I Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011
Del III inngår:
forslag til endringer
i skattereglene for pensjonister
forslag om utvidelse av ordning med fradragsrett for
gave til visse frivillige organisasjoner
forslag om avgrensning av fritaksmetoden
mot gevinster og tap ved realisasjon av eierandeler i boligselskap
forslag til endringer i skattesystemet
for Svalbard
forslag om unntak fra reglene om formuesverd-setting
for boliger på Svalbard
forslag til endringer i skattereglene for
kraftforetak mv.
forslag om næringseiendom som nytt utskrivingsalternativ
for eiendomsskatt
forslag om flere skatteoppgjørspuljer og
nye frist- og rentebestemmelser
forslag til endring i lov om kompensasjon
av merverdiavgift
forslag til nye regler om merverdiavgift
og elektroniske tjenester
forslag til ny regel om endring av merverdiavgiftsoppgjør
etter krav fra avgiftssubjektet
forslag om innføring av søksmålsfrister
i merverdiavgiftsloven og tolloven
forslag til lovbestemmelser om at skatteetaten kan
gjøre forhåndsutfylte oppgaver, skatteoppgjør og skattekort elektronisk
tilgjengelig for mottakeren
forslag om hjemmel for skattemyndighetene
til å kreve å se id-kort
forslag til endring av reglene om fradrag
for ektefellebidrag ved beregning av forskuddstrekk
forslag til endring i beløpsgrensen for
reisefradraget
forslag til oppretting og presisering av
lovtekst
omtale av saker om skattefritak på nærmere vilkår
etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 – departementets praksis i 2009
oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser
i skatteloven
Ovenstående punkter er nærmere behandlet i proposisjonens
kapittel 8 til 26.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at denne innstillingen behandler forslag til lovendringer fremmet
av regjeringen i Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011
og lovendringsforslag fremmet under komiteens behandling av statsbudsjettet.
Regjeringens vurderinger og lovforslag er nærmere omtalt i Prop. 1
LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011 Del III. Det er kun sammendrag
av regjeringens forslag som er referert under de enkelte punktene nedenfor
i denne innstillingen.
Komiteen viser til brev av 26. oktober
2010 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av feil
i Prop. 1 LS (2010–2011). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser ellers til sine
merknader neden-for under de enkelte punktene og merknadene inntatt
i Innst. 2 S (2010–2011) og Innst. 3 S (2010–2011).
Finansdepartementet har lagt fram forslag til
en ny regel om skattefradrag for pensjonsinntekt i skatteloven § 16-60
og forslag til endringer i skattebegrensningsregelen i skatteloven
§§ 17-1 til 17-3. Videre foreslås et unntak fra skatteplikt for
kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny avtalefestet
pensjon (AFP) i privat sektor. Det foreslås også et unntak fra skatteplikt for
ektefelletillegg som utbetales til alderspensjonister og mottakere
av AFP. Skattefritaket er imidlertid begrenset til de som allerede
mottar ektefelletillegget per 31. desember 2010. Begge skattefritakene
foreslås hjemlet i skatteloven § 5-43. For uføre som mottar ektefelletillegg, foreslår
departementet å videreføre dagens skattebegrensningsregel for ektepar.
Departementet foreslår også at særfradraget for alder oppheves, og
at særfradraget for uførhet økes, jf. skatteloven § 6-81.
De foreslåtte endringene i skatteloven skal
støtte opp under hovedmålene med pensjonsreformen, som blant annet
er at det skal bli mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter fylte
62 år. En nærmere beskrivelse av bakgrunnen for endringsforslagene,
gjeldende rett og høringen står i avsnitt 3.1 i proposisjonen. Også
departementets generelle vurderinger og forslag til systemendringer
omtales i avsnitt 3.1 i proposisjonen sammen med en oversikt over
fordelingsvirkninger av forslagene.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
8.
I høringsnotatet viste departementet til at
innføring av et nytt skattefradrag for pensjonsinntekt vil ha administrative
følger for både Arbeids- og velferds-etaten og skatteetaten. En
la også til grunn at etatene må samarbeide for å sikre god og tilstrekkelig
informasjon til skattyterne om de skattemessige konsekvensene av ulike
valg.
Flere høringsinstanser er opptatt av behovet
for informasjon om de nye skattereglene. Finansnæringens Fellesorganisasjon
(FNO) viser til at behovet for informasjon vil være særlig stort for
personer som velger å ta ut delvis pensjon, og ikke minst for de
gruppene som samtidig fortsetter å arbeide. De ber derfor om at
«det tas initiativ overfor Arbeidsdepartementet med sikte på at NAV
og Skatteetaten etablerer et samarbeid rundt informasjon om skatt
for personer som velger å ta ut alderspensjon, og at slik informasjon kommer
på plass så fort om mulig».
Skattebetalerforeningen skriver blant annet
at endringene vil gjelde en stor gruppe skattytere, og at det er
viktig at disse informeres i god tid. Etter foreningens syn er det
ikke nok å legge informasjon ut på departementets eller skatteetatens
hjemmeside, da en ikke kan forvente at den enkelte pensjonist oppsøker
slike nettsteder. Også Statens seniorråd peker på at det er nødvendig at
publikum får god, tilstrekkelig og tilpasset informasjon, ikke bare
om pensjon, men også om hvordan skattereglene vil slå ut.
Departementet viser til at de foreslåtte endringene
i pensjonsskattereglene vil kreve endringer i skatteetatens ligningssystemer.
Blant annet må beregningen av det nye skattefradraget implementeres
i systemene. Ettersom skattebegrensningsregelen skal videreføres
for uføre og enkelte andre grupper, må etaten dessuten ha to parallelle
systemer for skattebegrensning. Skattedirektoratet har opplyst at
de nødvendige tilpasningene og endringene i ligningssystemene kan
skje som ledd i skatteetatens årlige oppdateringer. De vil derfor
ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for etaten.
Innføring av et nytt skattefradrag for pensjonsinntekt
vil medføre at skatteetaten får behov for flere opplysninger fra
Arbeids- og velferdsetaten enn i dag. Departementet er kjent med
at skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten samarbeider om nødvendige
endringer i rutinene for utveksling av opplysninger mellom etatene.
Det nye alderspensjonssystemet i folketrygden vil
være mer fleksibelt og inneholde flere valgmuligheter enn i dag.
Dessuten skal det nye skattefradraget blant annet beregnes på grunnlag
av den enkeltes pensjonsgrad. Skattyterne vil derfor ha behov for
god informasjon og veiledning om de nye skattereglene, slik at de
kan forstå de skattemessige konsekvensene av sine valg.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.
Skattedirektoratet har i høringen pekt på at
overgangen fra felles skatteberegning etter dagens skattebegrensningsregel
til en individbasert beskatning, vil kunne være en ulempe for enkelte typer
av ektepar. Dette vil først og fremst gjelde der bare den ene er
pensjonist med rett til det nye skattefradraget, mens den andre
har liten eller ingen annen inntekt. Denne gruppen er liten. For
å avhjelpe dette, er en mulighet å åpne for at skattytere i denne
gruppen, som får en betydelig skatteskjerpelse som følge av de nye
reglene, kan innvilges skattebegrensning etter skatteloven § 17-4.
Den generelle praksis for skattebegrensning etter denne regelen
er imidlertid streng, og forutsetter at skattyter har liten skatteevne.
Departementet vil derfor gi anvisning på at skatteetaten i en overgangsperiode
skal praktisere en lempeligere skattebegrensning overfor en nærmere
angitt gruppe ektepar mv. Retningslinjer og kriterier for en slik
praksis må utarbeides av departementet i samarbeid med Skattedirektoratet.
Hjemmelsgrunnlag for dette sikres gjennom forslaget til overgangsregel
for de aktuelle lovendringene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag til endringer i skattereglene for
pensjonister. Flertallet viser til sine merknader
om overgangsregler i Innst. 3 S (2010–2011) under avsnitt 4.3.3.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstander av regjeringens skatteskjerpelser for en stor gruppe
pensjonister. Disse medlemmer ønsker skattelettelser
til alderspensjonistene, og fremmer en rekke forslag i tråd med
dette. Disse medlemmer støtter forslaget til nytt
pensjonistfradrag, men foreslår å trappe dette noe saktere ned. Disse medlemmer går
imot regjeringens forslag om å øke trygdeavgiften for pensjonister
fra 3 pst. til 4,7 pst., og ser derfor heller ingen grunn til å
øke særfradraget for uføre slik regjeringen foreslår.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-81 skal lyde:
§ 6-81 Særfradrag for uførhet
(1) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig
uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi
ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i
alminnelig inntekt på 1 614 kroner pr. påbegynt måned. Dette gjelder
ikke skattyter som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
(2) Andre skattytere enn nevnt i første ledd
som har mottatt foreløpig uførepensjon eller uførepensjon etter
folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver
påbegynt måned slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag lik halvparten
av månedsfradraget etter første ledd. Dette gjelder ikke skattyter
som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
(3) Departementet kan gi forskrift om fordelingen
av særfradrag etter denne paragraf.
Ny 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt
etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene
fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes
med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 1, og med 4 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet
ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit,
inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret
2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
pensjonsreformen gjør det mulig å kombinere pensjon og arbeid og
vil gjøre det lettere å innrette seg for pensjonstilværelsen etter
egne ønsker og egen helsetilstand. Disse medlemmer er
enige i at pensjonistbeskatningen må endres slik at skattebegrensningsregelen
kan fjernes og man unngår de høye marginalskattesatsene på 55 pst.
på ekstraarbeid som denne regelen gir for de som omfattes av den.
Det er et skattenivå som gjør det lite attraktivt å kombinere pensjon
med jobb.
Disse medlemmer mener regjeringens forslag
gir uakseptable skatteskjerpelser for pensjonister med høye pensjoner
og viser til at regjeringens opplegg gir økt skatt for pensjoner over
318 000 kroner om en ser bort fra andre inntekter og økt skatt ved
inntekter over 350 000 kroner når disse er med.
Disse medlemmer mener det er
viktig å se pensjon og annen inntekt og formue sammen og fremmer
forslag som vil heve inntektsnivået der lettelse går over til skjerpelse
fra 350 000 kroner til 425 000 kroner. Nedtrappingssatsen i trinn
2 i det nye pensjonistfradraget reduseres til 3 pst. Når dette ses
sammen med at Høyre også foreslår innslagspunktet for toppskatt
hevet til 480 000 kroner for både lønnsinntekter og pensjonsinntekter,
samt at formuesskatten reduseres kraftig, vil alle pensjonister
får en skattelettelse i forhold til regjeringens opplegg, og ingen inntektsgrupper
blant pensjonistene får skatteskjerpelse i forhold til dagens system.
Med Høyres lettelser i formuesskatten vil 100 000 færre pensjonister
måtte betale formuesskatt.
Disse medlemmer viser til figuren
nedenfor, som illustrerer hvilke skatteendringer ulike inntektsgrupper
av pensjonister vil få med regjeringens opplegg og med Høyres opplegg.
[Figur:]
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt
etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene
fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes
med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet
ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit,
inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er positivt at regjeringens forslag
til endringer i skattereglene for pensjonister innebærer at man
nå vil få det samme fradraget uansett om man er gift eller ikke,
og at det dermed er slutt på diskrimineringen av gifte par i beskatningen.
Etter høringsrunden justerte regjeringen grensen oppover for når
man må betale skatt.
Dette medlem mener imidlertid
at grensen for når man må betale skatt bør justeres ytterligere noe
oppover, for bedre å sikre at personer med ordinære pensjoner ikke
får økt skatt. Regjeringens forslag innebærer at en enslig alderspensjonist
med kun pensjon og standardfradrag får en skattelette eller uendret
skatt opp til en pensjonsinntekt på 318 000 kroner. Dette
medlem foreslår at grensen for skattelette eller uendret
skatt heves til 328 000 kroner, noe som innebærer en skattelette
på 170 mill. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skatteyters samlede pensjonsinntekt
etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensens
fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes
med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 1, og med 5,1 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensens
i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet
ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit,
inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre støtter hovedprinsippene
i de tilpasningene av skattereglene regjeringen foreslår. Dette
følger etter dette medlems syn naturlig som en oppfølging
av pensjonsreformen. Dette medlem støtter også den
forenkling som blir gjort når det gjelder å fjerne særfradrag for
alder og det å erstatte skattebegrensningsregelen med et generelt skattefradrag
for AFP- og alderspensjonister, og som er likt for alle uavhengig
om man er gift eller ikke.
Dette medlem deler imidlertid
den bekymring og tilbakemelding fra den delen av pensjonistene som
får betydelige skatteskjerpelser i regjeringens forslag, særlig
i sett i lys av det er den samme gruppe stadig kommer «dårligere
ut» ved nye og tilpassede forslag fra regjeringen knyttet til det
nye pensjonssystemet. Eksempler på dette er for eksempel fjerning
av skattefordel ved livrente og beløpsgrenser knyttet til individuell
pensjonssparing og tak i pensjonsopptjening i Folketrygden på 7.1 G.
Dette medlem foreslår derfor
at nedtrappingssatsen av pensjonistinntekt på 242 000 kroner eller
høyere får en sats med 3 pst., og ikke 6 pst. slik regjeringen foreslår.
Isolert sett vil en slik endring medføre at det først er pensjonister med
en pensjonsinntekt på 370 000 kroner som vil få en skatteskjerpelse
i forhold til dagens regler, og ikke pensjonister med en pensjonsinntekt
på 318 000 kroner slik det framgår av regjeringens forslag. Venstres
modell vil også innebære en mindre isolert skatteskjerpelse for dem
med inntekt over 370 000 kroner enn det som følger av regjeringens
forslag. I tillegg foreslår imidlertid Venstre å øke minstefradraget i
pensjonsinntekt til 60 000 kroner og heve bunnfradraget i formuesbeskatningen
til 800 000. Disse endringene kombinert med forslaget om å senke
nedtrappingssatsen til 3 pst., vil i realiteten medføre at ytterst
få pensjonister med Venstre opplegg vil få en skatteskjerpelse i
forhold til dagens regler, mens svært mange vil få en betydelig
skattelettelse. En slik endring vil medføre en skattelettelse på
samlet 500 mill. kroner utover regjeringens forslag, slik at den
samlede omleggingen av pensjonistbeskatningen blir 1,85 mrd. kroner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skatteyters samlede pensjonsinntekt
etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensens
fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes
med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensens
i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet
ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit,
inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Departementet foreslår å endre skatteloven § 6-50
slik at det gis fradragsrett ved inntektsfastsettelsen også for
gaver gitt til visse frivillige organisasjoner med sete i EØS-området.
Etter gjeldende regler gis skattyter fradrag
ved inntektsfastsettelsen for pengegaver til frivillige organisasjoner
som har sete i riket og som oppfyller nærmere lovbestemte vilkår.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har i en grunngitt uttalelse fra desember
2009 anført at den norske gavefradragsordningen er i strid med EØS-avtalen
artikkel 40, fordi fradragsrett etter skatteloven § 6-50 er begrenset
til gaver som gis til visse frivillige organisasjoner med sete i
Norge. Regjeringen meddelte ESA våren 2010 at en vil fremme forslag
om å endre skatteloven slik at personer som skatter til Norge gis
fradragsrett for gave gitt til tilsvarende organisasjoner med sete
innenfor EØS-området. Det oppstår da behov for enkelte generelle
innstramminger i fradragsordningen.
Av administrative grunner foreslår departementet
at fradragsrett for gaver til mindre tros- og livssynssamfunn uten
nasjonalt omfang oppheves. Forslaget innebærer ingen endring for tros-
og livssynssamfunn med nasjonalt omfang, dvs. at tros- og livssynssamfunn
med nasjonalt omfang fortsatt kan godkjennes under gavefradragsreglene.
Etter gjeldende rett gis det blant annet fradrag
for gaver til organisasjoner med kulturvern som formål, jf. skatteloven
§ 6-50 første ledd bokstav f. Kulturbegrepene i Europa er mangfoldige
og uoversiktlige, og det kan derfor være behov for å få en klar
og stram nok avgrensing av hva som ligger i begrepet. Det foreslås
derfor at Finansdepartementet gis forskriftshjemmel til å fastsette bestemmelser
om hvilke områder innenfor kulturvern som skal kvalifisere for å
komme inn under gavefradragsordningen.
Departementet foreslår også at det tas inn en bestemmelse
i skatteloven § 6-50 om at Skattedirektoratet hvert år skal offentliggjøre
en liste over hvilke frivillige organisasjoner som har mottatt fradragsberettigede
gaver etter skatteloven § 6-50 og samlet gavebeløp den enkelte organisasjon
har mottatt.
Departementet viser til forslag til endringer
i skatteloven § 6-50 og foreslår at de utvidende lovendringene trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010. Den innstrammende delen
foreslås satt i kraft først fra 2011.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
9.
Forhåndsgodkjenning av utenlandske organisasjoner
med sete i EØS-området vil kreve ekstra ressurser hos skattekontorene,
men dette vil bero på omfanget av utenlandske organisasjoner som ønsker
å være omfattet av den norske gavefradragsordningen. Videre vil
manuell innrapportering fra skattytere som gir gave til utenlandske
organisasjoner med sete innenfor EØS-området medføre økt arbeidsbelastning
hos skattekontorene i forbindelse med ligningsbehandlingen. Skattedirektoratet
vil også få noe ekstraarbeid i forbindelse med godkjenning av utenlandske
organisasjoner.
På skjønnsmessig grunnlag anslås utvidelsen
av fradragsordningen til det øvrige EØS-området å redusere skatteinntektene
med om lag 15 mill. kroner, som påløper med 5 mill. kroner i 2010
og 10 mill. kroner i 2011. Endringen antas å redusere bokførte skatteinntekter
først i 2011, og provenytapet anslås til 8 mill. kroner. Forslaget om
å utelukke mindre tros- og livssynssamfunn anslås å øke provenyet
med om lag 7 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2011.
Samlet sett blir netto provenytap i 2011 om lag 3 mill. kroner påløpt
og 6 mill. kroner bokført i 2011.
Etter departementets oppfatning bør utvidelsen av
gavefradragsordningen av hensyn til EØS-avtalen settes i kraft med
virkning allerede fra og med 2010, selv om dette kan begrense skatteetatens
muligheter til å forberede og informere skattytere og organisasjoner
om endringen. Både organisasjonene og skattytere må derfor være forberedt
på at skatteetaten vil kunne få problemer med å få på plass fyllestgjørende
rutiner og informasjon til å møte alle sider av endringen den første
tiden.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
utvidelsen av gavefradragsordningen til å gjelde visse frivillige
organisasjoner innen EØS-området, jf. proposisjonens avsnitt 9.4.1
og 9.4.2.3, trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010. Det samme gjelder forslag om offentlig innsyn i mottatt gavebeløp,
jf. proposisjonens avsnitt 9.4.3.
Forslagene om opphevelse av fradragsrett for gaver
til tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang samt forskriftshjemmel
til å avgrense kulturvernbegrepet, jf. proposisjonens avsnitt 9.4.2.1
og 9.4.2.2, foreslås satt i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2011. Det betyr at gaver gitt i år under de gamle reglene,
ikke rammes.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 6-50.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at gavefradragsordningen
er avgjørende for frivillige organisasjoner over hele landet, ikke
minst for mindre tros- og livssynssamfunn. Disse medlemmer mener
at regjeringen ikke har gjort nok for å sikre at mindre tros- og
livssynssamfunn fortsatt kan omfattes av ordningen, og vil be regjeringen
om å sørge for at disse mindre organisasjonene fortsatt blir en
del av denne ordningen.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag i Innst. 3 S (2010–2011).
Departementet legger med dette fram et forslag om
å stramme inn fritaksmetoden, ved å unnta gevinst ved realisasjon
eller uttak av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskaper som
kvalifiserende inntekter etter skatteloven § 2-38 andre ledd, jf.
første ledd. Tilsvarende vil tap ved realisasjon av slike eierandeler
gi rett til fradrag etter de alminnelige reglene.
Etter gjeldende regler kan selskaper gjennom
fritaksmetoden realisere andeler i borettslag og aksjer i boligaksjeselskaper
uten at det utløser skatt på gevinsten (med unntak av inntektsføringen som
skal gjennomføres etter skatteloven § 2-38 sjette ledd – treprosentregelen).
I borettslagstilfellene er det særlig aktuelt der utbygger etablerer
borettslag og samtidig tegner seg for andeler i laget, og at disse
andelene på et senere tidspunkt blir realisert med gevinst. Problemstillingen
er også aktuell i andre situasjoner der selskaper mv. eier andeler
i borettslag og aksjer i boligaksjeselskap.
Gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel
i borettslag og boligaksjeselskap skyldes verdiøkning i eiertiden.
Boligprisene blir i alminnelighet styrt av faktorer som renteutvikling, aktivitetsnivået
for boligbygging, arbeidsledighet og husholdningenes inntekter.
Prisvekst på bolig som man kan forklare ut fra slike konjunkturavhengige
faktorer og annen markedsutvikling mv. vil ikke tidligere ha blitt
skattlagt i selskapet, eller hos eieren. Formålet bak fritaksmetoden
om å hindre kjedebeskatning passer derfor ikke på inntekter som
skriver seg fra slik verdiøkning. Det at gevinst ved realisasjon
eller uttak av andeler i borettslag og boligaksjeselskaper er kvalifiserende
inntekt under fritaksmetoden, må i stedet ses på bakgrunn av at
reglene om fritaksmetoden er generelt utformet, og at dette utilsiktet
har ført til at slike gevinster likevel har vært omfattet av fritaksmetoden.
Departementet foreslår derfor å unnta gevinst ved
realisasjon eller uttak av slike eierandeler fra de inntekter som
kvalifiserer til skattefritak under fritaksmetoden. Konsekvensen
vil være at gevinster blir skattepliktige og tap fradragsberettigede
for selskaper som realiserer slike eierandeler. Forslaget sikrer
at de ulike boligeierformene blir skattlagt mer likt. En ytterligere
begrunnelse er å motvirke eventuell skattemotivert spekulasjon i
boligmarkedet. Forslaget innebærer ingen endringer i reglene om
skattelegging av fysiske personer som realiserer bolig- eller fritidseiendom.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
10.
Departementet legger til grunn at forslaget
i svært begrenset grad vil få administrative konsekvenser for det
offentlige. For selskaper som eier andeler i borettslag, eller aksjer
i boligaksjeselskaper vil endringen føre til at en eventuell gevinst
ved realisasjon eller uttak blir skattepliktig, mens et tap vil
bli fradragsberettiget etter de alminnelige reglene. Det er vanskelig
å anslå omfanget av slike latente gevinster/tap.
Et provenyanslag som knytter seg til skattplikt fra
juni 2010 vil være beheftet med stor usikkerhet, og dette tilsier
forsiktighet i anslaget. Virkningen blir anslått til 5 mill. kroner
i økt proveny på årsbasis.
For å unngå uønskede tilpasninger i perioden fram
til ikrafttredelse foreslo departementet i høringsnotatet at endringen
skulle gjelde fra 11. juni 2010 (dagen da pressemelding om forslaget
og høringsnotatet ble sendt ut). Slike uønskede tilpasninger ville
kunne være å framskynde realisasjon av eierandeler med latent gevinst,
eller å utsette realisasjon av eierandeler med latent tap til etter
bestemmelsen trer i kraft. Med unntak for advokatforeningen, har
de høringsinstansene som har uttalt seg om dette spørsmålet, støttet
dette ikrafttredelsestidspunktet. Departementet kan ikke se at hensynet
til forutberegnelighet for skattyterne her er tungtveiende nok til
at ikrafttredelsestidspunktet bør følge vedtagelsestidspunktet.
Departementet foreslår derfor at endringen trer
i kraft straks med virkning for eierandeler i boligselskap som realiseres
fra og med 11. juni 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag til ny bokstav f i skatteloven § 2-38
tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre støtter innvendingene som er framsatt fra NHO
om at det ikke foreligger en tilstrekkelig begrunnelse for å stramme inn
reglene i fritaksmetoden slik regjeringen foreslår. Disse
medlemmer støtter også det prinsipielle syn at det er viktig
at det ikke foretas ytterligere begrensninger i fritaksmetoden.
Det er også et svært beskjedent beløp det her er snakk om.
Disse medlemmer viser til merknad
i Innst. 3 S (2010–2011) og går imot regjeringens forslag.
Departementet foreslår endringer i skattesystemet
for Svalbard. Endringene vil bidra til å gjøre beskatningen mer
effektiv og korrekt, og gi større grad av likebehandling av skattytere.
Endringene vil også bidra til å sikre fast bosetting i Longyearbyen.
Det foreslås endringer på følgende hovedområder:
Skattlegging av personer
som pendler mellom bolig på fastlandet og arbeid på Svalbard.
Tiltak for å sikre en bedre skattemessig
oppfølging av utenlandske forskere mv. på Svalbard.
En gradvis avvikling av den skattemessige særordningen
for lønnsbeskatning av ansatte i Trust Arktikugol i Barentsburg.
Ulike endringer i reglene om bostedsskatteplikt til
Svalbard.
Innføring av alminnelig selvangivelsesplikt
for personer som har full bostedsskatteplikt til Svalbard.
De ulike endringene foreslås iverksatt og innfaset
til forskjellig tid.
Endringsforslagene er nærmere omtalt i proposisjonens
kapittel 11.
Forslagene i Prop. 1 LS (2010–2011) er annen hoveddel
i en større gjennomgang av skattereglene for Svalbard.
Den første og mest omfattende del av endringene,
ble gjennomført med virkning fra og med inntektsåret 2008. Det ble
da gjort en rekke endringer i skattelovgivningen for Svalbard for
å få et mer tidsmessig regelverk som var bedre tilpasset det norske
skattesystemet etter skattereformen 2006. Endringene gjorde også
at skattesystemet for Svalbard ble bedre tilpasset internasjonale
rammebetingelser.
De endringene som da ble gjennomført, var i samsvar
med forslagene i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsopplegget
2008 – lovendringer kapittel 17 som bygger på forslag fra en interdepartemental
arbeidsgruppe, jf rapport av 30. april 2007 fra Arbeidsgruppen for
utredning av svalbardskatt.
Ved gjennomføring av disse endringene, ble det utpekt
tre hovedområder hvor det var behov for videre oppfølging. Disse
tre hovedområdene var gjennomgang av:
skattepraksis for
personer som pendler mellom bolig på fastlandet og arbeid på Svalbard
særordninger for utenlandske skattytere
på Svalbard
den tekniske utformingen av bestemmelsene
om skatteplikt til Svalbard.
I den nevnte proposisjonen ble det lagt det
opp til at en hurtigarbeidende arbeidsgruppe skulle vurdere disse
spørsmålene. Dette ble ikke særskilt kommentert under Stortingets
behandling.
En slik arbeidsgruppe ble nedsatt 14. desember 2007
(«Arbeidsgruppe 2 for utredning av svalbardskatt»). Arbeidsgruppens
sluttrapport ble avgitt 15. november 2008.
Forslagene i Prop. 1 LS (2010–2011) bygger langt
på vei på anbefalingene fra Arbeidsgruppe 2 for utredning av svalbardskatt.
Arbeidsgruppe 2 for utredning av svalbardskatt ble
nedsatt 14. desember 2007. Arbeidsgruppen hadde medlemmer fra Finansdepartementet,
Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.
Arbeidsgruppens mandat er nærmere omtalt i proposisjonen.
Arbeidsgruppen fikk i juni 2008 forlenget sin frist
fra 15. juni 2008 til 15. november 2008. Samtidig ble det klarlagt
at det ville ligge innenfor mandatet å vurdere ulike deler av skattepliktsvilkårene
til Svalbard nærmere, så lenge hovedprinsippene om begrenset og
alminnelig skatteplikt til Svalbard ikke endres.
Arbeidsgruppens rapport ble avgitt 15. november
2008 og sendt på høring 19. november 2008. Høringsfristen var 1. juni 2009.
Rapporten ble sendt på høring til i alt 75 høringsinstanser. Departementet
mottok høringsuttalelser fra i alt 24 instanser, hvorav 8 hadde konkrete
merknader.
Det er redegjort for høringsinstansenes syn
i tilknytning til de ulike temaene, jf. avsnitt 11.5 til 11.15 i
proposisjonen.
Departementet legger til grunn at avvikling
av den særlige skattepraksisen for pendlere ikke vil ha betydelige
administrative konsekvenser for skatte-etaten. Gjeldende praksis
for skattlegging av pendlere gjør at det i visse sammenhenger blir enklere
å ta stilling til skatteplikt til Svalbard. Dette må vurderes opp
mot at en opphevelse vil redusere antall kategorier skattepliktige
til Svalbard. Departementet legger til grunn at en omlegging totalt
sett verken vil øke eller redusere arbeidsmengden i vesentlig grad.
En mer konsekvent beskatning av forskere og turistoperatører
mv. utenfor Longyearbyen, foreslås gjennomført ved målrettede informasjonstiltak
mot aktuelle arbeidsgivere og operatører. Slike informasjonstiltak
vil være lite ressurskrevende. Totalt sett vil gjennomføring av
en slik endring kunne forventes å medføre en beskjeden økning av
ressursbehovet ved Svalbard skattekontor. Dette vil stille seg annerledes dersom
det skal gjennomføres tiltak ut over dette, i form av økt stedlig
oppfølging mv. Departementet finner at kostnadene knyttet til økt stedlig
oppfølging ikke vil stå i rimelig forhold til mulig merproveny som
følge av dette, og vil derfor ikke foreslå noen slik løsning.
Avviklingen av særordningen med kopfskatt for ansatte
i Trust Arktikugol og overgang til individuell beskatning av disse,
vil resultere i et betydelig merarbeid for skattekontoret på Svalbard.
Det vil bli en vesentlig økning i antall personer som skal skattebehandles
på ordinær måte. De administrative konsekvensene av dette er beskrevet
i høringsuttalelsene fra Skattedirektoratet og Svalbard skattekontor,
jf. proposisjonens avsnitt 11.7.3. Den overgangen til prosentvis beskatning
som foreslås i overgangsperioden, vil derimot ikke medføre behov
for økte ressurser. Det innebærer at det økte ressursbehovet ikke
vil melde seg før overgang til individuell beskatning blir gjennomført,
tidligst fra inntektsåret 2015. Departementet har ikke nå grunnlag
for å konkretisere ressursbehovet ved en slik framtidig overgang.
Det vil blant annet avhenge av hvor mange personer dette vil gjelde
på det aktuelle tidspunktet. Departementet vil komme tilbake til
Stortinget med dette, før en slik framtidig overgang vedtas og iverksettes.
Den foreslåtte regelen om at skattepliktens
omfang skal begrenses de første fem årene en person anses bosatt
på Svalbard, vil i prinsippet redusere skatteetatens arbeidsoppgaver.
I praksis vil det imidlertid være svært begrensede muligheter for
å kontrollere utenlandsinntekt og utenlandsformue for denne gruppen,
og den vesentligste konsekvensen av en slik endring vil være at
det blir mer samsvar mellom regelverket og hva som er praktisk gjennomførbart.
Faktisk sett kan ikke en slik regelendring ventes å frigjøre ressurser
til andre oppgaver i skatteetaten.
Innføring av generell selvangivelsesplikt på Svalbard
for personer og selskaper som har full skatteplikt etter globalprinsippet,
vil legge til rette for en god oppfølging av den enkelte skattyter
og kan forenkle skattekontorets arbeid i en del sammenhenger. Departementet
viser til at generell selvangivelsesplikt vil kunne gi seg utslag
i bedre kvalitet på ligningsarbeidet, uten at det vil redusere behovet
for personelle ressurser.
Forslaget om å utarbeide bedre informasjon om skattesystemet
på Svalbard, vil kreve noen ressurser i skatteetaten. Et slikt informasjonsarbeid vil
eventuelt på sikt kunne motsvares av bedre og mer korrekte oppgaver
fra arbeidsgivere og skattytere.
Totalt sett vil det ikke være behov for økt
bemanning ved Svalbard skattekontor eller i skatteetaten for øvrig,
som følge av forslagene som foreslås iverksatt i første fase. Den
andre fasen, med overgang til individuell beskatning av ansatte
i Trust Arktikugol, vil som nevnt kunne kreve økt bemanning ved
Svalbard skattekontor.
Gjennomføring av forslagene kan heller ikke forventes
å medføre vesentlig økning av andre administrative kostnader.
Departementet slutter seg til den beskrivelsen
av økonomiske konsekvenser av forslagene som er gitt av arbeidsgruppen,
jf. avsnitt 7.2 i sluttrapporten fra arbeidsgruppen, som er sitert
i proposisjonen.
Videre vil en omlegging av fortolkningspraksis slik
at Svalbard mer konsekvent likestilles med utland, kunne føre til
at flere får rett til personfradrag i fastlandsinntekt. Dette vil
gjelde et forholdsvis lite antall personer, og provenyvirkningen
antas derfor ikke å bli betydelig. Det må også tas i betraktning
at den nåværende praksis har hatt begrenset varighet, og at en omlegging
innebærer at praksis blir mer i samsvar med lovens underliggende
systematikk.
Totalt sett er det grunnlag for å anta at de
totale provenymessige konsekvensene av de forslagene som fremmes
i denne proposisjonen, vil være beskjedne. De konkrete utslagene
vil i stor grad avhenge av hvordan personer og virksomheter tilpasser
seg til endringene. Spesielt gjelder dette avviklingen av den særlige
praksisen for pendlere. De provenymessige utslagene vil også avhenge
av utviklingen på Svalbard fram til individuell skattlegging av
ansatte i Trust Arktikugol blir gjennomført. Departementet har ikke
grunnlag for å beregne virkningene nærmere.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til endringer i skattesystemet for Svalbard.
Departementet foreslår en egen bestemmelse i svalbardskatteloven
§ 3-1 annet ledd som unntar eiendommer på Svalbard fra de nye reglene
om fastsetting av ligningsverdi av bolig. Disse reglene gjelder
fra i år. Ligningsverdien skal etter disse reglene fastsettes ut
fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats som er differensiert
ut fra boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet. Kvadratmetersatsene beregnes
på bakgrunn av nye boligformuesberegninger fra Statistisk sentralbyrå
(SSB), ut fra statistikk om omsatte boliger supplert med opplysninger
fra matrikkelen. Særegenhetene ved boligmarkedet på Svalbard medfører
at SSB ikke har informasjon som kan danne grunnlag for tilsvarende
formuesberegninger for boligene der. Departementet foreslår derfor
at boliger på Svalbard unntas fra de nye reglene for fastsetting av
ligningsverdi av bolig. Departementet viser til forslag til endring
i svalbardskatteloven § 3-1, med ikrafttreden straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.
Departementet legger til grunn at forslaget
har små økonomiske og administrative konsekvenser.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til endringer i svalbardskatteloven § 3-1.
For å sikre en nøytral grunnrenteskatt og at
hele grunnrenten kommer til beskatning mener departementet at kraftverkseier
ikke bør gis fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt
for kostnader til leie av fallrettigheter. Tilsvarende bør det ikke
gis fradrag i form av friinntekt og avskrivninger av eide fallrettigheter.
Departementet foreslår å klargjøre gjennom en lovendring
at kostnader til leie av fallrettighet ikke kan komme til fradrag
i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt. Videre foreslår departementet
at det ikke skal gis fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt
for avskrivning på tidsbegrenset fallrettighet, og at fallrettigheter
ikke skal inngå i grunnlaget for friinntekt.
En overenskomst med Sverige fra september 2009
fastsetter prinsipper for det videre arbeidet med å etablere et
felles svensk-norsk elsertifikatmarked. Det tas sikte på å etablere
et slikt elsertifikatmarked fra 1. januar 2012. En rekke elementer,
herunder norsk lov, bindende avtale mellom Norge og Sverige og Norges
tilpasning til EUs fornybardirektiv, må være på plass før oppstart
av det felles markedet. Departementet foreslår at inntekt fra utstedte
elsertifikater knyttet til grunnrenteskattepliktig vannkraftproduksjon
skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt.
Departementet viser til forslag til endringer
av skatteloven § 18-3, og foreslår at endringene trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2011.
Den foreslåtte lovendringen vil ikke gi provenyvirkninger
for 2011. For årene deretter vil endringen føre til økt proveny.
Provenyøkningen vil blant annet avhenge av hvor mange kraftverk som
vil være i grunnrenteskatteposisjon og av prisen på elsertifikater.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag med følgende presisering:
Flertallet støtter forslaget
om at verdien på fallrettigheter ikke skal inngå i grunnlaget for friinntekt,
for å sikre at hele grunnrenten kommer til beskatning og unngå skattemotivert uthuling
av grunnrenteskatten på kraftverk. Flertallet mener
imidlertid at forslaget bør avgrenses, slik at regelendringen ikke
berører friinntektsgrunnlaget for utbygde kraftanlegg med fallrettigheter
ervervet før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011. Anskaffelsesverdier
for ervervede fallrettigheter før 5. oktober 2010 tilknyttet kraftproduksjon
vil dermed som tidligere inngå i grunnlaget for beregning av friinntekt. Flertallet slutter
seg til regjeringens forslag om at det ikke gis fradrag for avskrivninger
i grunnrenteskatten for fall underlagt vilkår om hjemfall.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-3 tredje ledd bokstav b nytt tredje og
fjerde punktum skal lyde:
Det ses bort fra skattemessig
verdi av fallrettighet ved beregning av friinntekt etter denne bokstav.
Forrige punktum gjelder ikke ervervede fallrettigheter som før 5. oktober
2010 er tilknyttet utbygde kraftverk.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har fått innspill
som tyder på at konsekvensene av ikke å gi fradrag for eide eller leide
fallrettigheter i grunnrentebeskatningen, har langt større konsekvenser
enn departementet har anslått. Disse medlemmer mener
derfor at omleggingen burde ha vært bedre utredet og konsekvensene
bedre kartlagt.
Disse medlemmer merker seg også
at regjeringen synes mer opptatt av å skattlegge grønne sertifikater
enn å få ordningen etablert og mener at det vil være naturlig å
avvente ordningens endelige innretning før man vedtar en eventuell
innlemmelse av inntektene det skaper i grunnrentebeskatningen.
Disse medlemmer går derfor imot
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til finanskomiteens høring om statsbudsjettet
2011 hvor det framkom velbegrunnet motstand mot regjeringens forslag
fra bl.a. EnergiNorge. Disse medlemmer mener at de
fleste forslagene virker lite gjennomdrøftet og viser også til at
det ikke er mulig å få fornuftige svar eller beregning av de økonomiske
konsekvenser av forslagene. Som eksempel på dette vil disse
medlemmer vise til at regjeringen mener at fallrettigheter
ikke skal inngå i grunnlaget for friinntekt, samlet vil øke grunnrenteskatten
med 5 mill. kroner, samtidig hevder Energiselskapet Buskerud at
bare for dem vil regjeringens forslag alene innbære en økt grunnrenteskatt
med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at
det ved flere anledninger de siste årene har vært foretatt skatteskjerpelser
overfor kraftnæringen, som senere delvis har blitt reversert på
grunn av at konsekvensene av forslagene har blitt større og/eller annerledes
enn det regjeringen hadde lagt til grunn. Det samme blir fort tilfellet
med de regelendringer som foreslås nå. Flere skatteskjerpelser foreslås
uten forutgående konsekvensutredninger.
Disse medlemmer viser også til
at forslaget om grunnrenteskatt på el-sertifikater innebærer at
det blir en konkurransevridning i norsk vannkrafts disfavør i forhold
til annen fornybar energi og svensk vannkraft. Disse medlemmer har vondt
for å se at en slik endring vil medføre økt satsing på norsk fornybar
energi, men frykter snarere det motsatte.
Disse medlemmer støtter på denne
bakgrunn ikke regjeringens forslag.
Departementet foreslår å innføre begrepet «næringseiendom»
som ny utskrivingskategori i lov om eigedomsskatt til kommunane
(eigedomsskattelova) av 6. juni 1975 nr. 29. Dette gjøres for å
gi kommunene mulighet til å likebehandle ulike typer næringseiendom,
samt for å kunne tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold i enda
større grad enn etter dagens regler. Etter forslaget vil kommunene
få to ytterligere alternativer ved utskrivingen, henholdsvis bare
på næringseiendom i hele kommunen, eller på all eiendom i bymessig
utbygde områder og næringseiendom i hele kommunen.
Ved utskriving etter de nye alternativene vil næringseiendom
inkludere eiendommer som anses som verk og bruk. Uttrykket verk
og bruk vil etter disse utskrivingsalternativene fortsatt ha betydning
for verdsettelsesformål.
Departementet foreslår at de nye reglene skal
tre i kraft med virkning fra og med skatteåret 2011. For kommuner
som ønsker å benytte de nye utskrivingsalternativene er det behov
for å foreta taksering av næringseiendom som ikke tidligere er taksert.
På denne bakgrunn foreslår departementet en overgangsregel for 2011
med utvidet frist for utskriving for kommuner som vil gjøre bruk
av de nye utskrivingsalternativene.
Eigedomsskattelova § 14 annet ledd fastsetter
at skatten skal «så langt råd er, vera utskriven før 1. mars i skatteåret».
For å nå denne fristen må takseringen av de skattepliktige eiendommene være
ferdigstilt på et tidspunkt som gjør det praktisk mulig å skrive
ut eiendomsskatten innen 1. mars i skatteåret. For sen iverksettelse
eller gjennomføring av takseringen gir normalt ikke grunnlag for
å oversitte fristen til 1. mars.
Reglene i eigedomsskattelova § 8 om verdsettelse
etter ligningsverdi er kun trådt i kraft med virkning for kraftproduksjonsanlegg,
jf. kgl. res. av 17. juli 1998 nr. 613 med senere endringer. Taksering
av øvrig eiendom skal gjennomføres etter reglene i skattelov for
byene av 18. august 1911 nr. 9, jf. eigedomsskattelova § 33 annet ledd.
Etter byskatteloven § 4 første ledd, første punktum, skal «[a]lmindelig
taksering foregå hvert 10de år, med mindre bystyret under særegne
forhold beslutter, at ny taksering tidligere skal finne sted». Det
er kommunen som har ansvaret for takseringen, jf. byskatteloven
§ 4 første ledd, første punktum og § 4 annet ledd.
Innføring av to nye utskrivningsalternativer
for næringseiendom er etter departementets syn et «særegent forhold»,
jf. byskatteloven § 4 første ledd, første punktum. Dette innebærer
at kommunene kan gjennomføre en alminnelig taksering av de eiendomsskattepliktige
eiendommene selv om det er mindre enn 10 år siden forrige alminnelige
taksering i kommunen. Alternativt kan takseringen begrenses til
de eiendommer som ikke tidligere har vært taksert. En avgrenset taksering
av de eiendommene som blir eiendomsskattepliktige som en følge av
innføringen av nye utskrivningsalternativer, må være tilpasset det
eksisterende takstnivået i kommunen.
Dersom kommunen ikke rekker å gjennomføre taksering
og skatteutskriving for næringseiendom for skatteåret 2011 i tide,
kan utskrivingen bli ugyldig. For å forhindre dette foreslår departementet
en overgangsregel om at kommuner som skriver ut eiendomsskatt på
næringseiendom i 2011 gis en frist for utskriving til utgangen av
juni 2011. For senere år vil fristen i eigedomsskattelova § 14 gjelde.
Den forlengede fristen gjelder kun for utskriving av skatt på næringseiendom.
Eiendomsskatt på øvrig eiendom skrives ut i henhold til ordinær
frist.
Det vises til forslag til overgangsregel under
III i utkastet til lov om endringer i eigedomsskattelova.
De foreslåtte endringene i eigedomsskattelova innebærer
at kommunene gis anledning til å utvide eiendomsskattegrunnlaget.
Departementet antar at det i stor grad vil være kommuner med en
betydelig portefølje av næringseiendom utenom verk og bruk, og som
ikke allerede skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen, som vil benytte
seg av muligheten til å skrive ut eiendomsskatt på all næringseiendom.
Det er derfor grunn til å tro at kommunenes samlede inntekter fra
eiendomsskatten vil øke i 2011. Departementet har imidlertid ikke
grunnlag for å tallfeste hvilke kommuner som vil benytte seg av
den nye muligheten, og hvor mye inntektene vil øke i 2011 som følge
av lovendringen.
De administrative konsekvensene av lovforslaget
knytter seg først og fremst til at de kommunene som velger å skrive
ut eiendomsskatt etter de nye reglene vil måtte taksere næringseiendommer
i løpet av en relativt begrenset tidsperiode. Takseringen vil påføre
kommunene økte kostnader i takseringsåret, men utover dette antas
forslaget ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av
betydning.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
14.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatteloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser regjeringens forslag om å innføre begrepet
«næringseiendom» som ny utskriftskategori i eiendomsskatteloven
som nok et angrep på de som skaper arbeidsplasser i by og bygd i
Norge. Dette er en skatt som har potensial i seg til å ramme bedrifter
med mye kapital og lav avkastning hardt, dersom kommunene velger å
bruke muligheten. Turistnæringen med hoteller og overnattingssteder
er spesielt utsatt. Bedrifter i de kommunene som vil benytte seg
av dette vil bli påført en kostnad som andre ikke har. Bedriftene
konkurrerer i samme marked, og lovendringen vil derfor kunne virke
konkurransevridende.
Disse medlemmer går imot lovendringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i Innst. 3 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Venstre mener
at regjeringens forslag om endringer i grunnlaget for eiendomsskatt
medfører at to viktige hensyn står mot hverandre. På den ene siden
er det viktig at kommunene får størst mulig frihet til selv å ta flest
mulig beslutninger som angår egne borgere og næringsliv lokalisert
i kommunen. Dette medlem er for et langt friere regime
når det gjelder det kommunale skatteøret. På den annen side står
hensynet til det lokale næringsliv, og det å legge forholdene best
mulig til rette for næringsutvikling lokalt. Dette medlem er
også for en langt mer dynamisk, mer målrettet og framtidsrettet
næringspolitikk enn det dagens regjering evner å føre.
I skjæringspunktet mellom disse hensyn støtter dette
medlem på prinsipielt grunnlag regjeringens forslag om endringer.
Det betyr imidlertid ikke at dette medlem vil oppfordre
landets kommuner til å innføre en slik ordning, men at dette
medlem vil gi kommunene – og ikke minst kommunenes borgere,
gjennom valg – en anledning til å avgjøre dette selv. Venstre vil uansett
komme til å gå mot en slik utvidelse av den kommunale beskatningen
i de aller, aller fleste tilfeller lokalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre foreslår en rekke målrettede skattelette-forslag for
denne type næringsvirksomhet i Venstres alternative statsbudsjett
for 2011, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2010–2011).
Departementet foreslår å åpne for at skatteoppgjøret
for personlige skattytere kan sendes ut i flere puljer enn de to
man har i dag. Personlige skattytere får i dag skatteoppgjøret enten
i juni eller oktober. De aller fleste lønnstakere og pensjonister
får skatteoppgjøret i juni. De øvrige lønnstakerne og pensjonistene,
samt personlige næringsdrivende og deres ektefeller, får skatteoppgjøret
i oktober.
Utsendelse av skatteoppgjøret i flere puljer
vil innebære økt service overfor skattyterne og øke fleksibiliteten
i skattemyndighetenes arbeid. Betalingstidspunktene for restskatt
og tilgodebeløp forskyves tilsvarende. Restskatt vil forfalle med samme
betalingsfrister som i dag, regnet fra skatteoppgjøret er sendt
skattyter. Tidligst mulige forfallstidspunkt for restskatt vil fortsatt være
20. august. Tilgodebeløp skal utbetales skattyter så snart som mulig,
og senest tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt ut.
Samtidig foreslås en omlegging av gjeldende
regler om rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen.
Ved overgang til flere skatteoppgjør vil det ikke lenger være hensiktsmessig
å beregne renter ved skatteavregningen ut fra faste nominelle renter
hvor satsene er basert på en på forhånd gitt tidsperiode. Departementet foreslår
derfor å erstatte dagens system med en renteberegning basert på
en årlig rentesats.
Departementet foreslår også å oppheve kravet om
at skatteoppgjøret skal kunngjøres. At skatteoppgjøret er ferdig,
kunngjøres i dag ved annonser i en rekke av landets aviser. Denne kunngjøringen
i form av annonser i papiravisene har mistet sin praktiske betydning,
og departementet foreslår å oppheve kravet om at skatteoppgjøret
skal kunngjøres.
I dag har kunngjøringen blant annet betydning for
beregningen av klage- og søksmålsfristene, fristene for beregning
av forfall for restskatt og er utgangspunktet for rentegodtgjørelse
ved tilbakebetaling av skatt. Som følge av forslaget om å oppheve
kravet om kunngjøring, foreslår departementet at beregningene i
stedet knyttes til tidspunktet for når skatteoppgjøret er sendt
skattyter. Departementet foreslår videre en utvidelse av klagefristen
til seks uker, samt å videreføre 10. august som tidligste klagefrist
for junioppgjøret.
Departementet tar sikte på at ordningen med flere
skatteoppgjør for lønnstakere og pensjonister får virkning fra skatteoppgjøret
som skattyterne mottar i 2011, dvs. for inntektsåret 2010.
Departementet legger til grunn at den foreslåtte systemtekniske
endringen av rentereglene samlet sett vil ha begrensede økonomiske
og administrative konsekvenser for skattekreditorene og skattyterne.
Perioden som den løpende årlige renten skal beregnes for, vil for
de fleste tilsvare perioden som har vært grunnlaget for fastsettelsen
av de gjeldende faste nominelle rentesatsene. Skatteetaten vil ha
enkelte kostnader i forbindelse med tilpasninger av datasystemene
for det nye rentesystemet, men dette forutsetter departementet vil
bli dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.
Forslaget vil i praksis innebære en justering
av rentesatsen. Denne endringen skyldes en justering i samsvar med
utviklingen i rentenivået i markedet siden forrige gang disse rentene
ble endret, og ikke en systemendring. Det vil si at systemendringen
ikke medfører budsjettmessige endringer for 2011. Rentene ble sist
justert ved årsskiftet 2007/2008 med virkning fra og med ligningen
for inntektsåret 2007. Også da ble rentesatsene justert som følge
av endringer av rentenivået i markedet siden forrige endring, og med
utgangspunkt i Norges Banks styringsrente. Rentesatsen ved siste
justering ble redusert med 28 pst. siden disse rentene verken er
skattepliktige eller fradragsberettigede ved ligningen.
Forslaget innebærer at renten settes til den pengepolitiske
styringsrenten slik den er fastsatt av Norges Bank pr. 1. januar
det aktuelle året, redusert med 28 pst. Slik det ser ut per i dag
vil dette innebære en nedjustering av rentene fra 1. januar 2011
sammenlignet med dagens faste sett av nominelle rentesatser. Rentenivået
vil imidlertid kunne variere fra år til år. For personlige skattytere
er andelen tilgodebeløp ved ligningen normalt høyere enn andelen
restskattekrav både i antall og beløp. For upersonlige skattytere
er derimot andelen restskatt ved ligningen normalt høyere enn andelen
tilgodebeløp både i antall og beløp. For skattyterne sett under
ett vil de økonomiske konsekvensene av forslaget bli omtrent uendret.
Dagens kunngjøring av at skatteoppgjøret er
ferdig, skjer ved annonser i en rekke av landets aviser. En oppheving
av kravet om kunngjøring av skatteoppgjørets ferdigstillelse vil
medføre en besparelse for skatteetaten anslått til omlag en halv
million kroner pr. år.
En ordning med to til tre flere skatteoppgjørspuljer
enn i dag for lønnstakere og pensjonister foreslås innført ved skatteoppgjøret
i 2011, dvs. for inntektsåret 2010. De konkrete datoene for disse
skatteoppgjørene må fastsettes av Skattedirektoratet.
Erfaringer fra ordningen med flere skatteoppgjør vil
danne grunnlag for å vurdere en utvidelse av ordningen, slik at
også personlig næringsdrivende og deres ektefeller kan motta skatteoppgjøret
tidligere enn i dag. Siktemålet er deretter å utvikle ordningen
videre slik at det kan innføres suksessive skatteoppgjør etter hvert
som ligningene ferdigstilles.
Departementet foreslår at lovendringene trer
i kraft fra 1. januar 2011.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
15.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til endringer i ligningsloven og skattebetalingsloven.
Ved lovendring 11. desember 2009 ble det vedtatt
at det fra 1. januar 2011 skal gjelde et vilkår om betaling via
bank ved anskaffelser for 10 000 kroner eller mer for å oppnå skattefradrag
og fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven.
Vilkåret er tatt inn i henholdsvis skatteloven § 6-51 og merverdiavgiftsloven
§ 8-8. Se nærmere om lovendringene i Prop. 1 L (2009–2010) under
avsnitt 5.3. På bakgrunn av at de samme hensyn gjør seg gjeldende ved
krav om kompensasjon av merverdiavgift fra kommuner, fylkeskommuner
mv. foreslår departementet at tilsvarende vilkår innføres i lov 12.
desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner mv. § 4 annet ledd nytt nr. 5. I forslaget til ny bestemmelse
vises det til merverdiavgiftsloven § 8-8, og med dette menes at
de to bestemmelsene skal ha samme materielle innhold.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til ny bestemmelse i merverdiavgiftskompensasjonsloven.
Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift og
formålet er å skaffe staten inntekter. Avgiften er en svært viktig
inntektskilde for staten og gir om lag 200 mrd. kroner i årlige
inntekter. Det er sentralt at merverdiavgiften til enhver tid er
utformet slik at den i størst mulig grad omfatter forbruk generelt.
Merverdiavgiftsreformen i 2001 innebar at det også ble innført generell avgiftsplikt
på omsetning av tjenester. Reformen var helt nødvendig for å sikre
merverdiavgiftsinntektene når tjenestene vokste som andel av forbruket.
Norge har imidlertid fortsatt et smalere merverdiavgiftsgrunnlag
enn våre viktigste handelspartnere innen EU. Dette innebærer at
mulighetene for å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget bør vurderes
ytterligere i tillegg til at unntak, fritak og andre særordninger
bør unngås.
Ved handel over landegrensene bygger det norske
merverdiavgiftssystemet på destinasjonsprinsippet. Dette sikres
ved at utførsel av varer og tjenester fra merverdiavgiftsområdet
(definert i merverdiavgiftsloven som det norske fastlandet og alt
område innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan Mayen
eller de norske bilandene) er fritatt for norsk merverdiavgift (nullsats),
og at det skal betales norsk merverdiavgift ved innførsel av varer
og tjenester til merverdiavgiftsområdet.
Særlige utfordringer reiser seg ved utformingen av
merverdiavgiftssystemet når det gjelder internasjonal tjenestehandel
generelt og elektronisk handel (e-handel) spesielt. Det er bred
internasjonal enighet om at tjenester i utgangspunktet bør avgiftsbelegges
der hvor de forbrukes. Samtidig søker man å utforme regelverket
slik at samme tjeneste ikke avgiftsbelegges i flere jurisdiksjoner
(dobbel avgift) eller ikke avgiftsbelegges i noen jurisdiksjoner
(ingen avgift). Den løsningen som er valgt innen EU, som også har bred
støtte innen OECD, er at elektroniske tjenester skal avgiftsbelegges
hvor mottakeren er hjemmehørende.
Mens merverdiavgiftsplikten for innførsel av
varer ble etablert ved innføringen av merverdiavgiften i 1970, ble
det først avgiftsplikt ved innførsel av tjenester med virkning fra
1. juli 2001. Denne avgiftsplikten gjelder ved kjøp av fjernleverbare
tjenester fra utlandet hvor mottaker er næringsdrivende eller offentlig
virksomhet hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet. Ansvaret for
beregning og betaling av merverdiavgiften er lagt til mottakeren
(omvendt avgiftsplikt). Et viktig hensyn bak denne avgiftsutvidelsen
var å sikre at det verken oppstår dobbelt eller ingen avgift ved
omsetning over landegrensene. I forlengelsen av dette kommer dessuten
at det er en sentral målsetting ved utforming av merverdiavgiftssystemet
at det skal være likhet mellom norske og utenlandske tjenesteytere,
slik at merverdiavgiften ikke skal påvirke valget av om en tjeneste
kjøpes i Norge eller i utlandet.
Med virkning fra 1. desember 2004 ble det også innført
merverdiavgiftsplikt når privatpersoner og andre ikke-næringsdrivende
kjøper elektroniske kommunikasjonstjenester fra utlandet, Svalbard
og Jan Mayen. Dette vil typisk omfatte norske privatpersoner som
tegner mobilabonnement eller avtale om bredbåndstelefoni hos en utenlandsk
tilbyder. Oppkrevingsmekanismen med omvendt avgiftsplikt ble imidlertid
ikke ansett mulig å benytte i disse tilfellene. Tilbydere av elektroniske
kommunikasjonstjenester, som ikke har forretningssted eller hjemsted
i norsk merverdiavgiftsområde, skal derfor registreres i Merverdiavgiftsregisteret
ved representant. Endringen ble gjort for å sikre et nøytralt merverdiavgiftsregelverk
for internasjonale elektroniske kommunikasjonstjenester.
Med unntak av elektroniske kommunikasjonstjenester
foreligger det etter gjeldende rett ingen merverdiavgiftsplikt på
tjenester som kjøpes fra utlandet av privatpersoner hjemmehørende
i norsk merverdiavgiftsområde. Disse tjenestene vil normalt ikke
være avgiftsbelagt andre steder når de omsettes til privatpersoner
som er hjemmehørende i Norge, fordi dette anses som avgiftsfri eksport.
Tjenesten kan dermed kjøpes uten norsk og utenlandsk merverdiavgift.
En slik rettstilstand medfører konkurransevridninger i disfavør
av tjenestetilbydere etablert i Norge ved at det skal beregnes merverdiavgift
med 25 pst. ved innenlands norsk omsetning, mens det ikke foreligger
avgiftsplikt på tilsvarende tjenester som kjøpes utenfor merverdiavgiftsområdet.
Framveksten av ny teknologi og økende handel over
landegrensene gjør at stadig flere tjenester er tilgjengelige for
norske privatpersoner over internett mot betaling. Blant annet er
musikk, film, video, nyheter og andre tradisjonelle tv-programmer
områder som er godt egnet for tjenesteleveranser som består i nedlasting
av filer eller avspilling (streaming) over nett. En rekke aktører
tilbyr nå slike tjenester. Markedet for nedlasting av elektroniske
bøker i tekstformat er også økende.
Som nevnt er det i dag ikke merverdiavgiftsplikt på
elektroniske tjenester som kjøpes fra utlandet av privatpersoner
hjemmehørende i Norge. Dette er ikke en ønsket rettstilstand. Over
tid kan omfanget av slik tjenesteomsetning fra utlandet bli stort
og det er viktig at merverdiavgiftssystemet også omfatter dette
forbruket. Elektroniske tjenester har dessuten vært merverdiavgiftspliktig
ved innenlands omsetning siden 2001 og det er viktig å gi like avgiftsmessige
konkurransevilkår for alle som tilbyr slike tjenester til norske
forbrukere.
På denne bakgrunn mener Finansdepartementet at
det er nødvendig med en endring i merverdiavgiftsloven for blant
annet å sikre lik merverdiavgiftsplikt for innenlands omsetning
og innførsel av elektroniske tjenester.
Finansdepartementet foreslår at det skal beregnes
merverdiavgift med den alminnelige satsen på 25 pst. når privatpersoner
hjemmehørende i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet.
I tillegg til privatpersoner vil også andre mottakere enn næringsdrivende
og offentlig virksomhet omfattes av forslaget. Ved innenlands omsetning
av elektroniske tjenester gjelder en slik merverdiavgiftsplikt allerede
i dag. Dessuten vil kjøp fra utlandet være merverdiavgiftspliktig
dersom mottakeren er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende
i merverdiavgiftsområdet.
Forslaget innebærer således en utvidelse av merverdiavgiftsplikten
ved leveranser av elektroniske tjenester over landegrensene ved
at mottakerkretsen nå også vil omfatte privatpersoner eller andre
aktører som ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet.
Denne tjenestetypen er allerede avgiftspliktig i dag, og forslaget
innebærer kun en likestilling mellom innenlands omsetning og kjøp
av slike tjenester fra utlandet. Etter forslaget skal det eksempelvis beregnes
merverdiavgift ved nedlasting av musikk mot betaling uavhengig av
om musikken kjøpes fra norsk eller utenlandsk tilbyder.
Tilsvarende foreslås det at levering av elektroniske
tjenester skal fritas for norsk merverdiavgift når mottakeren er
hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette gjelder i dag allerede
for mottakere som anses som næringsdrivene eller offentlig virksomhet,
men vil utvides til å gjelde også andre mottakere, slik som privatpersoner.
Fordi det systemteknisk og kontrollmessig er ansett
tilnærmet umulig å pålegge en privatperson å betale merverdiavgift
gjennom oppkrevingsmåten med omvendt avgiftsplikt, vil Finansdepartementet
foreslå at ansvaret for beregning og betaling av norsk merverdiavgift
skal ligge hos tilbydere av elektroniske tjenester. Tilbydere av
elektroniske tjenester som ikke har forretningssted eller hjemsted
i merverdiavgiftsområdet kan i utgangspunktet registrere seg ved representant,
jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 sjette ledd. Departementet ser imidlertid
behov for at tilbydere uten forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet
og som leverer elektroniske tjenester til privatpersoner i Norge, kan
etterleve sine rettigheter og plikter etter merverdiavgiftsloven
på en enklere måte. Det legges derfor opp til at denne gruppe tjenestetilbydere
kan velge å la seg registrere seg etter en forenklet registrerings-
og rapporteringsordning. Det er viktig å tilby enklere registreringsprosedyrer
som reduserer de administrative pliktene ved etterlevelse og som
er basert på elektronisk registrering og rapportering.
Dersom tilbyderne velger å etablere seg i merverdiavgiftsområdet,
vil det foreligge registreringsplikt etter de alminnelige bestemmelsene i
merverdiavgiftsloven, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd.
Departementet vil også presisere at reglene for de som i dag plikter
å beregne og betale merverdiavgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester
ikke vil bli endret. Næringsdrivende og offentlig virksomhet som kjøper
elektroniske tjenester skal fortsatt selv beregne og betale merverdiavgift
gjennom oppkrevingsordningen med omvendt avgiftsplikt.
EU har etablert en forenklet registreringsordning for
tilbydere som ikke er etablert i EU og som omsetter elektroniske
tjenester til privatpersoner i EU. Departementet ser behov for også
i Norge å innføre en liknende forenklet registrerings- og rapporteringsordning.
Fordelen med en slik ordning vil blant annet være at tilbyderne
ikke behøver å benytte en stedlig representant. Til gjengjeld vil
ikke tilbyderne kunne trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser
etter de alminnelige fradragsreglene i merverdiavgiftsloven, men
må søke om refusjon av inngående merverdiavgift.
Etter Finansdepartementet vurdering er det behov
for å få på plass en merverdiavgiftsplikt også for kjøp av elektroniske
tjenester fra utlandet så raskt som mulig. Det legges derfor fram
et slikt lovforslag i statsbudsjettet for 2011 uten forutgående
høring. Det vises til forslag til endringer i § 1-3, § 3-30 og § 6-22
i merverdiavgiftsloven.
Finansdepartementet foreslår at merverdiavgiftsplikten
trer i kraft med virkning fra 1. juli 2011. En tidligere ikrafttredelse
anser departementet ikke som realistisk. Det er viktig å få utformet
en registrerings- og rapporteringsordning som innebærer reelle forenklinger.
En sentral del av dette arbeidet er å utvikle tilfredsstillende tekniske
løsninger som legger til rette for elektronisk kommunikasjon og
rapportering. Dette trenger skatteetaten tid på å utvikle. I tillegg
nødvendiggjør lovforslaget om utvidet merverdiavgiftsplikt også
andre endringer i merverdiavgiftsloven. Dette gjelder blant annet registreringsbestemmelsene
i merverdiavgiftsloven kapittel 2 og bestemmelsene om ansvaret for
beregning og betaling i merverdiavgiftsloven kapittel 11. Det må
også tas stilling til andre sentrale lovspørsmål slik som eksempelvis
hvilke vilkår som skal settes til registrering, oppgaveplikt, dokumentasjon
og bokføringsplikt.
Finansdepartementet vil arbeide videre med de ulike
lovspørsmålene parallelt med at nærværende lovforslag om den materielle merverdiavgiftsplikten
behandles i Stortinget. Forutsatt at Stortinget slutter seg til
lovforslaget, vil de andre nødvendige lov- og forskriftsendringene
bli sendt på høring før departementet kommer tilbake til Stortinget
med lovsaken. Departementet legger således opp til at hele lovsaken
behandles av Stortinget i to runder. Det vil si at Stortinget først
tar stilling til spørsmålet om den materielle avgiftsplikten i forbindelse
med behandlingen av 2011-budsjettet, mens de andre lovendringene
som er nødvendige behandles av Stortinget våren 2011. På denne måten
kan lovendringene tre i kraft med virkning fra 1. juli 2011.
Provenyvirkningen av en slik merverdiavgiftsplikt
er usikker, men kan anslås til i størrelsesorden 150 mill. kroner
årlig. Bokført effekt i 2011 kan utgjøre 38 mill. kroner. Over tid
antas provenyet å bli betydelig større i takt med økende forbruk
av slike tjenester.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
17.
Det finnes lite offisiell statistikk over hvor
mye som omsettes i Norge av elektroniske tjenester betalt av forbrukerne.
Omfanget er dermed usikkert, men markedet synes å være sterkt voksende.
Det kan på usikkert grunnlag anslås at det vil omsettes elektroniske
tjenester i Norge for i overkant av 1 mrd. kroner i 2011. Det kan
antas at i underkant av 1/3 av omsetningen kan knyttes til salg
av musikk, ved nedlastning eller streaming. Videre antas at om lag
1/3 kan knyttes til spill, som nettspill og mobiltelefonspill. Den resterende
omsetningen antas å komme fra nedlastninger av programvare og lignende.
En stor del av omsetningen av elektroniske tjenester
antas å være knyttet til salg fra utenlandske aktører til privatpersoner.
Provenyvirkningene av en avgiftsplikt for slike tjenester kan på
usikkert grunnlag anslås til i størrelsesorden 150 mill. kroner
årlig. Hvis iverksettelse skjer fra 1. juli kan effekten i 2011
utgjøre om lag 75 mill. kroner påløpt og om lag 38 mill. kroner
bokført. Inntektene til staten vil avhenge av at utenlandske tjenestetilbydere
innberetter og betaler avgift. Provenyanslaget er usikkert og departementet
vil komme tilbake med eventuelt endringer i anslaget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2011. Over tid antas det at inntektene
til staten som følge av avgiftsutvidelsen vil bli betydelig større,
i takt med økende forbruk av slike tjenester.
Elektroniske tjenester kan tilbys norske forbrukere
i et internasjonalt marked og prisen kan være en viktig faktor for
hvor forbrukerne kjøper inn tjenestene. En utvidelse av avgiftsplikten
til også å omfatte elektroniske tjenester som leveres fra utlandet
vil derfor være nødvendig for å unngå en framtidig uthuling av merverdiavgiftsgrunnlaget.
Tilbydere uten forretningssted eller hjemsted
i merverdiavgiftsområdet og som leverer elektroniske tjenester til
privatpersoner i Norge vil ofte ha liten tilknytning til Norge.
Etter forslaget vil slike tjenestetilbydere få ansvar for beregning og
betaling av merverdiavgift til norske avgiftsmyndigheter. Dette
vil medføre økte administrative kostnader knyttet til etterlevelse
av sine plikter overfor norske avgiftsmyndigheter. Det legges imidlertid
opp til at denne gruppe tjenestetilbydere kan velge å la seg registrere
seg etter en forenklet registrerings-/rapporteringsordning. Målsettingen
vil blant annet være i størst mulig grad å forenkle de administrative
pliktene gjennom enklere registrerings- og rapporteringsprosedyrer.
Skattetatens administrative kostnader ved innføring
av merverdiavgiftsplikten er anslått til i størrelsesorden 5 mill.
kroner i utviklingskostnader og 2 mill. kroner i årlige driftskostnader. De
administrative kostnadene knyttet til etablering og drift av en
forenklet registrerings- og rapporteringsordning vil imidlertid
bero på hvilke tekniske løsninger som velges. Anslaget er derfor
noe usikkert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag til endringer i merverdiavgiftsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad
i Innst. 3 S (2010–2011) og går imot innføring av merverdiavgift på
elektroniske tjenester fra utlandet til norske forbrukere og på
elektroniske bøker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
bøker omsatt som tjenester levert over internett eller annet elektronisk
nett.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje
til nytt femte ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti kan ikke se den prinsipielle forskjellen på e-bøker
og tradisjonelle bøker, og ønsker å innlemme e-bøker i merverdiavgiftsfritaket
som gjelder for litteratur for å sikre hensynet til bevaring av
norsk språk og kultur.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at regjeringens forslag til å innføre avgiftsplikt på elektroniske
tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge framstår
som svært lite gjennomtenkt og er preget av symbolpolitikk snarere
enn politisk realisme. Det framstår for dette medlem som
svært uklart hvordan dette skal implementeres, følges opp og etterprøves. Dette
medlem har stilt en rekke spørsmål til departementet knyttet
til innføringen av en slik ordning, og i beste fall fått svært mangelfulle svar. Dette
medlem viser bl.a. til at EU i realiteten først har planer
om å innføre en tilsvarende ordning fra 2015, men at det også her gjenstår
en rekke ubesvarte spørsmål.
Dette medlem mener også at det
ikke er noe logikk i at det er en beløpsgrense for 200 kroner for
tollfri import som plutselig skal gjelde for alt annet enn elektroniske
tjenester.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av hhv Dokument 8:53 (2009–2010) om innlemming av e-bøker
i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur og Dokument
8:64 (2009–2010) om å innlemme aviser som distribueres elektronisk
i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for aviser. Dette medlem støtte
helhjertet opp om begge disse forslagene fordi dagens regelverk
er ulogisk. Utviklingen i mediesektoren går fort, og det er avgjørende
at lovverket vårt er oppdatert og kan håndtere denne utviklingen.
Papirbøker – og etter hvert også parallellutgaver av bøker utgitt
som lydbøker – har momsfritak. Det er det ulogisk at e-bøker ikke har
samme vilkår. Det er ulogisk at aviser som distribueres elektronisk
ikke underlegges samme regelverk som papiraviser. Sistnevnte har
såkalt nullsats i merverdiavgiftssystemet.
For dette medlem er det uforståelig
at utgivelsesformat skal bestemme rammevilkårene for produksjon
og distribusjon av norskspråklig litteratur eller nyheter. Det er
svært lite prinsipielt å lage et kunstig skille mellom papirutgivelser og
digitale utgivelser. Dette medlem foreslår derfor
å likestille e-bøker og elektroniske utgaver av aviser med papirutgavene
i mva-regelverket.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
aviser omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
bøker omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje
til nytt femte ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Departementet legger med dette fram forslag
til ny § 18-3 i merverdiavgiftsloven om endring av merverdiavgiftsoppgjøret
etter krav fra avgiftssubjektet mv. Forslaget innebærer i stor grad
en lovfesting av gjeldende praksis, og gir en klar rettslig forankring
av avgiftssubjektenes adgang til å kreve endring av avgiftsoppgjøret
for tidligere terminer.
Departementet foreslår at et registrert avgiftssubjekt
skal kunne kreve endring av merverdiavgiftsoppgjøret for tidligere
terminer ved å sende inn endringsoppgave (korrigert omsetningsoppgave
eller omsetningsoppgave med tillegg til den ordinære oppgaven).
Avgiftssubjektet vil dermed kunne få fradrag for inngående avgift
som ikke har kommet til fradrag tidligere (til gode inngående avgift)
og endre beløp som uriktig er innberettet som utgående avgift eller
er innberettet med for høy avgiftssats (til gode utgående avgift).
I forslaget til ny § 18-3 er det også regulert
hvor langt tilbake i tid endringsadgangen skal strekke seg. Avgiftssubjektet
må fremme krav om endring av avgiftsoppgjøret innen tre år. Treårsfristen
starter å løpe ved utløpet av henholdsvis terminen for anskaffelsen
for inngående avgift og terminen for omsetning for utgående avgift. Fristen
avbrytes når endringsoppgaven er mottatt hos avgiftsmyndighetene.
Forslaget innebærer at når avgiftssubjektet
har anført for mye avgift i salgsdokumentet til kjøper, kan beregningsgrunnlaget
for utgående avgift bare endres dersom avgiftssubjektet har rettet
feilen overfor kjøperen. Avgiftsmyndighetene kan frafalle dette
vilkåret i særlige tilfeller, men har da adgang til å gjøre fradrag
i tilbakebetalingssummen tilsvarende det beløpet avgiftssubjektet
har veltet over på kundene sine.
Departementet foreslår videre at hvis avgiftsmyndighetene
ikke tar til følge kravet om endring av avgiftsoppgjøret, skal det
fattes vedtak om dette. Avslaget kan påklages til Klagenemnda for
merverdiavgift.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
18.
Forslaget om lovfesting av bestemmelser om registrerte
næringsdrivendes adgang til å kreve endring av merverdiavgiftsoppgjøret
for tidligere terminer innebærer langt på vei en lovfesting av gjeldende
rett. Forslaget vil derfor bare i begrenset grad få økonomiske og
administrative konsekvenser.
Sammenlignet med i dag vil forslaget som den store
hovedregel ikke innebære endringer med hensyn til hvor langt tilbake
i tid avgiftssubjektene kan oppnå retting av avgiftsoppgjøret. Forslaget
vil derfor i utgangspunktet ikke få provenymessige konsekvenser
av særlig omfang.
For myndighetene vil forslaget om at avgiftsubjektene
ikke kan kreve utbetaling av til gode avgift for terminer mer enn
tre år tilbake i tid, antakelig innebære noe reduserte kostnader.
Departementet legger blant annet til grunn at det vil medføre reduserte
kostnader at det ikke lenger vil være nødvendig å ta stilling til
spørsmålet om frafall av foreldelsesinnsigelse, og om bestemmelsen
om tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr. 1 kommer til anvendelse.
Besparelsen må antas å bli særlig stor i perioder hvor mange avgiftssubjekter
vil fremme endringskrav, eksempelvis dersom forståelsen av sentrale bestemmelser
i merverdiavgiftsregelverket avklares til avgiftssubjektenes gunst.
Forslaget medfører behov for enkelte systemmessige
endringer hos avgiftsmyndighetene. Det er grunn til å anta at disse
kan gjennomføres med forholdsvis begrensede kostnader.
Departementet legger til grunn at forslaget
gjør at regelverket blir mer forutsigbart og enklere å forholde
seg til for avgiftssubjektene. I den grad dette leder til at de
bruker mindre tid og ressurser på å fremme eller vurdere å fremme
krav som knytter seg til tidligere terminer, vil dette føre til reduserte
administrative kostnader også for avgiftssubjektene.
Departementet foreslår at lovendringene trer
i kraft 1. januar 2011, og får virkning for avgiftsoppgjør hvor
terminen utløper etter ikrafttredelsen. For avgiftsoppgjør hvor
terminen utløper før ikrafttredelsen vil endringsadgangen fortsatt
reguleres av reglene i foreldelsesloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag til endringer i merverdiavgiftsloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at regjeringen fremmer forslag om å
lovfeste næringsdrivendes rett til å endre merverdiavgift tre år
tilbake i tid dersom det er til egen gunst, men at de fortsatt har
plikt til å endre tilbake hvis det er til statens gunst, uavhengig
av om det er den næringsdrivende selv eller staten som har forårsaket
feilen. Disse medlemmer mener at denne forskjellen
i ulike endringsfrister er urimelig og dårlig begrunnet.
Disse medlemmer viser til at
de tilsvarende fristene i Danmark og Sverige er henholdsvis 3 og
6 år, og likt (symmetrisk) både når det gjelder retter og plikter. Disse
medlemmer mener at tilsvarende symmetriske rettigheter må
gjelde i også i Norge og fremmer derfor forslag om at både rett
og plikt til å endre merverdiavgift ved feil, settes til 6 år.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel 18 i loven skal lyde:
Kapittel 18. Fastsetting av merverdiavgift ved skjønn
og endring av merverdiavgiftsoppgjør mv.
§ 18-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Fastsetting ved skjønn kan foretas inntil
seks år etter utløpet av den aktuelle terminen.
§ 18-2 annet ledd skal lyde:
(2) Fastsetting kan foretas inntil seks år etter
utløpet av den aktuelle terminen.
§ 18-3 skal lyde:
§ 18-3 Endring av merverdiavgiftsoppgjør etter krav
fra avgiftssubjektet mv.
1. Registrerte avgiftssubjekter
kan kreve endring av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift
og beløpet for inngående merverdiavgift for tidligere terminer.
Krav om endring må være kommet inn frem til avgiftsmyndighetene
senest seks år etter utløpet av terminen.
2. Når det er oppgitt for mye merverdiavgift
i salgsdokumentasjon, kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift
kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift endres bare
dersom feilen er rettet overfor kjøperen. Avgiftsmyndighetene kan
i særlige tilfeller bestemme at dette vilkåret ikke skal gjelde,
og at tilbakebetalingskravet, når retting ikke kreves, skal begrenses
til den delen av avgiften som avgiftssubjektet ikke har veltet over
på andre.
3. Kravet fremmes ved innsending av omsetningsoppgave
med endringer i tidligere levert omsetningsoppgave etter kapittel
15. § 15-7 tredje og fjerde ledd og § 15-8 annet ledd gjelder tilsvarende.
4. Dersom avgiftsmyndighetene helt eller
delvis ikke tar til følge krav etter første ledd, skal det fattes
vedtak om dette.
5. Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende
for mottakere som skal levere omsetningsoppgave etter § 15-6.
Nåværende § 18-3 blir ny § 18-4.
§ 18-4 første ledd første punktum skal lyde:
Vedtak etter § 18-1, § 18-3, § 21-2 og § 21-3
kan endres av skattekontoret og Skattedirektoratet,
§ 18-4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Slikt vedtak kan treffes inntil seks år etter
utløpet av vedkommende termin.
§ 19-1 første ledd første punktum skal lyde:
Klagenemnda for merverdiavgift avgjør klage over
skattekontorets eller Skattedirektoratets vedtak etter § 18-1, § 18-3,
§ 18-4 første og annet ledd, § 21-2 og § 21-3.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Departementet foreslår å innføre søksmålsfrister i
merverdiavgiftsloven og tolloven.
I merverdiavgiftsloven skal avgiftssubjektet kunne
gå til søksmål til prøving av et avgiftsoppgjør i seks måneder regnet
fra utløpet av den terminen avgiftsoppgjøret gjelder eller fra melding
om vedtak ble sendt avgiftssubjektet. Dette innebærer at avgiftssubjektet
innen en frist på seks måneder kan gå til søksmål for å prøve gyldigheten
av et avgiftsoppgjør basert på omsetningsoppgaven som det selv har
levert inn. Når avgiftsoppgjøret er fastsatt i vedtak, gjelder seksmånedersfristen
fra melding om vedtak ble sendt avgiftssubjektet. Se forslag til
nytt tredje ledd i merverdiavgiftsloven § 20-1.
Forslaget om å innføre søksmålsfrist i merverdiavgiftsloven
må ses i lys av departementets forslag om endring av avgiftsoppgjør
etter krav fra avgiftssubjektet, se kapittel 18. Etter dette forslaget
skal avgiftssubjektet kunne kreve forvaltningsmessig endring av
avgiftsoppgjøret i inntil tre år fra utløpet av terminen.
I tolloven må søksmål mot tollmyndighetenes vedtak
reises innen seks måneder etter at melding om vedtaket ble sendt
tollskyldneren. Se forslag til ny § 12-14 i tolloven.
Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
19.
Forslaget om å innføre søksmålsfrister i merverdiavgiftsloven
og tolloven er et ledd i en prosess hvor krav om tilbakebetaling
av merverdiavgift og toll går fra å være regulert av pengekravsrettslige
regler, til å reguleres av bestemmelser om administrativ endring
med en tilhørende søksmålsadgang.
Den foreslåtte bestemmelsen om at avgiftssubjektet
kan kreve endring av avgiftsoppgjør tre år bakover i tid er den
samme fristen som dagens hovedregel om foreldelse av krav på tilbakebetaling
av merverdiavgift etter foreldelsesloven § 2. Fristen for å fremme
krav om endring av fortollingen etter tolloven §§ 12-11 og 12-12
er også like lang som fristen for å kreve tilbakebetaling etter
tolloven § 58, slik denne lød fram til 1. januar 2008. Departementet
legger derfor til grunn at omleggingen samlet sett vil ha begrensede
økonomiske konsekvenser for avgiftssubjektene og tollskyldnerne,
så vel som for myndighetene.
Avgiftssubjektene og tollskyldnerne vil i en overgangsperiode
måtte sette seg inn i og anvende de nye reglene. Samtidig vil det
nye regelverket på flere punkter være enklere og mindre kostnadskrevende
å forholde seg til. Et eksempel på dette er at avgiftssubjektene
ikke trenger å ta ut søksmål for å avbryte foreldelsesfristen etter
foreldelsesloven samtidig som de krever forvaltningsmessig endring
av avgiftsoppgjør de mener er uriktige. Det vil være tilstrekkelig
å fremme endringskravet overfor avgiftsmyndighetene innenfor treårsfristen,
og det er først nødvendig å ta ut søksmål innen seks måneder etter
at melding om vedtaket ble sendt.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft 1. januar 2011.
Departementet foreslår at søksmålsfristen i merverdiavgiftsloven
§ 20-1 tredje ledd skal gjelde for avgiftsoppgjør hvor terminen
utløper etter ikrafttredelsen. Tilsvarende gjelder for forslaget
om endring av tidligere avgiftsoppgjør, se avsnitt 18.8. Dette innebærer
at foreldelsesloven fortsatt vil gjelde for avgiftsoppgjør hvor
terminen har utløpt før ikrafttredelsen.
I tolloven foreslår departementet en overgangsbestemmelse
som sier at for vedtak truffet før ikrafttredelsen gjelder søksmålsfristen
fra 1. januar 2011. Dermed vil det også for disse vedtakene gjelde
en søksmålsfrist på minst seks måneder. Departementet foreslår en
tilsvarende overgangsbestemmelse for merverdiavgift ved innførsel
etter merverdiavgiftsloven § 13-3 annet ledd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til endringer i merverdiavgiftsloven og
tolloven.
Skattyterne skal i selvangivelsen gi en oversikt over
egen brutto formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger
som har betydning for gjennomføringen av ligningen. I dag mottar de
aller fleste personlige skattytere en forhåndsutfylt selvangivelse.
Tradisjonelt har skatteetaten sendt papirversjon av den forhåndsutfylte selvangivelsen
og andre oppgaver til skattyterens folkeregistrerte adresse eller
til adressen som er registrert i Enhetsregisteret. De siste årene
har skatteetaten utviklet flere elektroniske tjenester som forenkler
skattyternes innrapporteringer av selvangivelser og andre oppgaver
og som legger til rette for at forvaltningen kan arbeide mer effektivt.
Et viktig utslag av denne utviklingen er at det nå foreligger tekniske muligheter
for at etaten kan legge den forhåndsutfylte selvangivelsen ut i
Altinn-portalen. Skattyteren (og bare han/hun) kan da bruke portalen
både til å hente fram selvangivelsen sin og eventuelt returnere
den med innlagte endringer og tilføyelser etter sin gjennomgang
av den.
Datatilsynet gjennomførte i 2008 en tilsynskontroll
hos Skattedirektoratet og Altinn Sentralforvaltning. Datatilsynet
tok da opp spørsmålet om skatte-etaten har hjemmel for å gjøre den forhåndsutfylte
selvangivelsen tilgjengelig via Altinn-portalen. Etter en klagerunde
konkluderte Datatilsynet i brev 8. juni 2009 med at det foreligger
tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for skatteetaten til å gjøre selvangivelsene
tilgjengelige på nettportalen Altinn, men at de ser det som svært
hensiktsmessig at hjemmelsgrunnlaget presiseres i ligningsloven.
Departementet foreslår på denne bakgrunn å presisere
i ligningsloven at skatteetaten kan gjøre den forhåndsutfylte selvangivelsen
tilgjengelig for skattyteren ved elektronisk kommunikasjon. Samtidig
foreslås det presisert i ligningsloven at også andre helt eller
delvis forhåndsoppfylte oppgaver, og skatteoppgjøret, kan gjøres
elektronisk tilgjengelig for mottakeren.
Skatteetaten utøver forvaltningsmyndighet også etter
andre lover hvor forhåndsutfylte oppgaver gjøres tilgjengelig elektronisk
for mottakeren, for eksempel flyttemelding etter folkeregisterloven
og omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven. I tillegg gjøres
skattekort etter skattebetalingsloven elektronisk tilgjengelig for skattyter.
Departementet foreslår derfor at det gis bestemmelser om at skatteetaten
kan gjøre forhåndsutfylte oppgaver mv. tilgjengelig for mottakerne
ved elektronisk kommunikasjon også i folkeregisterloven, svalbardskatteloven,
artistskatteloven, folketrygdloven, skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven.
Dette innebærer ingen endringer i adgangen til
å sende ut oppgaver, skatteoppgjør og skattekort på papir.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
20.
Forslagene utvider ikke eksisterende ordninger for
elektronisk tilgjengeliggjøring av helt eller delvis forhåndsutfylte
oppgaver, men klargjør hjemmelen for dagens praksis. Departementet legger
derfor til grunn at forslaget ikke vil ha økonomiske eller administrative
konsekvenser for de oppgavepliktige og heller ikke for skatteetaten.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til endringer i ligningsloven, merverdiavgiftsloven, folkeregisterloven,
svalbardskatteloven, artistskatteloven, folketrygdloven og skattebetalingsloven.
Departementet foreslår å innta bestemmelser
i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven om
at skattemyndighetene kan kreve at arbeidstakere som skal ha id-kort
etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven, framviser id-kortet.
Skattemyndighetene kan i dag ikke kreve å få se id-kortene når de
er på stedlige kontroller. Adgangen til å kreve id-kortene framlagt
vil styrke skattekontrollen. Departementet foreslår at adgangen
gis til skattekontorene som foretar kontroller i medhold av ligningsloven, merverdiavgiftsloven
og skattebetalingsloven, og til skatteoppkreverne som foretar kontroll
etter skattebetalingsloven.
I 2007 ble det gitt regler som pålegger arbeidsgivere
i bygge- og anleggsbransjen å utstyre arbeidstakerne med id-kort.
Ordningen er hjemlet i forskrift gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 4-1.
Id-kortforskriften har særlig som formål å beskytte arbeidstakernes
helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. Krav om id-kort skal også bidra
til å gi bedre oversikt over aktørene på bygge- og anleggsplassene.
Id-kortene skal foruten opplysninger om kortinnehaver, ha opplysninger om
navn på arbeidsgiver og organisasjonsnummer for registreringspliktige
virksomheter. Det er et vilkår for å få utstedt id-kort at arbeidsgiveren
har oppfylt sine opplysningsplikter til det offentlige, herunder
enkelte opplysningsplikter på skatte- og avgiftsområdet. Id-kortordningen administreres
av Arbeidstilsynet.
Skattemyndighetene bruker stedlige kontroller som
ett av flere virkemidler for å sikre at skattyterne oppfyller sine
forpliktelser etter skatte- og avgiftslovgivningen. Skattemyndighetene kan
i dag ikke kreve at arbeidstakerne framviser id-kortene når de utfører
kontroll på bygge- og anleggsplasser. En adgang til å kreve id-kortene framlagt
vil bedre skattemyndighetenes grunnlag for å drive skattekontroll
og forenkle deres arbeid.
Etter anmodning fra Finansdepartementet sendte Arbeidsdepartementet
8. mars 2010 på høring forslag om at skattemyndighetene skal få
adgang til å kreve id-kortene framlagt når de gjennomfører stedlige
kontroller. Forslaget er inntatt i avsnitt 3.4 i dokumentet «Høring
om ny forskrift om id-kort – innføring av krav om id-kort for renholdsbransjen,
samt enkelte endringer i dagens ordning for bygge- og anleggsbransjen». Hjemmel
for skattemyndighetene til å kreve kortene framlagt er foreslått
inntatt i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
21.
Vilkårene for å utstede id-kort endres ikke
ved at skattemyndighetene gis hjemmel til å kreve at arbeidstakerne
framlegger kortet. Det legges derfor til grunn at forslaget kan
gjennomføres uten nevneverdige administrative konsekvenser for virksomhetene
som omfattes av id-kortordningen. Den foreslåtte adgangen til å
kreve id-kortene framlagt vil forenkle skattemyndighetenes arbeid
og det vil ikke være behov for økte ressurser hos skattemyndighetene.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft straks.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag til nye bestemmelser i ligningsloven,
merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre mener at et sterkt personvern er avgjørende både
for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at
hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og
inngripen i privatlivet. Disse medlemmer vil vise
til at personvernet i dag enten står under et sterkt press eller
er på vikende front på mange områder. Disse medlemmer mener
at personvernet altfor lett «ofres» av hensyn til andre tilsynelatende
gode hensikter. Forslaget om å gi hjemmel for skattemyndighetene
til å kreve å se id-kort er et typisk eksempel på en slik sak.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra
Datatilsynet hvor det framgår at Datatilsynet går mot forslaget
med følgende begrunnelse:
«Etter Datatilsynets vurdering fremstår det som svært
uheldig av personvernhensyn å åpne for tilgang til og kontroll av
id-kortene for skattemyndighetene. Opplysninger samlet inn i tilknytning
til idkortene er ment benyttet for ’å ivareta sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø’, jf. forskriftens § 1, og da i særdeleshet motvirke
sosial dumping. Bruk av opplysningene til et annet formål, skattekontroll,
er etter tilsynets oppfatning ikke et forenlig formål med det opprinnelige,
jf. Personopplysningsloven § 11 bokstav c. En bruk av personopplysninger
til et ikke forenlig formål, krever etter den nevnte bestemmelsen
et samtykke fra den registrerte selv.»
Disse medlemmer mener at regjeringen
tar alt for lett på denne utfordringen når den i Prop. 1 LS nærmest
avfeier Datatilsynets henvisning til personopplysningslovens § 11
som relevant. Disse medlemmer føler seg ikke betrygget
av departementets argumentasjon og mener at hensynet til personvernet
er viktigere enn hensynet til skattemyndighetens kontrollrutiner
og går derfor mot forslaget.
Departementet foreslår å oppheve ordningen med
at arbeidsgiver ved beregningen av forskuddstrekk kan gjøre fradrag
for underholdsbidrag til fraseparert eller fraskilt ektefelle (ektefellebidrag),
som arbeidsgiver trekker i lønnen etter pålegg fra Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
(NAVI). I stedet for at arbeidsgiverne gjør fradrag for ektefellebidraget, foreslår
departementet at det tas hensyn til betalt ektefellebidrag ved utskriving
av skattekortet. Arbeidsgivers plikt etter ligningsloven § 6-2 nr. 3
bokstav a første punktum til å gi opplysninger i lønnsoppgaven om
fradrag for underholdsbidrag foreslås som en følge av dette også
opphevet.
Etter skattebetalingsloven § 5-9 første ledd
bokstav b kan arbeidsgiver ved beregning av forskuddstrekket gjøre
fradrag for underholdsbidrag som arbeidsgiveren trekker i lønnen
etter pålegg fra NAVI. Ordningen gjelder kun underholdsbidrag skattyter
har rett til fradrag for ved ligningen. I praksis gjelder dette underholdsbidrag
til fraseparert eller fraskilt ektefelle.
Arbeidsgiver kunne fram til 2003 ved beregning av
forskuddstrekk gjøre fradrag for underholdsbidrag til barn. Slike
bidrag gir ikke lenger rett til fradrag ved ligningen og skal derfor
heller ikke omfattes av fradragsretten ved arbeidsgivers beregning
av forskuddstrekket.
På grunn av NAVIs taushetsplikt får ikke arbeidsgiver
opplyst om det pålagte underholdsbidraget er til barn eller er et
ektefellebidrag. Slik informasjon må i tilfelle innhentes fra skattyter
(arbeidstakeren). Skatteetaten har erfart at arbeidsgiverne i stor
utstrekning behandler alle trekk pålagt av NAVI etter bestemmelsen
i skattebetalingsloven § 5-9 første ledd bokstav b, og dermed også
gir fradrag ved beregningen av forskuddstrekket for underholdsbidrag
til barn. Underholdsbidrag til barn utgjør den vesentlige andel
av trekkene pålagt av NAVI. Når arbeidsgiver gjør fradrag for underholdsbidrag
til barn ved beregningen av forskuddstrekket, blir skattetrekket
for lavt fordi dette bidraget ikke er fradragsberettiget ved ligningen.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel
22.
Forslaget er i hovedsak en endring av teknisk karakter.
Forslaget antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser
av betydning for skatteetaten, men vil i noen grad forenkle skatteetatens
arbeid med forskuddsutskrivingen. Forslaget vil også forenkle arbeidsgivers
arbeid med forskuddstrekket.
Departementet foreslår at opphevelsen av skattebetalingsloven
§ 5-9 første ledd bokstav b og endringen i ligningsloven § 6-2 nr.
3 bokstav a trer i kraft straks, men med virkning for forskuddstrekk
for inntektsåret 2011 og senere.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til endringer i ligningsloven og skattebetalingsloven.
Reisefradrag gis til yrkesaktive med reisekostnader
som overstiger en nedre grense, uavhengig av reisemåte. Normale
reisekostnader anses å være inkludert i minstefradraget. Reisefradraget er
1,50 kroner per km (0,70 kroner per km over 35 000 km) i 2010, uavhengig
av faktiske reisekostnader. Nedre grense for å få fradraget er 13 700
kroner. Det gis kun fradrag for den delen av reisekostnadene som
overstiger den nedre grensen.
Regjeringen foreslår å prisjustere nedre grense
i reisefradraget ved å øke grensen fra 13 700 kroner til 13 950
kroner. Kilometersatsen foreslås videreført nominelt. Forslaget
er nærmere omtalt under avsnitt 3.2.4 og kapittel 23 i proposisjonen.
Det vises til forslag til endring av beløpsgrensen i
skatteloven § 6-44 første ledd annet punktum. Departementet foreslår
at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag til endring i skatteloven.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
adferd. Dette medlem mener at med Venstres skattepolitikk
blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter
og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensning; en
slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for
miljøet og bra for næringslivet. Som en ledd i en slik omlegging
foreslår dette medlem å øke grensen for fradrag for
reiseutgifter knyttet til arbeid til 15 000 kroner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget er begrenset til den del av beløpet
som overstiger 15 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Ved lov 14. desember 2007 nr. 107 ble det vedtatt
endringer i den særskilte skatteordningen for rederiselskap, jf.
Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) kapittel 3. Endringene medførte blant
annet endelig fritak for skatt på overskudd fra skipsfartsvirksomhet,
med virkning fra og med inntektsåret 2007. Før endringen var rederiskatteordningen
basert på en uttaksmodell, det vil si at skipsfartsinntekter ikke
ble skattlagt ved opptjening, men først når ikke skattlagt inntekt ble
delt ut (som utbytte mv.) eller selskapet trådte ut av ordningen.
Ved omleggingen av rederiskatteordningen ble det vedtatt overgangsregler
for behandling av de latente skatteforpliktelsene for selskap som
ble lignet etter den særskilte beskatningsordningen for inntektsåret
2006, og som for inntektsåret 2007 valgte å fortsatt bli lignet
etter den særskilte beskatningsordningen, jf. overgangsreglene til endringene
i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedtatt ved lov 14. desember
2007 nr. 107.
Ved lov 25. juni 2010 nr. 41 ble det vedtatt
endringer i overgangsreglene i forbindelse med oppfølgingen av Høyesteretts
plenumsdom om overgangsreglene til rederiskatteordningen og Grunnloven
§ 97, jf. Prop. 126 LS (2009–2010) kapittel 4. (Dommen er publisert
i Rt. 2010 s. 143 følgende.) Endringene gikk blant annet ut på gjeninnføring
av en uttaksmodell for de latente skatteforpliktelsene som er opparbeidet
innenfor rederiskatteordningen fram til 2007, samt en rekkefølgeregel,
krav til minste realkapitalandel og innstramninger i forbudet mot
å yte lån og stille sikkerhet til fordel for nærstående (basisordningen).
I tillegg ble det innført en frivillig oppgjørsordning som går ut
på at selskapene istedenfor basisordningen kan velge en endelig, moderat
skattlegging av de ubeskattede inntektene som er opparbeidet innenfor
rederiskatteordningen fram til 2007.
Departementet foreslår i det følgende enkelte opprettinger
og presiseringer i overgangsreglene til endringene i skatteloven
§§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107. Endringene
foreslås gjennomført ved endringer i lovvedtaket av 25. juni 2010
nr. 41. Overgangsreglene ble inntatt i sin helhet i det sistnevnte lovvedtaket.
Etter overgangsreglenes sjette ledd skal gjenstående
ubeskattet gevinst etter overgangsreglenes annet ledd tas til inntekt
ved uttreden av rederiskatteordningen. For selskap som velger oppgjørsordningen
er det eventuell gjenstående ubeskattet gevinst etter oppgjørsordningen
som skal tas til inntekt ved uttreden av ordningen, jf. ellevte
ledd siste punktum i overgangsreglene.
Etter skatteloven § 8-17 første ledd bokstav
a og b skal et selskap anses trådt ut av ordningen fra og med det
inntektsåret da det framsettes krav om skattlegging etter alminnelige
regler, eller fra og med det inntektsåret da selskapet bryter vilkårene
for særskilt rederibeskatning. Før omleggingen av rederiskatteordningen
i 2007 ville også likvidasjon innbære uttreden fra og med det inntektsåret
da selskapet ble likvidert. Dette framgikk av den daværende bestemmelsen
i skatteloven § 8-17 første ledd bokstav c. Bakgrunnen for dette
var at utdeling ved likvidasjon ikke anses som utbytte i skattemessig
sammenheng, men som realisasjonsvederlag for aksjene etter skatteloven
§ 10-37 første ledd, jf. skatteloven § 10-11 annet ledd. Det foreligger
ikke hjemmel for skattlegging av utdelingen ved likvidasjon på selskapets
hånd, og den ubeskattede kapitalen i selskapet ville uten en slik
regel blitt varig fritatt for skatt på selskapsnivå.
Etter omleggingen av rederiskatteordningen til en
ordning med endelig skattefritak var det ikke lenger behov for at
selskapet skulle skattlegges ordinært i likvidasjonsåret, ettersom
selskapets skipsfartsinntekter er endelig fritatt for beskatning.
Bestemmelsen i skatteloven § 8-17 første ledd bokstav c ble derfor
opphevet ved lov 14. desember 2007 nr. 107, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008)
avsnitt 3.4.6.3.
Etter gjeldende regler kan rederiselskap skattlegges
etter de særskilte rederiskattereglene også i likvidasjonsåret.
Ved likvidasjon av selskap vil selskapet tre ut av rederiskatteordningen
fra og med det tidspunkt da selskapet likvideres, og gjenstående
ubeskattet gevinst skal tas til inntekt. Dette framgår imidlertid
ikke uttrykkelig av overgangsreglene. For å presisere at gjenstående
ubeskattet gevinst etter overgangsreglenes annet eller ellevte ledd
skal tas til inntekt i likvidasjonsåret, foreslås det et tillegg
til overgangsreglenes sjette ledd og ellevte ledd siste punktum.
Departementet viser til forslag til endring
i sjette ledd første punktum og ellevte ledd siste punktum i overgangsreglene
til endringene i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17. Det foreslås
at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010.
Dersom et selskap trer ut av rederiskatteordningen
skal eventuell gjenstående ubeskattet gevinst på oppgjørskontoen
tas til inntekt i uttredelsesåret, jf. sjette ledd i overgangsreglene.
For selskap som velger den frivillige oppgjørsordningen vil uttreden
av rederiskatteordningen før utgangen av treårsperioden 2010–2012
medføre at eventuell gjenstående ubeskattet gevinst etter oppgjørsordningen
tas til inntekt i uttredelsesåret, jf. ellevte ledd siste punktum
i overgangsreglene.
For å unngå eventuell tvil om hvilken gevinst som
skal tas til inntekt ved uttreden av rederiskatteordningen for selskap
som velger oppgjørsordningen, foreslås departementet at det presiseres
i sjette ledd i overgangsreglene at det for slike selskap er eventuell
gjenstående ubeskattet gevinst etter oppgjørsordningen som skal
tas til inntekt ved uttreden av ordningen, jf. ellevte ledd siste
punktum i overgangsreglene.
Departementet viser til forslag til nytt sjette
ledd annet punktum i overgangsreglene til endringene i skatteloven
§§ 8-14, 8-15 og 8-17. Det foreslås at endringen trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2010.
Ved omleggingen av rederiskatteordningen i 2007
ble det vedtatt at finansunderskudd ikke kan fradragsføres i inntekt
beregnet etter overgangsreglene for behandling av latente skatteforpliktelser
opptjent før 2007. Finansunderskudd kan kun fradragsføres i framtidige
finansinntekter, jf. skatteloven § 8-15 femte ledd. Fradragsbegrensningen
har sammenheng med at det innenfor rederiskatteordningen skilles
mellom finansinntekter og skipsfartsinntekter, og at det ikke er
adgang til å samordne slike inntekter skattemessig.
Forbudet mot å fradragsføre finansunderskudd
i inntekt beregnet etter overgangsreglene ble videreført ved endringene
i overgangsreglene vedtatt ved lov 25. juni 2010 nr. 41, jf. overgangsreglenes
niende ledd. Av ordlyden i overgangsreglene framgår det imidlertid
at forbudet mot å fradragsføre finansunderskudd kun gjelder for
beregnet inntekt ved utdelinger (utbytte mv.) innenfor basisordningen,
jf. femte ledd i overgangsreglene. Inntekt beregnet etter den frivillige
oppgjørsordningen og ved brudd på kravet til minste realkapitalandel
knytter seg også til oppgjør av de latente skatteforpliktelsene
opparbeidet før 2007, jf. ellevte og tolvte ledd i overgangsreglene.
Departementet foreslår derfor at det presiseres i niende ledd i
overgangsreglene at forbudet mot å fradragsføre finansunderskudd
også skal gjelde inntekt beregnet etter den frivillige oppgjørsordningen
og ved brudd på kravet til minste realkapitalandel.
Departementet viser til forslag til endring
i niende ledd i overgangsreglene til endringene i skatteloven §§ 8-14,
8-15 og 8-17. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2010.
Ved lov 25. juni 2010 nr. 41 ble det vedtatt
at det skal gjelde et krav til minste realkapitalandel for selskap
innenfor basisordningen, jf. tolvte ledd i overgangsreglene.
For å hindre uønskede tilpasninger til kravet
til minste realkapitalandel, skal skip som inngår i avtale om totalbefraktning
med et konsernforbundet selskap ikke inngå i utregningen av realkapitalandelen,
dersom overskuddet fra driften av skipet er skattlagt lavt på innleiers
hånd i det landet (de landene) som har rett til å skattlegge overskuddet,
jf. tolvte ledd bokstav c i overgangsreglene. Av Prop. 126 LS (2009–2010)
avsnitt 4.3.2.2 framgår det at regelen kun skulle gjelde for avtaler
om utleie av skip som er inngått 11. mai 2010 eller senere. Ved
en inkurie ble dette virkningstidspunktet for regelen ikke tatt med
i lovforslaget, og dermed heller ikke i den senere vedtatte lovteksten.
Departementet foreslår derfor en oppretting
i tolvte ledd bokstav c i overgangsreglene slik at regelen kun skal
gjelde for avtale om utleie av skip som er inngått 11. mai 2010
eller senere. Departementet viser til forslag til endring i tolvte ledd
bokstav c i overgangsreglene til endringene i skatteloven §§ 8-14,
8-15 og 8-17. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2010.
Selskap innenfor den særskilte skatteordningen for
rederiselskap må oppfylle nærmere fastsatte vilkår, jf. skatteloven
§§ 8-11 til 8-13. Selskap anses trådt ut av ordningen fra og med
det inntektsåret da vilkårene etter skatteloven §§ 8-11 til 8-13
brytes, jf. skatteloven § 8-17 første ledd bokstav b.
Etter skatteloven § 8-17 tredje ledd gjelder
det en rettefrist for brudd på vilkårene etter skatteloven § 8-11,
§ 8-12 og § 8-13 første og annet ledd. Skatteloven § 8-12 inneholdt
tidligere bestemmelser om forbud mot å yte lån til og stille sikkerhet
til fordel for nærstående. Disse bestemmelsene ble imidlertid opphevet
ved lov 12. desember 2008 nr. 99, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008–2009)
kapittel 7. Ved denne lovendringen ble ikke henvisningen til skatteloven
§ 8-12 i skatteloven § 8-17 tredje ledd tatt ut. Ved lov 29. mai 2009
nr. 29 ble skatteloven § 8-12 tilføyd igjen, med nye første og annet
ledd, som gjelder bindingstid og valg om å tre inn i ordningen for
selskap som tilhører samme konsern (konsernkrav), jf. Ot.prp. nr.
38 (2008–2009). Dersom et selskap bryter vilkåret om bindingstid,
og trer ut av ordningen før utløpet av en 10-årsperiode, kan det
tidligst tre inn igjen i ordningen etter utløpet av 10-årsperioden.
Trer et kvalifiserende selskap ut av rederiskatteordningen, og dermed
bryter konsernkravet, må alle konsernforbundne selskap også tre
ut av ordningen. Ved brudd på disse vilkårene skal det ikke gjelde
en rettefrist.
Departementet foreslår derfor at henvisningen
til skatteloven § 8-12 i skatteloven § 8-17 tredje ledd tas ut.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 8-17 tredje ledd.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
I Ot. prp. nr. 31 (2007–2008) fremmet Finansdepartementet
forslag om å ta inn en egen unntaksbestemmelse om arvingers innsyn
i avdødes ligningsopplysninger. I lovproposisjonen avsnitt 8.5.3
står det om forslaget at «Med arving menes her loddeiere som definert
i skifteloven § 124 første og annet ledd». Ved en inkurie ble det
i lovutkastet henvist til skifteloven § 123 første og annet ledd,
så bestemmelsen ble ved lov 9. mai 2008 nr. 21 om endringer i lov
13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) endret
med feil henvisning til skiftelovens bestemmelse.
Departementet foreslår at ligningslovens § 3-13 nr.
2 bokstav k endres slik at det henvises til riktig bestemmelse i
skifteloven. Det foreslås at endringene trer i kraft straks.
Ved lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i folketrygdloven
og enkelte andre lover ble betegnelsen foreldrepenger innført til
erstatning for betegnelsene fødselspenger og adopsjonspenger. Lovendringen
berørte blant annet ligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav b, hvor betegnelsene
«fødselspenger» og «omsorgspenger ved adopsjon» ble erstattet med betegnelsen
«foreldrepenger». Ved lov 26. oktober 2007 nr. 97 ble ligningsloven
§ 6-2 nr. 1 bokstav b endret, og ved en inkurie ble betegnelsen
«foreldrepenger» endret tilbake til «fødselspenger» og «omsorgspenger
ved adopsjon».
Ved lov 12. desember 2008 nr. 93 ble bestemmelsen
endret tilbake i tråd med endringene i folketrygdloven. Ved lov
18. desember 2009 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
ble imidlertid ligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav b endret, og ved
en feil ble betegnelsen «foreldrepenger» endret tilbake til «fødselspenger»
og «omsorgspenger ved adopsjon».
Departementet foreslår at bestemmelsen endres slik
at betegnelsene «fødselspenger» og «omsorgspenger ved adopsjon»
erstattes med betegnelsen «foreldrepenger». Det vises til forslag
til endring i ligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav b. Det foreslås
at endringene trer i kraft straks.
Bestemmelsen viser til skattebetalingsloven
av 21. desember 1952 nr. 2 § 2 som ble opphevet 1. januar 2009 og
erstattet med skattebetalingsloven av 17. juni 2005 nr. 67 § 4-1
første ledd bokstav a.
Ved ikrafttredelsen av skattebetalingsloven
av 2005 ble begrepsbruken endret slik at etterskuddsplikte skattytere
ble erstattet med upersonlige skattytere, jf. Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) avsnitt
10.5.
Departementet foreslår at enhetsregisterloven § 2
bokstav b endres slik at det henvises til gjeldende skattebetalingslov
og at betegnelsen «etterskuddspliktige» erstattes med betegnelsen «upersonlige»
i tråd med endret begrepsbruk. Det foreslås at endringene trer i
kraft straks.
Tolloven § 15-4 første ledd angir at deklareringsplikten
står ved lag også når tollmyndighetene tilbakeholder en vare. I
første ledd annet punktum henvises det til skattebetalingsloven
§ 4-10. Bestemmelsen finnes ikke. Riktig henvisning skal være skattebetalingsloven
§ 14-10 annet ledd. Det foreslås derfor at lovteksten opprettes
i tråd med dette.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til oppretting og presisering av lovtekst
omtalt ovenfor.
I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet
samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet,
aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges
etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets
skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd
i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å
gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd
gir departementet hjemmel til å fatte enkeltvedtak om skattefritak
ved overføringer mellom selskaper innenfor konsern med mer enn 90
pst. felles bakenforliggende eierfellesskap. Etter fast praksis
gis det ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen av de
nevnte fritakshjemlene. Når skattefritak innvilges, gis det gjennomgående
samtykke til utsettelse av skattlegging i form av vilkår som skal
sikre skattemessig kontinuitet.
Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende
vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge
fram en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder
saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven.»
På denne bakgrunn la departementet fram en orientering
i St.meld. nr. 16 (1997–1998) om praksis til og med 1996 etter den
tidligere omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år
har det vært tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp. nr. 1/Prop.
1 LS. Ved den tekniske revisjonen av skatteloven i 1999 ble bestemmelsene
i omdanningsloven overført til den nye skatteloven. Omtalen i proposisjonens
kapittel 25 gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet
i 2009 etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22. Totalt er 27 søknader
avgjort i 2009, mot 17 året før. 14 av sakene etter § 11-22 gjaldt
transaksjoner med virkning over landegrensene.
Komiteen tar omtalen
i Prop. 1 LS (2010–2011) kapittel 25 til orientering.
På bakgrunn av Innst. S. nr. 41 (1995–1996)
vedtok Stortinget 24. november 1995 følgende:
«II
Stortinget ber Regjeringen om årlig
å legge frem for Stortinget en oversikt over alle fradragsbeløp i
skatteloven slik at Stortinget positivt kan ta stilling til beløpsgrensene.
III
Stortinget
ber Regjeringen fremlegge forskriftsfastsatte beløpsgrenser i skatteloven,
merverdiavgiftsloven, ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven
mv. en gang i stortingsperioden. Ordningen iverksettes fra behandling
av skattevedtaket høsten 1996.»
I forbindelse med finanskomiteens behandling av
Ot.prp. nr. 1 (1996–1997) Skatteopplegget 1997 uttalte komiteen
at departementet i framtidige framleggelser også må ta med årstall
for de siste endringene av fradragsbeløp og beløpsgrenser, jf. Innst.
O. nr. 13 (1996–1997).
I vedlegg 4 følger en oversikt over fradragsbestemmelser
i skatteloven, med årstall for ikrafttredelse av de siste endringene
av beløpsgrensene.
Oversikten i år omfatter kun avsnitt II i Stortingets
vedtak, da vedtakets avsnitt III ble behandlet i skatteopplegget
for 2009.
Finansdepartementet vil fra og med 2011 publisere
oversikt over de aktuelle beløpsgrenser og fradragsbeløp på departementets
hjemmeside på internett. Publisering på hjemmesiden innebærer at
det kan gis en fullstendig oversikt hvert år, også over beløpsgrenser
i forskriftene gitt med hjemmel i skattelovgivningen. En publisering
på departementets hjemmeside vil gjøre oversiktene lettere tilgjengelig
for alle, og kan også holdes oppdatert gjennom året.
Stortingets vedtak fra 1995 innebærer at oversikten
over beløpsgrenser og fradragsbeløp skal legges fram for Stortinget
i budsjettproposisjonen. Hensikten med denne framleggelsen av beløpsgrensene
er at Stortinget får en mulighet til å ta stilling til om beløpsgrensene
bør endres. Departementet antar at publiseringen av oversiktene
på departementets hjemmeside vel så godt ivaretar dette formålet,
og legger derfor til grunn at det ikke er behov for at oversiktene
tas inn i budsjettproposisjonene i framtiden. Dette vil også kunne
bidra til å begrense omfanget av den sammenslåtte budsjettproposisjonen
med skatte- og avgiftsopplegget fra neste høst av.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at frikortgrensen
bør gis et betydelig løft, med 10 000 kroner til 49 600 kroner,
som et målrettet tiltak for å øke disponibel inntekt for unge som
har sommerjobb for å delfinansiere studier og andre med lave inntekter.
Dette vil gjøre at alle inntekter under 50 000 kroner er skattefrie.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
frikortgrensen bør følge den generelle lønnsutviklingen i samfunnet
og ser det som særlig viktig for å gi særlig ungdom under utdanning mulighet
til å følge den generelle levestandardsutvikling som andre grupper.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 40 900 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 40 900 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke betydningen av arbeidet
som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er
en stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige
organisasjoner er en måte å sikre finansie-ringen av frivilligheten
på og har utvilsomt utløst vekst i gavene til disse organisasjonene.
Frivilligheten bør stimuleres ytterligere. Disse medlemmer foreslår
fradragsrammen økt til 15 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet ledd skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke betydningen av arbeidet som utføres
av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er av stor samfunnsmessig
verdi. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte
å sikre finansieringen av frivilligheten på som utvilsomt har utløst
vekst i gavene til disse organisasjonene. Frivilligheten bør stimuleres
ytterligere. Dette medlem foreslår at fradragsrammen
økes til 24 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 24 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig
sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere
til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne
byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Disse
medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per
ansatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner
per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen
med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert til
et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil
reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake til nivået som
var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig å stimulere privat
sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og
pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor
øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres
en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger
fra pensjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2011.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital
for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og disse medlemmer styrke
ordningen kraftig slik at den gir ungdom en reell mulighet til å
spare et beløp som tilsvarer det egenkapitalkravet de møter hos
finansinstitusjonene. Disse medlemmer vil fjerne
øvre grense på totalt sparebeløp, heve årlig maksimalt sparebeløp
til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst. Ordningen
bør kun begrenses av årlig sparebeløp og alder.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 andre ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem.
Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14,
kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å øke maksimalt årlig sparebeløp i BSU-ordningen
til 25 000 kroner og samlet sparebeløp til 225 000 kroner. Dette
medlem peker på at en slik heving av beløpsgrensene vil stimulere
til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid
hvor det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert
egen bolig er dette viktig.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000
kroner per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan
ikke overstige 225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett
for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette
ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital
for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og dette
medlem mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen
for totalt sparebeløp. Ordningen bør kun begrenses av årlig sparebeløp
og alder. Dette medlem foreslår videre å øke fradragsprosenten
i ordningen fra 20 til 28 pst. slik at dette fradraget prosentvis
blir sidestilt med øvrige fradrag og samtidig oppheve det maksimale samlede
sparebeløpet i ordningen. Dette medlem viser i så
måte til den smule manglende logikk det er i at man (i enkelte tilfeller)
kan måtte betale 28 pst. kapitalskatt av renteinntektene på BSU-innskuddene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste
kronebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000
kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges
samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver
av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at staten
hvert år får inntekter av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen.
I mange andre land finnes det ordninger med at denne typen arv tilfaller
frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten,
jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2011 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften
gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser
til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut
beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg,
hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener
på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt
arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Disse medlemmer vil avskaffe
arveavgiften i sin helhet fra 1. januar 2011, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet
av arve- og gavemottaker 1. januar 2011 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a. Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b. Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jfr. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37.
c. Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jfr.
samme lovs §§ 1 og 12.
d. Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2, tredje ledd, ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift m.v.)
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at arveavgift er en urimelig avgift å pålegge
eiere av familieeide bedrifter når de arver bedriften, og vil drive
den videre. Det må være en overordnet oppgave å oppmuntre neste
generasjon å drive videre familiebedriften framfor å legge den ned
eller selge den, med fare for tap av lokale arbeidsplasser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
Ny § 4A skal lyde:
§ 4A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave
av næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter
i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av
§ 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra
arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene
og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet
da rådigheten anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller
begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte
ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende
vilkår er oppfylt:
a. Enkeltpersonforetaket
eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b. overdrageren eller dennes ektefelle
eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller
indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved
avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med
andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer
og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere
var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller
samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A
skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges
verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar
verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd,
skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av
beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller
på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene
som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes
fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller
utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere
atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller
inn under fritaksordningen etter denne paragraf, fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort
eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene,
og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten
over midlene i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller
en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel
for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første
ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel
av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for
hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første
ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige
opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon,
fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler.
Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare
avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller
andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving
eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet
etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende
gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 10-32 oppheves.
III
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven § 9 og § 10, går
over 1. januar 2011 eller senere.
Endringen under II trer i kraft fra 1. januar 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært god
sosial profil og er forundret over at regjeringen ikke synes å ha
ambisjoner utover å lønnsjustere øvre grense. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II økte minstefradraget kraftig i forhold
til det denne regjeringen har gjort og ga skattelettelser på 5 500
2011-kroner i sin periode, mot 649 2011-kroner for denne regjeringen.
For norsk velferd og arbeidsmarked er det helt sentralt å stimulere flere
til å jobbe framover. Det er dermed viktig gjennom heving av minstefradraget
i lønnsinntekt å øke insentivet for flere til å jobbe. Høyre foreslår
derfor å heve øvre grense med 5 000 kroner utover regjeringens forslag,
til 80 150 kroner, samtidig som prosentsatsen økes med 1 prosentpoeng
til 37 pst.
Disse medlemmer viser til endringsforslag
i skattevedtaket i Innst. 3 S (2010–2011), og fremmer samtidig følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven
§ 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 37 prosent
av summen av slik inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil prioritere gode velferdsordninger for alle
fremfor store generelle skattelettelser. Dette medlem vil
imidlertid foreta noen vridninger i skattesystemet ved blant annet
å redusere skatt på arbeid, særlig overfor personer med lavere inntekter,
og foreta en dreining bort fra skatt på næringsliv og verdiskaping. Dette medlem vil
vektlegge sterkere miljøavgifter og avgifter på helseskadelige produkter.
Dette innebærer blant annet at dette medlem for å
redusere skattebelastningen for personer med lave inntekter, foreslår
i denne innstillingen økt minstefradragssats fra 36 til 37 pst.
og i Innst. 3 S (2010–2011) økt øvre grense i minstefradraget til
79 000 kroner.
Dette medlem fremmer her følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 37 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger.
II
Endringen under I trer i krafts straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt
med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor
både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet.
Dette medlem vil gi mest skattelette
til dem som har de minste inntektene. Den enkleste måten å gjøre
dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle
til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter. Dette
medlem foreslår derfor både å øke minstefradraget til 77 000
kroner og å øke satsen fra 36 pst. til 38 pst. En slik satsøkning
vil først og fremst komme dem med inntekter under 205 000 kroner
til gode.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 38 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger
og attføringspenger.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling,
herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene
for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er
av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk
vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere
kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles
og utvikle nye produkter for å overleve.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag og ønsker å øke
grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til
12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner
og fjerne regelen om at kostnader ved personal og indirekte kostnader
antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer
per år, samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene
for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert
år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav av og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent
av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 millioner kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 millioner kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppreguleres
årlig i henhold til konsumprisindeksen.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt
med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor
både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Som
et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem at
det blir et ekstra kriterium i Skattefunn-ordning hvor det gis adgang til
å utgiftsføre ytterligere 2 mill. kroner ut over det som er angitt
i § 16-40 annet ledd bokstav a og 4 mill. kroner utover det som
er angitt i § 16-40 annet ledd bokstav b for FoU knyttet til klima, miljø
og energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 16 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 16 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av å legge forholdene til rette for at bedrifter ikke velger bort
inntak av nye lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige
med nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske
yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass
når de trenger det. Det er også slik at manglende lærlingplasser
medfører økte kostnader for fylkeskommunene som da må opprette ordinær
undervisning som kompensasjon.
Disse medlemmer vil halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra 1. juli 2011, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers
følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli
2011 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at bedriftene bør stimuleres sterkere til
å ta inn nye lærlinger, og vil derfor halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra og med 1. januar 2011.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det betales halvparten av den arbeidsgiveravgift som ellers følger
av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2011
eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til de store utfordringer konkurranseutsatt næringsliv har og prognoser
om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde og lavere lønnsomhet. Dette
medlem er opptatt av å legge forholdene til rette for at
bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger i denne situasjonen.
Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige
elever har tillit til at de får lærlingeplass når de trenger det.
Det er også slik at manglende lærlingeplasser medfører økte kostnader for
fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Dette medlem vil
også understreke viktigheten av at det offentlige øker antall lærlinger. Dette medlem viser
videre til at det er svært mange som denne høsten står uten lærlingeplass
og at det tafatte svaret fra enkelte regjeringspartier er at lærlingeplass
skal lovfestes. Dette medlem har ingen tro på å lovfeste
en plass som bedrifter ikke kan tilby – ei heller lovfestes å tilby,
men å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger ved bruk av varige
skatteinsentiver.
Dette medlem foreslår derfor
at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra
1. januar 2011. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2011 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2011.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at altfor mange forsvinner ut av arbeidslivet
etter fylte 62 år, og at regjeringen har gjort svært lite for å stimulere
disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Disse medlemmer viser
til at dette ofte er høykompetent, erfaren arbeidskraft som bedriftene
trenger, og mener det er nødvendig med stimuleringstiltak for å
få disse til å stå i jobb. Disse medlemmer mener
at direkte skattefradrag vil være virkningsfullt, og understreker
at slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig mottar pensjon
eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å innføre et skattefradrag på 3 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1. Skattefradrag for arbeidstakere fra
62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektskatt og trygdeavgift på 3 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å innføre et slikt skattefradrag på 6 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra
62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag
etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon
eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag framsatt i Innst. 3 S (2009–2010)
om å øke merverdiavgiften på sukkerholdige drikker og brus med søtsmak
til normal merverdiavgiftssats (25 pst.), samtidig som merverdiavgiftssatsen
på frisk frukt og grønnsaker reduseres til lav sats (8 pst.). Dette
medlem ser på en slik reduksjon som et skritt på veien til
nullsats på frisk frukt og grønnsaker.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke frukt og grønnsaker,
legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra
vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Frukt og grønnsaker
1. Det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel
av frukt og grønnsaker.
2. Departementet kan gi forskrift om hva
som menes med frukt og grønnsaker.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor
det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser
og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig
retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette
medlem en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert
med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at
det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full
merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke
og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer,
alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt
for merverdiavgift.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.
II
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk ønske
om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig generelt, samt at
flere skal kjøpe og bruke el-biler. Disse medlemmer mener
at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene
til rette for at det skal bli enda billigere å bruke el-biler.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn at det innføres fritak for merverdiavgift ved leasing av
el-biler og ved leasing av batteri til el-biler, både for privat
bruk og for bruk som firmabil.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
§ 6-6 Kjøretøy mv.
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet,
herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd
bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning batterier til kjøretøy som nevnt
i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nå gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til et politisk ønske om å få flere til
å kjøpe og benytte el-biler. El-bilene er for øvrig allerede fritatt
for engangsavgift og årsavgift, og har nullsats for merverdiavgift.
Til tross for dette synes disse medlemmer at antall el-biler på
norske veger er for lavt. Dette medlem ønsker derfor
å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere til å velge el-biler
som firmabil ved å frita el-biler for fordelsbeskatning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-13 skal lyde:
§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers
bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil
et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 prosent av
overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år per 1. januar i
inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris.
Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen.
Tilsvarende gjelder for når arbeidstaker selv dekker bilkostnader.
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers nullutslippsbil settes til
null kroner.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift
om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
«Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift
til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring
mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, herunder en eventuell
presisering av hva som regnes som nullutslippsbil.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at avskrivningssatsen for driftsbygninger
i landbruket er på 4 pst., noe som impliserer en svært lang avskrivningstid
for dette driftsmiddelet. Dette medlem mener at avskrivningssatsen
må økes, både for å gjenspeile reell levetid for investeringen,
og for å øke investeringslysten i landbruket.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for
a. bygg med
så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over
20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil
8 prosent.
b. driftsmidler som omfattes av første
ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk
som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere
årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere
som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres
i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives
med inntil 6 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar
2011.»
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor
det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser
og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig
retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette
medlem en økning i avskrivningssatsene i saldogruppe d)
fra 20 til 25 pst. Dette medlem viser til at Norge
er blant de land med lavest avskrivningssatser. For ytterligere
å underbygge et grønt skatteskifte foreslår dette medlem en
egen avskrivningssats på ytterligere 5 pst. for investeringer med
påvist miljøeffekt og/eller som medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på
driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan
gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om
kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye
tyder på at Norge ikke har avskrivningssatser som er i tråd med
investeringens levetid i mange tilfeller og at norske avskrivningssatser ikke
er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland har. Disse
medlemmer mener det haster med å stimulere til økte investeringer
for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner og for å stimulere til
investeringer i nye, framtidsrettede arbeidsplasser innen industri
og handel.
Disse medlemmer fremsetter derfor
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i
ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives
med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning
på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2011, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
formuesskatten gjennom regjeringens målrettede endringer og det
faktum at de fleste andre land har fjernet denne skatten, i stadig
sterkere grad er blitt en særnorsk skatt på kapital og arbeidsplasser
som eies av nordmenn bosatt i Norge. Dette er en skatt som ikke
innkreves etter evne og den svekker utviklingen av nye, innovative arbeidsplasser.
Den er spesielt belastende for langsiktig kapital bundet i bedrifter
med lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn er helt avhengig av at lokale
eiere eller familier holder disse bedriftene i gang, fordi alternative
eiere ikke finnes. Regjeringen rammer dermed spesielt distrikts-Norge
hardt med sin politikk.
Omleggingen av boligbeskatningen i fjorårets budsjett
der boligverdiene heretter automatisk skal følge markedsprisutviklingen,
ble kombinert med økte bunnfradrag. Det synes som om heving av bunnfradraget
var nødvendig for å få til den generelle økningen av boligverdier
fra ca. 20 pst. av markedsverdi til 25 pst. som dagens system legger
opp til. I årets budsjett øker regjeringen igjen boligbeskatningen
ved å la bunnfradraget være uendret. Denne skjerpelsen alene medfører
at 18 000 nye skattytere må betale formuesskatt. Skatten økes dermed
før den reelt sett er innført og i hvert fall før folk ser hvilke
utslag den gir. Høyre mener at folks oppsparte og beskattede kapital
og boliger ikke skal være et skatteobjekt.
Disse medlemmer merker seg at
en økende formuesskatt betales av stadig færre og undrer seg over
at formuesskatt på «arbeidende kapital» har mer enn doblet seg fra
2005. I en tid da regjeringens politikk har gitt som resultat at Norge
har hatt sterk lønnsutvikling og lav produktivitetsvekst i forhold
til våre konkurransepartnere, er behovet for et sterkt fokus på
utvikling av framtidens arbeidsplasser sterkt. Regjeringen svekker
i stedet det næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen ved
å utvikle disse arbeidsplassene.
Høyre vil fjerne hele formuesskatten, men dette må
gjøres over noen år. Det er viktig å komme i gang nå og disse
medlemmer foreslår at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner
(2 mill. kroner for ektepar), satsen reduseres fra 1,1 pst. til
1 pst. og takstgrunnlaget for boliger settes ned fra 25 pst. til
20 pst. Dette vil gjøre at godt over 200 000 flere skattytere i
denne omgang slipper formuesskatt.
Disse medlemmer viser til endringsforslag
i skattevedtaket i Innst. 3 S (2010-2011), og fremmer samtidig følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 4-10 annet ledd annet punktum ledd skal lyde:
Prosentandelen er 20 for primærbolig og 40 for sekundærbolig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er viktig at flest mulig skal kunne
påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk
deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap
i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også
utvikler eierskap. Disse medlemmer viser til at slike
ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene
der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
et viktig incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved
kjøp av aksjer i egen bedrift og vil heve fribeløpet til 10 000
kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre vil
derfor heve fribeløpet ved kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000
kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdi som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti foreslår å heve innslagspunktet
for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA (i underkant av 10MW). Dette
vil gjøre at småkraft, slik dette er definert, ikke vil bli omfattet
av grunnrentebeskatning. Disse medlemmer ser det
som fordelaktig at hele småkraftsegmentet er unntatt og vil på den måten
stimulere til ytterligere investeringer i småkraft. Norge har et
stort potensial for produksjon av ren, fornybar energi med små miljøkonsekvenser
gjennom ytterligere satsing på småkraftverk.
Disse medlemmer fremsetter derfor
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk skal gi huseier
rett til regnskapsligning av huset og gi fritak for kommunal eiendomsskatt.
Det er store utfordringer knyttet til vår kulturarv. Eiere som får
hus fredet, blir påført ekstrakostnader og gjør en viktig jobb på
vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør en annen behandling av slike
hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 6-52 skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold av
fredede bygg.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i Innst. 3 S (2010–2011) om å oppheve fagforeningsfradraget
og fremmer følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er opptatt av å legge til rette for et velfungerende
arbeidsmarked hvor det er ordnede forhold for arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener
at fradragsretten er et verktøy for å ha en høy andel fagorganiserte
i arbeidslivet og viser til at det er bred enighet på Stortinget
om retten til å organisere seg, men vil påpeke at det er politisk
uenighet om størrelsen på fradragsbeløpet. Disse medlemmer viser til
at økningen de siste årene har langt oversteget prisstigningen og
ønsker derfor å redusere fradragsbeløpet. Disse medlemmer viser
også til Høyres forslag om økninger i minstefradraget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Venstre foreslår derfor en omlegging fra rød til grønn skatt på
om lag 5,6 mrd. kroner i vårt alternative statsbudsjett for 2011. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3,5
mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 917,7 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å endre systemet med personfradrag fra dagens 2 til
3 skatteklasser: Dagens skatteklasse 1 opprettholdes som før, mens
ny skatteklasse 2 blir for enslige forsørgere og ny skatteklasse
3 blir for skatteytere som forsørger ektefelle/samboer. Det foreslås
at personfradraget i skatteklasse 1 settes til 45 000 kroner (mot
43 600 som foreslått av regjeringen), at skatteklasse 2 settes til
88 000 kroner (mot 87 200 som foreslått av regjeringen) og at skatteklasse
3 settes til 66 000 kroner (mot 87 200 foreslått av regjeringen).
En slik omlegging, med de foreslåtte fradragsgrenser, vil medføre
en skattelette på samlet 650 mill. kroner og vil være et kraftig
insitament til å støtte opp under arbeidslinjen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 15-4 annet ledd skal lyde:
(2) Personfradrag i klasse 2 gis til enslig
som har omsorg for barn som ikke har fylt 18 år ved utgangen av
inntektsåret, eller har eldre barn som vedkommende virkelig forsørger.
Personfradrag i klasse 3 gis til ektefeller som lignes under ett for
begges samlede formue og inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at overvekt er et stort helseproblem i Norge. For sykelig overvektige
kan en vektoperasjon være en siste utvei. I det offentlige helsevesenet
er det lav kapasitet og flere års ventetid for operasjon. Mange
velger derfor å ta vektoperasjonen for egen regning ved private
sykehus i Norge.
Dette medlem viser til at pasientene
kan velge fritt ved hvilket offentlig sykehus de vil ta sin vektoperasjon.
Vi har åtte offentlige sykehus som utfører vektoperasjoner. Disse
sykehusene utførte til sammen om lag 400 operasjoner i 2007. Ventetiden
for en vektoperasjon ved de offentlige sykehusene er imidlertid
svært lang. I gjennomsnitt har de offentlige sykehusene en ventetid
på 1,7 år.
Dette medlem viser videre til
at fritt sykehus-valg omfatter etter helselovgivningen ikke bare offentlige
sykehus, men også private sykehus som har inngått avtaler med et
regionalt helseforetak. Ingen av helseforetakene har imidlertid gitt
pasientene reell valgfrihet ved å inngå avtaler med private sykehus
om vektoperasjoner. Dermed må pasientene betale selv hvis de vil
bli operert ved et privat sykehus. Privatsykehuset Aleris utførte
500 vektoperasjoner i fjor, det vil si mer enn alle de offentlige
sykehusene til sammen. Aleris har i praksis ingen ventetid for operasjon.
En vektoperasjon her koster imidlertid 140 000 kroner, inkludert
oppfølging etter operasjonen.
I tillegg kommer at også skattesystemet utelukkende
er innrettet mot behandling i det offentlige helsevesenet. I punkt
15.9 i Lignings-ABC for 2009–2010 heter det:
«Skattyter som lider av fedme, der det foreligger legeattest
som viser varig sykdom eller svakhet, og som får hjelp til slanking
innfor norsk offentlige helsevesen, kan få særfradrag for merkostnader
til slik behandling og øvrige merkostnader som følge av sykdommen,
dersom vilkårene for særfradrag for øvrig er oppfylt. For å beregne
ev. merkostnader til klær i forbindelse med vektreduksjon, kan det
tas utgangspunkt i dokumenterte utgifter, fratrukket SIFOs standardbudsjett for
kleshold, se sifo.no.»
Etter dette medlems syn innebærer
dette en form for dobbelt diskriminering i forhold til om operasjon
og/eller behandling blir foretatt i offentlig regi eller ikke. For
alle parter ville det være positivt om den som lider av (sykelig)
overvekt så raskt som mulig får adekvat behandling og kommer tilbake
til arbeidslivet. Dette medlem vil derfor sidestille
den skattemessige behandlingen av utgifter knyttet til fedme uavhengig
av om behandling har skjedd innenfor det offentlige helsevesen eller
ikke.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-83 annet ledd skal lyde:
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold
i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor
offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til fradrag
dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av
offentlig norsk helse- eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer
det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel
ikke for kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon
eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse-
og sosialvesen, som skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer
det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør
om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan
bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem Venstre er
glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og
Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform
som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene
i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger
i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder
i årene som kommer dersom vi skal løse den store arbeidskraftutfordringen
vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen mener
disse medlemmer at det må være en målsetting å redusere antall nye
AFP-pensjonister.
Dette medlem foreslår derfor
i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget
for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år,
slik at det vil bli betydelig færre AFP-pensjonister, flere i arbeid
og en reduksjon av de statlige bidragene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon
i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd
i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at regjeringen heller ikke i dette budsjettet stimulerer til
verdiskaping, arbeidsplasser og eierskap i privat sektor. I en situasjon
der store deler av næringslivet opplever svært tøffe markedsforhold
og sterk konkurranse og den økonomiske veksten internasjonalt er
svak, er dette svært negativt og vil kunne føre til usikkerhet for mange
arbeidsplasser. Dette medlem vil derfor gjeninnføre
aksjerabatt ved formuesverdsettelsen av de tilsvarende formuesobjekter
som det ble gitt rabatt for ved inntektsåret 2007.
Dette medlem foreslår en rabatt
på 10 pst.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 prosent
av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 90 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen
ikke notert eller kjent, settes verdien til 90 prosent av den antatte
salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 90 prosent
av aksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond
som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i
ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent
av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt
i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert
i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer
i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte
plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler,
i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av
utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever
dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i
tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav
etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er
stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 prosent
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer ønsker et nyskapende
Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen
bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn
til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Venstre har de siste månedene gjennomført nær 1 000
bedriftsbesøk. Tilbakemeldingene fra bedriftsledere og ansatte er
at det er spesielt to ting de er opptatt av. Det første er en kraftfull
reduksjon i skjemaveldet og det andre er å gjøre det enklere (og
billigere) å ansette flere, spesielt i oppstartsfasen. Svært mange
peker på at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville være et svært
velegnet virkemiddel. Dette medlem foreslår derfor
å innføre en ordning der det kun betales halv arbeidsgiveravgift
for ansatte i nystartede bedrifter med inntil 10 ansatte i de 3 første
årene etter første gangs registrering av bedriften/virksomheten
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-2 nytt tidende ledd skal lyde:
For ansatte i nystartede virksomheter skal det
betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger
av gjeldende regler og satser i inntil 3 år etter førstegangsregistrering
av virksomheten.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2011 eller
senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for
de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Disse
medlemmer ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig
mål for disse medlemmer at flere starter egen bedrift
og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning
er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.
Disse medlemmer viser til respektive
partiers alternative statsbudsjett for 2011 hvor det er foreslått
en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Disse medlemmer viser videre
til en høringsuttalelse som Facebook-gruppen «Selvstendige arbeidere
krever like rettigheter» overleverte Nærings- og handelsdepartementet 17. september
2010 angående rapporten «Prosesskartlegging av bedriftsetablering».
Her framgår det at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever
dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem.
Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent,
basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen
kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende
terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele
inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis disse medlemmer er
sterkt skeptisk til. Disse medlemmer mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt
opptjenes, og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer
i merverdiavgiftsloven hvor det bl.a. ble foreslått (og vedtatt)
å innføre merverdiavgift, lav sats på billetter til de to øverste
divisjoner for fotball, menn, øverste divisjon ishockey, menn og
enkelte andre idrettslag med særskilt høy omsetning av billettsalg
(forutgående år).
Dette medlem fant den gang denne
grensedragning søkt og mente at konsekvensene kun blir dyrere billetter
og større administrative byrder for de få klubbene/lagene dette
gjelder. Erfaringene så langt har vist at det nettopp ble tilfellet.
Dette medlem viser også til brevet
fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF)
til finanskomiteen datert 5. mai 2010, hvor det framgår at NIF mener
at regjeringens forslag har i seg elementer som medfører usikkerhet
rundt de økonomiske virkningene og som tegner til å bli et komplisert
momssystem og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens
organisasjonsledd.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i Innst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak om
å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samt øvrige frivillige
lag og organisasjoner i merverdiavgiftssystemet. Det nye forslaget
må utformes slik at all idrett blir unntatt moms på billettsalg,
kjøp, utleie og salg av spillere og at det for museer, gallerier,
fornøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig å ha gratis
inngang, men allikevel komme inn i det nye merverdiavgiftssystemet.»
Dette medlem konstaterer at dette
forslaget ikke fikk flertall. Dette medlem mener
fortsatt at alle de argumenter Venstre framførte mot innlemmelsen
av billettomsetning på enkelte idrettsarrangement fortsatt har gyldighet. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle merverdiavgift på denne type billettsalg.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje
til syvende ledd blir andre til sjette ledd.
§ 3-8 skal lyde:
Omsetning av tjenester i form av rett til å
utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter
ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra
andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er basert
på ulønnet innsats.
§ 5-11 oppheves.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Idrettsarrangementer
Omsetning og formidling av tjenester som gir noen
rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.
II
Endringene under I trer i kraft straks, med
virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere
vedtak i lov om endring av lov om statens embets- og tjenestemenn av
17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt
avviklet fra 1. januar 2006.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens
ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som
ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan
det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning
tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i
navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse
av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte
med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse
kan fastsettes av Kongen i forskrift.
III
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert
medlem.
IV
Ved ikrafttredelse av III gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens
Pensjonskasse som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til
vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter
de regler som gjelder ved opphevelsen.
2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt
gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6
og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i
24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
V
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2011.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2011.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk. Disse
medlemmer vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like
sosiale rettigheter. En rekke gründere og entreprenører starter
i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen
likestilles med hensyn til trygderettigheter, spesielt knyttet til
sykdom hos egne barn. En likestilling av disse rettighetene vil
også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne
å starte arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for
selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst.
ved omsorg for små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie-
og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i
dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer
som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen
til slik virksomhet. Disse medlemmer mener at dagens
trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon
av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Disse medlemmer viser
til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til
svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst.
dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert gjennom økt trygdeavgift
for den samme gruppen.
Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende,
i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra 1. januar 2011,
uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
Ny § 8-34 a skal lyde:
Sykepengedekning ved svangerskapsrelatert sykefravær
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan
den selvstendig næringsdrivende søke om at trygden yter sykepenger
fra første sykedag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter
de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8,
men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100
pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene
om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre vil
videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere
når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende
opptrappingsplan mot full likestilling foreslår dette medlem at
gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17 dag. I dag er
dekningsgraden 65 pst.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 lov om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket
fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn
til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før
fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen
ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare foreslås
å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for å få fastslått
lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid
for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen
(vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene ble reversert
i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til
å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp.
nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 180 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted,
er fortsatt om lag 6 mnd. Provenyeffekten for 2011 av disse forenklingene
ville derfor være om lag 90 mill. kroner dersom virkningstidspunktet
ble satt til 1. januar 2011.
Disse medlemmer mener at disse
forenklingene både er logiske og fornuftige.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
(lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før
fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget
over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har
forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som
konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter
denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget
over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
(dekningsloven) skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde
punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at foreldre som i dag er avhengig av
omsorgs- og pleiepenger over lengre tid for å utøve omsorgsansvar
for egne pleietrengende barn, opplever at inntekten står nominelt
stille. Dette er en forskjellsbehandling sammenlignet med de aller
fleste andre trygdeytelsene som indekseres med endringen i folketrygdens
grunnbeløp årlig.
Dette medlem vil avvikle denne
diskrimineringen og fremmer følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 9-16 nytt tredje ledd skal lyde:
Når pleiepenger er mottatt sammenhengende i mer
enn 12 måneder, skal beregningsgrunnlaget justeres i samsvar med
siste endring i grunnbeløpet. Departementet kan gi forskrift om
justering av beregningsgrunnlaget.
II
Endringen under I gjøres gjeldende umiddelbart, med
virkning fra 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere
starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag.
Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I
tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivene og enkeltpersonsforetak og foreslår
derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i
innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til
deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i
skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke
lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse
medlemmer mener mat primært er et ansvar for foreldrene.
Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole, bør dette
skje i et samarbeid med foreldre og kommunen.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. januar 2011.»
«Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
for øvrig til forslag om å endre merverdiavgiftssystemet slik at
frukt og grønt fritas fra moms, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. juli 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil satse sterkere på opplæring i grunnleggende ferdigheter
og forslår en økning på 2 timer på barnetrinnet til styrking av
begynneropplæringen i lesing, skriving og regning. Det legges til
rette for omlag 4 uketimer leksehjelp på ungdomstrinnet, hvor disse
medlemmer mener at behovet for leksehjelp er større enn
på barnetrinnet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-7 a første ledd skal lyde:
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar
på 8.–10. årstrinn.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1 e første ledd skal lyde:
Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp for
elevar på 8.–10. årstrinn.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. juli 2011.»
«Stortinget ber regjeringen endre § 1A-1 i forskrift
til opplæringsloven og § 2B-1 i forskrift til privatskoleloven slik
at leksehjelp for 1.–4. årstrinn trappes ned fra 8 til 4 timer fra
1. januar 2011 og avvikles fra 1. juli 2011, og leksehjelp for 8.–10.
årstrinn innføres fra 1. juli 2011 med om lag 4 uketimer.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2011.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 2
I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten,
jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2011 eller senere.
Forslag 3
I
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens
ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som
ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan
det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning
tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i
navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse
av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte
med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse
kan fastsettes av Kongen i forskrift.
III
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert
medlem.
IV
Ved ikrafttredelse av III gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens
Pensjonskasse som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til
vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter
de regler som gjelder ved opphevelsen.
2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt
gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6
og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i
24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
V
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2011.
Endringen under III trer i kraft straks med
virkning fra 1. januar 2011.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 4
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet ledd skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 5
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet
av arve- og gavemottaker 1. januar 2011 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a. Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b. Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jfr. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37.
c. Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jfr.
samme lovs §§ 1 og 12.
d. Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2, tredje ledd, ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift m.v.)
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.
Forslag 6
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre:
Forslag 7
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 8
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner
per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 9
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav av og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent
av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 millioner kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 millioner kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppreguleres
årlig i henhold til konsumprisindeksen.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 10
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
§ 6-6 Kjøretøy mv.
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet,
herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd
bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning batterier til kjøretøy som nevnt
i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nå gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2011.
Forslag 11
I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
(lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før
fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget
over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har
forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som
konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter
denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget
over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
(dekningsloven) skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde
punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2011.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 12
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-81 skal lyde:
§ 6-81 Særfradrag for uførhet
(1) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig
uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi
ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i
alminnelig inntekt på 1 614 kroner pr. påbegynt måned. Dette gjelder
ikke skattyter som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
(2) Andre skattytere enn nevnt i første ledd
som har mottatt foreløpig uførepensjon eller uførepensjon etter
folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver
påbegynt måned slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag lik halvparten
av månedsfradraget etter første ledd. Dette gjelder ikke skattyter
som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
(3) Departementet kan gi forskrift om fordelingen
av særfradrag etter denne paragraf.
Ny 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt
etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene
fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes
med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 1, og med 4 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet
ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit,
inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 13
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar
2011.
Forslag 14
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 15
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
bøker omsatt som tjenester levert over internett eller annet elektronisk
nett.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje
til nytt femte ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2011.
Forslag 16
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 17
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel 18 i loven skal lyde:
Kapittel 18. Fastsetting av merverdiavgift
ved skjønn og endring av merverdiavgiftsoppgjør mv.
§ 18-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Fastsetting ved skjønn kan foretas inntil
seks år etter utløpet av den aktuelle terminen.
§ 18-2 annet ledd skal lyde:
(2) Fastsetting kan foretas inntil seks år etter
utløpet av den aktuelle terminen.
§ 18-3 skal lyde:
§ 18-3 Endring av merverdiavgiftsoppgjør etter krav
fra avgiftssubjektet mv.
1. Registrerte avgiftssubjekter
kan kreve endring av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift
og beløpet for inngående merverdiavgift for tidligere terminer.
Krav om endring må være kommet inn frem til avgiftsmyndighetene
senest seks år etter utløpet av terminen.
2. Når det er oppgitt for mye merverdiavgift
i salgsdokumentasjon, kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift
kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift endres bare
dersom feilen er rettet overfor kjøperen. Avgiftsmyndighetene kan
i særlige tilfeller bestemme at dette vilkåret ikke skal gjelde,
og at tilbakebetalingskravet, når retting ikke kreves, skal begrenses
til den delen av avgiften som avgiftssubjektet ikke har veltet over
på andre.
3. Kravet fremmes ved innsending av omsetningsoppgave
med endringer i tidligere levert omsetningsoppgave etter kapittel
15. § 15-7 tredje og fjerde ledd og § 15-8 annet ledd gjelder tilsvarende.
4. Dersom avgiftsmyndighetene helt eller
delvis ikke tar til følge krav etter første ledd, skal det fattes
vedtak om dette.
5. Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende
for mottakere som skal levere omsetningsoppgave etter § 15-6.
Nåværende § 18-3 blir ny § 18-4.
§ 18-4 første ledd første punktum skal lyde:
Vedtak etter § 18-1, § 18-3, § 21-2 og § 21-3
kan endres av skattekontoret og Skattedirektoratet,
§ 18-4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Slikt vedtak kan treffes inntil seks år etter
utløpet av vedkommende termin.
§ 19-1 første ledd første punktum skal lyde:
Klagenemnda for merverdiavgift avgjør klage over
skattekontorets eller Skattedirektoratets vedtak etter § 18-1, § 18-3,
§ 18-4 første og annet ledd, § 21-2 og § 21-3.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 18
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag fra Høyre:
Forslag 19
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt
etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene
fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes
med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet
ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit,
inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 20
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 40 900 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 40 900 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 21
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 andre ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem.
Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14,
kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 22
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven
§ 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 37 prosent
av summen av slik inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 23
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers
følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli
2011 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.
Forslag 24
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i
ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives
med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning
på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2011, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2011.
Forslag 25
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 4-10 annet ledd annet punktum ledd skal lyde:
Prosentandelen er 20 for primærbolig og 40 for sekundærbolig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 26
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 27
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 6-52 skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold av
fredede bygg.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 28 a
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1 c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. januar 2011.
Forslag 28 b
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.
Forslag 29 a
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-7 a første ledd skal lyde:
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar
på 8.–10. årstrinn.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1 e første ledd skal lyde:
Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp for
elevar på 8.–10. årstrinn.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. juli 2011.
Forslag 29 b
Stortinget ber regjeringen endre § 1A-1 i forskrift
til opplæringsloven og § 2B-1 i forskrift til privatskoleloven slik
at leksehjelp for 1.–4. årstrinn trappes ned fra 8 til 4 timer fra
1. januar 2011 og avvikles fra 1. juli 2011, og leksehjelp for 8.–10.
årstrinn innføres fra 1. juli 2011 med om lag 4 uketimer.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 30
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
Ny § 8-34 a skal lyde:
Sykepengedekning ved svangerskapsrelatert sykefravær
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan
den selvstendig næringsdrivende søke om at trygden yter sykepenger
fra første sykedag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter
de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8,
men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100
pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene
om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2011.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 31
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skatteyters samlede pensjonsinntekt
etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensens
fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes
med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 1, og med 5,1 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensens
i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet
ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit,
inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 32
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 24 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 33
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000
kroner per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan
ikke overstige 225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett
for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette
ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 34
I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
Ny § 4A skal lyde:
§ 4A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave
av næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter
i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av
§ 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra
arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene
og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet
da rådigheten anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller
begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte
ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende
vilkår er oppfylt:
a. Enkeltpersonforetaket
eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b. overdrageren eller dennes ektefelle
eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller
indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved
avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med
andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer
og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere
var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller
samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A
skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges
verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar
verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd,
skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av
beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller
på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene
som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes
fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller
utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere
atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller
inn under fritaksordningen etter denne paragraf, fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort
eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene,
og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten
over midlene i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller
en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel
for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første
ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel
av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for
hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første
ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige
opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon,
fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler.
Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare
avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller
andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving
eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet
etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende
gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 10-32 oppheves.
III
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven § 9 og § 10, går
over 1. januar 2011 eller senere.
Endringen under II trer i kraft fra 1. januar
2011.
Forslag 35
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 37 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger.
II
Endringen under I trer i krafts straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 36
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det betales halvparten av den arbeidsgiveravgift som ellers følger
av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2011
eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2011.
Forslag 37
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1. Skattefradrag for arbeidstakere fra
62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektskatt og trygdeavgift på 3 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 38
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke frukt og grønnsaker,
legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra
vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Frukt og grønnsaker
1. Det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel
av frukt og grønnsaker.
2. Departementet kan gi forskrift om hva
som menes med frukt og grønnsaker.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2011.
Forslag 39 a
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-13 skal lyde:
§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers
bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil
et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 prosent av
overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år per 1. januar i
inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris.
Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen.
Tilsvarende gjelder for når arbeidstaker selv dekker bilkostnader.
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers nullutslippsbil settes til
null kroner.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift
om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 39 b
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift
til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring
mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, herunder en eventuell
presisering av hva som regnes som nullutslippsbil.
Forslag 40
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for
a. bygg med
så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over
20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil
8 prosent.
b. driftsmidler som omfattes av første
ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk
som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere
årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere
som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres
i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives
med inntil 6 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 41
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 9-16 nytt tredje ledd skal lyde:
Når pleiepenger er mottatt sammenhengende i mer
enn 12 måneder, skal beregningsgrunnlaget justeres i samsvar med
siste endring i grunnbeløpet. Departementet kan gi forskrift om
justering av beregningsgrunnlaget.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
1. januar 2011.
Forslag fra Venstre:
Forslag 42
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skatteyters samlede pensjonsinntekt
etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensens
fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes
med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensens
i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet
ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit,
inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 43
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
aviser omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
bøker omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje
til nytt femte ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 44
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget er begrenset til den del av beløpet
som overstiger 15 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 45
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste
kronebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000
kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges
samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver
av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 46
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 38 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger
og attføringspenger.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 47
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 16 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 16 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 48
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2011 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2011.
Forslag 49
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra
62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag
etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon
eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
inntektsåret 2011.
Forslag 50
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer,
alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt
for merverdiavgift.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16 a.
II
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2011.
Forslag 51
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på
driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan
gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om
kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 52
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 53
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 15-4 annet ledd skal lyde:
(2) Personfradrag i klasse 2 gis til enslig
som har omsorg for barn som ikke har fylt 18 år ved utgangen av
inntektsåret, eller har eldre barn som vedkommende virkelig forsørger.
Personfradrag i klasse 3 gis til ektefeller som lignes under ett for
begges samlede formue og inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
inntektsåret 2011.
Forslag 54
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-83 annet ledd skal lyde:
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold
i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor
offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til fradrag
dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av
offentlig norsk helse- eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer
det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel
ikke for kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon
eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse-
og sosialvesen, som skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer
det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør
om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan
bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
inntektsåret 2011.
Forslag 55
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon
i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd
i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2011.
Forslag 56
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 prosent
av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 90 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig for-sik-ringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen
ikke notert eller kjent, settes verdien til 90 prosent av den antatte
salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 90 prosent
av aksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond
som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i
ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent
av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt
i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert
i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer
i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte
plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler,
i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av
utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever
dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i
tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav
etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er
stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 prosent
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 57
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For ansatte i nystartede virksomheter skal det
betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger
av gjeldende regler og satser i inntil 3 år etter førstegangsregistrering
av virksomheten.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2011 eller
senere.
Forslag 58
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje
til syvende ledd blir andre til sjette ledd.
§ 3-8 skal lyde:
Omsetning av tjenester i form av rett til å
utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter
ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra
andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er basert
på ulønnet innsats.
§ 5-11 oppheves.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Idrettsarrangementer
Omsetning og formidling av tjenester som gir noen
rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.
II
Endringene under I trer i kraft straks, med
virkning fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 59
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 lov om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 60
I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til
deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 61
I
I lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1 c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. juli 2011.
Komiteen viser til
proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
slike
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endring i lov 16. januar 1970 nr. 1
om folkeregistrering
I
I lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering gjøres
følgende endring:
Ny § 12 a skal lyde:
§ 12 a Oppgaver etter denne lov som er forhåndsutfylt med
personopplysninger, kan gjøres tilgjengelig for mottakeren ved elektronisk
kommunikasjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks.
B.
Vedtak til lov
om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til
kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd skal lyde:
Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten
a) faste eigedomar i heile kommunen,
eller
b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt
eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang,
eller
c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller
d) berre verk og bruk og annan næringseigedom i heile
kommunen, eller
e) eigedom både under bokstav b og c, eller
f) eigedom både under bokstav b og d.
§ 4 annet ledd første punktum skal lyde:
Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer
til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-,
opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk
og bruk og annan næringseigedom.
§ 4 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Til annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokale,
parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med skatteåret 2011.
III
Ved ikrafttredelse av endringene under I gjelder følgende
overgangsregel:
Overgangsregel til eigedomsskattelova
§ 3 første leden og § 4 andre leden første og femte punktum
Ved utskriving av eigedomsskatt
for skatteåret 2011 på næringseigedom skal skatt på slik eigedom
vere skriven ut innan utgangen av juni 2011.
C.
Vedtak til lov
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-13 nr. 2 bokstav k annet punktum
skal lyde:
Det samme gjelder for avdødes ektefelle og arving (som
definert i skifteloven § 124 første og annet ledd) når vedkommende
kan vise til saklig behov for innsyn.
Ny § 4-14 skal lyde:
§ 4-14 Tilgjengeliggjøring av forhåndsutfylte
oppgaver
Selvangivelse og andre oppgaver etter dette kapittel
som er forhåndsutfylt med opplysninger, kan gjøres tilgjengelig
for skattyter ved elektronisk kommunikasjon.
§ 6-2 nr. 1 bokstav b skal lyde:
b. pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven,
kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale
tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, føderåd i jord- og
skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold,
engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag,
foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser
som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,
§ 6-2 nr. 3 bokstav a skal lyde:
a. fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene,
så som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning og fradragsberettiget
fagforeningskontingent m.v. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent
som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening
og
Ny § 6-13B skal lyde:
§ 6-13B Plikt til å framvise id-kort
Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med id-kort
etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd,
kan ligningsmyndighetene kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet.
§ 6-17 ny nr. 4 skal lyde:
4. Oppgave etter dette kapittel som er forhåndsutfylt
med opplysninger om den oppgavepliktige og skattyter, kan gjøres
tilgjengelig for den oppgavepliktige ved elektronisk kommunikasjon.
Opplysninger som er rapportert etter § 6-10 kan på samme måte gjøres
tilgjengelig for oppdragsgiver og oppdragstaker.
§ 8-9 nr. 1 skal lyde:
1. Når skatteoppgjøret er ferdig, skal det snarest mulig
sendes til skattyter. Melding om fastsetting av formue og inntekt
fastsatt etter reglene i skatteloven §§ 10-40 til 10-45, sendes
selskapets styre og daglig leder. Melding om kildeskatt på utbytte
sendes til selskapet som har eller skulle ha trukket kildeskatten.
Skatteoppgjør og melding etter dette ledd kan gjøres tilgjengelig
for mottakeren ved elektronisk kommunikasjon.
§ 9-2 nr. 4 skal lyde:
4. Klage over ligningen må leveres innen seks uker etter
at skatteoppgjøret er sendt skattyter, likevel slik at klagefristen
tidligst utløper 10. august. Klage over ligning som gjelder kildeskatt
på utbytte må leveres innen utgangen av ligningsåret. Er skattyterens
oppgaver fraveket som angitt i § 8-3 nr. 1 jf. nr. 2 uten at påbudt
varsel er sendt, kan klage over fraviket likevel leveres innen tre uker
etter at skattyteren ble oppmerksom på fraviket, men ikke mer enn
tre år etter inntektsåret.
§ 10-1 nr. 1 første punktum skal lyde:
Skattyter som leverer selvangivelse, næringsoppgave eller
pliktig selskapsoppgave med vedlegg etter leveringsfristen, men
før skatteoppgjøret er sendt skattyter, skal svare en forsinkelsesavgift.
§ 10-2 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Som unnlatt levering av selvangivelse eller næringsoppgave
regnes levering etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter.
§ 11-1 nr. 4 skal lyde:
4. Søksmål fra en skattepliktig til prøving av en
ligningsavgjørelse må reises innen 6 måneder etter at skatteoppgjøret
eller endringsvedtak ble sendt skattyteren. I saker om kildeskatt
på utbytte må søksmål til prøving av ligningen reises innen 1. juli
året etter ligningsåret, likevel slik at søksmål til prøving av
et endringsvedtak kan reises innen 6 måneder etter at vedtaket ble
sendt skattyteren. Når endringssak er gjennomført etter § 3-11 nr.
4, jf. § 8-3 nr. 5, regnes søksmålsfristen fra nytt skatteoppgjør
ble sendt skattyteren. Det kan gis oppfriskning for oversittelse
av fristen etter reg-lene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Etter
utløpet av denne fristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven
§ 17-1 nr. 5 i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
i § 6-2 nr. 3 bokstav a trer i kraft straks og skal ha virkning
for lønnsinnberetning for inntektsåret 2011 og senere. Endringene
i § 8-9 nr. 1, § 9-2 nr. 4, § 10-1 nr. 1 første og annet punktum
og § 11-1 nr. 4 trer i kraft fra 1. januar 2011.
D.
Vedtak til lov
om endring i lov 3. juni 1994 nr. 15
om Enhetsregisteret
I
I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret gjøres
følgende endring:
§ 2 bokstav b nr. 6 skal lyde:
6. Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere,
jf. skattebetalingsloven § 4-1 første ledd bokstav a.
II
Endringsloven trer i kraft straks.
E.
Vedtak til lov
om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
I
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
gjøres følgende endring:
§ 5-2 femte ledd nytt fjerde punktum
skal lyde:
Oppgave etter denne bestemmelsen som er forhåndsutfylt
med opplysninger om arbeidsgiveren, kan gjøres tilgjengelig for
arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon.
II
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
gjøres følgende endring:
§ 3-1 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Videre unntas §§ 2-30 til 2-32 fjerde ledd, § 4-10 annet
ledd, § 6-13 første ledd, §§ 6-18 til 6-20, §§ 6-42 til 6-44, §§
6-47 til 6-49, § 6-61, § 10-12, § 10-31 første ledd annet punktum,
reglene i § 10-34 gjelder bare i forhold til endring av aksjens
kostpris, § 10-42 femte til tiende ledd, § 10-44 annet ledd annet
punktum, § 16-10, samt kapittel 15 og 17.
III
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 overskriften skal lyde:
Personer bosatt på Svalbard
§ 2-1 første til tredje ledd skal lyde:
Personer som er bosatt på Svalbard skal svare skatt av
hele sin formue og inntekt når ikke annet følger av denne lov. En
person anses som bosatt på Svalbard når vedkommende har tatt varig
opphold der. Opphold av minst 12 måneders varighet regnes som bosettelse
fra begynnelsen av oppholdet.
For personer som før oppholdet på Svalbard ikke har vært
skattemessig bosatt i Norge (herunder Svalbard) i løpet av de siste
10 årene, gjelder følgende:
a) De første 5 årene vedkommende anses
bosatt på Svalbard, er skattepliktens omfang begrenset tilsvarende
som etter § 2-2.
b) Dersom begrensningen i skatteplikt etter dette ledd
leder til at et betydelig beløp unntas fra beskatning til Svalbard
i et inntektsår, kan skattekontoret velge å sette begrensningen
til side for det aktuelle året. Som betydelig beløp regnes 12 ganger
folketrygdens grunnbeløp.
Skatteplikten etter denne paragraf faller bort
fra og med det inntektsår personen har oppholdt seg utenfor Svalbard
mer enn 183 dager i en tolvmånedersperiode.
Nåværende annet til fjerde ledd blir fjerde til sjette ledd.
§ 2-2 overskriften skal lyde:
Personer som ikke er bosatt på Svalbard
§ 2-3 overskriften skal lyde:
Selskaper hjemmehørende på Svalbard
§ 2-4 overskriften skal lyde:
Selskaper som ikke er hjemmehørende på Svalbard
§ 3-2 nytt annet ledd skal lyde:
Ved utflytting fra Svalbard gjelder skatteloven § 14-3
fjerde ledd bokstav b tilsvarende.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Selvangivelsesplikt
Selvangivelse skal leveres av personer og selskaper som
er skattepliktige til Svalbard etter § 2-1 eller § 2-2, og som ikke
har begrenset skatteplikt etter § 2-1 annet ledd. Selvangivelse
skal også leveres av personer og selskaper som er skattepliktige
til Svalbard for formue eller inntekt som nevnt i § 3-1.
Selvangivelse med vedlegg leveres til skattekontoret for
Svalbard innen utgangen av april året etter inntektsåret.
Departementet kan fastsette nærmere regler om plikt til
å levere selvangivelse og ligningsoppgaver, herunder om omfanget
av oppgaveplikten og tid og sted for levering.
§ 4-9 skal lyde:
§ 4-9 Særlige bestemmelser for visse grupper skattytere
Departementet kan fastsette nærmere regler om
a) forenklet felles skatteoppgjør for
prosjektgrupper mv. med kortere opphold på Svalbard,
b) omfanget av oppgaveplikten etter dette kapittelet for
grupper av skattytere,
c) krav til registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger,
årsregnskap og årsberetning for næringsdrivende selskaper, eller
for grupper av slike.
§ 5-2 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Oppgave over foretatt lønnstrekk skal også leveres når
arbeidsgiver opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten
der på annen måte opphører.
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Avvikling av forenklet fellesoppgjør
Denne paragraf gjelder for ansatte i virksomhet som har
fulgt særskilt praksis med forenklet felles skatteoppgjør. Bestemmelsen
gjelder ikke for forenk-let oppgjør etter § 4-9 a.
Ordningen med forenklet felles skatteoppgjør avvikles fra
den tid Kongen bestemmer. Etter avvikling skattlegges denne gruppen
etter ordinære regler og skattesatser. Overgang til ordinær beskatning
skal tidligst skje for inntektsåret 2015.
Ved forenklet felles skatteoppgjør i overgangsperioden
benyttes skattesatser fastsatt av Stortinget.
Ny § 6-4 skal lyde:
§ 6-4 Avvikling av særskilt praksis for
pendlere
Denne paragraf gjelder for ansatte som ikke er bosatt
på Svalbard, og som er ansatt i stillinger som har gått inn under
særskilt praksis for skatt til Svalbard for pendlere. Gjeldende
praksis videreføres ut inntektsåret 2014, og avsluttes deretter.
Følgende vilkår må være oppfylt for den enkelte ansatte:
a) det første arbeidsoppholdet på Svalbard
varer sammenhengende i 30 dager, og
b) påfølgende arbeidsopphold er ledd i en turnusordning
med regelmessige arbeidsopphold på Svalbard, og
c) vedkommende har ikke inntekt fra selvstendige arbeidsforhold
utenfor Svalbard.
IV
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
F.
Vedtak til lov
om endringer i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar
til utenlandske artister m.v.
I
I lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar
til utenlandske artister m.v. gjøres følgende endringer:
§ 6 femte ledd skal lyde:
Melding som er forhåndsutfylt med opplysninger om den meldepliktige
og artisten, kan gjøres tilgjengelig for den meldepliktige ved elektronisk
kommunikasjon.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 11 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Oppgjørsblankett som er forhåndsutfylt med opplysninger
om den trekkpliktige og artisten, kan gjøres tilgjengelig for den
trekkpliktige ved elektronisk kommunikasjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks.
G.
Vedtak til lov
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 24-3 nytt sjette ledd skal lyde:
Oppgaver etter første og annet ledd som er forhåndsutfylt
med opplysninger om arbeidsgiveren, kan gjøres tilgjengelig for
arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks.
H.
Vedtak til lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 8-17 tredje ledd skal lyde:
(3) Selskapet anses ikke trådt ut etter første ledd b dersom
brudd på vilkårene etter § 8-11 og § 8-13 første og annet ledd rettes
innen to måneder etter at bruddet oppsto. Dersom bruddet er uvesentlig
eller skyldes forhold utenfor selskapets kontroll, anses ikke selskapet
trådt ut av ordningen dersom bruddet rettes innen to måneder etter
det tidspunktet selskapet burde ha oppdaget bruddet. Skattekontoret
kan forlenge fristen for retting dersom selskapet godtgjør at det
vil medføre særlige ulemper å rette bruddet innen fristen. Første
og annet punktum gjelder ikke ved gjentatt brudd på vilkår i § 8-13
første og annet ledd innen tre år regnet fra det tidspunktet forrige
brudd ble rettet. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter
§ 8-11 fjerde og femte ledd.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-38 tredje ledd ny bokstav f skal
lyde:
f. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak
av eierandel i boligselskap, jf. § 7-3 annet ledd, eller tilsvarende
selskap hjemmehørende i utlandet.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-35 annet ledd bokstav a annet
punktum skal lyde:
Foregående punktum gjelder likevel ikke § 2-3 fjerde ledd,
§ 2-38 og § 10-13.
§ 6-50 første ledd skal lyde:
(1) Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse
eller sammenslutning som har sete her i landet eller i en annen
EØS-stat og som ikke har erverv til formål og som driver
a. omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn
eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte
grupper,
b. barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater,
litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,
c. religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet,
d. virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp,
e. katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker
og skader, eller
f. kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regulering og begrensning av hvilke områder
innenfor kulturvern som skal være omfattet.
§ 6-50 femte ledd skal lyde:
(5) En stats alminnelige statskirke likestilles i denne
paragraf med sammenslutning etter første ledd.
§ 6-50 sjette ledd skal lyde:
(6) Skattedirektoratet utarbeider så langt som mulig en
årlig liste over alle organisasjonene som har mottatt fradragsberettiget
gave etter denne paragraf, med oversikt over samlet gavebeløp for
den enkelte organisasjon. Listen skal være offentlig tilgjengelig.
§ 6-50 nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd og
skal lyde:
(7) Departementet kan gi forskrift til
utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler
om krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret,
maskinell innberetning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til
utenlandske selskaper, sammenslutninger og stiftelser, herunder registrering
i offentlig register i hjemstaten, nærmere regulering av stiftelser
med sete innenfor EØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse
av kvittering for mottatt gave og nærmere regulering av innberetning.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-43 første ledd ny bokstav i og
j skal lyde:
i. kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven § 9.
j. ektefelletillegg etter folketrygdloven § 3-24
som utbetales til mottaker av alderspensjon, og tilsvarende ektefelletillegg
som utbetales til mottaker av avtalefestet pensjon. Dette gjelder
likevel bare for de som allerede er mottakere av ektefelletillegget
31. desember 2010.
§ 6-32 annet ledd annet punktum skal lyde:
Det gis særskilt fradrag i pensjon o.l. til barn, og i
ektefelletillegg etter folketrygdloven, unntatt i ektefelletillegg
som er skattefritt etter § 5-43 første ledd bokstav j.
§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger
13 950 kroner.
§ 6-50 annet ledd tredje punktum oppheves.
§ 6-81 skal lyde:
§ 6-81 Særfradrag for uførhet
(1) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførepensjon
etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen
er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på
2 667 kroner pr. påbegynt måned. Dette gjelder ikke skattyter som
samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
(2) Andre skattytere enn nevnt i første ledd som har mottatt
foreløpig uførepensjon eller uførepensjon etter folketrygdloven
eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt måned
slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget
etter første ledd. Dette gjelder ikke skatt-yter som samtidig mottar
arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
(3) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag
etter denne paragraf.
§ 6-84 oppheves.
Ny § 16-60 skal lyde:
§ 16-60 Skattefradrag for pensjonsinntekt
(1) Det gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift med
et beløp som fastsettes av Stortinget, for skatt-yter som
a. mottar alderspensjon etter folketrygdloven,
b. mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov
25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
Pensjonskasse eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger
eller omfattes av § 12 i AFP-tilskottsloven, eller
c. er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinntekt
som angitt i bokstav a og b, fra annen EØS-stat.
(2) Fradraget reduseres
a. tilsvarende pensjonsgraden ved uttak
av gradert alderspensjon etter folketrygdloven,
b. tilsvarende prosentvis reduksjon i avtalefestet pensjon
når slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt, og
c. tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som
skattyter har mottatt pensjon som nevnt i første ledd. Det samme
gjelder for skattyter som har vært bosatt i riket bare en del av
inntektsåret.
(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt
etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene
fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes med
15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn
1, og med 6 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen
i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet
ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit,
inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
(4) Skattyter som oppfyller vilkårene for skattefradrag
etter denne paragrafen og for skattebegrensning etter §§ 17-1 eller
17-4 i samme inntektsår, får skatten fastsatt etter den bestemmelsen
som gir lavest skatt.
(5) Skattyter med begrenset skatteplikt etter
§ 2-3 fjerde ledd kan kreve skattefradrag etter denne paragraf dersom
a. skattyteren er bosatt i annen EØS-stat,
b. Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan
kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts-
og formuesforhold, og
c. hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt
i inntektsåret skattlegges i Norge.
(6) Skattefradraget fastsettes ikke med høyere beløp enn
summen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift.
(7) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
§ 17-1 første til tredje ledd skal lyde:
(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd,
fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger
et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke utlignes skatt eller
trygdeavgift for skattyter som
a) mottar foreløpig uførepensjon eller
uførepensjon fra folketrygden fordi ervervsevnen er satt ned med
minst 2/3,
b) mottar støtte etter lov 29. april 2005 nr. 21
om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg,
c) mottar overgangsstønad etter §§ 15-7, 16-7 eller 17-6
i folketrygdloven, eller
d) mottar pensjon etter §§ 16-7 eller 17-5 i folketrygdloven.
(2) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd,
fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, overstiger
de fastsatte grensebeløpene, skal summen av
a) inntektsskatt til kommunen,
b) inntektsskatt til fylkeskommunen,
c) fellesskatt til staten,
d) trygdeavgift,
ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overstigende beløp.
Ved anvendelsen av dette ledd tas det ikke hensyn til lovbestemte
fradrag i skatt.
(3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig
inntekt tillegges en og en halv prosent av skattyters nettoformue
ved statsskatteligningen, utover 200 000 kroner for enslige og 100 000
kroner for hver ektefelle. Bolig brukt som egen primærbolig holdes
utenfor ved beregningen av nettoformue.
§ 17-2 skal lyde:
§ 17-2 Særlig om begrensning ved lav alminnelig inntekt
for ektefeller
(1) Ved skattebegrensning etter § 17-1 skal ektefellers
inntekt fastsettes hver for seg uansett om ektefellene lignes under
ett eller særskilt. Ved denne beregningen fordeles formue og inntekter
og fradrag som kan fordeles fritt mellom ektefeller, med en halvpart
på hver av ektefellene.
(2) Ektefellers inntekt skal likevel fastsettes under ett
når den ene ektefellen mottar uførepensjon og ektefelletillegg etter
folketrygdloven § 3-24, uansett om ektefellene lignes under ett
eller særskilt. Tilsvarende gjelder for ektefeller som får skattebegrensning
ved liten skatteevne etter § 17-4. Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig
på hver ektefelles andel av skatten før nedsettelsen.
(3) Reglene om ektefeller i denne paragrafen gjelder tilsvarende
for samboere som omfattes av § 2-16.
§ 17-3 annet punktum skal lyde:
For ektefeller som omfattes av § 17-2 annet ledd, skal
gjenlevende ektefelle for dette året vurderes sammen med avdøde
ved anvendelsen av skattebegrensningsregelen i § 17-1.
§ 18-3 annet ledd ny bokstav d skal lyde:
d. Inntekt fra utstedte elsertifikater tillegges
brutto salgsinntekter.
§ 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 1 nytt sjette punktum skal
lyde:
Det gis ikke fradrag for kostnader til leie av fallrettighet.
§ 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 3 nytt annet punktum skal
lyde:
Det gis ikke fradrag for avskrivning av tidsbegrenset fallrettighet.
§ 18-3 tredje ledd bokstav b nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Det ses bort fra skattemessig verdi av fallrettighet
ved beregning av friinntekt etter denne bokstav. Forrige punktum
gjelder ikke ervervede fallrettigheter som før 5. oktober 2010 er
tilknyttet utbygde kraftverk.
V
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning
for eierandeler i boligselskap som realiseres fra og med 11. juni
2010.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010, bortsett fra § 6-50 første ledd bokstav
f nytt annet punktum som trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2011.
Endringene under IV trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
VI
Ved ikrafttredelse av ny § 16-60 og endring
i § 17-2 gjelder følgende overgangsregel:
Overgangsregel til endringer
i pensjonsskattereglene
Departementet kan i forskrift
gi regler om midlertidig endring i vilkårene for og beregning av
skattebegrensning etter § 17-4.
I.
Vedtak til lov
om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om
kompensasjon av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner mv.
I
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av
merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjøres følgende
endring:
§ 4 annet ledd ny nr. 5 skal lyde:
5. For merverdiavgift på anskaffelser for 10 000 kroner
eller mer som ikke er betalt via bank eller foretak med rett til
å drive betalingsformidling. Merverdiavgiftsloven § 8-8 gjelder
tilsvarende så langt den passer.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2011.
J.
Vedtak til lov
om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 5-1 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Skattekort som er forhåndsutfylt med opplysninger om skattyter,
kan gjøres tilgjengelig for skattyter ved elektronisk kommunikasjon.
§ 5-9 første ledd bokstav b oppheves.
§ 5-11 tredje ledd skal lyde:
(3) Oppgaver som er forhåndsutfylt med opplysninger
om arbeidsgiver, kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiver ved elektronisk
kommunikasjon.
Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde, femte
og nytt sjette ledd.
§ 5-14 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med id-kort
etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd,
kan skatteoppkreverne og skattekontorene kreve at arbeidstakeren
framviser id-kortet.
§ 6-7 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Skattekort med utskrevet forskuddsskatt kan gjøres
tilgjengelig for skattyter ved elektronisk kommunikasjon.
§ 10-21 første, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
(1) Restskatt for personlige skattytere forfaller til betaling
tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt skattyter, likevel tidligst
20. august i ligningsåret. Er restskatten 1 000 kroner eller mer,
forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin
forfaller som etter første punktum, mens annen termin forfaller
fem uker senere.
(3) Restskatt for upersonlige skattytere forfaller til
betaling tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt skattyter.
(4) Restskatt av kildeskatt på utbytte forfaller til betaling
tre uker etter at melding ble sendt selskapet som trakk kildeskatten.
§ 10-22 annet ledd skal lyde:
(2) Restskatten forfaller til betaling tre uker etter at
skatteoppgjøret ble sendt skattyter.
§ 10-60 tredje ledd skal lyde:
(3) For tilgodebeløp som oppstår etter ordinær avregning,
jf. § 7-1, regnes fristen fra skatteoppgjøret ble sendt skattyter.
I andre tilfeller regnes fristen fra det tidspunktet avregningen
ble foretatt.
§ 11-4 annet ledd skal lyde:
(2) Ved tilbakebetaling etter ny avregning beregnes renten
fra det ferdige skatteoppgjøret etter ordinær avregning ble sendt
skattyter. I saker om kildeskatt på utbytte beregnes renten fra
det ferdige skatteoppgjøret etter ordinær avregning ble sendt selskapet
som har trukket kildeskatten.
§ 11-5 skal lyde:
§11-5 Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved
skatteavregningen
(1) Restskatt tillegges rentetillegg. Rentetillegget beregnes
med rentesats etter skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd annet
punktum, redusert med 28 pst. Rentetillegget beregnes fra 1. juli
i inntektsåret for personlige skattytere og fra 15. mars i året
etter inntektsåret for upersonlige skattytere, og fram til forfallsfristen
for første termin av restskatten.
(2) Personlige skattytere som får utbetalt overskytende
forskudd på skatt etter skattebetalingsloven kapittel 7, eller som
får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger
utlignet skatt, gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:
a) For overskytende forskuddstrekk og
overskytende utskrevet forskuddsskatt innbetalt innen utgangen av
inntektsåret, samt negativ skatt, gis rentegodtgjørelse med rentesats
etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 28 pst., beregnet
fra 1. juli i inntektsåret og fram til skatteoppgjøret blir sendt
skattyter.
b) For overskytende utskrevet forskuddsskatt og
tilleggsforskudd som blir innbetalt senest 31. mai i året etter
inntektsåret, gis rentegodtgjørelse med rentesats etter § 11-6 annet
ledd annet punktum redusert med 28 pst., beregnet fra 31. mai og
fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.
(3) Upersonlige skattytere som får utbetalt overskytende
forskudd på skatt etter skattebetalingsloven kapittel 7, eller som
får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger
utlignet skatt, gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:
a) Når samlet forskuddsskatt innbetalt
senest 31. mai i året etter inntektsåret overstiger utlignet skatt,
gis rentegodtgjørelse for det overstigende beløpet med rentesats
etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 28 pst., beregnet
fra 15. mars i året etter inntektsåret og fram til skatteoppgjøret
blir sendt skattyter.
b) Ved avregning etter forhåndsligning gis rentegodtgjørelse
etter tredje ledd bokstav a bare når avregning skjer senere enn
31. mai i året etter ligningsåret.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen.
§ 17-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Første og annet punktum gjelder tilsvarende for søksmålsfristene
etter merverdiavgiftsloven § 20-1 tredje ledd og tolloven § 12-14
første ledd.
Gjeldende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
i § 5-9 første ledd bokstav b trer i kraft straks og skal ha virkning
for beregning av forskuddstrekk for inntektsåret 2011 og senere.
Endringene i § 10-21 første, tredje og nytt fjerde ledd, § 10-22 annet
ledd, § 10-60 tredje ledd, § 11-4 annet ledd, § 11-5 og § 17-1 femte
ledd tredje punktum trer i kraft 1. januar 2011.
K.
Vedtak til lov
om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven)
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 12-14 skal lyde:
§ 12-14 Frist for søksmål mot tollmyndighetenes
vedtak
(1) Søksmål til prøving av tollmyndighetenes vedtak må
reises innen seks måneder etter at melding om vedtaket ble sendt
tollskyldneren. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen
etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Etter utløpet av
søksmålsfristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven §
17-1 femte ledd i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.
(2) Søksmålsfristen i første ledd første punktum gjelder
ikke når søksmål reises mot førsteinstansens vedtak i medhold av
forvaltningsloven § 27 b annet punktum.
§ 15-4 første ledd annet punktum skal lyde:
Saksøkeren er ansvarlig, ved siden av mottakeren av varen,
for skyldig lagerleie, og skal varsles etter skattebetalingsloven
§ 14-10 annet ledd på samme måte som mottakeren av varen før varen
kan tvangsselges på grunn av manglende betaling av lagerleie.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
i § 12-14 trer likevel i kraft fra 1. januar 2011. For vedtak truffet
før ikrafttredelsen av § 12-14 gjelder søksmålsfristen fra 1. januar
2011.
L.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1-3 første ledd bokstav j skal
lyde:
j) elektroniske tjenester: fjernleverbare tjenester som
leveres over internett eller annet elektronisk nett og som ikke
kan anskaffes uten informasjonsteknologi, hvor leveringen av tjenestene
hovedsakelig er automatisert,
Nåværende bokstav j og k blir bokstav k og ny bokstav
l.
§ 1-3 annet ledd bokstav d og ny bokstav e skal lyde:
d) fartøy og luftfartøy i utenriks fart
e) elektroniske tjenester
§ 3-30 fjerde ledd første punktum skal lyde:
For fjernleverbare tjenester i form av elektroniske tjenester,
herunder elektroniske kommunikasjonstjenester, oppstår merverdiavgiftsplikten
også når tjenesten leveres til andre mottakere enn nevnt i annet ledd,
forutsatt at mottakeren er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet.
§ 6-22 tredje ledd første punktum skal lyde:
Omsetning av fjernleverbare tjenester i form av elektroniske
tjenester, herunder elektroniske kommunikasjonstjenester, er fritatt
for merverdiavgift også når tjenesten leveres til andre mottakere
hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet enn de som er nevnt
i annet ledd.
§ 13-3 første og annet ledd skal lyde:
(1) § 13-2, kapittel 14, §§ 15-1 til 15-9, § 15-10, § 15-14,
kapittel 17, kapittel 18, § 19-1, § 19-2, § 20-1 tredje ledd, §
20-2, § 21-2 og § 21-3 gjelder ikke for merverdiavgift som påløper
ved innførsel av varer.
(2) Den som ved innførsel av varer er ansvarlig for merverdiavgiften
etter § 11-2, skal tollbehandle varene etter reglene i tolloven.
Tolloven § 12-1, § 12-1a, §§ 12-10 til 12-12, § 12-14 og § 16-10
gjelder tilsvarende.
§ 15-7 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Oppgaver som er forhåndsutfylt med opplysninger
om avgiftssubjektet, kan gjøres tilgjengelig for avgiftssubjektet
ved elektronisk kommunikasjon.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
Ny § 16-7 skal lyde:
§ 16-7 Plikt til å framvise id-kort
Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med id-kort
etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd,
kan avgiftsmyndighetene kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet.
Overskriften til kapittel 18 i loven skal lyde:
Kapittel 18. Fastsetting av merverdiavgift ved skjønn og endring
av avgiftsoppgjør mv.
§ 18-3 skal lyde:
§ 18-3 Endring av merverdiavgiftsoppgjør
etter krav fra avgiftssubjektet mv.
(1) Registrerte avgiftssubjekter kan kreve endring
av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for
inngående merverdiavgift for tidligere terminer. Krav om endring
til gunst for avgiftssubjektet må være kommet frem til avgiftsmyndighetene
senest tre år etter utløpet av terminen.
(2) Når det er oppgitt for mye merverdiavgift
i salgsdokumentasjon, kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift
endres bare dersom feilen er rettet overfor kjøperen. Avgiftsmyndighetene
kan i særlige tilfeller bestemme at dette vilkåret ikke skal gjelde,
og at tilbakebetalingskravet, når retting ikke kreves, skal begrenses
til den delen av avgiften som avgiftssubjektet ikke har veltet over
på andre.
(3) Kravet fremmes ved innsending av omsetningsoppgave
med endringer i tidligere levert omsetningsoppgave etter kapittel
15. § 15-7 tredje og fjerde ledd og § 15-8 annet ledd gjelder tilsvarende.
(4) Dersom avgiftsmyndighetene helt eller delvis ikke
tar til følge krav etter første ledd, skal det fattes vedtak om
dette.
(5) Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende
for mottakere som skal levere omsetningsoppgave etter § 15-6.
Nåværende § 18-3 blir ny § 18-4.
§ 18-4 første ledd første punktum skal lyde:
Vedtak etter § 18-1, § 18-3, § 21-2 og § 21-3 kan endres
av skattekontoret og Skattedirektoratet.
§ 19-1 første ledd første punktum skal lyde:
Klagenemnda for merverdiavgift avgjør klage over skattekontorets
eller Skattedirektoratets vedtak etter § 18-1, § 18-3, § 18-4 første
og annet ledd, § 21-2 og § 21-3.
§ 20-1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Søksmål mot staten til prøving av avgiftsoppgjør må
reises innen seks måneder etter utløpet av terminen avgiftsoppgjøret
gjelder eller etter at melding om vedtak ble sendt avgiftssubjektet.
Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene
i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Etter utløpet av søksmålsfristen
gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven § 17-1 femte ledd
i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringene
i § 13-3 første og annet ledd trer i kraft 1. januar 2011. For avgiftsoppgjør
truffet før ikrafttredelsen av endringen i § 13-3 annet ledd gjelder søksmålsfristen
fra 1. januar 2011. Endringene i overskriften i kapittel 18 og i
§ 18-3, § 18-4 første ledd første punktum, § 19-1 første ledd første
punktum og § 20-1 tredje ledd trer i kraft 1. januar 2011 med virkning
for avgiftsoppgjør hvor terminen utløper etter ikrafttredelsen.
Endringene i § 1-3 første ledd bokstav j, § 1-3 annet ledd bokstav
d og e, § 3-30 fjerde ledd første punktum og § 6-22 tredje ledd
første punktum trer i kraft 1. juli 2011.
M.
Vedtak til lov
om endringer i lov 25. juni 2010 nr. 41 om endringar i lov
14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov 25. juni 2010 nr. 41 om endringar i lov 14. desember
2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse
av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:Sjette ledd skal lyde:
(6) Ved uttreden av rederiskatteordningen, jf. skatteloven
§ 8-17 første ledd a og b, og ved likvidasjon skal eventuell gjenstående
ubeskattet gevinst etter annet ledd tas til inntekt i uttredelsesåret.
For selskap som velger et oppgjør av gevinst beregnet etter første
ledd, jf. ellevte ledd, skal eventuell gjenstående ubeskattet gevinst
etter ellevte ledd annet punktum tas til inntekt i uttredelsesåret.
Niende ledd skal lyde:
(9) Underskudd fastsatt etter reglene i skatteloven § 8-15
annet til fjerde ledd kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt
etter femte, åttende, ellevte og tolvte ledd.
Ellevte ledd siste punktum skal lyde:
Ved uttreden av ordningen, jf. skatteloven § 8-17 første
ledd a og b, og ved likvidasjon skal eventuell gjenstående ubeskattet
gevinst etter annet punktum tas til inntekt i uttredelsesåret.
Tolvte ledd bokstav c skal lyde:
c. Bokført verdi av skip som leies ut på totalbefraktningsvilkår
til et konsernforbundet selskap, skal medtas som del av selskapets
finanskapital, dersom skatten på inntekt fra driften av skipet på innleiers
hånd er mindre enn en tredjedel av den skatten selskapet ville ha
blitt ilignet dersom det hadde vært beskattet som hjemmehørende
i Norge og utenfor ordningen, og avtale om utleie av skipet er inngått
11. mai 2010 eller senere. Med konsernforbundet selskap menes norsk
eller utenlandsk selskap som tilhører samme konsern, jf. regnskapsloven
§ 1-3 første ledd. Vilkåret om bestemmende innflytelse i regnskapsloven
§ 1-3 annet ledd første punktum, jf. annet ledd annet punktum samt
tredje og fjerde ledd, gjelder tilsvarende.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.
Prop. 1 LS (2010-2011) inneholder noen feil som
det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens innstilling.
I tabelloverskriften til tabell 3.9 står det:
«Uthevede tall viser skatteinntekter til kommunene.» Dette
bør endres til: «Uthevede tall viser skatteinntekter
til kommunene og fylkeskommunene.» I tillegg skal det være
en fotnote knyttet til konsesjonsavgift: «Inkluderer
også konsesjonsavgift til staten.»
I første hele setning i andre spalte står det
:«(om lag 3,5 pst.)». Det skal stå: «(om lag 35 pst.)».
Departementet har oppdaget feil i høyre kolonne i
tabell 6.1. Riktig tabell er gjengitt nedenfor.
Tabell 6.1 Gjennomsnittlig
endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 Skatteopplegget for
2011 sammenlignet med lønnsjusterte 2010-regler (referansesystemet).
Alle personer 17 år og eldre. Kroner
Bruttoinntekt. 1000-kroner | Antall | Gjennomsnittlig skatt
i referansesystemet for 2010 | Gjennomsnittlig
endring i skatt med forslaget | Gjennomsnittlig
skatt med forslaget. Prosent |
0 - 150 | 562 000 | 5 700 | -1 200 | 6,0 |
150 – 200 | 350 800 | 16 100 | -2 700 | 7,6 |
200 – 250 | 352 900 | 29 700 | -1 300 | 12,6 |
250 – 300 | 345 600 | 47 400 | -500 | 17,1 |
300 – 350 | 356 500 | 66 000 | 200 | 20,3 |
350 – 400 | 364 500 | 83 000 | 500 | 22,3 |
400 – 450 | 325 600 | 99 300 | 600 | 23,5 |
450 – 500 | 265 600 | 116 200 | 600 | 24,7 |
500 – 600 | 331 100 | 144 300 | 600 | 26,6 |
600 – 750 | 232 400 | 194 300 | 700 | 29,3 |
750 – 1000 | 151 500 | 275 100 | 700 | 32,3 |
1000 – 2000 | 99 200 | 464 400 | 900 | 36,2 |
2000 – 3000 | 10 700 | 941 300 | 1 000 | 39,4 |
3000 og over | 7 700 | 2 651 800 | 1 600 | 41,9 |
I alt | 3 756 200 | 96 900 | -300 | 24,8 |
1 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste
100 kroner.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
I proposisjonens avsnitt 14.5.2 annet avsnitt
står det:
«Reglene i eigedomsskattelova § 8 om verdsettelse
etter ligningsverdi er kun trådt i kraft med virkning for kraftproduksjonsanlegg
og overførings- og distribusjonsanlegg for elektrisk kraft, jf.
kgl. res. av 17. juli 1998 nr. 613 med senere endringer.»
Ved en feil er overførings- og distribusjonsanlegg
for elektrisk kraft kommet med i omtalen av virkeområdet til eigedomsskattelova
§ 8. En formulering som dekker hva som er gjeldende rett er:
«Reglene i eigedomsskattelova § 8 om verdsettelse
etter ligningsverdi er kun trådt i kraft med virkning for kraftproduksjonsanlegg,
jf. kgl. res. av 17. juli 1998 nr. 613 med senere endringer.»
Siste setning nederst i første spalte under
avsnitt 19.2.1 er plassert feil. Setningen lyder «utleggingen av
skattelisten eller fra melding om». Setningen er en del av første
setning under avsnitt 19.3 nederst til høyre på side 248. Denne
setningen lyder: «Etter ligningsloven § 11-1 nr. 4 første punktum
kan en skattyter gå til sak om prøving av en ligningsavgjørelse
i inntil seks måneder regnet fra vedtak i endringssak ble sendt
skattyteren.»
Første setning under avsnitt 19.3 skal lyde
slik: «Etter ligningsloven § 11-1 nr. 4 første punktum kan en skattyter
gå til sak om prøving av en ligningsavgjørelse i inntil seks måneder
regnet fra utleggingen av skattelisten eller
fra melding om vedtak i endringssak ble sendt skattyteren.»
I proposisjonens forslag til endring av eigedomsskattelova
§ 4 annet ledd nytt femte punktum heter det:
«Til annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokaler,
parkeringshus, butikkar, varelagre, hotellar, serveringsstader med
vidare»
Riktig formulering er:
«Til annan næringseigedom
vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell,
serveringsstad med vidare.»
I proposisjonens forslag til overgangsregel
til eigedomsskattelova § 3 første ledd og § 4 andre ledd første
og femte punktum heter det:
«Overgangsregel til eigedomsskattelova § 3 første
leden og § 4 andre leden første og femte punktum
Ved utskriving av eigedomsskatt for skatteåret 2011
på næringseigedom, skal skatt på slik eigedom vere skrivi ut innen
utgangen av juni 2011.»
Riktig formulering er:
«Overgangsregel til eigedomsskattelova
§ 3 første leden og § 4 andre leden første og femte punktum
Ved utskriving av eigedomsskatt
for skatteåret 2011 på næringseigedom skal skatt på slik eigedom
vere skriven ut innan utgangen av juni 2011.»
I forslaget til lov om endringer i lov 13. juni 1980
nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven) § 8-9 nr. 1 nytt
fjerde punktum er ordet «kan» ved en feiltagelse gjentatt to ganger
etter hverandre. Ved en oppretting bør § 8-9 nr. 1 nytt fjerde punktum
lyde:
«Skatteoppgjør og melding
etter dette ledd kan gjøres tilgjengelig for mottakeren ved elektronisk
kommunikasjon.»
I forslag til Stortingets skattevedtak § 6-4
Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt er det oppgitt feil
beløpsgrense for ektefelle som får skattebegrensning etter skatteloven
§ 17-1 første ledd. Det er oppgitt en beløpsgrense på 106 400 kroner
mens den korrekte beløpsgrensen er 106 700 kroner, jf. tabellen
på side 27 i proposisjonen. Som følge av denne feilen er det også
oppgitt feil beløpsgrense for ektepar og samboere som ved skattebegrensingen
får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet
ledd. Beløpsgrensen er satt til 212 800 kroner, korrekt beløpsgrense
er 213 400 kroner. Ved en oppretting bør § 6-4 lyde:
«Beløpsgrensene som nevnt
i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 117 400 kroner for enslige og
106 700 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 213 400 kroner
for ektepar og samboere som ved skattebegrensingen får inntekten fastsatt
under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.»
I forslag til Stortingets vedtak om avgift på
tobakkvarer mv. § 3 første ledd står det:
«Det gis fritak for avgift på tobakkvarerm mv. som»
Det har her sneket seg inn en «m» for mye.
Ved en oppretting bør denne del av § 3 første ledd lyde:
«Det gis fritak for avgift
på tobakkvarer mv. som»
Tabell 1.7, 4. linje. Det står: «El-kraft mv.
i Nord-Norge … 840 870»
Det skal stå: «El-kraft
mv. i Nord-Norge … 830 865»
Oslo, i finanskomiteen, den 19. november 2010
Torgeir Micaelsen |
Thomas Breen |
leder |
ordfører |