Stortinget - Møte torsdag den 11. desember 2025 (under arbeid)

Dato: 11.12.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 41 L (2025–2026), jf. Prop. 152 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 7 [10:20:38]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helselovgivningen (tilgjengeliggjøring av helsedata og krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak) (Innst. 41 L (2025–2026), jf. Prop. 152 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ragnhild Bergheim (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid i saken.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er uforutsigbar. Et endret trusselbilde påvirker også helsetjenesten. Vi må derfor ha en økt fokusering på å verne verdier og kritiske samfunnsfunksjoner, inklusiv evnen til å levere helsetjenester av god kvalitet med tilstrekkelig pasientsikkerhet.

Digitalisering gir store gevinster, men også nye sårbarheter. Teknologisk utvikling kan dessverre også benyttes til uønsket aktivitet. Store sett med helsedata som tidligere ikke har vært ansett å utgjøre en sikkerhetsrisiko, kan nå ha blitt det. Målsettingen med de foreslåtte lovendringene er dermed å muliggjøre at deling av enkelte store sett med helsedata kan begrenses av hensyn til samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier, funksjoner, liv og helse.

Som en følge av det endrede trusselbildet foreslår altså regjeringen endringer i tre ulike lover – helsepersonelloven, pasientjournalloven og helseregisterloven. Arbeiderpartiet støtter regjeringens fokusering på å verne viktige helsedata i en trusselsituasjon og vil derfor stemme for de foreslåtte endringene.

Det har vært skriftlig høring i saken, og høringsinstansene støtter i all hovedsak departementets beskrivelse av utfordringsbildet og de foreslåtte tiltakene. Flere har imidlertid uttrykt bekymring for at begrensning av helsedata vil kunne hemme forskning og medisinsk utvikling. Da viser jeg til regjeringen, som i proposisjonen framhever at den klare hovedregelen fortsatt vil være tilgjengeliggjøring, herunder til forskning og analyse, når de øvrige vilkårene er oppfylt.

Forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner der det er lav sannsynlighet for at helsedata kan misbrukes, skal derfor fremdeles ha lett tilgang til ønskede datasett.

Arbeiderpartiet støtter ikke de to andre forslagene som er fremmet i saken og vil kommentere Høyre og Fremskrittspartiets forslag om redegjørelse for Stortinget innen to år om hvordan de lovendringene fungerer i praksis. De foreslåtte lovendringene vil først anvendes i en trusselsituasjon, og forhåpentligvis vil dette ikke bli aktuelt. Arbeiderpartiet mener derfor at en slik redegjørelse først blir aktuelt hvis en trusselsituasjon har oppstått.

Å vurdere hvorvidt tilgjengeliggjøring av datasett vil utgjøre en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser er ikke alltid like lett. Det er derfor viktig med god veiledning om hva som anses å utgjøre aktuell trussel i den enkelte situasjon.

For øvrig vil jeg avslutte innlegget med å si at jeg håper at disse lovendringene ikke trengs å tas i bruk.

Anne Grethe Hauan (FrP) []: Me lever i ei tid der digitale truslar ikkje lenger er noko som skjer langt vekk. Dei er her, midt i kvardagen vår. Det er daglege angrep mot norske helseføretak. Aktørar som Russland, Kina, Iran og Nord-Korea vil ha tak i våre system. FrP meiner personvernet skal vera trygt ivaretatt når me er på norske sjukehus. Me må ikkje vera naive. Store datasett med helsedata som før var rekna som ufarlege, er i dag gull verd for dei som vil skada oss eller har interesse av data som norske pasientar legg igjen på norske sjukehus. Me kan ikkje lata som om alt er som før. Me må handla, og me må handla no.

Regjeringa sitt forslag handlar om å sikra kontroll over denne informasjonen for personvern og tryggleik. Framstegspartiet støttar lovforslaget. Me vil ha kontroll på kven som får tilgang og sørgja for at data ikkje hamnar i gale hender. Det er ikkje nok å håpa på det beste – me må sikra oss mot det verste.

Ja, forsking er viktig, og ja, innovasjon er avgjerande, men tryggleik kjem først. Me kan ikkje gambla med liv og helse for å spara nokre klikk i datasystema. Difor må hovudregelen framleis vera deling når vilkåra er oppfylte, men med ansvar og kontroll. Me må stilla krav til risikovurderingar, til sikring av nettverk og system og til politiattest for dei som får privilegerte tilgangar. Det er ikkje byråkrati for byråkratiet si skuld. Det er vern om liv og helse og vår rett til eit godt personvern.

Dette er ikkje eit val mellom tryggleik og utvikling, det er eit krav om balanse. Me må ta ansvar, og me må gjera det no. Me må verna pasientane, verna helsetenesta og verna dei grunnleggjande verdiane som samfunnet vårt byggjer på. Eg spør: Kven vil ta ansvaret dersom helsedata blir misbrukte? Me kan ikkje venta på skandalen før me handlar, men me er heilt avhengige av at forsking får føregå. Difor må me også veta kva konsekvensar som potensielt kan følgja av dette forslaget.

Framstegspartiet og Høgre fremjar difor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen to år på egnet måte redegjøre for Stortinget for hvordan lov om endringer i helselovgivningen, jf. Prop. 152 L (2024–2025), fungerer, med særlig vekt på i hvilken grad begrenset tilgang til store helsedatasett hemmer forskning, medisinsk innovasjon og utvikling av nye behandlinger.»

Presidenten []: Representanten Anne Grethe Hauan har tatt opp det forslaget hun refererte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Høyre støtter dette lovforslaget fra regjeringen, og det er fordi vi har en utfordring som handler om endringer i trussel- og sikkerhetsbildet mot Norge. Det vil være interessant for en del ulike aktører å få tak i norske helsedata fordi det handler om sårbar og sensitiv informasjon om norske pasienter, men også om det norske helsesystemet. Vi er sånn i Norge at vi håper vi ikke får bruk for dette regelverket, men vi har veldig mange hvilende beredskapshjemler i det norske regelverket. Ikke minst så vi under pandemien hvor viktig det var at vi hadde noen lover og regelverk – som riktignok har blitt revidert etter det – nettopp for å sørge for at vi kan handle raskt når det blir nødvendig.

En av bekymringene Høyre har om dette forslaget, er at vi må sørge for at det ikke hindrer deling av helsedata til forskning og medisinsk utvikling. Vi vet at det er store utfordringer i helsetjenesten i dag med at det er en fragmentering av hvor du kan hente ut helsedata, men også at det tar veldig lang tid for en del aktører å hente ut helsedata.

I Norge er vi veldig gode på å samle inn helsedata gjennom ulike helseundersøkelser og hvordan vi registrerer ting i helsetjenesten vår, så vi må sørge for dette ikke går på bekostning av det. Det er grunnen til at Høyre støtter Fremskrittspartiets forslag i denne saken, om at en fra regjeringens side skal redegjøre for Stortinget etter to år hvordan endringen i lovverket har slått ut når det kommer til å sikre mer forskning, medisinsk innovasjon og nye behandlinger i den norske helsetjenesten. Høyre støtter forslaget, og vi mener det vil være viktig å ta på alvor det trussel- og sikkerhetsbildet vi ser, også når det kommer til sårbarheten til helsetjenesten og deling av helsedata.

Kathy Lie (SV) []: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for en god redegjørelse for saken. Det er ikke egentlig så mye mer jeg trenger å si, annet enn at vi i SV også forstår det med det nye trusselbildet og ser at verden er litt annerledes enn den har vært tidligere, og derfor støtter dette lovforslaget.

Vi har også registrert den egentlig eneste innvendingen som har vært fra høringsinstansene i saken, at begrensninger i deling av data ikke må gå ut over forskning. Det er den eneste «hatch-en» som vi har ønsket å ta opp. Vi har ikke gått så langt som Høyre og Fremskrittspartiet, som ber om en redegjørelse for Stortinget, men vi har også fremmet et forslag i saken, for vi forutsetter at etablerte, viktige forskningsinstitusjoner fremdeles skal ha tilgang til de dataene de har behov for. Derfor har vi fremmet et forslag om at vi ber regjeringen etablere fora og rutiner for dialog med medisinske og helsefaglige forskningsmiljøer og slik sikre at sikkerhetstiltak ikke blir til hinder for forskning og utvikling på helsefeltet.

Med dette tar jeg opp SVs forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Kathy Lie har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marius Langballe Dalin (MDG) []: Er det noko tre månader på landsbygda i Sør-Sudan som kirurg lærte meg, er det at det viktigaste for ei befolkning er sikkerheit. Det er alltid prioritet éin. Det er ikkje demokrati og ytringsfridom – det er sikkerheit. Har du ikkje basal sikkerheit, kjem du ingen veg. Difor er det viktig at vi tar opp eit forslag slik som det som kjem no, som skal vere eit bidrag i å vareta sikkerheita vår.

Miljøpartiet Dei Grøne kjem sjølvsagt til å støtte lovforslaget. Vi deler bekymringa som andre har, for om dette kan vere enda ein ting som kan avgrensa medisinsk utvikling og forsking. Så vidt eg har forstått, blir det gjort eit arbeid med også dei andre systema som gjer det altfor tungt å dele informasjon i forskingssamanheng og også for medisinsk kvalitetsforbetring, så eg vil oppfordre statsråden til å kommentere på kva ein gjer på andre område for å vareta desse omsyna.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er glad for disse endringene i pasientjournalloven, helseregisterloven og helsepersonelloven. Som flere representanter har vært inne på, gjør den sikkerhetspolitiske situasjonen og endringene i risikobildet at vi også – dessverre, får vi si – har et behov for å justere reglene for bedre å kunne ivareta helse- og omsorgstjenestens oppgaver og den enkeltes personvern. Vi vil med disse endringene kunne redusere risikoen for at kritiske samfunnsfunksjoner påvirkes, og at store sett med helsedata blir tilgjengelig for aktører som kan utgjøre en trussel.

For det første gjør endringene det mulig å begrense deling av enkelte store sett med helsedata. Denne endringen er begrunnet i hensynet til samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og liv og helse.

For det andre betyr endringene at det ved vurderingen av hva som er et forsvarlig sikkerhetsnivå etter pasientjournalloven og helseregisterloven, også skal tas hensyn til den teknologiske utviklingen og til kritiske samfunnsfunksjoner.

Den digitale trusselen er som kjent skjerpet, med risiko for bevisste anslag også mot helse- og omsorgssektoren. Disse endringene vil gjøre oss bedre i stand til å ivareta norske borgeres interesser. Bestemmelsene skal bidra til å hindre handlinger som har et skadepotensiale som innebærer at kritiske samfunnsfunksjoner vil kunne rammes. Dette kan gjelde datasett som ikke tidligere har vært ansett å utgjøre en sikkerhetsrisiko, og kan også være offentlig tilgjengelig. Den teknologiske utviklingen og bruk av kunstig intelligens har aktualisert denne problemstillingen. Her går utviklingen fort, og derfor er det viktig at regelverket også tilpasser seg det.

Alle i denne salen er enige om – heldigvis – at forskning på og analyse av helsedata er svært viktig. Unntak som er begrunnet ut fra hensynet til samfunnssikkerhet, må ikke benyttes i større utstrekning enn det som er absolutt nødvendig. Behovet for skjerming gjelder ikke alle store datasett, og den klare hovedregelen skal fortsatt være tilgjengeliggjøring. Kompetanse og kunnskap om risiko, trusler, sårbarheter og effektive mottiltak er en forutsetning for at vi skal kunne beskytte oss mot uønskede hendelser. Dette krever at det er tett dialog mellom virksomhetene som skal forestå disse vurderingene, og de nasjonale instansene som har særskilt kompetanse på samfunnssikkerhet. Departementet vil bidra til en slik dialog.

Til slutt: Jeg merker meg at komiteen mener det vil være hensiktsmessig at regjeringen følger med på hvordan disse lovendringene påvirker forskning, utvikling og innovasjon, og at komiteen forutsetter at Stortinget holdes orientert. Det synes jeg er et veldig godt forslag, og regjeringen vil selvfølgelig følge opp det på egnet måte.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: En av bekymringene i denne saken som jeg formidlet i mitt innlegg, er bekymringen for å hindre tilgang til og bruk av helsedata, som vi har veldig mye av i Norge. Vi ser f.eks. at det er for fragmentert. Det er for mange ulike plattformer man kan hente ut data fra. Vi ser også at det tar veldig lang tid å få hentet ut disse dataene. Spørsmålet er hva regjeringen vil gjøre for å forenkle tilgangen til helsedata for forskning, innovasjon og medisinsk utvikling.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. La meg først si at hensikten med denne lovendringen er jo ikke at det skal bli vesentlig vanskeligere å drive forskning og utvikling. Det er en justering av regelverket som gjør at vi har bedre beredskap for å kunne hindre at data kommer i feil hender. Jeg har derfor vært veldig glad for at alle partiene på Stortinget stiller seg bak dette.

Regjeringen har tatt en rekke grep for å gjøre det enklere å få raskere tilgang til helsedata. Saksbehandlingstidene har f.eks. gått betydelig ned, flere av registerdataene er samlet under ett tak slik at det er enklere å forholde seg til, og vi har også gjort andre regelverksendringer som skal gjøre det enklere og smidigere å få disse dataene ut. Det er viktig både for grunnforskning, for anvendt forskning, for helsenæringen, for utviklingen av nye metoder og ikke minst for at Norge skal være et attraktivt land å drive kliniske studier i. Regjeringen har mål om å doble det i årene framover, og da er det viktig at det er tilgang til helsedata. Norge har sannsynligvis verdens beste helsedata.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Høyre støtter som sagt helhjertet det forslaget som er lagt fram, men jeg tok opp de bekymringene som både Høyre og FrP har hatt med i sine merknader, og som også en del andre aktører har. Det er interessant i denne diskusjonen hvordan vi behandler og bruker helsedata, så det er utgangspunktet for mitt spørsmål.

Da vi behandlet nasjonal helse- og samhandlingsplan i Stortinget i fjor, hadde Høyre et forslag om å opprette et nasjonalt helsedataregister, for nettopp å kunne samle alle helsedata ett sted og bidra til at vi ikke har den fragmenteringen som er i dag, der det er veldig mange ulike aktører man må henvende seg til, og som gjør at det tar veldig lang tid.

Oppfølgingsspørsmålet er om statsråden vil ta initiativ til å få opprettet et nasjonalt helsedataregister der en kan samle mer av dette ett sted, slik at en del aktører som skal utvikle både teknologi, innovasjon og annet, har ett sted å henvende seg til.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det viktigste er jo at en får rask tilgang til data når en har berettiget behov for det. Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, er flere av disse dataene samlet, ansvaret er nå i større grad gitt ett sted, og saksbehandlingstidene har gått betydelig ned. Det er veldig positivt, og vi har mål om at de skal ytterligere nedover. Det gjør også at aktørene som trenger dataene, får tilgang til dem raskere. Det er ikke sikkert at å kaste alle kortene opp igjen og lage nye nasjonale ordninger, nasjonale organisasjoner og flytte rundt på dataene nødvendigvis gjør at vi kommer raskere, billigere og bedre til målet. Det viktigste er jo at de som trenger dataene, vet hvor de skal henvende seg, at vi unngår at det skjer unødvendig dobbeltarbeid, og at det er klare vilkår og tydelige regler, slik at det blir færre misforståelser og mindre saksbehandling, og selvfølgelig også at det er kapasitet nok til å saksbehandle raskt nok, slik at man raskt får ut data. Det mener jeg vi får til med dagens modell. Når pilene peker i riktig retning, synes jeg vi skal bygge videre på det som faktisk virker.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er riktig at det har gått litt ned. Det er vel rundt 12–14 måneder en del steder, men det er fortsatt veldig lang tid, for når en har kommet ned til 12–14 måneder, må en jo vente godt over et år før en får tilgang til de dataene. Det er forskere som har gitt tilbakemelding om at det at en har så lang behandlingstid for å få ut helsedata, gjør at en ikke får satt i gang forskningen raskt nok, og i en del tilfeller også at en ikke i det hele tatt setter i gang forskningen fordi det blir for komplisert å hente ut dataene. Jeg tror det er viktig at en får fortgang i arbeidet med hvordan en kan samle det på ett sted. Det er riktig, som statsråden sier, at en på noen områder – f.eks. det en har gjort med Folkehelseinstituttets helsedataregistrering, Kreftregisteret, Norsk pasientregister og andre registre – har klart å samle det, men det er fortsatt en veldig fragmentert struktur.

Jeg er veldig enig i problembeskrivelsen til statsråden, men spørsmålet mitt var mer: Hva konkret vil regjeringen gjøre for å sørge for at man får sikrere og enklere tilgang til helsedata? Det er ingen tvil om at slik det er i dag, er det ikke godt nok. Hva konkret vil en gjøre?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg får takke representanten, som nå redegjorde for flere av de initiativene regjeringen har tatt og gjennomført, som har bidratt til raskere og enklere tilgang til helsedata. Som jeg sa, jobber vi fortsatt med å ta saksbehandlingstiden ned. Nå viste nok representanten til noen av de verste tilfellene. Det er veldig mange eksempler på at det går vesentlig mye raskere å få helsedata ut enn det representanten sa. Det at mer av dette har vært samordnet, har absolutt vært effektivt, og så tror jeg det er mer vi kan gjøre framover når det gjelder regelverksjusteringer. Vi har gjort flere endringer i regelverket for å avbyråkratisere dette og gjøre det enklere å få tilgang.

Vi må alltid jobbe for at det skal bli bedre. Jeg er bare litt skeptisk til generelt å endre på noe for å endre på noe. Hvis vi så at generelt går saksbehandlingstidene opp, generelt går utleveringen av helsedata ned, generelt er Norge et mindre attraktivt land å drive forskning i fordi vi har dårlig tilgang til helsedata – vel, da kunne vi kanskje vurdert å bygge en helt ny struktur. Men det er jo ikke det som skjer, for ventetidene går ned, industrien mener vi har fremragende helsedata, og det går i riktig retning. La oss da fortsette den positive utviklingen istedenfor nye eksperimenter.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Til det siste vet jeg ikke om jeg er helt enig, for jeg får flere tilbakemeldinger om at det fortsatt er utfordrende å få tak i helsedata. Et av eksemplene statsråden kunne sett på, er Storbritannia, som har laget en egen strategi som heter «Data saves lives». Der har en f.eks. samlet det ett sted, slik at det blir enklere for aktørene å få tak i helsedataene. Jeg håper ikke statsråden bagatelliserer den utfordringen vi fortsatt får tilbakemelding om. Det er veldig bra at ventetidene for å få ut dataene går litt ned, men de er fortsatt ganske lange.

Jeg spør statsråden igjen. Vil regjeringen f.eks. se på det de har gjort i Storbritannia med å samle det ett sted for å få raskere tilgang til helsedata? Kan det en har gjort i Storbritannia, være et av initiativene vi kan se på i Norge?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg har sagt noen ganger nå, mener jeg vi skal fortsette den utviklingen vi har startet på, for pilene peker i riktig retning. For mange av helsedataene har behandlingstiden gått betydelig ned. Vi ser at det er stor interesse for å drive kliniske studier i Norge. Vi jobber også med planer for å gjøre det enda mer attraktivt. Det er helt riktig at Norge sannsynligvis sitter på verdens beste helsedata fordi vi har en sterk offentlig helsetjeneste. Vi har over flere tiår jobbet med å samle inn helsedata. Det er også veldig viktig at det er høy grad av tillit i befolkningen, så folk stoler på at vi forvalter disse dataene til det beste for samfunnet og til det beste for folk. Det gjør at industrien, forskermiljøene, akademia, sykehussektoren og helsetjenesten i bredt får tilgang til dataene. Jeg mener vi skal fortsette den utviklingen vi er inne i. Jeg utelukker ikke at det kan være aktuelt å gjøre nye endringer framover, men nå er jeg først og fremst opptatt av at vi skal fortsette å få ned ventetidene, og det gjør vi måned for måned.

Marius Langballe Dalin (MDG) []: Som statsråden kommenterer, har vi blant dei beste helsedataa i verda, kanskje nesten dei beste. Men som fleire har vore inne på, er det ikkje veldig enkelt å få dei ut. Det er mange skrankar, både regulatoriske og reint teknologiske. Statsråden har delvis svart på det, men eg høyrer veldig gjerne meir om visjonane for korleis vi forenklar dette og gjer det lettare for forsking å kome til, og kva slags moglegheiter han ser, m.a. med kunstig intelligens og andre verktøy, for å få utnytta desse helsedataa så godt som mogleg.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det er et viktig tema. Som sagt pågår det et systematisk arbeid i registrene for å få ned behandlingstiden, og vi ser at den går konsekvent ned. For mange av disse dataene har den gått vesentlig ned. Det er veldig positivt. Vi har gjort regelverksendringer som skal gjøre det enklere og mindre byråkratisk å få tilgang.

Jeg vet at det er stor bevissthet i de underliggende virksomhetene, f.eks. i Folkehelseinstituttet, om hvordan man kan ta i bruk ny teknologi også. Representanten viser til kunstig intelligens og andre måter å automatisere søknadsprosesser på og i større grad vurdere søknader. Her jobbes det, og det er absolutt gode initiativer. Vi har også diskutert med andre land hvordan de jobber med dette, og vi ser på om vi kan samarbeide for lettere tilgang.

Jeg mener også at vi bør kunne se potensialet som ligger i å koble norske helsedata med andre lands helsedata, for å kunne tiltrekke oss de riktig svære innovative prosjektene, ikke minst når det gjelder kliniske studier.

Marius Langballe Dalin (MDG) []: Statsråden nemnde nettopp dette med å kople det mot nordiske land òg. Eg har sjølv jobba mykje med prostatakreft og ser eit enormt potensial der «lead time» er enormt lang frå ein startar eit prosjekt, til ein har eit resultat. Då vil det å kunne ha stordata, t.d. om prostatakreft, med alle moglege data i heile Norden, vere ei kjempestyrking. Så vi håper at statsråden kan kome tilbake til Stortinget seinare med kvar visjonen er. Men er det heilt konkrete saker i emning, som vi vil få til Stortinget i nær framtid, knytte til både det internasjonale og det nasjonale arbeidet med å gjere dette tilgjengeleg, så vil eg gjerne høyre om det.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det høye ambisjonsnivået vårt om å doble antallet pasienter som får være med på kliniske studier, vil nok kreve noen justeringer av rammevilkårene og en enda mer aktiv innsats. Det vil være naturlig å involvere Stortinget i diskusjoner om dette.

Jeg svarer selvfølgelig gjerne på alle spørsmål jeg får, og jeg er som sagt veldig glad for at hele komiteen står bak ønsket om at regjeringen skal følge med på disse endringene som nå gjøres, og holde Stortinget orientert, så det skal vi gjøre.

Så kan jeg også nevne – og det er også til representanten Svardal Bøe – at jeg har vært i London og møtt vitenskapsminister Vallance. Vi hadde med Kreftforeningen og den britiske søsterorganisasjonen til den norske Kreftforeningen, og der var et av temaene hvordan vi – i Norden og med Storbritannia – kan jobbe for å koble helsedata og få raskere tilgang til helsedata, og hvordan vi kan «teame opp» for de virkelig store prosjektene, bl.a. der hvor vi tror det ligger noen gjennombrudd i kreftforskningen framover. Da har Norge mye å bidra med, og jeg opplever at vi stadig er et attraktivt land å samarbeide med, og det ønsker vi å formalisere i fortsettelsen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel