Departementet legger med dette fram et forslag om
å stramme inn fritaksmetoden, ved å unnta gevinst ved realisasjon
eller uttak av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskaper som
kvalifiserende inntekter etter skatteloven § 2-38 andre ledd, jf.
første ledd. Tilsvarende vil tap ved realisasjon av slike eierandeler
gi rett til fradrag etter de alminnelige reglene.
Etter gjeldende regler kan selskaper gjennom
fritaksmetoden realisere andeler i borettslag og aksjer i boligaksjeselskaper
uten at det utløser skatt på gevinsten (med unntak av inntektsføringen som
skal gjennomføres etter skatteloven § 2-38 sjette ledd – treprosentregelen).
I borettslagstilfellene er det særlig aktuelt der utbygger etablerer
borettslag og samtidig tegner seg for andeler i laget, og at disse
andelene på et senere tidspunkt blir realisert med gevinst. Problemstillingen
er også aktuell i andre situasjoner der selskaper mv. eier andeler
i borettslag og aksjer i boligaksjeselskap.
Gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel
i borettslag og boligaksjeselskap skyldes verdiøkning i eiertiden.
Boligprisene blir i alminnelighet styrt av faktorer som renteutvikling, aktivitetsnivået
for boligbygging, arbeidsledighet og husholdningenes inntekter.
Prisvekst på bolig som man kan forklare ut fra slike konjunkturavhengige
faktorer og annen markedsutvikling mv. vil ikke tidligere ha blitt
skattlagt i selskapet, eller hos eieren. Formålet bak fritaksmetoden
om å hindre kjedebeskatning passer derfor ikke på inntekter som
skriver seg fra slik verdiøkning. Det at gevinst ved realisasjon
eller uttak av andeler i borettslag og boligaksjeselskaper er kvalifiserende
inntekt under fritaksmetoden, må i stedet ses på bakgrunn av at
reglene om fritaksmetoden er generelt utformet, og at dette utilsiktet
har ført til at slike gevinster likevel har vært omfattet av fritaksmetoden.
Departementet foreslår derfor å unnta gevinst ved
realisasjon eller uttak av slike eierandeler fra de inntekter som
kvalifiserer til skattefritak under fritaksmetoden. Konsekvensen
vil være at gevinster blir skattepliktige og tap fradragsberettigede
for selskaper som realiserer slike eierandeler. Forslaget sikrer
at de ulike boligeierformene blir skattlagt mer likt. En ytterligere
begrunnelse er å motvirke eventuell skattemotivert spekulasjon i
boligmarkedet. Forslaget innebærer ingen endringer i reglene om
skattelegging av fysiske personer som realiserer bolig- eller fritidseiendom.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
10.
Departementet legger til grunn at forslaget
i svært begrenset grad vil få administrative konsekvenser for det
offentlige. For selskaper som eier andeler i borettslag, eller aksjer
i boligaksjeselskaper vil endringen føre til at en eventuell gevinst
ved realisasjon eller uttak blir skattepliktig, mens et tap vil
bli fradragsberettiget etter de alminnelige reglene. Det er vanskelig
å anslå omfanget av slike latente gevinster/tap.
Et provenyanslag som knytter seg til skattplikt fra
juni 2010 vil være beheftet med stor usikkerhet, og dette tilsier
forsiktighet i anslaget. Virkningen blir anslått til 5 mill. kroner
i økt proveny på årsbasis.
For å unngå uønskede tilpasninger i perioden fram
til ikrafttredelse foreslo departementet i høringsnotatet at endringen
skulle gjelde fra 11. juni 2010 (dagen da pressemelding om forslaget
og høringsnotatet ble sendt ut). Slike uønskede tilpasninger ville
kunne være å framskynde realisasjon av eierandeler med latent gevinst,
eller å utsette realisasjon av eierandeler med latent tap til etter
bestemmelsen trer i kraft. Med unntak for advokatforeningen, har
de høringsinstansene som har uttalt seg om dette spørsmålet, støttet
dette ikrafttredelsestidspunktet. Departementet kan ikke se at hensynet
til forutberegnelighet for skattyterne her er tungtveiende nok til
at ikrafttredelsestidspunktet bør følge vedtagelsestidspunktet.
Departementet foreslår derfor at endringen trer
i kraft straks med virkning for eierandeler i boligselskap som realiseres
fra og med 11. juni 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag til ny bokstav f i skatteloven § 2-38
tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre støtter innvendingene som er framsatt fra NHO
om at det ikke foreligger en tilstrekkelig begrunnelse for å stramme inn
reglene i fritaksmetoden slik regjeringen foreslår. Disse
medlemmer støtter også det prinsipielle syn at det er viktig
at det ikke foretas ytterligere begrensninger i fritaksmetoden.
Det er også et svært beskjedent beløp det her er snakk om.
Disse medlemmer viser til merknad
i Innst. 3 S (2010–2011) og går imot regjeringens forslag.