Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til at St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet for 2002, St.prp. nr. 1 (2001-2002) Statsbudsjettet medregnet folketrygden og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1-2 (2001-2002) ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg. Komiteen viser videre til at regjeringen Bondevik II den 9. november 2001 la frem to tilleggsproposisjoner, St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2000-2001). Kapitler og romertallsvedtak ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst. S. nr. 2 (2001-2002) og referat fra stortingsmøte 14. november 2001.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996-1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen.

Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

• – Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og kap. 2425 SND under Kommunal- og regionaldepartementet.

• – Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeridepartementet.

• – Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruksdepartementet.

Komiteen viser til at rammeforslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble vedtatt i Stortinget 28. november 2001 etter subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen har ansvar for.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at skipsfarten er en av våre mest konkurranseutsatte næringer. Norge har gjennom generasjoner bygget opp kompetanse som gjør at vi har et av verdens ledende maritime miljøer. Flertallet vil bidra til at skipsfarten får konkurransedyktige rammebetingelser og at det blir attraktivt å seile under norsk flagg gjennom å foreslå at det bevilges 120 mill. kroner til en nettolønnsordning for fergerederiene i utenriksfart i NOR fra 1. juli 2002. Flertalletviser til at departementet har estimert kostnadene ved nettolønnsordningen for fergerederier i Nor-flåten (i utenriksfart) for høyt, dvs. at det ligger en besparelse på anslagsvis 20-25 mill. kroner. Flertallet ber departementet sørge for at eventuelt innspart beløp i sin helhet går til å styrke refusjonssatsen for fartøyer innen petroleumssektoren.

Flertallet vil videre be Regjeringen sammen med partene i næringen foreta en gjennomgang av virkemidler for rederinæringen for å se hva som kan gjøres for å avgrense og målrette tiltakene for å beholde kompetansen i det maritime miljø i Norge.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at regjeringen Stoltenberg tok petroleumsvirksomhet og brønnbåter ut av refusjonsordningen. Dette flertallet støtter Regjeringens forslag om å ta fartøy i petroleumsvirksomhet og brønnbåter inn i ordningen. Dette flertallet oppfordrer Regjeringen til å sørge for stabile rammevilkår for næringen, slik at næringen kan slippe stadige skift i rammebetingelser.

Dette flertallet viser til at Fremskrittspartiet vil stemme for regjeringspartienes budsjettforslag. På bakgrunn av denne avtalen fremmes det forslag om at for høyt estimerte kostnader ved innføring av nettolønnsordningen for fergerederiene i NOR-flåten (i utenriksfart), anslagsvis 20-25 mill. kroner, i sin helhet skal gå til å styrke refusjonssatsen for fartøyer knyttet til petroleumssektoren og brønnbåter.

Dette flertallet foreslår i tillegg å øke bevilgningen til kap. 937 (Reiselivstiltak) med 3 mill. kroner. Bevilgningen tas henholdsvis med 1 mill. kroner fra kap. 900 (NHD) og 2 mill. kroner fra kap. 902 (Justervesenet).

2. Generell næringsvirksomhet

Eit aktivt næringsliv og verdiskaping er grunnlaget for utviklinga av velferdssamfunnet. Ein aktiv næringspolitikk er difor viktig for å trygga og fornya det norske velferdssamfunnet.

Komiteen viser til at ein no er inne i ei internasjonal nedgangstid, der mange prognosar peikar feil veg. Desse internasjonale trendane påverkar også norsk næringsliv. Noreg har ein liten og open økonomi og store delar av norsk næringsliv er eksportretta. Endringar på verdsmarknaden kan difor få store konsekvensar.

Den internasjonale utviklinga gir ekstra utfordringar for utforminga av den norske næringspolitikken. Det er særleg viktig å føra ein aktiv politikk på dette området no når dei internasjonale trendane er negative.

Sjølv om Noreg har store overskott både på handelsbalansen og på statsbudsjettet finst det grenser for kor mykje pengar som kan nyttast innanlands. Ein for ekspansiv budsjettpolitikk kan skapa press i økonomien, som igjen svekkar konkurransekrafta til norsk næringsliv.

Orden i økonomien er difor ein avgjerande faktor for å sikra norsk næringsliv stabile rammevilkår og for å unngå tap av konkurransekraft og marknadsdelar.

Det er i dag press i arbeidsmarknaden med mange ledige stillingar. Samtidig finst det mange ledige. Komiteen meinar ein må føra ein politikk for å kvalifisera den ledige arbeidsstyrken for dei ledige jobbane. Den arbeidsreserven ein finn i den eldre del av folket må også utnyttast.

2.1 Miljøet si ramme for næringslivet

All menneskeleg aktivitet påverkar miljøet. Det er difor viktig at ein prøver å redusera skadeverknadene med næringsmessig aktivitet mest mogleg. Komiteen vil visa til at det generelt er høg miljøstandard på norsk næringsliv, noko som m.a. skuldast strenge miljøkrav frå styresmaktene.

Slike krav som i utgangspunktet kunne verka negativt på næringslivet, har vist seg å vera grunnlag for utvikling av ny miljøteknologi og styrkja konkurranseevne.

Komiteen støttar det arbeidet som pågår for å få næringslivet til å avgrensa utsleppa av klimagassar og svovel gjennom frivillige avtalar.

2.2 Nyskaping og innovasjon

Komiteen vil understreka behovet for ein aktiv politikk for nyskaping. Alt tyder på at endringane i næringsstrukturen vil gå mykje fortare i framtida, og at det ikkje vil vera grunnlag for mange av dei tradisjonelle verksemdene. For å sikra sysselsetting er det difor viktig å utvikla nye.

Det er difor viktig å legga til rette for kreativitet og nye idear.

Samordning av virkemiddelapparatet er difor viktig. Komiteen merkar seg dei gode erfaringane ein har gjort gjennom nærare samarbeid mellom SND, Norsk forskingsråd, Noregs Eksportråd og Norsk Designråd, og at dette er gjort mogleg gjennom SND sine distriktkontor.

2.3 Landbruksnæringa

Komiteen meinar det er viktig å sikra forbrukarane trygge matvarer av god kvalitet og eit forbrukarretta landbruk. Dette er òg viktig for å trygga grunnlaget for det norske landbruket. Vidare er det nødvendig å auka verdiskapinga i jord- og skogbruket og i foredlingsindustrien.

Komiteen støttar målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vera økologisk innan 2010, dersom det finst ein marknad for slike produkt.

Det har i lengre tid vært ubalanse mellom talet på rein og ressursgrunnlaget. Det er difor viktig at arbeidet med å betra denne balansen vert vidareført.

Det er etter komiteen sitt syn viktig å benytte virkemidler som gir jordbruket gode muligheter til sysselsetting og inntekt, og tiltak som bidreg til tydelege kostnadsreduksjonar, omstillingar i heile matvarekjeda og forenkling av virkemiddelbruken.

Forhandlingar i WTO, avtalar med EU og andre internasjonale prosessar påverkar rammevilkåra for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Komiteen meinar at Regjeringa må arbeida aktivt for å påverka desse prosessane, slik at ein vert sikra eit handlingsrom for å føra ein aktiv norsk landbrukspolitikk også i framtida.

2.4 Fiskeri- og havbruksnæringa

Komiteen meinar at nyskaping, vekst og konkurranseevne basert på marine ressursar krev stor FoU- innsats. Det er difor positivt at det no vert bygging av nytt forskingsfartøy.

Arbeidet med å styrkja trygg norsk sjømat er også viktig.

Komiteen viser til at det har vært stor fokus på spørsmål knytta til ulovlege forhold i fiskerinæringa. Det er viktig for næringa sitt omdøme at det vert rydda opp i slike forhold, og komiteen støttar difor dei tiltak som er sett i verk. Komiteen støttar også Regjeringa sitt vedtak om å opprette ein tipstelefon underlagt Økokrim som skal omfatte alle former for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, herunder fiskefusk.

Etter fleire alvorlege ulykker langs kysten har det vært fokusert på behovet for auka tryggleik til sjøs. Betre merking, kartlegging og overvaking har vært tiltak som det er peika på. Komiteen vil streka under at det hastar med å få fortgang i dette arbeidet.

3. Nærings- og handelsdepartementet og kommunal- og regional­departementet (rammeområde 9)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handels­departementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 kan:

III

Tap på garantier og garantiliknende ordninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 uten bevilgning kan:

• 1. utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.

• 2. utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Koksverk under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon for miljøtiltak.

• 3. utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til Norsk Jern Eiendom A/S under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak.

IV

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 kan inngå forpliktelser for inntil 2,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 kan gi:

• 1. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 147,8 mill. kroner.

• 2. garanti for låneopptak til Svensk-Norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000.

VIII

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 kan gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kap. III.

IX

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 kan:

• 1. redusere den statlige eierandelen i Cermaq ASA (under fisjon) – både havbruksvirksomheten og landbruksvirksomheten – ned til 34 pst. De to virksomheter kan noteres på Oslo Børs

• 2. selge statens aksjer i Moxy Trucks AS

• 3. justere statens eierandel i Nammo AS i intervallet 34 til 51 pst.

• 4. redusere den statlige eierandelen i Norsk Hydro ASA ned til 34 pst. Den tidligere fullmakten til å kjøpe aksjer opp til 51 pst. bortfaller

• 5. redusere statens eierandel i Raufoss ASA ned til 34 pst.

• 6. overdra statens aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS vederlagsfritt til Longyearbyen lokalstyre per 1. januar 2002

• 7. redusere statens eierandel i Telenor ASA ned til 34 pst.

• 8. redusere statens eierandel i NOAH AS ned til 34 pst.

• 9. redusere statens eierandel i Kongsberg Gruppen ASA ned til 34 pst.

• 10. selge statens aksjer i A/S Olivin

• 11. samtykke i at Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S kan redusere sin eierandel i datterselskapet Store Norske Svea AS (under stiftelse) ned til 51 pst.

• 12. selge statens aksjer i Arcus AS

• 13. lage et opplegg for og gjennomføre salg av aksjene i SND Invest AS.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 4 307 320 000. Dette er en økning på kr 118 750 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs budsjett for næringsområdet og til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) fra finanskomiteen.

Disse medlemmer viser til at et velfungerende og lønnsomt næringsliv danner grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping, og dermed er med å sikre det økonomiske fundamentet for det norske velferdssamfunnet. Disse medlemmer mener at det er særlig viktig at næringspolitikken stimulerer til omstilling og nyskaping.

Disse medlemmer vil fremheve verdien av nasjonalt eierskap og den betydning statlig kapital, i samarbeid med privat kapital, vil ha for å sikre det nasjonale eierskap. Norsk næringsliv trenger tålmodige, langsiktige eiere. Nasjonalt eierskap vil sikre at viktige funksjoner som hovedkontor, forsknings- og utviklingsavdelinger og produksjonsenheter blir i Norge.

Disse medlemmer mener at forslaget fra regjeringen Stoltenberg legger et godt grunnlag for en aktiv næringspolitikk. Disse medlemmer vil bl.a. peke på at regjeringen Stoltenberg foreslår å styrke SNDs landsdekkende virkemidler med til sammen 43 mill. kroner, at kystflåten (NOR-flåten) fra 2002 kan benytte SNDs ordninger og virkemidler og å legge om virkemidlene til SND slik at SND får mer fleksible muligheter til å utnytte rammen for tilskudd, lån og garantier på best mulig måte.

Disse medlemmer konstaterer at tilleggsproposisjonen fra regjeringen Bondevik II innebærer et dramatisk kutt i SNDs virksomhet. Det meste av utvik­lingsaktiviteten vil falle bort, og SND vil vanskelig kunne opprettholde den nærhet til kundene som det gir å ha kontorer i hvert fylke. Disse medlemmer mener at kuttet kom på det verst tenkelige tidspunktet. Næringslivet sliter og etterspørselen etter risikokapital er større enn på lenge. Samtidig er det private kapitalmarkedet på grunn av usikkerhet mindre enn på lenge. Disse medlemmer mener at kuttet dessverre vil bety en brå slutt for mange utviklingsprosjekter i næringslivet. Sammen med kuttene i distrikts- og regionalpolitikken gir dette en svært negativ utvikling i distriktene.

De store kuttene i SND varsler en ny kurs i næringspolitikken. Disse medlemmer konstaterer at Kristelig Folkeparti, som så sent som i juni ville videreføre SND på dagens nivå, nå har skiftet side, og støtter Høyre på dette området.

Regjeringens skattelettepolitikk slår ut til fordel for byer og storbedrifter. Omleggingen av næringspolitikken fører til en overføring av penger fra distriktene til sentrale strøk. Fra små bedrifter i oppstartingsfasen til store veletablerte konsern og ikke minst til eierne av disse. Disse medlemmer tar avstand fra en slik politikk og er overrasket over at den blir fremmet av en regjering ledet av Kristelig Folkeparti.

Disse medlemmer vil vise til vedtaket i Stortinget den 28. november 2001 om rammeområde 9. Disse medlemmer kan ikke se at den vedtatte ramme er akseptabel i forhold til de prioriteringer som trengs for å føre en aktiv distrikts- og næringspolitikk. Ettersom det nye budsjettsystemet gjør at en ikke kan komme med forslag som bryter med vedtatt ramme, vil disse medlemmer vise til Arbeiderpartiets helhetlige budsjettopplegg slik det kommer frem i Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Disse medlemmer vil derfor ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt ramme.

3.4.2 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2002 for Nærings- og handelsdepartementet. Samarbeidsregjeringens budsjettforslag er godt nytt for næringslivet. Det omfatter betydelige skatte- og avgiftslettelser som vil bidra til å styrke næringslivets konkurranseevne, forbedre vilkårene for kunnskapsbasert næringsliv og for norsk, privat eierskap. Budsjettfremlegget varsler en næringspolitisk kursendring med større vekt på å forbedre bedriftenes rammebetingelser. Disse medlemmer mener forslaget fra Regjeringen tar sikte på å legge forholdene bedre til rette for norsk konkurranseutsatt sektor. Norsk konkurranseevne er gradvis blitt svekket gjennom hele 1990-tallet, det har medført at norsk industri har tapt markedsandeler og terreng i forhold til konkurrenter i markedet. Det er etter disse medlemmers oppfatning særlig viktig nå å gi norsk næringsliv bedre rammebetingelser, når vi ser klare tegn til at konjunkturene utvikler seg i negativ retning i noen av våre viktigste markeder. Budsjettforslaget er etter disse medlemmers oppfatning et viktig bidrag til å styrke konkurranseevnen, få dempet det særnorske høye rentenivået og et bidrag til å løfte innsatsen innenfor forskning og utvikling.

Disse medlemmer vil peke på at skipsfarten er en av våre mest konkurranseutsatte næringer. Norge har gjennom generasjoner bygget opp kompetanse som gjør at vi har et av verdens ledende maritime miljøer. Disse medlemmer vil bidra til at skipsfarten får konkurransedyktige rammebetingelser og at det blir attraktivt å seile under norsk flagg gjennom å foreslå at det bevilges 120 mill. kroner til en nettolønnsordning for fergerederiene i utenriksfart i NOR fra 1. juli 2002. Disse medlemmer vil videre be Regjeringen sammen med partene i næringen foreta en gjennomgang av virkemidler for rederinæringen for å se hva som kan gjøres for å avgrense og målrette tiltakene for å beholde kompetansen i det maritime miljø i Norge.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å avvikle utbytteskatten, og forslaget om skatteletter for bedrifters investeringer i forskning og utvikling. Utformingen av skattesystemet har stor betydning for utviklingen av det private eierskapet. Dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte er et brudd på prinsippet om nøytralitet i kapitalbeskatningen, og har ført til vridninger i investeringene, fra aksjer til andre spareobjekter. Utbytteskatten har også ført til at private norske eiere er blitt diskriminert i forhold til utenlandske og offentlige eiere. Avviklingen av utbytteskatten vil igjen opprette nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen.

Den bedriftsbaserte forskningen har til nå vært markert lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å innføre skattefradrag for 20 pst. av utgiftene til forskning og utvikling i små og mellomstore bedrifter. Forslaget vil gi incentiver for norske bedrifter til å investere mer i FoU. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at bedrifter med opp til 100 ansatte skal omfattes av ordningen med skattefradrag for FoU-utgifter. Dette er en betydelig oppmykning av de begrensningene som regjeringen Stoltenberg foreslo når det gjelder hvor store bedrifter som skal omfattes av ordningen. Den er også utformet slik at også bedrifter som ikke er i skatteposisjon får nyte godt av den.

Disse medlemmer mener forslaget om skattelettelser på opsjoner i arbeidsforhold vil styrke bedrifters muligheter til å gi medarbeidere økt eierskap i bedriftene. Dette forslaget vil kunne lette bedrifters tilgang på arbeidskraft og bidra til at opsjoner i større grad kan benyttes som et positivt virkemiddel for bedrifter, særlig i etableringsfasen.

3.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedfundamentet i partiets markedsliberalistiske politikk er at alle bransjer i utgangspunktet kan drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjon, privatisering av fellesskapets oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering for å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være de positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst.

Disse medlemmer konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeids-lønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse, kan medføre at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse på verdiskapning, må det sørges for rammebetingelser i verdensklasse på områder det er mulig å gi dette. Disse medlemmer mener det politiske flertall ikke har vært villig til å tilpasse skatte- og avgiftsregler samt andre rammebetingelser til den nye internasjonale virkelighet.

Disse medlemmer vil understreke at Norge er et land dominert av småbedrifter hvor hele 96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Disse medlemmer mener at det derfor må skapes en næringspolitikk som også ivaretar slike virksomheters interesser. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter til risiko­spredning. Derfor er stabile rammevilkår spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike virksomheter.

Det er viktig for disse medlemmer at skattesy­stemet stimulerer til aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private eiere ikke diskrimineres, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystemet oppfyller ikke disse kravene. For disse medlemmer er det viktig å påpeke at skatten på kapitalinntekter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes, men langt høyere. I tillegg kommer den høye norske arveavgiften. Resultatet er at skattesystemet og nivået motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt. Disse medlemmer vil understreke at utbyttebeskatningen er blitt en ny tung bør for småbedriftene og hindrer nye gründere å satse offensivt. Denne må etter disse medlemmers syn fjernes øyeblikkelig.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) for en gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag om skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et langt lavere belastningsnivå enn konkurrerende partiers alternativer. Det er nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer legger til grunn at en tilstrekkelig reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi. Videre vil disse medlemmer gå inn for økte bevilgninger til internasjonal markedsføring gjennom Norges Turistråd, forbedret satsing på skipsfarten gjennom økt nivå og omfang av refusjonsordningen for sjøfolk. Disse medlemmer viser videre til behovet for å redusere skjemaveldet for næringslivet og minner om Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:87 (1999-2000) om å redusere skjemaveldet i norsk forvaltning ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som skal brukes i forhold til næringslivet, og at det skal foretas utredning av nye skjemas økonomiske konsekvenser for næringslivet. Disse medlemmer er kritiske til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Derfor mener disse medlemmer det bør startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kan baseres på selvkost.

Disse medlemmer vil understreke at avgiftsforskjellen mellom Norge og Sverige på grensehandels-følsomme varer skaper store problemer for næringsvirksomhet langs grensen. Disse medlemmer vil prioritere arbeidet med å redusere nivået på særav­gifter.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2002 er en synliggjøring av en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil gi eksempler og forslag som er viktige ledd i en progressiv næringspolitikk:

• – Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring.

• – Arbeide for å avbyråkratisere den offentlige forvaltning.

• – Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom å øke nivået på refusjonsordningen til sysselsetting av sjøfolk til et høyt, stabilt og konkurransedyktig nivå.

• – Fjerne etableringshindre og konsesjonslover slik at det åpnes for konkurranse i alle sektorer.

• – Bekjempe gebyr- og skjemaveldet for næringslivet.

• – Redusere arveavgiften og formuesskatten for å bedre mulighetene for investeringer og oppbygging av egenkapital.

• – Liberalisere arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at så vel arbeidskraft som produksjonsutstyr kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.

• – Redusere årsavgiften for biler, samt redusere bensinavgiften, autodieselavgiften og engangsavgiften.

• – Redusere avgiftene på alkohol og tobakk blant annet for å redusere handelslekkasjen.

Disse medlemmer har gjennom ovennevnte eksempler synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil frigjøre positive krefter både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet.

Disse medlemmer vil hevde at det høye nivået på næringsstøtten innebærer at bedrifter gis en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som bidrar til å undergrave virksomhetenes muligheter til å konkurrere i hjemme- og utemarkedene. Disse medlemmer mener nedbygging av den selektive næringsstøtten vil gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning for fastlandsbasert virksomhet.

Disse medlemmer finner det uhensiktsmessig at statlige støtteordninger gis til industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere risikokapital til næringslivet, og ikke tilskudd over statsbudsjetter eller gjennom et statsbanksystem som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling og nyskaping. Milliardbeløpene som sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelser generelt. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om å avvikle statlig engasjement i industriell virksomhet.

Disse medlemmer vil påpeke at IKT-næringen de siste årene har mottatt rundt 50 mill. kroner i gjennomsnitt i FoU-midler. Dette utgjør ca. 2 pst. av de midlene som Norsk forskningsråd deler ut. Disse medlemmer er av det syn at IKT-næringen bør få tilgang på en atskillig større del av disse midlene i årene som kommer.

Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) hvor rammen er lagt på et nivå fjernt fra Fremskrittspartiets politikk, slik at det blir vanskelig å fremme bevilgningsforslag innenfor den vedtatte rammen.

Disse medlemmer viser til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i denne innstillingen.

3.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2002 som ville gitt kr 543 200 000 mer til utgiftsramma på rammeområde 9.

Disse medlemmer understreker viktigheten av en helhetlig næringspolitikk som baserer seg på en utvikling av hele Norge innenfor rammen av bærekraftig utvikling. Norge står overfor store utfordringer med tanke på å opprettholde spredt bosetting og utvikle nye næringsområder som kan sikre oss trygg verdiskapning som ikke er basert på olje og gass. Dette er en av de store utfordringene Norge står overfor i årene som kommer; å sikre nye arbeidsplasser og ny verdiskapning som kan erstatte oljeproduksjonen og sikre velferden inn i framtida.

Norges viktigste formue er folk. Å tilrettelegge for grønn kunnskapsproduksjon i en tid der rammene for tradisjonell, forurensende produksjon strammes, er viktig for å holde arbeidsledigheten nede. En slik tanke ligger til grunn for hele Sosialistisk Venstrepartis næringspolitikk.

Disse medlemmer mener at en aktiv næringspolitikk skal ta utgangspunkt i behovet for en omstilling av samfunnets produksjon og forbruk av varer og tjenester i en mer miljøvennlig retning. Dette innebærer at forbruket av naturressurser må reduseres. Disse medlemmer mener framtidas økonomi er en grønn kunnskapsøkonomi som kan nyttiggjøre seg alle sider av menneskets evner og kunnskaper, ikke bare kunnskaper forankret i tradisjonell boklig lærdom.

Skal vi nå målsettinga om bærekraftig utvikling, trengs ei omfattende omstilling og ei kursendring på de fleste politiske område. Slike endringar krever sterk politisk styring. Miljøproblema kan bare løses ved at dagens produksjons- og forbruksmønster må gjennom store endringar. Dette stiller store krav både til utforming av lovverk, til regler for avgifter og til vilkår for å gi konsesjoner.

Disse medlemmer kan ikke se at den vedtatte ramme er akseptabel i forhold til de prioriteringer som trengs for å føre en aktiv nærings- og distriktspolitikk. Ettersom det nye budsjettsystemet krever at en ikke kan komme med forslag som bryter med vedtatte rammer, vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettopplegg slik det kommer fram i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Disse medlemmer ønsker en god blanding av næringstyper over hele landet. Å legge til rette for etablering av små- og mellomstore bedrifter i utkantstrøk er avgjørende for å få til en slik utvikling. Videre er disse medlemmer opptatt av at staten fører en politikk som bidrar til utvikling der behovene er størst. SND er sentrale i arbeidet for innovasjon og nyskaping i distriktene, og disse medlemmer er derfor svært kritiske til regjeringen Bondevik IIs forslag til ytterligere svekkelser i SNDs mulighet til å sikre arbeidsplasser i distriktene. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke SNDs rolle som tilrettelegger og bidragsyter for verdiskaping i distriktene, og ønsker å øke rammene for SNDs virksomhet vesentlig utover Regjeringas forslag. Disse medlemmer påpeker videre at behovet i budsjettperioden sannsynligvis er enda større og at det derfor kan være aktuelt å komme tilbake med ytterligere bevilgning til disse formål.

Disse medlemmer er skeptiske til å erstatte ordningen med FoU-tilskudd med en skatteincentivordning. Disse medlemmer vil peke på at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) påpekes at både bedriftene og NFR/SND har uttalt seg positivt om hvordan denne ordningen fungerer. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det legges til rette for utvikling og forsk­ning i små og mellomstore bedrifter landet over. Dette er bedrifter som ofte i mindre grad vil kunne dra nytte av en skatteincentivordning.

Disse medlemmer viser til at det er bebudet en gjennomgang av resultatene fra denne ordningen i april 2002, og stiller seg undrende til at ordningen avvikles før denne evalueringen er klar. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag hvor ordningen med FoU-prosjekter i næringslivets regi ble foreslått opprettholdt med en ramme for 2002 på 335 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av velfungerende infrastruktur over hele landet. Det har vært bred enighet om at alle norske kommuner skal ha tilgang til høyhastighetslinjer innen utgangen av 2002. Prognosene for 2001 viser at bare 29 pst. av kommunene vil ha slik tilgang innen det målet Stortinget satte. Erfaringene fra HØYKOM viser også at det finnes gode prosjekter som avslås eller avkortes fordi det ikke finnes midler.

Disse medlemmer er forundret over den sittende regjeringas iver etter å selge ut statens aksjer i flere selskaper. Disse medlemmer kan ikke se at det finnes en systematisk redegjørelse for hvilke strategiske valg som ligger bak salget i hvert enkelt tilfelle. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte slike salg i denne omgang, og ber om at Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med en helhetlig redegjørelse for statens eierskapsstrategi.

3.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke behovet for en næringspolitikk som støtter opp under nyetableringer, som bidrar til bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter og som sikrer nyskapning og verdiskapning i alle deler av landet. Dette medlem vil målrette skattelette til områder hvor de bidrar til å oppfylle særlige målsettinger. Dette medlem vil særlig framheve behovet for å fjerne arveavgift for ikke-børsnoterte selskaper slik at generasjonsskifte særlig i familiebedriftene gjøres enklere. Dette medlem kan videre ikke se noen gode grunner til at Brønnøysundsregisteret skal gå med overskudd i den grad som nå er tilfelle. Dette medlem ønsker derfor å frita nyetablering av virksomhet fra registreringsavgift i Brønnøysundsregisteret. Dette vil lette kostnadene betydelig for de som ønsker å etablere egen virksomhet, samtidig som det fortsatt gir rom for et selvfinansierende register.

Dette medlem viser til at skattelettelser aldri kan fungere som noen erstatning for en aktiv og målrettet næringspolitikk. I den sammenheng vil dette medlem understreke at den skattelette Regjeringen foreslår ved å fjerne utbytteskatten i hovedsak vil komme større bedrifter i sentrale strøk til gode. Regjeringens prioriteringer har med andre ord en sterk slagside mot distrikts-Norge og i forhold til mindre bedrifter.

Dette medlem vil stimulere verdiskapning over hele landet gjennom en aktiv næringsutvikling hvor spesifikke næringstiltak overfor enkelte bransjer inngår som en viktig del og hvor SND, kommunale næringsfond og BU-midler brukes som viktige og nødvendige redskap. Dette medlem viser til at risikokapital via målrettede ordninger blir desto viktigere i en tid med større usikkerhet omkring konjunkturutviklingen og hvor tilgang til privat kapital strammes til. Dette medlem ser en slik politikk som særlig avgjørende for å få etablert ny virksomhet og vil påpeke at dette vil være i tråd med satsing i våre naboland. Dette medlem vil understreke den viktige rollen som SND spiller som en katalysator i området mellom forskning, etablering og kommersialisering av virksomhet.

Dette medlem vil understreke betydningen av stabile rammebetingelser for næringslivet og minne om den gjennomgang av det statlige nærings- og distriktspolitiske apparatet som ble avsluttet i Stortinget i juni 2001 med behandlingen av St.meld. nr. 36 (2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv. Dette medlem vil videre minne om den brede enighet om å rette satsingen inn mot særlige områder. Til spørsmålet om hvorvidt næringspolitikken burde bli mer næringsnøytral med mer vekt på skattelette uttalte medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre følgende:

"Disse medlemmer mener det er rett å prioritere enkelte næringer, næringsklynger, og derved også enkelte regioner når det gjelder offentlige investeringer og støttetiltak. Likeså må man fortsatt ta vare på de beste mulighetene ved å utforme sektorpolitikk for landbruk, skogbruk, havbruk, fiskeri, kraftkrevende industri, mineralutvinning, IKT-næringer, marine næringer osv."

På bakgrunn av dette stiller dette medlem seg uforstående til at Regjeringen legger opp til en sterk reduksjon i midlene både til forskning, utvikling og etablering av næringsvirksomhet. Dette medlem ser det som vesentlig å sikre en langsiktig ressursbase på disse områdene, og vil bidra til å sikre det langsiktige perspektivet i SNDs programmer og låneordninger.

Dette medlem anser den etablerte FUNN-ordningen som et viktig bidrag til økt grad av forskning og utvikling i næringslivet, og ønsker å videreføre ordningen som har vist seg til fordel ikke minst for mindre bedrifter og for nyetablert virksomhet.

Dette medlem vil arbeide for en økt grad av videreforedling av råvarer i Norge. Dette vil styrke fastlandsindustrien og bidra til økte eksportinntekter. Økt foredlingsgrad krever vilje til å sette inn særskilte tiltak for å støtte opp under investeringer i videreforedling. Incentiver for økt viderefordeling gjennom endrede skattebetingelser bør derfor utredes videre.

Dette medlem viser til at Regjeringen har lovet at alle vesentlige offentlige institusjoner skal ha bredbånd innen 2002 og at alle husstander skal ha det samme innen 2004. Dette medlem viser til at satsingen til nå ikke på langt nær kan bidra til å oppfylle dette målet. Dette medlem mener det må en helt annen og mer ambisiøs satsing til fra det offentliges side for å sikre at vi ikke får et digitalt forskjells-Norge. Målet må være å sikre likeverdige tilbud til lik pris over hele landet.

Dette medlem støtter forslaget om nettolønnsordning for mannskap på ferjene mellom nordiske land og vil opprettholde refusjonsordningen for innenriks skipsfartsindustri, inkludert brønnbåter og offshorefartøyer.

Dette medlem ønsker å styrke satsingen på reiselivet og arbeidet for å markedsføre norsk industri i utlandet. Dette medlem vil derfor øke satsingen på disse områdene i budsjettene. Dette medlem vil for øvrig vise til Senterpartiets helhetlige budsjettforslag - jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002), hvor rammeområde 9 var foreslått bevilget med 4 832 770 kroner, som er 644 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Statlig eierskap

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget ved en rekke anledninger de siste årene har tatt stilling til omfanget av statlig eierskap i enkelte norske industriselskaper.

Flertallet vil understreke betydningen av at Stortinget på et mer prinsipielt grunnlag får drøfte problemstillinger knyttet til utøvelsen og omfanget av statlig eierskap før det gis nye tilsagn om endringer i statens eierposisjoner. Spørsmål som flertallet mener bør drøftes videre er bl.a. hvordan staten kan utøve et mer profesjonelt eierskap, hvordan det kan sikres et aktivt privat eierskap og hvordan norske institusjonelle investorer kan utvikles.

Flertallet mener det heller ikke kan utelukkes at særlige situasjoner kan oppstå som kan aktualisere salg av eierandeler eller utvanne eierskapet i andre selskaper. Flertallet forutsetter at Regjeringen eventuelt kommer tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Det tas stilling til forslag om å gi Regjeringen fullmakt til salg av statens aksjer slik det foreslås i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), gjengitt i forslag til vedtak XII først etter at Stortinget har behandlet Regjeringens bebudede eierskapsmelding."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det statlige eierskapet i norsk næringsliv er for omfattende. I mange tilfeller oppstår det konflikter mellom statens rolle som eier og kontrollmyndighet. Disse medlemmer går inn for at staten rydder opp i sitt eierskap i næringslivet og definerer hva man vil med eierskapet i hvert enkelt tilfelle. Statens fremtidige eierskap må begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter, og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. Slike begrunnelser for direkte offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk virksomhet markedet ellers ikke kan løse, f.eks. særlige infrastrukturoppgaver, forvaltning av viktige fellesverdier, hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsinnsats. For flere statsselskaper vil det være positivt å få private inn på eiersiden, og få mulighet til å skaffe seg strategiske partnere.

Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om å gi økte fullmakter til Nærings- og handelsdepartementet for å redusere statens eierandeler i enkelte av selskapene staten forvalter.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om fullmakt til å redusere statens eierandel til 34 pst. i følgende selskaper: Cermaq ASA, Norsk Hydro ASA, NOAH AS, Kongsberg Gruppen ASA, Telenor ASA, Raufoss ASA og Nammo AS.

Disse medlemmer er enige med Regjeringen i at det ikke foreligger noen særlige hensyn som tilsier at staten skal fortsette som eier i følgende selskaper: Arcus AS, A/S Olivin, Moxy Trucks AS, og SND Invest AS. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om at staten selger seg helt ut av disse selskaper dersom, og eventuelt når, de forretningsmessige forhold ligger til rette for det.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner at staten si sterke finansielle stilling gjer at staten i lang tid vil vere ein stor og viktig eigar i norsk næringsliv. Både av omsyn til bedriftene og for å ivareta staten sine verdiar best mogleg, er det viktig at staten får høve til å vere ein god eigar.

Desse medlemene vil vise til at for å kunna vidareutvikle staten si eigarrolle, la regjeringa Stoltenberg opp til eit nytt system for fullmakter til å endre staten sine eigardelar i selskap der staten er eigar. Forslaget inneheldt ikkje noko pålegg om å bruke fullmakta eller noko tidsfrist for når fullmakta eventuelt skulle nyttast.

Desse medlemene viser til at regjeringa Bondevik II i sitt budsjettframlegg la fram forslag om fullmakt til å selje seg ned i fleire selskap enn det den førre regjeringa la opp til. Samtidig varslar regjeringa Bondevik II at ein vil komme tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av staten sin eigarpolitikk.

Når det er varsla ein slik heilskapleg gjennomgang av eigarspørsmålet, ser desse medlemene ingen grunn til å gi Regjeringa ytterlegare fullmakter no.

Desse medlemene vil visa til at Regjeringa også fremjer forslag om fullmakt til å selje seg ned i Hydro. Det er desse medlemene imot. For å hindre ei slik fullmakt til Regjeringa no har desse medlemene inngått eit kompromiss med andre parti som gjer at ein også vil gå imot dei fullmaktene regjeringa Stoltenberg føreslo i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Desse medlemene vil vise til Innst. S. nr. 27 (2000-2001) Om kapitalutviding i Statkorn Holding ASA, der det vart gitt fullmakt om å selje seg ned og notere selskapet på Oslo Børs. Desse medlemene forstår det slik at denne og andre fullmakter gjevne av Stortinget står ved lag inntil Stortinget eventuelt gjer dei om.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens ønske om å redusere det direkte statlige eierskapet i norsk næringsliv er fullt ut i tråd med Fremskrittspartiets program. Disse medlemmer vil likevel peke på at veien til å nå dette målet i praksis forutsetter langt mer omfattende tiltak enn det Regjeringen legger opp til. Det store problemet er den totale ubalanse mellom en kapitalsterk stat og et svakt privat eierskap i Norge. Salg av statens aksjer vil bety lite for å styrke det private eierskap i Norge hvis et nedsalg av statens eierandel i det alt vesentlige går til utlandet, slik tilfelle var med Telenor og Statoil. Slik kan situasjonen forbli så lenge det alt vesentlige av sparingen i Norge skjer på statens hånd.

Disse medlemmer er av den oppfatning at et omfattende salg av statens eierandeler må være betinget av at det parallelt skjer en vesentlig styrking av den privatkontrollerte sparingen i Norge. Siktemålet må etter disse medlemmer syn være å bygge opp private eier- og forvaltermiljøer i Norge som kan konkurrere om kjøp av statens eierandeler.

Disse medlemmer mener, basert på mangelen av tunge og store private eiermiljøer som kan bidra til en videreutvikling av norske bedrifter, at Folketrygdfondet kan gis adgang til å plassere midler i aksjefond. Det bør utredes hvorledes og konsekvensene av at deler av petroleumsfondet også kan plasseres i norske aksjefond. Videre er disse medlemmer av den oppfatning at en del av statens nåværende aksjeportefølje, som forvaltes på en uprofesjonell, tilfeldig og planløs måte av departementer, kan overføres til Folketrygdfondets langt mer profesjonelle og upolitiske forvaltning. På lang sikt bør også folketrygden, i alle fall tilleggspensjonsordningen, fondsbaseres og betydelige midler kan overføres fra petroleumsfondet til et utvidet og omorganisert Folketrygdfondet, som eventuelt kan deles opp i flere uavhengige fond.

Disse medlemmer mener at det i denne sammenheng bør kunne plasseres en del av statens midler i de private aksjefondene. Da vil statens kapital bli kanalisert til bedriftene uten at ulempen med at staten som uprofesjonell direkte eier fremkommer. Etter disse medlemmers syn vil et slikt indirekte statlig spredt eierskap forvaltet av aksjefondenes profesjonelle eiermiljøer kombinere tilgang på kapital til næringslivet på forretningsmessige premisser med at det skapes grunnlag for en videreutvikling av disse eiermiljøer. Et fond som disponerer for eksempel 20 mrd. kroner til investeringer i bedrifter blir mer profesjonelt og langsiktig enn et fond med 1 mrd. Disse medlemmer vil understreke at private fondsbaserte løsninger vil innebære at en større del av sparingen styres av private hender, noe som innebærer økt tilgang på kapital og styrking av privat eierskap i norsk næringsliv.

Disse medlemmer vil påpeke et viktig poeng i denne forbindelse: Fondsbaserte løsninger er et virkemiddel som først og fremst vil styrke de institusjonelle eiere som forvalter andres penger og private personlige eiere som investerer egne penger. Disse medlemmer er av det syn at myndighetene må føre en eierskapspolitikk som legger grunnlaget for å styrke det aktive private eierskapet i norsk næringsliv slik at privat næringsliv kan fungere som industrielle eiere. Det er dokumentert at norske private eiere og investorer har Europas strengeste skattevilkår for sine næringsinvesteringer, noe som etter disse medlemmers syn krever omfattende endringer i skattepolitikken. Dette må det etter disse medlemmer syn tas hensyn til i den skattereformen som skal gjennomføres for nærings- og kapitalbeskatningen.

Disse medlemmer vil understreke at før det tas stilling til salg av betydelige deler av statens aksjer i viktige norske selskaper, bør det utredes om det ikke er mer fornuftig å overføre en del av forvaltningen til Folketrygdfondet eller til nye fond i forbindelse med fondering av folketrygden. En annen mulighet som i alle tilfelle bør vurderes gjennomført i et visst omfang er å gi en del av aksjene som nå forvaltes av statsforvaltningen til de reelle eiere, det norske folk. Hvis aksjer for en del titalls milliarder kroner ble delt ut til befolkningen, vil det gjennom kjøp og salg skapes grunnlag for nye forvaltningsmiljøer og mange nye aksjeeiere. Disse medlemmer mener ovenstående momenter må vurderes fremfor å selge ut statens aksjer uten plan eller formål i viktige selskaper.

Disse medlemmermener det ikke foreligger særlige grunner til å inkludere følgende selskaper i den bebudede eierskapsmeldingen: Arcus AS, Moxy Trucks AS, AS Olivin og SND Invest AS. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte Regjeringens forslag om at staten selger seg helt ut av disse selskaper når forholdene ligger til rette for det.

Disse medlemmer vil peke på at allerede inngåtte fullmakter skal videreføres, men ser det som viktig at Stortinget drøfter problemstillinger knyttet til statlig eierskap, oppbygging og dyrking av kapitalmiljøer i Norge før det gis nye tilsagn som endrer statens eierposisjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil sterkt advare mot salg av statlige selskaper med strategisk betydning for landet. Et slikt utsalg vil føre til at vi mister muligheten til å påvirke virksomheter som er viktige i den norske samfunnsutviklingen og reduserer muligheten til politisk styring.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår at det blir gitt fullmakt til et omfattende salg av statlige eierandeler i en rekke sentrale norske bedrifter. Dette er spørsmål som etter dette medlems oppfatning er av stor samfunnsmessig betydning, og som fortjener en langt grundigere behandling enn det som her er tilfelle. Samtidig er det ingenting i dagens situasjon som tilsier at det haster med å selge ut statlige eierandeler. Når ikke statens behov for å realisere verdier er påtrengende, er det uforsvarlig å fremme en slik sak og forvente at fullmakter skal gis i det tempo det her legges opp til.

3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser det justerte budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen, for de budsjettpostene der det er avvik mellom fraksjonene. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 187 570 000 på kap. 900 og kr 3 000 000 på kap. 3900.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti foreslår å overføre 1 mill. kroner fra NHD til kap. 909 til kap. 937. (Reiseliv)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil minne om det effektiviseringsarbeid som alt er gjennomført i departementet. Disse medlemmer mener omorganisering og bedre samordning av departementets virksomheter gir rom for besparelser. På grunn av den foreslåtte samlingen av statlig eierskap i Nærings- og handelsdepartementet foreslo disse medlemmer en økning på 1,35 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter, og en reduksjon av bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 10 000 000 til kr 125 350 000 og post 21 med kr 3 000 000 til kr 30 620 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at undersøkelser har vist at det er rom for betydelig effektivisering av byråkratiet gjennom samarbeid, omorganisering og effektivisering av rutiner. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det offentlige selv tar ansvar for å kutte i unødige kostnader, slik at mest mulig av offentlige midler går til produksjon av tjenester for befolkningen.

Disse medlemmer har erfart at det er tverrpolitisk enighet om disse mål. Disse medlemmer understreker at det er viktig at man ikke forskutterer gevinsten av en slik effektivisering, men ønsker å sende et signal til departementet om at man ønsker besparelser i driften.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 169 300 000 på kap. 901 og kr 169 200 000 på kap. 3901.

Komiteen har merket seg at det foreligger en klar sammenheng mellom patentaktivitet og industriell utvikling. Komiteen vil derfor understreke betydningen av Patentstyrets informasjons- og veiledningsarbeid slik at kunnskapen om og interessen for industrielle rettigheter kan økes.

Komiteen viser til at det forventes en økning i restansemengden som følge av en ustabil personellsituasjon samt en forsinket gjennomføring av SANT-prosjektet. Komiteen regner med at det vil oppnås effektivitetsgevinster etter ferdigstillelsen av prosjektet slik at antallet restanser og søknadsbehandlingstid kan reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kravet om selvfinansiering av Patentstyret kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker og mønster. Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningen på kap. 901 med kr 10 000 000 til kr 159 300 000.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 84 850 000 på kap. 902 og kr 59 400 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenets oppgave er å bidra til riktige måleresultater samt legge grunnlaget for tillit til måle- og prøvingsresultater i inn- og utland. Et godt tilbud på måleteknikkens område bidrar til at norsk næringsliv utvikler kvalitet og styrker sin internasjonale konkurranseevne.

Komiteen vil understreke betydningen av at produkter og tjenester som er kvalifisert gjennom norske godkjenningsordninger, sikres internasjonal anerkjennelse og tillit, slik at virksomheter unngår tekniske handelshindringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti foreslår å overføre 2 mill. kroner fra Justervesenet til kap. 937. (Reiseliv)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registerer at justeringsgebyrene foreslås økt utover forventet prisstigning. Disse medlemmer konstaterer at målet om selvfinansiering av Justervesenets arbeidsoppgaver ikke lenger opprettholdes. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende etter at omkostningene ble dekket i innkjøringsperioden. Disse medlemmer mener forslaget om selvfinansiering fortsatt står ved lag og vil fremme forslag om reduserte utgifter inntil en fase med en planmessig overgang til selvfinansiering innledes. Disse medlemmer ville ha foreslått å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med kr 8 000 000 til kr 76 850 000.

3.5.4 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 160 300 000 på kap. 904 og kr 397 950 000 på kap. 3904.

Komiteen registrerer at det er sett i gang arbeid for å sjå på den samla gebyrpolitikken for Brønnøysundregistrene og er nøgd med at ein vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2003.

Komiteen understrekar at arbeidet med skjemasamordning og -forenkling må vidareførast og intensiverast ytterlegare.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registerer at det totale belastningsnivået på næringsdrivende ved skjemaarbeid er økt grunnet volumendringer selv om det er målt en liten nedgang pr. bedrift. Disse medlemmer mener det er uheldig at etableringen av registrene ikke har ført til en merkbar reduksjon i antallet skjemaer eller tidsbruk på statlige skjema. Disse medlemmer viser til at registrene går med betydelig overskudd og er kritiske til at de skal være en netto inntektskilde for staten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået av gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet over en 2-årsperiode for budsjettene 2003 og 2004 slik at næringslivet tilgodeses i form av reduserte gebyr."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at målet må være at Brønnøysundsregistrene er selvfinansierende. Dette medlem har vanskelig for å se at det er nødvendig med en gebyrpolitikk som årlig bidrar til store overskudd ved registrene. Dette medlem er av den oppfatning at en del av inntektene bør brukes til å lette kostnadene for de som etablerer en bedrift for første gang. Dette medlem ønsker derfor å frita denne gruppen for innbetaling av gebyr til registrene. Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det gis fritak for innbetaling av gebyr til foretaksregisteret ved nyregistrering av virksomhet."

3.5.5 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelser

Det foreslås bevilget kr 129 500 000 på kap. 905 og kr 33 200 000 på kap. 3905.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag har redusert bevilgningen til Norges geologiske undersøkelser med 10 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, og at dette kuttet begrunnes med behovet for omprioriteringer på budsjettet.

Flertallet viser til at de geologiske undersøkelsene er meget viktig i forhold til miljø, forskning og verdiskaping.

Flertallet viser spesielt til at NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om mineralressurser og grunnvann, og flertallet mener at det er viktig å styrke denne institusjonens arbeidsmuligheter, bl.a. for å kartlegge forekomster og bidra til økt verdiskaping innen mineral- og steinindustrien.

Flertallet mener at den foreslåtte reduksjonen i bevilgning er svært uheldig og vil bl.a. forårsake forsinkelser og utsettelser i det viktige arbeidet med kartlegging av mineralforekomster og digitalisering av analoge geologiske data.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å bevilge 93,7 mill. kroner på post 1, driftsutgifter til Norges geologiske undersøkelser (NGU).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i kap. 1830 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Olje- og energidepartementet har foreslått en betydelig styrking av energiforskningen, herunder etablering av CO2-frie gasskraftverk. NGU har en sentral rolle i arbeidet med å kartlegge og undersøke CO2-deponering.

3.5.6 Kap.906 og 3906 Bergvesenet

Det foreslås bevilget kr 13 850 000 på kap. 906 og kr 750 000 på kap. 3906.

Komiteen viser til at Bergvesenet blant annet skal arbeide for økt verdiskapning innen mineralnæringen samt bidra til å redusere miljømessige konsekvenser av mineraluttak.

Komiteen viser til behovet for å forenkle og modernisere lovgivningen på mineralsektoren og registrerer at regjeringen Stoltenberg har fulgt opp med forberedelser til et nytt lovverk. Komiteen forutsetter at Samarbeidsregjeringen gir arbeidet med forslag til en ny minerallov høy prioritet.

3.5.7 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 212 100 000 på kap. 907 og kr 151 000 000 på kap. 3907.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag har foreslått å redusere driftsbevilgningen til Sjøfartsdirektoratet med 12,5 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg. Flertallet finner denne reduksjonen svært uheldig, sett i forhold til det viktige arbeidet Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for å ivareta, når det gjelder sikkerheten til sjøs. Flertallet viser til at Sjøfartsdirektoratet også er delegert myndighet til å ivareta beredskap for akutt oljeforurensning fra skip. Dette er en meget viktig og ressurskrevende oppgave som også kan rammes av et slikt kutt.

Flertallet viser også til at Sjøfartsdirektoratet i samarbeid med departementet er i gang med et arbeid for å følge opp Sleipner-ulykken og anbefalingene fra ulykkeskommisjonen. Dette gjøres med utgangspunkt i tiltaksplanen som direktoratet har fremlagt for videre oppfølging. Arbeidet inkluderer vurdering og for­bedrede krav i det nasjonale regelverket og arbeid rettet mot endringer i IMOs internasjonale regelverk.

Flertallet forutsetter at regjeringen Bondevik II følger opp Sleipner-kommisjonens anbefalinger, men stiller seg tvilende til om dette er mulig med Regjeringens forslag til driftsbudsjett for Sjøfartsdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil støtte opp under Regjeringens satsing på sjøsikkerhet, og Regjeringens forutsetning om at direktoratet følger opp Sleipner-kommisjonens anbefalinger.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 907 og 3907.

3.5.8 Kap. 908 og kap. 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 7 450 000 på kap. 908 og kr 10 200 000 på kap. 3908.

Komiteen viser til Regjeringens forslag om bevilgning til Skipsregistrene. Komiteen støtter forslaget og påpeker viktigheten av å sikre en uavhengig administrering av Norsk Ordinær Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) som forutsetter uendret aktivitet i NOR. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 10 200 000 på kap. 3908.

3.5.9 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 249 300 000 på kap. 909, post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet har gjennomført en intern evaluering av refusjonsordningen for sjøfolk og at denne evalueringen konkluderer med at ordningen generelt bidrar til å opprettholde et maritimt næringsmiljø i Norge.

Flertallet har også merket seg at ordningen er drøftet med partene i næringen og at det derfra framholdes at ordningen bør erstattes med andre tiltak.

Flertallet er kjent med at Sverige skal innføre en nettolønnsordning for sjøfolk fra neste år og flertallet er bekymret for at dette kan gi seg utslag i mer utflagging av norsk flåte dersom ikke Norge har like gode rammebetingelser for sjøfarten.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig om å utrede et forslag til et system for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige."

Komiteen ber Regjeringen om å gå i dialog med EU for å finne felles retningslinjer for slik subsidiering.

Post 71

Komiteen har merket seg at regjeringen Stoltenberg har foreslått at fergerederier i utenriksfart, gjennom en egen ordning som skal tre i kraft 1. juli 2002, skal få refundert inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, og at refusjonen skal gis både til den maritime besetningen og passasjerbesetningen på ferger registrert i NOR.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, foreslår å bevilge 120 mill. kroner til en nettolønnsordning for fergerederier i utenriksfart i NOR fra 1. juli 2002. Beregninger kan tyde på at kostnadene ved en slik ordning er estimert noe for høyt, og flertallet ber derfor Regjeringen om å overføre eventuelt frigjorte midler - anslagsvis 20-25 mill. kroner i sin helhet - til å styrke refusjonssatsen for fartøy i petroleumsvirksomhet og brønnbåter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innenfor den samlede bevilgningen på kap. 909 fastsette refusjonssatsen for fartøyer i petroleumsvirksomhet og brønnbåter til 9,3 pst."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg om innføring av nettolønnsordning for fergerederiene i utenriksfart, og ser på ordningen som meget viktig for å sikre norske rederier like gode rammebetingelser som rederiene i de øvrige nordiske land.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag foreslår at ordningen skal utgå, og disse medlemmer er bekymret for at vi står foran en utflagging av denne flåten og med tap av flere tusen arbeidsplasser dersom dette forslaget blir stående ved lag.

Disse medlemmer er kjent med at regjeringspartiene tidligere har hatt et stort engasjement i forhold til sysselsetting av sjøfolk og om Norges framtid som sjøfartsnasjon, og disse medlemmer finner det derfor meget overraskende at en så viktig sak for den maritime næringen blir stoppet av regjeringen Bondevik II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre norske rederier sammenlignbare rammebetingelser med de som er etablert i konkurrerende EU-land. Disse medlemmer vil hevde at en videreføring av dagens ordning, som innebærer at rederiene får refundert 12 pst. av brutto lønnsutgifter og regjeringen Stoltenbergs forslag om å ta enkelte fartøygrupper ut av ordningen, vil forverre rammebetingelsene for norske sjøfolk.

Disse medlemmer viser til evalueringen av refusjonsordningen omtalt i St.prp. nr. 51 (1997-1998) og konklusjonen om at ordningen generelt er vellykket og fungerer som tilsiktet. Disse medlemmer vil øke dagens nivå for støttesatsen til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere bøyelastere for transport av råolje i tillegg til brønnbåter og fartøyer i petroleumsvirksomhet.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 909 post 70 med kr 120 000 000 til kr 369 300 000 og post 71 fra kr 0 til kr 120 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve nivået for støtte i refusjonsordningen for sjøfolk til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere bøyelastere for transport av råolje i tillegg til andre fartøyer i petroleumsvirksomhet og brønnbåter på samme nivå for refusjon."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om endringer i skatte- og avgiftssystemet slik at refusjonsordningen for fergerederier gjøres om til en nettomodell etter svensk mønster."

"Stortinget ber Regjeringen utrede en nettomodell som kan gjøres gjeldende for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Det forutsettes at Regjeringen presenterer konkrete forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2002."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til de omfattende subsidiene som gis til norske rederier. Disse medlemmer ønsker ikke at Norge skal delta i et subsidiekappløp, men ber Regjeringen om å gå i dialog med EU for å finne felles retningslinjer for denne typen subsidiering.

3.5.10 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling

Det foreslås bevilget kr 13 000 000 på kap. 912.

Komiteen har merket seg at Narviktelefonene hadde en økning i antall henvendelser på 4 pst. i 2000 og at antall sideoppslag på Bedin økte med 230 pst. i 2000. Komiteen mener det er positivt at Narviktelefonene og Bedin i 2000 har overholdt sin egen svarfrist på 24 timer for alle henvendelser. Komiteen har merket seg at nær 90 pst. av bedriftene som hadde forespørsler til Narviktelefonene hadde færre enn 10 ansatte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til at tilskuddet til Narviktelefonene/Bedin økes til 10 mill. kroner og at tilskuddet til Euro Info videreføres på 3 mill. kroner.

Underpost 70.1 Euro Info

Det foreslås bevilget kr 3 000 000 på underpost 70.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at målsettingen om selvfinansiering ikke er nådd. Disse medlemmer vil hevde at tjenester innen EU-informasjon med fordel kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 912 post 70.1 med kr 3 000 000 til kr 0.

Underpost 70.2 Narviktelefonene/Bedin

Det foreslås bevilget kr 10 000 000 på underpost 70.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringslivsinformasjon bør kjøpes i det private marked. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 912 post 70.2 med kr 10 000 000 til kr 0.

3.5.11 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 26 000 000 på kap. 913.

Underpost 70.1 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 24 300 000 på underpost 70.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil minne om at den integrasjonsprosess i standardiseringsvirksomheten som det ble lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-1990) ikke er videreført. Disse medlemmer mener at en omorganisering er nødvendig for å oppnå en mer effektiv og rimelig løsning, og viser til positive erfaringer fra andre land som har etablert en fullt ut integrert standardiseringsorganisasjon. Disse medlemmer vil videre peke på at det er næringslivet som betjenes og som derfor i utgangspunktet bør betale for utførte tjenester. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet."

3.5.12 Kap. 914 Spesielle IT-tiltak

Det foreslås bevilget kr 63 900 000 på kap. 914.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig med en effektiv og målrettet bruk av ressursene gjennom samordning slik at næringslivets interesser kan ivaretas best mulig i informasjonssamfunnet, og mener det er uheldig at Regjeringen har valgt å redusere bevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å understreke Regjeringens satsing på generelt gode rammevilkår for næringslivet fremfor spesielle tiltak. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgning for kap. 914.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at Norge følger med i utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Disse medlemmer påpeker hvordan IKT kan bidra til at etablering av virksomheter i distriktene blir enklere. IKT kan bidra til at bosettingen i distriktene kan opprettholdes ved lønnsomme bedrifter som produserer tjenester som kan distribueres og produseres med ny teknologi. På stadig flere områder blir det betydningsløst hvor en tjeneste leveres fra, det er kvaliteten som er viktig. Disse medlemmer mener IKT kan være en viktig desentraliserende faktor. Disse medlemmer viser til at det er markedet, og ikke politikere som best kan vite hvilken teknologi en bør satse på.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av at Regjeringen sikrer like konkurransevilkår i telekomsektoren. Det vises i denne forbindelse til Post- og Teletilsynets rapport (analyse av det norske telekommarkedet) datert 13. februar 2001. Disse medlemmer mener det bør legges til rette for at flere aktører, gjennom leie av kapasitet, kan tilby digitale tjenester. Dette vil bidra til et større mangfold av tjenester, og lavere priser.

Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til spesielle IT-tiltak med nesten 50 pst. og bevilgningen på post 22 med 34 pst. i forhold til 2001.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondevik II har kuttet post 22 med 2 mill. kroner, og er overrasket over at det foretas kutt i et så viktig satsingsområde.

Disse medlemmer viser videre til at Nærings- og handelsdepartementet har fått koordineringsansvaret for Regjeringens IT-politikk, og understreker viktigheten av denne oppgaven i forhold til at departementet skal tilføre støtte og kompetanse til andre departementer på viktige IT-områder.

Disse medlemmer vil peke på at konvergens- og informasjonsteknologi vil få stor betydning. Digitalisering og bredbånd tilrettelegger for nye satsingsområder, særlig innen forretningsvirksomhet, handel og interaktive tjenester. Tilpasning til digitalisering og nye satsingsområder er nødvendig, samtidig som det må opprettholdes en balanse mellom ren kommersiell orientering og ivaretagelse av samfunnsoppgaver.

Disse medlemmer viser til at departementet skal samordne bredbåndspolitikken i Norge. I den forbindelse vil disse medlemmer peke på at en rekke ambisiøse satsinger på høykapasitets-/bredbåndsutbygging i Norge viser tegn til stagnasjon. Samtidig satser andre land sterkt. Disse medlemmer ser det som viktig at Regjeringen nå følger opp arbeidet med rammevilkår som gir muligheter for nettutbygging i hele landet. Disse medlemmer peker på at reell konkurranse og konkurransedyktig kostnadsnivå er avgjørende for næringslivet og landets muligheter i en internasjonal økonomi. Disse medlemmer vil videre peke på at det er en forutsetning for konkurranse at utviklingen ikke domineres av noe enkeltselskap.

Disse medlemmer viser til at det ikke ble flertall for Arbeiderpartiets rammeforslag.

Post 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 53 500 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til rapport fra Post- og Teletilsynet datert 13. februar 2001. Disse medlemmer mener tilbudet av høyhastighetskommunikasjonstjenester er avhengig av et fungerende marked. I dag har én aktør stor dominans i det norske telekom-markedet. Disse medlemmer har ikke tro på at en tilskuddspolitikk alene kan sikre Norge god tilgang på høyhastighetstjenester.

Disse medlemmer påpeker derfor viktigheten av at Regjeringen legger til rette for et telekom-marked med større grad av konkurranse.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en økning av tilskuddet til høyhastighetskommunikasjon med nesten 40 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2001.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at arbeidet med å bygge ut høyhastighetskommunikasjon ikke på langt nær vil bli innfridd i tråd med målene dersom dagens utbyggingstakt fortsetter. Disse medlemmer mener det må en helt annen og mer ambisiøs satsing til fra det offentliges side dersom vi skal unngå et digitalt forskjells-Norge. Disse medlemmer viser til at en etterspørselsdrevet politikk ikke er tilstrekkelig dersom målet er å sikre hele landet et likeverdig tilbud til lik pris. Disse medlemmer viser til at det er store prisforskjeller på hva bredbånd koster i distriktene og i sentrale strøk, og mener man raskt må iverksette tiltak for å forhindre at distriktene sakker akterut i teknologiutviklingen. Allerede i dag taper distriktene arbeidsplasser fordi ny teknologi ikke er tilgjengelig eller er svært kostbar. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om et fond som kan bidra til investeringer for å oppnå målet om at alle husstander skal ha tilgang til bredbånd innen 2004."

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med skattefradrag for bedrifter som investerer i bredbånd. Saken legges fram for Stortinget i løpet av 2002."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne hovedprioriteringer og alternativt budsjett. For rammeområde 9 ville dette ha gitt kr 425 550 000 i tillegg til den vedtatte rammen.

Disse medlemmer viser til kartleggingen Norsk Telecom AS gjorde på oppdrag fra NHD i 2001 som viser at målsettingen om full dekning av bredbånd innen utgangen av 2002 på ingen måte er innenfor rekkevidde. Disse medlemmer understreker at det er flere virkemidler som må tas i bruk for å nå dette mål, men disse medlemmer mener at det spesielt i distriktene er avgjørende med rene tilskudd for å finansiere utbyggingen.

3.5.13 Kap. 922 Norsk Romsenter

Det foreslås bevilget kr 259 100 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at målene for norsk romvirksomhet er å skape industriell vekst, dekke de behov nasjonale brukere har og utvikle bakkeinfrastruktur knyttet til romvirksomhet. Virksomheten har sentral betydning gjennom medlemskapet i ESA og er en kunnskapsintensiv og FoU-basert virksomhet.

Komiteen vil understreke de muligheter som ligger i ESAs virksomhet når det gjelder leveranser for norsk industri, særlig knyttet til utvikling av et system for satelittnavigasjon, Galileo. Komiteen vil også understreke betydningen av at Regjeringen gjennomgår om vår deltakelse er på et hensiktsmessig nivå når det gjelder de frivillige programmene.

Komiteen har merket seg at Regjeringen ikke mener at Norsk Romsenter kan fortsette som en stiftelse og at man vil igangsette en evaluering av norsk romvirksomhet i løpet av 2002. Komiteen forutsetter at Regjeringen på en egnet måte kommer tilbake til Stortinget med eventuelle forslag med bakgrunn i den evaluering som blir gjennomført.

3.5.14 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

Det foreslås bevilget kr 100 000 000 på kap. 923.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II har foreslått å kutte dette kapitlet med 65 mill. kroner.

Flertallet viser til at OFU- og IFU-ordningene spiller en viktig rolle i nyskapingssammenheng ved at de gir økonomisk risikoavlastning i kritiske utviklingsfaser for involverte bedrifter og etater.

Flertallet viser til at det skal legges til rette for at begge parter får tilgang til ny teknologi og markedsmessig kompetanse, noe som er svært viktig for resultatene av samarbeidet.

Flertallet vil peke på at etterspørselen etter IFU-kontrakter ligger langt over rammen for ordningen, mens etterspørselen etter OFU-kontrakter har gått noe ned de siste årene. Flertallet viser til at det ikke ble flertall for disse partiers rammeforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener konkurransekraften til norsk næringsliv er tett knyttet til FoU-aktiviteten i landet, og særlig til hvordan FoU er koblet til næringslivet. Den beste måten å få utnyttet FoU på, er at bedrifter selv setter i gang prosjekter som de senere kan se kommersiell nytte av. Av den grunn har Regjeringen foreslått en skattefradragsordning for FoU. Skattefradraget vil styrke næringslivets motiver til å investere i FoU.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener dette gir en bedre marginal utnytting av samfunnets ressurser, enn tilskudd i form av direkte støtte. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om en samlet bevilgning til FOU-kontrakter på 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for økt forskning og utvikling i næringslivet og støtter derfor at det prioriteres mer midler til IFU-ordningen gjennom å omdisponere kr 25 000 000 fra OFU-ordningen. Disse medlemmer mener økt innsats innenfor bedriftsbasert forsk­ning og utvikling har stor betydning for å øke nyskapningen og styrke konkurransekraften i næringslivet.

Post 70.1 Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo å øke bevilgningen på kap. 923 post 70.1 med kr 40 000 000 til kr 80 000 000.

Post 70.2 Industrielle forsknings- og utviklings­kontrakter

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo å øke bevilgningen på kap. 923 post 70.2 med kr 25 000 000 til kr 85 000 000.

3.5.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 581 100 000 på kap. 924.

Komiteen anser det som riktig å prioritere internasjonalt samarbeid for å fremme utvikling av entreprenørskap, multimediatjenester og forståelse av informasjonssamfunnet. Komiteen har merket seg at bevilgningen på underpost 70.2 er noe redusert for neste år på grunn av økte samlede kostnader i inneværende år. Komiteen viser til at både programmet for økt bevissthet om informasjonssamfunnet (PROMISE) og handlingsplan for sikrere bruk av internett vil være inne i sitt siste programår i 2002, og at en eventuell videreføring vil bli vurdert. Komiteen forutsetter at en vurdering av eventuell videreføring vil bli framlagt for Stortinget på egnet måte.

Komiteen viser til at norske institusjoner gjennom EUs rammeprogram for forskning og teknologi deltar i prosjekter på en rekke felt. Tilskuddet dekker Norges samlede kontingenter til programmet. Komiteen har merket seg at man fra Regjeringens side vil se nærmere på hvordan andelen utenlandske forskere i nasjonale forskningsprogram kan økes slik at Norge kan gjøres til et attraktivt vertsland for forskning. Komiteen er enig i dette.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås bevilget kr 23 200 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at regjeringen Bondevik II har foreslått å redusere bevilgningene under post 70 med 2,7 mill. kroner, med den begrunnelse at det har vært et merforbruk på 3,9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i forslaget fra regjeringen Bondevik II ikke er signalisert i hvilken underpost til post 70 det er tenkt kuttet i, og at det derfor er vanskelig å se hvilke konsekvenser et slikt kutt vil medføre.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å følge opp de prioriteringer Regjeringen Stoltenberg har gjort i forhold til å fremme entreprenørskap og konkurranseevne, informasjons- og mulitimediautvikling, språklig mangfold og forståelse av informasjonssamfunnet. Disse medlemmer vil videre peke på at de utgiftene det er lagt opp til å dekke fra post 70 i stor grad er bundet opp i utgifter som en allerede har gjort avtaler om, som for eksempel kontingentmidler til EU, sekretariatsutgifter og nasjonale eksperter. Disse medlemmer viser til at det ikke ble flertall for Arbeiderpartiets rammeforslag.

Post 70.1 eContent

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener programmets informasjonsoppgaver ikke bør være en sentral offentlig virksomhet. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgning på kap. 924 post 70.1 med kr 2 000 000 til kr 5 800 000.

3.5.16 Kap. 927 Språkteknologisenter

Komiteen har registrert at virksomheten har vært preget av reetablering og ny oppstart av selskapet, og videre at visjonen og målsettingen fremdeles er at Språkteknologisenteret skal være et senter og en drivkraft for nordisk språkteknologi.

Komiteen har registrert at SIVA har overtatt som eneeier av SPNE.

3.5.17 Kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets regi

Når det gjelder FoU og næringslivet viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet til Arbeiderpartiets særmerknader under rammeområde 9 i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er skeptiske til å erstatte ordningen med FoU-tilskudd med en skatteincentivordning. Disse medlemmer vil peke på at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) påpekes at både bedriftene og NFR/SND har uttalt seg positivt om hvordan denne ordningen fungerer. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det legges til rette for utvikling og forskning i små og mellomstore bedrifter landet over. Dette er bedrifter som ofte i mindre grad vil kunne dra nytte av en skatteincentivordning.

Disse medlemmer viser til at det er bebudet en gjennomgang av resultatene fra denne ordningen i april 2002, og stiller seg undrende til at ordningen avvikles før denne evalueringen er klar. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag hvor vi foreslår å opprettholde ordningen med FoU-prosjekter i næringslivets regi med en ramme for 2002 på 330 mill. kroner.

Komiteens medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt helhetlige prosjekt foreslo at FUNN-ordningen blir opprettholdt og bevilget med 450 mill. kroner.

3.5.18 Kap. 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring

Det foreslås bevilget kr 50 800 000 på kap. 929.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at formålet for tilskuddene over kap. 929 er å øke kompetansen i norsk næringsliv. Flertallet har også merket seg at det til tross for at flere private selskaper tilbyr tjenester innen området, likevel innen enkelte områder ikke er mulig å dekke behovet gjennom selvfinansierte tilbud, og at det statlige tilskuddet til Teknologisk institutt (TI) og VINN skal bidra til å dekke dette behovet.

Flertallet har merket seg at målet med tilskuddet til Norsk Designråd er å fremme bruk av profesjonell design som et virkemiddel for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri og tjenesteyting, og slutter seg til at bevilgningen for 2002 økes med 3 mill. kroner i forhold til 2001.

Flertallet viser til at et flertall i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) sluttet seg til en sterkere øremerking av de statlige tilskuddene til TI-prioriterte satsingsområder der næringslivet har svak betalingsevne og tilbudet fra øvrige rådgivermiljø er lite utviklet, og forutsettes at dette følges opp også for 2002. Flertallet slutter seg til at det statlige tilskuddet til TI skal bidra til økt innovasjon og nyskaping i små og mellomstore bedrifter gjennom kunnskapsformidling.

Underpost 70.1 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 12 000 000 på underpost 70.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bruken av god design i produktutvikling og markedskommunikasjon kan bidra til å bedre norsk næringslivs konkurranseevne og lønnsomhet. Disse medlemmer mener likevel ikke at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet. Tjenestene kan kjøpes i markedet hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningene på kap. 929 post 70.1 med kr 12 000 000 til kr 0.

Underpost 70.2 Teknologisk Institutt

Det foreslås bevilget kr 26 500 000 på underpost 70.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har på bakgrunn av de mål som er satt for TIs prioriterte områder, særlig ønsket om å bidra til økt innovasjon og nyskapning i små og mellomstore bedrifter, i sitt helhetlige budsjettforslag foreslått en samlet bevilgning på kap. 929 på kr 55 800 000.

Underpost 70.3 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN)

Det foreslås bevilget kr 12 300 000 på underpost 70.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tjenesten VINN tilbyr innen rådgivning og veiledning kan bidra til å redusere valgmulighetene på tilbudssiden i dette markedet. En konkurransesituasjon mellom rådgivningsselskaper uten subsidier vil gi større valgfrihet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prioriteringer med lavere skatter og avgifter slik at bedriftenes økonomiske handlefrihet kan økes til bl.a. å kjøpe rådgivning og veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 929 post 70.3 med kr 12 300 000 til kr 0.

3.5.19 Kap. 930 Statens Veiledningskontor for oppfinnere

Det foreslås bevilget kr 15 650 000 på kap. 930.

Komiteen mener SVO har en viktig oppgave som bidragsyter til nyskapning gjennom å gi informasjon og rådgivning i oppfinnerspørsmål i tillegg til å bidra med økonomisk støtte til utvikling av nye tekniske ideer med kommersielt potensial.

Komiteen er enig i etableringen av nye resultatindikatorer som gir et bedre bilde av resultatoppnåelse i prosjekter hvor veiledningskontoret har deltatt.

3.5.20 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 244 200 000 på kap. 934.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag om å bevilge kr 244 200 000 til internasjonaliseringstiltak, og støtter det fremlagte forslag.

Post 70 Eksportfremmende tiltak

Det foreslås bevilget kr 184 000 000 på post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, påpeker de nedgangstrendene vi ser i norsk og internasjonal økonomi, noe som gjør at det for bedrifter og næringsliv blir galt å kutte 10 mill. kroner på post 70 Eksportfremmende tiltak. Dette dreier seg om markedsinformasjon og kunnskapsformidling, bistand til enkeltbedrifter med små og mellomstore bedrifter som prioritert gruppe, bransje- og nettverkssamarbeid og ikke minst profilering av norsk næringsliv. Med de utsikter som tegner seg, mener flertallet derfor at 10 mill. kroner i kutt både betyr et signal fra Regjeringen om at eksportfremmende tiltak ikke er et satsningsområde, og at det reelt betyr et mindre konkret tiltak i 2002.

3.5.21 Kap. 936 Investeringsselskap

Komiteen har merket seg Regjeringens virksomhetsbeskrivelse og gjennomgang av status for etablering av selskapet, samt at Regjeringen legger opp til at en i nysalderingsproposisjonen for 2001 vil fremme forslag som teknisk ivaretar fordeling av bevilgning mellom SIVA under Kommunal- og regionaldepartementet og SND under Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen legger til grunn at formålet med et investeringsselskap skal være å bedre tilgangen på risikovillig kapital og egenkapital for det nyskapende, forskningsbaserte næringslivet i hele landet. Komiteen slutter seg til at selskapet skal være en kommersiell aktør med stor grad av autonomi, men understreker samtidig at det er viktig at selskapet må være en langsiktig investor som skal bidra til å styrke norske kompetansemiljøer og kontakten mellom disse.

3.5.22 Kap. 937 Reiselivstiltak

Det foreslås bevilget kr 118 500 000 på kap. 937.

Komiteen viser til at reiselivsnæringen er en av få næringer som har utbredelse over hele landet med stor betydning for sysselsetting og verdiskapning i alle landets fylker. I mange deler av landet er turistnæringen helt avgjørende for produksjon og bosetting fordi den gir mange arbeidsplasser i tillegg til ringvirkninger fra annen virksomhet. I følge St.prp. nr. 1 (2001-2002) viser tall fra turistsatelittregnskapet at sysselsettingen i 2000 utgjorde 134 000 normalårsverk tilsvarende en produksjon på 105,147 mill. kroner.

Komiteen har registrert at Norge ikke har klart å ta sin relative markedsandel av den veksten i antall hotellgjestedøgn og turister som har funnet sted internasjonalt. Norge og norsk reiseliv taper andeler i eksportmarkedene og har de 2 siste årene opplevd en tilbakegang i antall turister som ankommer landet. Hjemmemarkedet, nordmenns ferieuttak innenlands, har hatt en svak økning, men dette forholdet oppveier ikke tilbakegangen internasjonalt.

Komiteen er kjent med at det satses betydelige ressurser på aktiv markedsføring av reiselivet fra en rekke konkurrerende land i Europa, herunder våre naboland. Komiteen vil derfor understreke behovet for en fortsatt offensiv markedsføring av Norge som reisemål. Fordi næringen består av mange små og mellomstore aktører uten tilstrekkelige muligheter til selvstendig effektiv markedsføring, synes det hensiktsmessig fortsatt å organisere en felles internasjonal markedsføring. Komiteen vil i denne sammenheng understreke Norsk Turistråds betydning og at en fortsatt satsning på nasjonal og internasjonal markedsføring gjennom denne stiftelsen vil være et viktig bidrag for å gjenvinne vekst i næringen.

Komiteen mener det er viktig å gjennomføre et knippe av tiltak og rammebetingelser som kan være et viktig bidrag til å snu en negativ trend i reiselivet. Komiteen vil i denne sammenheng vise til konkrete forslag inntatt i Innst. S. nr. 209 (1999-2000) fra næringskomiteen om lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer og Innst. S. nr. 344 (2000-2001) fra næringskomiteen om en femårig opptrappingsplan for satsningen på merkevarebygging av Norge som reisemål.

Komiteen vil understreke behovet for en helhetlig og fortløpende vurdering av de totale rammevilkårene for næringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det arbeid som er i gang for å etablere et "Nasjonalt senter for husflid og håndverk" i Rennebu. Flertallet påpeker at denne type organisering, gjennom god merkevarebygging, kan gi distriktsnorge et bærekraftig næringsliv. Flertallet er opptatt av å legge forholdene til rette for at denne type senter kan få nødvendig bistand og drahjelp for å kunne bli realisert.

Post 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring

Det foreslås bevilget kr 114 500 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen på post 70 med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Bondevik II foreslår å kutte bevilgningen til Norges Turistråd med 2 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Norges Turistråd er en næringsdrivende stiftelse og drives i fellesskap med tilskudd både fra næringen og fra Nærings- og handelsdepartementet. Disse medlemmer viser til at hovedoppgaven til Turistrådet er å profilere og markedsføre Norge som reisemål.

Disse medlemmer viser til at Norges Turistråd i de siste årene har lykkes med å øke næringslivets bidrag til felles markedsføringstiltak, og at dette har ført til at det bl.a. har vært mulig å gjennomføre Vinterkampanjen 2000/2001. Disse medlemmer viser videre til at undersøkelser gjennomført i 2000 viser at kjennskapen til og kunnskapen om Norge generelt er lav i de viktigste markedene, og at det derfor er behov for sterkere satsing på profilering og merkevarebygging av Norge som reisemål.

Disse medlemmer viser til at det ikke ble flertall for Arbeiderpartiets rammeforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reiselivsnæringen har et stort potensial for vekst og lønnsomhet. Disse medlemmer vil hevde at en styrking av den generelle markedsføringen av Norge som turistland er en forutsetning for å utnytte vekstpotensialet i næringen. Disse medlemmer har lenge fremmet forslag ved de årlige statsbudsjettbehandlinger om å øke bevilgningene til reiselivstiltak. Disse medlemmer viser bl.a. til Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjetterminen 2002, der partiet foreslo en bevilgning med 200 mill. kroner til turistreklame i utlandet. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningene på kap. 937 post 70 med kr 23 000 000 til kr 137 500 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at undersøkelser viser at det er forholdsvis lav kunnskap om Norge som turistmål i de viktige markedene for reiselivsnæringen. Dette tilsier at det er et stort behov for å profilere Norge som reisemål, samtidig som det finnes et stort potensial for en bedre markedsføring på dette området. Dette medlem har på denne bakgrunn i sitt helhetlige budsjettforslag foreslått at bevilgningene på kap. 937 post 70 økes med 13 mill. kroner til kr 131 500 000.

3.5.23 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap. 938.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de store utfordringer som har vært i Sør-Varanger og behovene for omstilling. Drøftingene mellom Nærings- og handelsdepartementet og Sør-Varanger kommune har skissert hovedgruppen av utfordringer: Havneutbygging, Kirkenes kompetansesenter, Møtested Barentsregionen, reise/trivsel, Kirkenes Lufthavn, veiforbindelser og kommunale næringsfond.

Komiteen viser til at det er gitt tilsagnsramme på 120 mill. kroner, hvor 40 mill. kroner bevilges for 2002. På grunn av forutsigbarhet i et så omfattende arbeid vil det etter komiteens mening være uheldig å ikke følge opp med midler i 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til de resultater som er oppnådd gjennom de omstillingsbevilgninger som i en årrekke er tilkommet Sør-Varanger. Disse medlemmer vil avvikle alle særbevilgninger til denne kommunen fremfor andre kommuner. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 938 post 71 med kr 40 000 000 til kr 0.

3.5.24 Kap. 939 Støtte til skipsbygging

Post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter

Det foreslås bevilget kr 1 500 000 000 på post 50.

Komiteen viser til Regjeringens forslag om å bevilge kr 1 500 000 000 til støtte til skipsbygging. Komiteen viser til at ordningen med støtte til skipsbygging er avviklet. Bevilgningene på budsjettet for 2002 skyldes støtte til kontraheringer som ble foretatt før 1. januar 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den kontraktsrelaterte verftsstøtten som ble avviklet ved utgangen av 2000 og at den foreslåtte bevilgning er en følge av en tidligere inngått ordning Fremskrittspartiet har vært uenig i. Disse medlemmer mener Norge ikke er tjent med å delta i et subsidiekappløp.

3.5.25 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsut­viklingsfond (SND) (jf. kap. 5320 og 5620)

Det foreslås bevilget kr 274 500 000 på kap. 2420 og kr 62 500 000 på kap. 5320.

Komiteen viser til St.meld. nr. 36 (2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv, og Innst. S. nr. 305 (2000-2001), hvor en enstemmig komité sa følgende:

"Komiteen har merket seg at evalueringen som ble gjennomført i 2000 konkluderer med at SND har utført sine oppgaver på en god måte siden institusjonen ble opprettet i 1993. Komiteen mener det er viktig at SND bygger på disse erfaringene når SND nå tar fatt på de nye utfordringene som utfordringene i norsk økonomi gir, ved å ta nye grep samtidig som man bygger på de gode erfaringene som er gjort.

Komiteen mener at SND fremover skal bidra til høyere verdiskaping gjennom å spisse innsatsen mot å bidra til økt innovasjonsevne og høyere kompetanse i norsk næringsliv. En slik konsentrasjon av innsatsen mener komiteen er nødvendig og viktig for å følge opp de ambisjoner som ligger i forskningsmeldingen om å skape et grunnlag for et nyskapende og konkurransedyktig norsk næringsliv."

Komiteen vil peke på at evalueringen av SND viser at en betydelig del av støtten går til små og nystartede bedrifter, og at SND fra starten av har bidratt til å starte eller sikre 40-50 000 arbeidsplasser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til forslagene fra regjeringen Stoltenberg og regjeringen Bondevik II, og at det fra de respektive regjeringer er store forskjeller i budsjettforslagene når det gjelder forslag til bevilgninger til SND.

Tørrdokk Harstad

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sier seg enig i at det vil være tjenlig for Forsvaret av beredskapsmessige hensyn å ha tilgang til en større dokk i Nord-Norge, og at både den forsvarspolitiske situasjon og Norges behov for å overvåke store havområder i nord, gjør det ønskelig med denne type infrastruktur i Harstad.

Flertallet ser også at det samtidig ligger til rette for å kunne betjene andre større fartøyer her, noe som vil kunne gi store positive ringvirkninger for den nordlige landsdel.

Flertallet har merket seg at Næringsdepartementet og Forsvarsdepartementet har nær dialog med Harstad Skipsindustri A/S for å avklare ulike forhold vedrørende prosjektet, og flertallet ber Regjeringen fremme forslag om oppfølging fra statens side i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen utfra den nye forsvarspolitiske situasjon og Norges behov for å overvåke store havområder i nordområdene, mener det er ønskelig å legge til rette for en større tørrdokk i Nord-Norge. Disse medlemmer ber Regjeringen arbeide for at Forsvarets behov for denne typen infrastruktur ivaretas på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer peker på at dette i budsjettproposisjonen sees i sammenheng med Harstad Skipsindustri AS" planer om bygging av en større tørrdokk. Disse medlemmer ber Regjeringen om å foreta en konkret vurdering av spørsmålet om tørrdokk i Nord-Norge i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

SND

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II har foretatt sterke kutt i bevilgningene til SND, noe som er svært overraskende sett i lys av at Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 36 (2000-2001) støttet sterkt opp om SND. Flertallet mener at Regjeringen nå setter bremsene på for nyskaping og omstilling i norsk næringsliv. Norsk næringsliv står overfor store endringer som følge av både globaliseringen og nye, digitale teknologier. Spesielt er utfordringene store for små og mellomstore bedrifter. Flertallet peker på at dette er bedrifter med få menneskelige ressurser, lite overskudd og begrenset tid til å ta i bruk e-handel, digitale løsninger, utfordre nye markeder og drive nødvendig utviklingsarbeid. Flertallet mener derfor at det er særdeles viktig med bidrag fra offentlige programmer som kan hjelpe med nødvendig utvikling og omstilling for å møte konkurranse og endrede vilkår.

Flertallet viser til at SND i liten grad er inne i bedrifter som klarer seg selv, men kan være avgjørende for bedrifter i svangerskaps- og fødselsfasen, der risikoen er høy og viljen fra kapitalmarkedet er liten. Flertallet er bekymret over mangelen på ressurser til næringsutvikling i næringsfattige områder. Flertallet vil peke på at økt fraflytting blir konsekvensen dersom det ikke gjøres et krafttak i disse områdene.

Flertallet vil vise til at SNDs arbeid har stor betydning både i forhold til nyetableringer av virksomhet og som en katalysator i skjæringspunktet mellom forskning, utvikling og kommersialisering av virksomhet. Flertallet stiller seg uforstående til at man kan tro at generelle skattelettelser på noen måte kan erstatte en aktiv næringspolitikk hvor ikke minst SND er et viktig verktøy. Flertallet viser til at reduksjonene er så omfattende at SND vil bli nødt til å nedlegge regionale kontor og at lokalt næringslivs mulighet til rådgivning derved blir skadelidende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har lagt opp til bedrede rammebetingelser for norsk næringsliv. Ved å oppheve dobbeltbeskatningen av utbytte, og dermed legge langt sterkere vekt på å gjenopprette prinsippet om nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen, går Regjeringen nødvendige nye veier for å styrke konkurranseutsatt sektor.

Disse medlemmer viser til at en i fraværet av et fungerende kapitalmarked, har vært nødt til å la staten fungere som en risikotakende investor. Nå som forholdene er lagt til rette for at det private kapitalmarkedet vil ha større incentiver til å investere kapital i norsk næringsliv, mener vi SNDs rolle mht. enkelte programmer og ordninger er endret. Disse medlemmer mener private investorer er bedre til å bedømme lønnsomheten av forskjellige investeringer, enn det politikere er igjennom bevilgninger til SND. Disse medlemmer påpeker at det er steder der det private kapitalmarkedet ikke er like lett tilgjengelig. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens prioritering av tiltak under "bedrifts- og næringsutvikling i distriktene". Posten "programvirksomhet og landsdekkende innovasjon" er kuttet med 200 mill. kroner, mens posten "bedrifts- og næringsutvikling i distriktene" har et kutt på 96,5 mill. kroner. Det viser at kuttet i SND er relativt sett mye større på landsdekkende tiltak, enn distriktstiltak.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har varslet en samlet gjennomgang av det distrikts- og næringspolitiske virkemiddelapparatet i 2002. Denne gjennomgangen omfatter også organiseringen av virkemiddelapparatet. Disse medlemmer ser positivt på en slik vurdering med sikte både på effektivisering og eventuell samordning, med utgangspunkt i en regionbasert forankring. Disse medlemmer legger vekt på at det næringsliv som skal betjenes møter forutsigbarhet i et virkemiddelapparat med geografisk nærhet, god lokalkunnskap og sterke koplinger til nasjonale og internasjonale partnere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker at SND-invest skal selge sine aksjer i selskaper i sentrale strøk, og ønsker å bruke disse midlene til et eget distriktsfondfor næringsfattige områder.

Post 50 Programvirksomhet, fond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II har kuttet denne posten helt. Flertallet viser videre til at det påpekes at midler til de pågående program og eventuell avvikling av disse vil kunne dekkes innenfor rammen av bevilgningen på post 55 Landsdekkende innovasjonsordning, fond. Flertallet vil i den forbindelse peke på at denne posten i forslaget fra regjeringen Bondevik II er halvert, og at dette derfor vil bremse eller i verste situasjon stoppe utviklingen for små og mellomstore bedrifter når det gjelder kompetanse og innovasjon.

Flertallet viser til at konsekvensene for disse kuttene er at det vil bli vanskelig, om ikke helt umulig, å videreføre BIT-programmet (bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift), VeRDI (nasjonalt program for elektronisk handel), ENT (Etablering med ny teknologi) og program for næringsrettet design.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at for å stimulere til økt forskning i bedriftene foreslår Samarbeidsregjeringen at bedrifter med opp til 100 ansatte skal omfattes av ordningen med skattefradrag for FoU-utgifter. Dette er en betydelig oppmykning av de begrensningene som regjeringen Stoltenberg foreslo når det gjelder hvor store bedrifter som skal omfattes av ordningen. Den er også utformet slik at også bedrifter som ikke er i skatteposisjon får nyte godt av den.

Disse medlemmer foreslår at avsetningene til Fondet for forskning og nyskaping økes med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Disse medlemmer mener man må se kuttet i post 50 i sammenheng med dette.

Post 55 Landsdekkende innovasjonsordninger, fond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til reduksjonen i denne posten som er foretatt av regjeringen Bondevik II. Flertallet viser til at Landsdekkende innovasjonsordning, fond er en ny ordning som har som målsetting å øke innovasjonsevnen blant gründere og små og mellomstore bedrifter. Hensikten med ordningen var at det skulle kunne gis støtte til prosjekter som bidrag til FoU/produktutvikling, omstilling og betydelige utvidelser, nettverksbygging og kompetanseutvikling.

Flertallet vil peke på at mulighetene til å gi støtte til slike prosjekter er betydelig svekket av regjeringen Bondevik II.

Post 92 Lån til grunnfinansiering- lavrisikoordninger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II foreslo å kutte denne posten med 1 mrd. kroner. Flertallet konstaterer at det i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i finanskomiteen, har kommet forslag om kun å redusere posten med 500 mill. kroner. Flertallet viser til at det fremdeles er en sterk reduksjon av SNDs rolle, og at med den reduserte tilgangen på risikokapital vi nå ser i Norge og internasjonalt, vil dette kunne ha dramatiske følger for nyskaping og etablering av nye bedrifter.

Flertallet vil peke på at for enkelte områder i landet, hvor den tradisjonelle industrien har problemer, og hvor det vil være et sterkt behov for nyetableringer for å opprettholde sysselsettingen, vil den reduksjonen av SNDs rolle, som vi ser fra regjeringen Bondevik II, kunne ha dramatiske konsekvenser.

Flertallet viser videre til at SNDs låneordninger går med overskudd og tilfører staten midler. Flertallet er derfor meget overrasket over at Kristelig Folkeparti og Venstre har blitt med på Høyres ideologiske politikk og kuttet lånerammen, i stedet for å vurdere denne rammen ut fra vurderinger av dagens situasjon og de reduserte muligheter det er for å få risikolån fra andre enn SND.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen for å stimulere til økt forskning i bedriftene, foreslår at bedrifter med opp til 100 ansatte skal omfattes av ordningen med skattefradrag for FoU-utgifter. Dette er en betydelig oppmykning av de begrensningene som regjeringen Stoltenberg foreslo når det gjelder hvor store bedrifter som skal omfattes av ordningen. Den er også utformet slik at også bedrifter som ikke er i skatteposisjon får nyte godt av den.

Disse medlemmer foreslår at avsetningene til Fondet for forskning og nyskaping økes med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Disse medlemmer mener man må se kuttet i post 92 i sammenheng med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en utvikling i en retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statlige organ foretar kredittformidling. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at det i dag er problemer for næringslivet å sikre seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det bl.a. skyldes de generelle rammebetingelsene og det høye skatte- og avgiftstrykket og at det er dette som må endres. Disse medlemmer ønsker en gradvis avvikling av det statlige virkemiddelapparatet og foreslo i tråd med dette å øke bevilgningen på kap. 2420 post 50 fra kr 0 til kr 54 000 000, og bevilgningen på post 55 med kr 86 000 000 til kr 175 000 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at et landsdekkende START-fond og regionale såkornfond har vært i virksomhet siden 1998. Disse medlemmer ser såkornordningen som et viktig bidrag for å gjøre veien fra forskningsresultater til ferdige produkt så kort som mulig og har merket seg at mange europeiske land har ordninger der det offentlige bidrar til å framskaffe såkornkapital.

Disse medlemmer viser til at START-fondet snart er fulltegnet og derfor ikke kan gå inn i flere prosjekter. Disse medlemmer vil på den bakgrunn be om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett fremmer forslag om å etablere et nytt landsdekkende såkornkapitalfond der staten bidrar med ansvarlig lånekapital.

3.5.26 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutvik­lingsfond (SND) og fylkeskommunene (jf. kap. 5327)

Det foreslås bevilget kr 773 500 000 på kap. 2425 og kr 90 000 000 på kap. 5327.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen Bondevik II har kuttet post 50 med 96,5 mill. kroner. Flertallet peker på at dette sammen med de øvrige kuttene på SND vil ramme bedrifts- og næringsutviklingen i distriktene.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 9 ville dette ha gitt kr 425 550 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Disse medlemmer viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis merknad om å bruke nedsalg av SND Invest til et nytt distriktsfond.

3.5.27 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Det foreslås bevilget kr 12 500 000 på kap. 950 og kr 10 000 000 på kap. 3950.

Komiteen viser til de respektive partiers merknader om statlig eierskap under pkt. 3.4.6 Statlig eierskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det ikke foreligger noen særlige hensyn som tilsier at staten skal fortsette som eier i følgende selskaper: Arcus AS, AS Olivin, Moxy Trucks AS og SND Invest AS. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet får fullmakt til å:

• – selge statens aksjer i Moxy Trucks AS

• – selge statens aksjer i Arcus AS

• – selge statens aksjer i AS Olivin

• – lage et opplegg for og gjennomføre salg av aksjene i SND Invest AS"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti går inn for at staten rydder opp i sitt eierskap i næringslivet og definerer hva man vil med eierskapet i hvert enkelt tilfelle. Statens fremtidige eierskap må begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter, og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. Slike begrunnelser for direkte offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk virksomhet markedet ellers ikke kan løse, f.eks. særlige infrastrukturoppgaver, forvaltning av viktige fellesverdier, hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsinnsats. For flere statsselskaper vil det være positivt å få private inn på eiersiden, og få mulighet til å skaffe seg strategiske partnere.

Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om å gi økte fullmakter til Nærings- og Handelsdepartementet for å redusere statens eierandeler i enkelte av selskapene staten forvalter.

Disse medlemmer er enige med Regjeringen i at det ikke foreligger noen særlige hensyn som tilsier at staten skal fortsette som eier i følgende selskaper: Arcus AS, A/S Olivin, Moxy Trucks AS, og SND Invest as. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om at staten selger seg helt ut av disse selskaper dersom, og eventuelt når, de forretningsmessige forhold ligger til rette for det.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å selge seg ned til 34 pst. i følgende selskaper: Cermaq ASA, Norsk Hydro ASA, NOAH AS, Kongsberg Gruppen ASA, Telenor ASA, Raufoss ASA og Nammo AS.

Disse medlemmer støtter videre Regjeringens forslag om at Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS kan redusere sin eierandel i datterselskapet Store Norske Svea AS (under stiftelse) ned til 51 pst., samt at aksjer i Svalbard samfunnsdrift AS overdras vederlagsfritt til Longyearbyen lokalstyre 1. januar 2002.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) og fremmer følgende forslag:

"Endring i statlige eierposter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 kan:

• 1. redusere den statlige eierandelen i Cermaq ASA (under fisjon) – både havbruksvirksomheten og landbruksvirksomheten – ned til 34 pst. De to virksomheter kan noteres på Oslo Børs

• 2. selge statens aksjer i Moxy Trucks AS

• 3. justere statens eierandel i Nammo AS i intervallet 34 til 51 pst.

• 4. redusere den statlige eierandelen i Norsk Hydro ASA ned til 34 pst. Den tidligere fullmakten til å kjøpe aksjer opp til 51 pst. bortfaller

• 5. redusere statens eierandel i Raufoss ASA ned til 34 pst.

• 6. overdra statens aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS vederlagsfritt til Longyearbyen lokalstyre per 1. januar 2002

• 7. redusere statens eierandel i Telenor ASA ned til 34 pst.

• 8. redusere statens eierandel i NOAH AS ned til 34 pst.

• 9. redusere statens eierandel i Kongsberg Gruppen ASA ned til 34 pst.

• 10. selge statens aksjer i A/S Olivin

• 11. samtykke i at Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S kan redusere sin eierandel i datterselskapet Store Norske Svea AS (under stiftelse) ned til 51 pst.

• 12. selge statens aksjer i Arcus AS

• lage et opplegg for og gjennomføre salg av aksjene i SND Invest AS."

3.5.28 Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling

Komiteen viser til at det i St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, ble foreslått en styrking av lokaldemokratiet i Longyearbyen, bl.a. ved at eierskapet til SSD overføres til et nytt lokalt forvaltningsorgan, Longyearbyen lokalstyre. Stortinget ga ved behandlingen av meldingen i juni 2000 sin tilslutning til dette. Overføringen av SSD til Longyearbyen lokalstyre vil skje ved årsskiftet 2001/2002, i henhold til foreslått fullmakt. Komiteen fremmer følgende forslag:

"Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å overdra statens aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS vederlagsfritt til Longyearbyen lokalstyre pr. 1. januar 2002."

3.5.29 Kap. 953 Kings Bay AS

Det foreslås bevilget kr 13 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til at Ny-Ålesund er forutsatt å skulle være et senter for nasjonal og internasjonal forsk­ningsvirksomhet på Svalbard og at annen næringsvirksomhet må tilpasses rammene for forskningsvirksomheten. Komiteen vil minne om at det ved behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) ble understreket at en eventuell videre forskningsvekst må skje innenfor forsvarlige miljømessige rammer.

Komiteen er enig med departementet i at selskapet viderefører innsatsen for økt kostnadseffektivitet og kostnadsbasert prising av tjenestene slik at driftsresultatet kan forbedres.

3.5.30 Kap. 960 og 3960 Raufoss ASA

Komiteen viser til at Raufoss ASA (RA) er morselskap i et internasjonalt konsern bestående av i alt 5 heleide norske selskaper og 10 utenlandske datterselskaper.

Komiteen viser videre til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) XII pkt. 5 der Nærings- og handelsdepartementet anmoder om fullmakt til i 2002 å redusere statens eierandel i Raufoss ASA ned til 34 pst. Komiteen viser til at dette er i tråd med flertallets vedtak i Innst. S. nr. 154 (1999-2000) om statens engasjement i Raufoss ASA og Nammo AS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om statlig eierskap.

3.5.31 Kap. 3961 Statsforetak under NHD og kap. 5609 Renter av lån til statsforetak under NHD

Det foreslås bevilget kr 425 000 000 under kap. 3961 og kr 138 000 000 under kap. 5609.

Komiteen tar til etterretning at forslagene til bevilgning under disse kapitlene er overført til Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

3.5.32 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4. Fiskeridepartementet (rammeområde 10)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 436 320 000. Dette er det samme som framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3-4 (2001-2002).

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs budsjett for fiskerisektoren, og til Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Disse medlemmer mener at en for stor andel av norske havprodukter selges ubearbeidet. Økt videreforedling av sjømat vil gi grunnlag for lønnsom fiskeindustri og arbeidsplasser langs hele kysten. For å få til dette er det nødvendig å øke satsingen på produktutvikling. Et tett samarbeid mellom bedrifter, bransjer, forskningsmiljøer og offentlige aktører er etter disse medlemmers oppfatning viktig.

Disse medlemmer vil peke på at mulighetene for vekst i havproduksjonen er stor. Tilgangen til råvarer og høy kompetanse på havbruk gir oss fortrinn, men skal Norge fortsatt være ledende på dette feltet, må kunnskapen utvikles videre. Det er derfor nødvendig med en sterk satsning på forskning og utvikling innenfor havbruksnæringen.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Stoltenberg baserer sitt forslag til budsjett for fiskerisektoren på at nyskaping, vekst og konkurranseevne basert på marine ressurser forutsetter en betydelig FoU-innsats. Regjeringen Stoltenberg foreslår derfor å øke bevilgningen til marin forskning og utvikling med til sammen 422 mill. kroner i 2002, som er en økning på hele 61,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2001. Av dette utgjør byggingen av et nytt forskningsfartøy 307 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg vil blant annet styrke og videreutvikle de sentrale marine forskningsmiljøer i Bergen og Tromsø.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II foreslår å kutte hele bevilgningen på 30 mill. kroner til næringsutvikling i marin sektor. Dette kommer i tillegg til de øvrige kuttene i SNDs virksomhet, som fiskeri- og havbruksnæringen i stor grad benytter seg av. Disse medlemmer mener at dette vil svekke mulighetene for nødvendig utvikling og fornyelse, som skal legge grunnlaget for at fiskeri- og havbruksnæringen kan være konkurransedyktig også i framtiden.

Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet i utgangspunktet hadde forslag om større ramme enn det som endelig ble vedtatt, og at den vedtatte ramme vil redusere mulighetene til å føre en offensiv politikk på området.

4.4.2 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at ressurskontroll og innsats for å utløse verdiskapingspotensialet i fiskeri og havbruk preger Regjeringens budsjettforslag. Regjeringen legger vekt på å utvikle torsk som kommersiell oppdrettsfisk og satser på utbygging av havbruksforvaltningen og trygg sjømat. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget samlet for Fiskeridepartementet for 2002 har en utgiftsramme på 2 579,26 mill. kroner, pluss Fiskeriavtalen, 90 mill. kroner. I forhold til saldert budsjett for 2001 er det en økning på 418,66 mill. kroner, eller 18,4 pst. korrigert for fiskeriavtalen. Sammenlignet med forrige regjerings forslag til budsjett for 2002 er det imidlertid en reduksjon på 80 mill. kroner. Men i tillegg er det lagt inn en flyttebevilgning til Kystdirektoratet på 35 mill. kroner. For å dekke inn Regjeringens forslag til bl.a. skatte- og avgiftslettelser har det vært nødvendig med noen innstramminger i budsjettet. Alle må bidra for å oppnå lettelser i skatter og avgifter. Det påpekes at det spesielle for fiskerinæringen er at forslaget om fiske­fôravgift faller bort. Disse medlemmer påpeker at sammenlignet med saldert budsjett for 2001 styrkes forvaltningen med en realøkning på 31 mill. kroner til Fiskeridirektoratet. Denne summen skal dekke økt ressurskontroll og styrket havbruksforvaltning, inklusiv trygg sjømat. Disse medlemmer understreker at veksten i havbruksnæringen krever en tilpasset og effektiv forvaltning. At norsk sjømat både er trygg, og oppleves av forbrukerne som trygg, vil bli stadig viktigere i markedssammenheng. Også Ernæringsinstituttet får økt bevilgning til trygg sjømat på 6,5 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på at forskningen totalt får en nominell økning på 392 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2001. Av dette går 307 mill. kroner til nytt havforskningsfartøy ved Havforskningsinstituttet. Muligheten til effektive FoU-prosjekt er en forutsetning for en fortsatt konkurransedyktig norsk fiskerinæring. Havforskningsinstituttets driftsbevilgning økes med 33 mill. kroner. En vesentlig del av dette skal gå til havbruksforskning, vitenskapelig utstyr og ressursforskning. Tilskuddet til Fiskeriforskning i Tromsø øker med 23,5 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner skal gå til satsingen på torsk som oppdrettsfisk og 3 mill. kroner til forskning og utvikling innen marked og fiskeindustri. Minimum 10 mill. kroner av Norges forskningsråds bevilgning øremerkes torsk.

Disse medlemmer påpeker at for å styrke sjøsikkerheten foreslås det over Fiskeridepartementets budsjett 10 mill. kroner for å starte etableringen av Automatisk identifikasjonssystem (AIS) for handelsflåten og 5 mill. kroner i økt satsing på merking av hurtigbåtleder.

Disse medlemmer understreker at utnytting og foredling av naturressurser er grunnlaget for en stor del av norsk næringsliv, og er det viktigste bidraget til sysselsetting og bosetting i distriktene.

Disse medlemmer viser til at fiskerisektoren er Norges nest største eksportnæring, og er derfor svært avhengig av konkurransedyktige betingelser. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens skatte- og avgiftskutt, som vil gi en konkurranseutsatt næring, som fiskeri, betydelig bedre rammevilkår. En ansvarlig økonomisk politikk, med lav pris- og kostnadsvekst, er det mest effektive virkemiddelet for å oppnå økt konkurransekraft for næringen.

Disse medlemmer mener at det er helt vesentlig for fiskerinæringen å ha god tilgang til det internasjonale eksportmarkedet for å få solgt sine produkter. Det er derfor viktig at Regjeringen prioriterer økt frihandel med fiskeprodukter i de kommende WTO-forhandlingene. Det må særlig legges vekt på å innskrenke mulighetene til å ta i bruk anti-dumpingbestemmelsene og redusere ikke-tariffære handelshindringer til et minimum.

Disse medlemmer mener at oppdrett av nye marine arter og nye produksjonsformer er eksempler på de store uutnyttede mulighetene som finnes i havbruksnæringen.

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuft beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor vil Høyre og Kristelig Folkeparti arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.

Disse medlemmer viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Disse medlemmer mener budsjettforslaget fra Regjeringen legger til rette for en fiskeri- og havbrukspolitikk som vil bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Disse medlemmer mener budsjettet styrker havbruksnæringens betydning for distriktene og legger til rette for fortsatt vekst.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at den maritime sektoren relativt sett vil ha større betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.m.

Disse medlemmer viser til at Norge har naturgitte forhold som muliggjør høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer har som målsetting å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig.

Disse medlemmer mener dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Hva som burde vært en effektiv og frittstående næring fri for subsidier er fortsatt avhengig av subsidier grunnet offentlige tiltak, reguleringer og lovpålegg. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer for at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Disse medlemmer mener et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen behandler ressursene så effektivt som mulig.

Sjøpattedyr

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av denne ressursen. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor vil Fremskrittspartiet arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.

Disse medlemmer viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Havbruk/oppdrett

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik næringsvirksomhet. Videre mener Fremskrittspartiet at fôrkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor må bringes til opphør.

Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Fremskrittspartiet mener videre at det må legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks. kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Disse medlemmer ser i den sammenheng behovet for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedringer. Fremskrittspartiet ser at en økt teknologiutvikling på sikt vil gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil også arbeide for at rømming av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

4.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til at dei marine næringane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. Fiskeri- og havbruksnæringa står samtidig overfor ei rekkje utfordringar. Konfliktar knytt til arealbruk, miljø og rekruttering er nokre slike. Desse medlemene legg vekt på at ressursane våre må forvaltast ut frå omsyn til berekraft om framtidige generasjonar skal få glede av dei.

Desse medlemene meiner havbruksnæringa i større grad må ta omsyn til miljøet for å trygge arbeidsplassane. Ut frå dette er det for desse medlemene riktig å prioritere miljørelatert forsking i næringsretta FoU-arbeid.

Desse medlemene vil peike på at fiskerinæringa er grunnlaget for busetjing langs kysten. Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til berekraft, vil fiskeri også i framtida vere berebjelken i kystsamfunna. Desse medlemene ønskjer å uttrykkje uro over tendensen til overbeskatning av viktige fiskeressursar som ein har sett dei siste åra. Desse medlemene meiner den sentrale utfordringa i fiskeripolitikken er omlegging til eit meir kystnært fiske. Dette er viktig av omsyn til ressursforvaltninga, men òg i forhold til busetjing og verdiskaping på land. Busetjinga i distrikta er i stor grad avhengig av næringsutviklinga.

Ut frå desse forholda er det for desse medlemene viktig å gjere noko med rekrutteringa til fiskerinæringa. Næringa er avhengig av at dei unge i dag ser det likt å velje næringsvegen sin innanfor fiskeria. Rekruttering er ikkje utelukkande eit offentleg ansvar, men fellesskapet må vere med å ta ansvar for at folk vel å satse innanfor fiskerinæringa.

Desse medlemene meiner det er ei vesentleg utfordringa for fiskerinæringa at svært lite av vidareforedlinga skjer innanlands. Desse medlemene ønskjer å gi uttrykk for at dette er ei problemstilling som får for lite merksemd frå sentrale styresmakter.

Desse medlemene legg vekt på kunnskap som innsatsfaktor i verdiskapinga. Skal den norske fiskeri- og havbruksnæringa vere verdsleiande i framtida, må det derfor satsast på forsking og utvikling. Næringa er eksportorientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Desse medlemene meiner Regjeringa går i feil retning ved å kutte i FoU-arbeid.

Desse medlemene viser elles til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som ville gitt kr 43 000 000 meir til utgiftsramma på rammeområde 10.

Disse medlemmer kan ikke se at den vedtatte ramme er akseptabel i forhold til de prioriteringer som trengs for å føre en aktiv fiskeripolitikk. Ettersom det nye budsjettsystemet krever at en ikke kan komme med forslag som bryter med vedtatte rammer, vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettopplegg slik det kommer fram i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

4.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den tradisjonelt sterke stilling fiskeri og havbruksnæringen har for norsk økonomi. Dette bildet vil bli styrket i årene framover dersom en velger å satse på forskning omkring marin sektor og det legges opp til en videreutvikling og fornying av næringen.

Dette medlem vil understreke den betydning næringen har for sysselsetting og bosetting i distriktene. Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i næringen, samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Dette medlem vil påpeke at dette krever økt satsing også fra det offentliges side. Dette gjelder ikke minst et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Dette medlem kan på denne bakgrunn ikke akseptere de omfattende reduksjoner det legges opp til i budsjettet både til Havforskningsinstituttet og til SNDs program for marin sektor.

Dette medlem er av den oppfatning at strukturen i fiskeflåten bør være tilpasset ressursgrunnlaget og at kystflåten bør utgjøre grunnstammen i den norske fiskeflåten.

Dette medlem vil vise til at fiskefartøyer står i en særstilling når det gjelder verdiforringelse ved slit eller elde. Fiskefartøyer faller dessuten utenfor det etablerte skattesystemet for rederier. På denne bakgrunn har Senterpartiet foreslått at avskrivningssatsen for fiske- og fangstfartøyer økes, slik at satsen settes til 20 pst. - jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets helhetlige budsjett hvor rammeområde 10 var foreslått bevilget med kr 479 320 000, som er 43 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

4.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser det justerte budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen, for de budsjettpostene der det er avvik mellom fraksjonene. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3-4 (2001-2002).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3-4 (2001-2002), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 70 000 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til forslaget om bevilgninger til kveiteavlsarbeidet ved Høgskolen i Bodø. Komiteen støtter forslaget, og forutsetter at midlene brukes til å videreutvikle et utvidet kompetansemiljø på kveiteavlsarbeid, samt utrede organisasjonsform og nødvendig infrastruktur for en nasjonal kveiteavlsstasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den nye konsesjonsordningen for havbruksnæringen, og ber om at Regjeringen på egnet måte orienterer Stortinget om hvordan næringen får dette til å fungere i praksis.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen vurdere den fremtidige drift av Loran-C-stasjonen i Bø i Ve­sterålen, også sett i lys av den endrede forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer ber i denne forbindelse Regjeringen om å innhente erfaringer fra den amerikanske kystvakts satsing på nye Loran-C-sendere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en avbyråkratisering og effektivisering av departementets virksomhet. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med kr 5 000 000 til kr 64 500 000.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 10 ville dette ha gitt kr 43 000 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Disse medlemmer viser til at undersøkelser har vist at det er rom for betydelig effektivisering av byråkratiet gjennom samarbeid, omorganisering og effektivisering av rutiner. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det offentlige selv tar ansvar for å kutte i unødige kostnader, slik at mest mulig av offentlige midler går til produksjon av tjenester for befolkningen.

Disse medlemmer har erfart at det er tverrpolitisk enighet om disse mål. Disse medlemmer understreker at det er viktig at man ikke forskutterer gevinsten av en slik effektivisering, men ønsker å sende et signal til departementet om at man ønsker besparelser i driften.

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 6 330 000 på kap. 1001.

Komiteen mener de internasjonale organisasjonene Norge er medlem av, er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning og dermed mulighetene til verdiskaping. Komiteen støtter Regjeringen i deres mål om at Norge skal spille en aktiv rolle i utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen av de levende marine ressursene, i tråd med ønsket om å fremme norsk forvaltningspolitikk regionalt og globalt. Komiteen støtter derfor forslaget om bevilgning på kr 6 330 000 på kap. 1001.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 298 260 000 på kap. 1030 og kr 49 710 000 på kap. 4030.

Komiteen har merket seg målsetningen for Fiskeridirektoratet og viser i den sammenheng til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001). Komiteen har merket seg at omorganiseringen av Fiskeridirektoratet vil bli sluttført ved etablering av ny struktur for de lokale fiskerikontorene, og viser også i denne sammenheng til de ulike partiers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001), og vil understreke betydningen av geografisk nærhet til fiskerimiljøene og tilgjengelighet for brukerne.

Komiteen har merket seg at det som en del av oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, er satt ned en arbeidsgruppe for å vurdere oppgavefordelingen mellom Fiskeridirektoratet, fylkeskommuner og kommuner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag har redusert bevilgningen til Fiskeridirektoratets drift med 1,5 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, og at dette gjøres for å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag.

Flertallet viser til den viktige oppgaven Fiskeridirektoratet bl.a. har i forhold til å sikre lønnsom og bærekraftig forvaltning av de marine ressurser, og mener ut fra dette at det foreslåtte budsjettkuttet er meget uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter en økning av budsjettrammen til direktoratet, men mener omorganiseringen, forenkling av rutiner og regelverk også gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med kr 13 500 000 til kr 283 160 000.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 10 ville dette ha gitt kr 43 000 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Desse medlemene viser til at arbeidet mot fiskejuks er ressurskrevjande. Desse medlemene viser til redegjeringa til fiskeriministeren i Stortinget 3. mai 2001. Oppfølging av denne krev auka innsats frå Fiskeridirektoratet i forhold til for eksempel ressurskontroll ved landing av fisk og inspektørar om bord på delar av fiskeflåta. Ut frå desse omsyna ønskjer ikkje desse medlemeneå støtte Regjeringa si saldering av Fiskeridirektoratet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at de forvaltningsoppgaver det offentlige forestår, i mindre grad enn i dag bør være finansiert gjennom gebyr og avgifter båret av enkeltnæringer. Dette medlem har derfor foreslått at avgiften på fiskefôrkontroll fjernes, og at bevilgningen på kap. 4030 post 11 settes til kr 0.

4.5.4 Kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen

Det foreslås bevilget kr 90 000 000 på kap. 1040.

Komiteen viser til at fiskerinæringen spiller en viktig rolle for norsk økonomi og har et stort potensiale for økt verdiskapning og økt lønnsomhet. Komiteen viser til at fiskerinæringen i dag er selvbærende, men at det er stor variasjon i lønnsomhet mellom ulike flåtegrupper. Flåtestruktur og sesongvariasjoner gjør at enkelte fartøy i perioder har problemer med å drive lønnsomt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at Stortinget gjennom de overordnede fiskeripolitiske målsettingene har gitt fiskerinæringen en særlig rolle i nærings- og distriktspolitikken. Flertallet viser til at det er framforhandlet en fiskeriavtale mellom staten og Norges Fiskarlag for 2002 med en økonomisk ramme på 90 mill. kroner. Flertallet tar avtalen til etterretning og har merket seg at partene tar sikte på at det etableres en ordning med strukturfond. Flertallet vil på dette punkt avvente det lovframlegget som Regjeringen har varslet.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tar til etterretting at staten og Norges Fiskarlag har vorte samde om ei ramme på kr 90 000 000 til gjennomføring av fiskeriavtalen. Desse medlemene vil likevel påpeike at fiskerinæringa er i ei negativ særstilling i forhold til sosiale ordningar for yrkesutøvarane. Desse medlemene viser til at ramma for fiskeriavtalen har vorte gradvis men kraftig redusert.

Fiskerinæringa er ei lønsam næring og representerer ein stor del av dei samla eksportinntektene til landet. Likevel er næringa sårbar for svingingar i ressurs- og marknadssituasjonen. I lys av dagens ressurssituasjon ønskjer desse medlemene å gi uttrykk for at ein ikkje kan forvente at det er yrkesutøvarane og dei åleine som skal bere kostnadene når lønsomheita i næringa går ned på grunn av lågare kvoter. Desse medlemene meiner det er viktig at dei sosiale ordningane blir vidareført og utvida i neste avtaleperiode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle næringsavtaler og annen selektiv virkemiddelbruk. Disse medlemmer vil hevde at selv om prognosene er usikre for 2002, peker de mot en stabil utvikling både på utgifts- og inntektssiden med gode muligheter for næringen. Fremskrittspartiet vil som et alternativ åpne for en annen organisering og struktur som kan gi en bedre avkastning av fiskeformuen. Disse medlemmer vil likevel gjøre et unntak når det gjelder tilskudd til selfangst, der det bør opprettholdes en bevilgning på kr 26 000 000. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1040 post 70 med kr 64 000 000 til kr 26 000 000.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 20 450 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

Det foreslås bevilget kr 3 000 000 på post 71.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sier seg enig i den foreslåtte bevilgning som skal benyttes til delfinansiering av velferdsstasjoner til fiskere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å likestille fiskerinæringen med andre næringer og vil motsette seg ordninger som ikke har karakter av fiskeritiltak. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1050 post 71 ble redusert med kr 3 000 000 til kr 0.

Post 73 Tilskudd til Fiskerinæringens kompetanse­senter

Det foreslås bevilget kr 10 500 000 på post 73.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at rekruttering av ungdom, styrking av kompetanse og høyere deltagelse av kvinner i alle ledd, er grunnleggende forutsetninger for økt verdiskapning i fiskeri- og havbruksnæringen. Flertallet mener tilskuddet til kvinnerettede og kompetansehevende tiltak er et viktig bidrag for å bedre kvinnens posisjon i fiskeri- og havbruksnæringen og i fiskeriavhengige kystsamfunn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag har foreslått å redusere tilskuddet til Fiskerinæringens Kompetansesenter med 2,5 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, og at dette gjøres for å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag.

Dette flertallet viser til at målet med dette tilskuddet er å bedre kvinnenes posisjon i fiskeri- og havbruksnæringen og i fiskeriavhengige kystsamfunn, og å legge til rette for å sikre og styrke kompetansen i næringa. Samtidig skal dette tiltaket bidra til økt verdiskaping innenfor hele verdikjeden.

Dette flertallet viser til den store betydning fiskeri og havbruk har og vil ha for framtidas næringsutvikling og verdiskaping.

Dette flertallet mener at det er viktig med gode rekrutteringstiltak og styrket kompetanse for å nå de mål som er satt for denne næringa.

Dette flertallet mener at de kutt som er foreslått av regjeringen Bondevik II på dette området er et skritt i gal retning i forhold til å utvikle fiskeri- og havbruksnæringa til en framtidsrettet og god eksportnæring. Dette flertallet ber Regjeringen følge utviklingen nøye og eventuelt komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med en orientering og eventuelle forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen. Disse medlemmer mener andre forhold som for eksempel distriktspolitikk og kompetansehevende tiltak for ulike grupper må ivaretas blant annet gjennom det ordinære virkemiddelapparatet og utdanningsinstitusjoner uavhengig av næring. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 10 500 000 til kr 0.

Post 78 DNA-register for vågehval

Det foreslås bevilget kr 2 500 000 på post 78.

Komiteen viser til at en forutsetning for eksport av vågehvalprodukter er at DNA-registeret er etablert og operativt. Komiteen mener registeret må sees i et ressursforvaltningsperspektiv der siktemålet er økt forståelse for bærekraftig høsting av marine ressurser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at midlene på posten skal benyttes til å dekke kostnadene i forbindelse med etablering og drift av DNA-register for vågehval. Disse medlemmer viser til at et slikt DNA-register er en forutsetning for eksport av vågehvalsprodukter.

Flertallet finner det derfor svært uheldig at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag har redusert bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å prioritere etablering og drift av registeret av hensyn til eksport av vågehvalprodukter. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1050 post 78 med kr 1 000 000 til kr 3 500 000.

4.5.6 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutvik­lingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på kap. 2415.

Post 73 Rentestøtte, stønadslån

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil motsette seg subsidiering av lån i form av rentestøtte fordi næringsvirksomhet bør basere aktiviteten på reelle finansieringskostnader. Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningen på kap. 2415 post 73 med kr 1 000 000 til kr 0.

Post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det fra regjeringen Stoltenberg ble foreslått å bevilge 30 mill. kroner over denne posten for å prioritere prosjekter som bygger opp om de øvrige satsingsområder i budsjettet, og hvor eksisterende virkemiddelapparat ikke fullt ut dekker de utfordringer en voksende fiskeri- og havbruksnæring står overfor.

Flertallet har også merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjett har foreslått å stryke hele beløpet på denne posten i budsjettet, for å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag.

Flertallet finner det svært uheldig at den viktige satsingen som det er nødvendig å gjøre i forhold til næringsutvikling i marin sektor, på denne måten blir så betydelig svekket.

Flertallet viser til at næringsvirksomhet basert på marint råstoff skal bidra til et betydelig og økt tilskudd til verdiskaping i et nasjonaløkonomisk perspektiv, og gjennom dette utgjøre en del av grunnfjellet i norsk økonomi i fremtiden. Nyskaping og fleksibilitet er en forutsetning for at den norske fiskeri- og havbruksnæringa skal være konkurransedyktig også i fremtiden.

Flertallet mener ut fra dette at de betydelige kutt i tilskuddet til næringsutvikling i marin sektor som regjeringen Bondevik II går inn for, svekker denne muligheten.

Komiteen ber ut fra dette om at Regjeringen følger denne utviklingen nøye og kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen, og evt. også et forslag til bevilgning, i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 307 mill. kroner er bevilget til nytt havforskningsfartøy ved Havforsk­ningsinstituttet.

Havforskningsinstituttets driftsbevilgning økes med 33 mill. kroner. En vesentlig del av dette skal gå til havbruksforskning, vitenskapelig utstyr og ressursforskning. Tilskuddet til Fiskeriforskning i Tromsø øker med 23,5 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner skal gå til satsingen på torsk som oppdrettsfisk og 3 mill. kroner til forskning og utvikling innen marked og fi­skeindustri. Minimum 10 mill. kroner av Norges forskningsråds bevilging øremerkes torsk. Disse medlemmer vil i tillegg vise til de generelt bedre rammevilkårene for norsk næringsliv. Særlig for en konkurranseutsatt næring som fiskerisektoren er stabile og gode konkurransevilkår viktige.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 10 ville dette ha gitt kr 43 000 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Desse medlemene viser til det verdiskapingspotensialet som er i havbruksnæringa. Desse medlemene legg vekt på at veksten i denne næringa ikkje må gå ut over miljø og berekraftig utvikling. Desse medlemenemeiner derfor det er nødvendig med auka forskings- og utviklingsarbeid på dette området. Regjeringa sitt kutt i tilskottet til næringsutvikling i marin sektor er eit steg i gale retning.

Desse medlemene ønskjer at forsking som har som mål å redusere miljøbelastinga i havbruksnæringa, skal prioriterast.

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

5. Landbruksdepartementet (rammeområde 11)

5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan:

1.

• 2. overskride kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et beløp som svarer til merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil kr 500 000 i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

VI

Avvikling av fond

Stortinget samtykker i at Kornfondet avvikles og at eventuelle gjenværende midler i fondet blir overført til kap.1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. post 73 Pristilskudd.

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 13 279 513 000. Dette er det samme som framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg og til Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg la fram et budsjett for landbruket med vekt på å sikre forbrukerne trygge matvarer. Regjeringen Stoltenberg foreslår å bruke i alt 780 mill. kroner til matvaresikkerhet. Matvarene skal bli tryggere gjennom et systematisk arbeid for god kvalitet og kontroll med matvarene gjennom alle ledd i produksjonskjeden. Innsatsen skal blant annet rettes inn mot kontroll med plantevernmidler, smittestoffer og fremmedstoffer i mat. Noe av innsatsen skal også gå til tiltak mot kugalskap og skrapesyke.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å øke verdiskapingen i jordbruket og i foredlingsindustrien, og vil peke på at regjeringen Stoltenberg satte av 150 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon. Regjeringen Stoltenberg prioriterte også verdiskaping i skogbruket og i reindriftsnæringa, og satte derfor av midler til verdiskapingsprogrammer i begge disse næringene. Disse medlemmer vil spesielt vise til regjeringen Stoltenbergs budsjett på kapitlene 1140, 1142 og 1146.

Videre vil disse medlemmer peke på at det er et mål at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010, dersom det finnes et marked for produktene. Regjeringen Stoltenberg foreslår derfor å øke bevilgningen til økologisk landbruk til 125 mill. kroner for 2002.

Disse medlemmer legger vekt på at landbruket fortsatt skal ha en viktig rolle i distriktspolitikken. Disse medlemmer er derfor bekymret for at forslaget fra regjeringen Bondevik II om å kutte i bevilgningen til jordbruksavtalen med 300 mill. kroner vil føre til ytterlige store kutt i ordninger administrert av SND, blant annet til bygdeutvikling. Disse medlemmer synes også det er forunderlig at regjeringen Bondevik II kutter i denne bevilgningen allerede før jordbruksforhandlingene har startet. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet i utgangspunktet hadde forslag om større ramme enn det som endelig ble vedtatt, og at den vedtatte ramme vil redusere muligheten til å føre en offensiv politikk på dette området.

5.4.2 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til budsjett for Landbruksdepartementet for 2002.

Disse medlemmer støtter Regjeringens vekt på desentralisert landbruk, med variert bruksstruktur, som er viktig både av beredskapshensyn og av hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket spiller en vesentlig rolle for å sikre levende bygder og spredt bosetting.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med å samordne de statlige tilsynene i ett, statlig tilsyn. Den forestående omorganiseringen av kontrollvirksomheten skal føre til styrket kontroll, både med importert og norskprodusert mat, sikre kvalitet, og hindre smitte og sykdom.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om ikke å utvide avgiftsgrunnlaget på fôr til husdyr. En utvidelse hadde vært en relativt stor øking av avgiftene for norsk landbruk, og ikke i samsvar med Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk.

Disse medlemmer støtter Regjeringens ønske om i perioden å legge vekt på arbeidet med et mer miljøvennlig landbruk og forsterke innsatsen innen økologisk jordbruk. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om økt bevilgning til økologisk jordbruk (jf. kap. 1150 post 77). For å nå målet om at 10 pst. av totalt jordbruksareal i Norge skal være økologisk innen 2010, er det nødvendig med en rask øking i den økologiske produksjonen.

Disse medlemmer viser til at det skal foretas en gjennomgang av skatte- og avgiftsreglene for jordbruket. Regjeringens forslag vil bidra til omstilling og effektivisering i næringen. Dette vil være med på å legge grunnlaget for et livskraftig landbruk.

Ny organisering av matforvaltningen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av at det nye tilsynet forankres i klare prinsipper som gir grunnlag for å realisere hovedmålet om forbrukertrygghet. Et viktig prinsipp er å få klare grensedragninger mellom forvaltningsoppgaver og forretningsorientert virksomhet. Disse medlemmer påpeker samtidig at det innenfor disse rammene utvises smidighet både hva angår organisering og praktisk tilsynsforvaltning. Disse medlemmer mener det bør ligge til rette for at en, ved å etablere det nye tilsynet, legger grunnlaget for å realisere en betydelig effektiviseringsgevinst.

Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av at det nye tilsynet blir brukerorientert. Når det er valgt å videreføre et eget sjømattilsyn i tillegg til et generelt mattilsyn, er det viktig å reflektere utviklingen i næringene. Bedrifter som tidligere har hatt fokus på landbruksbasert råstoff, vil i økende grad ha fisk i sin produktportefølje. Det må sikres at de to tilsyn legger opp til et tett samarbeid slik at det ikke skapes usikkerhet ute hos brukerne om hvem som har ansvaret.

Disse medlemmer mener man på tilsvarende måte må sørge for at regelverk og tilsynsprinsipper er sammenfallende på begge områder. I det løpende arbeidet må det finnes fram til praktiske samordningstiltak som gjør at den samlede aktiviteten på området framstår som både enhetlig og rasjonell.

5.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk der man går bort fra politisk styring og over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer erkjenner at dette vil kreve radikale endringer på flere områder. Fremskrittspartiet vil jobbe for et landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresser og økonomi setter.

Disse medlemmer erkjenner at en omlegging av landbrukspolitikken vil få konsekvenser for enkelte bønder. Disse medlemmer foreslår derfor å innføre en kompensasjonsordning, som gjør det mulig for berørte å få økonomisk handlingsrom i en overgangsperiode. Denne rammen ønsker disse medlemmer og sette til 1 mrd. kroner i 2002.

Disse medlemmer viser til at myndighetene har valgt å prioritere overføringer av ca. 14 mrd. kroner i tillegg til skjermingsstøtten og annen støtte som ligger utenfor avtaleverket, til utøvere innen en enkelt næring. Enorme overføringer tilflytes jordbruket hvorav en høy prosentandel er deltids- og hobbybønder.

Disse medlemmer viser til at blant annet skjermingen fra markedet har gitt næringen en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende tilpasningen til konsumentene og nye spilleregler bli harde. Landbruksnæringen vil delvis bli utsatt for konkurranse i årene som kommer. Det logiske vil da være å liberalisere lovverket og redusere ambisjonene om å styre bruksstrukturen i takt med denne utviklingen. Når landbrukets utøvere i tiden fremover må ta større ansvar for egen inntekt, burde forholdene legges til rette. Dette kan gjøres gjennom å redusere omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt. Jord- og konsesjonslovgivningen står sentralt i dette bildet. Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendomsrett, sin selvråderett og gjort avhengige av politikernes gunst. Alle vesentlige eierfunksjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom konsesjonslover, slik at primærprodusentene i matvareproduksjonen ikke fritt kan kjøpe eller selge landbruksarealer, velge driftsform, ikke selv bestemme antallet høner eller svin som skal produseres og ikke kunne begynne med melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote av staten.

Disse medlemmer viser til at det foreligger et sterkt behov for en ny landbrukspolitikk som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Derfor er det viktig å avvikle ordningene med næringsavtaler, enten det gjelder en jordbruksavtale, fiskeriavtale eller en reindriftsavtale. Videre må det gis spillerom for utvikling gjennom å oppheve alle produksjonsbegrensninger, oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold, avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, oppheve konsesjons-, bo- og drivepliktsbestemmelsene. Disse medlemmer mener også det er viktig å avvikle særlovgivningen innenfor bondesamvirket fordi den begrenser konkurransen og dermed presser prisene oppover.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets politiske mål for landbrukssektoren som er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi. Disse medlemmer hevder at en konkurransedyktig landbruksnæring betinger effektiv drift gjennom produktivitetsforbedringer og vil i den forbindelse vise til egne merknader og forslag i Innst. S. nr. 91 (1994-1995) om deregulering av egg- og fjærkremarkedet samt Innst. S. nr. 93 (1995-1996) om å få etablert private meierier utenom riksoppgjørsystemet og ordningen med offentlig fastsatte melkekvoter for å oppnå reell konkurranse mellom private meierier og Norske Meierier. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets forslag fremsatt i tilknytning til behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon.

Disse medlemmer vil for øvrig fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av omsetningsloven."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som ikke begrenses til kommune, fylke eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i skattelovens § 8.2 punkt 2a slik at beløpsgrensene for skattefordelen i skogavgiftsordningen oppheves og skattefordelen økes til 50 pst. fra og med 2003."

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) hvor rammen er lagt på et nivå fjernt fra Fremskrittspartiets politikk. Disse medlemmer vil derfor ikke fremme egne bevilgningsforslag innenfor den vedtatte rammen.

5.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 11 ville dette ha gitt kr 522 100 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Disse medlemmer ønsker en langt mer offensiv satsing innen landbruket enn det Regjeringa legger opp til. Dette er helt nødvendig dersom vi skal løse utfordringer som kommer. I tillegg til å produsere mat har jordbruket stor betydning for ei desentralisert bosetting, for å ha levende bygder og for å sikre oss matvareberedskap. Disse medlemmer vil peke på noen områder det er særlig viktig med økt satsing i åra som kommer:

• – For å komme opp på 10 pst. produksjon av økologisk mat må det satses mer både innen forskning, utdanning, rekruttering og salg/distribusjon.

• – Dyrevelferd må prioriteres. Dette gjelder alle typer dyr, og det er behov for lovgivning og regelverk som gir dyra en bedre velferd. Også her trengs det betydelige midler til opplæring og utviklingsarbeid, men det må også avsettes penger til investeringsstøtte.

• – Manglende interesse for å overta gårdsbruk er bekymringsfullt. Det må derfor iverksettes sterkere tiltak på å motivere og rekruttere ungdom til å overta gårdsbruk.

• – Inntektsnivået i jordbruket må økes slik at gårdbrukerne får ei utvikling på samme nivå som andre sammenliknbare grupper i samfunnet.

• – Langsiktige investeringer i skogbruket er viktig. Det er derfor ikke akseptabelt med nedtrapping av satsinga på skogplanting, kultivering og viktige miljøtiltak i skogen.

Disse medlemmer kan ikke se at den vedtatte ramme er akseptabel i forhold til de prioriteringer som trengs for å føre en aktiv nærings- og distriktspolitikk. Ettersom det nye budsjettsystemet krever at en ikke kan komme med forslag som bryter med vedtatte rammer, vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettopplegg slik det kommer fram i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

5.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser en aktiv landbruksnæring som et avgjørende grunnlag for å ivareta både matsikkerhet, kulturell og næringsmessig utvikling i distriktene og for å bidra til et levende kulturlandskap og en god plante- og dyrehelse.

Dette medlem ser det som viktig at det legges til rette for en høyere verdiskapning både innenfor primærproduksjon og foredling. Målet må være å bidra til økt produktmangfold og god tilgang på trygg mat. Dette medlem er enig i ønsket om at en større andel av produksjonen skal være økologisk. Dette medlem støtter arbeidet med å samordne de statlige tilsynene i et statlig mattilsyn, og er samtidig tilfreds med at forslag om å utvide avgiftsgrunnlaget på fôr til husdyr er trukket tilbake. Dette er oppgaver som bør finansieres av det offentlige, ikke belastes produsentene.

Dette medlem legger vesentlig vekt på at overføringene til landbruket blir opprettholdt på et høyt nivå for å sikre trygg matvareproduksjon og sikre et desentralisert landbruk med en variert bruksstruktur. Dette medlem er i tillegg av den oppfatning at landbruket må gis større spillerom gjennom en skatteordning som kan oppmuntre til rekruttering og nyinvesteringer i næringen. Dette medlem mener på denne bakgrunn at næringen må gis anledning til et inntektsfradrag på inntil 25 pst. En slik ordning vil være et bidrag til å heve inntektsnivået i næringen på en måte som er helt nødvendig dersom inntektene i landbruket skal kunne stå i forhold til den målsettingen Stortinget har vedtatt om at inntektene i næringen skal være sammenlignbare i forhold til befolkningen ellers.

Dette medlem er sterkt kritisk til at man lenge før forhandlingene om jordbruksoppgjøret velger å saldere budsjettet gjennom å redusere rammen for forhandlingene. Dette medlem anser dette som en svært uvanlig budsjettering som vanskelig lar seg forsvare i forhold til ønsket om reelle forhandlinger om inntektsnivå i næringen. Dette medlem vil påpeke at et slikt forslag har en uheldig signaleffekt i forhold til de som har sitt arbeid i næringen og de som vurderer å satse på en framtid i landbruket.

Dette medlem viser til at budsjettforslaget innebærer en sterk reduksjon i bevilgningene til forvaltning av skogressursene, blant annet til skogplanting og skogkulturtiltak. Dette står i sterk kontrast til den politisk uttalte viljen til å satse på de langsiktige tiltakene som er nødvendige for næringen. For å oppmuntre til god og langsiktig forvaltning mener dette medlem at det er nødvendig å øke bevilgningene til dette formålet, samtidig som den såkalte skogavgiftsordningen blir forbedret. Dette vil være et meget viktig virkemiddel for å bidra til at den enkelte skogeier foretar langsiktige investeringer. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets helhetlige budsjettforslag hvor rammeområde 11 var foreslått bevilget med kr 13 833 013 000, som er vel 550 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

5.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser det justerte budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de fremkommer i finansinnstillingen, for de budsjettpostene der det er avvik mellom fraksjonene. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruksdepartementet

Det foreslås bevilget kr 112 773 000 på kap. 1100 og kr 386 000 på kap. 4100.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det foreligger et sterkt behov for betydelige kutt i landbruksoverføringene. Fremskrittspartiets forslag om færre reguleringer og forenklinger i regelverket vil spare betydelige ressurser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1100 post 1 med kr 28 000 000 til kr 79 532 000 og kap. 1100 post 45 med kr 2 000 000 til kr 2 741 000.

5.5.2 Kap. 1107 og kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn

Det foreslås bevilget kr 246 483 000 på kap. 1107 og kr 19 902 000 på kap. 4107.

Komiteen har merket seg at det ble brudd i forhandlingene om klinisk veterinær beredskap mellom Landbruksdepartementet ved Statens dyrehelsetilsyn og Den Norske Veterinærforening og at Regjeringen vil legge opp til en ny forhandlingsrunde for 2002 og samtidig vurdere om bevilgningsbehovet til de utvidede tiltakene på matområdet kan justeres. I forbindelse med denne justeringen ber komiteen om at det avsettes 0,5 mill. kroner til Gastronomisk Institutt i Stavanger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) hvor forslaget om å utvide avgiftsgrunnlaget trekkes og det samtidig varsles at det ikke vil bli foreslått lovendring som muliggjør innføring av denne avgiften på fôr til akvakulturdyr.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti legger stor vekt på at den gode norske dyrehelsa må opprettholdes. Disse medlemmer slutter seg til forslaget til bevilgning til post 73 fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) på 14 mill. kroner, og peker på at post 73 er en overslagsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Bondevik II har foreslått å redusere bevilgningen til Statens Dyrehelsetilsyn.

Disse medlemmer vil peke på det viktige arbeidet som Statens Dyrehelsetilsyn gjør for å trygge helsen hos tamme og ville landdyr og akvatiske dyr i Norge. Disse medlemmer viser til at de ved den satsing regjeringen Stoltenberg har lagt opp til ved å øke budsjettet til Statens Dyrehelsetilsyn vil kunne fortsette sitt arbeid med de målsettinger som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) på side 47.

Disse medlemmer vil peke på at dette arbeidet var et viktig ledd i regjeringen Stoltenbergs satsing på trygg mat. Bare ved at råvarene fra landdyr og akvatiske dyr til matproduksjon er helsemessig trygge kan vi oppnå trygg matpolitikk.

Disse medlemmer viser til at det ikke ble flertall for disse partiers rammeforslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har foreslått en styrking av arbeidet på området som samlet innebærer at bevilgningen økes med 37 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet konstaterer at forhandlingene mellom Landbruksdepartementet ved Statens dyrehelsetilsyn og Den norske veterinærforening førte til brudd innenfor en ramme på 45 mill. kroner og at kun en midlertidig avtale fram til 31. januar 2002 kom i stand. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) mener at det har stor betydning å basere den kliniske veterinærberedskap på forhandlingsløsning med Den norske veterinærforening, og at Landbruksdepartementet vil legge opp til ny forhandlingsrunde for 2002.

Disse medlemmer vil bemerke at dersom ikke departementet kommer fram til en avtale gjennom forhandlinger med Den norske veterinærforening, vil det oppstå en situasjon hvor syke og skadde dyr ikke får veterinærhjelp utenfor ordinær arbeidstid. Dette vil etter disse medlemmers syn få store dyrevernmessige konsekvenser, føre til betydelig næringstap for husdyrbrukere og svekke beredskapen mot alvorlige smittsomme dyresykdommer.

Disse medlemmer vil be om at forhandlinger om klinisk vakt gjenopptas slik at vakten ikke opphører i januar 2002. Disse medlemmer forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget med søknad om tilleggsbevilgning når forhandlingene foreligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Ot.prp. nr. 12 (2001-2002) om endring i husdyrloven og fiskesykdomsloven som skal muliggjøre innføring av en ny særavgift på fôr til produksjonsdyr, er trukket tilbake. Disse medlemmer mener innføringen av nye særavgifter vil bidra til økte kjøttpriser samt skape problemer for oppdrettsnæringen som kan gi redusert konkurranseevne i eksportmarkedet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn motsette seg nye særavgifter på fôr til fisk og matproduserende dyr.

5.5.3 Kap. 1110 og kap. 4110 Statens Landbrukstilsyn

Det foreslås bevilget kr 116 430 000 på kap. 1110 og kr 88 114 000 på kap. 4110.

Komiteen viser til Regjeringens bevilgning på 116 430 000 kroner. Komiteen støtter Regjeringens forslag, og viser til den viktige rolle Landbrukstilsynet har i å sikre forbrukerne trygg mat, og et bærekraftig miljø.

5.5.4 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklings­oppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 168 776 000 på kap. 1112.

Post 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet

Det foreslås bevilget kr 106 848 000 på post 50.

Komiteen viser til at evaluering gjennomført av Norges forskningsråd konkluderer med at forskningen ved Veterinærinstituttet er meget god. De tragiske konsekvensene av utbruddene av kugalskap og munn- og klovsyke i Europa vier at det er viktig at man i Norge har mest mulig kunnskap om disse sykdommene. Her spiller Veterinærinstituttet en nøkkelrolle. Komiteen har merket seg at bevilgningene til arbeidet med analysevirksomhet knyttet til overvåkningsprogram for kugalskap og skrapsyke er styrket med 8,2 mill. kroner i 2002. Komiteen støtter dette.

Munn- og klovsyke-epidemien i Europa i 2001 har vist at det er nødvendig med både rask og effektiv dia­gnostikk og god kompetanse i epidemiologi for å avgrense sykdommen. Komiteen vil understreke viktigheten av dette.

Post 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskaps­formidling, Planteforsk

Det foreslås bevilget kr 49 107 000 på post 51.

Post 52 Støtte til fagsentra i Planteforsk

Det foreslås bevilget kr 12 821 000 på post 52.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker at det skal avsettes særskilte midler til satsing på dyrevelferd og økologisk landbruk. Disse medlemmer mener det er nødvendig å få fortgang på dette viktige arbeidet. Disse medlemmer viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 11 ville dette ha gitt kr 522 100 000 i tillegg til den vedtatte ramma. Disse medlemmer mener dyrevernorganisasjonene i fremtiden må gis bedre økonomiske rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen mener Jordforsk, Norsøk og Planteforsk må arbeide med sikte på en samordning til én organisasjon. Disse medlemmer kan ikke uten videre se gevinstene ved en eventuell samordning og mener uansett at endringer i eierform, struktur og geografisk spredning ikke bør utredes uten at dette skjer i nært samarbeid med hvert enkelt av fagorganene.

5.5.5 Kap. 1114 og kap. 4114 Statens nærings­middeltilsyn

Det foreslås bevilget kr 245 644 000 på kap. 1114 og kr 256 413 000 på kap. 4114.

Komiteen har merket seg at det innenfor rammen av bevilgningen til Statens næringsmiddeltilsyn er lagt opp til en satsing på 48,7 mill. kroner til et program for overvåking av kugalskap og skrapesjuke. Komiteen mener det er nødvendig å styrke matkontrollen og den slutter seg til at bevilgningen til SNT økes med over 70 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er kjent med at den økte innsatsen på området i stor grad vil bli finansiert med økte avgifter og slutter seg til forslaget til bevilgning for kap. 4114.

Komiteens medlem fra Senterpartiet kan ikke akseptere at tiltak på dette området og andre områder av tilsyn skal finansieres av økte avgifter og kan derfor ikke slutte seg til forslaget under kap. 4114 om økte inntekter via avgifter lagt på næringen sjøl.

5.5.6 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Det foreslås bevilget kr 53 914 000 på kap. 1140.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke Regjeringens satsing på miljørettet prosjektarbeid i jordbruket. Målet med arbeidet er bl.a. å øke kunnskapen om miljø i forvaltningen, og å gi støtte til frivillige organisasjoner som arbeider med landbrukspolitikk, for å holde oppe det miljørettede arbeidet i organisasjonene.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 53 914 000 til kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets syn om å likebehandle bonden med andre næringsdrivende. Disse medlemmer mener driftsøkonomiske analyser og miljøtiltak i sterkere grad må finansieres av den enkelte aktør. Videre vil betydelige overføringer til miljø- og næringstiltak tidligere år gi et godt grunnlag for reduserte bevilgninger. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med kr 6 000 000 til kr 12 633 000 og post 77 med kr 17 000 000 til kr 18 281 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker at en god del av disse midlene skal gå til frivillige organisasjoner som arbeider med faglige oppgaver knyttet til husdyr- og planteproduksjon og alternative bygdenæringer. Disse medlemmer viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 11 ville dette ha gitt kr 522 100 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger stor vekt på arbeidet for miljørettet prosjektarbeid i landbruket og mener at bevilgningen bør økes med 1 mill. kroner.

5.5.7 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 122 475 000 på kap. 1142.

Komiteen understreker at trygg og god forvaltning av skogressursene er en viktig del av norsk naturforvaltning. Skogbruk er også en viktig del av verdiskapningen i distrikts-Norge, og næringen bidrar således til spredt bosetting.

Komiteen vil understreke nødvendigheten av langsiktig tenking innenfor skogbrukspolitikken. Den skogen som plantes i dag blir til inntekter om tre-fire generasjoner. Det må tas miljømessige og næringsmessige grep som sikrer god utnyttelse av skogen for framtidige generasjoner. Planting og kultivering er to viktige innsatsområder.

Komiteen mener det er viktig fortsatt å satse på utdanning innenfor dette området, selv om sysselsettingen innen skogbruket er kraftig redusert de siste årene. Skogutdanning må åpne for nye innsatsområder der en tenker utradisjonelt i forhold til utnyttelse av skogen.

Komiteen mener det er viktig å videreføre arbeidet med verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av skogvirke. Komiteen vil understreke viktigheten av at det fortsatt legges vekt på samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjonene innen skogbruk.

Næringsmessig utnytting av skog må balanseres mot andre viktige interesser. Miljøhensyn og hensynet til friluftsinteresser må tas i betraktning.

Komiteen er svært positiv til den kunnskapsoppbyggingen det legges opp til når det gjelder miljøtiltak i skogbruket, og vil understreke betydningen av at de enkelte skogeierne får god opplæring.

Komiteen vil peke på at å forbedre den såkalte skogavgiftsordningen vil være en viktig mulighet for å oppmuntre den enkelte skogeier til langsiktige investeringer. Komiteen vil derfor foreslå at avgiftsordningen blir forbedret på en slik måte at beløpsgrensene oppheves og at skattefordelen utvides. Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen framlegge et forslag om en endring av skogavgiftsordningen hvor beløpsgrensen oppheves og skattefordelen utvides."

Norge har behov for mer energi. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at arbeidet med bruk av bioenergi intensiveres. Det gjelder både effektive løsninger for uttak av biobrensel fra skogen og et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det ikke må gis tilskudd til skogsbilveier som vil føre til forringelse av villmarkspregede områder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke Regjeringens satsing på verdiskapingsprogrammet. Dette representerer en økt satsing på verdiskapingsinnsats i skogbruket, og satsingen skal skje gjennom et 5-årig program i tråd med merknadene til Skogmeldingen (St.meld. nr. 17 (1998-1999) - jf. Innst. S. nr. 208 (1998-1999).

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 122 475 000 til kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at skogbruket er en næring som må forholde seg til et internasjonalt og konkurranseutsatt marked. Disse medlemmer mener skogpolitikken må preges av færre reguleringer og mindre detaljstyring som grunnlag for å utvikle en robust og lønnsom skog- og utmarksnæring. Fremskrittspartiet vil redusere skatter og avgifter samt liberalisere og harmonisere regelverket med andre land slik at næringen settes i stand til å bære en større andel av utgiftene knyttet til egen yrkesutøvelse. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1142 post 71 med kr 25 500 000 til kr 62 439 000 og post 76 med kr 3 000 000 til kr 15 415 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke må gis tilskudd til skogsbilveier i områder der det er krevende å få opp ny skog. Det kan være områder med dårlig bonitet, skog i nærheten av fjellet mv.

Disse medlemmer understreker viktigheten av fortsatt å satse på skogplanting, kultivering og miljøtiltak i skogbruket. Disse medlemmer viser til eigne hovudprioriteringar og alternativt budsjett. For rammeområde 11 ville dette ha gitt kr 522 100 000 i tillegg til den vedtatte ramma.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bevilgningene til langsiktige tiltak innen skogbruk og skogkultur er redusert over flere år. Dette medlem er av den oppfatning at dette er svært uheldig, ikke minst med tanke på den langsiktighet som preger næringen. At man velger å redusere satsingen på dette området vil på sikt redusere tilveksten av nytt virke og skape et problem for både næringen og foredlingsindustrien i skogbruket. Dette medlem foreslo derfor å øke bevilgingen til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket med 52,5 mill. kroner.

5.5.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens Landbruksforvaltning