Stortinget - Møte torsdag den 15. november 2018

Dato: 15.11.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 29 L (2018–2019), jf. Prop. 83 L (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 2 [10:34:53]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i spesialisthelsetjenesteloven (godkjenning av virksomheter og helsetjenester) (Innst. 29 L (2018–2019), jf. Prop. 83 L (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) []: (ordførar for saka): Regjeringa føreslår i denne proposisjonen å fjerna påbodet i lova om at sjukehus skal vera offentleg godkjende. Samtidig vert det føreslått i forskrift å gi departementet tilgang til å stilla krav om godkjenning av verksemder og tenester i spesialisthelsetenesta. I tillegg vert det føreslått i forskrift å utvida tilgangen til å stilla krav om godkjenning til å omfatta alle verksemder, ikkje berre helseinstitusjonar.

I Noreg har det vore ein lang tradisjon for å setja krav om at sjukehus skal vera offentleg godkjende. Ei avvikling har vore greidd ut og vurdert fleire gonger tidlegare. Regjeringa meiner at dagens ordning ikkje fungerer etter hensikta, og viser bl.a. til at innføringa av helseføretakslova gjer at staten no kan styra dei offentlege sjukehusa gjennom eigarstyringa si.

Fleirtalet av høyringsinstansane støttar lovendringa. Det gjer òg fleirtalet i komiteen. Eg føreset at dei partia som støttar innstillinga, gjer greie for det i innlegga sine. I innstillinga går Senterpartiet og SV imot forslaget.

Senterpartiet meiner at dagens føresegn ikkje bør avviklast, men endrast. Vi meiner ho må endrast slik at det også gjeld andre verksemder, og ikkje berre avgrensa det til dei som tilbyr døgnbehandling. Vi er bekymra for at den moglegheita i lovverket som framleis skal vera til stades for å krevja godkjenning, vil verta svekt når vilkåret for dette vert endra. Ein skal ikkje lenger kunna ta godkjenning i bruk ut frå samfunnsmessige og faglege omsyn. Vi fryktar at bortfall av krav til godkjenning kan føra til auke i talet på private aktørar som konkurrerer om økonomiske midlar, slik bl.a. Helse Bergen skriv i høyringsuttala si. Også innføring av fritt behandlingsval tilseier at godkjenningsordninga vert viktig å føra vidare. Godkjenningsordninga er eit særleg verkemiddel for å sikra rettferdig fordeling av helsetenester, geografisk fordeling og offentlege helsetenester sin tilgang til personell.

I saka skriv departementet:

«Så lenge det utdannes tilstrekkelig antall leger og annet helsepersonell, vil (…) andre personellmessige tiltak være det som har betydning for om det offentlige skal få det helsepersonellet det har behov for.»

Men vi veit jo at vi allereie i dag har ein konkurranse om helsepersonell. Det er knapt om helsepersonell i Noreg.

Eg fremjar Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag i saka.

Vi stiller oss tvilande når grunngjevinga for å ta det vekk er at det er andre måtar der ein sikrar at det er forsvarleg. Samtidig skal ein ha ei forskrift, nettopp av omsyn til pasientsikkerheit og kvalitet.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tuva Moflag (A) []: Arbeiderpartiet viser til at bakgrunnen for denne proposisjonen er å få en mer hensiktsmessig regulering av helsetjenesten i både privat og offentlig sektor. Avansert behandling skjer i dag i en rekke virksomheter uten at det nødvendigvis innbefatter overnatting på sengepost, slik dagens godkjenningsordning for sykehus forutsetter.

Dagens godkjenningsordninger ble innført før staten tok over ansvaret for sykehusene og spesialisthelsetjenesten 1. januar 2002. Siden den gang har styringsstrukturer og oppfølging endret seg mye, og departementet bruker foretaksmøter og oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene for å nå mål om bedre kvalitet og pasientsikkerhet i sykehusene.

Forslaget om fjerning av påbudet har blitt utredet og vurdert i flere omganger tidligere. I forbindelse med denne høringen sier flertallet av høringsinstansene at de deler departementets vurdering av at dagens ordning med godkjenning av sykehus ikke lenger fungerer etter sin hensikt. Påbudet om godkjenning fjernes altså, men samtidig foreslås det å utvide adgangen til i forskrift å stille krav om godkjenning til å omfatte alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten, ikke bare helseinstitusjoner. Dette har fått bred støtte i høringsrunden.

Norsk Sykepleierforbund tar i sitt høringssvar opp at vilkårene for å kunne kreve godkjenning i nytt første ledd er mer avgrenset enn det som var den opprinnelige formuleringen, «samfunnsmessige eller faglige hensyn», og at en for snever avgrensing vil kunne innebære svekket overordnet politisk styring. Dette reflekteres i forslaget Arbeiderpartiet fremmer i denne saken. Vi mener at samfunnsmessige eller faglige hensyn også er legitime hensyn som kan begrunne etableringen av nye godkjenningsordninger. En innsnevring av bestemmelsen til bare å gjelde kvalitet, pasientsikkerhet, sikkerhet eller beredskapshensyn vil ikke kunne dekke mulige kommende utfordringer i helsetjenesten, som f.eks. allmenn mangel på helsepersonell eller målet om likeverdige tjenester i hele landet. Vi foreslår at samfunnsmessige og faglige hensyn legges til i listen over hensyn som kan begrunne at departementet kan gi forskrift om krav til godkjenning av virksomheter og helsetjenester i § 4-1.

Med det tar jeg opp forslaget til Arbeiderpartiet, og jeg vil samtidig informere om at vi vil stemme subsidiært for innstillingen dersom vårt forslag faller.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Sveinung Stensland (H) []: Regjeringen foreslår å fjerne påbudet i spesialisthelsetjenesteloven om at sykehus skal være offentlig godkjent. Vi i Høyre og resten av regjeringsfraksjonen er enige om og mener at dagens sykehusgodkjenning verken er et effektivt eller forholdsmessig virkemiddel for å sikre kvalitet i tjenestetilbudet og faglig forsvarlighet i helsetjenesten. For pasientene vil det være bedre om tjenesteyterne vurderes på bakgrunn av oppdaterte opplysninger om kvalitet istedenfor på bakgrunn av en engangstildeling av offentlig sykehusgodkjenning.

En offentlig sykehusgodkjenning er av liten verdi. Det er det løpende tilsynsarbeidet og den iboende kvaliteten ved den enkelte institusjonen og det enkelte sykehuset som betyr noe for pasientene. Vi ønsker en mest mulig hensiktsmessig regulering av helsetjenesten, i både privat og offentlig sektor. Dagens ordning for godkjenning av sykehus fungerer ikke etter hensikten. Det er andre og mer egnede tiltak og virkemidler som kan bidra til kontinuerlig kvalitetsarbeid i spesialisthelsetjenesten, enn dagens godkjenningsordning.

Denne ordningen skulle bidra til eller sikre rasjonell utnyttelse av de samlede ressursene innen helsevesenet, bidra til eller sikre kvalitet i det offentlige tjenestetilbudet og fremme rettferdig fordeling av helsetjenester og faglig forsvarlighet i helsetjenesten. Men utviklingen har bidratt til at dagens godkjenningsordning ikke lenger er et egnet styringsmiddel for å nå akkurat disse målene. Derfor ønsker vi å endre dette. Staten kan styre sine sykehus i sin eierdialog, og vi har flere virkemidler til rådighet som er bedre egnet til å bidra til forsvarlighet og kvalitet i spesialisthelsetjenesten. For øvrig er både departementet og komiteen enig i at sykehusgodkjenningen i praksis ikke har fungert som et styringsmiddel for å sikre rettferdig geografisk fordeling av spesialisthelsetjenesten.

Selv om dagens sykehusgodkjenning avvikles, kan det være behov for å beholde adgangen til å kunne kreve godkjenning når hensynet til tjenestetilbudets kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap tilsier det. Vi åpner derfor i dag for at departementet i forskrift kan kreve godkjenning også av virksomheter som ikke defineres som institusjoner. Det er en klar forbedring at mindre klinikker, både i offentlig og privat sektor, og andre virksomheter som yter spesialisthelsetjenester, kan underkastes en godkjenningsordning.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: En rekke høringsinstanser har uttalt seg i denne saken og er bekymret for at bortfallet av godkjenningsordningen kan føre til en økning av antallet private aktører som konkurrerer om økonomiske midler. SVs standpunkt er at hvor godkjente sykehus ligger og drives, og hva slags sykehus som godkjennes, må styres av det offentlige, som bruker penger på dette tilbudet. Det er også viktig dersom vi skal videreføre et fritt behandlingsvalg.

Vi har denne høsten hørt om at Norge mangler 6 000 sykepleiere, og Nordland mangler 600. Som det ble sagt fra denne talerstolen for et øyeblikk siden, er sykepleiere et knapphetsgode, og SVs bekymring er hva dette vil få av betydning for rekrutteringen av kvalifisert personell til distriktene. All erfaring viser at når man åpner for fri etablering, skjer etableringen i sentrale strøk, og SVs standpunkt er at vi skal ha et likeverdig helsetilbud i hele landet.

Statsråd Bent Høie []: Det lovforslaget Stortinget nå har til behandling, vil innebære at departementet kan etablere nye godkjenningsordninger når hensynet til tjenestetilbudets kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap tilsier det. Det kan i framtiden oppstå situasjoner hvor myndighetene bør kunne stille krav til virksomheter som yter spesialisthelsetjeneste, for å ivareta disse viktige hensynene. Hensynene som kan begrunne etableringen av nye godkjenningsordninger, favner bredt, slik at både pasientens og samfunnets interesser kan ivaretas.

Lovforslaget vil forbedre den eksisterende bestemmelsen. En forbedring er at departementet i forskrift kan kreve godkjenning også av virksomheter som ikke defineres som helseinstitusjoner. Det betyr at eventuelle nye godkjenningsordninger bl.a. vil kunne omfatte store helseforetak, mindre klinikker, i både offentlig og privat sektor, og andre virksomheter som yter spesialisthelsetjeneste.

En annen forbedring er at påbudet i spesialisthelsetjenesteloven om at sykehus skal være offentlig godkjent, fjernes. Dagens sykehusgodkjenningsordning har utspilt sin rolle. Ordningen er verken effektiv eller forholdsmessig i virkemidler for å sikre kvalitet i tjenestetilbudet og faglig forsvarlighet i helsetjenesten. Fjerning av påbudet om sykehusgodkjenning innebærer ikke at myndigheten stiller mindre krav til tjenestene som sykehusene skal yte. Kravet om faglig forsvarlighet gjelder uansett om virksomheten trenger en godkjenning eller ikke. Det er en grunnleggende plikt som gjelder alle helsetjenesteytere i spesialisthelsetjenesten, både offentlige og private. Jeg vil presisere at eventuelle forslag om etablering av nye godkjenningsordninger først må høres offentlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at hensynet til tjenestetilbudets kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap ikke vil være dekkende for mulige utfordringer i helsetjenesten i framtiden. Til det vil jeg si: I den grad mangelfull tilgang på helsepersonell eller andre forhold truer disse hensynene, kan det være grunnlag for å etablere nye godkjenningsordninger. Forutsetningen er at etablering av en ny godkjenningsordning vil være et relevant verktøy for å avhjelpe det eller de aktuelle problemene.

Godkjenningsordningen som allerede er etablert med hjemmel i dagens spesialisthelsetjenestelov § 4-1 andre ledd, skal videreføres. Godkjenningen for bruk av betegnelsen «universitetssykehus» vil fortsatt bestå. Under forutsetning av Stortingets lovvedtak tar jeg sikte på en snarlig iverksettelse.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Helse Bergen skriv i høyringsutsegna si at dei fryktar at bortfall av godkjenningsordninga vil føra til ein auke i private aktørar som vil konkurrera om økonomiske ressursar. Det er òg ein del høyringsinstansar som reagerer på at vilkåret om samfunnsmessige eller faglege omsyn er tatt bort i det som skal verta det nye vilkåret for å forskriftsfesta ei moglegheit til å setja eit slikt godkjenningskrav. I proposisjonen skriv regjeringa at så lenge det vert utdanna tilstrekkeleg med legar og anna helsepersonell, vil det vera andre tiltak som har betydning for om det offentlege skal få helsepersonellet det har behov for.

Er det slik at statsråden er heilt trygg på at når ein fjernar denne plikta til godkjenning, vil det ikkje ha nokon konsekvensar for kva moglegheiter det offentlege har til å rekruttera helsepersonellet dei har behov for?

Statsråd Bent Høie []: Det som vil regulere omfanget av private, er de ordningene vi har for å finansiere private tilbud i regi av det offentlige. Sykehusene vil vurdere dette når de utlyser anbud. I ordningen for fritt behandlingsvalg er også hensynet til fagmiljøene i de offentlige sykehusene en del av vurderingen som gjøres i forbindelse med at en ser på hvilke behandlinger som skal gå inn i den ordningen, så vi har en rekke andre virkemidler på det området. Men i forslaget gir vi også en hjemmel til å lage nye godkjenningsordninger. Hvis det er slik at tilgang på helsepersonell blir et kritisk forhold knyttet til dette, vil det kunne være en av begrunnelsene for eventuelt å innføre en ny godkjenningsordning, men slik situasjonen er nå, er det etter vår vurdering ikke behov for det.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg registrerer at statsråden meiner det ikkje er behov for det no. Eg tenkjer at det er ganske mange helseføretak, bl.a. i nord, som har store rekrutteringsutfordringar i dag. Men det er positivt at han ikkje lukkar døra for behovet for ei godkjenningsordning som skal vera obligatorisk.

Eg har eit spørsmål, for slik eg forstår forskrifta når det gjeld moglegheita for å setja godkjenningskrav – kva tid ser statsråden for seg at det skal slå inn? I kva for omstende er det ho kan brukast? Eg vurderer at dette vert veldig usikkert, og at ein kan oppleva det som eit system det kan vera vanskeleg å ha med å gjera. Eg fryktar òg at dette kjem til å verta ei forskrift som eigentleg aldri får nokon konsekvens, når ein har gått vekk frå den regelen som har vore til no.

Statsråd Bent Høie (H) []: Den regelen som har vært til nå, har jo, som vi opplyser om i proposisjonen, i realiteten ikke noen funksjon lenger, så det er i hvert fall ikke grunn til å være bekymret for at den forsvinner. En av fordelene ved en forbedret ordning gjennom ny forskrift vil være at den også vil kunne omfatte virksomhet som ikke defineres som helseinstitusjoner – altså ikke bare som institusjoner som har overnatting. Men hvis vi skal lage en slik forskrift, vil det kreve et ordinært forskriftsarbeid, og det vil gå ut på høring. Der vil en eventuelt få synspunkter på og innvendinger til de forholdene som representanten tar opp i sitt spørsmål.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.