Bjørn Arild Gram (Sp) [19:55:43] (ordfører for saken): Finanskomiteen har behandlet et representantforslag fra representantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å få avklart provenyeffekten av å frita levende lyd og bilde fra merverdiavgift.

I innstillingen konstaterer en samlet komité at det ikke ser ut til å være en omforent forståelse av provenyeffekten av et slikt fritak. Et flertall i komiteen, alle partiene unntatt medlemmene fra SV og Rødt, fremmer et forslag hvor regjeringen bes om å utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester, inkludert hvilken provenyvirkning dette kan ha, og hvordan det kan avgrenses. Forslaget ber også om at berørte parter involveres i utredningsarbeidet, og at regjeringen legger fram resultatet for Stortinget på egnet måte.

La meg kort understreke for Senterpartiets del den store betydningen redaktørstyrte journalistiske medier har for demokratiet vårt. Det er det heldigvis bred politisk enighet om. Tiden vi er inne i, understreker det bare enda mer. Da trenger vi kraftfulle mediepolitiske virkemidler som bør være plattformnøytrale og knyttet til innhold og ikke distribusjonsform. Samtidig må vi sikre at knappe ressurser brukes målrettet og avgrenset mot de formål vi ønsker å oppfylle. Jeg registrerer at bransjen arbeider aktivt for å bidra med forslag til løsninger.

Det forslaget som et bredt flertall i komiteen nå har samlet seg om, følger opp et godt initiativ på en god måte, og kan bidra til å bevege denne saken framover. En viktig del av dette er å kjenne de økonomiske konsekvensene, og for å sikre en felles virkelighetsforståelse er det viktig at det videre arbeidet sikrer god involvering av de som er berørt.

Frode Jacobsen (A) [19:57:52]: For Arbeiderpartiet er en fri og uavhengig presse en grunnpilar i et velfungerende demokrati og en forutsetning for en opplyst befolkning. Redaktørstyrte medier bidrar til kritisk offentlig debatt, ansvarliggjøring av makthavere og en felles, faktabasert virkelighetsforståelse.

Vi ser at den frie presse er under press mange steder i verden. Falske nyheter, alternative sannheter og et uregulert debattklima med hets og trusler er vanlig. Influensere og podkastere setter dagsorden uten å være underlagt redaktørstyrte mediers regler og normer. Den frie og uavhengige pressen trengs mer enn noen gang.

Sterke norske medier er viktig for befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. Barn og unge bruker i økende grad sosiale medier som kilde til nyheter og informasjon, og de foretrekker i større grad lyd og levende bilder framfor ren tekst, som mange av oss andre liker best. Å nå ut til nye og yngre målgrupper i dag er mer krevende med redaktørstyrt kvalitetsjournalistikk.

Fritaket fra merverdiavgift har over tid vært et sentralt virkemiddel i norsk mediepolitikk og støttet opp under redaktørstyrt journalistikk over hele landet. Fritaket har bidratt til mediemangfold, redaksjonell uavhengighet og befolkningens tilgang til troverdig informasjon.

Mediebransjen, og ikke bare i Norge, står overfor store omstillinger som følge av endrede medievaner, nye publiseringsformer, framveksten av KI og økende konkurranse fra internasjonale teknologiselskaper. Dette reiser spørsmål om dagens merverdiavgiftsregelverk og direkte mediestøtteordninger er tilstrekkelig tilpasset dagens medievirkelighet.

Forslaget som Arbeiderpartiet stemmer for, er å be regjeringen utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester. Det bør ikke være tvil om at det fortsatt betyr merverdiavgift for sportsinnhold som Premier League, Champions League, Formel 1, og den type ting, samtidig som det også er merverdiavgift på filmer og underholdning, som f.eks. «Ikke lov å le på hytta» eller annen underholdning publisert på nettsteder som også leverer tradisjonelle nyheter.

Henrik Asheim (H) [20:00:22]: Høyre er glad for at et bredt flertall slutter seg til vårt forslag om å be regjeringen utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester, herunder provenyvirkning og hvordan fritaket kan avgrenses.

Mye har endret seg i norsk medievirkelighet siden 1970, da papiravisene ble gitt et særskilt unntak fra merverdiavgiften. Begrunnelsen den gangen var god: Det frie ord skulle ikke skattlegges. I 1970 kom det frie ord til uttrykk gjennom nettopp papiraviser. I dagens medievirkelighet er det langt mer komplisert og sammensatt, ettersom nyheter formidles og konsumeres på svært ulike plattformer. Folks medievaner er fundamentalt endret de siste årene og vil trolig fortsette å endre seg i takt med den teknologiske utviklingen.

I 2023 ble deler av momsfritaket fjernet av Støre-regjeringen. Resultatet er dagens differensierte ordning, der tekstbaserte nyheter distribuert på digitale plattformer fortsatt er fritatt for moms, mens elektroniske nyheter formidlet gjennom lyd og video er momsbelagt. Medietilsynet har tatt til orde for å gjeninnføre momsfritak for nyheter på alle plattformer, av hensyn til mediemangfold og et velfungerende demokrati.

En sentral utfordring i arbeidet med å innføre en plattformnøytral merverdiavgift er å etablere en omforent forståelse av provenyeffekten. Mediebransjen har hatt ulike anslag på hva en slik omlegging vil innebære. Uten enighet om beregningsgrunnlag har det vært vanskelig å treffe politiske beslutninger. Det er derfor avgjørende at bransjen involveres i arbeidet med å følge opp vedtaket i denne saken, slik at en felles forståelse om tallgrunnlag og avgrensninger kan etableres. Dette er ikke minst viktig for å sikre at det unngås utilsiktede konsekvenser med stor provenyeffekt.

Høyre mener prinsippet om like konkurransevilkår og teknologinøytral regulering er en hjørnestein i mediepolitikken. Det skal ikke være konkurransevridende rammevilkår fra statens side som avgjør hvilke plattformer eller forretningsmodeller som lykkes i markedet. Det betyr at avgiftssystemet ikke bør favorisere en teknologi over en annen, men behandle innhold likt, uavhengig av distribusjonsplattform.

Forslaget som et flertall slutter seg til i dag, skal sikre at regjeringen og mediebransjen setter seg ned sammen og etablerer en omforent forståelse av provenyeffekten av en eventuell omlegging til en plattformnøytral moms. Det vil gi Stortinget, som bevilgende myndighet, et bedre og mer solid beslutningsgrunnlag, og det vil gjøre at en framtidig avgiftsendring er gjennomtenkt, konsistent og har legitimitet i bransjen.

Marthe Hammer (SV) [20:03:21]: Eg tek ordet i denne saka for å opplyse om at SV kjem til å stemme for forslaget som no ligg til behandling, og ikkje mot, slik det står i innstillinga. Vi ønskjer å støtte ei utgreiing av eit plattformnøytralt fritak for meirverdiavgift for nyheitstenester, herunder provenyverknad og korleis fritaket kan avgrensast.

Eg vil vise til innspelet frå Mediebedriftenes Landsforening til saka om at media har teke store steg for å tryggje samfunnsrolla si i møte med den digitale utviklinga, men at ein ikkje ville greidd det utan ein aktiv og brei politisk vilje til å lage føreseielege og framtidsretta rammer.

Norske mediehus er verdsleiande i både digitalisering og brukarbetaling. I møte med aukande desinformasjon, påverknadsoperasjonar og svekt økonomisk berekraft må mediepolitikken gje gode, framtidsretta og føreseielege rammevilkår for å oppretthalde sterke redaktørstyrte media. I 2016 sørgde eit samla storting for at fritaket for aviser, som Noreg alltid har hatt, blei gjort teknologinøytralt. I 2019 blei fritaket for tidsskrifter også gjort teknologinøytralt, og fritaket blei igjen knytt til innhald. Det førte til eit frislepp av digital innovasjon. Resultatet er at Noreg er best i verda på digital brukarbetaling. Norske aviser har no nesten to millionar heildigitale abonnentar.

Men med avviklinga av meirverdiavgiftslova § 6-2 i 2023 blei det endra, og ein har ingen garanti for at norske media klarer å bevare den samfunnsrolla og evna til å finansiere journalistikken på dagens nivå.

Samfunnsrolla er under stort og aukande press. Brukarane sine vaner og forventningar endrar seg stadig raskare med auka krav til innovasjon og utvikling, og globale tekgigantar vinn stadig meir av folks tid. For å oppretthalde dekninga, må ein lykkast med å få langt fleire i aldersgruppa 30–50 år til å bli abonnentar, og det krev at mediehusa kan møte brukarane sine krav til både innhald og presentasjonsform, og bruk av levande bilde og lyd er sentralt for yngre mediebrukarar. Så for å oppretthalde og utvikle medias posisjon krevst det ein dyktig og innovativ bransje, men også aktiv politisk vilje, og momsfritak for media er det viktigaste mediepolitiske verkemiddelet for å stimulere til konsum og produksjon av redigert medieinnhald og fremje også norsk språk og kultur.

Norske media har ein sterk stilling, noko som er avgjerande for at Noreg skal forbli eit tillitsbasert samfunn. Det står i sterk kontrast til den negative utviklinga vi ser i ei rekkje andre land, både i Europa og andre stader. Så ei plattformnøytral regulering av meirverdiavgifta vil gje redaktørstyrte media betre rammevilkår for å levere på samfunnsoppdraget og vil leggje til rette for eit berekraftig mediemangfald.

Så oppsummert: SV støttar forslaget som vi meiner vil kunne skape eit godt beslutningsgrunnlag for å gå vidare med eit plattformnøytralt fritak for meirverdiavgift for nyheitstenester.

Mímir Kristjánsson (R) [20:06:33]: Da kan jeg glede med at et enstemmig storting vil stille seg bak dette forslaget, for også Rødt vil støtte det. Jeg skal nå gi ikke bare en stemmeforklaring, men også en tvileforklaring om grunnen til at vi har brukt så lang tid på å lande på hva vi skal mene i denne saken.

På den ene siden er det åpenbart at representanten Jacobsen har rett i mye av det han sier, at også norske medier må lage nytt innhold, nå folk på de plattformene der de er, og ikke minst at norske media er i en svært vanskelig konkurransesituasjon sett opp mot internasjonale tekgiganter, som ikke bare har fritak for merverdiavgift, men som også har fritak for så å si hver eneste skatt på hele jorden. Så for at norske medier skal kunne hevde seg, produsere innhold og ikke minst nå unge mennesker, er det avgjørende at man også har muligheten til å investere i slike plattformer.

Samtidig er det på den andre siden mange vanskelige og viktige avgrensninger her. Hva er det som er nyhetsinnhold? Altså, hensikten med dette unntaket fra merverdiavgift er å verne om den frie debatt, om den kritiske presse, om nyhetsproduksjon og samfunnsrelevant stoff. Spørsmålet er om også et sånt unntak, som er mer plattformnøytralt, vil bidra til at det fortrenges i norske mediehus til fordel for langt mer lettbeint underholdningspreget innhold på nye plattformer. Det er den andre grøften. Og så er det den andre frykten vår, at ved å gå inn i noe sånt som dette, bidrar man kanskje til å undergrave mva-fritaket for mediene generelt, at man risikerer å havne på en plattformnøytral lavmoms istedenfor et plattformavhengig, kan du si, momsfritak, som man har i dag.

Men når alt dette er sagt og tvilt og i det hele tatt, så er dette bare et forslag om å vurdere provenyeffektene av hvordan det blir i samarbeid med bransjen selv. Det er jo ikke verre enn at selv vi kan gå med på det, så vi kommer også til å stemme for det forslaget og kan da glede med at det blir et enstemmig storting som gir Høyre gjennomslag for det.

Statsråd Jens Stoltenberg [20:09:21]: Jeg er enig med forslagsstillerne i at redaktørstyrte medier har en viktig funksjon i samfunnet. Med stor tilgang på innhold uten ansvarlige redaktører er det viktig at vi i fellesskap finansierer redaktørstyrte medier. Derfor er jeg også glad for at det er bred enighet om omfattende pressestøtte i Norge.

Denne pressestøtten har ulike former. I 2026 er det bevilget over 0,5 mrd. kr i produksjonsstøtte til aviser og 150 mill. kr til TV 2, men den største pressestøtten er merverdiavgiftsfritaket til redaktørstyrte medier på om lag 2,5 mrd. kr.

Momsfritaket for medier er mer gunstig enn ingen moms. De slipper å beregne moms på inntekter fra avissalg, likevel får de fradrag for anskaffelser, som papir, datautstyr og programvare. De slipper altså å betale utgående moms, men får likevel fradrag for inngående moms. Dette er avisenes største økonomiske fordel, den største delen av pressestøtten.

Samtidig er merverdiavgiften en av de viktigste kildene til å finansiere den norske velferdsstaten. Momsordningen for medier har derfor helt siden den ble innført i 1970, blitt avgrenset mot bl.a. underholdning og ukeblader. Flere ekspertutvalg som har vurdert merverdiavgiften, viser til at avgiften virker best når grunnlaget er bredt og det er få reduserte satser. De mener at avgiften ikke bør brukes til annet enn å skaffe staten inntekter. Det er mer effektivt og ivaretar ulike politiske formål med andre virkemidler, f.eks. direkte tilskudd.

I 2023 avviklet regjeringen fritaket for elektroniske nyhetstjenester. Fritaket var et dyrt og lite treffsikkert mediepolitisk virkemiddel. I praksis innebar fritaket at tv-distributører og strømmetjenester kunne selge sine abonnement med lav avgift. Det meste av støtten gikk dermed til aktører som Telenor, Telia, TV 2 Play og Viaplay. Det var selvfølgelig gunstig for disse aktørene, men det førte neppe til bedre nyhetsproduksjon og økt mediemangfold.

Etter at fritaket for elektroniske nyhetstjenester ble avviklet, ble det i 2024 åpnet for at aviser kunne bruke mer lyd og levende bilder. Avisene har derfor i dag større fleksibilitet til å bruke lyd og levende bilder uten at det utløser avgiftsplikt. Det gjør at elektroniske aviser bedre kan tilpasse seg moderne medievaner uten å måtte beregne merverdiavgift.

Jeg registrerer at stortingsflertallet ønsker at regjeringen utreder merverdiavgiftsreglene på medieområdet. Finansdepartementet vil følge opp dette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.