Bjørnar Moxnes (R) [11:43:56] (ordfører for saken): Jeg vil da først takke komiteen for samarbeidet om saken og også som saksordfører peke på at ambisjonen med denne meldingen er å gi kunnskap om denne delen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, ved at det bl.a. gis innsyn i mottakerland og verdien av eksporten fra Norge og informasjon om avslag på søknader om lisens av forsvarsmateriell. Det er en ambisjon som en samlet komité stiller seg bak. Vi merker oss også at man redegjør her for opprettelsen av DEKSA.

Så til Rødts syn på saken. I Dagsavisen kan vi nå lese at Norge eksporterer om lag fire ganger mer våpen til Qatar enn til Ukraina. Ukraina trenger ammunisjon og luftvern, eksplosiver, for å stå imot de russiske angrepene, men veldig mye av våpenproduksjonen i hele Europa, og også i Vesten, går til alt annet enn Ukrainas forsvarskamp. Det er imidlertid Ukrainas forsvarskamp politikerne gjerne peker på når man diskuterer ny fabrikk for Chemring Nobel på Hurum eller tilskudd til forsvarsindustrien for å øke produksjonen. Da sies det at Forsvaret av Europa skjer i Ukraina, og at vi av den grunn har hastverk med å få ny fabrikk på Hurum eller å gi disse tilskuddene til de ulike våpenselskapene. Da er det paradoksalt at så mye av Europas eksport i stedet går til tre diktaturer på Den arabiske halvøy, nemlig Saudi-Arabia, Qatar og Emiratene. Meldingen viser at Ukraina mottar om lag 7 pst. av Norges eksport av forsvarsmateriell, også når eksport til allierte for videre donasjon til Ukraina er regnet med.

Eksporten til USA har på sin side aldri vært høyere. De mottok i fjor 26,4 pst. av Norges eksport av forsvarsmateriell. USA på sin side stanset donasjoner til Ukraina og har ifølge konservative anslag gitt Israel våpenstøtte for over 192 mrd. kr i perioden oktober 2023 til september 2024, en periode også med full russisk angrepskrig mot Ukraina.

Rødt mener at Norge må ta grep for å sikre at vår forsvarsindustrielle kapasitet går til forsvar, som det er definert i folkeretten, ikke til å fasilitere folkerettsbrudd. Ifølge regjeringen, som svar på skriftlig spørsmål fra undertegnede, har Norge ingen praksis for å prioritere leveranserekkefølgen fra norsk forsvarsindustri. Her gjelder utelukkende såkalt kommersielle vilkår. Det fører til at våpen som kunne forsvart ukrainske sykehus, ukrainske boligblokker og ukrainske liv mot russiske bomber, i stedet havner hos noen despoter på Den arabiske halvøy. For de sistnevnte har jo, må vite, svært solid kjøpekraft.

Så har det vist seg mulig å regulere norsk forsvarsindustri i utlandet etter norsk eksportregelverk av hensyn til å beskytte norsk forsvarsteknologi og hvilke sluttbrukere som skal få tilgang til denne. Det har vi sett med Kongsberg Gruppens missilfabrikk i Virginia i USA. Dette er interessant, og det er viktig, og det er bakgrunnen for et forslag Rødt har fremmet:

«Stortinget ber regjeringen i sin eierskapsutøvelse i selskaper i forsvarsindustrien sikre at norskutviklet teknologi tolkes i videst mulig forstand i anvendelse av eksportregelverket og at bestillinger prioriteres etter folkerettslige hensyn.»

Andre land, sånn som USA, har sikkerhetspolitiske vurderinger av leveransekøen. Norge har ingen. Skal vi etterleve folkeretten, ikke fôre diktaturer med våpen, bør vi gjøre det samme som USA på dette punktet – derav Rødts forslag. Jeg tar opp dette og resten av forslagene fra Rødt.

Nils-Ole Foshaug (A) [11:49:09]: Meld. St. 29 for 2024–2025 Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid viser med stor tydelighet at vi står i en brytningstid. Siden Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har Europa vært kastet ut i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Meldingen understreker at denne situasjonen har fått konsekvenser for norsk politikk, ikke minst på eksportkontrollfeltet.

Regjeringens beslutning om å åpne for direktesalg av forsvarsmateriell til Ukraina fra 1. januar 2024, og senere også for teknologioverføring, var riktig og nødvendig. Det ukrainske folk kjemper ikke bare for sin egen frihet, men for de mest grunnleggende europeiske sikkerhetsinteressene. Norge må derfor bidra der vi kan, både gjennom donasjoner, gjennom Nansen-programmet og gjennom å legge til rette for at norsk industri kan støtte Ukrainas forsvarskamp. Dette gjør vi innenfor et strengt kontrollregime med klare politiske rammer. Krigen i Europa, den raske teknologiske utviklingen og en mer uforutsigbar global sikkerhetssituasjon stiller større krav til oss politikere, til våre institusjoner og til det norske samfunn.

Siden 1997 er det framlagt årlige meldinger om eksport av forsvarsmateriell og teknologi og tjenester til militære formål. Meldingen har utviklet seg til å bli en omfattende framstilling av eksportkontrollen, herunder om regelverk, praktisering av retningslinjer, samarbeid med andre etater og det omfattende internasjonale arbeidet på eksportkontrollområdet. Meldingen om eksport av forsvarsmateriell sikrer offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av eksportkontrollregelverket. Slik åpenhet er en styrke for både industrien og forvaltningen, og viktig for tilliten i et demokratisk samfunn som Norge. Arbeiderpartiet står fullt og helt bak prinsippet om at norsk eksportkontroll skal være blant verdens strengeste og samtidig støtte opp om Norges og våre alliertes sikkerhetsinteresser.

Tallene fra 2024 viser en betydelig økning i eksporten av forsvarsmateriell, fra 11,9 mrd. kr i 2023 til 16,2 mrd. kr i 2024. Det utgjør en økning på 36 pst. Eksporten av A-materiell alene økte til omtrent 12 mrd. kr. Den økende etterspørselen er en direkte konsekvens av en alvorlig sikkerhetssituasjon i Europa. Allierte land styrker sin forsvarsevne, og Norge bidrar ansvarlig, forutsigbart og innenfor strenge rammer gjennom å tilby teknologi og materiell som styrker det kollektive forsvaret vi selv er avhengige av.

I meldingen understrekes betydningen av norsk forsvarsindustri som en integrert del av sikkerhetspolitikken. Den bidrar til vår egen og våre alliertes beredskap, og den sikrer oss tilgang til teknologier og kapasiteter som er kritiske i en krisetid. For Arbeiderpartiet er dette helt sentralt. En bærekraftig og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri er avgjørende for både nasjonal sikkerhet og arbeidsplasser over hele landet. Regjeringens strategi for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og forutsigbare rammevilkår er nødvendig og riktig.

Meldingen tydeliggjør også hvordan kontrollregimet blir videreutviklet for å møte nye teknologiske og sikkerhetspolitiske utfordringer, som framvoksende teknologier, kunstig intelligens og halvledere. Innføring av vareliste III i 2024, med lisensplikt for ny og kritisk teknologi, viser at Norge tar ansvar og følger utviklingen tett. I tillegg styrkes kontrollen med teknologioverføring i kunnskapssektoren. Dette er nødvendig. Universiteter, forskningsmiljøer og teknologibedrifter er attraktive mål for aktører som ønsker å omgå sanksjoner eller skaffe seg sensitiv teknologi.

Sanksjoner og eksportkontroll er nå en mer sentral del av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk enn noen gang. Med etableringen av DEKSA fra 1. januar 2025 har vi styrket vår evne til å veilede næringslivet, håndheve regelverket og forhindre at norske bedrifter bevisst eller ubevisst bidrar til omgåelse av sanksjonsregimet, særlig overfor Russland. Dette er et viktig arbeid, og med et sterkt DEKSA og et tydelig utenriksdepartement gir det bedre kontroll, større forutsigbarhet for seriøse aktører og bedre etterlevelse av norsk politikk.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [11:54:18]: Jeg vil med dette kort kommentere Innst. 39 S for 2025–2026, om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningsarbeid. Da vil jeg minne om at eksportkontrollen først og fremst har to formål. Det ene er å sikre at eksport av forsvarsmateriell fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og det er for det andre å sikre at eksporten av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler for slike.

Alle søknader om eksport av forsvarsmateriell vurderes grundig innenfor rammen av Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, teknologi og tjenester for militære formål. Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA, ble etablert 1. januar 2025. Direktoratet har overtatt forvaltningsansvaret for eksportkontrollen og skal også ivareta Norges internasjonale forpliktelser på sanksjonsområdet, samt gjennomføre sanksjoner som Norge har sluttet opp om.

Norsk politikk må legge til rette for at vi kan støtte Ukraina i deres legitime forsvarskamp og samtidig styrke vår egen, europeisk og alliert sikkerhet. Årets melding inneholder derfor et eget kapittel om eksporten til Ukraina som redegjør for gjeldende eksportkontrollpraksis for Ukraina. Eksporten av forsvarsmateriell til Ukraina utgjorde i 2024 945 mill. kr.

Fremskrittspartiet med flere viser til hvordan norsk næringsliv må forholde seg til en stadig mer omfattende og kompleks eksportkontroll, som følge av krigen i Ukraina og den overordnede sikkerhetspolitiske utviklingen. Også arbeidet med å håndheve kontrollen fra myndighetenes side har blitt mer krevende og omfattende over tid. På bakgrunn av et representantforslag fra Høyre opprettet regjeringen i januar 2025 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA. FrP viser til at ledende aktører i norsk forsvarsindustri i sine høringsinnspill til statsbudsjettet peker på enkelte utfordringer knyttet til lang saksbehandlingstid hos DEKSA, med negative følger for eksport, internasjonalt industrisamarbeid og konkurranseevne. Vi vil understreke at DEKSA må gis økonomiske og personellmessige ressurser til å sikre effektiv saksbehandling.

Avslutningsvis vil FrP poengtere at norsk forsvarsindustri bidrar på en troverdig måte i oppbygging av både Norges og særlig alliertes robusthet for å kunne avverge angrep på våre felles sikkerhetspolitiske interesser. For at norsk forsvarsindustri fortsatt skal kunne være en stabil samarbeidspartner for allierte, er det helt avgjørende at de nasjonale rammebetingelsene som regulerer eksporten, ligger fast. Norsk forsvarsindustri er ledende på flere viktige områder med sin kompetanse og sin evne til forutsigbare leveranser med hensyn til både pris og leveringstid. Som nasjon bør vi være stolte av hva norsk forsvarsindustri får til på dette feltet, og ikke minst det antall arbeidsplasser de skaper.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:58:06] (komiteens leder): Norge eksporterer fortsatt den klare majoriteten av våpen og ammunisjon, altså både A- og B-materiell til NATO-land, til europeiske allierte.

Vi har et av verdens strengeste eksportkontrollregimer. Det er bra. Det er viktig spesielt i en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen blir mer uoversiktlig og kompleks, og i en tid hvor verdikjedene følger samme mønster, de blir mer uoversiktlige og komplekse.

Jeg mener det er bra at vi i Norge har klart å enes om de overordnede rammene for eksportkontrollen, fordi forsvarsindustrien er en usedvanlig viktig industri for Norge. Det handler om å kunne forsyne oss selv med kritisk materiell vi trenger, og i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er nå, er det også utrolig viktig at vi kan eksportere materiell av høy kvalitet til våre allierte. Det er, som forrige taler også var inne på, en industri som genererer både mange inntekter og også har viktige kompetansearbeidsplasser.

Nettopp derfor er det et poeng å understreke at denne industrien også er sårbar for uforutsigbarhet. Det kan være uforutsigbarhet i det helt konkrete, f.eks. å skaffe innsatsvarer og komponenter til å produsere, men det kan også være usikkerhet knyttet til rammebetingelser og regelverk. Derfor er det så viktig at disse reglene ligger fast, og at det er enighet om dem.

Samtidig var en av årsakene til at Høyre tok et initiativ til å opprette Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA, i sin tid, var nettopp at nå begynner situasjonen når det gjelder volum som eksporteres, til hvilke land det eksporteres, og også den sikkerhetspolitiske situasjonen, å gjøre at det er behov for betydelig større kapasitet i håndteringen av både søknader om eksportlisens og også rådgivning. Rådgivningen er også en vesentlig del av det DEKSA arbeider med og skal arbeide med, og det er mange bedrifter i forsvarsindustrien som også trenger den rådgivningen av de grunner jeg nå var inne på.

Når vi nå får en del tilbakemeldinger om at det er lang saksbehandlingstid og enkelte utfordringer knyttet til arbeidet som gjøres, er det klart at det er tilbakemeldinger som må tas på alvor. Det betyr nå at DEKSA ressurssettes, både menneskelig og økonomisk, på en måte som gjør at de kan utføre oppdraget sitt på en god måte.

Jeg vil avslutningsvis nevne at dette er et veldig dynamisk felt. Det betyr også, i likhet med i tidligere tider, at man til enhver tid må gjøre løpende vurderinger av hvorvidt enkelte land skal suspenderes for mottak av ulike former for materiell, enten det er A- eller B-materiell. Det er mange land som på ulike måter enten har vært suspendert eller at man ikke har eksportert visse våpentyper på mer permanent basis til enkelte land. Det er både suspensjoner og del av regelverket ikke minst, som skal være reelle og må være reelle, nettopp fordi kompleksiteten øker så mye.

Kirsti Bergstø (SV) [12:02:01]: En streng og forutsigbar kontroll med eksport av forsvarsmateriell er en forutsetning for trygghet for Norge og for verden. En norsk forsvarsindustri trengs for å sikre den nasjonale forsvarsevnen, men jeg vil understreke at i en tid der historisk mange mennesker er på flukt fra krig og konflikt, står prinsippet om kontroll seg godt, og det er svært viktig at vi har kontroll over norsk våpeneksport.

Regelverket for kontroll med eksport av forsvarsmateriell er ikke vanntett. SV har over lang tid tatt til orde for at det burde kreves sluttbrukererklæring med reeksportklausul også til allierte. Regjeringen avgrenser Norges ansvar til direktesalg, men som både FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen har påpekt, har vi også etter den internasjonale våpenhandelsavtalen ansvar for å vurdere om det er en risiko for at forsvarsmateriell vi eksporterer til utlandet, kan bli videresolgt til land som vil kunne bruke dette til krigsforbrytelser.

Vårt ansvar kan ikke stoppe idet norske våpen krysser grensen. I en verden med flere kriger og større sivile lidelser må vi ta ansvar og forsikre oss om at norske våpen og våpenkomponenter ikke brukes i krigsforbrytelser. Vi mener derfor det er behov for en utredning om Norges forpliktelser etter våpenhandelsavtalen.

De siste to årene har vi fått dystre eksempler på at norske våpen og komponenter blir videresolgt fra USA til Israel og brukt i krigen, i folkemordet mot Gaza. Reeksporten av norske F-35-komponenter til Israel via USA viser med all tydelighet at det er nødvendig å kreve sluttbrukererklæring med reeksportklausul også til allierte land.

Den årlige stortingsmeldingen om våpeneksport gir oss verdifull informasjon sånn at vi kan føre en opplyst debatt om et veldig viktig tema. Jeg merker meg at eksporten av forsvarsmateriell til Ungarn økte sterkt i 2024, og at Ungarn nå er et av de landene vi eksporterer mest til. I lys av den autoritære utviklingen i landet undrer jeg meg over denne utviklingen, og minner om at et samlet storting i 1997 slo fast at demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter i mottakerlandene skal inngå i den helhetlige vurderingen av lisenssøknader. Ut fra de samme bekymringene er jeg også glad for at den storstilte eksporten til Qatar gjennom flere år nå er redusert.

Det er en rivende teknologisk utvikling innen global våpenindustri som kan utfordre humanitærrettslige prinsipp. Humanitærretten bygger på et premiss om menneskelige vurderinger og individuelt ansvar, noe som ikke er gjeldende på samme måte når det gjelder autonome våpen. Det er derfor spesielt viktig å gjøre folkerettslige vurderinger av eventuell eksport av autonome våpen.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:06:05]: Norsk eksportkontroll skal alltid ivareta Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Det er det bærende prinsippet, og det har det vært i mange, mange år. Meldingen vi behandler i dag, viser tydelig hvor krevende dette arbeidet har blitt i en tid med krig i Europa og økende global uro.

Hovedregelen fra 1959, at Norge ikke skal eksportere våpen til områder med krig eller der krig truer, har stått seg i over 60 år, men Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina har tvunget oss til å ta ekstraordinære grep og å gjøre det raskt. Vi har åpnet for donasjoner, direktesalg og teknologioverføring til Ukraina, og vi har gjort det med bred politisk støtte. Det har vært nødvendig for å hjelpe et land i en legitim forsvarskamp og for å styrke vår egen og alliertes sikkerhet. Dette viser også at vårt demokrati raskt evner å ta nødvendige sikkerhetspolitiske grep.

Samtidig må vi være tydelige: Eksportkontrollen skal være forutsigbar, ansvarlig og i tråd med folkeretten. Dette er ikke bare et moralsk krav, men det er også i Norges egeninteresse. Tillit til norsk forsvarsindustri er avgjørende, både for vår beredskap og for samarbeidet med allierte. Derfor støtter Senterpartiet regjeringens arbeid med å etablere DEKSA som et kompetent og effektivt direktorat for eksportkontroll og sanksjoner. Det er tvingende nødvendig i den situasjonen vi er i nå. Dette gir bedre styring og kapasitet i en tid med økt press på regelverket.

Forsvarsindustrien er ikke bare en del av vår sikkerhetspolitikk; den er også en betydelig verdiskaper for Norge. I 2024 eksporterte vi forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militært sluttbruk, teknologi og tjenester for om lag 16,2 mrd. kr. Dette er en økning på hele 36 pst. fra året før. Den største andelen av eksporten går til våre NATO-allierte, noe som styrker både norsk og alliertes sikkerhet. Dette er bra for oss, det er bra for våre partnere, og det bidrar til at Norge blir en del av det sikkerhetspolitiske systemet i verden når det gjelder å produsere både forsvarskapasitet og ikke minst forsvarsmateriell.

Dette er bra. Det er bra for de arbeidsfolkene som står på, og som er direkte knyttet til forsvarsindustrien. Vi skal være stolt av norsk forsvarsindustri. Den gir oss teknologi, arbeidsplasser og sikkerhet. Dette dreier seg om at de også må ha tydelige og forutsigbare rammer. Vi må sikre at eksporten skjer til land vi har tillit til, og at vi har kontroll med teknologioverføring, også i kunnskapssektoren. Det er viktig for vårt renommé, men det er også viktig for forsvarsindustrien at dette er forutsigbart. Samtidig må vi i denne verdenen og i den situasjonen som er i Europa, bidra til å øke produksjonskapasiteten slik at vi kan levere både til Norge og til våre allierte. I dette må vi sørge for at norsk eksportkontroll er robust, forutsigbar og i tråd med folkeretten og har den nødvendige kapasiteten, og følge med i en særdeles krevende situasjon.

Margit Bye (MDG) [12:10:38]: Jeg er ikke den første på talerstolen i dag som sier at vi lever i en urolig tid. Det har ikke vært så mange kriger og konflikter i verden siden andre verdenskrig. Det er krig på vårt kontinent, og det er tvil om hvor hardt amerikanske sikkerhetsgarantier for Europa vil holde. Også klimaendringene vil i årene som kommer, forsterke kampen om ressurser og skape konflikter og uro.

Stortingsmeldingen beskriver denne utviklingen godt, men drøfter i liten grad hva den betyr for Norges strategiske rolle og handlingsrom på lengre sikt. Det vurderes verken hvor Norge bør trappe opp eller trappe ned innsatsen, eller hvordan eksportkontrollpolitikken kan brukes mer aktivt for å styrke nedrustning, menneskerettigheter og global sikkerhet. Det er etter vårt syn en vesentlig svakhet.

Det er riktig og viktig at Norge i den tiden vi er i, også satser på Forsvaret. Vi må styrke vårt eget forsvar og støtte våre europeiske allierte i en tid da selve limet i vår verdensorden, nemlig folkeretten, er under angrep fra alle kanter. Derfor er det enormt synd at regjeringen ikke har gjort en større innsats for å sikre regelverket rundt eksport av forsvarsmateriell til tredjeland. Det er bekymringsverdig at vi i år har fått bevis på at norske våpen ender opp i land som bryter folkeretten. Et eksempel på det så vi da norskutstyrte F-35 jagerfly havnet i Israel og ble brukt i Israels krigsforbrytelser mot Gaza. FN-jurister har nå i hele to år advart mot at videresalg til Israel kan gjøre stater medskyldige i menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser.

Norge og norsk våpeneksport er en del av Arms Trade Treaty. Artiklene 6 og 7 i denne traktaten slår fast at stater bærer ansvar for å hindre våpenbidrag til krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. Flere jurister mener at forpliktelsene også gjelder nettopp vurderinger rundt reeksport.

Norge har et tydelig ansvar for å sikre at norskprodusert forsvarsmateriell aldri ender opp i land som bryter menneskerettighetene eller folkeretten, eller deltar i krigshandlinger vi ikke kan være bekjent av. Likevel vet vi at risikoen for videresalg og tredjelandsoverføring er reell. Når norsk materiell først er eksportert, er det ofte for sent å gripe inn. Derfor ber vi nå regjeringen om å etablere en tydelig og etterprøvbar metodikk for hvordan menneskerettighetsrisiko, internasjonal humanitærrett og risiko for videresalg skal vurderes i UDs og DEKSAs behandling av eksportlisenser. Vi trenger klare kriterier som sikrer at reeksport ikke godkjennes når risikoen er høy, og at vurderingene gjøres mer åpne og transparente i den årlige meldingen om norsk våpeneksport.

Dette handler ikke om å svekke norsk industri. Det handler om å sikre at Norge fører en etisk forsvarlig eksportkontroll som faktisk hindrer at norsk materiell brukes i konflikter eller av regimer vi aldri i verden ville solgt direkte til. Dette er et ansvar Norge ikke kan skyve fra seg. Når verden blir mer urolig, må våre prinsipper bli tydeligere, ikke svakere. En styrket og mer transparent eksportkontroll er ytterst nødvendig dersom vi skal kunne fortsette å si at Norge står opp for folkeretten, menneskerettighetene og en regelstyrt verdensorden. Det er et ansvar vi skylder både oss selv og dem som rammes av konfliktene som våre beslutninger påvirker.

Med det vil jeg framsette MDGs forslag i saken.

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:15:06]: Den årlige meldingen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge ble lagt fram i juni. Jeg ønsker denne innstillingen og debatten velkommen. Som veldig mange har påpekt, lever vi i en særdeles krevende tid, den farligste på 80 år, med krig og enorme sivile lidelser i både Ukraina, Midtøsten, Sudan og mange andre steder.

Russlands angrepskrig mot Ukraina er den største sikkerhetspolitiske utfordringen i vår tid. Ukrainas framtid og den framtidige sikkerheten i Europa avhenger derfor av fortsatt sterk og utvetydig våpenstøtte. Litt av utviklingen på dette feltet siden sist er at vi i 2024 åpnet for direktesalg av forsvarsmateriell fra norske bedrifter til Ukraina, altså på toppen av alle donasjonene. I mars i år åpnet regjeringen også for teknologioverføring fra norske forsvarsbedrifter til Ukraina, for å styrke Ukrainas evne til selv å produsere forsvarsmateriell. Jeg er svært glad for at Stortinget har støttet regjeringen i disse viktige beslutningene, som var viktige justeringer i norsk eksportkontrollregelverk.

Det er alltid debatt rundt norsk våpeneksportpolitikk. Det skal det være. Vi ønsker den velkommen. De enorme lidelsene i f.eks. Gaza, som følge av krigen mellom Israel og Hamas, berører oss alle. Da vil jeg igjen minne om at Norge absolutt ikke tillater eksport til Israel av våpen, ammunisjon eller av flerbruksvarer til militær bruk. Dette er jo en gjenganger i disse diskusjonene, hvor mange av de samme spørsmålene stilles, og hvor man også får de samme svarene. Det er f.eks. ikke slik at F-35-fly er norske våpen. Det er amerikanske våpen med ikke-selvstendige norske deler i. Det inngår i et stort samarbeid mellom flere land. Der gjelder amerikansk eksportkontroll. Da blir det ikke riktig å snakke om re-eksport når det gjelder den typen systemer som vi er med i.

Det er også viktig igjen å minne om at det alltid kreves dokumentasjon om sluttbruker ved eksport av forsvarsmateriell fra Norge – noen ganger i tradisjonelle sluttbrukererklæringer, andre ganger på andre måter, gjerne sammen med allierte, men det er aldri slik at man ikke ber om dokumentasjon om sluttbruker. Det er også slik at skulle vi endre det systemet, burde vi gjøre det på tvers i NATO. Det var for en del år siden forsøk på å gjøre noen justeringer, som falt. Jeg tror ikke det er lurt at vi har vårt eget system for akkurat det. Der tror jeg det er viktig å videreføre en lang tradisjon, som jeg mener vi har redegjort for hvordan fungerer i mange omganger.

Vi eksporterte i 2024 forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester til militær bruk for om lag 16 mrd. kr. Det er en økning på 36 pst. fra året før. Over 90 pst. går til våre NATO-allierte og andre land i Europa. Samlet sett utgjør eksport til Midtøsten ca. 1 pst., så det er ikke riktig å gi inntrykk av at det først og fremst går til land i Midtøsten. Landet Qatar er nevnt, og det som gjorde at det noen år var ganske høye tall for Qatar, var et luftforsvarssystem de kjøpte. Det salget er nå i stor grad gjennomført, og derfor faller også eksporten til Qatar. Jeg kan minne om at Qatar i nyere tid er angrepet både av Iran og av Israel, så de har med andre ord god grunn til å holde seg med et luftforsvarssystem med norske elementer.

Det er svært viktig at vi har en levedyktig nasjonal forsvarsindustri. Det har vi. Jeg er stolt av den norske forsvarsindustrien. Vi trenger det selv, våre allierte trenger det, Ukraina trenger det, og det er en viktig del av norsk industri.

Jeg er også veldig glad for at vi opprettet DEKSA, Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner. Det var en god idé. Det var riktig å sette dette ut til et direktorat. De har kommet godt i gang. Det er riktig at noen av våre leverandører skulle ønsket seg raskere saksbehandling. Det tar vi på alvor og jobber med. DEKSA jobber med det, og vi mener at de fortsatt skal styrkes. Det er også slik at grunnen til det er at volumet har gått kraftig opp, samtidig som betydningen av å følge med på alle verdens ulike sanksjonsregler og unngå feilgrep er blitt større. Summen av det betyr at det har blitt veldig mye mer arbeid. Samtidig som vi har fått en mer dedikert, profesjonell organisasjon, har også arbeidsmengden økt.

Til representanten Moxnes: Når det gjelder behandling av søknader, får Ukraina-relaterte søknader prioritet i saksgangen, men det er ikke slik at eksportkontrollvirkemidlene brukes til å bestemme hvem som skal få først utover det, for det måtte så gå langt inn i f.eks. eierskapspolitikken, og det er en annen statsråds ansvarsområde. Eksportkontrollen skal sørge for at man oppfyller de regler Stortinget har satt for eksport, altså på hvilke betingelser og til hvem eksport av forsvarsmateriell, ammunisjon og flerbruksvarer kan skje.