Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, behandler i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 1 og 6.

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007).

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2006 fått tildelt kapitler under rammeområde 1 Statsforvaltning og rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig, jf. Innst. S. nr. 3 (2006-2007). Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 11 796 898 000 og for rammeområde 6 fastsatt til kr 9 752 163 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslagene som summerer seg til rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2006-2007), tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen vil gjøre oppmerksom på at en fraksjon med halvparten av medlemmene i komiteen (7 av 14), vil utgjøre et flertall dersom lederen er med i vedkommende fraksjon.

2. Kommuneøkonomi og kommunal forvaltning

2.1 Innledning

Komiteen viser til sitt ansvarsområde kommunal forvaltning og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene av rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen prioriterer fortsatt sterk vekst i kommunesektorens samlede inntekter. Flertallet er enig i denne prioriteringen. Flertallet viser til at nye anslag for skatteinngangen i 2006 gir 2,5 mrd. kroner i ekstra skatteinntekter til kommunesektoren og at denne oppjusteringen av skatteinntekter kommer i tillegg til en oppjustering av skatteanslaget på 3 mrd. kroner i statsbudsjettet. Flertallet viser til at veksten i frie inntekter for 2006 med dette er på 9,5 mrd. kroner.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å bevilge 1,25 mrd. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) som økte rammeoverføringer da dette gir en bedre fordelingseffekt.

Flertallet viser til at veksten i de frie inntektene for 2007 blir på 3,65 mrd. kroner og at veksten i de samlede inntektene blir på 6,6 mrd. kroner. Veksten er som vanlig regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Flertallet er enig med Regjeringen i at denne sterke veksten er nødvendig for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Flertallet peker på at hovedbegrunnelsen for en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi er tjenestetilbudet til befolkningen og en god sosial infrastruktur. Flertallet understreker viktigheten av at målet nås om 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av 2009.

Flertallet merker seg forslaget om at det øremerkede tilskuddet til minoritetsspråklige elever innlemmes i rammetilskuddet for 2007. Flertallet viser i den sammenheng til merknader fra flertallet i Innst. S. nr. 200 (2005-2006).

Flertallet viser til at budsjettforslaget innebærer en reell vekst i øremerkede overføringer på om lag 2,5 mrd. kroner og at det meste av veksten er knyttet til Regjeringens offensiv for å bygge flere barnehageplasser.

Flertallet registrerer at fylkeskommunene etter den siste økningen av rammeoverføringene er nærmere en full kompensasjon for elevtallsvekst.

Flertallet viser til at utgiftene til læremidler i den videregående skole kan være forholdsvis betydelige for den enkelte. Flertallet legger vekt på at lik rett til utdanning er grunnleggende og slutter seg til Regjeringens forslag om en innfasing av gratis læremidler, i første omgang i VG2 fra skoleåret 2007-2008.

Flertallet viser til avtalen mellom Regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene om program for utvikling av kvalitet i kommunesektoren. Flertallet støtter avtalen. Flertallet er enig i at kvalitetsarbeid og fornying av sektoren må skje i et nært samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. Flertallet viser til at reduksjon i sykefraværet er et obligatorisk mål for de lokale prosjektene. Flertallet mener avtalen om utvikling av kvalitet i kommunesektoren er viktig og ber avtalepartene sentralt om å ta initiativ til lokal oppfølging.

Flertallet viser til at kommunesektoren er en stor og mange steder dominerende arbeidsgiver. Flertallet peker i den sammenhengen på viktigheten av at kommunene har en aktiv lærlingepolitikk og legger til rette for å ta inn lærlinger i egen organisasjon.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers prinsipielle bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets totale alternative økonomiske politikk. En politikk som øker den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gjennom differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett gir økt økonomisk spillerom i kommunene.

Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, men mange kommuner lider òg av å være lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men det er samtidig stadig flere kommuner som mener grensen for hvor beskjeden staten kan være, er nådd.

Disse medlemmer synes dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Innen dagens system bør staten ta det fulle ansvar for finansieringen av primæroppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Disse medlemmer har ved flere anledninger fremmet forslag om at staten skal overta ansvaret for finansieringen av grunnleggende velferdstilbud som i dag sorterer under kommunene, uten å oppnå flertall. Disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som vi er uenige i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettforslag øremerket deler av rammetilskuddet til kommunene. Dette vil være eneste garanti, innenfor dagens finansieringsmodell, for at man styrker eldreomsorgen og grunnopplæringen i grunnskole og videregående skole. I Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslår disse medlemmer at 2 mrd. kroner øremerkes til styrking av eldreomsorgen, og 600 mill. kroner øremerkes styrking av grunnopplæringen, hvorav 200 mill. kroner til videregående skoler. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få frem til vi har mulighet for å innføre en differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

På andre områder bør kommunene gis full frihet til å påvirke egne inntekter og kostnader. En kommune vil for eksempel kunne påvirke egne inntekter gjennom å legge til rette for næringsliv og økt innbyggertall, samt skatte- og avgiftsreduksjoner som vil føre til økt sysselsetting og verdiskaping. Samtidig vil en kommune kunne påvirke egne kostnader, ikke minst gjennom konkurranseutsetting av kommunale oppgaver.

2.4 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn. Vi har tillit til våre lokalpolitikere. De som er nærmest utfordringene, har også de beste løsningene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor det foreslås å øke kommunesektorens frie inntekter med 3,15 mrd. kroner i 2007. Under Regjeringens og partene i arbeidslivets arbeid i sykelønnsutvalget ble skatteinntektene for 2007 betydelig oppjustert. Det foreslås i Høyres alternative budsjett at primærkommunene skal beholde 750 mill. kroner av skatteinntektene. Det foreslås også et høyere skattøre enn Regjeringen. Høyre vil øke bevilgninger ut over Regjeringens forslag til ny sjanse, eldreomsorg og kunnskap. Overføringer til tiltak i regi av kommunal sektor på disse viktige områdene er i overkant av 300 mill. kroner. I tillegg skaper forslaget fra Høyre mindre press på rente og krone, som også kommunene tjener på. Samlet sett gir dette et økonomisk handlingsrom for kommunene på om lag det samme nivå som Regjeringen. Regjeringens nye opplegg for kommunesektoren innebærer at hele økningen i skattegrunnlaget for 2007 trekkes inn. 1 mrd. fordeles ut igjen til primærkommunene i form av rammetilskudd. Disse medlemmer vil fremheve de konkrete tiltakene som er beskrevet i Høyres alternative budsjett. Disse tiltakene vil få flere mennesker ut i arbeidslivet, og dermed redusere faren for høyere lønnsvekst. Høy lønnsvekst og mangel på arbeidskraft er en trussel mot fremtidig velferd, også i kommunesektoren.

Disse medlemmer vil fremheve at kommune­økonomi er avhengig av mer enn størrelsen på de statlige overføringene. Økte skatteinntekter som følge av bedre rammebetingelser for næringslivet, er også svært viktig for kommunene. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å dra inn deler av selskapsskatten, og fordeler den til alle kommuner. Disse medlemmer mener at kommunene som har vært flinke til å legge til rette for næringslivet, skal premieres.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil bruke 20 mill. kroner til kommuner som etablerer prøveordninger med barnevakt, hushjelp, kurs osv. for å lette rekrutteringen av kvinnelige lokalpolitikere. Disse medlemmer mener at det er en oppgave som de enkelte kommunestyrer kan diskutere og prioritere selv. Dette finnes det mange eksempler på, for eksempel fra Trondheim. Disse medlemmer mener at det viktigste virkemiddelet for å rekruttere kvinner til lokalpolitikken, ut over gode ordninger innført av den enkelte kommune, er det å gjøre arbeidet meningsfullt og spennende. Dyktige unge kvinner vil engasjere seg i lokalpolitikken hvis lokalpolitikernes makt øker. Disse medlemmer mener at Regjeringens planer om å etablere nye regioner kan innebære en utarming av kommunenes makt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I, hvor kap. 571 post 64 skjønntilskudd foreslås redusert med 20 mill. kroner.

2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter økningen av overføringer til kommunene. Dette medlem viser til at økte skatteinntekter er et resultat av god næringspolitikk under regjeringen Bondevik II. Økningen i overføringen til kommunene begynte under regjeringen Bondevik II, og det er gledelig at den fortsatte i 2006. I 2007 legger Regjeringen opp til en lavere realvekst. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter blir etter nye anslag for skatteinngangen i 2006 på om lag 6,6 mrd. kroner. Av veksten i de samlede inntektene er 3,65 mrd. kroner frie inntekter.

Dette medlem mener at kommunene er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Staten bør styre gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes.

Dette medlem viser til at en stor del av de frie midlene blir spist opp av allerede pålagte tjenester og oppgaver i kommunene. De frie midlene skal blant annet dekke folketallsutviklingen, utgifter til NAV-reformen, økte sosialhjelpssatser, økte utgifter til lønnsoppgjør. Dette medlem etterlyser en bedre balanse mellom overføringene og forventningene til hva kommunene kan få til, og foreslår at Regjeringen fremmer en forpliktende opptrappingsplan. Dette medlem vil understreke hvor viktig det er for kommunene med forutsigbarhet dersom de skal våge å satse på flere ansatte i omsorg og utdanning. På grunn av økt antall elever i den videregående skole vil dette medlem i sitt alternative budsjett flytte 150 mill. kroner av rammeoverføringene til fylkeskommunen.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen utsetter et løft i tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere. Dette medlem mener staten må ta en større del av utgiftene, og har derfor i sitt alternative budsjett foreslått at kommunenes egenandel utover innslagspunktet senkes fra 30 pst. til 20 pst.

2.6 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er bevilget en betydelig økning til kommunene og fylkeskommunene det siste året. Utfordringen er nå først og fremst at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. Dette medlem har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.

Dette medlem vil imidlertid samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektivisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre så mye som 1,2 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.

Dette medlem understreker også den økonomiske politikkens generelle betydning for kommune­økonomien. Vi ser at også kommunene nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært ført de siste årene, først og fremst under den forrige regjering, med stadige oppjusterte anslag av skatteinntektene. Samtidig er kommunene, på samme måte som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utford­ring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Norsk økonomi er nå på kokepunktet, og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under regjeringen Bondevik II. Dette medlem er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter. Dette medlem frykter den effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs. Bare for kommunesektoren innebærer ett prosentpoeng renteøkning økte kostnader på anslagsvis 800 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) hvor det foreslås 500 mill. kroner mindre økning av kommunenes frie inntekter enn det Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Dette innebærer samtidig at Venstre vil bruke en halv mrd. kroner mindre oljepenger enn det Regjeringen nå mater inn i norsk økonomi. På sikt vil en slik politikk samlet sett være bedre for norske kommuner enn den Regjeringen nå legger opp til.

2.7 Merknader om særskilte temaer

2.7.1 Ressurskrevende tjenester

Komiteen har i høringer, blant annet med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), blitt gjort oppmerksomme på at betegnelsen på "toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere" oppfattes som en negativ og stigmatiserende omtale av enkeltbrukere. Komiteen mener derfor at ordningen bør få en ny benevnelse. Et forslag til ny omtale av denne ordningen er "ressurskrevende tjenester". Benevnelsen "ressurskrevende tjenester" gir en riktigere beskrivelse av ordningen; det angir en klar oppfatning av hva ordningen dreier seg om, samtidig som man flytter perspektivet bort fra den enkelte bruker. Komiteen ber Regjeringen følge opp saken i kommuneproposisjonen for 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens omtale av tilskuddsordningen for "ressurskrevende brukere". Flertallet ber Regjeringen prioritere arbeidet med endringer i ordningen slik at forslag til endringer kan fremmes i kommuneproposisjonen våren 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til kommuneproposisjonen for 2007 der Regjeringen varslet at de ville komme tilbake til en samlet vurdering av finansieringsordningen "ressurskrevende brukere" i St.prp. nr. 1 for 2007. Bakgrunnen var at en arbeidsgruppe med representanter fra Sosial- og helsedirektoratet og KS hadde lagt frem en rapport datert 15. mars 2006. Komiteens flertall sluttet seg til dette.

Disse medlemmer viser til at det er helse- og omsorgsministeren som har ansvaret for ordningen. I St.prp. nr. 1 for Helse- og omsorgsdepartementet skriver Regjeringen:

"Helse- og omsorgsdepartementet vurderer toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere som hensiktsmessig for å sikre unge personer et godt tjenestetilbud".

De skriver videre at de i kommuneproposisjonen for 2008 skal:

"presentere eventuelle endringer i hvordan kommunenes egenandel skal beregnes".

Disse medlemmer mener at dette viser at den ansvarlige statsråden verken har planer om å følge opp Soria Moria-erklæringen som sier:

"Regjeringen vil at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig tunge brukere reduseres og regelverket knyttet til utgifter som regnes inn i den kommunale egenandelen gjennomgås.",

eller stortingsflertallets merknad fra Innst. S. nr. 200 (2005-2006) som sier:

"Regelverket knyttet til den kommunale egenandelen bør gjennomgås også med sikte på en mest mulig rettferdig fordeling kommunene imellom."

Disse medlemmer viser til at kommunal- og regionalministeren åpenbart har problemer med at helse- og omsorgsministeren ikke er villig til å prioritere dette området. Dette kommer frem i Kommunal Rapport av 23. november 2006 der hun sier:

"Vi må finne løsning for disse brukerne. Det er krevende for en helseminister å la dette spørsmålet nå opp i prioriteringene, og derfor kan det hende at vi skal føre dette tilbake til Kommunaldepartementet".

Disse medlemmer deler dette synspunktet og ber om at Regjeringen kommer tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens politikk overfor "ressurskrevende brukere" har klare svakheter. For det første innebærer den en lav dekning av kommunenes reelle utgifter til brukere med et stort behov for hjelp, samtidig som den nærmest vil stimulere kommuner til å ta i bruk sykehjemsplasser for behandling av brukere med spesielle behov. Disse medlemmer ønsker derfor å senke innslagspunktet i finansieringsordningen for brukere med særlige behov til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang senkes innslagspunktet til 600 000 med 80 pst. kompensasjon utover innslagspunktet, og dette innebærer at den totale bevilgningen blir på 2,7 mrd. kroner i 2007.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti mener staten må ta en større del av kommunenes utgifter til "ressurskrevende brukere". Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å senke kommunenes egenandel knyttet til "ressurskrevende brukere" fra 30 pst. til 20 pst. for utgifter utover innslagspunktet på 770 000 kroner fra 1. august 2007.

2.7.2 Opplæring i private helseinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Stortingets behandling av Innst. O. nr. 51 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 59 (2005-2006), hvor det ble tatt beslutning om å fastsette at ansvaret for opplæring for pasienter i private behandlings- og helseinstitusjoner ligger i det fylket institusjonene er plassert. Tidligere eksisterte ulike ordninger både med hensyn til ansvar og finansiering av opplæring i slike institusjoner, noe som har vært tids- og ressurskrevende i forhold til blant annet oppgjørsordninger mv.

Flertallet viser til Innst. O. nr. 51 (2005-2006) hvor kirke-, utdannings- og forskningskomiteen forutsatte at departementet ville komme tilbake med en nærmere utredning om de økonomiske konsekvensene for kommuner og fylkeskommuner, herunder omfordelinger, i forbindelse med budsjettet for 2007.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regionaldepartementet er det i forbindelse med endringer i ansvaret for grunnskoleopplæring i private helseinstitusjoner foreslått å overføre 50 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene til rammetilskuddet til fylkeskommunene. Det er imidlertid ikke foreslått en omfordeling av midler mellom fylkeskommunene som følge av at ansvar for opplæring flyttes til fylkeskommunen der institusjonen ligger.

Flertallet har merket seg at flere fylker har påpekt svakheter ved det finansieringsopplegget som er lagt fram, og at det er behov for en nærmere gjennomgang av de økonomiske sidene ved ansvarsendringen. Flertallet ber derfor Regjeringen om å foreta en ny vurdering av de økonomiske konsekvensene av omleggingen, slik at de økonomiske overføringene til den enkelte fylkeskommune gjenspeiler de faktiske kostnadene i denne fylkeskommunen. Flertallet forutsetter at en kommer tilbake til dette i Revidert budsjett for 2007.

2.7.3 Skattøre og selskapsskatt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at spørsmålet om selskapsskatten skal være en kommunal skatt vil bli vurdert i forbindelse med oppfølgingen av Borge-utvalget. Flertallet har merket seg at det samme skattøret i 2007 som i 2006 ville føre til en sterk vekst i skatteinntektene på grunn av veksten i grunnlaget for selskapsskatten. Flertallet viser til at en sterk vekst i selskapsskatten innenfor en gitt ramme for frie inntekter, fortrenger rammetilskudd og personskatter til kommunene og vil med det føre til en skjevere inntektsfordeling. Flertallet peker på at det i hovedsak er kommuner med allerede høye skatteinntekter som vil tjene på en økning i selskapsskatten. Flertallet støtter derfor at selskapsskatten videreføres på om lag samme reelle nivå som for 2006, noe som muliggjøres ved at satsen for selskapsskatt reduseres fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er bekymret for at Regjeringen ved alle anledninger har redusert det kommunale skattøret. Fordelingen mellom rammetilskudd og skattøre i kommunenes frie inntekter forskyves dermed.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2008 styrke kommunesektoren gjennom å øke kommunenes andel av skattøret."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at Regjeringens kombinasjon av økte statlige overføringer og reduksjon av det kommunale og fylkeskommunale skattøret, i praksis betyr at incentivene til vekst svekkes. Disse medlemmer ønsker at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet, må få beholde en større andel av merinntektene de greier å generere, og viser til at Regjeringens omlegging betyr at penger omfordeles fra områder med høy verdiskaping til områder med lav verdiskaping. Disse medlemmer vil advare mot en overdreven tro på at offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den særnorske distriktspolitikken er mislykket når man ser på resultatene i forhold til den betydelige økonomiske innsatsen. Flyttestrømmen fra norske distrikter er fortsatt stor og følger trendene i andre land som bruker langt mindre økonomiske ressurser på å opprettholde en perifer bosettingsstruktur. Disse medlemmer viser til at økonomisk vekst i løpet av de siste 200 årene gjør at mennesker som lever i dag, har en høyere levestandard enn noen generasjoner før oss. I løpet av 1990-tallet ble 3 milliarder mennesker integrert inn i den globale verdensøkonomien, og andelen av verdens befolkning som lever for under 1 US dollar om dagen, er halvert siden 1981. Disse medlemmer ønsker fortsatt økonomisk vekst også i vår del av verden, og mener det er noe man bør ta hensyn til ved fremtidige endringer i inntektssystemet og det kommunale skattøret, slik at kommunene får de nødvendige incentiver. Disse medlemmer mener dessuten at kommunene bør få beholde en større andel av selskapsskatten, slik at den enkelte kommune får incentiver til å legge til rette for vekst og næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 200 (2005-2006) Kommuneproposisjonen der Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo at Regjeringen skulle legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten skulle holdes på 4,25 pst. Dette ble av partiene også fulgt opp i deres respektive alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Reduksjonen i selskapsskattens andel av rammetilskuddet til kommunene innebærer at Regjeringen inndrar 1,3 mrd. kroner som er den samlede tilleggsgevinsten for de næringsflinke kommunene i 2007.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II i samarbeid med Fremskrittspartiet innførte et system med kommunal selskapsskatt, var at det skulle lønne seg for lokalpolitikerne å skape næringsvennlige ja-kommuner. Flere kommuner arbeider aktivt og målrettet for å tiltrekke seg arbeidsplasser og bedrifter. I mange tilfeller dreier dette seg om lokaliseringer der alternativet for disse bedriftene ville ha vært å lokalisere seg i utlandet. Disse medlemmer er opptatt av at disse kommunene belønnes gjennom inntektssystemet. Høy verdiskaping i hele landet er en forutsetning for å sikre velferdsnivået og bosettingen.

På denne bakgrunn vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2008 legge til grunn at den kommunale andelen av selskapsskatten økes til 4,25 pst."

3. Rammeområde 1 - statsforvaltning

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for rammeområde 1.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan:

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 10 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

IV

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at:

• 1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2007 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

• 2. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene.

V

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan:

• 1. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

• 2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

VI

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan omdisponere:

• 1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 30 til 45.

• 2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål mellom postene 1, 30 og 45.

• 3. under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, fra post 21 til post 30.

• 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30-49.

VII

Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter, herunder forplikte staten innenfor de angitte kostnadsrammene, under følgende kapitler og poster:

VIII

Fullmakt til å sette i gang byggeprosjekter uten fremleggelse av egen kostnadsramme - kurantordningen

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan sette i gang nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen under kap. 2445 post 32, uten å legge fram kostnadsramme for det enkelte prosjekt for Stortinget, på følgende vilkår:

• 1. Brukerdepartementet/leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.

• 2. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar utover gitte bevilgninger overstiger ikke 1 500 mill. kroner.

IX

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan:

• • a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

  • b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av statens eiendom på Vestbanetomten i Oslo.

  • c) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av andre statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.

  • d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49 Kjøp av eiendom.

  • e) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skoledriften overtas av kommunen eller fylkeskommunen.

  • f) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer så langt det er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner.

  • g) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

• 2. Kongen i 2007 kan selge statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

X

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2007 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for Statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.

3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under punkt 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 11 796 898 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Nettobeløpet er sammenfallende med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Se tabell 1.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr. 1 (2006-2007), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil subsidiært støtte flertallets forslag.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringen i at fornyingsarbeidet skal ta utgangspunkt i innbyggernes behov og skje i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Flertallet mener dette er grunnleggende for å gjennomføre vellykkede endringer. Flertallet viser til at Regjeringen mener at viktige samfunnsoppgaver skal løses i fellesskap av det offentlige og at dette pålegger det offentlige et særlig ansvar med hensyn til å skape gode resultater og forvalte fellesskapets ressurser på en effektiv måte.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i fornyingsarbeidet vil legge vekt på brukerorientering, åpenhet, effektivisering, kvalitet og medvirkning. Flertallet slutter seg til disse prinsippene og viser til at Regjeringen i løpet av 2007 vil legge fram en strategi for den videre fornyingen av offentlig sektor.

Flertallet er enig i at de ansatte i offentlig sektor er særdeles viktige for å gjøre offentlig sektor bedre, og merker seg at Regjeringen inviterer alle offentlig ansatte med i arbeidet for å sikre en sterk og effektiv offentlig sektor.

Flertallet viser til at Regjeringen vil starte opp med forsøk med redusert arbeidstid. Flertallet merker seg at det er gjort lite forskning på virkningene av arbeidstidsreformer og mener derfor at det er nødvendig å gjennomføre kontrollerte forsøk i samarbeid med partene i arbeidslivet. Flertallet er enig i at forsøket denne gang rettes mot eldre arbeidstakere for å undersøke om mer tilpasset arbeidstid kan få disse arbeidstakerne til å utsette pensjoneringstidspunktet.

Flertallet viser til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet leder arbeidet med å utvikle en helhetlig fornyingspolitikk for Regjeringen. Flertallet er enig i at departementet skal ha en strategisk og sentral rolle som pådriver og koordinator for fornyingsarbeidet og som støttefunksjon for andre sektorer som driver omstilling og tar initiativ på egne fagområder.

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos Fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av Fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet. Disse medlemmer ønsker å overlate skjønnsutøvelse til de folkevalgte, og dermed gjenreise lokaldemokratiet i ordets rette forstand.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Fornyings- og administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer registrerer at innenfor offentlig forvaltning de senere år har det vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av mang­lende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer ønsker en mer åpen offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer viser til at det i Norge er et stort behov for flere fengselsplasser og har i sitt alternative statsbudsjett satt av penger til fengsel i Halden og Indre Salten.

Disse medlemmer vil vurdere å stenlegge den 16 mål store Slottsplassen med brostein og granittheller, og ønsker hvis dette blir aktuelt, en åpen konkurranse om utforming og gjennomføring av prosjektet. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen se nærmere på problemstillingen med hensyn til kostnader og gjennomføring.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve at det overordnede målet for all politikk bør være å overlate samfunnet i en bedre forfatning til neste generasjon enn det var da vi selv overtok. Modernisering og fornyelse er en viktig del av forvalteroppgaven og et sentralt virkemiddel for å nå et slikt mål. Disse medlemmer viser til at høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som i 2000. Disse medlemmer vil påpeke at omstilling og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge velferden for nåværende og kommende generasjoner.

Disse medlemmer mener at virkemidler som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for offentlig og privat samarbeid, ikke bør utelukkes av ideologiske grunner. Disse medlemmer mener det er viktigere å fokusere på målet om å trygge velferden for alle innbyggere enn ensidig å være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler. Disse medlemmer vil fremheve at fornyelse og innovasjon i offentlig tjenestetilbud vil bedre kvaliteten og sikre riktig bruk av arbeidskraften. Disse medlemmer vil fremheve at mangfold hos de som leverer tjenestene gir oss et enda bedre skoletilbud og gjør at flere får bedre tjenester innen helse og omsorg. Disse medlemmer vil fremheve at det blir enda viktigere å benytte seg av flere virkemidler for å klare de store oppgavene fremover.

Disse medlemmer er bekymret over at Regjeringens største sak så langt i fornyelsesarbeidet er å satse enda mer penger på 6-timersdagen. Disse medlemmer viser til at gjentatte forskningsrapporter viser at 6-timersdagen ikke gir de forventede virkningene. Disse medlemmer vil heller bruke disse midlene på forsøk med lenger åpningstid i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår enda flere utredninger av 6-timersdagen, og ønsker å bruke 20 mill. kroner på dette. Disse medlemmer er kjent med at en rekke undersøkelser den siste tiden har vist at 6-timersdagen ikke har den ønskede effekten. Disse medlemmer stiller seg undrende til at Regjeringen ønsker å bruke ytterligere midler til dette. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:109 (2005-2006) om utvidet åpningstid i offentlig sektor. Disse medlemmer vil heller benytte de 20 mill. kronene til forsøk med utvidet åpningstid.

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig ­Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Dette medlem har merket seg at departementet har kommet fram til at eldre arbeidstakere er en interessant gruppe for forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette medlem mener det er positivt å finne fram til fleksible ordninger i samarbeid med partene i arbeidslivet, som gjør at flere har mulighet til å stå lenger i arbeid.

Dette medlem vil understreke at en ordning med 6 timers ordinær arbeidsdag for alle, ikke er bærekraftig. Dette medlem viser til FAFO-forsker Dag Olberg som ikke har funnet noen positive effekter av 6 timers arbeidsdag. På oppdrag fra LO har Dag Olberg sett på ulike forsøk med 6-timersdag i Norge og i Sverige. Det er gjort tre store forsøk i Oslo, Stockholm og Kiruna, og alle disse er avsluttet, først og fremst fordi det ikke ble dokumentert redusert sykefravær og fordi ordningen ble for dyr.

3.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 11 732 898 000 under rammeområde 1, som er 64 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. For eksempel er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For Venstre er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Venstre ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten.

Offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en lavere bevilgning på posten i 2007 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette medlem foreslår derfor i Venstres alternative budsjett at det bevilges 50 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6-timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.

Tabell 1. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som er sammenfallende med Regjeringens forslag, og de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

3.3 Komiteens merknader tol de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

3.3.1 Kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Forslag 2007: kr 263 954 000. Saldert budsjett 2006: kr 244 315 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å få til en forsterket innsats for økt etnisk mangfold og økt rekruttering av folk med nedsatt funksjonsevne i offentlig sektor. Flertallet viser til at Regjeringen vil gjennomføre et trainee-program for personer med nedsatt funksjonsevne og som har høyere utdanning.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fokuset i omstillingsarbeidet i offentlig sektor i lengre tid har vært rettet mot oppsplitting, fristilling, konkurranseutsetting og selskapsdannelser, og at dette har bidratt til økt fragmentering og svekket politisk styring. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil, i nært samarbeid med de departementer det gjelder, gå gjennom ulike sider ved forholdene mellom departementer og underliggende virksomheter. Gjennomgangen skal danne grunnlag for mulige generelle tiltak og virkemidler som kan forbedre den politiske styringen og sikre bedre samordning og ivaretaking av helhetssyn innenfor dagens varierte struktur.

Dette flertallet støtter Regjeringens arbeid med å gjennomgå og fornye offentlig forvaltning.

Dette flertallet viser til at avtalen om inkluderende arbeidsliv er fornyet fram til 2009 og vil framheve departementets arbeid med å rekruttere og integrere personer med nedsatt funksjonsevne og øke den reelle pensjonsalderen. Det er også et viktig mål å øke det etniske mangfoldet blant de statlig ansatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til viktigheten av at den enkeltes behov står i sentrum både når det gjelder innholdet i og organiseringen av velferdstilbudene. Disse medlemmer er opptatt av at tjenestene må tilpasses den enkeltes behov. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at offentlige myndigheter, gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte, forsikrer seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har.

Disse medlemmer viser til at målene med fornyelsen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Disse medlemmer mener det er viktig at det arbeides med kvalitetsmål som både tar hensyn til faglig kvalitet, folks tilfredshet, helsefremmende arbeidsmiljø, kostnadskontroll og kontinuerlig kompetanseoppbygging. Disse medlemmer viser til at det må utvikles gode systemer for tilbakemelding og endring av regler og rutiner som ikke fungerer hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer med de muligheter det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt Fornyings- og administrasjonsdepartementet som har ansvar for at arbeidet i nettopp offentlig sektor skal være så effektivt som overhodet mulig. Disse medlemmer ønsker å redusere post 1 med 15,4 mill. kroner, dvs. litt mer enn Regjeringens påplusning i statsbudsjettet for 2007. Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal nemlig være et forbilde når det gjelder produktivitet. Grunnen til at disse medlemmer ikke reduserer ytterligere, er at disse medlemmer ser at en eventuell fremtidig regjering med større effektiviseringsiver trenger en sterk organisasjon for å kunne gjennomføre effektivisering av andre deler av offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de ønsker en mer effektiv statsforvaltning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor kap. 1500 post 1 foreslås redusert med 11,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag foreslår å bevilge 20 mill. kroner mindre til forsøk med 6-timersdag enn Regjeringen.

3.3.2 Kap. 1506 Norge.no

Forslag 2007: kr 35 344 000. Saldert budsjett 2006: kr 27 162 000.

Komiteen viser til at nettportalen Norge.no ble gjort om til egen virksomhet den 1. januar 2005, og at virksomheten siden den tid har økt med 12 årsverk. Komiteen viser til at Norge.no skal gjøre det enklere for brukerne å finne frem til offentlige tjenester og offentlig informasjon, samt medvirke til å forbedre kvaliteten og samordningen av offentlige tjenester på Internett. Komiteen har merket seg at Norge.no utførte en omfattende videreutvikling av nettportalene i 2005, og at fokus ble flyttet fra organisering av offentlige etater til et brukerfokus med organisering av informasjon og tjenester etter emne. Komiteen er enig i at brukerfokuset skal prioriteres. Komiteen har også merket seg at det ble lansert flere nye tjenester i 2005, og at Norge.no vurderte kvaliteten på 700 offentlige nettsider. Komiteen viser til at resultatene varierte mye i kvalitet og mener det er viktig med fortsatt fokus på kvalitetsarbeidet.

Komiteen viser til at forvaltningsansvaret for MinSide ble lagt til Norge.no og at lanseringen skulle vært i desember 2005. Komiteen er kjent med at nettportalen fortsatt ikke er virksom, men at statsråden i brev av 20. september 2006 til alle statlige virksomheter har bedt om at de innen 2008 legger til rette for at relevante tjenester for næringsliv og innbyggere gjøres tilgjengelig i henholdsvis Altinn og MinSide. Komiteen er enig i at dette skal være døgnkontinuerlige tjenester.

3.3.3 Kap. 1507 Datatilsynet

Forslag 2007: kr 25 059 000. Saldert budsjett 2006: kr 22 284 000.

Komiteen mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Demokratiet forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Komiteen vil peke på at personvernet er under sterkt press, og at vi kan miste viktige verdier hvis vi lar teknologi og frykt styre utviklingen. Komiteen understreker Datatilsynets viktige rolle som ivaretaker av personvernet i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang.

Komiteen vil peke på at det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet. Komiteen viser til at den informasjonsteknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet.

Komiteen mener at det er vanskelig å få en helhetlig oversikt over hvilke utfordringer personvernet står overfor i dag, og i tiden som kommer. Komiteen viser til at ved iverksettelse av ulike tiltak, som i seg selv kan være gode og ha de beste hensikter, kan personvernet og den enkeltes frihet lett bli svekket dersom viktige prinsipper i personvernlovgivningen ikke følges opp. Komiteen er opptatt av å bevare et tydelig politisk ansvar på dette feltet.

Komiteen understreker de sentrale prinsippene i personvernlovgivningen, slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006). For øvrig vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2004-2005) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til "Underveisrapport eNorge 2009" som viser at det er grønt og gult på de områdene som markedet løser, men stort sett rødt på de områdene der staten har ansvaret. Disse medlemmer er enige med Paul Chaffey i Abelia som mener dette betyr at Norge har fremskritt på områder der staten ikke har noen betydning, men tilnærmet stillstand på områder der staten har hatt betydning. Disse medlemmer etterspør resultater på områder som elektronisk signatur, lansering av sikkerhetsportalen, MinSide og utvidelse av Altinn.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har varslet at utjevning av digitale forskjeller vil stå høyest på Regjeringens IT-agenda når den nye IT-meldingen kommer. Disse medlemmer er skeptiske til dette og mener det er mye viktigere å fokusere på teknologiens muligheter enn på de negative konsekvensene. Disse medlemmer vil peke på at fokuset bør være på de mulighetene for innsparinger som gjør at det offentlige kan prioritere kvalitet i skolen, bedre omsorg og helsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til sitt forslag i Innst. S. nr. 91 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:54 (2005-2006) om å nedsette en egen personvernkommisjon, der disse medlemmer ber Regjeringen om å legge frem for Stortinget en sak som avklarer, presiserer og forbedrer regelverket når det gjelder innhenting, bruk og lagring av data, herunder e-post.

Komiteens medlem fra Venstre vil også vise til at Venstre har fremmet forslag i Stortinget om en gjennomgang av personvernet i samferdselssektoren spesielt i Dokument nr. 8:09 (2006-2007) og om helseregistre og personvern i Dokument nr. 8:14 (2006-2007).

Dette medlem viser videre til Venstres forslag om at kommunene bør få anledning til å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være konsesjonspliktig, jf. Dokument nr. 8:10 (2006-2007). Dersom dette forslaget ble gjennomført, ville kommunene gis tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og ansvaret for å bestemme om en slik overvåking skal være konsesjonspliktig. I dag er det Datatilsynet som har tilsynet med og håndhever personopplysningslovens regler om fjernsynsovervåking. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem i første omgang å styrke Datatilsynet med 1 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.

3.3.4 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2007: kr 1 089 484 000. Saldert budsjett 2006: kr 1 047 920 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til den varslede stortingsmeldingen om forvaltningsreformen og at fylkesmannsembetenes oppgaver vil bli gjennomgått i den sammenhengen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at flere oppgaver og mer ansvar må overføres fra staten til nye folkestyrte regioner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ønsker at fylkesmennenes oppgaver begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn/direktorat som ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle rådgiving/rettledningsoppgaver overfor lokale myndigheter. Dagens samfunn er preget av at informasjon er lettere tilgjengelig og ny teknologi gjør at kontaktene med nasjonale institusjoner går raskt og effektivt. Derfor mener disse medlemmer at det er mulig å redusere fylkesmannsembetenes omfang og aktivitet. Eksempler på slike områder er innenfor landbrukspolitikken, folkehelsearbeidet og integreringspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos Fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av Fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet. Disse medlemmer ønsker å overlate skjønnsutøvelse til de folkevalgte, og dermed gjenreise lokaldemokratiet i ordets rette forstand. Disse medlemmer ønsker at beslutninger skal fattes så nær landets innbyggere som mulig. Dette innebærer en betydelig desentralisering av makt der innbyggerne får større påvirkningsmulighet over sin egen tilværelse enn i dag. Kommunene skal ikke bare administrere statlige ordninger, men ha en reell innflytelse over politikken på områder som angår kommunens innbyggere utover grunnleggende velferdstjenester som det er et nasjonalt ansvar å ivareta. Disse medlemmer viser til at fylkesmannsembetene per 1. mars 2006 hadde 2 268 ansatte som utfører 2 107 årsverk. Når Fylkesmannens rolle begrenses til legalitetskontroll i påvente av opprettelsen av en forvaltningsdomstol, betyr dette at behovet for arbeidskraft og andre ressurser vil bli betydelig redusert. Derfor ønsker disse medlemmer å redusere fylkesmannsembetets budsjett med 161 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorat, fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene. Disse medlemmer mener derfor at en kombinasjon av reduksjon av oppgaver og bedre utnyttelse av ressursene er et grunnlag for å redusere bevilgningen på dette kapittelet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I 82006-2007), hvor post 1 foreslås redusert med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre vil opprette "det nye fylket", en enhetsfylkemodell som samler fylkeskommunen og fylkesmannens forvaltningsoppgaver i ett organ. Fylkesmannsembetenes omfang reduseres som beskrevet ovenfor i merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

3.3.5 Kap. 1520 Statskonsult

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at grepet med å omgjøre Statskonsult til et heleid statlig aksjeselskap ikke er tilstrekkelig til å frigjøre Statskonsults virksomhet. Disse medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader.

Disse medlemmer mener at omdanningen av Statskonsult og en påfølgende privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delprivatisering av Statskonsult. Dette gjøres for å sette fokus på markedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes inn kapital for satsingen."

3.3.6 Kap. 1522 Departementenes Servicesenter

Forslag 2007: kr 412 851 000. Saldert budsjett 2006: kr 400 829 000.

Komiteen vil understreke den sentrale plass Departementenes Servicesenter har i det pågående og fremtidige effektiviseringsarbeidet i den statlige administrasjonen. Departementenes Servicesenter gjør et betydelig arbeid innen IKT, og er en sentral aktør i den pågående tilretteleggingen av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er positivt at Departementenes Servicesenter (DSS) har sentralbordfunksjoner i Engerdal. Flertallet viser til at arbeidsplassene ved det statlige servicesenteret i Engerdal er viktige for en distriktskommune som Engerdal. Flertallet vil derfor se positivt på tiltak som kan bidra til å styrke denne virksomheten ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under pkt. 3.2.2. Gevinster av de mer rasjonelle tjenester som Departementenes Servicesenter (Statens forvaltningstjeneste) gjennom en årrekke har jobbet for, ventes å bli betydelige. Felles innkjøpsordninger alene vil kunne spare statlige virksomheter for mange millioner kroner årlig.

3.3.7 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2007: kr 303 937 000. Saldert budsjett 2006: kr 279 808 000.

Komiteen viser til at bevilgningene på post 70, Tilskudd til partienes sentrale organisasjoner, blir videreført på samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2006. Komiteen legger merke til at det i angivelsen av fordelingen på underpostnivå, både på post 70, 71 og 73, bare er bevilgningen til stemmestøtte som justeres, men grunnstøtten foreslås bevilget med samme nominelle beløp som i saldert budsjett for 2006. Komiteen forutsetter at det ved beregning av stemmestøtte (9/10) og grunnstøtte (1/10) tas utgangspunkt i partilovens regler, ved at det er den totale bevilgningen på de respektive postene som legges til grunn, slik det framgår på side 60 og 61 i proposisjonen.

3.3.8 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Forslag 2007: kr 7 567 000 000. Saldert budsjett 2006: kr 8 059 000 000.

Komiteen har merket seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon. Pensjonsytelsene samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens pensjonsordning har vært den største pensjonsordningen i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Netto økning i antall pensjoner var på 7 095 fra 1. januar 2005 til 31. desember 2005. Det ventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget for 2007 bygger på følgende forutsetninger:

• – Vekst i antall pensjonsutbetalinger ekskl. AFP: 3,5 pst.

• – Nullvekst i antall personer med spesielle førtidspensjoner.

• – 9 pst. vekst i antall AFP-pensjoner per år, samt en vekst i gjennomsnittlig utbetalt beløp på 2,3 pst.

• – Grunnbeløp i folketrygden: 62 892 kroner fra 1. mai 2005.

• – Anslagene legger i hovedsak til grunn at de virksomheter som er medlemmer i Statens Pensjonskasse i dag, forsetter sitt medlemskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den endring i lov om Statens Pensjonskasse § 14 første ledd andre punktum som ble foretatt under behandlingen av Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) der det såkalte "knekkpunktet" ble fjernet. Endringen ble gjort gjeldende bare for dem som ble pensjonister etter den 1. mai 2000. Endringen kom som en følge av lønnsoppgjøret for 2000, og ble behandlet av Stortingets organer uten forutgående høringer eller utredninger. At fjerningen av "knekkpunktet" ikke er gjort gjeldende for pensjonister fra før 1. mai 2000 er etter disse medlemmer mening en grov forskjellsbehandling av bl.a. pensjonister med nøyaktig lik tjenestebakgrunn. Få dagers forskjell i pensjoneringstidspunkt kan gi betydelige forskjeller i inntekt som pensjonist. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har talt statspensjonistenes sak, blant annet ved forrige reviderte nasjonalbudsjett, uten at noe har blitt gjort.

3.3.9 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Forslag 2007: kr 829 000 000. Saldert budsjett 2006: kr 249 000 000.

Komiteen merker seg at kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften og er beheftet med stor usikkerhet, men at økningen på kapitlet oppveies av tilsvarende inntektsøkning i statsbudsjettet.

3.3.10 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2007: kr 1 500 236 000. Saldert budsjett 2006: kr 1 127 448 000.

Komiteen har merket seg at byggeprosjektet med den nye operaen per august er økonomisk og fram­driftsmessig i samsvar med prosjektets budsjetter og framdriftsplaner, og at dette medfører at Operaen kan tas i bruk i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil raskt igangsette prosjektet med byggingen av et nytt fullverdig fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner under post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at en samstemt justiskomité allerede i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har lagt inn 134 mill. kroner til fengselet i Halden for 2007. Dette fortoner seg mer som symbolpolitikk enn realiteter når man vet at fengselet vil koste over 1 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår på denne bakgrunn i sitt alternative budsjettopplegg under post 33 at det avsettes 150 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag til oppstart av nytt fengsel i Halden.

Disse medlemmer mener det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best når det er det private initiativ som er drivkraften. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere post 36 med 10 mill. kroner. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002-2003) vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander."

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet i familie- og kulturkomiteens budsjettinnstilling, Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007), fremmer forslag om at Regjeringen i større grad enn tidligere må bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås en reduksjon på 50 mill. kroner som en konsekvens av at oppstart av bygg (Samisk Vitenskapsbygg eller IFI-II v/UiO) foreslås utsatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag foreslår å bevilge 50 mill. kroner mindre til igangsatte byggeprosjekter i Statsbygg.

3.3.11 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2007: kr 84 765 000. Saldert budsjett 2006: kr 84 765 00.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å stenlegge den 16 mål store Slottsplassen med brosten og granittheller, og ønsker en åpen konkurranse om utforming og gjennomføring av prosjektet. Disse medlemmer anslår på bakgrunn av tilsvarende prosjekter som opprustningen av Karl Johan og stenleggingen av Rådhusplassen, at dette vil koste 50 mill. kroner, men ønsker at Regjeringen ser nærmere på problemstillingen. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å sette Slottsplassen i stand gjennom for eksempel stenlegging."

3.3.12 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2007: kr 1 248 804 000. Saldert budsjett 2006: kr 1 001 787 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at bygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen er det høyest prioriterte bygget på listen over byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren som ikke har fått startbevilgning. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Disse medlemmer mener det er svært viktig å fortsette den økte utbyggingstakten i sektoren, og foreslår derfor i sine respektive partiers alternative budsjett en startbevilgning på 5 mill. kroner til bygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, som står fremst på prioriteringslisten.

3.3.13 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Forslag 2007: kr 25 174 000. Saldert budsjett 2006: kr 18 584 000.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som utføres for pensjonsordninger og øvrige produkter i SPK Forvaltningsbedrift.

Komiteen merker seg at kvaliteten på medlemsdataene fremdeles ikke er tilfredsstillende selv om Statens Pensjonskasse i flere år har arbeidet med å bedre kvaliteten på historiske data. Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse har som mål at medlemsdata skal være korrekte innen 2007.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse har prioritert arbeidet med å øke kvaliteten i pensjonsberegningene, dvs. sørge for å utbetale korrekt beregnet pensjon til rett tid. Komiteen vil følge opp problematikken omkring korrekte og tidsriktige pensjons­utbetalinger i budsjettet for 2008.

4. Rammeområde 6 - innvandring, regional utvikling og bolig

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for rammeområde 6.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 kan:

III

Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk om oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune og bevilgningen under:

• 1. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling.

• 2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

• 3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.

• 4. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.

• 5. kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. post 50 Fondsavsetninger.

• 6. kap. 1426 Statens naturoppsyn post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder.

• 7. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak.

• 8. kap. 1429 Riksantikvaren post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

• 9. kap. 2421 Innovasjon Norge post 50 Innovasjon - prosjekter, fond.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS

Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2007 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

VI

Investeringsramme skoleanlegg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme for skoleanlegg på 2 000 mill. kroner over kap. 582 post 60 Rentekompensasjon - skoleanlegg. Den totale investeringsrammen skal ikke overstige 15 000 mill. kroner. Rentekompensasjonen beregnes med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid i Husbanken.

VII

Meldeplikten i bostøtteordningen

Stortinget samtykker i at for mye utbetalt bostøtte fra 2004 til og med 2006 i forbindelse med manglende etterlevelse av meldeplikten knyttet til inntektsøkninger over 10 000 kroner pr. år, ikke innkreves.

VIII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 kan:

IX

Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2007. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2007, samtykker Stortinget i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 690 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under punkt 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 9 752 163 000 kroner, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Nettobeløpet avviker fra Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Se tabell 2.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2. Det vises til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr. 1 (2006-2007), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil subsidiært støtte flertallets forslag.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 21 (2005-2006) presenterer en bred strategi på det distrikts- og regionalpolitiske området. Flertallet slutter seg til Regjeringens mål om å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo gjennom å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes. Flertallet understreker at distrikts- og regionalpolitikken er langt mer enn de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Flertallet viser i den sammenheng til Regjeringens betydelige styrkning av kommunesektorens inntekter, økte bevilgninger til samferdsel og en aktiv politikk for primærnæringene. Sammen med en styrkning av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene gir dette i sum en klar kursdreining. Flertallet viser til at Regjeringen med dette følger opp ambisjonene i distrikts- og regionalmeldingen. Flertallet viser for øvrig til sine merknader i innstillingen til St.meld. nr. 21 (2005-2006), Innst. S. nr. 56 (2006-2007).

Flertallet peker på at bolig, sammen med arbeid, utdanning, helse og omsorg, er hjørnesteiner i velferdssamfunnet. En god bolig i godt bomiljø er en nødvendig forutsetning for et godt liv for den enkelte. Boligpolitikken er derfor et av de viktigste redskapene for å nå sentrale samfunnsmessige mål om menneskelig frihet, likeverd og rettferdig fordeling.

Flertallet understreker at Husbanken er et av statens viktigste redskap for å sikre en jevn bygging av nøkterne, rimelige og miljøriktige boliger. Flertallet mener det er viktig at Husbanken spiller en sentral rolle som en allmenn bank for boligbygging, utbedring og etablering. Flertallet understreker at boligpolitikken bør ha et bredt perspektiv og at Husbankens virkemidler understøtter dette.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om at søknader om bostøtte behandles fortløpende og viser til at dette er en forbedring i forhold til dagens system. Flertallet viser til at Regjeringen ifølge proposisjonen har satt i gang en omfattende gjennomgang av bostøtten der siktemålet er å forbedre og forenkle bostøtteordningen. Flertallet har merket seg at Regjeringen tar sikte på å legge fram en proposisjon om saken høsten 2007.

Flertallet merker seg at Regjeringen vil arbeide for å øke antall boliger og boområder som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Flertallet støtter dette og peker på at kravet til universell utforming vil øke i hele samfunnet bl.a. som følge av større andel eldre i befolkningen. Flertallet viser til at universell utforming av bolig fører til at flere kan mestre hverdagen på egenhånd eller med mindre bistand. Flertallet mener det er viktig at det legges til rette for at også eksisterende boliger og bygg kan fornyes og bygges om for å oppfylle krav til tilgjengelighet og universell utforming. Flertallet vil i denne sammenheng se positivt på prosjekter som kan bidra til å øke kompetansen i forhold til etterinstallering av heis i eksisterende bygg. Flertallet støtter Regjeringens forslag om å fremme forslag i statsbudsjettet for 2008 til en ny tilskuddsordning til flere sykehjem og omsorgsboliger. Flertallet viser til at tilskuddet også skal gis til tiltak for å gjøre eksisterende boliger tilgjengelige, f.eks. ved installering av heis.

Flertallet er tilfreds med at det er satt av statlige midler til en egen Groruddalsastning. Det er viktig at disse midlene inngår i en "fellespott" der stat og kommune deltar. Flertallet har merket seg at Regjeringen har inngått et samarbeid med Oslo kommune om et felles løft for å bedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen. Det må utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag og næringslivet, bydeler og offentlige institusjoner. Bydelenes folkevalgte må ha stor innflytelse på prioriteringer og valg av prosjekter.

Flertallet viser til at tilknytning til arbeidslivet er sentralt for deltakelse og inkludering. Dette gjelder for hele befolkningen, også innvandrerbefolkningen. Flertallet støtter derfor Regjeringens innsats for å få flere innvandrere i arbeid og mener at norskkunnskaper er en forutsetning for å lykkes. Flertallet viser til at Regjeringen i sin handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen legger stor vekt på bosetting, arbeid og kunnskap. Dette er flertallet enig i. Flertallet vil spesielt peke på tiltaket med gratis kjernetid i barnehager som et viktig tiltak for å bedre integreringen av minoritetsspråkelige barn i samfunnet.

4.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med den politikk som Danmark har ført de siste årene. Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Dette er fakta som via profesjonelle menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i afrikanske byer. Disse medlemmer viser til at dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener at dagens politikk ikke kan sies å være positiv for verken asylsøkerne eller for Norge som nasjon.

Disse medlemmer vil sørge for innstramminger i et naivt regleverk, og vil samtidig overholde alle internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil videre arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.

Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner som ledd i en nedtrapping. Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet, kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.

Disse medlemmer viser til at boligprisene i Norge er rekordhøye, og de steg med hele 14,5 pst. fra tredje kvartal 2005 til tredje kvartal 2006. Disse medlemmer viser til at dette er et stort problem for unge mennesker som ønsker å etablere seg på boligmarkedet, og som tvinges til å ta opp store lån bare for å få seg tak over hodet. De høye boligprisene skyldes etter disse medlemmers mening i stor grad bevisste politiske valg fra regjeringspartienes side.

Hadde boligmarkedet vært et velfungerende marked, ville dagens høye priser ført til at profitthungrige entreprenører i løpet av veldig kort tid hadde bygd titusener av nye boliger, og alle disse nye boligene ville ført til at prisene falt tilbake på et lavere nivå nærmere byggekostnaden. Disse medlemmer kan ikke se at boligmarkedet fungerer på denne måten, i hvert fall ikke i Norge. Dette skyldes dels at vi har en rekke begrensninger som hindrer nybygging, for eksempel politisk vedtatt tomtemangel, innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og utvikling.

Disse medlemmer viser til at det er mer enn nok plass i Norge. Imidlertid registrerer disse medlemmer at ledende aviser nesten daglig skriver om tomtemangel rundt omkring i landets kommuner, til og med i finnmarksbyene Alta og Hammerfest. Ofte eier kommunene selv store områder, men velger å begrense økonomisk og befolkningsmessig vekst gjennom politisk vedtatt tomtemangel. Der hvor det er ledige tomter, er det gjerne vedtatt rigide reguleringsplaner som hindrer effektiv arealutnyttelse. Grunnen til at svært mange kommuner begrenser vekst på denne måten, er at incentivene for å tilrettelegge for befolkningsvekst og næringsvirksomhet er nærmest fraværende. Dette skyldes blant annet kommunenes inntektssystem som effektivt overfører penger fra kommuner med stor og økende verdiskaping, til kommuner som lever nesten utelukkende på ulike former for overføringer fra staten.

Disse medlemmer påpeker at de kommunene som allikevel legger til rette for vekst, kan få store problemer fordi vekst i seg selv kan utløse behov for store investeringer i infrastruktur som veier og skoler. En rapport fra Agenda Utredning og Utvikling fra desember 2000 på vegne av Kommunenes Sentralforbund, 32 vekstkommuner og Kommunaldepartementet, viste at kommunene ble belastet med investeringer på ca. 65 000 kroner per nye innbygger. Å dekke disse kostnadene hadde vært helt uproblematisk hvis kommunene fikk beholde de ekstra skatteinntektene økt innbyggertall hadde medført, men slik systemet er i dag, blir enhver ny innbygger nærmest en ubehagelig utgiftspost for kommunen.

Disse medlemmer påpeker at lokalpolitikerne fortsatt har en viss kontroll over arealpolitikken, selv om miljøvernministeren stadig oftere griper inn overfor kommuner som ønsker å legge til rette for vekst og nyskaping. Lokalt kjemper Fremskrittspartiets lokalpolitikere hver eneste dag for en mer liberal utbyggingspolitikk i sine kommuner, slik at flere skal få mulighet til å kjøpe seg de boligene de ønsker seg. I Oslo har for eksempel Fremskrittspartiet bidratt til at det bygges rekordmange boliger, og det har sannsynligvis bidratt til at prisene har steget mindre enn det de ellers ville ha gjort. Denne boligbyggingen skjer etter disse medlemmers mening ikke på grunn av dagens regjering, men på tross av den politikken de fører.

Disse medlemmer viser til at sosialistenes løsninger på boligutfordringer typisk er statlige overføringer som bostøtte, såkalt sosial boligbygging og ma­rkedsrestriksjoner. Slike løsninger er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn for korrupsjon. Disse medlemmer ønsker seg ikke tilbake til den gang da det var prisregulering og folk måtte betale penger under bordet for å få seg et sted å bo.

Disse medlemmer registrerer at Kommunal- og regionaldepartement ønsker å innføre endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) og forskrift om saksbehandling og kontroll (SAK) fra 1. januar 2007. Disse medlemmer vil utrykke skepsis til endringer som kan bidra til økte byggekostnader, da ytterligere barrierer mot nybygging vil føre til et mindre dynamisk boligmarked.

Disse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser, og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte i tidligere tider. Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge. Videre vil disse medlemmer vise til sine i merknader i Innst. S. nr. 56 (2006-2007) til St.meld. nr. 21 (2005-2006).

4.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at det er mennesket som skal stå i sentrum, også i distriktspolitikken. Det er ikke staten som bygger landet. Det er derimot statens oppgave å føre en politikk som legger til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet.

Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil derfor fremheve at disse områdene er prioritert, kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv.

Disse medlemmer er imot at det opprettes et nytt regionalt nivå. Byråkratiet bør reduseres, ikke økes.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å bygge opp under eierlinjen og "selveierdemokratiet" i boligpolitikken. Disse medlemmer viser til at siden de aller fleste klarer seg bra på boligmarkedet, bør de boligpolitiske virkemidlene først og fremst rettes inn mot de som faller utenfor; dem som ikke mestrer boligmarkedet uten bistand. Disse medlemmer mener at bostøtten er det mest målrettede tiltaket rettet mot å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens brede perspektiv i boligpolitikken. Disse medlemmer vil fremheve at målrettede tiltak i større grad når de som virkelig trenger det.

Disse medlemmer vil påpeke at Husbanken er et av de viktigste verktøyene i boligpolitikken. Husbanken har styrket sin kompetanse i boligarbeidet og bør bistå kommunene og andre i å utvikle god boligpolitikk. Ved å hjelpe vanskeligstilte og skaffe flere miljøvennlige og tilgjengelige boliger, men også for å bistå kommunene i generell boligpolitikk gjennom sine låne- og støtteordninger og kompetanse. Disse medlemmer mener at Husbanken bør gå fra å være bare "lånebank" til også å være "kompetansebank". Disse medlemmer er uenige i Regjeringens linje for Husbanken.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, "På vei til egen bolig." Disse medlemmer vil fremheve at denne strategien ble lagt av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer viser til at i boligpolitikken er det avgjørende å sikre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk. Boligen utgjør den største investeringen for de fleste av oss, derfor er det viktig med forutsigbarhet for rentenivå, jobbsikkerhet og nybygging. Disse medlemmer er bekymret for at den linjen Regjeringen har lagt seg på vil føre til økt rente og enda større press på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer mener at en av de viktigste nøklene til å lykkes i det norske samfunn ligger i gode språkferdigheter og språkkunnskap. Regjeringen Bondevik II innførte et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer vil fremheve denne satsingen, og ønsker videre en utvidelse av språkkartlegging av 4-åringer. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å begynne norskopplæring for asylsøkere tidligst mulig. Disse medlemmer viser til at da norskopplæringen ble fjernet, hadde vi en stor andel grunnløse asylsøknader som fikk avslag. Andelen av grunnløse søknader gikk merkbart ned under regjeringen Bondevik II, og disse medlemmer mener nå at det er målrettet å innføre norskopplæringen igjen.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen ser ut til å videreføre den økonomiske satsingen på kunnskapsløftet i 2007, men er ikke tilfreds med at Regjeringen ikke finner rom for å satse mer på tilpasset opplæring. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge penger til en ekstra time i matematikk på barnetrinnet.

Disse medlemmer viser til at integrerings- og mangfoldspolitikken må ha et stort spekter av virkemidler. Disse medlemmer har tillit til at de som er nærmest utfordringen også finner de beste løsningene. Disse medlemmer har derfor økt posten for kommunale integreringstiltak med 40 mill. kroner. Det er viktig at kommuner som har gode forslag til integreringstiltak, også skal ha mulighet til å få støtte til dette.

4.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for et sterkere og mer målrettet fokus på integrering. Dette medlem er derfor positiv til at Regjeringen fokuserer på integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen ved å fremme en egen handlingsplan som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Dette medlem vil spesielt støtte opp om de frivillige organisasjonenes arbeid med integrering og inkludering. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres, må staten satse på de frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene sitter med en unik kompetanse og nettverk som vi må benytte oss av i inkluderingsarbeidet. På denne bakgrunn har dette medlem i sitt alternative budsjett prioritert å øke bevilgningene til drift av landsdekkende frivillige organisasjoner som arbeider på innvandrerfeltet, med 5 mill. kroner.

Dette medlem mener at asylbarn skal behandles med verdighet, og ser med bekymring på hvordan asylbarn kan bli behandlet i landet vårt. Dette medlem påpeker viktigheten av å raskt få på plass det nye regelverket rundt asylbarn. Som medmennesker skal vi vise nestekjærlighet og omsorg overfor flyktninger og innvandrere. Asylpolitikken må være konsekvent og rettferdig, slik at de som faktisk har behov for beskyttelse får opphold.

Dette medlem viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlem støtter Regjeringens mål i St.meld. nr. 21 (2005-2006) om å gi folk reell valgfrihet om bosted, likeverdige levekår i hele landet, og at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes. Dette medlem registrerer at flere av tiltakene følges opp i St.prp. nr. 1 (2006-2006).

Dette medlem vil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.

Dette medlem viser til at etter hvert som markedstenkningen blir stadig viktigere, er det nødvendig med en statlig politikk som sikrer geografisk utjevning. Dette gjelder også for tjenestetilbudet som det offentlige har ansvar for.

Dette medlem viser til at bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å hjelpe de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medlem viser til at bostøtteordningen i senere år har blitt utvidet vesentlig, men registrerer at det ikke forekommer noen betydelig økning for 2007. Dette medlem mener det er positivt med månedlige vedtak for søknad om bostøtte. Dette medlem vil peke på behovet for å bygge flere boliger for funksjonshemmede og ber om at Regjeringens forslag om ny tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger som kommer i 2008, også kan tilfalle andre boligtyper, f.eks. boliger/leiligheter til unge funksjonshemmede, til psykisk utviklingshemmede og til psykisk syke.

Dette medlem er opptatt av at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne delta i samfunnslivet på lik linje med andre, ha anledning til å utvikle sin egen identitet, sitt eget språk og sin egen kultur. Dette medlem viser til at vi har ett urfolk i Norge, samene, og fem nasjonale minoriteter. De fem nasjonale minoritetene i Norge er jødene, kvenene, rom, romani og skogfinnene. Dette medlem ser med uro på at antisemittismen øker og vil derfor be Regjeringen styrke kampen mot antisemittisme, blant annet ved undervisningsopplegg i skolene.

4.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Dette medlem vil ha en verdiskapingspolitikk for hele landet. By og land er gjensidig avhengige av hverandre. Store deler av verdiskapingen skjer i distriktene. En moderne distriktspolitikk vil være å legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg samtidig som det offentlige tilbyr tjenester som gjør det mulig å skape mangfoldige og attraktive lokalsamfunn. Venstre vil satse spesielt på viktige distriktsnæringer som reiseliv, kulturbasert næringsvirksomhet, landbruk og fiskeri og vil fortsette arbeidet med å flytte ut statlige arbeidsplasser. Dette medlem støtter gjeninnføring av den differensierte arbeidsgiveravgiften, som er ett av de beste og mest treffsikre tiltakene i distriktspolitikken. Dette medlem støtter også opp om en vurdering av å gjeninnføre en fraktujevningsordning. Fylkeskommunene er i dag tildelt et særlig ansvar for regional utvikling. Dette medlem ønsker at dette ansvaret skal styrkes. For at en skal lykkes med dette, trenger fylkeskommunene en ny organisering og økte ressurser. Dette medlem vil derfor legge til rette for det nye fylket, en enhetsfylkemodell som samler fylkeskommunen og fylkesmannens forvaltningsoppgaver i ett organ og som får overført en rekke oppgaver fra staten, deriblant sykehusene.

Dette medlem viser til at bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å hjelpe de som er vanskeligstilte på boligmarkedet.

Dette medlem vil videre peke på at Husbanken er et av de viktigste verktøyene i boligpolitikken. Husbanken har styrket sin kompetanse i boligarbeidet og bør bistå kommunene og andre i å utvikle god boligpolitikk ved å hjelpe vanskeligstilte og skaffe flere miljøvennlige og tilgjengelige boliger. Og bør også bistå kommunene i generell boligpolitikk gjennom sine låne- og støtteordninger og kompetanse.

Dette medlem vil peke på behovet for å bygge flere boliger for funksjonshemmede og ber om at Regjeringens forslag om ny tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger som er bebudet i 2008, også kan tilfalle andre boligtyper, f.eks. boliger/leiligheter til unge funksjonshemmede, til psykisk utviklingshemmede og til psykisk syke.

Dette medlem ønsker en aktiv integreringspolitikk og registrerer at enkelte utfordringer er så omfattende at man i tillegg til det som skjer via det kommunale ansvar, må ha vilje til å løfte noe spesielt. Dette medlem er derfor positiv til at Regjeringen fokuserer på integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen ved å fremme en egen handlingsplan som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Dette medlem registrerer med glede at handlingsprogrammet for Oslo indre øst var vellykket. Dette medlem støtter derfor Regjeringens Groruddalssatsing, men mener at det er viktig at man - i et samarbeid med Oslo kommune, de berørte bydeler og frivillige organisasjoner - setter av en betydelig sum frie midler som kan brukes til viktige lokale tiltak.

Dette medlem vil støtte opp om de frivillige organisasjonenes arbeid med integrering og inkludering. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres, må staten satse på de frivillige organisasjoner.

Dette medlem vil at asylbarn skal behandles med verdighet, og vil understreke viktigheten av å raskt få på plass det nye regelverket rundt asylbarn.

Dette medlem er svært opptatt av at den samiske befolkningen i de ulike delene av landet skal sikres muligheter for å styrke og videreutvikle sin kultur, sitt språk og sin identitet. Areal- og ressursforvaltninga i de samiske områdene må være slik at det materielle grunnlaget for den samiske kulturen og språket sikres for framtidige generasjoner. Typiske samiske næringer som reindrift, landbruk, utmarksnæringer og duodji må sikres gode betingelser og utviklingsmuligheter også i framtida. Den samiske grunn- og videregående skolen har et spesielt ansvar for at barn og unge i de samiske områdene ivaretar og videreutvikler det samiske språket og kulturen - og det er derfor av avgjørende betydning at disse skolene blir sikret gode rammebetingelser også i framtida.

De fem nasjonale minoritetene i landet vårt (kvenene, jødene, rom, romani og skogfinnene) må også sikres muligheter for å styrke og videreutvikle sin kultur, sitt språk og sin identitet.

Tabell 2. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 6 med forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosia­listisk Venstreparti og Senterpartiet og med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fo­lkeparti og Venstre. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

4.3.1 Kap. 500 Kommunal- og regional­departementet

Forslag 2007: kr 150 815 000. Saldert budsjett 2006: kr 145 422 000.

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at modernisering av offentlig sektor har stoppet opp med den rødgrønne regjeringen. Disse medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener det er uholdbart at departementet skal være unntatt de innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor kommunene. Disse medlemmer vil vise til NOU 1991:28 Mot bedre viten og at det effektiviseringspotensialet som denne utredningen oppgir for offentlig sektor, ennå ikke er blitt tilstrekkelig tatt ut. Disse medlemmer anser en rasjonaliseringsgevinst på 10 pst. som moderat og innen rekkevidde, og foreslår derfor å kutte post 1 med 15 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med 15 mill. kroner.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle forsknings- og ­utredningsoppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at departementet har utarbeidet en ny FoU-strategiplan for perioden 2006-2010. Flertallet anser det som viktig at departementet har tydelige prioriteringer når det skal utvikles nye forsk­ningsprosjekter. Det er positivt at departementet er opptatt av å utvikle stadig bedre løsninger for landets innbyggere og ønsker å vise det gjennom å være en aktiv aktør innenfor forskning og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært positive til kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge burde satse mer på forsk­ning. Disse medlemmer er samtidig skeptiske til at man i alt for stor grad benytter forskningsmidler til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som mottar offentlig støtte, og vil redusere post 21 med 1,5 mill. kroner.

4.3.1.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til investeringer i nytt utstyr, men forutsetter at midler fra post 45 til innkjøp av nytt utstyr på systemsiden på IT-området, vil bidra til å oppnå den effektiviseringsgevinsten som Fremskrittspartiet har beregnet under kap. 500 post 1.

4.3.1.4 Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært positive til kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge burde satse mer på forsk­ning. Disse medlemmer er samtidig skeptiske til at man i alt for stor grad benytter forskningsmidler til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som mottar offentlig støtte, og vil redusere post 50 med 6 mill. kroner.

4.3.2 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2007: kr 2 363 479 000. Saldert budsjett 2006: kr 2 539 968 000.

4.3.2.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 21 (2005-2006) varslet en offensiv holdning i forhold til å gripe de mulighetene en har for en positiv utvikling i hele landet. I meldingen ble det redegjort for en bred tilnærming til distrikts- og regionalpolitikken. De økte bevilgningene i statsbudsjettet til kommunene, samferdsel, og gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift, viser en klar satsing i forhold til den brede distriktspolitikken.

Flertallet viser til at Regjeringen, i tillegg til de brede virkemidlene, har en rekke enkelttiltak innen distrikts- og regionalpolitikken. Flertallet ser derfor positivt på at Regjeringen foreslår å øke tilskuddet for fylkeskommunene til regional utvikling med 97 mill. kroner. Den økonomiske opptrappingen som har funnet sted har gjort det mulig for flere fylker å drive et aktivt næringsarbeid.

Flertallet mener videre at tiltak som er distriktspolitisk begrunnet framover i all hovedsak skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør, og at Fremskrittspartiet ønsker å erstatte dagens ordning med en landsdekkende ordning som ikke forfordeler tynt befolkede områder. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til merknader fra Fremskrittspartiets fraksjon i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2006-2007) vedrørende kap. 2421 om Innovasjon Norge. Disse medlemmer mener at det behovet som måtte finnes for en aktør på lokalt nivå, kan løses med andre organiseringer enn gjennom dagens fylkeskommune. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner får overta rollen som regional utvik­lingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling."

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets politikk ville gitt kommunene sterkere incentiver for å legge til rette for vekst og utvikling, samt at rammebetingelsene for næringslivet hadde vært langt bedre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere post 60 med 550 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Høyre vil i sitt alternative budsjettforslag prioritere disse områdene kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv, og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 56 (2006-2007). Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor posten foreslås redusert med 96 mill. kroner.

4.3.2.2 Post 61 Næringsrettede midler til ­regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at disse medlemmers politikk, med en kombinasjon av lavere skatter og avgifter samt investeringer i veier og bredbånd, er langt mer fremtidsrettet enn Regjeringens subsidiepolitikk når det gjelder å skape gode rammebetingelser for næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap i distriktene. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utvik­lingsaktør, og at Fremskrittspartiet ønsker å erstatte dagens ordning med en landsdekkende ordning som ikke forfordeler tynt befolkede områder. Disse medlemmer ser at Regjeringen bruker denne budsjettposten til å kompensere de områdene av landet som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, men er ikke enig i at transportstøtte og støtte til regional utvikling er noen god måte å gjøre dette på. Disse medlemmer ønsker i utgangspunktet å fjerne hele budsjettposten, men tar til etterretning at bevilgningen Regjeringen foreslår, inkluderer 320 mill. kroner som allerede er disponert i 2006, men først kommer til utbetaling i 2007. På denne bakgrunn vil disse medlemmer derfor i første omgang redusere post 61 med 430 mill. kroner.

4.3.2.3 Post 70 Transportstøtte

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen på den ene siden planlegger å hente inn 15 mrd. kroner i bensin- og dieselavgifter i 2007, mens de på den annen side bruker 375 mill. kroner på transportstøtte for å kompensere bedrifter i deler av Distrikts-Norge for kostnadsulemper knyttet til store avstander og høye bensin- og dieselavgifter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2007 legger opp til lavere bensin- og dieselavgifter enn Regjeringen, samtidig som kostnadsulempene knyttet til store transportavstander reduseres gjennom økte investeringer i veier og annen infrastruktur. På denne bakgrunn er disse medlemmer imot at fylkeskommunene selv kan ta i bruk og finansiere en regional transportstøtteordning innenfor rammen av midlene under denne posten.

4.3.3 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2007: kr 383 000 000. Saldert budsjett 2006: kr 327 997 000.

4.3.3.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, ­informasjon m.v.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å opprettholde bosettingsmønsteret i landet, og at forholdene legges til rette for positiv utvikling i hele landet. Slik kan folk ta et reelt valg om hvor de vil bo. Flertallet merker seg at en sentral del av midlene under kapittelet vil anvendes til å følge opp St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sier seg enig i at en utredning om kostnadene ved dagens sentralisering er viktig, samtidig med at det hentes inn erfaring og kunnskap fra andre land om utlokalisering av statlige arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre og viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjettforslag prioritere disse områdene kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer mener det er unødvendig å forske på kostnadene ved sentralisering. Målsettingen er å gjøre det mulig å bo i hele Norge og at det skal være godt å bo både i by og bygd. En forskning som har som utgangspunkt at de som flytter til byene gjør det i en tvangssituasjon, vil ikke ha noen nytteverdi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og merknader i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor posten foreslås redusert med 4 mill. kroner.

4.3.3.2 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med det viktige arbeidet Natur og ungdom, Norges Bygdeungdomslag og Norsk Bonde- og småbrukerlag står bak, "Slipp oss til - ungdom inn i landbruket." Prosjektet tar sikte på å få ledige gårdsbruk ut for salg og å markedsføre ledige gårdsbruk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er meget positive til at det i budsjettforslaget legges opp til en sterkere satsing på kvinner og ungdom i videreføringen av de sentrale programmene og innsatsområdene. Dette flertallet er av den oppfatning at en slik satsing er nødvendig for å få snudd flyttestrømmen fra distriktene og sikre bosettingen der.

Dette flertallet mener at dette er i tråd med innholdet i St.meld. nr. 21 (2005-2006), som har som mål å bidra til bosetting over hele landet.

Resultatene fra prosjektet "Slipp oss til - ungdom inn i landbruket" er så langt gode, og dette flertallet ønsker å tilgodese prosjektet med 250 000 kroner. Dette flertallet ber om at prosjektet "Slipp oss til - ungdom inn i landbruket" blir tildelt 250 000 kroner fra kap. 552 post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for en spesielt målrettet innsats for å øke innovasjonsevnen hos gründere og bedrifter, og vil i denne sammenheng at overføringene til denne posten i større grad skal benyttes til dette arbeidet. Disse medlemmer er skeptiske til det Regjeringen kaller en småsamfunnssatsing, og har liten tro på at dette vil kunne bidra til mer levedyktige bygder. Disse medlemmer vil videre nedprioritere det internasjonale regionalpolitiske samarbeid og annen regional samordning som mangler en krystallklar direkte henvisning til innsatsen for økt innovasjon. På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere post 72 med 150 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Høyre vil i sitt alternative budsjettforslag prioritere disse områdene kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer ber Regjeringen gjeninnføre regelen om at den offentlige støtten til etablering og drift av næringshager gis over en periode på fem år. Disse medlemmer vil prioritere ressursene til satsingen på FORNY-programmet, inkubatorordningen, programmet Norwegian Centres of Expertise, Ungt entreprenørskap og tiltak som særlig er rettet inn mot kvinnelige innovatører. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor posten foreslås redusert med 40 mill. kroner.

4.3.4 Kap. 2412 Den norske stats husbank

Forslag 2007 postene 1, 45 og 72: kr 315 740 000. Saldert budsjett 2006 postene 1, 45 og 72: kr 310 011 000.

Komiteen har merket seg at bevilgningen på kap. 2412 post 90 til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, ikke videreføres i 2007. Komiteen er kjent med at det kun er gitt ett lånestilsagn på inntil 250 mill. kroner til etablering av en rehabiliteringsinstitusjon i regi av Norsk Psoriasisforbund og Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke. Komiteen mener det vil være interessant å høste erfaring med etablering av et slikt rehabiliterings- og behandlingstilbud i utlandet for pasientgrupper som er avhengige av et annet klima enn det norske.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at flere kommuner de siste årene har etablert sykehjemsplasser i utlandet. Disse medlemmer anser dette tiltaket for å være et godt tilbud til sykehjemsbrukere som har muligheten til å benytte seg av det. Et opphold under andre klimatiske forhold kan bidra til bedre helse og livskvalitet for mange. I lys av dagens stramme arbeidsmarked, og økende etterspørsel etter eldreomsorgstjenester, synes også ordningen fornuftig.

Disse medlemmer mener ordningen med mulighet for lån til kommuner som ønsker å opprette sykehjemsplasser i utlandet må videreføres og at det må gis bedre informasjon til kommunene om adgangen til å oppnå lån. Lånebetingelsene bør dessuten være bedre enn de er i dag, slik at ordningen blir attraktiv.

I samarbeid med kommunene kan også private prosjekter gis lån, slik det fremgår på Husbankens Internettsider. Disse medlemmer mener kommunene må få bedre informasjon om denne muligheten. Disse medlemmer mener dessuten gjenstående beløp fra tidligere bør kunne overføres til senere år slik at ordningen ikke opphører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, legger vekt på Husbankens rolle som en allmenn bank for boligbygging, utbedring og etablering. Flertallet understreker at boligpolitikken bør ha et bredt perspektiv og at Husbankens virkemidler understøtter dette.

Flertallet viser til at Husbanken er et av statens viktigste redskap for en sosial boligpolitikk. En sosial boligpolitikk er viktig for å forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre. Bostøtte, boligtilskudd, kompetansetilskudd og startlån er sentrale virkemidler i dette arbeidet. Målet må være at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Flertallet viser til at deler av Husbankens virkemidler er innrettet slik at det blir lettere for unge og vanskeligstilte å etablere seg.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i at boliger for bostedsløse, innvandrere og flyktninger, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte er høyt prioritert. Dette flertallet støtter at barnehager er prioritert innenfor låneordningene. Dette flertallet er enig i at Husbanken gis en aktiv rolle knyttet til arbeidet med stedsutvikling og innsatsen rettet mot Groruddalen.

Startlånet er en viktig låneordning for personer med svak økonomi som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. Dette flertallet har merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 25 (2006-2007) Mestring, muligheter og mening, Framtidas omstillingsutfordringer varsler et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet skal også kunne gis til tilpasning av egen bolig for å gjøre den mer tilgjengelig. Dette flertallet merker seg at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake til spørsmål om investeringstilskudd i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

4.3.5 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2007: kr 2 286 500 000. Saldert budsjett 2006: kr 2 232 600 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at bostøtte er et sentralt virkemiddel for å bekjempe fattigdom, og at bostøtten er strengt behovsprøvd. Flertallet peker på at bostøtten i gjennomsnitt bidrar til en reduksjon av boutgifter som andel av inntekt med 20 prosentpoeng. Flertallet viser til at departementet i proposisjonen varsler en bred gjennomgang av bostøtten der ulike sider ved hva som skal utgjøre grunnlaget for bostøtteberegningen, skal vurderes.

Komiteen forutsetter at Regjeringen vil følge utviklingen av strømprisen nøye, og at den, dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, vil vurdere å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen av strømprisen nøye. Dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bør det på nytt vurderes å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at deler av bostøtten går til innvandrere, og særlig til førstegangsetablering av flyktinger. Hvis Fremskrittspartiets innvandringspolitikk hadde blitt gjennomført, hadde antallet med behov for bostøtte blitt redusert. Disse medlemmer vil også påpeke at Norge for tiden er inne i en høykonjunktur, og at behovet for støtte er blitt redusert de siste årene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere post 70 med 50 mill. kroner.

4.3.6 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Forslag 2007: kr 689 700 000. Saldert budsjett 2006: kr 706 862 000.

4.3.6.1 Post 72 Program for reduserte ­byggekostnader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å øke produktiviteten i byggebransjen, er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er gode. Skulle dette kreve et program for byggekostnader må dette påkostes av næringen selv. Etter disse medlemmers syn må eventuelle hindringer som ligger i byggeverksnemnden for dagens utbyggere, løses i en dialog mellom staten og utbyggerne uten at det skal tilføres offentlige midler. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer hele bevilgningen under post 72.

4.3.6.2 Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svar på spørsmål nr. 213 fra Fremskrittspartiets finansfraksjon av 12. oktober 2006 vedrørende statsbudsjettet 2007, der det slås fast at 11 pst. av denne budsjettposten går til bosetting av flyktninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ville ført til færre flyktninger, og reduserer på denne bakgrunn post 75 med 10 mill. kroner.

4.3.6.3 Post 78 Kompetansetilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Norges Velforbund med sine 2 500 lokale beboerorganisasjoner, som igjen organiserer i overkant av 800 000 personer, er en viktig samarbeidspartner for å få til gode bomiljø rundt om i kommunene. Organisasjonene har blant annet driftsansvar for 10 000-15 000 lekeplasser, herunder en kollektiv forsikring av disse plassene.

Flertallet viser til at Norges Velforbund tidligere har fått midler over Miljøverndepartementets budsjett. Dette ble endret i 2004, og siden da har Norges Velforbund mottatt støtte over kap. 581 post 78 over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Flertallet ber om at Norges Velforbund får en driftsbevilgning på kr 1 300 000 over kap. 581 post 78 for budsjettåret 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler uansett ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Tvert imot kan en omlegging fra investeringsstøtte til direkte bostøtte gjøre det mulig å frigjøre kommunale utleieboliger til eierboliger til beste for kommunenes innbyggere. Disse medlemmer viser til at dagens høye boligpriser i stor grad skyldes barrierer mot nybygging, særlig mangel på nye utbyggbare tomter som følge av negative statlige og kommunale vedtak, og kunstige begrensninger på bruk av eksisterende tomter. Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 78 med 40,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner utover det Regjeringen foreslår, for å bekjempe fattigdom (bostedsløshet) og til tiltak for å gi mennesker med vanskelig bosituasjon tilbud om varig bolig. Midlene er tenkt nyttet i de fire største byene samt i større bysamfunn som Kristiansand, Drammen, Tromsø, Sandnes, Fredrikstad/Sarpsborgregionen og Grenlandsområdet.

4.3.7 Kap. 582 Rentekompensasjon for ­skoleanlegg og kirkebygg

Forslag 2007: kr 580 000 000. Saldert budsjett 2006: kr 343 000 000.

Komiteen viser til at det er et stort behov for å sette i stand skoler og kirkebygg, og at for dårlig innsats gjennom flere tiår har gjort at det har bygget seg opp et stort vedlikeholdsetterslep.

Komiteen vil særlig uttrykke bekymring over det omfattende forfallet av verneverdige kirkebygg, og vil understreke statens ansvar i forhold til å ivareta kulturarven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjettfremlegg å øke bevilgningen til rentekompensasjon med 39 mill. kroner, fordelt med 6 mill. kroner til kirkebygg og 33 mill. kroner til skoleanlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke setter inn nødvendige tiltak til oppussing av kirkebygg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å utvide investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner og å øke bevilgningen til rentekompensasjon med 9,8 mill. kroner.

4.3.8 Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

Forslag 2007: kr 5 200 000. Saldert budsjett 2006: kr 4 900 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus er et alternativt tvisteløsningsorgan som kan avgjøre alle typer tvister om leie av bolig i Oslo og Akershus. Flertallet peker på at utvalget er en prøveordning og at prøveperioden løper ut 2008. Flertallet merker seg at departementet i proposisjonen varsler at de i løpet av 2007 vil ta stilling til hvorvidt tvisteløsningsorganet skal videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler er meget høy. I 2006 hadde utvalget per 20. august mottatt 104 saker, og i saldert statsbudsjett for 2006 framgår det at Husleietvistutvalget har driftskostnader på 4,9 mill. kroner. Dette gir en driftskostnad pr. mottatt sak på 50 000 kroner. Gebyrene i kap. 3585 post 1 er ikke nærheten av å dekke kostnadene. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen viderefører denne svært dyre ordningen, og ønsker at Husleietvistutvalget nedlegges i 2007. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus."

4.3.9 Kap. 3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å nedlegge Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus. Inntektsposten faller dermed bort. Se merknad til kap. 585 ovenfor.

4.3.10 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Forslag 2007: kr 47 900 000. Saldert budsjett 2006: kr 45 911 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å effektivisere Statens bygningstekniske etat, og mener en effektivisering på 10 pst. er fullt mulig uten at det går utover kvaliteten på tjenestene. Disse medlemmer viser til felles merknad fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006), der det advares mot at et for ensidig fokus på Byggsøk kan resultere i at saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen i systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling og de ulikheter som her eksisterer. Disse medlemmer er videre opptatt av selvkostprinsippet for gebyrer, slik at man unngår at dette blir en form for skjult beskatning som spesielt rammer unge mennesker i etableringsfasen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt kommunene holder seg til selvkostprinsippet for byggesaksgebyrer."

4.3.11 Kap. 650 Integrerings- og mangfolds­direktoratet

Forslag 2007: kr 86 600 000. Saldert budsjett 2006: kr 79 183 000.

Komiteen merker seg at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fått en ekstra bevilgning på 2,02 mill. kroner for å styrke arbeidet med handlingsplanen for integrering og inkludering og Groruddalssatsingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil fremheve at opprettelsen av IMDi har gitt arbeidet med integrering av nyankomne innvandrere og arbeidet med inkludering og deltakelse for alle høyere prioritet, og tydeligere målsettinger for arbeidet på feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 690 post 1, der det slås fast at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk vil føre til en drastisk reduksjon i finansieringsbehovet til Utlendingsdirektoratet. Selv med en restriktiv innvandringspolitikk vil det ta litt lenger tid før Integrerings- og mangfoldsdirektoratets finansieringsbehov faller tilsvarende.

4.3.12 Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2007: kr 4 346 700 000. Saldert budsjett 2006: kr 4 053 092 000.

4.3.12.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, ­integrering og mangfold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at fremleggelsen av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering, er en viktig satsing. De fire områdene handlingsplanen tar tak i: arbeid, oppvekst, utdanning og språk, likestilling og deltakelse er sentrale områder for å fremme integrering og inkludering. Flertallet har videre merket seg at det også i Handlingsplanen mot fattigdom er inntatt flere tiltak for å styrke arbeidsmarkedstilknytningen for innvandrere og for å fremme inkludering av utsatte barn og unge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har i sitt forslag til disponeringer av ramme 6 redusert kap. 651 post 21 med 2 mill. kroner. Det vises til omtale under pkt. 4.3.12.6 og 4.3.18.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering. Disse medlemmer er svært fornøyd med at Regjeringen i 22 av de 28 punktene velger å følge opp tiltak som ble påbegynt og foreslått under regjeringen Bondevik II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at midlene blir fordelt etter anbud på prosjektbasis, og vil se på det som naturlig at Human Rights Service (HRS) som det ledende kompetansemiljøet får en ikke ubetydelig andel av midlene.

4.3.12.2 Post 60 Integreringstilskudd

Komiteen ønsker en aktiv integreringspolitikk for å sikre at flest mulig raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid og delta aktivt på mange arenaer i det norske samfunn. Dette forutsetter effektiv og målrettet kvalifisering av innvandrere for det norske samfunnsliv og arbeidsmarked. Komiteen mener at introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal ivareta denne grunnleggende kvalifiseringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at den foreslåtte bevilgningen er basert på at 5 600 personer innenfor personkretsen er omfattet av integreringstilskuddet, vil bli bosatt i 2007. Flertallet slutter seg til at tilskuddssatsene for år 2 og 3 økes som et tiltak i Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering. Målet med økningen er at kommunenes utgifter forbundet med bosetting av innvandrere i størst mulig grad skal dekkes gjennom integreringstilskuddet. Flertallet merker seg videre at innretningen på integreringstilskuddet vurderes endret for å stimulere til aktive integreringstiltak i kommunene, og at en evaluering av integreringstilskuddet vil være gjennomført per desember 2006.

Flertallet mener det er viktig å finne ordninger som i større grad sikrer at barn og mennesker med funksjonshemninger raskest mulig blir bosatt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til at kvoten for overføringsflyktninger økes til 1 200 i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kutter i post 60 som følge av at en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk ville ført til lavere tilstrømning. Disse medlemmer vil videre understreke at Fremskrittspartiet er imot økningen av antall kvoteflyktninger fra 1 000 til 1 200, og at med Fremskrittspartiets politikk ville Norge i 2006 ha mottatt færre kvoteflyktninger. Disse medlemmer vil understreke at Norge må føre en mer aktiv returneringspolitikk for flyktninger som har fått opphold, og som etter mindre enn 5 år kan returneres på bakgrunn av bedrede forhold i hjemlandet. En slik aktiv politikk ville etter disse medlemmers syn også bidra til å redusere kostnadene knyttet til integreringstilskudd.

Disse medlemmer er tilfreds med at asylinnvandringen ser ut til å ha stagnert, men er ikke fornøyd med at det fremdeles kommer inn svært mange uten beskyttelsesbehov som tar bort ressurser fra de som virkelig trenger hjelp. Disse medlemmer vil videre redusere posten med 400 mill. kroner som følge av ytterligere reduksjon i nyankomne asylsøkere og flyktninger. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet har en mer aktiv politikk for retur av personer med lovlig opphold, noe som vil resultere i at færre har behov for introduksjonsprogram.

Komiteens medlem fra Venstre vil arbeide for at Norge ivaretar sine formelle og moralske forpliktelser overfor mennesker på flukt. Dette medlem mener derfor at Norge må øke sin flyktningkvote slik at vi tar vår del av ansvaret overfor mennesker på flukt. Velger vi å ta inn grupper som ikke tildeles gjennom det vanlige FN-systemet, skal dette ikke gå på bekostning av kvoten for FN-flyktninger.

Dette medlem er positiv til at Regjeringen i sitt budsjettforslag vil øke kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) til 1 200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at UNHCR tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt og viser til at kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR ble økt i 2005 med 250, til 1 000. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med ytterligere 500 i året ut over Regjeringens forslag. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative budsjettopplegg hvor det foreslås bevilget 32 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag.

4.3.12.3 Post 61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at 36,0 mill. kroner av bevilgningen går til gjennomføring av norsk i mottak for personer som venter på å få behandlet sin søknad (jf. Handlingsplan for integrering og inkludering). Flertallet vil understreke at dette er et viktig tiltak for å fremme integrering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er negative til at asylsøkere skal få norskopplæring før endelig vedtak er truffet i sakene deres, noe som betyr at Regjeringen vil ende opp med å ha brukt ressurser på folk som får avslag og sendes ut av landet. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ville ha medført en betydelig reduksjon av behovet for denne posten. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere denne posten med 150 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets standpunkt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 og Innst. O. nr. 23 (2005-2006) om lov om endringer i introduksjonsloven, og følgende merknader:

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at KS og flere enkeltkommuner har vist til at ordningen med integreringstilskudd fungerer godt, men at de samlede overføringene fra staten til integreringsarbeid burde vært større. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å føre en politikk som legger til rette for respekt og inkludering av minoriteter i samfunnet og i det sosiale fellesskap. Alle som bor i Norge, uavhengig av hva slags bakgrunn de har, skal ha like rettigheter, plikter og muligheter i alle deler av samfunnet til å bruke sine ressurser. Disse medlemmer vil derfor påpeke at en integrerings- og inkluderingspolitikk må ha et stort spekter av virkemidler. Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett styrket denne posten med 40 mill. kroner utover budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II, for å motivere kommunene til økt innsats for å integrere familiegjenforente."

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at personer som søker om familiegjenforening, har hovedansvaret for at de familiemedlemmer som bosettes i landet gis en fullgod introduksjon til det norske samfunnet. Dette omfatter utvikling av språklige ferdigheter i norsk så vel som forståelse av norsk kultur, normer, regler og samfunnsliv. På samme måte har også søker et klart økonomisk ansvar for ankomne familiemedlemmer."

Disse medlemmer viser videre til at Høyre vil foreslå en ytterligere styrking av herboendes ansvar ved familiegjenforening. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor posten foreslås redusert med 100 mill. kroner.

4.3.12.4 Post 62 Kommunale innvandrings­tiltak

Komiteen støtter målet om at alle barn som er født og oppvokst i Norge, bør kunne snakke norsk før de starter på skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at 26,5 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen på posten skal benyttes til gratis kjernetid i barnehager for alle 4- og 5- åringer i områder med en høy andel minoritetsspråklige barn. Det settes videre av 10 mill. kroner til systematisk språkkartlegging av førskolebarn på helsestasjoner. Dette er en viktig satsing for å nå målet om at alle barn som er født og oppvokst i Norge, skal kunne snakke norsk før de starter på skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er feil å bruke ressurser på gratis kjernetid i barnehager for alle 4- og 5-åringer i områder med høy andel minoritetsspråklige barn, fordi dette kan oppleves som diskriminerende forskjellsbehandling på bakgrunn av religion, etnisitet og kulturell bakgrunn. Disse medlemmer vil poengtere at likebehandling er et prinsipp som står sterkt i Norge, og at det på den bakgrunn ikke er aktuelt å gi noen grupper, uansett opphav, særordninger andre ikke har. Disse medlemmer vil også påpeke at dette likebehandlingsprinsippet gjør at enhver form for positiv eller negativ diskriminering på grunnlag av religion, kjønn, legning, etnisk eller politisk tilhørighet er uakseptabel. Disse medlemmer reduserer derfor denne posten med 26,5 mill. kroner.

Disse medlemmer vil presisere at de er positive til at Regjeringen planlegger å bruke 10 mill. kroner på systematisk språkkartlegging av førskolebarn på helsestasjon, der de 12 kommunene med størst innvandrerbefolkning samt Tromsø skal kunne søke om midler.

Disse medlemmer er positive til en videreføring av overføringene til kommunale tiltak for innvandere. Det er liten tvil om at de kommuner som har tatt imot flest flyktninger har et behov for å etablere ordninger som setter flyktningene i stand til å integreres inn i det norske samfunnet gjennom arbeidsplassen. En avklaring på flyktningens reelle kvalifikasjoner er i denne sammenheng viktig.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det ikke er riktig at ressurser til kommunale innvandrertiltak skal brukes til gratis kjernetid i barnehager for samtlige 4- og 5-åringer i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Disse medlemmer vil målrette midlene slik at flere minoritetsspråklige barn får et tilbud som styrker bruken av det norske språket og som gir barna et bedre grunnlag til skolestart.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å føre en politikk som legger til rette for respekt og inkludering av minoriteter i samfunnet og i det sosiale fellesskap. Alle som bor i Norge, uavhengig av hvilken bakgrunn de har, skal ha like rettigheter, plikter og muligheter i alle deler av samfunnet til å bruke sine ressurser. Disse medlemmer viser til at integrerings- og mangfoldspolitikken må ha et stort spekter av virkemidler. Disse medlemmer har tillit til at de som er nærmest utfordringene også finner de beste løsningene. Disse medlemmer vil fremheve at kreativiteten er stor i Kommune-Norge og har foreslått å øke denne posten i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener at det er viktig at kommuner som har gode forslag til integreringstiltak, også skal få støtte til disse. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor posten foreslås økt med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Norsk senter for flerkulturell verdiskaping, som er et pilotprosjekt med base i Drammen. Målsettingen er å gi ikke-vestlige gründere veiledning i å etablere egne bedrifter. Disse medlemmer mener dette er et viktig prosjekt som må videreføres. Disse medlemmer vil bevilge 2 mill. kroner til senteret, innenfor økningen på 40 mill. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at en av de store utfordringene Kommune-Norge står overfor, er å rekruttere nye medarbeidere til helse- og omsorgsyrkene. Disse medlemmer viser til at for eksempel Haugesund kommune ønsker å gå nye veier for å rekruttere. Disse medlemmer er kjent med at bystyret i Haugesund har tatt inn i helhetlig plan for helse og omsorg for perioden 2006-2020, at de ønsker å rekruttere nye medarbeidere blant arbeidsledige kvinner som er kommet til landet som innvandrere og flyktninger. Disse medlemmer viser til at denne kommunen vil søke om statsmidler for å lage et skreddersydd utdanningsopplegg for kvinnene. Disse medlemmer har innenfor økningen på 40 mill. kroner lagt inn 10 mill. kroner til tiltak som vil fremme rekrutteringen til helse- og omsorgsyrkene og dermed integreringen av innvandrere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en aktiv integreringspolitikk og registrerer at enkelte utfordringer er så omfattende at man i tillegg til det som skjer via det kommunale ansvar må ha vilje til å løfte noe spesielt. Disse medlemmer registrerer med glede at handlingsprogrammet for Oslo indre øst var vellykket og er positive til Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens Groruddalssatsing, men mener at det er viktig at man - i samarbeid med Oslo kommune, de berørte bydeler og frivillige organisasjoner - setter av en betydelig sum frie midler som kan brukes til viktige lokale tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det i denne sammenheng også er et klart behov for å prioritere bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Bydel Søndre Nordstrand har hatt en stor befolkningstilvekst de siste ti årene. Det er også Oslos yngste bydel. Det er den bydelen som har den høyeste andel minoritetsspråklige - over 40 pst. - i Oslo, der hovedvekten kommer fra ikke-vestlige land. Dette medlem ønsker derfor at det opprettes en tilskuddsordning som forutsettes supplert med kommunale midler fra Oslo. Denne ordningen forutsettes å vare i en periode på 10 år. Hensikten er å fremme byutvikling, styrke nærmiljøet og god integrering i bydel Søndre Nordstrand. Det legges til grunn at bydelsutvalget og lokale organisasjoner aktivt er med på å fremme og iverksette de praktiske tiltakene. Dette medlem viser til Venstres budsjettopplegg hvor denne posten styrkes med 15 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

4.3.12.5 Post 70 Bosettingsordningen og ­integreringstilskudd

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å gi alle lik mulighet til samfunnsdeltakelse. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å utvikle voksenopplæringstiltak som gir kompetanse til personer med minoritetsbakgrunn uten formell utdannelse. Voksenopplæringstiltak vil særlig gjelde innvandrere som på visse områder har stor realkompetanse, men som ikke har formalkompetanse, og der veien gjennom det ordinære utdanningssystemet kanskje ikke er helt tilpasset. Dette medlem mener opplæring av voksne må gis ut over den grunnopplæring som i dag tilbys gjennom introduksjonsordningen, og opplæringstiltakene må stadig evalueres for å sikre at deltakerne som har gjennomført tiltakene har nytte av undervisningen i jobbsammenheng.

Dette medlem vil derfor vise til Venstres alternative budsjettopplegg hvor posten er styrket med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

4.3.12.6 Post 71 Tilskudd til innvandrings­organisasjoner og annen frivillig ­virksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti Senterpartiet og Venstre, merker seg at i St.prp. nr. 1 (2006-2007) er posten foreslått økt med 2 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner skal avsettes til organisasjoner i Groruddalen. Innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet er en svært viktig nøkkel i integreringsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ikke skiller mellom individer uansett rase, religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette, kan ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse momentene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering. Disse medlemmer har det grunnleggende syn at alle norske borgere må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag.

Disse medlemmer viser videre til at den nye svenske regjeringen ved integreringsminister Nyamko Sabuni i sitt forslag til statsbudsjett for 2007, har fjernet den årlige støtten på 5,5 mill. svenske kroner til Centrum mot rasism, CMR. Noe av bakgrunnen for dette er avsløringer i svensk media om at pengene er blitt brukt til hotellovernattinger, reiser og dyre lokaler i Stockholm.

På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å redusere posten med 29,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utenriksminister Jonas Gahr Støre nylig gikk ut i pressen og oppfordret idrettslag og organisasjoner som Røde Kors og Turistforeningen til i større grad å inkludere innvandrere (Aftenposten 27. januar 2006). Nasjonalforeningen for folkehelsen, som i mange år har satset på arbeid for barn og familie og et bedre nærmiljø, ønsker å ta denne utfordringen og forsøke å inkludere fremmedkulturelle kvinner i sine lokale helselag rundt om i alle landets kommuner. Disse medlemmer mener dette prosjektet "Kvinner møter kvinner" svarer til flere nasjonale målsettinger. Det svarer til ønsket om at eksisterende frivillige landsdekkende organisasjoner inkluderer innvandrerbefolkningen, at kvinner er en prioritert målgruppe i inkluderingsarbeidet, og prosjektet er også i samsvar med Folkehelsemeldingens fokus på innvandrerkvinner og folkehelse. Dagens tildelingspraksis under denne posten innebærer at IMDi kun gir støtte til nasjonale innvandrerorganisasjoner. Disse medlemmer mener at også andre nasjonale, frivillige organisasjoner som jobber med inkluderingstiltak, må ha mulighet for å få støtte til den nasjonale koordineringen av arbeidet og erfaringsoverføring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener de landsdekkende organisasjonene både har kompetanse og nettverk som er meget viktige i inkluderingsarbeidet. Post 71 har gjennom årene knapt vært økt, med unntak av inflasjonsjusteringer. Tatt i betraktning utviklingen på innvandringsfeltet de siste årene, ser flertallet behov for å øke bevilgningen på posten. Flertallet ber direktoratet (IMDi) bruke økningen i bevilgningen til en mer rettferdig fordeling av midlene i 2007. En betydelig del av økningen skal gå til organisasjonen Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), som er den av organisasjonene som i dag får minst i støtte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har på denne bakgrunn, i sitt forslag til disponering av rammeområde 6, ført opp en økning under kap. 651 post 71 med 1,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 651 post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter flertallets bevilgningsforslag. På grunn av at disse partier ikke fremmer egne budsjettforslag innenfor den vedtatte rammen på rammeområde 6, har disse medlemmer ikke mulighet til å fremme forslag om å øke posten eller slutte seg til flertallets forslag til inndekning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative forslag til disponering av rammeområde 6, der det er ført opp en økning på 6 mill. kroner under post 71.

4.3.13 Kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot at asylsøkere skal få norskopplæring før endelig vedtak er tatt i sakene deres, noe som i praksis betyr at Norge vil ende opp med å ha brukt ressurser på folk som får avslag og sendes ut av landet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn kutte post 2 med 32,7 mill. kroner. Da dette er en inntektspost, gjøres motsvarende posteringer under utenrikskomiteens rammeområde 4.

4.3.14 Kap. 652 Kontaktutvalget mellom ­innvandrere og myndighetene

Forslag 2007: kr 5 000 000. Saldert budsjett 2006: kr 4 877 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Kontaktutvalget har en viktig funksjon som rådgivende organ overfor myndighetene og som en arena for dialog mellom personer med bakgrunn i innvandrerorganisasjoner fra ulike regioner i landet, offentlig forvaltning, KS og de politiske partiene på Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen til KIM kuttes, med mål om full nedleggelse.

4.3.15 Kap. 670 Nasjonale minoriteter

Forslag 2007: kr 10 000 000. Saldert budsjett 2006: kr 8 800 000.

4.3.15.1 Post 70 Tilskudd til nasjonale ­minoriteter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at norske myndigheter har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og derved forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører de nasjonale minoritetene, kan bevare og u­tvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, dvs. deres religion, språk, tradisjoner og kulturarv. De nasjonale minoritetene i Norge er kvener, skogsfinner, romani (tatere), rom (sigøynere) og jøder.

Flertallet mener det er viktig med en tilskuddsordning som har som formål å støtte frivillige organisasjoner og andre organisasjoner som har sin basis i en nasjonal minoritet. Flertallet vil peke på viktigheten av den gode dialogen, og støtter at slike tiltak prioriteres. Flertallet er positiv til at tilskuddsordningen evalueres i 2007.

Flertallet vil understreke at det i hovedsak er et nasjonalt ansvar å ta vare på nasjonale minoriteters historie og kultur, også bygningskulturen.

Flertallet vil peke på at det er viktig å avklare på hvilken måte staten kan bidra til å sikre vern og videreutvikling av den skogfinske kulturarven. På denne bakgrunn ber flertallet Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en plan for ivaretakelse av skogfinnenes bygningskultur og en oppgradering av kulturminnene på den norske siden av Finnskogleden.

Flertallet går inn for at 250 000 kroner fra kap. 670 post 70 settes av særskilt til å sikre den skogfinske kulturen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet som gis under kap. 670 post 70. Disse medlemmer mener at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere uavhengig av etnisitet de samme rettigheter og muligheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at dersom kvenene skal kunne opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur, må bevilgningene til kvenske formål økes. I denne sammenhengen er det viktig at den kvenske avisa, Ruijan Kaiku, kommer med på statsbudsjettet for 2008, etter at Regjeringa i sitt budsjett for 2007 har foreslått den fjernet. Disse medlemmer vil understreke at kvensk språk og kultur i Troms fylke må gis mulighet for styrking og revitalisering. En utbygging ved Halti kvenkultursenter i Nordreisa vil bidra til dette og bør være en prioritert oppgave.

4.3.15.2 Post 71 Avkastning av Romanifolkets fond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til post 71 Avkastning av Romanifolkets fond. Flertallet har merket seg at det fortsatt ikke er etablert en stiftelse for forvaltningen av dette fondet, og flertallet mener dette nå må på plass. Flertallet er enig i at retningslinjer for fondet blir utarbeidet i nært samarbeid med romanifolket. Flertallet mener det er viktig at Regjeringen sørger for at stiftelsen som skal forvalte avkastningen av Romanifolkets fond, blir etablert snarest mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Romanifolkets fond og er av den oppfatning at romanifolket på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor overføringene til romanifolket og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne."

På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten vil frafalle.

4.3.15.3 Post 72 Tiltak for rom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det i budsjettet for 2007 settes av 2,08 mill. kroner på denne posten og at midlene blant annet skal benyttes til tiltak for å forbedre skolesituasjonen for rom. Flertallet har merket seg at tiltakene skal utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med Oslo kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av at det settes inn særskilte tilskudd til rom, og ønsker å kutte hele overføringen under kap. 526 post 72. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer minoriteter står overfor. Minoritetene har selv en selvstendig plikt til å ta tak i sine problemer med tanke på å løse disse uten å belaste samfunnet for øvrig.

4.3.16 Kap. 680 Sametinget

Forslag 2007: kr 168 800 000. Saldert budsjett 2006: kr 158 000 000.

4.3.16.1 Post 50 Sametinget

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Norge har tiltrådt flere internasjonale konvensjoner, erklæringer og avtaler som har betydning for rettstilstanden til samene. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Flertallet viser til at Sametinget får årlige bevilgninger fra 7 ulike departementer, inkludert Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Forslag til bevilgninger fra disse departementene er i 2007 på om lag 275 mill. kroner, en økning på 5,4 pst. Flertallet viser til St.prp. nr. 1 der Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår at Sametinget tildeles 164,1 mill. kroner i 2007, en økning på ca. 7 pst. Økning på 10,75 mill. kroner skal blant annet dekke Sametingets merutgifter i forbindelse med at Tysfjord kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk fra 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget, og reduserer posten med 100 mill. kroner. Disse medlemmer er uenige i at samene kvalifiserer til betegnelsen urfolk, og mener uavhengig av dette at forskjellsbehandling på bakgrunn av kulturelle særtrekk er uakseptabelt. Videre er disse medlemmer av den mening at de konvensjoner og lover som Stortinget la til grunn for opprettelsen av Sametinget, ikke setter krav til et sameting. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige grep for å legge ned Sametinget."

4.3.16.2 Post 54 Avkastning av samefolkets fond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Sametinget i februar 2006 behandlet vedtektene til Samefolkets fond og at vedtektene ble fastsatt ved kgl.res. 22. september 2006. Flertallet har videre merket seg at opparbeidet avkastning av Samefolkets fond, beregnet fra opprettelsen av fondet i 2000, pr. 31. desember 2006 vil utgjøre ca. 30,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor overføringene til samene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne."

På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten vil frafalle.

4.3.17 Kap. 3680 Sametinget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers forslag om å oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond, og tilbake føre pengene uavkortet til giverne.

4.3.18 Kap. 681 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2007: kr 4 100 000. Saldert budsjett 2006: kr 5 500 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at Regjeringen arbeider for at byggeprosjektene Østsamisk museum i Neiden, Ája Samisk Senter i Kåfjord, Saemien Sijte i Snåsa og Samisk kunstmuseum i Karasjok blir realisert i løpet av stortingsperioden.

Flertallet vil fremheve at Saemien Sijte, sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa, ivaretar viktige samfunnsoppgaver innen sørsamisk kultur- og samfunnsliv. Flertallet ser det som viktig at Regjeringen arbeider for å finne finansiering til sin del av prosjektet, slik at utbyggingen kan realiseres i løpet av perioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at tilskuddsordningen legger til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom, øker mengden av offentlig informasjon på samisk til den samiske befolkningen og øker mengden av informasjon om samiske forhold overfor den norske befolkningen generelt. Disse medlemmer vil framheve viktigheten av at samisk språkvalg på ODIN videreutvikles og forbedres. Et sentralt mål bør være at alle offentlige registre bruker det samiske tegnsettet i IT-sammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil også understreke at det er svært viktig at det skoletilbudet som i dag tilbys ved Elgå skole i Engerdal kommune, blir opprettholdt og videreutviklet. Den sørsamiske kulturen og språket må tas vare på og revitaliseres. For å kunne oppnå dette er det av avgjørende betydning at det sørsamiske tilbudet ved Elgå skole blir sikret utviklingsmuligheter og at skolen får trygge arbeidsforhold i framtida.

På denne bakgrunn har et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i sitt forslag under ramme 6, ført opp en økning på kap. 681 post 71 med 500 000 kroner, som driftsstøtte til Elgå skole i Engerdal. Bevilgningen dekkes inn ved en reduksjon under kap. 651 post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter flertallets forslag om å prioritere 500 000 kroner til Elgå skole i Engerdal kommune for å ivareta skolens nasjonale funksjon med å ivareta det sør-samiske språket. På grunn av at disse partiene ikke fremmer egne budsjettforslag innenfor den vedtatte rammen, har disse medlemmer ikke mulighet til å fremme forslag om å øke posten eller slutte seg til flertallets forslag til inndekning.

Disse medlemmer beklager at mange samer aldri har fått muligheten til å lære å lese og skrive samisk. Disse bor spredt over hele landet. Det er derfor svært viktig at det nå blir gitt rammebetingelser slik at det er mulig å utvikle en landsdekkende norskspråklig samisk dagsavis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er galt å gi enkelte minoriteter fordeler som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer mener også at ulike former for særskilt støtte er med på å nøre opp under konfliktnivået mellom ulike befolkningsgrupper. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å kutte posten med 4,1 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre understreke at de internasjonale konvensjonene som Norge har bundet seg til, ikke i seg selv setter krav til slike tilskudd. Disse medlemmer vil også påpeke at Fremskrittspartiet ikke aksepterer at samene karakteriseres som urfolk, da de ikke innfrir de krav som settes til en slik betegnelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det er behov for å styrke tilgangen på samiske læremidler, og understreker betydningen av at dette bedres. Flertallet er kjent med at Sametingets strategi for utvikling av læremidler skal evalueres og revideres og at dette vil gi viktige innspill til hvordan en god læremiddeltilgang kan sikres. Flertallet er videre kjent med at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Sametinget vil vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle på kort sikt for å bedre situasjonen.

Komiteens medlem fra Venstre vil i sitt alternative budsjettopplegg bevilge 2,4 mill. kroner mer enn Regjeringen til utgivelse av samiske dagsaviser på norsk. Dette medlem vil også opplyse om at Venstre ønsker å styrke bevilgningene til samiske formål med 10,6 mill. mer enn det Regjeringa har foreslått i sitt budsjett. De økte bevilgningene gjelder 4 mill. kroner ekstra for å styrke saksbehandlingskapasiteten i forhold til søknadene fra eldre utdanningsskadelidte samer og kvener. Det gjelder også 3 mill. kroner ekstra til å styrke og videreutvikle tilbudet ved de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino. Det er veldig viktig at de samiske videregående skolene sikres midler slik at de kan ha en mulighet for å styrke og utvikle ulike linjetilbud til ungdom fra de samiske områdene. Dette blant annet med tanke på den forestående satsinga i nordområdene. Og det gjelder 3 mill. kroner ekstra for å styrke produksjonen av samiske læremidler. Med tanke på det nye Kunnskapsløftet er det et stort behov for å utvikle nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til de som har det som andrespråk.

4.3.19 Kap. 682 Kompetansesenter for urfolks ­rettigheter

Forslag 2007: kr 2 300 000. Saldert budsjett 2006: kr 2 086 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, påpeker at Kompetansesenter for urfolks rettigheter har viktige oppgaver med formidling av urfolks rettigheter.

Utenriksdepartementet tildelte i 2005 og 2006 Kompetansesenteret 1,2 mill. kroner over kap. 163 post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter. Flertallet merker seg at Utenriksdepartementet vil avsette midler til dette formålet også i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen reduseres med 2,3 mill. kroner, med sikte på full nedleggelse. Disse medlemmer vil videre understreke at dette kompetansesenteret får midler også fra Utenriksdepartementet og at disse overføringene vil være tilstrekkelige for å dekke kostnadene frem mot nedleggelse. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter."

4.3.20 Kap. 683 Ressurssenter for natur- og ­reindriftstjenester

Forslag 2007: kr 1 000 000. Saldert budsjett 2006: kr 900 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til ressurssenteret for natur- og reindriftstjenester. Senteret ble etablert i Kautokeino høsten 2005 av regjeringen Bondevik II, og det skal være et ressurssenter for reineiere som forlater næringa og som søker alternative arbeidsplasser og inntekter. Hovedoppgaven skal være å dokumentere reineiernes tradisjonelle nærings- og naturkompetanse og på basis av denne utvikle og kvalitetssikre ulike tjenester som blir tilbudt og solgt til offentlige og private virksomheter, blant annet innen oppsyn, kontroll, dokumentasjon og natur- og miljøforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skeptiske til institusjoner som har som formål å ivareta interessen til en minoritet. Disse medlemmer mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv og ikke av det offentlige og kutter derfor hele bevilgningen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen selge Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester til høystbydende. Et eventuelt overskudd tilbakeføres uavkortet til statskassen."

4.3.21 Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift

Forslag 2007: kr 2 600 000. Saldert budsjett 2006: kr 777 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift er etablert for å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift. Styresammensetningen gjenspeiler eksisterende grense­overskridende reindriftssamarbeid, med representanter fra Russland, Sverige, Finland og Norge.

Flertallet viser til at den foreslåtte økningen i bevilgningen vil sikre den videre driften av senteret. Flertallet merker seg at det også vil bli satt av midler til senteret over Utenriksdepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjetter. Flertallet viser til at senteret utover dette kan søke om midler til konkrete prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skeptiske til at det opprettes nye institusjoner som har som formål å ivareta interessen til en enkelt minoritet. Disse medlemmer mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv og ikke av det offentlige og kutter derfor hele bevilgningen.

4.3.22 Kap. 685 Finnmarkseiendommen

Forslag 2007:0 Saldert budsjett 2006: kr 5 000 000. Det ble i 2006 gitt en bevilgning på inntil 5 mill. kroner til etableringslån til Finnmarkseiendommen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil fremheve at Finnmarkseiendommen ble etablert 1. juli 2006, og hjemmelen til grunnen i Finnmark, som tidligere var forvaltet av Statskog, ble formelt overført til Finnmarkseiendommen samme dato. Dette er en følge av vedtakelsen av finnmarksloven i Stortinget våren 2005. Loven fikk støtte av alle partier unntatt Fremskrittspartiet.

Flertallet vil videre fremheve at Justisdepartementet i sitt budsjett for 2007 har satt av 10 mill. kroner til etableringen av en finnmarkskommisjon og en utmarksdomstol for Finnmark. Dette er sentrale verktøy for å avklare rettigheter til grunnen i Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot finnmarksloven, fordi det allerede fra starten av var klart at den ville føre til forskjellsbehandling på bakgrunn av minoritetstilhørighet. Folk flest i Finnmark ble aldri spurt. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å avvikle Finnmarkseiendommen, og foreslå eventuelle nødvendige lovendringer."

4.3.23 Kap. 690 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2007: kr 1 259 000 000. Saldert budsjett 2006: kr 1 265 505 000.

4.3.23.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil påpeke viktigheten av god brukerservice og kort saksbehandlingstid i utlendingsforvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at det har vært en stor nedgang i antall asylsøknader i 2005 på over 30 pst. fra 2004. Flertallet fremhever at det er en klar trend at det er færre asylsøkere med antatt grunnløse søknader, noe som gjør saksbehandlingen mer ressurskrevende og komplisert. Det er fortsatt like mange land som tidligere representert blant søkerne, så UDI må opprettholde bredden i sin kompetanse. Flertallet støtter den foreslåtte økningen av UDIs driftsramme med 64,5 mill. kroner, hvorav 58 mill. kroner skal brukes til å sørge for økt kvalitet i saksbehandlingen, og 6,5 mill. kroner til lederutvikling og styrking av internkontrollfunksjonen.

Flertallet merker seg videre at det foreslås 2 mill. kroner til et kompetanseteam mot tvangsekteskap. Teamet skal bistå i konkrete saker, samt bidra med råd og veiledning i det generelle arbeidet i førstelinjetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse medlemmer viser til at Danmark har fått redusert både antall familiegjenforeningssøknader og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten av hva som var tilfelle før de restriktive reglene ble innført. Disse medlemmer påpeker at tiltakene mot tvangsekteskap fremmet i Dokument nr. 8:25 (2005-2006) ville ha redusert UDIs arbeidsbelastning, fordi erfaringer viser at innstramninger innen dette området ville gjort Norge mindre attraktivt å søke seg til. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av blant annet Ot.prp. nr. 28, 49 og 19 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) og Budsjett-innst S. nr. 5 (2005-2006) samt i Dokument nr. 8:58 (2002-2003) fremmet forslag som ville ha medført endringer i norsk asyl- og flyktningpolitikk i dansk retning. På bakgrunn av at et mindre behov for ressurser til UDI med Fremskrittspartiets politikk, foreslår disse medlemmer i sitt alternative budsjett en reduksjon på 100 mill. kroner under post 1.

4.3.23.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, ­statlige mottak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2006-2007) ble rammen under rammeområde 6 redusert med 4,5 mill. kroner som en følge av at ansvaret for mindreårige enslige asylsøkere flyttes til barnevernet. På denne bakgrunn reduserer flertallet kap. 690 post 21 med 4,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil særlig fremheve at det er foreslått satt av 5,5 mill. kroner til en egen pott til aktiviteter for barn som bor i asylmottak. Dette er en viktig satsing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader ovenfor, og reduserer i sitt alternative budsjett post 21 med 310 mill. kroner grunnet redusert ankomst og opphold av asylsøkere på mottak med Fremskrittspartiets innvandringspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der kap. 690 post 21 Spesielle driftsutgifter, Statlige mottak har blitt redusert med 10 mill. kroner. Disse medlemmer er uenige i Regjeringens vurdering av behovet for plasser i ventemottak. I stortingsproposisjonen settes det spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig å beholde ventemottaket i Lier kommune, fordi det legges til grunn at behovet er på 100 plasser mer enn det kapasiteten på Lier tilsier. Disse medlemmer viser til at det gjennomsnittlige belegget siden oppstart er på 33 personer. Pr. 13. oktober 2006 er det 39 beboere på ventemottaket. Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Høyres fraksjon vedrørende statsbudsjettet for 2007, saksnr. 06/4794. Som en følge av dette brevet mener disse medlemmer at det er tilstrekkelig kapasitet på Lier ventemottak. Disse medlemmer viser dessuten til at Stortinget ved flere anledninger har bevilget midler til både investeringer og drift av ventemottaket på Lier.

Disse medlemmer viser til sine merknader i innstillingene til Revidert nasjonalbudsjett for 2005, Innst. S. nr. 65 (2004-2005) og statsbudsjettet for 2006, Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser dessuten til at Stortinget i egen sak samtykket i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 kunne pådra staten forpliktelser til investeringer, utover budsjettet, med inntil 16 mill. kroner, ved etablering av utreisesenter/ventemottak i Lier kommune, jf. Innst. S. nr. 31 (2005-2006). Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

4.3.23.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til post 1, og reduserer post 22 med 3 mill. kroner i sitt alternative budsjett, grunnet redusert behov for blant annet tolketjenester.

4.3.23.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til personer med endelig avslag og som motsetter seg norsk lov og tilbakesendelse, og ønsker å bygge om utreisemottaket på Lier til et lukket utreisemottak. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bevilge 30 mill. kroner til dette formål under post 45 i sitt alternative budsjett.

4.3.23.5 Post 72 Retur og tilbakevending av flyktninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må være et mål at flyktninger og asylanter reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen når trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert, og at norske myndigheter bør skape de nødvendige incentivene for at dette skal finne sted. En slik politikk vil også være på linje med trenden i Europa. Disse medlemmer registrerer at antall personer som vender tilbake til hjemlandet med økonomisk støtte fra staten er fallende, og at mange benytter seg av muligheten til å vende tilbake til Norge etter å ha mottatt tilbakevendingsstøtte. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at ordningen bør endres, og vil på et senere tidspunkt fremme et omfattende representantforslag om blant annet dette. I første omgang vil disse medlemmer øke overføringene til dette formål i post 72 med 20 mill. kroner.

4.3.24 Kap. 3690 Utlendingsdirektoratet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at kap. 3690 er et inntektskapittel der deler av midlene kommer fra statsbudsjettets kap. 167 under rammeområde 4 utenriks, hvor midlene føres som utviklingshjelp. Flertallet vil videre påpeke at hvor mye som kan føres som offisiell utviklingshjelp i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver, er avhengig av antall flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets politikk ville ha ført til færre innvandrere, og kutter på denne bakgrunn post 4 med 112 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.

4.3.25 Kap. 691 Utlendingsnemnda

Forslag 2007: kr 127 600 000. Saldert budsjett 2006: kr 115 856 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at fortsatt fokus på saksbehandlingstiden og høy produksjon i alle typer utlendingssaker er viktig. Samtidig må kvaliteten på saksbehandlingen sikres. En bedre saksbehandlingskapasitet i UNE er hensiktsmessig, både av hensyn til klagerne og oppholdstid med medfølgende utgifter i mottak. Flertallet støtter derfor at det bevilges totalt 27,9 mill. kroner ekstra til saksbehandling i UNE for å bygge ned antall ubehandlede asylsaker fra 5 300 til 3 000 saker.

Flertallet merker seg at det er gjennomført en høring om åpenhet i UNE. Departementet vil, i samarbeid med UNE, følge opp konklusjonene fra høringen, spesielt i forhold til behandlingsform, tid og mulighet for saksforberedelse og eventuell utsending av saksdokumenter, bedre kildehenvisninger og mindre standardiserte begrunnelser for avslag, partsinnsyn og åpenhet om landinfo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ville gjort Norge til et mindre attraktivt land for asylsøkere uten åpenbare beskyttelsesbehov, samt ført til en mer effektiv retur av de som forsøker å tiltvinge seg opphold i landet. Dette ville ha redusert Utlendingsnemndas ressursbehov betraktelig, og disse medlemmer ønsker derfor å kutte posten med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at klagesaksbehandlingen av alle asylsaker skal behandles under politisk myndighet i departementet, og vil som følge av dette nedlegge Utlendingsnemnda. Disse medlemmer er svært kritisk til den utvikling som har skjedd på asyl­området, hvor statsråden kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og over på administrative organ. At statsråden i 2004 fikk tilbakeført myndighet innenfor enkelte saker av spesiell betydning er bra, men disse medlemmer ser klart behovet for et klarere politisk ansvar på hele asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda der oppgavene overføres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet."

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen av strømprisen nøye. Dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bør det på nytt vurderes å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å sette Slottsplassen i stand gjennom for eksempel stenlegging.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2008 styrke kommunesektoren gjennom å øke kommunenes andel av skattøret.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2008 legge til grunn at den kommunale andelen av selskapskatten økes til 4,25 pst.

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delprivatisering av Statskonsult. Dette gjøres for å sette fokus på markedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes inn kapital for satsingen.

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt kommunene holder seg til selvkostprinsippet for byggesaksgebyrer.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner får overta rollen som regional utvik­lingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige grep for å legge ned Sametinget.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen selge Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester til høystbydende. Et eventuelt overskudd tilbakeføres uavkortet til statskassen.

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å avvikle Finnmarkseiendommen, og foreslå eventuelle nødvendige lovendringer.

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda der oppgavene overføres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

6. Tilråding fra komiteen

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står ovenfor, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A.

Rammeområde 1

(Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under: