Stortinget - Møte torsdag den 13. juni 2019

Dato: 13.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 351 S (2018–2019), jf. Dokument 8:46 S (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 3 [11:02:05]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om avvikling av pelsdyrnæringen (Innst. 351 S (2018–2019), jf. Dokument 8:46 S (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter partienes hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg har sagt det tidligere, og jeg gjentar det gjerne: Det er ikke med stor glede jeg er ordfører for denne saken.

Dette dreier seg om å forby hold av pelsdyr i Norge, altså et lovforslag om et forbud. Dette er ikke Fremskrittspartiets politikk. Dette er resultatet av forhandlinger om en regjeringserklæring som Fremskrittspartiet tapte. Det må vi bare innse. Dette er en seier for Venstre i de regjeringsforhandlingene. Det må vi også innse.

Samtidig vet vi at saken også omhandler en del andre ting, som bl.a. går på det å gi en kompensasjon for nedleggelse av en næring. Jeg har lyst til å si at for Fremskrittspartiet er denne saken en drittsak, men det skal jeg ikke si i og med at det ikke er et parlamentarisk uttrykk, så jeg vil heller si at det har vært en utrolig vanskelig sak for Fremskrittspartiet – vanskelig på grunn av at vi går inn og gjør så pass store inngrep som å forby en næring. Det er ikke noe Fremskrittspartiet er stolt av. Samtidig har vi gått med på det og stemt for en regjeringserklæring der forbud er en realitet.

Da har det også vært viktig for Fremskrittspartiet, når vi går inn i denne saken, å se på hva vi kan gjøre for å kompensere de pelsdyrbøndene som nå blir fratatt livsgrunnlaget sitt. Vi vil ha en kompensasjonsordning som er god, og som er rettferdig. Rettferdig kan være rimelig subjektivt – rettferdig for hvem? Det er store variasjoner i næringen i hvordan det drives, om en driver kun med pels, om en driver kombinasjonsbruk, om en driver stort, eller om en driver smått. Men det viktigste er at vi til slutt får til en ordning som er god.

Vi har opplevd i hele denne prosessen at det er blitt skapt usikkerhet rundt det som har med kompensasjon å gjøre. Det har blitt kritisert både prosess og hva som kommer av kompensasjonsordninger osv. – selvfølgelig for å rakke ned på regjeringen og for å rakke ned på regjeringspartiene. Det er for så vidt greit, men med den usikkerheten som skapes, skaper det en usikkerhet blant dem som absolutt ikke bør oppleve en usikkerhet, og det er pelsdyrbøndene. Vi prøver her å legge fram en sak som skal være grunnlaget for en kompensasjonsordning, og vi skal ikke vedta en kompensasjonsordning i dag. Det vi skal vedta, er et forbud mot å holde pelsdyr. Kompensasjonsordningen skal tas gjennom forskrift, og der har vi prøvd å gi en del gode innspill til hvordan den forskriften skal være. Samtidig har vi vært klare på at vi vil følge opp arbeidet med utarbeidelsen av forskriften, slik at den blir i tråd med intensjonene til regjeringspartiene. Det har jeg stor tro på at vi skal klare. Når forskriften så har kommet i mål, vet vi heller ikke hvordan resultatet av kompensasjonen blir. Det vet vi først når vi starter gjennomgangen av hvert enkelt bruk for å finne ut hva slags kompensasjon som skal gis til hver enkelt bonde. Da vet vi det. Hvis den prosessen tilsier at vi får situasjoner som ikke er bra, som er urettferdige, som er utilsiktete, skal vi kunne gå inn og korrigere det. Hvis det blir så ille at regjeringspartiene finner dette helt uakseptabelt, forbeholder vi oss retten til å dra saken tilbake til Stortinget. Dette er en viktig sak. Det er en så viktig sak at vi kan risikere at enkelte havner på bar bakke, og det er uakseptabelt. Sånn behandler ikke verken Fremskrittspartiet eller Stortinget folk.

Så er det interessant å merke seg det som gjør at dette har vært en vanskelig sak, og det er hvordan kompensasjonsordningen skal utformes. Det har kommet mange forslag, mange innspill til hvordan det skal bli så rettferdig som overhodet mulig. Regjeringspartiene har prøvd å ikke gå i detalj på det. Jeg legger merke til at enkelte partier har vært veldig høyt på banen for å fortelle at dette prinsippet skal legges til grunn, f.eks. å bruke ekspropriasjonsprinsippet. Da er det interessant å legge merke til én ting: Det partiet som har gått høyest på banen for nettopp den ordningen, legger i dag fram et løst forslag om en annen ordning. Det beviser bare en ting, at dette er en utrolig vanskelig sak. Det er en utrolig vanskelig å si på forhånd hvordan dette skal være.

Jeg har stor tillit til at regjeringen tar de signalene som regjeringspartiene har gitt gjennom prosessen. Jeg har også tillit til at vi i regjeringspartiene følger opp denne saken fra minutt til minutt og sørger for at kompensasjonsordningen blir god. Jeg skal love at hvis regjeringen eller fylkesmennene ikke gjør den jobben de skal gjøre, skal regjeringspartiene med Fremskrittspartiet i spissen være der for å irettesette dem. Vi er opptatt av at dette skal gjøres på en ordentlig måte, og vi er opptatt av å ikke skape verken forhåpninger eller frustrasjon på forhånd. Det skal bli rettferdig, slik at hver enkelt blir kompensert det de har krav på, fordi de er nødt til, på grunn av det vedtaket vi gjør i dag, å legge ned næringen sin, å legge ned framtida si.

De endringene vi har gjort i forhold til proposisjonen, er i riktig retning. Forskriften skal bli enda riktigere. Jeg tar hermed opp det løse forslaget som Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har fremmet i saken, og så ser jeg fram til en god debatt og en saklig debatt.

Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Dette var en veldig overraskende inngang fra representanten. Man snakker om at det er skapt usikkerhet. Ja, det er skapt mye usikkerhet, det er mye usikkerhet i denne saken, og det er partiet til Ørsal Johansen som har vært med på å skape den usikkerheten – det er ingen andre. Det man gjør nå, er å prøve å tåkelegge situasjonen fullstendig. Det er ikke troverdig.

I denne saken er nok Fremskrittspartiet styrt av Venstre. Jeg skjønner at det nok gjør ganske vondt, fordi man vil noe annet, men sånn er situasjonen. Det er krevende – det er krevende for de menneskene, for de familiene, for de bøndene som står i dette nå. Det er dem det er krevende for, f.eks. Ann og Wegard fra Hå. De er ganske unge, de har små barn. Om denne ordningen går gjennom, vil de sitte med 4 mill. kr i gjeld. Kan Ørsal Johansen, med det han nå sier, garantere at man ikke blir sittende og må betale kanskje 20 000 kr i måneden på grunn av denne ordningen?

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Det er interessant at representanten Myrseth tar opp det med usikkerhet, men den usikkerheten er skapt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har sådd tvil hele veien om hvordan denne kompensasjonsordningen blir, og det er interessant å legge merke til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har en evne som få andre har, nemlig evnen til å se inn i framtida og se at dette blir dårlig. Jeg er helt sikker på at det blir bra. Jeg vet hva slags intensjoner vi har med ordningen, og derfor er jeg helt sikker på at ordningen også blir bra, når vi får på plass en forskrift og fylkesmannsembetet skal gjennomføre ordningen.

Til spørsmålet fra representanten Myrseth: De som har gjeld knyttet opp mot pelsdyrdriften, skal ikke ha igjen noe gjeld når denne ordningen er over.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Da har vi konstatert at Fremskrittspartiet er mer opptatt av å gjøre Venstre fornøyd enn av å gjøre sine egne medlemmer, egne velgere og Norges pelsdyrbønder fornøyd. Den 29. mai var representanten Ørsal Johansen med på å holde en pressekonferanse i Stortingets vandrehall. Her ble det presentert en ny løsning for kompensasjon, og individuell behandling og lovende ord, som vi får høre igjen i dag, men det finner vi knapt igjen i innstillingen Stortinget skal behandle i dag. Landbruksministeren vil heller ikke ta i de uttalelsene som kom på den pressekonferansen. Mener Ørsal Johansen fortsatt at pelsdyrbønder kan juble over kompensasjonen de får etter at de må legge ned driften, eller må de med skrekk og gru fortsatt vente på hva regjeringen forhandler fram i forskrift?

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Fremskrittspartiet er ikke spesielt opptatt av å gjøre Venstre fornøyd. Det er ikke vår jobb, den jobben får Venstre gjøre selv. De har da fått gjennomslag i regjeringserklæringen. Jeg kan minnes tidligere regjeringsforhandlinger der Senterpartiet har vært med og kommet grinende ut igjen fra forhandlingsrommet, så jeg tror vi skal la det ligge.

Til den ordningen som blir lagt fram: Igjen er det den usikkerheten som skapes om ordningen blir bra, og Senterpartiets evne til å se inn i framtida, som jeg beundrer ganske mye. Det vi har gjort her, er å si at vi skal ha en ordning som er god, som er rettferdig, og som pelsdyrbøndene skal være fornøyd med etter at ordningen er oppgjort. Hvordan dette skal gjøres, skal vi få ned i forskrift, som vi skal ha en hånd på rattet på gjennomføringen av, og så får vi se på gjennomføringen, som vi også skal følge tett.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: I dag må vi for all del ikke så tvil om grunnlaget for at vi nå skal legge ned en næring. Det er historisk, det er dramatisk, og vi må ikke skyve det under teppet som bare en del av forhandlinger – dette må Fremskrittspartiet også stå for. Dette går imot all sunn fornuft.

Grunnloven peker også på hvordan vi har rett til levebrød, og vi har rett til næring. Over 200 gårder og opp mot 300 årsverk mister nå næringsgrunnlaget sitt. Og som representanten Ørsal Johansen selv har uttalt: Dette er en stor menneskelig belastning.

Noen hevder at grunnlaget ble lagt allerede i 2002. Men jeg lurer på: Når fant Fremskrittspartiet ut at de ville gå inn for næringsforbud?

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Jeg er enig med representanten Knutsdatter Strand i at det er både historisk og dramatisk, og det har jeg heller ikke lagt skjul på. Jeg har heller ikke lagt skjul på hvor vanskelig denne saken er for Fremskrittspartiet.

Undertegnede var selv saksordfører i den saken som ble lagt fram for Stortinget når det gjaldt en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen og fikk til en meget god innstilling og et meget godt vedtak i Stortinget. Derfor satt det også utrolig langt inne både for undertegnede og for Fremskrittspartiet at Venstre fikk denne seieren. Vi tapte den – det synes vi er tragisk. Men vi er såpass voksne at vi må bare innse at det slaget var tapt. Vår jobb nå er å gjøre kompensasjonsordningen så god som overhodet mulig.

På spørsmålet fra representanten om grunnlaget ble lagt i 2002: Jeg aner ikke når grunnlaget ble lagt. Jeg har vært opptatt av at vi skal ha en pelsdyrnæring. Resultatet har nå blitt noe helt annet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Terje Aasland (A) []: Dette er første gang i moderne tid at Stortinget ved lov vedtar et forbud mot en etablert næring. Det er ingen tvil om at dette har vært en krevende sak, men den har også vært veldig overraskende. Arbeiderpartiet vedtok styrt avvikling av pelsdyrnæringen allerede i 2011, vi programfestet det i 2013, og i 2016 fremmet vi i Stortinget forslag om en styrt avvikling – et forslag vi stemte for i januar 2017. Så hvor Arbeiderpartiet har stått i denne saken, er vel kjent. Vi ble nedstemt den gangen – nå er situasjonen forandret.

Dette handler selvfølgelig om dyrs velferd, men det handler også om folk – om folks krav om forutsigbarhet og folks mulighet til å planlegge livene sine der de bor, der de føler seg hjemme, og der de lever.

Når regjeringen fremmer et lovforslag med et næringsforbud, burde man forvente at loven også hadde en egen lovhjemmel for erstatning. Men nei, lovforslaget forutsetter at det fastsettes en forskrift hvor man fastsetter bestemmelser om søknad og utmåling. Men Stortinget vedtar jo i dag rammene for erstatningen som regjeringen skal jobbe etter. Det tilbakeviser saksordføreren på en ganske overraskende måte når han sier at lovforslaget inneholder kun forbud. Det er jo ikke riktig.

Den usikkerheten som regjeringen og regjeringspartiene har skapt i denne saken, er selvfølgelig frustrerende. Det er uforutsigbart, det skaper frustrasjon og fortvilelse, på grunn av det som er knyttet til erstatningsordningen og det som skal komme i kjølvannet av den. Det er helt uforståelig at en velger å skape denne usikkerheten. Det er en politisk bevisst handling som i dag foregår fra regjeringspartienes side, deriblant Høyre. I denne saken påhviler det spesielt Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti et betydelig ansvar. Det er bare to år siden disse regjeringspartiene – mot Arbeiderpartiets stemmer – gikk inn for en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen. De skapte den gangen håp, drømmer og en tro på nye muligheter for pelsdyrbøndene. Så gjør disse partiene, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, helomvending og vil legge ned den næringen som de for kun to år siden sa hadde en bærekraftig framtid. Med respekt å melde: Det er ikke rart mange fortviler over en slik uforutsigbarhet.

Som sagt handler denne saken først og fremst om dyrevelferd, men slik som saken har utviklet seg, og med den uforutsigbarheten som regjeringspartiene har skapt, handler det nå kanskje først og fremst om mennesker og familier som ser at framtiden deres kanskje blir lagt i ruiner, i forbindelse med uforutsigbarheten som er. Trygghet og muligheter blir kanskje borte. Vi ønsker som sagt en styrt avvikling, men vi mener det må gjøres på en ordentlig og redelig måte, på en ansvarlig og anstendig måte, hvor vi kan se pelsdyrbøndene i øynene og si at vi gjorde dette på en ordentlig måte. Det kan vi ikke i dag, og det er ganske utrolig.

Selve avviklingen er det bred enighet om i Stortinget i dag. Nå handler det om å sikre en erstatningsordning som ikke medfører at næringsdrivende, familier, osv. ender i økonomisk ruin uten framtidstro og håp. Det er det som Stortinget må avverge i dag. Det er det som er Stortingets oppgave i dag – å sørge for at dette gjøres på en ordentlig måte.

Den måten høyreregjeringen og regjeringspartiene nå behandler pelsdyrbøndene på, er etter min oppfatning et lite verdig skue. Det er mulig å snu, det er mulig å stemme for noe som gir større forutsigbarhet, slik at også saksordførerens følelsesliv kan komme litt mer i balanse enn det han gir uttrykk for at det er i akkurat nå.

Hvor er verdigheten? Hvor er den menneskelige forståelsen? Alle sammen ser tallene. Vi ser innsatsen som er blitt lagt ned i et livsverk. Det er lett å forstå fortvilelsen hos dem som nå ikke vet hva de møter i det som skal gjøres i tiden framover, knyttet til det lovforbudet som Stortinget kommer til å vedta.

Vi vil stemme for et forbud mot pelsdyrhold med avvikling av næringen fram mot 2025, men vi kan ikke på noen som helst måte gi vår støtte til regjeringen og regjeringspartienes svært uforutsigbare og mangelfulle erstatningsordning. De små justeringene i kompensasjonsordningen som regjeringspartiene i Stortinget har kommet med så sent som i dag, endrer ikke på det. I forslaget som de har fremmet i dag, står det at «Stortinget ber regjeringen følge erstatningsordningen tett». Ja, det skulle jo bare mangle, ikke sant? Det er unødvendig å skrive det. Det er en naturlig oppgave for en statsråd og en regjering å sørge for at den ordningen og den forskriftsutarbeidelsen går ordentlig for seg og blir så god som mulig. Men usikkerheten som er blitt skapt, klarer de ikke å avklare gjennom dette.

Videre står det at man «forventer at ordningen justeres dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon, inkludert kompensasjonen for bokført verdi av ikke-realiserbar kapital». Hva legger man i det? Hvilken erstatning skal den som har bygd opp et livsverk over tid, og som ikke har én krone i gjeld, få? Hvordan skal man regne seg fram til det? Forstå det den som kan.

Det er spesielt uforståelig hvis man leser hva regjeringspartienes representanter har sagt den siste tiden. Fremskrittspartiets representant, Terje Halleland, sa til Stavanger Aftenblad den 7. juni:

«Jeg er enig i at avtalen er klønete formulert på dette med gjeldssituasjonen og bokført verdi. Det hadde vært mulig å formulert seg slik at man hadde unngått den usikkerheten som nå er skapt.»

Er den usikkerheten nå borte gjennom det som er formulert? Nei, på ingen måte.

Representanten Morten Ørsal Johansen sa til NTB 29. mai:

«Det er en stor menneskelig belastning å bli fratatt næringsgrunnlaget og miste muligheten til å videreføre driften til neste generasjon. Det skulle bare mangle at staten kompenserer for de faktiske kostnadene.»

Er det det Stortinget nå gjør? Nei, dette er høyst usikkert. Det er høyst usikkert fordi regjeringspartiene ikke har avklart det forholdet – eller som Venstres André N. Skjelstad sa til Dagens Næringsliv den 8. mai:

«(…) når vi legger ned en næring, må vi være raus med kompensasjonen.»

Er det raushet det som Stortinget og regjeringspartiene nå utviser? Nei, det er jo ikke det. Det er usikkerhet og utrygghet som blir skapt.

Hvor er verdigheten? Hvor er den menneskelige forståelsen, osv., i tilknytning til dette? Spørsmålet er om man kan behandle folk på en slik måte. Kan man behandle en næring på en slik måte, så lenge vi alle ser den usikkerheten som er der ute? Dette er ikke noe vi gjør fordi vi ikke vet. Det er ikke så komplisert å utforme en forutsigbarhet i loven for erstatning som representanten og saksordfører Morten Ørsal Johansen sa. Det er manglende vilje som ligger til grunn for dette. Vi gjør ikke dette fordi vi ikke vet. Vi vet veldig godt hva som er der ute, men det flertallet som gjør det, gjør det med viten og vilje.

For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre at pelsdyrbøndene som må avvikle sin virksomhet, får en anstendig og rettferdig kompensasjon. Vi har flere forslag som prøver å underbygge det.

Vi må sikre en individuell vurdering i hver enkelt sak, og grunnlaget og prinsippene for erstatning mener vi opplagt må lovfestes. Det må ikke være tvil om hva Stortinget faktisk mener i denne saken.

Vi har hele tiden – prinsipielt sett – ment at en rettferdig kompensasjonsordning skulle vært basert på ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Vi erkjenner at det ikke er flertall for det, så vi har gjennom ulike formuleringer prøvd å tilnærme oss og sett på mulighetene for at Stortinget kunne samle seg. Jeg håper at vi gjennom debatten i dag kan ende opp med det, og at vi kan være tydeligere enn det som forslaget fra regjeringspartiene legger opp til, og det som står i innstillingen til saken. Å lykkes med det vil måtte innebære en erkjennelse av at staten må ta et langt større ansvar enn det staten nå tar gjennom det vi behandler i Stortinget i dag.

Jeg er helt overbevist om at regnestykkene kommer til å bli mange også etter denne saken. Det er mange som fortsatt vil leve i utrygghet og kjenne på fortvilelsen over den usikkerheten som i dag blir skapt. Mange vil også, når sluttregningen kommer, oppleve store økonomiske tap som følge av denne saken.

Til slutt: Neste gang regjeringen vil fremme et forslag om å legge ned en næring og innføre et forbud, har jeg et vennlig råd om å være mer forberedt enn de var i dette tilfellet. Dette gjelder i både svarene og bistanden til Stortinget, som har vært manglende i enkelte sammenhenger – det er sterkt beklagelig – men også, i en mer velbegrunnet sak, for at man ikke ønsker å gi en anstendig og ordentlig erstatning. Jeg vil avslutte med et velkjent sitat:

«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.»

Jeg tror det hadde vært godt å etterleve det sitatet i dag.

Presidenten: Vil representanten Terje Aasland ta opp forslag?

Terje Aasland (A) []: Jeg vil selvfølgelig ta opp de forslagene Arbeiderpartiet har alene, og det forslaget vi har sammen med Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Margunn Ebbesen (H) []: Hvem er det som skaper usikkerhet her? På spørsmål fra Arbeiderpartiet via komiteen svarer landbruks- og matministeren at hun vil sterkt frarå at ekspropriasjonsrettslige prinsipper legges til grunn ved utmåling av kompensasjon.

«Bruk av ekspropriasjonsrettslige erstatningsprinsipper for å kompensere økonomisk tap som følge av at Stortinget benytter sin alminnelige lovgivningskompetanse til å regulere/forby en aktivitet, vil være et betydelig prinsipielt avvik fra det som er vanlig selv om reguleringer får vidtgående økonomiske konsekvenser (…).»

I dag hører vi at Arbeiderpartiet har gått bort fra det forslaget og kommer med et nytt forslag. Hvem er det som virkelig skaper usikkerhet? Vet de hva forslagene som de i dag er med på å fremme, bidrar til av konsekvenser for pelsdyrbøndene?

Terje Aasland (A) []: Arbeiderpartiet er veldig klar over hvilke konsekvenser våre forslag har for pelsdyrbøndene. Det er vi helt trygge på. Men den utryggheten som ligger bak de forslagene regjeringspartiene fremmer i denne saken, er mye mer spektakulær og mye mer uavklart. Saksordføreren har selv erkjent gjennom sin framleggelse av saken at det er betydelig usikkerhet og betydelig ukvalifiserte forhold i den erstatningsordningen som regjeringspartiene har fremmet.

Så er Arbeiderpartiet, som jeg også sa i mitt innlegg, i prinsippet for at vi skulle benyttet ekspropriasjonsrettslige prinsipper og lagt det til grunn. Vi mener at inngrepet overfor den enkelte er så pass stort, så pass kraftfullt, at det faktisk er å betrakte som dette, og vi har tilpasset våre forslag i tråd med det.

Vi har ikke trukket noen forslag, jeg bare understreker det, vi står inne for de forslagene vi har fremmet, selv om vi har fremmet nye i dag. Hvem som skaper usikkerhet, synes jeg representanten Ebbesen bør spørre dem som nå lever av pelsdyroppdrett i Norge.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Aasland uttrykker at han er opptatt av at Stortinget skal samle seg om et vedtak. Da bør han prøve å gjøre det før saken behandles i salen, sånn at man får mulighet til å sette seg inn i det.

Aasland sier også at han er klar over konsekvensene av de forslagene som Arbeiderpartiet har fremmet – og at regjeringspartiene ikke er det. Da er mitt spørsmål: Hvor stor blir kompensasjonen til pelsdyrbønder hvis en legger ekspropriasjon til grunn kontra det å legge bruksverdi eller teknisk verdi til grunn? Jeg vil ha tallet.

Terje Aasland (A) []: Representanten Ørsal Johansen vet utmerket godt at de tallene ikke finnes, og heller ikke de tallene som kan dokumentere eller følge av de forslagene som regjeringspartiene har fremmet. Det er høyst usikkert, høyst spekulativt – en aner ikke om det er 50 mill. kr mer eller 25 mill. kr mer enn det som i utgangspunktet har vært lansert. En vet det ikke. Det eneste tallet som har kommet fram når det gjelder ekspropriasjonsrettslige prinsipper, er et tall fra Småbrukarlaget, og de står ikke jeg inne for, men de viser en erstatningsordning på om lag 1,7 mrd. kr – i kontrast til det som regjeringspartiene har fremmet.

Det er prinsippene, måten å håndtere menneskene på og måten å erstatte det som er der av verdier reelt sett, som er denne sakens viktigste kjerne nå, etter at en tar hensyn til dyrevelferden og innfører lovforbudet. Regjeringspartiene har jo ikke svart ut det. Så når regjeringspartiene og saksordføreren nå retter et skyts mot opposisjonen og Arbeiderpartiet i denne saken, synes jeg med respekt å melde de burde se hva de selv har bidratt til, ikke minst av usikkerhet for en rekke mennesker akkurat nå, gjennom det de holder på med.

Guri Melby (V) []: Dagen i dag handler først og fremst om dyrevelferd og at vi setter dyrevelferd i fokus. Det var det kanskje ikke så lett å få med seg da man hørte representanten Aaslands innlegg, men på NOAHs årlige markering mot pelsdyrhold høsten 2018 var talen litt tydeligere. Da sa Terje Aasland at tiden for å holde ville dyr i bur definitivt var over. Han sa videre:

«Nå må den siste delen av jobben gjøres. Beskjeden må være klar – nå kan vi ikke nøle mer, vi kan heller ikke somle. Vi trenger bøndene til å produsere bærekraftig mat. Men vi trenger ikke bøndene til å holde ville dyr i bur.»

Jeg synes det var en god oppfordring. Spørsmålet mitt er om Arbeiderpartiet kommer til å gjøre akkurat det representanten Aasland her oppfordrer til, nemlig å bidra til at vi ikke får noen utsettelser. I dag bør Arbeiderpartiet stemme for det forslaget som ligger i salen. Det er nå toget går for om vi skal få et forbud mot pelsdyrhold. Forslaget sikrer god kompensasjon på godt over en halv milliard fordelt på 167 bønder, og den kan justeres dersom det skulle vise seg ikke å være tilfredsstillende. Dersom Arbeiderpartiet ikke stemmer for nedleggelse i dag, kan man da si at man har stemt i tråd med representanten Aaslands uttalelse i fjor høst?

Terje Aasland (A) []: Jeg er egentlig litt forundret over spørsmålet. Representanten Melby kan umulig ha hørt hva jeg sa. Jeg sa opptil flere ganger at Arbeiderpartiet er for et lovforbud. Vi kommer til å stemme for et lovforbud gjennom behandlingen av denne saken, men det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Det må gå an å innføre et lovforbud på den ene siden, samtidig som man lovfester en erstatningsordning som gjør at de menneskene som er i næringen i dag, kan stå med oppreist rygg og være trygge på at den erstatningen de til slutt skal få av staten, gir full erstatning og dekker de faktiske økonomiske tapene. Det klarer altså ikke representanten Melby å få til gjennom det flertallet hun er en del av. Det synes jeg er det store dilemmaet i denne saken. Jeg skulle ønske at vi ikke var i den situasjonen at vi nå påfører mennesker den usikkerheten som flertallet i dag vil påføre dem. Jeg synes det er uverdig. Vi burde gjort dette på en ordentlig måte, hatt to tanker i hodet samtidig – både lovforbudet og en anstendig erstatningsordning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Margunn Ebbesen (H) []: Dette er nok det vanskeligste innlegget jeg noen gang har holdt fra denne talestolen, og jeg håper det blir det siste av denne karakter.

Å drive med oppdrett av pelsdyr har vært diskutert og debattert i mange år. Ære være de pelsdyrbøndene som har stått på, som har brukt all sin tid på å bygge opp en næring de har hatt troen på, som har gått på jobb med en stolthet og en glede over å bidra i en næring som ikke bare har gitt familien inntekt og framtidshåp, men som også har gitt Norge eksportinntekter. Jeg har møtt flere av pelsdyrbøndene og hørt deres historier. Ikke minst har vel alle stortingspolitikerne blitt kontaktet av bøndene og fått deres historier, og jeg må si at det gjør et sterkt inntrykk.

Men den største skuffelsen tror jeg nok vi er mange som deler med bøndene i dag. Det er at vi skal forby en til nå lovlig næring, og ikke minst at Høyre som et næringsvennlig parti bidrar til en avvikling av næringen. De fleste vet at dette ikke er Høyres primære standpunkt, men den kampen tapte vi, først på Jeløya og så på Granavolden. I dag står vi bak de beslutningene som der ble tatt.

Til tross for at skuffelsen over forbudet i dag er stort, er det også en viss forståelse for at denne dagen ville komme. Det har vært et stort påtrykk for å få avviklet næringen både blant dyrevernorganisasjonene og – dessverre – nok også i befolkningen. Vi kan like det eller ikke like det, men faktum er at den undersøkelsen som Respons Analyse gjorde i 2018, viste at 77 pst. av befolkningen som hadde en mening om loven vi diskuterer i dag, støttet den.

Dette er også en næring som har levd med store svingninger når det gjelder overskudd. Skinnprisene har historisk sett vist store svingninger. Etter en foreløpig topp i 2013 er skinnprisene nær halvert. Samtidig har fôrprisen økt. Disse faktorene – motstand i befolkningen mot pelsdyroppdrett, ustabile skinnpriser og økte fôrpriser – har nok vært med på at antallet pelsdyrprodusenter har gått betydelig ned de siste årene. Siden 2000 har antallet reveoppdrettere blitt redusert med gjennomsnittlig 11 pst. per år, mens tallet på minkprodusenter gjennomsnittlig er redusert med 1,7 pst. per år.

Med den oversikten som komiteen fikk fra Landbruks- og matdepartementet i svarbrev av 14. mai i år, ble det ut fra søknad om produksjonstilskudd estimert at det per 1. mars 2018 var totalt 98 produsenter som hadde mink, og 89 produsenter som hadde rev. 15 av disse hadde både mink og rev. Er disse tallene representative i forhold til tallene vi fikk i proposisjonen, er det en nedgang på 14 pelsdyrfarmere på litt over ett år.

Når vi er der i dag at vi skal vedta å forby en næring i Norge, er det et resultat av regjeringsforhandlinger. Jeg ønsker å presisere at beslutningen om å forby pelsdyrproduksjon er basert på en kombinasjon av dyrevelferdsfaglige og etiske forhold, som i sum bidrar til begrunnelsen for forbudet. Men når vi nå skal forby næringen, må vi også sørge for å rydde opp på en anstendig måte.

Det har for Høyre og de andre regjeringspartiene vært viktig å få på plass en god kompensasjonsordning. Jeg har registrert alle innspillene som har kommet fra pelsdyrbøndene, og har respekt for at de ikke vil være fornøyd med oppgjøret slik det blir presentert i dag.

Det har vært mange meninger om hvilke prinsipper som skal legges til grunn for beregning av kompensasjon. Lovavdelingen i Landbruks- og matdepartementet har utredet dette grundig. De har kommet fram til at det vil være et betydelig prinsipielt avvik å bruke ekspropriasjonsrettslige erstatningsprinsipper på kompensasjon når Stortinget utøver sin alminnelige mulighet til å forby en næring.

Høyre og de andre regjeringspartiene støtter regjeringen i at å beregne en erstatning utmålt ved ekspropriasjon vil bryte med ordningen som er utredet i proposisjonen, og som legger opp til en likebehandling av produsentene. Lovavdelingen i departementet har også kommet fram til at et forbud mot å drive pelsdyroppdrett ikke innebærer at pelsdyroppdretterne må avgi sin eiendom til en annen.

Høyre og de andre regjeringspartiene støtter at det å ta utgangspunkt i ikke-realiserbar kapital som baserer seg på bokført verdi, er det best egnede grunnlaget. Da vil pelsdyrbøndene få kompensasjon for kostnader som ikke tidligere er utgiftsført. Denne kompensasjonen vil også bli høyere for dem som nylig har investert større beløp, enn for dem som har eldre anlegg. For å kompensere for andre forhold legges det i tillegg til et avlstispetillegg per mink og rev.

Når det gjelder dem som har gjort større investeringer, med bakgrunn i at Stortinget sa ja til fortsatt pelsdyrdrift gjennom behandlingen av Meld. St. 8 for 2016–2017 i januar 2017, vil det gis ekstra kompensasjon til disse, med bakgrunn i en individuell gjennomgang.

Når det gjelder rivnings- og oppryddingskostnader, har jeg registrert i flere av mailene vi har fått fra pelsdyroppdretterne, at noen av dem ikke har fått med seg hva regjeringspartiene presenterte i sin pressemelding om enigheten. Etter den enigheten vil produsentene få dekket rivnings- og oppryddingskostnader etter å ha innhentet pristilbud fra godkjent entreprenør. De vil også selv kunne gjøre jobben og få dekket arbeidskostnadene. Dette vil bli gjort etter en individuell vurdering.

Til sist er det avsatte beløpet til omstilling økt fra 15 mill. kr i høringen til 100 mill. kr da regjeringen la fram proposisjonen. Kriteriene er også endret, slik at en ikke lenger er nødt til å omstille seg innenfor landbruk for å få rett og mulighet til å søke om omstillingsmidler. Denne endringen har jeg også registrert – i innspill vi har fått – at ikke alle har fått med seg. I tillegg har regjeringspartiene ytterligere utvidet dette til at de personene som på avviklingstidspunktet tar ut tidligpensjon fra 62 år, vil få kompensert differansen mellom reell lønn og tidligpensjon fram til pensjonsalder, 67 år.

Dette er hva Høyre i lag med de andre regjeringspartiene har forhandlet seg fram til – i nær dialog med regjeringen. Nå er det forskriftene som skal utarbeides, der en skal komme nærmere tilbake til detaljene. Men som nok alle her har fått med seg, har forhandlingene foregått også etter at saken ble avgitt i komiteen. Vi har hatt et ønske om å ivareta produsentene og deres familier på en best mulig måte, når vi nå tar fra dem det yrket og det inntektsgrunnlaget de har i dag. Derfor har vi i dag fremmet et løst forslag, hvor vi ber regjeringen følge oppgjøret tett. Vi klargjør i forslaget at vi «forventer at ordningen justeres dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon, inkludert kompensasjonen for bokført verdi av ikke-realiserbar kapital, til enkeltutøvere knyttet til avvikling av næringsdriften». Vi ber videre om at Stortinget skal «holdes orientert om hvordan ordningen i tilfelle vil bli justert i lys av dette». Utgangspunktet for dette er at vi vil sikre at ingen bønder skal komme urimelig ut av oppgjøret.

Som en skjønner, har vi jobbet fram til i dag med å få til et så godt resultat for beregning av kompensasjon som mulig, dette med mål om at pelsdyrbøndene selvsagt skal bli behandlet med respekt og forståelse, at de skal få et anstendig oppgjør, og ikke minst hjelp i den omstillingsfasen som de nå skal inn i.

Jeg kan love både de som sitter oppe på galleriet i dag, og de i salen at jeg vil følge med på utviklingen i utarbeidelsen av forskriftene og hvordan oppgjørene vil slå ut for dem. Jeg vil fortsatt være lyttende til innspill og bidra så godt jeg kan i fortsettelsen. Slik jeg kjenner pelsdyrbøndene, er det dyktige mennesker, som etter hvert vil få pågangsmot til å finne et alternativt utkomme etter avviklingen.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Saken vi behandler i dag, er trolig en av de mest alvorlige som vi kommer til å behandle i denne stortingssesjonen. På høringen i næringskomiteen var det en alvorstung forsamling som fikk tydelig informasjon og beskjed om at denne saken har store prinsipielle innvirkninger for framtidig næringsvirksomhet og hvordan vi behandler næringsrettet forbud i Norge. Derfor går denne saken langt utover det å sørge for at alle folk innenfor pelsdyrnæringen skal bli behandlet på en skikkelig måte. Det handler om hvordan folk generelt skal bli behandlet på en skikkelig måte i framtiden. Da lurer jeg på, på samme måte som representanten Aasland sa, om det er viktig å følge et prinsipp om at vi skal behandle andre på den måten vi vil bli behandlet selv. Ville representanten Ebbesen fra Høyre ønsket å bli behandlet på denne vilkårlige måten?

Margunn Ebbesen (H) []: For det første behandler vi nå nedleggelse og forbud mot en næringsaktivitet. Jeg synes det er veldig beklagelig at vi er der at vi skal gjøre det, men det er et flertall for det, og representanten Sandtrøen er også med på det vedtaket.

Jeg er overbevist om at vi skal klare å få til gode løsninger for de pelsdyrbønder som blir rammet av denne saken. Det er det som har vært mitt mål og min intensjon med det arbeidet som jeg har lagt ned i denne saken.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er dessverre sånn at det forslaget som har kommet fra regjeringspartiene og fra høyrepartiene, fortsatt tar utgangspunkt i såkalt bokført verdi. Den beste måten å sammenligne det på vil være som at Stortinget fratok verdien av huset til representanten Ebbesen og sa at det bare ville bli gitt kompensasjon og erstatning for den ligningsmessige verdien og ikke for markedsverdien eller bruksverdien som huset har. Det er åpenbart så store økonomiske forskjeller mellom de to alternativene at det vil kunne påvirke hvordan økonomien blir for mange familier innenfor pelsdyrnæringen for resten av livet. Jeg er helt overbevist om at hvis Ebbesen skulle svart ærlig på mitt spørsmål i stad, ville svaret åpenbart ha vært nei, jeg ønsker ikke å bli behandlet på denne måten selv. Derfor vil jeg stille et spørsmål til: Ser representanten Ebbesen at vedtaket i dag vil kunne skape presedens i framtiden for andre næringsrettede forbud?

Margunn Ebbesen (H) []: Jeg tror det er viktig å ha med seg at det man legger opp til her, er individuelle vurderinger. Det er bokført verdi. Det er viktig å ta med seg at når man går inn i vurderingen av erstatning her, skal det gjøres ut fra visse kriterier og gitte forutsetninger. Jeg vet ikke om dette er mer uoversiktlig enn det som representanten selv er med på i sine forslag i Stortinget her i dag. Jeg tror vi alle sammen ville ha bidratt mer konstruktivt i denne saken ved å forstå at dette er en vanskelig sak. Vi har fått tydelige signaler fra juridisk hold om at ekspropriasjonsrettslige prinsipper, som representanten Sandtrøen og hans parti ønsker, er sterkt å fraråde. At han fremdeles holder på at det er en riktig løsning, overrasker meg veldig.

Geir Pollestad (Sp) []: Saka i dag handlar om folk. Ann og Wegard Qvalbein er 30 og 31 år og bur i Hå kommune. Med den kompensasjonsordninga som er lagd fram, vil dei, samanlikna med taksert verdi, sitja igjen med eit tap på 3 mill. kr.

Representanten Ebbesen har sagt at fylkesmennene skal rundt på kvar enkelt gard og vurdera dette. Samtidig seier ein i innstillinga at det er to forhold som skal liggja til grunn for erstatning, nemleg ein bokført verdi og eit såkalla tispetillegg. Kva er det då Fylkesmannen skal gjera i denne vurderinga, når dei f.eks. besøkjer Ann og Wegard Qvalbein?

Mitt spørsmål er: Kva vil representanten Ebbesen seia til desse to som no er ramma, både av forbodet og av ei svak erstatningsordning?

Margunn Ebbesen (H) []: For det første er det veldig viktig at man gjør en individuell vurdering. Det er viktig for meg å være sikker på at pelsdyrbøndene blir både sett og hørt i det oppgjøret som skal skje. Da er det viktig at vi ikke skaper tvil og usikkerhet. Og hvis representanten har fått med seg det forslaget som regjeringspartiet har fremmet i dag, forslag nr. 15, tydeliggjør vi det ytterligere at man er nødt til å komme tilbake til Stortinget hvis det viser seg at det er store urimeligheter i de oppgjørene som man kommer fram til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Saka me behandlar i dag, er uverkeleg – både forbodet, mangelen på erstatning og prosessen. I potten ligg ei heil næring. Den økonomiske framtida for 200 familiar ligg der. Dette er familiar som kan få den økonomiske framtida knust som brikker i eit maktspel for å gjera Erna Solberg til statsminister. Desse 200 bøndene vart til og med av statsministeren omtalte som ei morgongåve.

Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre må ta eit akkurat like stort ansvar for det som no skjer. Mitt håp er at debatten kan få fram ei anstendigheit som gjer at voteringa vert påverka. Men etter å ha høyrt saksordføraren er eg sterkt i tvil om det er mogleg, for det er ifølgje saksordføraren opposisjonen, som har kjempa anten mot forbodet eller for full erstatning, som skaper usikkerheit. Eg trur at for dei som sit på galleriet, dei som følgjer debatten, dei som er ramma av dette, er det ingen tvil. Det er regjeringspartia som skaper usikkerheita.

Først om forbodet. Senterpartiet vil ha ei pelsdyrnæring i Noreg. Me har difor eit forslag om å vidareføra og vidareutvikla næringa – for det er jo ei lønsam næring. Det er ei distriktsnæring. Det er ei næring med god dyrevelferd og ei næring som gjev eksportinntekter. Det er den næringa fleirtalet i dag går inn for eit næringsforbod mot. Pels vil framleis verta omsett. Det er ingen teikn til at dette vil redusera mengda med pels. Pelsen må berre ikkje vera produsert i Noreg. Han kan vera produsert kvar som helst i verda, under kva forhold som helst, men ikkje på landjorda i Noreg.

Og når regjeringa opnar døra for eit næringsforbod, fryktar eg framtida for andre næringar. På høyringa i komiteen – kven var det som støtta regjeringa der? Jo, det var Dyrevernalliansen, det var Dyrebeskyttelsen, og det var NOAH. Eg føler at regjeringa har gått inn på ein farleg veg. Kva betyr dette for føreseielege og stabile rammevilkår for alle typar næringsverksemd når det plutseleg, over natta, som ei morgongåve, kan koma eit næringsforbod?

Så til prosessen: Stoltenberg-regjeringa såg behov for at næringa skulle ha føreseielege vilkår. Difor sette dei ned eit utval som leverte ei norsk offentleg utgreiing, ein NOU. Utgreiinga var på høyring og leia vidare fram til ei stortingsmelding, som etter høyring i næringskomiteen i førre periode gav eit klart vedtak i Stortinget om ei berekraftig utvikling for næringa. Dette skjedde i januar 2017, og stortingsfleirtalet innførte skjerpa krav til dyrevelferd. Desse krava har bl.a. Venstre no suspendert i perioden fram til 2025. Så kom altså i januar 2018 morgongåva: forbodet. Granavolden-erklæringa kom. Noverande landbruksminister Bollestad var ein av drivarane for å få Kristeleg Folkeparti inn i regjeringa, men ein greidde ikkje å snu forbodet. Men det var jo ei forventning om at det skulle gjevast ei skikkeleg erstatning. Når Olaug V. Bollestad, som på den tida var fungerande partileiar i Kristeleg Folkeparti, la fram proposisjonen, hadde eg ei forventning om at det skulle liggja inne full erstatning. Men statsråden la altså med opne auge fram eit forslag som ho visste ville føra til økonomisk ruin for fleire hundre pelsdyrbønder i Noreg. Det er realiteten.

Eg vil seia at samarbeidet med Bollestad i denne saka har vore slett. Landbruksministeren har vore fråverande i debatten, me har opplevd eit departement som har nekta komiteen bistand til lovteknisk hjelp då me ønskte å utforma skikkelege alternativ, og me har fått få og dårlege svar på dei spørsmåla me har stilt. Så landbruksministeren vil stå som ansvarleg for dei handlingane som no vert gjennomførte mot landets pelsdyrbønder. Eg kan tenkja mange tiår tilbake, men eg klarer ikkje å finna nokon statsråd som har lagt fram eit forslag som har ramma ei gruppe så hardt som tilfellet er i denne saka.

Den uverdige behandlinga heldt fram i Stortinget. Onsdag før Kristi himmelfartsdag var det ein pressekonferanse ute i vandrehallen der det vart brukt ord som at saksordføraren var svært godt fornøgd, og at pelsdyrbøndene burde jubla. Men det var eit sjokk for oss som hadde innsyn i kva merknader dei hadde lagt inn. Det var ikkje noka stor endring. Det var nokre marginale endringar som var gjorde. Hovudtrekka låg fast. Det var bokført verdi som skulle leggjast til grunn, og så sa han at det skulle gjerast ei individuell behandling. Det er ikkje ei reell individuell behandling ein legg opp til, for det ein skal vurdera, er den bokførte verdien, og så skal ein telja avlstisper. Det er jo ikkje ei reell individuell behandling, så difor forventar eg at regjeringspartia klargjer kva dei ser for seg som individuell behandling oppi dette.

Showet heldt for så vidt fram i går, då det gjekk rykte om at det var heftige diskusjonar i gruppene. Det kom eit forslag i dag, som ikkje seier anna enn at ein her har gjort ein for dårleg jobb. Det er ingenting å festa lit til i det forslaget, og ein står i fare for å vedta eit forbod utan å vita korleis erstatningsordningane kjem til å verta.

Så vil eg gje ei stemmeforklaring, ei ganske grundig stemmeforklaring. Senterpartiet fremjar forslag om å gå imot avvikling av pelsdyrnæringa. Men me erkjenner at det er eit fleirtal i Stortinget som ønskjer å avvikla pelsdyrnæringa, og då har me vore villige til å gjera alt som står i vår makt for at dei som vert ramma, skal få ei skikkeleg erstatning. Me har fremja fleire forslag, både der me har brukt ekspropriasjonsrettslege prinsipp, og der me har gjeve nærare beskrivingar av kva som ligg i dei forslaga. Og det var spennande, dette, for Roy Steffensen frå Framstegspartiet var ute og sa at han kunne ikkje støtta dette, og Carl I. Hagen var ute og sa at han ikkje kunne støtta regjeringa i dette. Men så har dei og openbert fleire vorte piska på plass, og det gjer at ting er litt endra no.

Senterpartiet var òg villig til å leggja fram eit heilskapleg forslag til ny lov, der me hadde endra § 3, slik at me kunne få ei alternativ votering mellom to forslag – eitt med dårleg erstatning, som regjeringspartia ønskjer, og eitt med god erstatning, som opposisjonspartia ønskjer. Det er forslag nr. 16. Det er Arbeidarpartiet som står bak det forslaget, som er lagt fram og fremja av representanten Terje Aasland. No viser det seg at det er litt meir usikkerheit rundt dette. Senterpartiet vil gjere alt som står i vår makt for at pelsdyrbøndene skal få eit anstendig oppgjer, og viss det er nødvendig, vil me stemma subsidiært for forslag nr. 16 i salen. Så kjem det litt an på korleis voteringsrekkjefølgja til slutt vert, og kva signal som vert gjevne i debatten vidare, for det skal ikkje vera tvil om at Senterpartiet alltid skal vera eit parti som står opp for norsk landbruk, og som er villig til å gjera det som må gjerast for å sikra anstendige vilkår. Det gjeld òg i denne saka. Me vil koma tilbake til vår endelege votering, men det mest sentrale og det som eg meiner at Stortinget kunne ha gjort eit vedtak om, var å få eit forbod mot pelsdyr, men me meiner at det då skal gjevast full erstatning. Grunnen til at opposisjonen har mange forslag, er jo at ein ikkje har fått bistand frå departementet til å fortelja kva som er den beste løysinga, og korleis me skal sikra full erstatning for næringa.

Viss det var slik – det tenkjer eg etter å ha høyrt på debatten så langt – at trøyst, unnskyldningar og forsøk på å skulda på andre enn dei ansvarlege hadde vore noko ein kunne leva av, ville pelsdyrbøndene kome godt ut av denne prosessen.

Men det er altså frivillig å vera regjeringsparti. Det er frivillig å vera landbruksminister. Det er frivillig å vera statsråd, og det er mogleg å stemma anstendig når ein skal stemma i denne saka seinare i dag.

Eg tek til slutt opp Senterpartiets forslag til saka.

Presidenten: Da har representanten Geir Pollestad tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Det skal ikke være tvil om at Senterpartiet er på næringens side, var en av tingene representanten Pollestad sa. Han understreket også all usikkerheten som hadde vært, og at ting kunne skje plutselig over natten. Jeg har lyst til å gripe fatt i det siste, for kl. 8.28 i dag tidlig ble det levert inn et forslag, som representanten refererte til, forslag nr. 16. Han unnlot å fortelle at et av punktene der er:

«Vedtak til lov om forbud mot hold av pelsdyr (…) Det er ikke tillatt å holde dyr utelukkende eller primært for at dyrene eller deres avkom skal avlives med sikte på salg eller annen utnyttelse av pelsen.»

Det ble innlevert av representanten Pollestad på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Det er nesten vanskelig å formulere spørsmålet – og jeg tror kanskje jeg ser ut som et spørsmålstegn – men når det, gitt at dette forslaget blir fremmet, er enstemmighet i Stortinget om forbud mot hold av pelsdyr, er det vel litt pussig å påpeke at det er posisjonen som skaper usikkerhet, og at ting skjer plutselig over natten. Hva vil representanten Pollestad si til dem fra næringen som sitter der oppe, om det innleverte forslaget?

Geir Pollestad (Sp) []: Som eg sa i innlegget mitt: Senterpartiet er villig til å gjera det som me må, og alt som er mogleg, for at bøndene skal få full erstatning. Det verkar som om regjeringspartia er opptekne av å gjera alt som er mogleg for at dei ikkje skal få full erstatning.

Eg er heilt trygg på at ingentrur at Senterpartiet er for å leggja ned pelsdyrnæringa, og me ville ikkje stemt for eit heilskapleg lovforslag med mindre det er det som må til for å gje pelsdyrbøndene full erstatning. Endrar dette seg, er det § 3 som er endringa, som me vil støtta opp om.

Dette er jo berre eit forsøk på å koma seg unna med å laga spel og spetakkel. Når regjeringspartia kjem med ting i siste time, må me tilpassa oss det, og det er det me har forsøkt å gjera her, men eg kan forsikra om at me kjem til å stemma for det som er best for landbruket, det som er best for norske bygder, og det som er best for pelsdyrbøndene.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Representanten Pollestad viste til at ordningen som regjeringspartiene legger frem, er en ordning som ingen vet noe om. Samtidig visste han veldig mye om den, for den var jo dårlig på absolutt alle felt.

Så har Senterpartiet et forslag i saken om ekspropriasjonsrettslige prinsipper, og i tillegg er de nå med på et annet forslag, som dukket opp i natt, og som har andre kompensasjoner og andre tilskuddsordninger. Da er spørsmålet mitt til representanten Pollestad: Ekspropriasjonsrettslige prinsipper, som er Senterpartiets forslag i saken, og det nye kompensasjonsforslaget, som er det løse forslaget – hvilket av de to synes representanten er best?

Geir Pollestad (Sp) []: Det er eit ganske uvesentleg spørsmål, for viss representanten Løvaas hadde vore kjend med dei ekspropriasjonsrettslege prinsippa, ville han visst at det er to måtar å måla ut det på, og det er dei to måtane me har beskrive i lovforslaget vårt. Ein gjer utrekningane på to forskjellige måtar, og så vel ein den måten der bøndene kjem best ut, for å sikra faktisk, reell erstatning.

Eg skulle ønska at departementet tidlegare hadde vore bidragsytar, hadde gjeve nokre vurderingar av f.eks. dei ekspropriasjonsrettslege prinsippa, om teknisk verdi og korleis ein kunne ha utforma dette for å vareta det som er Senterpartiets poeng, eit ønske om at ingen skal tapa på denne avviklinga, og at folk skal vera sikra full erstatning.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg tok med forslaget som ble levert inn i natt eller i morges av representanten Pollestad. Jeg legger merke til at i hele hans innlegg glimrer dyrevelferd med sitt fravær. Det overrasker meg for så vidt ikke, det var ikke mange ord som var nevnt om det.

Så stiller jeg på samme måte som representanten Eidem Løvaas spørsmålet: Hvilken fot er det egentlig Senterpartiet står på i dag? Gjennom flere måneder har vi hørt hvor forferdelig det er at vi skal legge ned pelsdyrnæringen, men i dag kl. 8.25 ble det levert inn et forslag om forbud mot hold av pelsdyr. Er det egentlig sånn at Senterpartiet nå har tatt inn over seg at det vil være fornuftig å legge ned pelsdyrnæringen, eller er papiret dette er skrevet på, bare et skimt av lys?

Geir Pollestad (Sp) []: Det er ikkje rett at dyrevelferd glimra med sitt fråvær i innlegget mitt. Eg starta med å seia at me ønskjer å halda ved lag ei pelsdyrnæring i Noreg. Det er faktisk det beste me kan gjera viss me er opptekne av dyrevelferd, både fordi Noreg er eit land som er leiande på dyrevelferd og fordi alternativet til det som Venstre føreslår, er å flytta produksjonen til land med lågare krav til dyrevelferd, samt at Venstre i seks år framover aksepterer at norsk pelsdyrhald vert drive med dårlegare dyrevelferd enn det som Stortinget gjorde vedtak om i januar 2017.

Så forstår eg at representanten har mest lyst til å ha glede over vår iver etter å sikra pelsdyrbøndene full erstatning, men det skal ikkje vera tvil om at Senterpartiet er imot å leggja ned næringa, og Senterpartiet er villig til å gjera alt me kan for å sikra eit vedtak i dag som sikrar dei bøndene som er ramma av forbodet, full erstatning. Det er det me jobbar ut ifrå, og det kjem voteringa seinare i dag til å visa at me gjer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er heilt riktig å avvikle denne næringa, og det er heilt feil løysing på kompensasjonsmodellen. Det er SVs standpunkt i denne saka.

Berre for å ta det siste først, for dette har vore veldig lite nemnt i denne saka: Vi har altså hatt ei verksemd som er i strid med dyrevelferdsloven. Ho er i strid med loven. Det er ikkje SV som står her og seier det; det er dei faginstansane vi har innan dyrevelferd i Noreg. Det er Rådet for dyreetikk, Veterinærinstituttet og Veterinærforeningen. Alle dei seier det, og da tar vi i dag den avgjerda som er den einaste riktige dersom vi set dyrevelferdsloven og velferda til dyr på eit anstendig nivå.

Så er det den andre anstendigheita: korleis ein avviklar dette. Vi meiner regjeringa ikkje på langt nær gjer opp på ein minneleg måte. Representanten Ørsal Johansen sa i innlegget sitt at å sende folk ut på bar bakke – slik behandlar ikkje Framstegspartiet folk. Jo, det gjer dei – ikkje berre i denne typen saker, men nyleg har 3 100 fleire hamna i fattigdom og på sosialhjelp etter dei store kutta i arbeidsavklaringspengar. Det har vore nedgang i kjøpekrafta for pensjonistar i årevis med Framstegspartiet i regjering. Dei har den tvilsame rekorden i talet på barn som lever i vedvarande fattigdom – over 100 000 – og rekorden i talet på milliardærar i Noreg. Det er slik Framstegspartiet og denne regjeringa behandlar folk.

Når det gjeld kompensasjonsordninga, har SV lagt inn ein serie forslag som vi meiner gjer dette til ei ordentleg ordning. For det første inviterer vi Stortinget til å gi pelsdyrbøndene kompensasjon for realverdien av anlegga ved at ein legg estimert restverdi av realkapital til grunn i staden for bokført verdi. Ordninga som regjeringa føreslår med bokført verdi, gir altfor lite tilbake. For å bruke takstspråket for å beskrive forslaget vårt: Det er altså kostnadsverdien vi legg til grunn i forslaget vårt. Det er ein vesentleg forskjell.

Det andre forslaget vårt knyter seg til at ein skal kompensere bøndene for kostnader knytte til riving. Det tredje forslaget er å sikre at pelsdyrbønder som ikkje kjem i anna arbeid på grunn av nedlegginga, får ein kompensasjon for tapt inntekt i inntil tre år. Det fjerde er at vi ber Stortinget spesielt sørgje for at dei som er eldre i yrket, dei som er over 62 år i 2025, og som ikkje kjem i anna arbeid, får kompensasjon for tapt inntekt fram til pensjonsalder 67 år.

Vi ber også regjeringa om å kome tilbake til Stortinget hausten 2020 med ei sak om dei sosiale og økonomiske konsekvensane av avviklingsvedtaket. Vi ber også regjeringa sikre at ingen pelsdyrbønder blir sitjande igjen med gjeld som følgje av nedlegginga, og vi ber regjeringa om å få fortgang i utviklinga av desse kompensasjonsordningane, slik at ein får dei på plass i løpet av 2019.

Det siste vi føreslår, er – det paradoksale i denne saka – at vi ber regjeringa gjennomføre ei utgreiing med sikte på å innføre eit forbod mot import av pels, etter at forbodet mot pelsdyroppdrett er innført. For viss ein ikkje gjer det, heng jo ikkje dette vedtaket på greip – om vi er imot å produsere pels i Noreg, mens det er greitt om han kjem frå utlandet. Dette forventar vi eit fleirtal for.

Så vil eg berre kome med ei stemmeforklaring. SV kjem til å stemme for forslaga våre. Vi har ingen primære eller sekundære forslag. Vi kjem til å stemme for innstillinga, vi kjem til å stemme for SVs forslag, og vi kjem til å støtte det lause forslaget frå regjeringspartia og det lause forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Eg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Takk for et godt innlegg fra Knag Fylkesnes, men jeg blir litt forvirret, og da er det betimelig kanskje å stille et spørsmål knyttet til den forvirringen. I merknadene som Sosialistisk Venstreparti har lagt inn, blir det argumentert med en beregning av markedsverdi som blir anslått ut fra taksthold. Når innlegget nå holdes, mener man at det skal være kostnadsverdi – kostnadsverdi er altså kostnadene fratrukket kapitalslit – bemerkelsesverdig likt bokført verdi. I andre forslag her i dag – ikke fra SVs side, men fra andre – blir begrepene «bruksverdi», «teknisk verdi» og til sist også «bokført verdi» brukt. Kan representanten si hvilken av disse verdiene som er høyest?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Lat meg forsøkje: Eg vil seie at bokført verdi, som regjeringa legg opp til, er det som gir den lågaste verdien. Så har vi kostnadsverdi, som gir ei høgare verdsetjing. Kostnadsverdi er f.eks. at ein gjer ei teknisk vurdering av bygg, og så korrigerer ein for alder, vedlikehald, tilstand osv. Så har ein bruksverdi, som gir den aller høgaste verdifastsetjinga. Dette er ei sak som har gjort at næringskomiteen har gått godt inn i takstspråket, som vi også har å halde oss til.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Bruksverdien, som her ble presentert som en av kategoriene, er i proposisjonen estimert til null – hvis en bruker denne typen prinsipper som vi her snakker om – i forbindelse med rev, og til 1 mill. kr i forbindelse med mink. Så det er tydelig at representanten heller ikke vet hvilken verdi disse forskjellige har i forhold til hverandre. Spørsmålet mitt er da følgende: Kostnadsverdi – slik den ble beskrevet av representanten her, nemlig innkjøpskostnaden minus kapitalslitet – hva er forskjellen på den og bokført verdi?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ein gjer ei teknisk utrekning av tilstanden til bygget – det er kostnadsverdien, altså ei rein teknisk utrekning av verdiane som ligg der, korrigert for alder, vedlikehald osv. Det er den modellen vi har lagt oss på i dette, at ein gjer ei konkret vurdering av kva for ein verdi som ligg i bygget.

Steinar Reiten (KrF) []: Det er alltid slik at når landet får en ny regjering der flere partier deltar, skal det framforhandles en regjeringsplattform. Jeg vil gjerne ha representanten Knag Fylkesnes med på et tankeeksperiment, men som han må forholde seg til som en reell mulighet som representant og nestleder for et parti som søker regjeringsmakt i en koalisjon med andre partier: Det er oppstått en situasjon der de rød-grønne partiene igjen har kommet i posisjon og skal forhandle om en regjeringsplattform. Senterpartiet, som har holdt en meget høy profil i denne saken, stiller krav om at lovvedtaket om en styrt avvikling av pelsdyrnæringen skal reverseres, som en forutsetning for å gå inn i regjeringen. Hvordan vil SV forholde seg i en slik situasjon, der Senterpartiet som eneste parti i koalisjonen har programfestet en videreføring av pelsdyrnæringen?

Jeg ber om at det ikke blir avfeid som en hypotetisk problemstilling, for ved stortingsvalget i 2021 er det fortsatt fire år igjen av den avviklingsperioden som Stortinget vedtar i dag. Jeg tror de fleste har fått med seg at Senterpartiet da har ambisjoner om regjeringsmakt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Den talarstolen eg står på no, er ofte den statsrådane står på når dei er i replikkveksling i Stortinget. Konsekvent avviser dei alle former for spekulativ verksemd: Det er spekulasjonar, og spekulasjonar kan vi ikkje svare på i Stortinget.

Men eg skal gi representanten Reiten eit tankeeksperiment: Dersom vi får på plass ei avvikling av den næringa med ein raus kompensasjonsordning allereie no til hausten, da er det vedtaket gjort og prosessen sett i verk, og det vil ikkje på nokon som helst måte vere noka moglegheit til å gå tilbake på det. Det vil da vere eit endeleg vedtak frå Stortinget si side.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

André N. Skjelstad (V) []: Dette er en stor dag for dem som er opptatt av og har arbeidet for bedre dyrevelferd i Norge. Jeg vil takke Dyrevernalliansen, NOAH, Den norske veterinærforening og alle de andre organisasjonene og partiene som har kjempet sammen med Venstre i denne saken.

Som parti har vi arbeidet for bedre dyrevelferd i mange, mange år. Allerede i 2002 ble dyrevernmeldingen vedtatt i Stortinget, og vi har jobbet med dette enda lenger.

Da Venstres tidligere landbruksminister Lars Sponheim la fram dyrevernmeldingen, varslet han at næringen ville legges ned innen ti år dersom ikke dyrevelferden ble betydelig bedre. Men dyrevelferden ble ikke tilfredsstillende ivaretatt i etterkant av dette. Pelsdyrbøndene fulgte ikke opp føringene i stortingsmeldingen. Det er derfor ingen stor overraskelse at Venstre har arbeidet videre for gjennomslag for å legge ned næringen. I dag skjer det.

For det finnes ingen gode argumenter for at vi i 2019 skal avle fram ville dyr, som ikke har noe i bur å gjøre, kun for å bruke pelsen deres til luksusprodukter. Når vi er inne på luksusprodukter: Selv flere av de store motehusene, f.eks. Armani, annonserte at de skulle slutte med pels for flere år siden, fordi det er unødvendig og uetisk. Forbrukerne er opptatt av etikk og dyrevelferd. Pelsprisen har vært fallende over flere år. I likhet med befolkningen bør også partiene i det norske storting være opptatt av dette. Da er vi på lag med befolkningen og på lag med framtiden.

Jeg har forståelse for at denne avgjørelsen er tøff for dem det gjelder. Når næringen nå skal avvikles, er det viktig for Venstre å gjøre dette på en mest mulig skånsom måte. Det handler tross alt om enkeltmenneskers hverdag og levebrød. Vi har stor forståelse for at det er vanskelig for pelsdyrbøndene å omstille seg og legge ned livsverket sitt. Derfor har vi bl.a. lagt opp til avvikling over flere år og senest innen 1. februar 2025.

Når en har en viss alder, kan det være vanskelig å få nytt arbeid eller å omskolere seg til nytt arbeid. Det har vi forståelse for, og vi har lagt opp til at de som er over 62 år når forbudet trer i kraft, vil få mulighet til å ta ut tidlig alderspensjon.

Forutsigbare rammer er viktig når næringen skal avvikles. Pelsdyrfarmerne får et godt oppgjør basert på individuell behandling. Vi skal hjelpe dem til å omstille seg til en ny næring, og vi skal bidra til å rydde opp skikkelig etter dagens drift. Jeg har stor tillit til at fylkesmennene, Landbruksdirektoratet og regjeringen i samarbeid med næringen vil sikre at prosessen framover blir god og grundig, slik at ingen havner i et uføre som følge av vårt vedtak i dag.

I løpet av de siste ti årene har stadig flere faginstanser – som Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening, Rådet for dyreetikk, Mattilsynet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet og flere andre – tatt standpunkt mot pelsdyroppdrett. Nettopp på den bakgrunnen er det flere land som har vedtatt forbud mot pelsdyroppdrett. Nå er det på tide at Norge gjør det samme.

I dag skal Norge følge etter flere av våre naboer i Europa og vedta forbud mot pelsdyroppdrett fra 2025. Men kampen stopper selvsagt ikke der. Etter at dette slaget er vunnet, vil vi jobbe videre for å innføre et forbud mot import av pels, for å hindre at andre dyr andre plasser lider.

Dette er først og fremst en gledens dag for dyrevelferden i Norge. Det er en seier for Venstre og et gjennomslag vi er godt fornøyd med, som vi først fikk på plass i Jeløya-plattformen og fikk konfirmert i Granavolden-plattformen. Det skal stemmes igjennom i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Pelsdyrbonde Sigbjørn Kirkebøen skriver i åpent brev til Buskerud-benken på Stortinget følgende:

«Viss ikkje kompensasjonsordninga blir endra frå signalane frå Stortinget, blir følgjene at me pelsdyrbønder må betale livet ut for at Venstre skulle få regjeringsmakt.»

Det er egentlig veldig godt skrevet.

Når representanten nå sier at de skal få en god erstatning, det skal gis erstatning til å rydde opp, og de skal også kunne få erstatning til omstilling: Hva er det i det forslaget som regjeringspartiene i dag har fremmet, som sikrer forutsigbarhet og trygghet og gjør at ikke pelsdyrbøndene får etterregningen for dette? Hvordan kan representanten forklare, gjennom det forslaget som er fremmet, at man unngår dette?

André N. Skjelstad (V) []: Jeg skal ikke harselere over det forslaget som representanten Aasland ikke klarte å redegjøre for tidligere i dag – verken han selv eller representanten Pollestad. Hvis representanten også hadde sett på det løse forslaget, som er en justering fra tidligere, og hørt det vi har sagt, vil det være godt og vel en halv milliard kroner fordelt på 167 pelsdyrbønder. I tillegg skriver vi at hvis det skulle være noen urimelige utslag, vil saken igjen bli framlagt. Derfor føler jeg meg rimelig trygg på dette. Og gjennom en individuell behandling for hver enkelt pelsdyrfarm, er jeg rimelig sikker på at de det gjelder, vil komme godt ut av dette.

Terje Aasland (A) []: Jeg tror ikke det er noen grunn til å føle stor trygghet basert på det som har blitt sagt. Jeg gikk ut fra at representanten hadde visst litt mer om hva det forslaget de har fremmet – og som jeg går ut fra at de har hatt dialog med statsråden og regjeringen om – faktisk innebærer, og om det kunne understrekes at det vil gi en tilstrekkelig økonomisk trygghet. Det svaret mangler.

Det jeg synes er usedvanlig dårlig av Venstre, er at de innkasserer en seier for dyrevelferden – det er vel og bra – men samtidig påfører de andre et tap som de ikke kan stå opp for og på en måte understreke en redelig og ordentlig erstatning for. Hvorfor en sånn begrunnelse fra Venstres side? Hvorfor ikke gjøre begge deler med en gang?

André N. Skjelstad (V) []: Jeg har, som jeg også sa i innlegget mitt, stor forståelse for de pelsdyrgårdbrukerne som nå lider fordi de må legge ned et livsverk. Det har jeg stor forståelse for. Men vi har hele tiden vært krystallklar på hva vi prioriterte. Vi prioriterte dyrevelferd som punkt nr. én. Det har det aldri vært den minste tvil om. Det overrasker meg litt at Arbeiderpartiet begynner å skimle når det gjelder dyrevelferden. Jeg trodde at de gjennom landsmøtevedtak og det som har skjedd tidligere, sto fast på det.

Jeg mener at vi klarer å ha nettopp to tanker samtidig i hodet – både den dyreetiske siden og også tanken på dem som skal avvikle. De får, etter min mening, en raus kompensasjon. Og det står også i vårt forslag fra tidligere i dag at hvis det viser seg at det gir urimelige utslag, kommer vi tilbake til det.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Venstres slagord er «Folk først». Mener representanten Skjelstad at pelsdyrbøndene skal ha full erstatning for sine reelle tap?

André N. Skjelstad (V) []: Venstre setter bestandig folk først. I denne saken, som jeg sa tidligere da jeg repliserte til representanten Aasland, klarer vi – kanskje i motsetning til Senterpartiet – å ha to tanker samtidig i hodet. Den ene er dyrevelferden. Det handler om at vi mener ville dyr, som skal være ute i naturen, ikke passer i bur. I tillegg gir vi – mener vi – og også de andre regjeringspartiene en raus kompensasjon på godt og vel en halv milliard kroner fordelt på 167 pelsdyrbønder, og vi sier at hvis dette gir urimelige utslag, er vi villig til også å se på dette på nytt. Gjennom en individuell vurdering som gjøres av Fylkesmannen, i lag med departement og direktorat, mener vi dette vil gi en god ordning for dem det gjelder.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Steinar Reiten (KrF) []: Jeg tror jeg trygt kan si at dagen i dag er spesiell og vanskelig for mange. Det har vært mange runder med pelsdyr de senere årene, og i dag har vi kommet til det punktet der det blir fattet et lovvedtak som innebærer en styrt avvikling av næringen fram mot 2025. Jeg vil begynne med å understreke at jeg har den største forståelse for at det er en krevende dag for mange, og at dette oppleves tungt.

Kristelig Folkepartis primærpolitikk har ikke vært å forby næringen, men å tillate videreføring av pelsdyrnæringen under et strengt kontrollregime. Kristelig Folkeparti vant ikke fram med sitt primærstandpunkt i regjeringsforhandlingene på Granavolden. Vi visste det kom til å bli en tøff runde når punktet var kommet inn på Jeløya. Selv om vi hadde ønsket et annet resultat, er Kristelig Folkeparti et parti som tar ansvar og holder sine avtaler. Som regjeringsparti styrer vi etter en plattform som vi har felles med våre regjeringspartnere. Granavolden-plattformen er framforhandlet av de fire partiene og inneholder både seiere og tap for alle partier.

Når saken var tapt, var Kristelig Folkepartis posisjon at vi ville arbeide for å sikre et best mulig oppgjør for dem som nå må ut av næringen – innenfor rammene som gis når fire regjeringspartier skal bli enige.

Da lovforslaget ble sendt ut på høring like før jul, var utgangspunktet at totalrammen for kompensasjonsordningen skulle være på 365 mill. kr. Det var Kristelig Folkeparti langt fra fornøyd med. Etter at Kristelig Folkeparti gikk inn i regjeringen, ble rammen økt til 505 mill. kr. Det var en økning på 40 pst. i forhold til det som sto i høringsnotatet. Kompensasjonen som foreslås, skal utmåles individuelt ved at en tar utgangspunkt i den enkelte oppdretters bokførte verdier og antallet avlstisper i 2017.

Det er innvendt at oppdretterne fikk en berettiget forventning om å kunne fortsette da Stortinget i 2017 gikk inn for bærekraftig utvikling av næringen. For dem som har investert etter det vedtaket, men før Jeløya-plattformen, kan det derfor gis et særskilt tillegg i kompensasjonen.

I næringskomiteen har de fire regjeringspartiene blitt enige om å styrke kompensasjonsordningen ytterligere. Staten tar hele regningen for rivning av driftsbygninger og opprydding, og pelsdyrbøndene vil få betalt hvis de ønsker å gjøre den jobben selv.

Omstillingsmidlene som opprinnelig hadde en ramme på 100 mill. kr, vil – når forbudet blir innført i 2025 – bli utvidet med en tidligpensjonsordning for pelsdyrbønder mellom 62 år og 67 år som ikke har annet inntektsbringende arbeid eller næringsinntekt. Det er altså det som representanten Pollestad kalte marginale endringer.

Det fastslås også i innstillingen at totalrammen for kompensasjon til pelsdyrbøndene på 505 mill. kr er å forstå som en overslagsbevilgning, altså ikke med et øvre tak. Det betyr at vi anerkjenner at oppgjøret får en kostnadsramme som blir høyere, og vi setter ikke noe eksakt tak for totalsummen. Samlet kompensasjon avhenger av kostnader ved rivning og av hvor mange som velger å drive ut avviklingsperioden.

Vi har registrert at det har vært reaksjoner blant mange i næringen på at bokført verdi av ikke-realiserbar kapital skal legges til grunn for utmåling av kompensasjonen. Det er likevel noe som regjeringspartiene holder fast ved som prinsipp. En slik framgangsmåte tar hensyn til gjeldssituasjonen, og vi understreker at det vil bli foretatt en individuell vurdering ned på bruksnivå i forbindelse med utmåling av kompensasjonen. Kompensasjonen baseres altså både på bokført verdi og på størrelsen av pelsdyrholdet gjennom tispetillegget.

En tar ikke utgangspunkt i oppdretternes gjeld. Likevel kan det ofte være en sammenheng mellom bokført verdi og den delen av gjelden som er knyttet til pelsdyrvirksomheten. Å utmåle kompensasjon ut fra oppdretternes gjeld eller personlige økonomiske situasjon gir ikke likebehandling.

Det er også viktig å huske at i dag er det lovforbudet som skal vedtas. Kompensasjonsordningen skal forskriftsfestes med tilhørende prosess. Vi mener likevel at vi i denne innstillingen har slått fast noen viktige prinsipper for hvordan det skal foregå.

I dag har regjeringspartiene også fremmet et løst forslag til saken:

«Stortinget ber regjeringen følge erstatningsordningen tett, og forventer at ordningen justeres dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon, inkludert kompensasjonen for bokført verdi av ikke-realiserbar kapital, til enkeltutøvere knyttet til avvikling av næringsdriften.»

Det mener vi er en klok vei å gå, og vi imøteser utarbeidelsen av forskriften, som skal legges til grunn for kompensasjonsordningen etter at Stortinget har fattet lovvedtaket som innebærer en styrt avvikling av pelsdyrnæringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: I Kristelig Folkeparti liker man å snakke om nestekjærlighet. Det sier man er en viktig verdi. Jeg skulle ønske at den verdien også var lagt til grunn når man laget denne ordningen, og veldig mange hadde store forhåpninger da landbruksministeren kom fra Kristelig Folkeparti.

Det er en grunn til at veldig mange nå er bekymret for framtiden sin. Det er en grunn til at veldig mange sitter her på galleriet og hører på hva representanten Reiten sier. Jeg lurer på om Reiten synes det er riktig at disse bøndene og disse familiene skal betale prisen for denne saken, for at Venstre fikk gjennomslag. Er det riktig at det er de som skal betale prisen? Eller burde man kanskje sørget for at man fikk full erstatning?

Steinar Reiten (KrF) []: Dette er en krevende dag for Kristelig Folkeparti. Jeg gjorde litt rede for hvorfor. Men vi forholder oss til en avtale som er inngått. Og så tror jeg det nå er veldig viktig at en ikke er for pessimistisk før forskriften som skal beskrive kompensasjonsoppgjøret, er utarbeidet. Det blir nå satt fram mange påstander om hvor bra eller dårlig denne ordningen er. Det er det faktisk ingen som vet før forskriften foreligger.

Jeg kan forsikre om at vi i Kristelig Folkeparti iallfall vil gjøre vårt ytterste for at dette skal bli så bra som mulig innenfor den rammen som er når fire regjeringspartier skal bli enige.

Cecilie Myrseth (A) []: Representanten Reiten sier jo tydelig at prisen, verdien, hvor mye penger man skal bruke på dette, ligger fast. Prinsippene for ordningen ligger fast – bokført verdi. Det gjør at veldig mange, vet man, kommer til å sitte med gjeld på bakgrunn av de vedtakene som fattes i dag. Kan representanten Reiten garantere alle i denne salen at ingen skal sitte med gjeld etter at man er ferdig med forskriftsarbeidet?

Steinar Reiten (KrF) []: Vi har fått mange innspill i denne saken, sterke innspill, som vi lytter til og tar hensyn til. Det er også en av grunnene til at det nå helt på slutten er blitt fremmet et løst forslag, der vi sier veldig klart fra om at vi forventer at hvis det blir avdekket åpenbart urimelige forhold her, skal det foretas justeringer i ordningen.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg registrerer at Kristeleg Folkeparti er med på eit forbod, og når det kjem til temaet kompensasjon, vart det sagt i det førre svaret at det er det «ingen som vet». Men denne kompensasjonsordninga byggjer jo på to verdiar. Det eine er bokført verdi, og det andre er eit såkalla tispetillegg. Dette skal ein då tydelegvis gjera ei individuell behandling av. Det vil eg anta er å sjå kva den bokførte verdien er, og å sjå på talet på avlstisper.

Men så legg representanten Reiten veldig mykje i potten til kva som skal skje i forskriftsarbeidet. Då er mitt spørsmål: Vil Kristeleg Folkeparti ha inn andre element som kan gje auka erstatning samanlikna med dei to forholda som ligg i kompensasjonsordninga i dag? Eller er dette berre snakk?

Steinar Reiten (KrF) []: Ja, jeg er med på et forslag i dag som sier at hvis det blir avdekket åpenbart urimelige forhold i forbindelse med arbeidet med forskriften og kompensasjonsoppgjøret, forventer vi at det skal gjøres justeringer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Une Bastholm (MDG) []: Det har vært veldig mange ulike beskrivelser av denne dagen fra talerstolen. Jeg beskriver det som en stor dag, en fantastisk dag og en dag som markerer en seier for utrolig mange mennesker, flertallet i Norge, som har gått i demonstrasjoner over flere tiår for at dyrene skal bli respektert, slik vi har sagt i teorien skal skje i dyrevelferdsloven, men som vi nå faktisk tar konsekvensen av.

Vedtaket vi gjør i dag om å slutte å tillate oppdrett av rev og mink i bur, skjer fordi flertallet i Norge har innsett at trange bur ikke kan ivareta disse dyrenes behov. Rev og mink er rovdyr. Det skiller dem fra alle andre dyr vi har i landbruket. For å kunne finne mat, for å kunne jakte, for å kunne overleve i naturen er dette arter som har utviklet instinkter og bevegelsestrang, nysgjerrighet og sosial atferd som er helt umulig å tilfredsstille i bur. Det er derfor dette vedtaket kommer, og i tillegg fordi vi har holdt dem i bur for noen helt unødvendige produkter som menneskene ikke trenger.

Det er veldig mange dyrevenner som i dag fortjener takk og skryt for at vi i kveld endelig får dette vedtaket. Noen av dem sitter på fremste rad på galleriet her. Andre er foran Stortinget. Veldig mange er i hjemmene sine. Jeg vil likevel først og fremst takke Venstre for å ha kjempet gjennom denne seieren i regjeringen på vegne av folkeflertallet.

La én ting være klart: Dagens vedtak er på ingen måte en offentlig dom over norske oppdrettere av pelsdyr. De har drevet en næring som har vært lovlig – de fleste av dem helt sikkert med stor kjærlighet til dyrene og med stor innsats for å ivareta dyrene de har ansvar for. Også vi som kjemper mot pelsdyrnæringen og har gjort det i mange år, vet dette.

Det har aldri vært den enkelte oppdretter som har vært målskiven for kritikken vår. Det er politikerne som har ansvaret for hva slags næringer vi tillater i Norge. Det var politikerne som rundt 1980-tallet begynte å invitere og oppfordre folk til å starte med pelsdyroppdrett som sidenæring, i en tid da pels fortsatt var populært og ble sett på som et attraktivt luksusplagg som ga status, noe som overhodet ikke er tilfellet i dag. Senere er det politikere som har seigpint næringen i 15–20 år. Det har gått mest ut over dyrene, men det har også gått ut over oppdretterne, som har levd med usikkerhet i lang tid.

Derfor, til kompensasjonen, som dessverre har blitt gjenstand for den viktigste debatten i dag: Miljøpartiet De Grønne vil at pelsdyrnæringen skal få en rettferdig kompensasjon, men vi kommer ikke til å stemme for forslag nr. 16, fra Arbeiderpartiet, om en annen beregning av kompensasjonen, fordi vi mener definisjonen av bruksverdi er veldig uklar og kan føre til nye utsettelser og mindre forutsigbarhet for oppdretterne.

Vi stemmer imidlertid for regjeringspartienes forslag nr. 15, om å følge utviklingen og justere kompensasjonen dersom det blir urimelige utslag for enkelte oppdrettere, noe vi i fellesskap selvfølgelig må prøve å hindre. Vi støtter også SVs forslag nr. 6, 7 og 11, om kompensasjon, og SVs forslag nr. 12 og 13.

Når vi først har erkjent at pelsdyrhold er etisk uforsvarlig, er det logisk å jobbe for en raskest mulig avvikling. Vi i Miljøpartiet De Grønne er bekymret for at kompensasjonsopplegget som vedtas i dag, kan invitere til å videreføre avl og dyrehold lenger enn nødvendig. Vi foreslår derfor at Stortinget aktivt vedtar å be regjeringen innrette kompensasjonen på en slik måte at det lønner seg å ha en rask nedtrapping framfor å holde full drift fram til 2025, og vi håper på bred støtte for det forslaget.

Norge slutter i dag rekkene med mange andre land. Land som Sverige, Storbritannia, Tsjekkia, Belgia, Nederland, Østerrike, Makedonia og Tyskland har i praksis innført ulike former for forbud mot pelsdyroppdrett. I India har det vært forbudt siden 1960.

Det er allerede mange typer dyrehold som ikke er tillatt i Norge fordi vi mener dyr skal ha det godt. For pelsdyrene har det over veldig mange år ikke lyktes næringen å presentere en annen måte å holde dyrene på enn i bur, noe som overhodet ikke kan tilfredsstille – og som det er helt urealistisk at det noen gang kan tilfredsstille – dyrenes artstypiske og individuelle behov, som dyrevelferdsloven setter som krav. Det er derfor vi i dag endelig vedtar å slutte med oppdrett av mink og rev.

Gratulerer til dyrene og til alle dyrevenner der ute!

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Une Bastholm (MDG) []: Det gjør jeg mer enn gjerne.

Presidenten: Da har representanten Une Bastholm tatt opp forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: I dag behandles Prop. 99 L for 2018–2019, om lov om forbud mot hold av pelsdyr. Dette betyr at eksisterende oppdrettere må avvikle driften innen 1. februar 2025. Avvikling av pelsdyrnæringen ble varslet i januar 2018 i Jeløya-plattformen, og dette punktet ble videreført på Granavolden i januar 2019.

Dette er en vanskelig sak. Forbudet vil føre til – og har allerede ført til – menneskelige belastninger for dem som må avvikle. Belastningen og usikkerheten som denne saken har skapt, har gjort at jeg mener det var riktig med en rask oppfølging etter høringen av lovforslaget, slik at næringens framtid raskt ville bli avklart i Stortinget. Etter å ha lest hvert eneste høringssvar har jeg som statsråd jobbet for at ordningene for kompensasjon og omstillingsmidler skal bli så gode som mulig.

Pelsdyrbøndene får tiden fram til 1. februar 2025 til å avvikle virksomheten, slik at de kan planlegge det avviklingstidspunktet som passer best for den enkelte. Når det gjelder kompensasjon, er totalrammen i proposisjonen økt til om lag 505 mill. kr – opp fra 365 mill. kr, som lå i høringsforslaget som ble sendt ut før jul. Det er en økning på 37 pst.

For det første foreslås det i proposisjonen at pelsdyrbønder som har avviklet etter at Jeløya-plattformen ble lagt fram 15. januar 2018, men før forbudet er trådt i kraft, skal være omfattet av kompensasjonsordningen.

I proposisjonen tas det utgangspunkt i å gi kompensasjon for bokførte verdier av ikke-realiserbar kapital brukt i pelsdyrvirksomheten. Når man kompenserer bokført verdi av driftsmidlene, får man kompensert alle de investeringene man har gjort som man ikke har fått utgiftsført gjennom avskrivninger. Det gir en likebehandling av like bruk, enten investeringene er finansiert med lån eller med oppsparte midler. Det gir en likebehandling av like bruk uavhengig av hvor i landet de befinner seg. Det likebehandler oppdrettere uavhengig av deres personlige økonomiske situasjon.

I høringen kom det også fram at noen pelsdyrbønder av ulike grunner har svært lave bokførte verdier på sine eiendeler til pelsdyrvirksomhet. Det kan f.eks. være fordi de har gjort oppgraderinger som har blitt direkte utgiftsført i stedet for å bli oppført som eiendel i regnskapet. Derfor valgte regjeringen i proposisjonen å foreslå et standardisert kompensasjonstillegg basert på antallet avlstisper i 2017. Totalt utgjør dette tispetillegget om lag 85 mill. kr.

I proposisjonen foreslås det også at det etter en individuell vurdering kan ytes høyere kompensasjon for ikke-realiserbar kapital enn det som framgår ovenfor, til pelsdyrbønder som har investert etter Stortingets vedtak om bærekraftig utvikling i 2017, men før Jeløya-plattformen i januar 2018.

Det foreslås omstillingsmidler på 100 mill. kr. Dette er en dobling fra 50 mill. kr, som lå i forslaget som ble sendt på høring før jul. Det er også foreslått at det skal kunne bevilges midler til omstilling til annen type virksomhet, ikke bare til landbruksvirksomhet.

I proposisjonen er det også foreslått å bevilge 50 mill. kr til riving og opprydding. Jeg merker meg at næringskomiteens flertall i innstillingen har gått inn for at faktiske kostnader til riving og opprydding skal dekkes fullt ut etter en forhåndsgodkjent plan, f.eks. med kostnadsoverslag fra entreprenør. Pelsdyrprodusenters egeninnsats kan inngå i dokumenterte kostnader til riving og opprydding, slik det også var foreslått i proposisjonen.

For regjeringen har det vært viktig å sørge for en kompensasjonsordning som er etterprøvbar, og som i størst mulig grad likebehandler like pelsdyrgårder. Derfor er det mest mulig objektive kriterier, og kompensasjonsordningen legger opp til en individuell utmåling av kompensasjon.

  • Bokført verdi er individuell og bygger på næringsoppgave, det er ikke en ligningsverdi.

  • Tispetillegget er individuelt og bygger på antall tisper.

  • Omstillingsmidler vil bli individuelt behandlet etter søknad.

  • Kompensasjon for riving og opprydding vil bli individuelt behandlet.

I tillegg har næringskomiteens flertall foreslått at det kommer på plass en kompensasjon for lavere årlig alderspensjon som følge av uttak tidligere enn fylte 67 år. Dette mener jeg er en både viktig og riktig forbedring av kompensasjonsordningen.

Etter at loven er vedtatt, vil jeg så snart som mulig sende en forskrift om kompensasjon på høring, slik at ordningen kan etableres raskt. Jeg håper dermed at oppdrettere som allerede har avviklet etter januar 2018, men faller inn under ordningen, kan få søknadene sine behandlet allerede i år.

Kompensasjonsordningen skal forvaltes av Landbruksdirektoratet og fylkesmannsembetene i de ulike fylkene, og jeg vil legge vekt på en enhetlig og god behandling av kompensasjonssakene. Omstillingsmidlene skal forvaltes av Innovasjon Norge.

Begrunnelsen for forbudet er at hold av pelsdyr medfører belastninger for dyrene som ikke kan forsvares når formålet primært eller utelukkende er produksjon av pels. Dette kan en være enig eller uenig i, men begrunnelsen rammer bare hold av pelsdyr. Jeg ser – og hører – at enkelte tar til orde for en mer omfattende forbudsregulering, slik at også import og salg av pelsprodukter i Norge forbys. Jeg mener den praktiske effekten av dette vil være svært liten. Videre vil avgrensingen og håndhevingen være krevende, og det er usikkert om et slikt forbud vil være i tråd med internasjonale handelsavtaler. Derfor har jeg ikke foreslått dette.

Jeg vil også understreke at det ikke er noen kobling mellom forbudet og den senere tids kritikk av Mattilsynets tilsynspraksis, der man spesielt viser til en sak i Rogaland. Den viktigste begrunnelsen for motstanden mot pelsdyrhold gjelder driftsformen, ikke brudd på regelverket. Det er ikke flere brudd på regelverket om dyrevelferd i pelsdyrnæringen i dag enn i annet næringsmessig dyrehold.

Derfor vil jeg også si at lovforslaget som vedtas i dag, ikke innebærer noen kritikk av pelsdyroppdretterne. Gjennomgående har pelsdyroppdretterne våre god kompetanse og godt dyrehold. Jeg håper at dagens stortingsbehandling bidrar til en avklaring for oppdretterne etter år med usikkerhet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Den gylne regel er en god regel. Jeg tror det er greit å leve etter den hvis en tenker som så at alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem. Det er fint og kan passe inn i denne saken som et godt verdigrunnlag, egentlig. Det handler om å ikke ødelegge for hverandre, vise velvilje og vilje.

Når vi nå har kommet i gang med denne behandlingen, blir et lovforbud mer og mer akseptert, og det er en ganske stor og bred tilslutning til akkurat det, mens ordningen når det gjelder erstatning, protesteres det mer og mer mot. Kan landbruksministeren ha forståelse for at det protesteres mot den ordningen – eller det som er foreslått så langt?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Først vil jeg takke representanten for å være så frimodig å bruke bibelvers. Det er blitt gjort flere ganger i salen i dag. Det er alltid klokt å ta med seg, synes jeg, uavhengig av hva slags syn vi har på avviklingen av pelsdyrhold.

Så vil jeg svare på spørsmålet om diskusjonen om erstatningsordning. Uavhengig av hva slags kompensasjonsordning som hadde blitt valgt, tror jeg at diskusjonen hadde gått høyt, for det er vanskelig å finne en ordning der en ser alle sider – alltid. Derfor har vi prøvd å bruke de måleenhetene og den måten å gjøre det på som er mest mulig rettferdig. Det prøvde jeg også å si. Likebehandling var viktig for oss da vi la fram proposisjonen.

Terje Aasland (A) []: Aller først: Jeg synes også Bibelen er en god rettesnor i livet. Det er greit å forholde seg til den på en rekke av temaene. Men når jeg nå hører statsråden svare ut det med kompensasjonsordning, blir jeg mildt sagt forundret: Det er så vanskelig – det er så vanskelig å definere hvordan dette skal se ut. Det har vi også hørt gjennom behandlingen og når vi har spurt om bistand. Det er så vanskelig å finne en erstatningsordning, men statsråden skal omtrent umiddelbart etter vedtak i Stortinget sende ut forskriften, som hjemler hvordan forskriften skal være, samtidig som vi hører at regjeringspartiene her i stortingssalen er veldig tydelige på at det er en svært god kompensasjonsordning som blir gjeldende, og statsråden argumenterer i sitt innlegg for at det blir en god kompensasjonsordning. Hvordan henger det sammen? Hvordan kan en si at det er så vanskelig å utforme, at en ikke helt ser det nå, samtidig som en skal sende ut forskrift og argumenterer for at denne ordningen er kjempebra og egentlig bare burde skape trygghet? Det blir litt ullent.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Først vil jeg svare på det som ble sagt om å få hjelp fra departementet, som ble nevnt her. Det kom spørsmål fra komiteen fredag mellom Kristi Himmelfartsdag og lørdagen. Vi hadde svarfrist til mandag kl. 9. Det var store spørsmål med liten avgrensning i hva en la i at ingen skulle lide økonomiske tap. Det var en umulig oppgave for departementet, men vi kunne ha gjort det hvis vi hadde fått spørsmålene før. Det hadde representanten og næringskomiteen hatt mulighet til, for dette ble lagt fram tidlig i vår. Det har vært mange måneder på å få gjort det.

Til det å finne det som er det bærende i dette: En kommer selv med endringer i dag, og det viser hvor vanskelig det har vært. Derfor har bokført verdi vært grunnlaget vi har landet på som det mest rettferdige.

Terje Aasland (A) []: For Arbeiderpartiet har ikke dette vært vanskelig. Vi har egentlig hatt en prinsipiell tilnærming til at det er de ekspropriasjonsrettslige prinsippene som skal legges til grunn. Så har vi prøvd å være imøtekommende og se om det er mulig å få et flertall for noe i denne stortingssalen som gir noe større trygghet for pelsdyrbøndene når det gjelder erstatningsutmålingen. Det har vi ikke lyktes med. Utryggheten ligger i det regjeringspartiene og regjeringen selv har fremmet. Det bidrar heller ikke statsråden til å svare ut på en god måte. Jeg tror ikke de som er i næringen nå, er mer trygge etter å ha hørt statsråden eller hørt svarene på disse spørsmålene.

Når det gjelder fristen og viljen til å bistå, var vi veldig enige i komiteen, og vi ba om forståelse for at det var kort frist. Vi ba om å varsle departementet for å klare å bistå, men departementet har konsekvent på prinsipielt grunnlag avvist å bistå Stortinget. Det er det en opplever når en sitter i Stortinget og ikke får noen bistand. Men det som er forundringsverdig, er: Når en er så klar på at dette blir en god ordning, hvorfor er det en god ordning, og hvorfor er det sånn at de som er i næringen, ikke skjønner det? Kan statsråden forklare det?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Vi har lagt til grunn for hele proposisjonen bokført verdi. Da får en den verdien som en ikke har fått noen kompensasjon for før. Det får en nå kompensert. I tillegg så vi at noen falt utenfor her. De har betalt ned alt og fått avskrevet alt. Da la vi til grunn et tispetillegg som skulle gjøre at en fikk en ordning som sikret at flere ble innlemmet i den. Så la en til omstillingsmidler, og i komiteen la en til for dem som tar ut tidlig pensjon, og en rydder opp i det som ligger der. Det mener vi er en ordning som er bærende for den enkelte.

Geir Pollestad (Sp) []: Dette handlar om folk. Eg har lyst å ta fram eit eksempel, nemleg korleis dette rammar Jan Ove Horpestad på Klepp. Han vil med det forslaget som er lagt fram, med bokført verdi og tispetillegget, få ei erstatning på i overkant av 1,4 mill. kr. Han har ein takst på pelsdyranlegget sitt på 7 mill. kr. Det er eit gigantisk tap og viser kor svak erstatningsordninga er.

Det har kome eit forslag frå regjeringspartia i dag der det står at ein «forventer at ordningen justeres dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon». Då er mitt spørsmål til statsråden rett og slett:

Er eit tap på 5 mill. kr for ein familie, på grunn av eit politisk vedtak, eit urimeleg utslag?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Horpestads utfordring har representanten Pollestad fortalt om før også, og det er en stor utfordring. Det som ligger i forslaget i dag, er at kompensasjonsordningen ligger fast, men dersom det oppstår noe uforutsett hos enkeltutøvere, som ikke har blitt hensyntatt i det som foreligger, må vi vurdere dette igjen. Det er også grunnen til å ha en individuell vurdering. Det er grunnen til at fylkesmennene skal gjøre dette individuelt, nettopp for å se om det her er noen som faller helt utenfor og rammes spesielt.

Geir Pollestad (Sp) []: Det vert snakka mykje om individuell behandling, og i et svar til meg i dag har statsråden sagt at det er opp til fylkesmennene sjølve om dei i det heile vil reisa ut på gardane og besøkja dei. Den individuelle behandlinga er jo – ut ifrå det som ligg føre no – å sjå på bokført verdi. Det er ein størrelse som er gjeve. Ein treng ikkje reisa nokon plass for å sjå ein bokført verdi. Den finst i rekneskapen. Og tispetillegget er jo eit spørsmål om talet på dyr.

Eg berre lurer på om statsråden kan forklara kva som skal gjerast i den individuelle behandlinga. Skal ein reisa ut, og så skal Fylkesmannen koma tilbake og seia til regjeringa, som så skal seia til Stortinget, at her må ein må forbetra ordningane? Hadde det ikkje vore mykje betre å ha dette klart før ein innførte forbodet, i staden for å hasta denne saka igjennom?

Mitt spørsmål er: Er erstatninga til Horpestad eit urimeleg utslag av den samla utmålinga, eller treng ein meir tid for å vurdera det?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Ja, bokført verdi skal vurderes, opprydding skal vurderes, omstilling skal vurderes. Noe kan man få på papir, og noen ganger er det veldig klokt at fylkesmennene drar hjem til de pelsdyrbøndene det gjelder. Slik jeg kjenner fylkesmannsapparatet, tror jeg at de velger å gjøre det, for de skal ivareta den enkelte der ute. Jeg tror fylkesmennene vil ta den oppgaven. Det blir opp til fylkesmennene å vurdere, men slik jeg kjenner fylkesmannsapparatet, vil det bli sterkt tatt hensyn til.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg skal spørre om det lovforslaget handler om, et forbud mot pelsdyroppdrett i Norge, og ikke om kompensasjonen. I saksordførerens innlegg, representanten fra Fremskrittspartiet, helt innledningsvis opplevde jeg at det ble sådd litt tvil om hvorvidt dette forbudet står fast og skal gjennomføres i 2025 også dersom det blir utfordringer med kompensasjonen. Spørsmålet mitt er da om vi kan være trygge på, og om næringen kan ha forutsigbarhet for og være sikker på, at det blir et forbud i 2025, og at man heller får en ny debatt om hvordan kompensasjonen til dem som er oppdrettere i dag og må legge ned, utformes, dersom man ser at kompensasjonen ikke er tilstrekkelig.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Kristelig Folkeparti står bak en regjeringsplattform som sier at pelsdyrnæringen skal legges ned fra 1. februar i 2025. Det står vi inne for fortsatt.

Det som foreligger av kompensasjonsordninger, mener vi er en god ordning. Men det er også sagt at hvis vi ser urimelige utslag – og jeg vil følge dette tett – må vi komme tilbake til det, for ingen av oss ønsker at dette skal føre til store og urimelige enkeltstående skjevheter.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Eva Kristin Hansen (A) []: Å være for eller imot et forbud mot pelsdyrhold er begge deler standpunkter som må respekteres. Men vi kjenner alle sammen på temperaturen som er her i salen i dag, og det er ikke uten grunn, for det er mye som står på spill for mange.

Pelsdyrnæringen har gjennom mange år vært under hardt press, for det har blitt tegnet et bilde av næringen som mange som driver innenfor den, ikke kjenner seg igjen i. Det er krevende for dem som har drevet seriøst med pelsdyroppdrett gjennom generasjoner, og som har tatt dyrevelferd på alvor. Vi er alle sammen for dyrevelferd, og alle er for at useriøse aktører skal slås ned på. Det gjelder innenfor pelsdyrnæringen, og det gjelder innenfor resten av landbruket. Det er ikke greit når enkelte aktører ikke driver seriøst og ikke tar dyrevelferd på alvor.

At det nå er enighet i regjeringen om avvikling av pelsdyrnæringen og et forbud, tror jeg alle tar inn over seg. Også mitt eget parti har programfestet at pelsdyrnæringen skal fases ut – det var ikke mitt verk, for å si det sånn. Men når det skjer, skal det skje på anstendig vis. Vi må ikke underslå hvor vanskelig det har vært de siste årene, med motstridende signaler fra både regjering og storting. I 2017 trodde mange at saken var ferdig snakket, og at næringen fikk forutsigbarhet. Flere valgte å investere i en drift som de trodde skulle vare over tid. Folk handlet i god tro. Det er ganske uvanlig å vedta å legge ned en hel næring, men når det først skjer, må vi ha anstendighet nok her i huset til å gi folk en skikkelig behandling, slik at de ikke ender opp i økonomisk ruin. Når man går inn for et forbud, må man være villig til å betale prisen for det.

Jeg kommer fra et fylke der vi har mange pelsdyrbønder og også mange store produsenter som ikke har pelsdyr som en tilleggsnæring til annen drift – det er hele driften. Når de skal få livsverket sitt tatt bort ved lov, må de få en kompensasjon og en erstatning som er reell. Regjeringens forslag og det som flertallet i næringskomiteen legger opp til, vil ikke gi en reell kompensasjon, selv om Ørsal Johansen bruker utestemme og prøver å gi inntrykk av noe annet, at det er forskriften som vil bli avgjørende. Det er det vi vedtar her i dag, som vil være det som avgjør. Det finnes mange eksempler på ekte mennesker som vil miste nesten alt de har, med de rammene regjeringen og flertallet ønsker seg.

I det løse forslaget som kom fra flertallet i dag, ber man regjeringen om å følge erstatningsordningen tett. Ja, det er en selvfølge. Men vi vet jo hva slags ordninger regjeringen vil ha, det har de lagt fram i proposisjonen. Alle i dette huset vet hvordan det vedtaket regjeringspartiene vil få til i dag, vil bli tolket: Regjeringen vil gjøre det de hadde planlagt. Det blir bare ord.

Jeg har over tid hatt mye kontakt med pelsdyrbønder fra fylket mitt som forteller hvor krevende det er å bli stigmatisert og brukt i et politisk spill. Her om dagen snakket jeg med Bjørnar Berg, som driver med oppdrett av sølvrev på Byneset i Trondheim. Han har brukt 30 år av livet sitt på å bygge opp en gård fra 44 dyr til i dag å ha 1 200 tisper. Han har investert millioner, men vil med regjeringens opplegg sitte igjen med fint lite. Da må jeg spørre: Hva er det vi holder på med? Det er folks liv vi snakker om.

Vi har i dag alle sammen merket at det er en desperasjon i flere av regjeringspartiene, ikke minst hos saksordføreren selv. Jeg vil gjerne komme med en appell til dem fra regjeringspartiene som har vondt i magen i dag. Det er lov å gjøre rett, det er lov å trykke på riktig knapp og stemme etter samvittigheten. Vi er valgt til å være ombud for de folkene vi representerer, og det er et alvorlig og viktig ansvar vi har. Jeg håper at et flertall i denne salen tar det ansvaret i dag og stemmer for anstendighet.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Arbeiderpartiet er for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Det har Arbeiderpartiet vært siden 2011, og vi kommer til å stemme for en styrt avvikling i dag. Men som folkevalgte, som stortingsrepresentanter, er vår oppgave nettopp å representere folk. Derfor er det helt naturlig at debatten i dag handler om hvordan personer og familier som nå står i en veldig usikker situasjon, skal behandles. Det handler om hvordan resten av deres liv skal være, og noe så prinsipielt viktig som at når Stortinget for en av de første gangene i historien legger ned en næring, som i dag, skal de sørge for at folk som blir meget sterkt påvirket av det lovforbudet, også har en trygghet for framtiden.

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet var en av dem som deltok på høringen i næringskomiteen, og på en veldig tankevekkende måte har han uttrykt hvor spesielt det er det vi skal gjøre i dag, og hvor historisk det er. Det ansvaret er vi i Arbeiderpartiet oss bevisst. Arne Fliflet prøvde å finne ut om det finnes noen historisk parallell til det vedtaket som skal gjøres i dag, og svaret på det er sannsynligvis nei. Det vedtaket vi gjør her i Stortinget i dag, er sannsynligvis unikt i norsk historie og for første gang. Derfor handler det, som jeg sa, om hvordan vi skal behandle folk, behandle folk som har møtt opp her og sitter på galleriet i dag, men det kommer også til å avgjøre hvordan folk blir behandlet i framtiden, når andre forslag til næringsmessige forbud kommer opp. Derfor er det så viktig at Arbeiderpartiets forslag, som tar utgangspunkt i de ekspropriasjonsrettslige prinsippene, får flertall, for det vil bety at vi får stadfestet det i lovs form, som igjen gir en trygghet for at alle i Norge – uavhengig av hva man jobber med, og uavhengig av hvilken næring man henter sin inntekt fra – kommer til å bli behandlet på en skikkelig måte fra Stortinget i framtiden.

Jeg må helt ærlig si at jeg er meget overrasket over partiet Høyre, og jeg vil gi et godt råd fra talerstolen i dag: Stem for de ekspropriasjonsrettslige prinsippene! Nettopp fordi den saken vi behandler i dag, er så unik, vil det sørge for en trygghet for så godt som alle andre folk i næringer i framtiden, for da vet alle at man blir behandlet på en likeverdig måte, på en objektiv måte. Det er hele kjernen i Grunnloven, og det var det som var et av de fremste formålene da eidsvollsmennene samlet seg i 1814, at man ikke skulle kunne bli behandlet på en vilkårlig måte. Men i dag har vi fått bevist fra partiet Høyre at man er villig til å gjøre omtrent hva som helst for at Erna Solberg skal beholde sin egen posisjon, og samtidig behandler man folk på en totalt tilfeldig måte. Og det har blitt uttrykt fra regjeringspartiene selv. Man sa: Det er ingen som vet hvordan denne kompensasjonsordningen kommer til å slå ut. Det er bevis i seg selv. Tilfeldig behandling av folk blir nå innført med flertall i Stortinget – hvis vi ikke får knesatt de ekspropriasjonsrettslige prinsippene.

Så er det et annet poeng som er svært, svært betenkelig. Hvis vi tenker oss et tilfelle hvor det var noen av de rikeste personene i Norge, de mest pengesterke, som fikk et næringsmessig forbud pålagt – hva ville de ha sagt? Jo, de ville ha sagt som følger: Vi har disse verdiene i våre aksjer, de representerer den framtidige verdien av vår virksomhet. Vi krever erstatning for én ting – og én ting alene: for framtidige inntekter. Og Høyre ville sagt ja og amen. Det er så utrolig at det går an å behandle folk så tilfeldig avhengig av hvilke samfunnsgrupper som har makt, og hvem som har penger.

Det er en trist dag for landets statsminister. Det blir, i tråd med Arbeiderpartiets program og ønsker, et næringsmessig forbud, men vi vil behandle folk på en skikkelig måte.

Cecilie Myrseth (A) []: Saken vi behandler nå, handler om avvikling – ja, det er Arbeiderpartiet for – men det handler også om hvordan avviklingen skal skje. Der er vi meget kritiske og uenige, og vi ser med stor bekymring på de forslagene som flertallet har lagt fram.

Rettferdighet, anstendighet – det er verdier som burde ha ligget til grunn i denne saken. Det gjør dessverre ikke det, og dersom Stortinget i dag vedtar det som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ber oss om å gjøre, har ikke Stortinget evnet å se menneskene bak. Da rammer man familier, bønder, med vitende og vilje. Disse folkene er altså helt «på ekte», de sitter her og hører på oss i landets nasjonalforsamling. Det er vi som har skjebnen deres i våre hender.

Bak diskusjonen om vi skal ha en pelsdyrnæring eller ikke, er det altså folk. Jeg har snakket med mange av dem, ikke minst de siste dagene. De har behov for å bli sett og for å bli respektert, og de har behov for trygghet – trygghet for at staten ikke skal gjøre dem til gjeldsslaver. De trenger å ha trygghet i økonomien sin, slik at de også kan betale for mat, SFO og barnehage og ha en trygg pensjon. Og når Stortinget bestemmer seg for å legge ned en næring, må vi sikre at staten, Stortinget, også tar regningen. Vi kan ikke legge regningen over på dem som må ta børa med å ha levd av og investert i en helt lovlig næring. Det er det som er saken – hvordan vi som politikere, som storting, behandler menneskene bak.

I mitt fylke, i Kåfjord, driver Levin Mikkelsen med pelsdyr. Han har kontaktet hele Troms-benken. Jeg er veldig spent på om representanten Per-Willy Amundsen, som har vært veldig tydelig på at man skal ha erstatning, og at man skal ta vare på folkene bak, kommer til å holde på det når han skal stemme i dag.

Det er også mange unge mennesker som har satset i denne næringen. I går snakket jeg med en av dem. Han frykter for framtiden. Han sier han er bekymret for at han skal måtte selge hus og hjem – han sier rett ut at han er bekymret for om han vil kunne forsørge sine barn, og han er utrolig skuffet over statsråd Bollestad, som skulle bistå, som skulle hjelpe, som skulle sikre at dette ble anstendig. Han og familien blir nå påført millioner av kroner i gjeld. Han sa til meg: Jeg står nå på, gir jo aldri opp, men noen dager er ganske svarte. Når jeg nå sitter med mine kollegaer som vanligvis er barske menn som ikke snakker om følelser, sitter vi og griner. Det han og hans kollegaer ber om, er en sjanse til å starte på nytt, med blanke ark. Er det egentlig så mye å be om? Jeg synes ikke det.

For Arbeiderpartiet er det en selvfølge at folk skal behandles anstendig, uavhengig av hva man måtte mene om næringen. For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre at disse bøndene får avvikle på en anstendig, rettferdig og ordentlig måte. Da må vi behandle dem på samme måte: anstendig.

I dag sender altså Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bønder, familier, ut i utrygghet, med vitende og vilje – vel vitende om at de kommer til å sitte igjen med gjeld, som gir mange en usikker framtid. Disse politikerne som stemmer for det, sørger altså for at unge mennesker mister egenkapitalen sin, som normalt ville vært sikkerheten i overgangen til nytt inntektsbringende arbeid. De samme politikerne sørger for at voksne bønder mister pensjonen sin, som i stor grad er bundet opp i anleggenes verdi. Uavhengig av hva man mener om denne næringen, om man er for eller imot en avvikling – Arbeiderpartiet er jo for – kan vi ikke være imot, men må være for at disse menneskene skal få en ordentlig, rettferdig og anstendig behandling av oss, som landets nasjonalforsamling.

Arbeiderpartiet er opptatt av å gjøre dette skikkelig, behandle folk anstendig, og vi er klare til å ta konsekvensene av politikken vår. Vi er beredt til å betale det det måtte koste. De som ikke gjør det, bør snakke direkte med dem som nå blir sittende med gjeld påført dem av Stortinget, framfor å kunne starte med blanke ark for framtiden.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Statsråden er ikke til stede i salen. Jeg synes det er litt rart at ikke ansvarlig statsråd velger å være til stede når en så tung og viktig sak diskuteres. Jeg ber om at statsråden blir funnet, og at hun kommer tilbake i salen så fort som overhodet mulig.

Presidenten: Det er registrert. Statsråden er ein på leit etter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Da fortsetter jeg mitt innlegg.

Jeg har hatt gleden av å være ansvarlig statsråd for norsk pelsdyrnæring. Det er en seriøs næring. Det er flinke folk. Den har hatt godt dyrehold. Det har vært stor lønnsomhet i næringen. Det er en veldig miljøvennlig næring fordi man bruker restprodukter fra norsk slakterinæring og norsk fiskerinæring og skaper store verdier. Nå skal de restverdiene heller eksporteres til Danmark eller til pelsdyrnæringen i andre land og skape verdier der.

Noe av det jeg merket da jeg var ansvarlig statsråd for pelsdyrnæringen, var at det var mye føleri, følelser og store ord rundt dette. Derfor satte vi ned et utvalg for å få en offentlig utredning og få debatten rundt pelsdyrnæringen inn på et riktig spor. Den NOU-en ble igangsatt i 2013. Det var et tungt utvalg som jobbet med den. De konkluderte i desember 2014 med at de ønsket å ha en pelsdyrnæring i Norge. Det var faglig klokt å ha en pelsdyrnæring i Norge. Regjeringen sendte så utredningen på høring. Regjeringen hadde en tung jobb, men la i 2016 fram en stortingsmelding som konkluderte med det samme. Så hadde vi behandlingen av stortingsmeldingen her i Stortinget. Vi hadde høring i Stortinget. Vi hadde en bred debatt i Stortinget. Stortingsflertallet konkluderte i januar 2017 med at vi skulle ha en pelsdyrnæring i Norge. Selvfølgelig investerer de som er i næringen, de satser, de utvikler, for det var en tung prosess som følger vanlig norsk prosedyre.

Men så kommer statsministeren, som vanligvis pleier å si at hun er opptatt av privat eiendomsrett, som vanligvis pleier å si at hun er opptatt av næringsfrihet, etter forhandlingene på Jeløya og sier at de ga det som en morgengave til Venstre. Over natten kuttet de altså en tung faglig prosess og ga det i morgengave til Venstre fordi Høyre selv skulle ha regjeringsmakt. Da hadde ikke prinsippene om privat eiendomsrett noe mer å si. Da hadde ikke prinsippene om næringsfrihet noen verdi, for det var viktigere enn noensinne for Erna Solberg at hun fortsatt skulle være statsminister. Det er fullstendig prinsippløst, og det er et voldsomt angrep på privat eiendomsrett og på næringsfrihet. At Høyres representanter i Stortinget kan stemme for det, strider mot grunntanken i mye av det Høyre påstår at de er for.

Hva er definisjonen på konservativ politikk? Jo, det er gradvis, kunnskapsbasert endring, at man tenker gjennom ting, man utreder, og så endrer man. Her har det vært en gradvis, kunnskapsbasert gjennomgang, og så konkluderer man med at man skal utvikle næringen. Men så kommer Høyre med en revolusjonær politikk: Over natta, uten noe kunnskap, uten noen nye innspill, legger man det ned fordi statsminister Erna Solberg har så lyst til å ha med Trine Skei Grande i regjering. Hun ofrer enkeltindivider, ofrer familier, og så har man heller ikke anstendighet nok til å ta regningen for det offeret, for man skal bruke de pengene på andre ting. Det går ikke an å behandle folk på den måten.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: I dag er en sørgelig dag for dyrevelferd, for bærekraft, for politisk anstendighet og for alle de familiene som nå berøres av forbudet mot pelsdyrhold.

Nå legger vi ned en næring som på sitt område er i verdenstoppen i dyrevelferd, og velger i stedet å flytte produksjonen til andre land der dyrevelferden er dårligere. Så kaller vi det en seier. Jeg kaller det ikke en seier, men partiene som har presset det gjennom, kaller det en seier. Vi legger ned en næring som produserer et naturprodukt, som bruker avfall fra landbruksnæringen som fôr, og som utnytter en verdikjede på en veldig bærekraftig måte. Erstatningen for det blir plastklær, og så kaller vi det for bærekraft.

Jeg kan ikke forstå at Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet synes at det er verdt det. Her ofrer man en hel næring og familier, mennesker, for å få Venstre inn i regjering. Og hva slags regjering har det vært? Jo, det har vært en regjering som spriker i alle retninger, i sak etter sak. Venstre og Kristelig Folkeparti er langt under sperregrensen på meningsmålingene. Høyre og Fremskrittspartiet stuper på meningsmålingene. Hadde det vært valg i dag, hadde de fire partiene hatt 55 plasser i denne salen. I tillegg skal man ofre familier, ofre mennesker, ødelegge framtiden til mennesker, fordi dette regjeringsprosjektet er så viktig. Jeg forstår ikke at representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som egentlig er imot dette, har samvittighet til å stemme for, når det er prisen.

Dette har vært en merkelig debatt der representanten fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, har forsøkt å framstille det som om det er opposisjonen som skaper usikkerhet. Så argumenterer posisjonen – representantene Reiten, Ebbesen og Ørsal Johansen – med at Stortinget må ha tillit til at regjeringen vil komme tilbake og rydde opp hvis det viser seg at dette ikke er så bra. Hvordan skal Stortinget ha tillit til fire partier som gang etter gang har feilet med å legge fram en full erstatningsordning, som har lagt fram ordninger som er dårlige og prøvd å selge dem inn som noe næringen bør juble for? Jeg har null tillit til at det vil skje, og jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for regjeringspartiene å garantere full erstatning fra dag én. Det er et ansvar de burde ta, når de velger å legge ned en hel næring.

Margret Hagerup (H) []: For mange i Høyre er dette en tung dag, for det er ikke med lett hjerte at vi vedtar å legge ned forbud mot en næring. Faktum er at en forholder seg til en enighet som ble inngått på Jeløya for et år siden. Det har vært en lang prosess og en pågående debatt, som har vart i mange år.

Pelsdyrbransjen har lenge vært utsatt for kritikk fra dyrevernsorganisasjoner og andre, og det har stadig kommet krav om innskjerping. Å legge ned pelsdyrnæringen er ikke Høyres politikk, men samtidig må vi erkjenne at det har blitt et stadig større flertall for nedlegging. Arbeiderpartiet har fattet landsmøtevedtak om å legge ned næringen, og det har også vært stemmer i Høyre som har ønsket dette. Presset har blitt stadig større, og Venstre – men ikke minst så å si alle opposisjonspartiene – har tatt til orde for nedleggelse, noe vi også har hørt gjennom debatten i dag.

I dag er dagen da vedtaket skal fattes. Det har vært – og er – viktig for oss i Høyre å sørge for at kompensasjonen blir mest mulig rettferdig og best mulig for dem som rammes. Representantene fra Rogaland Høyre har jevnlig vært i dialog med næringen og tillitsvalgte hjemme, og det er ingen tvil om at Rogaland er et fylke som rammes ekstra hardt av forbudet.

Kompensasjonen skal baseres på individuelle vurderinger. Den samlede kompensasjonen vil avhenge av kostnadene ved rivning og av hvor mange som velger å drifte ut avviklingsperioden, men det vil ikke være noen øvre ramme for kompensasjon og rivningskostnader. Den samlede kompensasjonen og omstillingsmidlene er estimert til å være på 650 mill. kr, men det er viktig å understreke at dette er en overslagsbevilgning.

Vi skal ha stor respekt for at dette er en vanskelig dag for pelsdyrbøndene. Jeg vil takke alle pelsdyrbøndene jeg har vært i kontakt med, for engasjement og god dialog i en vanskelig sak. Dette er en næring som er – og har vært – viktig for mange, og de går nå inn i en krevende omstillingsprosess.

For meg er det viktig at Stortinget i dag er tydelig på å be regjeringen om å følge erstatningsordningen tett. Regjeringen skal orientere Stortinget om eventuelle urimelige utslag av kompensasjonen, og vi åpner også for at ordningen vil kunne bli justert.

Kjære pelsdyrbønder, dere har min og Høyres fulle forståelse og respekt for at dette er en tung dag. Jeg må si jeg er oppriktig lei meg for at dette ble løsningen, men jeg håper at vi fremdeles kan ha en god dialog, slik at vi sørger for at dere får all den hjelpen og støtten som dere vil trenge i den krevende omstillingsperioden dere nå skal igjennom.

Arne Nævra (SV) []: Jeg har på meg et litt fargerikt slips i dag for å markere at det er en gledens dag for det vi hovedsakelig skal diskutere her, nemlig det lovforslaget som ligger på bordet. Men jeg kunne også hatt et svart slips, med tanke på at det også kan være en litt trist dag for distriktene. Det skal jeg si litt mer om etter hvert.

Festen er sjølsagt for at vi i dag skal vedta at en aldri så liten verkebyll for norsk dyrehold – en stygg sak for oss som er opptatt av dyrevelferd – skal fjernes for godt etter en overgangsperiode. Jeg har i mitt gamle yrke som filmprodusent og naturfotograf reist mye rundt i den norske fjellheimen, jeg har vært på Svalbard, jeg har vært i Russland – jeg har sett hvordan fjellreven skal leve. Det er jo det denne saken dreier seg om, hvordan vi har holdt disse dyrene i bur i tiår etter tiår, noe som på et vis har blitt kritisert av dyrevernere – selvfølgelig med god grunn, for de har hatt faglig oppbakking av Veterinærinstituttet og Veterinærforeningen.

En skal egentlig heller ikke ha så mye faglig ballast for å se hva disse dyrene trenger av rom for å utfolde seg. De trenger plass, de trenger territoriene sine, de skal jakte, de skal leike – de skal leve. Det skal faktisk også minken gjøre. Sjøl om den er svartelistet ute i naturen, burde den jammen også vært svartelistet i bur. Den har – som fjellreven – hatt et litt over 1 m3 nettingbur å leve i, sjøl om vi i nyere tid har vært litt rause. Vi har gitt dem en hylle å leve på, og her har de en hylle å lide på og en hylle å kikke ut på den øvrige naturen på. Det er det vi stort sett har fått til – 10 cm økning eller noe sånt – de siste årene.

Disse dyrene er ikke fullstendig domestisert. Det er hele poenget. De har fortsatt sterke, ville gener i seg, og sjøl om noen farmere har fått rever til å bli habituert, bli mindre sky – jeg har sjøl vært hos pelsdyroppdrettere som har fått til det – er det fortsatt sånn at det ikke er et vanlig husdyr som er avlet fram over hundrevis, kanskje tusenvis, av år, som mange av de andre husdyrartene våre. Dessuten: Hvis det nå hadde vært sånn at de ikke var så skrekkslagne der i burene sine, at de ikke hadde så mange ville gener, at de var mer lik hunder, ville presidenten puttet sin hund inn i et bur på 1 x 1 x 1 meter – eller litt over det – for hele livet? Jeg tviler på det. Noen ganger kan man faktisk ta hundeeksemplet – da hadde det vært en transportkasse.

Vi skal glede oss over denne dagen, og så kommer jeg tilbake til haken ved dette vedtaket.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det er nødvendig å understreke at det er lovforslaget om forbud mot hold av pelsdyr vi behandler i dag. Stortingsrepresentanten Reiten fra Kristelig Folkeparti har gjort rede for vårt syn i saken. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det, men si litt om kompensasjonsordningen og det forslaget som nå ligger fra regjeringspartiene i salen til behandling i dag.

Det er jo sånn at kompensasjonsordningen skal utformes og forskriftsfestes av regjeringen. Likevel er det viktig at regjeringen får tydelige signaler i dag fra Stortinget om hvordan denne ordningen skal utformes. Dette er også gjort i innstillingen fra komiteen. Men de siste dagene har det også vært mange henvendelser om denne saken til oss alle på Stortinget. Derfor er dette noe vi må ta på sterkeste alvor og lytte til. Det har også vært bevegelse i saken etter at denne ble avgitt fra komiteen. Det har vært mange innspill, som har resultert i nye diskusjoner mellom de fire regjeringspartiene, og det har vært behov for å vurdere nye momenter i saken.

Som et resultat av disse diskusjonene har det i dag blitt levert et løst forslag fra regjeringspartiene som skal sikre oss nettopp mot det som vi kunne frykte, nemlig urimelige utslag. Her prøver en å ta høyde for at forhold som eventuelt ikke skulle være fanget opp gjennom de kriterier som er lagt til grunn, skal kunne få løsninger som oppleves som rimelige og rettferdige. Forslaget refereres:

«Stortinget ber regjeringen følge erstatningsordningen tett, og forventer at ordningen justeres dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon, inkludert kompensasjonen for bokført verdi av ikke-realiserbar kapital, til enkeltutøvere knyttet til avvikling av næringsdriften. Stortinget holdes orientert om hvordan ordningen i tilfelle vil bli justert i lys av dette.»

Etter at lovforbudet er behandlet i Stortinget, er det regjeringens oppgave å utforme kompensasjonsordningen via forskrift og følge den opp. Dette er helt klart regjeringens ansvar. Likevel viser Stortinget i dette forslaget helt tydelig at også vi vil følge saken tett, også etter at den er ferdigbehandlet her i dag. Forbudet mot hold av pelsdyr har gjort at mange i næringen er sterkt bekymret for framtiden og den økonomiske situasjonen de kan komme i, når de må avvikle virksomheten sin. I forbindelse med kompensasjon for hvert enkelt bruk, skal man gjøre vurderinger for hvert enkelt pelsbruk. I dette forslaget blir dette tydelig presisert, nettopp for å ta høyde for det som kunne bli urimelige utslag.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det vi er vitne til her i dag, er nesten ikke til å tro. Flertallet i Stortinget vedtar næringsforbud. Det skjer ikke etter valg, som et resultat av folkets vilje. Dette skjer gjennom hestehandel, bak lukkede dører, uten vurdering av konsekvenser og omfang. Høyre foreslår sentralisering, Venstre ser den og høyner med pelsdyrforbud – og slik holder de på.

Tidligere i år uttalte nyetablerte Innlandet Høyre at «saken stiller noen alvorlige prinsipielle spørsmål om hva som skal til for å legge ned en lovlig næring i Norge». Vi er mange som mener «pelsdyrnæringen er en seriøs og bærekraftig næring, som Norge har bruk for». Dette er en bransje som går av seg selv, som står for opp mot 200 pelsdyrgårder, 500 arbeidsplasser og 300 mill. kr i årlige inntekter til staten. Men disse tallene varierer, for vi har ikke noe håndfast på det.

Konklusjonen til Innlandet Høyre var at vedtaket i Jeløya-erklæringen, der regjeringskameratene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre hadde funnet sammen, om nedlegging av pelsdyrnæringen burde bli omgjort, og at pelsdyrnæringens søksmål mot staten er viktig og berettiget. De uttalte videre at «erstatningen, i tilfelle nedleggingen blir opprettholdt, må tilsvare de reelle kostnadene ved et næringsforbud». Dette peker regjeringspartiene på også i dag. Men hva skjer? Jo, det motsatte.

Og dekning av de «reelle kostnadene» må jeg tygge på. Det koster for folk stadig vekk å få endrede vilkår, økte krav og manglende forståelse for at pelsdyrbønder – som alle bønder – er opptatt av dyrevelferd. Det koster at det har blitt politikk å ta fra folk levebrødet. Det koster oss å ha denne saken i salen i dag. Det koster for folk, familier og bønder. Det er mange triste skjebner, og disse kostnadene får vi aldri dekket. Den personlige belastningen får vi aldri ugjort.

Pelsdyroppdrett har lange tradisjoner, bl.a. i Oppland. For mange gårdsbruk er dette en enormt viktig attåtnæring. Pelsdyrhold utgjør en del av landbruket, og lokalt er dette viktig, bl.a. med tanke på å utnytte ressurser som ellers ikke har kommersiell verdi. Jeg reagerer på at regjeringen i brevet statsråden har sendt til komiteen, peker på at konsulenter vurderer at de sysselsatte i pelsdyrnæringen antakeligvis vil finne seg annen jobb innen rimelig tid. Hva er rimelig tid? Hva slags framtid er det disse folkene har i vente? Næringen opplevde senest i både 2011 og 2017 endrede vilkår som skulle sikre framtiden for næringen. Slik gikk det ikke.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det er ikkje vanskeleg å kjenna på den frustrasjonen som ligg i dette rommet i dag hjå dei som no må leggja ned den næringa dei har satsa på gjennom eit langt liv. Og frustrasjonen er til å forstå. Pelsdyrbønder som gjennom år har bygd opp ei næring, og som har eit forhold til dyra sine, må innan 2025 sjå seg om etter anna levebrød og får ei områingstid til dette.

Når me likevel står i denne situasjonen, har det for Høgre vore viktig at avviklinga skal skje på ein ryddig måte, der ein ser den enkelte pelsdyrbonden og familiane, tek individuelle omsyn og vurderer kvart tilfelle for seg. Det er vidare sett nokre rammer for den økonomiske kompensasjonen i framlegget frå komiteen, og desse har me registrert no gjennom fleire oppslag at vert trekte i tvil.

Eg er difor glad for det tilleggsframlegget som ligg på bordet til dagens møte, der ein strekar under at ein ber «regjeringen følge erstatningsordningen tett, og forventer at ordningen justeres dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon». Vidare står det at «Stortinget holdes orientert om hvordan ordningen i tilfelle vil bli justert».

Med dette har me fått ein tryggleiksventil som underbyggjer det ønsket og den viljen som er for å gjennomføra prosessen på ein så rettvis og god måte som mogeleg. Det vil nok likevel vera slik at skuffelsen over at ein faktisk legg ned næringa, vanskeleg kan målast i reine pengar. Det er vanskeleg å finna botemiddel for, og det er noko ein aldri vil kunna kompensera for slik at det kjennest rettvist. Me har òg stor respekt for dette.

Marit Arnstad (Sp) []: Noen saker er et resultat av en politisk avveining, men andre saker er et resultat av et rent politisk maktspill. I dag behandler vi tilfeldigvis to saker fra regjeringen som kun handler om maktspillet mellom regjeringspartiene. Den ene er en endring i abortloven, som ble til i et uverdig taktisk spill der statsminister Erna Solberg skulle lokke Kristelig Folkeparti over på den blå-blå siden. Den andre er nedleggingen av pelsdyrnæringen, der Venstre ifølge statsministeren fikk denne saken i morgengave ved utvidelsen av regjeringen i 2018.

Det er intet mindre enn skammelig å bruke folks livsverk og arbeidsplasser som del av et sånt taktisk maktspill. Det var et maktspill om regjeringstaburetter. At partier som ellers sier at de er for privat eiendomsrett og for næringsfrihet, velger å gjøre noe sånt, er utrolig.

Det er også påfallende at ingen fra Høyre, Fremskrittspartiet eller Kristelig Folkeparti har stilt opp og forsvart denne beslutningen utad i offentligheten, i debatter i radio eller TV. Nei, de har sendt enten Venstres Sveinung Rotevatn eller Venstres Guri Melby for å forsvare saken. Ingen fra de andre partiene stiller opp offentlig i TV og radio, heller ikke landbruksministeren. Hun har, som ansvarlig for landbruket, ikke våget å se næringen og politiske motstandere i øynene, enten det er på Politisk kvarter, Dagsnytt 18 eller debatt i TV-en. Hun har, må vite, aldri hatt tid til å gå i debatt.

Dette har vært en veldig tøff tid for dem som er i næringen. I går fikk jeg epost fra en av dem, Monica, som bor i min hjemkommune. Monica og Odd Einar er tvers gjennom gode folk, og de driver ikke noen pelsdyrfarm, som Venstre ønsker å si, de driver en gård med pelsdyr. Monica skriver til meg – og jeg har fått lov til å gjengi det: I morgen får vi nådestøtet. Det er en påkjenning, men jeg prøver å forberede meg. Jeg innser at vi har tapt kampen om fortsatt drift, men jeg greier ikke å gi opp håpet om at vi kan få en rettferdig og anstendig behandling.

Det får de ikke i dag med det som flertallet i denne salen kan komme til å vedta. Senterpartiet mener at det minste Monica og alle andre bør kreve av Stortinget, er at de vet at de får en full erstatning, ikke en uvisshet om at hvis noen kanskje er dårligere behandlet, så skal en se på det på nytt.

Det har vært selsomt å lytte til debatten, og hvis ønskene om trøst for å gjøre noe en ikke har lyst til, eller beklagelser over å være nødt til å gjøre noe en ikke ønsker, kunne omgjøres til penger, hadde antagelig denne pelsdyrnæringen kunnet holdes skadesløs i dag.

Jeg må også få lov til å komme med en kort stemmeforklaring. Senterpartiet er imot å legge ned pelsdyrnæringen. I erkjennelsen av at det vil være et flertall her i dag som vedtar å legge ned næringen, har vi prøvd alle muligheter for å sikre et annet flertall for full erstatning. Vi innser i dag at det ikke kommer til å gå, og Senterpartiet ønsker derfor å stemme imot §§ 1 og 2 i forslag nr. 16 og kun for § 3.

Masud Gharahkhani (A) []: Mye er sagt i denne debatten. Men det er ganske merkelig å følge med på diskusjonen, for en etter en har representanter for Høyre og Fremskrittspartiet gått på denne talerstolen og omtrent beklaget at de nå sikrer flertall for en slik retning – ja, omtrent grått over at de sikrer flertall for en slik retning.

Når det gjelder debatten om avvikling: Det mener jeg det er bredt politisk flertall for i denne sal. Men den diskusjonen som er utrolig viktig, handler om dem som blir berørt av det Stortinget velger å vedta – at de behandles med respekt. Og det ansvaret ligger her i stortingssalen, siden det også er stortingsflertallet som ønsker å avvikle det.

Da synes jeg det er ganske spesielt at ordføreren i denne saken, en representant fra Fremskrittspartiet, sier at vi ikke må skape forventninger. Da har man ikke respekt for pelsdyrbonden.

Selv har jeg hatt muligheten til å være en dag på jobb sammen med en pelsdyrbonde som er aktiv i Norges Pelsdyralslag, Sigbjørn Kirkebøen, i mitt fylke Buskerud, i Hemsedal. Og selv om Sigbjørn og jeg kanskje er uenige om framtiden for den næringen, har jeg utrolig stor respekt for følgene – at det handler om hans og mange andre familiers livsgrunnlag, det de har bygget opp, og det de har investert i. Da kan selvfølgelig saksordføreren fra Fremskrittspartiet si at vi ikke må bygge opp forventninger. Men for meg handler det om tillit til vår demokratiske forvaltning: at vi møter folk med respekt og tillit, og at folk ikke blir tråkket på.

Her har vi partier som ut fra sin ideologi og sine prinsipper snakker om eiendomsretten og viktigheten av den, og så ser vi ikke noe spor av det i det som kommer fra regjeringen. Det er tydeligvis for mye å forvente av en Høyre- og Fremskrittsparti-ledet regjering.

Guri Melby (V) []: I dyrevelferdsloven § 3 slås det fast:

«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

I loven stilles krav om at dyr skal «holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov». Dagens driftsformer innenfor pelsdyrnæringen er ikke i overensstemmelse med dette.

Rev og mink er rovdyr, og de har kun vært holdt i fangenskap i rundt 100 år. De har behov for å jakte og streife over store områder. Minken har ingen mulighet for å dekke sine artstypiske behov i et lite nettingbur. Noen reagerer på dette med å bite på egen kropp eller sirkle rundt og rundt i buret. For reven kan livet i bur resultere i valpedrap, stereotyp atferd og apati. Mangel på bevegelsesfrihet og mulighet til å utføre artstypisk atferd i små bur gjør at disse dyrene utsettes for unødvendig lidelse.

Dette poenget er litt viktig for meg å få fram, for Venstres motstand mot pelsdyrhold handler ikke om at vi mener at den enkelte pelsdyrfarmer mangler omsorg for sine dyr, eller om at det er flere useriøse aktører her enn i andre næringer. Det handler rett og slett om at selve driftsformen er uforenlig med de kravene som vi stiller til god dyrevelferd. Et par viktige tilleggsmomenter er også at produktet som næringen framstiller, er et luksusprodukt – noe som gjør at jeg ikke kan rettferdiggjøre denne produksjonen – og at det sammenlignet med andre tilsvarende produkter kommer dårlig ut i et miljø- og klimaregnskap.

Mange har ment at et forbud mot pelsdyrhold kommer ut av det blå, og at avviklingen går altfor raskt. Men allerede i 2002 varslet landbruksminister Lars Sponheim at pelsdyrnæringen måtte avvikles om ikke dyrevelferden ble vesentlig forbedret i løpet av en tiårsperiode. Det ble også vedtatt i Stortinget. Nå er det gått 17 år, og lite har skjedd, både når det gjelder avl og driftsformer, og siden den gang er det kommet en rekke faglige innspill om at dyrevelferden ikke lar seg ivareta godt nok med aktive rovdyr i bur.

Flere land har gått foran og vedtatt forbud mot både mink- og reveoppdrett, eller de har vedtatt såpass strenge regler for dyreholdet at lønnsomheten er forsvunnet. De siste årene har også det folkelige engasjementet mot pelsdyrhold og for dyrevelferd økt kraftig, og stadig flere partier har fattet vedtak som har gått i retning av en styrt avvikling av næringen. I regjeringsforhandlingene på Jeløya fikk Venstre et historisk gjennomslag for at pelsdyrnæringen skal avvikles, av hensyn til nettopp dyrevelferden, og i dag skal lovforslaget endelig vedtas i Stortinget. Det er en stor seier for alle som kjemper på lag med dyrene.

Men etter denne debatten må jeg si at jeg er litt bekymret med tanke på hva slags plass dyrevelferd vil ha på den politiske dagsordenen. I en lang debatt er det svært få talere som har tatt dyrenes perspektiv. Det er ikke overraskende fra et parti som Senterpartiet, men jeg må si at jeg er skuffet over Arbeiderpartiet i dag.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Tillat meg å reagere på at noen reagerer. La meg si det sånn: Hvis ikke vi som står her og taler fra denne talerstolen, kan gi uttrykk for det når vi føler at noe er vanskelig, hadde vi ikke vært ærlige overfor dem vi representerer, eller overfor de sakene vi skal behandle. Derfor er det – helt ærlig – vanskelig å stå her i dag. Og det håper jeg at jeg får respekt for.

Mest av alt er det selvfølgelig andre som står i utfordringer i dag. Og jeg har i hvert fall ingen problemer med å forstå at dette er vanskelig, både for representanter og ikke minst for representanter for den næringen det gjelder.

Det er klart at i en gård ligger ikke bare et enkelt økonomisk tall eller en bokført verdi, i gården ligger også slekters gang og generasjoners arbeid og håp om en framtid. Derfor er det ingen tvil om at dette i dag er en øvelse i politisk kamelsluking også for meg. Kanskje vil man snakke om denne typen dyr i framtiden og ikke om kameler og hest i en sånn sammenheng – jeg vet ikke. Sikkert er det imidlertid at nå blir det slutt for en tradisjonsrik næring. Det er ikke vårt ønske, men vi må ta ansvar for at vi er med på dette – og det tar jeg fullt ut.

Ser en på målsettingen for norsk landbrukspolitikk har kanskje pelsdyrnæringen falt på siden. Selv da landbruksmeldingen ble behandlet, pekte alle partier på at hovedmålsettingen var matproduksjon. Dagens vedtak bryter dermed ikke med hovedmålsettingene i landbrukspolitikken, men det kan hevdes det gjør det vanskeligere å oppnå delmål om bruk i hele landet.

Hoveddiskusjonen i dag står om hva slags erstatningsordning de aktuelle bøndene skal få. Andre land har stoppet denne typen drift både gjennom erstatningsordninger som her, men også gjennom rene driftskrav som har gjort drift umulig, som f.eks. i Sverige. Vi står på at norske bønder skal ha et skikkelig oppgjør. Ingen kan forvente at en vil være fornøyd med oppgjøret uten videre, men i forslag nr. 15, som ligger i salen, er det i alle fall slik at det skal gjøres en rimelighetsvurdering etter at oppgjøret er fordelt.

Jeg er litt urolig for den diskusjonen som går om å bruke ekspropriasjonsretten analogt i denne sammenhengen. Det er nemlig ingen eiendom som eksproprieres – det er en rettighet i tilfelle, og dermed får en en analog anvendelse av ekspropriasjonsretten. I det ligger det at det er bruksverdien, altså avkastningsverdien, som i så tilfelle skal erstattes. Det står for så vidt også i Arbeiderpartiets forslag, der det pekes på denne verdien. Den er i proposisjonen beregnet til å være 0 kr ved revbruk og 1 mill. kr ved minkbruk. Det er ikke en god erstatning.

Samtidig kan det være betimelig å minne om det forslaget Arbeiderpartiet fremmet sammen med Venstre og SV ved behandlingen i 2016. Var de da klare og tydelige på erstatning? Nei, de fremmet et forslag om omstillingsmidler, ikke erstatning og kompensasjon. Dersom dette hadde blitt vedtatt den gang, hadde vi stått uten kompensasjon for investeringer, uten anledning til omstilling utenfor egen næring, uten erstatning for tisper, uten erstatning for rivings- og oppryddingskostnader, uten tidligpensjonskompensasjon og kun midler til omstilling til annen landbruksnæring uten nærmere presisering.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Mange har vært inne på at det er en stor utfordring for et parti som Høyre å stå her i dag. Jeg slutter meg til alle dem som har ført det til protokollen. Det er tre hensyn vi særlig snakker om i dag – det er næringspolitikk og økonomien for den enkelte, det er dyrevelferd, og det er menneskelige hensyn.

Jeg har lyst til å snakke litt om dyrevelferd, for det er det ikke så mange fra Høyre som har gjort. Jeg synes det er viktig å peke på at etter hvert mange land – naboland som Sverige, mange land i Europa, delvis i Danmark, Japan, India og andre land i verden – har gått foran oss og sagt at hensynet til dyrevelferd er viktig. Det må vi også ta inn over oss. Det er også en del områder i verden som nå innfører forbud mot både import og salg. Dette er en bransje hvis fremtid ser noe mørk ut. Det skal uansett aldri være bakgrunnen for å legge ned en næring, men det er i alle fall verdt å ta med seg inn i diskusjonen om det økonomiske.

Når det gjelder de menneskelige hensynene, er det viktig for meg også å si at ikke bare tar vi inn over oss de tilbakemeldingene vi har fått, men jeg, som veldig mange andre, har vært ute og besøkt pelsdyrfarmer, og jeg anerkjenner både den jobben som har vært gjort, og den som gjøres. Og som forrige representant sa, det er «slekters gang». Dette er en tradisjonsrik næring med pluss/minus 100 år bak seg. Ja, sågar har Norges rikeste mann tuftet sine grunnkroner på salg av reveskinn som han hadde med seg inn til byen.

Så har jeg lyst til knytte noen kommentarer til noe av det som debatten har dreid seg mest om i dag, nemlig kompensasjonen. Jeg er glad for forslaget som regjeringspartiene legger frem, for det gir oss en mulighet for å foreta vurderinger også i ettertid etter at forskriftene er på plass. Jeg synes det blir litt hult når opposisjonen mener at dette arbeidet, som har pågått helt inn til vi nærmest gikk inn i salen, skaper usikkerhet. Tvert imot – det viser jo at vi faktisk tar dette på alvor. Det som gjør det kanskje ekstra hult, er at opposisjonen har jobbet på samme måte.

Nå fikk vi en avklaring fra Senterpartiet nettopp om at de allikevel ikke skal stemme for det forslaget de fremmet for noen timer siden, men de skal stemme for det det nye kompensasjonsforslaget. Da vil jeg gjenta det jeg stilte spørsmål om til representanten Pollestad i replikkvekslingen. Det er nå forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet – likelydende nærmest – et i innstillingen, som tar til orde for ekspropriasjonsrettslige prinsipper, og så er det forslag nr. 16 i salen, som tar orde for en annen kompensasjon basert på bruksverdi. Når de nå har to forslag som begge partiene står bak, må de i hvert fall kunne forklare hvilket av de to de anser er best, og hvorfor.

Julia Wong (A) []: Solidaritet er et av de fineste ordene som fins, fordi det innebærer å se utover sin egen nesetipp og se andres perspektiv og å handle deretter. Solidaritet må være en verdi som er gjennomgående i all politikk som vedtas i denne sal, også i denne saken angående hold av pelsdyr. Da må det innebære ikke kun å se eller handle etter den ene sidens interesser, men flere der det er mulig. Og i denne sak er det mulig å ha flere tanker i hodet samtidig.

Personlig startet min politiske aktivitet på ungdomsskolen, den gang med en fakkel i hånda i et tog for dyrevelferd i solidaritet med dyr. I dag anerkjenner jeg her like fullt at et forbud mot hold av pelsdyr påvirker menneskers levebrød og deres liv. Det handler om rundt 180 mennesker med familier. Flere av dem, også fra Rogaland, har i dag tatt turen hit for å be om solidaritet. Og i solidaritet med mennesker som ikke skal bli kastet ut i økonomisk usikkerhet, skulle jeg også gjerne i dag hente fakkelen for det prinsippet. For vi trenger en kompensasjonsordning som er avklart og bedre i form av å skape mer sikkerhet enn det regjeringspartiene – Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet – legger opp til. Alle disse fire partiene har et like stort ansvar for regjeringens politikk. Til tross for at enkelte regjeringspartier ikke er enige i retningen skuta går i i akkurat denne saken, kan de ikke lukke øynene og peke på Venstre, for de sitter tross alt i samme regjeringsbåt.

Arbeiderpartiet har i dag sammen med Senterpartiet fremmet egne forslag til vedtak i denne saken, i solidaritet med både dyrene og mennesker som blir påvirket av et forbud, fordi man må kunne ha flere tanker i hodet samtidig – for det beste for de fleste.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Etter en lang debatt, med forskjellig vinkling, vil jeg gå litt tilbake til basis: Hva er det dette egentlig dreier seg om? Norge har 200 pelsdyrgårder. Noen driver kun med pels, andre driver i kombinasjon med andre produksjoner, og næringen er spredt over store deler av landet. Det er et strengt regelverk for hold av pelsdyr, det er hyppige veterinærbesøk på gårdene, og det har vært mye debatt om næringen – mye av det har gått over alle støvleskaft. Landbruks- og matdepartementet sier at målt i antall dyrevelferdsbrudd er ikke pelsdyrnæringen annerledes enn næringene for andre produksjonsdyr. Slik er det. Det er ikke noen tvil om hvordan denne beslutningen er tatt – etter diverse slag, spark og hugg, som vi har hørt om her i debatten – men på pressekonferansen, etter den beslutningen, skisserer altså regjeringspartiene løsninger som de ikke har foreslått for Stortinget, bl.a. at ingen skal sitte igjen med gjeld.

Representanten Pollestad har sagt det gang på gang: Det er en levedyktig næring, de forholder seg til lover og regler, de tjener penger, det er god lønnsomhet, de har gjort alt for å drive på en så god måte som vi, som har vedtatt lover og regler, har bestemt. Likevel blir det altså vedtatt i dag at denne næringen skal opphøre.

Det er også slik at staten ikke vil dekke det faktiske tap, og da holder det altså ikke med gode forskriftsintensjoner i denne salen. Mange er skuffet over at regjeringspartiene har nektet å innse hvilke menneskeskjebner de er i ferd med å besegle på grunn av manglende lovhjemlet rettsvern for pelsdyrbøndenes økonomiske tap, når lovforbudet mot videre drift fra 2025 vedtas av Stortinget i dag.

Kjernen i saken er om Stortinget mener at pelsdyroppdretterne har et rettsvern mot sitt fulle økonomiske tap som følge av lovforbudet mot fortsatt drift. Det er jo slik at NOU-utvalget forutsatte at full erstatning innebærer at det må gis erstatning for bortfall av retten til fortsatt drift.

Regjeringens forslag er et angrep på rettssikkerhet, eiendomsrett og vern av enkeltindividet, og det vil være den første regjeringen i norsk historie som gjør en hel gruppe næringsdrivende håpløst forgjeldet med et pennestrøk. Slik ser det faktisk ut at det skal bli, også med Stortingets flertall. Dette er så alvorlig at jeg, med flere, er alvorlig bekymret for den vanskelige helsetilstanden som regjeringen har påført pelsdyrbøndene.

Terje Halleland (FrP) []: Dette er en trist dag, det er en trist sak, og det er en sak som jeg gjerne skulle vært foruten.

I en regjeringsplattform mellom flere partier blir det utarbeidet mange kompromiss. For Fremskrittspartiets del, og for min egen del, er forbudet mot pelsdyr det absolutt vanskeligste kompromisset, men det må også Fremskrittspartiet stå for. Jeg har stor respekt for dem som arbeider innen næringen, og har stor forståelse for den belastningen som vi påfører hver enkelt. Derfor har det for Fremskrittspartiet vært veldig viktig å lykkes med en god kompensasjonsordning.

Det har blitt skapt usikkerhet rundt formuleringene i kompensasjonen. Den usikkerheten er skapt av mange, sikkert meg selv inkludert, men debatten viser også at det er flere som ikke ønsker å minske den usikkerheten. Det er viktig å komme fram til en god kompensasjonsordning for å erstatte de tap som dette vedtaket medfører i dag. Det skal utarbeides en forskrift, og det skal etableres en rett til at hver enkelt produsent skal få fastsatt kompensasjon. Det kan variere mellom bruk, og det kreves en individuell behandling. Bruken av «bokført verdi» har skapt debatt, og det vil ligge en usikkerhet rundt det begrepet, og jeg mener fremdeles at vedtaket kunne vært tydeligere formulert. Men som saksordføreren sa fra denne talerstol, og som har blitt gjentatt flere ganger: Denne saken skal følges tett opp, og om nødvendig skal den tas tilbake til Stortinget.

For å understreke regjeringens intensjon har vi altså fått et tilleggsforslag i dag. Det skal trygge vedtaket for næringen, og også for min egen del, slik at det blir en kompensasjon som er rettferdig og anstendig. Ordningen skal kunne justeres om det framkommer urimelige utslag, og Stortinget skal holdes orientert, og jeg skal holde meg selv orientert. Og som tidligere sagt: Om nødvendig skal saken tas tilbake til Stortinget.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det som er viktigst å debattere i denne lovsaken, er hvilken økonomisk erstatning staten skal yte når stortingsflertallet innfører lovmessig næringsforbud mot hold av pelsdyr. Regjeringas forslag gir manglende rettsvern. Økonomisk erstatning er i lovforslaget fremmet som § 3 med forskriftshjemmel. I kommentaren til denne § 3 heter det i proposisjonen, i punkt 9 på side 43:

«Overordnet er formålet med kompensasjonen å dempe de negative virkningene forbudet har for oppdretterne, og bestemmelsen innebærer ikke noe krav om å gi full erstatning til pelsdyroppdrettere som måtte ha økonomiske tap som følge av forbudet.»

Verken statsråd Bollestad eller regjeringspartienes stortingsrepresentanter har tatt avstand fra denne presise formuleringen av hva saken gjelder. Regjeringas lovforslag med forskriftshjemmel er altså å sikre staten mot at de som rammes av forbudet, får rettsvern for full erstatning. Det er kjernen.

Saken minner meg om Trond Helleland og tomtefesteloven, som bl.a. Høyre fikk vedtatt 16. juni 2004, en lov som 12. juni 2012 ble dømt ulovlig i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg fordi den var i strid med menneskerettskonvensjonens artikkel 1 om privat eiendomsrett.

Stortingets primære oppgave er å vedta lover og prosessordninger som er en rettsstat verdig. Det motsatte er i ferd med å skje. Det er ingen sammenlignbare tilfeller hvor en hel næring på grunn av et lovforbud må legge ned sin virksomhet uten et forsvarlig rettsvern til å få prøvd saken for domstolene på et forsvarlig vis. Etter Senterpartiets mening er forbudet mot pelsdyroppdrett å betrakte som et ekspropriasjonsartet inngrep.

Det er en stor og alvorlig mangel ved lovforslaget at det ikke er redegjort for eller vurdert hvorfor en ikke kan, eller vil, legge ekspropriasjonsretten til grunn for lovforbudet. Prinsippene ville da vært velkjente for staten, domstoler og ekspropriasjonsadvokater. Stortingsflertallet gjør en stor feil hvis en ikke aksepterer at begrepet «ekspropriasjon» skal benyttes i denne saken. Dette instituttet er til for å benyttes når noen mister helt eller delvis sin eiendomsrett og sitt næringsgrunnlag. På hvilken måte en mister eiendomsrett og næringsgrunnlaget, er av underordnet betydning, da virkningen for næringsutøver er den samme uansett om eiendomsretten overføres til andre ved tvang, det vil si ekspropriasjon, eller ikke.

Flertallsvedtak i Stortinget har tidligere endt i rettsapparatet. Det vil ikke overraske meg om det også blir resultatet av denne saken hvis det som regjeringa – med Høyre, av alle, i spissen – nå foreslår, får flertall.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Det har fra Senterpartiets side blitt harselert med Venstres slagord «Folk først». Til det er det det å si at vi har et stort flertall i folket bak oss i denne saken. Tallet 77 pst. er blitt nevnt.

Det har så langt i denne debatten, kanskje av naturlige årsaker, blitt fokusert lite på problemet med fremmede arter i norsk fauna. Siden mink ble innført i Norge som næringsvei for snart 100 år siden, har det vært en jevn strøm av mink fra pelsdyrbur til norsk natur. I mitt område av landet herjer mink med sjøfuglbestanden på en merkbar måte. Miljødirektoratet driver en fånyttes kamp mot denne svartelistede arten på øyene langs kysten av Oslofjorden med hundejakt og feller, men det er i sannhet et sisyfosarbeid. For hver gang det fanges en mink, kommer det straks andre til det reviret, i alle fall hvis fangsten skjer i innlandet og på øyer nær land. Minken føder i gjennomsnitt fire valper hvert år. Det største kullet som er registrert, var på åtte. Det dreier seg om vern av artsmangfoldet. I så måte er det interessant, nærmest symbolsk, at direktoratet i går, som et oppspill til denne debatten, leverte et forslag til tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer.

Når det gjelder mink, er trolig tilsiget til norsk natur en evighetskamp. Det blir som med brunsnegler; vi kan holde bestanden i sjakk, men vi klarer neppe å utrydde den. Å holde den i sjakk betyr bl.a. å ta ut villminker på øyer som ligger slik til at vi sikrer sjøfuglbestandene – i det minste langt ut i havgapet – i en kort periode.

Verre er det med rømte rever fra pelsdyrfarmene. Her kan bare ett enkelt individ forårsake genetisk forurensning av fjellrevbestanden vår. Det er som kjent en svært sårbart art i norsk natur, og som myndighetene årlig bruker millioner på å opprettholde. Det er særlige problemer knyttet til registrering av denne forurensningen. Vi har hatt mange tilfeller av rever som er brakt inn, som selv av våre fremste eksperter anses som fjellrev, men der blodprøver røper en innblanding av rømt burrev.

Hadde man fulgt prinsippet om at forurenser betaler, hadde denne næringen i sannhet ligget langt dårligere an enn den gjør i dag. Selvsagt skal næringen sikres en raus kompensasjon. Den foreslåtte ordningen får dette til.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Først vil eg berre støtta opp om det Per Olaf Lundteigen sa når det gjeld kompensasjon. Det står eg fullt ut bak.

Dette er ein tung dag for norsk næringsliv. For fyrste gong går Høgre og Framstegspartiet inn for næringsforbod for ei viktig næring for Noreg. Dette vart grundig vurdert i 2016 og 2017, og det vart eit fleirtal for at næringa skulle fortsetja og utvikla seg vidare. Det same fleirtalet er her i dag, så det er Høgre og Framstegspartiet som har bestemt at pelsdyrnæringa skal leggjast ned. Difor er det spesielt når dei i dag står her og beklagar seg. Dei vil rett og slett ikkje prioritera pelsdyr, men meinte det var ei høveleg morgongåve til Venstre. Det seier litt om kva dei meiner om norsk pelsdyrnæring.

Eg har lyst til å visa eit døme frå Hordaland. I Tørvikbygd har familien Dolve bygt opp og driv ei pelsdyrnæring, slik at dei har ein god måte å vareta garden sin på. Dei har ikkje så mange revetisper, 300 stykk, men i tillegg gjer dei alt arbeidet med skinna. Dei vidareforedlar produkt som dei kan selja til ei stor turistnæring på Vestlandet. Det viser kor vanskeleg dette vert når ein skal avvikla denne næringa. Ein fjernar ikkje berre sjølve pelsproduksjonen, men øydelegg òg moglegheitene for tilleggsnæring på gardane.

Det er forstemmande når dottera deira sender brev til statsministeren og får som svar at det vil gå ut over dei som driv med pelsdyr og familiane deira, men dei skal få lov til å driva i fleire år, og dei skal få nok av pengar frå staten når dei sluttar, slik at dei ikkje taper altfor mykje. Korleis skal me då ha tillit til at staten, med fleirtalsframlegget her i dag, syter for at næringa vert skadeslaus? Me bør absolutt ha eit mykje strammare vedtak her i dag. Det er tungt for næringa å måtta sjå på at denne næringa vert avvikla, når dei veit at det same fleirtalet som i 2017 bestemde at denne næringa skulle få fortsetja, sit på Stortinget i dag – men på grunn av hestehandel skal dei altså ofrast og avviklast. Det er lite ærverdig.

Arne Nævra (SV) []: Jeg lovte å komme litt tilbake til hvorfor jeg også skulle hatt et svart slips, og ikke bare festslipset. Det er fordi de 160–170 pelsfarmerne her i landet selvfølgelig ikke skal sitte igjen med svarteper. De skal ha en kompensasjon. Det er flere som har gjort store investeringer. Jeg tror flertallet her i salen kjenner til at SV er et distriktsparti og et landbruksparti, og vi har troverdighet på det området. Da er det leit noen ganger å måtte gå imot deler av landbruksnæringen, og jeg har gitt argumenter for hvorfor vi gjør det, og det står vi ved.

Når det er sagt: Representanten Knag Fylkesnes har forklart at vi leverer åtte forslag, som etter vår mening ville garantert at oppdretterne ikke sitter igjen med gjeld eller kommer i økonomisk uføre. De forslagene ville garantert det, og derfor er det litt underlig at ikke langt flere av dem som har det synspunktet, støtter SVs forslag, i hvert fall noen av de åtte forslagene.

Jeg har lyst å knytte en liten bemerkning til Senterpartiet. Nå er det slik at de blir stående alene med synspunktet rundt selve loven, men jeg synes ikke direkte synd på dem for det aleneskapet. Det som er det store spørsmålet mitt, er om dette er lurt av Senterpartiet selv, når de trenger den alliansen som SV innebærer, og som organisasjonene som jobber for distriktene, for natur og miljø, kunne stått sammen om. Det store spørsmålet er ikke pelsdyroppdrett. Selv om det rammer sterkt dem vi snakker om nå, så er det en bitteliten del av norsk landbruk. Jeg lurer på om Senterpartiet er tjent med at de bryter sånne allianser, som de kunne ha hatt, i sånne saker. Det er det store spørsmålet, og jeg har stilt meg det spørsmålet flere ganger. Det gjelder klassisk naturvern, det gjelder rovdyrspørsmålet, det gjelder pelsdyrspørsmålet.

Det er klart at de debattene skal vi ta. Dette har vært en god regjeringspartner før, og det blir sannsynligvis en regjeringspartner igjen. Og på disse områdene vil nok Senterpartiet og SV krangle noe. Så står vi skulder ved skulder, last og brast med hverandre – for distriktene, for kortreist mat, gjerne økologisk mat, for alt det som vi setter så stor pris på, og som jeg tror landets innbyggere setter pris på – men da synes jeg vi, i hvert fall i denne saken, kunne fulgt det som et flertall av landets innbyggere i stort monn setter pris på, nemlig at vi setter en stopper for pelsdyr i bur. Og det er jo det vi nå har som hovedsak.

Michael Tetzschner (H) []: Ettersom vi i denne debatten nå diskuterer to sammenslåtte saker, vil jeg – til saken om å nedlegge pelsdyrnæringen – si at dette isolert sett ikke er dette et standpunkt som Stortinget burde tatt. Særlig for et næringsvennlig parti sitter dette langt inne. Når det likevel aksepteres på et overordnet nivå, er det ut fra erkjennelsen av at intet enkeltparti er så sterkt at det kan få sin vilje i de fleste saker uten at det skjer i samarbeid med andre. Da dette er gjort til et element for den nåværende regjeringens arbeidsgrunnlag, er det utslagsgivende for oss som støtter regjeringen. Men om man med ulike følelser aksepterer forhandlingsresultatet bak regjeringsplattformen på systemnivå, er det desto viktigere at de som rammes personlig, møtes av en virkelig vilje til å gjøre opp for en politikkendring som har fremkommet uten noe påvist samfunnsbehov, men hvor endringen drives frem av den politiske nødvendighet som skapes ved behovet for en handlekraftig regjering, som etter blokktenkningen er henvist til å finne faste flertall.

Uansett hva man måtte mene om forbudet, mener jeg det påhviler staten en moralsk – og noen vil også kunne argumentere godt for en juridisk – plikt til å kompensere dem i næringen som rammes personlig. Hele vår velferdsstatstenkning er tuftet på å hjelpe mennesker som har blitt bragt i vanskeligheter, gjennom kompensasjon, ikke minst når problemene er skapt av statlige inngrep. Gjennom skatten pulveriserer vi ulempene og konsentrerer fordelene. Her må vi ikke gjøre det omvendt. Det må ikke være slik at de konsentrerte ulempene rammer de enkeltpersonene som tilfeldigvis har hatt sin næring her, de som har satset sin arbeidskraft, sin levevei, sin oppsparte eller lånte kapital, på en næring som så sent som i 2017 av Stortinget ble lovet et videre liv. Vi kan ikke akseptere at 170 næringsdrivende blir sittende med uforskyldte tap som følge av politiske prosesser.

Jeg vil derfor kommentere nærmere det forslaget som er fremmet av de fire stortingsgruppene som utgjør regjeringens grunnlag:

«Stortinget ber regjeringen følge erstatningsordningen tett, og forventer at ordningen justeres dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling, inkludert kompensasjonen for bokført verdi av ikke-realiserbar kapital, til enkeltutøvere knyttet til avvikling av næringsdriften. Stortinget holdes orientert om hvordan ordningen i tilfelle vil bli justert i lys av dette.»

Jeg vil understreke følgende: Man bruker ordet «erstatningsordning». Det er et uttrykk man bruker når man vil holde folk skadesløse.

Det andre uttrykket man bruker, er «urimelige utslag i samlet utmåling». Det betyr individuell og samlet utmåling som ikke er urimelig. Jeg vil legge til at det aldri vil være rimelig å ta fra noen verdier som er bygget opp gjennom egen risiko, lovlig næringsvirksomhet og etter å ha innrettet seg lojalt etter lover og regler.

At man har pekt på elementet «kompensasjonen for bokført verdi av ikke-realiserbar kapital», er ikke særlig til hjelp for det pedagogiske i dette. Det er bare for å peke på at det inngår som et element, men det begrenser seg ikke til dette. Sluttresultatet, en fullverdig kompensasjon, er det eneste som gjelder når Stortinget får dette tilbake og ser om man har levd opp til standarden som vi vedtar her i dag.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Jeg vil aller først gi en kommentar til en uttalelse som representanten Pollestad hadde, som jeg synes var rimelig råtten. Han sier at regjeringspartiene gjør alt de kan for at erstatningen skal bli så lav som mulig. Representanten Pollestad sier altså at jeg vil gjøre det jeg kan for å gjøre det så ille som mulig for pelsdyrbøndene. Det er råttent!

En kan spørre seg hvem som egentlig gjør det. Her sier bl.a. Senterpartiet og Arbeiderpartiet at de vil bruke bruksverdi. Det er det jeg vil fram til – hvor vanskelig dette med verdifastsettelse egentlig er. Bruksverdien er, ifølge NIBIO, null kroner for rev og én million kroner for mink, i gjennomsnitt.

Vi kan også bruke teknisk verdi: Revefarmene i Norge har en gjennomsnittsalder på 28 år, og minkfarmene har en gjennomsnittsalder på 16 år. Hvilken levetid skal en legge til grunn når f.eks. et revehus på Jæren og et på et øde sted et eller annet sted i landet er bygd samme år, er likt vedlikeholdt og er akkurat like store – det ene har en antatt markedsverdi på 3 mill. kr og det andre på 500 000 kr, men de er helt like? Hva skal en legge til grunn da? Hva er rettferdig kompensasjonsordning for disse to?

Det er det som gjør dette så forferdelig vanskelig, og det er derfor det er så vanskelig å gå for konkrete forslag i en innstilling fra en proposisjon. Det må gjøres ved å få til en forskrift som er god. Og så må det følges opp, slik at vi her på Stortinget har mulighet til å følge opp og ta tak i det hvis vi føler at det blir urimelig. Det eksempelet som representanten Pollestad trakk fram – om Horpestad, som vil få et formuestap på 5 mill. kr – vil jeg kalle et godt eksempel på noe som er urimelig. Så enkelt er det.

Jeg blir litt forundret når jeg hører representanten Fasteraune si at vi kommer til å etterlate pelsdyrbønder håpløst forgjeldet. Hvor i helledussen har han det fra? Det er slike uttalelser som er med på å skape den usikkerheten som skremmer folk, og det er ikke verdig en slik debatt. Det er etter mitt syn totalt uverdig. Her må vi prøve å holde oss litt for gode til å komme med slike uttalelser, og så får vi prøve å følge opp dette på en god måte. Og når forskriften er vedtatt, som vi skal ha en hånd på rattet på, skal vi sørge for at det ikke blir urimelige utslag, slik det ble nevnt fra talerstolen tidligere.

Presidenten: Presidenten vil gjerne påpeika at ein kanskje kan bruka noko mildare uttrykk om innlegga til andre representantar og likevel få fram meininga.

Heidi Greni (Sp) []: Vanligvis er jeg ganske stolt av å være en del av nasjonalforsamlingen, men jeg må si at i dag skjemmes jeg. At Stortinget skulle vedta næringsforbud for en miljøvennlig, lønnsom eksportnæring, hadde jeg virkelig trodd jeg skulle slippe å oppleve. Regjeringen ødelegger livsgrunnlaget for mange familier, legger ned viktige distriktsarbeidsplasser, legger ned en eksportnæring med store utviklingsmuligheter, og det skjer få år etter at Stortinget vedtok at det skulle være en bærekraftig utvikling av næringen, der man bl.a. krevde nyinvesteringer. Endelig fikk næringen forutsigbarhet, trodde den, men nei da, den ble nedlagt, kun som resultat av politisk spill.

Høyre og Fremskrittspartiet i Trøndelag gikk til valg på at næringen selvsagt skulle bestå. Ja, de advarte til og med mot å stemme på Senterpartiet, for de fikk så dårlige kamerater at de ikke ville greie å ta vare på næringen. Nå gnur de seg sikkert i hendene fordi de greier å fjerne noen nye distriktsarbeidsplasser.

Statsråden avkreftet heldigvis myten om at dyrevelferden er dårligere i pelsdyrnæringen enn i andre produksjoner. Det er jeg glad for. Men næringsforbudet er begrunnet med dårlig dyrevelferd. Det som vil bli resultatet, er tvert imot at den vil bli dårligere. Etterspørselen i verdensmarkedet endrer seg ikke med dette vedtaket, og vi vet at næringen er på vei oppover. Det var 10 pst. prisøkning på skinn de fire første månedene i år, og på pelsauksjonen i København var etterspørselen større enn tilbudet. Nei, det flyttes kun til land med mindre tydelige krav til tilsyn og mindre krav til dyrevelferd. Vi får ikke færre dyr i bur, vi får dem bare ikke i bur i Norge. Det vil produseres akkurat like mange skinn. Dette har ikke noe med dyrevelferd å gjøre, det er kun første trinn for ekstreme dyrevernorganisasjoner som vil avvikle alt dyrehold. Vi har allerede sett i media at kylling er nestemann ut.

Påstanden om at dette er ville dyr i bur, er også bare en påstand. De har vært temmet i generasjoner, og alle som har vært på besøk i en pelsdyrfarm, vet at ville dyr kan man ikke ta ut av buret og klappe. Dette er produksjonsdyr, på lik linje med alle andre.

Jeg er redd for at mange her i salen som skal stemme for nedlegging av næringen i dag, rett og slett ikke har vært innom en pelsdyrgård. Det burde egentlig vært forbudt å legge ned en næring en overhodet ikke kjenner til.

Ingrid Heggø (A) []: Langsiktige, føreseielege rammevilkår har fått ei ny meining med regjeringa Solberg. Det betyr no: Det ligg fast inntil det vert forhandla bort, og ein treng meir i inntekter. Endringar kan koma over natta, slik det skjedde med hotella, kinoen og skianlegga – som to gonger over natta fekk 2 pst. auke i momsen. Kreativiteten har òg vore stor når det gjeld nye avgifter – innførte over natta. Det har vore gjort meir enn éin gong.

Full kompensasjon har òg fått eit anna innhald. Full kompensasjon for kommunane ved bortfall av eigedomsskatten på verk og bruk viste seg å verta 68 pst. kompensasjon. I dag er det pelsdyrnæringa sin tur. Her skal det kompenserast slik at det i gjennomsnitt vert heilt greitt. Når ein står med eitt bein i ei bøtte med iskaldt vatn og det andre beinet i kokande varmt vatn, ja, då er det i gjennomsnitt ok.

I mitt fylke, Sogn og Fjordane, er det tolv aktive bruk for pelsdyroppdrett igjen. Det er faktisk tolv familiar og enkeltskjebnar vi snakkar om. Ein kan vera for eller imot å driva pelsdyroppdrett, for eller imot å ha oppdrett i bur, men eit yrkesforbod og ei avvikling av ei heil næring, som har hundre års historie bak seg, er eit alvorleg inngrep og eit stort ansvar.

Arbeidarpartiet har programfesta styrt avvikling og stemmer for det, men det må skje på ein ordentleg måte, og kompensasjonen må vera rett og rettferdig for den enkelte.

Pelsdyrnæringa har lenge vore omstridt, det er det ikkje tvil om, og det er stor forskjell på det å produsera mat og å produsera ein luksusting som pels er. Matproduksjon er nødvendig. Men likevel vil eg seia at begge delar handlar om dyrevelferd. Det er òg stor forskjell på behandlinga av dyr i Noreg og i mange andre land, noko som gjer at forbodet mot pelsdyrproduksjon burde ha vore utvida til forbod også mot import av oppdrettspels. Det er òg stor forskjell mellom dei forskjellige norske produsentane, der ein finn ytterpunkta – frå den gode oppdrettaren, som set dyrevelferd høgast, til dei useriøse oppdrettarane, som berre tenkjer profitt.

Mange vil peika på at næringa har fått mange utsetjingar og sjansar, og at det er kome fleire nye krav som har medført nye investeringar. Nokon har fått hjelp til investeringane, andre har brukt av eigen kapital. Det vert ikkje eit rettferdig oppgjer med forslaget frå regjeringa.

Kristian Tonning Riise (H) []: Pelsdyrnæringen er en tradisjonsrik distriktsnæring i Norge som lager miljøvennlige naturprodukter, og som i mange år har tilført netto inntekter til den norske stat. Den består av hardtarbeidende selvstendig næringsdrivende som i god tro har investert pengene sine i en lovlig næring – en næring som senest for to år siden fikk en berettiget forventning fra Stortinget om utsikter til en levedyktig framtid da forslaget om styrt avvikling ble avvist, og bærekraftig utvikling vedtatt.

Derfor er ikke dette noen gledens dag, tvert imot. Det er heller ingen hemmelighet at tre av fire regjeringspartier i utgangspunktet er imot avvikling av pelsdyrnæringen. Jeg må innrømme at det er få ting som sitter lenger inne for en Høyre-mann enn et forslag om næringsforbud for en lovlig næring. Når jeg likevel kommer til å stemme for vedtaket om avvikling i dag, er det av respekt for den bindingen som en framforhandlet og vedtatt regjeringsavtale nødvendigvis må inneha. Det forslaget ville også uansett fått flertall i dag.

Så skal jeg innrømme at jeg har store problemer med det erstatningsforslaget som er lagt fram i innstillingen fra regjeringspartiene. Det ligger riktignok forsikringer om kompensasjon for urimelige utslag ved bruk av bokført verdi i det løse forslaget fra regjeringspartiene som er lagt fram i dag. Men hva er et urimelig utslag? Det sier dessverre forslaget lite om. De aller fleste pelsdyrbønder har lave bokførte verdier på grunn av avskrivinger over tid og løpende vedlikehold og oppgraderinger gjennom egeninnsats. En gård i Oppdal har eksempelvis en bokført verdi på 81 000 kr, men en takst på 7,9 mill. kr. Hvor stor skal den differansen være før den er urimelig? Er det 2 mill. kr? Er det 3 mill. kr?

De fleste pelsdyrbønder har både sparepengene sine og pensjonssparingen sin investert i gårdene sine, og det er en fortvilet situasjon for disse i dag, som ennå ikke vet om de havner i et økonomisk uføre der de først mister hele inntektsgrunnlaget sitt, og så må leve i uvisse om de i tillegg skal miste all egenkapitalen sin, og tillegg sitte igjen med en uhåndterlig gjeld.

Jeg skal være ærlig på at jeg, på grunn av usikkerheten som ligger i regjeringens forslag nr. 15, har forsøkt å finne flertall for et annet forslag. Jeg kom hit i dag klar for å stemme ned regjeringens forslag til kompensasjonsopplegg og for et annet forslag. Dessverre ser jeg nå at det ikke vil være mulig, fordi min ene stemme ikke er nok til å snu flertallet. Med mindre den situasjonen endrer seg, kommer jeg derfor til å stemme for innstillingen og for forslag nr. 15 – men jeg er fortsatt åpen for å snu dersom realitetene skulle vise noe annet.

Jeg vil avslutningsvis si at jeg håper at det når forskrift og erstatning skal utarbeides, viser seg at min skepsis var uberettiget, men jeg tør ikke være helt sikker på det.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er bekymringsfullt at Norges lovgivende forsamling har så lite prinsipielle tanker om nettopp lovgivning, for det har av noen blitt brukt som en unnskyldning for ikke å sørge for en ordentlig kompensasjon, men sagt at i dag handler loven om forbud mot hold av pelsdyr.

Det er riktig at proposisjonen fra regjeringen handler om lov om forbud mot hold av pelsdyr, som også Arbeiderpartiet, som tidligere nevnt, støtter at blir en styrt avvikling. Men det er ingenting som hindrer Stortinget i samtidig å vedta en skikkelig lov for hvordan folk skal kompenseres. Det er en total logisk brist og en feilargumentasjon og et forsøk på å skyve ansvaret fra seg. For ved at dette skal bli hjemlet i såkalt forskrift, er ikke lenger de som stemmer for, i egne øyne like ansvarlige for hvilken erstatning som skal utmåles.

Ekstra paradoksalt blir det egentlig i en tid der det er mye snakk om at demokratiet vårt er under press, spesielt i kretser hvor det diskuteres, og hvor man gjerne legger til: Det liberale demokratiet er under press. Det er vel ingenting som gjør at det i praksis blir mer press enn en lovgivende forsamling som ikke tør å ta ansvar for sine egne vedtak og se lovene i en helhet.

Tidligere i dag fortalte jeg om Arne Fliflet og det arbeidet som han har gjort ved å forsøke å gå litt tilbake i tid. Som jeg også tidligere har poengtert og fortalt, finnes det ingen sak i norsk historie som ligner denne. Men for hundre år siden var det en konflikt mellom fiskeri og hvalfangst langs finnmarkskysten og i Nord-Norge for øvrig. Gjennom regulering var det folk som mistet arbeidet sitt i tilknytning til hvalfangsten. Regjeringen på den tiden sa nei, dette trenger vi ikke å kompensere, men Stortinget var uenig. Stortinget sa da at dette er urimelig, dette må vi sørge for å håndtere på en bedre måte.

Og det har hver enkelt av oss som stortingsrepresentanter muligheten til i dag, både ved at loven blir vedtatt med selve forbudet, og – som selvfølgelig er minst like viktig i dag, en dag som først og fremst handler om folk – ved å sørge for at erstatning og kompensasjon blir lovfestet på en skikkelig måte, med et ekspropriasjonsrettslig prinsipp som ingen fra høyrepartiene har klart å tilbakevise på noe som helst fornuftig vis.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg har sittet og lyttet til debatten, og jeg må si at den har både et uvirkelig preg og et klart skjær av uverdighet over seg.

Det vi er vitne til i dag, er at representanter for tre av fire regjeringspartier – representant etter representant – går på talerstolen og uttrykker sin støtte til pelsdyrnæringen, viktigheten av den og hvordan en har jobbet for pelsdyrnæringen opp gjennom årene.

Jeg vil be disse representantene om å slutte å gråte krokodilletårer i dag. Det er representantene fra de partiene som er med på å sikre flertall for det lovforslaget som er lagt fram, fordi det er andre ting som er viktigere for dem. Det var viktigere å få Venstre inn i regjering enn å sikre det vedtaket som et flertall på Stortinget fattet for kun to år siden, om at en skulle ha en bærekraftig utvikling av næringen, som – etter en lang, grundig og kunnskapsbasert prosess – de som var i næringen forholdt seg til, festet tillit til og gjorde nye investeringer på grunnlag av. Og så kommer det vedtaket som i dag blir fattet, om et historisk næringsforbud.

Og ikke nok med det. Når spørsmålet om erstatningsordning kommer opp – som er det minste en burde sørge for, å ta ansvar for erstatningsordningen, ikke skyve dette ut med ulne formuleringer og si at det får en komme tilbake til i forskrift – skal man til og med si at nei, fylkesmennene får dra rundt på gårdene og finne ut av det. Men selv i Stortinget kan en ikke si hva som er urimelige utslag, selv i Stortinget kan en ikke si hva som skal ligge til grunn for erstatningsordningen. En skyver byråkratiet og fylkesmennene foran seg – og så er det de som skal stå der i ettertid og forsvare de konkrete vedtakene som blir gjort.

Når jeg hører innlegg fra regjeringspartiene her, spenner de fra representanten Tetzschner, som tolker erstatningsordningen dit hen at det skal være full erstatning, til representanten Tonning Riise, som ikke har tro på erstatningsordningen i det hele tatt, og som egentlig vil stemme mot, men fordi det ikke er noen andre som er med ham, stemmer han allikevel for.

Det er utrolig viktig – dersom en faktisk mener det som representanten Tetzschner tok til orde for, og det som også representanten Tonning Riise argumenterte for – å stemme for at det er ekspropriasjonsrettslige prinsipper som skal ligge til grunn, og ikke det som står i proposisjonen, at en ikke skal ha krav på full erstatning, men kun dempe virkningene.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Geir Pollestad (Sp) []: Det har vore mykje krokodilletårer frå teknokratane i dag, der det største problemet er at dei ikkje klarer å forstå korleis ein teknisk skal utforma ein lovparagraf, og dei greier å stilla spørsmål ved dei lovparagrafane me har kome med. Dei har hatt lang, lang tid på seg til å greia ut prinsippet om full erstatning.

Så har me fått eit forslag der det står nemnt «urimelige utslag». Kva er urimelege utslag? Er det 90 pst. av tapet dekt? Er det 80 pst.? Er det 4 mill. kr i tap? Er det 5 mill. kr i tap? Er det 3 mill. kr i tap? Kva er det som er urimelege utslag?

Eg har nokre vanskar som eg håpar statsråden kan oppklara litt, for eg reknar med at ho også har vore inne i samband med dette forslaget. Dersom ein oppdagar urimelege utslag i ordninga før ein fastset forskrifta, meiner statsråden då at ho har fullmakt frå Stortinget til å leggja til nye element som vil gjera at erstatningsordninga vert betre? Det er den typen spørsmål me vil ha svar på.

Eg må dvela litt ved rolla til landbruksministeren i denne saka. For hugs: Landbruksministeren la fram ein proposisjon der ho ikkje eingong ønskte å dekkja kostnadene til riving. Det var utgangspunktet til landbruksministeren i denne saka.

Eg har også eit spørsmål til landbruksministeren: Kva tidspunkt er det tenkt at denne forskrifta skal vera klar? Eg har ein mistanke om at ein av taktiske grunnar kjem til å koma nokre dagar etter lokalvalet, men i god tid før Stortinget møtest, med denne forskrifta, slik at Stortinget ikkje skal ha moglegheit til å gripa inn og korrigera, og slik at ein kan fortsetja med store ord i valkampen.

Me får kritikk frå landbruksministeren fordi spørsmåla våre kom for seint. Regjeringa har visst sidan januar 2018 at dei skulle forby næringa, og så vert det halde ein pressekonferanse der me får vita kva som er regjeringa sin politikk, nokre få dagar før saka skal leggjast fram i komiteen. Konklusjonen er at me har stilt spørsmåla våre for seint. Det er rett og slett ikkje ein haldbar måte å utvikla politikk på. Når eg har høyrt kor mange spørsmål det er om denne ordninga, burde regjeringa ha greidd ut desse spørsmåla før dei kom til Stortinget, slik at me kunne vera trygge på det me behandlar i dag, og ikkje berre fått vage formuleringar.

Til slutt vil eg seia til representanten Nævra, som var bekymra for Senterpartiet si rolle i dette, at me er for pelsdyrnæringa, men mot rovdyr og at me veldig ofte var aleine. Eg trur det er eit uttrykk som heiter at den sterkaste mannen i verda er han som står mest åleine. Det trengst eit parti som står opp for desse verdiane.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Det er med tungt hjerte mange av oss i dag er med på vedtaket om å legge ned pelsdyrnæringen i Norge, en lovlig distriktsnæring, en lønnsom eksportnæring, som i mange tilfeller er hovednæring på bruk der annen produksjon ikke er lønnsom, eller en viktig tilleggsnæring for mange. Trøndelag er en av de regionene som har det største miljøet for pelsdyrdrift, og som har ligget svært langt framme når det gjelder godt dyrehold.

Det er første gang i norgeshistorien at Stortinget går til det skrittet å tvangsavvikle en lovlig næring – og det etter at vi her i denne salen så sent som i forrige stortingsperiode vedtok det motsatte, nemlig at næringen skulle videreføres. Det er et vedtak som er et svært kraftig inngrep i den private eiendomsretten og i næringsfriheten, og som vil ramme enkeltmennesker og familier og rive livsgrunnlaget vekk.

Den private eiendomsretten, respekten for enkeltmennesket og ydmykhet overfor statlig maktutøvelse i møte med enkeltmennesket er grunnleggende verdier for et Høyre-menneske. Derfor er det et minimumskrav at når staten fratar noen levebrødet, skal de få et anstendig oppgjør for det. Tre statsråder i Landbruks- og matdepartementet har siden Jeløya sagt at ingen pelsdyrbønder skal lide økonomisk tap som følge av nedleggelsesvedtaket. Det forplikter. Derfor har det vært viktig for mange av oss å jobbe for en erstatning basert på reelle verdier og en prosess basert på alminnelige rettssikkerhetsprinsipper.

Siden den forbedrede, men likevel utilstrekkelige, komitéinnstillingen forelå, er det jobbet intenst med forbedringer, og ytterligere forbedringer. Jeg viser til det løse forslaget. Der ligger det inne en ny åpning for justeringer dersom erstatningsutmålingen blir urimelig. Dersom det skjer, kan saken komme tilbake til Stortinget. Stortinget kan når som helst gripe inn.

Som representanten Morten Ørsal Johansen sa, skal regjeringspartiene følge denne saken «minutt for minutt». Jeg vil si det så tydelig som at hvis det er noen enkeltbønder som ikke når fram, og som mener de får en urimelig erstatning, må de ta kontakt med oss her på Stortinget. Vi i regjeringspartiene skal ha en hånd på rattet også i utformingen av forskriften. Det er regjeringens ansvar, men vi skal være tett på det arbeidet og sørge for at næringen får et skikkelig oppgjør. Det løse forslaget er i tråd med de intensjonene jeg har nevnt, og innebærer en forsikring om en kontinuerlig prosess der vi som er engasjert i denne saken, vil få en mulighet til å følge opp videre. Det er det som gjør det mulig for meg å stemme for det løse forslaget.

Marit Arnstad (Sp) []: NTB sendte ut en melding tidligere i dag med tittelen «Politikere hyller næringen de snart skal gi dødsstøtet». Det var egentlig en ganske treffende tittel. Det er noe merkverdig over en debatt der den ene etter den andre fra Høyre og Fremskrittspartiet går opp og hyller en næring som de senere i kveld skal stemme for å forby.

De innleggene vi har hørt fra Høyre og Fremskrittspartiet, er kanskje – mest treffende – en form for dødskyss. Vi har et alternativ, som både Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har ment var et godt alternativ tidligere: Vi kunne fulgt den solide utredningen som er lagt fram, og det vedtaket som ble gjort i 2017 om at en skulle utvikle denne næringen på en bærekraftig måte og ta hensyn til dyrevelferd.

Sannheten er at det er ikke realpolitikk vi diskuterer i dag. Det vi diskuterer i dag, er et maktspill om regjeringstaburetter, og da hjelper det ikke med finurlige forsøk på bortforklaringer eller unnskyldninger. For bak alt dette blir det stående at Høyre og Fremskrittspartiet med vitende og vilje stemmer bønder ut av livsverket sitt og vekk fra arbeidsplassen sin fordi de skal sikre regjeringstaburettene i det maktspillet som var i forbindelse med Jeløya- og Granavolden-plattformene. Såkalte næringsvennlige partier forbyr en hel næring.

Og så er det jo litt rart: I dag har ordet «dyrevelferd» vært diskutert og brukt, og Venstre har vært særlig opptatt av det. Også representanten Eidem Løvaas gjorde et forsøk på et slags angrep ved å skyve dyrevelferd foran seg. Spørsmålet er om hele Høyre er enig med representanten Eidem Løvaas når han sier at det skal tas med i drøftingen om det økonomiske. Jeg har tolket ham dit hen at en skal kunne redusere den økonomiske erstatningen på grunn av dyrevelferdsmessige forhold. Men landbruksministeren sa i sitt innlegg ganske så tydelig at det er ikke flere brudd på dyrevelferden i pelsdyrnæringen enn det er i ethvert annet dyrehold her i landet. Så hva er da beveggrunnen for at akkurat denne delen av landbruket skal forbys? Det er det ingen av regjeringspartiene som har svart på i dagens debatt.

Så er det helt umulig å vite hva regjeringspartiene mener om erstatningen. Skal de dempe virkningene av det forbudet som blir innført, eller skal det være full erstatning, som en del tar til orde for? Stortinget skal altså i kveld vedta noe uten å ane hva det vil innebære når det gjelder full erstatning eller ikke. Det har nå i sluttfasen blitt fremmet en rekke spørsmål om det fra både representanten Gjelsvik og representanten Pollestad. Jeg forventer at statsråden går opp og gir noen ordentlige svar på noen av de spørsmålene.

André N. Skjelstad (V) []: Mye av debatten i dag har handlet om kompensasjonsordningen. Jeg mener for så vidt at det er rimelig tydelig, det regjeringspartiene har lagt fram om Fylkesmannens mulighet til å bruke skjønn – som blir harselert med av herr Pollestad – for det er gjennom det vi sikrer et individuelt skjønn, en mulighet og det som også er en forutsetning for regjeringspartiene, nettopp å gi en individuell vurdering. Det har vært viktig for oss. Derfor har vi også brukt tid på prosessen. Jeg skal ikke bruke mange ord på det forslaget representanten Pollestad la fram tidligere i dag. I løpet av innlegget sitt sto han plutselig ikke bak hele – en merkverdighet – men det får Pollestad stå for selv. Jeg synes i hvert fall ikke det ble noe mer tydelig hva som er opposisjonens opplegg i denne saken.

Så blir det harselert over at Venstre bryr seg om dyrevelferd. Ja, selvfølgelig gjør vi det. 77 pst. av befolkningen er faktisk enig i at det er viktig. For vår del har det vært viktig at man ikke skal ha ville dyr i bur. Det har vi gjentatt ved mange anledninger. Vi har vært tydelige, både verbalt og fra denne talerstolen, på at det er naturlig å følge opp når dette vedtaket er gjort, med et importforbud, for vi skjønner selvfølgelig at dyrevelferden i en del av de landene som produserer pels, ikke er til stede. Da er det viktig å stå fast ved det prinsippet.

Men det er en merkverdighet i salen i dag. Jeg må si jeg virkelig lurer når Arbeiderpartiet, høy og mørk og med konstant utestemme, er for avviklingen. Det høres bare ikke sånn ut verken på representanten Aasland eller representanten Sandtrøen. Med stor pondus framføres det at dette er noe man egentlig har i sitt landsmøtevedtak, men man klarer å dobbeltkommunisere så det monner, som om de bortimot er enig med Senterpartiet. Det er greit nok å prate for tribuneanlegget, men jeg synes representantene som har framført dette, burde være ærlige i sin framføring, for de fleste av oss har faktisk såpass til hukommelse at vi husker at Arbeiderpartiet tidligere har vært enig med partiet Venstre i denne saken. Det handler om respekt og om å si det man har ment tidligere. Om man har forandret ståsted, er det greit nok, men da bør man kanskje si det.

Steinar Reiten (KrF) []: Det har vært interessant å sitte og høre på innleggene fra Senterpartiet her i dag. For det skal Senterpartiet ha – de har mange dyktige retorikere. Representanten Heidi Greni skjemmes over å være i stortingssalen på en dag da en næring blir vedtatt nedlagt, og representanten Sigbjørn Gjelsvik refser partiene som vil legge ned, og så sørget begge, selvsagt, i neste åndedrag for å nevne regjeringspartiene. Men denne kritikken rammer jo i akkurat like stor grad de partiene som Senterpartiet er så avhengig av for å komme til regjeringsmakt.

Jeg gjorde en liten øvelse mens jeg satt på plassen min. Jeg skrev inn i Google-feltet «Senterpartiet vil reversere», og det kom opp utrolig mange treff, alt fra å reversere togreformen til å reversere økningen i bensin- og dieselavgiften. Nå ser jeg at Senterpartiet har hele sitt seniorlag til stede i salen, inkludert partilederen, og dette er jo en glimrende anledning til å gå på talerstolen og garantere at en vil reversere avviklingen av pelsdyrdriften når en kommer i regjering. Mange på galleriet ville blitt glade for et sånt budskap. Her er pressen til stede, som ville kunne formidle et sånt budskap. Det er bare å gå på talerstolen og si at når vi kommer i regjering, skal vi reversere avviklingen av pelsdyrdriften.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er ikke så lett å reversere noe som er nedlagt.

Kjernen i denne saken er at regjeringserklæringen binder regjeringspartiene til å forby pelsdyrhold gjennom lov. Men erstatning er ikke en del av regjeringserklæringen. Stortingsgruppene står derfor fritt i det spørsmålet.

Det mest interessante innlegget jeg har hørt fra regjeringspartienes representanter, er innlegget fra representanten Michael Tetzschner. Han sa at når inngrep er resultatet av statlige vedtak, må det være en virkelig vilje til å gjøre opp for seg – moralsk, men han sa også juridisk – gjennom erstatninger.

Representanten gikk igjennom det forslaget som er lagt fram, forslag nr. 15, om at en skal følge erstatningsordningen tett. Ja, det skulle bare mangle, en må jo følge med på alt det som skjer. Så sa representanten at bokført verdi av ikke-realiserbar kapital ikke var til hjelp. Og det begrenset seg ikke til det: Han sa at erstatningsordningen skulle holde folk skadesløse, en skulle ikke ta fra folk noen ting når det var sånne politiske vedtak, og han konkluderte med «fullverdig kompensasjon». Fullverdig kompensasjon!

Senterpartiet har sagt at måten en mister eiendomsretten og næringsgrunnlaget på, er av underordnet betydning, da virkningen for næringsutøverne er den samme uansett om eiendomsretten overføres til andre ved tvang, dvs. ekspropriasjon, eller ikke – altså en prinsipiell argumentasjon for at dette i realiteten er en ekspropriasjonssak.

Det som er interessant, er at i proposisjonen står det på side 43, i kapittel 9, «Merknader til lovbestemmelsene», hva som menes med § 3:

«Bestemmelsen innebærer ikke noe krav om å gi full erstatning til pelsdyroppdrettere som måtte ha økonomisk tap som følge av forbudet.»

Det er det ingen fra regjeringspartiene som har kommentert. Ved en senere rettssak er jo dette et viktig premiss: Hva var det lovgiver mente? Jeg vil be om at både representanten Tetzschner og statsråden går opp og avklarer om den passusen står fortsatt. For hvis ikke det skjer, har vi rimelig stor uklarhet i hele saken.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fremmet et forslag, forslag nr. 1, som tar dette opp i seg, og hvis representanten Tetzschner skal være konsistent, må han i hvert fall stemme for det forslaget, for det er jo helt i tråd med hans prinsipp om fullverdig kompensasjon. Det tjener Arbeiderpartiet til ære at en er med på et slikt forslag, og det lover godt framover.

Cecilie Myrseth (A) []: Det er veldig mange som har kommet opp hit i dag og beklaget at man skal stemme som man faktisk gjør. Til det må jeg si: Det har ingen betydning at man beklager hva man skal stemme. Det er frivillig hva man vil stemme i denne salen, så om man beklager, burde man kanskje være litt forsiktig med å bruke de ordene. Det er en del andre ting man burde beklage i dag.

Det kan virke som at Venstre, som nå har fått en seier, åpenbart har like dårlig oppslutning og anseelse i regjering som de har i folket, for det er ingen som går opp og forsvarer seieren til Venstre på denne talerstolen. Selv ikke ministeren gjør det. Det er spesielt.

Det er mange i Høyre som sier at det er tungt, men at enigheten i regjeringsplattformen er det viktigste. Ja, men enigheten handler vel om en avvikling, det handler vel ikke om å gi en dårlig ordning til dem som blir rammet av avviklingen, så det må jo være mulig å ta andre valg. Til og med regjeringspartiet Høyres egen representant Tonning-Riise slakter denne ordningen fra denne talerstolen, og det tror jeg det er ganske mange andre i regjeringspartiene som også egentlig gjør.

Representanten André Skjelstad omtaler Arbeiderpartiet som høy og mørk i denne saken. Det skjønner jeg ikke. Jeg skjønner ikke anklagen om dobbeltkommunikasjon heller. Arbeiderpartiet er helt tydelig på sitt vedtak om avvikling, men det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Det trodde jeg også representanten Skjelstad hadde forståelse for. Én ting er hva man gjør med næringen – ja, vi er for å avvikle den, men nummer to er hva man gjør med dem som blir berørt av denne avviklingen. Der har også regjeringspartiene muligheten til å gjøre noe, til å sikre at det ikke blir så urimelige utfall for enkeltpersoner og enkeltfamilier som det nå faktisk blir.

Så til Reiten: Avviklingen pågår nå. Man må gjerne begynne å snakke om kommende regjeringsforhandlinger – jeg ser fram til nye regjeringsforhandlinger, som ikke handler om de partiene som sitter i regjering nå – men avviklingen pågår nå, ikke etter neste stortingsvalg, og det må vi forholde oss til. Så det er et forsøk på nok en gang å tåkelegge denne debatten – fordi det er så vanskelig å stå opp for det man nå faktisk gjør, fordi man vet at konsekvensene for enkeltpersoner er så store.

Men man har en mulighet – selv om man stemmer for avvikling – til å sørge for at den blir både anstendig og rettferdig, og det kan man gjøre ved å votere riktig i dag.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg vil knytte noen ord til bruken av ekspropriasjonsrettslig analogitet. Jeg hørte en av representantene si at ekspropriasjon er omtrent like vanskelig å si som å gjennomføre, men det var ikke det som var hovedpoenget her.

Poenget mitt er følgende: Det holdes nå fram som et prinsipp av en del av Arbeiderpartiets representanter at vi skal bruke ekspropriasjonsrettslig analogitet ved denne typen situasjoner, og det framholdes at denne situasjonen er unik. Ja, det er en unik situasjon, men ikke helt unik – vi har vært i noen tilsvarende situasjoner tidligere. Hvis det er slik at man bør bruke disse prinsippene på denne typen problemstillinger, er det da slik at man skulle ha brukt dem i forbindelse med strandloven, der man la begrensninger på bruken av arealer i strandsonen? Er det riktig at man skulle ha brukt denne typen prinsipper – de ble jo ikke brukt, men at de skulle ha vært brukt – da fisket ble lukket? Da ble de ikke brukt. Er det slik at man skal bruke disse prinsippene på en av de neste sakene vi skal behandle her i dag, nemlig saken om trafikklyssystemet for havbruk?

Hvis dette er et prinsipp for Arbeiderpartiet, ser jeg fram til det forslaget som innebærer at vi skal bruke ekspropriasjonsrettslige prinsipper knyttet til nedtrekket på havbruk, på 6 pst.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Det har vært en lang debatt, og jeg må forklare en ting først. Jeg fikk påpakning i salen her fordi jeg var ute et lite øyeblikk. Selv en statsråd trenger å gå ut et lite øyeblikk, må jeg si.

Så til representanten Geir Pollestad: Han stilte spørsmål – nå ser jeg at han ikke heller er i salen – om når jeg skal komme med forskriften. Jeg skal komme med forskriften når denne debatten er ferdig og vi har fått de vedtakene som skal gjøres. Så må en lage en forskrift. En har holdt på med vedtak, ulike vedtak, også hos Senterpartiet, helt fram til nå.

Så gjelder det den lovtekniske bistanden det har blitt stilt spørsmål om. Som jeg sa tidligere, fikk vi spørsmålet fredag og skulle komme tilbake til mandagen. Bestillingen var at komiteen som sagt ikke hadde noen holdepunkter for hvordan en lovtekst skulle være, eller rammen for den. I veiledningen til meg som statsråd står det i veilederen Om forholdet til Stortinget, punkt 3.1.6:

«Presidentskapet har i brev 31. oktober 2003 gitt uttrykk for at komiteene og partigruppene bør vise en viss forståelse for at departementene i enkelte tilfeller ikke finner å kunne imøtekomme slike anmodninger, særlig når bistanden vil kreve et omfattende arbeid.»

Når det gjelder å lage en lovtekst, å komme med en kvalitetssikret lovtekst med et visst minimum av utredning, som en har vært opptatt av i denne salen, både økonomisk, forvaltningsmessig og juridisk, tror jeg at salen vil forstå at det var nesten umulig midt inni en helg.

Til representanten Cecilie Myrseth, som sier at det ikke er sagt hva vi vil gjøre: Hvis en fulgte med i replikkrunden, sa Kristelig Folkeparti og jeg som statsråd tydelig at vi står inne for det forliket vi er en del av.

Så fikk jeg spørsmål om ekspropriasjonsdiskusjonen. Det var også en diskusjon da vi skulle lage lovproposisjonen, men en er usikker på hva som blir resultatet, verdisettingen, nettoinntekten. En er avhengig av pelsprisen. Den er dårlig nå. Hvis en skal ta framtidig inntekt, hva blir da den? Skulle vi gå for dagens situasjon, ville ekspropriasjon kanskje ligge så lavt at det ville være usikkert, faktisk. Verdien kunne blitt så dårlig at det ikke var grunn nok til å gå videre med den. Derfor har vi valgt bokført verdi og ikke ekspropriasjon.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Norsk politikk har hatt ei utvikling under denne regjeringa som det er liten grunn til å juble over. Sist helg hadde me ganske mykje besøk heime, og det var – spesielt når det leid litt ut på laurdagskvelden – veldig mange, frå ulike parti og heilt ulik bakgrunn, som heilt uoppmoda tok opp korleis dei opplevde at det i dag var viktigare for dei ulike regjeringspartia å få ein siger enn å gjere vedtak som var tenlege for folk i landet.

Eg har tenkt mykje på det etterpå, og i dag har eg sete på kontoret mitt og jobba og høyrt på denne debatten. Då må eg seie – når eg ser alle krokodilletårer og lyttar til dei innlegga som kjem frå regjeringspartia – at det er grunn til å tenkje over korleis politikk vert utført og utarbeidd i Noreg i dag. Framstegspartiet må få ein siger i bompengesaka. Om det tener miljøet og folk i byane og slikt – skitt au, Framstegspartiet må ha ein siger. Kristeleg Folkeparti skal vel seinare i dag få ein siger i abortsaka. Om det tener kvinnene i dette landet – nei, det er ikkje så viktig; dei skal få ein siger. Og i dag, høyrer me no, skal Venstre få sin siger, ved at ein tek levebrødet frå 200 som har drive lovleg næringsverksemd.

Eg trudde, i min naivitet, at partiet Høgre var eit parti som var oppteke av næringsliv, av eigedomsrett, av individet, og at dei var mot statleg maktmisbruk. Men nei: Det me ser i dag, må vere maktbruk – for å bruke det ordet – av verste slag. I mitt heimfylke, Sogn og Fjordane, er det tolv flotte bønder som mister levebrødet sitt for at Venstre skal få ein siger. Det er fint – for Venstre. Det er ikkje så fint for dei som ikkje får behalde inntektene sine og levebrødet sitt.

Når ein i tillegg gjennom debatten i dag opplever at det ikkje er éin, statsråden inkludert, som kan seie korleis ein skal få kompensert for det som vert teke frå desse bøndene, dei familiane, som har investert millionar i ein heilt lovleg næringsveg: Då må ein stille seg spørsmålet om det er slik at norsk politikk er i ferd med å fallere under denne regjeringa. Det er trist å høyre på denne debatten i dag for dei av oss som er opptekne av eit levande demokrati.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Det er noe rart med denne debatten. Arbeiderpartiet bruker altså sin taletid her i dag på å ikke legge den aller minste vekt på å feire at regjeringen faktisk gjennomfører Arbeiderpartiets politikk. Arbeiderpartiet bruker ikke tid på at det er en stor seier for dyrevelferden, noe Arbeiderpartiet er for, og kommer til å stemme for. Det handler for Arbeiderpartiet ikke om å ta hensyn til folkeflertallet, som får sin vilje oppfylt i dag.

Så hiver Senterpartiet seg på og snakker seg varm på det samme taktikkeriet som representanten Aasland nevnte. Så trekker den samme Arnstad fram – av alle ting – abortloven, som vi skal debattere senere i dag. Men i dette spørsmålet leder jo dette omtalte taktikkeriet – jeg kaller det heller Granavolden-plattformen – nettopp til at Senterpartiets politikk blir gjennomført. Dette maktspillet som representanten Aasland harselerer med, har i realiteten Arbeiderpartiet ledet til et vedtak som Arbeiderpartiet aldri fikk til.

Av dette kan vi lære at for opposisjonen er det langt viktigere å kritisere regjeringen enn å markere de seirene som regjeringen leverer dem på et fat.

Dessuten kan vi sannsynligvis lære at det neppe holder å holde to tanker i hodet samtidig for å henge med i svingene her.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg har med interesse fulgt denne debatten og sittet og tenkt at dette er en trist dag, for når vi får det vedtaket som vi sannsynligvis får i denne saken, og når vi senere i dag skal diskutere abortloven, er begge sakene eksempler på at når vi har en flertallsregjering, kan det noen ganger skje – det har også skjedd når vi har vært i flertallsregjering – at veldig små partier får gjennomslag for noe det ikke er flertall for i Stortinget. Det synes jeg er et tankekors vi skal ta med oss, selv om vi får delvis gjennomslag for vårt forslag om pelsdyr i denne saken, men bare nesten.

Da vil jeg ta tak i representanten Grimstad, som sa at regjeringa nå gjennomfører Arbeiderpartiets politikk. Alle våre talere har vist til hva vi har vedtatt når det gjelder pelsdyr og styrt avvikling over tid. Men det er få som har vist til den andre delen av vedtaket, som klart og tydelig sier at de skal få ordentlig kompensasjon. Det er det som gjør at vi ikke er fornøyd med det vedtaket som vil bli fattet i dag, og som gjør at vi har egne forslag som vil ivareta det.

Dette har vært en merkelig debatt, for på regjeringspartiene – utenom Venstre – høres det ut som om vi skal synes synd på representanten Ørsal Johansen, for han har en vanskelig dag, og at vi skal synes synd på Høyres og Kristelig Folkepartis representanter, som har en vond dag på jobben. Men dem som denne dagen er vond for, er vel dem som driver med pelsdyr? Det er av hensyn til dem vi bør vise den anstendighet at når det blir flertall for at de ikke skal kunne drive med den næringen i framtida, så skal de i hvert fall få en ordentlig erstatning og en ordentlig behandling fra fellesskapets side. Det er det hoveddiskusjonen nå handler om. Det foreligger forslag som gjør det mulig å gi anstendige overgangsordninger og erstatninger.

Jeg har som landbruksminister også møtt mange pelsdyrbønder. Jeg har møtt pelsdyrbønder lenge etter det også, i Vestfold, og jeg har sett at det er folk som driver en seriøs og faglig godt drevet virksomhet. Så blir det vedtak om at det skal avvikles i framtida. Skulle vi ikke da sørge for at de får en anstendig erstatning? Det er det dette spørsmålet handler om nå – å behandle folk med respekt, særlig når nasjonalforsamlingen gjør noe så dramatisk som vi gjør i dag, for noen enkeltmennesker og en næring i Norge.

Jeg har i løpet av denne debatten registrert alle regjeringspartimedlemmene som har vært oppe og beklaget seg. Som jeg sa innledningsvis – og må konkludere med – virker det til sjuende og sist som om alle regjeringspartienes medlemmer stiller seg bak regjeringas forslag, men det er åpenbart at de fleste stiller seg veldig langt bak regjeringas forslag.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg er litt overrasket over Arbeiderpartiets retorikk i denne saken. Det er vel ingen partier som har en så hard, stram og klam partipisk som det Arbeiderpartiet har. Måten de velger å angripe regjeringspartiene på, er ganske underlig – og for å være helt ærlig, litt stusslig.

Det Norge gjør i dag, er ikke unikt. Vi er ikke det eneste landet i verden som sier at pelsdyrhold ikke er i tråd med god dyrevelferd. Det er heller ikke slik at all form for næringsvirksomhet er tillatt i Norge, selv om det høres sånn ut på enkelte her i dag. Storsamfunnet gjør en vurdering av hva som er etisk forsvarlig drift.

Dette er ikke en næring som ble kontroversiell i år eller i fjor eller i forfjor. Den har vært kontroversiell i generasjoner, og det er fordi det har vært faglige diskusjoner om driften er forenlig med god dyrevelferd. Den norske veterinærforening mener ikke det. Det gjør heller ikke Rådet for dyreetikk eller Veterinærinstituttet. I 2003 ble også dyrevelferdsmeldingen, St.meld. nr. 12 for 2002–2003, vedtatt i Stortinget, der det ble varslet at man burde vurdere å avvikle pelsdyrholdet dersom det ikke ble gjort avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes helsetilstand i løpet av en tiårsperiode.

Denne næringen har vært heftig debattert i årevis, og det store flertallet i befolkningen er mot den. Flere og flere partier er blitt mot næringen, f.eks. Arbeiderpartiet. Dette har også bidratt til å skape usikkerhet. Å drive under en slik debatt – og flere oppdrettere har opplevd kriminelle forhold på sine anlegg – skjønner jeg at er tøft. Jeg forstår også at det er tøft, det som skjer her i dag, når det bestemmes at næringen skal avvikles i Norge. Personlig mener jeg at de faglige vurderingene tilsier at det er riktig, men at man da selvfølgelig skal få en erstatning.

Jeg har ikke hørt Arbeiderpartiet klare å redegjøre for hvorfor deres forslag til erstatning er bedre enn regjeringspartienes forslag. De vil altså stemme for et forslag de selv ikke kan forklare. Det høres ikke spesielt forsvarlig ut. Vi vedtar en erstatningsordning i dag, og vi sier at vi skal følge den tett, og at den skal justeres dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon. Det er den forsvarlige og forutsigbare måten å gjøre dette på.

Presidenten: Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger søknad om sykepermisjon for representanten Åshild Bruun-Gundersen fra og med 13. juni og inntil videre. Denne søknad foreslås behandlet straks og innvilget. – Det anses vedtatt.

Vararepresentanten, Ingelinn Lossius-Skeie, foreslås innkalt for å møte i permisjonstiden. – Det anses også vedtatt.

Carl I. Hagen (FrP) []: På et punkt er jeg helt enig med Trygve Slagsvold Vedum: Det er meget uklokt å nedlegge denne næringen. Samtidig kommer jeg selvsagt til å stemme for å gjøre det. Det er det dilemma som det å være i regjering og være bundet av en regjeringsplattform medfører, men det er noe vi har gått inn i med åpne øyne. Jeg er imot å nedlegge næringen, men jeg er for at de som må slutte, skal ha full kompensasjon, slik som flere har vært inne på.

Jeg er faktisk litt glad for at den støyen som har vært en stund nå om denne saken, har medført at regjeringspartiene i dag har fremmet et forslag som klart signaliserer at her er det ingen som skal lide noen tap. I tillegg har det vært mange fra regjeringspartiene som har vært relativt krystallklare, og som landbruks- og matministeren har hørt, når det skal lages nærmere forskrifter.

Så til Arbeiderpartiets forslag og retorikk: Det er helt merkverdig at man ser seg tjent med og mener det er nødvendig at Stortinget skal vedta noe som er nedfelt i Grunnloven § 105. Ekspropriasjonsartet inngrep – ja, vi har § 105, og den gjelder, den. Landbruksministeren og regjeringen vet at den gjelder og er der, og at de ikke kan lage en forskrift som bryter med Grunnloven § 105. Dette er et meningsløst forslag. Det er ikke nødvendig å vedta at man skal følge ekspropriasjonsrettslige prinsipper når det er en ekspropriasjonsrettslig sak som blir gjennomført. Det er allerede rettspraksis for det.

Rettspraksis varierer på en rekke områder når det gjelder hvilken erstatning som gis. Det har vært mennesker som har hatt en bygning de hadde tenkt å selge om noen år, og så blir den vernet. Det er noen som har hatt et par dekar med område som er regulert til boligbygging, de har en villa der og begynner kanskje å tenke på å selge, og så plutselig finner kommunestyret på å omregulere til LNF-område. Da kan de ikke selge. Så når det gjelder rådighetsinnskrenkninger, har vi masse rettspraksis, og det som foreslås av Arbeiderpartiet, er helt meningsløst, for det er gjeldende rett etter § 105 i Grunnloven.

Til slutt et spørsmål til Trygve Slagsvold Vedum: Kan han, som neste taler, bekrefte det som jeg antar er en selvfølge, at når det eventuelt skulle bli så ille i landet at han skal inn i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet i 2021, så vil det å oppheve denne loven være et ufravikelig krav, slik at disse bøndene kan fortsette med pelsdyrvirksomhet i en regjering hvor Trygve Slagsvold Vedum eventuelt er med?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Når en har sittet og hørt på innleggene fra Fremskrittspartiet og Høyre i dag, virker det som om det er viktigere å sikre staten enn å sikre menneskene. Det er viktigere å sikre staten enn å sikre de næringsdrivende, de folka som blir berørt av denne store endringen.

Statsråd Olaug V. Bollestad har blitt utfordret helt konkret: Hvordan slår dette ut? I hennes egen proposisjon står det jo at man ikke skal ha «noe krav om å gi full erstatning til pelsdyroppdrettere som måtte ha økonomiske tap som følge av forbudet». Så hennes utgangspunkt var at det er helt greit at pelsdyroppdrettere lider økonomisk tap, og hun presiserer det veldig tydelig. Men så har regjeringspartiene fremmet et forslag i dag om at «dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling», skal en se på det.

Så har man kommet med konkrete eksempler, der Horpestad taper 5 mill. kr. Er det et urimelig utslag? Det bør en statsråd kunne klare å svare på. Hvis enkeltutøvere taper millionbeløp – er det urimelig, eller er det rimelig sett fra regjeringens ståsted? Som statsråd og som regjering skylder en de menneskene som blir berørt av deres politikk, noen klare og tydelige svar. Og Steinar Reiten, som er representant for regjeringspartiene, sa i debatten tidligere i dag: Ingen vet hvordan denne erstatningsordningen blir – jeg gjentar, ingen vet hvordan denne erstatningsordningen blir. Da bør i hvert fall statsråden gå opp på talerstolen og klargjøre om hun synes det er urimelig hvis enkeltpersoner, enkeltfamilier og selvstendig næringsdrivende rundt omkring i Norge skal tape millionbeløp – jeg synes det er urimelig hvis de skal tape mange hundre tusen også, men en burde i hvert fall være tydelig nok på at selvfølgelig skal ingen enkeltpersoner sitte igjen med en millionregning «takket være» den såkalte morgengaven, som Erna Solberg så ukledelig kalte det da hun la ned norsk pelsdyrnæring.

Vi har grunnlovsmennene bak oss. Det var elleve grunnprinsipper de slo fast i starten av sitt arbeid. Og prinsipp nr. 9 var at nye innskrenkninger i næringsfriheten skal ikke tillates. Nå er det da en høyreledet regjering som faktisk innfører innskrenkninger i næringsfriheten på en lovlig omsettelig vare i Norge. Statsråd Olaug V. Bollestad sa det helt tydelig selv: De kommer ikke til på innføre noe forbud mot å selge, bruke eller ha pels – en skal bare ha et forbud mot å produsere det i Norge og flytte produksjonen til andre land. Det er svært, svært uklokt, og det viktigste statsråden nå kan gjøre, er å klargjøre overfor dem som er berørt: Er det urimelig, eller er det rimelig at enkeltfamilier sitter igjen med en millionregning?

Linda C. Hofstad Helleland (H) []: Jeg må få starte innlegget mitt med å si at jeg synes dette er en tung dag. Det er tungt å være i Stortinget, først og fremst fordi jeg synes det er prinsipielt feil å legge ned en næring. Jeg synes også det er feil å ilegge et næringsforbud overfor en lovlig, velfungerende og usubsidiert næring.

Likevel er vi i Høyre ærlige om at dette er et av våre største ofre i vår regjeringstid. Vi blir kritisert av Arbeiderpartiet og Senterpartiet for at vi er ærlige fra talerstolen og forteller litt om hvordan dette kjennes, og hvordan det føles overfor bøndene og pelsdyrfarmerne. Det gir i seg selv grunn til ettertanke.

Men det ble et for stort press mot pelsdyrnæringen og for nedleggelse. Forsøkene som næringen selv har gjort, forsøkene som den enkelte farmer har gjort for å bedre dyrevelferden, var ikke gode nok. Det politiske presset ble for stort. Selv om vi visste at denne dagen skulle komme, er det likevel veldig vanskelig å svelge et sånt tap.

Senterpartiet snakker mye om det å oppnå seire i regjering – at maktkamp, maktposisjoner og også seire, som representanten Navarsete kaller det, er viktigere enn politikken. Jeg husker da Senterpartiet satt i regjering og representanten Navarsete og Senterpartiet forsvarte at det var riktig å legge ned lokalsykehus rundt omkring i Distrikts-Norge. Det skapte stor debatt, og Senterpartiet sa at det var prisen å betale, det var kompromisset for å sitte i regjering med flere partier. Det er også det Høyre sier i denne saken. Vi hadde aldri ønsket å legge ned en næring, aldri ønsket å legge ned pelsdyrnæringen, men her står vi i dag.

Da vil jeg si at den løsningen og erstatningen vi nå har kommet med, ikke minst med den utviklingen vi har sett det siste døgnet, gjør det mye enklere å stemme for dette i dag. Det gjør det mye enklere å forsvare dette i dag. Det å komme frem til en enkel erstatningsordning med to streker under svaret er ikke så enkelt som Senterpartiet hevder. I løpet av det siste døgnet har de endret sin løsning og ordning tre ganger. I tillegg ser vi at Arbeiderpartiet og Senterpartiet er splittet når det gjelder hva som er den beste løsningen.

Jeg er glad for at regjeringen og departementet skal følge saken og erstatningsordningen tett. Hvis det gir urimelige utslag, vil de komme tilbake og orientere og ta tak i det.

Terje Aasland (A) []: Det nærmer seg kanskje slutten på debatten – men debatten er høyst merkverdig, og den er uavklart når det gjelder kompensasjon. Jeg mener debatten også understreker at regjeringen har lagt fram en lovproposisjon hvor de ikke helt ser dimensjonene og konsekvensene av det de har foreslått. De foreslår et lovforbud, men aner ikke hvordan kompensasjonen skal utformes. Det er realiteten. Det synes jeg er synd.

Da representanten Hagen tok ordet, lyttet jeg med interesse. Noen ganger – det er ikke ofte – skulle jeg ønske han hadde rett, men denne gangen tar han feil. Hele departementet, statsråden, hans egen regjering argumenterer sterkt imot at det er ekspropriasjonsrettslig grunnlag i denne saken. Det er jo hovedargumentet for ikke å legge det til grunn. Derfor har vi fremmet forslag om at det forholdet burde vært inntatt i denne saken, nettopp for å gi trygghet, nettopp for å gi forutsigbarhet, nettopp for å fjerne den usikkerheten som er der. Og når representanter som Hagen, med den erfaringen og innsikten han har, tar feil, kan det være grunnlag for at andre i Stortinget også er villedet akkurat på det punktet.

For det står veldig tydelig, og det er det som også er noe av det krevende i situasjonen nå: bindingen – den rettslige reguleringen av kompensasjonsordningen, som ikke finner sted nå, ved det lovforslaget som foreligger. I proposisjonen skriver regjeringen at de er enig i de synspunktene som er fremmet, om at det er en nær sammenheng mellom det foreslåtte lovforbudet og den kompensasjonsordningen som blir etablert, men de tar ikke konsekvensene av det.

Så er det helt riktig, som representanten Lundteigen påpeker, at det står ettertrykkelig i proposisjonen som et grunnlag for § 3, og også jeg tillater meg å sitere:

«bestemmelsen innebærer ikke noe krav om å gi full erstatning til pelsdyroppdrettere som måtte ha økonomiske tap som følge av forbudet.»

Det er ingenting, verken i regjeringspartienes merknader eller i det forslaget de har fremmet i dag, som opphever det utsagnet i proposisjonen. Det er problemet; det er et problem. Jeg vil gjerne høre statsråden tolke hvordan dette nå skal ses, i lys av det som regjeringspartiene har fremmet av forslag. Jeg forventer at en behandler dette med så pass stor autoritet. For jeg ser ingenting i forslaget som faktisk følger opp det.

Vi kommer til å trekke vårt forslag nr. 16, bare for at det ikke skal hefte noen tvil. Vårt primære standpunkt har hele tiden vært det som står i vårt forslag nr. 1, som vi har sammen med Senterpartiet, og da står vi for det. Så slipper vi en diskusjon, og vi slipper å prøve å tilnærme oss det som kanskje kunne vært et flertall i Stortinget. Men vi er tydelige på at det er ekspropriasjonsrettslige forhold som burde gjelde.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merker meg at representanter fra regjeringspartiene fortsetter å prosedere sitt personlige syn på hvordan kompensasjonsordningen skal forstås, senest ved representanten Carl I. Hagen, som sa at det som er framlagt, vil innebære full kompensasjon, at ingen skal lide noe tap, og at et forslag om at det er ekspropriasjonsrettslige prinsipper som skal legges til grunn, er et unødvendig forslag. Dette ble sagt til tross for at ansvarlig statsråd sto på talerstolen kun minutter tidligere og argumenterte med at det ikke nødvendigvis er klokt å legge ekspropriasjonsrettslige prinsipper til grunn, for det kan gi lavere erstatning enn bokført verdi, noe som for øvrig er et relativt merkverdig utsagn og en merkverdig argumentasjonsrekke.

Det står i proposisjonen, som er et grunnlag for erstatningsordningen, at formålet med kompensasjonen er å dempe negative virkninger – ikke å gi full kompensasjon. Nei, tvert imot står det at bestemmelsen ikke innebærer noe krav om å gi full erstatning til pelsdyroppdrettere som måtte ha økonomisk tap som følge av forbudet. Derfor hjelper det ikke hva enkeltrepresentanter måtte tolke seg fram til. Poenget er hva som blir lagt til grunn i de vedtak som Stortinget gjør. Derfor burde en for det første stemme for det forslaget som går på at ekspropriasjonsrettslige prinsipper skal legges til grunn. Dermed vil jeg be statsråden komme opp her og avklare hvorvidt det som står i proposisjonen som hun har lagt fram for Stortinget, fortsatt gjelder, og at det ikke er et premiss at det skal være full erstatning – eller om det nå er en endring, basert på de forslagene som har blitt lagt fram i salen.

Så til representanten Heggelund, som sa at det finnes reguleringer av det norske samfunnet, og at det er ikke all type virksomhet som er lovlig: Den typen argumentasjon kommer altså fra en representant fra Høyre – jeg trodde faktisk at partiet Høyre var opptatt av næringsfrihet. Det er historisk at en i dag innfører et næringsforbud for en næring som har vært lovlig, og der det fortsatt skal være lovlig å importere fra utlandet de produktene som blir omsatt, men det skal altså være forbudt å produsere dem i Norge.

Senterpartiet har tatt ansvar tidligere. Til tross for at det har vært partier som har gått inn for styrt avvikling av pelsdyrnæringen, har vi sørget for forutsigbarhet og prosesser som har ledet fram til ansvarlige vedtak i Stortinget om en bærekraftig utvikling. Det ble snudd over natten som følge av at det var noen som ville ha Venstre inn i regjering.

Dette er en trist dag, men jeg håper at det fortsatt er mulig å snu og stemme for at en i hvert fall skal ha en ordentlig erstatningsordning.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg vil starte med å beklage til de bøndene på galleriet og de som følger sendingen via nett for at jeg ikke kjempet mer for dem i 2018, da det virkelige slaget sto. Etter at Jeløya-plattformen ble vedtatt, har jeg reist rundt og møtt, snakket med og lyttet til bekymrede bønder for å finne ut hvordan vi best kan rydde opp etter oss. Jeg har hele tiden vist til landbruksministrene, som har sagt at bøndene ikke skal lide tap. Jeg har hele tiden hatt jevnlige møter med parlamentarisk leder, min partileder og mine partikolleger, hvor jeg har uttrykt min bekymring og tatt opp konkrete eksempler fra pelsdyrbønder om mulige urimelige utslag.

For meg har det vært ekstra viktig å sørge for at bøndene som tvinges til å legge ned næringen sin, får en skikkelig kompensasjon. Statsråd Bollestad gjør det ikke akkurat lettere å stemme for dette når hun ikke kan svare ja på spørsmålet fra Pollestad om eksempelet om bonden Horpestad sitt formuestap på 5 mill. kr er et eksempel på et urimelig utslag. Jeg velger likevel, på tross av svaret fra statsråden, å stole på de forsikringene som jeg har fått internt i mitt parti, om at bøndene skal bli skikkelig kompensert, og det representanten Ørsal Johansen bekreftet fra talerstolen, at 5 mill. kr er et helt klart urimelig utslag.

Tidligere landbruksministre har forsikret næringen om at ingen skal lide tap som følge av forbudet, og jeg forventer at dette blir førende for arbeidet med forskriften. Jeg må være ærlig og si at akkurat nå kan jeg ikke si hvordan det vil slå ut for den enkelte bonde, men etter at dette arbeidet er ferdig, når fylkesmennene har vært inne og individuelt vurdert kompensasjon for hver gård, har jeg en klar forventning om at resultatet gjør at jeg skal kunne se pelsdyrbøndene i øynene.

Er det noe jeg har angret på i politikken, er det at jeg på Jeløya sviktet pelsdyrbøndene, og at jeg ikke kjempet mer enn det jeg gjorde da slaget den gang sto. Den skammen vil jeg kjenne på resten av livet, og for meg er det ikke et alternativ å svikte dem en gang til. Jeg kommer til å følge arbeidet med forskriften i departementet svært nøye, og dersom det viser seg at det dukker opp sånne urimelige utslag, vil jeg være den første til å forlange å få denne saken tilbake i Stortinget. Det vet jeg at mange av mine kolleger i Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti også vil gjøre, både stortingsrepresentanter og fylkesledere.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Dette har vært en utrolig interessant debatt. I noen få timer hadde vi til og med et enstemmig storting som var for å avvikle pelsdyrnæringen, helt til Senterpartiet trakk seg ut av forslag nr. 16. Nå har altså Arbeiderpartiet trukket hele forslag nr. 16. Det tror jeg var fornuftig, for man måtte enten gjøre det eller trekke forslag nr. 1 i innstillingen.

Men jeg har lyst til å stille noen spørsmål rundt den skråsikkerheten som er hos særlig Senterpartiets representanter, og delvis Arbeiderpartiets representanter, rundt kompensasjonsordningen som de to partiene foreslår. Hvordan kommer det til å slå ut? Er de sikre på at flere får det bedre med den ordningen de tar til orde for? Jeg tror nesten det er behov for at representanter fra de to partiene går opp og bekrefter det på talerstolen og sier: Ja, vi garanterer at flere pelsdyroppdrettere vil få et bedre oppgjør med vår ordning.

Hvorfor er det viktig? Jo, det er ikke bare politisk viktig – det er fordi den ordningen som opposisjonspartiene tar til orde for, har ingen sikkerhetsventil. Det er kun det forslaget – de er helt sikre på at det blir bra, og så er det ingenting å falle tilbake på. Vårt forslag er å gjøre slik det ligger inne i proposisjonen, og i tillegg ber vi om at det skal følges nøye, og at det eventuelt skal være mulig for Stortinget å gripe inn hvis det ikke er bra nok. Så når det gjelder forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, trenger jeg en forsikring på at det garanterer at flere pelsdyrbønder får det bedre oppgjørsmessig, enn de får med vårt forslag.

Så har jeg også lyst til bare å knytte en litt mer glimt-i-øyet-kommentar til sitatet til representanten Pollestad. Han kalte det et ordtak, men det var nok et Ibsen-sitat da han sa: Sterkest er den som står mest alene. Da har jeg lyst til å svare med et annet Ibsen-sitat, fra Peer Gynt:

«Han var for stærk. Der stod Kvinder bag ham.»

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg har lyst til å begynne med å svare representanten Roy Steffensen. Når jeg bare hører tallet 5 mill. kr, er jeg helt enig i at det er urimelig. Så er problemstillingen – og da vil jeg ikke ta navnet på hvem som har det tapet – at jeg ikke vet bakgrunnen for tallet, og det er jo en utfordring når jeg skal svare. Men 5 mill. kr er i utgangspunktet urimelig.

Jeg skal bare ta et eksempel så dere forstår bakgrunnen for det jeg sier nå: To pelsdyrbønder har begge 1 mill. kr i lån. Den ene betaler lånet, avdraget, og får det avskrevet hvert år. Den andre får avskrivning og betaler kun renter. Den ene vil stå igjen med gjeld, og den andre vil stå igjen med mye mindre gjeld. Hvordan skal vi vurdere de to pelsdyrbøndene? Det er noe av utfordringen vi alle sitter med på dette bruket.

Jeg fikk spørsmål om kompensasjonsordningen. Til Trygve Slagsvold Vedum: Kompensasjonsordningen blir utformet som det er redegjort for i proposisjonen, med de endringene som følger av flertallsinnstillingen. I tillegg vil vi følge ordningen tett og vurdere om det kommer urimelige – og da sa jeg «urimelige» og svarte Roy Steffensen – tilfeller, men jeg må vite hva som ligger bak det urimelige i enkelttilfeller. Dette er det vi skal lage forskriften ut fra, de vedtakene som er gjort her, med det som ligger i proposisjonen.

Det har vært en lang debatt, og det har vært en krevende debatt. Vi har brukt alle mann, og det er kompensasjonsordningen som er den store utfordringen. Kristelig Folkeparti står bak det vi har stått bak hele veien – Granavolden-plattformen. Selv om det ikke var vår politikk, er politisk arbeid noen ganger sånn at det handler om mer enn én sak. Da er det ikke én sak som er viktigere enn en annen, men det er de sakene som felles er viktige for en plattform.

Presidenten: Representanten Steinar Reiten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Steinar Reiten (KrF) []: Representanten Slagsvold Vedum siterer meg helt korrekt, og jeg setter pris på etterretteligheten. Men representanten Slagsvold Vedum har også selv vært statsråd og vet utmerket godt at når Stortinget gjør lovvedtak, blir det svært ofte samtidig gjort vedtak om at det skal utarbeides forskrifter. Da er det ikke Stortinget gitt å vite detaljene. Det er det nettopp forskriften som skal gi, og det er statsrådens prerogativ. Det skjer i departementet. Det vet Slagsvold Vedum meget godt. Derfor er det faktisk riktig når jeg fastslår at det ikke er Stortinget gitt å gi detaljene på det nåværende tidspunkt, det skal fram i forskriften.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil berre gje ei stemmeforklaring fyrst. Senterpartiet kjem, som eg har sagt tidlegare òg, til å stemma for alle forslag som kan betra situasjonen for pelsdyrbøndene. Me vil då stemma subsidiært for SV sine forslag nr. 6–11. Eg vil gjera oppmerksam på at forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, som er vårt primære forslag, vil gje regjeringa fullmakt til å utforma ei erstatningsordning som dekkjer det økonomiske tapet.

Me kjem ikkje til å støtta forslaget frå regjeringspartia. Me fryktar at det er like hult og like mykje juks som den pressekonferansen me opplevde i Vandrehallen her tidlegare.

Me har fått ei avklaring under debatten, og det er at statsråden meiner at 5 mill. kr i tap er urimeleg. Det er det nærmaste me har kome ei avklaring på regjeringspartia sitt forslag i denne debatten. Det er ikkje godt nok.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at representanten nok bør bruke et annet ord enn «juks» om andre partiers forslag, det anses ikke som et parlamentarisk uttrykk.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det har vore ein lang og omfattande debatt, og det fortener da også debatten. Det som gjer dagen tung for oss i SV, som støttar avvikling av pelsdyrhald, er at regjeringa ikkje tar godt vare på folka som sit igjen etter vedtaket. For oss er det ein stor dag for dyrevelferd, men så blir han trist fordi regjeringa ikkje er villig til å gjere opp for seg.

Det er noko paradoksalt ved at eit parti som SV, som har vore for avvikling, vil ha ei vesentleg betre kompensasjonsordning for dei som blir igjen, mens regjeringa er på heilt motsett side – brorparten av partia i regjeringa var mot nedlegging, men når det er eit faktum, er det heilt i det blå kva som skal vere kompensasjonsordninga for dei folka som sit igjen.

Det er for meg ein heilt ubegripeleg situasjon når ein ikkje vil gå inn på å seie kva type verdisetting ein skal leggje til grunn – vi har eit forslag om at kostnadsverdien skal leggjast til grunn. Ein er ikkje villig til å seie noko om at dersom aktørar ikkje kjem i anna arbeid, får dei kompensasjon – slik vi har eit forslag om: at det skal strekkast ut over tre år. Eller kva med dei som er i sekstiåra når dette sluttvedtaket er, i 2025, og som har dårlege utsikter til å få seg jobb etterpå – kva med at dei også får ordna forhold til pensjonsalderen, slik vi også føreslår i denne saka? Eller kva med at ein heller ikkje kan slå fast eit prinsipp om at ein ikkje skal sitje igjen med gjeld som eit resultat av nedlegging? Og ikkje minst: Ein er ikkje villig til å seie at ein no skal starte arbeidet med å forby import av pels frå utlandet. Da står ein i den rare situasjonen at det berre ikkje skal skje i Noreg, men at det er greitt å importere det frå utlandet. Kva slags dyrevelferdsmessige prinsipp er det ein står for da? Ein er altså ikkje villig til, frå Stortinget, å setje ei retning for korleis avviklinga skal skje. Det er det som gjer denne saka vond.

Det er nokre lange linjer som Stortinget må halde seg til i dag, både fortid og framtid. Det vil kome situasjonar der vi kjem til å innføre forbod, gjere endringar, endre systemet og så vidare. Da er ikkje det viktige å seie at vi aldri skal gjennomføre noko slikt i framtida, men at vi har ordentlege ordningar for å ta vare på dei folka som tapar på dette. Det er det som er dei lange linjene, og derfor synest eg regjeringa har svikta i oppdraget sitt.

Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for Telemark fylke, Christian Tynning Bjørnø, tar nå sete.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: At eit fleirtal kom til å gå inn for eit vedtak om å leggje ned pelsdyrnæringa, har vel eigentleg lege i korta sjølv om det ikkje er lenge sidan det vart gjort eit vedtak om det motsette, og at ein òg skulle satse på dyrevelferd. I dag har me fått stadfesta frå statsråden at det ikkje er dårlegare dyrevelferd i pelsdyrproduksjon enn i andre næringar. Då kjem neste spørsmål: Kva vil følgje etter denne farsen her i dag? Kva vil organisasjonane som ønskjer å gi næringsforbod til andre næringar, argumentere med? Vert det neste kyllingoppdrett? Vert det eggproduksjon? Vert det gris? Kven veit.

Det kan jo verke på innlegg i ulike medium frå ulike dyrevernorganisasjonar som at dette ikkje vil vere eit enkeltståande tilfelle. Og med det Høgre har vist i denne saka, med det me har sett frå Høgre her, er det tydeleg at det å gi næringsforbod og bruke statleg makt overfor enkeltaktørar, i alle fall i distrikta, kostar dei ingen verdens ting.

Grunnen til at eg nemner Høgre spesielt, er at det er Høgre som er det leiande partiet i denne regjeringa, det er Høgre som har statsministeren, det er Høgre som har mest makt – på same måten som Arbeidarpartiet hadde mest makt i den raud-grøne regjeringa. Dei var seks gonger så store som oss, og Høgre er vel omtrent tolv gonger så stort som Kristeleg Folkeparti og Venstre, i alle fall med dagens meiningsmålingar.

Det er ikkje eingong vilje til å gjere opp for seg. Det er ikkje eingong vilje til frå denne talarstolen å seie at ingen skal lide økonomisk tap. Om nokon hadde sagt dette for berre nokre få år sidan, hadde ein ikkje trudd det gjekk an. Eg hadde aldri trudd det om Høgre, det Høgre eg kjende for ein del år tilbake. Men det viser kor viktig det er for Erna Solberg å klamre seg til makta, kor viktig det er for henne å sitje i den posisjonen ho har. Då vert det viktigare enn å ha eit reieleg oppgjer overfor dei som ein no nektar å drive vidare.

I København vart 5,2 millionar skinn omsette på auksjon i vår. Det har vore ein sterk prisvekst på pels, og eg er temmeleg sikker på at om me tek ein rusletur i denne byen, vert det ikkje omsett mindre pels her heller, men dei dyra som skal slaktast til pels framover, vil ha langt dårlegare dyrevelferd. Så kva Venstre har oppnådd med dette, om ein ser litt utover Noregs grenser og ser litt større på saka, kan ein jammen lure på.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

André N. Skjelstad (V) []: Forrige representant er på samme måte som mange før henne så skråsikker at det knapt sås noen tvil. Men til det som har vært den grunnleggende debatten i dag: Ja, vi har respekt for næringen, og derfor har vi også en kompensasjonsordning som ligger på bordet som vi mener er god. Så er det et paradoks da, når Knag Fylkesnes tar fram SVs ordning, som jeg mener Tom-Christer Nilsen på mange måter viste er en langt, langt dårligere ordning enn det som ligger her. Det hadde vært bortimot en katastrofe. Det vedtar vi heldigvis ikke i dag.

Det er også merkverdig at så få av representantene for Senterpartiet nevner noe som helst om dyrevelferd, som er begrunnelsen for saken her i dag. Men jeg skjønner at det er antakelig ikke det som er lengst framme i pannen hos dem.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Representanten Steinar Reiten sa at han kunne ikke vite hvordan forskriften skulle utformes. Jo, i merknadene står det ikke noe krav om full erstatning.

Til Tom-Christer Nilsen – ikke et ekspropriasjonsartet inngrep i eiendomsretten, for det er ikke en helt unik situasjon i pelsdyrnæringen, sammenlignet med strandloven. Det er feil. Den private eiendomsretten er aldri helt uinnskrenket i forhold til strandloven – eksempelvis. Denne saken gjelder næringsforbud. Derfor er den unik, derfor er det ekspropriasjon som er det viktige.

Til Carl I. Hagen – stemme imot forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fordi Grunnloven § 105 skal gjelde, ekspropriasjonsrettslig sak. Men til Carl I. Hagen – det er jo ikke det som er regjeringas forslag.

Til statsråd Bollestad – å følge ekspropriasjonsrettens praksis vil kunne gi lavere verdi enn bokført verdi. Det var et veldig viktig innlegg, et veldig spesielt innlegg. Jeg regner med at de som eventuelt skal stå fram i rettssaker seinere, bruker statsrådens innlegg på det punktet.

Carl I. Hagen (FrP) []: Terje Sysland mente jeg tok feil når det gjaldt Grunnloven, og det står han jo fritt til å mene. Jeg fastholder at Grunnloven § 105 er gjeldende uansett og kan påberopes fra hvem som helst i et eventuelt erstatningssøksmål. Da må man ta stilling til om dette lovvedtaket i realiteten innebærer noe som omfattes av § 105. Det er det Høyesterett som bestemmer.

Det er, som det også er sagt, ikke nødvendigvis slik at hvis man bruker ekspropriasjonsrettslige prinsipper, blir det bedre enn det som er i forslaget som ble fremsatt i dag morges av parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet, for nå er det et skjønn om hva som er rimelig, som skal legges til grunn. Og hvem er det som skal avgjøre om det er rimelig? Jo, det er det Stortinget som skal gjøre.

Det har vært nok av representanter fra regjeringspartiene som har sagt veldig klart hva de mener. Statsråden har også gjort det. Det er varslet at når den første saken, den første avgjørelsen om en kompensasjon er avgjort av en fylkesmann, og vedkommende mener den er urimelig, vil øyeblikkelig Roy Steffensen, Morten Ørsal Johansen og andre representanter fra regjeringspartiene få en telefon og beskjed, og da er det opp til Stortinget å ta saken tilbake og vurdere om det er rimelig. Det kan godt hende at den rimelighetsbetraktningen faktisk er bedre for dem som blir rammet av dette, enn jussen ville ha medført, og det er en betryggende ting. Vi har alle sagt at ingen skal lide et tap, og dette kommer tilbake hvis det er slik at noen kommer til å gjøre det.

Så har jeg lyst til å sitere igjen fra forslaget til Arbeiderpartiet. Man skulle jo tro det var klinkende klart. Bortsett fra det prinsipielle er det jo ikke det, og det prinsipielle har jeg berørt. Det står:

«Departementet gir forskrift om de nærmere bestemmelser om slik erstatning og om tilskudd til omstilling.»

Arbeiderpartiet og Senterpartiet gir også fullmakt til den samme sittende regjering til å utarbeide forskrifter, som den allerede skal. Da har man jo vist tillit til at regjeringen lager forskrifter. Tenk om det var slik at de retningslinjene som følger av § 105, medfører et dårligere resultat enn det flertallet i denne sal aksepterer som rimelig. Da er det jo en betryggende ting for dem som blir berørt av dette, at så mange av representantene fra flertallspartiene har gitt uttrykk for det de har gitt uttrykk for.

Når det gjelder en lovs forarbeider, er ikke det alt det som står i proposisjonen – man skal legge vekt på det som står i innstillingen fra flertallet, og det som er sagt i Stortinget fra flertallets representanter. Der er det blitt meget klart.

Presidenten: Presidenten antar at det var representanten Terje Aasland representanten viste til.

Representanten Carl-Erik Grimstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Representanten Slagsvold Vedum framstiller denne debatten som om det heller er staten enn menneskene som skal sikres. Da er det nødvendig å si at det finnes faktisk en tredjepart i denne saken, som ikke er i stand til å rekke opp labben og si at her er jeg. Å snakke om denne debatten som om den dreier seg om noe annet enn å sikre dyrevelferden, er en ren skyggelegging av denne saken.

Så snakker noen som om det er fritt fram for enhver næring her i landet, og at vi nå skal si nei til den første av alle disse. Nei, det er en del næringer som vi ikke tillater her i landet. Det finnes drøssevis av næringer som vi av etiske årsaker ikke vil ha, og som flertallet i samfunnet ikke vil ha.

Det er etikk det dreier seg om i denne saken. Den begynte i 2002, den avsluttes i 2025.

Margunn Ebbesen (H) []: Jeg lurer virkelig på hva pelsdyrbøndene som har fulgt debatten her i dag, sitter igjen med av inntrykk. Her har vi holdt på med å kaste ball til hverandre og snakket ned hverandres intensjoner. Har det vært opplysende for debatten? Jeg synes ikke det. Og man har gitt karakteristikker av hverandre som er helt unødvendige.

Når vårt forslag og våre intensjoner blir omtalt av representanten Pollestad som juks, synes jeg det er trist – det var fint at presidenten påpekte det, det synes jeg var bra – og unødvendig. Det er ikke juks når vi legger inn en stor forbedring i kompensasjonsordningen, med den intensjonen at vi ønsker å styrke den overfor pelsdyrbøndene. Så har vi ytterligere styrket den i dag, med en intensjon om at det skal bli enda bedre oppgjør for pelsdyrbøndene.

Og så får vi høre fra representanten Navarsete at det ikke har kostet oss noen verdens ting. Vi har stått her på talerstolen og sagt at det har kostet oss. Jo, det har kostet oss, det har kostet oss mye. Så får vi fra andre representanter igjen høre: Slutt med krokodilletårene! Hva er da lov fra denne talerstolen? Jeg synes ikke dette er en slik debatt verdig.

Vi har gjort det beste, og vi ønsker å gjøre det beste overfor dem som sitter oppe på galleriet. Det synes jeg vi alle skal gjøre i felleskap.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg hadde ikke noen forhåpninger om at vi i dag skulle greie å snu denne salen når det gjelder nedlegging av pelsdyrnæringen, men jeg hadde faktisk forhåpninger om at vi skulle få et vedtak om full kompensasjon – i alle fall for de direkte økonomiske tapene, at de som ble ofre for regjeringens næringsforbud, skulle få avklart i dag hvordan framtiden deres skulle se ut. Dessverre får vi ikke det.

Vi får et vedtak om at de skal justere dette hvis det gir urimelige utslag, men statsråden er ikke villig til å definere hva som er et urimelig utslag. Hvor store tap er et urimelig utslag? For meg er det helt urimelig at de i det hele tatt skal bli sittende med et økonomisk tap for Ernas morgengave til Venstre, og at de skal betale på det hele livet. Er det 100 000 kr som er et urimelig tap, er det 10 000 kr? Det bør statsråden avklare.

Representanten Hagen sa at det er Stortinget som skal avgjøre hva som er urimelig. Da vil det kanskje være klokt å komme tilbake til Stortinget med en beskrivelse av denne ordningen før den blir iverksatt. Jeg håper statsråden kan ta en vurdering av det fra denne talerstolen.

Noen tap er det umulig å kompensere. Nedsatt livskvalitet, søvnløse netter, psykiske problemer og langtidssykmeldinger som følge av dette er helt naturlige konsekvenser av at man er blitt fratatt livsgrunnlaget sitt og trakassert av disse ekstreme dyrevernsorganisasjonene i mange år. Men utsiktene til at man for resten av livet kanskje må stå med økonomiske tap, og for ungene som vokser opp i dette og blir preget av disse konsekvensene – det vil det aldri være mulig for oss å kompensere.

Representanten Skjelstad påsto at Senterpartiet ikke hadde nevnt ordet «dyrevelferd». Jeg tror storparten av innlegget mitt handlet om det, at dette vil føre til dårligere dyrevelferd, at det er et veldig dårlig vedtak for pelsdyrene. Det internasjonale markedet kommer til å etterspørre like mye pels. Etterspørselen er økende, den er økt med 10 pst., prisene har økt med 10 pst. de første fire månedene i år. I København greide de ikke å levere og dekke etterspørselen. Dette er en eksportnæring med stor mulighet til utvidelse. Dyrevelferden vil bli dårligere fordi vi nå ikke vil ha norske dyrevelferdsregler der det blir produsert, og en vil ikke ha det tilsynet som vi har.

Jeg må si jeg skjemmes når Venstre, Miljøpartiet De Grønne og SVs representanter her i dag feirer dette overgrepet de nå gjør mot alle pelsdyrbønder.

Bengt Fasteraune (Sp) []: I denne saken er det gjort feil på feil, og begrepet «følgefeil» må jo kunne brukes. For to år siden fikk folk – mange av dem som sitter på galleriet – tro på framtiden. Så kom morgengaven til Venstre. Nå er det mange i denne salen som hyller næringen, er glad for vedtaket, men er bekymret for folk det gjelder. Så har vi dem som hyller næringen, har en tung dag og stemmer for.

Jeg er glad jeg er i et parti som støtter næringen og stemmer mot dette meningsløse forslaget om avvikling. Jeg har aldri sett et lovforslag fra en regjering, uansett farge, hvor næringsdrivende risikerer å gå konkurs som følge av manglende rettsvern i lovforslaget. Regjeringens forslag til forskriftshjemmel er faktisk å sikre staten mot at de som rammes av forbudet, får rettsvern for full erstatning. En forskrift kan skaltes og valtes med av enhver regjering, uansett hva Stortinget måtte mene, jamfør rovdyrsaken, hvor det endatil står at man får full erstatning etter nærmere regler i loven. Vi har sett gang på gang at den forskriften har blitt skaltet og valtet med akkurat som man selv mener er riktig.

Hvem har da de som har tatt denne beslutningen, lyttet til, når Justisdepartementets lovavdeling vurderer at pelsdyrbønder ikke har krav på full erstatning fordi dette er en næring det i lang tid har heftet usikkerhet ved? Imidlertid innebar stortingsvedtaket i 2017 – ett år før man gjorde kuvending ved regjeringsforhandlingene – nettopp forutsigbarhet for fortsatt drift. Grunnlovsvernet er til for å beskytte borgerne mot statens lovgivning, ikke omvendt. Dette grunnlovsvernet forsøker Landbruks- og matdepartementet i pelsdyrsaken å komme rundt via fullmaktsbestemmelser i loven. Når borgernes rettsvern blir en salderingspost for regjeringen, er vi på farlige veier, og da går det på demokratiet løs. Jeg tror det er den dimensjonen som de fleste må tenke på når man skal fatte vedtaket i kveld.

Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for Aust-Agder, Ingelinn Lossius-Skeie, tar nå sete.

Representanten Trygve Slagsvold Vedum har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Stortingsrepresentanten Carl I. Hagen sa helt krystallklart at ingen skal lide tap. Det var hans hovedpoeng. Da vil det være interessant å få statsråd Olaug V. Bollestad, som er ansvarlig statsråd, til å si det samme. Kan statsråden bekrefte det stortingsrepresentanten Carl I. Hagen har sagt, at ingen skal lide tap? Eller kan statsråden ikke bekrefte det?

Så er det et poeng til slutt: Den forskriften som skal komme, må komme nå. Man må være raske og få ut den forskriften svært, svært raskt. Statsråden må pålegge departementet å få ut den før sommerferien. Man må jobbe like mye som da man reddet Sylvi Listhaug da hun ble statsråd fordi hun hadde jobbet på First House. Da jobbet man dag og natt for å redde henne. Nå må departementet jobbe dag og natt for å få ut den forskriften, slik at folk vet hva de kan forholde seg til, så man ikke skal gå mange måneder – dager og uker – med usikkerhet. De som står i denne krevende situasjonen, er ikke vi som sitter i denne salen, det er de som har dette som levebrød. Forskriften må på plass raskt – før sommeren, slik at de som faktisk blir berørt, vet hva de har å forholde seg til.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Aasland (A) []: Vi mangler en tydelig avklaring fra statsråden. På side 43 i proposisjonen står det at formålet med kompensasjonen er

«å dempe de negative virkningene forbudet har for oppdretterne, og bestemmelsen innebærer ikke noe krav om å gi full erstatning til pelsdyroppdrettere som måtte ha økonomisk tap som følge av forbudet.»

Er dette opphevet som en følge av regjeringspartienes forslag – forslag nr. 15 – som er lagt fram i dag? Det må kunne gå an å svare på det. Hvis ikke må vi forutsette at det kommer til å medføre oppgjør som ender med at enkelte pelsdyrbønder vil måtte påregne økonomisk tap. Det er det krevende. Det er det vanskelige. Det er det som gjør – til representanten Grimstads opplysning – at det er ingen grunn til å bruke stortingssalen til å feire det som nå skjer. Det er all grunn til å være bekymret og ta dette på dypt alvor når det ikke blir mer klargjort enn det er gjort til nå.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Grunnen til at eg tek ordet, er at representanten Reiten meinte me ikkje hadde snakka om dyrevelferd. Jau, dyrevelferd er viktig, og det vart grundig vurdert i 2016 og 2017 i samband med arbeidet om pelsdyrnæringa, der eit fleirtal, med Kristeleg Folkeparti, slo fast at dette var ei næring for framtida. Der slo ein fast at næringa skulle utviklast med endå strengare reglar, og dei skulle få ei berekraftig framtid. Det er det faktisk eit fleirtal her som endrar.

På Høgre og Framstegspartiet høyrest det ut som om dei berre hadde eit par representantar mot eit svært Venstre då dei forhandla regjeringserklæring. Dei måtte gje seg på pelsdyrnæringa. Nei, dei måtte ikkje gje seg på pelsdyrnæringa, men dei valde å ikkje prioritera den næringa som dei året før hadde sagt skulle ha ei trygg og god framtid. Det er realiteten i denne saka, og då meiner eg at dei to partia får stå opp for det.

Det skulle berre mangla at ikkje utøvarane skal ha full erstatning når det gjeld det som skjer framover no. Det som står, er at dei ikkje skal ha full erstatning – dessverre – men representant etter representant av fleirtalet har no vore på talarstolen og sagt at dei skal ha ei betre erstatning enn om ein går for ekspropriasjonsmessige ordningar. Dei må jo seia at det skal verta betre enn det, og då må ein leggja til grunn at det òg skal omfatta framtidig inntektsbortfall. Pelsdyrnæringa har alltid svinga i inntekt, men akkurat no går faktisk pelsprisane opp.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ei lita oppteljing: Etter debatten og stemmeforklaringa frå ulike parti er det no sånn at forslaga nr. 6–11 har støtte frå Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne, SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Det vil gi pelsdyrbøndene ein skikkeleg kompensasjon, som eg har vore inne på i tidlegare innlegg. Det vil kompensere riving. Det vil også sikre at ein ikkje vil stå i gjeld. Det betyr at det er berre fire representantar det står om for å få fleirtal i denne saka. Avstemminga vil antakeleg skje omkring kl. 23. Nokre har vore på talarstolen og uttrykt uro over å stemme med regjeringspartia, men no står det altså om fire, så eg vil oppfordre alle til å tenkje godt gjennom kva dei kjem til å stemme i denne saka.

Nancy P. Anti (Sp) []: Respekt for næringer, sier representanten Skjelstad fra Venstre. Nettopp det med respekt for næringer har vi allerede hatt to saker om i dag, hvor vi virkelig ser hva Venstre legger i nettopp den frasen. I respekten som Venstre hevder å ha for næringen, ligger det altså en grunnleggende mistillit til at dette ikke er seriøse næringsutøvere. Representanten Skjelstad ser den manglende omtalen av dyrevelferd som et tegn på at man ikke har det fremst i panna, som han sa. Slik debatten har forløpt her i dag, virker det som om Venstre virkelig har det fremst i panna, som de selv sier det, at dyrevelferd ikke er det viktigste for pelsdyrbønder, reineiere, osv. I Senterpartiet har vi det grunnsyn at norske og samiske bønder, reineiere, fiskeoppdrettere – og hva det måtte være – setter dyrevelferd høyere enn seg selv. Selvfølgelig finnes det lovløse utskudd, men det gjør det jo i alle leire. Det har vi blant både næringsutøvere, arbeidstakere og statsråder. Men alt dette har Norge gode ordninger for, og det håndterer vi på et ansvarlig vis.

Vi er smertelig klar over at regjeringsplattformer koster, og at de gir mange kameler å svelge, men det er faktisk forskjell på kameler også. Kameler som kriminaliserer lovlydige næringsutøvere, eller kameler som fører til overdreven detaljstyring og et kontrollbehov av lovlige næringer, må være grusomt tungt å svelge. Jeg klarer ikke å ha noen sympati for dem som vil måtte svelge disse kamelene.

Som representant for en annen liten næring som stadig opplever overformynderi, er det veldig lett å sette seg inn i følelsene til pelsdyrbøndene, og den avmakten de nå føler. Det har jeg virkelig full sympati for. Det er sagt tidligere her i dag, og jeg gjentar det: Dette er en svart dag.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arne Nævra (SV) []: Det var egentlig representanten Greni som fikk meg til å ta ordet. Hun sier hun ikke kan forstå at SV og andre feirer dette overgrepet. Det grenser vel til uredelighet? Vi vil jo selvfølgelig ikke feire noe overgrep. Det er jo derfor vi har gått ut med disse åtte forslagene våre om kompensasjon. Disse åtte forslagene vil nettopp sikre at man ikke sitter igjen med gjeld, at man får penger til riving, pluss, pluss. Og det står nå på fire representanter, som representanten Knag Fylkesnes opplyste om.

Helt på tampen: Denne debatten dreier seg først og fremst om loven som er lagt fram, og det er derfor jeg kalte det en gledens dag for dyra, for dem som har jobbet for dyrevernorganisasjonene, ikke minst for de veterinærene som har vært opptatt av dette spørsmålet, og jeg vil også takke Venstre, som har stått på i denne saken på borgerlig side.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg vil først svare representanten Trygve Slagsvold Vedum: Jeg skal gjøre det jeg kan for at forskriften legges ut på høring før sommeren. Det skal departementet få bestilling på.

Så vil jeg legge til grunn at det som står i proposisjonen, ligger fast, og at innstillingen – pluss det som blir vedtatt i denne salen av flertallet i dag – skal legges til grunn for den forskriften som skal komme før sommeren.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Kristian Aasen er en av de pelsdyrbøndene som rammes av forbudet som jeg vet har vært her i dag og fulgt med på debatten, og som har sendt et brev til alle som sitter i denne salen, og fortalt om sin situasjon. Han har fortalt om hvordan han er livredd for økonomisk ruin, og for å bli fratatt livsgrunnlaget for seg, samboeren og de tre barna, som er i skolealder. Han frykter at de kommer til å ende opp langt under fattigdomsgrensen i mange år framover og bli gjeldsslaver, uten å ha noe å betale gjelda med. Han frykter at man kan risikere selvmord blant dem som nå rammes av vedtaket, og forteller om hvordan dette er en ekstrem psykisk belastning å leve med – for det første vedtaket om nedleggelse, men aller mest usikkerheten rundt om man kommer seg helskinnet ut av det økonomisk. Jeg kan ikke si at den usikkerheten har blitt så veldig mye mindre i dag.

Det er ingenting i Granavolden-plattformen, sånn som jeg kan forstå den i hvert fall, som forbyr representanter i denne salen å stemme for å gi pelsdyrbøndene full erstatning. Tvert imot står det i Granavolden-plattformen at man skal sikre en kompensasjonsordning som forhindrer at nedleggelse av pelsdyrnæringen kommer i strid med den første tilleggsprotokollen til EMK, som handler om råderett over egen eiendom, og at staten ikke kan ta det. Likevel står vi i en situasjon hvor vi, etter en debatt som har vart i timevis, ikke har klart å få en avklaring fra regjeringspartiene på om de mener at bøndene skal ha full erstatning eller ikke. Da jeg spurte André N. Skjelstad i stad om han mente at bøndene skulle ha full erstatning, sa han at han mente at kompensasjonsordningen er raus. Det er ikke et klart svar.

Representanten Eidem Løvaas prøver nærmest å framstille det som at vi ikke vil gi full erstatning. Men det er én ting som er viktig i etterkant av at Stortinget har gjort et vedtak og man skal prøve å tolke en lov – da er poenget å finne ut hva Stortinget har ment. Senterpartiet har i denne debatten vært helt tydelig på at vi vil gi pelsdyrbøndene full erstatning. Det har ikke regjeringspartiene vært tydelige på. Det kommer ikke tydelig ut av denne debatten at regjeringspartiene vil gi full erstatning, for det virker det faktisk ikke som at de vil. Kanskje det er for dyrt? Ja, det er et udekket tap her på nærmere 1,5 mrd. kr. Det er mye penger, men hvis ikke staten tar det beløpet, havner det på pelsdyrbøndene. Det er urettferdig.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Carl I. Hagen (FrP) []: En av de største seirene til regjeringspartienes stortingsgrupper i denne saken er det ingen som har nevnt, så jeg tenkte jeg skulle slutte med i hvert fall å gjøre oppmerksom på det, så man tar det med seg. Det er det som står i flertallsmerknaden på side 9:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at med dette flertallets merknader vil kompensasjonsordningen bli styrket i forhold til regjeringens forslag, og at totalrammen på 505 mill. kroner som angis i proposisjonen, er å anse som en overslagsbevilgning.»

Det er altså endret fra at det er en total ramme for hva man kan bruke på kompensasjon, til at nå blir det som brukes på kompensasjon, summen av det som er det enkelte kompensasjonsvedtak, uansett hvor høy den totalsummen blir. Det er en overslagsbevilgning. Det er den virkelig store seieren, som jeg synes også Lundteigen og andre kunne ha vært imøtekommende nok til å innrømme.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Statsråd Bollestad var særdeles kortfattet i sitt svar på de spørsmål som hun har fått gjentatte ganger fra representanter i denne debatten. Hun sa når det gjelder erstatningsordning: Proposisjonen ligger fast. Det betyr altså at det som står på side 43 i proposisjonen om at «bestemmelsen innebærer ikke noe krav om å gi full erstatning til pelsdyroppdrettere», ligger fast, til tross for det som ble sagt fra ulike representanter fra denne talerstolen.

Men så sier hun videre også at innstillingen pluss vedtak legges til grunn for forskriften. Ja, hva betyr det fra statsrådens side, når det står at det ikke skal være «urimelige utslag». Hva betyr det? Er 10 mill. kr et urimelig utslag? 5 mill. kr, som det er blitt vist til at Horpestad vil ha som negativt utslag, er det urimelig? Hvor går grensen for urimelige utslag? Jeg vil be statsråden å opplyse Stortinget om hva som faktisk er vurderingen, og hva som er «urimelige utslag» av det som blir vedtatt i denne saken.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marit Arnstad (Sp) []: Debatten har avklart følgende: En lønnsom næring skal legges ned, en næring som har like god dyrevelferd som andre næringer som driver med dyrehold, sier landbruksministeren. Høyre og Fremskrittspartiets representanter har brukt debatten til å hylle en næring som de senere i kveld skal gi dødsstøtet. Ingen vet hvor stor kompensasjonen blir til dem som er nødt til å gå fra arbeidsplassene sine. Å framstille en overslagsbevilgning som en garanti og en seier, som representanten Hagen gjorde, er i beste fall meget optimistisk. I realiteten er det ingen av oss som vet verken hva de vil kunne få i erstatning, eller når det vil bli avklart hva de får i erstatning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.