Stortinget - Møte torsdag den 15. november 2018

Dato: 15.11.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 39 S (2018–2019), jf. Dokument 8:209 S (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 3 [10:52:22]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tellef Inge Mørland, Ingvild Kjerkol, Tore Hagebakken, Tuva Moflag og Siv Henriette Jacobsen om styrking av norsk tannhelse (Innst. 39 S (2018–2019), jf. Dokument 8:209 S (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tellef Inge Mørland (A) []: Siden saksordføreren ikke er her, vil jeg først legge fram innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen. Jeg tar samtidig også opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Tannhelse er mer enn tenner. Tannhelse handler også om fysisk og psykisk helse. Svikter den fysiske eller psykiske helsen, har vi et system i Norge der fellesskapet stiller opp for en. Svikter tannhelsen, har vi det bare i begrenset grad. Det er betydelige forskjeller i bruk av tannhelsetjenester basert på utdanning og inntekt. Ofte er det dem som trenger det mest, som bruker tannlegen minst, og for mange handler det om økonomi. Derfor har vi i Arbeiderpartiet fremmet dette representantforslaget om å styrke tannhelsen, særlig for dem som trenger det mest.

Denne regjeringen har snart kuttet 400 mill. kr i støtten til tannhelse. Da går det i feil retning. For 2019 vil de kutte over 50 mill. kr til, på tross av at de i sin egen regjeringserklæring har sagt at de vil gradvis utvide ordningene, og på tross av at de står sammen med bl.a. oss i Arbeiderpartiet om følgende merknad i denne saken:

«(…)det er de som trenger det mest som skal få bedre oppfølging og sterkere rettigheter, og at dette er viktig for å utjevne sosiale forskjeller i helse. Flertallet viser til at det er nødvendig å videreutvikle tannhelsetjenesten, og gradvis utvide skjermingsordningene. Dette er nødvendig for å forebygge og behandle tannhelseproblemer, særlig for sårbare grupper.»

Arbeiderpartiet er klar til innsats for tennene. Vi tetter de hullene Høie har skapt på tannhelsefeltet i sitt budsjettforslag. Vi sier nei til kutt i refusjonsstønadene, vi sier nei til kutt for dem som trenger tannregulering. Samtidig sier vi at det er på tide å utvide ordningen med gratis tannlege til også å gjelde dem som er 19 og 20 år.

Tall viser at 68 pst. mellom 3 og 18 år ble undersøkt av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2017. For 19- og 20-åringene falt andelen til bare 42 pst. Jeg tror en viktig grunn til det er at en selv må begynne å betale når en er 19 år, og mange 19-åringer har ikke spesielt god økonomi.

Samtidig bør vi vurdere ytterligere utvidelser av det offentlige tannhelsetilbudet framover. Det gjør vi i Arbeiderpartiet i denne saken. Vi ber om en helhetlig gjennomgang for å utjevne sosial ulikhet innen tannhelse. Vi peker på de urettferdighetene som er i at enkelte barn har foreldre som ikke har råd til å betale egenandelene for barna som trenger tannregulering. Vi ber regjeringen vurdere bedre hjelp til dem med kreftdiagnoser og kreftoverlevere som får utfordringer i munnhulen. Og vi ber om en utredning av et pristak for tannhelsebehandlinger som delvis refunderes av det offentlige. Det siste er det underlig at regjeringen ikke støtter oss i, når de samtidig i statsbudsjettet beklager seg over at en økning i refusjonssatsene bare ville bety at tannlegene tok seg bedre betalt.

Jeg er glad for at vi får flertall i en del komitémerknader, men jeg er lei meg for at regjeringen ikke er med på å løfte tannhelse som en viktig politisk sak. Det er først og fremst trist for dem som aller mest hadde trengt at samfunnet hadde stilt litt bedre opp for dem.

Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg er ikke helt sikker på om alt som representanten fra Arbeiderpartiet sa, er å finne i Arbeiderpartiets alternative budsjett, men det kan vi komme tilbake til i budsjettdebatten.

Når det gjelder engasjementet for tannhelse, tror jeg vi deler det, og regjeringen har allerede satt i gang et arbeid. Stortinget har sågar vedtatt at det her skal gjøres et arbeid, og det er regjeringen i gang med. Det er også begrunnelsen for at vi ikke står inne i noen av forslagene.

Jeg vil takke for det felles engasjementet vi har for tannhelse. Mye av det som forslagsstillerne tar opp, er ting som vi er enige om, og mye av dette er ting som er satt i gang. Så kan man legge til side de svulstige valgtalene og heller gå inn i realitetene.

Det er mange enighetspunkter i innstillingen. Vi er enig i at det er de som trenger det mest, som skal få bedre oppfølging og sterkere rettigheter, og at dette er viktig for å utjevne sosiale forskjeller i helse. Vi er enig i at det er nødvendig å videreutvikle tannhelsetjenesten og gradvis utvide skjermingsordningene – dette er nødvendig for å forebygge og behandle tannhelseproblemer, særlig for de mest sårbare gruppene. Vi er enig i at rusavhengige som mottar bevilgning i institusjon i over tre måneder, kanskje ikke får ferdigstilt nødvendig tannbehandling før de skrives ut av institusjonen, og at dette er en gruppe som bør gis en særskilt rett til å få ferdigstilt denne behandlingen – dette som ledd i nødvendig rehabilitering.

Personer med dårlig helse har ofte dårlig tannhelse. Mange som sliter psykisk eller har rusutfordringer, kvier seg for eller unngår å oppsøke tannlege. Høyre mener at når man skal styrke tannhelsefeltet, er det de svakeste, de med minst ressurser og de med dårligst helse som skal prioriteres. Det er ikke nye, brede generelle ordninger som hjelper disse best.

I Norge har vi med dagens ordning en god tannhelse. Det stemmer ikke at det offentlige ikke bidrar til tannbehandling, men bidragene er i stor grad forbeholdt de yngste, de svakeste og eldre som trenger omsorgstjenester, i tillegg til generelle støtteordninger til diverse andre tilstander og inngrep, sånn som tannregulering og kjevekirurgi.

Vi har allerede vedtatt at prioriteringer innen tannhelsefeltet skal inngå i mandatet til utvalget som ser på prioritering i kommunale helse- og omsorgstjenester. Deres konklusjoner leveres ganske snart. Det virker ulogisk at Stortinget skal dra sine slutninger før prioriteringsutvalget har kommet med sine vurderinger. I oppfølgingen av dette utvalget vil vi se nærmere på tiltak mot sosial ulikhet i tannhelse, folketrygdens stønadsordninger til tannbehandling og spørsmålet om eventuelt å utvide ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten.

Jeg vil takke for et konstruktivt samarbeid om tannhelsefeltet, og jeg ser frem til fortsettelsen for en bedre tannhelse i Norge.

Petter Eide (SV) []: Dette er en veldig viktig og interessant sak. Tenner angår jo oss alle – vi har alle tenner, og vi har alle vært hos tannlegen. Samtidig har saken en veldig viktig prinsipiell side, og det er kanskje den jeg er mest opptatt av.

Vi er enig i intensjonen i saken. Vi mener at man skal styrke det offentliges rolle i norsk tannhelse. Vi har lagt inn i vårt alternative budsjett nærmere 800 mill. kr til styrking av det offentlige tannhelsesystemet. Vi mener også at ingen skal betale mer enn 2 500 kr for et tannlegebesøk. Vi støtter også selvfølgelig Arbeiderpartiets intensjon her – å styrke det forebyggende og gjøre noe med den sosiale og økonomiske ulikheten som dagens system handler om.

Men dette handler ikke bare om økonomi, om statlige kostnader og om refusjonsordninger; det handler også om det prinsipielle og om helsebegrepet, så å si. Hvorfor skal det være slik at en knekt finger får en dekket gjennom det offentlige, men ikke en knekt tann, og at fastlegen kan fjerne en vorte, men at en må betale for rotfylling? Hvorfor skal det være slik at en kan få dekket behandling for en mental tilstand, en depresjon, men ikke for plombering av en tann? Hvor går grensen mellom det offentlige og det private, og hvor går grensen for hva det offentlige skal engasjere seg i? Det er kanskje den viktigste debatten i dette. Systemet i Norge når det gjelder helse, er at vi har et prinsipp om at fellesskapet skal ta ansvar for folks helse. Det er en slags dugnadsordning. Jeg betaler skatt for at du skal få en god helse, og jeg aksepterer også at mine skattepenger går til din helseskade, selv om den er selvforskyldt.

Så ser jeg at flertallet ikke støtter forslaget fra Arbeiderpartiet om å utvide det offentliges rolle. Selv om representanten Stensland uttrykker enighet, greier ikke jeg å se av innstillingen at han er enig i at man må ha et videre tannhelsesystem som skal være på lik linje med det øvrige helsesystemet. Det reflekteres ikke i innstillingen.

Jeg leser av innstillingen at flertallet avviser – så å si – at tenner skal være en del av den offentlige helse, men uten at det gis en prinsipiell begrunnelse for hvorfor en knekt finger skal være dekket av det offentlige, men ikke en knekt tann. Dette blir en litt utenfor-kroppen-opplevelse: Hvorfor er det slik at en representant for et regjeringsparti ikke definerer tenner som en del av kroppen, og nærmest lager dette litt kunstige skillet?

Så vil jeg bare for ordens skyld orientere om at det er en bitte liten feil i innstillingen. SV støtter forslagene nr. 5–8.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Norsk tannhelse har hatt en positiv utvikling og blitt stadig bedre. Antall barn med hull i tennene har sunket år for år. Det er jeg glad for, og dette er en trend som ikke kommer til å snu. Vi har derfor mye å være stolte av, men det er selvsagt en del vi må jobbe videre med.

Et godt tannhelsetilbud må være tilgjengelig for alle, også de som sliter økonomisk. Levekårsundersøkelser viser en sammenheng mellom god tannhelse og sosioøkonomiske faktorer. Geografi spiller også inn – det er forskjeller i tannhelse ut fra hvor du bor i landet. Både høy utdanning og høy inntekt har direkte innvirkning på folks tannhelse. Den er bedre for dem enn for dem som er avhengig av ulike trygdeordninger.

Vi må bruke offentlige midler for å redusere sosiale forskjeller og sikre et likere tilbud i hele landet. Tilgang til gode tannhelsetjenester også for ressurssvake grupper skal og må derfor prioriteres. Vi har gode skjermingsordninger i Norge, men disse ordningene omfatter ikke alle som har vanskelig for å betale for tannbehandling. Derfor er det Venstres ønske at mennesker med svak økonomi skal få støtte til tannbehandling, og at flere skal få støtte til større og kostbare inngrep. Derfor er det behov for å gjennomgå refusjonsordningene, men det gjøres altså allerede i Helsedirektoratet.

For Venstre er ønsket å inkludere flere og innføre en høykostnadsbeskyttelse. Dette er et arbeid som også fortsetter i regjeringen.

Mye av Venstres politikk reflekteres i Jeløya-plattformen, der regjeringen nettopp har lovet å videreutvikle tannhelsetjenesten og gradvis utvide skjermingsordningene. Innsatsen for å forebygge tannhelseproblemer, særlig for svake grupper, skal derfor styrkes, og regjeringen er i gang med dette arbeidet. En slik gruppe er rusavhengige.

Jeg er glad for at et flertall her i dag er enig med Venstre i at rusavhengige i institusjon bør få ferdigstilt nødvendig tannbehandling de er i gang med, selv om de utskrives fra institusjonen. Dette er i tråd med slik vi tenker om helse: Det skal være helhetlige behandlingsforløp og gode samarbeid på tvers. For rusavhengige er ofte en fullført tannbehandling en viktig del av rehabiliteringen, så dette er svært viktig.

Vi må ikke glemme oppfølgingen i kommunene. Det er der vi må gjøre en forebyggende innsats – forebygge og lære barn gode vaner tidlig. Det er derfor bra at primærhelsetjenesten styrkes og fokuseringen på folkehelse intensiveres. Dette arbeidet må gjøres i den enkelte kommune. Jeg er glad for at regjeringen har et våkent øye nettopp på dette.

Så fremmes det altså forslag om at man skal styrke det forebyggende arbeidet for god tannhelse, gjennomgå refusjonsordningene på tannhelsefeltet, forslag for i større grad å hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet til å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling, og forslag til forbedring og forenkling av ordningene.

Det er lett å ty til metaforer på dette feltet, slik representanten Mørland antydet da han ba helseministeren tette hullene. Jeg må få lov til å kalle dette forslaget noe tannløst.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Ofte henger dårlig tannhelse sammen med somatiske lidelser, men det er også sånn at dårlig tannhelse kan føre til somatiske lidelser. Og ofte henger dårlig tannhelse sammen med sosial status.

Kristelig Folkeparti er opptatt av og har et mål om å utjevne sosial ulikhet innenfor tannhelse, ikke minst for alle dem som trenger det aller mest. Derfor vil Kristelig Folkeparti være med på et forslag som vi ikke har kommet med i, og det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Tannhelse er også viktig når det gjelder ernæring for eldre personer. Vi vet at det å få i seg nok næring er en utfordring for mange, og da er det klart at det å ha tenner som fungerer, og som er friskest mulig, er viktig for å opprettholde også den delen.

Eldre i Norge har i dag rettigheter dersom man mottar hjemmesykepleie eller bor på et sykehjem, men det man ser av tallene, er at det er svært få som benytter seg av de rettighetene man har. Det kan selvfølgelig være fordi man ønsker å gå til den tannlegen som man har hatt i veldig mange år, og som man kjenner og har fått et godt forhold til, men jeg tror nok også det kan være fordi mange ikke vet at de har rettigheter knyttet til tannbehandling når man kommer i en sånn situasjon. Derfor er Fremskrittspartiet opptatt av at vi må informere bedre dem som faktisk har rettigheter knyttet til tannbehandling. Det er et ansvar som kommunene har, og selvfølgelig også fylkeskommunene, som har ansvaret for å tilby disse tjenestene.

Nå er det også slik at sykehjemsbeboerne blir sykere og sykere. Fra min tid i Oslo var det slik at man hadde tannklinikker på enkelte sykehjem. Det gjorde det selvfølgelig enkelt for dem som bodde der, å få behandling etter de behovene de hadde.

Jeg mener at man framover kanskje i større grad kan tenke på at det er mulig å flytte tannlegene ut til pasientene, der de er, f.eks. beboere på sykehjem. Det er jo ikke slik at de som bor på sykehjem, nødvendigvis drar til legen; man har sykehjemsleger som skal følge dem opp. På samme måte mener jeg at man må tenke mer i retning av at også tannlegene bør reise ut for å hjelpe de eldre.

Jeg håper at dette er noe regjeringen kan ta opp med KS, for jeg mener det må gjøres en bedre jobb på dette området, for å sikre at eldre har tenner.

Bjørnar Moxnes (R) []: God tannhelse skal ikke avhenge av størrelsen på lommeboka, men sånn er det dessverre i Norge i dag. Én av tre nordmenn har droppet tannlegen av økonomiske årsaker. En av dem heter Mette Helen Sivertsen. Hun fortalte til media for kort tid siden at hun mangler elleve tenner og må tygge maten på gommen. Hun har ikke hatt råd til å gå til tannlegen og har derfor trukket en og en tann etter hvert som det har oppstått problemer.

Det er etter vårt syn ingen logisk eller medisinsk grunn til at tennene ikke skal behandles som en del av kroppen. Skader og sykdom i tennene og i munnhulen kan være invalidiserende. Det kan, som flere har påpekt, føre til at man ikke får i seg nok næring og nok mat. Det kan være farlig for mennesker å ikke ha en god tannhelse, og da burde også tennene anses som en del av kroppen. I dag er dette et gapende hull i velferdsstaten, som må tettes.

Rødt støtter ethvert forslag om å styrke norsk tannhelse med mål om å utjevne klasseskiller, forslag om utredning av pristak for tannhelsebehandling og også utvidelse av offentlig tannhelsetjeneste, der vi innlemmer flere grupper. Vi kommer til å støtte mange forslag som ligger i saken, men til sjuende og sist handler dette spørsmålet, som veldig mye annet, om penger. Det er derfor vi i vårt alternative statsbudsjett setter av hele 3 mrd. kr til et krafttak i retning av gratis tannhelse.

Vi vil stemme for alle forslag som inkluderer nye grupper i den offentlige tannhelsetjenesten. Vi mener prinsipielt at et tannhelseløft må komme alle til gode og ikke bare gi støtte basert på diagnoser eller økonomisk sårbarhet.

Vi ønsker også å sikre at penger bevilget til tannhelse, ikke ender opp som privat superprofitt for noen. For å sikre at pengene ikke går til økt overskudd i private klinikker, trengs det et pristak i refusjonsordningen for hva klinikkene kan ta seg betalt.

Det viktigste for oss er å sørge for at god tannhelse ikke avhenger av størrelsen på lommeboka. Da trengs det et krafttak i retning av at også tennene anses som en del av kroppen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet støttar representantforslaget frå Arbeidarpartiet om ei sak om styrking av norsk tannhelse for å utjamna sosiale ulikheiter, som skal omhandla både førebyggjande tenester, refusjonsordningane og betre hjelp til dei som i dag ikkje har økonomisk moglegheit til å få gjennomført nødvendig tannbehandling i offentleg regi. Eg er opptatt av dei gruppene som i dag har rett til tannbehandling, som dei eldre. Berre 23 pst. av eldre heimebuande med heimesjukepleie som har ein rett, vert undersøkt og behandla. Det er altfor dårleg. Så vi kan iallfall begynna med dei gruppene som har ein rett i dag, slik at dei får det tilbodet som dei har krav på.

Eg vil ta opp to andre forhold. Det eine er forslaget vårt, som iallfall har fått støtte frå Arbeidarpartiet i innstillinga, om å fremja tiltak for å redusera antibiotikaresistens i norsk tannhelseteneste og tiltak for å hindra ei utvikling med auka bruk av tannbehandling i land med høg risiko for spreiing av resistente bakteriar. Eg kunne håpa at det var fleire parti som såg verdien av det forslaget, for dette er noko som aukar og aukar. Vi veit at tannturisme er noko som er i tida. Det vert kalla for ei vekstnisje, og vi ser marknadsføring både på nett og i aviser. Det er tannreisearrangørar som bestiller alt, ordnar alt frå flybillett til hotell og bestilling hos tannlege. Det som dei kjem tilbake til Noreg med, er gjerne antibiotikaresistente bakteriar og komplikasjonar som det offentlege her må ta.

Det andre eg vil ta opp, er dei regionale kompetansesentra, som vi også har eit forslag saman med Arbeidarpartiet om, som eg meiner burde kunne få fleirtal. Vi ber om ein gjennomgang av korleis sentra fungerer, og om formålet om desentraliserte tenester og styrking av det fylkeskommunale ansvaret for at befolkninga skal få lik tilgang til spesialisthelseteneste over heile landet, vert ivaretatt. For eksempel skal Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst vareta desentraliserte tannhelsetenester for Hedmark, Oppland og Østfold. Det senteret ligg på Majorstua. Det er noko som ikkje rimar. Kompetansesenteret som skal sørgja for desentraliserte spesialisttannhelsetenester for Sogn og Fjordane og Hordaland, ligg rett ved sida av Universitetet i Bergen. Det er noko med plasseringa av nokon av desse kompetansesentra. Nokon fungerer bra, men ikkje alle. Vi må også sjå på finansieringa, for finansieringa har vorte dobla sidan 2014, mens ein kuttar i andre tilbod. Så eg håpar at fleire kan vurdera dei forslaga, og at vi kan få ein slik gjennomgang.

Statsråd Bent Høie []: Personer med dårlig helse har gjerne også dårlig tannhelse. Sosial ulikhet ser vi på mange områder. Innen helse er det mest synlig gjennom systematiske forskjeller i levealder og sykelighet. Innen tannhelse ser vi forskjell både i bruk av tannhelsetjenester og i tannhelsetilstanden hos den enkelte.

Jeg har registrert at komiteen er utålmodig når det gjelder politikkutvikling på tannhelsefeltet. Opposisjonspartiene er ekstra utålmodige. Det var et enstemmig storting som foreslo at prioritering innen tannhelsefeltet skulle inngå i mandatet til utvalget som ser på prioritering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og som skal levere sin utredning nå i desember. Jeg mener at de fleste av forslagene som er fremmet, hører hjemme under oppfølgingen av den kommende utredningen.

Oppfølging av prioriteringsutvalgets forslag vil omfatte vurderinger og aktuelle forslag når det gjelder sosial ulikhet i tannhelse, folketrygdens stønadsordninger til tannbehandling og spørsmål om eventuell utvidelse av personkretsen som den offentlige tannhelsetjenesten skal ha ansvar for. I denne sammenheng vil også spørsmål om egenandeler eller pristak måtte vurderes. Det er med andre ord behov for en bred gjennomgang av feltet.

Forebygging og helsefremmende arbeid er nøkkelen til god tannhelse. Det er fylkeskommunen og kommunen som har ansvar for folkehelsearbeidet. Tiltak som har helsefremmende og forebyggende effekt på tannhelsefeltet, er de samme som har effekt i innsatsen mot såkalte ikke-smittsomme sykdommer. Det er derfor viktig at vi samordner innsatsen på disse områdene.

Jeg ser at mindretallet fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår å vurdere tiltak overfor tannleger som velger å ikke benytte seg av den elektroniske prisportalen hvakostertannlegen.no. På samme måten som for annen næringsvirksomhet plikter også tannleger å etterleve bestemmelser i prisopplysningsforskriften. Det er Forbrukertilsynet som er tilsynsorgan, og det er dit en kan henvende seg. Det gjelder også for tannleger som praktiserer med stønad fra folketrygden.

Jeg setter stor pris på Stortingets engasjement på tannhelsefeltet. Gjennom komitébehandlingen av representantforslaget har jeg fått gode innspill om hva Stortinget forventer som et minimum av temaer i oppfølgingen av NOU-en og høringen av denne. NOU-en kommer som sagt i løpet av desember.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det kom litt nye toner fra statsråden når det gjelder pristak under innlegget han holdt nå. Men det er jo sånn at Arbeiderpartiet allerede i denne saken har fremmet et forsiktig forslag om å utrede pristak for tannhelsetjenester som helt eller delvis refunderes av det offentlige.

Til NRK sa Høyres helsepolitiske talsmann, Sveinung Stensland, i april følgende om rådyr tannregulering:

«Vi trenger en opprydning, og jeg mener det må på plass en avtale mellom Tannlegeforeningen og staten for å få regulert prisene.»

Så skjønner jeg at regjeringens arbeid har stoppet veldig opp, med tanke på prioriteringsutvalgets arbeid, men jeg lurer likevel på: Hvorfor i alle dager støtter ikke regjeringen Arbeiderpartiets forslag om et pristak når regjeringen selv i statsbudsjettet begrunner sin underregulering av støtte med at det bare ville drive opp prisene for tannbehandling?

Statsråd Bent Høie []: Det er fordi vi er veldig opptatt av at når vi har igangsatt et utredningsarbeid om prioritering i primærhelsetjenesten og har gitt dem et tydelig oppdrag også på tannhelsefeltet, i tråd med Stortingets vedtak, så er det lurt å avvente den NOU-en og høringen av den før vi begynner å konkludere på virkemidlene.

Men det er klart, vi ønsker jo at prisutviklingen på dette området skal holdes tilbake. Det er også en av grunnene til at vi har foreslått ikke å takstjustere i tråd med prisutviklingen, for det er et av virkemidlene som vi kan bruke på dette området. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet fremstiller det som kutt på tannhelse, men det er det jo ikke, dette er et virkemiddel som faktisk bidrar til at tannhelsekostnadene for befolkningen holdes nede i Norge.

Tellef Inge Mørland (A) []: Nå har jo Faktisk.no sjekket den påstanden om kutt, og de har gått god for den, selv om jeg vet at det brukes mer penger i dag enn man gjorde for en del år tilbake på tannhelsefeltet generelt.

Tannlegeforeningen er jo for så vidt ikke enig i den beskrivelsen Høie har når det gjelder priser. Men det som er interessant, er at Høie hele tiden viser til prioriteringsutvalget, men likevel gjennomfører ikke ubetydelige kutt i dette budsjettet, på over 50 mill. kr, når det gjelder tannhelse, og da helt uavhengig av prioriteringsutvalgets innstilling.

Carl-Erik Grimstad viste under sitt innlegg til Jeløya-erklæringen, der regjeringen sier at en vil «gradvis utvide skjermingsordningene». I dette budsjettet løfter man TOO-satsingen med 10 mill. kr, og det er bra, men det hjelper lite når man kutter med om lag 60 mill. kr i neste runde.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Kan vi forvente et taktskifte fra regjeringen, med en større innsats på tannhelsefeltet i det øyeblikket prioriteringsutvalgets innstilling er klar?

Statsråd Bent Høie []: Vi skal se på det som utvalget foreslår. Men jeg er ikke enig i den framstillingen som representanten her gir. Siden 2013 har regjeringen videreutviklet tannhelsetjenesten og gradvis utvidet skjermingsordningen med til sammen om lag 190 mill. kr, og det er også i tråd med det som er regjeringens politikk nå. Vi har innført en ny stønadsordning for personer som er tannløse i underkjeven, og vi har også økt ulike takster for f.eks. personer med omfattende munntørrhet. Vi har innført – og ikke minst økt bevilgningene til – et tilbud, et gratistilbud, i regi av fylkeskommunen for personer med odontofobi og personer som har opplevd tortur og overgrep. Så utvidelsen av skjermingsordninger har foregått gradvis, samtidig som vi ikke har fjernet noen av folketrygdens stønadsordninger i denne perioden. Det som representanten framstiller som kutt, er fornuftig kostnadsstyring med denne sektoren.

Kjersti Toppe (Sp) []: I innlegget mitt tok eg opp dei regionale kompestansesentera, dei odontologiske kompetansesentera, og vårt forslag om å få ein gjennomgang av desse sentera for å sjå om dei oppnår målsetjinga om bl.a. desentraliserte spesialisttannhelsetenester. Eg viser til at senteret som skal sørve Oppland, Hedmark og Østfold, ligg på Majorstuen. I Hordaland og Sogn og Fjordane ligg senteret rett ved sida av det odontologiske instituttet. Eg ser òg av svar på spørsmål som eg har sendt Stortinget, at midlane har vorte dobla sidan 2014, og at halvparten går til forsking, altså i konkurranse med universiteta – kan det sjå ut som – på dei plassane der dei ligg tett i tett.

Spørsmålet mitt er: Vil statsråden sjå positivt på at det skal gjerast ein gjennomgang av denne ordninga?

Statsråd Bent Høie []: Jeg opplever at de regionale kompetansesentrene har bidratt veldig positivt til kvalitet, rekruttering og faglig utvikling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Jeg er ikke med på et premiss om at dette er i konkurranse med universitetene og deres tilbud. På andre områder ser vi jo det som positivt at det foregår forskning og kvalitetsutvikling i regi av tjenesten. Når det foregår forskning på sykehusene, er det ikke sånn at vi framstiller det som om det er i konkurranse med forskningen som foregår på universitetene. Jeg er ikke med på å bygge opp om konflikten som dessverre har vært mellom noen av miljøene på universitetene og de regionale kompetansesentrene. Jeg opplever at de har hatt en positiv innvirkning på utviklingen av tjenesten.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret.

Eg har eit oppfølgingsspørsmål, det handlar om der dei er plasserte i byar. Eg tenkjer at når formålet skal vera å få desentralisert tenestene, synest eg det er ganske urimeleg at Hedmark og Oppland skal til Majorstuen for å få sine desentralisere spesialisthelsetenester.

Viss ein ser vekk frå det andre som gjeld kompetansesentera, og ser på akkurat plasseringa: Kan ikkje statsråden sjå at det kan verka urimeleg på nokon av plassane eg har nemnt?

Statsråd Bent Høie []: Vi kan alltid ha synspunkter på lokalisering, det er jo noe av vårt spesialfelt som politikere, men akkurat på dette området er det fylkeskommunene som eier sentrene, og det er de som eiere som har ansvar for å avgjøre disse spørsmålene. Det betyr at det sikkert kan være ulike årsaker til at de fylkeskommunene som eier senteret her på Østlandet, har landet på den lokaliseringen. En skal ikke se bort fra at f.eks. Oslo kommune og Oslo fylkeskommune har hatt ganske sterke synspunkter på dette. Men jeg oppfatter at når dette er et spørsmål som er overlatt til fylkeskommunene og de nye regionene, er det lurt at det er politikerne der som tar den typen beslutninger, og at ikke vi i regjering eller Stortinget prøver å overstyre det.

Petter Eide (SV) []: Takk til statsråden. Jeg hører at han kommer forslagsstillerne noe i møte med å se på nye muligheter for å anvende det offentlige tjenestetilbudet innenfor tannhelse. Men jeg får fortsatt ikke tak i den prinsipielle begrunnelsen for hvorfor man skal ivareta en tradisjonell ordning med at tenner i hovedsak ikke skal være en del av det offentlige helsetilbudet. Dette er i dag bare i begrenset grad. Så jeg vil veldig gjerne at statsråden prøver å forklare logikken i at dårlige tenner må folk betale selv, mens en knekt finger får du dekket behandlingen av.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er ikke helt enig i den framstillingen hvor en definerer tannhelse ut fra det som er det offentliges ansvar i Norge. Jeg opplever at vi har et offentlig ansvar også for tannhelse i Norge. Selv om veldig mye av tannhelsetjenesten utføres av private aktører, er det en kombinasjon av offentlige og private aktører. Det som er et politisk spørsmål, er jo omfanget av de skjermingsordningene som vi har. Det er vel sånn at om lag 14 pst. av den voksne befolkningen får ulike typer refusjoner for tannhelse.

Så det som er spørsmålet som vi må stille oss som politikere, er: Hvis det er et område innenfor helse som vi ønsker å bruke mer penger på, hvor er det vi da får mest helse ut av de kronene? Hvis vi sammenligner oss med andre land, f.eks. Sverige, som har mye bredere skjermingsordninger på tannhelse, er det mye som tyder på at de har en like stor andel voksne som ikke benytter seg av tannhelsetilbudet på grunn av økonomi. Så det ser ikke ut som om det har den virkningen som representanten ønsker.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Tellef Inge Mørland (A) []: Vi har et godt stykke igjen å gå på tannhelsefeltet. Vi fikser det ikke over natten, men jeg mener at dette forslaget, fremmet av Arbeiderpartiet, er et skritt i rett retning.

Så er jeg tross alt glad for at vi står sammen om beskrivelsen, at det er forskjeller i tannhelse som også bidrar til sosial ulikhet, og at vi også er opptatt av de eldres situasjon, at for få får dekket tannhelsetjenester av det offentlige når de har rett på hjemmesykepleie, eller at det er urettferdig når medisindispensere avgjør om man får det eller ikke, fordi det er blitt digitalisert – om vi kan kalle det det.

Jeg er også glad for at vi er enige om at vi står sammen om de rusavhengiges situasjon, og at vi bør se om de i større grad kan få fullført den behandlingen de får. Det kan være det som er forskjellen på om de lykkes i rehabiliteringsløpet sitt eller ikke.

Så var det slik at Stensland fra Høyre holdt et ganske flammende innlegg mot meg som representant. Han var ikke sikker på om alt det jeg sa, var å finne igjen i Arbeiderpartiets alternative budsjett, og han ba også om at en skulle legge til side de svulstige valgtalene. Jeg håper jo at jeg kjenner Arbeiderpartiets alternative budsjett bedre enn Stensland, og i så måte kan jeg opplyse om at i Arbeiderpartiets alternative budsjett er det over 120 mill. kr mer til satsing på tannhelse enn det regjeringen la fram. For meg er det langt mer enn svulstige valgtaler, for meg er det reell satsing, det er ekte politikk. Det er derimot en fare for at regjeringens plattform når det gjelder tannhelse, kan ende opp som svulstige ord dersom ikke regjeringen snart begynner å levere på feltet.

Carl-Erik Grimstad kalte forslaget Arbeiderpartiet har gått i bresjen for, noe tannløst. Da velger jeg heller å se på hva Carl-Erik Grimstad har foretatt seg i denne saken. Grimstad har altså ikke turt å sette tennene sine i et eneste av de forslagene som er fremmet her. Det må vel bety at det tross alt ble for hard kost for ham og Venstre.

Vi har fortsatt noen uenigheter om hvor sterk satsing vi skal drive med på tannhelsefeltet. Det er det ikke noen tvil om. Men hvis denne debatten kan være med på å bidra til at regjeringspartiene våkner, har vi oppnådd noe. Ingenting ville gledet meg mer enn hvis vi nå, etter fem år, får et taktskifte fra regjeringen på tannhelsefeltet, der man sier at vi skal stille bedre opp for dem som trenger det aller mest, og det gjelder også for dem som har de største utfordringene, den dårligste økonomien, på tannhelsefeltet.

Sveinung Stensland (H) []: Først av alt: SV reagerer på at vi er så enig. Det jeg tok opp av enighetspunkter, var de komitémerknadene der det var full enighet. Som representanten Mørland var inne på, her er vi enig i mye. Jeg vil også, selv om statsråden kanskje ikke liker det så godt, si at jeg er tilbøyelig til å gi Kjersti Toppe rett i én ting, at det er grunn til å se på de regionale kompetansesentrene. Om vi skal ha en full gjennomgang og en utredning, er jeg ikke sikker på. Det kan finnes grunner til at de kanskje ikke overalt fungerer etter intensjonen, men det betyr ikke at vi trenger å ha en full gjennomgang og utredning av det. Men jeg skal strekke meg så langt som til å si at det hender Kjersti Toppe er inne på noe. (Munterhet i salen)

Så til Arbeiderpartiet: Det ble sagt at vi hadde kuttet 400 mill. kr på tannhelsefeltet. Det synes jeg er ganske friskt, når en samtidig ser at fra 2013 til 2017 har de offentlige utbetalingene til tannhelse økt med 481 mill. kr, altså nær en halv milliard. Det er der jeg mener at det blir litt voldsomt å høre på. Når det gjelder den store satsingen til Arbeiderpartiet, er det da ca. 60 mill. kr som går til gratis tannlege for alle – opp til fylte 20 år. Så er det 23,6 mill. kr og 13,1 mill. kr til det at en ikke vil underregulere takster – det er jo en stor omtanke for tannlegestanden – og så er det 25 mill. kr til reversering av avvikling av takst 604f. Det er, som representanten selv påpeker, 120 mill. kr. Da synes jeg det er en mye større sammenheng mellom ord og handling fra partiet Rødt, men der kan vi begynne å diskutere inndekningen, for de har lagt 3 mrd. kr på bordet, og selv det er ikke nok til å få en generell tannhelseordning på plass.

Til dette om tennene er en del av kroppen: Selvfølgelig er de det, og det er heller ikke sånn at det offentlige ikke har et ansvar. De har et stort ansvar, vi har en egen fylkeskommunal tannhelseordning og må bruke store summer gjennom den. Så sånn er det.

Jeg vil igjen takke for en god debatt. Jeg vil også takke for at vi er enige om mye, men jeg tror det er fornuftig, når Stortinget først har bedt om et eget prioriteringsutvalg for nettopp dette, å vente på konklusjonene derfra, som statsråden nå bekrefter kommer i desember, før vi tar debatten videre.

Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Tellef Inge Mørland (A) []: Når det gjelder min omtale av regjeringens kutt, hadde det kanskje blitt bedre for regjeringen hvis jeg hadde kalt det for innstramminger, for det er jo det de tross alt har kalt det i sine budsjettforslag. Men for meg er også innstramminger kutt, selv om jeg er klar over at det i dag totalt sett blir bevilget mer penger på tannhelsefeltet enn det ble for en del år tilbake. Det gjelder imidlertid på omtrent samtlige felt som vi driver med her på Stortinget.

Så er Stensland opptatt av at jeg skulle ha omtanke for tannlegestanden. Ja, de skal for så vidt ha det greit, men nå er det først og fremst omtanke for pasienter med dårlig råd som gjør at vi ikke ønsker å svekke stønadsordningene som vi har. Da kan det jo være greit hvis Stensland får med seg det forslaget vi har om å utrede et pristak, som han selv tok til orde for i april, for da ville han i hvert fall kunnet eliminere bekymringen om at det bare går til tannlegene. Jeg oppfordrer Stensland til å stemme for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag om å utrede et pristak i denne saken, så kan han slippe den bekymringen framover.

Presidenten: Representanten Sveinung Stensland har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sveinung Stensland (H) []: Når det gjelder pristak, har representanten Mørland rett i at jeg har tatt til orde for en avtale mellom staten, tannlegene og fylkene for å se på kostnadsnivået, men vi trenger ikke en utredning for å få til det. Da trenger vi det som vi har fått til på fastlegesiden, nemlig et godt samarbeid mellom yrkesgruppene, mellom foreningen og det offentlige. Så det handler om veien til målet. Men jeg vil takke for at Mørland til stadighet drar frem mine utspill i media – det er jo alltid hyggelig.

Når det gjelder tannlegestanden, er begrunnelsen fra departementet for hvorfor en underregulerer, nettopp at det kan virke prisdrivende. Å fremstille det som et kutt for pasientene er direkte feil, så der er vi rett og slett uenige. Men ellers er vi enige om mye i denne saken – det kan jeg høre.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.