Stortinget - Møte torsdag den 15. mars 2018

Dato: 15.03.2018
President: Magne Rommetveit
Dokument: (Innst. 153 L (2017–2018), jf. Prop. 125 L (2016–2017))

Innhald

Sak nr. 6 [14:08:08]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (hjemmel til å gi generelle instrukser om tvangsmidler m.m.) (Innst. 153 L (2017–2018), jf. Prop. 125 L (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje vert gjeve høve til replikkordskifte, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Masud Gharahkhani (A) [] (ordfører for saken): Det foreslås fire endringer i utlendingsloven:

  • å gi departementet hjemmel til å gi generell instruks om bruk av tvangsmidler i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser

  • å gi hjemmel til forskriftsregulering om bestemt oppholdssted og meldeplikt i samme type saker

  • å rette en mangel i bestemmelsen om oppholdstillatelse i forlovede-saker

  • å rette en henvisningsfeil i utlendingsloven § 108

Proposisjonen inneholder også departementets tilbakemeldinger på Stortingets anmodningsvedtak om kjønnsbasert forfølgelse som grunnlag for opphold og om endringer i utlendingsforskriften vedrørende underholdskravet.

SV har et annerledes syn på anmodningsvedtak om endringer i underholdskravet, som jeg regner med at de redegjør for selv. Det er endringer som omfatter generell instruks om bruk av tvangsmidler i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser, som er sentrale. Derfor vil jeg som saksordfører fokusere på dette.

Allerede i dag har man i utlendingslovens tvangsmidler. Det handler om tvangsretur når en utlending ikke samarbeider om frivillig retur. Det er også sanksjonsmuligheter for forfalskning av identitet. Departementet kan gi instruks til UDI og politiet i slike saker. Men de kan ikke gi instrukser i saker som omhandler rikets sikkerhet. Hvorfor ikke? Det er på grunn av domstolsavgjørelsen etter Krekar-saken. Instruksen fra departementet var myntet på Krekar, og domstolen satte foten ned.

Man foreslår nå opprydding av lovverket. Man ønsker å gi departementet mulighet til å instruere også i alvorlige tilfeller som handler om landets sikkerhet, grunnleggende nasjonale interesser.

Det er viktig å oppklare hva denne instruksjonsretten innebærer. Departementet skal ikke få mulighet til å instruere i en konkret sak, men kunne gi generell instruks – for politiet og domstolen. Boplikt på et bestemt sted gjelder kun i de tilfeller der det er snakk om utviste personer som truer grunnleggende nasjonale interesser – typer som Krekar. Hvordan er det med rettssikkerheten? Det er politiet som foretar den enkeltvurderingen i de svært få tilfeller som igjen handler om utvisning, grunnleggende nasjonale interesser, og tvangsvedtaket kan klages på til domstolen. – Så langt som saksordfører.

Dette er en opprydding i lovverket. Instruksjonsretten finnes allerede, men merkelig nok ikke i tilfeller der rikets sikkerhet står på spill. Det er en generell instruks. Alle saker skal behandles individuelt av politiet, og alle klager skal til domstolen. De faglige vurderinger er viktigst, men også de politiske signalene vi gir om mennesker som Mulla Krekars handlingsrom i vårt frie og demokratiske land. Grunnen til at han er i landet er at vi respekterer menneskerettighetene, men menneskerettighetene står heldigvis ikke i veien for at vi kan hindre ham fra å skade våre grunnleggende nasjonale interesser. Når vi ikke kan utvise personer som ham, trenger vi verktøy for å hindre at de rekrutterer, bygger opp nettverk og radikaliserer farlige elementer i samfunnet vårt.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Høyre har også bare noen korte kommentarer til denne saken, som jo, som saksordføreren redegjorde for, er preget av stor grad av enighet. Det er også en enstemmig innstilling.

Prop. 125 L for 2016–2017, som vi behandler nå, handler om endringer og opprydding i utlendingsloven, som saksordføreren sa, bl.a. det å gi hjemmel for at departementet skal kunne gi generelle instrukser om bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser og sikkerhetssaker. Det handler om å sikre at vi har de nødvendige virkemidlene i saker der enkeltpersoner utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.

Forslaget gjelder altså bare departementets adgang til å gi generelle instrukser om tvangsmidler, og alle avgjørelser i enkeltsaker skal fortsatt treffes av politiet. Rettssikkerheten skal ivaretas innenfor rammene av norsk lov og folkerett, og det er et viktig prinsipp.

Proposisjonen omhandler også flere andre forslag, som det å kunne gi hjemmel for forskriftsregulering om bestemt oppholdssted og meldeplikt i saker der en utlending utgjør trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Jeg er glad for at komiteen har støttet regjeringas forslag her. I proposisjonen foreslås det også å rette opp en mangel i bestemmelsen om oppholdstillatelse i forlovede-tilfeller, etter behandlingen av Prop. 90 L for 2015–2016, slik at det også for denne gruppa skal gjelde et 24-årskrav.

I proposisjonen adresseres også flere av Stortingets anmodningsvedtak, bl.a. saken om kjønnsbasert forfølgelse som grunnlag for opphold. Det er et viktig tema. Jeg er glad for at UDI forsikrer at vi har en praksis som støtter opp under dette, og som gir et godt vern i slike sammenhenger, og at de bekrefter at vår praksis er i samsvar med både nasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser.

Når det gjelder anmodningsvedtaket om endringer i utlendingsforskriften knyttet til underholdskravet, er det redegjort også for de endringene som ble gjort knyttet til dette i august 2017.

Dette er en sak som det har vært stor grad av enighet om i komiteen, og det er en felles innstilling. Høyres stortingsgruppe er glad for det, og da tror jeg rett og slett at jeg slutter der.

Willfred Nordlund (Sp) []: Proposisjonen vi behandler, gjelder endring av utlendingsloven kapittel 12 om bruk av tvangsmidler. Det er enighet om at det er behov for revisjon av regelverket om bruken av tvangsmidler, for å tydeliggjøre hva som skal være gjeldende lov.

De ulike vurderingene av de ulike forslagene som har framkommet i komitébehandlingen, gjelder ett viktig forhold, nemlig bestemmelsen om internering av barn. Senterpartiets – og jeg tror alle partiers – utgangspunkt er at barn ikke skal oppleve å interneres eller fengsles, verken sammen med familien sin eller alene. Det kan likevel være nødvendig å bruke tvangsmidler når en familie som har fått endelig avslag på søknaden om asyl eller opphold i Norge, nekter å godta et vedtak om at de kan returnere til hjemlandet – altså som siste utvei.

En samlet komité understreker at det må settes tydelige grenser for internering av barn og barnefamilier, og at forholdene på interneringsstedet, barnets alder og varigheten av interneringen er viktige momenter ved vurderingen av om barn kan interneres. I vedtak om internering av barnefamilier må det komme klart fram av begrunnelsen hvordan barnets beste er blitt ivaretatt.

Komiteen mener det må lovfestes at barnefamilier kun kan interneres i egne barne- og familiemottak som er spesielt tilrettelagt. Jeg er glad for at det understrekes at barnefamilier ikke kan interneres i utlendingsinternatet på Trandum, som praksis har vært tidligere. Det er nå etablert et midlertidig interneringsmottak for barnefamilier i Hurdal før det permanente interneringsmottaket som skal bygges ved Eidsvoll, er ferdig.

Karin Andersen (SV ) (fra salen): Jeg tror representanten Nordlund må få mulighet til å starte på nytt, for han holder innlegg til feil sak.

Willfred Nordlund (Sp) []: Er det neste sak? Det var det jeg stusset på selv. Vi gjør det sånn at jeg avslutter dette innlegget nå, og så går vi videre til den materielle endringen og tilleggsforslagene til Senterpartiet i neste sak. I Prop. 125 L for 2016–2017 som ligger til behandling nå – tydeligvis – er Senterpartiet enig i endringene som er foreslått, og står bak de forslagene og merknadene vi gjør.

Presidenten: Det var godt å høyra.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Det er mye det er enighet om i denne saken også, men det som skiller seg litt ut, er at SV og Kristelig Folkeparti støtter at det må gis en forskriftshjemmel for bestemt oppholdssted og meldeplikt, men vi støtter ikke den generelle instruksjonsadgangen som regjeringen ber om, fordi vi mener at begjæring av slike tvangsmidler bør ligge til politiet, for så å kunne prøves av domstolene. Det er en prinsipiell holdning vi har til det, og derfor går vi selvfølgelig inn for det.

Vi kjenner jo godt til bakgrunnen for denne saken, som flere har vært inne på, mulla Krekar-saken, som har vært en vanskelig prøvestein for alle, for jeg har hittil ikke egentlig møtt noen politikere som har syntes det har vært en sak som har vært enkel eller særlig lett å håndtere. Men den har også vært en prøvestein på at vi holder de rettssikkerhetsgarantier som vi har sagt, i dette landet. Men det er absolutt behov for å ha noen virkemidler, f.eks. denne forskriftsmuligheten til å regulere bestemt oppholdssted og meldeplikt. Det er vi helt enig i.

Når det gjelder forslagene om oppholdstillatelse for å inngå ekteskap, der man ikke hadde forlenget eller endret aldersgrensene som var satt for dette, at det var en forglemmelse, støttet ikke SV den økningen av aldersgrense når det gjaldt familiegjenforening med ekteskap, fordi vi ikke har noen tro på at det virker. Jeg har hatt svært mye kontakt med mennesker i slike situasjoner, og svært mange av dem som har hatt problemer, har vært adskillig eldre enn dette, så det handler ikke om alder her, men om viljen til å utøve tvang. I flertallet av disse kjæresteekteskapene er det vel kanskje enda mindre grunn til å tenke at dette er en veldig viktig bestemmelse. Derfor går vi imot det, fordi vi er imot å heve aldersgrensen.

Det som kanskje er alvorligere, er dette anmodningsvedtaket om endringer i underholdskravet. Det er fordi regjeringen der la ut et forslag som de nå har gått tilbake på noe av, men problemet med forslaget er ikke tidsfristene i seg sjøl, det er økningen i gebyret, som skjer i en annen sak, nemlig i budsjettet. Det har nå vært en voldsom økning i gebyrene som skal betales for å kunne levere denne søknaden. Jeg står med en tabell foran meg her som viser hvordan dette har økt de siste årene – fra 2010, da det lå på 3 447 kr, til 2018, der det ligger på 10 500 kr. Disse flyktningene dette gjelder – for dette er jo flyktninger som eventuelt skal få unntak fra underholdskravet for å få familiegjenforening – har ingen mulighet til å skaffe disse pengene. Hvor skulle de få dem fra? Og når man øker – det spiller egentlig liten rolle hva man gjør med disse tidsfristene, så lenge man øker søknadsgebyrene i disse sakene på en slik måte at det vil være helt umulig for vanlige folk med vanlige lønninger å spare sammen den type summer på så kort tid.

Her har man tilsynelatende gått litt tilbake på disse tidsfristene. Man setter et halvt års frist for å få levert inn søknaden og betale gebyret. Det er det siste – å betale gebyret – som er problemet. Det er ikke noe problem å sette den tidsfristen for å få levert søknaden, det tror jeg alle er enig i er fullt mulig, men det er ikke mulig for disse menneskene å skaffe penger til disse høye gebyrene. SV foreslo i budsjettet å kutte disse gebyrene fordi vi mener at det er en effektiv og intendert handling fra regjeringens side for å forhindre familiegjenforening i disse sakene. Det mener vi er feil, ut fra at det ikke fremmer god integrering å ikke få lov til å være sammen med familien sin når man er anerkjent som flyktning. Det er også en svært familieuvennlig politikk som ligger i bunnen av dette, og det er SV uenig i. Derfor vil vi gå imot disse punktene.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Regjeringen har lagt fram en proposisjon om endringer i utlendingsloven som i første rekke gjelder departementets muligheter til å gi forskrifter eller instrukser om bruk av tvangsmidler i saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser. Det er unødvendig å understreke at dette gjelder saker hvor det er svært viktig for regjeringen å ha kontroll. Departementet legger derfor stor vekt på en trygg håndtering av disse sakene og har klare rutiner for samhandling mellom UDI, UNE, PST og UD.

La meg understreke at hovedmålet for regjeringen er at de som utgjør en sikkerhetstrussel, skal sendes ut av landet så raskt som mulig. Det er ingen overraskelse for noen i denne sal at jeg helst skulle sett at det var større adgang enn i dag til å benytte frihetsberøvelse fram til utsendelse kan finne sted, men i noen saker må vi forholde oss til at det er andre virkemidler som må vurderes.

Jeg er glad for at det er bred enighet i komiteen om at departementet skal kunne gi forskrifter og generelle retningslinjer om bruk av tvangsmidler. Dette er viktig for en effektiv oppfølging. Jeg vil understreke at hensynet til den enkeltes rettssikkerhet vil bli tilstrekkelig ivaretatt. Departementet kan bare gi generelle instrukser, og alle instrukser må selvsagt ligge innenfor rammen av norsk lov og folkeretten. Departementet vil fortsatt ikke kunne gripe inn i vurderinger av om det skal benyttes tvangsmidler i den enkelte sak, og i denne sammenheng vil domstolene også kunne føre kontroll med at det ikke gis generelle instrukser som i realiteten har karakter av avgjørelse i en enkeltsak.

Når det gjelder forslaget i proposisjonen om at 24-årskravet for familieetablering skal gjelde også for parter som skal inngå ekteskap, er jeg glad for at alle unntatt SV støtter forslaget.

Presidenten: Då er neste talar Willfred Nordlund, og me er alle spente! Lykke til – og ver så god!

Willfred Nordlund (Sp) []: Det kan hende at undertegnede også er spent. Det er som statsråden var inne på, viktig å ha full kontroll på papirene sine i hvert fall. Jeg prøver nå en gang til.

Proposisjon 125 L inneholder flere forslag, bl.a. knyttet til oppfølging av anmodningsforslag fra Stortinget.

Fra Senterpartiets side er vi tilfreds med Stortingets vedtak om at underholdskravet ved familiegjenforening ikke blir økt, slik departementet foreslo, men holdes på tidligere nivå. Stortinget avviste også forslaget om å innføre en frist på tre måneder for å registrere søknad om familiegjenforening. Nå skal det innføres en frist på seks måneder for å søke familiegjenforening med flyktning for at det skal gjøres unntak fra underholdskravet.

Komiteen har gitt sin tilslutning til departementets forslag om at det gis en lovhjemmel for at personer som er utvist, men som ikke kan utvises, kan pålegges bestemt oppholdssted og eventuelt meldeplikt. Det er et skritt i riktig retning.

Senterpartiet inngår i komitéinnstillingen i en flertallsmerknad hvor vi understreker at et slikt pålegg er et alvorlig inngrep overfor den det gjelder. Det må vi ha helt klart for oss. Vi mener imidlertid at rettssikkerheten ivaretas gjennom regelen i utlendingsloven § 99 første ledd om at avgjørelser om bruk av tvangsmidler skal være basert på konkret og individuell vurdering og gjennom mulighet for etterfølgende rettslig prøving.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6