Stortinget - Møte tirsdag den 11. desember 2018

Dato: 11.12.2018
President: Eva Kristin Hansen

Innhald

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Då er me klare til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 20 forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–8, frå Geir Pollestad på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 9 og 10, frå Geir Pollestad på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 11, frå Terje Aasland på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 12–14, frå Geir Pollestad på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 15, frå Geir Pollestad på vegner av Senterpartiet

  • forslaga nr. 16–20, frå Torgeir Knag Fylkesnes på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det vert fyrst votert over forslaga nr. 16–20, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Forskningsrådets ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Innovasjon Norges ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge føringer for eksportkredittordningen, slik at støtte til prosjekter innenfor fornybar energi og andre næringer prioriteres foran støtte til olje- og gassprosjekter.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om man gjennom tilskuddsordningene kan innføre incitamenter for å bedre ivareta hensynet til god dyrevelferd.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere det nasjonale jordvernmålet til maks 3 000 daa årlig nedbygging av dyrket jord.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 93 mot 10 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.13)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 15, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av grunnlaget for beslutningen om å avvikle kulldriften på Svalbard og legge saken frem for Stortinget til avgjørelse i forbindelse med revidert statsbudsjett 2019.»

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 92 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.32)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 12–14, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre mulighet til å verne dyrket mark.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag for Stortinget som krever at kommunene må innhente tillatelse fra Fylkesmannen for å omregulere dyrket og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 83 mot 20 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.54)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 11, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssalget av Statskog.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 64 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.13)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 10, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem et nytt og mer offensivt jordvernmål gjeldende fra 2020.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 54 mot 48 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.36)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 9, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer som legger til rette for at tilbudet av leiebiler i høysesong kan møte den stadig voksende etterspørselen.»

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 61 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.56)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–8, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi hvor målet er å omdanne farlig avfall til industriell merverdi. Strategien må vise hvordan staten, i samarbeid med norske industribedrifter og avfallsaktører, kan redusere behovet for å deponere farlig avfall. Strategiens hovedformål må være å sikre at en størst mulig del av ressursene fra farlig avfall omdannes til ressurser og dermed får merverdi, enten i form av økt markedsverdi eller som råvarer til industrielle prosesser.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Senter for hav og Arktis i Tromsø med forslag til bevilgninger og ressurser som står i forhold til mandat og forventninger til senteret, og ber regjeringen komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere fremtidig finansiering av geoparkene, sett i lys av ansvaret de har som følge av UNESCO-statusen, og fremme forslag for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram den kommende stortingsmeldingen om forebyggende sjøsikkerhet i god tid før sommeren 2019, og at den blant annet har en plan for en nasjonal kampanje med holdningsskapende tiltak for å hindre ulykker til sjøs, der frivilligheten mobiliseres langs hele kysten.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder i forbindelse med matproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet og behov for ny kunnskap kartlagt.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvente eventuell iverksettelse av tvangstiltak i saken om reintallsreduksjon (Høyesteretts dom av 21. desember 2017 (HR-2017-2428-A)) til FNs menneskerettskomité har behandlet saken.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å gjennomgå ulike forhold ved, og eventuelt foreslå endringer i, rammevilkårene for hestenæringen. En slik sak må fremlegges for Stortinget i løpet av 2019.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å forby opsjonsavtaler på matjord i LNF-områder.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 50 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.08.18)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
A.
Rammeområde 9
(Næring)
I

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

430 846 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

71 927 000

22

Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 929 post 51

70 000 000

23

Digital Norway/Toppindustrisenteret AS

2 000 000

30

Miljøtiltak Søve, kan overføres

21 094 000

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

331 059 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

37 400 000

71

Miljøtiltak Raufoss

5 200 000

72

Tilskudd til beredskapsordninger

3 807 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

29 944 000

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

2 315 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

8 045 000

76

Tilskudd til Standard Norge

33 648 000

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

12 605 000

78

Tilskudd til Akvariet i Bergen

4 425 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

10 290 000

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 000 000

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

120 725 000

21

Spesielle driftsutgifter

357 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

8 909 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

54 100 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

328 430 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

21 275 000

22

Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

225 846 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

160 800 000

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

185 750 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

75 320 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

56 450 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

6 998 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

20 480 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter

23 419 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

1 785 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

420 750 000

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

110 450 000

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

19 550 000

22

Konkurranseklagenemnda

2 457 000

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 000 000

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

70 283 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

215 375 000

71

Internasjonal romvirksomhet

465 250 000

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

20 992 000

73

EUs romprogrammer

487 300 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

42 601 000

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70

Tilskudd

16 000 000

929

Institutt for energiteknikk

22

Sikring av atomanlegg, kan overføres

40 000 000

51

Tilskudd til atomforskning, kan overføres, kan nyttes under kap. 900 post 22

147 000 000

930

Design og arkitektur Norge

70

Tilskudd

65 043 000

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

258 400 000

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

8 000 000

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 239 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

81 500 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

22 938 000

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

140 000 000

1473

Kings Bay AS

70

Tilskudd

30 270 000

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon – prosjekter, fond

507 746 000

70

Basiskostnader

169 469 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

123 271 000

72

Innovasjonskontrakter, kan overføres

328 732 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

555 285 000

76

Miljøteknologi, kan overføres

565 500 000

77

Tilskudd til pre-såkornfond

50 000 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

3 399 000

2426

Siva SF

70

Tilskudd

89 840 000

71

Tilskudd til testfasiliteter

125 025 000

2429

Eksportkredittordningen

70

Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

115 117 000

71

Viderefakturerte utgifter

206 000

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-193 500 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

193 500 000

0

Totale utgifter

9 472 452 000

Inntekter

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

162 000

2

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter

103 000

86

Tvangsmulkt

10 000

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

24 883 000

3

Inntekter fra salg av tjenester

24 000 000

4

Oppdragsinntekter

357 000

86

Overtredelsesgebyr

50 000

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

49 155 000

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

494 577 000

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

30 530 000

3

Refusjoner og inntekter knyttet til Altinn

89 152 000

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

79 601 000

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Leie av bergrettigheter og eiendommer

103 000

2

Behandlingsgebyrer

781 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

212 090 000

2

Maritime personellsertifikater

14 305 000

3

Diverse inntekter

412 000

4

Gebyrer for skip i NIS

53 150 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

4 800 000

3911

Konkurransetilsynet

3

Refusjoner og andre inntekter

206 000

86

Lovbruddsgebyr

100 000

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr

1 124 000

2

Refusjoner og andre inntekter

206 000

87

Overtredelsesgebyr

100 000

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

5 416 000

2

Inntekter knyttet til NPI

4 599 000

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

92 309 000

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

716 000

3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

70

Garantiprovisjon, Statkraft SF

1 940 000

5325

Innovasjon Norge

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

15 000 000

70

Låneprovisjoner

63 500 000

5326

Siva SF

70

Låne- og garantiprovisjoner

7 000 000

5329

Eksportkredittordningen

70

Gebyrer m.m.

20 000 000

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

12 600 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

2 000 000

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80

Renter

2 900 000

5613

Renter fra Siva SF

80

Renter

16 300 000

5629

Renter fra eksportkredittordningen

80

Renter

1 700 000 000

Totale inntekter

3 024 237 000

Presidenten: Bak tilrådinga står Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 52 mot 51 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.08.46)

Vidare var tilrådd:

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 900 post 1

kap. 3900 post 1

kap. 900 post 21

kap. 3900 post 2

kap. 902 post 1

kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75

kap. 902 post 21

kap. 3902 post 4

kap. 903 post 1

kap. 3903 post 1

kap. 904 post 1

kap. 3904 post 2

kap. 904 post 21

kap. 3904 post 2

kap. 904 post 22

kap. 3904 post 3

kap. 905 post 21

kap. 3905 post 3

kap. 910 post 1

kap. 3910 post 3

kap. 912 post 1

kap. 3912 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

  • 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2020 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

IV
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme

    929

    Institutt for energiteknikk

    51

    Tilskudd til atomforskning

    42 mill. kroner

    2421

    Innovasjon Norge

    72

    Innovasjonskontrakter

    400 mill. kroner

    76

    Miljøteknologi

    550 mill. kroner

  • 2. gi tilsagn om tilskudd på 115,6 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 160,5 mill. euro.

V
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap.900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

  • 2. foreta bestillinger ut over gitt bevilgning under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

VI
Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi:

  • 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 290 mill. kroner.

  • 2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

  • 3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

  • 4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

  • 5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

  • 6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII
Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII
Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III.

  • 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX
Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 1 200 mill. kroner.

  • 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

  • 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

X
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

  • 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 375,5 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell.

XI
Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XII
Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIII
Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

  • 1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

  • 2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

  • 3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

  • 4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

  • 5. redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS helt eller delvis.

  • 6. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 prosent.

XIV
Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan avhende eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal og ved Løkken Verk i Meldal kommune i Trøndelag. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XV
Bruk av holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å:

  • 1. benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under GIEKs Alminnelig garantiordning. Selskapet oppkapitaliseres med midler fra Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.

  • 2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.

  • 3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.

  • 4. overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.

  • 5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

Presidenten: Det vert votert over A XIII.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 49 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.18)

Presidenten: Det vert votert over A XIV.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 98 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.40)

Presidenten: Det vert votert over A II til og med XII og XV.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

B.
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

404 350 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 934 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

70 966 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

519 000 000

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 500 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 900 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

26 800 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

15 000 000

79

Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres

864 000

Totale utgifter

1 052 314 000

Inntekter

3917

Fiskeridirektoratet

1

Refusjoner og diverse inntekter

103 000

5

Saksbehandlingsgebyr

18 189 000

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 598 000

86

Forvaltningssanksjoner

1 000 000

Totale inntekter

23 890 000

Presidenten: Bak tilrådinga står Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 50 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.21)

Vidare var tilrådd:

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 917 post 1

    kap. 3917 post 1

    kap. 917 post 21

    kap. 3917 post 22

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

  • 3. overskride bevilgningen under kap. 919 post 60 med 80 pst. av tilsvarende merinntekter under kap. 3917 post 13.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

C.
Rammeområde 11
(Landbruk)
I

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

161 414 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 836 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 720 000

50

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

289 000

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

97 976 000

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 349 848 000

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 398 000

71

Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

4 200 000

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

227 909 000

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

39 500 000

71

Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

1 305 000

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

7 968 000

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

71

Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

29 059 000

1140

Høstbare viltressurser

1

Driftsutgifter

16 000 000

21

Spesielle driftsutgifter

22 000 000

23

Jegerprøve m.m., kan overføres

4 500 000

71

Tilskudd til viltformål, kan overføres

46 289 000

75

Organisasjoner – høstbare viltressurser

7 002 000

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

243 702 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6 312 000

50

Arealressurskart

7 715 000

60

Tilskudd til veterinærdekning

180 471 000

70

Tilskudd til fjellstuer

819 000

71

Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres

4 524 000

72

Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

452 000

73

Tilskudd til erstatninger mv. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

55 610 000

74

Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

1 000 000

80

Radioaktivitetstiltak, kan overføres

500 000

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

152 600 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

3 506 000

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

92 300 000

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

38 899 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

24 033 000

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

1 133 553 000

70

Markedsregulering, kan overføres

302 062 000

71

Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning

43 000 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning

3 611 045 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres

9 024 159 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres

264 280 000

78

Velferdsordninger, kan overføres

1 518 391 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

33 900 000

72

Tilskudd til organisasjonsarbeid

7 500 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

79 100 000

79

Velferdsordninger, kan overføres

2 600 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

14 194 000

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 141 000

Totale utgifter

18 903 581 000

Inntekter

4100

Landbruks- og matdepartementet

1

Refusjoner m.m.

123 000

30

Husleie

948 000

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

198 704 000

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

5 874 000

4136

Kunnskapsutvikling m.m.

30

Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi

18 081 000

4140

Høstbare viltressurser

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

4 500 000

4142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

43 203 000

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

85

Markedsordningen for korn

50 000

Totale inntekter

271 483 000

Presidenten: Bak tilrådinga står Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 50 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.52)

Vidare var tilrådd:

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 1115 post 1

    kap. 4115 post 2

    kap. 1140 post 23

    kap. 4140 post 1

    kap. 1142 post 1

    kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger

107,8 mill. kroner

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

118,7 mill. kroner

V
Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 75 mill. kroner.

Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

VI
Salg av aksjer

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan

  • 1. avvikle NIBIOs og Veterinærinstituttets eierskap i Instrumenttjenesten AS, og at virksomhetene kan benytte inntektene fra salget.

  • 2. avvikle NIBIOs eierskap i Instidata AS, og at virksomheten kan benytte inntektene fra salget.

D.
Rammeuavhengige vedtak
I

Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.

Presidenten: Det vert votert over C V og VI.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 95 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 21.11.17)

Presidenten: Det vert votert over C II–IV og D I.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2018 blir det gjort følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

900

Nærings- og fiskeridepartementet

30

Miljøtiltak Søve, kan overføres, blir redusert med

20 600 000

fra kr 20 600 000 til kr 0

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner, blir økt med

3 500 000

fra kr 37 400 000 til kr 40 900 000

904

Brønnøysundregistrene

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, blir redusert med

107 000 000

fra kr 212 100 000 til kr 105 100 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, blir redusert med

20 000 000

fra kr 2 025 000 000 til kr 2 005 000 000

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter, blir økt med

650 000

fra kr 19 460 000 til kr 20 110 000

22

Konkurranseklagenemnda, blir redusert med

400 000

fra kr 2 400 000 til kr 2 000 000

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter, blir økt med

7 400 000

fra kr 415 311 000 til kr 422 711 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, blir økt med

388 256 000

fra kr 2 366 400 000 til kr 2 754 656 000

922

Romvirksomhet

70

Kontingent i European Space Agency (ESA), blir redusert med

7 190 000

fra kr 221 210 000 til kr 214 020 000

71

Internasjonal romvirksomhet, blir redusert med

5 450 000

fra kr 434 270 000 til kr 428 820 000

73

EUs romprogrammer, blir redusert med

62 680 000

fra kr 355 100 000 til kr 292 420 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter, blir redusert med

7 800 000

fra kr 23 053 000 til kr 15 253 000

91 (NY)

Lån, kan overføres, blir bevilget med

27 000 000

96

Aksjer, blir økt med

1 000 000

fra kr 2 502 500 000 til kr 2 503 500 000

1473

Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)

70

Tilskudd, blir økt med

4 250 000

fra kr 46 642 000 til kr 50 892 000

2421

Innovasjon Norge

76

Miljøteknologi, kan overføres, blir redusert med

200 000 000

fra kr 555 500 000 til kr 355 500 000

2429

Eksportkreditt Norge AS

90

Utlån, blir redusert med

3 200 000 000

fra kr 7 000 000 000 til 3 800 000 000

Inntekter

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter, blir økt med

57 000 000

fra kr 483 053 000 til kr 540 053 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyr for skip og flyttbare innrettinger i NOR, blir redusert med

10 000 000

fra kr 217 729 000 til kr 207 729 000

3911

Konkurransetilsynet

86

Lovbruddgebyr, blir økt med

3 400 000

fra kr 100 000 til kr 3 500 000

3912

Klagenemndssekretariatet

2

Refusjoner og andre inntekter, blir økt med

250 000

fra kr 200 000 til kr 450 000

87

Gebyr for lovbrudd, blir økt med

900 000

fra kr 100 000 til kr 1 000 000

3917

Fiskeridirektoratet

1

Refusjoner og diverse inntekter, blir økt med

7 397 000

fra kr 100 000 til kr 7 497 000

13

Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, blir økt med

1 152 208 000

fra kr 2 864 400 000 til kr 4 016 608 000

86

Forvaltningssanksjoner, blir økt med

6 000 000

fra kr 1 000 000 til kr 7 000 000

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester, blir redusert med

790 000

fra kr 5 290 000 til kr 4 500 000

2

Inntekter knyttet til NPI, blir redusert med

1 000 000

fra kr 4 492 000 til kr 3 492 000

3

Gebyr immaterielle rettigheter, blir økt med

11 144 000

fra kr 81 856 000 til kr 93 000 000

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyr, blir redusert med

349 000

fra kr 699 000 til kr 350 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

96

Salg av aksjer, blir økt med

4 626 800 000

fra kr 25 000 000 til kr 4 651 800 000

3961

Selskap under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

71

Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA, blir redusert med

2 700 000

fra kr 2 700 000 til kr 0

90 (NY)

Tilbakeføring fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, blir bevilget med

1 000 000

5329

Eksportkreditt Norge AS

70

Gebyr m.m., blir økt med

5 000 000

fra kr 20 000 000 til kr 25 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer, blir økt med

3 800 000 000

fra kr 6 700 000 000 til kr 10 500 000 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

71

Avgift immaterielle rettigheter, blir redusert med

10 000 000

fra kr 163 000 000 til kr 153 000 000

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur, blir redusert med

1 600 000

fra 29 600 000 til kr 28 000 000

5613

Renter fra Siva SF

80

Renter, blir økt med

3 263 000

fra kr 14 900 000 til kr 18 163 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen, blir redusert med

58 000 000

fra kr 170 000 000 til kr 112 000 000

5629

Renter fra eksportkredittordningen

80

Renter, blir redusert med

120 000 000

fra kr 1 800 000 000 til kr 1 680 000 000

5656

Aksjer i selskap under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte, blir økt med

3 462 500 000

fra kr 20 045 719 000 til kr 23 508 219 000

II

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet kan overføre eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF AS). Pålydende aksjekapital på 1 mill. kroner blir aktivert i statens kapitalregnskap.

III

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet kan fastsette åpningsbalansen på grunnlag av stadfestet balanse ved etableringstidspunktet.

IV
Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning, men slik at total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Formål

Total ramme

2421

Innovasjon Norge

76

Miljøteknologi

750 mill. kroner

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2018 blir det gjort følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter:

1100

Landbruks- og matdepartementet

45

Større utstyrskjøp og vedlikehald – ordinære forvaltningsorgan, kan overførast, kan nyttast under post 50, blir auka med

1 600 000

frå kr 19 412 000 til kr 21 012 000

1142

Landbruksdirektoratet

45

Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast, blir auka med

500 000

frå kr 1 312 000 til kr 1 812 000

72

Erstatningar ved ekspropriasjon og leige av rett til reinbeite, overslagsløyving, blir auka med

15 000

frå kr 452 000 til kr 467 000

880

Radioaktivitetstiltak, kan overførast, blir redusert med

500 000

frå kr 500 000 til kr 0

1148

Naturskade – erstatningar

71

Naturskade – erstatningar, overslagsløyving, blir redusert med

50 700 000

frå kr 156 000 000 til kr 105 300 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71

Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overførast, blir redusert med

12 000 000

frå kr 69 300 000 til kr 57 300 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

71

Tilskott til erstatningar m.m., overslagsløyving, blir auka med

579 000 000

frå kr 259 000 000 til kr 838 000 000

73

Pristilskott, overslagsløyving, blir redusert med

179 794 000

frå kr 3 518 674 000 til kr 3 338 880 000

Inntekter:

4100

Landbruks- og matdepartementet

40

Salg av eigedom, blir auka med

1 600 000

frå kr 16 692 000 til kr 18 292 000

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m., blir redusert med

12 000 000

frå kr 195 787 000 til kr 183 787 000

Fullmakt til å pådra staten forpliktingar ut over gitte løyvingar
II
Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan gi tilsegn om tilskott ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegn og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Kap.

Post

Formål

Samla ramme

1148

Naturskade – erstatningar

71

Naturskade – erstatningar

61,4 mill. kroner

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71

Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket

130,0 mill. kroner

Votering:

Tilrådinga frå komiteens vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 20 forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–6, frå Sverre Myrli på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 7, frå Sverre Myrli på vegner av Arbeidarpartiet

  • forslaga nr. 8–10, frå Arne Nævra på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 11–15, frå Sverre Myrli på vegner av Arbeidarpartiet

  • forslag nr. 16, frå Hans Fredrik Grøvan på vegner av Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti

  • forslag nr. 17, frå Hans Fredrik Grøvan på vegner av Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 18–20, frå Arne Nævra på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 16 erstattar A V i tilrådinga.

Det vert votert over forslaga nr. 18–20, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det blir foretatt en uavhengig gjennomgang av anbudsprosessen som endte med tildelingen av Trafikkpakke 1: Sør til Go-Ahead Norge AS. Gjennomgangen skal undersøke om alle regler om offentlige anskaffelser ble fulgt.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvalitet blir vektet høyere enn pris i alle kommende anbudspakker for jernbanen, inkludert Trafikkpakke 2: Nord.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen midlertidig stanse alle anbudsprosesser av jernbanestrekninger, i påvente av gjennomgangen av Trafikkpakke 1: Sør og de endrede betingelsene for Trafikkpakke 2: Nord.»

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.13.33)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 17, frå Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 redegjøre for hvordan intensjonen i anmodningsvedtak nr. 264. fra sesjonen 2017–2018 blir fulgt opp.»

Dei andre partia har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Kristeleg Folkeparti vart samrøystes vedteke.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 13, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for fremdrift i planleggingen av ny bru over Glomma på riksveg 22 i Fet i Akershus, slik at ny bru kan stå ferdig i tråd med tidsplan utarbeidet av Statens vegvesen.»

Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 60 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.05)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 11, 12, 14 og 15, frå Arbeidarpartiet.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for raskest mulig å bedre konkurransesituasjonen for godstransport på jernbane, og at Stortinget informeres om tiltakene senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram tidsplan for når dobbeltspor skal være ferdig utbygd til henholdsvis Fredrikstad, Hamar, Tønsberg, Hønefoss, Halden, Lillehammer og Skien.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avklare om det er Statens vegvesen eller Nye Veier som skal planlegge E16 gjennom Nes og Sør-Odal i Akershus og Hedmark, og at Stortinget informeres om beslutningen senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram plan for utbygging av E6 på Helgeland som også inkluderer strekningene i Grane kommune, i tråd med tidligere stortingsvedtak, og at planen legges fram for Stortinget senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.27)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 8–10, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skjerpe nullvekstmålet og legge til grunn et mål om å skjerpe den totale personbiltrafikken kraftig for byene Oslo, Bergen og Trondheim. Regjeringen skal gå i dialog med byene for å finne et ambisiøst og realistisk mål.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om opprettelse av et statlig selskap «Nye Baner», som skal ha ansvar for utredning, planlegging og utbygging av lyntog mellom de store byene i Norge og til Stockholm og København.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fortsette planleggingen av Ringeriksbanen som et rent jernbaneprosjekt, og utsette eventuell bygging av vei langs samme strekning. Midlene som spares i 2019 ved å stanse planleggingen av veien, overføres til andre jernbaneformål.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.46)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at E16 Filefjellprosjektet utvides til også å omfatte strekningen Turtnes–Øye i Vang kommune.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 72 mot 30 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.05)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–6, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at overføring av kjøp av innenlandske flyruter (FOT-ruter) utsettes til regjeringens luftfartsutvalg har avgitt innstilling og saken er forelagt Stortinget til behandling.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe planlagte økninger i baneavgifter for godstransport på jernbane.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige midler slik at elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen kan startes opp i 2019.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen sak om håndteringen av ubåt U-864 utenfor Fedje, der det også blir vurdert å fjerne mest mulig av kvikksølvlasten om bord før området tildekkes.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan inngå avtaler om forskuttering av midler ut over gitt bevilgning på kap. 1360 post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, fiskerihavner og farleder, på inntil 700 mill. kroner.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre justeringar i tilskotsordninga for godsoverføring frå veg til sjø slik at den i større grad kjem innanriks sjøtransport til gode ved å setja eit tak på kor stort beløp kvar søknad kan støttast med, og å reservere ein del av løyvinga til transport innan norsk territorialfarvatn.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.29)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
A.
Rammeområde 17
(Transport og kommunikasjon)
I

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

541

IT-politikk

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT-politikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

7 329 000

70

Forvaltningsutvikling og samordning av IT-politikken, kan nyttes under post 22

8 029 000

542

Internasjonalt IT-samarbeid

1

Driftsutgifter

4 795 000

70

Internasjonale program, kan overføres

46 408 000

1300

Samferdselsdepartementet

1

Driftsutgifter

194 811 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

42 000 000

71

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

69 000 000

72

Tilskudd til samferdselsberedskap

3 000 000

75

Tilskudd til Norsk Teknisk Museum

7 100 000

76

Tilbakebetaling NELS-samarbeidet

3 100 000

1301

Forskning og utvikling mv.

21

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

16 000 000

50

Samferdselsforskning, kan overføres

179 000 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

717 400 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

71

Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres

45 000 000

1313

Luftfartstilsynet

1

Driftsutgifter

229 900 000

1314

Statens havarikommisjon for transport

1

Driftsutgifter

76 700 000

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter

4 334 900 000

22

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

6 631 800 000

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

2 179 500 000

29

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30

1 631 400 000

30

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31

12 555 200 000

31

Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30

1 043 400 000

34

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

18 300 000

36

E16 over Filefjell, kan overføres

85 700 000

61

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

264 500 000

62

Skredsikring fylkesveier, kan overføres

776 900 000

63

Tilskudd til gang- og sykkelveier, kan overføres

78 500 000

64

Utbedring på fylkesveier for tømmertransport

25 000 000

72

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres

1 277 300 000

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

531 400 000

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

5 431 900 000

1323

Vegtilsynet

1

Driftsutgifter

19 000 000

1330

Særskilte transporttiltak

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres

184 200 000

61

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, kan overføres, kan nyttes under post 64

752 000 000

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres

1 532 000 000

64

Belønningsmidler til bymiljøavtaler og byvekstavtaler, kan overføres

771 000 000

65

Konkurransen Smartere transport, kan overføres

15 400 000

70

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

725 100 000

76

Reiseplanlegger og elektronisk billettering, kan overføres

34 100 000

77

Kjøp av tjenester fra Entur AS

14 200 000

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter

468 500 000

21

Spesielle driftsutgifter – planer og utredninger, kan overføres, kan nyttes under post 72

208 200 000

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres

4 195 100 000

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74

8 423 500 000

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73

2 153 000 000

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74

9 988 700 000

1353

NSB AS

70

Tilskudd til pensjonsforpliktelser

490 300 000

1354

Statens jernbanetilsyn

1

Driftsutgifter

73 500 000

21

Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

20 600 000

1357

Mantena AS

72

Tilskudd til pensjonsforpliktelser

390 400 000

1360

Kystverket

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

1 715 100 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

44 000 000

30

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

378 500 000

34

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

25 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

270 500 000

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

42 000 000

71

Tilskudd til havnesamarbeid

10 900 000

72

Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres

77 400 000

73

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

50 000 000

1362

Senter for oljevern og marint miljø

50

Tilskudd

27 300 000

1370

Posttjenester

70

Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres

617 400 000

1380

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter

224 600 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

16 400 000

70

Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

183 000 000

71

Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres

199 750 000

72

Tidlig frigjøring av 700 MHz-båndet, kan overføres

150 000 000

Totale utgifter

73 006 122 000

Inntekter

4300

Samferdselsdepartementet

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

2 700 000

4313

Luftfartstilsynet

1

Gebyrinntekter

141 100 000

4320

Statens vegvesen

1

Salgsinntekter m.m.

220 000 000

2

Diverse gebyrer

500 000 000

3

Refusjoner fra forsikringsselskaper

111 700 000

4330

Særskilte transporttiltak

1

Gebyrer

14 200 000

4331

Infrastrukturfond

85

Avkastning infrastrukturfond

2 053 000 000

4352

Jernbanedirektoratet

1

Innbetalinger til Norsk jernbaneskole og Norsk jernbanemuseum

98 600 000

4354

Statens jernbanetilsyn

1

Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

14 700 000

4360

Kystverket

2

Andre inntekter

12 300 000

4380

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Diverse gebyrer

600 000

5619

Renter av lån til Avinor AS

80

Renter

30 300 000

5624

Renter av Svinesundsforbindelsen AS

80

Renter

3 000 000

Totale inntekter

3 202 200 000

Presidenten: Det vert fyrst votert over A I.

Bak tilrådinga står Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.50)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 16, frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«V
Fullmakter til forskuttering

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan inngå avtaler om forskuttering av midler utover gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Ramme for samlede, løpende refusjonsforpliktelser

1320

Statens vegvesen

30, 31 og 36

Investeringer, riksvei

2 600 mill. kroner

1360

Kystverket

30

Nyanlegg og større vedlikehold, fiskerihavner og farleder

550 mill. kroner

Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.

»

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart vedteke med 98 mot 3 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.16.20)

Vidare var tilrådd:

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekt under

    kap. 1313 post 1

    kap. 4313 post 2

    kap. 1320 postene 1, 22, 28 og 30

    kap. 4320 post 1

    kap. 1320 post 28

    kap. 4320 post 2

    kap. 1320 post 22

    kap. 4320 post 3

    kap. 1352 post 1

    kap. 4352 post 1

    kap. 1354 post 21

    kap. 4354 post 1

    kap. 1360 postene 1 og 45

    kap. 4360 post 2 og kap. 5577 post 74

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner under kap.4360 post 2 til følgende formål under kap. 1360 post 30:

    • a. dekning av salgsomkostninger forbundet med salget

    • b. oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner.

III
Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan overskride bevilgningen under kap. 1360 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.

IV
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1320

Statens vegvesen

63

Tilskudd til gang- og sykkelveier

40 mill. kroner

1352

Jernbanedirektoratet

74

Tilskudd til eksterne

1 340 mill. kroner

1380

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

70

Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, fiberkabler

20 mill. kroner

V
Fullmakter til forskuttering

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan inngå avtaler om forskuttering av midler ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Ramme for samlede, løpende refusjonsforpliktelser

1320

Statens vegvesen

30, 31 og 36

Investeringer, riksvei

2 600 mill. kroner

1360

Kystverket

30

Nyanlegg og større vedlikehold, fiskerihavner og farleder

350 mill. kroner

Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.

VI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan:

  • 1.

    starte opp dette investeringsprosjektet:

    innenfor en kostnadsramme på:

    rv. 5 Kjøsnesfjorden

    1 331 mill. kroner

Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

  • 2. pådra forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor det enkelte prosjekts kostnadsramme for prosjekter som har startet opp før 2016 og er omtalt i Prop. 1 S. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

  • 3. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget inntil følgende beløp:

    • a.

      Kap.

      Post

      Betegnelse

      Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

      Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

      1352

      Jernbanedirektoratet

      72

      Planlegging nye prosjekter

      3 000 mill. kroner

      1 500 mill. kroner

      73

      Investeringer, jernbane

      3 000 mill. kroner

      1 500 mill. kroner

    • b.

      Kap.

      Post

      Betegnelse

      Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

      1320

      Statens vegvesen

      30, 31 og 36

      Investeringer, riksvei

      3 000 mill. kroner

      1360

      Kystverket

      21 og 30

      Investeringer

      330 mill. kroner

VII
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for drift- og vedlikeholdsarbeider

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

1320

Statens vegvesen

22

Drift og vedlikehold

8 400 mill. kroner

2 700 mill. kroner

1352

Jernbanedirektoratet

71

Drift og vedlikehold

9 000 mill. kroner

3 000 mill. kroner

VIII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for riksveiferjedriften

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester, slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 9 700 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 1 600 mill. kroner.

IX
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for Nye Veier AS

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning på kap. 1321 Nye Veier AS, post 70 Tilskudd til Nye Veier AS, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 21 600 mill. kroner og årlige forpliktelser ikke overstiger 5 400 mill. kroner.

X
Salg og bortfeste av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.

XI
Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 for det togmateriellet som inngår i statens kjøp av persontransporttjenester med tog på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan:

  • a. gi en restverdigaranti for bokførte verdier på inntil 7 103 mill. kroner.

  • b. gi ytterligere restverdigaranti til oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil 3 007 mill. kroner. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.

XII
Opprettelse av post uten bevilgning

Stortinget samtykker i at kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 74 Tilskudd til eksterne, opprettes i statsregnskapet 2019 uten bevilgning.

XIII
Overføringer til og fra reguleringsfond

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighets reguleringsfond.

B.
Rammeuavhengige vedtak

Stortinget ber regjeringen sikre at transportsektorens rolle som en del av totalforsvaret blir hensyntatt i arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan.

Presidenten: Det vert fyrst votert over A II, III, IV, VII, VIII, XI, XIII og B.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over A VI.

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 94 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 21.16.58)

Presidenten: Det vert votert over A IX.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 88 mot 8 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.17.18)

Presidenten: Det vert votert over A X og XII.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 100 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 21.17.40)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fem forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Tellef Inge Mørland på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet

  • forslaga nr. 3 og 4, frå Tellef Inge Mørland på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, frå Kjersti Toppe på vegner av Senterpartiet

Det vert votert over forslag nr. 5, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen med brukerrom og brukerromsloven etter fem års virke.»

Kristeleg Folkeparti og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 85 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.18.25)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3 og 4, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennom endringene i sprøyteromsloven legges til rette for at inhalering og andre mer skånsomme inntaksmåter likestilles med injisering når det gjelder adgang til å benytte brukerrommene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at brukerrommene blir en arena for inkludering og faglig tilsyn for mennesker med rusutfordringer, uavhengig av inntaksmåten av rusmidler.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 64 mot 38 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.18.44)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at de brukerrom som blir etablert, brukes aktivt for å intensivere forebygging og sørge for diagnostisering og behandling av hepatitt C hos brukerne.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige tiltak i helsetjenesten for at det innen 2025 ikke skal skje dødsfall eller smitte av hepatitt C i Norge, og informere Stortinget på egnet vis.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.05)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i sprøyteromsloven m.m. (utvidelse av type narkotiske stoffer m.m.)

I

I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser erstattes benevnelsen «Statens strålevern» med «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet»:

§ 10 tittelen

§ 10 første ledd første punktum

§ 11 nr. 1 første punktum, nr. 2 første punktum, nr. 3 og nr. 4

§ 12 første ledd

§ 13 nr. 1 første punktum, nr. 2 første punktum og nr. 3 første punktum

§ 14 nr. 1 første punktum og nr. 2 første punktum

§ 15 nr. 3

§ 16 første ledd første punktum og andre ledd første punktum

§ 57 nr. 2

I §§ 11 nr. 1 tredje punktum og 16 første ledd andre punktum erstattes benevnelsen «Statens strålevern» med «direktoratet».

I §§ 10 første ledd andre, tredje og fjerde punktum og 13 nr. 1 andre punktum erstattes benevnelsen «Strålevernet» med «Direktoratet».

I følgende bestemmelser erstattes benevnelsen «Strålevernet» med «direktoratet»:

§ 10 første ledd femte punktum

§ 11 nr. 2 andre punktum

§ 13 nr. 2 andre punktum

§ 14 nr. 1 andre punktum og nr. 2 andre punktum

§ 57 a første ledd skal lyde:

Departementet er klageinstans ved klage på vedtak fattet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet etter denne loven.

II

I lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser erstattes benevnelsen «Statens strålevern» med «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet»:

§ 15 tredje ledd

§ 18 første ledd

§ 19 første ledd og andre ledd første punktum

§ 20 første ledd

§ 22 første ledd

I § 19 andre ledd andre punktum erstattes benevnelsen «Statens strålevern» med «Direktoratet».

III

I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika (brukerromsloven)

§ 1 første og andre ledd skal lyde:

Lovens formål er å legge til rette for etablering av ordning med brukerrom for inntak av narkotika (brukerromsordning).

Brukerromsordningen skal bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ved å tilby hygieniske rammer for injisering av narkotika og motivere for mer skånsomme inntaksmåter. Videre skal brukerromsordningen bidra til økt helsemessig trygghet, blant annet forebygge infeksjoner og smitte og gi raskere hjelp ved overdoser, gjennom tilstedeværelse og tilsyn av helsepersonell. Formålet er også å bidra til økt mulighet for kontakt og samtaler mellom den enkelte bruker og hjelpeapparatet med sikte på tverrfaglig oppfølging og behandling.

§ 2 skal lyde:
§ 2. Brukerromsordningen

En brukerromsordning som er etablert i medhold av denne loven, er å anse som kommunal helse- og omsorgstjeneste.

En brukerromsordning skal inneholde et injiseringsrom, fremmøterom og samtalerom. I tillegg skal brukerromsordningen ha tilgang til et behandlingsrom.

Ordningen skal også inneholde et rom for inhalering av narkotika (inhaleringsrom).

§ 3 skal lyde:
§ 3. Etablering av brukerromsordning og krav om godkjenning

Etter godkjenning fra departementet kan kommunen etablere en brukerromsordning.

For brukere av ordningen skal denne være et supplement til kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester.

§ 4 skal lyde:
§ 4. Bruk av brukerromsordningen

Den som med lovlig adgang til en godkjent brukerromsordning

  • a) inntar narkotika i ordningens injiseringsrom eller inhaleringsrom, eller

  • b) besitter en brukerdose narkotika til eget bruk i brukerromsordningens lokaler eller tilstøtende behandlingsrom, kan ikke straffes for dette etter legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd.

Det er tillatt for personalet i brukerromsordningen å gi brukerne individuell og konkret rådgivning i forbindelse med inntak av narkotika i injiseringsrommet og inhaleringsrommet.

§ 5 første ledd skal lyde:

En kommune som etablerer en godkjent brukerromsordning, kan føre helseregister og behandle helseopplysninger som nevnt i helseregisterloven § 2 bokstav a og andre personopplysninger i den grad det er nødvendig for å oppfylle reglene gitt i eller i medhold av loven her. Registrering og annen behandling av opplysningene kan skje uten samtykke fra den registrerte.

§ 6 skal lyde:
§ 6. Avgjørelse om adgang til brukerromsordningens tjenester

En avgjørelse om adgang til brukerromsordningens tjenester er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Har politiet mistanke om straffbar besittelse eller bruk av narkotika i brukerromsordningens lokaler eller tilstøtende behandlingsrom, skal personalet uten hinder av taushetsplikten i helsepersonelloven § 21 og forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og på begjæring gi politiet opplysning om hvorvidt en identifisert person er registrert bruker av brukerromsordningens tjenester eller ikke.

Adgang til brukerromsordningens tjenester er ikke nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a. Avgjørelse om adgang til brukerromsordningens tjenester kan ikke påklages etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.

§ 7 første og andre ledd skal lyde:

Helsepersonelloven gjelder for personalets yrkesutøvelse i brukerromsordningen.

Helsepersonelloven § 4 er ikke til hinder for at helsepersonell kan utføre de oppgaver som etter regler gitt i eller i medhold av loven her er lagt til personalet i brukerromsordningen.

§ 8 skal lyde:
§ 8. Forskrift

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av brukerromsordningen, og kan blant annet bestemme:

  • a) hvem brukerromsordningen skal gjelde for,

  • b) ordninger for adgangsregulering,

  • c) type og mengde narkotika som straffriheten skal omfatte,

  • d) ordninger for kontroll av type og mengde narkotika en person har med seg inn i brukerromsordningens lokaler eller tilstøtende behandlingsrom,

  • e) hvilken adgang politiet skal ha til brukerromsordningens lokaler eller tilstøtende behandlingsrom,

  • f) hvilke krav til bemanning av brukerromsordningen som skal gjelde,

  • g) hvordan helseopplysninger i helseregisteret kan behandles, blant annet hvilke, opplysninger som kan behandles og formålet med behandlingen,

  • h) at reglene i helsepersonelloven §§ 39 og 40 helt eller delvis ikke skal gjelde for helsepersonell som yter helsehjelp i brukerromsordningen.

IV

I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap skal § 2-4 første ledd første punktum lyde:

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan etablere registre med helseopplysninger for å håndtere beredskapssituasjoner.

V

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 3-2 andre ledd første punktum lyde:

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier.

VI

I lov 16. juni 2017 nr. 55 om endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.) gjøres følgende endringer:

1. I del II skal endringen i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 andre ledd første punktum lyde:

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog.

2. I del III nr. 4 skal endringen i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 andre ledd første punktum lyde:

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut, psykolog, tannpleier og tannlege.

VII

I lov 22. juni 2018 nr. 76 om endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesgebyr mv.) gjøres følgende endringer:

1. I del IV erstattes i lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet ny § 55 a og ny § 56 a benevnelsene «Statens strålevern» og «Statens stråleverns» med hhv. «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet» og «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin».

2. I del V erstattes i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling ny § 23 a benevnelsen «Statens strålevern» og «Statens stråleverns» med hhv. «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet» og «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin».

VIII

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Presidenten: Det vert fyrst votert over III og VIII.

Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 93 mot 5 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.31)

Presidenten: Det vert votert over I, II, IV og VII.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 61 mot 41 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.54)

Presidenten: Det vert votert over V og VI.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Presidenten antek at Kristeleg Folkeparti vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at 91 representantar hadde røysta for overskrifta til lova og lova i det heile og 5 representantar hadde røysta imot.

(Voteringsutskrift kl. 21.20.29)

Åsunn Lyngedal (A) (fra salen): Jeg skulle stemt for.

Presidenten: Då vert resultatet at 92 røysta for overskrifta til lova og lova i det heile og 5 imot.

Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Tellef Inge Mørland på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, frå Kjersti Toppe på vegner av Senterpartiet

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av Helfos kontorstruktur basert på reelle vurderinger av effektiviseringsgevinster, fremdrift av digitalisering, risiko for tap av erfaringskompetanse, statlige retningslinjer for plassering av statlige arbeidsplasser, samt Stortingets føringer slik det fremkommer i flertallsmerknad i Innst. 11 S (2018–2018), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens kontorstruktur i Helfo inntil en slik sak er behandlet av Stortinget.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 90 mot 12 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.21.26)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp flertallsmerknaden om Helfos kontorstruktur fra Innst. 11 S (2017–2018) gjennom å sikre en mer desentralisert kontorstruktur i Helfo enn det regjeringens vedtak av 19. april 2018 legger til grunn.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Raudt og Senterpartiet har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.22.04)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:245 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Nils T. Bjørke, Siv Mossleth, Willfred Nordlund og Per Olaf Lundteigen om å hindre sentralisering av kontorstrukturen i Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 49 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.22.46)