Stortinget - Møte torsdag den 4. desember 2025 *

Dato: 04.12.2025
President: Morten Wold

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Voteringer

Votering

Masud Gharahkhani overtok her presidentplassen.

Presidenten []: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 4. desember 2025

Innstilling frå næringskomiteen om Lov om aktiviteter i verdensrommet (romloven) (Innst. 32 L (2025–2026), jf. Prop. 155 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Geir Jørgensen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Geir Jørgensen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et fond for utbetaling av erstatning ved direkte eller indirekte skade og økonomisk tap i fiskerinæringen som følge av romaktiviteter ved statlige oppskytningsbaser, testfasiliteter eller andre anlegg for romaktivitet».

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et rammeverk for beskatning av aktivitet utenfor jorden, og jobbe for at det etableres et internasjonalt rammeverk for beskatning av aktivitet utenfor jorden i en global økonomi.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som inkluderer objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap og direkte eller indirekte skade som følge av romaktivitet også i fiskeriene».

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om aktiviteter i verdensrommet (romloven)

Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1 Formål

Lovens formål er å legge til rette for at romaktiviteter bidrar til næringsutvikling, innovasjon og fredelig utforskning av verdensrommet. I utøvelsen av romaktiviteter skal det tas hensyn til miljø og bærekraft. Aktivitetene skal foregå på en forsvarlig og sikker måte i tråd med Norges nasjonale sikkerhetsinteresser.

§ 2 Saklig virkeområde

Loven gjelder romaktivitet. Med romaktivitet menes:

  • a. drift av romhavner

  • b. oppskyting av romgjenstander ut i verdensrommet

  • c. påvirkning eller drift av romgjenstander i verdensrommet

  • d. annen aktivitet med vesentlig tilknytning til aktiviteter som nevnt i bokstav a til c.

Kongen kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om hva som skal anses som romaktivitet.

Departementet kan gi forskrift om at militær romaktivitet helt eller delvis skal unntas fra loven, og i særlige tilfeller treffe enkeltvedtak om at militær romaktivitet helt eller delvis skal unntas fra loven.

§ 3 Geografisk virkeområde

Loven gjelder i Norge, medregnet Svalbard og Jan Mayen, på Bouvetøya og i de norske bilandene i Antarktis.

Dersom det er nødvendig for å ivareta Norges forpliktelser etter traktat 27. januar 1967 om prinsippene for statenes virksomhet ved utforskning og bruk av det ytre verdensrom, innbefattet månen og andre himmellegemer, skal departementet gi forskrift om at loven gjelder for romaktivitet utenfor norsk territorium som foretas:

  • a. på norske fartøy eller innretninger

  • b. av en norsk statsborger eller en juridisk person etablert i Norge.

Departementet kan gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde på utenlandske fartøyer eller på innretninger utenfor norsk territorium.

§ 4 Definisjoner

I denne loven gjelder følgende definisjoner:

  • a. militær romaktivitet: romaktivitet som utføres av Forsvarsdepartementet med underliggende etater, av allierte styrker eller av andre virksomheter for eller på vegne av Forsvarsdepartementet med underliggende etater eller allierte styrker, unntatt bruk av våpen som passerer verdensrommet på vei mot målet

  • b. romgjenstand: enhver gjenstand eller bestanddel som skytes opp i verdensrommet

  • c. operatør: alle som utøver romaktivitet.

Kapittel 2. Tillatelser og overdragelser
§ 5 Krav om tillatelse

Romaktivitet kan ikke foretas uten tillatelse fra tilsynsmyndigheten. Departementet kan gi forskrift om krav til søknader om slik tillatelse.

Departementet kan gi forskrift og treffe enkeltvedtak om unntak fra kravet om tillatelse.

§ 6 Vilkår for tillatelse

Tilsynsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til romaktivitet dersom følgende krav er oppfylt:

  • a. Operatøren har nødvendig kompetanse og tilstrekkelige økonomiske ressurser for å utøve romaktiviteten på en forsvarlig måte, aktiviteten er forsikret i tråd med § 18, og det legges frem dokumentasjon for eierforhold.

  • b. Romaktiviteten kan gjennomføres på en forsvarlig måte i samsvar med operatørens plikter under kapittel 4 og uten uforholdsmessige konsekvenser for menneskene og miljøet på jorden eller i verdensrommet. For å dokumentere at kravene er oppfylt, skal operatøren legge frem:

    • 1. en vurdering av risikoen forbundet med romaktiviteten

    • 2. en plan for systematisk styring av risikoen ved romaktiviteten

    • 3. en miljøkonsekvensutredning

    • 4. en plan for avslutning av romaktiviteten.

  • c. Operatøren har avklart eventuell lisensplikt etter eksportkontrollregelverket og overholder dokumentasjonskrav etter Den internasjonale telekommunikasjonsunionens (ITU) regler for satellittinnmelding.

  • d. Romaktiviteten er ikke i strid med Norges utenriks- eller sikkerhetspolitiske interesser. Som grunnlag for denne vurderingen skal tilsynsmyndigheten innhente uttalelse fra ansvarlige departementer.

Tillatelse kan ikke gis dersom romaktiviteten innebærer en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. De ansvarlige departementene skal konsulteres i vurderingen av om det foreligger en slik risiko.

Departementet kan gi forskrift om kravene som skal være oppfylt for å kunne få tillatelse til romaktivitet.

§ 7 Overdragelser

Følgende handlinger krever samtykke fra departementet:

  • a. overdragelser av tillatelser til romaktivitet

  • b. andre direkte eller indirekte interesseoverføringer som kan gi bestemmende innflytelse over en operatør som har fått tillatelse til romaktivitet

  • c. overdragelser av eiendomsretten til romgjenstander.

Departementet kan stille som vilkår for å samtykke i overdragelse til utlandet at det inngås avtale mellom Norge og den andre staten om Norges folkerettslige erstatningsansvar.

Departementet kan gi forskrift om overdragelse av tillatelser til romaktivitet og av eiendomsrett til romgjenstander.

§ 8 Søknadsgebyr

Tilsynsmyndighetens kostnader ved saksbehandlingen kan kreves dekket av operatøren gjennom gebyr. Slike gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi forskrift om utmålingen av gebyr etter første ledd og innkreving av disse.

Kapittel 3. Registrering av romgjenstander
§ 9 Registreringsplikt og registrering av opplysninger

Tilsynsmyndigheten skal føre et nasjonalt register over romgjenstander som Norge er oppskytingsstat for etter konvensjon 12. november 1974 om registrering av gjenstander som er skutt ut i verdensrommet (registreringskonvensjonen) artikkel I og artikkel II paragraf 1. Dersom Norge er oppskytingsstat sammen med andre stater, skal statene i fellesskap bestemme hvilken stat som skal registrere gjenstanden etter registreringskonvensjonen artikkel II paragraf 2.

Operatøren skal så snart som mulig etter en oppskyting gi tilsynsmyndigheten følgende opplysninger om romgjenstander som skytes ut i bane rundt jorden eller lenger ut:

  • a. hvem som er oppskytingsstat eller -stater

  • b. et egnet kjennetegn på romgjenstanden, som et registreringsnummer

  • c. datoen og stedet for oppskytingen

  • d. grunnleggende baneparametere angitt som:

    • 1. omløpstiden (nodeperioden)

    • 2. helningen til baneplanet (inklinasjon)

    • 3. høyeste punkt i banen (apogeum)

    • 4. laveste punkt i banen (perigeum)

  • e. informasjon om romgjenstandens generelle funksjoner.

Opplysningene skal føres inn i det nasjonale registeret.

Registeret skal ikke inneholde opplysninger som er sikkerhetsgradert i medhold av sikkerhetsloven § 5-3.

Departementet kan gi forskrift om det nasjonale registeret for romgjenstander.

Kapittel 4. Operatørens plikter
§ 10 Forsvarlig og sikker drift

Romaktivitet skal skje på en forsvarlig og sikkerhetsmessig trygg måte i samsvar med et system for styring av risiko.

Operatøren skal iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for å kunne håndtere både tilsiktede og utilsiktede hendelser.

§ 11 Miljøkrav, romsøppel og forholdet til annen aktivitet

Romaktivitet skal:

  • a. ikke føre til uforholdsmessig skade på miljøet

  • b. så langt som mulig ikke føre til romsøppel, herunder fragmenter, avfall og utrangerte eller tapte gjenstander fra menneskelig aktivitet i verdensrommet

  • c. ikke i unødvendig eller urimelig grad vanskeliggjøre eller hindre annen lovlig aktivitet.

§ 12 Opplysningsplikt

Operatøren skal opplyse tilsynsmyndigheten om:

  • a. nye eller endrede forhold av betydning for en tillatelse til romaktivitet

  • b. vesentlige avvik fra normal drift eller fra tidspunktet for avslutning av romaktiviteten.

§ 13 Beredskap

For å sikre nødvendig nasjonal beredskap i krig, ved krise og i andre ekstraordinære situasjoner kan departementet pålegge operatører som utøver romaktivitet, å yte bistand i form av:

  • a. beredskapsplanlegging

  • b. gjennomføring av eller deltagelse i øvelser og militær romaktivitet

  • c. fysisk sikring av viktige installasjoner

  • d. samarbeid med nasjonale, utenlandske eller internasjonale operatører

  • e. rapportering eller utveksling av informasjon.

Departementet skal fastsette et rimelig vederlag dersom et pålegg medfører vesentlige kostnader for den det er rettet mot, og kostnadene ikke oppveies av motsvarende fordeler.

Departementet kan gi forskrift om hvem som i tvilstilfelle skal anses som en operatør etter paragrafen her, utmåling av vederlag etter annet ledd og forholdet til beredskapslovgivningen.

§ 14 Forskrift om innholdet i kravene i kapittelet og om unntak fra krav m.m.

Departementet kan gi forskrift om kravene i §§ 10 til 12, om ytterligere krav eller unntak fra krav.

Kapittel 5. Erstatning og forsikring
§ 15 Objektivt ansvar

En operatør er erstatningsansvarlig uten hensyn til skyld for skade forårsaket av romgjenstander på personer eller eiendom på jorden og luftfartøy under flyging.

Det objektive ansvaret gjelder likevel ikke dersom:

  • a. skadelidte har utvist forsett eller grov uaktsomhet

  • b. skadelidte ble skadet under deltagelse i en felles romaktivitet.

§ 16 Regress

Dersom Norge i henhold til en internasjonal overenskomst har utbetalt erstatning for skade voldt av en romgjenstand, kan staten kreve regress fra operatøren av romgjenstanden. Forsikringsavtaleloven § 7-6 gjelder da tilsvarende.

§ 17 Ansvarsbegrensning

Myndighetene skal i tillatelser etter § 5 fastsette en ansvarsbegrensning. Ansvarsbegrensningen gjelder ikke dersom det er utvist forsett eller grov uaktsomhet.

Departementet kan gi forskrift om ansvarsbegrensning etter første ledd og operatørens ansvar etter §§ 15 og 16.

§ 18 Forsikringsplikt

Operatøren skal ha en forsikring eller annen sikkerhet som dekker erstatningsansvar for romaktivitet etter §§ 15 og 16. Dette gjelder ikke operatører som er omfattet av statens selvassurandørordning.

Departementet kan gi forskrift om operatørens forsikringsplikt.

Kapittel 6. Tilsyn og undersøkelse
§ 19 Plikt til å føre tilsyn

Det skal føres tilsyn med at romaktivitet utøves i tråd med bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven.

Departementet kan gi forskrift om hvem som skal føre tilsyn med romaktivitet under loven.

§ 20 Adgang til undersøkelser

Operatøren skal gi tilsynsmyndigheten uhindret adgang til å undersøke anlegg, områder og innretninger når det er nødvendig for å gjennomføre et forsvarlig tilsyn.

§ 21 Utlevering av opplysninger

Tilsynsmyndigheten kan pålegge operatøren å utlevere opplysninger, dokumenter og annet materiale som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, vedtak gitt i medhold av loven eller Norges internasjonale forpliktelser.

Når særlige grunner tilsier det, kan tilsynsmyndigheten kreve slike opplysninger også av andre enn operatøren.

§ 22 Dekning av kostnader ved tilsyn

Tilsynsmyndighetens kostnader ved gjennomføring av tilsyn og andre forvaltningsoppgaver etter denne loven kan kreves dekket av operatøren gjennom gebyr og sektoravgift. Gebyr og sektoravgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi forskrift om utmålingen og innkrevingen av gebyr og sektoravgift.

§ 23 Undersøkelsesmyndighet

Statens havarikommisjon er ansvarlig undersøkelsesmyndighet ved ulykker og andre alvorlige hendelser i forbindelse med sivil og militær romaktivitet.

Reglene i luftfartsloven §§ 12-6 til 12-9 gjelder tilsvarende i forbindelse med romaktivitet.

Reglene i forsvarsundersøkelsesloven §§ 4 til 6, §§ 8 til 13 og §§ 15 til 26 gjelder tilsvarende i forbindelse med militær romaktivitet.

Departementet kan gi forskrift om undersøkelsesmyndighetens arbeid, herunder bestemmelser som utfyller og presiserer lovens bestemmelser i andre og tredje ledd. Departementet kan gi forskrift som fastsetter varslingsplikt om ulykker i tilknytning til romaktivitet.

Kapittel 7. Forvaltningstiltak og administrative sanksjoner
§ 24 Pålegg om retting eller stans

Tilsynsmyndigheten kan pålegge operatøren å rette eller stanse et forhold som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Pålegget skal fastsette en frist for oppfyllelse.

Tilsynsmyndigheten kan pålegge midlertidig stans av romaktivitet:

  • a. ved alvorlig, gjentatt eller vedvarende overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven

  • b. hvis det er nødvendig for å avverge en overhengende fare.

§ 25 Endring og tilbakekall

Tilsynsmyndigheten kan oppheve, trekke tilbake, endre vilkårene i eller sette nye vilkår for en tillatelse gitt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven dersom:

  • a. operatøren i alvorlig grad, gjentatte ganger eller vedvarende overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven

  • b. operatøren har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger og opplysningene har hatt vesentlig betydning for tillatelsen

  • c. vesentlige forutsetninger for tillatelsen er endret

  • d. operatøren skifter eier, eller eierstrukturen endres

  • e. romaktiviteten er i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser

  • f. det følger av ellers gjeldende regler om omgjøring av vedtak.

Endringer og tilbakekall av en tillatelse etter første ledd kan gjøres tidsbegrenset. Begrensningen kan gjøres betinget av at bestemte forhold utbedres eller endres.

Ved avgjørelser etter denne paragrafen skal det tas hensyn til det økonomiske tapet og de ulempene som det må påregnes at en endring eller et tilbakekall vil påføre operatøren, og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbakekallet ellers vil medføre.

Departementet kan gi forskrift om endring og tilbakekall av tillatelser etter denne paragrafen.

§ 26 Tvangsmulkt

Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven kan tilsynsmyndigheten fastsette tvangsmulkt. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom operatøren oversitter den fristen tilsynsmyndigheten har fastsatt for retting.

Har overtredelsen skjedd på vegne av et foretak, kan tvangsmulkten pålegges foretaket. Er en tvangsmulkt pålagt et selskap som inngår i et konsern, kan den påløpte tvangsmulkten også inndrives hos morselskapet.

Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle en påløpt tvangsmulkt.

Departementet kan gi forskrift om fastsettelse, utmåling, inndrivelse, ettergivelse og varigheten av tvangsmulkt.

§ 27 Overtredelsesgebyr

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en operatør som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 10, 11, 14 eller 18.

Departementet kan gi forskrift om utmålingen av overtredelsesgebyr.

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser
§ 28 Ikrafttredelse og overgangsregler

Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.

Enhver som utøver romaktivitet ved lovens ikrafttredelse, må søke om tillatelse innen 12 måneder fra lovens ikrafttredelse for å kunne fortsette aktiviteten. Departementet kan i enkeltvedtak fastsette unntak fra søknadsplikten.

§ 29 Endringer i andre lover

Fra det tidspunktet denne loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. Lov 13. juni 1969 nr. 38 om oppskyting av gjenstander fra norsk territorium m.m. ut i verdensrommet oppheves.

2. I lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon oppheves § 11-17.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 4. desember 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny næringspolitikk for en ny tid (Innst. 34 S (2025–2026), jf. Dokument 8:1 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 20 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 3–6, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 7–19, fra Abid Raja på vegne av Venstre

  • forslag nr. 20, fra Tor André Johnsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslagene nr. 10, 11 og 14–19, fra Venstre.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke antall studieplasser innen teknologi- og realfag.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for å sikre forenkling og større effekt og målrette en større del av ordningene mot bedrifter som har potensial til å vokse seg store.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke bestillerkompetansen i det offentlige når det gjelder anskaffelser knyttet til digitaliseringer og nye, innovative løsninger.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre et økt hjemmemarked for mindre bedrifter gjennom enklere og forbedrede innovative offentlige innkjøpsordninger ved å stille krav om at en andel av anskaffelsene skal bidra til offentlig innovasjon, og ved å gjeninnføre StartOff-ordningen.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en mer koordinert politikk for framvoksende teknologier på tvers av sektorer og departementer.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om nøkkelteknologier, teknologisk utvikling og framsyn i forvaltningen generelt og blant forsvars- og beredskapsaktører spesielt.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke investeringene i kvanteteknologi, droneteknologi, bioteknologi og kunstig intelligens, både innen FoU og forsvar og beredskap.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte innføre eller fremme forslag om en forpliktende regel om at avkastningen fra Statens pensjonsfond utland i statsbudsjettet i all hovedsak skal brukes på vekstfremmende skattelettelser og investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon.»

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 101 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.19)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7, 9 og 13, fra Venstre.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen minst halvere etterslepet av EØS-regelverk innen 2027.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke investeringene i forskningsfond, styrke SkatteFUNN-ordningen og styrke koblingen mellom akademia og næringsliv.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette nasjonale mål for klimautslippsreduksjoner og forlenge klimaavtalen med EU til 2040.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 96 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 12, fra Venstre.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en forpliktende opptrappingsplan for forskning og innovasjon som sikrer at den samlede norske forskningsinnsatsen og -intensiteten kommer opp på minst samme nivå som i Sverige og Danmark.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke og målrette offentlige virkemidler som bidrar til næringsutvikling, gründerskap, innovasjon og grønn omstilling.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 92 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.03)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker næringslivets tilgang på privat kapital, både norsk og utenlandsk, gjennom endringer og forbedringer i skattesystemet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et konkret mål om å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med minst 12 mrd. kroner innen 2029.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne det generelle forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskaper.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjøre det lettere å rekruttere utenlandske spesialister.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet, med sikte på en mer målrettet satsing på industrialisering av prosjekter og for å bidra til å styrke norske bedrifters konkurransekraft og tilgang på privat kapital.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ytterligere forbedre opsjonsskatteordningen og gjeninnføre en ordning med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 68 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke innføre EU kommisjonsforordning 2023/915 punkt 3.2.3.1i vedlegg 1, om nye lavere grenseverdier av kadmium i løk den 1/7 2026, men sørge for at Norge får utsatt frist til å innføre de nye og strenge kravene til 1/7 2027.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 66 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.09)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:1 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny næringspolitikk for en ny tid – vedtas ikke.

Presidenten: Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 91 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.39)

Votering i sak nr. 3, debattert 4. desember 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Jon Engen-Helgheim, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Liv Gustavsen og Himanshu Gulati om fortsatt fiske i Oslofjorden (Innst. 36 S (2025–2026), jf. Dokument 8:13 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 4, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 7, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 8, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

Som følge av budsjettenigheten tidligere denne uken står ikke Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne lenger bak forslag nr. 1 i innstillingen.

Presidenten gjør også oppmerksom på at ved en inkurie står Kristelig Folkeparti inne i forslagene nr. 2 og 3 i innstillingen. Kristelig Folkeparti støtter altså ikke disse forslagene.

Det voteres over forslag nr. 7, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utvide nullfiskeområdet ved Hvaler til å inkludere Hvalerdypet, i tråd med vitenskapelige anbefalinger fra Havforskningsinstituttet.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 99 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.56)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en finansieringsløsning for rensing av nitrogen fra avløpsanlegg rundt Oslofjorden, og komme tilbake til Stortinget med et forslag til innretning i løpet av 2026.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 med et forslag til en støtteordning for omstilling av yrkesfiskere i Oslofjorden som rammes av fiskeforbudet.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 70 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse den planlagte innføringen av nullfiskeområder i Oslofjorden og heller styrke andre tiltak som har dokumenterbar effekt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest åpne opp for fortsatt fisking med teiner og fiske med stang fra land i Oslofjorden.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 69 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en inntektskompensasjonsordning for fiskere i Oslofjorden basert på inntektsbortfall ved innføring av nullfiskesoner.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 68 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om en redegjørelse innen utgangen av januar 2026 om regjeringens arbeid med å ivareta fiskerne som rammes av fiskeforbudet som innføres 1. januar 2026.»

Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble enstemmig vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:13 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Jon Engen-Helgheim, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Liv Gustavsen og Himanshu Gulati om fortsatt fiske i Oslofjorden – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 66 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.11)

Presidenten: Sakene nr. 4 og 5 var interpellasjoner.

Forrige kapittel