3.1 Valg og konstituering

Stortinget valgte den 14. oktober 2016 følgende delegasjon til Nordisk råd:

• Stortingsrepresentant Sonja Mandt

• Stortingsrepresentant Knut Storberget

• Stortingsrepresentant Ruth Grung

• Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell

• Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard

• Stortingsrepresentant Irene Johansen

• Stortingsrepresentant Kåre Simensen

• Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

• Stortingsrepresentant Bente Stein Mathisen

• Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde

• Stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad

• Stortingsrepresentant Bengt Morten Wenstøb

• Stortingsrepresentant Sylvi Graham

• Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad

• Stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad

• Stortingsrepresentant Ulf Leirstein

• Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide

• Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen

• Stortingsrepresentant André N. Skjelstad

• Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

Ved delegasjonens konstituering 27. oktober 2016 ble stortingsrepresentant Sonja Mandt og stortingsrepresentant Michael Tetzschner valgt til henholdsvis leder og nestleder.

Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:

• Stortingsrepresentant Sonja Mandt

• Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

• Stortingsrepresentant Ruth Grung

• Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad

• Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide

• Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen

• Stortingsrepresentant André N. Skjelstad

• Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

På rådets 68. sesjon i København ble fordeling for 2017 på presidium, utvalg og komiteer som følger:

Presidiet (15 medlemmer)

• Sonja Mandt (A)

• Michael Tetzschner (H)

• Rigmor Andersen Eide (KrF)

Utvalget for et holdbart Norden (18 medlemmer)

Irene Johansen (A)

Knut Storberget (A)

Sylvi Graham (H)

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden (18 medlemmer)

Jorodd Asphjell (A), leder

André N. Skjelstad (V)

Norunn Tveiten Benestad (H)

Utvalget for velferd i Norden (18 medlemmer)

Kåre Simensen (A)

Bengt Morten Wenstøb (H)

Bente Stein Mathisen (H), leder

Sivert Bjørnstad (FrP)

Ulf Leirstein (FrP)

Utvalget for vekst og utvikling i Norden (18 medlemmer)

Gunvor Eldegard (A)

Ruth Grung (A)

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Heidi Nordby Lunde (H)

Torgeir Knag Fylkesnes (SV), nestleder

Oskar J. Grimstad (FrP)

Kontrollkomiteen (7 medlemmer)

Ruth Grung (A)

Valgkomiteen (7 medlemmer)

Michael Tetzschner (H)

3.2 Møter i delegasjonen

I perioden 2. halvår 2016–1. halvår 2017 har delegasjonen holdt 7 møter, herav to møter i delegasjonens arbeidsutvalg.

Etter at Stortinget hadde foretatt valg på ny delegasjon, ble konstituerende møte holdt den 27. oktober 2016. Delegasjonen valgte Sonja Mandt (A) og Michael Tetzschner (H) til henholdsvis leder og nestleder. Til delegasjonens arbeidsutvalg ble i tillegg til disse to valgt: Ruth Grung (A), Sivert Bjørnstad (FrP), Rigmor Andersen Eide (KrF), Per Olaf Lundteigen (Sp), André N. Skjelstad (V) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Samarbeidsminister Elisabeth Vik Aspaker redegjorde for saker som stod på ministerrådets dagsorden, og særskilt om de prioriteringer Norge vil ha for sitt formannskap i 2017. Medlem av Grensehinderrådet, Svein Ludvigsen, ga en statusrapport fra arbeidet med å fjerne grensehindringer.

Stortingspresident Olemic Thommessen redegjorde for parlamentspresidentenes nordiske samarbeid og opplyste samtidig at Stortinget vil markere Finlands 100-års jubileum som selvstendig stat med et bredt anlagt seminar om Finland. Avslutningsvis redegjorde generalsekretær Espen Stedje fra Foreningen Norden om saker som stod på foreningens dagsorden.

Til delegasjonsmøtet 24. november 2016 var professor Haldor Byrkjeflot invitert for å gi en presentasjon av Universitetets forskningsprogram om Norden. Delegasjonen diskuterte avvikling og oppfølging av Nordisk råds sesjon 2016 i København. Videre svarte delegasjonen positivt på en henvendelse fra Bærum bibliotek om fortsatt samarbeid med biblioteket om presentasjon av de norske kandidatene til Nordisk råds litteraturpris i 2016 og besluttet å gi et tilskudd på kr 30 000 til et slikt arrangement.

På delegasjonsmøtet den 19. januar 2017 orienterte Norges samarbeidsminister Frank Bakke-Jensen om starten på det norske formannskapsåret i Nordisk ministerråd. Den store kultursatsingen utenfor Norden – «Nordic Matters» som skal vare gjennom hele 2017 – har allerede blitt åpnet. Videre viste Frank Bakke-Jensen til de tre pilarene som utgjør kjernen i formannskapsprogrammet: a) Norden i omstilling, b) Norden i Europa og c) Norden i verden.

På AU-møtet den 23. februar 2017 ble det minnet om at Norge skal lede samarbeidet i Nordisk råd (norsk president og visepresident) i 2018, og at det skal utarbeides et program for året. AU diskuterte hvilken hovedretning et slikt program burde ha, og kom med flere innspill. De to andre sakene som stod på dagsordenen, var hvilken holdning delegasjonen skulle ha til forslaget om å gjøre finsk og islandsk til arbeidsspråk i det nordiske samarbeidet, samt Nordisk råds presidents forslag om å avholde en plenumsdebatt om arbeidet,med å fjerne nordiske grensehindre.

Delegasjonen fortsatte diskusjonen om innholdet i programmet for Nordisk råd i 2018 på sitt neste møte den 30. mars 2017. Dessuten ble man enige om en høringsuttalelse som konkluderte med et nei til å gjøre finsk og islandsk til arbeidsspråk i Nordisk råd. Delegasjonen besluttet videre å sende en søknad om leie av hovedscenen til Den Norske Opera og Ballett til Nordisk råds prisutdeling 2018.

På delegasjonsmøtet den 8. juni 2017 orienterte samarbeidsminister Frank Bakke-Jensen om budsjettforslaget for 2018 og status for det norske formannskapet i 2017. Det ble også en diskusjon omkring frekvensen på stortingsmeldingen om nordisk samarbeid. Delegasjonen var enig i at den kommende stortingsmeldingen og behandlingen av denne kan utsettes til våren 2018. Flertallet ga imidlertid ikke støtte til Bakke-Jensens forslag om at stortingsmeldingen om nordisk samarbeid blir toårig.

På møtet den 15. juni diskuterte og omarbeidet arbeidsutvalget et foreliggende utkast til Nordisk råds presidentprogram for 2018, som deretter ble sendt delegasjonens medlemmer til godkjenning.

3.3 Nasjonal forankring av det nordiske samarbeidet

Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nordisk råd skal forankres best mulig i Stortinget og dets fagkomiteer.

Stortingets delegasjon til Nordisk råd har anmodet stortingspresidenten om å henvende seg til fagkomiteene, vedlagt vedtak fra sesjonen og relevante utdrag fra den norske regjerings program for formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017. I brev av 19. desember 2016 til de relevante komiteene sier stortingspresidenten at det ville være nyttig om komiteene kunne gjennomgå Nordisk råds vedtak og vurdere om dette kan tas i betraktning i komiteens løpende arbeid, og på passende måte meddele Stortingets delegasjon til Nordisk råd komiteens vurderinger.

Arbeids- og sosialkomiteen understreker i sitt svar at komiteen ser det som svært viktig at det nordiske samarbeidet er forankret i Stortinget. Komiteens medlemmer som er medlemmer av Stortingets delegasjon til Nordisk råd har løpende orientert komiteen om saker i Nordisk råd, som har vært av interesse for komiteens arbeid. Komiteen er derfor godt kjent med vedtak som er fattet og som er relevante for komiteen.

Energi- og miljøkomiteen meddeler at komiteen behandler mange saker der utfordringene kan være sammenfallende mellom de nordiske landene. Dette gjelder bl.a. globale klimaspørsmål og klimaforhandlingene fram mot klimaavtalen i Paris i 2015. På klimamøtene i Paris i 2015 og i Marrakech i 2016 har energi- og miljøkomiteens representanter hatt direkte kontakt med de andre nordiske landene. Det ble der arrangert felles møter mellom alle de nordiske landene og bl.a. afrikanske og søramerikanske land i løpet av disse klimaforhandlingene.

Energi- og miljøkomiteen har i mai–juni 2017 behandlet regjeringens forslag til klimalov, som fastsetter nasjonale utslippsmål i 2030 og 2050. I arbeidet med klimaloven ble det sett på erfaringer fra bl.a. Sverige og den svenske klimaloven. Komiteen har videre behandlet endringer i lov om elsertifikatsystemet, hvor avtalen mellom Norge og Sverige er sentral.

Komiteen har ellers i sesjonen behandlet saker knyttet til det nordiske samarbeidet.

Næringskomiteen behandler en rekke saker med konsekvens og betydning for det nordiske samarbeidet. Et sterkt nordisk samarbeid finnes innen regelutforming, rettslikhet og ikke minst næringspolitiske standarder og normer. Økt handel i Norden er avhengig av færrest mulig grensehindre og god kommunikasjon landene imellom. Komiteen ser det som svært viktig at arbeidet i Grensehinderrådet fortsetter med samme styrke. Komiteen støtter formannskapsprogrammet som presiserer at:

«Som ledd i satsingen på nordisk omstilling og konkurransekraft vil arbeidet med grensehindre bli prioritert høyt under det norske formannskapet. Å fjerne grensehindre skaper arbeidsplasser, styrker konkurranse-kraften og bidrar til vekst.»

I Nordisk råds Samarbeidsprogram for fiskeri-, jordbruks-, skogbruks- og næringsmiddelområdet 2017–2020 (Rek 5/2016) anmodes landene om flere tiltak som både regjeringen og Stortinget har satt på dagsordenen i sitt arbeid med bl.a. stortingsmeldinger om jord- og skogbruk (2016/2017) i jordbruksoppgjørsbehandling i Stortinget, private forslag og budsjettbehandling.

Komiteen viser til Nordisk råds rekommandasjoner og påpeker at komiteen og Stortinget har vektlagt å prioritere innsatsen mot spredning av antibiotisk resistens i jordbruket, jf. innsatsområdet One Health, sunne dyr og dyrevelferd. Videre legges det vekt på økt motstandskraft og mindre klimapåvirkning i primærproduksjon, oppfølgning av utredningen om klimaendringene og primærproduksjonen i Norden fra 2014, forsuringen av havmiljøet og problemene med forvaltningen av felles fiskebestander. Man er helt på linje med rekommandasjonen om å inkludere, under innsatsområdet bærekraftig forvaltning av biologiske ressurser, tiltak som kan bidra til å redusere akvakulturens negative innvirkning på biologisk mangfold.

Komiteen har til behandling en stortingsmelding om reiseliv og opplyser at man vil ta hensyn til Nordisk råds anbefalinger, bl.a. forsøk på å kvantifisere merverdien av et systematisk nordisk samarbeid på turismeområdet.

Kommunal- og forvaltingskomiteen er gjort kjent med vedtakene i Nordisk råd i 2016 og de delene av det norske formannskapsprogrammet som er relevante for komiteen.

Av relevans for dette kan det nevnes at fire komitémedlemmer besøkte Sverige i april 2017 og møtte politikere og andre aktører på både nasjonalt og lokalt nivå. Tematikken for denne reisen var innvandring og integrering.

Komiteen har ellers i sesjonen ikke behandlet saker knyttet direkte til det nordiske samarbeidet.

6.1 Nordisk toppmøte

Den finske statsministeren Juha Sipilä holdt det innledende hovedinnlegget under det nordiske toppmøtet da de nordiske statsministrene møtte til Nordisk råd for å diskutere hvordan Norden kan bidra til gjennomføringen av FNs 17 bærekraftsmål. Sipilä innledet med å presentere landets implementering rundt temaet «vann, natur og mennesker». Han påpekte at utviklingen er en rettighet og et felles ansvar, og viste til hvordan Finland har endret sin nasjonale strategi slik at den blir forenlig med Agenda 2030, blant annet ved å trekke inn kvinners sentrale rolle i gjennomføringen, og at Agenda 2030 skal inkluderes i deres regjeringsplan. Sipilä reflekterte over hvordan den nordiske velferdsmodellen har blitt internasjonalt beundret, og at denne modellen utgjør kjernen for Agenda 2030. Han understreket viktigheten av et tettere og mer intensivt samarbeid mot klimaforandringer på tvers av de nordiske landene.

Statsminister Erna Solberg redegjorde for de nordiske landenes rolle i utformingen av FNs bærekraftsmål. Solberg poengterte viktigheten av partnerskap og felles innsats - det at alle land må jobbe for oppnåelsen av målene, både internasjonalt og på hjemmebane. Hun presiserte også nødvendigheten av økt parternskap mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Solberg påpekte Nordisk råds sentrale rolle i erfaringsutveksling og faglig samarbeid, også for å kunne løse utfordringer knyttet til klima og miljø.

Spesielt representantene Håkan Svenneling og Hanna Kosonen stilte seg kritiske til statsminister Erna Solbergs innlegg. Håkan Svenneling fra Sveriges Vänsterpartiet var kritisk til at norsk økonomi i stor grad er basert på oljeinntekter, og stilte spørsmål om hvordan den norske regjeringen skal redusere avhengigheten av olje i økonomien for videre å kunne nå bærekraftsmålene. Hanna Kosonen fra Centern i Finland stilte spørsmål om Solbergs praktiske tiltak for å bekjempe klimaendringene og poengterte at reduksjonen av CO2-utslipp kun har minket med 17 pst. siden 1995.

I debatten deltok i tillegg en rekke andre norske representanter, blant annet Heidi Nordby Lunde (H), Ruth Grung (AP) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Fylkesnes satte fokus på arbeidet for mindre ulikheter ved å bruke endringen i fiskeripolitikken som eksempel. Videre ble det satt fokus på helse og likestilling mellom kjønnene, herunder kvinners rettigheter. Det var stor enighet rundt fokuset på likestilling, og dette ble spesielt drøftet under islandske Eygló Harðardóttirs hovedinnlegg.

6.2 Nordisk ministerråds program 2017

Statsminister Erna Solberg innledet med å gratulere Finland med gjennomføringen av formannskapet i 2016 og gode initiativ knyttet til nordisk samarbeid i håndteringen av flyktningkrisen.

Solberg pekte på åpenhet og ytringsfrihet som utfordringer i Europa og redegjorde for betydningen av verdigrunnlag, samhold og solidaritet. Hun reflekterte over viktigheten av å styrke samarbeidet mellom EU og Norden og synligjøre Nordens stilling i Europa.

Videre presenterte statsminister Solberg de tre hovedsporene i Norges formannskap for 2017. Gjennom «Norden i omstilling» er målet at vi utvikler felles konkurransekraft og sikrer en sentral plass for Norden i det globale grønne skiftet. I tillegg vil Norge prioritere integreringssamarbeid. Gjennom «Norden i Europa» skal det europeiske samarbeidet forsterkes fordi en tydelig nordisk stemme i den europeiske debatten vil tjene både Europa og Norden. Gjennom «Norden i verden» skal det strategiske partnerskapet i utenrikspolitikken videreutvikles.

Solberg uttrykte også bekymring for at konfliktene stadig rykker nærmere Europa. Statsministeren anerkjente at utfordringene var mange, og la frem aktuelle løsninger på de viktigste utfordringene, blant annet støtte til felles forskning og økt oppmerksomhet mot det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet.

6.3 Fremsettelse av nye medlemsforslag

Under et særskilt punkt på dagsordenen ble et stort antall nye medlemsforslag presentert, før forslagene ble videresendt til realitetsbehandling i presidiet eller respektive fagutvalg. Et medlemsforslag som tok opp problemet med økte psykiske problemer blant ungdom, fikk sterk støtte, blant annet fra lederen av Velferdsutvalget, Bente Stein Mathisen, som uttalte at det får store konsekvenser når ungdom faller ut av skole og arbeidsliv. Det får konsekvenser både personlig for dem det gjelder, for familiene deres og for storsamfunnet i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Mange blir sykmeldte og går over på ulike trygdeordninger. I Norge er det slik at seks av ti uføretrygdede i alderen 18–29 år er trygdet på grunn av psykiske helseplager. Det er viktig å gå nye veier og finne frem til nye metoder som virker. Det å bruke ny teknologi, som dette forslaget legger opp til, det å bruke nettet, er spennende. Det er nettopp det som er det fine med det nordiske samarbeidet, at man kan lære av hverandre, dele erfaringer og finne frem til nye metoder og teknikker som kan være til hjelp for dem som strever med sin psykiske helse.

Ketil Kjenseth poengterte at tidlig innsats er viktig. Det ene er å lære barn og unge å mestre følelser og gi dem kunnskap om følelsene og ikke bare om kroppen. Vi har en jobb å gjøre i skolen, men vi har også en jobb å gjøre overfor foreldrene og familien når det gjelder å lære om følelser, om hvordan vi håndterer press og stress i familien og om hvordan vi reagerer på det. Da kreves det kunnskap, og det kreves også helsesøstre og jordmødre til å jobbe rundt barn og familier i tidlig alder.

Videre ble det bl.a. fremsatt forslag om en granskning av Nord Stream 2 (Den konservative gruppen), forslag om selvbestemmelse for folket i Vest-Sahara, (Den venstresosialistiske grønne gruppen) og forslag om opprettelse av en innvandringspolitisk gruppe i Nordisk råd (Nordisk frihet). Hvert enkelt av disse tre forslag førte til omfattende debatt med markerte meningsforskjeller mellom de ulike nordiske partigruppene.

6.4 Grensehindre

Norges samarbeidsminister, Elisabeth Vik Aspaker, redegjorde for grensehinderarbeidet. Hun understreket hvor høyt man prioriter arbeidet for å motvirke grensehindre mellom de nordiske land. Aspaker fortalte at dette arbeidet var unikt og vekket stor interesse i EU, hvor man ønsket å lære av Norden på dette området.

Redegjørelsen omfattet perioden fra 1. september 2015 til 31. august 2016. I denne perioden var sju prioriterte grensehindre blitt avklart. Seks av hindrene ble fjernet, og ett ble avskrevet. For hele 2015 ble tolv grensehindre avklart i løpet av kalenderåret. Aspaker mente dette var et bra resultat som lå godt innenfor rammen av målsettingen om å fjerne fem til ti grensehindre per år.

6.5 Spørretime med tema arbeidsmarked

Finlands arbeidsminister Jari Lindström og Ålands viselandråd Camilla Gunell, som har ansvar for arbeidsmarkedsspørsmål, svarte på spørsmål fra rådets medlemmer.

Heidi Nordby Lunde ønsket å høre om status på den finske konkurransekraftavtalen. Jari Lindström redegjorde for arbeidet, som var godt i gang, men man hadde også støtt på problemer når det gjaldt lokale avtaler.

Gunvor Eldegard tok opp spørsmålet om tiltak mot sosial dumping i transportbransjen. Den finske samarbeidsminister og kommunikasjonsminister Anne Berner besvarte spørsmålet. Hun fortalte at de nordiske ministrene jobbet for å legge større ansvar på dem som bestiller transport, samtidig som man forsøker å samlet påvirke diskusjonen i EU.

Per Olaf Lundteigen pekte på problemet med en stadig synkende sysselsettingsandel, spesielt i Norge. Lindström besvarte spørsmålet med å beskrive hvordan man i Finland jobber for å få nye landsmenn raskt ut i arbeidslivet slik at de lærer seg språket samtidig som de arbeider.

6.6 Internasjonal samarbeid

Etter den muntlige utenrikspolitiske redegjørelsen fra den finske utenriksministeren Timo Soini takket Børge Brende Finland for et solid og aktivt lederskap i året som var gått, og at sa at Norge står klar til å overta stafettpinnen som formannskap 1. januar. Den norske utenriksministeren la i sitt innlegg vekt på at det i tiårene etter 1945 gradvis er blitt bygd opp et internasjonalt rammeverk av organisasjoner, regler og normer. Men i dag er den normbaserte verdensordenen, som har brakt oss så mye godt, under press. Folkeretten utfordrer oss. I fjor døde over 100 000 mennesker i krig og konflikt – det høyeste tallet på 25 år. Internasjonalt samarbeid blir satt på prøve av populisme, nasjonalisme og isolasjonisme. Dette er en strid ikke bare om interesser, men også om de grunnleggende verdiene som har brakt oss dit vi er i dag. I en sånn situasjon blir Norden viktigere enn på lenge som en forsvarer av den regelstyrte verdenen, basert på viktige menneskerettigheter, respekt for andre og retten til å være annerledes. Også i det sikkerhetspolitiske bildet som vi nå opplever, må vi øke vårt samarbeid i Norden om sikkerhetspolitikk og også om forsvarspolitikk.

Børge Brende understreket videre at det er i vår grunnleggende felles interesse at vi engasjerer til mer samarbeid, mer vinn-vinn-tankegang og mindre alenegang. Vi må gå i bresjen for mer og friere handel basert på det multilaterale handelsregelverket gjennom WTO og mer bærekraftig vekst både i Norden og i resten av verden. Den nordiske historien er mer relevant og mer etterspurt nå enn noensinne. Nordiske land samarbeider tett på nesten alle samfunnsområder, og dette samarbeidet gjør oss alle sterke, avsluttet Brende.

I debatten om den utenrikspolitiske redegjørelsen medvirket fra den norske delegasjonen for øvrig Irene Johansen, Torgeir Knag Fylkesnes, Ketil Kjenseth og Kåre Simensen.

Under dette punktet på dagsordenen ble videre behandlet Retningslinjer for nordisk ministerråds samarbeid med naboene i vest 2017–2020, Redegjørelse om et forsterket nordisk samarbeid om EU-politikken (Dokument 14/2016) og en redegjørelse om russlandssamarbeidet.

6.7 Kunnskap og kultur

Følgende saker ble behandlet under sesjonen under dette punktet. Redegjørelse om oppfølgningen av samarbeidsprogram for Nordisk ministerråd for utdannelse og forskning, Dokument 9/2016. Følgende medlemsforslag ble behandlet: medlemsforslag om best mulig integrasjon av asylbarn og alle skoleformers ansvar A 1675/kultur, og medlemsforslag om avholdelse av et idrettstoppmøte A 1678/kultur.

Norunn Tveiten Benestad (H) deltok under debatten om integrasjon av asylbarn og skolers ansvar. Benestad viste til at selv om vi i Norden har noe ulike skolesystemer og ulik tilnærming til asyl- og innvandringspolitikk, er det viktig å ivareta de forpliktelsene vi har når det gjelder barn og unges rett til opplæring mens de er i asyl. Benestad mener derfor at det er viktig med en felles møteplass der vi kan lære av hverandre, og der også de som står midt i praksisfeltet, kan delta, slik forslaget legger opp til. Forslaget ble godkjent.

Jorodd Asphjell (A) var utvalgets talsperson for medlemsforslaget om å avholde idrettstoppmøte. Asphjell viste til gode erfaringer med toppidrettsmøtet som ble arrangert i 2015 med de nordiske idrettsorganisasjonene, og foreslår en gjentakelse i 2017. Problemstillingene som ble diskutert da, er ifølge Asphjell like aktuelle nå, herunder antidopingarbeid, kampfiksing, korrupsjon, bærekraft i forbindelse med FNs bærekraftmål og også likestilling: hvordan få flere kvinner inn i ledende posisjoner i internasjonal idrett. Folkehelseperspektivet, idretten som en brobygger til likhet, integrering og sosial inkludering ble også brukt som argumenter for et nytt toppmøte. Asphjell viste til et planlagt idrettsorganisasjonsmøte på Færøyene i 2017 som kan utvides til et toppmøte, og ba om oppslutning til forslaget. Forslaget ble godkjent.

Under sesjonen la den islandske ministeren for undervisning, forskning og kultur, Illugi Gunnarsson, frem ministerrådets redegjørelse for oppfølgingen av samarbeidsprogrammet for utdannelse og forskning. Ministeren orienterte om videreføring av noen igangsatte programmer, herunder forskningsprogrammet Education for Tomorrow, der moderne undervisningsmetoder står i fokus. Et styrket samarbeid mellom de nordiske lærerutdanningsinstitusjonene er et annet satsingsfelt. Det samme gjelder styrking av lærernes interkulturelle kompetanse i arbeidet mot radikalisering og ekstremisme. Her ble det vist til undervisningsmaterialet Teaching Controversial Issues rettet mot lærere og elever i grunnskolene i Norden. Under redegjørelsen ble også et nytt Nordic Master-program presentert, og det ble redegjort for en kommende kartlegging av modeller for godkjenning av utenlandske utdannelser og anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner i de nordiske landene. Tiltak for å styrke språkforståelsen i Norden ble også nevnt.

6.8 Velferd i Norden

Arja Juvonen (saf) var talsperson for medlemsforslag A 1677/velferd om kreftdødelighet blant brannmenn og visse kreftformers klassifisering. I forslaget fremheves brannmenn som en gruppe arbeidstakere som er særlig utsatt for kreft og andre yrkessykdommer. Utvalget anbefaler de nordiske lands regjeringer å styrke nordisk bedriftshelsetjeneste og arbeidsrutiner, slik at arbeidstakeres eksponering for kreftfremkallende midler overvåkes og reduseres. Forslaget ble godkjent.

Forslaget om felles nordisk medisininnkjøp (A 1703/velferd) ble lagt frem av Lennart Axelsson (S). Ketil Kjenseth (V) deltok i diskusjonen og viste til den norske debatten bl.a om pris på hepatitt-C-medisiner, om problemstillinger knyttet til innkjøp av medisin og om åpenhet om prosessen. Kjenseth viste til nytten ved at de nordiske aktørene samordner seg for å få prisen presset ned på enkelte medisiner, men han la til at ulik organisering av sykehussektoren i Norden og ulike prioriteringsspørsmål i de nordiske helsebudsjettene vil være en utfordring. Forslaget ble godkjent.

Kåre Simensen (A) var talsperson for forslaget om felles tiltak mot stalking i Norden (A 1660/medborger). Simensen viste til bekymringsfulle undersøkelser som viser at svært mange nordiske kvinner har opplevd seksuell trakassering i en eller annen form. Forslaget tar også opp fellesnordiske tiltak som skal hindre vold i nære relasjoner, samt netthat. Den færøyske sosialminister Eyðgunn Samuelsen var svært glad for at Nordisk råd har satt temaet på dagsorden og opplyste at Færøyenes regjering nylig hadde utformet et forslag til lov om stalking, som vil komme til behandling i Lagtinget samme høst. Forslaget ble godkjent.

Bengt Morten Wenstøb (H) var talsperson for utvalgsforslag om enslige mindreårige asylbarn (A 1682/velferd). Wenstøb henviste innledningsvis til menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen, og til at alle de nordiske landene har forpliktet seg til å ivareta barn og unges rettssikkerhet. I forslaget fra utvalget fremmes en 9 punkts plan for å gjøre det lettere å være mindreårig asylsøker i Norden, herunder ventetid for saksbehandling og oppfølging i ventetiden, aldersvurdering og etterforskning av forsvunne asylsøkerbarn. Sverigedemokratene hadde en reservasjon i forbindelse med medisinsk aldersvurdering av mindreårige asylsøkere. Utvalgets forslag fikk flertall og ble godkjent.

Den finske familie- og omsorgsminister, Juha Rehula, la frem ministerrådets redegjørelse for det nordiske likestillingssamarbeidet for 2016 (Dokument 7/2016). Rehula viste til et intensivert tverrsektorielt likestillingssamarbeid i Norden, der ett av innsatsområdene har vært integrering av flyktninger og innvandrere som har kommet til de nordiske landene de seneste årene. Fokus på identitet, sosial rolle og kjønnsperspektiv både er og vil være viktig i dette arbeidet. Rehula la til at det er en voksende interesse i verden for nordiske lands likestillingspolitikk, og for hvordan den har påvirket landenes økonomiske konkurransekraft.

Bente Stein Mathisen (H) var utvalgets talsperson under redegjørelsen og ga honnør til redegjørelsen. Stein Mathisen viste til at utvalget støtter innsatsen som gjøres for å gi nye medborgere innføring om rettigheter og plikter som gjelder i våre land, særlig det som går på likestilling og likebehandling. Stein Mathisen viste til forventningene om at det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 vil utvide likestillingsbegrepet til å omfatte flere former for ulikhet og diskriminering, og at det kan omfatte rase, etnisitet, alder, seksualitet og religion. Stein Mathisen la til at utvalget hilser tiltaket velkommen og ser fram til at likestilling ikke bare taler om forholdet mellom mann og kvinne, eller mellom jenter og gutter, idet verden i dag er langt mer nyansert.

I den påfølgende debatten deltok blant andre Gunvor Eldegard (A) og Heidi Nordby Lunde (H). Eldegard tok til orde for sterkere tiltak mot dagens kjønnsdelte arbeidsmarked i Norge og i Norden, mens Nordby Lunde viste til at ministerrådet bør ha fokus på de store utfordringene våre land står overfor i dag, med globalisering og automatisering som endrer arbeidsmarkedet, og med migrasjon som fører til større ulikhet internt i våre land.

Finlands familie- og omsorgsminister, Juha Rehula, redegjorde for det nordiske helsesamarbeidet for 2016 (Dokument 8/2016), herunder om oppfølgingen av Könberg-rapportens forslag. Ministerrådet har gjennomført ni av forslagene, blant annet etablering av en arena for nordisk samarbeid på folkehelseområdet og etablering av et nordisk nettverk for sjeldne sykdommer og diagnoser. Ministeren hadde notert seg Nordisk råds engasjement på narkotikaområdet og viste til at dette samarbeidet ivaretas av Nordens välfärdscenter (NVC) og i det uformelle ministernettverket. Ministeren la til at de følger diskusjonene i Nordisk narkotikaforum, som han mener er et eksempel på et konkret samarbeid mellom de nordiske land.

Ålands samarbeidsminister Nina Fellman la fram ministerrådsforslag om et nordisk samarbeidsprogram om integrasjon av flyktninger og innvandrere (B 311/velferd). Tyngdepunktet i ministerrådets forslag vil være hvordan Norden lykkes med å integrere nye nordboere på en respektfull, effektiv og humanistisk måte, og å finne frem til vellykkede modeller som kan formidles gjennom en nordisk idébank. Flere av de nordiske institusjonene vil være involverte i dette arbeidet, slik som Nordens välfärdscenter, Nordregio og Nordforsk. Fellman opplyste at de nordiske ministrene skal ta stilling til om det skal opprettes et adhoc-ministerråd for integrasjonsspørsmål på et møte i slutten av november.

Velferdsutvalgets talsperson Bengt Morten Wenstøb (H) støttet forslaget og oppfordret ministerrådet til å ha med arbeidsmarkedets sosiale aspekter i det videre arbeidet, da dette er en viktig del av integrasjonsarbeidet.

Aron Emilsson (SD) fremførte reservasjon over ministerrådsforslaget. Sverigedemokratene ønsker en tydeligere presisering og øremerking av prosjektmidlene som skal gis, herunder når det gjelder integrasjon i nordisk språk, kultur og samfunnssystem. Ministerrådsforslaget ble godkjent av plenum.

6.9 Utvalget for vekst og utvikling i Norden

Utvalgsforslaget om standardisering innen byggesektoren i Norden ble tatt opp til politisk dialog med Finlands samarbeidsminister Anne Berner. Utvalgets talsmann var Pyry Niemi, utvalgets leder fra de svenske sosialdemokratene. Berner viste til at dette var et komplekst spørsmål hvor man også måtte ta i betraktning EU-reguleringer og -standarder. Videre la hun stor vekt på at et samarbeid mellom aktørene i bransjen måtte være avgjørende for å få løst problemet. Problemstillingen behandles også av Grensehinderrådet.

6.10 Et holdbart Norden

Knut Storberget (A) var utvalgets talsperson ved fremleggelsen av forslaget om en felles nordisk innsats for en giftfri hverdag (rek 21/2016). Storberget pekte på hvor omfattende bruken av kjemikalier er i dag og viktigheten av å få stoppet bruken av de som er helseskadelige. De nordiske landene bør gå foran ved å forby skadelige kjemikalier, samt samarbeide for å påvirke utviklingen i EU og andre internasjonale fora.

6.11 Kontrollkomiteens saker

Kontrollkomiteens leder, Jan Lindholm (Sverige), opplyste i sitt innlegg at komiteen i 2016 har hatt fem møter og også besøkt to nordiske institusjoner, Nordforsk i Oslo og NorGen i Lund i Sverige.

Kontrollkomiteen har nå besøkt alle nordiske institusjoner, med unntak av Nordens institutt på Grønland (NAPA), som man håper å få gjennomført i 2017.

Etter mange institusjonsbesøk har kontrollkomiteen konstatert at implementeringen av Nordisk ministerråds åtteårsregel skaper noen utfordringer. Forslag til endringer som ble vedtatt som rekommandasjon på forrige sesjon, har ministerrådet delvis gått imot, og komiteen vil fortsatt ha saken på sin dagsorden, opplyste kontrollkomiteens leder.

En betydelig andel av det nordiske budsjettet går til prosjekter. Derfor har prosjektvirksomheten vært på komiteens dagsorden lenge, og det har også vært rettet flere henvendelser til Nordisk ministerråd. Komiteen har gjennomgått årsrapportene fra 15 nordiske institusjoner. Komiteen er generelt fornøyd med rapportene. I noen tilfeller gir rapportene grunnlag for å søke oppklarende informasjon fra ministerrådet

Komiteen besluttet i 2016 å se nærmere på konsekvensene av nedleggelsen av fagministerrådet for transport i 2005.

Kontrollkomiteen har gjennomgått Riksrevisjonens revisjonsrapporter om henholdsvis Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond under 2013 og fremlegger noen bemerkninger i sin innstilling til sesjonen.

6.12 Nordisk råds priser

Nordisk råds prisutdeling 2016 ble arrangert i DR Koncerthuset i København. I likhet med de fire foregående år var alle de nominerte invitert til prisutdelingen. Vinnerne av Nordisk råds fem priser blir offentligjort samme kveld. Nordisk råds priser er hver på 350 000 danske kroner. I tillegg mottar prisvinnerne prisstatuetten «Nordlys». Prisutdelingen ble streamet og blant annet sendt på NRK 2 i Norge.

I 2016 gikk Nordisk råds musikkpris til Hans Abrahamsen fra Danmark, for sin sangsyklus «Let Me Tell You». Norske nominerte var Øyvind Torvund for verket «Willibald Motor Landscape» og Ragnhild Berstad med verket «Cardinem».

Nordisk råds miljøpris gikk i 2016 til appen «Too Good To GO» fra Danmark. Appen skal være med på å endre forbrukeres og forretningers holdning til matsvinn og ressursbruk på en innovativ digital, enkel og folkelig måte. Prisen ble tatt imot av direktør Stian M.H. Olesen og Klaus Pedersen. Fra Norge var WWFs Sjømatguiden / Fiskguiden WWFs Sjømatguiden nominert.

Nordisk råds filmpris gikk til norske «Louder Than Bombs» av regissør og manusforfatter Joachim Trier, manusforfatter Eskil Vogt og produsent Thomas Robsahm i Motlys.

Nordisk råds litteraturpris gikk i 2016 til Sånger och formler (Sanger og formler) av Katarina Frostenson, Sverige. Norske nominerte var «De urolige» av Linn Ullmann og «Historie om et ekteskap» av Geir Gulliksen.

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris gikk til Arnar Már Arngrímsson fra Island for «Sölvasaga unglings». Norske nominerte var «Mulegutten» av Øyvind Torseter og «Krokodille i treet» av Ragnar Aalbu.

7.1 Aktuell debatt om Norden og USA

Temasesjonen i Stockholm ble innledet med en debatt om Nordens forhold til USA. Sveriges utenriks- og samarbeidsminister Margot Walström åpnet debatten, etterfulgt av innlegg fra Norges samarbeidsminister Frank Bakke-Jensen og Nina Fellmann samarbeidsminister fra Åland.

Bakke-Jensen påpekte viktigheten av at Norden bevarer et godt samarbeid med USA, men at det ikke innebærer at man ikke kan si ifra og være kritisk til utviklingstrekk. Han understreket at Norden skal verne om folkeretten, FN, NATO og internasjonale konvensjoner, og at proteksjonisme ikke er veien å gå i økonomisk usikre tider. Han understreket også at uavhengig av USAs retningsvalg, så ligger den norske klimapolitikken fast.

I den etterfølgende diskusjonen ga flere medlemmer uttrykk for beykmring over truslene mot en rettsbasert verden og utviklingen mot mer proteksjonisme og mindre frihandel. Det ble understreket at Norden må stå sammen i vernet av de grunnleggende demokratiske verdier og fremme internasjonalt samarbeid, spesielt innen klima, asylrett og likestilling.

Andre medlemmer fremhevet viktigheten av å opprettholde den gode alliansen med USA og foreslo et samarbeid mellom Nordisk råd og Kongressen.

De ulike samarbeidsalliansene til de nordiske landene ble fremhevet, og at nordisk forsvarssamarbeid var mer aktuelt nå enn på lang tid. Andre mente det var viktigere å bekjempe falske nyheter og propaganda enn å styrke det militærpolitiske samarbeidet.

Presidiet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å vedta en felles uttalelse om temaet.

7.2 Generelle saker

Under generelle saker ble medlemsforslaget om en gransking av North Stream 2 (A1691/presidiet) behandlet. Presidiet var delt, men flertallet innstilte å ikke gå videre med saken. Debatten i plenum reflekterte presidiet, hvor sosialdemokratene, nordisk frihet og de venstre grønne mente saken manglet en nordisk dimensjon og nytte, mens de konservative og midtengruppen mente saken hadde innvirkning på miljø, energi og forsvarspolitikk i de nordiske landene. 35 stemte for ikke å gå videre med saken, 20 mot.

Medlemsforslaget om retten til selvbestemmelse for folket i Vest-Sahara (A1696/presidiet) ble behandlet. Michael Tetzschner la frem presidiets forslag, som var ikke å gå videre med saken, blant annet fordi Nordisk råd bør konsentrere seg om nærområdene, og at de nordiske regjeringene allerede er involvert i saken. Rigmor Andersen Eide sa at situasjonen i Vest-Sahara påvirker oss alle, blant annet gjennom råvarepriser, og at Norden bør tale med én stemme overfor Frankrike, som sitter med en nøkkel i saken. Forslagsstillerne mente Nordisk råd hadde en rolle i å fordømme okkupasjon av territoriet, slik man gjør i andre tilfeller. Under avstemningen stemte 44 for ikke å gå videre med saken, 9 mot.

Medlemsforslaget om nedsettelse av en innvandringspolitisk gruppe i Nordisk råd (A1690/presidiet) ble behandlet. Sonja Mandt la frem presidiets forslag om ikke å gå videre med saken, da det ikke er behov for en særskilt gruppe, men at aktuelle saker kan behandles i nåværende institusjonell struktur. Forslagsstillerne mente spørsmålet var så viktig at en særlig gruppe var berettiget. 45 stemte for ikke å gå videre med saken, 8 mot.

Medlemsforslaget om økt deltakelse av Ungdommens nordiske råd (A1674/presidiet) ble behandlet. Presidiet mente samarbeidet var svært positivt i nåværende form, og flertallet mente at dagens ordning var tilfredsstillende. 51 stemte for presidiets betenkning, 4 mot.

Medlemsforslaget om forbud mot mikroplast i kosmetikk (A1692/holdbart) ble behandlet. De negative miljøkonsekvensene av mikroplast ble fremsatt, og det ble hevdet at mikroplast i kosmetikk kan erstattes av biologiske produkter. Forslaget ble vedtatt med 51 stemmer for, ingen imot.

Jorodd Asphjell la frem medlemsforslaget om en forskningspolitisk redegjørelse (A1706/kultur) som ble behandlet. Da forskning utgjør en stor andel av det nordiske samarbeidet, ønsket rådet en redegjørelse. 56 stemte for forslaget, ingen imot.

Bente Stein Mathisen la frem medlemsforslaget om bekjempelse av antimikrobiell resistens (A1714/velferd), om behov for oppfølging av Nordisk råds hvitbok om antibiotikaresistens og hvordan begrense bruken av antibiotika. Per Olaf Lundteigen understreket viktigheten av dette innen dyrevelferd og av å påse at dyr ikke får antibiotika profylaktisk under dekke av annet navn. Forslaget ble vedtatt med 56 stemmer for, ingen imot.

Medlemsforslaget om oppfyllelse av internasjonale klimamålsetninger (A1673/holdbart) ble behandlet, hvor det etterspørres jevnlige oppdateringer og redegjørelser fra Ministerrådet om landenes oppfølging av FNs klimamål i Parisavtalen. 52 stemte for forslaget, ingen imot, 5 avsto.

Medlemsforslaget om bekjempelse av menneskehandel (A1651/medborger) ble behandlet. Forslaget omhandler moderne former for slaveri og hvordan få belyst den illegale økonomien i Norden som står bak eller bidrar til menneskehandel. 56 stemte for, ingen imot.

Medlemsforslaget om en kjernevåpenfri sone i Norden (A1695/presidiet) ble behandlet. Rigmor Andersen Eide la frem flertallet i presidiets innstilling om ikke å gå videre med saken, blant annet fordi Norden allerede er en atomvåpenfri sone. Michael Tetzschner understreket dette og anså forslaget for symbolpolitikk, og at forslaget kunne så uklarhet rundt de nordiske NATO-landenes holdning til å la seg forsvare av kjernevåpen. Forslagsstillerne mente dog at det ville være en viktig markering og at Norden må gå forrest i kampen mot atomvåpen. 47 stemte for ikke å gå videre med forslaget, 6 mot.

7.3 Nye medlemsforslag

Nye medlemsforslag som ble fremsatt og fordelt i utvalgene for videre behandling, var:

• Forslag om felles nordisk luftfartspolitikk, fremsatt av Den sosialdemokratiske gruppen og fordelt til Utvalget for vekst og utvikling.

• Forslag om å underbygge delingsøkonomien i Norden, fremsatt av Midtengruppen og fordelt til Utvalget for et holdbart Norden.

• Forslag om nordisk samarbeid om digitalisering innen høyere utdanning og forskning, fremsatt av Den konservative gruppen og fordelt til Utvalget for kunnskap og kultur.

• Forslag om Norden som verdensledende på 5G, med fokus på velferdsteknologi, fremsatt av Den sosialdemokratiske gruppen og fordelt til Utvalget for velferd i Norden.

• Forslag om å forsterke forbrukernes rolle i kampen mot klimaendringer, fremsatt av Midtengruppen og fordelt til Utvalget for et holdbart Norden.

8.1 Presidiet

Delegasjonsmedlemmene Sonja Mandt, Michael Tetzschner og Rigmor Andersen Eide har i perioden vært de norske medlemmene av presidiet. Presidiet behandler de overgripende politiske saker, den generelle retning og utvikling av rådets virksomhet, samt har ansvaret for at rådets virksomhet er i takt med virksomheten i de nasjonale parlament. Presidiet er ansvarlig for kontakten med andre internasjonale organisasjoner. Presidiet behandler saker som berører utenriks- og forsvarspolitikk samt samfunnssikkerhet. Presidiet behandler også budsjettet for Nordisk ministerråd.

I andre halvår 2016 og første halvår 2017 har presidiet holdt seks møter. I forbindelse med sesjonen hadde presidiet et møte med de nordiske statsministrene, de nordiske utenriksministrene, de nordiske samarbeidsministrene og møte med russiske parlamentarikere som gjestet sesjonen. Temaene for møtet med samarbeidsministrene var integrasjonsarbeidet i Norden og NMRs budsjett 2018, og med statsministrene var temaet FNs verdensmål i Norden. I presidiets møte med de nordiske utenriksministrene stod sikkerhetssituasjonen i Østersjøregionen, Nordens rolle i EU og de transatlantiske forbindelser til USA og Canada på dagsorden.

Presidiets planlagte møte med Vestnordisk råds presidium ble utsatt pga. valg på Island og regjeringsdrøftelser på Grønland.

Det årlige toppmøtet mellom presidiene i Nordisk råd og Baltisk parlamentarisk forsamling fant sted i forbindelse med presidiemøtet i Reykjavik 29. november 2016. Det ble en markering av at det er 25 år siden samarbeidet mellom de to organisasjonene startet, og status for samarbeidet ble gjennomgått.

«Action Plan for Cooperation between the Nordic Council and The Baltic Assembly in 2016–2017» gjelder fortsatt, så møtet fokuserte på hva som kan gjøres for å sikre tettere samarbeid i en usikker periode i Østersjøregionen, og hvordan samarbeidet knyttet til EUs østlige partnerskapsland kan videreutvikles.

På dette presidiemøtet deltok for øvrig lederne for Nordisk råds fagutvalg, og de kom med innspill til ministerrådets budsjett for 2018.

Presidiets sommermøte fant sted 20.–22. juni på Åland.

8.1.1 Presidiets arbeidsgrupper og rapportører

For 2017 har presidiet utpekt følgende til å være rapportører for ulike saksområder:

• Hans Wallmark fra Sverige som rapportør for nordisk-baltisk samarbeid samt samarbeid med EUs østlige partnerskapsland

• Sonja Mandt som FN-rapportør

• Phia Andersson fra Sverige som rapportør for kontaktene med Vestnordisk råd

• Henrik Dam Kristensen, Danmark, som sikkerhetspolitisk rapportør

• Bertel Haarder, Danmark, som EU-rapportør

• Steingrûmur J. Sigfûsson, Island, som observatør i Arktisk parlamentarisk komité

• Erkki Tuomioja, Finland, som rapportør for den nordlige dimensjon samt Russland og Hviterussland

8.1.2 Presidiets internasjonale kontakter

Nordisk råd har tette kontakter med Nordens nærområder gjennom observatørskap i Arktisk parlamentarisk komité, deltakelse i Østersjøområdets parlamentarikerkomité, tett samarbeid med Baltisk parlamentatisk forsamling, koordinerende rolle i Barents´ parlamentariske samarbeid, kontakt med Parliamentary Association of North-West Russia (PANWR) samt kontakt med Russlands parlaments statsduma og føderasjonsråd.

Rådet har dessuten gode kontakter med Europaparlamentet og BeNeLux interparlamentariske forsamling.

Ambisjonene og samarbeidet om internasjonale spørsmål er styrket og utvidet som følge av Russlands annektering av Krim i mars 2014. Norden er en naboregion til Russland, og det er naturlig at de nordiske landene følger utviklingen i øst med uro. Det er likevel enighet om å holde kanalene åpne på det parlamentariske nivået, og medlemmer av Dumaen, Føderasjonsrådet og PANWR ble invitert til Nordisk råds sesjon i København i oktober 2016.

Baltisk parlamentarisk forsamling inviterte til seminar om forsvarspolitikk i Tallinn 9.–10. februar. Hans Wallmark fra Sverige representerte presidiet, i egenskap av Nordisk råds NB8-rapportør. Fra delegasjonen deltok Michael Tetzschner. Benelux-parlamentet avholdt seminar i Haag 24.–25. mars med helsesamarbeid uten grensehindringer som et tema. Her deltok Bente Stein Mathisen, leder av Nordisk råds velferdsutvalg.

Ved avslutningen av temasesjonen i Stockholm i april 2017 ble det avholdt en uformell «Østersjøsamtale» med deltagelse også av politikere fra Baltisk parlamentarisk forsamling. Det førte til en gjeninvitasjon til et møte i Vilnius 12. mai 2017. Erkki Tuomioja, Finland, deltok på vegne av Nordisk råds presidium. Temaet var den geopolitiske utvikling og sikkerhet, USA, samt Estlands formannskap i EU.

Første uke av juni 2017 var det parlamentarisk Barents-konferanse i Naryan-Mar i det nordlige Russland. Wille Rydman deltok på vegne av Nordisk råds presidium. Fra delegasjonen deltok Jorodd Asphjell.

Baltisk forsamling var 8.–9. juni 2017 vertskap for en konferanse i Riga om EUs østlige partnerskap, med deltagelse av Nordisk råd, Benelux parlamentet, GUAM Parliamentary Assembly samt representanter fra flere Visegrad-land. Nordisk råd var representert av president Britt Lundberg, Åland og Sigurður Ingi Jóhannsson, Island.

Endelig deltok Nordisk råds president Britt Lundberg, Åland, i Benelux-parlamentets sesjon i Haag 16.–17. juni 2017. Tema var «sustainable mobility».

8.1.3 Presidiets dialog med Hviterussland

Presidiet har i samråd med Baltisk forsamling siden 2007 hatt en dialog med parlamentet i Minsk og med hviterussiske partier som ikke er representert i parlamentet. Arrestasjonen av politiske opposisjonelle i etterkant av presidentvalget i Hviterussland 19. desember 2010 førte til at presidiet la kontaktene med Hviterussland på is. Derimot har presidiet fortsatt å holde kontakt med opposisjonen og jevnlig fulgt utviklingen i landet, bl.a. ved regelmessige seminarer. Nordisk råd og Baltisk forsamling arrangerte således et vellykket seminar i Vilnius den 5. desember 2016 med opposisjonspartier og NGO-er fra Hviterussland, samt nordiske ambassadører i Minsk og Vilnius. Fra delegasjonen deltok Michael Tetzschner.

8.2 Utvalget for vekst og utvikling i Norden

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har i perioden hatt seks norske medlemmer: Torgeir Knag Fylkesnes (SV), som er utvalgets nestleder, Gunvor Eldegard (A), Ruth Grung (A), Heidi Nordby Lunde (H), Oskar Grimstad (FrP) og Per Olaf Lundteigen (Sp). Utvalget har vært ledet av den svenske sosialdemokraten Pyry Niemi.

Utvalget har ansvar for saker som angår arbeids-marked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk – herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og i forlengelsen av dette, fri bevegelse på markedene og arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT tilhører også arbeidsområdene til utvalget for vekst og utvikling i Norden.

I perioden har utvalget fortsatt arbeidet med nordisk transportsamarbeid med vekt på grensekryssende jernbane. Gunvor Eldegard har vært utvalgets rapportør på transport og deltok på et møte med de nordiske transportministrene i Stockholm november 2016. Utvalget har videre jobbet med digitalisering, hvor Heidi Nordby Lunde har deltatt i en arbeidsgruppe. Andre tema utvalget har arbeidet med er grensehinder, turisme, grønn energi og sikkerhet i luftfarten.

Utvalgets sommermøte ble avholdt i Tromsø og Longyearbyen hvor medlemmene fikk gjort seg kjent med ny norsk teknologi på en rekke områder.

8.3 Utvalget for et holdbart Norden

Utvalget for et bærekraftig Norden har i perioden hatt tre norske medlemmer: Knut Storberget (A), Irene Johansen (A) og Sylvi Graham (H). Utvalget har vært ledet av finske Hanna Kosonen (C).

Utvalget har ansvar for saker som angår klima, miljø, forbrukerrettigheter, fiskeriforvaltning, landbrukspolitikk, næringsmidler, atomsikkerhet, biologisk mangfold og bærekraft.

De norske utvalgsmedlemmene har særlig vært engasjert i arbeidet med å redusere hormonforstyrrende stoffer i produkter for barn. I dette arbeidet har man tatt til orde for at de nordiske landene går i front og forbyr farlige stoffer, samt en koordinert nordisk innsats opp mot EU på feltet. Medlemmer har også engasjert seg for et bedret nordisk samarbeid for fyllestasjoner for nullutslippsbiler, samt arbeidet med å øke gjenvinning av plast og minske forsøplingen av plast i verdenshavene.

8.4 Utvalget for kunnskap og kultur

Utvalget har den siste perioden hatt tre norske medlemmer. Jorodd Asphjell (A), Norunn Tveiten Benestad (H) og André N. Skjelstad (V). Utvalget har vært ledet av Jorodd Asphjell.

Utvalget for kunnskap og kultur arbeider med kultur, utdanning og forskning, inkludert språkspørsmål og digitaliseringsspørsmål. Utvalget arbeider også med sivilsamfunnets og frivillighetssektorens rolle i forbindelse med kultur og utdanning, samt med idretts- og friluftsspørsmål.

Utvalget har arbeidet med følgende spørsmål i 2016 og i 2017: gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, grensehindringer for nordiske kulturarbeidere, erfaringsutveksling om undervisningsformer for barn og unge i en sårbar situasjon, kulturskoletilbud for nyankomne barn og ungdommer, frafall i skolen, nordisk bachelorgrad, nordisk play-portal og nordisk friluftsliv.

8.5 Utvalget for velferd

Utvalget for velferd i Norden har i perioden hatt fem norske medlemmer. Bente Stein Mathisen (H), Bengt Morten Wenstøb (H), Kåre Simensen (A), Ulf Leirstein (FrP), Sivert Bjørnstad (FrP). Bente Stein Mathisen (H) har ledet utvalget.

Utvalget for velferd i Norden har fokus på den nordiske velferdsmodellen og arbeider med å finne holdbare økonomiske løsninger som også er bærekraftige. Utvalget arbeider med emner som omsorg for barn, ungdom og eldre, funksjonshindringer og alkohol-, narkotika- og misbruksspørsmål. I tillegg er emner som likestilling, borgerrettigheter, demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet på agendaen. Integrering, migrasjon og flyktninger hører likeledes innunder dette utvalget, sammen med boligpolitikk og urbefolkningens vilkår i Norden.

Det siste året har utvalget hatt særlig fokus på likestilling, herunder mangfoldighet, interseksualitet og interseksuell likestilling, pasientsikkerhet og prioriteringer i helsevesenet, livskvalitet og velferdsteknologi, flyktningpolitikk og integrasjon.

8.6 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver og kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Norsk medlem av komiteen har i denne perioden vært Ruth Grung.

En viktig oppgave for komiteen er å granske den danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk ministerråds, Nordisk råds og Nordisk kulturfonds regnskaper. Kontrollkomiteen har kunnet konstatere at riksrevisjonen ikke har hatt vesentlige merknader til regnskapene.

Utover den årlige gjennomgangen av revisjonsrapporten og de respektive årsregnskaper har kontrollkomiteen i 2015–2016 fortsatt på den systematiske gjennomgangen av de nordiske institusjonene og samarbeidsorganene med sikte på å få innblikk i hvordan de skaper nordisk nytte. Rent generelt har komiteen gjennom disse besøkene fått et positivt bilde av virksomheten. Men besøkene har også gitt grunnlag for kritiske merknader eller observasjoner som komiteen mener at vedkommende institusjon med fordel bør se på, og som er meddelt Nordisk ministerråd.