Konstanse Marie Alvær (A) [12:17:15] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke komiteen for godt samarbeid med Dokument 8:216 S for 2025–2026, som omhandler praktisering av dispensasjonsbestemmelser i plan- og bygningsloven – men som kanskje de fleste kjenner som IKEA Forus-saken.

Denne saken har to flertall, og jeg vil nå benytte resten av taletiden på å framlegge Arbeiderpartiets syn i saken.

Saken berører grunnleggende prinsipper i norsk arealforvaltning: at endringer i arealbruk skal skje gjennom plan, ikke gjennom enkeltstående dispensasjonssaker. Plan- og bygningsloven er nettopp bygget opp for å sikre helhetlige, langsiktige og forutsigbare beslutninger, der både lokale prioriteringer og nasjonale hensyn ivaretas. Dispensasjoner er et viktig virkemiddel for å håndtere særlige tilfeller, men det kan ikke erstatte ordinær planlegging.

Denne saken handler i stor grad om tilliten til lokaldemokratiet, og om hvordan vi ivaretar det best innenfor tydelige og forutsigbare rammer. Arbeiderpartiet mener det er helt grunnleggende at beslutninger om arealbruk tas nær folk. Kommunene kjenner egne lokalsamfunn best, og gjennom planprosesser får vi åpne, demokratiske vurderinger med medvirkning og bred forankring. Det er selve kjernen i et sterkt lokaldemokrati.

Vi kan ikke bare sette til side lover og regler når de er upraktiske. Da utfordrer vi både forutsigbarheten i systemet og tilliten til de vedtakene som er fattet gjennom grundige prosesser.

Samtidig anerkjenner vi at planer kan bli utdaterte. Samfunnsutviklingen går raskt, og nye føringer kan gjøre det nødvendig å justere kursen. Nettopp derfor er planendring et så viktig verktøy. Det gir rom for å finne gode, tilpassede løsninger innenfor en helhetlig ramme.

For Arbeiderpartiet er derfor hovedlinjene klare: Vi skal ha sterke kommuner med reell innflytelse, men vi skal også ha et system som er forutsigbart, rettferdig og basert på klare regler. Det er på den måten vi best ivaretar både lokaldemokratiet og tilliten til arealpolitikken vår.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [12:19:48]: Da jeg i fjor fremmet forslag på vegne av FrP, Høyre og Arbeiderpartiet om å gi IKEA dispensasjon i Stavanger kommune, hadde jeg aldri i min villeste fantasi forventet at statsforvalter Bent Høie ville klage på vedtaket og kreve 1 099 sykkelparkeringsplasser og bare 183 bilparkeringsplasser.

Noen vil gjerne mene at det er komplett idioti. Andre vil gjerne mene at det er absurd at IKEA skal ha flere sykkelparkeringsplasser enn det er syklister i Tour de France, Flandern rundt og kanskje Giro d’Italia til sammen. Det er ingen som sykler med BILLY-hylla bakpå sofaen. Dessverre innså heller ikke statsforvalteren i Vestland det. Fagfolkene i Stavanger kommune innså heldigvis på sin side at det var adgang til å gi dispensasjon. Saken er jo et særdeles presist eksempel på problemene med statsforvalterne landet rundt. Lokaldemokratiet respekteres i for liten grad, og nærings- og bilfiendtlige reguleringer som er utslag av absurd klimapolitikk, tolkes til sitt ytterpunkt.

Stavanger kommune ville gi IKEA en løsning med 590 bilparkeringsplasser og 170 sykkelparkeringsplasser. Det er fortsatt altfor mange sykkelparkeringsplasser og for få bilparkeringsplasser, men det ville vært mulig for IKEA å komme videre med nytt varehus. I vel 20 år nå har IKEA hatt flytteplaner, men å flytte varehuset bare noen få minutter ned i veien viste seg å være en byråkratisk oppgave som er komplett umulig i annerledeslandet Norge, hvor sunn fornuft har vært komplett fraværende.

I dag er det en glede at et flertall i Stortinget ser hvor oppsiktsvekkende og absurd IKEA-saken er, og at en endelig kan få en løsning på den kanskje største reguleringsmessige verkebyllen i Stavangers historie. Stavanger er jo, i tillegg til å være oljehovedstad, kjent som kommunen med trolig det eneste Biltema-varehuset i verden som ikke får lov til å selge bildeler, og hvor man da altså må sykle hjem sofaen fra IKEA. Stavanger trenger ikke være kjent som den evige stad for statsforvalterens hjemmealenefest.

I denne saken er det oppsiktsvekkende at IKEAs samlokalisering av varehus og lager, som vil spare 710 kjøreturer hver dag IKEA er åpent, ikke skal bidra til å nå et nullvekstmål i regionale og lokale planer – et nullvekstmål som noen vil mene er helt feil, men det blir tolket enda drøyere av statsforvalteren. Hvis en skulle hørt på statsråden og sendt IKEA ut på enda en ny runddans i den byråkratiske skjærsilden, har jeg ingen tro på at statsforvalteren ikke ville kommet med innsigelser, også til en planendring.

Nå er det på tide at regjeringen får kontroll på statsforvaltermandatet, som har løpt løpsk. Nå kan ikke IKEA vente lengre. Hele saken, vil noen mene, er en gigantisk farse fra ende til annen. Nå er det på tide å ordne opp i et av norgeshistoriens mest absurde vedtak.

Til slutt tar jeg opp forslaget Fremskrittspartiet står bak.

Mudassar Kapur (H) [12:22:53]: La meg aller først gi honnør til foregående taler for å fortjenstfullt ha tatt opp denne saken i Stortinget. Jeg tror vi alle er enige om at denne saken har fått et absurd utslag.

Jeg tror alle som følger sunn fornuft uten å måtte dykke ned i alle juridiske detaljer, ser helt åpent at når resultatet er at man skal ha flere sykkelparkeringer enn bilparkeringer på IKEA, skaper det egentlig forvirring. Ikke minst skaper det mindre legitimitet blant befolkningen når det gjelder hvordan staten opererer – og ikke minst overstyrer, i enkelte tilfeller – men også det som gjelder arbeidet med klimamålene. Jeg tror alle de som er opptatt av å nå klimamålene, samtidig vil mene at det er litt merkelig at det skal være flere sykkelparkeringer enn bilparkeringer på et IKEA-anlegg.

Jeg har merket meg at statsråden i sitt svarbrev til Stortinget skriver:

«Jeg har ikke hatt en full gjennomgang av saken og statsforvalteres juridiske vurdering og detaljene i denne. Slik jeg kjenner saken nå er min foreløpige vurdering at hvis Stortinget vedtar representantenes forslag, så risikerer Stortinget å be regjeringen fatte et vedtak i strid med dagens lov.»

Til dette vil jeg si at det dermed er en foreløpig vurdering. Det betyr at med mindre statsråden har nye opplysninger – som jeg legger til grunn at Stortinget hadde fått innen behandlingen av saken her i salen – er det ikke gitt at det ikke er mulig å oppheve vedtaket fra statsforvalteren. Dersom det likevel ikke skulle være mulig, har Høyre jobbet for at vi også får inn mer tekst i forslaget. Sammen med Senterpartiet og FrP har vi fått inn en sikkerhetsventil som sier at dersom det ikke skulle være mulig, skal statsråden gå i dialog med Stavanger kommune og sørge for at den skisserte løsningen kommer på plass innenfor den ønskede tiden.

Grunnen til at jeg tar opp dette, er at statsråden har gitt en foreløpig vurdering. Det har ikke kommet noen andre opplysninger til Stortinget som tilsier at statsråden mener at det nå er sagt svart på hvitt at det ikke er mulig å oppheve det vedtaket. I så fall burde og skulle vi ha hatt den opplysningen før vi gikk opp på talerstolen. Dersom det nå skulle vise seg, etter Stortingets vedtak, at det ikke er mulig å oppheve vedtaket – vel, da forventer vi at statsråden går i dialog med kommunen og får den skisserte løsningen på plass innenfor den ønskede tidsrammen, slik kommunen har ønsket.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:26:13]: Jeg vil også takke dem som har brakt denne saken til Stortinget, også da representanten Kapur, som inngående har forklart hvordan dette forslaget er skrudd sammen, slik at man har muligheter til å kunne løse saken konkret.

Denne saken handler om å finne en fornuftig og praktisk løsning, kort og godt. Slik denne saken har utviklet seg, er det ikke i samsvar med intensjonen i byvekstavtalene. Det er altså helt åpenbart. Plan- og bygningsloven § 19-2 forutsetter en konkret interesseavveining, der hensynet til det lokale selvstyret skal tillegges stor vekt. I denne saken er ikke dette hensynet tilstrekkelig ivaretatt i statsforvalterens behandling av saken. Stavanger kommune har selvfølgelig vektet ulike hensyn når de ga dispensasjon fra parkeringsforskriften, og det samme har Stavanger fylkeskommune. Da må man bli lyttet til, og det lokale selvstyret må faktisk gjelde også i den praktiske hverdagen.

Senterpartiet mener også det er svært viktig å peke på at endrede rammebetingelser i etterkant av langsiktige investeringer svekker forutsigbarheten for næringslivet. IKEA forholdt seg til vedtaket fra Stavanger kommune i god tro. Når reguleringsforutsetninger endres vesentlig etter at tomt er kjøpt og planlegging er kommet langt, som er tilfellet i denne saken, svekker det tilliten til stabile og pålitelige rammevilkår i Norge.

Det ligger et ansvar hos kommunalministeren om å sørge for en fornuftig løsning som ivaretar det lokale selvstyret. Som det står i innstillingen, ber Stortinget regjeringen følge opp dialogen med kommunen lokalt for å finne en fornuftig løsning for å realisere IKEA Forus.

Senterpartiet støtter de forslagene som sørger for en fornuftig løsning i denne saken. Derfor støtter vi både komiteens tilråding og forslaget som vi er en del av sammen med Høyre og FrP. Hvis det ikke er mulig å oppheve vedtaket til statsforvalteren, må regjeringen i dialog med Stavanger kommune sørge for at kommunens ønskede løsning for parkeringssituasjonen for IKEA Forus realiseres innenfor de tidsrammer som kommunen skisserer.

Statsråden oppfatter, slik jeg har skjønt det, dialogen med lokale myndigheter som god, og at det virker å være gode muligheter for å finne en slik løsning. Det forventer vi at statsråden gjør, og da vil denne saken bli løst.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [12:29:10]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, men jeg ser at det er nødvendig, og det er fordi debatten har beveget seg langt bort fra fakta og inn i en fortelling som rett og slett ikke stemmer.

La oss begynne der, med fakta. For det første: Nullvekstmålet, altså målet om at veksten i persontransport i byområder skal tas med kollektiv, sykkel, og gange, er ikke noe staten har dyttet på Stavanger mot deres vilje. Det er et mål det er bred politisk enighet om, både lokalt og regionalt. Stavanger har selv stilt seg bak det, og da kan vi ikke noen år senere late som at det kom ovenfra og er helt urimelig.

For det andre er det blitt hevdet at statsforvalteren krever over tusen sykkelparkeringsplasser for IKEA, og det er rett og slett feil. Statsforvalteren har ikke fastsatt et konkret krav til antall sykkelparkeringsplasser i sitt vedtak. Det som er gjort, er å vise til gjeldende parkeringsnorm i planen, en norm som allerede er politisk vedtatt.

For det tredje har statsforvalteren heller ikke sagt at IKEA bare kan ha 183 parkeringsplasser. Det som er sagt, er at dersom man har lyst til å fravike planen så betydelig som det legges opp til her, må det skje gjennom en ordinær planprosess, altså med åpenhet og høring og grundige vurderinger, ikke gjennom en dispensasjon. Det er et viktig prinsipp, fordi plan- og bygningsloven er ikke laget for å være en formalitet som man hopper over hver gang det er upraktisk. Den er laget nettopp for å sikre forutsigbarhet, helhetlig arealbruk og demokratisk medvirkning.

Det er helt legitimt å diskutere forholdet mellom stat og kommune. Det er også legitimt å være opptatt av lokalt selvstyre, men da må vi være ærlige om hva denne saken faktisk handler om. Dette handler ikke om at staten overkjører lokaldemokratiet, som har gjort alt riktig. Det handler om at det er en kommune som har gitt en dispensasjon som strider mot egne vedtatte mål og planer. Da må statsforvalteren selvfølgelig få lov til å gjøre jobben sin og påpeke nettopp det.

Det er også blitt tegnet et bilde av at miljøpolitikken er helt løsrevet fra virkeligheten, og det er blitt sagt at ingen sykler til IKEA. Men dette er en stråmann, for spørsmålet er ikke om alle skal sykle hjem med en sofa på ryggen. Spørsmålet er hvilke transportsystem vi bygger rundt sånne etableringer, og hvilke vaner vi legger til rette for over tid. Når vi vet at transport står for en stor andel av utslippene våre, og vi samtidig har forpliktet oss til å redusere biltrafikken i byområdene, da må det også være lov til å gi det konsekvenser i konkrete saker.

Jeg må si at når stortingsrepresentanter går ut med så bastante påstander, som overhodet ikke stemmer, bidrar det til å undergrave demokratiet, tilliten til forvaltningen og politikken. Enten har man ikke satt seg godt nok inn i saken, eller så velger man å forenkle og spisse for å vinne oppmerksomhet, og ingen av de delene er særlig betryggende.

Vi i Miljøpartiet De Grønne mener det er fullt mulig å finne gode løsninger for IKEA på Forus. Det sier også flertallet i komiteen, og det er jeg glad for. Dialogen med kommunen pågår, og det er gode muligheter for å få en planendring som ivaretar både næringslivets behov og våre felles klimamål. Men det må skje på riktig måte, gjennom åpne og demokratiske prosesser, og ikke med å skyve planverket til side når det blir litt upraktisk, og heller ikke med å forenkle en sånn debatt som dette.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [12:32:19]: For oss som har vært aktive i lokal- og fylkespolitikken i Rogaland, er IKEA-saken en gjenganger. Tomten ble kjøpt for over 20 år siden, reguleringsplanen åpnet den gangen for langt høyere parkeringsdekning, og så kom den interkommunale planen for Forus, der antall parkeringsplasser ble tatt ned. Det var forsøk på mekling som ikke nådde fram, før staten ved departementet konkluderte. Nå er Stavanger kommunes forsøk på å lande en praktisk løsning kommet til behandling her på Stortinget, og så langt burde det selvfølgelig aldri ha kommet.

Stavanger kommune vedtok 15. mai i fjor å gi dispensasjon fra parkeringsnormen i den interkommunale kommunedelplanen for Forus, sånn at IKEAs nye varehus kunne bli etablert med inntil 590 bilparkeringsplasser, mot planens 183. Rogaland fylkeskommune støttet kommunens vurdering, så forankringen lokalt og regionalt er solid. Deretter omgjorde Statsforvalteren i Vestland likevel vedtaket den 16. mars, med henvisning til nullvekstmålet og statlige planretningslinjer.

Dette er en sak der prinsippene møter virkeligheten. Dagens IKEA-varehus på Forus, bare noen hundre meter fra det nye varehuset, har om lag 700 parkeringsplasser. Den dispensasjonen Stavanger kommune ga, er altså en reduksjon i forhold til dagens nivå. Det hele blir bare absurd når en samtidig skal ha seks ganger flere sykkelparkeringer – 1 099 i tallet – enn bilparkeringer. Det er veldig bra at det blir lagt til rette for sykkel, det heier vi på, men det gir jo ikke mening. Vi snakker om et regionalt varehus med store og plasskrevende varer som kjøkken, sofa og garderobe. Jeg bor i Sokndal, om lag 100 kilometer sør for Forus, og jeg sykler selvfølgelig ikke når jeg skal på IKEA, som jeg gjør innimellom – da kjører jeg.

Stavanger kommune har gjort en konkret og helhetlig vurdering av varehusets funksjon, lokalisering og transportbehov. Rogaland fylkeskommune har sluttet seg til den vurderingen. KrF er glad for at vi nå sikrer flertall for forslaget som FrP, Høyre og Senterpartiet fremmer i saken, sånn at vi kan finne en fornuftig løsning for denne saken – og at det nye varehuset til IKEA på Forus kan bli realisert.

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:35:01]: Plan- og bygningsloven bygger på et prinsipp om at vedtak om arealbruk skal gjennomføres etter planprosesser i kommunen. Gjennom slike prosesser har kommunene stor frihet til å disponere arealene, og lokalpolitiske skjønnsmessige vurderinger og prioriteringer har en sentral rolle. Planvedtakene fattes dermed etter demokratiske prosesser med medvirkning og innspill fra relevante myndigheter, og de sikrer helhet og forutsigbar arealbruk og utvikling i et langsiktig perspektiv.

Stortinget vedtok endringer i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven ved lov 18. juni 2021 nr. 130. Lovendringen hadde til hensikt å tydeliggjøre handlingsrommet for kommunene.

Høyesterett har nylig bekreftet at det er en rettslig vurdering om lovens vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Det er først når de rettslige vilkårene for dispensasjon er oppfylt, at kommunen kan vurdere om de vil gi dispensasjon eller ikke. Denne siste vurderingen ligger innenfor kommunens frie skjønn.

Det er altså ikke sånn som komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet skriver, at dispensasjonsvurderingen kun forutsetter en konkret interesseavveining. Hvis de lokalt folkevalgte ønsker å åpne for et tiltak i strid med en arealplan som ligger utenfor rammene for dispensasjonsvilkårene, må de folkevalgte endre arealplanen.

Reguleringsplanen for IKEA-tomten ble vedtatt for ti år siden, og siden det har det kommet nye føringer om parkering i området både i kommunene, i fylkeskommunen og fra nasjonalt nivå. Det er derfor naturlig at det nå må gjøres endringer.

Et vedtak fattet av statsforvalteren i en klagesak er et endelig vedtak. Et sånt endelig vedtak kan bare omgjøres dersom særskilte vilkår er oppfylt. Et vedtak kan bl.a. omgjøres dersom det lider av feil som tilsier at det er ugyldig. Det er ikke påpekt av det hefter slike feil ved statsforvalterens vedtak. Min foreløpige vurdering er derfor at vedtaket ikke kan omgjøres.

Jeg har hatt møte med ordføreren i Stavanger, Tormod W. Losnedal, og fylkesvaraordfører Svein Erik Indbjo for å finne en løsning på saken. For over en måned siden hadde vi et møte, og det var på mitt initiativ. Jeg har understreket at løsningen er en planendring, og jeg mener at det bør være rom for å vurdere tilpassede rammer for enkelte tomter innenfor den overordnede kommunedelplanen, og at IKEA-tomten er et slikt tilfelle.

Jeg har også sagt til de lokale partene at dersom kommunen ikke lykkes med en planendring og saken ender hos meg, vil jeg gjøre alt jeg kan for å bidra til en rask beslutning.

Pål Morten Borgli (FrP) [12:44:21]: I dag behandler vi en sak som handler om mye mer enn parkeringsplasser på Forus, den handler faktisk om tilliten til lokaldemokratiet.

Stavanger kommune har behandlet denne saken grundig. Rogaland fylkeskommune har støttet vurderingen. Lokale politikere, som kjenner området, næringslivet og transportmønsteret best, har kommet fram til en løsning de mener er riktig. Likevel mener Statsforvalteren det er viktig å sette til side disse vurderingene.

Da må vi stille spørsmålet: Hvor mye er egentlig lokaldemokratiet verdt? I denne saken ser vi et mønster mange kommunepolitikere kjenner altfor godt. Lokale folkevalgte bruker mye tid og ressurser, setter seg inn i saker og bruker sin kompetanse på å finne gode løsninger. Deretter kommer staten inn og setter vedtak til side og overprøver beslutningene.

Denne saken har skapt et engasjement langt utover det som er vanlig for en plansak. Jeg har knapt opplevd maken. Tusenvis av personer har engasjert seg. Folk som ellers ikke følger kommunale plansaker tett, har reagert fordi de opplever at dette handler om noe mye, mye større. De opplever at sunn fornuft taper mot systemet, de opplever at lokale vurderinger taper mot byråkratiske prosesser, og de opplever at når både kommunen og fylkeskommunen sier ja, blir det likevel et nei. Det er nettopp derfor denne saken er så viktig og skaper mye oppmerksomhet.

IKEA er i dag delt mellom to ulike lokasjoner på Forus. Når virksomheten nå samles på én tomt, vil intern transport og unødvendig kjøring reduseres. Logistikken blir bedre. Kundene får et enklere tilbud. Ansatte får en mer effektiv arbeidsplass. Det er over 20 år siden jeg selv var med og solgte tomten til IKEA. Nå må de få lov til å komme i gang

Det er med andre ord fullt mulig å kombinere hensynet til miljø, næringsutvikling og god arealpolitikk, men da må en også være villig til å bruke riktig skjønn. Denne saken handler derfor ikke bare om IKEA. Den handler om hvilket samfunn vi ønsker oss – et samfunn der beslutningene tas nærmest dem det gjelder, eller et samfunn der stadig flere avgjørelser flyttes vekk fra de lokale folkevalgte og de samfunnene som kjenner saken best.

Jeg mener tiden er overmoden for å vise større respekt for lokale folkevalgte og større tillit til det lokale skjønnet. Derfor er det en gledens dag at det nå ser ut til å bli flertall for det forslaget jeg satte fram her for noen uker siden.

Morten Sandanger (A) [12:47:32]: Fremskrittspartiet slår inn åpne dører med et forslag som trolig er ulovlig å gjennomføre. Jeg begynner å miste tellingen på hvor mange ulovlige vedtak som blir foreslått eller vedtatt her i stortingssalen fra lov og orden-partiet. Vi må i denne salen kunne forholde oss til hva som er lovlig å gjennomføre og ikke. Reguleringsplan for IKEA, parkeringsnormen og nullvekstmålene – noen av dem er over ti år gamle. Enkelte av forslagsstillerne på dette forslaget var lokalpolitikere selv da dette ble framforhandlet og vedtatt.

Statsråden har allerede vært på banen i denne saken og jobber med å finne en god løsning. Jeg forventet nesten at forslagsstillerne skulle trekke forslaget sitt eller stille seg bak Arbeiderpartiets forslag da de så at saken var i gang med å bli løst.

Onsdag 22. april, under en uke etter at svarbrevet kom til komiteen, hadde statsråden møte med ordføreren i Stavanger, Tormod Losnedal, og fylkesvaraordfører Svein Erik Indbjo. Alle var der innforstått med at løsningen på dette problemet er omregulering av området. Jeg vil sitere fra Stavanger Aftenblads sak om dette samme dag som møtet skjedde: «I møtet mellom stat og kommune var alle enige om at Ikea-saken må bli løst raskest mulig.»

Stavanger-ordfører Tormod Losnedal fra Høyre var fornøyd med møtet og sa at de nå var klar for planendring hvis IKEA søker om dette til høsten, og at alle – inkludert statsråden – ønsker å finne en løsning. For å understreke dette mer, kan jeg vise til fylkesvaraordfører Svein Erik Indbjo fra Rogaland FrP, som sier i saken at han nå tror saken blir løst hvis IKEA søker om planendring for tomten. Nå ligger ballen hos IKEA og Stavanger kommune, sier han.

Da er spørsmålet: Hvorfor i all verden står vi her i stortingssalen og diskuterer en sak som nå ligger hos IKEA og Stavanger kommune? Dette mener jeg er tull. Hvis en spør meg, er det sløsing med fellesskapets midler at vi står her og bruker tid og krefter på en sak som allerede er løst, når vi har 200 andre saker til behandling her i Stortinget og nærmest 200 andre saker i dag.

Mitt forslag er at forslagsstillerne Sivertsen, Borgli, Erevik og Midtun plukker opp telefonen og ringer til politikollegaen sin Indbjo i Rogaland FrP, som åpenbart ikke har videreformidlet til sine partikamerater at saken allerede har fått en lykkelig slutt. Jeg er sikker på at vi kan finne mange andre gode og relevante saker å diskutere her på talerstolen enn en reguleringsplanendring som skal behandles av Stavanger kommune til høsten.

Rune Midtun (FrP) [12:50:14]: Dette er en sak som i bunn og grunn handler om noe veldig enkelt: Skal vi lytte til folk, lokalsamfunn og næringsliv, eller skal vi la byråkratiet overstyre sunn fornuft? I Stavanger har et bredt politisk flertall sagt ja til et nytt IKEA-varehus på Forus, med et parkeringsopplegg som faktisk henger sammen med virkeligheten. De har gjort en konkret vurdering av behov, transportmønster og hva et sånt varehus faktisk er. Likevel velger statsforvalteren å overprøve dette og stå igjen med et resultat som er helt ute av proporsjoner.

La oss være ærlige: Folk frakter ikke kjøkken, sofaer og garderober hjem på sykkel. Det sier seg selv. Likevel er det altså sånn at vi i dette tilfellet ender opp med et krav som i praksis gir flere sykkelplasser enn det som gir mening, og altfor få parkeringsplasser til bil. Dette er et godt eksempel på hva som skjer når statlig detaljstyring mister kontakten med hverdagen til folk.

Denne saken handler også om lokalt selvstyre. Stavanger kommune har sagt ja, Rogaland fylkeskommune har sagt ja, og et bredt lokalt flertall støtter løsningen. Likevel blir dette satt til side av staten. Plan- og bygningsloven sier klart at det skal legges stor vekt på det lokale selvstyret. Men i denne saken er nettopp dette hensynet ikke tilstrekkelig ivaretatt. Det mener Fremskrittspartiet er feil.

Dette er også en sak om forutsigbarhet for næringslivet. Når rammebetingelser endres så vesentlig etter at investeringer er planlagt over lang tid, svekker det tilliten til Norge som investeringsland. Bedrifter må kunne stole på at spillereglene ligger fast, og at ikke staten kommer inn sent i prosessen og endrer forutsetningene.

Flertallet i komiteen peker på dialog og prosesser. Det er vel og bra, men det løser ikke hovedproblemet, nemlig at statsforvalterens vedtak i utgangspunktet er urimelig, lite treffsikkert og dårlig tilpasset virkeligheten. Fremskrittspartiet mener derfor at det riktige er å gjøre det tydelig at dette vedtaket må omgjøres. Det handler om å ta folk på alvor, det handler om å legge til rette for arbeidsplasser og verdiskaping, og det handler om å stoppe en utvikling der byråkratiet får for stor makt over viktige lokale beslutninger. Når et bredt lokalt flertall sier ja, bør ikke staten komme fra sidelinjen og si nei. Fremskrittspartiet vil bruke fornuft – sunn fornuft – også i denne saken. Derfor støtter vi forslaget.

Pål Morten Borgli (FrP) [12:53:13]: Noen ganger får man inntrykk av at enkelte partier alltid begynner med å lete etter grunner til å si nei. Denne saken viser at det ofte er langt klokere heller å begynne å lete etter grunner til å si ja, for de er det mange av.

Det mangler ikke på argumenter for å finne en løsning for IKEA på Forus. Virksomheten skal samles på én tomt. Biltrafikken mellom dagens to lokasjoner blir redusert. Kommunen ønsker løsningen, fylkeskommunen støtter løsningen, og et bredt lokalt flertall ønsker en god løsning.

Ellers ville jeg som stortingsrepresentant vært fristet til å bruke en formulering fra meklingsprotokollen for noen år tilbake, om de lokale planene, for løsningen står faktisk i kompromisset fra 2019. Der heter det at dersom parkeringsnormen på 0,5 gir uheldige og utilsiktede konsekvenser for enkeltprosjekter, skal det være mulig å gi dispensasjon. Hvis ikke IKEA på Forus er et sånt prosjekt, er det noe som er det?

Spørsmålet burde derfor være: Hvordan får vi dette til? Dessverre har Arbeiderparti-regjeringen altfor ofte vist at den heller leter etter begrunnelser for å stoppe prosjekter enn å realisere dem.

Når et stort internasjonalt selskap som IKEA, som sysselsetter mange folk, ønsker å investere, bør vi lytte til dem. Det er derfor denne saken har skapt så stort engasjement. Folk opplever at systemet ofte blir viktigere enn resultatet, at regler blir viktigere enn all sunn fornuft, og at prosesser blir viktigere enn viktige arbeidsplasser. Det er ikke et slikt Norge vi ønsker å ha. Det blir heller ikke et effektivt Norge.

Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti bidrar nå til en vilje og en løsning. Det er vi veldig glade for.

Erlend Wiborg (FrP) [12:55:41]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å tegne meg til debatten, men det var representanten Sandanger fra Arbeiderpartiet som fikk meg til å tegne meg.

Han illustrerte veldig godt forskjellen på Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Der Arbeiderpartiet er opptatt av systemer og teori, er Fremskrittspartiet opptatt av hvordan politikken faktisk slår ut i praksis. Fremskrittspartiet hatt i sine gener siden opprettelsen i 1973 at vi skal være ombudsmenn og -kvinner for folk flest og næringsliv når de møter på helt urimelige hindringer fra byråkrati og politikere.

Her snakker vi altså om at et folkevalgt flertall i Stavanger kommune gjør en vurdering og får støttet Rogaland fylkeskommune. De ser behovene, virkeligheten og hvordan et IKEA-varehus faktisk fungerer, og så blir de stoppet av byråkratiet. Det er det byråkratiet representanten Sandanger og Arbeiderpartiet forsvarer, i stedet for å forsvare innbyggerne som rammes av dette, og ikke minst IKEA. Det er også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette representantforslaget, for det må være lov å bruke litt sunn fornuft i politikk og byråkrati.

Dette handler ikke bare om parkeringsplasser. Det handler om lokalt selvstyre og forutsigbarhet for næringslivet, og det handler om hvorvidt politikken faktisk skal ta utgangspunkt i den virkeligheten folk lever i, ikke den virkeligheten Arbeiderpartiet kunne ønsket at man levde i.

IKEA selger ikke mobildeksler eller slips som folk bærer hjem på sykkelen. De selger sofaer, skap, senger og kjøkken. Da er det ganske naturlig at man trenger en bil for å frakte dette. Likevel har vi fått et system der regjeringen mener det nærmest er et problem at folk ønsker å parkere ved et varehus som er bygget nettopp fordi kunder trenger store varer. Det blir, med respekt å melde, absurd.

Fremskrittspartiet reagerer også sterkt på at staten setter til side et bredt lokalt og regionalt flertall. Stavanger kommune har gjort konkrete vurderinger av transportbehov, lokalisering og funksjon. Likevel blir dette overprøvd fra statlig hold. Slik detaljstyring svekker tilliten til både lokaldemokratiet og stabile rammevilkår for næringslivet.

Fremskrittspartiet mener at politikken må ta utgangspunkt i hvordan folk faktisk lever livene sine, ikke teoretiske modeller og symbolpolitikk. Det må være lov å bruke sunn fornuft, og sunn fornuft tilsier at et IKEA-varehus på Forus trenger nok parkeringsplasser til at vanlige folk faktisk kan handle der. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet i dag får flertall til å instruere regjeringen, og jeg forventer at statsråden følger lojalt opp.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [12:58:57]: Et godt forslag til representanten Sandanger burde kanskje være å begynne å snakke med egne Arbeiderpartikollegaer i Stavanger, som var medforslagsstillere da dispensasjonen faktisk ble gitt. Hvis det er slik at representanten har den ideen for seg at saken er løst, fordi det snakkes fint om en planendring, tror jeg at kunnskapsnivået om plan- og bygningsloven og statsforvalterembetet har forbedringspotensial.

Denne saken handler om sunn fornuft, og ja, det handler om juss, men det handler også om å gjøre de riktige juridiske vurderingene. Det mener vi at Stavanger kommunes faglige vurdering sist saken ble behandlet, er et skoleeksempel på, for en ny planprosess vil med stor sannsynlighet ikke tilføre saken noen reell merverdi, utover det rent prosessuelle. En planendring vil i større grad endre politikk, mens en dispensasjon er en særskilt vurdering av en konkret sak. Det avgjørende er jo ikke om tiltaket avviker fra parkeringsbestemmelser, men om hensynet bak bestemmelsen faktisk blir vesentlig tilsidesatt – og det gjør det ikke i dette tilfellet.

Den konkrete begrunnelsen som statsforvalteren gir, er områdeplanen, og den er knyttet til Forus som et arbeidsplassområde, og behovet for å endre reisemiddelvalg ved arbeidsreiser, treffer usedvanlig svakt i en sak som gjelder plasskrevende handel med et regionalt nedslagsfelt.

Jeg håper at Arbeiderpartiet snur og gjør som sine fornuftige kollegaer lokalt og støtter Fremskrittspartiets forslag om dispensasjon. Det er en rettslig juridisk mulighet til å gjøre det, og det vil jeg sterkt anbefale statsråden å prioritere sine ressurser på om vi får et vedtak støttet av FrP, Høyre, KrF og Senterpartiet. Det vil ta sunn fornuft tilbake og gi en sårt trengt løsning i denne saken etter snart 20 år med byråkratiske runddanser.

Mudassar Kapur (H) [13:01:08]: Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke hadde tenkt å ta ordet på nytt igjen i denne debatten, men innlegget fra representanten fra Arbeiderpartiet, som var her oppe for ikke lenge siden, skapte rett og slett veldig mye usikkerhet. Hva er det egentlig Arbeiderpartiet mener i denne saken nå?

Representanten oppfordret Fremskrittspartiet, og kanskje andre partier også, til å ringe hjem til sine egne lokalpolitikere og minne dem om at det ikke er noe behov for å vedta det vi vedtar i dag, fordi statsråden er i gang med en dialog, så det er ikke noen vits i å gjøre det vi gjør her på Stortinget. Samtidig er Arbeiderpartiet medforslagsstiller på et forslag som ber regjeringen følge opp dialogen med Stavanger kommune for å finne en fornuftig løsning for IKEA Forus. Så hva er det egentlig Arbeiderpartiet mener i denne saken? Nå har representanten forlatt salen – jeg kan i hvert fall ikke se ham i området – men kanskje representanten kunne ringt sine egne medlemmer i komiteen før vi blir bedt om å ringe våre folk i Stavanger.

Hvis Arbeiderpartiet mener at den dialogen er så godt i gang at det ikke er noe poeng i å følge opp dette mer, er det også litt rart å ha fremmet et forslag om det. Jeg tror det dette egentlig handler om, er at regjeringen dessverre har vært litt bakpå i denne saken. Jeg synes det er bra at statsråden har hatt dialogmøter med Stavanger kommune, men jeg tror også jeg tør å påstå at noe av grunnen til at det møtet fant sted – eller i hvert fall fikk litt fart på seg – er at dette forslaget har kommet til behandling i Stortinget. Man kan sikkert påberope seg livets tilfeldigheter og si at det møtet var avtalt for lenge siden, men jeg har vanskelig for å tro det.

Nå er vi der vi er. Det som er viktig for oss i Høyre, er at dette går inn i et spor hvor vi legger til rette for at det lokale selvstyret vinner fram. Dette går også inn i det sporet hvor Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet denne våren i flere saker har fått flertall i denne salen for at lokale hensyn må vektlegges mer i denne typen saker, og at statsforvalteren må hensynta det lokale selvstyret i mye høyere grad. Med det som bakteppe er det helt naturlig at man også følger opp denne saken.

Som jeg sa i sakens innledning: Statsråden har jo i sitt svarbrev til Stortinget sagt at det trolig ikke er mulig å oppheve statsforvalterens vedtak. Vi forventer derfor at det gjøres et skikkelig arbeid for nettopp å få til det. Hvis det ikke går, har vi den sikkerhetsventilen som gjør at man da sørger for at Stavanger kommunes ønskede løsning innenfor den ønskede tidsrammen, kommer på plass.

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:04:10]: Jeg har stor respekt for denne sal, og jeg ønsker å fortsette å ha det. Da vil jeg ikke blir tillagt meninger jeg ikke har, f.eks. at jeg er motstander av å finne en løsning i IKEA-saken, når jeg tvert imot har tatt et initiativ for å finne en løsning. Jeg tar meg ikke personlig nær av det, men jeg synes ikke det er greit at min rolle i denne saken blir kalt absurd. Jeg ser faktisk ingenting som ligner på noe absurd i å forsøke å løse en sak som det er et stort engasjement rundt.

Når jeg skal definere hvordan jeg kan løse saken, må jeg forholde meg til det lovverket vi har. Maktfordelingsprinsippet i Norge er veldig tydelig: Stortinget vedtar lover, Stortinget vedtar budsjett. Det er hovedvirkemidlene for Stortingets styring. Høyesterett legger også rammen for regjeringens arbeid, Stortingets arbeid og for resten av landet. Høyesterett har sagt veldig klart fra hva som er vurderingene som må gjøres når man snakker om dispensasjoner innenfor den planen. Det ønsker jeg å forholde meg til. Jeg tror det er veldig klokt om Stortinget også forholder seg til det og hegner om maktfordelingsprinsippet, som vi har hatt gjennom så mange år. Jeg tror det er veldig klokt at Stortingets styring først og fremst handler om å vedta lover og budsjett, og at enkeltsaksbehandling må være noe som gjelder helt unntaksvis.

Jeg har sagt i mitt tidligere innlegg hvordan min inngang vil være når Stortinget har tatt sin beslutning, men jeg vil bare minne om at den vurderingen vi har gjort, tilsier at det ikke er et grunnlag for å oppheve statsforvalterens beslutning. Vi skal selvsagt gjennomføre en ny vurdering om Stortinget vedtar det som jeg oppfatter at det ligger an til at Stortinget vedtar i dag, og jeg har ikke tenkt å bruke lang tid på det. Min holdning til Stortinget er veldig grei: Når Stortinget fatter beslutninger, er det regjeringens jobb å følge opp så langt som det er mulig.

Jeg tror jeg stopper der. Så vil jeg bare nok en gang gi uttrykk for at jeg tror denne store respekten som jeg har, og som finnes i det norske samfunnet, overfor den jobben som gjøres her på dette viktige huset, står seg aller best hvis debattformen i denne salen ligner mest mulig på slik den har vært gjennom alle de årene vi har hatt et storting i Norge.

Pål Morten Borgli (FrP) [13:07:06]: Jeg registrerer at statsråden forsøker å skape et inntrykk av at Stortinget er i ferd med å be regjeringen bryte loven. Det er en merkelig argumentasjon.

For det første har statsråden selv skrevet til komiteen at han ikke har foretatt en full gjennomgang av statsforvalterens juridiske vurderinger, og at dette bare er en foreløpig vurdering. Dette handler egentlig bare om politisk vilje. Jeg registrerer nå at statsråden har en retorikk som sier at han er villig til å finne en løsning. Det er jo gledelig – det er egentlig helt unødvendig å måtte løfte denne typen saker inn i stortingssalen – men da håper jeg at statsråden også har lyst til å finne en rask løsning. Den løsningen finnes allerede: Det er bare å gjøre om det vedtaket som statsforvalteren har gjort.

Konstanse Marie Alvær (A) [13:08:18]: Jeg vil bare tydeliggjøre Arbeiderpartiets standpunkt i saken, for det virker som representantene her er litt usikre på hva det er. Jeg står fast på at vi ikke kan sette til side lover og regler bare fordi de er upraktiske. Da utfordrer vi både forutsigbarheten i systemet og tilliten til de vedtakene vi gjør, og nettopp tilliten til vedtakene vi gjør, er det som gir forutsigbarhet for etablering av næringer rundt om i landet vårt.

Som representanten for mitt parti tidligere var oppe og sa, er det en god dialog lokalt. Man kan være uenig om hvilken måte man skal gjøre ting på, men la det være klart – og statsråden har selv også gitt uttrykk for det – at vi selvfølgelig er ute etter å finne en løsning på problemet, men vi vil gjøre det innenfor de rammene som er vedtatt, og innenfor de lovene som foreligger i dag.

Erlend Wiborg (FrP) [13:09:27]: Jeg må minne om at det er denne sal som vedtar lover i Norge. Det betyr også at hvis en statsråd mener at loven er til hinder for sunn fornuft, så står statsråden fritt til å komme til denne sal og få endret eller justert de nødvendige lovene.

Jeg registrerer at statsråden gjorde seg høy og mørk på denne talerstol om maktfordelingsprinsippet. Det tror jeg er noe Stortinget kjenner utmerket godt, og en av Stortingets viktigste oppgaver er faktisk å passe på maktfordelingsprinsippet. Det handler selvfølgelig om balansen mellom statsmaktene, men det handler også om å være den enkelte innbyggers ombudsperson når staten og regjeringen går for langt og overkjører sunn fornuft, noe som rammer folk flest eller næringslivet.

Jeg registrerer også at statsråden prøver å skape inntrykk av at han er veldig for å finne en løsning. Ja, det er vel og bra at statsråden har begynt med det, men det skjedde først etter at statsråden så at Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget, og at det kunne få flertall. Da ble statsråd nervøs for at Arbeiderpartiet og regjeringen nok en gang skulle gå på et tap i denne sal. Det var da statsråden kom på banen. Hadde statsråden ønsket, kunne han anbefalt sine partifeller å stemme for Fremskrittspartiets forslag i dag, som jeg nå har fremmet sammen med Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Da kunne vi fått et bredt og tydelig flertall. Men det velger statsråden ikke å gjøre, for at statsråden er egentlig ikke opptatt av å løse denne situasjonen for IKEA. Statsråden er mer opptatt av å unngå at forslaget, som opprinnelig kom fra Fremskrittspartiet, skal få flertall.

Jeg må også minne om at da det opprinnelige vedtaket om IKEA kom for over et år siden, var politikere fra venstresiden ute i Stavanger Aftenblad og var tydelig på at vedtaket måtte stå, ellers kunne man komme i en situasjon der kommunene konkurrerer om å tilby flest mulig parkeringsplasser.

Jeg har tiltro til at lokalpolitikere vet best hva som er best for deres egen kommune. Jeg tror ikke at IKEA har lyst til å bruke masse penger på parkeringsplasser de ikke har behov for. IKEA ønsker å legge til rette for de parkeringsplassene vi som innbyggere etterspør, og da blir det galt og unødvendig byråkratisk at statsråden og regjeringen hele tiden prøve å stikke kjepper i hjulene for det.

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:12:41]: Jeg har gjennom flere besøk i denne salen opplevd en type retorikk fra noen av de nye representantene som jeg faktisk tenker at presidenten burde reflektere over – uten at jeg på noen som helst måte skal legge meg opp i presidentens arbeid. Det får så være.

Jeg vil også innrømme at jeg har større forventninger til representanter med den tyngden og den erfaringen som representanten som var oppe før meg, har. Jeg har ikke vært nervøs, jeg har ikke kjent noen grunn til å være nervøs. Jeg har ikke hatt noen ting å gjøre med det som omtales som venstresiden i Stavanger. Jeg er den statsråden som uten å ha hatt IKEA-saken på mitt bord, har tatt initiativ til å få den på mitt bord. Jeg hadde et meget godt møte med representanter for Stavanger kommune og for Rogaland fylkeskommune, et møte der jeg med vitende og vilje skapte forventninger om at de kunne stole på at de hadde min støtte til å få gjennomført en nødvendig planendring så raskt som mulig.

Bakgrunnen for det var at jeg mente at den saken burde løses, ikke noen frykt for at et forslag som jeg faktisk ikke kjente til, kunne få flertall. Den måten å diskutere på synes jeg ikke passer seg i denne salen – og det er bare å beklage, president, jeg har behov for å gi uttrykk for det. I tre fjerdedeler av livet mitt har jeg fulgt med på hva som skjer her, hele mitt voksne liv, og jeg blir litt fattig på ord når det er den måten man skal diskutere på.

IKEA-saken kommer til å bli løst, uansett hva som blir utfallet av voteringen i dag og den vurderingen som departementet må gjøre i ettertid hvis det flertallet som jeg oppfatter at befinner seg her, står på sitt. IKEA-saken kommer til å bli løst uansett. Er det sånn at Stortinget vedtar at statsforvalterens beslutning, som er en endelig avgjørelse, skal omgjøres, da blir det gjort. Hvis det ikke er mulig for meg å gjøre det, følger jeg det andre sporet som jeg har designet fra første dag.

Jeg tror at denne typen saker, der lover og regler er fulgt, kan være med og undergrave legitimiteten til lovverket, til den jobben som Stortinget gjør hver eneste dag, og til tilliten i samfunnet vårt. Det er bakgrunnen for at jeg mener at vi må ordne sånne saker, og da behøver vi ikke å tillegge hverandre motiver som vi ikke har.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:16:13]: Jeg klargjorde i mitt innlegg hva jeg mener om denne saken, og jeg var vel også ganske tydelig på at saken må løses. Jeg føler vel at det er det som ligger igjen i salen her nå, at saken skal løses.

Jeg vil bare presisere at det i innstillingen står et forslag fra et mindretall som nå er et flertall, i og med at KrF støtter det, og det forslaget – som jeg tror representanten Kapur sa ganske tydelig i sitt innlegg – er todelt. Det er et forslag som sier at man primært bør omgjøre statsforvalterens vedtak, og så står det faktisk også:

«Dersom dette ikke lar seg gjøre, ber Stortinget regjeringen i dialog med Stavanger kommune sørge for at kommunens ønskede løsning for parkeringssituasjonen for IKEA Forus realiseres innen de tidsrammer som kommunen skisserer.»

Det var en grunn til at man formulerte et slikt forslag, som vi gjorde i fellesskap, og det var at vi skulle sikre oss at det ble en praktisk løsning på denne saken.

Samtidig er det også et forslag til vedtak som ligger i innstillingen, som sier:

«Stortinget ber regjeringen følge opp dialogen med Stavanger kommune for å finne en fornuftig løsning for å realisere IKEA Forus.»

Det som kommer til å skje her, er at vi kommer til å støtte begge forslagene. Vi ser på dette som nesten identisk med del 2 av det førstnevnte forslaget. Det som er forskjellen her, er at vi i det flertallsforslaget er tydelige på tidsrammen overfor kommunen. Realiteten med denne voteringen er at man her ber om å se på muligheten for å oppheve vedtaket, og hvis ikke skal man fortsette den dialogen som jeg opplever at man allerede har satt i gang for å løse problemet. Det mener jeg er en positiv måte å behandle en sak på i Stortinget som i prinsippet egentlig ikke burde ha vært i Stortinget, men det er riktig at den kommer til Stortinget, for det er prinsipielle spørsmål vi behandler her, like mye som den enkelte sak.

Det må iallfall være av det gode når man klarer å finne løsninger sammen som gjør at det blir løst uansett, og det mener jeg er viktig å få fram på slutten av denne debatten.