Norden er en av verdens
mest integrerte regioner, og det nordiske samarbeidet har lange
og gode tradisjoner. Tilliten og samholdet gir Norden spesielle
forutsetninger og fordeler. Nordisk råd arbeider for å styrke nordiske
og regionale interesser og verdier i en global omverden. Et sterkt
Norden i et sterkt Europa er et overordnet mål for arbeidet. Samarbeidet
er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret.
Nordisk råd har en bred
agenda og deltar aktivt i ulike regionale parlamentariske samarbeidsorganer
i Nordens nærområder. Det gjelder Arktis, Barentsregionen og Østersjøregionen,
og i partnerskapene i Den nordlige dimensjon.
Nordisk råd fremmer årlig
en rekke forslag til Nordisk ministerråd og de nordiske lands regjeringer
som det tas stilling til og gis tilbakemelding om til rådet. Nordisk
råd behandler og uttaler seg også om budsjett og andre forslag fra
Nordisk ministerråd.
Stortinget har en aktiv
delegasjon i Nordisk råd som setter sitt preg på utvalgsmøter, deltakelse
i konferanser og sesjonene. To av utvalgslederne i 2017 kommer fra Norge.
Nordisk råd avholdt sin
årlige sesjon i oktober 2016 i København. Hovedtema for sesjonen
var nordisk samarbeid om FNs bærekraftsmål. I tillegg ble grensehindre og
samarbeid om integrasjon av flyktninger og innvandrere debattert.
Den utenriks- og forsvarspolitiske debatten var sterkt preget av
urolighetene i verden med vekt på situasjonen i Ukraina og Tyrkia,
krigen i Syria og Brexit.
Under det innledende
toppmøtet med de nordiske lands statsministre ble det konstatert
at FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde
fattigdom, bekjempe ulikhet og løse klimakrisen innen 2030. De nordiske
landene er allerede grønne foregangsland og pådrivere og har et
særskilt ansvar for at målene implementeres, både i Norden og i
verden. Nordisk råd har fulgt opp dette arbeidet i en egen arbeidsgruppe
under norsk ledelse.
Under sesjonen presenterte
det norske formannskapet i Nordisk ministerråd og det finske formannskapet
i Nordisk råd for 2017 sine respektive program. Det ble avviklet
en spørretime, denne gang med de nordiske arbeidsministrene, og
et stort antall medlemsforslag ble presentert. De nordiske lands
parlamentspresidenter deltok som gjester ved sesjonen.
Stortingets delegasjon
til Nordisk råd har i året som er gått, vært opptatt av å videreføre
arbeidet med å fjerne grensehindringer og har i dialogen med den
norske samarbeidsministeren gitt uttrykk for at det konstruktive
arbeidet i Grensehinderrådet må fortsette. I april presenterte de
nordiske parlamentarikerne tolv konkrete forslag til nye nordiske
initiativer i kampen mot antibiotikaresistens. Andre saker som er
diskutert i Nordisk råd det siste året, er bl.a. forbud mot mikroplast
i kosmetikk, pant på plastposer, fellesnordiske initiativer på integrasjonsområdet,
felles nordisk elektronisk ID og en nordisk TV-seriepris.
Nordisk råd valgte president
og visepresident fra den finske delegasjonen til å lede arbeidet
i 2017. Det finske formannskapet har satt fokus på Norden og dannelse,
Norden og ren energi samt Norden og nettverksarbeid. Norden skal
spille en større rolle som forbilde og fredsmekler i den urolige
tiden vi lever i, og spille en mer aktiv rolle i EU-samarbeidet.
Stortingets delegasjon
til Nordisk råd prioriterer arbeidet med et godt naboskap i hele
regionen, fra VestNorden til Østersjøregionen og til parlamentariske
organer i nord og i Arktis. Nordisk samarbeid med EU står også høyt
på dagsordenen. Norden er naboregion til Russland, og det er naturlig
at de nordiske landene følger utviklingen i øst med uro. Det er
likevel enighet om å holde kanalene åpne på det parlamentariske
nivået, og medlemmer av Dumaen og Føderasjonsrådet ble invitert
til Nordisk råds sesjon i København.
I september 2017 ble
det arrangert en rundebordskonferanse i Helsingfor som nordisk forsvarssamarbeid med
deltakelse fra nordiske parlamentarikere og den finske forsvarsministeren.
Arrangementet var i regi av den finske delegasjonen. Møtet var en
direkte oppfølging av tilsvarende møter i Danmark i 2016, Sverige
i 2015 og Norge i 2014. Tema for møtet i Helsingfors var «Nordisk
forsvarssamarbeid – en ny visjon for NORDEFCO?». I debatten
ble det pekt på at grunnlaget og behovet for et styrket forsvarssamarbeid
er til stede, men at Norden trenger større sikkerhetspolitisk tyngde
bak samarbeidet. Bedre felles krisehåndtering i nærområdene er en
riktig vei å gå.
Arbeidet med å reformere
Nordisk råd er videreført, og fra 2016 er antall fagutvalg redusert
fra fem til fire. Målet er økt politisering av rådets arbeid blant
annet ved å tillegge partigruppene et større ansvar. De koordinerte
partigruppe-, presidie- og utvalgsmøtene i januar legges til formannskapslandet
i Nordisk ministerråd for å bedre dialogen med ministerrådet, og
aprilmøtene skal avsluttes med en ekstra, men mindre omfattende sesjon
for å sikre aktualitet og utvidet mulighet for plenumsbehandling
av saker.
|
Oslo,
27. september 2017
|
|
Sonja Mandt
|
|
delegasjonsleder
|