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 24 513 000 | | |
| | | | | | |
725 | | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 112 932 000 | | |
| | | | | | |
726 | | Statens helsepersonellnemnd | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 6 060 000 | | |
| | | | | | |
728 | | Klagenemnda for behandling i utlandet og
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 624 000 | | |
| | | | | | |
729 | | Pasient- og brukerombud | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 54 062 000 | | |
| | | | | | |
732 | | Regionale helseforetak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | | 8 354 000 | | |
| 70 | Særskilte tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under
postene 72, 73, 74 og 75 | |
341 691 000 | | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres | | 40 409 437 000 | | |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres | | 14 057 339 000 | | |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres | | 10 718 406 000 | | |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres | | 9 511 682 000 | | |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning | | 19 148 942 000 | | |
| 77 | Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning | | 2 313 459 000 | | |
| 78 | Forskning og nasjonale kompetansesentre, kan overføres | | 858 114 000 | | |
| 79 | Raskere tilbake, kan
overføres | | 483 567 000 | | |
| 81 | Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres | | 287 312 000 | | |
| 82 | Investeringslån, kan
overføres | | 689 628 000 | | |
| 83 | Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning | | 6 000 000 | | |
| | | | | | |
733 | | Habilitering og rehabilitering | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 79 | | 17 719 000 | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | | 103 444 000 | | |
| 72 | Kjøp av opptrening mv., kan
overføres | | 41 160 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 16 400 000 | | |
| | | | | | |
734 | | Særskilte tilskudd til psykisk helse- og
rustiltak | | | | |
| 1 | Driftsutgifter - Kontrollkommisjonene | | 35 919 000 | | |
| 70 | Tvunget psykisk helseven for pasienter som
ikke
har bosted i riket | |
2 121 000 | | |
| 71 | Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede
| | 65 461 000 | | |
| 72 | Utviklingsområder innen psykisk helsevern
og rus | | 52 448 000 | | |
| | | | | | |
750 | | Statens legemiddelverk | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 206 010 000 | | |
| | | | | | |
751 | | Legemiddeltiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | | 12 165 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 57 377 000 | | |
| | | | | | |
761 | | Omsorgstjeneste | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 79 | | 140 872 000 | | |
| 60 | Kompetansetiltak i kommunene, kan overføres | | 193 555 000 | | |
| 61 | Vertskommuner | | 971 213 000 | | |
| 66 | Brukerstyrt personlig assistanse | | 82 320 000 | | |
| 67 | Utviklingstiltak | | 36 882 000 | | |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | | 19 307 000 | | |
| 72 | Landsbystiftelsen | | 63 608 000 | | |
| 73 | Særlige omsorgsbehov | | 19 913 000 | | |
| 75 | Kompetansetiltak | | 9 961 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 12 597 000 | | |
| | | | | | |
762 | | Primærhelsetjeneste | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | | 24 079 000 | | |
| 60 | Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten
| | 6 500 000 | | |
| 61 | Fengselshelsetjeneste | | 117 281 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan nyttes
under post 21 | | 33 585 000 | | |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | | 6 024 000 | | |
| 73 | Forebygging av uønskede svangerskap og abort,
kan overføres | | 28 512 000 | | |
| 74 | Stiftelsen Amathea | | 15 465 000 | | |
| | | | | | |
763 | | Rustiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 71 | | 63 500 000 | | |
| 61 | Kommunalt rusarbeid, kan
overføres | | 323 088 000 | | |
| 71 | Frivillig arbeid mv., kan
overføres, kan nyttes under
post 21 | |
160 421 000 | | |
| 72 | Kompetansesentra mv. | | 95 887 000 | | |
| | | | | | |
764 | | Psykisk helse | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | | 33 941 000 | | |
| 60 | Psykisk helsearbeid, kan
overføres | | 195 837 000 | | |
| 72 | Utviklingstiltak, kan
overføres | | 413 543 000 | | |
| 73 | Vold og traumatisk stress, kan
overføres | | 108 255 000 | | |
| | | | | | |
769 | | Utredningsvirksomhet mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | | 29 837 000 | | |
| 70 | Utredningsvirksomhet mv., kan
nyttes under post 21 | | 4 200 000 | | |
| | | | | | |
770 | | Tannhelsetjeneste | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | | 9 804 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | 60 682 000 | | |
| | | | | | |
780 | | Forskning | | | | |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | | 250 294 000 | | |
| | | | | | |
781 | | Forsøk og utvikling mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 59 315 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd | | 40 004 000 | | |
| | | | | | |
782 | | Helseregistre | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 16 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 32 000 000 | | |
| | | | | | |
783 | | Personell | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under post 79 | | 2 023 000 | | |
| 61 | Turnustjeneste | | 143 037 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 22 766 000 | | |
| | | | | | |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste mv. | | | | |
| 70 | Spesialisthjelp | | 1 288 000 000 | | |
| 71 | Psykologhjelp | | 172 000 000 | | |
| 72 | Tannlegehjelp | | 1 380 000 000 | | |
| 76 | Private laboratorier og røntgeninstitutt
| | 372 000 000 | | |
| | | | | | |
2751 | | Legemidler mv. | | | | |
| 70 | Legemidler | | 7 913 500 000 | | |
| 71 | Legeerklæringer | | 11 000 000 | | |
| 72 | Sykepleieartikler | | 1 395 000 000 | | |
| | | | | | |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | | | | |
| 70 | Egenandelstak 1 | | 3 818 400 000 | | |
| 71 | Egenandelstak 2 | | 183 000 000 | | |
| | | | | | |
2755 | | Helsetjeneste i kommunene mv. | | | | |
| 62 | Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 | | 230 000 000 | | |
| 70 | Allmennlegehjelp | | 3 116 900 000 | | |
| 71 | Fysioterapi, kan nyttes
under post 62 | | 1 727 300 000 | | |
| 72 | Jordmorhjelp | | 43 000 000 | | |
| 73 | Kiropraktorbehandling | | 105 000 000 | | |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk behandling | | 81 000 000 | | |
| | | | | | |
2790 | | Andre helsetiltak | | | | |
| 70 | Bidrag, lokalt | | 217 300 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 128 682 449 000 |
| | | | | | | |
| | | | | | |
Inntekter |
3703 | | Internasjonalt samarbeid | | | | |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | | 18 855 000 | | |
| | | | | | |
3710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 162 277 000 | | |
| 3 | Vaksinesalg | | 105 300 000 | | |
| | | | | | |
3715 | | Statens strålevern | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 39 276 000 | | |
| 5 | Oppdragsinntekter | | 7 101 000 | | |
| | | | | | |
3716 | | Statens institutt for rusmiddelforskning | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 2 180 000 | | |
| | | | | | |
3718 | | Rusmiddelforebygging | | | | |
| 4 | Gebyrinntekter | | 1 504 000 | | |
| | | | | | |
3720 | | Helsedirektoratet | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 2 407 000 | | |
| | | | | | |
3722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 1 167 000 | | |
| 50 | Premie fra private | | 9 500 000 | | |
| | | | | | |
3723 | | Pasientskadenemnda | | | | |
| 50 | Premie fra private | | 500 000 | | |
| | | | | | |
3724 | | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | | | | |
| 4 | Gebyrinntekter | | 18 497 000 | | |
| | | | | | |
3725 | | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 124 000 | | |
| | | | | | |
3732 | | Regionale helseforetak | | | | |
| 80 | Renter på investeringslån | | 350 000 000 | | |
| 85 | Avdrag på investeringslån fom. 2008 | | 140 000 000 | | |
| 86 | Driftskreditter | | 500 000 000 | | |
| | | | | | |
3750 | | Statens legemiddelverk | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 1 977 000 | | |
| 4 | Registreringsgebyr | | 128 774 000 | | |
| 6 | Refusjonsgebyr | | 2 489 000 | | |
| | | | | | |
3751 | | Legemiddeltiltak | | | | |
| 3 | Tilbakebetaling av lån | | 176 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 492 104 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2010 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter
under |
kap. 700 post 1 | kap. 3700 post 2 |
kap. 703 postene 21, 60 og 70 | kap. 3703 post 3 |
kap. 710 post 1 | kap. 3710 post 2 |
kap. 710 post 21 | kap. 3710 postene 2 og 3 |
kap. 715 postene 1 og 21 | kap. 3715 postene 2 og 5 |
kap. 716 post 1 | kap. 3716 post 2 |
kap. 720 postene 1 og 21 | kap. 3720 post 2 |
kap. 721 post 1 | kap. 3721 postene 2 og 4 |
kap. 722 post 1 | kap. 3722 postene 2 og 50 |
kap. 723 post 1 | kap. 3723 post 50 |
kap. 724 post 1 | kap. 3724 post 4 |
kap. 725 post 1 | kap. 3725 post 2 |
kap. 750 post 1 | kap. 3750 post 2 |
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2010 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 180 mill. kroner |
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2010 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
761 | | Omsorgstjeneste | |
| 79 | Andre tilskudd | 1 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Helse- og omsorgsdepartementet
i 2010 kan gi de regionale helseforetakene inntil 6,9 mrd. kroner
i driftskreditt, men slik at utestående lån ved utgangen av 2010
ikke skal overstige 6,4 mrd. kroner.
2. Investeringslån og driftskredittrammen
til regionale helseforetak aktiveres i statens kapitalregnskap.
VI
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
etableres gode rutiner ved den offentlige tannhelsetjenesten slik
at mistanke om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 1. desember 2009
|
Bent Høie |
|
|
leder og ordf. for kap. 732, 751, 3732 og 3751 |
|
Jorodd Asphjell |
Laila Dåvøy |
Jon Jæger Gåsvatn |
ordf. for kap. 716, 781, 2751 og 3716 |
ordf. for kap. 718, 719, 750, 3718 og 3750 |
ordf. for kap. 703, 729, 769 og 3703 |
Tore Hagebakken |
Geir-Ketil Hansen |
Are Helseth |
ordf. for kap. 702, 715, 761 og 3715 |
ordf. for kap. 764, 770 og 780 |
ordf. for kap. 712 og 2711 |
Kari Kjønaas Kjos |
Tove Karoline Knutsen |
Sonja Mandt |
ordf. for kap. 733, 734 og 763 |
ordf. for kap. 710, 720, 782, 3710 og 3720 |
ordf. for kap. 724, 726, 728 og 3724 |
Per Arne Olsen |
Wenche Olsen |
Sonja Irene Sjøli |
ordf. for kap. 723, 2752 og 3723 |
ordf. for kap. 700 og 2790 |
ordf. for kap. 721, 722, 783 og 3722 |
Erna Solberg |
|
Kjersti Toppe |
ordf. for kap. 725 og 3725 |
|
ordf. for kap. 711, 762 og 2755 |