Stortinget - Møte torsdag den 15. november 2018

Dato: 15.11.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 33 S (2018–2019), jf. Dokument 8:230 S (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 1 [10:03:58]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Tellef Inge Mørland og Tuva Moflag om tiltak for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft (Innst. 33 S (2018–2019), jf. Dokument 8:230 S (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Denne saken begynte som et representantforslag fra Ingvild Kjerkol, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Tellef Inge Mørland og Tuva Moflag. De etterlyste tiltak for å redusere forekomsten og dødeligheten av føflekkreft.

De senere årene har det vært en markert økning i antall tilfeller av føflekkreft. Denne kreftformen øker mest i Norge, og vi har den høyeste dødeligheten av denne kreftformen i Europa. Norge er blant de landene i verden hvor – relativt sett – flest innbyggere får føflekkreft. Det er med andre ord gode grunner til å være særlig oppmerksom på denne kreftformen.

Endrede solingsvaner er kanskje den viktigste årsaken til økningen. Vi har fått mer fritid og ferie. Det er moderne med solbrun hud. Stadig flere reiser på ferieturer til steder med sterk sol, hvor målet er å få flest mulig timer på solsengen, noe som absolutt kan friste på en gråværsdag som i dag.

Samtidig er dette en kreftform med lav dødelighet dersom kreften oppdages tidlig. Dette er også en kreftform som vi kan forebygge ved å bruke solkrem og ved å skjerme huden mot overdreven soling og overdreven bruk av solarium. Solkrem hører til for å filtrere bort de farlige ultrafiolette strålene. Opp mot 90 pst. av hudkrefttilfellene har sammenheng med ultrafiolett stråling fra sol og solarium. Men det er heller ikke sunt for kroppen å unngå soling, så her gjelder regelen: For mye og for lite skjemmer alt.

Dersom hudkreft påvises og behandles tidlig, er den enkel og billig å behandle. Utsiktene til å bli frisk er svært gode, også for føflekkreft. Likevel er dødeligheten når det gjelder føflekkreft, stigende, noe som i hovedsak skyldes at personer med føflekkreft kommer for sent til lege.

De overordnede målene for folkehelsepolitikken i Norge sier at vi skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder, at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse, trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller, og at det skal skapes et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Komiteen deler bekymringen over utviklingen av føflekkreft i Norge. Denne utviklingen ønsker komiteen å snu. Det er fullt mulig å redusere antall krefttilfeller gjennom god informasjon, styrket kunnskap om faresignalene for hudkreft og andre tiltak. Når komiteen nå har delt seg og ikke står bak en felles tilråding, er årsaken at Helse- og omsorgsdepartementet ved statsråd Åse Michaelsen har varslet at en egen strategi for forebygging av hudkreft skal ferdigstilles i løpet av 2018. Statens strålevern leder arbeidet med strategien, og de samarbeider med bl.a. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret. I tillegg har de knyttet til seg en bredt sammensatt referansegruppe med aktører fra berørte fagetater og frivillige organisasjoner.

Mindretallet mener at representantforslaget er godt, men at «Strategi for forebygging av hudkreft», som skal ferdigstilles i løpet av 2018, tar i seg intensjonen i forslaget og flertallets tilråding.

Tuva Moflag (A) []: I barnesangen heter det: «Sola er god. Sola er toppen». Men sola kan faktisk også være farlig for kroppen. Det er bakgrunnen for forslaget vi diskuterer her i dag.

For Arbeiderpartiet er effektiv forebygging og god behandling viktige bærebjelker i helsepolitikken. Norge er blant landene i verden som ligger dårligst an når det gjelder både forekomst og dødelighet av føflekkreft. Dette er paradoksalt, fordi de fleste tilfeller av hudkreft er fullt mulig å forebygge. Opp mot 90 pst. av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium. Når føflekkreft oppdages tidlig, er prognosen god, mens føflekkreft med spredning gir betydelig dårligere mulighet for overlevelse.

De siste årene har antall tilfeller økt kraftig, og dette må vi gjøre noe med. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet har fremmet forslaget som ligger til behandling.

Ifølge Kreftforeningen er det flere årsaker til at Norge ligger på verdenstoppen i føflekkreft. Den økte forekomsten kommer av endrede solingsvaner. Vi er mer ute i sola, både her hjemme og gjennom hyppige reiser til varmere strøk. I tillegg kommer bruken av solarium. En stor årsak til at Norge har høy dødelighet, er at mange kommer for sent til legen.

Føflekkreft er den mest alvorlige formen for hudkreft og er stadig en av de kreftformene som øker mest. Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å bekjempe føflekkreft også tidligere, gjennom representantforslag i 2014. Selv om ikke alle forslagene får flertall i dag, er vi glad for at vi har kommet et stykke lenger, og at vi får på plass en strategi.

En ny norsk solvaneundersøkelse har avdekket at bare 17 pst. mener de er i stand til å vurdere om en føflekk er farlig. Nettopp derfor må vi lære hva vi skal se etter. I representantforslaget foreslår vi derfor å legge til rette for en mer helhetlig og strukturert satsing på informasjon, forebygging og oppdagelse av hudkreft.

Men det er to ting en står overfor. Det er oppdagelse, og det er riktig behandling. Derfor er det også viktig med økt kapasitet på patologifeltet for å være rustet for den varslede økningen av både føflekkreft og annen kreft i årene som kommer. Dette tar vi opp i vårt forslag nr. 1.

Til slutt vil jeg komme med en stemmeforklaring. Jeg tar selvfølgelig opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av, og jeg vil også varsle at vi subsidiært vil støtte forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, dersom vårt forslag nr. 2 faller.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har tatt opp de forslag hun refererte til.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Forbud mot solariumsreklame – i dag har altså Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet bedt regjeringen utrede et reklameforbud mot solarium. Vi har med det fått en forsmak på hva det hadde betydd hvis Kristelig Folkepartis partileder hadde fått det som han ville, og samlet de sosialistiske partiene i et verdifellesskap med en forbudslinje og generell mistro til at folk kan tenke selv.

Fremskrittspartiet støtter ikke denne forbudslinjen, vi støtter på ingen måte et forbud mot solarium eller reklame for det. Denne saken handler egentlig om hudkreft, og regjeringen skal om kort tid legge fram en strategi for å forebygge hudkreft, for det er alvorlig. Men å skylde på solariumsreklame for hudkreftproblematikken i Norge, blir altfor enkelt.

Solarium er ikke bare uheldig. Det er også en kilde til D-vitaminer, og det er en bra behandlingsmetode for en rekke pasienter med eksem. I moderate mengder kan solarium faktisk være positivt. Det jeg ikke forstår, er hvorfor Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er så opptatt av å forby reklamen. Det løser faktisk ingen problemer.

Den eneste utfordringen Fremskrittspartiet ser i den saken som er presentert, er at kompetansekravene som gjelder i solarium, blir forstått ulikt rundt i landet. Vi har sykehjem som tilbyr solarium, vi har treningsstudioer, vi har til og med solarium her på Stortinget. Og det er ikke sånn at alle som er ansatt i forbindelse med dette, er berørt av kompetansekravet. Fremskrittspartiet har bedt om at vi rydder opp i det og sørger for at kompetansekravet forstås likt over hele landet.

Kjersti Toppe (Sp) []: At Noreg er landet med høgast dødelegheit av føflekkreft, og at føflekkreft er den kreftforma som aukar mest, må vi ta på alvor. Andre land har klart å snu denne utviklinga med bevisste strategiar, og i enkelte land er solarium forbode. Solarium er klassifisert som mogleg kreftframkallande, og at vi ikkje har gjort meir i Noreg for å hindra at barn og unge utset seg for ein slik helserisiko, synest eg ikkje er noko å vera stolt av.

Ei undersøking i regi av Kreftforeningen viste at nesten åtte av ti var under 18 år første gongen dei brukte solarium – åtte av ti – og nesten alle var kundar i eit ubetent studio.

Det var i 2012 at den raud-grøne regjeringa innførte 18-årsgrense for solarium og beteningskrav. Den blå-blå regjeringa tok dette vekk då dei kom til makta i 2013. Aldersgrensa rørte dei ikkje, sjølv om dei i 2012 òg var kraftig imot ho. No ser vi at handhevinga av dei nye krava ikkje er følgde opp. Det er denne regjeringas ansvar. Krav om kunnskapsprøve, alderskontroll og åtvaringsplakatar vert ikkje handheva. Det viser at det å ta bort kravet om betening var feil. Difor er Senterpartiet no like opptatt av at dagens handhevingsregime, altså dagens regelverk, må styrkjast og følgjast opp, og at vi ikkje berre set krav til strengare reguleringar. Vi føreslår å revurdera og handheva dagens reguleringar, og vi støttar at det vert vurdert eit reklameforbod.

I dei to siste merknadene i innstillinga er det feil at Senterpartiet ikkje står inne. Det handlar om at det må satsast på informasjon om, førebygging av og tidleg oppdaging av hudkreft, å intensivera innsatsen for å førebyggja hudkreft, og informasjonskampanje om faren ved solarium og anna soling. Dette er vi sjølvsagt einige i.

Det er bra at Arbeidarpartiet vil stemma subsidiært for Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti sitt forslag slik at det kanskje kan få fleirtal. Eg synest det er uforståeleg at ikkje fleire støttar forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet i innstillinga om å styrkja patologitilbodet, for meiner vi noko med tidleg diagnose, må vi òg fjerna flaskehalsane, og det er patologitilbodet.

Ein annan ting er at ein treng fleire hudlegar dersom ein skal lykkast med ein strategi for å førebyggja føflekkreft og få så tidleg diagnose som mogleg.

Eg vil ta opp forslaget i innstillinga frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp forslaget hun refererte til.

Statsråd Åse Michaelsen []: Norge er, som det også har blitt sagt her, blant landene i verden med høyest forekomst og ikke minst dødelighet av føflekkreft. Jeg deler komiteens bekymring over utviklingen når det gjelder denne alvorlige formen for kreft. Forebyggende tiltak er viktig, og jeg er i likhet med komiteen opptatt av god informasjon og styrket kunnskap om faresignalene ved hudkreft.

Tidlig oppdagelse og behandling er viktig for overlevelse av denne type kreft. Helsedirektoratets diagnoseveileder for føflekkreft kan bidra til økt kunnskap om diagnostisering hos fastlegene og dermed også til det som er viktig: tidlig oppdagelse og at en sikrer gode henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Pakkeforløp for føflekkreft bidrar til et helhetlig og forutsigbart forløp for pasienter og for pårørende. Men vi vet at hudkreft kan forebygges, og det er langt mer kostnadseffektivt enn behandling. Samtidig krever vellykket forebygging kunnskap, bevissthet om risikofaktorer, faresignaler og mulige forebyggende tiltak. Det er godt dokumentert at UV-stråling fra sol og solarier er den viktigste årsaken til utvikling av hudkreft. Når folk får mer kunnskap og blir seg mer bevisst farene ved for mye sol, blir det også lettere for den enkelte selv å ta gode valg om solingsadferd.

Jeg har mottatt utkast til UV- og hudkreftstrategi fra Statens strålevern. Det er et mål at de ulike tiltakene som foreslås i strategien, skal bidra til nettopp økt kompetanse, kunnskap og bevissthet om føflekkreft og forebygging, både for den enkelte, i forvaltningen og ikke minst i helsetjenesten. Tiltakene knytter seg til både forebyggingsbiten og den tidlige oppdagelsen som vi påpeker, økt kunnskap og bevissthet i befolkningen og ikke minst også til at vi må vurdere alle former for sol. Vi legger opp til at Statems strålevern skal lede en tverrfaglig gruppe som skal følge opp strategien. Et ledd i oppfølgingen er å se på hvordan tiltakene i strategien kan gjennomføres på best mulig måte.

Forebygging er viktig, og god informasjon er avgjørende for at befolkningen skal kunne ta veloverveide valg om soling og mulige beskyttelsestiltak. Med Statems strålevern koordineringsrolle i oppfølgingen av UV- og hudkreftstrategien mener jeg at vi legger til rette for en mer helhetlig og strukturert satsing på informasjon, forebygging og tidlig oppdagelse av hudkreft. Dette er jo nettopp i samsvar med komiteens tilråding.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Nå har folkehelseministeren kanskje større tro på regulering enn sin kollega Bruun-Gundersen. Jeg refererer da til tilbaketrekkingen av Vinmonopolets emballasjekalender tidligere denne uken. Jeg lurer derfor på om statsråden kan si noe om hva hun tenker om regulering av solariebransjen i Norge, all den tid vi vet at både soling og solarium har innvirkning på tilfellene av føflekkreft. Jeg vil understreke at jeg synes statsrådens beslutning om Vinmonopolet var klok, så det var ikke ment som harselas fra min side.

Statsråd Åse Michaelsen []: For å ta det siste først: Det var faktisk ikke statsråden som tok noen avgjørelse, det er Vinmonopolet selv som tar enhver avgjørelse. Så den æren vil jeg ikke ha.

Så er det slik i dette spørsmålet at den enkelte faktisk kan ta valg selv. Det betyr også at informasjonen må tydeligere ut, og det tror jeg også komiteen er veldig enig i. Særlig vil jeg se til ungdom. Ungdom står i krevende situasjoner, de har veldig mye ulik synsing, for å bruke det ordet, og kanskje også informasjon som ikke alltid er god nok til at man kan ta rett avgjørelse og forstå hvilken skade man kan påføre seg selv med uvettig soling. I den forbindelse tenker jeg at vi i den UV- og hudkreftstrategien som vi skal legge fram, er veldig opptatt av, i tråd med det komiteen etterspør, dette med kunnskapsbygging, slik at den enkelte kan ta en egen avgjørelse når det gjelder hva som er rett og galt.

Tuva Moflag (A) []: Nå var det egentlig ikke informasjonskampanjen jeg hadde spørsmål om, men om statsråden mener at det er behov for å se på hvordan man følger opp og regulerer solariebransjen for å unngå økt forekomst av føflekkreft. Det ønsker jeg at statsråden svarer på.

Statsråd Åse Michaelsen []: Ja, og det ligger også inne i den strategien som vi ser på og skal vurdere: Hvilke tiltak må inn for å kunne klare å møte denne utfordringen som vi alle er enig i at vi har?

Kjersti Toppe (Sp) []: I forslaget til hudkreftstrategi som Statens strålevern har sendt ut, har dei som mål å kutta 25 pst. av hudkrefttilfella innan 2040, og dei føreslår eit reklameforbod. Dei samanliknar reklame for solarium med reklame for tobakk og alkohol. Dei meiner at eit forbod vil ha god effekt og synest ikkje det skal vera lov å reklamera for eit kreftframkallande produkt. Som for tobakk og alkohol vil dei ikkje tillata reklame for noko som kan skada oss. No høyrde vi at Framstegspartiets representant her i dag var veldig tydeleg på at Framstegspartiet ikkje er for eit reklameforbod. Vil folkehelseministeren vurdera eit reklameforbod for noko som er kreftframkallande?

Statsråd Åse Michaelsen []: Nå har vi fått innspill fra ulike hold, og det mandatet jeg har, er at jeg skal sitte og vurdere ulike tiltak for å komme i mål med den reduksjonen vi ønsker – og som jeg også er helt overbevist om at en enstemmig komité ønsker. Jeg taler på vegne av regjeringens ønske om å komme i havn. Det betyr at vi må se bredt. Vi må se på hvilke tiltak som virker best, og vi må se dem i sammenheng. Vi må se hvordan det gjøres i andre land, og vi må se hvordan vi selv kan gjøre det mulig å nå de målene vi setter oss.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret, men eg vil spørja igjen om reklameforbod. Sidan Framstegspartiets representant var så tydeleg på at det ikkje kom på tale, vil eg berre høyra folkehelseministeren seia: Ja, eg vil som folkehelseminister vurdera reklameforbod som ein del av den strategien.

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg vil vurdere alle forslag som kommer, og det blir implisitt også bredt – det som er nevnt her, men også andre. Jeg tenker at vi skal ikke lukke noen dører. Vi skal se på alt. Men hva konklusjonen blir, er en helt annen sak. Jeg skal vurdere hver sak og hvert forslag som kommer inn. Jeg tenker faktisk at det mandatet jeg har fått, og det jeg skal gjøre som folkehelseminister, er å se dette i sammenheng. Derfor ser jeg på disse forslagene. De kan godt være konkrete, men vi skal være veldig bevisst på at noen forslag kan slå ut andre. Derfor er vi nødt til å se dem i sammenheng. Noe av det jeg påpekte i innlegget mitt og som jeg er opptatt av, er at vi ser forslagene i sammenheng, for vi vil nå det målet. Det er ønsket vårt. Det jeg også har oppfattet at hele komiteen tverrpolitisk er opptatt av, er å nå målet om å forhindre at så mange får føflekkreft – med den utgangen det ofte har.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: La meg først få si at forslagsstillerne har pekt på en stor utfordring vi må ta på alvor. Det er kanskje et paradoks at noe som vi alle gjerne vil ha mer av, nemlig solen, også er i stand til å påføre oss alvorlig skade, som i verste fall kan ta liv.

Som forslagsstillerne peker på, er Norge et av de landene i verden med flest forekomster av føflekkreft, og vi ligger på topp i Europa når det gjelder dødelighet. Derfor er det bra at det stilles spørsmål om hva vi kan gjøre for å få ned antallet.

Det pekes på behovet for informasjon, og der er det lite politisk uenighet. Jeg tror riktignok de fleste av oss vet veldig godt hvilken fare vi utsetter oss for når vi etter en lang, kald og mørk vinter endelig ser muligheten for å få litt farge på kroppen, men selv med den gode kunnskapen hver enkelt av oss allerede har om hvilke konsekvenser det kan få å sole seg for mye, gjentar mange av oss den samme feilen år etter år. Derfor kan selvsagt mer informasjon være viktig og ha en effekt.

Jeg merket meg også at forslagsstillerne som tilnærming til problemet vil ha mer regulering, en vurdering av reklameforbud, og de vil kanskje også vurdere noen avgifter i tillegg – det vil ikke overraske meg. Statens oppgave bør først og fremst være å informere om den risikoen vi har ved overdreven soling, og drive holdningsskapende arbeid for å forebygge at stadig flere får hudkreft som følge av for mye sol.

Å bli solbrent er farlig, men vi må også ta med at det ikke er soling eller solarium i seg selv som er farlig. Faktisk er vi helt avhengige av en viss mengde sol. Jeg vil gjerne vise til hva kreftforsker og professor emeritus ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo, Johan Moan, har sagt:

«Rådet om at du bør holde deg unna solarium er upresis helseinformasjon.»

Og videre:

«Å bruke solarium i moderate doser gir mye D-vitaminer. Det er gunstig om vinteren når solas UVB-stråler ikke gir D-vitamin her i Norge. (…) De burde også vite at moderat, jevn soling kan øke levealderen vår.»

Soling, også i solarium, gir oss altså D-vitaminer, som er viktig for å styrke benbygningen og for å forebygge en rekke sykdommer, som hjerte- og karsykdom, diabetes, leddgikt m.m. Men for mye soling er farlig, på samme måte som veldig mye annet, uansett om det foregår utendørs eller i et solarium. Derfor er regjeringen i full gang med en egen strategi for å forebygge nettopp hudkreft.

Jeg er også glad for at et stort flertall presiserer at kompetansekravet og kravet om bestått solariumprøve ikke skal gjelde alle ansatte i en virksomhet som leier ut solsenger. Det skulle tatt seg ut om vi skulle pålegge samtlige ansatte her på Stortinget og i partigruppene å ta solariumprøven bare fordi de er i kontakt med dem som ønsker å benytte seg av solsengene som står her på Stortinget.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg ble helt nødt til å ta ordet for å kommentere noe av det Senterpartiets representant Kjersti Toppe presterte å si: at solarium er kreftframkallende. Det er altså ikke solariet som er kreftframkallende – det er overdreven soling uten beskyttelse. Jeg vil spørre representanten Toppe om hun erkjenner at noen faktisk har godt av å bruke solarium av medisinske grunner. Flere hudleger henviser pasienter med eksem til bruk av solarium. I store perioder av året er det ikke sol i deler av dette landet, og mange av dem som bor der, vil ha nytte av å bruke solarium i moderate mengder for å få tilgang på D-vitaminer.

Jeg synes det er trist at Senterpartiet i Stortinget mener at solarium er kreftframkallende, og hele debatten om solariumsreklame er jo en direkte avsporing av det som er problemstillingen her. Problemstillingen i Norge i dag er at hudkreft er et for omfattende problem. Reklame mot solarium løser altså ikke det problemet.

Jeg leser videre i komiteens merknadsarbeid at Arbeiderpartiet også har gjort rede for at avgifter bør vurderes. Uten at det er gjort konkrete forslag i saken, er det underforstått at når regjeringen legger fram denne strategien for Stortinget på et senere tidspunkt, er det å forvente at Arbeiderpartiet også ønsker å innføre nye avgifter.

Jeg vil avslutte denne debatten med å si at dette er ren symbolpolitikk. Det er en avsporing av sakens realiteter, og jeg ser fram til regjeringens arbeid videre. Vedtar Stortinget her i dag at det skal utredes reklameforbud, må regjeringen selvsagt gjøre det, og det synes jeg er trist.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Det vi snakker om i dag, er et stort helseproblem for yngre og yngre pasienter og for en større og større gruppe. Det er ikke snakk om de enkeltpersonene som får henvisning fra lege fordi de trenger å ta solarium. Vi snakker om en stor del av den norske befolkningen.

Yngre og yngre mennesker får føflekkreft, yngre og yngre mennesker taper leveår, og yngre og yngre mennesker blir utsatt for stor og krevende behandling. At vi i denne sal ikke da tar inn over oss at unge folk blir påvirket også av reklame, synes jeg nesten er trist. Skal vi nå dette målet, må vi gå bredt ut. Det er jeg helt enig med statsråden i. Men vi må heller ikke lukke øynene for at reklame faktisk er en av tingene som spesielt påvirker unge.

Helsevesenet bruker ulike typer lys til ulike typer hudsykdommer. Solarium er bare en bitte liten bit av det som blir brukt innenfor helse. Det er misbruken av solarium og misbruken av å være for lenge i sol vi her snakker om. Jeg mener at Stortinget bør ta det alvoret inn over seg.

Tuva Moflag (A) []: Jeg vil takke for debatten om saken, og jeg vil avslutte med å si at jeg er glad for at folkehelseministeren fra Fremskrittspartiet forsikrer om at hun vil utrede et reklameforbud mot solarium, til tross for at hennes partifeller i salen sier det motsatte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Representanten Bruun-Gundersen ville ha svar på korleis eg kunne seia at solarium var kreftframkallande. Verdas helseorganisasjon sitt kreftforskingsinstitutt klassifiserer solarium som gir frå seg UV-stråling, som kreftframkallande for menneske, og det er det øvste kreftfarenivået. Det kom fram i 2010. Eg veit ikkje om Framstegspartiet veit meir enn desse. Eg held meg til det. Dessutan har Statens strålevern òg sagt når dei anbefaler reklameforbod, at dei meiner det er feil å reklamera for noko som kan vera kreftframkallande.

Til dette med at hudlegar viser folk til solarium: Eg er tilfeldigvis gift med ein hudlege, og eg trur ikkje han er heilt einig i det. Dei får lysbehandling – det er andre strålar. Eg vert litt forskrekka når eg høyrer sånt vert sagt frå denne talarstolen. Ein må vita kva ein snakkar om i denne saka.

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Det skulle kanskje være unødvendig å måtte presisere dette, men det er klart at hvis Stortinget vedtar at man skal be regjeringen utrede reklameforbud mot solarium, må jo regjeringen gjøre det. Når regjeringen har satt ned et utvalg som skal gi innspill på strategien for å forebygge hudkreft og noen i dette utvalget presenterer utredningen om reklameforbud mot solarium, må jo regjeringen gjøre det. Det er ikke det samme som at regjeringen konkluderer på spørsmålet, men Fremskrittspartiets stortingsgruppe kan definitivt konkludere i dette spørsmålet. Det er de parlamentariske reglene.

Så vil jeg bare følge opp representanten Kjersti Toppe fra Senterpartiet, som ennå ikke har klart å ta inn over seg at det faktisk er mennesker som har godt av å bruke solarium, og at solarium i moderate mengder ikke er farlig. Det er overdreven soling uten beskyttelse som er det største problemet. Å legge skylden på solarium for hudkreftstatistikken i Norge synes jeg er søkt, men vi kommer ikke lenger i denne debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.