-
Spørretimespørsmål
Datert: 17.10.2024
Til behandling
Hvilken effekt mener statsråden regjeringens grunnskoletillegg gir?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 17.10.2024
Til behandling
I 2023 ble det født 3 577 barn i desember. Med dagens regler får de ikke barnehageplass før i august 2025, når de er ett år og åtte måneder. Det er lang tid for barna, og foreldrene risikerer åtte måneder med ulønnet permisjon. Barn født i desember havner utenfor det sosiale fellesskapet og foreldrene utenfor arbeidslivet. Det rammer spesielt kvinner, da nesten fem ganger så mange kvinner som menn tar ulønnet permisjon.
Hvorfor mener regjeringen det er god familie- og samfunnspolitikk å holde barna utenfor barnehagen og foreldrene utenfor arbeidslivet?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 17.10.2024
Til behandling
I forslaget til statsbudsjett avlyste statsråden innføringen av meldeplikt for helsepersonell når de oppdager overgrep i eldreomsorgen. Det kommer rapporter, både fra Røde Kors og Norges institusjon for menneskerettigheter, som viser at én av fire vet om uverdig behandling i eldreomsorgen og at eldre møter uholdbare situasjoner. Likevel velger statsråden ikke å lytte til et enstemmig storting som ba regjeringen innføre meldeplikt.
Hvorfor mener statsråden at alt er fint og flott med reglene vi har i dag, når vi vet det skjer vold og overgrep som ikke blir meldt inn?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 17.10.2024
Til behandling
Selv med svak kronekurs, høye drivstoffpriser og høyere prosentvis økning av matvareprisene i Sverige enn i Norge kunne NTB 13. august 2024 rapportere om en "Kraftig økning i grensehandelen i første halvår". I Hurdalsplattformen påpeker regjeringen at de vil foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen.
Hvilke tiltak vurderes, og har regjeringen vurdert hvordan en reduksjon i avgifter ville påvirket grensehandelen?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 17.10.2024
Til behandling
Israels bomber faller ikke bare over Gaza, men også over Libanon. Millioner har blitt drevet på flukt, sivile blir drept, og lidelsene er store. Samtidig er det én gruppe som glemmes: palestinerne i Libanon. Palestinerne i Libanon er nå i en helt spesiell situasjon, fordi UNRWA er så og si ikke-fungerende. De kan ikke få hjelp fra UNHCR, siden de er palestinere. Ikke kan de søke om å være kvoteflyktninger heller, fordi det gjøres gjennom UNHCR.
Hva kan regjeringen og Norge gjøre for disse flyktningene, som trenger akutt hjelp nå?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 16.10.2024
Til behandling
Nylig fikk Equinor klarsignal til å gå videre med elektrifisering av oljefeltene Balder og Grane med kraft fra Haugalandet. I 10 år har regionen arbeidet for økt krafttilgang, da det er et stort behov for mer kraft etter elektrifiseringen av oljefeltet Johan Sverdrup. På tross av store protester bygges det nytt kraftnett mellom Blåfalli og Gismarvik. Om elektrifiseringen gjennomføres, vil regionen på ny få kraftig redusert sin tilgang på kraft.
Er det slik at det eneste regionen skal sitte igjen med, er nedbygd natur og økt strømpris?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 10.10.2024
Besvart: 16.10.2024 av energiminister Terje Aasland
I NVEs "Scenarioer for kraftmarkedet 2024" leser vi at hvis Norge gjennomfører alle klimatiltakene Miljødirektoratet har foreslått, vil det kunne øke strømprisen i 2030 med 7–10 øre kilowattimen. Snittprisen estimeres da til 87–90 øre/kWt, før nettleie. Tidligere har NVE kommet med estimater på økte nettinvesteringsbehov på 170 mrd. kroner fram til 2030.
Kan statsråden avklare om regjeringen mener disse prisene er akseptable og levelige, og om man mener det er rett at forbrukeren tar så mye av regningen for er rett at forbrukeren tar så mye av regningen for det grønne skiftet?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 10.10.2024
Fremsatt av: Stig Atle Abrahamsen (FrP)
Besvart: 16.10.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
Vi står i en krise med økt vold, trusler og mobbing i skolen. Vi opplever en enorm vekst i behovet for helsetjenester i alle aldersgrupper i kommunehelsetjenestene. Vi er midt i en demografisk omveltning med flere eldre og færre unge, og vi må bygge ut eldreomsorgen. På samme tid melder KS at norske kommuner har sin fulle hyre med å kutte over hele linjen da man har et merforbruk på 10 milliarder i inneværende år.
Hva vil statsråden gjøre for å sette kommunene i stand til å møte denne tidens utfordringer?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 10.10.2024
Besvart: 16.10.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
I forslaget til statsbudsjett ligger det inne 20 nye studieplasser til medisin ved Universitetet i Bergen for tilbud i Førde. Det har reist usikkerhet rundt fremdriften til Vestlandslegen, da det var lagt opp til å starte opp i Helse Stavanger, bygge videre i Fonna og så fortsette i Førde. Både universitet, høyskole og helseforetakene på Vestlandet har planlagt etter dette.
Kan statsråden forsikre om at fremdriften til Vestlandslegen i Stavanger og oppstart i Haugesund går etter planen uavhengig av de nye plassene i Førde?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 10.10.2024
Besvart: 16.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
I over 27 år har Stiftelsen Organdonasjon stått på barrikadene for organdonasjon. I årets budsjettforslag kunne det se ut som at organisasjonen ville miste tilskuddet. Heldigvis ser det ut til at de får midler, selv om de ikke er nevnt. Det er ifølge stiftelsen over 600 mennesker som venter på et nytt organ, og i fjor mistet 38 mennesker livet mens de ventet. Det er alt for mange.
Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å få flere personer til å ville bli donorer, samt sikre at sykehusene kan gi flere hjelp?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 10.10.2024
Besvart: 16.10.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Det er krise i norsk skole. Videregående skoler skal legges ned, for eksempel i Innlandet. Viktige linjer står i fare for å avvikles, som naturbruk i Østfold og skogbruk i Buskerud. I mange av landets kommuner er det varslet kutt i skolebudsjettene, og ved flere skoler er det miljøarbeidere og laget rundt eleven som ryker først.
Vil statsråden kalle dette en krise?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Den samlede støtten til Ukraina for inneværende år ligger an til å bli på rundt 27 mrd. kr. I statsbudsjettet for 2025 reduseres den til 15 mrd. kr. Spørsmålet er kort og godt: Hvilken analyse av situasjonen i Ukraina er det som ligger bak regjeringens beslutning om nesten å halvere støtten til Ukraina?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Ødeleggelse av natur skjer nå i et tempo som vi aldri har sett før. Det er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Hvert minutt blir 79 m² natur bygget ned i Norge, og hver eneste kvadratmeter kan godt huse flere tusen dyr og planter. Det var med dette bakteppet at statsministeren tok med seg NRK til Sognsvann 25. september. Der skulle han presentere regjeringens natursatsing, som bl.a. skulle oppfylles i det kommende statsbudsjettet. Det Støre sa i den saken, var at det kommer 100 mill. kr til naturen i nye midler. Støre sa også at vi ikke har hatt en så stor satsing på naturfeltet før, og han presiserte at dette var nye, friske penger. Regjeringen har ved hvert eneste tidligere budsjettforslag kuttet i natur, så jeg tror egentlig det var mange av oss som pustet litt lettet ut og tenkte at nå har regjeringen endelig våknet, nå har den skjønt at vi trenger et krafttak for å ta vare på naturen.
Vel, nå er statsbudsjettet her, og fasiten er klar. Sammenlignet med årets budsjett, altså inneværende budsjett, øker ikke regjeringen satsingen på natur, men kutter den kraftig. Den kutter f.eks. nesten en halv milliard til skogvern. Den kutter i midlene til klimatilpassing, og den skroter Natursats-ordningen. Så mitt spørsmål til Jonas Gahr Støre er: Prøvde statsministeren bevisst å føre velgerne bak lyset når han presenterte naturbudsjettet som en satsing, når det beviselig ikke er det, eller hadde han rett og slett ikke oversikt over hele budsjettet?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Statsministeren og jeg deler et viktig mål om en sterk felles velferd som kan ta vare på oss fra vugge til grav, men veldig mye av den velferden er det verken storting eller regjering som har det daglige ansvaret for, det er det de norske kommunene som har. Noe som er veldig spesielt med kommuner, er at de i veldig liten grad bestemmer sin egen inntekt – med unntak av eiendomsskatten – og ganske ofte heller ikke sine egne utgifter, fordi vi på Stortinget og regjeringen kan pålegge kommunene nye oppgaver. Da er det lokalpolitikerne som står igjen med den vanskelige jobben å finne ut hvordan det regnestykket skal gå opp.
Hvis man åpner en hvilken som helst lokalavis i dette landet disse ukene, er det dramatiske kuttforslag i kommuner som får de største overskriftene. Det er skoler som foreslås lagt ned, både videregående skoler og hele linjer. I Østfold, der jeg bor, er det forslag som i hvert fall vil endre hele det videregående opplæringstilbudet i Østfold. Det er barnehager som har brukt opp vikarbudsjettet sitt for lenge siden. Det er sjukehjem som kanskje må legges ned, det er eldreomsorg som føler de ikke kan gi den omsorgen de har lyst til, til kommunens eldre. Det er fritidstilbud, som vi vet er viktig for barn og unge, spesielt for integrering og inkludering.
Jeg har sett at regjeringen anerkjenner krisen, for nå rett før jeg gikk på talerstolen, kom det fram at kommunalministeren har innkalt til et krisemøte med kommunenes organisasjon. Spørsmålet når man skal ha et møte, er om man også har noe å by på for å løse den krisen. Mitt første spørsmål blir altså: Er statsministeren trygg på at det opplegget man har lagt opp for neste år, er godt nok til at vi ikke får det vi så absolutt vil unngå, nemlig kutt i velferden?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Jeg vil gratulere statsministeren med budsjettforslaget – også med å sikre seg ganske tøffe forhandlinger i høst.
Politikk det er å ville, sa den svenske statsministeren Olof Palme. Forslaget til budsjett, som kom på mandag, fikk meg til å lure på hva regjeringen egentlig vil, om regjeringen vil gjøre noe med ulikheter i makt og rikdom, redusere de økonomiske forskjellene i samfunnet, og om det i det hele tatt finnes vilje til å redusere utslipp og ta vare på mer natur. Eller er det sånn at regjeringen lener seg på SVs vilje alene til å ta de grepene som trengs for å gjøre noe med de største utfordringene i vår tid?
I møte med miljøødeleggelsene og de økonomiske forskjellene kommer ikke budsjettet med svar som står seg. Miljøsatsingene, vel å merke de som ikke er kuttet, er SVs tidligere gjennomslag – det er vår vilje, det er vår evne. Finansministeren mante til fellesskap og små forskjeller da han la fram forslaget, men da trengs jo politikk og ikke retorikk. For mens vanlige folk teller på kronene, ser vi at de på toppen drar ifra. Styrtrike arvinger vinner igjen og igjen på bekostning av arbeidsfolk. Det er bra at regjeringen ønsker å bidra mer til vanlige folk, men hvis du sliter med å få endene til å møtes, er ikke et par hundrelapper i skattelette nok. Og skal vi få et samfunn med små forskjeller, ja, så må vi få ned forskjellene. Da må vi lytte til Aaberge fra SSB, som sier at man må skattlegge kapitalinntekter hardere, og SV, som sier at vi må skattlegge dem på toppen hardere, skattlegge bankenes og tekgigantenes overskudd og få på plass en rettferdig arveskatt.
Mitt spørsmål er om statsministeren er enig eller uenig i at det gir mer velferd og bedre fordeling hvis de som har mest, også bidrar mer.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Norge bruker enormt med penger. Neste år foreslår regjeringen å bruke 460 oljemilliarder. Samtidig har Norge et av de høyeste skattenivåene. Tilbake får innbyggerne våre ofte middelmådige tjenester, det er krise i eldreomsorgen og rekordlange helsekøer, og det er en storstilt mangel på ressurser i politiet. Det er ikke mangel på penger, men det er mangel på evne til å prioritere de grunnleggende velferdstjenestene som gir innbyggerne våre frihet og trygghet.
Trygghet for liv og helse er en av statens aller viktigste oppgaver. De eldre som har bygd dette landet, er budsjettapere for tredje år på rad. I fjor avdekket TV 2 at det sto 3 000 eldre i sykehjemskø, med vedtak. Under valgkampen i fjor lovet statsministeren 1 500 nye sykehjemsplasser, men regjeringen har fjernet øremerkingen til nye plasser. Ifølge KS ferdigstiller kommunene kun 235 nye plasser i år som øker kapasiteten.
Pårørende, eldre, pleietrengende og syke mennesker ser at pengene finnes, men at viljen til å prioritere de viktigste oppgavene er fraværende. De ser at regjeringen prioriterer eldre ned og klimasubsidier og aktiv næringspolitikk med tvilsom effekt opp. Neste år bevilger regjeringen 2,1 mrd. kr ekstra til karbonfangstprosjektet Langskip, der en vil bidra med totalt 20 mrd. kr. For samme sum kunne vi ha sikret i overkant av 4 500 nye sykehjemsplasser. De neste årene vil regjeringen subsidiere havvind med opp mot 35 mrd. kr. For det samme beløpet kunne vi ha sikret rundt 30 000 nye politistillinger i ett år.
Hvorfor mener statsministeren at det er viktigere å subsidiere prestisjeprosjekter som er høyrisikogambling med skattebetalernes penger, heller enn å sikre vanlige folks trygghet og gi eldre en verdig alderdom?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
La meg begynne med å gratulere statsministeren med forslaget til statsbudsjett, som ble lagt frem i denne salen på mandag.
Selv om jeg selvfølgelig håper at det er det siste fra denne regjeringen som blir vedtatt, erkjenner jeg at det ligger et stort arbeid bak å legge frem et statsbudsjett.
De store utfordringene vi står overfor, er velkjente.
For det første blir vi flere eldre, og andelen folk i arbeidsfør alder blir mindre. Det skaper en akutt mangel på arbeidskraft både for velferdstjenester og bedrifter.
For det andre må vi omstille oss, sånn at vi når klimamålene våre og sikrer velferden vår fremover. Norske bedrifter må i årene fremover hente mer av sine inntekter i skarp internasjonal konkurranse fremfor fra Nordsjøen.
For det tredje må vi skjerpe vår forsvarsevne, og Europa må ta et større ansvar for eget forsvar.
På det siste punktet mener jeg regjeringen har levert, og jeg har lyst til å gi honnør for det. Men på de to første opplever jeg at dette statsbudsjettet utsetter løsninger på de store hovedutfordringene. Kanskje neste år blir året vi kan ta fatt på det.
I stedet har statsministeren ivrig lekket bevilgninger til politi og helsetjenester. Helsekøene som har vokst kraftig på Støre-regjeringens vakt, skal nå kuttes. Politifolk som det er blitt langt færre av på Støre-regjeringens vakt, skal nå kuttes. Det er bra at regjeringen forsøker å rydde opp i problemene de selv har skapt de tre første årene i regjering. Men burde vi egentlig ikke ha kommet lenger av hensyn til våre barn og fremtiden? Burde ikke regjeringen ha styrt bedre, unngått økte ventetider og færre politifolk i gatene, så de store pengene i neste års budsjett kunne vært brukt på Norges langsiktige utfordringer?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 07.10.2024
Til behandling
I det framlagde statsbudsjettet frå regjeringa er det uttalt at regjeringa har som "mål" å starte opp rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger i fyrste seksårsperiode. I Stortinget sitt vedtak ved behandlinga av Nasjonal transportplan i juni månad står det ettertrykkeleg: "Stortinget ber regjeringen framskynde rv. 15 Strynefjellet, inkludert arm til Geiranger i Nasjonal transportplan 2025–2036, og sikre oppstart i første seksårsperiode." Stortingsvedtak er faktisk ikkje "rettleiande".
Vil statsråden følgje opp Stortinget sitt vedtak?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 07.10.2024
Besvart: 16.10.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Antall bedragerier og svindelforsøk øker. Kriminelle nettverk utnytter smutthull i offentlige ordninger og bruker kyniske metoder for å stjele penger fra folk. I alt for stor grad blir saker om bedrageri henlagt, og mange etterforskes ikke på en god nok måte. Mange som utsettes for denne typen kriminaliteten, opplever at politiet ikke har kapasitet eller kompetanse til å ta tak i disse sakene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at politiet har ressurser til å håndtere denne typen kriminalitet på en bedre måte?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 03.10.2024
Besvart på vegne av: Klima- og miljøministeren
Besvart: 09.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Tror regjeringen man vil oppnå målet om 30 prosent restaurering av den ødelagte naturen med regjeringens tiltak slik de er skissert i den nylig framlagte norske handlingsplanen for naturmangfold?