Departementet foreslår endringer i skattesystemet
for Svalbard. Endringene vil bidra til å gjøre beskatningen mer
effektiv og korrekt, og gi større grad av likebehandling av skattytere.
Endringene vil også bidra til å sikre fast bosetting i Longyearbyen.
Det foreslås endringer på følgende hovedområder:
Skattlegging av personer
som pendler mellom bolig på fastlandet og arbeid på Svalbard.
Tiltak for å sikre en bedre skattemessig
oppfølging av utenlandske forskere mv. på Svalbard.
En gradvis avvikling av den skattemessige særordningen
for lønnsbeskatning av ansatte i Trust Arktikugol i Barentsburg.
Ulike endringer i reglene om bostedsskatteplikt til
Svalbard.
Innføring av alminnelig selvangivelsesplikt
for personer som har full bostedsskatteplikt til Svalbard.
De ulike endringene foreslås iverksatt og innfaset
til forskjellig tid.
Endringsforslagene er nærmere omtalt i proposisjonens
kapittel 11.
Forslagene i Prop. 1 LS (2010–2011) er annen hoveddel
i en større gjennomgang av skattereglene for Svalbard.
Den første og mest omfattende del av endringene,
ble gjennomført med virkning fra og med inntektsåret 2008. Det ble
da gjort en rekke endringer i skattelovgivningen for Svalbard for
å få et mer tidsmessig regelverk som var bedre tilpasset det norske
skattesystemet etter skattereformen 2006. Endringene gjorde også
at skattesystemet for Svalbard ble bedre tilpasset internasjonale
rammebetingelser.
De endringene som da ble gjennomført, var i samsvar
med forslagene i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsopplegget
2008 – lovendringer kapittel 17 som bygger på forslag fra en interdepartemental
arbeidsgruppe, jf rapport av 30. april 2007 fra Arbeidsgruppen for
utredning av svalbardskatt.
Ved gjennomføring av disse endringene, ble det utpekt
tre hovedområder hvor det var behov for videre oppfølging. Disse
tre hovedområdene var gjennomgang av:
skattepraksis for
personer som pendler mellom bolig på fastlandet og arbeid på Svalbard
særordninger for utenlandske skattytere
på Svalbard
den tekniske utformingen av bestemmelsene
om skatteplikt til Svalbard.
I den nevnte proposisjonen ble det lagt det
opp til at en hurtigarbeidende arbeidsgruppe skulle vurdere disse
spørsmålene. Dette ble ikke særskilt kommentert under Stortingets
behandling.
En slik arbeidsgruppe ble nedsatt 14. desember 2007
(«Arbeidsgruppe 2 for utredning av svalbardskatt»). Arbeidsgruppens
sluttrapport ble avgitt 15. november 2008.
Forslagene i Prop. 1 LS (2010–2011) bygger langt
på vei på anbefalingene fra Arbeidsgruppe 2 for utredning av svalbardskatt.
Arbeidsgruppe 2 for utredning av svalbardskatt ble
nedsatt 14. desember 2007. Arbeidsgruppen hadde medlemmer fra Finansdepartementet,
Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.
Arbeidsgruppens mandat er nærmere omtalt i proposisjonen.
Arbeidsgruppen fikk i juni 2008 forlenget sin frist
fra 15. juni 2008 til 15. november 2008. Samtidig ble det klarlagt
at det ville ligge innenfor mandatet å vurdere ulike deler av skattepliktsvilkårene
til Svalbard nærmere, så lenge hovedprinsippene om begrenset og
alminnelig skatteplikt til Svalbard ikke endres.
Arbeidsgruppens rapport ble avgitt 15. november
2008 og sendt på høring 19. november 2008. Høringsfristen var 1. juni 2009.
Rapporten ble sendt på høring til i alt 75 høringsinstanser. Departementet
mottok høringsuttalelser fra i alt 24 instanser, hvorav 8 hadde konkrete
merknader.
Det er redegjort for høringsinstansenes syn
i tilknytning til de ulike temaene, jf. avsnitt 11.5 til 11.15 i
proposisjonen.
Departementet legger til grunn at avvikling
av den særlige skattepraksisen for pendlere ikke vil ha betydelige
administrative konsekvenser for skatte-etaten. Gjeldende praksis
for skattlegging av pendlere gjør at det i visse sammenhenger blir enklere
å ta stilling til skatteplikt til Svalbard. Dette må vurderes opp
mot at en opphevelse vil redusere antall kategorier skattepliktige
til Svalbard. Departementet legger til grunn at en omlegging totalt
sett verken vil øke eller redusere arbeidsmengden i vesentlig grad.
En mer konsekvent beskatning av forskere og turistoperatører
mv. utenfor Longyearbyen, foreslås gjennomført ved målrettede informasjonstiltak
mot aktuelle arbeidsgivere og operatører. Slike informasjonstiltak
vil være lite ressurskrevende. Totalt sett vil gjennomføring av
en slik endring kunne forventes å medføre en beskjeden økning av
ressursbehovet ved Svalbard skattekontor. Dette vil stille seg annerledes dersom
det skal gjennomføres tiltak ut over dette, i form av økt stedlig
oppfølging mv. Departementet finner at kostnadene knyttet til økt stedlig
oppfølging ikke vil stå i rimelig forhold til mulig merproveny som
følge av dette, og vil derfor ikke foreslå noen slik løsning.
Avviklingen av særordningen med kopfskatt for ansatte
i Trust Arktikugol og overgang til individuell beskatning av disse,
vil resultere i et betydelig merarbeid for skattekontoret på Svalbard.
Det vil bli en vesentlig økning i antall personer som skal skattebehandles
på ordinær måte. De administrative konsekvensene av dette er beskrevet
i høringsuttalelsene fra Skattedirektoratet og Svalbard skattekontor,
jf. proposisjonens avsnitt 11.7.3. Den overgangen til prosentvis beskatning
som foreslås i overgangsperioden, vil derimot ikke medføre behov
for økte ressurser. Det innebærer at det økte ressursbehovet ikke
vil melde seg før overgang til individuell beskatning blir gjennomført,
tidligst fra inntektsåret 2015. Departementet har ikke nå grunnlag
for å konkretisere ressursbehovet ved en slik framtidig overgang.
Det vil blant annet avhenge av hvor mange personer dette vil gjelde
på det aktuelle tidspunktet. Departementet vil komme tilbake til
Stortinget med dette, før en slik framtidig overgang vedtas og iverksettes.
Den foreslåtte regelen om at skattepliktens
omfang skal begrenses de første fem årene en person anses bosatt
på Svalbard, vil i prinsippet redusere skatteetatens arbeidsoppgaver.
I praksis vil det imidlertid være svært begrensede muligheter for
å kontrollere utenlandsinntekt og utenlandsformue for denne gruppen,
og den vesentligste konsekvensen av en slik endring vil være at
det blir mer samsvar mellom regelverket og hva som er praktisk gjennomførbart.
Faktisk sett kan ikke en slik regelendring ventes å frigjøre ressurser
til andre oppgaver i skatteetaten.
Innføring av generell selvangivelsesplikt på Svalbard
for personer og selskaper som har full skatteplikt etter globalprinsippet,
vil legge til rette for en god oppfølging av den enkelte skattyter
og kan forenkle skattekontorets arbeid i en del sammenhenger. Departementet
viser til at generell selvangivelsesplikt vil kunne gi seg utslag
i bedre kvalitet på ligningsarbeidet, uten at det vil redusere behovet
for personelle ressurser.
Forslaget om å utarbeide bedre informasjon om skattesystemet
på Svalbard, vil kreve noen ressurser i skatteetaten. Et slikt informasjonsarbeid vil
eventuelt på sikt kunne motsvares av bedre og mer korrekte oppgaver
fra arbeidsgivere og skattytere.
Totalt sett vil det ikke være behov for økt
bemanning ved Svalbard skattekontor eller i skatteetaten for øvrig,
som følge av forslagene som foreslås iverksatt i første fase. Den
andre fasen, med overgang til individuell beskatning av ansatte
i Trust Arktikugol, vil som nevnt kunne kreve økt bemanning ved
Svalbard skattekontor.
Gjennomføring av forslagene kan heller ikke forventes
å medføre vesentlig økning av andre administrative kostnader.
Departementet slutter seg til den beskrivelsen
av økonomiske konsekvenser av forslagene som er gitt av arbeidsgruppen,
jf. avsnitt 7.2 i sluttrapporten fra arbeidsgruppen, som er sitert
i proposisjonen.
Videre vil en omlegging av fortolkningspraksis slik
at Svalbard mer konsekvent likestilles med utland, kunne føre til
at flere får rett til personfradrag i fastlandsinntekt. Dette vil
gjelde et forholdsvis lite antall personer, og provenyvirkningen
antas derfor ikke å bli betydelig. Det må også tas i betraktning
at den nåværende praksis har hatt begrenset varighet, og at en omlegging
innebærer at praksis blir mer i samsvar med lovens underliggende
systematikk.
Totalt sett er det grunnlag for å anta at de
totale provenymessige konsekvensene av de forslagene som fremmes
i denne proposisjonen, vil være beskjedne. De konkrete utslagene
vil i stor grad avhenge av hvordan personer og virksomheter tilpasser
seg til endringene. Spesielt gjelder dette avviklingen av den særlige
praksisen for pendlere. De provenymessige utslagene vil også avhenge
av utviklingen på Svalbard fram til individuell skattlegging av
ansatte i Trust Arktikugol blir gjennomført. Departementet har ikke
grunnlag for å beregne virkningene nærmere.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til endringer i skattesystemet for Svalbard.