Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [16:02:10]: Jeg vil takke forslagsstillerne Guri Melby og flere for å ha fremmet et forslag om et viktig tema, da vi trenger handling. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid om saken. Her er det mye av problembeskrivelsen vi er enige om, selv om vi ikke er enige om løsningene.

Jeg sendte begge barna mine i barnehagen før de fylte ett år. De kunne verken gå eller snakke da de begynte, men de likte sang, bøker, sandkasse, huske og et fang å sitte på. Det fikk de i barnehagen. Takket være omsorgsfulle og dyktige ansatte ble barnehagestarten en god opplevelse. Det er nettopp det barnehagen skal være, et trygt sted å være der barna blir sett og fulgt opp.

Barnehagen er noe av det viktigste i barns oppvekst. Der møter barna omsorg og lek og vennskap og læring for første gang utenfor hjemmet. Et godt barnehagetilbud med nok ansatte og god kompetanse er en av det viktigste investeringene vi kan gjøre både for barnas utvikling og for samfunnet vårt, men det skjer ikke av seg selv.

Barn får ikke den tryggheten og oppfølgingen de trenger når det er for få ansatte på jobb. I dag drives altfor mange barnehager på minimumsbemanning. Vi vet at bemanning og kompetanse er helt avgjørende for kvaliteten i barnehagen. Det handler om trygghet, tilknytning, språk og utvikling og muligheten til å se hvert enkelt barn. Derfor må vi styrke bemanningen i barnehagene våre.

Det er kommet viktige løft de siste årene. Vi har fått mer penger til bemanning, og det er bra, men det er ikke nok. Situasjonen i barnehagene er fortsatt alvorlig, og behovet for mer er tydelig. Altfor mange foreldre leverer barna sine i barnehagen med en klump i magen. Altfor mange ansatte går hjem med følelsen av ikke å ha strukket til. Altfor mange opplever en arbeidshverdag med høyt press.

Sykefraværet er høyt, mange slutter og rekrutteringen svikter. Dette er ikke enkeltstående historier. Det er en utvikling som går igjen i hele sektoren. Vi vet også hvorfor. Når det er for få ansatte, går det ut over barn og ansatte. Det blir mindre tid til hvert barn, mindre rom for lek og læring og en mer krevende arbeidshverdag. Det skaper en ond sirkel. Lav bemanning gir mer stress, høyere sykefravær og enda større bemanningsproblemer.

Vi vet at bemanningsnormen i dag i praksis ikke er god nok. Den gjelder ikke gjennom hele dagen, den kan oppfylles på papiret samtidig som det store deler av dagen er for få voksne sammen med barna. Derfor trenger vi et tydelig politisk løft. Vi må styrke bemanningen nå, og vi må sørge for at det faktisk er nok ansatte til stede gjennom hele barnehagens åpningstid.

Vi må også gjøre mer for å rekruttere og beholde de ansatte i barnehagen. Da må vi vurdere tiltak som faktisk virker, som sletting av studiegjeld for dem som velger barnehagelærerstudiet og starter i yrket.

– Med det tar jeg opp de forslag i saken som SV er med på.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [16:05:18]: La meg starte med å seie at barnehagane er ein del av vårt viktigaste velferdstilbod, der ungar med ulik bakgrunn møter kvarandre i eit stort fellesskap, kanskje det største og første dei møter, og der dei får gode moglegheiter til å utvikle seg for framtida. Mykje er bra med barnehagane i Noreg. Vi har dyktige tilsette som kvar einaste dag bidreg til læring og utvikling hos ungane våre. Vi har samtidig fått ein historisk låg barnehagepris – takk vere SV, Senterpartiet og Arbeidarpartiet – som har ført til ei rekordhøg deltaking i norske barnehagar. Det er eg ganske stolt av.

Samtidig står barnehagesektoren i ein vanskeleg situasjon med bemanningsutfordringar og ofte altfor høgt sjukefråvær. Det er alvorleg, og det må vi ta på alvor. Etter fjorårets raud-grøne budsjettforlik sikra vi difor 800 mill. kr til toppa bemanning. Vi har styrkt ABLU-ordninga, som gjev folk som allereie jobbar i barnehagen, moglegheit til å utdanne seg til å bli barnehagelærar. Vi løyvde òg midlar til å auke bemanninga i levekårsutsette område.

Det blir gjort mykje bra, men det er heller inga kvilepute. Det å ha nok bemanning i barnehagane handlar om tryggleiken til barn, foreldre og dei tilsette som kvar dag går på jobb. Det å vite at ein har nok kollegaer på jobb saman med seg, har noko å seie. Det bidreg òg til eit betre arbeidsmiljø, på same måte som låg bemanning kan føre til både stort arbeidspress og høgt stressnivå, slik vi kjenner til.

Barnehagane våre er vårt viktigaste velferdstilbod. Det må vi ta vare på og styrkje i tida framover. Difor vil eg takke Venstre for å løfte dette inn i Stortinget og setje eit viktig fokus på bemanningsutfordringane i barnehagane våre.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [16:07:47]: Norge er et av verdens beste land å vokse opp i. Det skyldes ikke tilfeldigheter. Det skyldes politiske valg. Et av de viktigste var barnehageforliket i 2003. Gjennom samarbeid mellom offentlige og private aktører bygde vi opp et barnehagetilbud som i dag gir nesten full dekning – fra 62 pst. i 2002 til hele 94,5 pst. i 2025.

Det er vanskelig å beskrive det som noe annet enn en av de mest vellykkede velferdsreformene i moderne norsk historie. Reformen har gitt barn trygghet og læring og foreldrene frihet og mulighet til å delta i arbeidslivet. Den har vært avgjørende for likestillingen i Norge.

Men et godt barnehagetilbud kommer ikke av seg selv. Det krever stabile ansatte, faglig utvikling og økonomisk forutsigbarhet. Nettopp derfor er det alvorlig når stadig flere private barnehager melder om store økonomiske problemer. I går sto private barnehager sammen med Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Delta og Unio på Eidsvolls plass for å kreve likeverdig behandling. Budskapet var enkelt: Private barnehager må få dekket sine reelle pensjonsutgifter på lik linje med offentlige barnehager.

Det gjorde sterkt inntrykk å høre Grethe fra Solvang barnehage på Stange fortelle at hun etter nesten 30 år som barnehageeier nå må legge ned livsverket sitt. Det er ikke fordi ungene er borte, og ikke fordi de ansatte mangler engasjement og ikke vil jobbe der, men fordi økonomien ikke lenger går opp. Manglende dekning av pensjonsutgifter er en viktig årsak.

For FrP handler dette om rettferdighet og mangfold. Vi trenger både offentlige og private barnehager. Vi trenger små og store aktører. Vi trenger innovasjon, utvikling og ulike pedagogiske tilbud. Noen unger trives med musikk og kultur, andre med friluftsliv, idrett, gårdsdrift eller realfag. Det samme gjelder for de ansatte. Det er mangfoldet som gjør sektoren sterkere.

Da må vi føre en politikk som gir forutsigbarhet og likebehandling. Hvis stadig flere private barnehager forsvinner, mister familiene valgfrihet, ansatte mister arbeidsplasser, og ungene mister tilbud som betyr mye i hverdagen deres. Målet må være et barnehagetilbud der kvalitet står i sentrum, og der både offentlige og private aktører får forutsigbare og likeverdige rammevilkår som gjør det mulig å beholde dyktige ansatte, sikre kvaliteten i tilbudet og gi ungene den tryggheten og oppfølgingen de fortjener. Da vil også enda flere velge å jobbe i barnehage.

Med det tar jeg opp det forslaget FrP er med på i saken.

Monica Molvær (H) [16:11:03]: Barnehagen er for mange barn det første møtet med fellesskapet utenfor hjemmet. Det er der vennskap oppstår, språk utvikles og grunnlaget legges for trygghet, mestring og læring videre i livet. Derfor betyr kvaliteten i barnehagene så mye, og derfor betyr de ansatte i barnehagene så mye. Det er de som møter barna om morgenen, som trøster når de er lei seg, og som leker, leser, inspirerer og skaper trygghet gjennom helt vanlige dager – dager som for et lite barn kan bety alt.

Det er også derfor utfordringene knyttet til bemanning, rekruttering og sykefravær i barnehagesektoren må tas på det aller største alvor. Vi har samtidig hatt den dårligste kommuneøkonomien på 40 år, og har en regjering som har sultefôret kommunene. Vi vet at konkurransen om arbeidskraft vil bli sterkere i årene framover, og mange plasser i landet merker barnehagene allerede hvor krevende det er å rekruttere og beholde ansatte. Nettopp derfor må vi være opptatt av hvilke tiltak som faktisk virker: tiltak som styrker kvaliteten i tilbudet til barna, som gjør at arbeidsdagen blir bedre for de ansatte, og som bidrar til at flere ønsker å bli værende i sektoren over tid.

For Høyre er det viktig å understreke betydningen av mangfoldet i barnehagesektoren. Vi er helt avhengig av både kommunale og private barnehager. Private barnehager er ikke bare et tillegg til det offentlige tilbudet. De er en helt avgjørende del av det. De ansatte i private barnehager gjør akkurat den samme viktige jobben for barna våre som de ansatte i kommunale barnehager gjør. De trøster, leker, inspirerer og skaper trygghet.

For barna spiller det ingen rolle hvem som eier barnehagen. Det som betyr noe, er hvem som møter dem når de kommer inn døren. Derfor blir det så alvorlig at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp barnehageforliket fullt ut, med likebehandling av pensjonskostnader i private barnehager. Regjeringen tok selv initiativ til forliket. Stortinget stilte seg bak i god tro, sammen med tillitsvalgte og barnehager. Da må et forlik også forplikte.

Likevel har Stortinget flere ganger måttet be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Dette er alvorlig – ikke bare for barnehagene som virksomheter, men for menneskene som jobber der. De ansatte i private barnehager skaper trygghet for barna våre hver eneste dag, men hvem skaper trygghet for dem, når regjeringen ikke følger opp det den selv har lovet? Dette handler om arbeidsplassen deres, om forutsigbarhet, om pensjon og om tillit til en sektor som allerede kjemper med å rekruttere og beholde folk.

Skal vi lykkes med å styrke barnehagene framover, må vi ikke bare snakke om hvor viktig det er. Da må vi også sørge for å føre en politikk som gir ansatte og barnehager trygghet, forutsigbarhet og tillit til at det Stortinget faktisk vedtar, blir fulgt opp.

Erling Sande (Sp) [16:14:00]: Barnehagen er det fyrste fellesskapet ungar over heile landet møter, og då seier det seg sjølv at det at det er nok folk på jobb, er avgjerande for kvaliteten på det tilbodet dei får. Det trur eg er eit syn som alle i denne salen deler.

For Senterpartiet heng styrking av bemanning tett i hop med ein sterkare kommuneøkonomi. Det er riktig at budsjettforlik som Senterpartiet har vore ein del av, har løyvd fleire hundre millionar kroner til bemanning, men det er dei milliardane vi leverer over budsjettet, og som kommunepolitikarane prioriterer kvart einaste år, som utgjer sjølve grunnmuren også på dette området. Vi kan ikkje akseptere veldig stramme kommunebudsjett som nesten ikkje gjev handlingsrom, samtidig som vi gjer enkeltvedtak i denne salen om enkeltsatsingar. Det er kommunane som forvaltar heilskapen, og det må vi òg gjere. Difor må kommuneøkonomien styrkjast, også viss vi skal nå målet om fleire tilsette i barnehagane.

Barnehagesektoren er prega av høgt fråvær, sjukefråvær, stort arbeidspress og rekrutteringsutfordringar. Det fortel oss at dette ikkje berre handlar om pengar. Det handlar òg om arbeidsvilkåra, det handlar om moglegheita til å bli verande i yrket, og det handlar – som fleire representantar har vore inne på her tidlegare i debatten – om pensjonsvilkår og viktigheita av at vi følgjer opp det vi har lova når vi har gjort eit tverrpolitisk forlik i denne salen knytt til pensjon, som skulle skape tryggleik for pensjonsordningane til dei mange som gjer ein kjempejobb i norske barnehagar i dag.

Men igjen: Det er ikkje nokon veg til målet utan også å styrkje kommunane, og det vil ha betydning for barnehagane, men også for skulane, eldreomsorga og dei andre viktige oppgåvene som kommunane løyser kvar einaste dag.

Vi støttar ikkje dette representantforslaget, men vi skal halde fram med å styrkje bemanninga gjennom arbeidet for ein betre økonomi for kommunane i heile landet.

Seher Aydar (R) [16:16:30]: Uten bemanning er barnehagen egentlig bare et tomt lekerom. Nok ansatte på jobb er viktig for kvalitet i barnas første møte med det store fellesskapet. Nok ansatte på jobb er viktig for å ivareta barnas rettigheter. Nok ansatte er også viktig for å sikre de ansattes arbeidsmiljø. Det er en bemanningskrise i norske barnehager nå. Den som lar seg overraske, har kanskje ikke fulgt så godt med, for dette er en varslet krise. Fagforeninger og foreldre har ropt varsku i mange år. De har trykket på den røde knappen, men det er for lite som har blitt gjort.

Vi er mange som er utålmodige, fordi for lav bemanning har konsekvenser. Det høye arbeidspresset gir stress og dårlig samvittighet for de ansatte, som løper fra barn til barn, fra oppfølgingssamtaler med kommunen til foreldresamtaler, til planlegging av turer og til samlingsstund. Pedagoger må velge mellom å være sammen med barna eller gjøre helt nødvendige oppgaver, noe som enten øker belastningen på kollegaer eller svekker kvaliteten på tilbudet. Over tid er det en uholdbar arbeidssituasjon. Over tid fører det til høyt sykefravær, og det er akkurat det vi ser i barnehagesektoren i dag.

Dårlige arbeidsforhold fører også til dårlig rekruttering. Det fører til at mange som har valgt og fullført barnehagelærerutdanningen, likevel ikke begynner å jobbe i barnehage, eller bytter jobb etter noen år. Det er viktig og riktig med en bemanningsnorm, men dagens bemanningsnorm tar ikke høyde for at pedagoger ikke alltid er på avdelingen, for det må dokumenteres, rapporteres og administreres. Det er foreldredialog, og det er møter med barnevernet, og det er møter med PP-tjenesten. Det burde være unødvendig å si, men dette er altså tid de ansatte ikke er sammen med barna, og dette gir ganske vanskelige dilemmaer. Enten er ikke de ansatte til stede for barna på et tidspunkt, noe som bidrar til å øke arbeidsbelastningen på kollegaer, eller så svekkes kvaliteten på tilbudet til barna på sikt på grunn av manglende planlegging og oppfølging. Det er utmattende å stå i disse dilemmaene hele tiden.

For å oppsummere: Det må gjøres mer, og bemanningen i norske barnehager må økes. Rødt er utålmodig. Det er også derfor vi fremmer forslag i denne saken i dag. Og helt til slutt er jeg stolt av og fornøyd med at Rødt fikk gjennomslag for å gi mer penger til toppet bemanning i budsjettforliket, og at kommunene fikk mer. Men det er ingen tvil om at enda mer trengs, både når det gjelder å styrke kommuneøkonomien, og når det gjelder å styrke bemanningen i barnehagene, for det handler om dem som jobber der, men det handler aller mest om barna, og de trenger faktisk at det er nok ansatte på jobb.

Guri Melby (V) [16:19:44]: Vi står i en politikerskapt krise i norske barnehager. I 2019 var det rekordhøy søkning til barnehagelærerutdanningen, og de aller fleste som tok utdanningen, søkte seg over i yrket etterpå. Men etter det har vi hatt en urovekkende utvikling. De siste tallene viser at av dem som fullfører barnehagelærerutdanningen, er det kun tre av ti som begynner å jobbe i barnehage. Og som sagt er det 50 pst. færre søkere enn det var da det var på topp, og det er også en stor flukt fra yrket. Det er under halvparten av dem som har utdanning som barnehagelærer, som jobber med det i dag. Hva har regjeringen gjort? Ingenting. Hva har stortingsflertallet gjort? Ingenting. Selv om det å bruke penger på toppet bemanning selvsagt hjelper i en kritisk situasjon i de barnehagene som har lav bemanning, hjelper det ikke så mye å sette av penger til bemanning hvis det ikke finnes folk å rekruttere. Jeg må si at jeg undrer meg litt over at mange av de partiene som snakker veldig varmt om bemanning i barnehager, ikke støtter noen av de forslagene vi leverer i denne saken, som er veldig målrettet inn mot nettopp det som er utfordringen. Ta for eksempel forslaget om sletting av studiegjeld. Det kunne kanskje bidratt til at noen flere av dem som nå ikke engang starter i yrket, i hvert fall har prøvd det ut. På grunnskolelærerutdanningen fungerer det jo sånn at hvis du har den utdanningen og du begynner å jobbe som lærer, kan du få slettet studiegjeld i over tre år. Det kunne i hvert fall sikret at flere prøvde seg i yrket. Forhåpentligvis ville kanskje noen finne ut at dette var et yrke de ville bli i, men det vil altså ikke stortingsflertallet gjøre her i dag.

Det vi også ser, er at mange av dem som jobber i barnehage i dag, og som tar videreutdanning, utdanner seg bort fra yrket. Derfor er et av de forslagene vi har her, å utvikle nye karriereveier innenfor barnehagen. Det er det samme vi har jobbet med når det gjelder skole, slik at det ikke er sånn at det eneste karrieresteget du har, er å bli leder. Mange ønsker å fortsette å jobbe faglig i stedet for å bli leder, men heller ikke det ønsker flertallet å gjøre noen ting med.

Dette er en krise. Regjeringen og flertallspartiene, altså Rødt, SV og Senterpartiet, har valgt å bruke omtrent alle pengene i barnehage på å senke prisen i stedet for å prioritere kvalitet, og det ser vi resultatet av nå. I dag er det et innlegg i Utdanningsnytt av Tor Eirik Rasmussen, som er leder av Foreldreutvalget for barnehager. De har deltatt i det utvalget som skulle se på gratis barnehage. Han konkluderer veldig tydelig: Her er det enda en rapport som peker på det samme som alle de andre rapportene kunnskapsministeren har fått fra barnehagesektoren de siste årene. Investering i bemanning, rekruttering og kvalitet vil gi bedre resultater enn å fortsette å kutte prisen. Jeg fremmer Venstres forslag i saken.

Statsråd Sigrun Aasland [16:23:05]: Det er bra at de fleste barn i Norge går i barnehage, og samtidig er det utfordringer med rekruttering til barnehagelærerutdanningen og til yrket. Dette er en utfordring som regjeringen har tatt på stort alvor. Vi har blant annet tatt initiativ til å samarbeide med partene om en strategi for rekruttering av lærere til utdanning og yrke. Vi har nå et eget bransjeprogram for ansatte i barnehagene, regjeringen har økt plassene til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, og fra høsten får nærmere 500 barne- og ungdomsarbeidere og assistenter mulighet til å utdanne seg til barnehagelærere mens de er i jobb.

Jeg skal forholde meg til forslag 1 fra forslagsstillerne, som handler om gjeldslette for barnehagelærere etter modell av ordningen for sletting av utdanningsgjeld i Lånekassen for lærere i skolen. Dette forslaget har en anslått årlig kostnad på ca. 140 mill. kr i året. Da ville 106 000 kr i utdanningsgjeld blitt slettet som et engangsbeløp med krav om fullført studieløp på normert tid og arbeid i barnehage i tre av de seks siste årene etter fullført utdanning. Vi har lagt til grunn i en sånn beregning at 1 300 personer får slettet utdanningsgjeld årlig med ordningen.

Lånekassen kan være et virkemiddel for å stimulere til utdanninger det er særlig behov for, slik vi også gjør for eksempel for lærere, men da er det viktig at vi vet hva som virker, og at vi vurderer slike ordninger helhetlig. Derfor har regjeringen 25 år etter forrige gang nå nedsatt et utvalg, utdanningsstøtteutvalget, som skal avgi sin innstilling i juni 2027. Utvalget skal gjennomføre en helhetlig gjennomgang av utdanningsstøtteordningene i Lånekassen, både ordninger under utdanning og ordninger i tilbakebetalingsfasen, og dette inkluderer helt eksplisitt hvordan Lånekassen bidrar til å oppfylle samfunnets kompetansebehov, herunder ordningene med gjeldssletting i Lånekassen.

Jeg mener at en eventuell ny ordning med gjeldsslette for barnehagelærere bør vurderes når det foreligger slike helhetlige utredninger, og for øvrig som en del av Stortingets budsjettbehandling.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [16:31:48]: Jeg deler representantenes bekymring over at mange barnehager i dag står i krevende bemannings- og rekrutteringssituasjoner. Det er kommunene og de private barnehageeierne som har ansvar for å sørge for tilstrekkelig bemanning. Staten må legge rammene for at eierne kan ta dette ansvaret på en god måte, og vi må samarbeide godt.

Regjeringen har allerede gjort mye for å bedre rammevilkårene og for å få flere til å ta barnehagelærerutdanning. Vi har sammen med Senterpartiet og SV økt bevilgningene til kommunene for å møte utfordringene i barnehagene, og i 2025 ble det bevilget over 1,2 mrd. kr ment til bemanning. Gjennom budsjettforliket med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG ble ordningen trappet opp med toppet bemanning styrket med 600 mill. kr og i 2026 med 800 mill. kr. Vi har også sørget for en femdobling av kapasiteten til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, til 500 plasser, sammenlignet med 2021.

Det er viktig at vi jobber sammen for å få ned sykefraværet. For å støtte sektoren har Stortinget bevilget 10 mill. kr til IA-bransjeprogram for barnehage i 2026. Flere barnehageeiere legger til rette for spesialiserte roller og funksjoner. Det er veldig bra at man får til dette lokalt. Dersom vi skal ha nasjonale rammer på plass, er det viktig at vi får med oss partene. Foreløpig har vi dessverre ikke kommet fram til noe som alle kan stille seg bak.

Vi trenger flere menn i barnehagen, og derfor er det en del av vår rekrutteringsinnsats i dag. Regjeringen jobber også med en melding til Stortinget om likestillingsutfordringer for gutter og menn.

Jeg er glad for at Stortinget setter barnehage på dagsorden. Vi vet at de aller fleste barnehageansatte trives på jobb. Samtidig er det mange som opplever mye stress, og derfor er tiltakene vi har satt i gang for å styrke bemanningen og kvaliteten i barnehagene, så viktige framover. Vi må bruke pengene våre smartere og kompetansen klokere, og derfor har jeg tatt initiativ til et samarbeid med partene i barnehagesektoren. Vi kommer til å komme med flere tiltak framover for å styrke bemanningen og kvaliteten.