3.3 Nasjonal forankring av det nordiske samarbeidet
Det er bred politisk
enighet om at arbeidet i Nordisk råd skal forankres best mulig i
Stortinget og dets fagkomiteer.
Stortingets delegasjon
til Nordisk råd har anmodet stortingspresidenten om å henvende seg
til fagkomiteene, vedlagt vedtak fra sesjonen og relevante utdrag
fra den norske regjerings program for formannskapet i Nordisk ministerråd
i 2017. I brev av 19. desember 2016 til de relevante komiteene sier
stortingspresidenten at det ville være nyttig om komiteene kunne
gjennomgå Nordisk råds vedtak og vurdere om dette kan tas i betraktning
i komiteens løpende arbeid, og på passende måte meddele Stortingets
delegasjon til Nordisk råd komiteens vurderinger.
Arbeids- og sosialkomiteen
understreker i sitt svar at komiteen ser det som svært viktig at
det nordiske samarbeidet er forankret i Stortinget. Komiteens medlemmer
som er medlemmer av Stortingets delegasjon til Nordisk råd har løpende
orientert komiteen om saker i Nordisk råd, som har vært av interesse
for komiteens arbeid. Komiteen er derfor godt kjent med vedtak som er
fattet og som er relevante for komiteen.
Energi- og miljøkomiteen
meddeler at komiteen behandler mange saker der utfordringene kan
være sammenfallende mellom de nordiske landene. Dette gjelder bl.a.
globale klimaspørsmål og klimaforhandlingene fram mot klimaavtalen
i Paris i 2015. På klimamøtene i Paris i 2015 og i Marrakech i 2016
har energi- og miljøkomiteens representanter hatt direkte kontakt med
de andre nordiske landene. Det ble der arrangert felles møter mellom
alle de nordiske landene og bl.a. afrikanske og søramerikanske land
i løpet av disse klimaforhandlingene.
Energi- og miljøkomiteen
har i mai–juni 2017 behandlet regjeringens forslag til klimalov,
som fastsetter nasjonale utslippsmål i 2030 og 2050. I arbeidet
med klimaloven ble det sett på erfaringer fra bl.a. Sverige og den
svenske klimaloven. Komiteen har videre behandlet endringer i lov
om elsertifikatsystemet, hvor avtalen mellom Norge og Sverige er
sentral.
Komiteen har ellers
i sesjonen behandlet saker knyttet til det nordiske samarbeidet.
Næringskomiteen behandler
en rekke saker med konsekvens og betydning for det nordiske samarbeidet. Et
sterkt nordisk samarbeid finnes innen regelutforming, rettslikhet
og ikke minst næringspolitiske standarder og normer. Økt handel
i Norden er avhengig av færrest mulig grensehindre og god kommunikasjon
landene imellom. Komiteen ser det som svært viktig at arbeidet i
Grensehinderrådet fortsetter med samme styrke. Komiteen støtter
formannskapsprogrammet som presiserer at:
«Som ledd i satsingen
på nordisk omstilling og konkurransekraft vil arbeidet med grensehindre
bli prioritert høyt under det norske formannskapet. Å fjerne grensehindre
skaper arbeidsplasser, styrker konkurranse-kraften og bidrar til
vekst.»
I Nordisk råds Samarbeidsprogram
for fiskeri-, jordbruks-, skogbruks- og næringsmiddelområdet 2017–2020
(Rek 5/2016) anmodes landene om flere tiltak som både regjeringen
og Stortinget har satt på dagsordenen i sitt arbeid med bl.a. stortingsmeldinger
om jord- og skogbruk (2016/2017) i jordbruksoppgjørsbehandling i Stortinget,
private forslag og budsjettbehandling.
Komiteen viser til Nordisk
råds rekommandasjoner og påpeker at komiteen og Stortinget har vektlagt
å prioritere innsatsen mot spredning av antibiotisk resistens i
jordbruket, jf. innsatsområdet One Health, sunne dyr og dyrevelferd.
Videre legges det vekt på økt motstandskraft og mindre klimapåvirkning
i primærproduksjon, oppfølgning av utredningen om klimaendringene
og primærproduksjonen i Norden fra 2014, forsuringen av havmiljøet
og problemene med forvaltningen av felles fiskebestander. Man er
helt på linje med rekommandasjonen om å inkludere, under innsatsområdet
bærekraftig forvaltning av biologiske ressurser, tiltak som kan
bidra til å redusere akvakulturens negative innvirkning på biologisk
mangfold.
Komiteen har til behandling
en stortingsmelding om reiseliv og opplyser at man vil ta hensyn
til Nordisk råds anbefalinger, bl.a. forsøk på å kvantifisere merverdien
av et systematisk nordisk samarbeid på turismeområdet.
Kommunal- og forvaltingskomiteen
er gjort kjent med vedtakene i Nordisk råd i 2016 og de delene av
det norske formannskapsprogrammet som er relevante for komiteen.
Av relevans for dette
kan det nevnes at fire komitémedlemmer besøkte Sverige i april 2017
og møtte politikere og andre aktører på både nasjonalt og lokalt
nivå. Tematikken for denne reisen var innvandring og integrering.
Komiteen har ellers
i sesjonen ikke behandlet saker knyttet direkte til det nordiske
samarbeidet.