6.1 Nordisk toppmøte

Den finske statsministeren Juha Sipilä holdt det innledende hovedinnlegget under det nordiske toppmøtet da de nordiske statsministrene møtte til Nordisk råd for å diskutere hvordan Norden kan bidra til gjennomføringen av FNs 17 bærekraftsmål. Sipilä innledet med å presentere landets implementering rundt temaet «vann, natur og mennesker». Han påpekte at utviklingen er en rettighet og et felles ansvar, og viste til hvordan Finland har endret sin nasjonale strategi slik at den blir forenlig med Agenda 2030, blant annet ved å trekke inn kvinners sentrale rolle i gjennomføringen, og at Agenda 2030 skal inkluderes i deres regjeringsplan. Sipilä reflekterte over hvordan den nordiske velferdsmodellen har blitt internasjonalt beundret, og at denne modellen utgjør kjernen for Agenda 2030. Han understreket viktigheten av et tettere og mer intensivt samarbeid mot klimaforandringer på tvers av de nordiske landene.

Statsminister Erna Solberg redegjorde for de nordiske landenes rolle i utformingen av FNs bærekraftsmål. Solberg poengterte viktigheten av partnerskap og felles innsats - det at alle land må jobbe for oppnåelsen av målene, både internasjonalt og på hjemmebane. Hun presiserte også nødvendigheten av økt parternskap mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Solberg påpekte Nordisk råds sentrale rolle i erfaringsutveksling og faglig samarbeid, også for å kunne løse utfordringer knyttet til klima og miljø.

Spesielt representantene Håkan Svenneling og Hanna Kosonen stilte seg kritiske til statsminister Erna Solbergs innlegg. Håkan Svenneling fra Sveriges Vänsterpartiet var kritisk til at norsk økonomi i stor grad er basert på oljeinntekter, og stilte spørsmål om hvordan den norske regjeringen skal redusere avhengigheten av olje i økonomien for videre å kunne nå bærekraftsmålene. Hanna Kosonen fra Centern i Finland stilte spørsmål om Solbergs praktiske tiltak for å bekjempe klimaendringene og poengterte at reduksjonen av CO2-utslipp kun har minket med 17 pst. siden 1995.

I debatten deltok i tillegg en rekke andre norske representanter, blant annet Heidi Nordby Lunde (H), Ruth Grung (AP) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Fylkesnes satte fokus på arbeidet for mindre ulikheter ved å bruke endringen i fiskeripolitikken som eksempel. Videre ble det satt fokus på helse og likestilling mellom kjønnene, herunder kvinners rettigheter. Det var stor enighet rundt fokuset på likestilling, og dette ble spesielt drøftet under islandske Eygló Harðardóttirs hovedinnlegg.

6.2 Nordisk ministerråds program 2017

Statsminister Erna Solberg innledet med å gratulere Finland med gjennomføringen av formannskapet i 2016 og gode initiativ knyttet til nordisk samarbeid i håndteringen av flyktningkrisen.

Solberg pekte på åpenhet og ytringsfrihet som utfordringer i Europa og redegjorde for betydningen av verdigrunnlag, samhold og solidaritet. Hun reflekterte over viktigheten av å styrke samarbeidet mellom EU og Norden og synligjøre Nordens stilling i Europa.

Videre presenterte statsminister Solberg de tre hovedsporene i Norges formannskap for 2017. Gjennom «Norden i omstilling» er målet at vi utvikler felles konkurransekraft og sikrer en sentral plass for Norden i det globale grønne skiftet. I tillegg vil Norge prioritere integreringssamarbeid. Gjennom «Norden i Europa» skal det europeiske samarbeidet forsterkes fordi en tydelig nordisk stemme i den europeiske debatten vil tjene både Europa og Norden. Gjennom «Norden i verden» skal det strategiske partnerskapet i utenrikspolitikken videreutvikles.

Solberg uttrykte også bekymring for at konfliktene stadig rykker nærmere Europa. Statsministeren anerkjente at utfordringene var mange, og la frem aktuelle løsninger på de viktigste utfordringene, blant annet støtte til felles forskning og økt oppmerksomhet mot det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet.

6.3 Fremsettelse av nye medlemsforslag

Under et særskilt punkt på dagsordenen ble et stort antall nye medlemsforslag presentert, før forslagene ble videresendt til realitetsbehandling i presidiet eller respektive fagutvalg. Et medlemsforslag som tok opp problemet med økte psykiske problemer blant ungdom, fikk sterk støtte, blant annet fra lederen av Velferdsutvalget, Bente Stein Mathisen, som uttalte at det får store konsekvenser når ungdom faller ut av skole og arbeidsliv. Det får konsekvenser både personlig for dem det gjelder, for familiene deres og for storsamfunnet i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Mange blir sykmeldte og går over på ulike trygdeordninger. I Norge er det slik at seks av ti uføretrygdede i alderen 18–29 år er trygdet på grunn av psykiske helseplager. Det er viktig å gå nye veier og finne frem til nye metoder som virker. Det å bruke ny teknologi, som dette forslaget legger opp til, det å bruke nettet, er spennende. Det er nettopp det som er det fine med det nordiske samarbeidet, at man kan lære av hverandre, dele erfaringer og finne frem til nye metoder og teknikker som kan være til hjelp for dem som strever med sin psykiske helse.

Ketil Kjenseth poengterte at tidlig innsats er viktig. Det ene er å lære barn og unge å mestre følelser og gi dem kunnskap om følelsene og ikke bare om kroppen. Vi har en jobb å gjøre i skolen, men vi har også en jobb å gjøre overfor foreldrene og familien når det gjelder å lære om følelser, om hvordan vi håndterer press og stress i familien og om hvordan vi reagerer på det. Da kreves det kunnskap, og det kreves også helsesøstre og jordmødre til å jobbe rundt barn og familier i tidlig alder.

Videre ble det bl.a. fremsatt forslag om en granskning av Nord Stream 2 (Den konservative gruppen), forslag om selvbestemmelse for folket i Vest-Sahara, (Den venstresosialistiske grønne gruppen) og forslag om opprettelse av en innvandringspolitisk gruppe i Nordisk råd (Nordisk frihet). Hvert enkelt av disse tre forslag førte til omfattende debatt med markerte meningsforskjeller mellom de ulike nordiske partigruppene.

6.4 Grensehindre

Norges samarbeidsminister, Elisabeth Vik Aspaker, redegjorde for grensehinderarbeidet. Hun understreket hvor høyt man prioriter arbeidet for å motvirke grensehindre mellom de nordiske land. Aspaker fortalte at dette arbeidet var unikt og vekket stor interesse i EU, hvor man ønsket å lære av Norden på dette området.

Redegjørelsen omfattet perioden fra 1. september 2015 til 31. august 2016. I denne perioden var sju prioriterte grensehindre blitt avklart. Seks av hindrene ble fjernet, og ett ble avskrevet. For hele 2015 ble tolv grensehindre avklart i løpet av kalenderåret. Aspaker mente dette var et bra resultat som lå godt innenfor rammen av målsettingen om å fjerne fem til ti grensehindre per år.

6.5 Spørretime med tema arbeidsmarked

Finlands arbeidsminister Jari Lindström og Ålands viselandråd Camilla Gunell, som har ansvar for arbeidsmarkedsspørsmål, svarte på spørsmål fra rådets medlemmer.

Heidi Nordby Lunde ønsket å høre om status på den finske konkurransekraftavtalen. Jari Lindström redegjorde for arbeidet, som var godt i gang, men man hadde også støtt på problemer når det gjaldt lokale avtaler.

Gunvor Eldegard tok opp spørsmålet om tiltak mot sosial dumping i transportbransjen. Den finske samarbeidsminister og kommunikasjonsminister Anne Berner besvarte spørsmålet. Hun fortalte at de nordiske ministrene jobbet for å legge større ansvar på dem som bestiller transport, samtidig som man forsøker å samlet påvirke diskusjonen i EU.

Per Olaf Lundteigen pekte på problemet med en stadig synkende sysselsettingsandel, spesielt i Norge. Lindström besvarte spørsmålet med å beskrive hvordan man i Finland jobber for å få nye landsmenn raskt ut i arbeidslivet slik at de lærer seg språket samtidig som de arbeider.

6.6 Internasjonal samarbeid

Etter den muntlige utenrikspolitiske redegjørelsen fra den finske utenriksministeren Timo Soini takket Børge Brende Finland for et solid og aktivt lederskap i året som var gått, og at sa at Norge står klar til å overta stafettpinnen som formannskap 1. januar. Den norske utenriksministeren la i sitt innlegg vekt på at det i tiårene etter 1945 gradvis er blitt bygd opp et internasjonalt rammeverk av organisasjoner, regler og normer. Men i dag er den normbaserte verdensordenen, som har brakt oss så mye godt, under press. Folkeretten utfordrer oss. I fjor døde over 100 000 mennesker i krig og konflikt – det høyeste tallet på 25 år. Internasjonalt samarbeid blir satt på prøve av populisme, nasjonalisme og isolasjonisme. Dette er en strid ikke bare om interesser, men også om de grunnleggende verdiene som har brakt oss dit vi er i dag. I en sånn situasjon blir Norden viktigere enn på lenge som en forsvarer av den regelstyrte verdenen, basert på viktige menneskerettigheter, respekt for andre og retten til å være annerledes. Også i det sikkerhetspolitiske bildet som vi nå opplever, må vi øke vårt samarbeid i Norden om sikkerhetspolitikk og også om forsvarspolitikk.

Børge Brende understreket videre at det er i vår grunnleggende felles interesse at vi engasjerer til mer samarbeid, mer vinn-vinn-tankegang og mindre alenegang. Vi må gå i bresjen for mer og friere handel basert på det multilaterale handelsregelverket gjennom WTO og mer bærekraftig vekst både i Norden og i resten av verden. Den nordiske historien er mer relevant og mer etterspurt nå enn noensinne. Nordiske land samarbeider tett på nesten alle samfunnsområder, og dette samarbeidet gjør oss alle sterke, avsluttet Brende.

I debatten om den utenrikspolitiske redegjørelsen medvirket fra den norske delegasjonen for øvrig Irene Johansen, Torgeir Knag Fylkesnes, Ketil Kjenseth og Kåre Simensen.

Under dette punktet på dagsordenen ble videre behandlet Retningslinjer for nordisk ministerråds samarbeid med naboene i vest 2017–2020, Redegjørelse om et forsterket nordisk samarbeid om EU-politikken (Dokument 14/2016) og en redegjørelse om russlandssamarbeidet.

6.7 Kunnskap og kultur

Følgende saker ble behandlet under sesjonen under dette punktet. Redegjørelse om oppfølgningen av samarbeidsprogram for Nordisk ministerråd for utdannelse og forskning, Dokument 9/2016. Følgende medlemsforslag ble behandlet: medlemsforslag om best mulig integrasjon av asylbarn og alle skoleformers ansvar A 1675/kultur, og medlemsforslag om avholdelse av et idrettstoppmøte A 1678/kultur.

Norunn Tveiten Benestad (H) deltok under debatten om integrasjon av asylbarn og skolers ansvar. Benestad viste til at selv om vi i Norden har noe ulike skolesystemer og ulik tilnærming til asyl- og innvandringspolitikk, er det viktig å ivareta de forpliktelsene vi har når det gjelder barn og unges rett til opplæring mens de er i asyl. Benestad mener derfor at det er viktig med en felles møteplass der vi kan lære av hverandre, og der også de som står midt i praksisfeltet, kan delta, slik forslaget legger opp til. Forslaget ble godkjent.

Jorodd Asphjell (A) var utvalgets talsperson for medlemsforslaget om å avholde idrettstoppmøte. Asphjell viste til gode erfaringer med toppidrettsmøtet som ble arrangert i 2015 med de nordiske idrettsorganisasjonene, og foreslår en gjentakelse i 2017. Problemstillingene som ble diskutert da, er ifølge Asphjell like aktuelle nå, herunder antidopingarbeid, kampfiksing, korrupsjon, bærekraft i forbindelse med FNs bærekraftmål og også likestilling: hvordan få flere kvinner inn i ledende posisjoner i internasjonal idrett. Folkehelseperspektivet, idretten som en brobygger til likhet, integrering og sosial inkludering ble også brukt som argumenter for et nytt toppmøte. Asphjell viste til et planlagt idrettsorganisasjonsmøte på Færøyene i 2017 som kan utvides til et toppmøte, og ba om oppslutning til forslaget. Forslaget ble godkjent.

Under sesjonen la den islandske ministeren for undervisning, forskning og kultur, Illugi Gunnarsson, frem ministerrådets redegjørelse for oppfølgingen av samarbeidsprogrammet for utdannelse og forskning. Ministeren orienterte om videreføring av noen igangsatte programmer, herunder forskningsprogrammet Education for Tomorrow, der moderne undervisningsmetoder står i fokus. Et styrket samarbeid mellom de nordiske lærerutdanningsinstitusjonene er et annet satsingsfelt. Det samme gjelder styrking av lærernes interkulturelle kompetanse i arbeidet mot radikalisering og ekstremisme. Her ble det vist til undervisningsmaterialet Teaching Controversial Issues rettet mot lærere og elever i grunnskolene i Norden. Under redegjørelsen ble også et nytt Nordic Master-program presentert, og det ble redegjort for en kommende kartlegging av modeller for godkjenning av utenlandske utdannelser og anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner i de nordiske landene. Tiltak for å styrke språkforståelsen i Norden ble også nevnt.

6.8 Velferd i Norden

Arja Juvonen (saf) var talsperson for medlemsforslag A 1677/velferd om kreftdødelighet blant brannmenn og visse kreftformers klassifisering. I forslaget fremheves brannmenn som en gruppe arbeidstakere som er særlig utsatt for kreft og andre yrkessykdommer. Utvalget anbefaler de nordiske lands regjeringer å styrke nordisk bedriftshelsetjeneste og arbeidsrutiner, slik at arbeidstakeres eksponering for kreftfremkallende midler overvåkes og reduseres. Forslaget ble godkjent.

Forslaget om felles nordisk medisininnkjøp (A 1703/velferd) ble lagt frem av Lennart Axelsson (S). Ketil Kjenseth (V) deltok i diskusjonen og viste til den norske debatten bl.a om pris på hepatitt-C-medisiner, om problemstillinger knyttet til innkjøp av medisin og om åpenhet om prosessen. Kjenseth viste til nytten ved at de nordiske aktørene samordner seg for å få prisen presset ned på enkelte medisiner, men han la til at ulik organisering av sykehussektoren i Norden og ulike prioriteringsspørsmål i de nordiske helsebudsjettene vil være en utfordring. Forslaget ble godkjent.

Kåre Simensen (A) var talsperson for forslaget om felles tiltak mot stalking i Norden (A 1660/medborger). Simensen viste til bekymringsfulle undersøkelser som viser at svært mange nordiske kvinner har opplevd seksuell trakassering i en eller annen form. Forslaget tar også opp fellesnordiske tiltak som skal hindre vold i nære relasjoner, samt netthat. Den færøyske sosialminister Eyðgunn Samuelsen var svært glad for at Nordisk råd har satt temaet på dagsorden og opplyste at Færøyenes regjering nylig hadde utformet et forslag til lov om stalking, som vil komme til behandling i Lagtinget samme høst. Forslaget ble godkjent.

Bengt Morten Wenstøb (H) var talsperson for utvalgsforslag om enslige mindreårige asylbarn (A 1682/velferd). Wenstøb henviste innledningsvis til menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen, og til at alle de nordiske landene har forpliktet seg til å ivareta barn og unges rettssikkerhet. I forslaget fra utvalget fremmes en 9 punkts plan for å gjøre det lettere å være mindreårig asylsøker i Norden, herunder ventetid for saksbehandling og oppfølging i ventetiden, aldersvurdering og etterforskning av forsvunne asylsøkerbarn. Sverigedemokratene hadde en reservasjon i forbindelse med medisinsk aldersvurdering av mindreårige asylsøkere. Utvalgets forslag fikk flertall og ble godkjent.

Den finske familie- og omsorgsminister, Juha Rehula, la frem ministerrådets redegjørelse for det nordiske likestillingssamarbeidet for 2016 (Dokument 7/2016). Rehula viste til et intensivert tverrsektorielt likestillingssamarbeid i Norden, der ett av innsatsområdene har vært integrering av flyktninger og innvandrere som har kommet til de nordiske landene de seneste årene. Fokus på identitet, sosial rolle og kjønnsperspektiv både er og vil være viktig i dette arbeidet. Rehula la til at det er en voksende interesse i verden for nordiske lands likestillingspolitikk, og for hvordan den har påvirket landenes økonomiske konkurransekraft.

Bente Stein Mathisen (H) var utvalgets talsperson under redegjørelsen og ga honnør til redegjørelsen. Stein Mathisen viste til at utvalget støtter innsatsen som gjøres for å gi nye medborgere innføring om rettigheter og plikter som gjelder i våre land, særlig det som går på likestilling og likebehandling. Stein Mathisen viste til forventningene om at det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 vil utvide likestillingsbegrepet til å omfatte flere former for ulikhet og diskriminering, og at det kan omfatte rase, etnisitet, alder, seksualitet og religion. Stein Mathisen la til at utvalget hilser tiltaket velkommen og ser fram til at likestilling ikke bare taler om forholdet mellom mann og kvinne, eller mellom jenter og gutter, idet verden i dag er langt mer nyansert.

I den påfølgende debatten deltok blant andre Gunvor Eldegard (A) og Heidi Nordby Lunde (H). Eldegard tok til orde for sterkere tiltak mot dagens kjønnsdelte arbeidsmarked i Norge og i Norden, mens Nordby Lunde viste til at ministerrådet bør ha fokus på de store utfordringene våre land står overfor i dag, med globalisering og automatisering som endrer arbeidsmarkedet, og med migrasjon som fører til større ulikhet internt i våre land.

Finlands familie- og omsorgsminister, Juha Rehula, redegjorde for det nordiske helsesamarbeidet for 2016 (Dokument 8/2016), herunder om oppfølgingen av Könberg-rapportens forslag. Ministerrådet har gjennomført ni av forslagene, blant annet etablering av en arena for nordisk samarbeid på folkehelseområdet og etablering av et nordisk nettverk for sjeldne sykdommer og diagnoser. Ministeren hadde notert seg Nordisk råds engasjement på narkotikaområdet og viste til at dette samarbeidet ivaretas av Nordens välfärdscenter (NVC) og i det uformelle ministernettverket. Ministeren la til at de følger diskusjonene i Nordisk narkotikaforum, som han mener er et eksempel på et konkret samarbeid mellom de nordiske land.

Ålands samarbeidsminister Nina Fellman la fram ministerrådsforslag om et nordisk samarbeidsprogram om integrasjon av flyktninger og innvandrere (B 311/velferd). Tyngdepunktet i ministerrådets forslag vil være hvordan Norden lykkes med å integrere nye nordboere på en respektfull, effektiv og humanistisk måte, og å finne frem til vellykkede modeller som kan formidles gjennom en nordisk idébank. Flere av de nordiske institusjonene vil være involverte i dette arbeidet, slik som Nordens välfärdscenter, Nordregio og Nordforsk. Fellman opplyste at de nordiske ministrene skal ta stilling til om det skal opprettes et adhoc-ministerråd for integrasjonsspørsmål på et møte i slutten av november.

Velferdsutvalgets talsperson Bengt Morten Wenstøb (H) støttet forslaget og oppfordret ministerrådet til å ha med arbeidsmarkedets sosiale aspekter i det videre arbeidet, da dette er en viktig del av integrasjonsarbeidet.

Aron Emilsson (SD) fremførte reservasjon over ministerrådsforslaget. Sverigedemokratene ønsker en tydeligere presisering og øremerking av prosjektmidlene som skal gis, herunder når det gjelder integrasjon i nordisk språk, kultur og samfunnssystem. Ministerrådsforslaget ble godkjent av plenum.

6.9 Utvalget for vekst og utvikling i Norden

Utvalgsforslaget om standardisering innen byggesektoren i Norden ble tatt opp til politisk dialog med Finlands samarbeidsminister Anne Berner. Utvalgets talsmann var Pyry Niemi, utvalgets leder fra de svenske sosialdemokratene. Berner viste til at dette var et komplekst spørsmål hvor man også måtte ta i betraktning EU-reguleringer og -standarder. Videre la hun stor vekt på at et samarbeid mellom aktørene i bransjen måtte være avgjørende for å få løst problemet. Problemstillingen behandles også av Grensehinderrådet.

6.10 Et holdbart Norden

Knut Storberget (A) var utvalgets talsperson ved fremleggelsen av forslaget om en felles nordisk innsats for en giftfri hverdag (rek 21/2016). Storberget pekte på hvor omfattende bruken av kjemikalier er i dag og viktigheten av å få stoppet bruken av de som er helseskadelige. De nordiske landene bør gå foran ved å forby skadelige kjemikalier, samt samarbeide for å påvirke utviklingen i EU og andre internasjonale fora.

6.11 Kontrollkomiteens saker

Kontrollkomiteens leder, Jan Lindholm (Sverige), opplyste i sitt innlegg at komiteen i 2016 har hatt fem møter og også besøkt to nordiske institusjoner, Nordforsk i Oslo og NorGen i Lund i Sverige.

Kontrollkomiteen har nå besøkt alle nordiske institusjoner, med unntak av Nordens institutt på Grønland (NAPA), som man håper å få gjennomført i 2017.

Etter mange institusjonsbesøk har kontrollkomiteen konstatert at implementeringen av Nordisk ministerråds åtteårsregel skaper noen utfordringer. Forslag til endringer som ble vedtatt som rekommandasjon på forrige sesjon, har ministerrådet delvis gått imot, og komiteen vil fortsatt ha saken på sin dagsorden, opplyste kontrollkomiteens leder.

En betydelig andel av det nordiske budsjettet går til prosjekter. Derfor har prosjektvirksomheten vært på komiteens dagsorden lenge, og det har også vært rettet flere henvendelser til Nordisk ministerråd. Komiteen har gjennomgått årsrapportene fra 15 nordiske institusjoner. Komiteen er generelt fornøyd med rapportene. I noen tilfeller gir rapportene grunnlag for å søke oppklarende informasjon fra ministerrådet

Komiteen besluttet i 2016 å se nærmere på konsekvensene av nedleggelsen av fagministerrådet for transport i 2005.

Kontrollkomiteen har gjennomgått Riksrevisjonens revisjonsrapporter om henholdsvis Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond under 2013 og fremlegger noen bemerkninger i sin innstilling til sesjonen.

6.12 Nordisk råds priser

Nordisk råds prisutdeling 2016 ble arrangert i DR Koncerthuset i København. I likhet med de fire foregående år var alle de nominerte invitert til prisutdelingen. Vinnerne av Nordisk råds fem priser blir offentligjort samme kveld. Nordisk råds priser er hver på 350 000 danske kroner. I tillegg mottar prisvinnerne prisstatuetten «Nordlys». Prisutdelingen ble streamet og blant annet sendt på NRK 2 i Norge.

I 2016 gikk Nordisk råds musikkpris til Hans Abrahamsen fra Danmark, for sin sangsyklus «Let Me Tell You». Norske nominerte var Øyvind Torvund for verket «Willibald Motor Landscape» og Ragnhild Berstad med verket «Cardinem».

Nordisk råds miljøpris gikk i 2016 til appen «Too Good To GO» fra Danmark. Appen skal være med på å endre forbrukeres og forretningers holdning til matsvinn og ressursbruk på en innovativ digital, enkel og folkelig måte. Prisen ble tatt imot av direktør Stian M.H. Olesen og Klaus Pedersen. Fra Norge var WWFs Sjømatguiden / Fiskguiden WWFs Sjømatguiden nominert.

Nordisk råds filmpris gikk til norske «Louder Than Bombs» av regissør og manusforfatter Joachim Trier, manusforfatter Eskil Vogt og produsent Thomas Robsahm i Motlys.

Nordisk råds litteraturpris gikk i 2016 til Sånger och formler (Sanger og formler) av Katarina Frostenson, Sverige. Norske nominerte var «De urolige» av Linn Ullmann og «Historie om et ekteskap» av Geir Gulliksen.

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris gikk til Arnar Már Arngrímsson fra Island for «Sölvasaga unglings». Norske nominerte var «Mulegutten» av Øyvind Torseter og «Krokodille i treet» av Ragnar Aalbu.