Presidenten [16:58:38 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sofie Marhaug (R) [16:59:04 ] (ordfører for saken): Jeg har
hatt gleden av å være saksordfører for denne lovproposisjonen der
det foreslås endringer i naturmangfoldsloven, nærmere bestemt et
forbud mot næringsmessig uttak av torv, som altså er hovedbestanddelen
i den svært karbonrike naturtypen myr. Bakgrunnen for lovforslaget
er første del av en oppfølging av budsjettenigheten mellom Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
og budsjettpartner SV i forrige stortingsperiode. Den andre delen
handler om et mer generelt forbud mot nedbygging av myr, som nylig
har vært på høring, og som iallfall Rødt forventer at vil komme
til politisk behandling snart – helst i denne sesjonen.
Felles for disse forslagene er at de handler
om å ta vare på Norges egne karbonlagre og å ta vare på verdifull natur.
608 rødlistede arter har våtmark som sitt hovedleveområde. Dette
er altså en vinn-vinn-situasjon for naturen og klimaet, og veldig
mange politiske partier – Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
– anerkjenner nettopp disse egenskapene ved myren i sine partiprogram.
Vi er dessuten fire partier i komiteen – SV, Rødt, MDG og Venstre
– som hadde ønsket oss et enda sterkere forbud enn det som er foreslått
i lovproposisjonen. Forbudet, sånn som det er formulert, omfatter
ikke alle områder som allerede er regulert. Flere høringsinstanser
påpeker at hvis forbudet skal ha reell effekt, bør det også gjelde
for disse typene torvuttak. Det står med andre ord ikke på ambisjonene
fra partiene på Stortinget. Det er en stor vilje til å ta vare på
myren vår. Spørsmålet er om lovene vi innfører, er presise nok til
faktisk å ta vare på klima og natur eller ikke.
For Rødts del kan jeg legge til at det er ekstra
viktig for oss å prioritere naturbaserte klimaløsninger. Heller enn
å pumpe milliarder inn i usikker teknologi som i verste fall ødelegger
naturen, er det både billigere og bedre å ta vare på de karbonlagrene
vi allerede har. Klimapolitikk må ikke være dyrt og vanskelig, men
det krever politisk vilje.
Rødt skulle ønske at forbudet var enda strengere, men
det er en start, og det er vi fornøyde med. Innvendinger om konsekvenser
for næringen er selvsagt reelle, men som høringen viste, er det
ikke umulig å finne erstatningsprodukter. Det er også mulig å støtte
mindretallsforslaget fra SV, Rødt, Venstre og MDG om en handlingsplan
for utfasing av torv som fremmer utviklingen og tilgjengeligheten
av erstatningsprodukter, samt mindretallsforslaget fra de samme
partiene om å utrede en avgift på import av torv, som både næringen
og naturvernerne har etterlyst.
Med dette er forslagene som Rødt er en del
av, fremmet.
Presidenten [17:02:02 ]: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Linda Monsen Merkesdal (A) [17:02:16 ] : Endringa me behandlar
i dag, handlar om å ta vare på noko av det mest verdifulle me har:
naturen vår. Målet med endringa i naturmangfaldlova er å innføra
eit forbod mot nye næringsmessige uttak av myr til torvproduksjon
eller andre tekniske føremål. Kvifor er dette viktig? Våtmark og
særleg myr er naturens eigen karbonbank. Den lagrar enorme mengder
med karbon, bidreg til klimatilpassing og er heim for eit rikt naturmangfald.
Når me øydelegg myr, f.eks. ved å ta ut torv, slepp me ut store
mengder klimagassar. Me mistar natur, me mistar økosystem som flaumdemping,
og me svekkjer naturen si evne til å hjelpa oss i møte med klimaendringane.
Forbodet me no innfører, gjeld på nye uttak.
Eksisterande torvuttak blir ikkje rørte. Det gjev næringa tid til
å omstilla seg. Me veit at dette er ei næring med arbeidsplassar,
og me skal ta ansvar for ei rettferdig omstilling. Derfor legg me
opp til ei gradvis nedtrapping, og me involverer næringa i arbeidet
med å utvikla gode alternativ til torv. Det finst allereie erstatningsprodukt,
og me skal styrkja forsking og innovasjon, sånn at gartnarnæringa
får gode løysingar.
Dette er ikkje berre norsk politikk, det er
eit internasjonalt ansvar. FNs klimapanel og naturpanel har understreka
at ivaretakinga av myr er avgjerande for klima- og naturmangfald.
Noreg må òg ta sin del av ansvaret. Eg vil understreka at restaurering
av tidlegare torvuttak er viktig. Viss ikkje grøfter blir tetta,
fortset utsleppa. Derfor må me kombinera forbod med tiltak for restaurering,
sånn at myrene igjen kan bli netto karbonlager. Dette er eit viktig
skritt for å redusera klimagassutslepp, ta vare på naturen og sikra
framtidige generasjonar. Det krev ansvar og vilje til å ta tøffe
val. Arbeidarpartiet står for trygg styring. Me ser heilskap, og
me tek ansvar.
Rikard Spets (FrP) [17:04:55 ] : Man foreslår nå et generelt
forbud mot uttak av torv til torvprodukter. Det er noe som i utgangspunktet
høres grønt ut, men det er faktisk det motsatte. Som mye annet fra
den kanten, er det et råttent kinderegg bestående av dårlig klima-,
natur- og næringspolitikk.
For det første: Regjeringen later som om all
torv tas ut av urørt myr. Det er feil. Uttak skjer nesten utelukkende
i allerede grøftede, sterkt påvirkede myrer, ofte med lav naturverdi.
Disse områdene er netto utslippskilder i dag, ikke evigvarende karbonlager.
Et forbud redder derfor lite natur, men stopper en lovlig og svært
nødvendig næring i Norge.
For det andre: Dette er symbolpolitikk som
faktisk øker de globale utslippene. Når norsk torv forbys, forsvinner
ikke etterspørselen. Den erstattes av importert torv fra Baltikum,
Sverige og Finland eller – enda verre – av alternative produkter
med lange transportavstander og ofte dårligere klimaregnskap. Igjen
flytter regjeringen – denne gangen med Høyre på slep – utslippene
og arbeidsplassene ut av landet og kaller det klimapolitikk.
Klimapolitikk uten realisme og konsekvensvurderinger
er bare politikk for grønne eventyr. Når det i tillegg i praksis
legger ned en næring og gjør våre varer dyrere uten å ha noen som
helst effekt, er det bare trist. Fremskrittspartiet velger fakta,
fornuft og ansvar framfor symboler. Derfor stemmer vi også selvfølgelig
imot dette forbudet.
Kari Sofie Bjørnsen (H) [17:07:00 ] : Balansen mellom vekst
og vern er krevende – i denne saken og garantert i kommende saker.
Høyre jobber for at vi skal komme fram til gode, balanserte løsninger.
Lovforslaget om forbud mot næringsmessig uttak
av myr medfører innføring av et forbud mot etablering av nye torvuttak.
Høyre mener at forbudet ikke skal gjelde eksisterende uttak eller
områder som allerede er regulert for dette formålet, men der uttak
ennå ikke er igangsatt. Dette er i motsetning til partier som mener
at uttak som har fått tillatelse, men som ennå ikke er i drift,
også bør forbys.
Et forbud med umiddelbar virkning ville gitt
raskere effekt på klimagassutslipp og positiv effekt på hensynet til
naturmangfold, men Høyre mener at næringens behov for forutsigbarhet
og å kunne forholde seg til gitte tillatelser må ligge fast.
I Norge benyttes torv primært av private forbrukere i
hager og krukker, samt i veksthusnæringen. Uttak av torv forutsetter
grøfting og drenering av myrområder. Våtmark, særlig myr, er en
naturtype som er viktig for karbonlagring, klimatilpasning og naturmangfold.
Et forbud mot næringsmessig uttak av myr vil på sikt ha stor klimaeffekt
og bidra til myrenes evne til å levere kritiske økosystemtjenester.
Klimagassutslippet fra torvuttak ble i 2022 beregnet til omtrent
83 500 tonn CO2 -ekvivalenter, eller tilsvarende ett års
utslipp fra 58 000 nyere bensinbiler.
Det er relativt få torvuttak i dag, og selv
et fåtall dispensasjoner vil sterkt redusere eller motvirke effekten av
forbudet, men vi mener det er riktig å gi unntak for uttak av mindre
mengder torv til restaurering av bygninger eller antikvariske formål.
Vi anerkjenner de negative konsekvensene et
forbud vil ha for torvbransjen. Samtidig er gjennomsnittlig gjenværende
levetid på eksisterende uttak om lag 15 år, hvilket gir næringen
god tid til omstilling. Her er det også nye forretningsmuligheter
for alternative produkter.
Høyre forutsetter at regjeringen har dialog
med veksthusnæringen om konsekvensene og alternativer, slik at næringen
kan opprettholde sin konkurransekraft. Høyre støtter innstillingen
og regjeringens forslag. Vi mener dette er en løsning som ivaretar
næringenes behov for forutsigbarhet og behovet for å verne våtmark mot
ytterligere uttak, på en tilfredsstillende måte.
Mirell Høyer-Berntsen (SV) [17:10:05 ] : Vi står midt i en
naturkrise og en klimakrise. Myrene våre dekker bare 7 pst. av Norge,
men de lagrer mer karbon enn alle norske skoger til sammen. Globalt
dekker myr 3 pst. av jordens landareal, men lagrer hele 30 pst.
av karbonet i jord.
Myr er naturens klimabank, og det er en bank
vi ikke har råd til å tømme. Når vi drenerer og tar ut torv, slipper
vi ut enorme mengder klimagasser. Som det ble sagt her av representanten
fra Høyre, er det enorme utslipp som kommer ut ved disse torvuttakene,
like mye som 58 000 bensinbiler – så det er enorme utslipp. Samtidig
mister vi natur som gir oss gratis flomvern, vannrensing og leveområder
for rødlistede arter. Myr er ikke bare jord og torv, det er liv,
beredskap og en klimabrems i en tid med ekstremvær.
Lovendringen vi behandler i dag, er et helt
nødvendig skritt. Et forbud mot nye næringsmessige uttak av myr
er et tydelig signal om at vi her på Stortinget tar naturkrisen
på alvor. Men vi må gjøre mer. Vår tid krever enda mer og større
handling. Vi må hindre planlagte uttak som ikke er startet, lage
en nasjonal plan for utfasing og restaurering og stoppe karbonlekkasje
gjennom import. Hvorfor? Jo, fordi myr gir oss gratis klimabrems, gratis
flomvern og naturmangfold. Det er en rødlistet naturtype, og vi
vet at mange arter er truet. I vår tid utrydder vi mer arter enn
noensinne, og når vi restaurerer myr, snur vi karbonbalansen fra
utslippskilde til karbonlager. Det er et av de mest kostnadseffektive
klimatiltakene vi har.
Dette handler om ansvar for klimaet, for naturen
og for kommende generasjoner. Ved å vedta lovendringen og styrke
den med en helhetlig strategi viser vi at her i Norge går vi foran.
Vi velger naturen, vi velger klimaet, og vi velger framtiden.
Jeg legger herved fram forslagene fra mindretallet.
Presidenten [17:12:30 ]: Da har representanten
Mirell Høyer-Berntsen tatt opp de forslagene hun refererte til.
Maren Grøthe (Sp) [17:12:58 ] : Vi må slutte å innføre symbolske
næringsforbud i Norge. Når Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Rødt, MDG,
KrF og Venstre i dag går sammen om å forby næringsmessig uttak av
myr til torv, er det i praksis det man gjør.
Torv er i dag en kritisk innsatsfaktor i norsk
veksthusproduksjon og en nødvendig ressurs for både matproduksjon
og grøntnæring. Forsøk fra NIBIO viser at dagens torvfrie produkt
ikke er i nærheten av like gode vekstmedier, og et forbud vil dermed
både kunne svekke den norske selvforsyningen og gartnernæringen.
Samtidig er torvbasert plantejord et lovlig produkt i resten av EU
og EØS-området. Derfor vil ikke et forbud mot utvinning av torv
føre til at plantejorden som omsettes i Norge, blir torvfri av den
grunn. Derimot kan resultatet bli økt import. Allerede i dag importeres
40 pst. av torv som brukes til vekstmedium i Norge. Hvis et forbud
mot torvuttak i Norge fører til tilsvarende utenlandske uttak av torv
og produksjon, vil heller ikke de globale klimagassutslippene reduseres,
snarere tvert imot.
Næringsmessige uttak av myr og norsk torvnæring står
for en rekke arbeidsplasser. Det er en liten, men lønnsom næring
med en tydelig distriktsprofil som i stor grad kan produsere i myrer
som allerede er degradert. Det skaper arbeidsplasser og verdiskaping
i lokalsamfunn som Nittedal, Sandefjord, Trøgstad, Våler, Frosta
og Andøya.
Torv skal altså være lov å selge og kjøpe i
Norge. Vi skal bare ikke kunne produsere det her. Vi risikerer at
resultatet er økt import, som i praksis er økte klimagassutslipp
og færre arbeidsplasser. At Høyre og Arbeiderpartiet sikrer flertall
for det i dag, er for meg uforståelig,
Hans Edvard Askjer (KrF) [17:15:29 ] : Det har vært en del
fokus den siste tiden på utfasing av olje. Det er en kjempesvær
næring som har enorm betydning. Jeg skal ikke undervurdere betydningen
torvnæringen har, men det er snakk om i dette tilfellet i størrelsesordenen 60
arbeidsplasser. Det vedtaket som vi kommer til å støtte i dag, gir
god tid til omstilling. Vi snakker om 15 år med dagens driftsnivå.
Vi erkjenner at for noen næringer, drivhusnæringen osv., finnes
det i dag ikke erstatningsprodukter som kan ta over dette i overmorgen,
men i det tidsperspektivet vi snakker om, har næringen god tid til
å omstille seg, og vi tror at et sånt vedtak vil bidra til innovasjon,
nytenking og nye løsninger.
Myr er en sårbar ressurs. Den bygges én millimeter per
år, den binder enorme mengder med CO2 , og den er habitat
for et stort artsmangfold og en del arter som er ganske sårbare.
Det å benytte myr til å skaffe oss billig og næringsfattig jord
i blomsterkassene og bedene våre er etter min og KrFs vurdering
feil bruk av en ressurs som vi kanskje må finne oss i å bruke til
høyere verdiskaping, drivhusvirksomhet, osv., i tiden framover.
Klimatilpasning og naturmangfold er noe vi
er nødt til å ta innover oss, og myr har en helt sentral rolle i
forhold til dette. Det har allerede vært nevnt mange gode poenger,
men at dette uttaket bidrar med like store CO2 -utslipp
som 58 000 biler, sier noe om at her er det mye å hente. Omkostningene
er også relativt begrenset, og næringen får god tid til å omstille
seg.
Marit Vea (V) [17:18:22 ] : Det er sagt mye fint om myren,
og i dag setter vi forhåpentligvis et punktum for en helt unødvendig
lang reise for å få vernet myr mot nedbygging. Allerede i 2019 vedtok
Stortinget et generelt forbud mot nydyrking av myr. Vedtaket ble
omgjort 28. mai 2021, med stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og FrP, og det ble igjen lov med dyrking av myr under visse forutsetninger.
Men den endringen ble aldri formelt iverksatt. I stedet ble det
for temmelig nøyaktig tre år siden, i forbindelse med Stortingets
behandling av statsbudsjettet for 2023, vedtatt at vedtaket fra
28. mai skulle oppheves. I stedet vedtok Stortinget i desember 2022
at Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om forbud mot nedbygging
av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023 – i løpet av 2023. Nå
står vi her tre år senere og kan endelig vedta et forbud. I mellomtiden
er det ingen som har oversikt over hva som har gått tapt som følge
av regjeringens regelrette somling.
Mye fint er sagt om myrens betydning for klimaet, for
natur og for klimatilpasning, og jeg vil dvele litt ved det KrF-representanten
sa om at myren vokser bare 0,5–1 millimeter i året. Det betyr at
det tar 1 000 år eller kanskje opp mot 2 000 år for en myr å vokse
1 meter i høyden, og en myr som er 3–4 meter dyp, har det tatt flere tusen
år å få fram. Når det blir sagt fra talerstolen her at det er symbolsk
å verne myr, er det nesten ikke til å forstå, for selv om myr utgjør
bare 3 pst. av landjorden, lagrer den faktisk 30 pst. av alt karbon
som er fanget i jordsmonnet. Det finnes vel knapt et mer effektivt
klimatiltak enn å verne myren?
I dag vedtar vi en lov som Venstre stemmer
subsidiært for, fordi vi mener Stortinget burde og kunne vedtatt en
lov som går lenger enn regjeringens forslag, og som hadde hatt større
effekt. Det er noe litt rart med en regjering som på inn- og utpust
påstår at de fører en offensiv klima- og naturpolitikk, men som
svikter når det faktisk er mulig å føre nettopp en offensiv klima-
og naturpolitikk.
Forbudet vi vedtar i dag, omfatter ikke nye
uttak som har fått tillatelse, men som ennå ikke er i drift. Flere påpeker
at hvis forbudet skal ha reell effekt, må det også gjelde for disse
typene torvuttak. Det er Venstre helt enig i. Det litt rare er at
også Arbeiderpartiet i prinsippet er enig i det. I merknader skriver
de rett ut at et forbud med umiddelbar virkning ville gitt raskere
effekt for klimagassutslipp og positiv effekt på hensynet til naturmangfold.
Likevel mener de næringens behov er viktigere.
Kan vi trekke noe lærdom av saken? En lærdom
må i hvert fall være at det er mulig å gjennomføre Stortingets vedtak
raskere enn det denne regjeringen klarte i denne saken. En annen
lærdom er at det aldri er bra for klima og natur når Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og FrP finner sammen.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [17:21:38 ] : Våtmark, og
særlig myr, er viktig for karbonlagring og klimatilpasning, og bidrar
til å bevare naturmangfoldet. Uttak av torv ødelegger myren og fører
til utslipp av klimagasser, tap av naturmangfold og tap av en rekke
økosystemtjenester, som f.eks. flomdemping. Et forbud mot nye næringsmessige
uttak av myr vil derfor sikre at karbonet fortsatt lagres i myrene.
I tillegg vil et sånt forbud bidra til å beskytte ulike naturtyper
av myr, og å styrke myrens betydning for bærplukkere, turgåere og dyreliv.
Med bakgrunn i EUs klimarammeverk mot 2030 forventes
det økt internasjonal oppmerksomhet i årene framover på å redusere
klimagassutslipp fra myr. Både FNs klimapanel og FNs naturpanel
påpeker at ivaretakelse av myr er viktig for klima og naturmangfold.
Et forbud mot nye næringsmessige uttak av myr er derfor et styringseffektivt
virkemiddel i Norges arbeid med å redusere klimagassutslipp og å
bidra til ivaretakelsen av vårt naturmangfold.
Et forbud mot nye næringsmessige uttak av myr
vil gradvis redusere klimagassutslipp, ettersom aktiviteten reduseres,
og på et tidspunkt i framtiden vil utslippene fra torvuttak opphøre.
Fordi dagens torvuttak ikke berøres av forslaget, vil effekten av
et forbud de første årene bli begrenset, og et forbud med umiddelbar
virkning ville i og for seg gitt en raskere effekt på klimagassutslipp og
hensynet til naturmangfold. Samtidig har vi vært opptatt av å anerkjenne
at næringen trenger tid til å omstille seg. Derfor vil en gradvis
nedtrapping gi tid til å finne gode erstatningsprodukter, og til
å utvikle nye miljøvennlige og bærekraftige alternativer til torv,
sånn at forbudet kan stå seg på en god måte over tid og få den gode virkningen
vi ønsker at det skal ha for både klima og natur.
Presidenten [17:23:50 ]: Det blir replikkordskifte.
Maren Grøthe (Sp) [17:24:08 ] : Forsøk fra NIBIO viser at torv
er et betraktelig bedre dyrkingsmedium enn alternativer og derfor
vanskelig kan erstattes. Samtidig ser vi at 40 pst. av torven som
brukes i Norge i dag, allerede importeres. Når man gradvis skal
forby og fase ut torvnæringen i Norge, risikerer vi dermed at resultatet blir
økt import av torv, og at den dermed også fraktes lenger for den
kommer i bruk her. Mitt spørsmål er: Anerkjenner klima- og miljøministeren
at dette forbudet i realiteten kan føre til økte klimagassutslipp
i praksis?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [17:24:47 ] : Jeg synes det
er litt synd at representanten har så lite tro, som det kan virke
som, på innovasjonen vi kan få til og drive fram i denne næringen.
Det er altså sånn at vi gjennomfører dette forbudet på en måte som
sikrer at man kan fortsette med uttak i dagens tempo i 15 år og bruke
15 år på å drive fram den forskningen og innovasjonen som skal til
for å finne gode alternativer.
Jeg er enig i at vi ikke har de alternativene
i dag. At noe er vanskelig, betyr ikke at vi ikke skal ta sikte
på å få det til i praksis. Jeg er glad for at Miljødirektoratet
har fått oppgaven med å opprette en arbeidsgruppe som skal jobbe
med overgangen til torvfrie produkter, og jeg er glad for at vi
har gode støtteordninger som man kan være med og søke på. Jeg er
helt overbevist om at vi skal få til dette på en måte som faktisk
skaper nye jobber og muligheter i Distrikts-Norge, ved at man klarer
å utvikle gode alternativer til torvprodukter.
Maren Grøthe (Sp) [17:25:48 ] : Dette handler ikke om representantens
manglende tro på teknologi. Det realiteten i forsøkene har vist
så langt, er at det er krevende å finne gode erstatningsprodukter
for torv. Så kan det være fint å si nå at det kan være på plass
innen 15 år. Ja, det kan det, men dersom det ikke er på plass, vil
realiteten kunne være at vi får økt import i stedet. Jeg har mer
tro på at man heller kan satse på forskning på erstatningsprodukter
før man velger å forby alternativet. I proposisjonen skriver departementet
følgende:
«Klimagassutslipp er globale utslipp.
Hvis et forbud mot torvuttak i Norge fører til tilsvarende større
utenlandsk uttak og produksjon (…), vil de globale klimagassutslippene
ikke reduseres».
Hva vil statsråden gjøre for veksthusnæringen
for å sikre at de nå får et alternativ, og ikke minst for at man ikke
kutter i norsk selvforsyning eller fører til økte klimagassutslipp
med dette forbudet?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [17:26:50 ] : Jeg mener det
er nettopp det at vi har truffet på balansen i måten vi gjennomfører
dette – at vi gjennomfører det på en måte som gjør at det gradvis
får virke over tid, og at næringen dermed også får mulighet til
å gradvis omstille seg over tid – som er den riktige måten å tilnærme dette.
Jeg nevnte arbeidsgruppen som Miljødirektoratet har opprettet allerede,
og jeg nevnte at vi har støtteordninger for dette allerede i dag.
Jeg har ikke på andre områder hørt at folk
er imot å være med og omstille hvis vi mener at det er riktig ut
fra miljøhensyn. For eksempel blir også gummigranulat forbudt å
omsette i Norge om ganske få år. Jeg har ikke hørt det blitt brukt
som et argument at vi ikke har alternativer til gummigranulat, og
at det likevel ikke er riktig ting å gjøre. Sånn mener jeg det er
for torvuttak også.
Det er viktig å ta vare på myren vår ut fra
både klima- og naturhensyn. Derfor skal vi jobbe sammen, og vi skal
klare å finne gode alternativer innen de 15 årene vi har.
Maren Grøthe (Sp) [17:27:53 ] : Uttak av torv til dyrkingsmedium
foregår nå på et areal som utgjør 0,4 promille av det totale myr-
og sumparealet i Norge, der uttak av torv til vekstmedia utgjør
maksimalt 1,5 pst. av den totale årlige tilveksten av torv.
Norge har den største delen i Norden av myr
som er i naturtilstand, og det er i stor grad allerede mulig å bruke
allerede degraderte myrer for torvuttak. Vil ikke statsråden også
tenke at det er fornuftig at man benytter de allerede degraderte
myrene til å fortsatt opprettholde en lønnsom og viktig distriktsnæring,
og at det kan være viktig for å sikre norske arbeidsplasser i møte
med forbudet?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [17:28:37 ] : Nettopp det
at vi lar eksisterende torvuttak fortsette, og at de som har fått
tillatelse, får lov til å drive, bidrar til at man kan opprettholde
næringen og sørge for at den får den tiden som skal til for å omstille
seg. Jeg vil samtidig være litt forsiktig med å skjære alle degraderte
myrer over én kam. Siden 2015 har Klima- og miljødepartementet gitt
tilskudd til restaurering. Det er per september 2024 restaurert
minst 190 myrer, med gode resultater.
Det er klart at det også i degraderte myrer
kan være klimagasser det er viktig å forsøke å unngå utslipp av,
og biologisk mangfold og økologiske verdier som det kan være viktig
å ta vare på. Derfor synes jeg det er bra at vi nå får en kursendring
for å sørge for å ta vare på myrene våre for framtiden.
Presidenten [17:29:32 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talerne som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Anne Hagenborg (A) [17:29:57 ] : Når stortingsflertallet i
dag går inn for å forby nye næringsmessige uttak av myr, sier det
noe om hvor viktig myr er for klimaet og vår natur. Dokkadeltaet
Nasjonale Våtmarkssenter har alltid sagt til meg at naturen gir
oss mange svar. Myr er noe av det som gir mest svar. Myr er viktig
for karbonlageret. Myr som våtmark utgjør livsgrunnlaget for flere
sjeldne arter. Det ønsker vi å sikre, og her finnes det ikke noen
andre alternativer.
Myrer demmer også opp for vann og er slik sett flomforebyggende.
Vi ser at når vi bygger ned natur, får vi større utfordringer med
vann. Når vi vet at klimaet blir villere og våtere, må vi være svært
restriktive og bruke kompetansen vi har, til å redusere konsekvensene
av klimaendringene. Å stoppe torvuttak er et av tiltakene vi kan
gjøre for å ha bedre flomberedskap. Det er også et alternativ som
er billig og ikke gjør det nødvendig med naturinngrep.
I dag er det noen firmaer som lever av torvuttak.
Vi er opptatt av at de trenger forutsigbarhet. Arbeiderpartiet mener
derfor at de som allerede har fått tillatelser, skal få fortsette
med de tillatelsene som allerede er gitt. Forutsigbarhet er viktig
for næringslivet, og det skal vi sørge for at de får.
Et torvuttak har en levetid på ca. 15 år, og
det vil gi rom for omstilling. Vi har dermed 15 år på å omstille
oss og finne andre og bedre alternativer. Det finnes noen alternativer
nå også, men det er stor sannsynlighet for at de vil bli enda bedre
når vi nå får fastlagt at det blir et forbud mot torvuttak i Norge.
For Arbeiderpartiet er det viktig å ta vare
på klimaet og naturen vår. Vi går i dag derfor inn for et forbud
mot næringsmessig uttak av myr.
Lise Selnes hadde
her overtatt presidentplassen.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [17:32:15 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Det ringes til votering.