Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [13:19:38] (ordfører for saken): Nå har kommunal- og forvaltningskomiteen sittet lenge i salen i dag. Det tror jeg forrige debatt bar preg av. Det er interessant å kunne åpne denne saken også med å snakke om tillit. Jeg har lyst til å takke komiteen for det arbeidet vi har gjort i fellesskap og med tillit til hverandre, også i denne saken.

Jeg har også lyst til å være tydelig på at vi som samlet komité er enige om – selvfølgelig – at tillit er noe av det viktigste vi har i det norske demokratiet. Tilliten til de politiske prosessene, til beslutningene og til at makt utøves på en åpen og redelig måte, er viktig også for oss. Derfor er det naturlig at vi diskuterer tiltak som kan styrke åpenheten i kommunene, slik dette representantforslaget gir mulighet til. Forslaget om å tilrettelegge for et åpenhetsregister springer ut av et reelt og viktig behov.

Videre i innlegget kommer jeg til å snakke om SVs synspunkter. Det å synliggjøre hvem som påvirker de ulike politiske prosessene, er viktig. Det er et mål SV deler med forslagsstillerne. Mer åpenhet er i utgangspunktet alltid positivt. Det kan styrke tillit og bidra til større legitimitet i beslutningene vi fatter.

Samtidig er SV tydelig på at vi må gå grundig til verks før vi innfører nye og flere ordninger av denne typen, for vi starter ikke på null. Norge har allerede sterke tradisjoner for åpenhet i forvaltningen. Vi har en offentlighetslov, innsynsrett, habilitetsregler og krav til dokumentasjon. Det er også viktig å se dette representantforslaget i sammenheng med arbeidet som allerede pågår nasjonalt. Vi i denne salen vet at det utredes ordninger for større åpenhet rundt påvirkning rettet mot storting og regjering, og før vi etablerer nye ordninger i kommunene, mener SV vi må se dette i sammenheng.

Dette er ikke bare et spørsmål om intensjoner. Et åpenhetsregister vil også innebære registrering av kontakt mellom vanlige folk og myndigheter. Det reiser spørsmål om personvern, om praktisk gjennomføring og om det vil fungere like godt i små som i store kommuner. Hvis ordningen ikke treffer, risikerer vi å skape et mer byråkratisk system uten at åpenheten faktisk styrkes.

SV er positiv til forslagene representantene foreslår, men vi mener at det å be om videre vurdering er fornuftig i den fasen vi er i nå. Det handler om å sikre at tiltakene vi innfører, faktisk virker etter intensjonen. Åpenhet i seg selv er ikke nok. Den må også være reell, treffsikker og tillitsskapende.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [13:22:54]: Åpenhet i offentlig forvaltning er et viktig prinsipp og en styrke i det norske demokratiet. Statsråden har i sitt svarbrev redegjort godt for hvilke krav og plikter kommunene har nettopp for å sikre den åpenheten. Den er betydelig.

Stortinget har tidligere vedtatt en utredning om lobbyregister her hos oss. Det vil være nyttig for oss å avvente dette arbeidet og de eventuelle nye lovhjemlene som skal følge av det, før man eventuelt vurderer fordeler og ulemper med et sånt register også for kommunene.

Det er en viktig debatt som reises. Vi skal alltid være transparente i det vi gjør. For politikere er det også viktig for tilliten.

Kommunene i Norge er gode på habilitet, enten de er små eller store. Det er folkevalgte som er opptatt av å gjøre gode vedtak på vegne av dem som de representerer. Vi skal også gjøre gode vedtak, og da må vi se på om det er plusser og minuser ved det vi gjør, hvilke konsekvenser det har, og om det gir flere ulemper eller fordeler når vi vedtar det.

Vi mener derfor at vi ikke er modne nok til å vedta forslaget nå, og at vi skal være stolt av den åpenheten vi har i det norske demokratiet.

Erlend Wiborg (FrP) [13:24:31]: Åpenhet i offentlig forvaltning er viktig, men det betyr ikke at svaret på ethvert spørsmål er å opprette nye registre, nye rapporteringskrav og mer byråkrati. Dette representantforslaget handler om å gi kommuner adgang til å opprette egne åpenhetsregistre eller lobbyregistre, og Fremskrittspartiet støtter ikke det forslaget. Det handler ikke om at vi er imot åpenhet – tvert imot.

Norge har allerede omfattende regler for innsyn, offentlighet, habilitet, journalføring og møteoffentlighet i kommunene. Vi har et av verdens mest åpne demokratier. Da må man også stille spørsmålet: Hva er det egentlig det nye registeret skal løse? Det er fortsatt uklart hva som faktisk skal registreres, hvem som skal omfattes, hvordan dette skal avgrenses, og hvilke konsekvenser det kan få for personvern og praktisk arbeid i kommunene. Fremskrittspartiet mener det er klokt å bruke litt sunn fornuft også i byråkrati og politikk, som også var temaet i forrige sak. Det er ikke nødvendigvis slik at mer registrering automatisk gir bedre politikk. Vi må være forsiktige med å bygge opp flere administrative systemer som i praksis kan føre til mer byråkrati, mer usikkerhet og mer papirarbeid, uten at det nødvendigvis gir bedre åpenhet eller bedre beslutninger. Vi mener at det er naturlig å avvente arbeidet som allerede er satt i gang rundt lobbyregisteret for Stortinget og regjeringen, før man eventuelt begynner å pålegge eller åpne opp for tilsvarende ordninger i alle norske kommuner. Det er også en stor forskjell på nasjonalt nivå og lokalt nivå. I mange kommuner er kontakten mellom innbyggere, næringsliv og politikere tett og direkte. Det er en styrke ved lokaldemokratiet og ikke er et problem som nødvendigvis skal møtes med flere registre og mer kontroll.

Fremskrittspartiet mener at politikken må handle om å løse reelle problemer, ikke bare å opprette nye systemer fordi det høres fint ut. Det må være lov å bruke litt sunn fornuft, og sunn fornuft tilsier at vi først må vite hva et slikt register faktisk skal løse, hvilke konsekvenser det får, og om nytten står i forhold til mer byråkrati og flere administrative byrder. På den bakgrunn støtter Fremskrittspartiet ikke representantforslaget.

Mudassar Kapur (H) [13:27:15]: Jeg vil aller først vise til det arbeidet som allerede er igangsatt, det gjelder den utredningen som representanten Wiborg også var innom. Den vil gjelde både regjeringen og Stortinget, og jeg tror det er klokt å vente og se hva som kommer derifra.

Videre mener vi i Høyre at det vil være uhensiktsmessig å gi kommunene en lovhjemmel for åpenhetsregister basert på både uavklarte begrepsdefinisjoner og uavklarte avgrensninger. Vi vil påpeke at det også kan være forhold på lokalt nivå som må hensyntas i en slik vurdering. Utover det vil jeg vise til merknadene i innstillingen fra Høyre, og på den bakgrunn er det naturlig for oss å stemme imot dette forslaget.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:28:33]: Senterpartiet støtter ikke representantforslaget, på bakgrunn av en rekke momenter. Åpenhet er et viktig prinsipp i offentlig forvaltning, og vi viser til at kommunene allerede er tillagt både krav og lovreguleringer som stiller krav til åpenhet. For det første har kommuneloven i dag en rekke regler knyttet til det forslagsstillerne etterlyser. Det er bl.a. knyttet til åpenhet samt forebygging og avdekking av korrupsjon, regler om møteoffentlighet, inhabilitet for folkevalgte og ansatte, kommunenes og fylkeskommunenes økonomiforvaltning, egenkontroll og statlig kontroll og tilsyn.

For det andre har Stortinget nylig behandlet et representantforslag, Dokument 8:53 S for 2025–2026, om et lobbyregister for Stortinget og regjeringen, og utredningen av dette er igangsatt. Derfor er det uhensiktsmessig å gi kommunene en lovhjemmel for åpenhetsregister basert på uavklarte begrepsdefinisjoner og, ikke minst, uavklarte avgrensninger. Ikke minst er det mange forhold på lokalt nivå som skiller seg fra nasjonalt nivå.

Jeg vil gjerne presisere til slutt at det er svært viktig at folkevalgte har en god rolleforståelse når de behandler politiske saker. Det vil alltid være opp til den enkelte politiker å behandle informasjon på en slik måte at beslutninger ivaretar de faktiske opplysninger som saken innehar, og at egne vurderinger begrunnes før vedtak fattes. Det er også viktig at beslutningsorganene har et særskilt kollektivt ansvar for å påse og følge opp at dette blir gjennomført.

Julie E. Stuestøl (MDG) [13:30:35]: Demokratier forvitrer ikke over natta, de kjøpes bit for bit. Vi liker å se på Norge som et tillitssamfunn, der vi har høy tillit mellom folk og til myndighetene. Det er bra, men tillit er ikke noe vi bare har. Det er noe vi må forvalte og styrke over tid. Derfor må vi tørre å snakke om hva som skjer når pengemakt konsentreres og politisk påvirkning skjules. Vi ser i andre land at ytre høyre og autoritære krefter vokser – ikke bare på misnøye, men på penger og innflytelse, på bekostning av frihet og et inkluderende samfunn.

Medisinen mot maktkonsentrasjon, uheldig påvirkning og korrupsjon er mer åpenhet og gjennomsiktighet. Å faktisk kunne se hvem som snakker med og påvirker politikerne og maktorganene våre, og hvem som ikke har den samme tilgangen, er for meg en nobrainer.

Nå har Stortinget endelig vedtatt å utrede et nasjonalt lobbyregister, og det er en veldig god start på noe som bør være en åpenhetsreform i norsk demokrati. Flere kommuner har allerede ønsket å innføre åpenhets- og lobbyregister. De ser behovet, men mangler en klar lovhjemmel for å behandle personopplysninger uten individuelt samtykke. Det betyr at gode initiativ stopper opp fordi regelverket mangler handlingsrom. Et samtykkebasert register blir fort ufullstendig, lite robust og vanskelig å drifte. Da er det i praksis ubrukelig.

Det blir vist til i debatten at vi allerede har gode regler for åpenhet: innsyn, møteoffentlighet og habilitet. Det er viktig, men det er ikke nok. For disse ordningene gir ikke et samlet bilde, og det kan være krevende å få innsyn i praksis. Det gjør at maktens korridorer oppleves mer utilgjengelige og lenger unna enn nødvendig.

Samtidig finnes det reelle utfordringer med lavterskelkorrupsjon. KS’ undersøkelse fra 2025 viser at et flertall av kommunalsjefer oppgir at deres kommune har vært berørt av uetisk atferd, som manglende åpenhet, forventninger om favorisering og brudd på god forvaltningsskikk.

Da er spørsmålet: Hvor lenge skal vi utrede og tenke oss om før vi gir kommunene et faktisk handlingsrom? Det blir innvendt at begreper og avgrensninger er uklare. Ja, men nettopp derfor trenger vi en lovhjemmel som gjør det mulig å definere rammene, avklare begrepene og ivareta personvernet på en ryddig måte. Et slikt register skal selvsagt være strengt avgrenset. Det skal gjelde nødvendig informasjon, ikke omfatte privatpersoner, og ikke inneholde sensitive eller taushetsbelagte opplysninger. Dette er fullt mulig å regulere godt.

Til slutt er det viktig å understreke at dette ikke er et pålegg. Det er snakk om en lokal mulighet. Kommunene ønsker mer åpenhet, og bør få et tydelig og lovlig grunnlag for det.

Med det tar jeg opp forslaget MDG er med på.

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:33:52]: Det er et viktig mål for regjeringen å legge til rette for en åpen forvaltning. Åpenhet i forvaltningen bidrar til å holde beslutningstakere ansvarlige, gir muligheter for påvirkning og er med på å bygge tillit blant folk, noe som er helt sentralt i et demokrati.

I Norge har vi flere ulike virkemidler som bidrar til åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politiske beslutninger, både på lokalt og nasjonalt nivå. Vi har for eksempel regler om dokumentinnsyn, journalføring og arkivering. Regelverk som er relevant for å sikre åpenhet og forebygge korrupsjon, som forvaltningsloven, offentlighetsloven, arbeidsmiljøloven, anskaffelsesregelverket mv., gjelder også for kommunene.

I tillegg har kommuneloven egne regler om kommunal organisering, saksbehandling og valg til folkevalgte organer. Loven har flere regler som bidrar til å sikre åpenhet og forebygge og avdekke korrupsjon, bl.a. om møteoffentlighet, habilitetsregler for folkevalgte og ansatte, regler om økonomiforvaltning, egenkontroll og statlig kontroll og tilsyn.

For eksempel legger reglene om møteoffentlighet til rette for at innbyggere og presse kan følge møter i folkevalgte organer. Vi har også ordningen med offentlig høring, som sikrer at berørte interesser kan uttale seg om kommunale forskrifter og planer i en åpen prosess.

Det finnes flere mekanismer i dagens regelverk som skal sikre åpenhet rundt kommunal saksbehandling og at ulike forslag kan diskuteres offentlig. Etter min mening oppfyller disse virkemidlene mange av de samme formålene som en registerordning for alle folkevalgte og ledende ansatte i kommunene ville ha ivaretatt.

Før en eventuelt setter i gang med å utrede en hjemmel for behandling av personopplysninger uten samtykke, som grunnlag for å innføre åpenhetsregistre i norske kommuner, mener jeg det bør vurderes grundig hva slike registre vil tilføre dagens situasjon, og fordeler og ulemper ved slike registre.

Hvis det skal legges til rette for åpenhetsregistre, er det flere forhold som må vurderes nærmere, f.eks. behovet for en hjemmel, hvem som skal være omfattet, og hvilke typer aktiviteter som skal registreres. Hensynet til personvern må også ivaretas.

Stortinget har nylig vedtatt å be Stortingets presidentskap om å sørge for utredning av behovet for og mulig utforming av registrering av kontakt med politikere og eventuelt andre i regjeringsapparatet og på Stortinget fra lobbyister. Jeg er enig med komiteens flertall i at en eventuell utredning av en lovhjemmel som gir kommunene adgang til å opprette åpenhetsregister, bør avvente den utredningen som nå er i gang her på huset. Det vil kunne gi et grunnlag for en vurdering av behovet for og eventuell innretning på åpenhetsregistre i norske kommuner.