Til Stortinget

Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen, og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til Stortingets forretningsorden § 19 annet og tredje ledd, som lyder:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner."

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak (rammeområde 23) og rammetilskudd mv. til kommunesektoren (rammeområde 19) som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 26. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002) fra arbeidsordningskomiteen. Komiteen fremmer på grunnlag av dette vedtaket videre forslag til budsjettvedtak for statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. (rammeområde 24) og tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 20).

Regjeringen la 9. november 2001 frem foreløpig utgave av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) med nye og endrede budsjettforslag. Disse forslagene ble fordelt til komiteene av Stortinget i møte 14. november 2001, og referat fra møtet er vedlegg 1 til Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Rammeområde 23 behandles i kapittel 1 til 5 i innstillingen og omfatter inntektskapitlene knyttet til skatte-, avgifts- og tollvedtak samt folketrygdens inntekter. Rammeområde 19 behandles i kapittel 6 og omfatter i hovedsak rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Rammeområde 24 (utbytte mv.) behandles i kapittel 7 i innstillingen, mens rammeområde 20 vedrørende statsbudsjettets kapitler om tilfeldige utgifter og inntekter behandles i kapittel 8.

Rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og 22 (finansadministrasjon), som også er fordelt til finanskomiteen, vil bli behandlet i komiteens faginnstilling Budsjett-innst. S. nr. 6 (2001-2002).

Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001, som er vedlagt innstillingen. Brevet angir skrivefeil i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteen viser videre til brev fra Finansdepartementet datert november 2001, som er vedlagt Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Brevet angir behov for korreksjoner i den foreløpige utgaven av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

1. Hovedtrekkene i skatte-, avgifts- og tolloppleggetfor 2002 - rammeområde 23 (skatter og avgifter) - underfinanskomiteen

1.1 Oversikt

1.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002 og St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

De viktigste formålene med skatte- og avgiftssystemet er å finansiere offentlige velferdsordninger og bidra til en rettferdig inntektsfordeling og til at ressursene brukes på en effektiv måte. Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftssystemet i størst mulig grad skal bygge på brede skatte- og avgiftsgrunnlag og lave satser. Relativt lave skattesatser og brede skattegrunnlag vil redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatningen. Regjeringen arbeider også for å forenkle skatte- og avgiftsreglene og redusere antall smutthull.

De nye retningslinjene for budsjettpolitikken er i Nasjonalbudsjettet 2002 anslått å gi et økt handlingsrom på om lag 6 mrd. kroner i året i perioden 2002 til 2005. Regjeringen legger opp til at drøyt halvparten av det økte handlingsrommet bør brukes på å redusere skatte- og avgiftsnivået i 2002. For at skatte- og avgiftslettelsene skal virke positivt på vekstevnen i økonomien og bidra til å sikre et konkurransedyktig næringsliv, er det viktig at lettelsene brukes til å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene. Det er videre viktig at skattesystemet stimulerer tilbudet av arbeid.

En videreføring av gjeldende skatte- og avgiftsregler vil redusere inntektene med drøyt 2,7 mrd. kroner påløpt og knapt 1,5 mrd. kroner bokført fra 2001 til 2002. Disse lettelsene skyldes i hovedsak endringer som følge av merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001. I tillegg har Stortinget vedtatt avvikling av investeringsavgiften, lettelser i boligbeskatningen og skattefradrag for FoU-kostnader i bedriftene. Samtidig har Regjeringen varslet at den vil redusere skatten på arbeid og elavgiften.

Regjeringen foreslår at det samlede skatte- og avgiftsnivået, utenom endringer i barnetrygden, reduseres med knapt 7,7 mrd. kroner påløpt og om lag 3,5 mrd. kroner bokført fra 2001 til 2002. Til tross for et stort behov for inndekking av tidligere vedtak, skaper dette rom for en reduksjon av skatten på arbeid slik Regjeringen tok til orde for i Langtidsprogrammet 2002-2005. Regjeringen foreslår å redusere skatten på arbeid ved å øke øvre grense i minstefradraget og innslagspunktet i toppskatten.

Den vedtatte avviklingen av investeringsavgiften fra 1. april 2002 gir et provenytap på 3,5 mrd. kroner på 2002-budsjettet. Regjeringen mener at lettelser i skatten på arbeid nå må prioriteres. Innenfor en samlet skatte- og avgiftslettelse på 3,5 mrd. kroner, er det Regjeringens vurdering at en så omfattende lettelse for næringslivet som fjerning av investeringsavgiften representerer, enten må gjennomføres over noe lengre tid, eller delvis finansieres med skatteskjerpelser på andre områder. I denne sammenheng har Regjeringen vurdert en mulig økning i arbeidsgiveravgiften. Regjeringen vil etter en samlet vurdering ikke gå inn for en slik løsning, som innebærer økt skatt på arbeid. Regjeringen vil også peke på at det er uheldig med generelle økninger i skatte- og avgiftssatser samtidig som en øker bruken av oljeinntekter i økonomien. Regjeringen er derfor kommet til at en vil tilrå at iverksettingstidspunktet for avvikling av investeringsavgiften utsettes med et halvt år til 1. oktober 2002.

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2002 er å:

• – Heve innslagspunktet i toppskatten til 320 000 kroner

• – Heve øvre grense i minstefradraget til 43 000 kroner

• – Øke fradraget for fagforeningskontingent mv. og gaver til visse frivillige organisasjoner til 1 800 kroner

• – Stramme inn i firmabilbeskatningen og i reglene for kjøregodtgjørelse

• – Endre beskatningen av fast eiendom

• – Øke avskrivningssatsene for enkelte driftsmidler

• – Innføre ekstra skattefradrag for utgifter til forsk­ning (FoU) i bedriftene

• – Nominell videreføring av alle satsene i barnetrygden

• – Lønnsjustere personfradragene, grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister og fradrag for arbeidsreiser. Øvrige fradrag og beløpsgrenser holdes nominelt uendret

• – Avvikle investeringsavgiften fra 1. oktober 2002

• – Holde elavgiften nominelt uendret fra 1. januar 2002 og redusere avgiften ytterligere med 1 øre pr. kWh fra 1. juli 2002

• – Fjerne industritollen for mange varegrupper

• – Holde avgiftene på alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer nominelt uendret

• – Fjerne svovelavgiften på kull, koks og raffineringsanlegg.

Skatte- og avgiftsopplegget er omtalt nærmere i punkt 4.2 i meldingen. Forslag til lovendringer er omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).

Fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget for 2002 er omtalt i kapittel 5 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

1.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftssystemet skal bidra til at arbeid, kapital og naturressurser brukes mest mulig effektivt. Skatte- og avgiftsreglene bør ikke oppmuntre til skattemotiverte investeringer og tilpasninger.

Regjeringen legger opp til at skatte- og avgiftsnivået gradvis skal reduseres de nærmeste årene, blant annet for å styrke grunnlaget for en vekstkraftig norsk økonomi. Regjeringen vil legge til rette for langsiktighet i den økonomiske politikken, herunder også i skatte- og avgiftspolitikken. Skatte- og avgiftslettelser som øker vekstevnen i økonomien vil bli prioritert. Regjeringen vil legge stor vekt på å gi næringslivet mer forutsigbare vilkår. Skatte- og avgiftssystemet bør derfor bygge på gjennomgående og økonomisk forankrede prinsipper som kan fremme en effektiv utnyttelse av arbeidskraft og kapital.

Samlet sett innebærer forslagene en reduksjon i skatte- og avgiftsnivået på knapt 4,2 mrd. kroner påløpt og om lag 3,4 mrd. kroner bokført utover regjeringens Stoltenbergs forslag. Dette innebærer at skatte- og avgiftsnivået reduseres med vel 11,8 mrd. kroner påløpt og knapt 7,2 mrd. kroner bokført i 2002.

Regjeringen forslår følgende endringer i forhold til regjeringens Stoltenbergs skatte- og avgiftsopplegg:

• – Øke øvre grense i minstefradraget til 44 000 kroner

• – Redusere boligbeskatningen

• – Redusere avgiftene på alkoholholdige og alkoholfrie drikker

• – Avvikle utbytteskatten

• – Øke særfradraget for alder og uførhet mv. til 18 360 kroner

• – Redusere beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold

• – Trekke tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om økning i fradraget for fagforeningskontingent mv.

• – Avvikle flypassasjeravgiften fra 1. april 2002

• – Ta persontransport med fly ut av merverdiavgiftssystemet fra 1. april 2002

• – Unnta kjøreopplæring og trygghetsalarmtjenester fra merverdiavgiftsplikt

• – Etablere en formell skattefri ordning for hjemme-PC

• – Utvide ordningen med skattefradrag for FoU

• – Trekke tilbake regjeringens Stoltenbergs forslag om å øke engangsavgiften for kombinerte biler.

Siden fremleggelsen av regjeringens Stoltenbergs budsjettforslag har anslaget for konsumprisveksten fra 2001 til 2002 blitt redusert fra 1,9 pst. til 1,5 pst. Dersom det reelle nivået på særavgiftene skal være uendret, må mengdeavgiftene økes med 1,5 pst. i stedet for 1,9 pst. I så fall må det legges fram nye avgiftsvedtak på tilnærmet alle særavgifter. Regjeringen foreslår i stedet at denne beskjedne reelle avgiftsøkningen benyttes til lettelser på andre områder.

Skatte- og avgiftsopplegget er omtalt nærmere i kapittel 2 i tilleggsproposisjonen.

Det vises også til Ot.meld. nr. 2 (2001-2002) Om tilbaketrekning av deler av Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002-lovendringer og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2002).

Fordelingsvirkningene av forslagene er omtalt i punkt 2.3 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

1.1.3 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2002. Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsreduksjoner på vel 11,8 mrd. kroner påløpt fra 2001 til 2002. Det er nærmere 4,2 mrd. kroner mer enn regjeringen Stoltenbergs forslag. Dobbeltbeskatningen av utbytte og flypassasjeravgiften avvikles. Minstefradraget økes og boligskatten reduseres. Alkoholavgiftene går også ned. Budsjettvirkningen av skatte- og avgiftsreduksjonene i 2002 er knapt 7,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener budsjettet legger vekt på at et lavere skatte- og avgiftsnivå vil bidra til å styrke veksten i økonomien og sikre et konkurransedyktig næringsliv. Disse medlemmer ønsker å gi næringslivet mer stabile vilkår og legge til rette for langsiktighet og forutsigbarhet i skatte- og avgiftspolitikken. Disse medlemmer mener det er viktig at skattelettelsene kommer folk flest til gode. Det øker folks valgfrihet og gir større muligheter for å leve av egen inntekt.

Disse medlemmer påpeker at Regjeringen har vært opptatt av å redusere skatte- og avgiftsnivået innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Ved en klarere prioritering har Regjeringen gjort det mulig å redusere skatter og avgifter.

Disse medlemmer mener Regjeringen har, blant annet ved å oppheve dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte, lagt vekt på å gjenopprette prinsippet om nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen. Regjeringen vil opprettholde forslaget om økte avskrivningssatser slik at disse i større grad blir i samsvar med faktisk økonomisk verdifall.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å avvikle flypassasjeravgiften fra 1. april. For at fjerningen av avgiften skal virke positivt på konkurransen, er det imidlertid nødvendig å redusere etableringshindre i det norske luftfartsmarkedet. Konkurransetilsynet er derfor bedt om å gå gjennom alle avtaler og ordninger som kan være et hinder mot etablering og konkurranse. Målet er å gjennomføre konkurransefremmende tiltak med hjemmel i konkurranseloven. Samtidig med at flypassasjeravgiften fjernes, tas persontransport med fly ut av merverdiavgiftssystemet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil redusere avgiftene på "grensehandelsvarer". Det er grunn til å tro at de høye avgiftene i Norge sammenlignet med våre naboland har bidratt til at grensehandelen med alkohol har økt betydelig det siste året. Beregninger fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at om lag halvparten av forbruket av brennevin kommer fra uregistrerte kilder, blant annet hjemmebrenning og smugling. For å begrense omfanget av dette, foreslår Regjeringen å redusere avgiften på brennevin med 15 pst. i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Regjeringen foreslår videre at avgiftene settes ned med 5 pst. for øl, vin og alkoholfrie drikkevarer.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen trekker tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke ligningsverdiene for fast eiendom med 5 pst. I tillegg foreslås det å heve bunnfradraget ved beregning av inntekt av egen bolig fra 51 250 kroner til 80 000 kroner. Disse endringene innebærer at om lag 37 000 slipper å få beregnet en skattepliktig inntekt av egen bolig, sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen unntar trygghetsalarmtjenester og kjøreopplæring fra merverdiavgiftsplikten fra 1. januar 2002.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen utvider skattefradragsordningen for FoU sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag. Den forrige regjeringen hadde brukt samme grense for små foretak som i regnskapsloven. Regjeringen mener det er for snevert å avgrense skattefritaket til de minste bedriftene. Skattefradraget for FoU-kostnader vil styrke næringslivets motiver til å investere i FoU. Størrelsen på de foretakene som gis rett til skattefradrag, dobles for alle de tre aktuelle kriteriene. Øvre grense for at foretak skal ha rett til skattefradrag foreslås satt til to av de tre kriteriene 80 mill. kroner i salgsinntekt, 40 mill. kroner i balansesum og 100 ansatte.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår lettelser i skattleggingen av opsjoner i arbeidsforhold. Opsjonsfordelen skal kunne fordeles likt på hvert av inntektsårene i den perioden den blir opparbeidet. Dette kan gi redusert arbeidsgiveravgift og/eller toppskatt. Det foreslås også at børsnoterte opsjoner skal beskattes etter samme regler.

Disse medlemmer viser til at alders- og uførepensjonister i dag får et særfradrag på maksimalt 17 640 kroner pr. år. Regjeringen Stoltenberg foreslo å videreføre dette fradraget nominelt. Det foreslås at fradraget justeres i tråd med anslått lønnsvekst, til 18 360 kroner pr. år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å videreføre det maksimale fradraget for fagforen­ingskontingent, fradraget for gaver til visse frivillige organisasjoner, og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner på 900 kroner i 2002. Det normale er at utgifter av denne typen inngår i minstefradraget. Et medlemskap i en fagforening innebærer ofte i tillegg ulike private tjenester, som f.eks. billigere forsikring. Etter disse medlemmers syn er det ingen grunn til at slike private tjenester skal subsidieres gjennom skattesystemet. Disse medlemmer mener derfor at det er bedre å øke minstefradraget, slik at store grupper ikke holdes utenfor skatteletten.

Disse medlemmer ser det imidlertid som en sentral oppgave å legge forholdene til rette for frivillige organisasjoner. I denne forbindelse vil Regjeringen se nærmere på ulike tiltak som kan bedre de økonomiske rammebetingelsene, bl.a. muligheten for inntektsfradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer foreslår i justeringen av Regjeringens budsjett å øke satsen i minstefradraget til 23 pst. Dette vil innebære lavere marginal- og gjennomsnittsskatt for anslagsvis 1 mill. skattytere. For en lønnstaker med 150 000 kroner i inntekt vil det isolert sett gi en skattelettelse på 420 kroner og for en lønnstaker med 180 000 kroner, en isolert skattelette på 504 kroner. Øvre grense i minstefradraget settes til 43 000 kroner. Disse medlemmer foreslår videre at de skattefrie nettoinntektsgrensene for pensjonister økes med 1 000 kroner. En enslig pensjonist med f.eks. 120 000 kroner i pensjonsinntekt vil få en skattelette på isolert sett 1 210 kroner som følge av endring i minstefradraget og skattebegrensningsregelen.

Disse medlemmer foreslår videre at el-avgiften settes ned 2 øre fra 1. januar 2002 i stedet for en reduksjon på 1 øre fra 1. juli 2001 og 1 øre fra 2. juli 2002.

Ordningen med momskompensasjon utvides til også å gjelde renhold fra 1. januar 2002. Målet er å likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs skatte- og avgiftsopplegg for 2002.

Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftspolitikken må sikre finansieringen av velferdsgoder, bidra til en rettferdig fordeling og effektiv ressursbruk. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge videre på prinsippene fra skattereformen av 1992 med bredere skatte- og avgiftsgrunnlag og lavere satser.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere skatten på arbeid bl.a. for å øke arbeidstilbudet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo at færre skal betale toppskatt og at minstefradraget skulle økes.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i tråd med de nye retningslinjene for budsjettpolitikken, foreslo å bruke realavkastningen av Petroleumsfondet til neste år. Drøyt halvparten av det økte handlingsrommet på 6 mrd. kroner ble foreslått til å redusere skatter og avgifter. Innbetalte skatter og avgifter reduseres i St.prp. nr. 1 (2001-2002) med 3,5 mrd. kroner. De påløpte skattene og avgiftene reduseres med 7,7 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg la vekt på tiltak som kan stimulere til å øke tilgangen av arbeidskraft. Innslagspunktet i toppskatten økes fra 289 000 kroner til 320 000 kroner i klasse I. Den øvre grensen i minstefradraget økes med 2 700 kroner eller 6,7 pst.

Disse medlemmer viser til at om lag 130 000 færre personer anslås å betale toppskatt i 2002 med regjeringen Stoltenbergs forslag. Disse vil få redusert marginalskatten fra 49,3 pst. til 35,8 pst. Forslaget vil bidra til at en heltidsansatt med gjennomsnittslønn ikke betaler toppskatt. Økningen i den øvre grensen i minstefradraget fra 40 300 til 43 000 kroner vil også gi redusert marginalskatt som følge av regjeringen Stoltenbergs skatteforslag for 2002.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo å heve fradraget for fagforeningskontingent, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner fra 900 kroner til 1 800 kroner for inntektsåret 2002.

Disse medlemmer viser til at det i skattereformen i 1992 ble lagt til grunn at avskrivningssatsene på driftsmidler i størst mulig grad skal gjenspeile faktisk økonomisk verdifall på driftsmidlene. Det vil bidra til at investeringene kanaliseres dit hvor inntjeningen er best for samfunnet. Blant annet i forbindelse med budsjettforliket sist høst ble flere avskrivningssatser redusert.

Disse medlemmer mener at avskrivningssatsene i størst mulig grad bør gjenspeile det økonomiske verdifallet. Disse medlemmer viser til at det i nasjonalbudsjettet er gjort en vurdering av nivået på gjeldende avskrivningssatser, og at det her konkluderes med at enkelte av avskrivningssatsene trolig er blitt lavere enn faktisk verdifall. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslår å øke avskrivningssatsene for kontormaskiner, elektroteknisk utrustning i kraftforetak, bygg og anlegg og forretningsbygg fra og med 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen Bondevik II har endret anslagene for den økonomiske utvikling på en rekke områder; dette har gitt regjeringen et økt økonomisk handlingsrom på om lag 2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har benyttet dette økte handlingsrommet til bl.a. å fjerne utbytteskatten.

Disse medlemmer registrerer at heller ikke regjeringen Bondevik II har funnet rom for å fjerne investeringsavgiften før 1. oktober 2001, til tross for at de partier som inngår i Regjeringen kritiserte regjeringen Stoltenberg sterkt for å utsette fjerningen av investeringsavgiften i sitt budsjettopplegg. Disse medlemmer konstaterer på denne bakgrunn at regjeringen Bondevi IIs på dette området har prioritert noe annet foran fjerning av investeringsavgiften og at dette denne gangen også var viktigere for regjeringen Bondevik II enn å følge opp et stortingsvedtak eller en avtale med andre partier.

Disse medlemmer viser til at fordelingsvirkningene av regjeringen Bondeviks II budsjettforslag er særdeles skjeve. Fjerningen av utbytteskatten, uten at dette inngår i en helhetlig vurdering av næringsbeskatningen som kunne kompensere for skjeve fordelingsvirkninger, fører til at det gis skattegaver i millionklassen til de aller rikeste i samfunnet. Til tross for samlede skatteletter ut over regjeringen Stoltenbergs budsjettopplegg på 3,4 mrd. kroner bokført gis det kun få hundrelapper i skatte- og avgiftslette til de med lave inntekter.

Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev til Arbeiderpartiet av 13. november 2001 har svart på hvordan fordelingsvirkningene av å fjerne utbytteskatten slår ut for ulike inntektsgrupper:

Tabell 2 Anslått fordelingsvirkning av avvikling av utbytteskatten for ulike bruttoinntektsintervaller. Kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 4 Anslått reduksjon i skatt ved avvikling av utbytteskatten fordelt etter bruttoinntekt. Skattereduksjonen sjablonmessig fordelt etter mottatt utbytte. Kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Disse medlemmer viser til at inntekter under 300 000 kroner får null i skattelette når utbytteskatten fjernes, inntekter på mellom 300 000 og 400 000 kroner får 100 kroner i lette, mens de 116 rikeste målt etter bruttoinntekt i gjennomsnitt får en skattelette som følge av regjeringen Bondevik IIs forslag på over 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at det i det samme svaret fra finansministeren framgår at de 3 000 personene med høyest bruttoinntekt i gjennomsnitt får 190 000 kroner i skattelette når utbytteskatten avvikles. Tallene over viser etter disse medlemmers syn at det klart vil føre til økt ulikhet i samfunnet om utbytteskatten fjernes uten at dette inngår i en helhetlig vurdering av næringsbeskatningen som kunne kompensere for skjeve fordelingsvirkninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett bygger videre på regjeringen Stoltenbergs skatte- og avgiftsopplegg. Det økte handlingsrommet som følger av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-200) brukes bl.a. på å øke satsen i minstefradraget og redusere alkoholavgiftene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik IIs ytterligere økning av minstefradraget ut over regjeringen Stoltenbergs økning på 2 700 kroner kun gir skattelette til inntekter over 200 000 kroner. Disse medlemmer mener at en videre justering av minstefradraget må rettes inn mot lavere inntekter. En økning i satsen i minstefradraget vil gi bedre fordeling og vil være bra med tanke på økt arbeidstilbud.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår en økning i satsen i minstefradraget på to prosentpoeng til 24 pst. Dette gir skattelette for lønnsinntekter mellom 140 000 - 180 000 kroner. For en inntekt på 175 000 kroner blir skatteletten om lag 1 000 kroner. Grunnen til at forslaget ikke gir skattelette for lønnsinntekter under 140 000 kroner skyldes lønnsfradraget som for disse inntektene har større verdi enn minstefradraget. For pensjonister blir det skattelette for pensjonsinntekter opp til 170 000 kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet foreslår en reduksjon i brennevinsavgiftene med 17,5 pst., 2,5 prosentpoeng mer enn regjeringen Bondevik II og at Arbeiderpartiet følger Regjeringen på reduksjonene på øvrige alkoholavgifter med 5 pst.

Disse medlemmer viser ellers til merknader under de enkelte kapitler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens beskjedne skatte- og avgiftslette for 2002 er nemlig mindre enn skatte- og avgiftsskjerpelsen for 2001.

Disse medlemmer er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået får for norsk næringsliv. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter, vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte- og avgiftsreduksjon.

Disse medlemmer mener at det er fullstendig uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier begge at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2002 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag som har størst effekt for lave inntekter. Forslaget innebærer at minstefradraget blir økt fra 43 000 kroner til 46 000 kroner og at personfradraget blir økt fra 30 100 kroner til 40 000 kroner i klasse 1 og fra 60 200 kroner til 80 000 kroner i klasse 2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for de med lavest inntekt. Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. Disse medlemmer foreslår også å øke frikortgrensen til 50 000 kroner. Selv om innslagspunktet for toppskatten i klasse I etter Regjeringens forslag er økt til 320 000 kroner så rammer denne skatten fortsatt ca. 740 000 arbeidstakere. Regjeringen har ikke foreslått noen endring av innslagspunktet for toppskatt i klasse II, dette betyr en reell skjerpelse av toppskatten i klasse II. Toppskatten rammer fortsatt alminnelige familier og industriarbeiderinntekter. Det er derfor fortsatt vanskelig å få øye på toppskattens utjevnende begrunnelse. Disse medlemmer vil derfor som et ledd på veien mot en flatere beskatning foreslå å heve innslagspunktet for toppskatten til 350 000 kroner i klasse 1 og 403 000 kroner i klasse 2. Skatteletten vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide og vil derfor også bedre tilgangen på arbeidskraft.

I forbindelse med Statsbudsjettet 2001 foreslo Regjeringen, og fikk vedtatt dobbel beskatning av kapitalinntekt (egentlig trippelbeskatning siden kapital­eiere også betaler formuesskatt). Dette var et klart brudd med skattereformen av 1992. Dobbel beskatning av kapitalinntekt innebærer en tilbakevending til tidligere skattesystem. En slik særnorsk ekstra beskatning vil ramme produktivitetsutviklingen og nyskapningen i næringslivet fordi det dermed blir dyrere å ta ut kapital for å investere i nye prosjekter. Dette vil ramme næringslivets lønnsomhet og dermed også lønnsutviklingen. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne dobbeltbeskatningen på aksjeutbytte.

Disse medlemmer reagerer også meget sterkt på Regjeringens forslag til skatteskjerpelse for både firmabil og kjøregodtgjørelse. Skatteskjerpelsen virker både lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet. Forslaget innebærer at sjablonregelen for fordelen ved privat bruk av firmabil skal økes fra 10 000 km til 13 000 km pr. år. Departementet begrunner denne økningen med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500 km pr. år. Men i dette gjennomsnittet ligger både yrkeskjøring og kjøring mellom hjem og arbeid, dette medfører at en økning til 13 000 km vil medføre at den ansatte blir skattlagt for en privatkjøring som er høyere enn gjennomsnittet. Noe som åpenbart er urimelig. Disse medlemmer ønsker derfor å reversere denne skatteskjerpelsen.

Disse medlemmer er også undrende til forslaget fra Regjeringen om skatteskjerpelse for bruk av privatbil til yrkeskjøring ved at fordelsbeskatningen starter allerede ved 4 000 km (9 000 km i dag). Det kan her synes som om Regjeringen har fokusert på de variable kostnader ved bilhold og ikke på at bilhold også medfører faste kostnader. Mange som er avhengig av privatbil i sin jobb (f.eks. hjemmehjelp/hjemmesykepleiere) har måttet investere i bil nr. 2 i familien for å kunne utøve sin jobb. Når Regjeringen nå endrer disse forutsetningene for bruk av privat bil i arbeid, kan dette i verste fall redusere rekrutteringen til slike yrker. Disse medlemmer ønsker derfor å beholde skattlegging av kilometergodtgjørelsen som den er.

Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen foreslår å reversere noen av de innstrammingene som skjedde høsten 1999 og 2000 vedrørende takten på utgiftsføringen av kostprisen på ulike driftsmidler. Fordi Norge fortsatt har mindre gunstige avskrivningssatser enn våre naboland er det nødvendig å gå lengre og reversere hele innstrammingen. Disse medlemmer går derfor inn for at alle avskrivningssatser settes til 1999-nivå. Dette innebærer økning i avskrivningssatsene også for saldogruppene c) og d) som omfatter henholdsvis lastebiler og produksjonsmaskiner.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er anslått at den samlede norske FoU innsatsen i 2001 vil ligge på om lag 1,7 pst. av BNP mot OECD gjennomsnittet på 2,2 pst. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervikutvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Disse medlemmer vil derfor gå imot begrensningene i forhold til målgruppe og prosentsats som Regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer ønsker også en forbedret opsjonsbeskatning der skattleggingen forskyves til det tidspunkt aksjene realiseres. Dette er bl.a. viktig for utvikling av kunnskapsbaserte bedrifter der det er nødvendig med et ekstra incitament ut over ordinær lønn. Opsjonsordninger kan derfor bidra til at bedriftens lønnskostnader holdes nede, dette er spesielt viktig i en oppstartsfase. Ved opsjonstildeling vil tilsatte tjene på at bedriften gjør suksess og øker overskuddene. Dette vil være en bedre ordning enn at lederne får "fallskjerm" når bedriften går dårlig.

Disse medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som burde fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld.

Disse medlemmer mener derfor at nedtrapping av formuesskatten er nødvendig og må igangsettes snarest og foreslår derfor at den statlige formuesskatten blir halvert fra og med 2002.

Det såkalte fisker- og sjømannsfradraget har vært uendret på 70 000 kroner siden 1992. Ved å legge til grunn gjennomsnittlig årslønnsvekst siden 1992, og anslått lønnsvekst for 2001-2002, skulle fradraget vært ca. 105 000 kroner. Dette har åpenbart forverret de økonomiske vilkårene for norske sjøfolk, og trolig bidratt til at vi i dag har færre sjøfolk enn vi ellers ville hatt.

Disse medlemmer ønsker en opptrappingsplan for å ta igjen det tapte og foreslår at fradraget i første omgang øker til 85 000 kroner for 2002.

Særfradraget for eldre har heller ikke vært regulert på flere år, med unntak av en ekstraordinær nedgang fra 17 640 kroner til 12 000 kroner i 1998. I tilleggsproposisjonen foreslår Regjeringen en lønnsjustering av fradraget til 18 360 kroner, noe som imidlertid bare kompenserer for inneværende års lønnstillegg. Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års manglende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til 25 000 kroner i 2001.

Disse medlemmer ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp av materialer til bygningen. Disse medlemmer ønsker at beskatning av fordelen ved å bo skal fjernes over 4 år, og foreslår derfor en reduksjon på 25 pst. for budsjettåret 2002.

Inntektsskatt - oversikt over satser og beløpsgrenser

Skattelette av personfradrag ift. Regjeringen: kl.1: kr 2 772/kl. 2 kr 5 544.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt å avvikle investeringsavgiften fra 1. april 2002, samt at tjenesteytere på områder som først ble merverdiavgiftspliktige fra 1. juli 2001, ikke skal betale investeringsavgift med den begrunnelse at disse virksomhetene skulle slippe å forholde seg til et meget komplisert investeringsavgiftsregelverk i den korte perioden frem til avgiften skulle oppheves. Disse medlemmer registrerer med forbauselse at regjeringen Stoltenberg neglisjerer Stortingets vedtak, og foreslår å utsette avviklingen til 1. oktober 2002.

Fremskrittspartiet vil gå imot en slik utsettelse og vil foreslå at investeringsavgiften avvikles 1. april 2002 som forutsatt av Stortinget.

Disse medlemmer mener at el-avgiften er en avgift som rammer blindt og som alle må betale, uavhengig av inntekt.

Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Strømprisene har økt betydelig det siste året, samtidig som el-avgiften ble økt med 2,5 øre i budsjettet for 2001. Regjeringen Stoltenberg foreslår en reduksjon i avgiften på 1 øre fra 2. juli 2001, og en reduksjon på ytterligere 1 øre fra 1. juli 2002. Dette utgjør til sammen 0,5 øre mindre enn økningen i budsjettet for 2001.

Med utsikt til betydelige økninger i kraftprisen mener disse medlemmer at reduksjonen er altfor liten og vil foreslå en ytterligere reduksjon på 6 øre fra 1. januar 2002.

Med Fremskrittspartiets forslag vil el-avgiften bli redusert fra dagens nivå på 11,3 øre til 4,3 øre 1. januar og til 3,3 øre fra 1. juli 2002.

Avgiften på fyringsolje må sees i sammenheng med elavgiften fordi el og olje er alternativer til oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendringer for den ene vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert på forskjeller i avgiftene.

Disse medlemmer vil at avgiftene skal virke konkurransenøytralt, og vil derfor foreslå å redusere fyringsoljeavgiften med 50 pst.

Før merverdiavgiftsreformen av 2001 var det bare en generell avgiftsplikt for varer, mens det bare var tjenester som var spesielt nevnt i loven som var avgiftspliktige.

Disse medlemmer gikk imot innføringen av reformen, men var positive til halveringen av matmomsen. Utvidelsen av momsgrunnlaget har skapt flere problemer enn den har løst, bl.a. gjennom en lang rekke håpløse grensedragninger på en rekke områder.

Det er f.eks. betenkelig å legge moms på allerede høye advokatsalærer, fordi det svekker rettssikkerheten, og det er også betenkelig å momsbelegge en lang rekke helsetjenester, arbeid i frivillige organisasjoner osv.

Disse medlemmer vil foreslå å nullstille utvidelsen av momsgrunnlaget, men vil beholde matmomssaten på 12 pst. Disse medlemmer ser med sterk uro utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.

Riktignok er det noe uenighet med hensyn til omfanget av grensehandelen, men alle er enig om at den er betydelig, og raskt økende.

Det er ingen tvil om at ved siden av de høye norske matvareprisene, er det de skyhøye norske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle.

Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig langs grensen mot Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned.

Disse medlemmer ønsker å gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivå mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige. Sverige er allerede i gang med å tilpasse sine avgifter på bl.a. alkohol til et europeisk nivå, og med mindre Norge gjør noe nå, vil prisforskjellene og problemene være sterkt økende.

Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre problemer enn en raskt voksende grensehandel, det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk.

Det politiske flertalls alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og et høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll. Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte omsetningen har økt.

Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned i 12-13 års alderen.

Disse medlemmer vil hevde at det høye avgiftsnivået har påført oss et betydelig samfunnsproblem. Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå for under 50 pst. av omsetningen av brennevin. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free handel, resten stammer fra illegal produksjon eller smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindre-årige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norsk ungdom. Disse medlemmer viser til at nyere forskning viser at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra f.eks. bruk av øl som rusmiddel til bruk av narkotika. Disse tilstandene skyldes alene de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa. Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiftene på alkohol ned til svensk nivå, og å redusere avgiftene på tobakksvarer med 40 pst.

Når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter så finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og utlandet. Stortinget reduserte avgiften på sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000.

Dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig gjennom en sterk reduksjon i tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økning i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert.

I Sveits, som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt ca. 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter.

I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble "trukket hjem" fra nabolandene.

Disse medlemmer viser til at Norge er et langstrakt land med store avstander og et dårlig utbygd vei- og jernbanenett.

På mange strekninger er fly det eneste, eller i hvert fall det mest praktiske transportmiddel.

Avgiften fører til en økning av reiseutgiftene i et land hvor disse er svært høye i utgangspunktet, og oppleves som en ekstra byrde både av enkeltmennesker og bedrifter, idet de forsterker de allerede store avstands­ulempene som eksisterer i Norge.

Den opprinnelige begrunnelsen for denne avgiften var å tvinge trafikken over fra fly til bane på visse strekninger. Etter en uttalelse fra ESA er Norge pålagt å likestille flygning mellom alle norske og utenlandske flyplasser, også der det ikke er mulig å velge jernbane. Begrunnelsen for avgiften har derved falt vekk, og det eneste logiske er derfor å fjerne avgiften.

Det vil disse medlemmer foreslå.

Avgifter på båt og båtbruk har etter hvert blitt betydelige. Den norske småbåtflåten er stor, og båtliv er for svært mange nordmenn en kilde til avspenning og rekreasjon.

Båten er, og har vært en viktig del av den norske kulturen.

Disse medlemmer ser på båt og båtliv som en del av den norske kulturarven som det er viktig å ta vare på. Det er derfor urimelig at denne formen for kulturell utfoldelse avgiftsbelegges hardt mens andre deler av kulturlivet stort sett lever av offentlige subsidier.

Avgiften på båtmotorer foreslåes økt fra kr 124 pr. hk, til kr 126,50, eks. merverdiavgift. Dette er en avgift som det ikke finnes noen god begrunnelse for, og som utgjør en betydelig del av motorens utsalgspris. I tillegg er det slik at om du får et motorhavari og må bytte motorblokk, må du betale full avgift en gang til.

En stor del av båtmotorene er bensindrevet, og må betale full avgift på drivstoffet.

Diesel som brukes som brukes som drivstoff til båt er derimot gitt avgiftsfritak.

Det er ingen logisk forklaring på denne forskjellsbehandlingen, og disse medlemmer vil fremme forslag om å innføre en ordning hvor også bensin som brukes som drivstoff til båt blir tilsvarende avgiftsfritak.

Fremskrittspartiet har helt siden det nasjonale båtregisteret ble opprettet, vært motstandere av dette registeret og foreslo senest våren 2001 å nedlegge registeret.

Disse medlemmer vil foreslå å nedlegge det nasjonale båtregisteret.

Disse medlemmer ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning, og ønsker å fjerne denne i stortingsperioden. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til verdier som allerede har vært gjenstand for beskatning flere ganger. Spesielt er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide bedrifter og annen fast eiendom hvor det ofte må taes opp betydelige lån, eller foretas salg for å betale statens andel. Disse medlemmer ser det også som urimelig at gifte og samboende forskjellsbehandles i arvesammenheng.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at Regjeringen vurderer disse spørsmålene og kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag. Disse medlemmer ser det som viktig at folk flest skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøvennlig og rimelig bil, basert på den enkeltes behov. Det bør ikke være slik at staten begrenser denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i avgiftssystemet, at folk av økonomiske grunner må kjøpe en helt annen bil enn den de har behov for.

Bilen er en viktig del av folks hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten som det moderne samfunnet forutsetter, både når det gjelder arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er privatbilen det uten sammenlikning viktigste transportmiddel, og for de fleste helt uunnværlig. Særlig gjelder dette i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene.

Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået og -systemet sterke hindringer i veien for at folk flest skal ha mulighet til å skaffe seg den bilen de har behov for.

Dette ønsker disse medlemmer å gjøre noe med, gjennom å foreslå betydelige avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være det viktigste miljøtiltaket på bilsiden. Den norske personbilparken har en gjennomsnittsalder på ca. 10 år, og nærmere 40 pst. av bilene er fortsatt uten katalysator for rensing av avgassene. Den høye gjennomsnittsalderen har også et viktig sikkerhetsaspekt, idet nyere biler er betydelig sikrere enn eldre. De siste årene har det foregått en rivende utvikling på dette området, og det bør ikke være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter skal være nødt til å kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.

Ved avgiftsomleggingen i 1996 ble det lagt til grunn at vektkomponenten skulle stå for ca. 45 pst. av engangsavgiften på typiske familiebiler. Vekten av slike biler ble den gang anslått til ca. 1 100 kg. Etter den tid har vekten på slike biler økt med 50-100 kg, vesentlig som følge av økt sikkerhet, både konstruksjonsmessig og som følge av nytt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser osv. Dette var stort sett kostbart ekstrautstyr før avgiftsomleggingen.

Vektøkningen har ført til at vektkomponenten for familiebiler nå står for rundt 60 pst. av engangsavgiften, med den konsekvens at dagens satser fører til en utilsiktet avgiftsbyrde på sikkerhetsutstyr.

I tillegg slår progresjonen i effekt- og volumdelen i avgiftssystemet kraftig ut.

Dette rammer i særlig grad barnefamilier som er avhengig av større biler som nødvendigvis også har en større motor, men som av økonomiske grunner tvinges til å velge for små og mer trafikkfarlige biler, som ikke på en tilfredsstillende måte dekker familiens bilbehov.

Disse medlemmer ønsker å redusere progresjonen i engangsavgiftssystemet slik at det ikke er avgiften som styrer folks valg av bil, men det reelle behovet familien har.

Forslaget om å fase ut de avgiftspliktige kombinerte bilene har Fremskrittspartiet gått imot.

Dette er biler med to seterader og noe større bagasjeplass enn vanlige personbiler, og som i stor grad har blitt brukt som yrkesbiler av håndverkere som har behov for å ha med mer enn 2 personer i bilen. Avgiften ble økt fra 28 pst. av avgiften på personbiler i 1998, og er for dette året på 55 pst. Det foreslåes en ytterligere økning til 60 pst. for 2002. Denne økningen vil disse medlemmer gå imot.

Kombinerte biler over 5 000 kg ble fra 1. januar 1999 unntatt fra engangsavgiften. Dette er små lastebiler eller større lukkede varebiler, altså typiske yrkesbiler. Når det i statsbudsjettet påståes at disse bilene har egenskaper som personbiler er dette ikke riktig. Dette er store tunge biler med en helt annen oppbygging og andre egenskaper enn en typisk personbil, og som nesten utelukkende selges til firmaer til bruk i yrke, både til transport av utstyr og personer, og som trekkvogner for tyngre utstyr. Når disse bilene karakteriseres som avgiftstilpassede biler, og dette blir brukt som argument for å heve vektgrensen fra 5 000 til 6 000 kg, er det het et urimelig. Dette er helt ordinære biler som ikke er spesielt tilpasset det norske avgiftssystemet, men selges over hele verden. Fremskrittspartiet vil gå imot å heve denne vektgrensen fordi det vil ramme mange norske småbedrifter som har behov for nettopp en slik bil.

Fremskrittspartiet vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 20 pst., som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa.

Drivstoffavgifter skal, ved siden av å være en ren fiskal avgift, bidra til å redusere de samfunnsmessige kostnadene ved veitrafikken.

Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad utslipp, kjørelengde og kjøremønster, og med dagens avgiftssystem betaler dessuten distriktene høye avgifter på grunn av køkostnadene i de store byene. Det er derfor nødvendig med en total omlegging av avgiftssystemet med sikte på betydelige reduksjoner i de samfunnsøkonomiske kostnader av veitrafikken.

Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert, f.eks. er CO2-avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer.

I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har langt lavere kostnad.

Heller ikke for andre utslipp (NOX OG VOC ), som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha.

Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster.

Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. l. drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler.

I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp enn eldre biler, men fremdeles går det 700 000 biler uten katalysator på norske veier.

Renere dieselmotorer fra 1992 ga kraftige reduksjoner, bl.a. i partikkelutslippene, og fra 2000 er det innført nye krav til både til kjøretøy og drivstoff. Nye og skjerpede krav vil komme i 2005. Disse tekniske forbedringene har ført til betydelig reduserte utslipp, og en økt utskifting av bilparken vil føre til ytterligere reduksjoner.

Det vil derfor være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

• – øke vrakpanten

• – kreve montering av renseutstyr på eldre biler

• – redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

• – redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler.

Disse medlemmer viser til at til tross for at bensinavgiftene har blitt noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter. Disse medlemmer ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, og et land med store avstander og spredt bosetting, kunne tilby sine borgere en lavere bensinpris enn andre land.

For disse medlemmer er bilen et gode som gir borgerne stor mobilitet og større mulighet til å delta i et sosialt liv. Mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene vil det bli enklere for de som ønsker det å bo i spredt bebygde områder.

Disse medlemmer foreslår derfor at særavgiften for bensin senkes med kr 1,86 inkl. mva pr. liter.

For disse medlemmer er det uforståelig at Norge med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten av Europa ikke utnytter sine muligheter som en av verdens største oljeeksportører til å minimalisere de avstandsulempene vi har fra naturens hånd. Avstanden til markedene i Europa er store og påfører norske bedrifter store avstandskostnader og jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert, jo større blir de konkurransemessige ulempene.

Disse medlemmer ser det som en fordel at bedriftene etablerer seg der forholdene best ligger til rette for det, og stiller seg uforstående til at staten, gjennom høye dieselavgifter, skal øke bedriftenes avstandskostnader.

Disse medlemmer foreslår der for at avgiften på diesel reduseres med kr 1,24 pr. liter.

Målet er å stabilisere dieselprisen på mellom kr 6,50 og kr 7,00 pr. liter.

Årsavgiften for personbiler har økt kraftig de senere årene. Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen.

De som bruker bilen lite, får en helt urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene.

Disse medlemmer vi endre dette og foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 20 pst. og for campingvogner å fjerne den helt.

Motorsykler er primært et fremkomstmiddel, men for mange også et middel til rekreasjon. Det er etter disse medlemmers syn ingen grunn til at Norge skal ligge på verdenstoppen i avgifter på motorsykkel. I Norge brukes motorsykler av klimatiske grunner bare deler av året. Årsavgiften, som skal reflektere veibruken, og er bortimot like høy som for biler, bør derfor reduseres sterkt.

Disse medlemmer foreslår derfor at både engangsavgiften og årsavgiften for motorsykler halveres.

Omregistreringsavgiften har steget for hvert år, og gjenspeiler på ingen måte statens faktiske kostnader ved omregistrering av bil eller motorsykkel. Disse medlemmer foreslår derfor en reduksjon i omregistreringsavgiften på 50 pst. for alle typer kjøretøyer.

Norge har et utall av mer eller mindre godt begrunnede avgifter. Noen har en historisk begrunnelse, noen blir begrunnet ut fra miljøhensyn, og andre er rent fiskale. Disse medlemmer vil be Regjeringen om å foreta en gjenomgang av de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de avgiftene som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper økt byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest.

I tillegg til alle de avgiftene disse medlemmer foreslår å redusere, vil det bli foreslått å holde øvrige avgifter nominelt uendret. Samlet utgjør dette en avgiftslettelse på ca. 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at skattesystemet har tre funksjoner - det skal finansiere offentlig virksomhet, det skal bidra til en mer rettferdig fordeling av samfunnets ressurser, og det er et virkemiddel for å begrense skadelig atferd. Disse medlemmer har lagt opp sitt skatteopplegg med sikte på en kombinasjon av skatter og avgifter som best mulig kombinerer hensynet til de ulike hensynene.

Gjennom en kombinasjon av økt toppskatt for de aller rikeste og høyere bunnfradrag og innslagspunkt for trinn 1 i toppskatten, gir disse medlemmer inntektsskattopplegg en meget god fordelingsprofil. Resultatet blir lavere skatt til de med lav eller middels inntekt, mens de med høye inntekter må bære en større del av skattebyrden. Frikortgrensa økes kraftig.

Disse medlemmer viderefører linja med å knytte grensene for toppskatt til folketrygdens grunnbeløp (G). Det betyr økning av innslagspunktet for trinn 1 med ca. 20 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 reduseres kraftig. Merprovenyet dette gir, sammen med deler av den økte kapitalbeskatningen, benyttes til å øke bunnfradragene.

For å bidra til en mer rettferdig fordeling av skattebyrden mellom inntekt fra kapitalinnsats og arbeidsinnsats, går disse medlemmer inn for å øke den alminnelige skattesatsen fra 28 pst. til 29 pst. Dette medfører at verdien av rentefradraget øker. Deler av merprovenyet dette gir brukes til å fjerne særavgifter med fiskal begrunnelse - deler av dokumentavgiften og en ordning med geografisk differensiering av årsavgiften på bil.

Som vist i disse medlemmers merknad i Budsjett-innst. S. I (2001-2002), avsnitt 2.1, er det god grunn til å gjennomføre tiltak som bidrar til en bedre fordeling av kapitalinntekt og formue. Disse medlemmer har derfor valgt å legge oss på nivå med regjeringen Stoltenbergs forslag til innretning av formuesskatten, med den forskjell at vi øker bunnfradraget, slik at særlig de med mindre formuer får lavere skatt.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen Stoltenberg foreslo å videreføre skatten på aksjeutbytte. Aksjeutbytte er den inntektsform som er skeivest fordelt i befolkningen. Sjøl om den har visse svakheter i forhold til effektiviteten i skattesystemet, blir dette mer enn oppveid av den svært treffsikre fordelingseffekten. Derfor foreslår disse medlemmer en skjerping av utbytteskatten med høyere sats og fjerning av bunnfradraget. Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad til avsnitt 1.2.

Disse medlemmer foreslår også å oppheve skattemessige særordninger for rederiene.

Totaleffekten av dette skatteopplegget vil bli en kraftig forbedring av fordelingsprofilen, og en viss økning av den totale skattebelastningen.

Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg:

• – Øvre grense i minstefradraget økes fra 40 300 kroner i dag til 49 500 kroner. (43 000 kroner i regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, 44 000 kroner i Samarbeidsregjeringens forslag.) Fradragssatsen økes til 23 pst., slik at også de med lavest inntekter vil tjene på dette.

• – Lønnsfradraget økes fra dagens 31 800 kroner til 36 100 kroner (regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen: 31 800 kroner.) Lønnsmottakere velger det som gir størst fradrag av minstefradraget og lønnsfradraget. Dette er gunstig for arbeidstakere med lav lønn.

• – Bunnfradraget i trygdeavgiften økes fra dagens 22 200 kroner til 34 600 kroner (regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen: 23 000 kroner.) Dette betyr at frikortgrensa heves til 35 000 kroner.

• – Innslagspunktet for toppskattens trinn 1 økes fra 289 000 kroner i dag til 308 160 kroner for skatteytere i klasse 1. Dette tilsvarer seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen: 320 000 kroner.) Lønnsmottakere med bruttolønn over dette nivået betaler 13,5 pst. av det overskytende. Totalt er den totale skatten på arbeidsinntekt uforandret, når man tar hensyn til skjerpelser og lettelser.

• – Innslagspunktet for toppskattens trinn 2 reduseres fra 793 200 kroner i dag til 513 600 kroner (regjeringen Stoltenberg: 830 000 kroner.) Dette tilsvarer 10 G. Bruttolønn over dette belastes med ytterligere 6 pst. skatt.

• – Skatt på alminnelig inntekt økes fra 28 pst. til 29 pst. Dette er skatten som betales på all nettoinntekt, både kapitalinntekt og arbeidsinntekt. Heving av denne satsen bidrar til likere beskatning av kapital og inntekt.

• – Satsen på utbytteskatten økes til 17 pst., bunnfradraget fjernes, og bruker provenyet til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Dette bidrar til å gjøre livet lettere for bedrifter i etableringsfasen som prises høyt på forventninger om framtidig inntekt, men som fremdeles sliter med driften.

• – Bunnfradraget i formuesskatten økes til 200 000 kroner.

• – Skattemessige særordninger for rederiene oppheves.

• – Miljøavgifter som CO2-avgiftene og el-avgiften økes markert. Inntektene brukes til å redusere fiskalt begrunnede særavgifter som skaper problemer for økonomiens effektivitet, og til reduksjon av arbeidsgiveravgiften utenom sone 1.

Totalt øker Sosialistisk Venstreparti skattebelastningen med 4,8 mrd. kroner i 2002.

Disse medlemmer påpeker at deler av det norske avgiftssystemet er tilfeldig oppbygd. Særlig gjelder dette en del av særavgiftene. De fleste har et fornuftig formål, knyttet til å fremme miljøvennlig adferd, bedre helse e.l. Andre har kun til hensikt å finansiere fellesskapets utgifter. Avgiftene representerer en viktig del av statens inntekter. De to viktigste, momsen og arbeidsgiveravgiften, bringer til sammen inn ca. 200 mrd. kroner.

Men i tillegg eksisterer det et mylder av store og små avgifter som til sammen gjør at avgiftssystemet i for liten grad er målrettet. Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av avgiftssystemet med sikte på en forenkling og forbedring. Målsettingen må være i større grad ha avgifter som fremmer miljø, sikkerhet og helse, i tillegg til å bidra til statens inntekter. Det vil medføre at enkelte avgifter bør falle bort, mens andre avgifter bør økes. Målet er ikke at statens inntekter skal reduseres, men å skape et avgiftssystem som i minst mulig grad skaper unødige vridninger i økonomien, samtidig som vi kvitter oss med historiske anakronismer og avgifter som ikke kan forklares på noen fornuftig måte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå provenynøytrale endringer i avgiftssystemet, med sikte på å fjerne avgifter som ikke har noen rimelig forklaring."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil foreslå skatte- og avgiftsendringer for å fordele bedre og for å forebygge bedre når det gjelder helse og miljø. Dette medlem mener det er feil å påstå at de høge inntekter og formuer i Norge er svært høgt beskattet, og vil vise til tall fra Finansdepartementet. Der går det fram at den gjennomsnittlige skatteyter i 1999 hadde en bruttoinntekt på 220 100 kroner og en nettoformue på 110 100 kroner, og betalte 55 200 kroner i skatt. Dette utgjør 25 pst. av inntekten. Gjennomsnittet av de 10 pst. med høgest inntekt hadde en inntekt på 625 600 kroner og en utlignet skatt på 197 900 kroner. Det utgjør 31 pst. av inntekten. Dette medlem vil mene at denne forskjell i skattenivå heller er for liten enn for stor. I en slik situasjon vil det bli helt feil å foreta de store lettelser i toppskatt som er foreslått av begge regjeringer. Bortfallet av utbytteskatten vil i enda større grad forfordele de rikeste i de sentrale strøk.

Dette medlem mener skattenivået i Norge må sees i sammenheng med den store andel av tjenesteproduksjonen som skjer i regi av det offentlige, og at vi har valgt en slik modell bl.a. for å sikre likeverdige tilbud innen helse, skole, omsorg, barnehage og samferdsel i hele landet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår:

• – Å øke satsen i minstefradraget fra 22 til 27,5 pst., som gir skattelette til alle med inntekt mellom 120 000 kroner og 200 000 kroner.

• – Innføre et fradrag i skatt på 500 kroner for alle enslige med inntekt under 150 000 kroner.

• – Innslagspunkt for toppskatt trinn I lønnsjusteres til kr 301 300 kroner i klasse 1 og til kr 323 500 i klasse 2.

• – Innslagspunkt for toppskatt trinn II settes til kr 513 600 i klasse 1 og 2.

• – Generasjonsskifter i familiebedrifter fritas for arveavgift

• – Alle nyetableringer fritas for registreringsavgift i Brønnøysund.

• – Pendlerfradraget videreføres med samme beløpsgrense.

• – Fraktutjevningsordningen som foreslås fjernet av Samarbeidsregjeringen, beholdes.

• – Utbytteskatten beholdes i påvente av et nytt skattesystem.

• – Tobakksavgiftene for røyketobakk økes med 41 pst. - 550 mill. kroner

• – Sukker- og sjokoladeavgiften øker med 100 mill. kroner.

• – Importavgift på matvarer økes med 150 mill. kroner for å dekke økt matkontroll som følge av Veterinæravtalen

• – El-avgift reduseres til 8,3 øre pr. kWh ved årsforbruk under 18 000 kWh og sett til 4 øre pr. kWh for forbruk over dette.

• – Fergetaksten på riksveifergene reduseres med 20 pst.

• – Avskrivingssatsene for landbruksbygg og fiskebåter økes til hhv. 6 pst. og 20 pst.

• – Økt momskompensasjon til frivillige organisasjoner med 100 mill. kroner.

• – Føreropplæring og drift av trygghetsalarmer fritas for moms.

• – Egenandelstaket senkes fra 1 500 til 1 450 kroner.

• – Kommunene får overføringer for å redusere barnehagesatser, redusere pris på skolefritidsordningen og øke sosialhjelpen.

• – De foreslåtte avgifter på fiskefor og husdyrfor fjernes

• – Den foreslåtte endring i opsjonsbeskatningen avvises.

• – Kommunene gis anledning til å justere skattøret.

• – Fagforeningskontingenten trekkes fra slik foreslått fra regjeringen Stoltenberg.

Dette medlem viser til at en lavere skatt for de med lave inntekter bidrar til at flere av disse ønsker å arbeide mer, mens en lettelse i toppskatten ikke har en slik effekt.

Dette medlem viser til at Senterpartiets skatteforslag gir redusert skatt for alle i skatteklasse 1 med inntekter inntil 500 000 kroner og inntil 325 000 kroner i skatteklasse 2.

Dette medlem vil påpeke at en negativ bivirkning av overføringen av selskapsskatten til staten i 1998 har vært at kommunene har mistet viktige incitament for å legge til rette for lokal næringsvirksomhet. Dette medlem ønsker derfor å gjøre selskapsskatten kommunal igjen. Samtidig vil Senterpartiet gjøre selskapsskatten produksjonsstedsbundet, slik at skatten ikke bare går til de kommunene som har konsernhovedkontor.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om å gjøre selskapsskatten kommunal og produksjonsstedsbundet."

Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende at en regjering hvor Kristelig Folkeparti er med setter ned avgiftene på brennevin og vin. Kristelig Folkeparti har i sitt partiprogram for inneværende periode forsvart høye avgifter og argumentert for økte midler til forebyggende arbeid. Det motsatte skjer i dette statsbudsjettet. Samarbeidsregjeringen reduserer avgiftene på brennevin og vin og det bevilges ikke friske midler til forebyggende arbeid. Ei heller er det noe i budsjettet som bidrar til å nå programformuleringen om å redusere alkoholforbruket med 25 pst. I Vårt Land den 8. november 2001 er det vist undersøkelser i Sverige som dokumenterer at alkoholforbruket har økt som følge av de reduserte prisene på alkohol de siste årene. Det er etter dette medlems oppfatning derfor grunn til å se på en ensidig nedsettelse av alkoholavgiftene slik Samarbeidsregjeringen har tatt til orde for, med en viss bekymring.

Dette medlem mener det er viktig å se sammenhengen mellom tilgang og pris på alkohol, med behovet for aktive tiltak for å redusere alkoholforbruket og forebygge alkoholmisbruk.

På denne bakgrunn går dette medlem mot den foreslåtte reduksjonen i avgiftene på brennevin og vin.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å innrette skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det skapes en grunntrygghet i samfunnet. Det oppnår man best ved at den enkelte kan klare seg på egen inntekt. Da blir det viktigst å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid.

Dette medlem vil sette fokus på den typen boligskatt som er mest uforståelig for folk flest, nemlig den såkalte inntektsskatten på fordel av egen bolig. En bolig må nemlig holdes ved like og representerer derved utgifter for de fleste. Da blir det underlig å betale skatt på stipulerte inntekter ved å bo i eget hjem. Kystpartiet vil avvikle fordelsskatten og foreslår derfor for 2002 å heve bunnfradraget fra kr 80 000 til kr 200 000. Partiet vil ikke heve ligningstaksten. Til sammen utgjør dette 780 mill. kroner.

Dette medlem vil stimulere folk til å eie sin egen bolig. Det gir trygghet for familien og trening i å forvalte verdier. For å gjøre det lettere å bli selveier foreslår Kystpartiet at personer under 30 år fritas fra å betale dokumentavgiften ved kjøp av bolig.

Dette medlem vil vise til den store handelslekkasjen som skader norsk næringsliv. Det er merkelig at regjeringspartiene bare vil kutte i alkoholavgiftene og ikke vil senke avgiftene på et nødvendighetsgode som mat. Kystpartiet vil avvikle matmomsen og foreslår for 2002 at den senkes fra 12 til 6 pst. Det betyr en besparelse for norske forbrukere på kr 1 100 000 000.

Dette medlem vil legge grunnlag for sterkt og konkurransedyktig næringsliv samtidig som man sikrer full sysselsetting. Kystpartiet vil bidra til et moderat lønnsoppgjør ved bl.a. å heve minstefradragets kronebeløp fra kr 43 000 til kr 44 000 og fra 22 til 27 pst. Videre heves sjømannsfradraget fra kr 70 000 til kr 85 000. Kystpartiet sier nei til å utsette fjerningen av investeringsavgiften. For å sikre forutsigbare rammevilkår for næringslivet vil dette medlem opprettholde avskrivningsreglene på 1999-nivå.

Det er dyrt å være enslig i Norge. Som et første skritt i retning av et mer rettferdig skattesystem vil dette medlem ha et eget fradrag for enehusholdninger.

Dette medlem viser for øvrig til fraksjonsmerknaden i kapittel 9.6. i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

1.2 Stortingsmelding om nærings- og kapitalbeskatning

1.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene for 2001 ble det enighet om at det skal legges fram et forslag til en omlegging av nærings- og kapitalbeskatningen, og at:

"(...) denne skattereformen skal bygge på følgende prinsipper:

• – en mer rettferdig fordeling

• – nøytralitet mellom ulike investerings-, finansierings- og virksomhetsformer

• – en effektiv beskatning av kapitalinntekter

• – en tilnærming mellom beskatningen av kapital og arbeid slik at delingsmodellen dermed kan av-vikles.

Den midlertidige utbytteskatten faller bort ved overgangen til det nye skattesystemet for 2002."

Departementet arbeider på denne bakgrunn med sikte på å fremme en stortingsmelding om nærings- og kapitalbeskatningen, fortrinnsvis i løpet av høsten. Eventuelle nye regler kan dermed tidligst tre i kraft med virkning fra 1. januar 2003.

1.2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

I Sem-erklæringen varsler regjeringspartiene en reform av inntekts- og formuesbeskatningen, der det blant annet legges vekt på:

• – flatere og mer rettferdig skattesystem, bl.a. gjennom økte bunnfradrag og redusert toppskatt

• – fjerning av delingsmodellen

• – internasjonalt konkurransedyktig bedriftsbeskatning

• – styrking av norsk eierskap, bl.a. gjennom nedtrapping av formuesskatten.

Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftssystemet skal bidra til en effektiv utnyttelse av naturressurser, arbeidskraft og kapital. Skal en oppnå dette, bør viktige deler av skatte- og avgiftssystemet bygge på gjennomgående prinsipper med færrest mulig unntak. Samtidig bør det legges mer vekt på langsiktige hensyn når prinsippene og politikken utformes. Dette kan også bidra til økt forutsigbarhet om fremtidige rammebetingelser, og er dermed også viktig for næringslivet. Etter Regjeringens vurdering er det naturlig å bygge videre på prinsippene fra skattereformen av 1992, blant annet ved å legge vekt på brede skattegrunnlag og relativt lave skattesatser.

Regjeringen legger vekt på at reformen skal være grundig utredet, og vil blant annet involvere arbeidslivets organisasjoner i dette arbeidet. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til hvordan dette konkret skal gjøres.

1.2.3 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under punkt 1.1.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene for 2001 og at regjeringen Stoltenberg i nasjonalbudsjettet for 2002 varslet en oppfølging av avtalen med en stortingsmelding om nærings- og kapitalbeskatningen. Disse medlemmer viser til at Sem-erklæringen på dette punkt nedtoner fordelingshensynene til fordel for et flatere skattesystem. Disse medlemmer viser i den forbindelse til NOU 1999:7 Flatere skatt, som bl.a. konkluderte med at det ikke ville være mulig å oppnå en flatere skatt uten at det ble gitt en klar skattelette til personer med de høyeste arbeidsinntektene. Utvalget fant det også naturlig, innenfor en provenynøytral ramme, at skatten på alminnelig inntekt ble økt for å kompensere for inntektsbortfallet. På den måten vil isolert sett de etterskuddspliktige, dvs. bedriftene, måtte betale for en flatere skatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er svært viktig å utarbeide et skattesystem som er internasjonalt konkurransedyktig. Systemet må både reelt sett være enkelt og rettferdig og også oppfattes som det av folk flest. Det står helt sentralt å sanere fradragsjungelen, og så langt som mulig erstatte også dagens personfradrag, lønnsfradrag og minstefradrag med ett stort fradrag i bunn på all inntekt. Disse medlemmer vil, som Regjeringen, betone viktigheten av å fjerne delingsmodellen, redusere toppskatten, fjerne formuesskatten og generelt sørge for internasjonalt konkurransedyktig bedriftsbeskatning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ønsket at en utredning om næring og kapitalbeskatning, også burde inneholde prinsippene om grønn beskatning. Disse medlemmer vil fastholde at det er meningsløst å ha en gjennomgang av næringsbeskatning, uten at man vurderer hvordan grønne avgifter kan bidra til at næringslivet blir mer miljøbevisst, og derigjennom redusere andre fiskale skatter. Disse medlemmer vil videre peke på at regjeringen Bondevik fjerner utbytteskatten, uten at et alternativt kapitalbeskatningssystem er på plass. Disse medlemmer er uenig dette og viser til omtale annet sted i budsjettet. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i punkt 1.1.3.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet går inn for en grundig gjennomgang av skattesystemet ut fra prinsippet om skatt etter evne. Skatte- og avgiftsinstrumentet er et meget viktig virkemiddel for å styre samfunnsutviklingen. Senterpartiet vil jevne ut levekårsforskjellene mellom grupper og deler av landet gjennom skatte-, avgifts- og inntektspolitikken. Dette medlemvil minne om den solide dokumentasjon i Utjevningsmeldingen om kapitalinntektene som hovedårsak til de økende forskjeller de siste år. Fordelingshensyn vil derfor være et overordnet hensyn for Senterpartiet ved utformingen av det framtidige skattesystem.

Dette medlem vil særlig peke på behovet for forutsigbare rammevilkår, og at de varslede endringer skjer etter en grundig utredning med nødvendige høringer. Dette medlem mener det er svært uheldig om utbytteskatten tas bort etter å ha eksistert bare ett år. Likeså om tilskuddsordningen til næringsrettet forsk­ning blir fjernet etter bare noen måneders virke til tross for meget positive erfaringer.

Dette medlem mener det er viktig med skattestimulanser for å fremme det gode eierskap med private, aktive og langsiktige eiere som vi finner i de mange små og mellomstore familiebedriftene. Delingsmodellen bør fjernes, og overskudd som tas ut av bedriften må skattes mer enn overskudd som beholdes i bedriften. Det bør vurderes om overskudd som tas ut for å investeres i annen virksomhet, kan skattlegges likt med overskudd som ikke tas ut.

Dette medlem mener det er formueskatten på arbeidende kapital som må fjernes først.

Dette medlem mener det bør etableres skatteincentiv for å stimulere lokal foredling av råstoff som et positivt virkemiddel for å redusere den stadig voksende transport som belaster miljøet mer og mer.

Det langsiktige og tålmodige eierskapet er etter dette medlems syn svært positivt, men synes å bli redusert i omfang. Samtidig utgjør den private sparekapitalen en svært liten andel på Oslo Børs sammenlignet med børsene i andre land. Senterpartiet vil foreslå en ny AMS-ordning der det kreves at fondet er langsiktig og aktiv eier i selskaper på Oslo Børs for at sparerne skal få skattefritak.

Dette medlem imøteser en grundig og pålitelig sammenligning av skattebelastningen for næringsliv og investorer i ulike land.

1.3 Anslag på skatte- og avgiftsinntektene

1.3.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg)

Tabellen nedenfor viser anslag på provenyvirkningene som følger av de foreslåtte regelendringene for 2002. Skatteendringene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2002 der alle grenser og bunnfradrag mv. er oppjustert med en anslått lønnsvekst på 41/4 pst. Avgiftsendringene er anslått i forhold til et referansesystem for 2002 der alle mengdeavgifter justeres opp med anslått prisvekst på 1,9 pst. De påløpte tallene viser provenyvirkningene på helårsbasis av endringene i skattereglene. For enkelte avgifter er det foreslått endringer etter 1. januar 2002, og for disse avgiftene vil de påløpte tallene derfor være lavere enn helårsvirkningen. De bokførte størrelsene viser endringer i innbetalte skatter og avgifter i 2002.

Beregnede provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2002 ift. referansesystemet for 2002. Mill. kroner.

1 Anslaget bygger på at bedriftenes FoU-innsats øker slik at den påløpte virkningen i 2002 kan bli noe mindre.

2 I tallet inngår det en forpliktelse om reduserte tollsatser i henhold til WTO-avtalen på 28 mill. kroner bokført.

Kilde: Finansdepartementet.

1.3.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Siden fremleggelsen av regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag har anslaget for konsumprisveksten fra 2001 til 2002 blitt redusert fra 1,9 pst. til 1,5 pst. Dersom det reelle nivået på særavgiftene skal være uendret, må mengdeavgiftene økes med 1,5 pst. i stedet for 1,9 pst. I så fall må det legges fram nye avgiftsvedtak på tilnærmet alle særavgifter. Regjeringen foreslår i stedet at denne beskjedne reelle avgiftsøkningen benyttes til lettelser på andre områder.

Anslåtte provenyvirkninger av endringer i skatte- og avgiftsopplegget målt i forhold til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag. Mill. kroner

1 Regjeringen Stoltenbergs forslag om 5 pst. økning i ligningsverdien på fast eiendom trekkes tilbake. I tillegg foreslås det en økning i trinn 1 i grensen for beregning av inntekt fra egen bolig fra 51 250 kroner til 80 000 kroner.

2 Det er lagt til grunn en avgrensning av ordningen slik at omfanget av ordningen blir om lag som i dag.

3 Anslått konsumprisvekst i 2002 er nedjustert fra 1,9 pst. til 1,5 pst. uten at mengdeavgiftene er foreslått endret.

4 Beløpene er eksklusive innstramming i barnetrygden. Regjeringen Stoltenberg foreslo nominell videreføring av satsene i barnetrygden, noe som tilsvarer en innstramming på om lag 635 mill. kroner. Samarbeidsregjeringen viderefører dette forslaget.

5 Den bokførte skatte- og avgiftslettelsen fra 2001 til 2002 er justert opp med 265 mill. kroner ved at virkningen av den foreslåtte reduksjonen i el-avgiften fra 2. juli 2001 (St.prp. nr. 100 (2001-2002)) i sin helhet blir belastet 2002-budsjettet.

Kilde: Finansdepartementet.

1.3.3 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

1.4 Fordeling av offentlige skatte- og avgifts-­inntekter

1.4.1 Sammendrag

Tabell 4.5 i meldingen gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse. De samlede skatte- og avgiftsinntektene fra stat, kommuner og fylkeskommuner er anslått til 663,8 mrd. kroner i 2001. Om lag 84 pst. av de totale skatte- og avgiftsinntektene tilfaller staten, mens kommunenes og fylkeskommunenes andel er hhv. 11,0 pst. og 5,4 pst. Størstedelen av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere.

Tabellen viser videre at vel 35 pst. av statens inntekter kommer fra merverdiavgift, investeringsavgift og særavgifter. Drøyt 21 pst. kommer fra inntekts- og formuesskatt og trygdeavgift fra personlige skattytere, mens knapt 23 pst. er inntektsskatt og arbeidsgiveravgift mv. fra bedrifter mv. fra Fastlands-Norge. Knapt 21 pst. av statens inntekter i 2001 kommer fra petroleumssektoren.

1.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

1.5 Skatt som andel av BNP

1.5.1 Sammendrag

Samlede skatter og avgifter som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) blir ofte brukt som grunnlag for å sammenlikne skattenivået mellom land, og for å vurdere utviklingen i skattenivået i et land over tid.

Det er imidlertid flere svakheter forbundet med å bruke skatt som andel av BNP som et mål på skattenivået i ulike land, jf. punktene 4.6.2 og 4.6.3 i meldingen. OECDs statistikk tar foreløpig utgangspunkt i bokførte skatte- og avgiftsinntekter, noe som innebærer at skatteratene for Norge kan bli misvisende i perioder med svingende oljeinntekter, jf. punkt 4.6.4 i meldingen.

1.5.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, viser til merknad under punkt 1.1.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs omtale av svakhetene ved de forskjellige begrep som brukes for å måle skattene som andel av verdiskapningen i et land og de spesielle problemer som oppstår når en økonomi har et stort innslag av grunnrente i en viktig næring. Både som uttrykk for nasjonalt "skattetrykk" og i forbindelse med internasjonale sammenlikninger vil det være viktig å få bedre statistikk på dette området. Disse medlemmer viser til Nasjonalbudsjettets omtale av oljekorrigert skatt som andel av BNP og legger til grunn at Regjeringen vil arbeide videre med disse problemstillingene.

Disse medlemmer vil videre peke på at det i forbindelse med internasjonale sammenlikninger er av interesse å "korrigere" for viktige forhold som har med type samfunnsmodell som er valgt. Om for eksempel viktige elementer av pensjonssystemet er offentlig eller privat vil alene ha stor betydning for "skatt som andel av BNP". Disse medlemmer ber Regjeringen også se på slike problemstillinger i sitt videre arbeid på dette området.

Disse medlemmer understreker at internasjonale sammenligninger av skattenivå er problematiske. Dette er i stor grad avhengig av i hvilken grad for eksempel pensjonssystemet er i offentlig regi. Et skattesystem med omfordelende effekt som sikrer velferdsnivået for de med lavest inntekter, vil også bidra til å trekke skatteandelen opp - uten at dette sier noe om størrelsen på offentlige utgifter. Valget av hvilke størrelser man sammenligner vil derfor i stor grad påvirke hvilket resultat man kommer fram til.

Som eksempel viser disse medlemmer til figuren nedenfor. Den viser hva nordmenn betaler i netto skatter, sammenlignet med andre land. Med utgangspunkt i brutto skatter som korrigeres for subsidier og stønader til private, kommer man fram til netto skatter, i forhold til den samlede verdiskapningen i samfunnet. Resultatet viser at Norge ligger midt på treet i OECD-sammenheng, noe som står i motsetning til hva vi ofte får inntrykk av. Dette til tross for at Norge har en mer velutbygd velferdsstat enn de aller fleste.

Kilde: OECD National Accounts 1988-98. Volume II og SSB/Statistiske analyser 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette til orientering.

1.6 Skatteutgifter

1.6.1 Sammendrag

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. Siden Nasjonalbudsjettet 1999 har departementet hvert år presentert en oversikt over slike ordninger. Ordningene representerer en fordel for dem som omfattes, sammenliknet med å bli skattlagt etter de ordinære reglene. Denne fordelen kan sidestilles med å motta en tilsvarende offentlig overføring over budsjettet.

Skattelettelsene som følger av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes enkelte eksempler på skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk.

Skatteutgifter kan på tilsvarende måte som direkte overføringer og reguleringer være uttrykk for politiske prioriteringer på ulike områder. For eksempel må enkelte av skatteutgiftene knyttet til særskilte skatte- og avgiftsregler for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med en målsetting om spredt bosetning. Tilsvarende må også flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen, betraktes som støtte til enkelte næringer. Dette kommer også til uttrykk i punkt 5.2.2 i meldingen. Her sammenholdes skatteutgifter knyttet opp mot næringsvirksomhet med tall for statlig budsjettmessig næringsstøtte. Det er imidlertid ikke formålet med denne oversikten å gi noen vurdering av hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppfylle en gitt målsetting.

I likhet med de fleste andre land benytter departementet inntektstapsmetoden for å beregne skatteutgifter. Det betyr at skatteutgiften settes lik de skatteinntektene som det offentlige taper som følge av at ulike skattytere eller ulike typer aktiviteter skattlegges mer lempelig enn i referansesystemet. Tilsvarende gjelder for skattesanksjoner der skatten er høyere enn det som følger av referansesystemet, jf. vedlegg 1. I beregningene er det sett helt bort fra de atferdsendringene som kan følge av at en skatteutgift eller skattesanksjon oppheves. Det gjør at departementets provenyberegninger ved å endre reglene kan avvike fra tallene i tabell 4.8 i meldingen.

I punkt 4.7.2 i meldingen presenteres beregninger over skatteutgiftene knyttet til sentrale skatte- og avgiftsregler. I punkt 4.7.3 i meldingen gis en oversikt over skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger. Avslutningsvis gis det i punkt 4.7.4 i meldingen en omtale over endringer i skatteutgifter og skattesanksjoner fra 2000 til 2001.

1.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til punkt 1.1.3.

2. Direkte skatter og avgifter til folketrygden mv.

2.1 Skatt fra personer

2.1.1 Toppskatten

2.1.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at grensen for å betale toppskatt økes slik at arbeidstakere med gjennomsnittlig lønn ikke skal betale toppskatt. Forslaget vil gi lavere marginalskatt til mange arbeidstakere. Regjeringen foreslår derfor å øke inntektsgrensen i trinn 1 i toppskatten med om lag 10,7 pst. for klasse 1. Det innebærer at innslagspunktet økes fra 289 000 kroner til 320 000 kroner i klasse 1. Gjennomsnittlig lønnsinntekt inklusive overtid for en heltidsansatt er beregnet til om lag 316 800 kroner i 2002. Forslaget innebærer dermed at en heltidsansatt med gjennomsnittlig årslønn ikke skal betale toppskatt. Skattytere med en personinntekt over 320 000 kroner i 2002, og som lignes i klasse 1, vil med dette forslaget isolert sett få en skattelette på 2 527 kroner ift. referansesystemet. Skatteletten er beregnet til om lag 1 880 mill. kroner påløpt og 1 500 mill. kroner bokført i 2002.

Toppskattegrensen i klasse 2 foreslås holdt nominelt uendret på 342 200 kroner, noe som isolert sett gir en skatteøkning på 1 963 kroner ift. referansesystemet for en skattyter i klasse 2 med over 357 000 kroner i personinntekt i 2002. Forslaget anslås isolert sett å gi en innstramming på om lag 130 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført.

Regjeringen foreslår også å justere innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten med om lag anslått lønnsvekst fra 793 200 kroner til 830 000 kroner.

Med Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2002 vil anslagsvis 740 000 skattytere være i toppskatteposisjon i 2002. Dette er om lag 130 000 færre enn i 2001, og omtrent samme antall toppskattytere som i 1992. Denne gruppen vil dermed få redusert marginalskatten sin fra 49,3 pst. til 35,8 pst., noe som vil gjøre det relativt sett mer lønnsomt å øke arbeidsinnsatsen sin noe.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

2.1.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondevik II følger opp regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke innslagspunktet for trinn 1 i toppskatten slik at heltidsansatte med gjennomsnittlig lønnsinntekt ikke skal betale toppskatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endringer:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 350 000 kroner i klasse 0 og 1 og 403 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 350 000 kroner i klasse 0 og 1 og 403 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endring:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 308 160 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 308 160 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endring:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 301 300 kroner i klasse 0 og 1 og 323 500 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 301 300 kroner i klasse 0 og 1 og 323 500 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Dette medlem viser til merknad under punkt 1.1.3.

2.1.2 Standardfradrag

2.1.2.1 Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Det gis minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt. Regjeringen foreslår at øvre grense i minstefradraget økes fra 40 300 kroner til 43 000 kroner, dvs. en økning på om lag 6,7 pst. Nedre grense i minstefradraget foreslås holdt nominelt uendret. Formålet med overreguleringen av øvre grense i minstefradraget er både å bidra til en bedre inntektsfordeling og ikke minst gjøre det mer lønnsomt å arbeide for personer med lavere inntekter. Forslaget innebærer at marginalskatten for alle med lønns- og pensjonsinntekter mellom 191 000 kroner og 195 500 kroner i 2002 vil bli redusert fra 35,8 pst. til 29,6 pst. For personer med lønns- og pensjonsinntekter over 195 500 kroner reduseres skatten isolert sett med 276 kroner. Oppreguleringen av øvre grense i minstefradraget anslås isolert sett å gi en skattelette på om lag 500 mill. kroner påløpt og 390 mill. kroner bokført.

Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

Som et alternativ til minstefradraget gis det særskilt fradrag i arbeidsinntekt mv. (lønnsfradraget). Personer med lønnsinntekt kan velge det høyeste av minstefradraget og lønnsfradraget. Det foreslås at fradraget på 31 800 kroner holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002. Det vil lønne seg for skattytere med under 144 500 kroner i lønnsinntekt å bli lignet etter lønnsfradraget i stedet for minstefradraget. Disse vil isolert sett få en skatteøkning på 379 kroner ift. referansesystemet. Isolert sett anslås dette å gi en innstramming på om lag 125 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført.

Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

Samlet vil om lag 65 000 skattytere få lavere marginalskatt som følge av endringene i minstefradraget og lønnsfradraget.

Det gis personfradrag (tidligere kalt klassefradrag) ved beregning av skatt på alminnelig inntekt for alle personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres om lag med anslått lønnsvekst til 30 100 kroner i klasse 1 og til 60 200 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 7-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

2.1.2.2 Sammendrag fra St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår å øke øvre grense i minstefradraget til 44 000 kroner. Dette gjør det mer lønnsomt å arbeide for personer med lavere inntekter. Forslaget innebærer isolert sett at om lag 30 000 flere vil få redusert marginalskatten fra 35,8 pst. til 29,6 pst. i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Samlet sett vil om lag 90 000 personer få redusert marginalskatt som følge av endringene i minstefradraget og lønnsfradraget i forhold til referansesystemet for 2002. Økt minstefradrag vil isolert sett gi en skatteyter med 200 000 kroner eller mer i lønns- og pensjonistinntekt en skattelette på 556 kroner regnet i forhold til referansesystemet.

Økningen i øvre grense i minstefradraget vil gi en skattelette på om lag 490 mill. kroner påbeløpt og 390 mill. kroner bokført i 2002 i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.

2.1.2.3 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag, med unntak av økning i øvre grense i minstefradraget.

Disse medlemmer foreslår i justeringen av Regjeringens budsjett å øke satsen i minstefradraget til 23 pst. Disse medlemmer viser til omtale av dette forslaget under punkt 27.1 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo en økning i minstefradraget på 2 700 kroner tilsvarende 6,7 pst. Disse medlemmer viser til at denne økningen også må sees i sammenheng med de skattelettelser som ble gitt for de laveste inntektene i de to foregående år. I budsjettavtalen for 2000 med den forrige regjeringen Bondevik fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for et eget lønnsfradrag for de lavest lønte. For en inntekt på 100 000 kroner innebar dette en skattelette på 2 800 kroner. Samlet innebar denne reformen en skattelette på 1,2 mrd. kroner. Dette ble fulgt opp med ytterligere 1 mrd. kroner i skattelette i inneværende år gjennom en økning i minstefradraget på over 10 pst.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til en ytterligere økning i minstefradraget på 1 000 kroner. En ytterligere økning i øvre grense for minstefradraget treffer bare inntekter over 200 000 kroner. Disse medlemmer mener at en videre justering av standardfradragene må innrettes mot lavere inntekter. Det vil være god fordelingspolitikk og bra med tanke på økt arbeidstilbud.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår en økning i satsen i minstefradraget på to prosentpoeng til 24 pst. Dette gir skattelette for lønnsinntekter mellom 140 000 og 180 000 kroner. For en inntekt på 175 000 kroner blir skatteletten om lag 1 000 kroner. Grunnen til at forslaget ikke gir skattelette for lønnsinntekter under 140 000 kroner skyldes lønnsfradraget som for disse inntektene har større verdi enn minstefradraget. For pensjonister blir det skattelette for pensjonsinntekter opp til 170 000 kroner. Fordelingsvirkningene av forslaget for lønnstakere går fram av følgende tabell i svar fra finansministeren på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 17. november 2001:

Endring i skatt på lønn for en lønnstaker som lignes i klasse 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak med følgende endring:

§ 7-3 første punktum skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 43 000 kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i punkt 1.1.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endringer:

§ 7-3 første punktum skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 46 000 kroner.

§ 7-5 Personfradrag skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endring:

"§ 7-3 første punktum skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 49 500 kroner.

§ 7-3 annet punktum skal lyde:

Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 36 100 kroner."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at satsen for minstefradrag økes fra 22 pst. til 23 pst. og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 27.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at satsen for minstefradraget økes fra 22 pst. til 24 pst. og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 27.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår at satsen for minstefradrag økes fra 22 pst. til 27,5 pst. og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 27.

2.1.3 Særskilte regler for pensjonister mv.

2.1.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Pensjonister betaler lavere skatt enn lønnstakere med samme inntektsnivå. Det skyldes i hovedsak lavere trygdeavgift, særfradrag for alder mv. og den særskilte skattebegrensningsregelen for pensjonister, jf. skatteloven § 17-1.

Skattebegrensningsregelen medfører at pensjonister og enslige forsørgere med overgangsstønad med lave pensjoner mv. og lav nettoformue ikke betaler skatt. Denne fordelen avtrappes med stigende inntekter ved at alminnelig inntekt utover den skattefrie nettoinntekten skattlegges med en sats på 55 pst. Skattefordelen avtrappes raskere for pensjonister mv. med høy formue ved at disse får 2 pst. av nettoformuen over 200 000 kroner lagt til inntekten innenfor dette særskilte regelverket.

I 2001 blir anslagsvis 47 pst. av de trygdede omfattet av skattebegrensningsregelen. Av disse er det om lag 80 pst. som betaler inntektsskatt og om lag 20 pst. som ikke betaler skatt. Resten av de trygdede betaler skatt etter ordinære skatteregler.

Det foreslås at grensene for skattefrie nettoinntekter for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 80 100 kroner for enslige og til 130 700 kroner for ektepar. Grensen for skattefri pensjonsinntekt, hvis de ikke har andre inntekter, fradrag eller netto formue over 200 000 kroner, øker med dette forslaget fra knapt 98 500 kroner til om lag 102 700 kroner i 2002 for enslige og fra om lag 160 800 kroner til knapt 167 600 kroner for ektepar. Avtrappingssatsen på 55 pst. samt sats og grense for formuestillegget foreslås holdt uendret fra 2001 til 2002.

Det vises til forslag til § 7-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

Det foreslås at særfradragene for alder og uførhet mv. på 17 640 kroner holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002. Dette gir isolert sett en innstramming på om lag 95 mill. kroner påløpt. Forslaget innebærer isolert sett en innstramming på 210 kroner ift. referansesystemet. Nivået på særfradraget vil ikke ha betydning for pensjonister med lave og midlere inntekter som kommer inn under skattebegrensningsregelen.

2.1.3.2 Sammendrag fra St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Alders- og uførepensjonister mv. får et særfradrag på maksimalt 17 640 kroner pr. år. Regjeringen Stoltenberg foreslo å videreføre dette fradraget nominelt. Det foreslås at fradraget justeres i takt med anslått lønnsvekst og økes til 18 360 kroner pr. år. Endringen i særfradraget for alder og uførhet får ikke virkning for pensjonister med lavere eller midlere inntekter da de kommer inn under skattebegrensingsregelen.

Forslaget innebærer isolert sett en skattelettelse i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag på om lag 95 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2002.

2.1.3.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om å øke særfradraget for alder og uførhet mv. forutsetter endring av skatteloven § 6-81, som er fremsatt i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).

Komiteen viser til at forslaget i tilleggsproposisjonen om økning av særfradraget er omtalt også i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) punkt 2.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, herunder om økning i særfradraget, men foreslår en ytterligere økning i skattebegrensningsregelen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak med følgende endring:

§ 7-6 skal lyde:

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17 1 første ledd skal være 81 100 kroner for enslige og 131 700 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2­ 16."

Disse medlemmer foreslår i justeringen av Regjeringens budsjett å øke de skattefrie nettogrensene for pensjonister med 1 000 kroner. Eksempelvis vil en enslig pensjonist med 120 000 kroner i pensjonsinntekt med dette få en skattelette på 1 210 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo pris- og lønnsjustering av de skattefrie nettoinntektsgrensene i skattebegrensningsregelen som sikrer nullskatt for pensjonsinntekter med små tilleggspensjoner og skattereduksjon for pensjonsinntekter opp til over 160 000 kroner sammenliknet med "ordinær pensjonistbeskatning". Disse medlemmer går videre inn for å øke de skattefrie nettoinntektsgrensene i skattebegrensningsregelen for pensjonister. Dette gir sammen med økningen i minstefradraget betydelige skatteletter for pensjonister med lave og middels pensjoner. En enslig pensjonist med 150 000 kroner i pensjonsinntekt vil få en skattelette på 2 200 kroner. Fordelingsvirkningene av forslaget for pensjonister går fram av svar fra finansministeren på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 17. november 2001:

Endring i skatt for utvalgte eksempler på enslige pensjonister

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om justering av særfradragene for alder og uførhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer forslag om at særfradraget økes til 25 000 kroner, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.6.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg vil gi lettelser i beskatning for pensjonister med inntekter opp til noe over 300 000 kroner. Skattelettelsen vil være større enn den som er foreslått av Regjeringen. Øking av minstefradraget er en mer presis måte å gi lettelser på enn øking av særfradraget. Disse medlemmer viser videre til at nivået på særfradraget ikke vil ha betydning for pensjonister med lavere og midlere inntekter pga. skattebegrensingsregelen. Økning av særfradraget vil gi lettelser for de med høyere pensjoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at særfradraget nominelt holdes uendret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under kap. 1.1.3. De hensyn som ligger bak forslaget om å øke særfradraget for alder og uførhet er ivaretatt i de grep som ligger i Senterpartiets forslag under dette kapittel.

Dette medlem viser også til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke prosentsatsen i minstefradraget til 27,5 pst. Dette vil gi en bedre sosial profil enn å øke særfradraget.

2.1.4 Fradrag for fagforeningskontingent, kontingent til yrkes- og næringsorganisasjoner og gaver til visse frivillige organisasjoner

2.1.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Skattytere som er medlem av fagforening kan etter gjeldende regler innrømmes fradrag for fagforeningskontingent på inntil 900 kroner i året. Alternativt kan det innrømmes et fradrag på minimum 500 kroner og på inntil 900 kroner for gaver til visse frivillige organisasjoner på nærmere bestemte vilkår. Næringsdrivende skattytere kan også få fradrag for medlemskontingent til næringsorganisasjon på 900 kroner eller 2 promille av samlet utbetalt lønn, dersom dette gir et høyere fradrag.

Regjeringen foreslår å heve fradraget for fagforen­ingskontingent, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner til 1 800 kroner for inntektsåret 2002. Den alternative fradragsgrensen for medlemskontingent til næringsorganisasjoner, på 2 promille av samlet utbetalt lønn, foreslås holdt uendret. Forslaget gir isolert sett en skattelette på inntil 252 kroner. Forslaget anslås å redusere skatteinntektene med 280 mill. kroner påløpt og 225 mill. kroner bokført i 2002.

Forslaget vil stimulere til økte bidrag til de frivillige organisasjonene, og kan delvis kompensere organisasjonene for den økte merverdiavgiften organisasjonene får som følge av merverdiavgiftsreformen. I tillegg har Regjeringen satt av 100 mill. kroner som kompensasjon på statsbudsjettet, jf. Gul bok.

2.1.4.2 Sammendrag fra St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår å videreføre det maksimale fradraget for fagforeningskontingent, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner på 900 kroner i 2002.

Forslaget om å opprettholde fradraget for fagforen­ingskontingent på 900 kroner må sees i sammenheng med at utgifter av denne typen normalt inngår i minstefradraget. Et medlemskap i en fagforening innebærer ofte i tillegg ulike private tjenester, som for eksempel billigere forsikring. Etter Regjeringens syn er det ingen grunn til at slike private tjenester skal subsidieres gjennom skattesystemet. Det vises i denne sammenheng til forslaget om å heve øvre grense i minstefradraget med 1 000 kroner.

Regjeringen ser det som en sentral oppgave å legge forholdene til rette for frivillige organisasjoner. I denne forbindelse vil Regjeringen se nærmere på ulike tiltak som kan bedre de økonomiske rammebetingelsene for frivillige organisasjoner, herunder bl.a. mulighetene for å endre innretningen av inntektsfradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Forslaget om en nominell videreføring av fradraget for fagforeningskontingent, kontingent til yrkes- og næringsorganisasjoner og gaver til visse frivillige organisasjoner gir en samlet innstramming på om lag 280 mill. kroner påløpt og 225 mill. kroner bokført i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.

Forslaget må sees i sammenheng med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner med om lag 100 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.

2.1.4.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenbergs forslag om økning i fradragsgrensene krevde lovendring, som ble fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 2.3. Regjeringen Bondevik II trakk lovendringsforslaget tilbake i Ot.meld. nr. 2 (2001-2002). Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.3 når det gjelder dette forslaget.

Komiteen viser til merknader i punkt 3.4.2.2 når det gjelder merverdiavgiftskompensasjon.

2.1.5 Andre grenser og fradrag mv.

2.1.5.1 Sammendrag

I tråd med praksis fra tidligere år, foreslås det at øvrige mer spesielle grenser og fradrag ikke justeres. Dette innebærer nominell videreføring av bl.a. særskilt fradrag for personlige skattytere i Nord-Troms og Finnmark, fisker- og sjømannsfradraget, fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler), fradrag for pass og stell av barn, beløpsgrensene i BSU (boligsparing for ungdom), nedre grense for skatt på utbytte til personlige skattytere, særskilt fradrag i næringsinntekt for landbruk, formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. og beløpsgrensene i inntektsbeskatningen av egen bolig og fritidseiendommer. Også beløpsgrensene i formues­-skatten foreslås holdt nominelt uendret fra 2001 til 2002. Dette anslås samlet sett å gi en innstramming på om lag 215 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført, inklusive samspillseffekter.

Etter gjeldende regler gis skattyter fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreise) med den delen av samlet beregnet reisebeløp som overstiger 8 800 kroner i løpet av inntektsåret. Det foreslås at denne nedre beløpsgrensen justeres med anslått lønnsvekst til 9 200 kroner.

2.1.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om justering av nedre beløpsgrense for arbeidsreise forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 2.1, jf. Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt forslag til inntektsproveny fra skatt på formue og inntekt regnet inn lønnsjustering av beløpsbegrensene i særskilt fradrag i arbeidsinntekt, formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister, det særskilte fradrag i Finnmark og Nord-Troms, det særskilte fradrag i næringsinntekt for landbruk, det maksimale fradrag for premie til IPA og foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn.

Disse medlemmer viser til at det såkalte fisker- og sjømannsfradraget har vært uendret på kr 70 000 siden 1992. Ved å legge til grunn gjennomsnittlig årslønnsvekst siden 1992, og anslått lønnsvekst for 2001-2002, skulle fradraget vært ca. kr 105 000. Dette har åpenbart forverret de økonomiske vilkårene for norske sjøfolk, og trolig bidratt til at vi i dag har færre sjøfolk enn vi ellers ville hatt.

Disse medlemmer ønsker en opptrappingsplan for å ta igjen det tapte og foreslår at fradraget i første omgang øker til kr 85 000 for året 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endring:

§ 2-1 skal lyde:

Personlig skatteyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 800 000 kroner i klasse 0 og 1 og 830 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Disse medlemmer er av den oppfatning at pendlere blir beskattet unødig hardt. Forslaget om å lønnsjustere beløpsgrensene for nedre reisebeløp fra kr 8 800 til kr 9 200 vil bidra til fortsatt hard beskatning av denne gruppen. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte denne økningen og vil på bakgrunn av dette stemme for at beløpet blir opprettholdt på kr 8 800.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endring:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 200 000 kroner i klasse 0 og 1 og 200 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 200 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

§ 3-2 annet ledd skal lyde:

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 11,4 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 14,9 pst."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot heving av nedre grense i fradragsbeløpet for pendlere og viser til merknad i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) under punkt 2.1.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter for øvrig Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag utenom:

• a) forslaget om heving av beløpsgrensen for nedre reisebeløp fra kr 8 800 til kr 9 200,

• b) forslaget til beløpsgrense på bunnfradraget i boligbeskatningen på kr 80 000,

• c) forslag til sats på minstefradraget på 23 pst.,

• d) forslaget til fradrag for fagforeningskontingent.

Dette medlem viser til Innst. O. nr. 3 (2001-2002), der dette medlem har fremmet forslag om:

• a) at beløpsgrensen for nedre reisebeløp skal være kr 8 800,

• b) at bunnfradraget i boligbeskatningen settes til kr 200 000,

• c) at satsen i minstefradraget settes til 27,5 pst.,

• d) at beløpsgrensen for fratrekk for fagforeningskontingent settes til kr 1 800.

Dette medlem viser for øvrig også til sine forslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) om fisker- og sjømannsfradraget og enkeltmannshusholdningsfradraget.

2.1.6 Barnetrygd

2.1.6.1 Sammendrag

I 2001 er den generelle satsen for barnetrygd 11 664 kroner pr. barn pr. år. Stønadsmottakere i Nord-Troms og Finnmark får ekstra barnetrygd på 3 792 kroner. For barn mellom 1 og 3 år gis det et småbarnstillegg på 7 884 kroner. Enslige forsørgere har rett til barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk forsørger. Det gis i tillegg ett ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere med barn under 3 år som fyller vilkårene for både full overgangsstønad og utvidet barnetrygd.

Det foreslås å holde den generelle barnetrygdsatsen nominelt uendret. Dette innebærer en innstramming på om lag 590 mill. kroner i forhold til referansesystemet. Tilsvarende foreslås for småbarnstillegget og den ekstra barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms. Dette anslås isolert sett å gi en innstramming på om lag 45 mill. kroner i forhold til referansesystemet.

Samlet innebærer nominell videreføring av satsene i barnetrygden en innstramming på om lag 635 mill. kroner i 2002 ift. referansesystemet. Innstrammingen må ses i sammenheng med Regjeringens satsing på barnehager, jf. Gul bok. I tillegg vil forslagene om lettelser i skatter og avgifter på til sammen knapt 7,7 mrd. kroner påløpt utenom barnetrygden også komme barnefamiliene til gode.

2.1.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har prisjustert barnetrygden opp med 1,9 pst.

Disse medlemmer går derfor inn for en økning av barnetrygden i forhold til det som Regjeringen har foreslått.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått å auke barnetrygda for tredje og fjerde barn med 3 792 kroner pr. år, totalt 640 mill. kroner. Desse medlemene vil peike på at det å auke barnetrygda for familiar med mange barn, er av dei mest treffsikre tiltaka for å betre tilhøva for fattige barnefamiliar.

2.1.7 Normrente for beregning av fordel av rimelig lån hos arbeidsgiver

2.1.7.1 Sammendrag

Fordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold beskattes ut fra en normrente som fastsettes i Stortingets skattevedtak for det enkelte år. Rentefordelen settes til differansen mellom normrenten og den renten som skattyter betaler, dersom lånet er gitt av nåværende eller tidligere arbeidsgiver. Dette gjelder også dersom lånet er gitt av andre, og arbeidsgiver har formidlet lånet eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet.

Normrenten skal fastsettes med utgangspunkt i lånevilkårene i markedet. Gjeldende pengemarkedsrenter tilsier at normrenten holdes på samme nivå som i 2001. Det foreslås derfor at normrenten for 2002 fastsettes til 6 pst.

Det vises til forslag til § 7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

2.1.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.1.8 Beskatning av firmabiler mv.

2.1.8.1 Sammendrag

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil (firmabil) er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid. Fordelen skal fastsettes etter en privat kjørelengde på 10 000 km pr. år, tillagt faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted. Dersom firmabilen har en opprinnelig listepris som overstiger 450 000 kroner, skal den årlige fordelen tillegges 10 pst. av den overskytende listeprisen.

Gjeldende firmabilbeskatning er gunstig. Det skyldes blant annet at kilometersjablonen trolig er for lav ift. faktisk privat kjøring, ettersom den årlige samlede kjørelengden med personbil i gjennomsnitt utgjør om lag 13 500 km.

Regjeringen foreslår å stramme inn i beskatningen av firmabiler ved å øke sjablonen for privat kjøring med firmabil med 3 000 km til 13 000 km.

Personer som benytter yrkesbil ifm. nærings­virk­som­het eller lønnet yrke, kan i utgangspunktet kreve fradrag for alle kostnader forbundet med denne yrkeskjøringen (inkl. bensinutgifter og fradrag for verdiforringelse). Samtidig skal privat bruk av yrkesbil beskattes som fordel vunnet ved arbeid. Denne beskatningen gjennomføres i utgangspunktet ved at det samlede fradraget for kostnader ved bilholdet begrenses til faktiske kostnader som overstiger den ordinære fordelsbeskatningen av firmabiler som angitt over. Beskat­ningen av privat bruk av yrkesbiler skjer dermed i form av reduserte fradragsmuligheter for bilholdet og ikke i form av et sjablonmessig inntektspåslag.

Forslaget om å øke denne ordinære fordelsbeskatningen for firmabil fra 10 000 til 13 000 km får i prinsippet også virkning for skattytere som eier/leier yrkesbil siden fradraget for de faktiske kostnadene ved bilholdet reduseres. Etter gjeldende regler skal fradraget for privat bruk av bilen likevel ikke reduseres til et lavere beløp enn 50 pst. av de samlede kostnadene ved bilholdet. Dersom eksempelvis de årlige fradragsberettigede utgiftene på en bil utgjør 70 000 kroner og den private fordelen etter standardreglene er 50 000 kroner, blir de samlede fradragsberettigede utgiftene 35 000 kroner som følge av 50-pst.-regelen (70 000/2) og ikke 20 000 kroner som følge av hovedregelen (70 000 minus 50 000).

Prinsipielt er 50-pst.-regelen dårlig begrunnet. Regelen ble innført fordi det i enkelte tilfeller med moderate samlede bilutgifter ble lite eller intet igjen til effektivt fradrag pga. full inntektsføring. I praksis innebærer regelen en svært gunstig beskatning av den private kjøringen til mange næringsdrivende med yrkesbil. Regjeringen foreslår derfor å redusere effekten av denne særregelen slik at fradraget for utgifter til bilhold ikke reduseres til et lavere beløp enn 25 pst. av de samlede kostnadene ved bilholdet.

Departementet har ikke kjennskap til hvor stor andel av de næringsdrivende som vil bli berørt av forslaget. I provenyberegningene er det skjønnsmessig lagt til grunn at om lag en fjerdedel av alle selvstendige næringsdrivende som har næringsinntekt som hovedinntektskilde har yrkesbil som benyttes privat, dvs. vel 40 000 personer.

I praksis vil alle personlig næringsdrivende få fastsatt fordelingen av næringsinntekt på hhv. kapitalinntekt og arbeidsinntekt/personinntekt gjennom delingsmodellen. Typiske arbeidsutgifter som utgifter til yrkesbil vil gjennom delingsmodellen komme til fradrag i personinntekten. Reduksjonen i fradraget for utgifter til yrkesbil vil i praksis ha samme virkning som om den private fordelen hadde vært skattlagt som personinntekt. I provenyanslaget er det lagt til grunn at den private bruken av yrkesbil blir skattlagt som person­inntekt, noe som innebærer at man indirekte har lagt til grunn at alle som fordelsbeskattes av privat bruk av yrkesbil har en positiv beregnet personinntekt.

Regjeringens samlede forslag til innstramming i firmabilbeskatningen, vil på svært usikkert grunnlag kunne gi et økt proveny på om lag 820 mill. kroner påløpt og 720 mill. kroner bokført i 2002, inklusive arbeidsgiveravgift. Herav utgjør innstrammingen i beskatningen av yrkesbiler om lag 270 mill. kroner påløpt og bokført.

2.1.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag til endring av skatteloven er omtalt også i kapittel 10 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002). Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 10.2.

2.1.9 Beskatningen av kjøregodtgjørelse

2.1.9.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Regjeringen foreslår å stramme inn på ordningen med kjøregodtgjørelse.

2.1.9.2 Sammendrag fra Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det nye skatteregimet som foreslås for kjøregodtgjørelse reiser noen lovtekniske og praktiske spørsmål.

2.1.9.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget fra regjeringen Stoltenberg er fulgt opp av regjeringen Bondevik II i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) kapittel 5, der det også foreslås endring i folketrygdloven. Komiteen viser til omtale og merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 11.

2.1.10 Skatt på utbytte

2.1.10.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

I forbindelse med skatte- og avgiftsopplegget for 2001 ble det vedtatt innført en skatt på 11 pst. på aksjeutbytter som er besluttet utdelt til personlige skattytere fra og med 5. september 2000. Det gis et bunnfradrag på 10 000 kroner.

I budsjettavtalen for 2001 mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble det signalisert at utbytteskatten skulle oppheves fra 1. januar 2002 i forbindelse med omleggingen av nærings- og kapitalbeskatningen. Et flertall i finanskomiteen viser i Innst. S. nr. 152 (2000-2001) til at omleggingen av nærings- og kapitalbeskatningen ikke bør inngå som en integrert del av skatte- og avgiftsopplegget for 2002, men at saken i stedet bør framlegges for Stortinget i en egen melding. Regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om nærings- og kapitalbeskatningen i løpet av høsten, slik at eventuelle nye regler tidligst kan tre i kraft med virkning fra 1. januar 2003. Etter Regjeringens syn er utbytteskatten en integrert og naturlig del av en vurdering av nærings- og kapitalbeskatningen, og på denne bakgrunn legges det opp til at utbytteskatten videreføres med en sats på 11 pst. også for 2002. Bunnfradraget foreslås også holdt uendret.

Det vises for øvrig til forslag om enkelte justeringer i reglene for skatt på utbytte i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).

2.1.10.2 Sammendrag fra St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Skatt på utbytte på mottakers hånd representerer et brudd med prinsippene for skattereformen i 1992, og den har uheldige samfunnsøkonomiske virkninger. Det skyldes bl.a. at:

• – Aksjonærer kan få motiver til å holde overskudd tilbake i etablerte selskaper, og svekker på den måten mulighetene for at kapitalen anvendes der den kaster mest av seg for samfunnet.

• – Kapitalinntekter som opptjenes i selskapssektoren skattlegges hardere enn andre kapitalinntekter. Denne forskjellsbehandlingen er i seg selv vanskelig å forsvare. En skattemessig favorisering av gjeldsfinansiering kan på sikt gi en uheldig finansieringsstruktur av selskapene. Dette kan også føre til redusert aksjekapital i selskapet.

• – De fordelingsmessige egenskapene til utbytteskatten kan neppe opprettholdes over tid, uten et mer komplisert og uoversiktlig regelverk. Dette skyldes at en skatt på utbytte vil føre til tilpasninger for å unngå denne skatten, noe som i vesentlig grad vil svekke de fordelingsmessige egenskapene. For å hindre dette må en supplere med nye regler som tar sikte på å hindre slik tilpasning.

På bakgrunn av disse uheldige virkningene av utbytteskatten, foreslår Regjeringen å avvikle denne fra og med 2002. Samtidig oppheves de særskilte endringene i gevinstbeskatningen som var direkte knyttet til innføringen av utbytteskatten.

Det vises til Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) for en nærmere omtale av forslaget.

På svært usikkert grunnlag anslår departementet at avviklingen av utbytteskatten gir en skattelette i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag på anslagsvis 1,5 mrd. kroner påløpt og 1,2 mrd. kroner bokført i 2002.

2.1.10.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslagene vedrørende utbytteskatten er omtalt nærmere i hhv. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg) kapittel 14 og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II) kapittel 6. Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) hhv. kapittel 14 og 25.

Komiteen viser også til merknader i denne innstillingen punkt 1.1.3.

2.1.11 Beskatning av personer med midlertidig opphold i utlandet

2.1.11.1 Sammendrag

Etter gjeldende regler vil personer som oppholder seg sammenhengende i utlandet i ett år eller mer bli fritatt for skatt i Norge dersom de kan godtgjøre at de er skattepliktige som innenlandsboende i det landet de oppholder seg. Formålet med dagens regler har vært å sikre lokaltilpasset beskatning for nordmenn i utlandet. Gjeldende regler har imidlertid bidratt til en viss forskjellsbehandling av skattytere avhengig av hvilket land de har oppholdt seg i. Kravet til dokumentasjon om at en er skattepliktig som innenlandsboende har også i mange tilfeller vært problematisk å oppfylle.

Finansdepartementet har i høringsnotat av 28. februar 2001 med høringsfrist 1. juni 2001, foreslått å forenkle reglene. Etter en gjennomgang av de innkomne uttalelser vil Regjeringen i løpet av høsten 2001 fremme forslag for Stortinget om nye regler. Forslaget går i korthet ut på:

• – Kravet om at oppholdet i utlandet skal vare i minst ett år videreføres, men med særskilte regler for personer som mottar lønn fra den norske stat.

• – Skattefritaket skal bare omfatte lønnsinntekt.

• – Kravet til skattemessig tilknytning til bostedslandet bortfaller.

Regjeringen har som målsetting at det nye regelverket innføres med virkning f.o.m. 2002 i tråd med høringsnotatet, for å sikre en mer enhetlig beskatning av personer i utlandet.

Omleggingen anslås å redusere skatteinntektene med om lag 80 mill. kroner påløpt og om lag 65 mill. kroner bokført i 2002. Provenyvirkningen er innarbeidet i skatte- og avgiftsopplegget for 2002.

2.1.11.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til dette.

2.1.12 Endring i skattereglene for rehabiliterings- og attføringspenger

2.1.12.1 Sammendrag

Som en oppfølging av innstillingen fra Stortingets sosialkomité i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen, vedtok Stortinget i 2000 bl.a. å endre beregningsreglene for rehabiliterings- og attføringspenger. Etter gjeldende regler beregnes rehabiliterings- og attføringspenger på samme måte som uførepensjon. For å gjøre det klarere at rehabiliterings- og attføringspenger er midlertidige ytelser og ikke en "stasjon" på veien mot uførepensjon, vil beregningen av ytelsene følge de samme prinsipper som for dagpenger under arbeidsløshet. Vedtaket innebærer også at ytelsene skattlegges på samme måte som dagpenger. Ytelsene vil bli regnet som pensjonsgivende inntekt, slik at mottakerne tjener opp pensjonspoeng. Det betyr at mottakerne mister retten til lav trygdeavgift på ytelsene og det halve særfradraget i alminnelig inntekt. Samtidig øker ytelsene og minste årlige ytelse for rehabiliterings- og attføringspenger heves fra 1G til 1,6G.

Regjeringen foreslår at de nye reglene trer i kraft fra og med 2002. På grunn av overgangsregler vil de som mottar rehabiliterings- og attføringspenger i dag ikke få noen reduksjon i utbetalte ytelser.

Endringene medfører at utbetalingene av rehabiliterings- og attføringspenger øker med om lag 710 mill. kroner. Økningen i utbetalingene til attføringsstønad, som er en skattefri ytelse, anslås til snaut 160 mill. kroner. Skatteinntektene kan anslås å øke med om lag 900 mill. kroner påløpt og om lag 720 mill. kroner bokført. Totalt sett er hele omleggingen om lag provenynøytral. Overgangsordninger mv. vil imidlertid gi en budsjettsvekkelse på utgiftssiden på om lag 150 mill. kroner i 2002.

2.1.12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til sine prinsipielle merknader i Innst. O. nr. 65 (1999-2000).

2.1.13 Avløsning av rett til pensjon mv. med et engangsbeløp

2.1.13.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon mv. skal skattlegges tilsvarende de løpende ytelsene, det vil si som pensjon. Forslaget innebærer både en klargjøring og en regulering av hjemmelen for alminnelig skatteplikt. Det foreslås også en innføring av skatteplikt som personinntekt, men med lav trygdeavgiftssats. Det er usikkert hvor stor provenyøkningen av en slik endring vil være, da det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag til å anslå hvor mange pensjonsavtaler mv. som vil avløses med et engangsbeløp. Adgangen til utsatt skattlegging for mottaker av engangsbeløpet ved å reinvestere midlene i premie til individuelle pensjonsavtaler, vil påvirke provenyøkningen på kort sikt. Departementet antar at forslaget vil gi administrative besparelser fordi det bidrar til tydeligere regler.

2.1.13.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget er omtalt i kapittel 12 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader under kapittel 13 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

2.1.14 Beskatning av fast eiendom

2.1.14.1 Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett fattet et enstemmig Storting følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette."

Departementet kan ikke se at det foreligger standarder for hva som inngår i en eiendoms tekniske verdi. Departementet vurderer derfor det takseringsfaglige begrepet markedsverdi som det best egnede sammenligningsgrunnlaget.

Finansdepartementet legger til grunn at de nye retningslinjene skal kunne gjøres gjeldende ved ligningen allerede for inneværende inntektsår. For å vurdere provenyvirkningen av endringen, har departementet tatt utgangspunkt i levekårsundersøkelsen for 1997 og Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. Nedjusteringen av ligningsverdiene er gjort med utgangspunkt i de anslåtte markedsverdiene på egen bolig til deltakerne i levekårsundersøkelsen. Markedsverdiene er framført til desember 2000 i tråd med Statistisk sentralbyrås prisindeks for brukte boliger. I de tilfellene der boligens ligningsverdi er høyere enn 30 pst. av den anslåtte markedsverdien, er ligningsverdien nedjustert til 30 pst. av markedsverdien. I departementets materiale gjelder dette om lag 20 pst. av helårsboligene. Datamaterialet gir ikke grunnlag for å si noe om hvor stor andel av fritidsboligene som vil bli omfattet av det nye regelverket. En har derfor skjønnsmessig lagt til grunn at samlet inntekts- og formuesskatt på fritidsbolig reduseres med prosentvis like mye som for helårsbolig.

Med disse forutsetningene anslås provenyvirkningen av å innføre en sikkerhetsventil i boligtakseringen til om lag 300 mill. kroner påløpt i 2001. Hele den bokførte virkningen på 300 mill. kroner antas å komme i 2002. Det forutsettes da at klagene på ligningsverdiene sendes inn og behandles i 2002 før selvangivelsesfristen for 2001 utløper.

For å dekke inn lettelsen i boligbeskatningen som følge av sikkerhetsventilen, foreslår Regjeringen å øke ligningsverdiene på fast eiendom med 5 pst. Forslaget må også ses i sammenheng med den kraftige prisveksten på boliger de siste årene. Regjeringen mener dessuten at innføringen av en sikkerhetsventil i boligtakseringen i seg selv kan forsvare en oppjustering av ligningsverdiene.

Provenyet av en 5 pst. oppjustering er beregnet til 320 mill. kroner påløpt i 2002, og 260 mill. kroner bokført.

2.1.14.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår å trekke tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke ligningsverdiene for fast eiendom med 5 pst., slik at ligningstakstene holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002. I tillegg foreslås det å heve bunnfradraget ved beregning av inntekt av egen bolig fra 51 250 kroner til 80 000 kroner. Disse endringene innebærer at om lag 37 000 færre boligeiere får beregnet en skattepliktig inntekt av egen bolig i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.

Regjeringens forslag vil gi en samlet skattelettelse på om lag 620 mill. kroner påløpt og om lag 500 mill. kroner bokført i 2002 i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.

2.1.14.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenbergs forslag om økning av ligningsverdiene med 5 pst. er omtalt også i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 2.4, takstbegrensningsregelen i kapittel 16 samme sted og at forslaget fra regjeringen Bondevik II er omtalt også i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) punkt 2.1.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil slutte seg til regjeringa Stoltenberg sitt framlegg til skattlegging av fast eigedom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om å trekke tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke ligningsverdiene for fast eiendom med 5 pst. I tillegg foreslår Regjeringen å heve bunnfradraget ved beregning av inntekt av egen bolig fra 51 250 kroner til 80 000 kroner, jf. Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) punkt 2.1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at en ikke vil anbefale at det for hver kommune opprettes et register over takstmenn som kan avgi takster til bruk for fastsettelse av ligningsverdi. Disse medlemmer mener både meglere og takstmenn bør kunne avgi takster for fastsettelse av ligningsverdi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke på bolig primært som et investeringsobjekt eller som en pengeplassering. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp av materialer til bygningen. Disse medlemmer ønsker at beskatning av fordelen ved å bo skal fjernes over 4 år, og foreslår derfor en reduksjon på 25 pst. for budsjettåret 2002. På bakgrunn av dette går disse medlemmer også mot 5 pst. oppjustering av ligningsverdi på fast eiendom.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til merknader i punkt 1.1.3 og til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.5.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Stortingets behandling av forslag til nytt takseringssystem for skatt på fast eiendom, jf. Ot.prp. nr. 55 (2000-2001) og Innst. O. nr. 115 (2000-2001). Her foreslo dette medlem en enkel og oversiktlig modell for boligtaksering som innebærer at nye boliger under 150 m2 ikke skulle ilegges noen av de tre formene for boligskatt. For de ulike elementene i modellen vises til Innst. S. nr. 143 (1996-1997).

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. Dette medlem viser til at trygghet i hjemmet er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i hjemmet er også nøkkelen til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. For 2002 foreslår derfor Kystpartiet å heve bunnfradraget til kr 200 000, noe som utgjør en besparelse for boligeierne på 780 mill. kroner.

Dette medlem viser derfor til sitt forslag om endringer i skatteloven i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.5.

2.1.15 Hjemme-PC

2.1.15.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Ved forskriftsendring i 1997 ble det innført skattefritak for arbeidstakers private bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver. Etter en gjennomgang av det aktuelle regelverket, besluttet Finansdepartementet i brev av 16. oktober 2001 til Skattedirektoratet at praksisen med skattefritak for trekk i lønn for å finansiere ansattes hjemme-PC skulle avvikles. Etter regjeringsskiftet besluttet finansministeren å trekke brevet tilbake i nytt brev av 25. oktober 2001, og slik at ordningen med skattefritak for trekk i lønn til finansiering av ansattes hjemme-PC gjennom arbeidsgiver kan fortsette.

Det presiseres at selv om ordningene med skattefritt lønnstrekk til finansiering av ansattes hjemme-PC opprettholdes, må vilkåret i skattelovforskriften § 5-15-4 om at det skal foreligge et tjenstlig behov for datautstyret fortsatt være oppfylt. Det er et vilkår for ordningen at tjenstlig behov må foreligge for alt datautstyr, så vel maskinvare som programvare. Skatteyterne må derfor være forberedt på å kunne dokumentere at det foreligger et slikt tjenstlig behov overfor ligningsmyndighetene. Dersom skatteyter ikke kan påvise slikt behov for datautstyret, vil ordningen være skattepliktig.

Sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag kan dette gi et provenytap som på svært usikkert grunnlag er anslått til i størrelsesorden 130 mill. kroner påløpt og 110 mill. kroner bokført i 2002.

Regjeringen tar sikte på å etablere en formell regelfesting av den skattefrie trekkordningen for hjemme-PC, enten ved forskriftsendring eller ved lovendring. Regjeringen tar sikte på at utkast til nye regler sendes på høring våren 2002.

2.1.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag.

2.1.16 Beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold

2.1.16.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår en viss lettelse i beskatningen ved innløsning av opsjoner. Det vises til Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).

Regjeringens samlede forslag til lempninger i opsjonsbeskatningen, vil på svært usikkert grunnlag kunne gi et provenytap på om lag 30 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2002.

2.1.16.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om lovendring knyttet til opsjonsbeskatningen er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) kapittel 4. Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 24.

2.1.17 Skatt på arbeidsgivers betaling for behandling av sykdom

2.1.17.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Etter gjeldende regler vil arbeidsgivers dekning av utgifter til behandling av syke arbeidstakere være skattepliktig på arbeidstakers hånd og arbeidsgiveravgiftspliktig på arbeidsgivers hånd.

Departementet vil komme tilbake med forslag om at en arbeidsgiver innenfor visse rammer skal kunne tilby sine ansatte dekning av kostnader til behandling av sykdom, uten at dette kommer til beskatning på den ansattes hånd og uten at det skal svares arbeidsgiveravgift av ytelsen.

2.1.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Flertallet viser til atdet, for å unngå et unødig høyt sykefravær og en økning i antallet uføre, er ønskelig at syke arbeidstakere får tilbud om behandling så raskt som mulig. I enkelte deler av det offentlige helsevesenet er det imidlertid lang ventetid for å få utført nødvendig behandling. I slike tilfeller kan en arbeidsgiver helt eller delvis ønske å bekoste behandling ved en privat institusjon, slik at den ansatte blir frisk og kommer vesentlig raskere tilbake i arbeid. Dette vil redusere problemet med sykefravær som skyldes unødvendig venting i helsekø.

Flertallet viser videre til at slike initiativ fra arbeidsgiveren vil, i tillegg til den direkte fordelen av at den ansatte kommer vesentlig raskere tilbake i arbeid, spare det offentlige for utgifter både til selve behandlingen og til sykepenger i den tid den ansatte ellers ville stått i helsekø. Tiltakene vil dessuten frigjøre kapasitet i det offentlige helsevesenet, slik at ventelistene kan kortes ned til fordel for andre pasienter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 250 (2000-2001), der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot å etablere en ordning der arbeidsgiver kan betale kostnadene ved operasjoner uten å betale skatt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener fortsatt at det er medisinske kriterier som skal legges til grunn og ikke arbeidsgivers ønske om at noen skal få betalt behandling. Disse medlemmer vil derfor allerede nå signalisere at det er helt andre tiltak som må settes i verk, for å bli kvitt sykehuskøene.

2.1.18 Øvrige forslag

2.1.18.1 Sammendrag

Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, stats­sekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor anses etter skatteloven § 3-1 syvende ledd som bosatt i den kommune der de hadde bosted før de tiltrådte sine verv. Departementet fremmer en lovendring som innebærer at de nevnte grupper kan frasi seg de skattemessige fordelene de har ved å være bosatt i Finnmark eller i Nord-Troms. De skattemessige fordelene for befolkningen i Finnmark og i Nord-Troms omfatter et særskilt inntektsfradrag, lavere sats på alminnelig inntekt og lavere sats på toppskatt.

Departementet foreslår også endringer i formuesverdsettelse av utenlandske aksjer mv.

2.1.18.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslagene er omtalt i hhv. kapittel 18 og 6 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader i hhv. punkt 20.2 og kapittel 7 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

2.2 Næringsbeskatningen (inngår i kap. 5501)

2.2.1 Avskrivningssatser

2.2.1.1 Sammendrag

Departementet har gått gjennom ulike empiriske analyser av det økonomiske verdifallet på driftsmidler, og foreslår på denne bakgrunn å øke enkelte av avskrivningssatsene med virkning f.o.m. 2002. Forslagene anslås å innebære en samlet skattelettelse på om lag 1,5 mrd. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2002.

2.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslagene er omtalt i kapittel 3 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader under punkt 3.2 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en gjennomgang av avskrivningssatsene. Formålet skal være å finne fram til satser som baserer seg på en avskrivningstid som reflekterer den faktiske verdiforringelsen."

2.2.2 Ekstra skattefradrag for FoU-utgifter

2.2.2.1 Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Under Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett ble det, etter forslag fra flertallet i finanskomiteen (alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti) gjort følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag om et skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag og merknadene i denne innstillingen."

2.2.2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen ønsker å forbedre skattefradragsordningen for FoU-utgifter (forsknings- og utviklingsutgifter) i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).

Provenyvirkningen av utvidelsen anslås til om lag 110 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført ift. regjeringen Stoltenbergs forslag. I forhold til referansesystemet anslås provenytapet på usikkert grunnlag til om lag 510 mill. kroner påløpt og om lag 45 mill. kroner bokført.

2.2.2.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om skattefradrag er omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) kapittel 5, Ot.meld. nr. 2 (2001-2002) punkt 2 og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) kapittel 3. Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 5.

2.2.3 Fondsobligasjoner

2.2.3.1 Sammendrag

Finansdepartementet åpnet i 2000 for at fondsobligasjoner kan inngå i bankenes kjernekapital med inntil 15 pst. Det har i den forbindelse vært nødvendig å avklare den skattemessige behandlingen av fondsobligasjoner, ettersom fondsobligasjoner er et hybridinstrument med karakter både av gjeld og egenkapital. Blant annet har fondsobligasjoner likhetstrekk med egenkapital ved at utbetalingen av renter er overskuddsavhengig. Finansdepartementet går inn for at fondsobligasjoner skattemessig skal behandles som gjeld, blant annet for å sikre norske bankers konkurransevilkår i forhold til utlandet. Det innebærer at renteutbetalingene på fondsobligasjonene beskattes som renter og ikke som utbytte.

Departementet har vurdert konsekvensen for skatteinngangen av forslaget om at fondsobligasjoner skattemessig skal behandles som gjeld. Dersom det nye regelverket fører til at bankene erstatter annen kjernekapital (aksjekapital og grunnfondsbevis for sparebanker) med fondsobligasjoner, kan dette gi et provenytap, ettersom fondsobligasjoner vil få en gunstigere skattemessig behandling enn aksjekapital. Det skyldes blant annet at renteutbetalinger på fondsobligasjoner vil være fradragsberettigede for banken, mens renteutbetalinger til utenlandske fondsobligasjonsinnehavere ikke er gjenstand for beskatning i Norge. Det antatte alternativet - utbytteutbetalinger - vil ikke være fradragsberettiget for bankene, mens det vil ilegges en skatt på 11 pst. ved utbytteutdeling til norske personlige aksjonærer eller en kildeskatt på normalt 15 pst. ved utbytte til utenlandske aksjonærer.

Virkningen på skatteinntektene er svært usikker, ettersom det vil avhenge av i hvilken grad bankene vil benytte dette nye finansielle instrumentet, og hva det i tilfelle kommer til erstatning for. Departementet mener det er rimelig å legge til grunn at enkelte av forretningsbankene og de største sparebankene vil kunne benytte dette nye kjernekapitalinstrumentet, og anslår det påløpte provenytapet i 2002 til om lag 200 mill. kroner.

Den bokførte virkningen for 2002 vil være knyttet til renteutbetalinger på fondsobligasjoner utstedt i 2001. Hittil i år er det kun én bank som har utstedt fondsobligasjoner, til en verdi av 400 mill. USD. Departementet anslår på usikkert grunnlag det bokførte provenytapet i 2002 til 50 mill. kroner.

2.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om skattemessig behandling av fondsobligasjoner er omtalt også i kapittel 13 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader under punkt 14.2 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

2.2.4 Andre forslag

2.2.4.1 Rederibeskatningen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under punkt 1.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven §§ 8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2002, samt komme med forslag til egnede overgangsregler."

2.2.4.2 Særskilt inntektsfradrag ved ligning av inntekter fra landbruket

Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at landbruket må gis større spillerom gjennom en skatteordning som kan oppmuntre til rekruttering og nyinvesteringer i næringen. Dette medlem mener på den bakgrunn at næringen må gis et inntektsfradrag på inntil 25 pst. av positiv alminnelig inntekt. En slik ordning kan være et bidrag til å heve inntektsnivået i næringen på en måte som er helt nødvendig dersom inntektene i landbruket skal kunne stå i forhold til den målsetting Stortinget har vedtatt om at inntektene skal være sammenlignbare i forhold til befolkningen ellers.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere et særskilt inntektsfradrag ved ligning av inntekter fra jordbruket og komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett."

2.3 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2002

2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Som ledd i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for budsjettåret 2002 foreslår Regjeringen å redusere den maksimale skattøren for fylkeskommunene med 5 prosentpoeng til 1,9 pst. Den maksimale skattøren for kommunene holdes uendret på 12,2 pst.

Det er særlig to forhold som ligger til grunn for forslaget. For det første skal de frie inntektene til fylkeskommunene reduseres med om lag 26 mrd. kroner som følge av sykehusreformen. Denne reduksjonen fordeles på skatter og rammeoverføringer. For det andre opptrappes skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt er det nødvendig å øke satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte 5 prosentenhetene av de maksimale fylkeskommunale satsene. Det vises til forslag til § 3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget om endringer i de fylkeskommunale skattørene vises det til kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2002.

2.3.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2002 innebærer isolert sett en reduksjon i kommunenes skatteinntekter med om lag 860 mill. kroner og fylkeskommunenes inntekter med om lag 120 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Inntektsreduksjonen skyldes i hovedsak forslagene om å oppheve utbytteskatten, økt minstefradrag og en reduksjon av boligbeskatningen.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å heve den kommunale skattøren med 0,2 prosentpoeng til 12,4 pst. i 2002. Samtidig reduseres satsene for fellesskatten til staten slik at skattesatsen på 28 pst. på alminnelig inntekt opprettholdes. Det vises til forslag til endring i regjeringen Stoltenbergs forslag til Stortingets vedtak om den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren og skattevedtaket § 3-2 for inntekts­året 2002.

Forslaget til endring av den kommunale skattøren sikrer at kommunenes skatteinntekter samlet sett ikke reduseres i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Inntektsreduksjonene for fylkeskommunene kompenseres gjennom en økning av rammetilskuddet.

2.3.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, herunder om kommunal skattøre på 12,4 pst., fylkeskommunal skattøre på 1,9 pst. og fellesskatt på 13,7 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til skattører og fellesskatt for 2002 og til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) kap. 2.2. Disse medlemmer går videre imot forslag fra regjeringen Bondevik II om å fjerne utbytteskatten, forslaget om en reduksjon i boligskatten og økningen i minstefradraget utover regjeringen Stoltenbergs forslag.

Disse medlemmerviser videre til det økte økonomiske handlingsrommet som følger nye anslag for den økonomiske utviklingen omtalt i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår å bruke en del av dette økte handlingsrommet bl.a. til skattelettelser for de som har de laveste inntektene bl.a. ved en økning i satsen på minstefradraget på 2 prosentpoeng til 24 pst. Dette reduserer kommunesektorens inntekter.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at rammetilskuddene for kommunene og fylkeskommunene økes tilsvarende skattetapet. Disse medlemmer foreslår de samme maksimale skattører for kommuner og fylkeskommuner som i regjeringen Stoltenbergs opplegg.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag vedrørende satsen for minstefradrag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 27.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endringer:

§ 3-2 annet ledd skal lyde:

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 10,4 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,9 pst.

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2002:

Første ledd skal lyde:

Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2002 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 0,0 pst., maksimum 1,9 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 9,0 pst., maksimum 12,2 pst."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) kap. 2.2. Desse medlemene går imot Samarbeidsregjeringa sine forslag om å fjerne utbytteskatten og forslaget om ein reduksjon i bustadskatten.

Desse medlemene sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om å auke kommunal skattøyre til 12,4 pst. og fellesskatt på 13,7 pst.

Disse medlemmer viser til at det kommunale skattøret vil bli økt de nærmeste årene som følge av vedtak i Stortinget våren 2000. Når de frie inntektene skal holdes konstant, innebærer det at de samlede rammetilskuddene vil måtte reduseres tilsvarende økningen i kommunenes egne skatteinntekter. Reduksjonen i rammetilskudd gir nødvendigvis større utslag i skattesvake kommuner enn i skattesterke kommuner. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er viktig å følge nøye med på hvordan fordelingsvirkningen blir. Dette forholdet gjør også at det er ekstra uheldig å foreta andre grep som rammer de samme kommunene. Dette gjelder særlig avvikling av tapskompensasjonen.

Disse medlemmer viser til at dersom det skulle bli flertall for å øke satsen i minstefradraget, må kommunesektoren få kompensert reduserte skatteinntekter gjennom en tilsvarende økning i rammetilskuddet.

2.4 Endringer i skattevedtaket for inntektsåret 2001

2.4.1 Den skattemessige behandlingen av utbetalinger etter innskuddspensjonsloven - sammendrag

Ved innskuddspensjonsloven vedtok Stortinget vilkår for en innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold som skattlegges etter det såkalte P-prinsippet. Prinsippet innebærer at det gis inntektsfradrag for innskudd og tilskudd til pensjonsordningen, avkastningen på innestående midler skattlegges først ved utbetaling av pensjonsytelsene og alle løpende pensjonsytelser skattlegges som pensjon. Innskuddspensjonsloven og tilhørende endringer i skatteloven mv. gjelder fra og med 1. januar 2001.

Løpende pensjonsytelser skattlegges som pensjon, det vil si som alminnelig inntekt og personinntekt med lav trygdeavgiftssats. Etter innskuddspensjonsloven kan det i visse tilfeller utbetales et engangsbeløp til etterlatte når et medlem av innskuddspensjonsordningen dør. Departementet foreslo i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) at slike engangsbeløp som utbetales til fysiske personer skal skattlegges tilsvarende pensjon, det vil si som alminnelig inntekt og personinntekt med lav trygdesats. Videre foreslo departementet at engangsutbetaling til bo skal skattlegges etter samme system som gjelder for engangsutbetaling fra en individuell pensjonsspareavtale etter skatteloven (IPA). Systemet ble etablert for å gi en lik skattemessig virkning uavhengig av om det er et dødsbo eller etterlatte som mottar engangsytelsen. På boets hånd må det benyttes en sjablonmessig beregning av skatten i og med at boet ikke er skattepliktig for personinntekt. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 (1997-1998) kapittel 2.2.8.

I Innst. O. nr. 2 (2000-2001) sluttet finanskomiteen seg til Regjeringens forslag om å skattlegge engangsutbetaling til fysiske personer som personinntekt med lav trygdeavgiftssats. Når det gjelder utbetaling fra bo som er eget skattesubjekt, tok finanskomiteen forslaget til etterretning. Regjeringen foreslår at det innføres sjablonmessig beregning på boets hånd. Det vises til forslag til endring av Stortingets skattevedtak § 3-7 for inntektsåret 2001.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.5 Endringer i trygdevedtaket for inntektsåret 2001

2.5.1 Sammendrag

Innskuddspensjonsloven med tilhørende endringer i skatte- og folketrygdloven mv. er gjort gjeldende med virkning fra og med 1. januar 2001, se omtale i punkt 2.5 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås derfor at avgiftsvedtaket for 2001 endres slik at det skal svares trygdeavgift med lav sats også av utbetalinger av engangsbeløp etter innskuddspensjonsloven til fysiske personer. Det vises til forslag til endring i § 2 i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2001.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.6 Avgift på arv og gaver, kap. 5506 post 70

2.6.1 Sammendrag

I arveavgiftsvedtaket § 2 første ledd er oppført standardfradrag for utlegg til begravelse, skifte og gravsted, jf. arveavgiftsloven § 15 annet ledd. Beløpet ble i 1990 satt til 25 000 kroner. Beløpet foreslås forhøyet til 35 000 kroner, noe som er i overkant av prisstigningen i perioden.

I § 2 tredje ledd er oppført fradrag etter arveavgiftsloven § 17 i arv til mindreårig arving og ungdom under utdannelse. Fradraget ble i 1990 satt til 25 000 kroner og foreslås forhøyet til 35 000 kroner.

De to fradragsforhøyelsene antas å ha liten innvirkning på provenyet.

Det foreslås ingen endring i avgiftssatsene og fribeløpet i avgift på arv og gave i forhold til 2001. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for 2002.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Zimmer-utvalgets innstilling om arv og gaver, og vil avvente endringer i arveavgiften til Regjeringen legger fram vurderinger av utvalgets anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet ønsker å fjerne arveavgift ved generasjonsskifte i ikke-børsnoterte familieeide selskap og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2002 om å fjerne arveavgiften på næringsformue ved generasjonsskifte i ikke-børsnoterte familieeide foretak."

2.7 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden, kap. 5700 post 71 og 72

2.7.1 St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Sammendrag

Etter gjeldende regler betaler arbeidsgivere en arbeidsgiveravgift til folketrygden. Satsen på arbeidsgiveravgiften varierer fra null til 14,1 pst.

Personlige skattytere betaler en trygdeavgift på personinntekten. Satsen er 7,8 pst. for lønn og nærings­inntekt fra primærnæringene. For annen nærings­inntekt er satsen 10,7 pst. inntil 12 G og 7,8 pst. over dette. På pensjonsinntekt mv. betales det en trygde­avgift på 3 pst.

For inntektsåret 2002 foreslås det ingen endringer i satsene for arbeidsgiveravgift til folketrygden. Det foreslås en mindre justering i trygdeavgiften, jf. nedenfor.

Etter gjeldende regler betaler en skattyter ikke trygdeavgift før samlet personinntekt overstiger 22 200 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av personinntekten inntil trygdeavgiften etter ordinære satser er lavere. For lønn og næringsinntekt fra primærnæringene skjer dette ved 32 267 kroner. Utover dette betales trygdeavgift etter ordinære satser. Denne grensen gjelder uavhengig av hvilken sats som brukes. Det foreslås å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift med om lag anslått lønnsvekst til 23 000 kroner. Den såkalte "frikortgrensen" heves dermed til 23 399 kroner siden det ikke svares restskatt for beløp under 100 kroner. Det foreslås ingen endringer i satsene i trygdeavgiften.

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Etter forslaget for 2002 er forskjellen mellom høy og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Fiskeridepartementet har i brev av 12. september 2001 tilrådd at avgiftssatsen blir fastsatt til 3,6 pst. i 2002. Deler av brevet er gjengitt i punkt 2.8 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Finansdepartementet slutter seg til det som er gjengitt fra Fiskeridepartementets brev, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,6 pst. i 2002. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden.

2.7.2 St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002). Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Tilleggsproposisjonen omtaler intensjonsavtalen mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. I avsnitt 4.9 i tilleggsproposisjonen omtales forutsetningene for intensjonsavtalen. Blant disse er at arbeidsgiveravgift reduseres fra 1. juli 2002 for arbeidstagere over 62 år, jf. punkt 3.6 bokstav h i intensjonsavtalen (som er vedlagt tilleggsproposisjonen). Reduksjonen er omtalt nærmere i avsnitt 4.7 i tilleggsproposisjonen og Regjeringen foreslår et tilleggsvedtak til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002.

2.7.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift er omtalt også i punkt 2.2 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag, herunder om redusert arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2002 for arbeidstagere over 62 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg fikk framforhandlet en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. En av elementene i avtalen er en senking av arbeidsgiveravgiften fra 1. juli 2002 for arbeidstakere over 62 år.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til innstilling fra Grønn skattekommisjon, om endringer i avgiftssystemet i miljøvennlig retning. Utvalgets hovedanbefaling var en øking av miljøavgifter og en reduksjon i beskatning av arbeid. I tråd med anbefalingene fra utvalget legger Sosialistisk Venstreparti opp til økte miljøavgifter og reduksjon i skatt på lavere og midlere inntekter, og i arbeidsgiveravgiften. Sosialistisk Venstreparti foreslår lettelser i alle soner bortsett fra sone I og sone V (som er 0-sonen). Dette vil gjøre det mer attraktivt å etablere bedrifter og ansette mennesker i distriktskommuner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 med følgende endringer:

§ 1 bokstav b første punktum skal lyde:

Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone IV: 4,32 pst.

§ 1 bokstav c første punktum skal lyde:

Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone III: 5,42 pst.

§ 1 bokstav d første punktum skal lyde:

Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone II: 8,98 pst."

Disse medlemmer fremmer i tillegg forslag om å øke frikortgrensen for ungdom til 35 000 kroner. Frikortgrensen har i mange år stått omtrent stille. Mange ungdommer jobber ved siden av studier, skole og i sommerferier, og vil lett komme over dagens grense på 22 400 kroner. Disse medlemmene viser til forslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002). Disse medlemmer støtter reduksjonen av arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2002 for arbeidstakere over 62 år.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet opprettholder kompensasjonen fullt ut til de 14 kommunene som i 1999 fikk økt arbeidsgiveravgift. I tillegg har Senterpartiet foreslått å utrede en ordning med redusert arbeidsgiveravgift for alle over 55 år.

2.8 Bruk av differensiert arbeidsgiveravgift for å finansiere veibygging

2.8.1 Sammendrag

I komitéinnstillingen om Nasjonal transportplan 2002-2011, Innst. S. nr. 119 (2000-2001), omtales bruk av ferjetilskudd for å finansiere samferdselsinvesteringer. I den forbindelse vises det til, jf. side 83 i innstillingen:

"at Sandøy kommune har pekt på at hvis de får bygget Nordøyvegen, er de villige til å gå opp en klasse i forhold til arbeidsgiveravgiften, hvis denne økningen i en overgangsperiode blir brukt til å finansiere vegutbyggingen."

Et flertall i komiteen (alle unntatt medlemmet fra Venstre) ber Regjeringen:

"komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2002 med en nærmere vurdering som drøfter ulike muligheter for å benytte den type virkemidler som er beskrevet ovenfor, for å få realisert flere samferdselsprosjekter."

Saken er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet.

Prosjektet Nordøyvegen omfatter fastlandssamband til Løvsøya, Haramsøya, Skuløya/Flemsøya og Fjørtofta i Haram kommune og til Harøya i Sandøy kommune, samt opprusting av deler av hovedvegnettet på øyene. Øyene betjenes i dag av tre ferjeruter og en hurtigbåtrute. Dette ferjesambandet inngår i det øvrige riksvegnettet, mens hovedvegnettet på øyene er fylkesveger. Et eventuelt fastlandssamband vil erstatte deler av ferjerutene. Den nye vegen vil inngå i det øvrige riksvegnettet. Kostnadene for prosjektet, eksklusiv opprusting av hovedvegnettet på øyene, er av vegkontoret i Møre og Romsdal på usikkert grunnlag anslått til 1 mrd. kroner.

Forslaget om finansiering av en vei gjennom øremerking av arbeidsgiveravgiften, må ses i lys av regelverket. I utgangspunktet må alle arbeidsgivere betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse. Avgiften beregnes etter geografisk differensierte satser, avhengig av hvilken kommune den enkelte arbeidstakeren er bosatt i. Landet er delt inn i fem avgiftssoner, der satsene varierer fra 0 til 14,1 pst. Høyeste sats gjelder for bosatte i sentrale strøk, mens den laveste satsen gjelder for de nordligste delene av Nord-Norge og for Svalbard. Inntektene fra arbeidsgiveravgiften er en del av finansieringen av folketrygden. Anslått proveny er 79 mrd. kroner påløpt for 2002.

EFTAs overvåkningsorgan ESA påla i 1998 Norge å endre ordningen for enkelte næringer, fordi ESA så på differensieringen som konkurransevridende statsstøtte som ikke er tillatt etter EØS-avtalen. Norske myndigheter ønsket i utgangspunktet å opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift for alle næringer, og brakte saken inn for EFTA-domstolen. Domstolen opprettholdt ESAs vedtak. Regjeringen Bondevik foreslo på denne bakgrunn nye regler for noen næringer. Disse ble vedtatt av Stortinget 26. november 1999. Ordningen med differensiert avgift ble videreført for de aller fleste næringer. Men vedtaket innebar at produsenter av elektrisitet, olje og naturgass, gruver, visse former for skipsbygging og stålproduksjon, visse finansinstitusjoner og transportselskaper samt produsenter av telekommunikasjonstjenester i utgangspunktet må benytte høyeste sats.

Det er flere årsaker til at departementet vil frarå en øremerking av arbeidsgiveravgiften. Differensieringen av arbeidsgiveravgiften er et kostnadseffektivt distriktspolitisk virkemiddel i og med at nedsatt avgift gjør det mer attraktivt å arbeide og å bo i distriktene. Differensieringen av denne avgiften er en form for direkte virkemiddelbruk som er mer effektiv enn andre mer indirekte virkemidler, som for eksempel finansiering av veiprosjekter. Dersom arbeidsgiveravgiften skal økes i deler av de sonene som nå har redusert sats, for å finansiere spesielle lokale veiprosjekter eller lignende, vil det svekke differensieringen av arbeidsgiveravgiften som distriktspolitisk virkemiddel.

Hvis Sandøy kommune tillates en øremerking av arbeidsgiveravgiften, må en forvente at også andre kommuner vil komme med tilsvarende krav. I tillegg vil det åpne for forskjellsbehandling av kommuner avhengig av hvilken sone som de i utgangspunktet var plassert i. Kommuner som i utgangspunktet er plassert i sone 1, vil for eksempel ikke få en slik mulighet til å få finansiert ulike ønskede prosjekter.

Regjeringen ser det som helt sentralt at fordeling av ressurser til veibygging og andre prosjekter av samfunnsøkonomisk betydning, skjer etter en samlet vurdering der de beste prosjektene prioriteres. Et system med øremerking av skatteinntekter for spesielle prosjekter vil bryte med et slikt prinsipp og dermed gi lavere avkastning av de begrensede midler som er til rådighet. Et system der f.eks. veiprosjekter dels finansieres gjennom prioriterte tildelinger fra bevilgende myndigheter og dels via øremerking av for eksempel arbeidsgiveravgiften, vil gi et uoversiktlig og komplisert system.

Regjeringen vil på denne bakgrunn frarå øremerking av arbeidsgiveravgiften til spesielle formål, som for eksempel veibygging.

2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til dette.

2.9 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, kap. 5507

Sammendrag fra Gul bok (regjeringen Stoltenberg)

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, ekskl. CO2-avgiften, er anslått 114 100 mill. kroner i 2002 fordelt på 42 000 mill. kroner under post 71, 70 300 mill. kroner under post 72, 1 200 mill. kroner under post 73 og 600 mill. kroner under post 74.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

I tilleggsproposisjonen er bevilgningene under kap. 5507 foreslått til 38 300 mill. kroner under post 71, 63 900 mill. kroner under post 72, 1 300 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter) fastsettes i Stortingets skattevedtak kapittel 4. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til dette og til forslaget om bevilgning på 38 300 mill. kroner under post 71 og 63 900 mill. kroner under post 72.

Komiteen viser videre til at inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 1 300 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.

3. Indirekte skatter

3.1 ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte

3.1.1 Sammendrag

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har vedtatt nye retningslinjer for godkjenning av miljøstøtte. Retningslinjene omfatter blant annet vilkårene for fritak fra og redusert betaling av miljøavgifter, og vil i Norges tilfelle blant annet gjelde fritak og reduserte avgiftssatser for svovelavgiften, CO2-avgiften, grunnavgiften på fyringsolje og elavgiften. ESA legger opp til at EØS-landene skal forplikte seg til å tilpasse sine eksisterende ordninger til de nye bestemmelsene innen 1. januar 2002.

I de nye retningslinjene konkluderer ESA med at en videreføring av lettelser fra miljøavgifter forutsetter at avgiften som det gis fritak eller lettelse fra, har en positiv miljøeffekt og at foretakene fikk fritak eller lettelser ved innføring av avgiften. Det forutsettes videre at foretakene har kommet i en spesielt vanskelig konkurransesituasjon etter innføring av avgiften. Retningslinjene åpner i utgangspunktet bare for en midlertidig forlengelse av avgiftslettelsen og krever videre at ett av punktene under er oppfylt.

• – Det kan gis fullt avgiftsfritak i 10 år dersom foretakene forplikter seg til, eller inngår avtaler med myndighetene om gjennomføring av tiltak for å nå bestemte miljømål i perioden, eller myndighetene innfører vilkår knyttet til skattefritaket som vil utløse miljøtiltak med samme effekt som frivillige forpliktelser.

• – Dersom det ikke er lagt opp til miljøtiltak som skissert ovenfor, kan avgiftslettelser godkjennes over en periode på 10 år dersom foretaket likevel betaler en betydelig andel av den nasjonale avgiften.

Det kan videre gis avgiftslettelse over en femårsperiode dersom lettelsen trappes ned gradvis i løpet av denne perioden eller maksimalt utgjør 50 pst. hvert år i perioden.

For virksomheter som er fritatt fra CO2-avgiften, tar Regjeringen sikte på å forhandle fram avtaler om reduksjoner i klimagassutslippene, jf. St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk. Videre har Regjeringen inngått en intensjonsavtale om reduksjon av svovelutslipp med Prosessindustriens Landsforening (PIL). Regjeringen vil særlig gå gjennom elavgiften og grunnavgiften på fyringsolje i forhold til ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte.

Når det gjelder de andre avgiftene antas de nye retningslinjene å få mindre betydning for de etablerte fritakene. Departementet vil fram mot 1. januar 2002 vurdere disse i forhold til retningslinjene og gi ESA en tilbakemelding.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at EU sine retningslinjer for miljøstøtte har skapt debatt og spørsmål ved legaliteten av den norske elavgiftsordninga. ESA har peika på at det fritak for elavgift som industri og bergverk har i dag, ikkje kan fortsetje i si noverande form.

Desse medlemene viser til at Regjeringa skal vurdere dei nye retningslinjene og vil be Regjeringa komme tilbake til Stortinget med dette på ein eigna måte.

3.2 Avgiftsmessige forhold knyttet til Slottet

3.2.1 Sammendrag

Etter tolltariffens innledende bestemmelser (tib) § 11 nr. 8 kan varer bestemt for H.M. Kongen eller for det kongelige hus utleveres tollfritt. Varer som innføres tollfritt etter denne bestemmelsen skal heller ikke ilegges innførselsmerverdiavgift. Etter langvarig praksis innrømmes det også fritak for særavgifter i samme utstrekning som for toll. Regjeringen har vurdert prinsippene for budsjettering av apanasjen, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Som et ledd i dette arbeidet oppheves tolltariffen § 11 nr. 8 fra 1. januar 2002. Kompensasjon for avgiftsfritaket er innarbeidet i den årlige apanasjen.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 4.6 vedrørende opphevelsen av tolltariffen § 11 nr. 8.

3.3 Taxfree-salg om bord på ferger mellom Norge og Sverige

3.3.1 Sammendrag

Finansdepartementet anser at det i dag foregår en lite ønskelig forskjellsbehandling av fergeselskapers rett til å proviantere bl.a. alkoholholdige drikkevarer for taxfree-salg om bord på såkalte korte ruter mellom Norge og Sverige, jf. Revidert nasjonalbudsjett 2000. Finanskomiteen har sagt seg enige i dette, jf. Budsjett-innst. S. nr. II (1999-2000)

Det svenske og det norske finansdepartement har samarbeidet med sikte på å komme fram til en avtale for å sikre likebehandling av fergeselskapers rett til proviantering av taxfree-varer på såkalte korte ruter mellom Norge og Sverige innen en nærmere definert sone. Den nordiske provianteringsoverenskomsten av 16. desember 1968 mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige danner grunnlaget for den nye avtalen med Sverige.

Hovedregelen er fremdeles at ferger som trafikkerer korte ruter (dvs. innenfor Risør-Lysekil linjen) ikke har rett til å proviantere med andre ubeskattede varer enn tobakksvarer og sjokolade- og sukkervarer. Det vil imidlertid i tillegg bli etablert en ny sone fra og med linjen Risør-Lysekil og inn til og med linjen Sandefjord-Strømstad. I denne sonen tillates det også proviantering av alkoholholdige varer mv. dersom fartøysruten er i helårstrafikk. I tillegg er det et vilkår at fergen har kapasitet til å frakte gods og kjøretøy i betydelig omfang.

Økt konkurranse mellom fergeselskapene kan bidra til lavere billettpriser og lavere avanse på salg av taxfree-varer. Lavere priser vil bidra til at flere personer vil reise med ferger mellom Vestfold og Strømstad. Salget av taxfree-varer på fergene vil dermed øke. Dette vil bidra til å redusere statens inntekter ved at den avgiftspliktige omsetningen av bl.a. alkohol og tobakk i Norge går ned. Konkurransen mellom fergeselskapene vil trolig bidra til at en stor del av provenytapet kommer de reisende til gode. Det er på usikkert grunnlag anslått at innføringen av en slik sone for taxfree-salg om bord på ferger kan innebære et provenytap på i størrelsesorden 50 mill. kroner på årsbasis. Provenytapet på budsjettet for 2002 vil være om lag 20 mill. kroner.

Formålet med den nye avtalen er først og fremst å sikre likebehandling av fergeselskapene i dispensasjonssonen. Finansdepartementet forutsetter imidlertid også at fergerutene skal kunne avlaste noe av tungtrafikken mellom Norge og Sverige. Departementet vil ut fra hensynet til ytterligere økt grensehandel og provenytap ikke tillate ferger å proviantere taxfree-varer på ruter lenger inn i Oslofjorden. Det svenske finansdepartementet ønsker heller ikke dette.

Overenskomsten skal danne grunnlag for regelverksendringer i Norge og Sverige etter at den er undertegnet. I Norge er forslag om endring av forskrift 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet på reiseutstyr og reisegods ("reisegodsforskriften") og utkastet til avtaletekst sendt på høring. Overenskomsten forutsetter en lovendring i Sverige. Norske og svenske myndigheter arbeider med sikte på å iverksette avtalen fra 1. juni 2002.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen i proposisjonen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser likebehandling av fergeselskapene i dispensasjonssonen som svært viktig, og ser derfor frem til iverksetting av avtalen mellom svenske og norske myndigheter til våren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. II (1999-2000) hvor spørsmålet om taxfreeruter ble omtalt, og hvor Fremskrittspartiet gikk inn for en likebehandling av korte ruter mellom Norge og Sverige.

Dette er ruter som i utgangspunktet muligens ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, men som utgjør en viktig del av infrastrukturen i området og betyr en betydelig avlastning for tungtrafikken mellom Norge og Sverige. Betingelsen for å proviantere ubeskattede alkohol- og tobakksvarer er at fartøysrutene er i helårs­trafikk, og kan laste gods og kjøretøy i betydelig omfang. Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil støtte en avtale med slikt innhold.

3.4 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv., kap. 5521 post 70

3.4.1 Enkelte endringer etter innføring av merverdi-avgiftsreformen

3.4.1.1 Sammendrag

I lys av reformen er det behov for å gå gjennom regelverket på enkelte områder. Dette gjelder blant annet i forhold til merverdiavgiftsreglene om uttak og fellesregistrering. Departementet vil komme tilbake til dette.

På enkelte områder ser Finansdepartementet imidlertid at det er behov for lovendringer nå.

3.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag til lovendringer er omtalt også i kapittel 9 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader i punkt 9.2 og 9.3 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) når det gjelder tjenesteområder innen kultur og formidling av visse tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var og er prinsipalt imot tjenestemomsreformen, og viser til at de unntak som gjøres fra den i denne innstilling og i Innst O. nr. 3 (2001-2002) viser at reformen ikke var tilstrekkelig utredet da den ble iverksatt. At reformen ikke ennå er tilstrekkelig utredet og riktig avgrenset vises bl.a. i at det ennå ikke er gjort mulig å foreta en ryddig avgrensning mot bl.a. alternativ medisinsk behandling.

Disse medlemmer mener derfor fortsatt at momsreformen bør reverseres i sin helhet. Disse medlemmers tilslutning til endringer i reformen slik de fremkommer i denne innstilling er således prinsipielt sekundære standpunkter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen reversere momsreformen slik den ble vedtatt av Stortinget ved lov 21. desember 2000 nr. 113, med senere endringer."

3.4.2 Kompensasjoner for virkningen av merverdi­avgiftsreformen for frivillige organisasjoner

3.4.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 viste finanskomiteens flertall til at merverdiavgiftsreformen ville gi merutgifter for frivillige organisasjoner. Flertallet mente det var uheldig at det økonomiske grunnlaget for disse organisasjonene ble svekket som følge av reformen. Flertallet mente derfor at det må gjennomføres tiltak som gjør at organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse, og ba om at Regjeringen kommer tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2002.

Departementet har vurdert mulige tiltak som kompenserer frivillige organisasjoner for merverdiavgiftsreformen. En ordning med refusjon av merverdiavgift vil kreve et betydelig administrativt arbeid med dokumentasjon av faktiske merutgifter og regnskapsføring. Mange av de frivillige organisasjonene er små og har ikke apparat for å håndtere et slikt merarbeide. Fra en del av disse organisasjonene har det kommet signaler om at kompensasjonen ikke må føre til betydelig papirarbeide. En refusjonsordning vil også være krevende å administrere for avgiftsmyndighetene. Kontrollarbeidet vil også være vanskelig å gjennomføre og kreve betydelige administrative ressurser.

Departementet har kommet til at kompensasjonen enklest kan gjennomføres ved å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner. Det foreligger ingen oppdatert oversikt over omfanget av frivillige organisasjoner eller i hvor stor grad den enkelte organisasjon blir berørt av merverdiavgiftsreformen. Det er derfor foreløpig avsatt 100 mill. kroner under kap. 2390 post 1 til kompensasjon for frivillige organisasjoner. Regjeringen foreslår at Finansdepartementet gis fullmakt til å omdisponere dette beløpet til andre deler av statsbudsjettet for å kompensere frivillige organisasjoner som følge av merverdiavgiftsreformen, jf. Gul bok. I tillegg forslår Regjeringen å heve fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra 900 kroner til 1 800 kroner. Dette forslaget vil bl.a. stimulere til økte bidrag til de frivillige organisasjonene og er ment som delvis kompensasjon for at de frivillige organisasjonene fikk økt avgiftsbelastning som følge av merverdiavgiftsreformen.

3.4.2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det foreslås å avsette ytterligere 100 mill. kroner, til sammen 200 mill. kroner, på kap. 2309 post 1 til kompensasjon av frivillige organisasjoner.

3.4.2.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i punkt 8.2 nedenfor under omtalen av kap. 2309 post 1.

Komiteen viser til merknader under punkt 2.3 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) når det gjelder lovforslag om å heve fradraget for fagforeningskontingent, gaver og medlemskontigent.

3.4.3 Økt kompensasjon til kommuneforvaltningen

3.4.3.1 Sammendrag

I Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble det vist til at belastningen av merverdiavgift på flere tjenester ble større enn hva som tidligere var lagt til grunn for statlig virksomhet. Dette tydet på at statens inntekter fra merverdiavgiftsutvidelsen var anslått for lavt. Det ble vist til at provenyanslaget fra merverdiavgift på flere tjenester fortsatt var svært usikkert. I den detaljerte redegjørelsen for kompensasjoner til statsforvaltningen som ble gitt i St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble det vist til at oppjusteringen av kompensasjonsbeløpet for statsforvaltningen reiste spørsmål om ikke kompensasjonsbeløpet var satt for lavt også for kommuner og fylkeskommuner. Finansdepartementet ville vurdere dette nærmere på bakgrunn av statistikk som først ville foreligge senere. Departementet tok sikte på å komme tilbake i 2002-budsjettet med beregninger av merutgifter for kommunal forvaltning som følge av merverdiavgiftsreformen samt forslag til eventuell ytterligere kompensasjon.

Ny informasjon som nå foreligger indikerer at merkostnadene for kommuner og fylkeskommuner er større enn lagt til grunn. Kompensasjonsbeløpet foreslås økt med 320 mill. kroner til totalt 600 mill. kroner som følge av reformen. Det er gitt en nærmere omtale av dette i Gul bok og St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet. De nye beregningene av merkostnader for kommunal forvaltning gir også grunnlag for å oppjustere inntektene fra merverdiavgift på tjenester med 320 mill. kroner på årsbasis.

3.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at merkostnadene for kommuner og fylkeskommuner ved momsreformen har vært større enn det som tidligere er lagt til grunn. Komiteen merker seg at kompensasjonsbeløpet foreslås oppjustert i tråd med nye kostnadsanslag. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til forslaget om økt kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner.

3.4.4 Momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner

3.4.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner ble innført f.o.m. 1. mai 1995 for å motvirke konkurransevridning mellom kommunale og private virksomheter som følge av merverdiavgiftssy­stemet. Ordningen kompenserer for merverdiavgift ved kjøp av tjenester som gjelder vask og rens av tekstiler samt bygg og anlegg.

Ordningen ble ved innføringen forutsatt finansiert av kommunene gjennom et engangstrekk i det kommunale rammetilskuddet. Ordningen var forutsatt å være provenynøytral for staten.

Momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner ble utvidet f.o.m. 1. januar 2000 til også å gjelde private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Forslag til endring i kompensasjonsloven ble lagt frem i Ot.prp. nr. 86 (1999-2000) og vedtatt av Stortinget på bakgrunn av Innst. O. nr. 1 (1999-2000). Intensjonen var at utvidelsen av ordningen skulle finansieres på tilsvarende måte som momskompensasjonsordningen opprinnelig var finansiert, dvs. gjennom et engangstrekk i det kommunale rammetilskuddet, jf. Revidert nasjonalbudsjett 1995.

Refusjonskravene for 2000 skal sendes til de stedlige fylkesskattekontorene innen 1. juni i kalenderåret etter at anskaffelsen ble foretatt. Kompensasjonskrav for 2000 skal dermed være innberettet innen 1. juni 2001. De samlede innkomne krav utgjør 1 217 mill. kroner for 2000. Dette utgjør en vekst på drøyt 8 pst. fra 1999, noe som er mindre enn gjennomsnittlig økning siden ordningen startet i 1995. Disse refusjonskravene skal utbetales på 2002-budsjettet, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet. Det har vist seg at det ikke fullt ut er mulig å skille kompensasjonskravene fra private og ideelle virksomheter fra de øvrige kompensasjonskrav som kommunene og fylkeskommunene sender inn. Det er derfor ikke mulig å tallfeste hvor mye utvidelsen av ordningen koster i økt refusjon. Utviklingen i innsendte krav er imidlertid beskjeden fra 1999 til 2000. Det er derfor grunn til å anta at omfanget av utvidelsen er beskjeden i forhold til de samlede refusjonskrav. En har derfor kommet til at det ikke er grunnlag for å trekke kommunenes rammetilskudd som finansiering i forbindelse med utvidelsen av ordningen fra 1. januar 2000.

3.4.4.2 Konkurransevridninger i forhold til kommunene

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Etter Regjeringens syn bør merverdiavgiftsregelverket virke nøytralt for kommunenes valg mellom å produsere ulike tjenester selv eller å kjøpe dem fra private eller andre kommuner. Dette kan bidra til å øke effektiviteten i den kommunale tjenesteproduksjonen og dermed bedre kommunenes tjenestetilbud. Momskompensasjonsordningen bidrar til slik avgiftsmessig nøytralitet for et begrenset utvalg tjenester, mens andre viktige tjenester faller utenom. Det er derfor behov for å vurdere en ordning som mer generelt kan likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon.

En utvidelse av eksisterende ordning vil innebære en betydelig systemendring som må utredes og forberedes nærmere. En slik endring vil kreve lovendring med tilhørende forskrifter. Dette innebærer at det ikke er mulig å gjennomføre en slik endring fra 1. januar 2002.

Departementet viser også til at spørsmålet om konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet reiser flere vanskelige problemstillinger som det er behov for å få vurdert nærmere. Vurderingen bør gjøres på prinsipielt grunnlag utover rammene av eksisterende kompensasjonsordning. Departementet vil nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal legge frem en innstilling i løpet av 2002.

3.4.4.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001, som er vedlagt innstillingen. I punkt 3 i brevet gjøres det oppmerksom på at henvisningen til Ot.prp. nr. 86 (1999-2000) skal være til Ot.prp. nr. 86 (1998-1999).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer i justeringen av Regjeringens budsjett foreslår å utvide ordningen med momskompensasjon til kommunene til også å gjelde renhold fra 1. januar 2002. Målet er å likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester. Disse medlemmer viser til forslag under punkt 27.2 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettillegg sier følgende om momskompensasjonsordningen:

"En utvidelse av eksisterende ordning vil innebære en betydelig systemendring som må utredes og forberedes nærmere. En slik endring vil kreve lovendring med tilhørende forskrifter. Dette innebærer at det ikke er mulig å gjennomføre en slik endring fra 1. januar 2002."

Disse medlemmer finner det på denne bakgrunn meget uansvarlig av flertallet å pålegge regjeringen å sette i verk endringer allerede fra 1. januar 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til omtale av en bebudet utredning om en betydelig systemendring knyttet til merverdisystemet og offentlig sektor. Disse medlemmer vil sterkt advare mot en ytterligere konkurranseutsetting av offentlig sektor, som jo er Regjeringens mål med en slik endring. At Kristelig Folkeparti kan stille seg bak en slik politikk er meget overraskende og skuffende. Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen vil nedsette et slikt utvalg, men vil allerede nå annonsere at en systemendring i dette omfang vil disse medlemmer aktivt advare mot.

Disse medlemmer viser også til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å utvide ordningen med momskompensasjon fra 1. januar 2002 til også å omfatte renhold. Disse medlemmer ser på dette forslaget som et rent privatiseringsforslag av renholdstjenestene i offentlig sektor, og vil selvsagt ikke kunne støtte dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått å gjøre momskompensasjonsordningen for kommunene generell.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen mener at innføringen av en utvidet ordning må utredes og derfor vil ta noe tid, men vil peke på at da nåværende ordning ble innført i 1995, lå renholdstjenester inne i regjeringens forslag, og er derfor ferdig utredet.

Disse medlemmer ser derfor ingen grunn til at ikke renholdstjenester kan inkluderes i eksisterende ordning allerede fra 1. januar 2002. Disse medlemmer vil fremme forslag om å legge en rekke tjenester inn i ordningen.

Disse medlemmer mener at ordningen bør gjøres generell og gjelde alle typer tjenester. Ordningen bør også endres slik at kompensasjonen gis raskere og direkte til den etat eller avdeling som har kjøpt tjenesten.

3.4.5 Avvikling av investeringsavgiften

3.4.5.1 Sammendrag

Investeringsavgiften er vedtatt avviklet med virkning fra 1. april 2002. Stortinget har videre vedtatt at tjenesteytere på områder som først ble merverdiavgiftspliktige fra 1. juli 2001, ikke skal betale investeringsavgift. Bakgrunnen for dette fritaket var at disse virksomhetene skulle slippe å forholde seg til det kompliserte investeringsavgiftsregelverket for en periode på kun ni måneder før investeringsavgiften oppheves. Avvikling av investeringsavgiften fra 1. april 2002 bidrar til å redusere inntektene på statsbudsjettet med 3,5 mrd. kroner i 2002. På bakgrunn av det kompliserte regelverket og de vilkårlige utslagene av avgiftene, ser Regjeringen behovet for å få avviklet investeringsavgiften i løpet av 2002. Fritaket for investeringsavgift for nye merverdiavgiftspliktige tjenesteytere fra 1. juli 2001 bidrar til å forsterke dette behovet.

Innenfor en samlet skatte- og avgiftslettelse på 3,5 mrd. kroner bokført, må en slik lettelse for næringslivet enten utsettes noe i tid, eller delvis finansieres med skatteskjerpelser på andre områder. I denne sammenheng har Regjeringen vurdert en mulig økning i arbeidsgiveravgiften. Regjeringen vil etter en samlet vurdering ikke gå inn for en løsning som innebærer økt skatt på arbeid. Regjeringen vil også peke på at det er uheldig med generelle økninger i skatte- og avgiftssatser samtidig som en øker bruken av oljeinntekter i økonomien. Regjeringen er derfor kommet til at en vil tilrå at en utsetter iverksettingstidspunktet for avvikling av investeringsavgiften med et halvt år til 1. oktober 2002.

3.4.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om å endre lov om opphevelse av investeringsavgiftsloven er omtalt også i punkt 9.6 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteen viser til forslaget om å utsette iverksettingstidspunkt for avvikling av investeringsavgiften til 1. oktober 2002.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til forslaget, jf. også Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 9.6.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondevik II ikke fant rom for å avvikle investeringsavgiften før 1. oktober 2002. Disse medlemmer viser til merknader i punkt 1.1.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Stortinget tidligere har vedtatt at investeringsavgiften skal fjernes fra 1. april 2002.

Disse medlemmer vil peke på at dette er en sak av stor betydning for norsk næringsliv, samt at næringslivet bør kunne innrette seg etter og stole på vedtak fattet av Stortinget.

Disse medlemmer slutter seg derfor ikke til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har anbefalt å videreføre investeringsavgiften med lavere sats og færre unntak. Disse medlemmer registrerer at flertallet er av en annen oppfatning og tar dette til etterretning.

3.4.6 Persontransport med fly

3.4.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår at persontransport med fly tas ut av merverdiavgiftssystemet fra 1. april 2002. Dette gir et merproveny på 225 mill. kroner påløpt og 175 mill. kroner bokført i 2002. På årsbasis utgjør dette om lag 300 mill. kroner. Denne endringen innebærer at flyselskapene ikke lenger får fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser knyttet til personbefordring innenlands. Luftfarten vil dermed ikke lenger være fordelaktig behandlet i forhold til merverdiavgiften sammenliknet med annen persontransport. Forslaget må ses i sammenheng med at flypassasjeravgiften blir fjernet fra samme tidspunkt.

Det vises for øvrig til en nærmere omtale av dette i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).

3.4.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) og viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 9.8.2.

3.4.7 Unntak i merverdiavgiftssystemet

3.4.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det vises til omtalen av merverdiavgift i Sem-erklæringen hvor det fremgår at Regjeringen vil unnta kjøreskoler, flere helsetjenester og trygghetsalarmtjenester fra avgiften. Regjeringen vil allerede nå følge opp erklæringen på dette punkt ved å foreslå unntak for trygghetsalarmtjenester og kjøreopplæring fra merverdiavgiftsplikten fra 1. januar 2002. En utvidelse av eksisterende unntak for helsetjenester vil særlig være aktuelt for ulike typer tjenester innen alternativ medisin. Dette reiser enkelte vanskelige grensedragninger som krever nærmere vurderinger før det kan følges opp med konkrete forslag. Det vises til nærmere omtale av dette i Ot.prp nr. 21 (2001-2002).

3.4.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at kjøreopplæring, trygghets­alarmtjenester og helsetjenester er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) hhv. punkt 7.2, 7.4 og 7.5.2, og viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) hhv. punkt 9.7.2, 9.9.2 og 9.10.2.

3.4.8 Merverdiavgift på næringsmidler

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra til at budsjettet får en verdikonservativ sentrumsprofil. Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt.

Dette medlem vil peke på den samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre en trygg og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig grad til å gi verdens befolkning sunn mat. Ressursene og kysten må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringslivs konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen. Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen fra 12 til 6 pst. fra 1. juli 2002. Det gir et prisavslag på mat for forbrukerne på til sammen 1 110 000 000.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. for budsjetterminen 2002 med følgende endring:

Nytt III skal lyde:

III

Fra 1. juli 2002 skal avgiftssatsen i avsnitt I § 2 første ledd første punktum være 6 pst."

3.5 Avgift på alkohol, kap. 5526

3.5.1 Produktavgift på brennevin og vin mv. (post 71)

3.5.1.1 Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Regjeringen foreslår at avgiftene på svakvin, sterk­vin og brennevin holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002.

Tabellen nedenfor viser de foreslåtte avgiftssatsene for 2002 i kroner pr. volumprosent og liter.

3.5.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår at alkoholavgiftene senkes i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Den viktigste begrunnelsen for å senke avgiftene på alkohol er å begrense det uregistrerte forbruket. Det uregistrerte forbruket består av smugling, hjemmeproduksjon, tax-free handel og grensehandel.

Beregninger fra Statens institutt for rusmiddelforsk­ning (SIRUS) viser at om lag halvparten av forbruket av brennevin kommer fra uregistrerte kilder. En del av dette er illegale aktiviteter som hjemmebrenning og smugling. For å begrense omfanget av dette, foreslår Regjeringen å redusere avgiften på brennevin med 15 pst. i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Dette vil gi et provenytap på om lag 145 mill. kroner påløpt og om lag 135 mill. kroner bokført for 2002.

For vin foreslår Regjeringen at avgiften settes ned med 5 pst. Det vises til forslag til vedtak XXIV i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

3.5.1.3 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet viser til at beregninger viser at halvparten av forbruket av brennevin kommer fra uregistrerte kilder, og Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) derfor foreslår å sette ned produktavgiften på brennevin med 15 pst. og på vin med 5 pst. Disse medlemmer slutter seg til forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) derfor foreslår å sette ned produktavgiften på øl med 5 pst. Disse medlemmer slutter seg til dette forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg for 2001 foreslo at brennvinsavgiftene skulle senkes med 17,5 pst. Dette fikk ikke tilslutning i de budsjettforhandlinger som Arbeiderpartiet førte med bl.a. Kristelig Folkeparti i fjor høst.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II likevel fremmer forslag om avgiftslette på alkohol. Disse medlemmer tar på denne bakgrunn opp igjen regjeringen Stoltenbergs tidligere forslag om en reduksjon i brennevinsavgiftene på 17,5 pst., 2,5 prosentpoeng mer enn regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer slutter seg videre til regjeringens forslag om å senke øvrige alkoholavgifter med 5 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,80 pr. volumprosent og liter."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med sterk uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Riktignok er det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men alle er enige om at den er betydelig og sterkt økende.

Det er ingen tvil om at ved siden av de høye norske matvareprisene, er det de skyhøye norske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin og brennevin som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle.

Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig langs grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned.

Disse medlemmerønsker å gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivå mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles lokkevarer. Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige. Sverige er allerede i gang med å tilpasse sine avgifter på alkohol til et europeisk nivå, og med mindre Norge gjør noe nå, vil prisforskjellene og problemene være sterkt økende.

Disse medlemmer viser til at det særnorske avgiftsnivået på alkohol også skaper andre problemer enn en raskt økende grensehandel. Det gir grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol.

Disse medlemmer konstaterer at det politiske flertalls alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll. Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte omsetningen har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned i 12-13-årsalderen.

Disse medlemmer konstaterer at det høye avgiftsnivået har påført oss et betydelig samfunnsproblem. Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå for under 50 pst. av omsetningen av brennevin.

En del av det uregistrerte forbruket stammer fra lovlig taxfreehandel, resten fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten ofte dårlig, til tider livsfarlig. De store fortjenestemulighetene har gitt profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norsk ungdom. Disse medlemmer viser også til nyere forskning som viser at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra bruk av øl som rusmiddel til bruk av narkotika.

Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og Fremskrittspartiet foreslår derfor å redusere alkoholavgiftene ned til svensk nivå.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter så finnes det erfaringsmateriale både fra Norge og utlandet.

Stortinget reduserte avgiften på sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig gjennom redusert taxfreesalg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin redusert.

I Sveits, som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter.

I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble "trukket hjem" fra nabolandene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for 2002 med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1-4 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: kr 4,19 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol: kr 2,04 pr. volumprosent pr. liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 pst. og under 15 volumprosent alkohol: kr 1,93 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 0,00 pr. liter.

  • b) Over 0,7 og til og med 2,75 volumprosent alkohol kr 0,00 pr. liter.

  • c) Over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 4,00 pr. liter.

  • d) Over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 5,22 pr. liter."

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 3 350 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5526 postene 71 og 72 enn regjeringen Stoltenbergs forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at det totale alkoholforbruket nå er på sitt høyeste nivå på over 100 år, med tilhørende nivå på skadevirkninger. Det understrekes at alkoholavgiftene er av de få gjenværende virkemidlene for å begrense forbruket. Samtidig må vi erkjenne at den illegale omsetningen særlig av brennevin skaper betydelige problemer i forhold til organisert kriminalitet og i forhold til befolkningens vilje til å akseptere et høyt nivå på spritavgiftene.

Disse medlemmer understreker at dette er en utfordring som må møtes av en kombinert innsats av en gjennomtenkt avgiftspolitikk, satsing på forebyggende virksomhet og økt kontrollvirksomhet. På denne måten vil man unngå å stimulere til ytterligere økning av alkoholproblemene, samtidig som problemene knytta til illegal omsetning vil reduseres.

Disse medlemmer er overrasket over at en regjering med Kristelig Folkeparti som sentralt medlem ikke adresserer disse problemene på en mer gjennomtenkt måte. En ensidig reduksjon av alkoholavgiftene som ikke følges av andre tiltak, vil ikke være særlig effektivt i forhold til reduksjon av den illegale omsetningen, samtidig som det vil bidra til å øke alkoholproblemene.

Disse medlemmer vil derfor gå mot Regjeringens forslag til reduksjon av alkoholavgiftene, og etterlyser i stedet en samlet gjennomgang av disse problemstillingene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet gjennomgang av nivået på alkoholavgiftene i forhold til å begrense alkoholforbruket og redusere omfanget av illegal alkoholomsetning. Nivået på forebyggende arbeid og kontrolltiltak må også vurderes i denne sammenhengen. Dette legges fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for 2002 med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1- 4 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 7,04 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,45 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,37 pr. liter."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er dokumentert en klar sammenheng mellom høyt alkoholkonsum og helseskader. Samarbeidsregjeringen reduserer avgiftene på brennevin og vin og det bevilges ikke friske midler til forebyggende arbeid. Dette medlem mener dette er oppsiktsvekkende sett i forhold til en nylig framlagt rapport fra statens eget institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) som påviser at avgiftskutt på alkohol vil føre til økt forbruk over hele landet.

Dette medlem viser til at på grunn av det høye lønnsnivået i Norge vil varer i land der lønnsnivået er lavere fortone seg rimeligere. En målsetting om å nå ned på svensk prisnivå er derfor således også en urealistisk forestilling.

3.5.2 Produktavgift på øl (post 72)

3.5.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Det foreslås at avgiftene på øl holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002.

Tabellen nedenfor viser de foreslåtte avgiftssatsene for øl i kroner pr. liter.

Det foreslås videre at avgiften på alkohol fra 1. januar 2002 kun oppkreves i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter. Dette er i samsvar med det som gjelder de øvrige særavgiftene, med unntak av motorvognavgiftene og dokumentavgiften. Det vises videre til at alkoholtilvirkningsloven av 19. juni 1964 er foreslått opphevet i høringsnotat av 4. september 2001 fra Sosial- og helsedepartementet om oppheving av monopolet for tilvirking av brennevin. Notatet er utarbeidet i samarbeid med Finansdepartementet.

3.5.2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det vises til sammendraget under punkt 3.5.1.2 ovenfor. For øl foreslår Regjeringen at avgiften settes ned med 5 pst. Det vises til forslag til vedtak XXIV i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

3.5.2.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen som endret i tilleggsproposisjonen og viser til merknader under punkt 3.5.1.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under punkt 3.5.1.3.

3.6 Avgift på tobakkvarer, kap. 5531 post 70

3.6.1 Sammendrag

Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer prisjusteres.

Tabellen nedenfor viser de foreslåtte avgiftssatsene for 2002 for tobakkvarer.

1) En sigarett veier om lag 1 gram

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at det høye og særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakksvarer er hovedårsaken til en stadig økende smugling av disse varene til Norge, og dannelsen av kriminelle bander som henter ut store fortjenester på denne trafikken. Dette har utviklet seg til et betydelig samfunnsproblem hvor også norsk ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet.

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at en harmonisering av disse avgiftene med resten av Europa og særlig våre nærmeste naboland, er helt nødvendig, også for å redusere den stadig økende grensehandelen som skaper store problemer for næringslivet i grensefylkene, og også gir store avgiftstap til den norske statskassen. Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig reduksjon av avgiftene. For tobakksvarer en reduksjon på 40 pst. For øvrig vises til våre generelle merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og våre merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002)

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,02 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,02 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm., som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm., men maksimalt 180 mm., osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,72 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,33 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,33 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,16 pr. stk. av innholdet i pakningen."

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 2 255 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5531 post 70 enn etter regjeringen Stoltenbergs forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til de skadelige helsevirkningene av tobakk. Dette medlem mener at også avgiftsvirkemiddel må tas i bruk for å forebygge dette, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer med følgende endring:

§ 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,665 pr. gram av pakningens nettovekt."

3.7 Motorvognavgiftene, kap. 5536

3.7.1 Innledning

3.7.1 1 Sammendrag

I innstillingen til statsbudsjettet for 2001 ble Regjeringen anmodet av Stortinget om å evaluere og utrede engangsavgiftsystemet for personbiler med sikte på forslag til konkrete endringer i løpet av 2003. Som et ledd i utredningen har Transportøkonomisk institutt fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet å utarbeide en modell som kan benyttes til beregning av ulike effekter ved endringer i engangsavgiften. Det tas sikte på at dette arbeidet skal ferdigstilles tidlig i 2003 slik at modellen kan nyttes i arbeidet med å utrede og evaluere engangsavgiften. Det tas sikte på at en evaluering og utredning blir lagt fram i forbindelse med budsjettet for 2004, dvs. i oktober 2003.

3.7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. i § 2 er lagt opp til at det skal beregnes avgift for beltebiler som andel av "verdiavgiftsgrunnlaget". Komiteen viser til at Regjeringens forslag ikke inneholder noe nærmere om hva "verdiavgiftsgrunnlaget" omfatter og komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på motorvogner mv. med følgende endringer:

I. Engangsavgifter på motorvogner mv.:

§ 4 tredje ledd blir fjerde ledd.

§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:

Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget fra Regjeringen. Flertallet mener det er viktig at det blir foretatt en god evaluering og utredning av engangsavgiften, før det eventuelt gjøres en endring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den rapport om alternative systemer for beregning av engangsavgift for motorvogner som Transportøkonomisk institutt har utarbeidet for AMCAR Bilpolitisk utvalg. Denne rapporten inneholder beregninger og analyser som indikerer at den sterke progresjonen i dagens system kan ha uheldige effekter på sikkerhet og miljø og også rent samfunnsøkonomisk.

Disse medlemmer viser til at meningene er delte om utformingen av og nivået på engangsavgiften.

Disse medlemmer vil likevel understreke at det er viktig at det faglige grunnlaget for avgiftens nivå og utforming utredes grundig, slik at avgiftssystemet får en positiv effekt både på sikkerhet og miljø, og mener at rapporten fra Transportøkonomisk institutt understreker behovet for en slik utredning. Disse medlemmer ber Regjeringen om å foreta en utredning og grundig vurdering av det gjeldende og alternative system for beregning av engangsavgift for personbiler med utgangspunkt i rapport nr. 434/1999 fra Transportøkonomisk institutt.

Disse medlemmer ser det som viktig at folk flest kan kjøpe seg en sikker, miljøvennlig og rimelig bil, basert på den enkeltes behov, og ikke slik at staten begrenser denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i avgiftssystemet at folk av økonomiske grunner blir tvunget til å kjøpe en helt annen bil enn det de har behov for.

Disse medlemmer viser til at bilen er en viktig del av folks hverdag og helt nødvendig for den mobiliteten det moderne samfunnet forutsetter, både når det gjelder arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er privatbilen det uten sammenlikning viktigste transportmiddel, og for de fleste helt uunnværlig, særlig i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være, dårligere enn i byene.

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at romslige og trafikksikre familiebiler kommer i en prisklasse som vil sette norske familier i stand til å kjøpe den bilen de har behov for, og vil derfor foreslå betydelige reduksjoner i engangsavgiften.

Disse medlemmer viser til at motorsykkelen har en funksjon både som fremkomstmiddel og som rekreasjonsmiddel.

Disse medlemmer viser til at i Norge brukes motorsykler av klimatiske grunner bare deler av året, og ser ingen grunn til at norske avgifter på motorsykkel skal ligge i verdenstoppen.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at engangsavgiften på motorsykler halveres.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bruke 2 569 mill. kroner på å redusere nivået og å dempe progresjonen i engangsavgiftssystemet for motorvogner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

I. Engangsavgift på motorvogn mv.:

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og busser under 6 meter og inntil 17 seteplasser: Kr 26,80 av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget Kr 39,00 for resten Dessuten: Kr 7,91 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet, Kr 21,00 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift) Dessuten: Kr 103,51 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten Kr 410,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift)

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d utgår

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 804.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine prinsipielle betraktninger omkring grønne skatter et annet sted i innstillingen.

3.7.2 Engangsavgift på motorvogner mv. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet, kap. 5536 post 71

3.7.2.1 Kombinerte biler

Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Kombinerte biler har to seterader og noe større bagasjeplass enn vanlige personbiler. Kombinerte biler er en særnorsk kjøretøybetegnelse, og flere av bilene bygges om for å tilfredsstille de avgiftsmessige definisjonene.

I budsjettet for 2002 foreslår Regjeringen ytterligere opptrapping av avgiften til 60 pst. av satsen for personbiler. På bakgrunn av at kombinerte biler allerede har en forholdsvis høy avgift, samt at det selges få biler av denne typen, vil dette forslaget ikke ha merkbar provenyvirkning.

For å unngå økt import av denne typen avgiftstilpassede biler, foreslår Regjeringen å heve grensen for avgiftspliktige kombinerte biler fra 5 000 til 6 000 kg. En slik endring vil ikke ha vesentlige konsekvenser for mer typiske lastebiler/varebiler. Det må derimot antas at det vil medføre en reduksjon i salget av kombinerte biler over 5 000 kg til fordel for kjøretøyer som i dag er avgiftsbelagt. Provenyvirkningen av å heve grensen for avgiftspliktige kombinerte biler til 6 000 kg er anslått til om lag 55 mill. kroner bokført.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen opprettholder regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke vektgrensen for kombinerte biler til 6 000 kg for fritak for engangsavgift og å heve årsavgiften for kombinerte biler mellom 3 500 og 6 000 kg. Regjeringen foreslår imidlertid at det ikke gjennomføres noen satsøkning i engangsavgiften for kombinerte biler i 2002-budsjettet, men at engangsavgiften blir gjenstand for nærmere drøftelser i forbindelse med den planlagte gjennomgangen av bilavgiftene i 2003.

Det vises til forslag til vedtak XXVI i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til forslaget fra Regjeringen som endret i tilleggsproposisjonen.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å avvente endringer i engangsavgiften på kombinerte biler, og se på den samtidig som engangsavgiften som helhet blir vurdert i forbindelse med den planlagte gjennomgangen av bilavgiftene i 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til forslaget som ble fremsatt av regjeringen Stoltenberg og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på motorvogner mv. med følgende endring:

I. Engangsavgift på motorvogner mv.:

§ 2 avgiftsgruppe d skal lyde:

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000 kg:

60 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at kombinerte biler er en særnorsk kjøretøybetegnelse. Dette er biler med to seterader og noe bedre bagasjeplass enn vanlige personbiler, og som stort sett blir brukt som yrkesbiler av håndverkere som har behov for å ta med mer enn 2 personer i bilen. Avgiften ble økt fra 28 pst. av avgiften på personbiler i 1998, og er for 2001 på 55 pst. Regjeringen Stoltenberg foreslår en ytterligere opptrapping av avgiften på disse bilene som et ledd i en utfasing.

Fremskrittspartiet og Kystpartiet har tidligere gått i mot avgiftsøkninger på disse bilene, fordi det er et reelt behov i markedet, særlig blant små håndverksbedrifter, for denne type biler. Disse medlemmer vil gå i mot den foreslåtte avgiftsøkningen.

Kombinerte biler over 5 000 kg ble fra 1. januar 1999 unntatt fra engangsavgiften.

Dette er små lastebiler eller større varebiler, altså typiske yrkesbiler. Når det fra regjeringen Stoltenbergs side påstås at disse bilene har egenskaper som personbiler er det etter disse medlemmers oppfatning ikke riktig. Dette er store, tunge biler med en helt annen oppbygging og helt andre egenskaper enn en typisk personbil, og som nesten utelukkende selges til firmaer til bruk i yrke, både til transport av utstyr og personer, og som trekkvogn for tyngre utstyr. Når disse bilene blir karakterisert som avgiftstilpassede biler, og dette blir brukt som argument for å heve vektgrensen fra 5 000 til 6 000 kg, er det etter disse medlemmers syn ganske urimelig. Dette er helt ordinære biler som ikke er spesielt tilpasset det norske avgiftssystemet, og som selges over hele verden.

Disse medlemmer vil gå imot å heve vektgrensen for disse bilene fordi det vil ramme mange småbedrifter som har behov for nettopp denne type biler.

3.7.2.2 Flyttebilordningen

Sammendrag

Etter Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. skal det betales engangsavgift ved all innførsel og innenlandsk tilvirkning av motorvogner. Motorvogner som innføres som flyttegods er på visse vilkår fritatt for avgift, jf. avgiftsvedtaket § 6 nr. 10. De nærmere vilkår for fritak er fastsatt i Finansdepartementets forskrift 19. mars 2001 nr. 267 om fritak for eller nedsettelse av merverdiavgift og engangsavgift for motorvogner som innføres ved eiers flytting til Norge. Vilkårene er satt for å hindre avgiftsspekulasjon og omgåelser av avgiftsplikten.

Departementet foreslår at kjøretøy som innføres i forbindelse med eierens flytting til Norge avgiftsbelegges på samme måte som andre kjøretøy. Denne innstrammingen er anslått å øke provenyet på 2002-budsjettet med om lag 135 mill. kroner. Departementet vil vurdere overgangsordninger for dem som allerede er i utlandet og som før fremleggelsen av dette forslaget, dvs. før 11. oktober 2001, har anskaffet seg bil som etter gjeldende regelverk kan tas med avgiftsfritt til Norge. Det presiseres at ordningen ikke berører utenlandske diplomaters anledning til å ha avgiftsfri bil i Norge mens de tjenestegjør i Norge.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, støtter forslaget fra Regjeringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, merker seg at Regjeringen vurderer en overgangsordning for de som allerede var i utlandet, og som før fremleggelsen av dette forslaget (11. oktober 2001), har anskaffet seg bil.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at flyttebilordningen har virket i mange år, og som for mange har vært en del av betingelsene for å påta seg oppdrag av langvarig karakter for norske firmaer og institusjoner utenlands.

Ordningen er belagt med så strenge vilkår at den ikke gir mulighet for avgiftsspekulasjon eller omgåelser av avgiftsplikten.

Disse medlemmer ser ingen grunn til å endre denne ordningen og vil gå imot forslaget om å fjerne ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at det må lages overgangsordninger som gjør at de som allerede oppholder seg i utlandet, og som har gått til anskaffelse av kjøretøy før framleggelsen av dette forslaget, ikke blir urimelig belastet.

3.7.2.3 Avgift ved oppbygging av motorvogner

Sammendrag

I Dokument nr. 8:78 (2000-2001) ble det foreslått endringer i de bestemmelser i forskrift om engangsavgift på motorvogner som gjaldt avgift ved oppbygging av motorvogner. Finanskomiteens flertall gikk ikke inn for forslaget, men fremmet et nytt forslag om å gå tilbake til det regelverket som gjaldt før 1. april i år. Dette ble vedtatt av Stortinget 28. mai 2001. Finanskomiteen ga videre signaler om at avgjørelsesmyndigheten skulle overføres fra avgiftsmyndighetene til vegmyndighetene.

Stortingets vedtak er fulgt opp ved Finansdepartementets forskriftsendringer 27. juli og 8. august 2001. Begge endringene trådte i kraft 15. august 2001. Endringene innebærer at man har gått tilbake til rettstilstanden slik den var før 1. april 2001, samt at avgjørelsesmyndigheten er overført til vegmyndighetene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

3.7.2.4 Urettmessig bruk av utenlands registrerte kjøretøy

Sammendrag

Fra 1. april 2001 oppkreves engangsavgiften ved registrering. Avgiftsplikt oppstår bl.a. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret, og når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ikke lenger er oppfylt. Forskrift 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge gir på bestemte vilkår adgang til bruk av motorvogn med utenlandske kjennemerker. Regelverket bygger på en forutsetning om at brudd på disse bestemmelsene vil utløse plikt til å svare avgift. Dette foreslås klargjort ved en presisering i avgiftsvedtaket § 1 om at avgiftsplikt oppstår når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering. Alternativet gjør det hensiktsmessig å presisere alternativ 2 til kun å omfatte avgiftsplikt som oppstår etter første gangs registrering. Forslaget innebærer ingen materielle endringer i forhold til dagens regelverk.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

3.7.2.5 Vrakpantavgift

Sammendrag

Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2002.

Rådsdirektiv 2000/53/EC "Om kasserte kjøretøy" ble vedtatt i EU 18. september 2000. Norge må implementere direktivet i norsk rett. Hovedprinsippet i EUs bilvrakdirektiv er en bilvrakordning basert på produsentansvar. Fra 1. juli 2002 skal bilbransjen overta ansvaret for å samle inn og behandle alle nye kjøretøy som settes på markedet. Etter 1. januar 2007 skal bilbransjen overta ansvaret for alle kjøretøy, uavhengig av alder. Statens forurensningstilsyn har sendt på høring utkast til forskrift som skal implementere direktivet i Norge. I tillegg blir det inngått en avtale mellom Miljøverndepartementet og produsenter og importører av kjøretøy om den norske implementeringen av direktivet. Gjennomføringsfristen for direktivet er 21. april 2002. Det pågår et arbeid for å tilpasse det norske oppsamlingssystemet til EUs nye direktiv. Se for øvrig St.prp. nr. 1 (2001-2002) Miljøverndepartementet for ytterligere omtale av arbeidet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

3.7.3 Årsavgift på motorvogner mv., kap. 5536 post 72

Sammendrag

Årsavgiften pålegges etter fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy:

• 1. Personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler under 3 500 kg

• 2. Campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

• 3. Motorsykler

• 4. Lastebiler, trekkbiler og kombinerte biler med tillatt totalvekt mellom 3 500 og 12 000 kg

Det foreslås å prisjustere satsene for årsavgiften for 2002. Dette gir en avgiftssats på 2 310 kroner for motorvogner i gruppe 1, 1 180 kroner for gruppe 2, 1 820 kroner for gruppe 3 og 1 340 kroner for gruppe 4.

Det foreslås at kombinerte biler mellom 3 500 og 6 000 kg får samme årsavgift som personbiler. Forslaget er anslått å gi 10 mill. kroner i økte inntekter på budsjettet for 2002.

Etter vedtaket om årsavgift skal det betales avgift for busser over 6 meter og med inntil 17 seteplasser (minibusser). For busser med tillatt totalvekt på 12 000 kg og over skal det svares vektårsavgift. Det er lagt til grunn at alle motorkjøretøy i utgangspunktet skal være avgiftspliktig etter en av avgiftene, med mindre det er oppstilt særlige unntak. Etter det departementet erfarer finnes det imidlertid enkelte busser med tillatt totalvekt under 12 000 kg som er lenger enn 6 meter. Disse kjøretøyene ilegges i dag verken årsavgift eller vektårsavgift. Departementet foreslår at disse kjøretøyene likestilles med lastebiler, trekkbiler og kombinerte biler over 6 000 kg i avgiftsgruppe nr. 4, jf. forslag til vedtak § 1 nr. 4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at årsavgiften er en urettferdig avgift som spesielt rammer de som bruker bilen lite, som for eksempel eldre. Disse gruppene betaler en uforholdsmessig stor andel av veikostnadene i forhold til hva de i virkeligheten belaster veinettet. Disse medlemmer ønsker å gjøre noe med dette, og foreslår å redusere årsavgiften med 20 pst. for gruppe 1.

Disse medlemmer konstaterer at motorsykkelen gjennom å ha bare to hjul belaster veisystemet langt mindre enn personbilen. Disse medlemmer ser derfor ikke noen grunn til at motorsykler skal belastes nesten samme årsavgift som personbiler, og forslår derfor at årsavgiften for gruppe 3 reduseres med 50 pst. Dette vil gi en årsavgift for motorsykler på kr 910.

Disse medlemmer viser til at campingtilhengere bare bruker veien deler av året, enkelte bruker ikke veien til annet enn å flytte campingtilhengeren til og fra sommer og vinter plassering. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er grunnlag for å kreve inn årsavgift for campingtilhengere, og foreslår derfor at årsavgiften fjernes for denne gruppen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endring:

II. Årsavgift:

§ 1 skal lyde:

For 2002 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgiften vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr 1 848 av:

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 5 000 kg

  • f) Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

• 2. Utgår.

• 3. kr 924 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

• 4. kr 1 072 av:

• • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:

  • – lastebiler

  • – trekkbiler

• • b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 5 000 kg inntil 12 000 kg

  • c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d."

Disse medlemmer viser til at både personbiler, motorsykler, campingvogner og andre som betaler årsavgift ikke har kjøretøyet registrert hele året, men må betale for hele året hvis de er registrert før 1. juli. Disse medlemmer mener det bør innføres en ordning der en kun betaler for den delen av året som kjøretøyet er registrert, som for eksempel at det betales årsavgift for de måneder av året kjøretøyet er registrert. Dette kan enkelt gjøres gjennom en refusjonsordning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økning av CO2-avgiften. For å kompensere for økte brukskostnader vil disse medlemmer gjøre det billigere å eie bil, spesielt i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Disse medlemmer fremmer forslag om differensiert årsavgift etter arbeidsgiveravgiftssoner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer fra 1. juli 2002:

II. Årsavgift:

§ 1 nr. 1 skal lyde:

For 2002 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen fra 1. juli 2002:

• 1. For:

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy

  • – kr 2 100 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2001 § 1 om arbeidsgiveravgifter,

  • – kr 1 100 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II, og

  • – kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1. januar 2002 legges til grunn for avgiftsplikten."

3.7.4 Vektårsavgift, kap. 5536 post 73

Sammendrag

Vektårsavgiften omfatter 2 komponenter:

Vektgradert årsavgift

Fra 1. juli 2000 ble vektårsavgiften redusert til EUs minimumssatser for kjøretøy. Systemet ble tilpasset EUs system ved at kjøretøy med luftfjæringer fikk lavere satser enn kjøretøy med andre fjæringssystem. Fra 1. juli 2001 gjelder de lave satsene også fjæringssystem med samme egenskaper som luftfjæringer. Satsene for 2001 foreslås prisjustert i 2002.

Miljødifferensiert årsavgift

Den miljødifferensierte årsavgiften differensieres ut fra vekt og utslippskrav. Det er 0-sats for kjøretøy som oppfyller EUs miljøklassifisering EURO III og en maksimalsats på 9 869 kroner for kjøretøy som ikke oppfyller det tidligste EURO-kravet og som har en totalvekt over 20 tonn. Satsene foreslås prisjustert i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001, som er vedlagt innstillingen. I punkt 4 og 5 i brevet gjøres det oppmerksom på skrivefeil i forslaget til vedtak i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med omleggingen av årsavgiftene for tyngre kjøretøy ble det innført en miljødifferensiert årsavgift som er delt opp i fire klasser, der biler med EURO III-motorer er fritatt for avgift, mens biler som ikke er utstyrt med slike motorer får en langt høyere avgift. Disse medlemmer registrerer at nye lastebiler som selges er utstyrt med EURO III-motorer.

Disse medlemmer mener at det vil skje en naturlig utskifting av lastebilparken basert på den slitasje slikt utstyr utsettes for, og ser derfor ikke ordningen med miljødifferensiert årsavgift som en formålstjenlig ordning.

Disse medlemmer viser til at den vektgraderte årsavgiften er delt inn i to, en lav sats for lastebiler med luftfjæring og en høy sats for lastebiler med annet fjæringssystem. Dette rammer lastebiler med andre fjæringssystemer ekstra hardt. Dette er lastebiler som enten vil bli naturlig utskiftet i de nærmeste år eller så er det lastebiler som brukes i transportoppdrag der luftfjæring ikke egner seg (anleggsbiler etc.) Denne avgiften virker derfor ikke etter sin hensikt, med mindre hensikten er økte inntekter til staten. Fremskrittspartiet mener den høye satsen rammer den delen av transportnæringen som er avhengige av slike biler unødvendig hardt og foreslår derfor at denne avgiften ikke prisreguleres for 2002.

Disse medlemmer mener videre at ordningen med differensiert avgift med bakgrunn i fjæringssystem bør avskaffes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle ordningen med miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevene kjøretøy."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om å avvikle ordningen med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystem."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

III. Vektårsavgift:

§ 1 nr. 1 og nr. 2 skal lyde:

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

3.7.5 Omregistreringsavgift, kap. 5536 post 75

Sammendrag

Det betales imidlertid en særavgift ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge. Omregistreringsavgiften ble økt med 10 pst. fra 1. juli 2000.

Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt i fire grupper:

• 1. Mopeder, motorsykler mv.

• 2. Personbiler og busser.

• 3. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.

• 4. Biltilhengere, semitrailere mv.

Avgiftene er gradert etter vekt og alder. Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert fra 2001 til 2002.

Fra 1. juli 1999 ble Tollvesenet delegert myndighet til å frita fra omregistreringsavgift ved omregistrering av kjøretøy i forbindelse med omorganisering/omdannelse av selskap med hjemmel i dispensasjonsfullmakten i Stortingets avgiftsvedtak om denne avgiften. Det er en forutsetning for fritak i slike tilfeller at tidligere og ny eier er fullt ut identiske. Departementet foreslår at fritaksordningen kodifiseres i vedtaket. Nærmere bestemmelser vil bli gitt i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001, som er vedlagt innstillingen. I punkt 6 og 7 i brevet gjøres det oppmerksom på skrivefeil i forslaget til vedtak i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at omregistreringsavgiften har steget betydelig de siste år, for 2001 økte avgiften med 10 pst. Omregistreringsavgiften gjenspeiler ikke kostnadene ved å omregistrere en bil eller motorsykkel. Omregistreringsavgiften fremstår som nok en ren fiskal avgift som har til hensikt å skaffe inntekter til staten. Fremskrittspartiet støtter ikke dette, og mener omregistreringsavgiften i større grad skal gjenspeile de reelle kostnadene staten har ved å omregistre motorvogner.

Disse medlemmer foreslår derfor at omregistreringsavgiften reduseres med 50 pst., og at den omorganiseres slik at det bare blir to klasser. En klasse for biler fra registreringsåret 2002 til 1990, og en klasse for biler fra 1989 og eldre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endring:

IV. Omregistreringsavgift:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at omregistreringsavgiften på tyngre lastebiler er urimelig høy. Dette gjelder særlig lastebiler som er eldre enn 1989. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endring:

IV. Omregistreringsavgift:

§ 1 bokstav c nr. 4 skal lyde:

3.7.6 Avgift på bensin, kap. 5536 post 76

Sammendrag

Avgiften på bensin innbetales av innenlandsk tilvirker og importør pr. liter som omsettes.

Avgiftsreduksjonene på bensin i 2001 har samlet vært på om lag 1,21 kroner pr. liter reelt inkl. merverdiavgift. Sammenlignes veiledende listepriser for bensin september 2001 (9,43 kroner pr. liter bensin) med den gjennomsnittlige prisen i 2000 (10,52 kroner pr. liter bensin), er forskjellen i pris like stor som den nominelle reduksjonen i avgiftene i 2001.

Stortingets vedtak om avgift på bensin har siden 1995 hatt to avgiftssatser for blyholdig bensin. De siste årene har det imidlertid nesten ikke blitt deklarert blyholdig bensin. Årsaken er blant annet at oljeselskapene stort sett har sluttet å tilsette bly i bensinen. I stedet benyttes en kaliumtilsetning. På grunn av denne utviklingen er det ikke lenger behov for en differensiering etter blyinnhold. Departementet foreslår derfor at vedtaket forenkles slik at det fremover bare fastsettes en sats for blyholdig bensin. Endringen har ikke provenyvirkninger. Det foreslås at satsen for blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 pst. blir gjeldende for all blyholdig bensin. Satsen foreslås prisjustert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.1.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

V. Avgift på bensin:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for blyholdig bensin: kr 3,12,

• b) for blyfri bensin: kr 2,31."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at miljøhensyn tilsier at bensinavgiftene bør være høye, og viser til sine prinsipielle betraktninger omkring grønne skatter annet sted i innstillingen. Med tanke på dagens forurensingsproblemer, særlig i de store byene, og Norges klimaforpliktelser er det viktig å oppmuntre til mindre bilbruk. Høye avgifter på bruk av bil kombinert med satsing på kollektive transportmidler vil gi betydelig miljøgevinst. Disse medlemmer viser derfor til sitt forslag om å øke CO2-avgiften, og til Sosialistisk Venstrepartis motstand mot den reduksjon i bensinavgiftene som ble foretatt i statsbudsjettet for 2001.

3.7.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), kap. 5536 post 77

Sammendrag

Det foreslås en prisjustering av satsene for autodiesel fra 2001 til 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.1.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endring:

VI. Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift):

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 2,10 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales kr 1,77 pr. liter."

3.8 Avgift på båtmotorer, kap. 5537 post 71

Sammendrag

Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978 og pålegges båtmotorer på minst 9 hk. For 2001 er satsen 124 kroner pr. hk. Satsen foreslås prisjustert til 126,50 kroner pr. hk for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet betrakter denne avgiften som en ren fiskal avgift som rammer de mange i Norge som gjennom arbeid og fritid er avhengig av motorbåt. Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes ned over tid, og foreslår derfor at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legger frem for Stortinget en plan for å avvikle denne avgiften. Disse medlemmer går i mot at avgiften prisjusteres for 2002.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på båtmotorer med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 124 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike."

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 1 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5537 post 71 enn etter Regjeringens forslag, jf. tabell 5.1.

Disse medlemmer viser til at båtmotoravgiften er en ren fiskal avgift, og at avgiften nå er blitt så høy at den kan være til hinder for at gamle motorer blir byttet med nyere og mer miljøvennlige motorer.

Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes ned over tid. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 legge frem en nedtrappingsplan for avgift på båtmotorer."

Disse medlemmer fremmer dessuten følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 å legge frem forslag om å innføre en ordning der bensin som brukes som drivstoff for båtmotorer, gis avgiftsfritak."

3.9 Avgift på elektrisk kraft, kap. 5541 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Forbruksavgiften på elektrisk kraft blir pålagt elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert.

I forbindelse med behandlingen av 2001-budsjettet ble elavgiften økt med 2,5 øre pr. kWh. Produsentprisene på kraft er høyere nå enn da avgiftsøkningen på elektrisk kraft ble vedtatt. Regjeringen har allerede fremmet forslag om å senke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 1 øre pr. kWh fra 2. juli 2001, jf. St.prp. nr. 100 (2001-2002). Regjeringen foreslår at avgiften holdes nominelt uendret fra 1. januar 2002, og at den reduseres ytterligere med 1 øre pr. kWh fra 1. juli 2002. Dette vil gi en avgift i andre halvår 2002 på 9,30 øre pr. kWh. Reelt tilsvarer dette en avgiftsreduksjon på 1,25 øre pr. kWh.

Det er behov for å vurdere utformingen av elavgiften i lys av EUs nye retningslinjer for miljøstøtte, jf. omtale i avsnitt 3.1.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Etter Stortingets vedtak gis det avgiftsfritak for elektrisk kraft som leveres til bruk i produksjon av fjernvarme. Det har vært enkelte uklarheter rundt praktiseringen av fritaket, bl.a. om fritaket også omfatter kraft levert fra elektrokjele. Finansdepartementet har i samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet og Olje- og energidepartementet utarbeidet nærmere retningslinjer. Det fremgår av retningslinjene at det gis fritak for kraft levert fra elektrokjele under forutsetning av at andelen kraft fra andre fornybare energikilder overstiger 50 pst. Fjernvarmeproduksjon som er under oppbygging vil likevel få fritak i et nærmere fastsatt tidsrom selv om vilkåret ikke er oppfylt. Virksomheten må videre levere fjernvarme til forbrukere utenfor egen næringsvirksomhet, jf. energiloven § 1-3, og det er fastsatt nærmere dokumentasjonskrav for støtten.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Da regjeringen Stoltenberg foreslo en avgiftsreduksjon med tilbakevirkning fra 2. juli 2001, var det lagt til grunn at de avgiftspliktige strømleverandørene skulle få avgiftsreduksjonen i inneværende år. Det er nå klart at strømleverandørene først vil få avregnet avgiftsreduksjonen etter årsskiftet. Dette innebærer at avgiftsreduksjonen fra 2. juli i år ikke vil gi noen provenyvirkning på 2001-budsjettet, slik det fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Avgiftsreduksjonen i 2. halvår i år vil i sin helhet bli belastet 2002-budsjettet. Det bokførte provenytapet på 2002-budsjettet kan dermed bli drøyt 130 mill. kroner større enn lagt til grunn i regjeringen Stoltenbergs budsjett dersom forslaget i St.prp. nr. 100 (2000-2001) vedtas. Dette innebærer også at den bokførte avgiftslettelsen fra 2001 til 2002 blir om lag 265 mill. kroner større enn lagt til grunn av regjeringen Stoltenberg.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. S. nr. 24 (2001-2002) til St.prp. nr. 100 (2000-2001) når det gjelder forslaget om avgiftsreduksjon fra 2. juli 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til brev fra Finansdepartementet av 6. november 2001. Der pekes det på det store administrative merarbeid og merkostnader gjennomføringen av St.prp. nr. 100 (2000-2001) vil medføre for kraftleverandørene så vel som for avgiftsmyndighetene.

Disse medlemmer vil derfor i steden foreslå at avgiften reduseres med 2 øre pr. kWh med virkning fra 1. januar 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbrukeravgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgiften skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,30 øre pr. kWh.

II utgår."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag om å redusere el-avgiften med 1 øre pr. kWh fra 2. juli 2001. Disse medlemmer ville primært ønsket at dette forslaget var gjennomført, men vil under henvisning til de praktiske problemene og administrative kostnadene knyttet til dette, støtte forslaget om i stedet å redusere el-avgiften med 2 øre kWh fra 1. januar 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at el-avgiften er en avgift som rammer blindt og som alle må betale, uavhengig av inntekt. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og muligheten for å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Disse medlemmer viser til at strømprisen har økt betydelig det siste året, samtidig som el-avgiften ble økt med 2,5 øre i budsjettet for 2001. Regjeringen Stoltenberg foreslår en reduksjon i el-avgiften på 1 øre fra 2. juli 2001, og en ytterligere reduksjon på 1 øre fra 1. juli 2002. Dette er etter disse medlemmers oppfatning alt for lite, og vil foreslå en ytterligere reduksjon fra 1. januar 2002, slik at en reduksjon totalt blir fra dagens nivå til 4,3 øre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 4,3 øre pr. kWh.

II utgår."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren varme og andre alternative energikjelder. Noreg har alle føresetnader til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for straumsparing, men det føreset at styresmaktene prioriterer dette systematisk, og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje opp.

Desse medlemene vil peike på at auken i produsentprisane på kraft auka monaleg i 2002, samstundes med auken i forbruksavgift på elektrisk kraft. Dette førte til svært høge straumrekningar for folk flest vinteren 2001. Ei kraftig auke i forbruksavgifta på elektrisk kraft for å redusere elektrisitetsforbruket kan ha fordelingsmessige uheldige verknader, difor vil desse medlemene be Regjeringa om å utgreie ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet. Eit slikt system vil medverke til at hushaldningane vert stimulert til å spare straum.

Desse medlemene vil gå imot Regjeringa sitt forslag om reduksjon i elektrisitetsavgifta med 2 øre pr. kWh med verknad frå 1. januar 2002, jf. Innst. S. nr. 24 (2001-2002)/St.prp. nr. 100 (2000-2001).

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet for hushaldningane. Ein slik modell må innehalde incitament for straumsparing ved premiering av lågt forbruk, og auka byrde ved høgare forbruk. Fritidsbustader skal ha høgaste sats."

Desse medlemene vil fremje følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 11,30 øre pr. kWh.

II utgår."

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er viktig å innføre et system med gradert pris på elektrisk kraft for å hindre sløsing med strøm. Det synes vanskelig å få til dette uten å gradere elavgiften. Senterpartiet ønsker derfor å innføre et to-trinnssystem for elavgiften til husholdninger der avgiftsatsen settes til 8,3 øre pr. kWh for forbruk opp til 18 000 kWh og 14 øre pr. kWh for forbruk ut over dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§ 1 nytt annet ledd skal lyde:

For husholdninger betales avgift med 8,3 øre pr. kWh for forbruk på opp til 18000 kWh i avgiftsåret, og med 14 øre pr. kWh for forbruk ut over dette i samme periode. Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing og vilkår for avgiftsplikten.

Tidligere § 1 annet, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og femte ledd."

3.10 Avgift på smøreolje mv., kap. 5542 post 71

Sammendrag

Avgiften på smøreolje omfatter alle motor- og gearoljer, samt industrielle smøreoljer og hydrauliske oljer avgrenset etter tolltariffens varenummer. I 1994 ble det innført en ordning med en refusjon på spillolje levert til godkjent behandling.

For 2002 foreslås avgiften prisjustert til 1,53 kroner pr. liter. Refusjonssatsen foreslås prisjustert til 1,73 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 i denne innstillingen og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på smøreolje med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,50 pr. liter."

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542 post 71 enn Regjeringens forslag.

3.11 Grunnavgift på fyringsolje mv., kap. 5542 post 70

Sammendrag

Grunnavgiften gjelder mineralolje som ikke omfattes av autodieselavgiften.

Det foreslås en redaksjonell endring ved at vedtakets § 1 annet punktum bortfaller. Bestemmelsen er dekket av § 1 første punktum. Endringen er ikke ment å innebære realitetsendringer. Regjeringen foreslår å prisjustere denne avgiften fra 2001 til 2002. Avgiftssatsen i 2002 foreslås satt til 0,389 kroner pr. liter olje.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet foreslår betydelige reduksjoner i el-avgiften og for å skape prisnøytralitet mellom el- og oljefyring foreslår disse medlemmer å redusere grunnavgiften på fyringsolje med 50 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,195 pr. liter."

Disse medlemmer viser til at det vil gi 450 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542 post 70 enn etter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader i Innst. S. nr. 325 (2000-2001) om veksthusnæringens konkurranseevne. Disse medlemmer ba om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 foreslo relevante tiltak som kan styrke næringens konkurranseevne. Energikostnadene er fortsatt en stor belastning for næringen, og avgiftsbelastningen for veksthusnæringen i Norge er langt høyere enn i sammenlignbare land. Videre har veksthusnæringen allerede fritak for el-avgift. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om at veksthusnæringen fritas fra grunnavgiften på fyringsolje.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 3 første ledd nytt nr. 13 skal lyde:

13. Veksthusnæringen."

3.12 CO2-avgift, kap. 5508 og kap. 5543 post 70

3.12.1 Mineralolje

Sammendrag

CO2-avgiften på mineralolje regnes pr. liter og er lik for alle produkter. I 2001 er avgiftssatsen 48 øre pr. liter. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen til 49 øre pr. liter olje i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til at det ble oppnådd enighet i Marrakesh om en avtale knyttet til klimagassutslipp, som en oppfølger til Kyoto-avtalen. Flertallet er tilfreds med dette, og viser til at dette pålegger Norge å følge opp de forpliktelser som ligger i en slik avtale. Flertallet er kjent med at Regjeringen vil komme tilbake med en oppfølging av mekanismene i avtalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i avsnitt 1 i dette dokumentet og går i mot å prisjustere CO2-avgiften på mineralolje, kull og koks og bensin.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 48 øre pr. liter

  • b) Kull og koks mv.: 48 øre pr. kg.

  • c) Bensin: 72 øre pr. liter

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 27 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 25 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 25 øre pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil videre understreke prismekanismen for å redusere klimaskadelige utslipp. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en generell heving av satsen på CO2 på 20 øre på alle produktgrupper som i dag er avgiftsbelagt, for å bidra til å minske klimagassutslipp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 nr. 1 og nr. 2 skal lyde:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,69 pr. liter

  • b) Kull og koks: kr 0,69 pr. kg

  • c) Bensin: kr 0,98 pr. liter

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje; kr 0,48 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 0,445 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,46 pr. liter."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002 med følgende endringer:

Første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 98 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 98 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 50 øre pr. liter."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til fraksjonsmerknad om skattlegging av fiskefartøyer i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) kap. 9.6.

Dette medlem viser til at nærfraktetøyene i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper enn utenlandske fartøyer. Dette medlem viser til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet og så konkurrerer i norsk innenriksfart, på denne måten unngår disse fartøyene å betale CO2-avgift. Dette medlem ønsker å likestille disse fartøyene, og fremmer derfor forslag om at de norske nærfraktetøyene også skal være fritatt for CO2-avgift.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. med følgende endring:

A. CO2-avgift på mineralske produkter § 2 første ledd nr. 1 bokstav c utgår.

A. CO2-avgift på mineralske produkter § 3 første ledd nr. 2 bokstav f skal lyde:

f. Godstransport i innenriks sjøfart"

3.12.2 Kull og koks

Sammendrag

CO2-avgiften for kull og koks regnes pr. kg og er lik for alle produkter. I 2001 er avgiftssatsen 48 øre pr. kg. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen til 49 øre pr. kg kull og koks i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under punkt 3.12.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under punkt 3.12.1.

3.12.3 Bensin

Sammendrag

Denne avgiften er 72 øre pr. liter bensin i 2001. Det er ulikheter i avgiftssatsene på CO2-utslipp, og bensin er ilagt den høyeste CO2-avgiftssatsen. Det foreslås at satsen prisjusteres til 73 øre pr. liter bensin fra 1. januar 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under punkt 3.12.1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under punkt 3.12.1.

3.12.4 Redusert sats

Sammendrag

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del sektorer som tidligere hadde fritak for CO2-avgiften skulle ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2. Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen. Den reduserte satsen er 27 øre pr. liter mineralolje og 25 øre pr. liter bensin i 2001. Det foreslås å prisjustere denne til 28 øre pr. liter for mineralolje og 26 øre pr. liter for bensin i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 3.12.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under punkt 3.12.1.

3.12.5 Petroleumsvirksomhet

Sammendrag

I 2001 er CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten 72 øre pr. liter olje eller Sm3 gass. Fra 1. januar 2002 foreslås satsen prisjustert til 73 øre.

Etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal det betales avgift etter en redusert sats pr. liter mineralolje som benyttes på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense. Dersom bruken også blir avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, kan man etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 3 nr. 1 bokstav e få refundert innbetalt avgift. Begrunnelsen for dette fritaket er hensynet til å unngå dobbeltbeskatning av mineralske produkter som blir avgiftspliktige etter begge vedtakene.

Store deler av den mineraloljen som brukes på kontinentalsokkelen gis fritak fra den reduserte CO2-avgiften på mineralolje. Fritaket praktiseres som en refusjonsordning. Av praktiske og administrative grunner foreslås det en samordning ved at fritaket oppheves, og at det i stedet innføres en lav avgiftssats for mineralske produkter som er avgiftspliktige etter CO2-avgiftsloven. Satsen vil tilsvare differansen mellom satsen i vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen og satsen i vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter slik at summen tilsvarer CO2-avgiftssatsen på sokkelen. For 2002 blir satsen 45 øre. På denne måten vil produktet bli avgiftspliktig med samme sats som i dag, men uten at det er nødvendig å søke om refusjon. Endringen vil være administrativt besparende både for myndighetene og næringslivet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 3.12.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under kap. 1 i dette dokumentet og går imot å prisjustere CO2-avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002:

Første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 72 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 72 øre pr. liter."

Disse medlemmer viser til merknad og forslag til punkt 3.12.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under punkt 3.12.1.

3.13 Svovelavgift, kap. 5543 post 70

Sammendrag

Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen forpliktet til å redusere de samlede utslippene av svoveldioksid (SO2) til 22 000 tonn innen 2010. For å oppfylle forpliktelsene i Gøteborgprotokollen, har Miljøverndepartementet på vegne av Regjeringen inngått en intensjonsavtale med Prosessindustriens landsforening (PIL) om nødvendige utslippsreduksjoner i prosessindustrien. Som en del av avtalen med PIL skal den reduserte avgiften på kull, koks og raffineringsanlegg bli fjernet fram mot 2010. Regjeringen foreslår derfor at svovelavgiften på kull, koks og raffineringsanlegg blir fjernet fra 1. januar 2002. Det antas at avtalen med industrien om utslippsreduksjoner vil tilfredsstille ESAs krav til midlertidig avgiftsfritak for svovelavgiften, jf. omtale i avsnitt 3.1.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje holdes nominelt uendret i 2002 på 7 øre pr. liter og pr. 0,25 pst. vektandel svovelinnhold.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har inngått en avtale med industrien om ytterligere reduksjoner i svovelutslipp, mot å slippe avgiften. Disse medlemmer håper at avtalen kan virke etter hensikten, men forbeholder seg retten til å komme tilbake til spørsmålet hvis avtalen ikke overholdes.

3.14 Avgift på sluttbehandling av avfall, kap. 5546 post 70

3.14.1 Sammendrag

Innledning

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) ba finanskomiteen Regjeringen om å vurdere hvordan sluttbehandlingsavgiften kan endres slik at den i større grad enn i dag stimulerer til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnadene forbundet med sluttbehandling av avfall for alle anlegg. En slik vurdering bør innbefatte mulighetene for å legge avgift direkte på utslippene ved forbrenning. Komiteen ba Regjeringen legge fram en slik vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

På bakgrunn av finanskomiteens innstilling satte Finansdepartementet ned en interdepartemental arbeidsgruppe som har vurdert en utslippsavgift på forbrenning av avfall. Gruppen har også vurdert hvordan avgiften kan endres slik at den i større grad kan stimulere til økt energigjenvinning fra avfall og samsvare bedre med miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall for alle anlegg. I den forbindelse har gruppen ikke vurdert en mulig tilpasning av sluttbehandlingsavgiften i forhold til kostnadsnivå og eventuelle feilprisinger av miljøkostnadene for andre energibærere som f.eks. fossile brensler. Videre har gruppen vurdert om avgiftsgrunnlaget bør utvides til å omfatte alle forbrenningsanlegg.

Effekt av dagens avgift

Arbeidsgruppen har sett på hvordan avgiften på sluttbehandling av avfall har virket på bl.a. avfallsminimering og hvordan differensieringen av avgiften har innvirket på energiutnyttelsen.

Blant annet fordi avgiften bare har virket i drøyt to år, er det vanskelig å fastslå den isolerte effekten av avgiften. En oversikt over kommunalt avfall i perioden fra 1992 til 1999 tyder på at avgiften særlig kan ha påvirket mengden næringsavfall til sluttbehandling i kommunale anlegg, og dataene kan tyde på at avgiften har bidratt til avfallsminimering og dermed lavere utslipp fra sluttbehandling av avfall. Det er vanskelig å påvise noen tilsvarende effekt for husholdningsavfallet.

Et viktig moment i forbindelse med at alle kostnader og inntekter ved avfallsbehandlingen veltes over i avfallsgebyrene, er at en subsidie knyttet til for eksempel økt energiutnyttelse kommer avfallsbesitterene til gode gjennom reduserte gebyrer. Dette bidrar til å redusere de økonomiske motivene til avfallsreduksjon og materialgjenvinning.

Dagens differensiering av avgiften betyr at forbrenningsanleggene får en prosentvis reduksjon i tilleggsavgiften tilsvarende energiutnyttelsesgraden i anlegget. Samlet sett er det tegn som tyder på at differensieringen av sluttbehandlingsavgiften fører til økt forbrenning av avfall, men at energiutnyttelsen ikke øker i tilsvarende grad. I tillegg innebærer differensieringen av sluttbehandlingsavgiften en avgiftsmessig favorisering av energiutnyttelse basert på avfall framfor andre nye fornybare energikilder som bioenergi, solenergi, geovarme, vindkraft mv.

Utnyttelse av energien fra avfall reduserer ikke utslippene fra sluttbehandlingen av avfall. Miljøkostnadene av avfallsbehandlingen er like store enten energien blir utnyttet eller ikke. Dagens differensiering av avgiften etter energiutnyttelse fører derfor til at miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall ikke lenger blir tilstrekkelig priset gjennom avgiften, og at de økonomiske motivene til å redusere miljøkostnaden ved sluttbehandling svekkes. I dag utgjør gjennomsnittlig avgift pr. tonn avfall levert til forbrenningsanlegg bare om lag 45 pst. av miljøkostnadene fra et tonn avfall som forbrennes. Miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall blir derfor i gjennomsnitt priset alt for lavt.

Utslippsavgift

Arbeidsgruppen har drøftet hvordan en utslippsavgift på sluttbehandling av avfall kan utformes og hvordan avgiften i større grad kan samsvare med miljøkostnadene.

Teoretisk sett vil en utslippsavgift, i motsetning til dagens avgift som er utformet pr. tonn avfall, gi økonomisk motiv til rensing i vid forstand.

Innføring av en utslippsavgift vil kreve at forbrenningsanleggene må utføre målinger av utslippene, og dette vil gi økte kostnader for anleggene. Økt bruk av kjemikalier i renseprosessen vil medføre kostnader både i form av utgifter til kjemikalier og utgifter forbundet med at mengden spesialavfall øker. Alternativt kan anleggene investere i utstyr som kan gjenvinne kjemikaliene etter bruk slik at de kan brukes på nytt.

Arbeidsgruppen anbefaler at sluttbehandlingsavgiften for avfallsforbrenningsanlegg blir lagt om til en utslippsavgift basert på kontinuerlige målinger for enkelte parametre, og løpende prøvetaking for andre. Gruppen anbefaler at anlegg som forbrenner mindre enn en bestemt mengde avfall pr. år og hvor målekostnadene kan bli uforholdsmessig store, kan velge et alternativ med en beregnet avgift som fastsettes ut fra antatte utslippskoeffisienter. Et alternativ vil være at disse anleggene betaler en avgift målt pr. tonn avfall som forbrennes. Avgiftene skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall. Arbeidsgruppen har ikke vurdert et konkret nivå for en utslippsavgift.

Det vil kreve ytterligere utredning før et konkret forslag til en utslippsavgift kan legges frem for Stortinget.

Arbeidsgruppen har også vurdert en differensiering av avgiften avhengig av hvorvidt forbrenningsanlegget oppfyller kravene i EUs forbrenningsdirektiv eller ikke. Gruppen anser imidlertid en utslippsavgift på forbrenning av avfall som et bedre alternativ. Dersom avgiften ikke blir lagt om til en utslippsavgift, vil en differensiering av avgiften som avspeiler miljøstandarden ved anleggene imidlertid kunne være en alternativ tilnærming.

Med dagens teknologi er det ikke mulig å innføre en utslippsavgift for deponier. En differensiering etter miljømessig standard på deponiene vil imidlertid være mer treffsikker enn dagens utforming av avgiften. En eventuell differensiering av sluttbehandlingsavgiften for deponier vil måtte baseres på objektive kriterier, som i størst mulig grad kan knyttes til faktisk miljøstandard ved deponiet. En eventuell todeling av avgiften kan vurderes basert på om deponiet oppfyller kravene som stilles i EUs deponeringsdirektiv eller ikke. Kravene vil uansett gjelde fra 2009, men en avgiftsdifferensiering vil gi eksisterende anlegg incentiv til å fremskynde den nødvendige oppgraderingen. Det er imidlertid flere forhold som må vurderes nærmere før det kan legges frem et konkret forslag om en differensiering av sluttbehandlingsavgiften for deponier.

Økt energiutnyttelse

Det er et politisk mål å legge om energiproduksjonen til økt utnyttelse av nye fornybare energikilder og miljøvennlig varme, jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999). Arbeidsgruppen har lagt dette målet til grunn for sine drøftinger. Stortinget har lagt vekt på at målene skal nås gjennom en effektiv virkemiddelbruk. Arbeidsgruppen har vurdert hvordan det vil være mest hensiktsmessig å stimulere til økt produksjon av avfallsbasert energi.

Dersom det er ønskelig å stimulere til økt energiutnyttelse i avfallsanleggene, anbefaler arbeidsgruppen at det innføres en subsidie i form av et tilskudd pr. kWh.

Arbeidsgruppen mener at en avgiftsdifferensiering pr. kWh som produseres alternativt vil være bedre enn dagens differensiering som avhenger av graden av energiutnyttelse i anlegget. I forbindelse med en videre utredning av en støtte til energiproduksjon fra avfall, bør det vurderes i hvilken grad det er hensiktsmessig at enkelte kostnader og subsidier knyttet til utnyttelse av energi (f.eks. fjernvarmenett) blir overveltet i avfallsgebyrene.

Utvidelse av avgiftsgrunnlaget

I prinsippet bør alle utslipp prises ut fra miljøskadene som de forårsaker. Arbeidsgruppen mener at det prinsipielt sett er ønskelig å utvide avgiftens virkeområde til å omfatte alle virksomheter som forbrenner avfall eller avfallsbaserte brensler.

Finansdepartementet støtter arbeidsgruppens konklusjoner.

Finansdepartementet foreslår at arbeidsgruppens anbefalinger utredes nærmere. På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002, vil departementet arbeide videre med en omlegging i tråd med anbefalingene fra arbeidsgruppen. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake i 2003-budsjettet med konkrete forslag til endringer. Inntil videre foreslås det at avgiften blir videreført uten andre endringer enn en ordinær prisjustering av avgiftssatsene. Satsene for 2002 foreslås som i tabellen nedenfor:

1 Tilleggsavgiften reduseres etter energiutnyttelsesgrad

3.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, støtter forslaget fra Regjeringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, støtter forslaget til Regjeringen om å videre utrede de konklusjoner den interdepartementale arbeidsgruppen kom frem til angående en direkte avgift på utslipp ved forbrenning av avfall.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at departementet vurderer en endring av sluttbehandlingsavgiften etter utslipp og ikke etter graden av energiutnyttelse. Disse medlemmer vil fraråde en slik endring da avgiftens formål er minimering av avfall og energiutnyttelse. Disse medlemmer vil understreke at det er riktig å sette krav til utslippsmengde, men at det kan skje uavhengig av endringen av avgiften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til avsnitt 1 i dette dokumentet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

• 1. opplagsplasser for avfall (fyllplasser); kr 314 pr. tonn

• 2. anlegg for forbrenning av avfall

• • a) grunnavgift kr 79 pr. tonn

  • b) tilleggsavgift kr 235 pr. tonn"

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 8 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5546 post 70 enn etter Regjeringens forslag.

3.15 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier, kap. 5547

Sammendrag

Avgift på trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71)

Det foreslås å prisjustere avgiften på TRI til 52,4 kroner pr. kg ren TRI i 2002. Det foreslås å prisjustere avgiften på PER til 52,4 kroner pr. kg ren PER i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader avsnitt 1 i dette dokumentet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på trikoloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) med følgende endringer:

§ 1 første til tredje ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikoloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andel TRI og PER. Avgiften betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andel PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5547 post 70 og 71 enn etter Regjeringens forslag.

3.16 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kap. 5555 post 70

Sammendrag

Sjokolade- og sukkervarer avgiftslegges med en avgift pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiften omfatter i likhet med andre særavgifter, både importerte og innenlandsproduserte varer. For 2001 er satsen 14,57 kroner pr. kg. For 2002 foreslås satsen prisjustert til 14,85 kroner pr. kg.

Endringer i Stortingets vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer vedtas normalt med virkning fra 1. april. Det foreslås at endring i satsen i Stortingets vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. i likhet med de andre særavgiftene vedtas fra 1. januar 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til tidligere merknader i budsjettinstillinger hvor disse medlemmer har foreslått denne avgiften avviklet. Disse medlemmer vil hevde at denne avgiften fører til en ufornuftig produktutforming, og at avgiften ikke har annet enn en fiskal begrunnelse.

Disse medlemmer viser til at avgiften er fjernet i Sverige og at dette forsterker grensehandelsproblematikken.

Disse medlemmer viser også til den konkurransevridning som avgiften fører til mellom beslektede produkter som dels rammes og dels ikke rammes av avgiften.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer senest i budsjettet for 2003."

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nok en gang prisjusterer denne avgiften, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 14,57 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer."

Disse medlemmer viser til at det vil gi 9 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5555 post 70 enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med en gjennomgang av en del avgifter som ikke har annet enn historisk, kuriøs interesse, men som har fiskal begrunnelse. Disse medlemmer mener at et avgifts­-system som fremmer miljø, sikkerhet og helse i tillegg til å finansiere statens utgifter er påkrevd.

Disse medlemmer viser til sitt forslag under punkt 1.1.3.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den store økningen i livsstilrelaterte sykdommer. Dette medlem mener at også avgiftsvirkemiddel må tas i bruk for å forebygge dette, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 16,63 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer."

3.17 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., kap. 5556

Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Alkoholfrie drikkevarer er i 2001 ilagt en avgift på 1,62 kroner pr. liter.

Det foreslås at avgiftene på alkoholfrie drikkevarer blir holdt nominelt uendret fra 2001 til 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det vises til sammendraget under punkt 3.5.1.2 ovenfor. For alkoholfrie drikkevarer foreslår Regjeringen at avgiften settes ned med 5 pst. Det vises til forslag til vedtak XXV i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteen viser til at omtalen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.15 og i tilleggsproposisjonen punkt 2.2.12 omfatter både kap. 5556 post 70 og kap. 5558 post 70 om hhv. kullsyreholdige og kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer.

Komiteen støtter forslaget fra Regjeringen. Komiteen støtter Regjeringens reduksjon på alkoholfrie drikkevarer med 5 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 3.16.

3.18 Avgift på drikkevareemballasje, kap. 5559

3.18.1 Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

Sammendrag

I 2001 er grunnavgiften på engangsemballasje 0,83 kroner pr. enhet. For 2002 foreslås avgiften prisjustert til 0,85 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført for å beskytte bryggerinæringen fra en omlegging av tappelinjer fra flasker til boks, og for at engangsemballasje ikke skulle bli kastet i naturen. Med et endret system for drikkevareemballasje har begrunnelsen for avgiften falt bort. Derfor mener disse medlemmer at avgiften bør fjernes.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer snarest, og senest i stasbudsjettet for 2003."

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 1 i dette dokumentet, og går imot å prisjustere denne avgiften. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 4 første ledd nr. 1 og 2 skal lyde:

• 1. Miljøavgift

• a) Glass og metall: kr 4,11

• b) Plast: kr 2,47

• c) Kartong og papp: kr 1,03

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

  Engangsemballasje: kr 0,83

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form."

Disse medlemmer viser til at dette vil gi 6 mill. kroner i reduserte inntekter under kap. 5559 post 70 og 71, jf. også merknader under punkt 3.18.2.

3.18.2 Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71)

Sammendrag

For 2002 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene for drikkevareemballasje. Avgiftssatsene i 2002 vil da bli som i tabellen nedenfor:

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 i dette dokumentet og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer viser til forslag under punkt 3.18.1 ovenfor.

3.19 Avgift på sukker mv., kap. 5557 post 70

Sammendrag

Sukkeravgiften er i 2001 5,64 kroner pr. kg. Avgiftssatsen foreslås prisjustert til 5,75 kroner pr. kg i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i avsnitt 1 i dette dokumentet, og går i mot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sukker mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,64 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Disse medlemmer viser til at det vil gi 3 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5557 post 70 enn etter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 3.16.

3.20 Dokumentavgift, kap. 5565 post 70

Sammendrag

Avgiftsplikt inntrer ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften oppkreves med 2,5 pst. av salgsverdien. Det foreslås ingen endringer i avgiften for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at dokumentavgiften kun har fiskal begrunnelse.

Disse medlemmer mener denne avgiften over år må reduseres, fordi denne avgiften bidrar til at kostnaden ved kjøp av bolig blir høyere enn den ellers ville blitt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer i denne omgangen fritak for dokumentavgift for ungdom under 30 år. Dette er et fritak som er enkelt å praktisere, og vil bidra til at kostnaden ved boligkjøp blir mindre for ungdom. Dette er et av flere tiltak Sosialistisk Venstreparti fremmer for å gjenreise den sosiale boligbygging.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:

§ 2 første ledd bokstav h skal lyde:

Overføring av hjemmel til fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år og skal benytte eiendommen til egen bolig."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dokumentavgiften rammer særlig unge boligkjøpere hardt. Boligprisene har steget betydelig de senere årene, og særlig de med liten egenkapital må finansiere dokumentavgiften med dyre topplån.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 1,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250."

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at dokumentavgift som betales av personer under 30 år bør øremerkes et program for bygging av allmennyttige utleieboliger, lavinnskuddsboliger og andre typer subsidierte boliger underlagt prisregulering.

3.21 Avgift på flyging av passasjerer, kap. 5580 post 72

Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Etter påtrykk fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ble den norske avgiften på flyging av passasjerer lagt om fra 1. april 2001. Avgiftssatsen er nå lik for alle flyginger og den omfatter i utgangspunktet alle innenlandsflyginger, med unntak for de tre nordligste fylkene som er fritatt for avgift.

ESA har 30. mars 2001 uttalt at de anser at fritaket for Nord-Norge er i strid med EØS-avtalens statsstøtteregelverk.

Departementet vurderer ulike mulige alternativer for utforming av passasjeravgiften for å imøtekomme ESAs krav til utforming av avgiften. Vurderingene er kompliserte, og det er bl.a. nødvendig å se nærmere på utviklingen i andre EØS-land. Utover ordinær prisjustering av avgiften, foreslås det foreløpig ingen endringer i avgiften før denne vurderingen er foretatt.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår at avgiften på flyging av passasjerer avvikles fra 1. april 2002.

Avvikling av avgiften betyr at problemene i forhold til statsstøtteregelverket i EØS-avtalen bortfaller.

Det er anslått at en avvikling av avgiften vil gi et provenytap på om lag 1 240 mill. kroner påløpt og 1 100 mill. kroner bokført i 2002. På årsbasis blir provenytapet om lag 1 655 mill. kroner.

Det vises også til forslag til vedtak XXIII i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til forslaget som ble fremsatt av regjeringen Stoltenberg og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på flyging av passasjerer med følgende endring:

Avsnitt I § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer.

Avsnitt II skal lyde:

Fra 1. april 2002 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd være kr 130 pr. passasjer."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å avvikle avgiften på flyging av passasjerer fra 1. april 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser ellers til sine merknader i punkt 9.8 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.1.3. hvor disse medlemmer går inn for å fjerne avgiften på flyging av passasjerer. Disse medlemmer viser videre til Regjeringens forslag om det samme og foreslår ikrafttredelsestidspunktet satt til 1. januar 2002 og foreslår derfor at Stortinget ikke treffer vedtak om avgift på flyging av passasjerer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Regjeringens forslag til vedtak om avgift på flyging av passasjerer utgår."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot Regjeringa sitt forslag om å avvikle avgifta på flyging av passasjerar frå 1. april 2002, og viser til sin merknad i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 9.8.2 der dei går imot Samarbeidsregjeringa sitt forslag om å fjerne ordninga med nullsats for luftfarten i meirverdiavgiftssystemet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at det i tillegg er riktig å sette av midler til kjøp av tjenester til kortbanenettet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til desse medlemene sitt prinsipale syn på avgift på flyging av passasjerar, og peike på at ei flyseteavgift vil vere betre enn passasjeravgift for å motivere til å redusere flygingar med redusert belegg.

3.22 Avgifter i telesektoren, kap. 5583 post 70

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 70 (1995-1996) ga Stortinget Samferdselsdepartementet hjemmel til å kunne fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800. I samsvar med dette oppkreves i dag en årlig frekvensavgift med 1 mill. kroner pr. MHz for konsesjoner knyttet til drift av DCS 1800 systemet. Det er i dag tildelt to konsesjoner hver på 10 MHz. Det foreslås at denne satsen videreføres i 2002.

Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut 5-sifrede telefonnummer for salg. Prisingen av enkeltnummer i den 5-sifrede serien har som formål å sikre en effektiv forvaltning og bruk av nummerresursene. Provenyet fra dette salget anslås til 6,5 mill. kroner i 2002.

Ved kgl.res. av 1. desember 2000 tildelte Regjeringen 4 konsesjoner for utbygging og drift av UMTS i Norge. Ved behandlingen av St.meld. nr. 24 (1999-2000) ble det besluttet å innføre en avgift for disponering av frekvenser for tredje generasjons mobilsystem, tilsvarende ordningen for DCS 1800. Den årlige frekvensavgiften for UMTS ble ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 satt til 20 mill. kroner pr. konsesjon for år 2001. Det foreslås å videreføre denne satsen for 2002. I tillegg til å fastsette den årlige frekvensavgiften, ble det ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett også besluttet å innføre en engangsavgift med 200 mill. kroner pr. konsesjon.

Regjeringen tar sikte på å tildele konsesjoner knyttet til ledige frekvenser i 900 og 1800 MHz-båndene ved auksjon i løpet av 2001. Det er i den forbindelse lagt opp til årlige frekvensavgifter tilsvarende avgiftene for DCS 1800. Da det er uklart hvor stor del av de ledige frekvensressursene som vil bli etterspurt og tildelt gjennom auksjonen, vil en måtte komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til avgifter i telesektoren og forslag til vedtak XI nr. 16 under rammeområde 23.

3.23 Vinmonopolavgiften m.m., kap. 5527 post 72 og 73

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 400 000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2000, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2002 og vil utgjøre 31,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.24 Totalisatoravgift, kap. 5571 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Landbruksdepartementet

Under posten føres inntekter fra avgift på totalisatorspill. For 2002 foreslås en bevilgning på 98 mill. kroner. For 2001 er det budsjettert ut fra en samlet omsetning på om lag 2 650 mill. kroner. Utviklingen hittil tyder på at omsetningen i 2001 vil bli på om lag dette nivået. I forslaget er det lagt til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen, og en omsetning i 2002 på same nivå som i 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.25 Miljøavgifter i landbruket, kap. 5545 post 71

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Landbruksdepartementet

Omsetningstallene så langt viser at avgiftssystemet, som ble lagt om fra 1. mars 1999, har god effekt og man har fått både redusert omsetning og overgang til plantevernmiddel i lavere avgiftsklasser, dvs. middel med lavere miljø- og helserisiko. For 2002 er det budsjettert med inntekter på 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at det er god grunn til å forsterke miljøinnsatsen i landbruket, mellom anna for å styrke tilliten til det norske landbruket i marknaden.

Desse medlemene vil difor fremje følgjande forslag:

"Miljøavgift på plantevernmidlar vert auka med 100 mill. kroner til 140 mill. kroner."

3.26 Avgift til staten av apotekenes omsetning, kap. 5577 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet

I Ot.prp. nr. 61 (2000-2001) foreslo departementet å legge om avgiftssystemet fra en progressive avgift innkrevd på apoteknivå til en flat avgift innkrevd på grossistnivå. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget i Innst. O. nr. 93 (2000-2001). Departementet foreslår at avgiftssystemet legges om med virkning fra 1. januar 2002. Departementet foreslår en avgiftsinngang på 131,3 mill. kroner i 2002 gjennom å legge en avgift på 1,4 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris på legemidler. Inntektene vil dekke de ordinære utgifter til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, drift av RELIS-enhetene, stipendier og tilskudd til det private apotekvesen mv. Avgiften inntektsføres under kap. 5577 post 70. Det vises til forslag til vedtak V nr. 2 i Gul bok under Sosial- og helsedepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 131,3 mill. kroner under post 70 og forslag om avgiftssats på 1,4 pst. av avgiftspliktig omsetning fra legemiddelgrossister, jf. forslag til vedtak XIII under rammeområde 24.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Innst. O. nr. 93 (2000-2001) der det framgår at Senterpartiet gikk imot omleggingen fra progressiv til flat avgift på apotekens omsetning. Senterpartiet var også imot oppheving av konsesjonstaket. Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett foreslår 10 mill. kroner til de apotekene som får økte kostnader og taper på avgiftsendringen.

3.27 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater, kap. 5578 post 70 og 71

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet

Sosial- og helsedepartementet innførte et nytt avgiftssystem for farmasøytiske spesialpreparater i 1992, revidert i 1999. Avgiften bygger på en kombinasjon av en søknadsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgninger på 56,6 mill. kroner under post 70 (registreringsavgift) og 42,1 mill. kroner under post 71 (kontrollavgift).

4. Toll

4.1 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen

4.1.1 Tollnedtrapping i henhold til WTO-avtalen

Sammendrag

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på enkelte industrivarer fra 1. januar 2002. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 28 mill. kroner i 2002.

Tollsatsene i henhold til nedtrappingsplanen framgår av vedleggene 2B, 2C og 2D til St.prp. nr. 3 (1994-1995).

Det vises til forslag til vedtak I bokstav D.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak I bokstav D i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.

4.1.2 Fjerning av toll på industrivarer

Sammendrag

Regjeringen varslet i Langtidsprogrammet 2002-2005 at den gradvis vil avvikle tollsatsene på industrivarer.

For 2002 foreslår Regjeringen å redusere industritollen med 90 mill. kroner påløpt. For å oppnå størst mulig forenklingseffekt innenfor en slik provenyramme, foreslås i første rekke å fjerne tollsatser på varegrupper som genererer moderate tollinntekter. Det er også lagt vekt på å fjerne tollsatser på varer som benyttes som innsatsvarer i næringslivet. Forslaget omfatter et meget bredt spekter av varegrupper. Samlet innebærer dette at om lag 500 tollsatser blir fjernet.

Forslaget anslås å medføre reduksjoner i industritollen tilsvarende om lag 80 mill. kroner på 2002-budsjettet.

På tross av at tekstilvarene generelt er holdt utenfor vareomfanget i dette forslaget, foreslås det at også tollsatsene på telt fjernes.

Det vises til forslag til vedtak I bokstav E, samt til vedlegg 3.4 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, som gir en detaljert oversikt over hvilke varegrupper som blir berørt.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak I bokstav E i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.

4.2 Multilaterale forhandlinger i WTO

Sammendrag

Etter WTOs ministerkonferanse i Seattle i 1999 har WTO arbeidet med tiltak for å skape tillit hos utviklingslandene, samt sikre økt åpenhet og innsyn.

Det ble 1. januar 2000 innledet forhandlinger innen rammen av den innebygde dagsorden. I landbruksforhandlingene har Norge lagt fram forhandlingsforslag som legger vekt på betydningen av landbrukets rolle utover å produsere mat og utviklingslandenes behov for økt markedsadgang. I tjenesteforhandlingene har Norge lagt fram forhandlingsforslag med ønske om bedre markedsadgang på seks tjenesteområder: Skipsfart, energitjenester, teletjenester, finansielle tjenester, luftfart og forretnings-/yrkestjenester. Forslaget vektlegger respekt for nasjonale politiske målsettinger og miljøhensyn. Forhandlingene har i løpet av første halvår 2001 beveget seg over fra en innledende presentasjonsfase til en fase med substansdiskusjon av de enkelte lands forslag.

Parallelt pågår det utvidelsesforhandlinger med om lag 30 søkerland. Fra norsk side har særlig forhandlingene om Russlands og Kinas tiltredelse vært prioritert. Forhandlingene med Kina er nå avsluttet. Norge vil videre ta del i forhandlingene med blant annet Ukraina, Saudi-Arabia, Vietnam, Hviterussland, Makedonia, Nepal og Jugoslavia. Et siktemål vil være å bedre norsk markedsadgang i disse landene. Forhandlingene vil imidlertid ikke påvirke det norske tollregimet.

I forberedelsene til WTOs fjerde ministerkonferanse i Qatar i november 2001 arbeides det for å få til enighet om å lansere en ny bred forhandlingsrunde. Det er generell oppslutning om forhandlinger om markedsadgang, mens spesielt utviklingslandene er skeptiske til å innlemme nye områder som investeringer, konkurranse og miljø. Regjeringen følger opp Norges engasjement i WTO og støtter arbeidet for å lansere en ny bred forhandlingsrunde som, i tillegg til den innebygde dagsorden, omfatter spørsmål knyttet til bl.a. markedsadgang for industrivarer og fisk, endringer i eksisterende WTO-regelverk (for eksempel anti dumping-regelverket), miljø, konkurranse og investeringer. Fra norsk side legger man vekt på at en ny runde må ha et klart fokus på utviklingslandenes behov.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, mener det er viktig at Regjeringen følger opp Norges engasjement i WTO i samsvar med de retningslinjene som er trukket opp i proposisjonen.

Flertallet vil peke på at det fra norsk side er viktig, i tillegg til å fremme norske interesser, å ha et klart fokus på utviklingslandenes behov i de kommende WTO forhandlingene.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at det frå norsk side er viktig å fremje omsynet til dei fattige landa i dei kommande WTO-rundane, ved sida av å fremje norske interesser.

Desse medlemene ser det som positivt at sentrale personar både innan WTO og andre internasjonale organisasjonar har sagt at ein no må ta større omsyn til dei kritiske røystene mot dei negative sidene ved økonomisk globalisering. Særleg er det viktig med større openheit kring prosessane i Verdas Handelsorganisasjon.

Vidare vil desse medlemene understreke at spørsmåla knytta til miljø, standarder i arbeidslivet og menneskerettar må verte tatt omsyn til i forhandlingsrundane, og då på ein måte som ikkje fører til auka proteksjonisme mot fattige land. Slike tilhøve må i større grad verte tatt inn som ein viktig premiss for avtalar om ein friare verdshandel. Handelsavtalar må legge til grunn at statar og verksemder må kunne stille krav om akseptable tilhøve på desse områda. Dei må òg underordnast internasjonale konvensjonar under FN om dei same tema. Desse medlemene vil særleg peike på at TRIPS-avtalen må leggjast under FN sin konvensjon om biologisk mangfald.

Desse medlemene vil òg peike på den omfattande internasjonale skepsisen mot å ta inn nye område i WTO-forhandlingane utan først å ha evaluert konsekvensane av eksisterande avtaler. Desse medlemene vil med bakgrunn i dette be Regjeringa arbeide for at investeringar ikkje vert inkludert i den kommande forhandlingsrunden. Desse medlemene vil òg be Regjeringa vurdere om ein bør greie nærare ut om offentleg innkjøp og tenester bør vere ein del av mandatet for ein ny forhandlingsrunde. Desse medlemene vil peike på at desse krava er reist av fleire u-land, den internasjonale fagrørsla og miljørørsla i samband med ministerkonferansen i WTO i Doha i november 2001.

Desse medlemene vil òg peike på den omfattande internasjonale skepsisen mot å ta inn nye område i WTO-forhandlingane utan først å ha evaluert konsekvensane av eksisterande avtaler. Desse medlemene vil med bakgrunn i dette be Regjeringa arbeide for ei slik evaluering, og at WTO ikkje blir tilført meir makt og nye ansvarsområde før evalueringa er gjennomført.

4.3 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene, samt tollsamarbeidsavtaler

4.3.1 Nye frihandelsavtaler

Sammendrag

En avtale mellom EFTA-statene og Mexico ble forhandlet fram høsten 2000 og trådte i kraft 1. juli 2001. Departementet foreslår at teksten i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 justeres i tråd med dette, jf. forslag til vedtak I bokstav A.

Regjeringen ga sin tilslutning til frihandelsavtalene mellom EFTA-landene og henholdsvis Kroatia og Jordan 21. juni 2001. Frihandelsavtalene vil etter all sannsynlighet iverksettes 1. januar 2002. Når ratifikasjonen av ovennevnte avtaler er i orden har EFTA-landene inngått frihandelsavtaler med 18 land utenfor EU.

Forhandlinger om frihandelsavtaler pågår mellom EFTA-landene og Canada, Chile, Makedonia, Singapore, Kypros, Tunisia og Egypt. Forhandlingene med Canada er i all hovedsak ferdige. Det gjenstår imidlertid enkelte områder som må løses før avtalen med Canada kan undertegnes. Dette forventes å skje i løpet av høsten 2001. Avtalen kan i så fall tre i kraft i løpet av 2002. Det forventes likeledes at avtalene med Chile og Singapore vil bli ferdigforhandlet og satt i verk i løpet av 2002. Det er ventet at de øvrige forhandlingene vil ta noe lenger tid.

I tillegg til eksisterende forhandlinger forventes at forhandlinger vil bli igangsatt med Jugoslavia og muligens Sør-Afrika i løpet av 2002.

Det vises til forslag til vedtak II bokstav A.

Komiteens merknader

Komiteen viser til brev frå Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001, som er vedlagt innstillinga. I punkt 8 og 9 i brevet vert ein gjort merksam på skrivefeil i forslaget til vedtak i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte, avgifts- og tollvedtak.

Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak II bokstav A om tollavgifter for budsjetterminen 2002 om fullmakt til å iverksetje dei tollmessige sidene av eventuelle frihandelsavtalar mellom EFTA-landa og høvesvis Jordan, Kroatia, Canada, Chile, Singapore, Kypros, Tunisia, Makedonia og Egypt.

4.3.2 Forhandlinger med EU om landbruksprodukter

Sammendrag

Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter handel med bearbeidede landbruksvarer. Varene i protokollen er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll for å utjevne prisforskjeller på basis landbruksvarer som inngår i ferdigvaren.

Under EØS-forhandlingene ble protokoll 3 ikke sluttført, og kun deler av protokollen er iverksatt. Forhandlingene ble tatt opp igjen i januar 1999. EFTA/EØS-landene har nå kommet til enighet med EU-kommisjonen om en avtale.

Avtalepartene forplikter seg, med unntak for visse produkter, til å avvikle eventuell industribeskyttelse i tollsatsene innen 1. juli 2004. Forhandlingsløsningen er for tiden til intern behandling på EU-siden. Det tas sikte på at avtalen skal tre i kraft 1. januar 2002.

Departementet ber om fullmakt til å iverksette de tollmessige sidene av Protokoll 3 til EØS-avtalen. Det vises til forslag til vedtak II bokstav B.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, sluttar seg til forslag til vedtak II bokstav B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til den store uenighet som har vært mellom Norge og EU under forhandlingene om Protokoll 3 til EØS-avtalen. Avtalen er ikke behandlet i Stortinget.

Disse medlemmer mener iverksetting av de tollmessige sidene av Protokoll 3 til EØS-avtalen må vente til saken er grundigere belyst og åpent debattert i Stortinget. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"1. Stortinget ber Regjeringen om å legge fram Protokoll 3 til EØS-avtalen til behandling i Stortinget.

2. Behandling av forslag til vedtak II bokstav B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002 utsettes til etter at Protokoll 3 til EØS-avtalen har vært gjenstand for behandling i Stortinget."

4.3.3 Tollsamarbeidsavtaler

Sammendrag

Toll- og avgiftsdirektoratet har på vegne av Regjeringen forhandlet fram en rekke avtaler med andre land om gjensidig administrativ bistand i tollsaker. For tiden pågår forhandlinger med Israel, Sør-Afrika og Ukraina. Behovet for tollsamarbeidsavtaler med andre land, bl.a. Romania og Frankrike, er under vurdering hos partene.

I tillegg til de bilaterale avtalene omhandler også protokoll 11 i EØS-avtalen og Annex I til EFTA-konvensjonen tilsvarende rammer for tollsamarbeid. Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og hhv. Kroatia og Tyrkia inneholder også et omforent integrert vedlegg om tilsvarende tollsamarbeid.

Komiteens merknader

Komiteen tek dette til vitande.

4.4 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)

4.4.1 Innledning

Sammendrag

GSP-ordningen gir tollpreferanser for import fra utviklingsland, dvs. at utviklingslandenes produkter nyter godt av lavere tollsatser ved eksport til industriland. Ordningen er et ensidig tiltak fra industrilandenes side for å bedre utviklingslandenes markedsadgang, og utformingen av GSP-preferansene varierer i de ulike industrilandenes systemer. Tollpreferansene under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake eller endres. Gjennom den norske GSP-ordningen er det, med visse unntak, etablert tollfrihet for industrivarer og tollfrihet eller tollnedsettelser for de fleste landbruksvarer. Fra 1. juli 2002 vil de minst utviklede landene (MUL) ha toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter innenfor rammen av GSP-ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen tek dette til vitande.

4.4.2 Toll- og kvotefri markedsadgang for import fra MUL

Sammendrag

Regjeringen har besluttet å innføre toll- og kvotefri markedsadgang for import fra land som står på FNs offisielle MUL-liste. Ordningen vil, med unntak for korn, mel og kraftfôr, gjelde fra 1. januar 2002. For korn, mel og kraftfôr trer ordningen i kraft fra 1. juli 2002.

Saken er nærmere omtalt i St. meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Komiteens merknader

Komiteen tek dette til vitande.

4.4.3 Import fra GSP-land

Sammendrag

I punkt. 4.7.3 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak omtales import fra GSP-land og importandelen fra MUL.

Komiteens merknader

Komiteen tek dette til vitande. Komiteen ser det som viktig at import frå dei minst utvikla landa i verda ikkje vert utsett for unødvendige handelshindringar.

4.5 Forvaltningen av tollregimet for landbruks­varer

4.5.1 Administrative tollnedsettelser

Sammendrag

De fleste administrative tollnedsettelsene gis av Statens landbruksforvaltning med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5, jf. kgl.res. 30. juni 1995 nr. 600, samt etter forskrifter vedtatt med hjemmel i denne. I tabell 4.4 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det gitt en oversikt over antall individuelle og generelle tollnedsettelser fordelt på produktgrupper; nærmere omtale er gitt i punkt 4.8.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tek dette til vitande.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på den sterke økningen av utgiften til matvarekontroll og dyrehelse etter omleggingen som følge av Veterinæravtalen. Ifølge svar på spørsmål 117 fra Senterpartiet til Finansdepartementet er kostnadene økt med drøyt 220 mill. kroner fra 1998. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo å innføre nye avgifter på dyrefor, råvarer og salgsprodukter med over 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener det økte kontrollbehovet er en direkte følge av EØS-avtalen, og at de økte kostnadene derfor må betales av de som benytter seg av mulighetene for å importere produkter av animalsk opprinnelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002, med følgende endringer:

Avsnitt I bokstav F skal lyde:

De anvendte tollsatsene på matvarer av animalsk opprinnelse settes slik at tollinntektene øker med 150 mill. kroner."

4.5.2 Fordeling av tollkvoter

Sammendrag

De ulike tollkvotene er bundet i avtaler som WTO-avtalen, EØS-avtalen og i ulike frihandelsavtaler. For de fleste tollkvotene fordeles disse til importører for ett år av gangen og normalt høsten i forveien. Fordelingen er omtalt nærmere i punkt 4.8.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen tek dette til vitande.

4.5.3 Tollvernet for korn

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000) sluttet Stortinget seg til at den statlige kjøpeplikten på korn skulle avvikles og erstattes med en ny markedsordning basert på målpriser i jordbruksavtalen.

Den nye markedsordningen for korn ble gjort gjeldende fra 1. juli 2001 og innebar at en la importvernet for matkorn og råvarer til karbohydratkraftfôr om til et system med auksjon av tollkvoter til nedsatt tollsats.

Den nye ordningen er omtalt nærmere i St.prp. nr. 92 (2000-2001).

Komiteens merknader

Komiteen tek dette til vitande.

4.5.4 Nye oppdelinger for enkelte varer i tolltariffen

Sammendrag

Importører av levende planter i samplantinger og avskårne blomster i blandede buketter har i forståelse med landbruksmyndighetene gjennom en årrekke utviklet en praksis for å tariffere de nevnte varer separat i sine respektive varenummer for den enkelte sort. Denne praksis er imidlertid ikke i tråd med tolltariffens regelverk. Departementet vil foreslå at de relevante tekster i tolltariffen endres slik at den etablerte praksis kan fortsette innenfor regelverket. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.1 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.

For å forenkle ekspedisjonsrutiner og praktiseringen av tollkvotene for kalkunrulade, foreslår departementet en egen oppdeling for nevnte produkt opprettet under tolltariffens posisjon 16.02. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.2 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.

Ordlyden i tekstene til dagens oppdeling for tariffering av ustekt pizza og andre ustekte produkter til fremstilling av bakverk medfører usikkerhet om korrekt tariffering av varene. På denne bakgrunn foreslår departementet en endring av strukturen for deler av tolltariffens posisjon 19.01. Dette vil ikke medføre noen endring i tollbelastningen for berørte produkter.

I dag fører norske tollmyndigheter ustekt pizza under tolltariffens varenummer 19.01.9090. For produkter som hører under dette varenummeret blir tollen beregnet etter en matrise basert på produktets innhold av jordbruksråvarer. Denne ordning vil videreføres under foreslått varenummer 19.01.2097. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.3 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak I bokstav B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.

4.6 Regelverksendringer

Sammendrag

I tolltariffens innledende bestemmelser (tib.) § 14 nr. 10 er det tatt inn et vilkår om utenlandsk eierskap for å kunne oppnå midlertidig toll- og avgiftsfritak ved reparasjon/bearbeiding av varer. Departementet foreslår å unnta midlertidige innførsler knyttet til oljeindustrien på norsk sokkel fra kravet om utenlandsk eierskap.

Slik ordningen fungerer i dag, innebærer den både praktiske og økonomiske ulemper for de norske virksomhetene. Dagens ordning kan føre til at selskapene av prishensyn heller velger utenlandske verksteder til å utføre reparasjonsoppdragene. Det foreslås at denne konkurransevridningen i disfavør av norske selskap fjernes ved å endre § 14 nr. 10. Forslaget er i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser etter Kyoto-konvensjonen. Departementet foreslår at bestemmelsen inntas som nytt fjerde ledd i tib. § 14 nr. 10. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.

I forbindelse med opphevingen av avgiftsfritaksordningen for Slottet er det også foreslått å oppheve tib. § 11 nr. 8, jf. forslag til vedtak I bokstav A. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.1.3 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under tib. § 17 nr. 2 bokstav b (utenlands bearbeiding) er under vurdering. Dette regelverket kan, slik det er utformet i dag, gi skjevheter i tollbehandlingen av landbruksvarer. Departementet vil komme tilbake til dette.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak I bokstav A i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.

4.7 Tekniske endringer i tolltariffen

4.7.1 Internasjonal revisjon

Sammendrag

Konvensjonen om Det harmoniserte system (HS) for beskrivelse og koding av varer inneholder en tollnomenklatur, heretter kalt HS-nomenklaturen. Konvensjonen er tiltrådt av Norge, jf. St.prp. nr. 66 (1986-1987). Norsk tolltariff basert på HS-nomenklaturen ble tatt i bruk 1. januar 1988, jf. St.prp. nr. 100 (1986-1987). Konvensjonen er tidligere endret i 1992, jf. St.prp. nr. 1 (1991-1992), og i 1996, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996).

Konvensjonen om HS-nomenklaturen er pr. 3. mai 2001 tiltrådt av 103 parter, herunder EU. Omlag 98 pst. av verdenshandelen tollbehandles i overensstemmelse med HS-nomenklaturen.

Som følge av den teknologiske utvikling, og utviklingen i internasjonal handel generelt, er det bestemt at HS-nomenklaturen omtrent hvert 5. år skal oppdateres. Ved årets revisjon har man lagt vekt på miljøhensyn og hensynet til sosiale forhold. Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization) har vedtatt 373 endringer av nomenklaturen fordelt på 59 endringer for landbruksvarer, 121 for kjemiske produkter, 26 for papir, 29 for tekstiler, 18 for uedle metaller og varer derav, 37 for maskiner og 83 for andre varegrupper.

Gjennomføringen av HS-endringene medfører justeringer i den norske tolltariffen som dels er av redaksjonell karakter og dels er en følge av at en rekke varer blir overført til andre posisjoner i tolltariffen. Endringene er av teknisk karakter og får ingen betydning for tollinntektene. Til tross for endringenes tekniske karakter medfører disse omfattende justeringer i tariffen. Departementet har vurdert muligheten av å be Stortinget om fullmakt til å gjennomføre dem. Tidligere praksis ved gjennomføring av endringer som følge av revisjon av HS nomenklaturen taler imidlertid for at endringene legges frem for Stortinget. Av hensyn til omfanget av St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, blir endringene lagt frem i utrykt vedlegg.

Departementet foreslår at tolltariffens bestemmelser fra 1. januar 2002 blir endret i samsvar med det utrykte vedlegget. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak I bokstav C i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.

4.7.2 Øvrige tekniske endringer

Sammendrag

I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2001 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2002 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varenes tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak III i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.

4.8 Tollforenklinger

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen vil forenkle tollregelverket. En opprettholder derfor regjeringen Stoltenbergs forslag om å fjerne en lang rekke tollavgifter på industrivarer fra 2002. Regjeringen vil i senere budsjetter komme tilbake med forslag om ytterligere tollettelser og forslag til forenklinger.

Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak at departementet har besluttet å nedsette en prosjektgruppe som skal utarbeide forslag til en revidert struktur i tollregelverket. Siktemålet er bl.a. å få utarbeidet et høringsutkast til en ny tollgrunnlagslov. Prosjektet vil løpe fra 1. desember 2001 til 30. juni 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at tollregelverksprosjektet er omtala òg i vedlegg 2 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteen tek dette til vitande.

5. Rammeområde 23 - oversikt over forslag

Komiteen viser til at det nedenfor er gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 23.

Tabellen viser bevilgningsforslagene til de ulike fraksjonene under rammeområde 23. Avvikene er angitt i parentes i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.