Erlend Larsen (H) [11:31:10] (ordfører for saken): Dette er et representantforslag fra Fremskrittspartiet om fortsatt fiske i Oslofjorden. De foreslår å stanse regjeringens beslutning om å innføre nullfiskeområder i Oslofjorden fra 1. januar 2026, samt å åpne opp for fortsatt fisking med teiner og fiske med stang fra land. De foreslår også at regjeringen lager en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.

Regjeringens argumentasjon for fiskeforbudet er å styrke Oslofjordens miljøsituasjon. Det har kommet fire skriftlige høringsinnspill til saken.

Det er ingen tvil om at tilstanden i Oslofjorden er kritisk. Oslofjorden var i tidligere tider kjent for sin rike fiskebestand – et stort antall fiskere levde av overskuddet fra fjorden og fisket var en viktig kilde til mat. I dag er det stort behov for å innføre restriktive tiltak for å få livet tilbake i fjorden. Vi i Høyre støtter derfor restriksjonene regjeringen har innført.

Det er mange som mener det er forsvarlig med fortsatt rekefiske. Restriksjonene for rekefiskerne er veldig inngripende. Grensene for hvor det kan være mulig å fiske reker, burde vurderes på nytt i samarbeid med næringen. Et fiskeforbud er langt på vei et yrkesforbud for fiskerne som har livnært seg av fisket. Det gjør at de må ivaretas på en langt bedre måte enn det regjeringen har lagt opp til. Regjeringen har budsjettert med en kompensasjonsordning for fiskerne, men fiskerne lever fortsatt i det uvisse når det gjelder hvem som får støtte, hvor mye de får og hvilke krav som skal innfris for å få støtte.

Jeg har inntrykk av at regjeringen mener at ordningen med arbeidsledighetstrygd er ment å ivareta fiskernes økonomiske behov, slik det er for mennesker som blir arbeidsledige. Fiskerne er selvstendig næringsdrivende som har lån på fiskebåt og redskap, med garanti i hus og hjem. En konkurs for en fisker kan ende med tap av hus og hjem og kan bli svært dramatisk. Høyre mener derfor at fiskerne må få bedre ordninger for omstillingsstøtte enn det regjeringen legger opp til. Regjeringen må skape forutsigbarhet og trygghet for fiskerne, f.eks. ved å leie dem inn til rydding av Oslofjorden, etablere marine nyttehager som filtrerer nitrogen, osv. Dette må skje raskt da fiskeforbudet inntrer allerede 1. januar 2026, noe som også skaper usikkerhet og manglende trygghet blant fiskerne.

Flere partier foreslår at regjeringen skal innføre en inntektskompensasjonsordning. En inntektskompensasjonsordning er passiv. Vi vil derfor heller at regjeringen gir omstillingsstøtte.

Rødt har kommet med et løst forslag, hvor regjeringen bes komme med en redegjørelse om regjeringens arbeid med å ivareta fiskerne som rammes av fiskeforbudet. Dette forslaget støttes av Høyre.

Solveig Vitanza (A) [11:34:09]: Jeg tror samtlige partier her kan være enige om at tilstanden i Oslofjorden er kritisk. Det er det kystområdet i Norge som er under størst menneskelig påvirkning, og tilstanden i fjorden er derfor svært utsatt. Det er også en veldig sammensatt situasjon. Derfor er det nødvendig med mange ulike tiltak. Som representant fra Østfold er jeg svært klar over at disse tiltakene er inngripende for både innbyggere og næringsliv, men med mål om å oppnå en ren og rik fjord er vi nødt for å iverksette en mengde varierte og ulike tiltak.

I jordbruket har vi f.eks. innført flere regionale miljøkrav, som bl.a. inkluderer redusert høstpløying og krav om kantsoner. Tidligere i år ble det også vedtatt et nytt regelverk som stiller strengere krav til lagring og spredning av gjødsel. For kommunene og deres avløpsordninger har regjeringen varslet at en må få på plass nitrogenfjerning. Her har stadig flere kommuner tatt en aktiv rolle med bygging av nye renseanlegg. Jeg er glad for at vi gjennom budsjettforliket har økt den statlige tilskuddsordningen for avløpsinvesteringer.

De fiskeritiltakene som innføres i Oslofjorden, er basert på faglige råd fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. Det hadde også stor oppslutning fra fagmiljøene under høringen. Det er i tråd med praksis for restaurering av marine økosystemer, da formålet med nullfiskeområdene er å styrke fiskebestanden og økosystemet i Oslofjorden.

Jeg som har vært i Utgårdskilen mange ganger, har stor forståelse for at disse tiltakene er inngripende for yrkesfiskerne, og også for de aktive fritidsfiskerne. Det er derfor viktig at det blir lagt til rette for fortsatt aktivitet der det er mulig. Jeg er glad for at regjeringen har vektlagt å legge til rette for at rekefisket kan fortsette utenfor nullfiskeområdene, herunder Hvalerrenna som kanskje er det viktigste rekefeltet.

Jeg vil også vise til at det foreslås å bevilge 15 mill. kr til omstillingstiltak for fiskerinæringen. I tillegg har regjeringen foreslått å bevilge midler til naturrestaurering i Oslofjorden, en sum som ble ytterligere økt gjennom budsjettforliket. Disse midlene gjør det mulig for fiskere som er berørt av de nye fiskeritiltakene, å søke om tilskudd til gode restaureringstiltak, slik at de kan være viktige bidragsytere med kompetanse og utstyr i det arbeidet.

Jeg håper vi kan finne gode løsninger som bidrar til å redde Oslofjorden, og samtidig at vi sørger for å ivareta den viktige næringen og kystfiskekulturen vi har langs fjorden. Arbeiderpartiet stiller seg bak forslag nr. 8 fra Rødt.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:37:29]: Fra 1. januar 2026 legges det opp til å innføre nullfiskeområder i Oslofjorden. Det er en beslutning som vil få store konsekvenser for en tradisjonsrik næring og for de enkeltmenneskene som har dette som levebrød. Vi i Fremskrittspartiet er enig i at miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig og krever handling, men vi er uenig i virkemidlene regjeringen legger opp til og tar i bruk.

Når Fiskeridirektoratet selv påpeker at det mangler kvantitativ kunnskap om hvilken effekt et fiskeforbud faktisk vil ha, mener vi det blir feil å innføre et så inngripende tiltak. Det må være en forholdsmessighet mellom tiltakene vi innfører, og kunnskapen vi har om effektene av det. Hovedutfordringen i Oslofjorden er ikke rekefisket, men avrenning og nitrogenutslipp. Det er her innsatsen må settes inn dersom vi skal se varig bedring.

Derfor mener vi det er bedre å stille krav til mer skånsomme redskaper og redusert bifangst framfor å stenge fjorden helt. Samtidig må vi løse utfordringene med kloakkrensing. FrP har derfor foreslått en modell for et spleiselag slik at nødvendig rensing kan finansieres uten at kommunale avgifter skyter i været for innbyggerne. Regjeringen derimot mener dette er et kommunalt ansvar alene.

For fiskerne handler dette om økonomisk trygghet. Mange driver som enkeltmannsforetak med lån på båt og bruk. Usikkerheten de nå opplever, er stor. Vi ønsker å stanse innføringen av nullfiskeområder og heller åpne for fortsatt fiske med teiner og stang kombinert med målrettede miljøtiltak.

Dersom flertallet likevel går inn for å opprettholde forbudet, er det avgjørende at vi har oversikt over hvordan dette slår ut for dem som rammes. Fremskrittspartiet vil derfor subsidiært støtte forslag nr. 8 fra Rødt, om en redegjørelse. Det mener vi er et minimum av hva vi bør kunne forvente i denne situasjonen.

Vi er også svært forundret over regjeringens manglende fokus på ivaretakelse av fiskerne, når man i praksis innfører et yrkesforbud. I en merknad fra komiteens flertall står det:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at regjeringen har budsjettert med en kompensasjonsordning for fiskerne, men at fiskerne fortsatt lever i uvisse når det gjelder hvem som får støtte, hvor mye de får, og hvilke krav som skal innfris for å få støtte. Flertallet har inntrykk av at regjeringen mener at ordningen med arbeidsledighetstrygd er ment å ivareta fiskernes økonomiske behov, slik det er for mennesker som blir arbeidsledige. Flertallet vil minne om at fiskerne i stor grad driver sin virksomhet som enkeltmannsforetak hvor lån på fiskebåt og redskap ofte vil være sikret i hus og hjem. En konkurs for en fisker er langt mer dramatisk enn det å bli arbeidsledig, da fiskerne risikerer å miste hus og hjem ved en konkurs. Fiskebåtene er spesialiserte og har lav verdi når fiskerne er i en posisjon hvor de må selge som følge av fiskeforbudet.»

Vi synes det er underlig at Arbeiderpartiet ikke stiller seg bak dette.

Med det tar jeg opp forslagene FrP er med på.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:40:41]: Oslofjorden er i krise. Det er dessverre den brutale sanninga. Fjorden slit med massiv forureining, spesielt frå nitrogenutslepp, og fiskebestandane har stupt. Ressursane og naturmangfaldet me har teke for gjeve, er i ferd med å forsvinna.

Dette er ikkje ei utvikling som kom av seg sjølv, og ho vil heller ikkje snu av seg sjølv. Derfor var det eit viktig gjennomslag for SV at me fekk på plass konkrete tiltak for å redda livet i Oslofjorden, for det hastar. Me kan ikkje stå og sjå på at ein av Noregs viktigaste fjordar langsamt døyr.

La det vera heilt klart: Norske kommunar kan ikkje sitja igjen med ansvaret for å redda Oslofjorden åleine. Skal me få fjorden frisk igjen, må staten ta ein langt større del av ansvaret både fagleg og økonomisk. Det er derfor me – saman med Raudt og MDG – fremjar forslag om å greia ut ei finansieringsløysing for reinsing av nitrogen frå avløpsanlegga rundt fjorden. Dette er eit heilt avgjerande steg for å få kontroll på utsleppa som i dag kveler Oslofjorden.

SV har òg vore tydeleg på éin ting: Når staten innfører fiskeforbod i delar av fjorden, innfører staten i realiteten eit yrkesforbod for fiskarar. Når staten tek frå folk moglegheita til å jobba, har òg staten eit ansvar for at dei ikkje står igjen utan inntekt. Derfor har me heile tida jobba for ei ordning som sikrar fiskarane i Oslofjorden når fiskeforbodet trer i kraft. Me fremjar i dag forslag om at regjeringa skal koma tilbake med ei støtteordning som faktisk sørgjer for omstilling, ikkje berre gode intensjonar.

Når fiskarar mistar inntekta si fordi staten innfører nullfiskesoner, er det rett og rimeleg å oppretta kompensasjonsordning basert på det faktiske inntektsbortfallet. Det handlar om rettferd, om familiar som mistar livsgrunnlaget sitt, om kystkultur og om arbeidsplassar.

Me kan ikkje redda Oslofjorden med å dytta ansvaret nedover. Me kan ikkje redda naturen med å skyva rekninga over på vanlege folk. Me kan ikkje be fiskarar leggja vekk yrket sitt utan at dei får ein trygg veg vidare.

SV står for to ting samtidig: kraftfulle tiltak for å redda fjorden og eit tydeleg ansvar for menneske som blir ramma. Det er sånn me byggjer tillit, det er sånn me byggjer berekraft, og det er sånn me reddar Oslofjorden på ein rettferdig måte.

Eg skal leggja til at me går ut av forslag nr. 1 – både SV, Raudt og MDG – etter den budsjettavtalen som kom på plass denne veka. SV støttar derimot det lause forslaget, nr. 8, frå Raudt, og eg tek opp dei andre forslaga SV er ein del av.

Geir Pollestad (Sp) [11:44:00]: Senterpartiet deler engasjementet for å betra miljøtilstanden i Oslofjorden. Me registrerer òg at dei gruppene som får forbod og avgrensingar mot seg, er primærnæringane. For alle andre er det tiltak, men «business as usual».

Dette er svært inngripande tiltak som ikkje har nødvendig dokumentert effekt. Det er ingen garanti for at eit nullfiske i så store område vil gje ei ønskt miljøforbetring. Det som derimot er sikkert, er at det vil ha store konsekvensar for næringsliv og for lokalsamfunn langs fjorden.

Senterpartiet ønskjer forskingsbaserte og kunnskapsbaserte tiltak. Fiskarane har òg ei eigeninteresse i å bevara bestanden, så fiskarane må ikkje sjåast på som eit problem, men som ein del av løysinga. Der meiner eg regjeringa har bomma, for det finst òg alternativ til forbod. Dette er kanskje det mest alvorlege i denne saka: Ein innfører no eit nytt prinsipp i fiskeriforvaltinga, ei fiskeriforvalting som alltid har vore basert på at det er bestanden som avgjer kor mykje me haustar. Me skal hausta det me kan av bestanden, utan at det går utover bestanden. Det kan òg gjelda i Oslofjorden, men det gjer det ikkje no. No innfører ein eit forbod. Vil me sjå ei større utbreiing av forbod når bestandane er låge? Senterpartiet meiner det er meir rett å gå for ei løysing der ein reduserer kvotene når det er lite fisk. Eit symbolsk forbod har me lite tru på.

Det er oppsiktsvekkjande at Høgre er med på dette, at Høgre synest dette er ein god idé. Høgre snakkar vanlegvis om at ein skal ha føreseielegheit, ein skal ha næringsliv, men her vel dei symbola framfor næringspolitikken. Det meiner eg er uansvarleg, og eg håpar dei brukar tida fram til votering på å tenkja seg godt om.

Eg meiner det ikkje berre er dei som bur langs Oslofjorden, som bør ta dette innover seg, men alle som har eit forhold til fiske. Vil me ha forbod som eit element i fiskeriforvaltinga vår? Eg meiner nei.

Senterpartiet støttar forslag nr. 8. Me deler intensjonen i forslag nr. 1, men me forheld oss til at me ikkje er inne i det. Me deler òg intensjonen i forslag nr. 4, men me har ønskt å stemma for dei forslaga her som går direkte på fiskarane og korleis dei vert følgde opp.

Geir Jørgensen (R) [11:47:21]: Jeg vil først benytte anledningen til å takke forslagsstillerne for å reise dette forslaget. Selv om vi i Rødt ikke er enig i å oppheve de nullfiskesonene vi har fått, så er det nok en anledning til å sette i fokus den viktige og kritiske situasjonen for ikke bare Oslofjorden, men også fiskerne og deres situasjon.

Vi vet at det er ingen som kan leve av en død fjord. Det er ingen fiskere som kan leve av det, og det er heller ingen som bruker fritiden sin til å fiske i Oslofjorden som kan nyte godt av det når det er slutt. Derfor er vi kommet til et punkt hvor det ikke er noen annen utvei enn å innføre nullfiskeområder. Det er ikke fiskernes skyld, den situasjonen som har oppstått i Oslofjorden, men det å ha områder hvor fisken og det marine mangfoldet kan få lov til å være noe mer i fred, er en del av den løsningen som vi er nødt til å gå for, for at vi skal få en god og frisk og ren Oslofjord framover.

Det er en fjord som er i en kritisk tilstand, og det er i all hovedsak overgjødsling, industri og nitrogentilførsel som er hovedproblemet. Det er 118 kommuner som har avrenningsområde til Oslofjorden, i tillegg til den industrien som finnes. For landbruket sin del er det gjort veldig gode tiltak, med gjødslingsplaner og annet, men vi kan fortsatt jobbe videre der.

Men vi må også se litt på ting som går i feil retning: Chemring Nobel, som lager våpen og sprengstoff, fikk altså i 2024 – med all den kunnskapen vi har om denne fjorden – lov til å slippe 200 tonn nitrogen ut i fjorden. Den opprinnelige tillatelsen var på 41 tonn, men en fikk altså lov til å slippe ut 200 tonn. Nå viste det seg at denne fabrikken ikke trengte denne utslippstillatelsen, men likevel fikk de doble utslippene – til 95 tonn nitrogen – til denne fjorden som vi vet er overgjødslet allerede. Så vi er nødt til å ha en mengde tiltak her. Nullfiskeområdene løser ikke problemet, de er en del av det hele, men vi er nødt til å ha en samordnet innsats, og det berører også fiskerne.

Jeg er veldig glad for den støtten vi ser ut til å få til forslag nr. 8, hvor vi ber regjeringen komme tilbake allerede i januar 2026 med en rapport om hva man har gjort for å ivareta fiskerne. Dette er jeg veldig glad for, jeg takker for støtten og tar med dette opp forslaget.

I likhet med SV og MDG går Rødt ut av forslag nr. 1.

Une Bastholm (MDG) [11:50:38]: Nullfiskeområder er veldig inngripende overfor dem som har vært vant til – og vi kan jo legge til: i hundrevis av år – å fiske i fjorden. Men fjordens økologiske tilstand nå er inngripende for hele samfunnet rundt fjorden, for alle folkene som bruker fjorden til bading og fritidsaktiviteter, og for næringslivet som lever av fjorden, så vi er ikke i en situasjon hvor vi kan velge om vi vil gjøre noe kraftfullt – vi er nødt til å gjøre alt vi kan for å redde fjorden. Og det er et tiltak som er tydelig og faglig anbefalt av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet som er det mest effektive tiltaket vi har nå, nettopp å innføre nullfiskesoner. Derfor er jeg dypt takknemlig overfor regjeringen for at de har turt å stå i denne stormen og gjøre det som faktisk fungerer.

Vi ønsker alle sammen å hindre overgjødslingen, og alle sammen ønsker at vi raskest mulig får til bedre nitrogenrensing på alle kloakkanleggene som munner ut i fjorden, langs hele nedbørsfeltet. Men mens vi venter på det, må vi sørge for at ikke kollapsen i økosystemet bare øker og øker. Derfor tenker jeg at dette forslaget – fra FrP i utgangspunktet, og med støtte nå fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti – er populistisk, det mangler kunnskap og forankring, og det mangler respekt for de faktiske forhold. En kan godt ønske seg en bestandsregulering istedenfor, og det skulle vi kanskje hatt i fjorden for lenge siden, men det er for sent. Det holder ikke med bestandsregulering når hele økosystemet er i kollaps.

Nullfiske er veldig inngripende for fiskerne, det sa jeg, og derfor har Miljøpartiet De Grønne vært opptatt av både kompensasjon, muligheter til omstilling og muligheter for fiskerne til å være med som en del av løsningen for fjorden, ved å bruke sin kunnskap, oversikt og kjentmannskunnskap til å hjelpe fjorden. Flere av dem har vært frampå og sagt selv at de gjerne ønsker å ha tilgang til støtteordningene for vannmiljøtiltak som nå styrkes i det nye statsbudsjettet. Det kan være f.eks. å fiske opp spøkelsesfiskeredskaper som ligger rundt omkring i fjorden, eller annet søppel som skader det marine miljøet i Oslofjorden.

Vi er veldig spent på hvordan regjeringen følger opp dette. Kanskje får vi noen avklaringer i dag. Miljøpartiet De Grønne er likevel med på et forslag hvor vi ber regjeringen komme tilbake med en ordentlig redegjørelse for hvordan en følger opp. Vi tror det er mye nyttig erfaring å dra fra denne saken, og fordi den er inngripende og viktig som et eksempel for framtiden – for hvordan vi håndterer denne typen kollaps i økosystemer, og når man er nødt til å gjøre inngripende tiltak – tror vi det er viktig å gjøre det grundig.

Vi trekker altså også vår støtte til forslag nr. 1, men jeg fremmer forslag nr. 7, som Miljøpartiet De Grønne har alene.

Harry Valderhaug (KrF) [11:54:08]: Regjeringa offentleggjorde i sommar at det skal innførast nullfiskeområde i Oslofjorden frå 1. januar 2026. Det inneber at både yrkes- og fritidsfiskarar får fiskeforbod.

KrF er einige i at tilstanden i Oslofjorden er alvorleg, men vi merkar oss at regjeringa har budsjettert med ei mangelfull kompensasjonsordning for fiskarar. Det er i utgangspunktet positivt med kompensasjon når situasjonen er som han er, men vi må samtidig erkjenne at fiskarane framleis lever i stor uvisse også med dette. Dei veit ikkje kven som vil få erstatning, kor mykje dei kan forvente, eller kva krav som må oppfyllast for å kome inn under ordninga.

Det verkar som regjeringa meiner at ordninga med arbeidsløysetrygd skal vareta dei økonomiske behova til fiskarane, slik det er for andre som vert arbeidsledige, men vi må hugse at fiskarane i stor grad er organiserte i enkeltpersonføretak. Dei har ofte lån på fiskarbåt og reiskap, med pant i hus og heim, så ein konkurs for ein fiskar er difor langt meir alvorleg enn det å verte arbeidsledig. Det kan bety å miste hus og heim.

Fiskebåtar er spesialiserte og har ein avgrensa verdi når fiskaren vert tvunge til å selje som følgje av fiskeforbodet. Dette gjer situasjonen meir alvorleg, og Kristeleg Folkeparti vil difor understreke at kompensasjonsordninga må vere tydeleg og rettferdig og raskt kome på plass. Vi ser at totalforbod skapar mykje utryggheit og er svært krevjande for dei som vert ramma. Då kan vi ikkje ha ei ordning som er ramma inn slik at ho skapar endå meir utryggheit.

KrF vil til slutt melde vår støtte til det lause forslaget i saka frå Raudt, nr. 8, og vi gjer samtidig merksam på at KrF ved ein inkurie ligg inne som medforslagsstillar på forslaga nr. 2 og 3. Der vil vi stemme mot forslaga.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:56:51]: Situasjonen i Oslofjorden er alvorlig og sammensatt. Regjeringen følger opp Oslofjordplanen, og arbeider bredt for å redusere påvirkningen fra de viktige sektorene, herunder avløp, jordbruk og fiskeri.

Forurensning fra avløp og avrenning fra jordbruket har alvorlige konsekvenser for Oslofjorden, og det gjenstår et stort arbeid for å bedre miljøtilstanden i fjorden. Regjeringen har innført tiltak for å redusere avrenning.

Avløpsinfrastruktur er et kommunalt ansvar, og det er viktig at kommunene tar dette ansvaret. Regjeringen har foreslått å styrke tilskuddsordningen for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning, og også statsforvalterne for å få fortgang i avløpsarbeidet.

Jeg mener at å bruke påvirkningen fra avløp og jordbruk som et argument for å fortsette fisket er å skyve ansvaret foran seg. Det er ikke tilstrekkelig å regulere aktiviteten i én enkelt sektor uten å ta høyde for den samlede belastningen på økosystemet. Vi kan ikke vente med å redusere fiskepresset til alt annet er på plass, her må sektorene jobbe parallelt.

Det er ingen tvil om at dette er en stor belastning for fiskerne som har dette som levebrød. Usikkerheten som følger med nye tiltak, er krevende. Jeg vil ha en tett dialog med næringen gjennom den kommende omstillingsprosessen.

Det er viktig at også fritidsfisket begrenses. Det er lett å tenke at én stang eller én teine ikke gjør noen forskjell. Vi er likevel nødt til å se helheten. Vi er så mange som bruker fjorden, at også fritidsfiske utgjør en vesentlig påvirkning.

Det er tillatt å fiske med håndholdt redskap. Fiske med teiner tillates også fortsatt, men antall teiner er halvert. Kun fiske etter reker med teiner er forbudt. Innenfor disse rammene vil fritidsfisket fortsette utenfor nullfiskeområdene.

Fiskeritiltakene som innføres, er basert på våre beste faglige råd. Selv om det er vanskelig å kvantifisere effektene på forhånd, er rådene tydelige om at nullfiskeområder er det fiskeritiltaket som vil gi best effekt. Så skal vi fortsette å arbeide parallelt i de andre sektorene, slik at vi får best mulige forutsetninger for å lykkes.

Vi må lytte til forskningen og gjennomføre de tiltakene som er nødvendige for at framtidige generasjoner skal kunne oppleve en ren og rik fjord. Det største eksperimentet vil være ikke å gjøre nok, og med det risikere at fjorden ikke klarer å bygge seg opp igjen.

Tage Pettersen (H) [12:14:49]: På Hvaler er kystkultur og fiske en stor del av DNA-et, og i store deler av Østfold er det mange som bruker Ytre Oslofjord til rekreasjon i ulike former. Jeg oppfatter at de fleste er opptatt av at fjorden må reddes, og mange har også stor forståelse for fiskeforbudet. Selv har jeg det siste halvåret brukt mye tid på å tilegne meg kunnskap og har vært med fiskerne ut og deltatt på mange møter med næringen.

Det vi fra Høyres side har vært tydelige på siden forskriften ble lagt fram, er at det må på plass en kompensasjon til fiskerne. Jeg syntes det var oppsiktsvekkende da det eneste svaret fra statsministeren da han ble konfrontert med dette før sommeren, var at han skulle ha dialog med fiskerne. At regjeringen ikke hadde en løsning på plass etter å ha jobbet med forskriften i så lang tid, er rett og slett for dårlig. Jeg skulle likt å se en tilsvarende behandling av andre matprodusenter. Som et unntak kan det kanskje gjelde løkprodusentene, som var oppe til debatt i forrige sak.

Det er nesten like oppsiktsvekkende at nærings- og fiskeriministeren, i sitt svarbrev og for så vidt i debatten i dag, skriver og sier at regjeringen arbeider med å vurdere hvordan de avsatte midlene skal brukes. Vi skriver i dag 4. desember. Forbudet trer i kraft om fire uker, og regjeringen vet fortsatt ikke hvordan de skal etablere en kompensasjonsordning for fiskerne.

Den næringen, de fartøyene og de fiskerne som blir berørt, har ressurser og kompetanse som vi må benytte oss av. Det har tidligere vært gitt tilskudd til fiske av spøkelsesteiner, og vi har stort behov for marin opprydding i fjorden. I tillegg må vi vurdere behov for omstillingsstøtte. Vår jobb er å legge til rette for at det er både fiskebåter og fiskere med kompetanse til stede den dagen vi igjen kan åpne fjorden for ordinært fiske.

Selv om Høyre er enig i beslutningen om fiskeforbud i store deler av Oslofjorden – det bør heller ikke overraske Senterpartiet – har vi hele veien vært opptatt av at det må være en god dialog med berørte kommuner og fiskere for å se hvordan dette kan gjennomføres på en best mulig måte. Det handler også om grensene for hvor et fiske skal være mulig de nærmeste årene.

Nesten to millioner nordmenn bor i nærheten av Oslofjorden, og tilstanden har vært kritisk lenge. Situasjonen kan ikke fortsette, og det krever tiltak. Det rammer fiskenæringen, og spesielt de minste fartøyene, som et knyttneveslag i magen. Da er det vår jobb som beslutningstakere å sørge for at vi skaper den tryggheten og forutsigbarheten som de også fortjener.

Bjørnar Laabak (FrP) [12:17:48]: Fiskernes syn er at de mener de ikke er en del av problemet, men en del av løsningen. Det er ca. 5 pst. av områdene i indre Oslofjord som det tråles i, og rundt 7–9 pst. av den ytre fjorden. Det er 90–95 pst. som allerede er permanent fredet. Vi husker alle sammen tilbake til da vi åpnet Ytre Hvaler nasjonalpark 9. september 2009. Da ble fiskerne lovet at de skulle få opprettholde fisket slik det var den gangen, og Ytre Hvaler nasjonalpark har hele veien hatt en parole om bruk og vern. Det er jo det man nå løper ifra: at man ikke fortsatt kan bruke disse områdene til næring og lokalsamfunn, som dette representerer på Hvaler, og i Utgårdskilen spesielt. Mange fiskere opplever nå at de alene må ta mye av risikoen for et miljøproblem som har mange andre årsaker enn fiske i seg selv.

Hvaler kommune og lokale fiskere må inn som reelle partnere i forvaltning av Oslofjorden, ikke bare som høringsinstanser på slutten av en prosess. Vi skjønner også at Oslofjorden må reddes, men vi kan ikke redde fjorden ved å ødelegge kystsamfunnene. Fiskerne på Hvaler er en del av løsningen. De sitter på kunnskap og erfaring, og de har stor vilje til å ta ansvar.

Det var mye snakk om dette i valgkampen når vi var på Hvaler og hadde debatter der, og fiskerne stilte opp. Og som Tage Pettersen fra Høyre nevnte: Vi har også invitert politikere ut på de små fiskefartøyene. De fleste er under 20 meter og reiser ikke så langt ut, og ikke i Hvalerrenna, men i områdene rundt.

For noen år siden oppsto det en pandemi. Da stengte vi ned store deler av samfunnet, og vi ga kompensasjon til dem som måtte stenge. Nå har vi en pandemi under vann, men det ser ikke ut som det kommer noe særlig kompensasjon til dem som rammes. Dette er urettferdig. Vi må håpe at regjeringen stiller opp med en kompensasjon som ligner litt på det man raust ga under pandemien. Da myndighetene bestemte at man skulle stenge ned samfunnet, ga de også kompensasjon til å klare seg videre. Det får vi håpe at regjeringen også tenker om fiskerne, med lån og forpliktelser, så de ikke kommer i en situasjon som de fleste slapp unna i pandemien. Nå er det fiskernes tur.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:21:02]: Regjeringens forslag om å innføre et omfattende fiskeforbud i store deler av Oslofjorden er et direkte angrep på fiskerinæringen. Formålet med forbudet er å styrke fjordens miljøsituasjon, og det ønsket deler vi. Det deler også yrkesfiskerne på Hvaler. De er avhengige av fjorden hver eneste dag. De har alt å tape på en fjord i ubalanse og alt å vinne på en fjord i god økologisk tilstand. Fiskerne leser havet hver eneste dag.

Mange av lokalsamfunnene rundt fjorden har, som Hvaler, blitt bygget rundt det fisket, med arbeid, kultur, tradisjon, bosetting, folk og familier. Regjeringens forslag stikker dypere enn arbeidsplasser som blir borte. Det stikker dypere ved at det rammer hardtarbeidende folk som har investert, tatt risiko, tatt opp lån og skapt arbeidsplasser i denne næringen. Det rokker også ved identiteten til folk. Hver eneste fiskebåt representerer noen. Det representerer en familie, et samfunn. Det er også de minste fartøyene som nå rammes hardest av et forbud. De har ikke noe alternativ, de kan ikke reise lenger ut på havet.

I dette forslaget tar regjeringen livsgrunnlaget fra fiskere med et føre-var-prinsipp: I tilfelle det fungerer, gjennomfører vi det. I Fiskeridirektoratets notat om faglige råd for tiltak innen fiskeri i Oslofjorden framkommer det at man ikke vet hvilken effekt et fiskeforbud vil ha, annet enn at det vil ha en eller annen form for effekt.

Fremskrittspartiet mener at en skal ha svært godt og tungt faglig datagrunnlag før en innfører så inngripende tiltak. Å ramme fiskerinæringen vil ikke gjøre vannet renere. Det er rikelig med reker. Bifangstproblemet er i stor grad løst, og bransjen gjør også flere andre gode tiltak. Det vi derimot vet, er at avrenning fra landbruket og nitrogenutslipp har en sterk miljøpåvirkning på Oslofjorden. I min hjemkommune, Sarpsborg, bygger vi i disse dager et nytt veldig dyrt og stort renseanlegg med prisanslag på 1,8 mrd. kr. For en kommune på 60 000 innbyggere gir det en økt faktura på 1 400 kr for hver og en av oss.

Det kravet kommer for mange kommuner, og det koster milliarder, men det at denne regningen skal til innbyggerne, mener Fremskrittspartiet er feil. Vi burde gått inn her, og også tatt regningen, for dette har effekt på tilstanden i Oslofjorden. Jeg lar meg opprøre av MDGs representant Bastholm. Mens vi venter på at denne rensingen kommer på plass i Oslofjorden, skal vi altså rasere en hel næring, som ikke vil komme tilbake bare MDG har ventet lenge nok.

Vi skal ha «ordning och reda» i dette landet. Det regjeringen her gjør, er ikke «ordning och reda». Den 1. januar kryper nærmere. Det er på tide å snu.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [12:24:30]: Tilstanden i Oslofjorden er kritisk, og vi er alle enige om at det må handles, men tiltakene må være kunnskapsbaserte og rettet mot de største kildene til forurensning. Det er ikke fritidsfiskerne med stang som har skapt krisen, eller de få fiskebåtene vi har – det er først og fremst nitrogenutslipp fra avløp og landbruk.

Regjeringen har valgt å innføre nullfiskeområder fra 1. januar. Dette er et dramatisk og inngripende tiltak som rammer tradisjonsrike kystmiljøer og arbeidsplasser, uten at det foreligger et solid faktagrunnlag for effekten. Fiskeridirektoratet har selv påpekt at kunnskapsgrunnlaget er usikkert. Når vi innfører tiltak som i praksis gir yrkesforbud, må vi stille spørsmålet: Er dette forholdsmessig? Etter Fremskrittspartiets syn er svaret nei.

Vi mener at innsatsen må rettes mot de største miljøutfordringene, og det er nitrogenutslipp fra avløpssektoren. Norsk Vann har beregnet at investeringsbehovet i vann- og avløpssektoren fram til 2045 kommer opp mot 535 mrd. kr. Bare i Vestfold må kommunene investere totalt 8,2 mrd. kr fram mot 2032 for å oppfylle nye rensekrav. Denne summen skal da fordeles ut på Vestfolds 122 000 husstander.

Regjeringen sier at dette er et kommunalt ansvar. Det er kun en delvis sannhet. Samtidig som kommunene har ansvar for å bygge og drifte renseanleggene, har staten et overordnet ansvar for at innbyggerne i kommunene har en økonomi som er til å leve av. Regjeringen lanserte sitt skatteløfte før valget, som sa at skattenivået skulle ligge fast. Da kan regjeringen umulig ha medregnet regningen på 535 mrd. kr som sendes direkte ut til innbyggerne.

Dette er ikke bare et spørsmål om miljø, men også om sosial rettferdighet. Uten statlig medfinansiering risikerer vi at kommunene ikke klarer å gjennomføre nødvendige oppgraderinger, og da uteblir miljøgevinsten. Et spleiselag mellom stat og kommune vil sikre framdrift, fordele kostnadene mer rettferdig og bidra til at vi når målet om en ren og livskraftig Oslofjord.

Vi kan ikke redde fjorden med symbolpolitikk. Vi må gjøre det med løsninger som virker, og det starter med å ta tak i de største utslippskildene, ikke med å stenge fjorden for folk.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [12:27:12]: La meg først si at jeg har vært en storbruker av Oslofjorden siden jeg var liten, og fortsatt er det. Hvis det er noe vi kunne ha gjort som kunne hjelpe Oslofjorden, skulle jeg mer enn gjerne vært med på å gjøre det. Det som er synd med dette tiltaket, er at det kun er gjort for å vise at man gjør noe, og man har ingen kunnskap om effekten. Det har kommet fram hvor lite kunnskap man har, men jeg mener at det fortsatt er underkommunisert hvor usikkert dette tiltaket er.

Jeg merker meg at fra Arbeiderpartiet og MDG står det i innstillingen – og dette gjentok også ministeren fra talerstolen – at «Fiskeridirektoratet i sine anbefalinger har vært tydelig på at dette er det fiskeritiltaket som er forventet å ha størst effekt». Det er feil. Det som står i kunnskapsgrunnlaget fra Fiskeridirektoratet, er «tiltak som med mer sikkerhet kan gi større effekter». Man vet ingenting, kommer det fram flere steder.

Videre i dette notatet fra Fiskeridirektoratet står det bl.a.:

«Det er også utfordrende at det ikke finnes noen særlig sikker kvantitativ kunnskap om hvilken effekt vi kan forvente av tiltak innenfor den enkelte sektor hver for seg. For eksempel hvor mye bedre tilstand som kan forventes av å redusere utslipp av nitrogen med en bestemt mengde eller ved å stanse et fiskeri.»

Man vet ikke, men regjeringen gjør dette for å vise handlekraft, og ofrer en hel næring.

Videre står det i kunnskapsgrunnlaget:

«Den største kunnskapsmessige utfordringen er knyttet til de strengeste tiltakene som er tatt inn her, områder hvor alt fiske forbys, og den handler om at det ikke er mulig å si noe kvantitativt om effektene. Vi vet mye om hvilke kvalitative effekter vi kan få og for hvilke arter og naturtyper, men ikke noe konkret om hvor store de kan bli.»

Det betyr at vi kan risikere å få to flere fisk i Oslofjorden ved å gjøre dette, og da har man så dårlig kunnskap at vi burde ha ventet med å innføre det til vi visste mer. Det er helt åpenbart at vi burde ha gjort det.

Det er også sånn at Miljødirektoratet i 2023 meldte at de tiltakene som samlet kan gi best effekt, tiltak som står i Oslofjordplanen, ikke har blitt fulgt opp. Regjeringen kunne bare ha startet med å følge opp en allerede vedtatt plan. Da skulle vi ha fått bedre effekt enn ved å gjøre dette høyst symbolske tiltaket som raserer og ofrer én næring for at regjeringen skal se bra ut på papiret.

Liv Gustavsen (FrP) [12:30:31]: Dette er en viktig debatt og en veldig urovekkende debatt med tanke på hvordan regjeringen klarer å stoppe en hel næring i Oslofjorden uten å tenke på konsekvensene for disse jobbene og disse menneskene i framtiden, og konsekvensene for næringen i vår region i framtiden.

Det handler om folks levebrød. Fiskerne har drevet sitt fiske i fjorden i generasjoner og risikerer at levebrødet bare forsvinner. Å opprettholde tilgangen til fiskeområdene i fjorden, betyr trygghet for arbeidsplassene, sikre inntekter, og det opprettholder også en lokal næring i Oslo-regionen.

Fisket, særlig lokalt fiske, er en viktig del av kyst- og fjordkulturen i Oslofjorden. Ved å sikre at også små fiskere kan fortsette, bidrar forslaget til mangfold i næringslivet og til at kystsamfunnene kan bestå – ikke bare næringsliv i bykjerner, men også i distriktene langs kysten. Ved å fokusere på bærekraftig regulert fiske i fjorden kan vi kombinere bruk av naturressursene med vern av miljø og biologisk mangfold, istedenfor det som gjerne skjer, at fiskerne blir presset ut og områder legges brakk.

For mange fiskere vil et forbud eller strengere restriksjoner bety at investeringer og liv går tapt, ofte uten kompensasjon. Forslaget er derfor et spørsmål om rettferdighet og trygghet for dem som lever av fjorden vår. I en tid med rask urbanisering og handel, utbygging og press på kystområder, er det viktig å ta vare på tradisjoner og de lokale næringene. Ved å støtte forslaget gir vi en stemme til dem som jobber med hendene – de som sørger for fersk sjømat, kystkultur og bærekraftig ressurshåndtering.

Statsråden har foreslått 15 mill. kr i omsetningsmidler til fiskerne som rammes av de nye reguleringene. Vi husker kanskje godt diskusjonen som pågikk i veldig mange år, om hvordan det gikk da man la ned pelsdyrnæringen, som var en annen særnæring. Etter politiske vedtak om avviklingen fikk pelsdyrnæringen til slutt 1 mrd. kr i kompensasjon. Så da lurer jeg virkelig på hvordan statsråden har kommet fram til 15 mill. kr, som nå er lagt på bordet. Er det virkelig tilstrekkelig for å sikre en bærekraftig omstilling for disse fiskerne? Hvilke beregninger ligger til grunn for at denne næringen skal få et så vesentlig lavere nivå av støtte enn det de tidligere næringene har mottatt?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:33:35]: Jeg synes det er en viktig debatt, og jeg er glad for at så mange engasjerer seg i hvordan vi skal ivareta fiskeri og fiskerne i den situasjonen som vi står i nå. Det er en alvorlig miljøkrise, og for at vi skal oppnå en ren og rik oslofjord, krever det at alle som er berørt, gjør en samlet og kraftfull innsats. Jeg vil bare gjenta igjen at det er ikke enkelt å stå her som fiskeriminister og skulle støtte og stå for så inngripende tiltak som dette er for fiskerne.

Til det kunnskapsgrunnlaget som ligger bak, vil jeg si at der er fagmiljøene tydelige. Det er nullfiskeområder som er det tiltaket innenfor fiskeri som kan forventes å få størst effekt. Der har Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet stilt seg bak, og de mener at det er det enkelttiltaket som vil hjelpe mest innenfor fiskeri. Så er det summen av tiltak som skal ha betydning. Som det ble sagt, og det er jeg enig i: Man kan ikke måle effekten av ett enkelttiltak når det er summen av tiltak som faktisk vil gjøre en forskjell for Oslofjorden. Derfor må vi følge dette opp, vi må vite hvordan vi skal måle det, og derfor vil vi fra regjeringen komme i gang med følgeforskning og sørge for at effekten av disse tiltakene dokumenteres. Det er også allerede satt i gang arbeid med å gjøre foranalyser i Oslofjorden.

Så til det som går på avløp, som i og for seg er klima- og miljøministerens ansvarsområde. Han sitter i salen, men jeg ønsker likevel å kommentere det også kort. Prinsippet om selvkost og at forurenser betaler er det som gjelder, og at kommunene skal fullfinansiere sine utgifter. Det innebærer at det er brukerne av avløpstjenestene som må betale for dette. Når det er sagt, har regjeringen også lagt på bordet midler som skal gjøre at kommunene enklere skal få dette til gjennom bl.a. en tilskuddsordning for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning for kommuner i Oslofjordens nedbørsfelt. Også Miljødirektoratet og statsforvalterne er styrket, slik at kommunene skal kunne få god veiledning, og at saksbehandlingen av nye tillatelser skal gå raskere.

Dette er ikke en enkelt sak, det er krevende, men hele målsettingen med det som gjøres nå, er å sørge for at vi skal ha en oslofjord som kommende generasjoner kan nyte godt, og at fiskeriene også skal kunne bestå i et mye lengre perspektiv.