Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette ledd og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde 22 (finansadministrasjonen) samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 (Statens petroleumsfond) og kap. 5999 (statslånemidler) som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 15. oktober 2002, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003) fra arbeidsordningskomiteen og St.tid. (2002-2003) side 159 flg. Videre er behandlet fullmakt til å ta opp statslån mv., som er omhandlet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 14 (2002-2003). Dette ble sendt til finanskomiteen ved vedtak 12. november 2003.

Komiteen viser til at St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 (2002-2003) ble godkjent i statsråd 6. desember 2002 og fremlagt i Stortinget 9. desember 2002, da den også ble sendt finanskomiteen. Komiteen viser til at 10. november er forutsatt å være frist for Regjeringen til å legge frem tilleggsforslag, jf. blant annet dokumentet Statlig budsjettarbeid, del I, punkt 2.4. Komiteen viser til at tilleggsproposisjonen gjelder forslag om statsbudsjettets 90-poster, og at disse behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003). Komiteen finner derfor å kunne behandle forslagene tilleggsproposisjonen i denne innstillingen. Komiteen viser videre til brev 9. desember 2002 fra arbeids- og administrasjonsministeren til Stortinget om korrekt forslag under kap. 5999.

2. Temaer under Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2003

2.1.1 Modernisering av offentlig sektor

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

I punkt 2.1 i proposisjonen omtales:

• – Gjennomgang av avgifts-, toll- og gebyrordninger

• – Oppfølging av Skauge-utvalget

• – Oppfølging av Andreassen-utvalget

• – Oppfølging av Rattsø-utvalget

• – Pensjonskommisjonen

• – Banklovkommisjonen

• – Omorganisering av likningsforvaltningen

• – Forbedring av skatteoppkreverfunksjonen

• – System for likning av næringsdrivende (SLN-prosjektet)

• – Alternativ innrapportering (AltInn-prosjektet)

• – Revisjon av tollregelverket

• – Omorganisering av statlig økonomistyring

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

Komiteen viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) punkt 2.2 når det gjelder Skauge-utvalget og Rattsø-utvalget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er sterkt kritisk til at Norge foretar ensidige tollettelser uten at dette skjer gjennom forhandlinger hvor adgangen til norske produkter til utenlandske markeder bedres.

2.1.2 Andre prioriterte oppgaver

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

I punkt 2.2 i proposisjonen omtales:

• – Statens petroleumsfond

• – Evaluering av regnskapsloven

• – Koordinert innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

2.1.3 Omorganisering av toll- og avgiftsektorens ytre forvaltning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

I punkt 2.3 i proposisjonen omtales omorganiseringen av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i den overordna målsetjinga om å komme fram til ei organisering av den ytre forvaltninga i toll- og avgiftsetaten, slik at ressursane kan utnyttast mest mogeleg effektivt, og slik at organiseringa er tilpassa dei utfordringane Tollvesenet står framføre. Fleirtalet sluttar seg til framlegget til regioninndeling.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til dei val av regiontollstader som Regjeringa har lagt fram.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar til etterretning at Regjeringen slutter seg til den regioninndeling av Toll- og avgiftsforvaltningens ytre etat som Tolldirektoratet har foreslått, men vil vise til at det er kommet en rekke kritiske innvendinger mot flere elementer i den nye strukturen innenfor den foreslåtte regioninndelingen.

Når det gjelder plassering av regiontollsted for region sør, har Tolldirektoratet anbefalt at dette legges til Vestfold. Arbeidsgruppen i direktoratet anbefalt Drammen som regiontollsted. Disse medlemmer vil vise til at Drammen ble valgt som regiontollsted for tolldistriktet Buskerud, Vestfold og Telemark så sent som 1. januar 2001 og at både antall tolldeklarasjoner og inntekter ligger betydelig høyere i Buskerud, Vestfold og Telemark tolldistrikt enn i Agder tolldistrikt. På denne bakgrunn mener disse medlemmerat regiontollsted for region sør bør legges til Drammen.

Når det gjelder strukturen på tollkontorene, vil disse medlemmer vise til de innvendinger som er kommet mot det foreslåtte strukturen, spesielt langs kysten hvor det er mye eksportrettet næringsvirksomhet og mener det må foretas en ny gjennomgang av dette, før endelig struktur fastlegges. I denne vurderingen bør det også tas hensyn til den risikoanalyse som er foretatt etter at arbeidsgruppen som har gjennomført en vurdering av Tollvesenets distriktsstruktur avsluttet sitt arbeide. Tollstedsstrukturen må også tilpasses næringslivets behov og ikke hindre en effektiv næringsvirksomhet eller påføre næringslivet økte kostnader og andre ulemper.

Disse medlemmer vil i tillegg peke på de sterke innvendingene mot å legge ned Narvik tollsted, som bl.a. har betydelige arbeidsoppgaver knyttet til grensetollsamarbeidsavtalen mellom Norge og EU, samt at Narvik-området er et viktig logisikksenter i Nord-Norge. Disse medlemmer mener dette tilsier at også Narvik tollsted opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Tolletaten selv legger til grunn at den økende trafikken over Torp flyplass og den sterke økningen i fergetrafikken tilsier etablering av regiontollsted i Larvik/Sandefjord-området. Hovedtyngden av trafikken i regionen er i dette området, og etablering her er geografisk sentral og lettilgjengelig i regionen.

En slik etablering innebærer at Drammen og Kristiansand, som begge er distriktstollsteder i dag, opprettholdes som tollsteder.

Disse medlemmer understreker også at Tolletatens største utfordringer både med hensyn til ulovlig innførsel av illegale varer og bekjempelse av økonomisk kriminalitet er lokalisert til det sentrale østlandsområdet. 80 pst. av etatens kjerneoppgaver befinner seg på Østlandet.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens forslag om å legge regiontollstedet til Kristiansand bryter med Tolletatens egne vurderinger og prioriteringer. På den annen side har både Kristiansand og Drammen distriktstollsteder i dag. En oppbygging av regiontollsted i Larvik/Sandefjord krever noe større investeringer enn utvidelse av Drammen eller Kristiansand. Drammen og Kristiansand vil imidlertid uansett bestå som tollsteder ved ev. etablering av regiontollsted i Larvik/Sandefjord.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge regiontollsted Sør til Larvik/Sandefjord, i samsvar med Tolletatens egne prioriteringer."

Disse medlemmer viser når det gjelder regioninndeling til at prinsippet om å følge fylkesgrensene i regioninndelingen er forsøkt gjennomført av Regjeringen, med unntak av grensedragningen mellom Region Midt-Norge og Region Nord.

Disse medlemmer mener at praktiske hensyn taler for at fylkesgrensen mellom Troms og Nordland også blir grensen mellom tollregionene Midt-Norge og Nord, slik at Harstad tollsted ikke ivaretar oppgaver i nordre del av Nordland.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peike på at desse medlemene ikkje er samd i valet av metode, nemleg sentralisering og større einingar, som den riktige løysinga for den ytre forvaltninga. Det er stor ulikskap i geografi, tal tilsette og dei distriktstollstader som no er foreslått omorganisert til tollstader eller foreslått nedlagde. Desse medlemene vil understreke at det har komme fleire kritiske merknader til enkelte element i den strukturen det er gjort framlegg om. Norsk Tollerforbund har mellom anna peika på at dokumentasjonen knytta til dei konklusjonane ein har trekt, ikkje på langt nær er tilfredsstillande. Arbeidsgruppa som Tolldirektøren har sett ned har brukt opplysningar og statistikk kun for eitt år, ein har ikkje godtgjort at det er dei større einingane som baserer kontrollen på informasjon og mobilitet som vil gi dei beste resultatet, og det er særs uheldig at den risikovurderinga som er utarbeidd av distrikta og lagt fram i juni 2002, ikkje er lagt vekt på i arbeidet. På bakgrunn av denne risikovurderinga, kan ein gjennomføre ei meir objektiv vurdering av distrikta når det gjeld volum, ressursar og resultat. Desse medlemene føreset at dette vert med i det vidare arbeidet med organisering innan regionane.

Desse medlemene er særs kritiske til at store kystområde vil vere utan Tollvesenet sitt nærvær. Næringslivet, som særleg i desse områda er eksportretta, har levert kritiske merknader og protestar på framlegget, og vist til at nedlegging av så mange tollstader langs kysten klart vil føre til auka utgifter og andre ulemper for næringslivet.

Desse medlemene vil òg understreke at det arbeidet ein har sett i gong med å greie ut kva oppgåver som kan flyttast ut frå sentrale strok til distriktseiningane, burde vore fullført før ein byrjar å legge ned kontor. Sjølv om ein er samd i strategien med å rasjonalisere dei administrative funksjonane i Tollvesenet, treng ikkje det å føre til ei sentralisering av oppgåver. Moderne IKT-verktøy gjer det fullt mogleg å utføre administrative funksjonar desentralt, slik at ein både kan oppfylle Regjeringa si målsetjing om utflytting av statlege arbeidsplassar, samstundes som ein rasjonaliserer administrative funksjonar. Ein slik strategi vil frigjere ressursar til anna arbeid i Oslo og Akershus, nett slik Regjeringa ynskjer.

Desse medlemene vil òg peike på at det i samband med førre gjennomgang av distriktsadministrasjonen til Tollvesenet (NOD 1995) vart foreslått å gjere Gardermoen til ein del av Hedmark og Oppland tolldistrikt. Eit slikt forslag vil kunne gi mange, positive effektar, mellom anna å avhjelpe den ressursmessige knappe situasjonen for Oslo og Akershus. Desse medlemene vil be om at dette forslaget vert utgreidd i det vidare arbeidet med distriktsforvaltninga.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa greie ut flytting av Gardermoen til å bli ein del av Hedmark og Oppland tolldistrikt."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil peike på at det er uheldig at ein har valt å avvike frå fylkesgrenseprinsippet når det gjeld det framlagde forslag til inndeling av grenseområda mellom Nordland og Troms fylke. Desse medlemene kan ikkje sjå at det er godtgjort kvifor Harstad er foreslått vald framfor Narvik. Narvik er ein tollstad som fyller alle kriterie i dag: kontrollverksemd, robust eining og næringslivet sine behov. Narvik-området er eit område i sterk vekst, og eit logistikksenter for Nord-Noreg. Her er eit stort omfang av grensekryssande trafikk, mellom anna riksvegar, jernbane, ein av våre største eksporthamner og internasjonal lufthamn. Ifølgje høyringsuttalen frå Norsk To­llarforbund, vil svensk toll trekkje seg heilt frå Bjørnefjell i løpet av inneverande år. Grensetoll­-samarbeidsavtalen (av 1. juli 1997) seier at norsk tollvesen er forplikta til å ha nærvær både på Bjørnefjell og i Narvik. Desse medlemene vil på denne bakgrunn foreslå at Narvik tollstad vert oppretthalden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er enig i Regjeringens forslag om å legge regiontollstedet til Kristiansand. Disse medlemmer mener videre at alle hensyn taler for at fylkesgrensen mellom Troms og Nordland også blir grensen mellom tollregionene, og at Sortland tollkontor må opprettholdes. Blant annet viser oversikt over tollbehandlinger og utsendelse av veterinærattester at Sortland tollkontor har en betydelig høyere aktivitet enn Harstad.

2.2 Forskning og utredning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finans­departementet

I kapittel 3 i proposisjonen omtales FoU-innsatsen på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

2.3 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finans­departementet

I kapittel 4 i proposisjonen omtales miljø- og ressursspørsmål på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

2.4 Garanti- og tilsagnsordninger under Finansdepartementet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finans­departementet

I kapittel 5 i proposisjonen omtales garanti- og til­sagnsordninger nærmere.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).

2.5 Andre fullmakter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finans­departementet

I kapittel 6 i proposisjonen omtales andre fullmakter nærmere.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) punkt 2.4.2 når det gjelder forslaget om endring av regelverket for Folketrygdfondet, jf. punkt 6.4 i proposisjonen.

3. Rammeområde 21 - eksport­garantier

3.1 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

3.1.1 Utgifter (kap. 2460)

Garantifullmakt

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

For 2003 foreslås det at Alminnelig garantiordning videreføres innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 40 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IX, 3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II under rammeområde 21.

Komiteen viser til merknader under punkt 5.1.23 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter under kap. 2460 postene 96 og 97.

3.1.2 Inntekter (kap. 5460)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2 Rammeområde 21 - tilråding

Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 2. desember 2002 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 21 til  397 900 000 kroner. Komiteen viser til at komiteens forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I under rammeområde 21, er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4. Rammeområde 22 - finansadministrasjon

4.1 Innledning

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22

(90-poster behandles utenfor rammesystemet, jf. kapittel 5 i innstillingen)

Komiteen viser til merknader nedenfor, i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) punkt 3.2.22 og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert med 10 740 000 kroner. Kap. 1610 post 1 er redusert med 45 957 000 kroner. Kap. 1620 post 1 er redusert med 17 805 000 kroner. Kap. 1634 post 1 er redusert med 7 784 000 kroner. Kap. 1650 post 1 er redusert med 600 000 kroner. Disse reduksjonene tilsvarer ca. 5 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være svært moderat og dermed uproblematisk å gjennomføre.

Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett – kap. 1618 post 1 er foreslått satt til 2 952 135 000 kroner. Dette er 300 000 000 kroner mindre enn Regjeringen sitt forslag, noe som tilsvarer ca. 9,2 pst. Disse medlemmer mener at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at det foreslåtte kutt må kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr igjen at disse medlemmer sitt alternative budsjett krever mindre resurser til bekjempelse av f. eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå. Disse medlemmer viser også til at det er foretatt store investeringer i IT utstyr for å få bedre effektiviteten innenfor skatteetaten. Disse medlemmer forventer nå at en del av denne effektiviteten kan taes ut i form av lavere driftsutgifter.

Når det gjelder subsidiær stemmegivning viser disse medlemmer til merknader under kapitlene 4.2 og 4.3.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er foreslått å styrke Skatteetaten med 25 mill. kroner over kap. 1618 post 1 for å intensivere kampen mot svart økonomi. Dette medlem har i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) akseptert et kutt på 40 mill. kroner til IT-prosjektet i Skatteetaten.

4.2 Utgifter

4.2.1 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Finansdepartementet har fått ansvaret for å administrere det viktige arbeidet med å utvikle en Nasjonal Agenda 21. Det er viktig at dette blir en bred og inkluderende prosess, som bygger på arbeidet som er gjort i forhold til å utvikle Lokal Agenda 21 mange steder. Dette arbeidet ser ikke ut til å være spesielt høyt prioritert av Regjeringen. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til dette arbeidet med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også har satt av midler til dette arbeidet på Miljøverndepartementets budsjett.

Disse medlemmer foreslår et kutt i de øvrige driftsmidlene til Finansdepartementet med 20 mill. kroner.

4.2.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen viser til at driftsbudsjettet for Toll- og avgiftsetaten vart monaleg styrka i 2002, og at denne styrkinga er ført vidare i 2003.

Komiteen viser til punkt 2.1.3 i denne innstillinga, der dei ulike partia omtaler omorganiseringa av Toll- og avgiftsetaten. Komiteen viser til Innst. O. nr. 27 (2002-2003) kapittel 12 når det gjeld omtale av endringar i reglane om registrering av småbåtar.

Komiteen viser til at Toll- og avgiftsetaten, etter oppmoding frå EU hausten 2000, starta eit omfattande kontroll av om norske fiskeeksportørar kan dokumentere sine eigne prov for opphavet for kvitfisksendingar til EU. Komiteen meiner det er urovekkjande at ein har funne upålitelege prov på opphavet av fisken hos halvparten av dei kontrollerte verksemdene. Komiteen understrekar at det er likevel er eit mindretal som vel fusk som snaraste veg mot rask forteneste, då kontrollen viser at det var 4 verksemder som stod for 97 pst. av feila. Det er likevel heile næringa som må betale, gjennom tapt truverd. Komiteen vil òg understreke at slik ulovleg praksis er med på å undergrave forvaltningsregimet, og er nøgd med at Toll- og avgiftsetaten vektlegg samarbeid med Fiskeridirektoratet og eit enno tettare samarbeid med næringa sjølv, i det vidare arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår at post 1 økes med 11 mill. kroner, til 930,15 mill. kroner, i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag til statsbudsjettet, og foreslår at kap. 1610 post 1 bevilges med 919 150 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den økte bevilgningen, som følge av budsjettavtalen, er begrunnet i behov for økt grensekontroll mht. smugling.Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin innstilling til omorganiseringen av Toll- og avgiftsetaten, der Sosialistisk Venstreparti går inn for å opprettholde enkelte distriktsenheter, og legger derfor inn 3 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår, som regjeringspartiene, å øke post 1 med 11 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen. Dette medlem viser til den siste tidens metanol-skandaler. Dette medlem viser til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor tollvesenet. Dette medlem viser også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens bruttokostnader ved stillingen. Dette medlem foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) at det ble opprettet 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette ville kostet om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil økte tollinntektene med minst 550 mill. kroner.

Dette medlem viser til at den vedtatte totalramme for rammeområde nr. 22 er satt betydelig under det dette medlem foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), og at det innenfor den vedtatte ramme ikke er rom for hele vår bevilgning til kap. 1610.

Dette medlem foreslår at kap. 1610 post 1 økes med kr 44 400 000 i forhold til Regjeringens forslag.

4.2.4 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår at post 22 reduseres med 40 mill. kroner, til 288,2 mill. kroner, i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til en bevilgning på 3,252 mrd. kroner under kap. 1618 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Skatteetaten har et samlet driftsbudsjett på over 3,2 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at det bør være rom for en innsparinger i Skatteetaten på rundt en 1/2 pst., og foreslår derfor å redusere kap. 1618 post 1 med 21 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Bevilgningene til skatteetaten må derfor økes. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet. Vi kan regne med at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene som kommer.

Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til drift i Skatteetaten med 12 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er foreslått å styrke Skatteetaten med 25 mill. kroner over kap. 1618 post 1 for å intensivere kampen mot svart økonomi. Dette medlem har også akseptert et kutt på 40 mill. kroner på kap. 1618 post 22.

Dette medlem mener at tilnærmet alle argumenter taler for fortsatt kommunalt og lokalt ansvar for skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll. Erfaringene viser at den kommunale kontrollen har de minste restansene. Dette er dokumentert av ECON i rapport 69/99 Kvalitet på skatteinnfordring, der restansene var i størrelsesorden 1 pst. på ansvarsområder til den lokale kontroll og innkreving, og 3 pst. der fylkesskattekontorene har ansvaret. Dette medlem mener skatteinnkrevingen lokalt er effektiv pga. samordning mellom innkreving av skatt og innkreving av kommunale avgifter med tilhørende fakturering. En statliggjøring vil medføre helt unødvendige etablerings- og driftskostnader og konkurranse mellom kommune og stat om innkrever-kompetansen.

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det er viktig å desentralisere statsadministrasjonen. Dette medlem har vært og er fremdeles imot den sentraliseringen som skjer innenfor skattevesenet. Dette medlem viser til at Kystpartiet går inn for at det må være et likningskontor i hver kommune. Dette medlem ønsker også at skatteetaten tilføres nødvendige midler til å gjennomføre en tilfredsstillende kontroll ut fra lokalkjennskap.

Dette medlem vil derfor foreslår bevilgningen til kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter økes med kr 25 000 000 ut over Regjeringens forslag.

4.2.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

4.2.6 Kap. 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 1632.

Flertallet viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) under punkt 4.10 når det gjelder post 70 og punkt 4.6 når det gjelder post 71.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag om å innføre nullsats i mva-systemet for NRKs almennkringkasting, og at dette medfører at NRK oppnår forbedring i sin økonomi på 200 mill. kroner på årsbasis uten momskompensasjon fra staten. Dette medlem går derfor mot bevilgningen på 150 mill. kroner på kap. 1632 post 71.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at den vedtatte totalramme for rammeområde 22 er satt betydelig under det dette medlem foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003). Dette medlem mener man innenfor den vedtatte ramme ikke har rom for kompensasjonsordningen vedrørende NRK. Dette medlem viser også til at man med en innføring av nullsats i mva-systemet vil komme like godt, om ikke bedre ut for NRK. Dette medlem viser til sitt opphavlige forslag til bevilgningen til kap. 1623 i sitt alternative statsbudsjett for 2003 var satt til 150 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at kap. 1623 post 71 sløyfes og settes til kr 0, som er kr 150 000 000 lavere enn Regjeringens forslag.

4.2.8 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

4.2.9 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at den vedtatte totalramme for rammeområde 22 er satt betydelig under det dette medlem foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003). Dette medlem mener at tilskuddet til EU-opplysning er for lavt til i det hele tatt å være med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003. Dette medlem mener man selv innenfor den vedtatte ramme må prioritere arbeidet og bevilgningene til EU-opplysning.

Dette medlem foreslår at kap. 1637 post 70 bevilges kr 4 000 000, som er kr 2 000 000 høyere enn Regjeringens forslag.

4.2.10 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

4.2.11 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser til punkt 6.1 nedenfor når det gjelder forslag om garantifullmakter.

4.3 Inntekter

4.3.1 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3.2 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3.3 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. O. nr. 27 (2002-2003) kapittel 12 når det gjeld omtale av endringar i reglane om registrering av småbåtar.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.3.4 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 6.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

4.3.5 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 6.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

4.3.6 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 6.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

4.3.7 Kap. 5343 Statens varekrigsforsikring

Post 50 Avvikling

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringen foreslår å avvikle tilbudet i Statens varekrigsforsikring med virkning fra 1. januar 2003. Det foreslås tilbakeført 1 150 mill. kroner til staten fra Statens Varekrigsforsikring til inntekt under kap. 5343 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3.8 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2003 beløper seg til om lag 638 mill. kroner. Inkludert i summen er nedskrivning av bokført verdi av eiendommer som foreslås solgt av Statsbygg i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til salget av eiendommer i Statsbygg på 120 mill. kroner som er inntektsført dels på kap. 5309 post 1 og dels på kap. 5491, og vil derfor foreslå å øke kap. 5491 post 30 med 49,6 mill. kroner. Flertallet fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 638,178 mill. kroner under kap. 5491 post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

4.3.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 23 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 23,413 mill. kroner.

4.3.10 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under 5.1.19 og vil foreslå å bevilge 3 716 mill. kroner på kap. 5605 post 86, en reduksjon på 32 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.

4.4 Forslag til vedtak

Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 2. desember 2002 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til 17 921 890 000 kroner.

Tabellen nedenfor viser de kapitler/poster der fraksjonene har ulike forslag. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 22.

Komiteen viser til at forslagene fra medlemmene fra hhv. Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fraviker fra den ramme Stortinget vedtok 2. desember 2002. Disse forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.

Komiteen viser til at forslagene fra medlemmene fra hhv. Arbeiderpartiet og Kystpartiet er ført opp under kapittel 10 Forslag fra mindretall.

Komiteen viser til at forslaget fra medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har tilslutning fra flest medlemmer i komiteen og dette forslaget er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene.

5. Statsbudsjettets 90-poster

5.1 Utgifter

5.1.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Utenriks­departementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2003 foreslås bevilget kr 360 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1.2 Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

Post 90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Utenrik­sdepartementet

For 2003 foreslås 341,25 mill. kroner på post 90 Grunnfondskapital. Av forslaget til bevilgning avsettes 213,75 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling. Det foreslås videre avsatt 45 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene og 82,5 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag og fremmer følgende forslag:

5.1.3 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser mv.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Utdannings- og forskningsdepartementet

Løyvinga blir disponert til kapitalinnskott i stiftelsar eller til aksjekjøp dersom det er ønskeleg med slik medverknad frå universitet eller høgskolar i stiftelsar og aksjeselskap.

Norsk samfunnsvitskapleg datateneste (NSD) er i dag ein del av Noregs forskingsråd. Regjeringa foreslår å skilje ut NSD frå Forskingsrådet og gjere verksemda om til eit aksjeselskap med ei innbetaling til aksjekapital på 5 mill. kroner. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga på kap. 281 post 90 med 5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 285 post 52.

Posten er redusert med 1,2 mill. kroner i samband med tilbakeføring av aksjekapital til SIMULA-senteret på Fornebu.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 5,208 mill. kroner.

5.1.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping

Post 90 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Utdannings- og forskningsdepartementet

I statsbudsjettet for 2002 auka Stortinget kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner til 13 mrd. kroner. Den 14. juni 2002 vedtok Stortinget å styrkje Fondet for forsking og nyskaping med 14 mrd. kroner. Bakgrunnen for vedtaket var at dei framtidige inntektene til forsking vart reduserte som følgje av at Stortinget i mai vedtok å endre fordelinga av tippeoverskottet.

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forskning er investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske vekstevnen og utviklingen. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter. Det er også nødvendig med en kraftig økning i forskningsbudsjettene de neste årene hvis målet om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå skal nås.

Disse medlemmer viser til sitt primære forslag, hvor det er avsatt ytterlige 3 mrd. kroner til styrking av Fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer viser til sitt primære budsjettforslag og fremmer følgende forslag:

5.1.5 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Post 90 Kjøp av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kultur- og kirkedepartementet

Den Norske Opera AS har en aksjekapital på kr 50 000. Etter ny lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 skal et aksjeselskap ha en aksjekapital på minst kr 100 000. Utvidelse av aksjekapitalen i Den Norske Opera AS må skje innen utgangen av 2003, og det foreslås kr 50 000 til formålet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1.6 Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet

I forslag til romertallsvedtak IV i proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2003 som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak III nr. 1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene.

Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet

I 2000 ble det satt i gang et fireårig forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Beløp som normalt ville blitt bevilget til forsøkskommunene fra postene i boks 3.5 i proposisjonen, er overført til kap. 571 post 68, jf. forslag til romertallsvedtak III i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om omdisponeringsfullmakt, jf. forslag til vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene.

5.1.7 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet

I forslag til romertallsvedtak IV i proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd for 2004, jf. forslag til vedtak III nr. 2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene.

5.1.8 Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 90 Lån til investeringsformål i helse­foretak

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Helse­departementet

Det foreslås at lån til investeringsformål for 2003 settes til 2 mrd. kroner, som er en økning på 1 mrd. kroner fra 2002. Helseforetakene vil ha behov for midlertidig finansiering (byggelån) til større prosjekter. Det er en forutsetning at slik mellomfinansiering dekkes innenfor bevilgningen for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1.9 Kap. 935 Internasjonale investeringstiltak

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

EBRD ble etablert i 1991 med en grunnkapital på 10 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,25 pst., tilsvarende ca. 1 mrd. kroner. Om lag 300 mill. kroner av dette ble innbetalt i årene 1991-1995, mens de øvrige ca. 700 mill. kroner er garantikapital, jf. oversikt over garantifullmakter innledningsvis i proposisjonen. I 1996 ble det vedtatt en 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD. For Norge innebærer deltakelsen i kapitalutvidelsen innbetaling av ca. 230 mill. kroner i innskuddskapital over åtte år for perioden 1998-2005. Gjennom denne kapitalutvidelsen opprettholder Norge sin eierandel i banken.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 27,35 mill. kroner.

5.1.10 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300)

Post 90 Kjøp av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) Samferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår at Flytoget AS skilles ut fra NSB-konsernet med virkning fra 1. januar 2003 og at det statlige eierskapet legges direkte under Samferdselsdepartementet, se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 4.1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til en bevilgning på 558 mill. kroner under kap. 1300 post 90.

Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) punkt 4.1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 2 (2002-2003) der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om å skille ut Flytoget fra NSB-konsernet. Disse medlemmer går på den bakgrunn imot den foreslåtte bevilgning under kap. 1300 post 90.

5.1.11 Kap. 1315 Etablering av Luftfartsverket som aksjeselskap

Post 90 Egenkapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) Samferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår at forvaltningsbedriften Luftfartsverket omdannes til statlig eid aksjeselskap fra 1. januar 2003, se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 2.1.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til forslaget om en bevilgning på 7 616,3 mill. kroner under kap. 1315 post 90. Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002 -2003), og vil øke bevilgningen på kap. 1315 post 90 med 1,6 mrd. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) frå samferdselskomiteen der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet omtaler eigenkapitalspørsmålet i Luftfartsverket. Desse medlemene viser til at styret i Luftfartsverket tilrår ein eigenkapital på 40 pst. for heile konsernet, medan Regjeringa foreslår 24,5 pst. Desse medlemene vil, ut frå ei totalvurdering av Luftfartsverket sin trong for framtidige investeringar, mellom anna som resultat av nye og skjerpa krav til tryggleik på stamrutenettet og kortbanenettet, foreslå at eigen kapitalen vert fastsett til 9,2 mrd. kroner, noko som er 40 pst. av totalkapitalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kapittel 2.

5.1.12 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 4322)

Post 91 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Sam­ferd­selsdepartementet

I St.prp. nr. 68 (2001-2002) er kostnadsrammen for den norske delen av prosjektet oppgitt til 830 mill. kroner og styringsrammen er oppgitt til 730 mill. kroner. For 2003 foreslås det bevilget 250 mill. kroner i statslån. Dette omfatter en styringsramme på 230 mill. kroner og en andel av usikkerhetsavsetningen på 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1.13 Kap. 1353 NSB AS

Post 90 Egenkapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 (2002-2003) Arbeids- og administrasjonsdepartementet

For å bidra til at innbetalingen av underdekningen i Statens pensjonskasse ikke får negative konsekvenser for tilbudet til de reisende, foreslås det bevilget 200 mill. kroner i ny egenkapital til selskapet i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en nærmere vurdering av egenkapitalsituasjonen i NSB AS og Posten Norge AS i meldingene om virksomheten i disse selskapene våren 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen ble enige om å redusere bevilgningen til Statens pensjonskasse med 2 195 mill. kroner, ved at bl.a. Posten Norge AS og NSB AS ble pålagt å dekke hele underdekningen og premieøkningen for 2003. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 800 mill. kroner i ny egenkapital til selskapene. Disse medlemmer finner den valgte fremgangsmåten kritikkverdig. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Staten opptrer som en forutsigbar og god eier, og mener at viktige spørsmål som dette ikke skal avgjøres i en ekstraomgang i budsjettarbeidet.

Disse medlemmer er ikke fornøyd med svarene fra departementet på spørsmål om hva som blir konsekvensene for de berørte selskapene. Posten Norge AS må betale 1 665 mill. kroner, mens egenkapitaltilførselen er på kun 600 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Posten selv mener at den økte innbetalingen vil redusere Postens kapasitet til å foreta investeringer tilsvarende den andelen av innbetalingen som ikke dekkes av ytterligere egenkapitaltilførsel. Det er Postens vurdering at reduserte investeringer i forhold til det som var forutsatt, igjen vil kunne føre til en lavere verdi på selskapet.

Disse medlemmer legger til grunn at de økte innbetalingene til Statens Pensjonskasse ikke skal få negative konsekvenser for selskapenes virksomhet. Disse medlemmer forutsetter videre at avtaler med nåværende og tidligere ansatte om lønns- og pensjonsvilkår blir opprettholdt. Disse medlemmer finner det naturlig at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av egenkapitalsituasjonen i selskapene i meldingene om virksomheten i NSB AS og Posten Norge AS våren 2003.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) der desse medlemene peiker på at inndekkingane i budsjettavtalen er prega av å vere useriøse, og gikk imot alle punkta i budsjettavtalen.

Desse medlemene fryktar at konsekvensane av at Posten og NSB skal dekke over 2 mrd. kroner i underdekning til Statens Pensjonskasse, vil føre til ei kraftig forverring av posttenestene særleg i distrikta, og at jernbanetilbodet vert ytterlegare rasert.

Desse medlemene viser og til brev av 10. desember 2002 frå Finansdepartementet til Arbeidarpartiet si gruppe, der det går fram at innbetaling av underdekning, auka pensjonspremie og tilhøyrande arbeidsgivaravgift vil redusere Posten sin kapasitet til å gjere investeringar tilsvarande den del av innbetalinga som ikkje vert dekka av ytterlegare tilføring av eigenkapital. Av same brev går det fram at om NSB skulle dekke kravet i tråd med utrekningane i Statens Pensjonskasse, så vil dette medvirke til svekka soliditet og resultat i selskapet.

5.1.14 Kap. 1371 Posten Norge AS

Post 90 Egenkapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 (2002-2003) Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Det foreslås bevilget 600 mill. kroner i ny egenkapital til selskapet i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader under punkt 5.1.13.

5.1.15 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond. Det foreslås bevilgning på 4,78 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1.16 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1.17 Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725)

Post 90 Lån til private, kan overføres

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Forsvarsdepartementet

Posten er økt med 0,3 mill. kroner. Posten gjelder utgifter til forskudd for å dekke likviditetsbehov ved etablering av bolig på nytt tjenestested for militært og sivilt personell som flytter ifm. organisasjonsendringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 1,265 mrd. kroner.

5.1.18 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Utdannings- og forskningsdepartementet

Løyvinga på posten dekkjer behovet som Lånekassen har for innlån frå staten. Det foreslås en bevilgning på 9,921 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1.19 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslags­bevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Utbetalingene av nye lån for 2001 ble 11,3 mrd. kroner. Dette er en økning på 2,3 mrd. kr fra 2000, og kommer på bakgrunn av økt låneramme de siste årene og økning i andelen kunder som faktisk benytter tilsagnet fra Husbanken. I 1. halvår 2002 ble det utbetalt 6,6 mrd. kroner. Det er foreslått en låneramme på 14 mrd. kroner i 2003. Utbetalingsanslaget for nye lån i 2003 er budsjettert til 12 671 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Flertallet viser til merknader og forslag til vedtak XI i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003), der flertallet foreslår å øke utlånsrammen til Husbanken med 500 mill. kroner til bygging av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), og foreslår å øke utlånsrammen i Husbanken med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 13 571 mill. kroner på kap. 2412 post 90, en økning på 900 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke utlånsrammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.1.20 Kap. 2420 Statens nærings- og distrikts-ut­viklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

Post 91 Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en innlånsbevilgning på 5 mrd. kroner i 2003. Anslaget for innlån er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 92 Lån til lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en innlånsbevilgning på 25 mrd. kroner for 2003. Anslaget for innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller endring av budsjettet høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 96 Lån til distriktsrettet ordning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Innvilgningsrammen for lån for 2003 foreslås satt til 500 mill. kroner og lånene kan ha inntil 10 års løpetid. SND fastsetter rentebetingelser for utlånene som dekker SNDs innlånskostnader og administrasjon av ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1.21 Kap. 2422 Statens miljøfond

Post 90 Statens miljøfond, lån, kan overføres

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Miljøverndepartementet

For 2003 er det venta utbetaling av allereie gitte til­segner på 15,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1.22 Kap. 2426 SIVA (jf. kap. 3961 og 5609)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

I henhold til vedtektene kan SIVA SF kun foreta opplåning i statskassen. SIVA har beregnet lånebehovet i 2003 til 50 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at det bevilges 50 mill. kroner som brutto innlån.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Det legges til grunn at SIVAs brutto utlån øker til 100 mill. kroner som følge av den utvidede lånerammen, jf. punkt 2.2 i tilleggsproposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 100 mill. kroner under kap. 2426 post 90.

5.1.23 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Post 96 og 97 Trekkfullmakter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

For å ta høyde for eventuelle erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten for ordningene satt til 10 mill. kroner i 2003, jf. forslag til vedtak III, 1. For ny SUS/Baltikum-ordning (etter 1. januar 1999) foreslås en trekkfullmakt for ordningen på 10 mill. kroner for 2003, jf. forslag til vedtak III, 2, i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak VII utenfor rammeområdene.

5.1.24 Andre forslag

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er foreslått å utvide sette av 200 mill. kroner i aksjekapital til Norsk kulturminnefond over kap. 1432 post 90 for å gi rom for å ta bedre vare på våre kulturminner. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

5.2 Inntekter

5.2.1 Kap. 3100 Utenriksdepartementet

Post 90 Ettergivelse av Østerrikets hjelpe­kreditt

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale under kap. 100 post 71 Diverse tilskudd i forbindelse med ettergivelsen av Østerrikes hjelpekreditt. Det foreslås bevilget kr 2 000 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.2 Kap. 3101 Utenriksstasjonene

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Utenriks­departementet

Det foreslås en bevilgning på 318 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.3 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 150 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2003 til kommuner i statsbudsjettet for 2002. Departementet anslår at det i 2002 vil utbetales om lag 46,4 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i løpet av 2003. 34,4 mill. kroner vil bli tilbakebetalt ved at det foretas et trekk i landsrammen, mens 12 mill. kroner vil bli tilbakebetalt ved at enkelte kommuner som har fått ekstra rammetilskudd i 2002 får et trekk i rammetilskuddet i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 46,371 mill. kroner.

5.2.4 Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2001) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 50 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2003 til fylkeskommuner i statsbudsjettet for 2002. Kommunal- og regionaldepartementet anslår at det i 2002 vil utbetales om lag 7 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2003. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i 2003 ved at det foretas et trekk i landsrammen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 7,1 mill. kroner.

5.2.5 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950)

Post 90 Salg av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Som for 2002 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2003 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når salgene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 3950 post 90.

5.2.6 Kap. 3961 Statsforetak under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2003 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 92 Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. For 2003 budsjetteres det med 20 mill. kroner i avdrag på SIVAs utestående fordringer.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Det legges til grunn at avdragsbevilgningen økes til 85 mill. kroner som følge av den utvidede lånerammen, jf. punkt 2.2 i tilleggsproposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en enkeltbevilgning på 85 mill. kroner under kap. 3961 post 92.

Post 93 Tilbakebetaling av lån, Entra Eiendom AS

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

I forbindelse med etableringen av selskapet ble det gitt et statslån på kr 1 564 891 000. I henhold til låneavtalen skal lånet i sin helhet tilbakebetales innen 30. juni 2003. Selskapet har varslet at lånet vil bli innfridd innen 31. mars 2003. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at det bevilges 1,565 mrd. kroner som inntekt fra tilbakebetaling av lånet under ny post 93 Tilbakebetaling av lån, Entra Eiendom AS på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.7 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Samferdselsdepartementet

Oslo Lufthavn AS (OSL) og staten v/Samferdselsdepartementet inngikk i juni 2000 en ny avtale om statlige lån til selskapet. Det tidligere utbyggingslånet ble konvertert til et statlig lån bestående av seks like store gjeldsbrev med forskjellige rentevilkår. Lånet skal nedbetales over 20 år fra og med 2002. Samlet utbyggingsgjeld med akkumulerte renter er om lag 7,8 mrd. kroner pr. 1. januar 2002. Foreslått avdrag er i samsvar med inngått låneavtale. Første avdrag forfaller som nevnt i 2002, men beløpet er ved inkurie foreløpig ikke budsjettert. Dette vil bli ivaretatt i samband med nysalderingen 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) Samferdselsdepartementet

På grunn av beregnet stram likviditet for det nye aksjeselskapet (det omdannede Luftfartsverket) i de første årene etter selskapsetableringen, er det ønskelig at Oslo Lufthavn AS innrømmes tre års avdragsfrihet på dets statslån. Behovet for midlertidig avdragsfrihet innebærer at forslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003) om avdrag på 389 mill. kroner i 2003 må reduseres til null.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at bevilgningen under kap. 4312 post 90 settes til null.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) Tillegg nr. 1 når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003).

5.2.8 Kap. 4315 Avslutning av forvaltnings­bedriften Luftfartsverket

Post 90 Overdragelse av positiv arbeidskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) Samferdselsdepartementet

I forbindelse med omdanningen av Luftfartsverket forutsettes omløpsmidler og kortsiktige gjeld overtatt av aksjeselskapet. Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, som utgjør arbeidskapitalen, tas til inntekt i statsbudsjettet. Som følge av driften av forvaltningsbedriften fram til 1. januar 2003, er tallene i balansen og de budsjettmessige konsekvensene anslag. Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt når resultatene fra den regnskapsmessige avslutningen foreligger. Se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 2.1.6.6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 325,6 mill. kroner under kap. 4315 post 90. Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) Tillegg nr. 1 fra samferdselskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kapittel 2.

Post 91 Overdragelse av eiendeler

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) Samferdselsdepartementet

Omdanningen av Luftfartsverket forutsettes å skje ved at forvaltningsbedriftens eiendeler og forpliktelser overføres til det nye aksjeselskapet ved en kapitalforhøyelse. Som vederlag erverver staten alle aksjene i aksjeselskapet. Luftfartsverkets eiendeler tas til inntekt i statsbudsjettet. Som følge av driften av forvaltningsbedriften fram til 1. januar 2003, er tallene i balansen og de budsjettmessige konsekvensene anslag. Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt når resultatene fra den regnskapsmessige avslutningen foreligger. Finansieringen av selskapet fra statens side, dvs. ved innskudd av egenkapital, må bevilges over statsbudsjettet. Se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 2.1.6.6.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 7 290,7 mill. kroner under kap. 4315 post 91. Flertallet viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kapittel 2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet mener at Luftfartsverket bør ha en høyere egenkapital enn det Regjeringen legger opp til. Dette medlem viser for øvrig til merknad under 5.1.11 kap. 1315 Luftfartsverket i denne innstillingen.

5.2.9 Kap. 4353 NSB AS

Post 91 Kapitalnedsettelse

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) Samferdselsdepartementet

Egenkapitalen i NSB-konsernet er p.t. tilfredsstillende. I og med at staten i 2000, gjennom morselskapet NSB, gikk inn med egenkapital i Flytoget med 669,5 mill. kroner, mens NSB BA gikk inn med 0,5 mill. kroner er det etter Samferdselsdepartementets vurdering ikke nødvendig at NSB skal sitte med den kapitalen som staten gikk inn med ved utskillingen av Flytoget, da egenkapitalen i selskapet pr. i dag må kunne anses som tilfredsstillende uten denne innskutte kapitalen fra staten. Det legges derfor opp til at et beløp tilsvarende det staten kjøper aksjene for, tilbakeføres statskassen. Se nærmere punkt 4.1.5 i tilleggsproposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 557,6 mill. kroner under kap. 4353 post 91. Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) når det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kapittel 4.1.

5.2.10 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.11 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 5 mrd. kroner gjelder avdrag og renter til lånekassen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 689 mill. kroner gjelder tap og avskrivning i lånekassen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 93 Innbetaling av konverteringsfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 872 mill. kroner omfatter innbetaling til lånekassen i forbindelse med konverteringsordningen, jf. kap. 2410 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.12 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 6 679 mill. kroner for 2003. Ordinære innbetalinger er anslått til 4 112 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte til hhv. 35 og 32 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er satt til 2 500 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under 5.1.19. og vil foreslå å bevilge 6 684 mill. kroner på kap. 5312 post 90, en økning på 5 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke utlånsrammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.2.13 Kap. 5320 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond (jf. kap. 2420)

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Det anslås at avdrag på innlån tilknyttet risikolåneordningen vil utgjøre 5 mrd. kroner i 2003. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 93 Avdrag på utestående fordringer, lavrisikolåneordningen

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Tilbakebetaling av innlån tilknyttet lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre 25,2 mrd. kroner.

Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.14 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

Post 91 Innbetaling av avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Miljøverndepartementet

Basert på løpende lån og utbetaling av nye lån i 2002/2003, er avdrag satt til 14 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.15 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Budsjettforslaget for 2003 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på 18,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 18,894 mill. kroner under kap. 5341 post 91.

5.2.16 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransak­sjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 22,6 mrd. kroner i 2003.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 14 (2002-2003) Finansdepartementet.

Samlet sett gir Regjeringens 14 tilleggsproposisjoner et økt finansieringsbehov på 2 274,5 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 5999 post 90 foreslås derfor økt til 24 878,5 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 (2002-2003) Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Netto økte lånetransaksjoner på kap. 1353 og kap. 1371 fører til at finansieringsbehovet øker med 800 mill. kroner. Kap. 5999 post 90 økes tilsvarende, og foreslås bevilget med 25 678,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som tilsvarer statsbudsjettets finansieringsbehov, kun vil være avhengig av bevilgningene på de øvrige 90-postene.

I Regjeringens forslag i Gul bok var post 90 oppført med 22,604 mrd. kroner. I St.prp nr. 1 Tillegg nr. 14 (2002-2003) foreslo Regjeringen å bevilge 24 878,5 mill. kroner. Bevilgningen ble foreslått øket til 25 678,5 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 (2002-2003) (se rettebrev fra arbeids- og administrasjonsministeren 9. desember 2002).

Komiteen tar ovenstående til etterretning og foreslår at kap. 5999 post 90 bevilges med 25 678 500 000 kroner.

6. Garanti-/tilsagnsordninger og andrefullmakter under finansdepartementet

6.1 Garantiordninger

6.1.1 Den nordiske investeringsbanks grunn­kapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak II nr. 1 under rammeområde 22.

6.1.2 Den nordiske investeringsbanks prosjekt­investeringslån (PIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak II nr. 2 under rammeområde 22.

6.1.3 Den nordiske investeringsbanks miljølåneordning (MIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak II nr. 3 under rammeområde 22.

6.2 Tilsagnsordninger

Tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Ordningen som gjør konkursbo i stand til å forfølge rimelige omstøtelige forhold mv. foreslås videreført i 2003 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 23,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til fortsatt bobehandling, jf. forslag til vedtak III under rammeområde 22.

6.3 Andre fullmakter

6.3.1 Uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Det foreslås å gi Finansdepartementet fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i statsregnskapet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap, jf. forslag til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene.

6.3.2 Merinntektsfullmakter

Skatteetaten

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2 Andre inntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak IV under rammeområde 22.

Statistisk sentralbyrå

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Statistisk sentralbyrå har en ekstern finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Spesialoppdrag.

Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas. På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak V under rammeområde 22.

Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finans­departementet

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak VI under rammeområde 22.

7. Folketrygdens finansiering

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), og foreslår at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med 65 816 111 000 kroner, hvorav 13 545 200 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak VI under C. Vedtak utenfor rammeområdene.

8. Statens petroleumsfond

8.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)

Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer bevilgningen under kap. 2800­ Statens petroleumsfond post 50 Overføring til fondet.

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 1(2002-2003) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), og tar til etterretning at det bevilges 172 765 000 000 kroner under kap. 2800 post 50 for 2003. Dette er 10 mill. kroner mer enn foreslått av Regjeringen.

8.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)

Fastsetting av bevilgningen under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring fra fondet.

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 ovenfor og viser videre til at det ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 ble fattet rammevedtak for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Summen av de vedtatte rammene innebærer at statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens petroleumsfond er 137 964 000 000 kroner. Sammenholdt med bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond på 34 791 000 000 kroner. På bakgrunn av ovenstående bevilges kap. 5800 post 50 med 34 801 000 000 kroner, som er 10 mill. kroner mer enn foreslått av Regjeringen.

9. Fullmakt til å ta opp statslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 14 (2002-2003) Finansdepartementet

Behovet for lån og behovet for lånefullmakter er omtalt i kapittel 2 i tilleggsproposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII utenfor rammeområdene.

10. Forslag fra mindretall

Forslag under rammeområde 22

(Finansadministrasjon mv.)

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan gi garantier for:

• 1. Grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

• 2. Lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 3. Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

III

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2003 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 23,6 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

IV

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2.

V

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1620 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 post 2.

VI

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1634 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post 2.

Forslag fra Kystpartiet:

Forslag 2

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan gi garantier for:

• 1. Grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

• 2. Lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 3. Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

III

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2003 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 23,6 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

IV

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2.

V

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1620 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 post 2.

VI

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1634 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post 2.

Forslag utenfor rammeområdene

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 3

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: