Sofie Marhaug (R) [13:09:33]: Vi har hatt en vanvittig vekst i datasentre i Norge de siste årene, og det gir seg utslag på flere måter, i konkret vekst. I interpellasjonsteksten refereres NVEs siste tall, som viser nesten en dobling i det faktiske forbruket. Den nyeste oversikten fra NVE over tilstanden i kraftsystemet viser at «[f]orbruket til datasentre hadde en kraftig vekst fra 1,6 TWh i 2023 til 2,1 TWh i 2024». Direktoratet skriver også at veksten i kraftforbruk i denne sektoren har gått raskere enn forventet.

NVE publiserte også i juni i år en analyse som anslår at forbruket vil tredoble seg til 6 TWh i 2030, 8 TWh i 2035 og 10 TWh i 2040. Det er på den ene siden konkret forbruksøkning, men det viser seg også i det som er reservert. Av totalt 7 680 MW er 2 756 MW – altså 36 pst. av nettet – reservert til datasentre. Til sammenligning er det kun reservert litt over 1 000 MW til industriformål.

Det aller verste tallet er kapasitetskøen, eller strømkøen, der datasentre står for 50 pst. av alle næringsformål, ifølge tall Rødt har fått av energiministeren. Det er ikke sikkert at alle disse får tilsagn, men hvis de hadde fått det, ville det utgjort en tredjedel av hele Norges kraftforbruk. Det er alvorlig.

I møte med disse tilsynelatende tørre opplysningene – nå var det mye tall – opplever jeg at digitaliseringsministeren heier på datasentereksplosjonen, og det skremmer meg. Norge har begrensede ressurser, i likhet med resten av jordkloden, og da må vi ha en diskusjon om forbrukssiden, ikke bare en diskusjon om hvordan vi skal bygge ut og bygge ned. Hvis ikke frykter jeg at vi vil få mange flere vindkraftverk i norsk natur, og jeg tror at de siste vernede vassdragene vil stå lagelig til for hogg. Vi vet nemlig at datasenterindustrien ønsker seg den fornybare, regulerbare vannkraften. Det er den billige regulerbare vannkraften i kombinasjon med kystlinjen vår, med fjordene våre – som gir gode nedkjølingsmuligheter – som gjør at de ønsker å etablere seg i Norge.

Vi har allerede bygget ut eller påvirket to tredjedeler av alle vassdragene våre. Om den siste tredjedelen sa NVE-sjefen, altså Norges vassdrags- og energidirektorat, Kjetil Lund, helt presist: «Det er neppe stort potensial for utbygging i vernede vassdrag, med mindre man ønsker å gyve løs på den vakreste, mest verdifulle naturen vi har». Det er dette som står i fare.

I tillegg er det himmelropende naivt å tro at denne industrien ikke vil gå på bekostning av eksisterende industri. I NRK Debatten framstilte ministeren Karianne Tung det som at f.eks. industrien på Herøya kan komme foran i køen hvis Google ikke igjen søker om mer kraft – og det har de for så vidt gjort. Det stemmer ikke, for som NVE-sjefen var inne på, er det førstemann til møllen-prinsippet som gjelder, og datasentrene er forholdsvis «modne», så de vil komme langt fram i køen hvis man legger modenhetskriteriet til grunn i tillegg til dette førstemann eller -kvinne til møllen-prinsippet.

Rødt er imot at Norge skal være en slags råvareprodusent, at vi skal være Europas eller verdens grønne minnepinne. Vi får lite i retur. Erfaringene tilsier at det ikke gir mange arbeidsplasser. Nscale, som nå skal serve OpenAI i Narvik, har et datasenter i Glomfjord med tolv ansatte. Dette er ikke særlig innbringende business for Norge heller. Erna Solberg fjernet i sin tid eiendomsskatt på produksjonsutstyr helt bevisst for at disse skulle komme til Norge. I Dagens Næringsliv i dag kan vi også se at antall datasentermillionærer bare øker – det øker så mye at noen av dem til og med har flyttet til Sveits.

Det er en helt annen fortelling enn den stolte fortellingen vi har, med panikklover, konsesjonslover til vannkraft, til skog, at vi har de ti oljebud, som gjør at vi tok kontroll på sokkelen. I det nevnte intervjuet later derimot digitaliseringsministeren til å ha et ganske naivt syn på dette. Jeg vil gjerne høre hva digitaliseringsministeren har å si.

Statsråd Karianne O. Tung [13:14:50]: Først av alt: Tusen takk til representanten Marhaug for å løfte et veldig viktig tema og en viktig debatt. For å svare på spørsmålet til interpellanten: Jeg setter ikke min lit til amerikanske tekselskaper. Derfor har regjeringen stort trykk på å regulere tekselskapene, beskytte innbyggerne våre bedre på nett og innføre aldersgrense på sosiale medier. Vi har demokratisk styring av datasenternæringen. Det skjer gjennom reguleringer som er vedtatt i denne sal av Stortinget, og i landets kommunestyrer hvor beslutninger, planprosesser og reguleringsplaner blir vedtatt av folkevalgte.

Den mest treffsikre måten å regulere tekselskaper på, er å innføre reguleringer direkte rettet mot tekselskapene. På samme måte er også datasenterpolitikken den beste måten å regulere datasenternæringen på, og det har regjeringen gjort. Fra 1. januar i år er datasentre regulert. Datasenteroperatørene må nå registrere navn, adresse, datasenterets fysiske plassering og hvilke tjenester de tilbyr, og hvor mye kraft de abonnerer på. Denne registreringsplikten gir oss et godt nasjonalt og sammensatt bilde av næringen og en unik norsk oversikt. Vi stiller også krav om forsvarlig sikkerhet. Viktige datasentre kan underlegges sikkerhetsloven. Vi jobber med å fastsette en permanent grunnleggende nasjonal funksjon for datasentre, og i tillegg til ekomloven har regjeringen fremmet strengere krav om bruk av overskuddsvarme og ønsker å innføre et midlertidig forbud mot nye etableringer av kryptodatasentre.

Vi trenger datasentre i tiden framover. For det første: Digitaliseringen bor i datasentre, og det digitale forbruket kommer til å gå opp i årene framover fordi vi skal bruke teknologi og kunstig intelligens til å løse mange store samfunnsutfordringer, til forskning, til sykehus og pasientbehandling og til økt konkurransekraft for næringslivet vårt. Hydro, Yara og Equinor – all tungindustri trenger nå tilgang til datasentre for å være konkurransedyktige internasjonalt.

For det andre: Det handler om å ivareta sikkerhet og grunnleggende verdier. Datasentre i Norge gir oss muligheten til å lagre og prosessere data på norsk jord, til å utøve nasjonal kontroll og til å bidra til europeisk digital suverenitet. Det gir også mulighet til å lagre data i tråd med f.eks. personvernreguleringer som land på andre kontinenter ikke forholder seg til.

For det tredje: Det handler om moderne industribygging, verdiskaping, arbeidsplasser og utvikling av en ny næring. Den kraftforedlende industrien vi har i Norge, som i dag også for så vidt har utenlandske eiere, handler i bunn og grunn om én ting, nemlig å konvertere råvarenes potensial til høyverdig globalt etterspurte produkter gjennom energiforbruk. Det er det norske datasentre også skal gjøre.

I dag går over 200 personer inn portene på Lefdal Mine Data Centers i Nordfjordeid hver eneste dag. Det er direkte ansatte og lokale underleverandører som bidrar til ringvirkninger, inntekter og spisskompetanse. I Narvik har Aker Nscale planlagt en stor fastlandsinvestering på norsk jord på opptil 100 mrd. kr. Det synes jeg er investeringsvilje. Det er positivt for Norge og norske arbeidsplasser. I tillegg har Aker Nscale også inngått et samarbeid med UiT, Norges arktiske universitet, og legger på bordet 100 mill. kr. Det mener jeg er et solid eksempel til etterfølgelse, også for andre datasenteroperatører.

For det fjerde: Jeg ikke energiminister, men vi må i hovedsak løse kraftproblemet med kraftpolitikken, nemlig å bygge ut mer fornybar kraft, få opp energieffektiviteten i nettene våre og øke overføringskapasiteten.

Til slutt: For vekst og verdiskaping er forutsigbare rammevilkår viktig. Det vil også gjelde for datasenternæringen i framtiden.

Sofie Marhaug (R) [13:19:32]: Takk for redegjørelsen.

Jeg og Rødt deler nok ikke ministerens tilfredshet med reguleringen som er i dag. Vi synes fortsatt at den er altfor svak. Det vi i Rødt ønsker oss, er et eget konsesjonssystem for datasentre, for – på den ene siden – å begrense forbruket, som kommer til å bli veldig høyt, enten datasentrene bare får det de har reservert, eller de får alt de har søkt om. På den andre siden mener jeg også at en sånn registreringsplikt på en måte bare skulle mangle. Og det at man har den registreringsplikten, er jo ingen forsikring om en rekke opplysninger som i dag i hvert fall ikke er tilgjengelig for offentligheten, knyttet til hvilke kunder man har, hvor man hører til, osv. Det er en rekke eksempler på hemmelighold knyttet til dette. Det opplever ikke minst lokalpolitikerne, jf. den andre reguleringen som ble vist til, plan- og bygningsloven, som skal ta stilling til disse datasentersøknadene rundt omkring i Norge, og som veldig ofte ikke vet hvem kundene er – og det skiller seg ganske radikalt fra hvordan plan- og bygningssaker er ellers. Hvis IKEA skal bygge et varehus i Sandnes, vet jo politikerne i Sandnes at det er IKEA, men hvis en hemmelig kunde skal bygge et datasenter på Vagle i Sandnes, aner ikke politikerne hvem det er. Jeg synes det er en uansvarlig forvaltning.

Hvis vi ser på hvem disse kundene og operatørene er, ser vi at det er en rekke amerikanske aktører, som OpenAI, Sam Altmans prosjekt, som også er Donald Trumps hjertebarn. Vi har også TikTok på Hamar. En av disse operatørene, eller serverne, er israelske Green Mountain, som har alle disse hemmelige kundene. Jeg er ikke enig i at interessene til USA, Kina og Israel er samsvarende med Norges sikkerhetsinteresser. Det bekymrer meg dypt.

Rødt er selvfølgelig enig i at vi skal lagre og prosessere data til forskning og til sykehus og pasientoppfølging, men det er jo ikke det som lagres og prosesseres her. Sannheten er at det har vi ikke kontroll på. Dette er internasjonale tekgiganter der vi ikke har noen regler for å sikre vår egen digitale infrastruktur, vår egen sikkerhet, og det er i lys av dette jeg er interessert i å få enda mer svar fra ministeren på hvorfor man ikke ønsker et eget konsesjonssystem for datasentre som setter vår digitale infrastruktur i førersetet. Jeg lurer også på dette med hemmelighold. Er det så vanskelig å ha åpne lister med all data til lokalpolitikerne?

Statsråd Karianne O. Tung [13:22:52]: Aller først har jeg lyst til å si at datasenternæringen er en ung næring i Norge. Det er en næring som også næringen selv innrømmer har vært umoden og tidligere preget av useriøse aktører. Det synet deler også jeg – jf. eksemplene Marhaug viste til, på at det har vært mye hemmelighold og vanskelig å vite hvem kundene er. Det har blitt tatt grep. Næringen har selv ryddet opp, myndighetene har regulert, og nå er denne næringen i fart, vokser og blir stadig eldre, og blir nå seriøs – og er helt grunnleggende for at vi skal lykkes med digitaliseringen av Norge. Det må vi ta innover oss: Vi trenger disse datasentrene.

Vi har fra myndighetenes side også jobbet tett med kommunene, bl.a. med å lage veiledere, og vi er i ferd med å etablere en arena for at man skal kunne drive erfaringsutveksling på planprosesser, som reguleringsplaner, også for denne næringen.

Jeg hører representanten Marhaug si at man ønsker å begrense forbruket, og da må man jo legge til grunn at det er å begrense det digitale forbruket. Vi skal i årene framover ta i bruk kunstig intelligens for å bedre pasientbehandlingen, få mer treffsikker pasientbehandling. Vi skal bruke det til å få ned klimagassutslippene, og vi skal bruke det på å øke energieffektiviteten. Det er nesten fristende å tolke Marhaug dit hen at hun ikke ønsker å være med på å utvikle disse tjenestene, nettopp fordi man vil begrense forbruket, et forbruk vi trenger for å løse disse utfordringene.

Til slutt: Man kan også snu dette litt på hodet, for hva skjer hvis vi ikke ønsker å legge til rette for denne næringen i Norge? EU skal i årene framover, sammen med private aktører, investere 350 mrd. kr i KI-fabrikker og datasentre. Ved å innføre egne norske særregler for datasenternæringen, som man ikke vil ha i andre europeiske land, vil datasentrene havne i andre land i Nord-Europa, hvilket fører til at vi i Norge ender opp med å eksportere all kraften vår ut til naboland, og at verdiskapingen fra datasentrene da skjer i Sverige og i Finland, og ikke her. Vi øker også vår avhengighet til andre land fordi vi ikke har disse datasentrene på norsk jord.

Jeg mener fremdeles at det aller riktigste å gjøre er å regulere datasenternæringen med å bruke datasenterpolitikken, først og fremst. Det er der den vil bli mest treffsikker, og det er der vi ikke rammer den datasenternæringen som vi faktisk ønsker oss, og som vi trenger i årene framover.

Maren Grøthe (Sp) [13:26:08]: Det er en viktig problemstilling vi diskuterer i Stortinget i dag. Vi ser et skred av datasentre som vil etablere seg i Norge. Norge er en digital nasjon, vi har behov for datalagring, og vi kommer til å ha behov for datasentre i framtiden. Samtidig må vi stille spørsmål ved den totale mengden som vi ser tendenser til. Datasentre utgjør halvparten av kraftkøen i Norge, og strømforbruket til datasentre økte med 50 pst. bare i fjor. Vi kan ikke komme i en situasjon hvor dette kommer helt ut av kontroll. Om tilgangen på kraft hadde vært utømmelig, ville det ikke vært noe problem, men realiteten der ute er annerledes. Senterpartiet er bekymret for at det vil gå ut over tilgangen på kraft for øvrig industri og næringsliv, og ikke minst føre til dyrere strømpriser.

Etableringsrushet som vi har sett de siste årene, viser at det er lukrativt for datasentre å etablere seg i Norge, på grunn av krafttilgangen, men også temperaturen. Samtidig er dette store selskaper med god lønnsomhet, som vil kunne bidra mer til fellesskapet enn de gjør i dag. Senterpartiet har derfor tatt til orde for at ett alternativ vi bør se på, er å øke elavgiften for datasentre, både for at vi skal kunne få inn litt mer penger fra dem vi allerede har, og for å gjøre det litt mindre lukrativt så vi har kontroll og får en litt bedre balanse enn det vi har nå.

Da FrP hadde finansministeren i 2016, innførte man redusert elavgift for datasentre og finansierte det bl.a. ved økt elavgift for vanlige folk og bedrifter. Da Senterpartiet kom i regjering, valgte vi å gå motsatt vei: Vi kuttet i elavgiften for alle og fjernet den reduserte elavgiften for datasentre i 2022. Det viser at elavgift som virkemiddel er brukt tidligere.

Samtidig vil jeg være tydelig på at norsk strøm ikke skal brukes på kryptoutvinning. Det bruker store mengder kraft uten at det skaper de verdiene og produktene som samfunnet vårt trenger. Et flertall i Stortinget vedtok i 2024 at regjeringen skulle utrede et forbud mot kryptovaluta. Regjeringen har satt i gang en utredning, men vi opplever at dette arbeidet går for tregt. I en digital verden skal Norge ha muligheter for datalagring og for å etablere nye arbeidsplasser, og vi skal etablere ny industri. Samtidig må vi ta vare på og legge til rette for videreutvikling av øvrig industri og næringsliv og sikre at kraften vår brukes på en klok måte også i framtiden. Om vi klarer den balansen, vil dette være fullt mulig å forene.

Hanne Beate Stenvaag (R) [13:29:20]: Byggingen av Stargate Norway i Bjerkvik er i full gang. Aker og Nscale, som står bak, har kommet med mange store ord, og de lover at regionene som i dag investerer i kunstig intelligens, vil forme innovasjon, produktivitet og økonomisk vekst i tiden framover – som de sier i presentasjonsvideoen sin. Men stemmer disse fagre løftene?

For det første: Argumentet om at KI er den nye industrien, skal forsvare at Aker bruker den enorme mengden strøm de har fått reservert, til datasenter framfor til utvikling av grønn industri, som jo i utgangspunktet var planen for denne strømtildelingen. Aker har fått et gullkantet papir av Statnett, i håp om at det skal bidra til det grønne skiftet og arbeidsplasser, men det er vanskelig å se at dette prosjektet i stor grad vil bidra til det. Selskapet Nscale driver allerede et datasenter i Norge, i Glomfjord, hvor de, som nevnt her tidligere, har tolv ansatte. Det er også interessant at de er eid av et australsk selskap som fokuserer sterkt på kryptovaluta, og som reklamerer med at de driver med grønn utvinning av kryptovaluta.

Vi har per i dag ingen kontroll på om Stargate Norway-senteret i Bjerkvik vil bli brukt til noe samfunnsnyttig eller ikke. Vi må ha kontroll på hva vi bruker kraften til. Vi må ta et mye større samfunnsmessig ansvar for at datalagring går til noe nyttig.

Det som er helt sikkert, er at dette datasenteret vil bruke enormt med kraft, 230 MW. Det tilsvarer årsforbruket til 180 000 husstander, altså like mye strøm som Narvik, Harstad og Tromsø bruker til sammen. Det er helt opplagt at dette vil føre til økte strømpriser i Nord-Norge. Ikke minst sammen med elektrifiseringen av Melkøya vil det kunne føre til at vi får en stor økning av strømprisene både for vanlige forbrukere og for bedrifter. Prisene vil svinge mer, og det vil bli aller dyrest med strøm når det er kaldt og folk er nødt til å bruke strøm for å holde varmen gjennom en lang vinter i nord.

På sikt har de ambisjon om å mer enn doble kraftforbruket, med 290 MW i tillegg. Dette vil føre til økt press på utbygging av kraft, som betyr nedbygging av natur.

Det er også høyt uklart hvor mange arbeidsplasser Stargate vil bidra med, kanskje annet enn i byggeperioden. I den grad det vil bidra til arbeidsplasser som resultat av kunstig intelligens-kapasiteten, er det jo ingen garanti for at de arbeidsplassene vil komme i Nord-Norge, for denne datakraften kan brukes hvor som helst i verden.

Aker og Nscale er ute etter den billige kraften i nord. Til tross for fancy navn og store visjoner snakker vi om et klassisk datasenter, som man prøver å hype opp med å knytte det til AI-industrien. Fornybar og billig kraft, den viktigste ressursen for store industriarbeidsplasser, blir nå heller brukt til å gi enorme inntekter til internasjonale «Big Tech»-selskaper. Det viser en naivitet og en husmannsånd fra Norges side. Vi har ingen annen industri hvor det er så stort strømforbruk på så få arbeidsplasser. I Nord-Norge er vi redde for å bli en ren råvareleverandør og sitte igjen med få arbeidsplasser, høye strømpriser og ikke nok kraft til annen næringsutvikling og grønn industri.

Vi i Rødt mener at vi må ta kontroll over kraften, og vi har foreslått en nasjonal pause i bygging av datasentre i Norge fram til man har laget en nasjonal plan for datasentre. I Bjerkvik er de i full gang med byggingen, og for ikke lenge siden kom det en nyhet om at de samme, Nscale og Aker, også har etablert seg i Fauske og skal bygge KI-senter der også. Vi mener at det som i hvert fall haster, er å få på plass et forbud mot utvinning av kryptovaluta og å få konsesjonsplikt for datasentre, slik at vi har en oversikt over at dette ikke bygges overalt og i alle kommuner. I stedet for å tenke at enhver kommune kan klare å ta stilling til disse store kreftene, ikke minst i en tid hvor kommuneøkonomien er så vanskelig at kommunepolitikere er under sterkt press til å si ja til alt som kan bidra til noe bedre kommuneøkonomi, tenker jeg at her trengs det nasjonal styring av dette feltet.

Stargate vil mest sannsynlig bringe stjerner i øynene til Røkke og multinasjonale teknologiselskaper, men knapper og glansbilder til Nord-Norge.

Remi Sølvberg (R) [13:34:10]: La meg ta en historie fra mitt hjemfylke – historien om et prosjekt som framstilles som et kinderegg: arbeidsplasser, utvikling og grønn teknologi. Men bak de store ordene skjuler det seg et prosjekt som verken er grønt, lønnsomt for lokalsamfunnet eller særlig framtidsrettet. Rødt sier tydelig ja til industriutvikling, men vi sier like tydelig nei til luftige løfter om prosjekter som legger beslag på fellesskapets ressurser, uten å gi noe tilbake. Datasenteret på Hasle er et slikt prosjekt.

La meg begynne med arbeidsplassene: Vi loves opptil 220 jobber. Vi vet alle hvordan disse tallene brukes: for å imponere lokalpolitikere og selge inn prosjektet. Erfaringen fra andre steder i Europa og andre steder i Norge er helt klar: Når byggefasen er over, sitter man igjen med noen titalls høyt spesialiserte jobber, ikke hundrevis. Ofte er man heller ikke garantert lokalt entreprenørskap. Mange av disse som bygger, kommer utenfra og drar igjen når arbeidet er gjort. Det å bygge opp forventninger i et lokalsamfunn som ikke vil innfris, mener jeg er både sleipt og uansvarlig. Det er jo et triks for å lokke til seg billig kraft og tilgang til lettjente penger.

Så til strømmen: Et datasenter i denne størrelsesordenen vil bruke mer enn hele Sarpsborg produserer i dag, rundt 1,7 TWh. Det skjer i en region der vi allerede sliter med overføringskapasitet og fare for kraftmangel. Når vi vet at hjørnesteinsbedrifter som Borregaard trenger mer kraft for å fase ut fossil energi, som gir ekte utslippskutt og sikrer arbeidsplasser, hvorfor i all verden skal vi da prioritere et datasenter som skaper minimalt med lokal verdiskaping? En fersk rapport fra De Facto viser at strømkøen i Norge fylles av prosjekter som datasentre, hydrogenfabrikker og elektrifisering av sokkelen – alle gigantiske kraftsluk som man i hvert fall kan ta seg tid til å diskutere samfunnsnytten av. Bare planer for datasentre øker Norges strømbehov med hele 50 pst. Hvorfor skal Sarpsborg ta regningen for et problem som er skapt av investorer med enorme kraftambisjoner og minimale bidrag til lokalsamfunnet?

Så til naturinngrepene: Hasle-området vil bli bygget ned for alltid om dette realiseres. Vi mister natur, vi mister rekreasjonsområder, og vi får svært lite igjen. Når gevinsten er så liten og kostnaden så stor, er valget enkelt. Naturen vår er ikke til salgs. Vi må verne om naturen vår. Den er uerstattelig.

La meg foreslå noen klare grep: Rydd i strømkøen, fjern prosjekter med lav samfunnsnytte. Det må være slutt på førstemann til mølla-prinsippet. Stopp nye kraftsluk som datasentre inntil vi har tydelige kriterier for hvem som faktisk skal og bør prioriteres. Vi må pålegge at varmen som utvikles, gjenbrukes som en ressurs.

Til sist: Vi må starte den nasjonale debatten om hvor vi vil gå med bygging av datasentre. Skal kommunene være autonome, eller skal vi løfte debatten opp til nasjonalt nivå? Jeg tenker det er interessant. Det handler om å sette folk, natur og lokalsamfunn først, om å bruke kraften vår på arbeidsplasser som faktisk finnes, på industri som skaper verdier i landet vårt – ikke på datasentre, som først og fremst gir gevinst til noen få internasjonale investorer. Selvfølgelig skal vi ha datasentre, men vi må våge å ta debatten.

Lokalt i Rødt sier vi tydelig nei til dette datasenteret på Hasle. Vi har sett at lokallag har reist seg opp mot lignende prosjekter i hele landet. Her på Stortinget mener jeg den tydelige beskjeden må være: Vent, la oss holde an og forstå hva dette er.

Geir Jørgensen (R) [13:38:46]: Det er interessant å høre statsråden stå på denne talerstolen og hevde at datasenternæringen er godt nok regulert. Vi har så uendelig mange eksempler på det motsatte.

Vi har gjort noen valg opp gjennom 1900-tallet og 2000-tallet her i Norge. I kommuner som Narvik, Rana, Sørfold, Meløy og Glomfjord har vi kommet så langt at vi har lagt mellom 80 og 90 pst. av alt rennende vann i disse kommunene i rør. Dette har vi gjort fordi vi skulle gjøre det bedre for folk, vi skulle ha trygge, gode lokalsamfunn, vi skulle ha arbeidsplasser og produksjon rundt om i det ganske land. Hva ser vi at skjer nå? Jo, datasenternæringen – ikke bare kryptovaluta, men hele næringen – kommer nå inn og legger beslag på dette flytende, hvite gullet fra fossene vi har.

I min kommune, Hadsel, har vi fått et datasenter nå. Jeg tar det opp som et eksempel på hvor lite regulert denne næringen er. Vi har altså fått en avgjørelse inne på formannskapets kontor, med ordførerens dobbeltstemme, om å etablere et datasenter og et kryptovalutasenter, en kombinasjon av disse. Dette er det strøm til. Dette kan skje hos lokalpolitikerne – med åtte stykker som sitter der og gjør denne vurderingen. I nabokommunen, Vågan i Lofoten, står Polarfeed klar til å etablere åtti industriarbeidsplasser på en fiskefôrfabrikk. Den heter Polarfeed. De har midlene som skal til for å investere, de har regulert, de har alle planene klare, men de får beskjed fra Statnett om at det ikke er kraft nok, så de kan ikke tilrå den etableringen å komme – det vil belaste strømnettet i regionen på en sånn måte at de ikke kan få det. Samtidig står det et datasenter i nabokommunen med full forutsigbarhet for den samme kraften. Det er bare noen få kilometer mellom disse kommunene.

Denne næringen er ikke regulert. Dette har vært først til mølla så mange steder. Det gjelder spesielt Øst-Finnmark, hvor vi nå hører at regjeringen går og varsler en slags kraftkrise, og at vi må bygge ut og bygge ned enda mer natur. Samtidig har man altså etablert det ene datasenteret før og det andre etter. Det har vært helt texas fra myndighetenes side, der den første som har kommet, har fått lov til å reservere kapasitet i strømnettet og fått lov til å etablere seg.

Derfor ser vi at i Mo i Rana, dette gode, trygge industristedet gjennom 100 år, står serverne inne på industriområdet. Det samme skjer i Glomfjord, og det samme skjer nå i Narvik. Dette går på bekostning av naturen vår, det går på bekostning av primærnæringene, det går på bekostning av annen industri. Ikke minst vil dette føre til at det største konkurransefortrinnet vi har i Nord-Norge, den billige kraften, den rene energien vi kan tilby til dem som faktisk vil gå i gang med ordentlige produksjonsarbeidsplasser, er reservert av disse datasentrene. Sånn kan vi ikke ha det. Vi skal ha et godt og trygt samfunn å leve i, med gode, trygge industriarbeidsplasser rundt omkring i det ganske land. Denne ukontrollerte datasenteretableringen vi ser nå kommer i Nord-Norge spesielt, tar oss i motsatt retning.

Bjørnar Moxnes (R) [13:43:06]: Statsråd Tung snakker med stjerner i øynene om disse milliardene som verdens tekmilliardærer skal investere i datasentre i Norge, som om de gjør oss en tjeneste. Naiviteten burde egentlig ikke overraske når vi tenker igjennom Arbeiderpartiets energipolitikk de siste fem–ti årene. En gang i tiden hadde vi framsynte folkevalgte som tok nasjonalt ansvar for å bygge ut kraften i nasjonal regi og sikre at ressursene kommer folket til gode i Norge og skaper grunnlag for industri, som igjen gir eksportinntekter, sysselsetting og dermed også bosetting langs hele kysten vår. Det var dette som var det norske industrieventyret: utbyggingen og tilgangen til rimelig kraft, med kontroll over prisene, ut fra samfunnsnyttige formål. Nå ser vi i stedet en statsråd som blir helt entusiastisk av at verdens rikeste mennesker vil til Norge for å etablere datasentre, som om de gjør oss en tjeneste. Enhver politiker, og i hvert fall enhver person, skjønner jo at disse tekmilliardærene har ett formål, og det er å generere mer profitt til seg selv og til sine aksjonærer. De trenger én ting: tilgang til masse strøm, helst billig strøm, og ikke minst et kjølig klima. Det er det beste de kan få.

Det vi ser, er et arbeiderparti som vil gi vekk det kraftoverskuddet som vi har bygd opp i fellesskap og betalt ned i fellesskap, vi har lagt masse elver i rør i fellesskap, for samfunnets beste. Det vil de gi bort til noen tekmilliardærer, på billigsalg. Det er det som skjer. De samme partiene som har messet morgen, middag og kveld om kraftunderskudd i sin kamp for å teppelegge landet med vindindustri, har nå ingen problemer med å si ja til alt det tekmilliardærene måtte ønske å få tak i av vår felles billige og rimelige fornybare energi. Det er et paradoks at Arbeiderparti-toppene styrer Norge mot et kraftunderskudd med frislippet for disse teklordene. Tallenes tale er klar: en dobling i forbruket på få år, fra datasentrene, og de har i den reserverte køen tilgang til en tredjedel av kraften, mer enn det dobbelte av det industrien skal få.

Vi hører en rekke stråmannsargumenter fra statsråd Tung, bl.a.: Skal ikke Norge ha nok kraft til prosessering til vårt eget forbruk? Vi vet at Norge prosesserer mye mer data enn det vi selv forbruker. Så får vi høre at vi trenger lagring av persondata, helsedata, Forsvarets data – som ingen i denne sal kan eller bør være uenig i – men det er jo ikke dette som Trumps bestevenn, Sam Altman, eller TikTok på Hamar driver med. Her må statsråden legge vekk stråmennene sine og snakke om realiteter og fakta, se på krafttilgangen vi har, som vi har skapt i fellesskap, og se på hva det vil bety for krafttilgangen og ikke minst for strømprisene hvis vi ikke får en nasjonal strategi og kontroll over dette. Se på Skien, på Googles datasenter: 5 pst. av Norges samlede kraft, 7,5 TWh og 100 varige arbeidsplasser. Det er en brøkdel av det vi får igjen fra industrien, som i tillegg gir eksportinntekter.

Norge skal ikke bli en råvarekoloni for verdens tekmilliardærer. Men det er altså ingen tegn til nasjonal strategi for dette fra Arbeiderpartiet. Tvert imot er det store, funklende stjerner i øynene fordi noen rikinger kommer til Norge og tilsynelatende av sin gode vilje vil ha datasentre, og sluke det vi har av kraftoverskudd. Jeg håper at vi kan få Arbeiderpartiet til snart å våkne og ta noen grep, gjøre slutt på «førstemann til mølla» og behandle kraften som det den er, en ekstremt dyrbar ressurs for hele Norges land.

Sofie Marhaug (R) [13:48:19]: Som dere hører, er dette en sak vi i Rødt er veldig opptatt av. Det henger også sammen med at dette er et problem i hele Norge. Det påvirker både energi- og miljøpolitikken, altså helt sentrale verdifulle naturressurser, som vi er opptatt av å forvalte klokt i mitt parti Rødt.

Gjennomgående i denne debatten er det særlig disse arbeidsplassargumentene som går igjen, og jeg vil advare på det aller sterkeste mot å tro på utbyggers arbeidsplassanslag. Skrekkeksempelet er Facebook i Luleå, som på et tidspunkt lovte 30 000 arbeidsplasser, og som vel endte opp med under 100. Det kan være det har gått litt opp, men det var langt mellom det som ble påstått og det som faktisk kom.

Som Bjørnar Moxnes nevnte her i stad, har Google søkt om 7,5 TWh og anslår 100 arbeidsplasser. Dette blir de mest kraftintensive arbeidsplassene i hele Norge, og de gir oss også lite igjen i form av skatteinntekter.

Statsråden snakket om at vi ikke skal ha særregler for datasenterindustrien, men vi har særregler for datasenterindustrien, hvis man vil kalle det industri. Det vil jeg også sette et spørsmålstegn ved, for det har bl.a. Borgarting lagmannsrett konkludert med at det ikke er, det er andre næringsformål. Hvis man er interessert, kan man lese den dommen. Poenget er i alle fall at det er særregler som gir spesifikke skattefordeler for datasentrene i Norge når de slipper skatt på produksjonsutstyr – arven fra Erna Solberg.

Så er det én ting jeg har tatt opp i denne interpellasjonsdebatten, som jeg føler jeg ikke har fått svar på, og det er den påstanden som ble framsatt i NRK Debatten om at annen industri skal komme foran i køen når datasentrene stiller seg i den køen. Min kollega Geir Jørgensen fra Nordland fortalte veldig tydelig om hvordan det har fungert der han kommer fra, i Hadsel kommune i Nordland. Dataindustrien har sneket i køen og kommet fremst i køen, altså fulgt dette førstemann til mølla-prinsippet. Modenhetskriteriet – dette er min påstand, og jeg vil gjerne at Karianne O. Tung kommenterer det – kan like gjerne brukes til fordel for datasenterindustrien som for annen industri. Det er ikke sånn at selv om Google nå har etablert dette datasenteret i Skien, så er det modent. Det er sikkert mer modent enn ny teknologi … (Presidenten klubber.)

Statsråd Karianne O. Tung [13:51:34]: Det er fristende å ha stjerner i øynene i stedet for for mye Møllers tran. Man kan få stjerner i øynene av store industrietableringer, som gir verdiskaping og arbeidsplasser til Norge.

Jeg skal prøve å svare på et par ting som har kommet opp i debatten. Jeg er veldig takknemlig for at vi har denne debatten i denne salen. Jeg har også lyst til å gi ros til interpellanten, som tar opp temaet.

Det første gjelder spørsmålet om hemmelige kunder. Jeg deler på mange måter den bekymringen om hvorfor det skal være hemmelige kunder i datasentre. Det er et sikkerhetsspørsmål. Å gå ut med hvem som er kunder i de ulike datasentrene, gjør at man er sårbar som militære mål i en gitt eventuell spiss situasjon. Så her er det flere hensyn som er nødt til å veies opp mot hverandre når vi skal vurdere disse spørsmålene.

TikTok-senteret på Hamar er nevnt flere ganger. Uten å gå i detalj om det er en av grunnene til at det TikTok-senteret ligger i Norge, at vi har vedtatt reguleringer som setter krav til personvern og beskyttelse av data, og som gjør at de selskapene må ha datasenter i Europa og ikke i andre land, som ikke tar hensyn til personvern og beskyttelse av data.

Det er kommet flere kommentarer knyttet til Aker Nscale i Narvik. Jeg må bare få lov til å si at Aker er nå største eier i Nscale. Det mener jeg er bra. Det er solid norsk industrieierskap i det prosjektet som skal realiseres i Narvik. Det vil være, som Aker sier, rundt 250 direkte arbeidsplasser ved KI-fabrikken i Narvik. Det vil være den største private arbeidsplassen i kommunen. Det mener jeg også er bra for kommunen. Det vil være en KI-fabrikk som kommer til å bruke mye kraft. Men ifølge Nordkraft er det også kraft som ellers med stor sannsynlighet ville blitt kjørt rett ut i sjøen, og som man ikke kunne ha drevet verdiskaping på.

Jeg blir beskyldt for å være naiv. Jeg mener også vi må være realistiske. Vi snakker om Big Tech, 75 pst. av offentlig sektor bruker Microsoft. Det er viktig at Microsoft da også behandler dataene sine, prosesserer dataene sine, på norsk jord. Det må vi ta inn over oss, vi bruker det, og vi er avhengig av dem i dag. Da ønsker jeg også at prosesseringen skjer på norsk jord. Det samme gjelder for Google. Mange fastleger bruker Google, flere kommuner bruker Googles systemer. Det hviler nå et stort ansvar på dem som skal realisere de store datasentrene rundt omkring i Norge, å sørge for at det blir lokale ringvirkninger, noe vi er tydelig på i våre forventninger, og at Norge og myndighetene også får tilgang på de kapasitetene som er tilgjengelig. (Presidenten klubber.)