Ove Trellevik (H) [12:37:12]: Marin forsøpling og plastforureining hopar seg opp i verdshava i eit omfang som vi aldri har sett før. Mengda plast som finst i hava, er rekna til å vera opp mot 150–200 mill. tonn. Plastkvalen er kallenamnet til ein kval som stranda og vart avliva på Sotra i 2017. Den fekk namnet Plastkvalen fordi forskarar fann store mengder plast i magen, eit funn som skapte overskrifter i media over heile verda, og dermed meir merksemd rundt det globale problemet med marin forsøpling. Plastkvalen var ein ung hann som var rundt 6 meter lang og vog 2 tonn. Då magen vart opna, vart det tydeleg at heile magesekken var fylt til randa av plast. Over 40 plastposar, plastsekkar og store plastflak låg trykte saman i ein stor ball.

Funnet av plasten i magen til kvalen fekk brei dekning i media, både i Noreg og internasjonalt, og mellom anna laga britiske Sky News ein dokumentarfilm om plastforureining, som tok utgangspunkt i saka om Plastkvalen på Sotra. Plastkvalen var eit viktig referansepunkt og symbol i kampen mot plastforureining i havet. Rapportane om plasten i kvalmagen førte til eit stort fokus på dette problemet, og engasjement i befolkninga førte til ei stor oppslutning om dei mange aksjonane som vart sett i gang for å rydda strender langs norskekysten. Stortinget har for tida ein modell av denne plastkvalen i «kvalnøtt-tre» som skal på vandring mellom ulike institusjonar dei nærmaste åra. Den har besøkt administrasjonen, næringskomiteen og energi- og miljøkomiteen, og den står i presidentskapet på mitt kontor. Så viss nokon ønskjer å sjå denne modellen, er de hjarteleg velkomne på mitt kontor.

Målet med denne vandrekvalen er å retta merksemda mot utfordringar med plast i havet, og at vi saman kan finna gode løysingar på desse utfordringane. Dette fordi marin forsøpling hamnar i havet, både direkte og indirekte via land, elvar og atmosfæren. Dei viktigaste kjeldene til plast i havet er avløpsvatn, slitasje på plastprodukt som tekstil og bildekk, og avrenning frå land, lekkasje frå plastprodukt i næringa og blant oss forbrukarar. Marint liv og økosystem vert påverka negativt av plast og mikroplast. I tillegg utgjer mikroplast i desse økosystema eit potensial for risiko for menneske sin helse. Til dømes gjennom konsum av sjømat, avhengig av type, storleik og plassering, kan marin forsøpling av plast forårsaka øydeleggjande effekt på marint liv. Det finst gode bevis på at flytande plast kan transportera kjemikaliar og sjukdomsframkallande bakteriar i kystområda, der dei utgjer risiko både for økosystem og for menneskeleg helse.

Eg deltok som Stortinget sin representant på FN sin havkonferanse som i år var i Nice i Frankrike. Havkonferansen hadde fokus på å sikra framdrift i internasjonale havprosessar. Havbruk, fiskeri, olje, maritim verksemd og alt vi driv med langs kysten, er viktig for Noreg, og utan berekraftig forvalting og bruk går det fort ut over oss sjølv her heime også. Havet genererer omtrent halvparten av oksygenet i planeten, absorberer 30 pst. av alle CO₂-utslepp og fangar over 90 pst. av den overskytande varmen som blir generert av desse utsleppa. Havet er jordas største karbonlager, så kvalitet i havet betyr noko for oss alle. Det blir no forhandla om ein global plastavtale, og Solberg-regjeringa utarbeider Noregs plaststrategi, så Noreg ligg truleg og forhåpentlegvis godt an. Den første runden med offisielle forhandlingar om den internasjonale plastavtalen var sett til august i Genève år i Sveits. Eg er spent på kva som er status på den internasjonale plastavtalen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:41:36]: La meg starte med å takke representanten Trellevik for å ta opp en viktig internasjonal miljøprosess og ikke minst for et hyggelig hvalbesøk på kontoret. Global plastforurensning vil dobles innen 2040 hvis vi ikke endrer måten vi håndterer plast på, viser rapporter fra FN og OECD. Som representanten Trellevik helt riktig påpeker, er havets miljøtilstand under sterkt press. Å få på plass en effektiv internasjonal plastavtale er ett viktig tiltak for å forbedre miljøtilstanden i havet framover. Plastforurensning er et grensekryssende, globalt miljøproblem som ingen land kan håndtere alene, og miljøproblemene begrenser seg heller ikke til havet. Det er tilførsel av plast og mikroplast til land og luft, og det er også betydelige klimagassutslipp og negative helseeffekter gjennom plastens livsløp fra plastproduksjon til håndtering av plastavfall. Forhandlinger om en internasjonal, juridisk bindende plastavtale har pågått siden FNs miljøforsamling i 2022. Mandatet vi skal levere på, er å utvikle et juridisk bindende internasjonalt instrument, med tiltak gjennom hele plastens livsløp. Etter seks runder med intense forhandlinger står vi fortsatt uten enighet, og den siste runden i Genève i august endte dessverre med brudd.

Land starter denne prosessen med ulik forståelse av miljøproblemet og hvilke tiltak som er nødvendig for å stanse plastforurensningen, og forhandlingene har vist at effektive løsninger utfordrer vårt lineære forbruksmønster. Overgang til en mer sirkulær plastøkonomi påvirker økonomiske interesser i etablerte verdikjeder. Sammen med over 100 land jobber Norge for en effektiv plastavtale med forpliktelser til mer bærekraftig produksjon og forbruk av plast, inkludert global utfasing av enkelte plastprodukter og farlige stoffer i plast, økt sirkularitet og bedre avfallshåndtering. Alle typer plastprodukter kan bidra til plastforurensning, og det er derfor ikke ønskelig å begrense virkeområdet i avtalen til kun noen produkter. Norge leder høyambisjonskoalisjonen med over 70 medlemsland fra alle regioner i verden, og i denne gruppen har vi samarbeidet om en rekke forslag vi har fremmet i forhandlingsprosessen. Forslagene har blitt diskutert i løpet av de siste tre årene, og flere har fått bred støtte, mens andre har møtt motstand. Det er naturlig i en forhandlingssituasjon der ulike land har ulike interesser og hensyn som de vektlegger. Flere store utviklingsland samt Russland og USA ønsker en mer overordnet tilnærming, der land på frivillig basis vurderer hvilke tiltak de vil gjennomføre. De ønsker hovedsakelig vektlegging av avfallshåndtering, og flere ønsker avtalen begrenset til plastemballasje og andre plastprodukter som brukes én gang. Det betyr at plastforurensning fra andre typer plastbruk, som i fiskeutstyr, tekstiler eller ulike utslipp av mikroplast, i så fall ikke vil omfattes av avtalen. Vi mener tydelig at det også må ses på denne type kilder dersom vi skal løse det globale miljøproblemet. Å legge den typen begrensninger på avtalen er heller ikke i tråd med mandatet fra FNs miljøforsamling. Svak ledelse har også bidratt til at noen få land har kunnet trenere forhandlingene og stoppe nødvendige diskusjoner av ulike tiltak. Lederne av forhandlingsprosessen gikk av for noen uker siden etter ganske massiv kritikk under siste forhandlingsmøte.

Avslutningsvis vil jeg si at den store oppmerksomheten rundt plastforurensning og den brede oppslutningen blant land i forhandlingene gjør at jeg tror vi kan få på plass en avtale. Det blir i så fall første gang en global miljøavtale omfatter tiltak som fremmer en grønn, sirkulær økonomi. Det er grunnleggende at en avtale må kunne styrkes over tid, og mer kunnskap vil gi grunnlag for nye tiltak. Jeg tror vi skal være ærlige og si at det ikke kommer til å være en avtale som er perfekt fra start, men som vi nettopp kan utvikle og styrke gjennom å finne gode tiltak som vil virke. Det skal velges en ny leder av forhandlingene 7. februar 2026. Vi håper at forhandlingene vil gjenopptas til høsten neste år. Norge vil fortsette å jobbe for at forhandlingene ender med en mest mulig effektiv avtale. Jeg skal også til FNs miljøforsamling neste uke, og det vil bli en god anledning for å diskutere veien videre, sånn at vi så raskt som mulig kan få på plass en viktig avtale for å begrense plastforurensning.

Ove Trellevik (H) [12:46:24]: Eg må få takka statsråden for svaret. Det er slik at dei løysingane me stort sett har hatt til i dag, har gått ut på å rydda opp etter at me er ferdige med å bruka plasten: Me sorterer, me resirkulerer, og me plukkar plast i fjøra. Samtidig må me altså sjå på løysingar som meir går ut på korleis ein produserer plasten, og korleis ein òg får forbrukaralternativ til plast.

Marin forsøpling er eit enormt problem for det marine økosystemet, som me òg høyrer statsråden visa til og illustrera godt i sitt innlegg. Likevel manglar me, slik eg oppfattar det, gode løysingar for å stoppa straumen av plast til havet, plast som òg kjem på avvegar. Dette Sweet Spot-prosjektet som er her i Noreg, som er eit norsk tverrfagleg samarbeid for å identifisera dei viktigaste kjeldene til område kor det er stor plastforureining i norske farvatn, verkar på meg som eit godt, tverrfagleg prosjekt med ei god tilnærming for å undersøkja om det finst gode løysingar som kan gje ei varig endring på plastproblemet og plastforureininga. Det tverrfaglege aspektet omfattar både maskinlæring, kunstig intelligens, laboratorieanalysar, åtferdsendringar og styring av forsyningskjedar og forretningsmodellar. Det er seks doktorgradsstillingar som er knytte til dette prosjektet.

I studien har dei gått gjennom 52 forskjellige tiltak her i Noreg kor me forsøkjer å hindra at plast hamnar i havet. Gjennomgangen viste at dei fleste løysingane me nyttar, handlar om resirkulering og rydding av strender, fjerning av mikroplast og bruk av alternative materialar, utan at det kjem innom sjølve årsaka til forureininga og det å ha eit alternativ til forbruket av plast.

Det er godt å høyra at statsråden tar med seg utfordringane og ser på dette når me òg har moglegheita til å sjå på anna enn berre å rydda opp, som å hindra at det vert produsert så mykje plast, og å ha alternative måtar å sjå dette på. Det er faktisk eitt av dei tiltaka som vert peika på av desse forskarane. Vi har òg ein god strategi for dette her i Noreg, og sirkulærstrategien til regjeringa er eigentleg veldig god på dette, men fokuserer kanskje i for stor grad på økologisk berekraft og burde kanskje òg hatt eit anna fokus. Eg håpar verkeleg at statsråden tar med seg erfaringane herifrå når han skal ut igjen og diskutera den plastavtalen med FN og korleis ein kan koma vidare internasjonalt.

Eg takkar altså veldig for svaret eg har fått, og eg vil ønskja statsråden lukke til på ferda vidare med denne problemstillinga.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:49:22]: La meg starte med å si at jeg takker for lykkønskningene. Dem tror jeg vi trenger i dagens internasjonale situasjon, for selv på et område som plastforurensning, hvor vi bør ha en sterk felles interesse av å finne løsninger, er det krevende å komme fram til tiltak internasjonalt som kan være med og bidra til å ta oss i riktig retning. Allikevel, som jeg nevnte i mitt første innlegg: Dette er et område hvor jeg har stor tro på at vi skal klare å finne enighet, at vi skal klare å få på plass en avtale som vi kan utvikle over tid, for dette er et forurensningsproblem som mange land ser og forstår at vi må gjøre noe med i samarbeid.

Jeg er også helt enig med representantens inngang: at en sånn avtale ikke bare kan ta tak i avfallshåndtering, men at den også må ta tak i hele plastens livsløp, fra plasten blir designet og produsert, til den blir til avfall helt til slutt.

Mye av det vi gjør i Norge, virker, og det beviser at dette er problemstillinger som det går an å ta tak i. I Norge har vi gode måter å drive med avfallshåndtering på, vi har f.eks. et veldig godt pantesystem som viser hvordan det går an å gjøre dette for drikkeemballasje. Vi har også gode måter å jobbe på med både opprydding – nå f.eks. med gummigranulat, som er et felt hvor vi har økt innsatsen og kommer til å øke den videre for å finne alternativer framover – og med eksempler på hvordan det går an å forby enkeltprodukter eller stramme inn på bruken av dem, noe som gjerne særlig handler om engangsplast.

Samtidig er det ingen tvil om at vi ikke kan gjøre alt alene, ikke minst fordi mye av det vi forbruker i Norge, produseres i andre land og er en del av en internasjonal verdikjede. Nettopp derfor er Norge, som et lite land med en liten, åpen økonomi, helt avhengig av at vi finner internasjonale måter å gjøre dette på, og internasjonale regler som kan virke.

Jeg kan love – på vegne av oss, i hvert fall – at vi skal være med på å gjøre mer framover. Vi har fått gode anbefalinger i rapporten fra ekspertutvalget for sirkulærøkonomi. Det er også noe vi kan fortsette å følge opp på hjemmebane. Vi har fortsatt innsatsen vår internasjonalt med tanke på marin forsøpling, og vi skal også fortsette med den lederrollen som Norge har vært med på å spille i disse plastforhandlingene. Norge har bl.a. tatt initiativ til at ulike land med ulik inngang kan møtes her i Oslo for å diskutere konkret hvordan en avtale faktisk kan se ut. Jeg opplever at den brobyggerrollen har bidratt til at vi nå er nærmere enn noensinne en tekst som verden faktisk kan enes om, en avtale som vi faktisk kan få plass. Det er i hvert fall inngangen vår til så raskt som mulig å få plass en videre prosess, så vi kan få landet denne avtalen.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:52:35]: Eg håpar det er i orden at eg har me meg ein rekvisitt på talarstolen.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:52:43]: Først vil eg takka interpellanten for å løfta dette viktige temaet. Som interpellanten nemnde, i 2017 stranda denne gåsenebbkvalen på Sotra. Han var på jakt etter maneter og kom inn i Øygarden. Då han vart obdusert, fann dei noko heilt anna enn mat i magen. Han var stappfull av plastposar. Dette vart eit globalt symbol på marin forsøpling, men òg ei brutal påminning om kva som skjer når plasten i havet hamnar i naturen og i dyra som lever der. Plasten forsvinn ikkje, den brytast ned til mikroplast, som spreier seg i havet i fisk, skaldyr og endar til slutt på tallerkenen vår.

Når plastforureininga aukar, aukar òg risikoen for at me får plast inn i vår eigen kropp gjennom maten me et. Havet er det største matfatet vårt, og det er i ferd med å bli forureina. Heldigvis har me gode forskingsarenaer i Noreg, som f.eks. NORCE, som forskar på nettopp utfordringa med mikroplast.

Då komiteen var på reise til India, var det ei sjokkerande oppleving. Me såg elver og kystområde fulle av plast. Underteikna trudde ikkje at me hadde same utfordringa i Noreg, men det har me. Langs heile kysten vår finnest det viker og berg som er fulle av plast. Det er ei stille krise, som me må ta på høgste alvor. Dette er eit globalt problem. Plast er ei handelsvare med lange verdikjeder, og Noreg kan ikkje løysa det aleine. Me må samarbeida med andre land, næringslivet og sivilsamfunnet. Det er mykje som blir gjort, men me kan gjera så mykje meir, f.eks. fremja berekraftig plastprodukt og bruk, redusera mengda plastavfall som ikkje blir gjenvunne og ikkje minst hindra at plast hamnar på avvegar.

Noreg har høge mål for gjenvinning og forbod mot enkelte eingongsartiklar. Produsentansvar blir utvikla, og EU har varsla nye krav om resirkulert plast i produkt.

Havet er livsviktig. Det gjev oss halvparten av planetens oksygen, absorberer 30 pst. av CO₂-utslippa og er jordas største karbonlager. Om me lèt plastproblematikken veksa, set me dette i fare og matfatet vårt med det.

Midt i alt dette, har me fått eit sterkt symbol inn på Stortinget – vandrekvalen. Han minner oss om kampen om plast i havet, at det er vår felles oppgåve å løysa – for natur, for klima og for den framtidige maten vår. Eg vil retta ein stor takk til Stiftelsen Framtidshavet og Kenneth Bruvik for å halda dette engasjementet oppe og kunnskapen levande. Deira arbeid utgjer ein forskjell. Og mykje av det me gjer i Noreg, verkar.

Eg har sjølv vore heldig og fått delta på nokre av desse ryddeaksjonane. Det ein ser i dag, er at ein finn ikkje lenger eingongsartiklar i strandsona, ein finn ikkje eingongssugerøyr, ein finn ikkje q-tips, ein finn ikkje bruskorkar. Politikk verkar.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [12:56:54]: Jeg vil takke representanten Ove Trellevik for å reise denne viktige interpellasjonen om plast i havet og spørsmålet om hvordan statusen i arbeidet er.

Da verdens land ikke klarte å bli enige i Sveits tidligere i høst, var det svært, svært skuffende. Plastforurensning er en trussel for miljø og mennesker over hele verden. Problemet er globalt, og da trenger vi en global avtale. En helt fersk rapport, publisert i går, Breaking the Plastic Wave 2025, av Pew forskningsinstitutt, viser at plastforurensning er langt mer omfattende enn tidligere antatt: 130 millioner tonn årlig – med risiko for å mer enn doble seg innen 2040. Det blir mer plast i havet enn fisk om noen år.

Målet med FNs resolusjon fra 2022 var å utvikle et internasjonalt rettslig bindende instrument mot plastforsøpling. Avtalen skal være dekkende for hele livssyklusen til plast, fra design og produksjon til håndtering og avhending – dette med livssyklusen er så viktig – slik at det ikke fokuseres bare på håndtering av avfall og resirkulering.

Regjeringen Solberg var meget engasjert i arbeidet for bærekraftig forvaltning av havet, og Norge har hatt en lederrolle i den nasjonale og internasjonale kampen mot marin forsøpling. Dagens regjering følger opp, og jeg vil ønske statsråd Bjelland Eriksen all mulig lykke til i dette enormt viktige arbeidet.

Det kan nå være grunn til å vurdere om det er bedre med en sterk avtale mellom ambisiøse land enn en svak avtale med alle. Jeg sier at det kan være «grunn til å vurdere». Jeg har ikke fasiten på dette, men jeg synes det er et viktig tema å reise – fordi vi trenger en global avtale snarest mulig. Vår planet er 71 pst. vann, og livet på jorden og livet i havet henger uløselig sammen. Jeg har et håp om at vi kan ordne dette problemet. Da vil vi også få en mer bærekraftig global økonomi, som gir folk sunnere helse og et renere miljø.

Jeg er stolt over at Høyre i vårt alternative budsjett styrker innsatsen mot marin forsøpling globalt med 15 mill. kr – og 10 mill. kr i Norge. Dette er et så viktig arbeid, både globalt og nasjonalt.

Takk igjen for en viktig interpellasjon. Grønn sirkulærøkonomi er viktig til lands og ikke minst til vanns. Som alle de andre store problemene vi har innen miljø, klima og natur, så kan dette fikses. Det kan håndteres hvis vi gjør det kraftfullt og gjør det sammen.

Maren Grøthe (Sp) [13:00:41]: Plast i havet og marin forsøpling er et alvorlig problem, både i Norge og i verden. Globalt fortsetter plastforsøplingen å øke og påvirke alt fra marine økosystemer til menneskers helse når mikroplast sprer seg både i mat, i vann og i luft. Det fører til store miljøutfordringer i økosystemene og er en trussel for biologisk mangfold. Samtidig er havet selve grunnlaget for verdiskaping langs kysten over hele Norge, og både fisk, sjøfugl og kystsamfunnene våre merker konsekvensene når avfall skyldes i land, eller ender i næringskjedene våre.

Arbeidet med en internasjonal plastavtale er et viktig ledd i dette arbeidet. Samtidig bør vi satse på arbeidet mot marin forsøpling i Norge. Det handler om å sørge for at vi slipper ut mindre plast i havet, men også om å rydde kysten vår for den plasten som allerede er der.

I et av landets mest verdifulle og sårbare kystøkosystemer, ytterst mot storhavet, ligger Frøya. Her fører den norske kyststrømmen og atlanterhavsstrømmene avfall nordover langs kysten, og det skyldes i land akkurat her. Derfor er jeg veldig glad for at et av de gjennomslagene som Senterpartiet nå har fått i budsjettavtalen, er to millioner ekstra til Mausund Feltstasjon. Mausund Feltstasjon i Frøya kommune gjør et enormt arbeid for å rydde marint søppel langs kysten i Midt-Norge – øy for øy, fjære for fjære, fra Osen i nord til grensen mot Møre i sør. De finner både norsk og store mengder utenlandsk søppel som har drevet med Golfstrømmen. Selv forteller de at områdene de rydder, er så omfattende at når én fjære er ryddet, kan den være full av søppel igjen allerede neste år. Det beskrives som et evighetsprosjekt, og det gjør stort inntrykk, når man har vært der, å se de enorme mengdene søppel som ryddes i land der hver eneste uke.

Gjennom at feltstasjonen brukes jevnlig av både organisasjoner, skoler og universiteter, er de både en arena for formidling om viktig kunnskap om plastforsøpling i havet, og en viktig arena for både forskning og utvikling, sammen med bl.a. NTNU og SINTEF.

Senterpartiet mener vi må satse videre på sånne arenaer, for vi tror det også kan være et viktig ledd i dette store arbeidet. Norge og verden skal leve av havet vårt i framtiden, og det krever et bredt spekter av tiltak, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Ove Trellevik (H) [13:03:49]: Tusen takk for debatten. Det er veldig kjekt å høyra engasjementet frå fleire parti om kor viktig det er å ha denne interpellasjonen, og ikkje minst det fokuset som me treng for å få ein god internasjonal avtale og internasjonale reglar som verkar. Eg er veldig takknemleg for at statsråden ønskjer å følgja opp akkurat dette og gjera noko som verkar både her heime, som ein seier, og ute i den internasjonale samanhengen. Eg støttar veldig opp om at Noreg framleis skal ha ei leiande internasjonal rolle i dette arbeidet, sånn som statsråden legg opp til.

Eg må få lov til å utfordra statsråden her frå talarstolen i dag og invitera han til å ta imot denne vandrekvalen ein månads tid i løpet av vinteren, og ha han på kontoret sitt som eit symbol på framtidshavet og på at han har Stortinget si støtte i det viktige arbeidet han skal gjera når han skal prøva å få til betre og meir samhandling internasjonalt for å få på plass ein internasjonal og god avtale som verkar, for å få redusert dei utfordringane som plast i havet gjev oss. Takk for debatten.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:05:18]: Jeg må få lov til å si at jeg er veldig glad for at vi har debatter som dette i stortingssalen. Det er mye vi er uenige om, og sånn skal det være, men det er også mye vi er enige om. Sånn er det ikke i alle land. At vi er så enige om en så stor miljøutfordring som det plast i havet er, er et godt utgangspunkt for at Norge fortsatt kan spille en langsiktig rolle for å finne løsninger på dette problemet.

Jeg er også glad for at alle er så enige om at denne problemstillingen handler om hele livsløpet, og at vi ikke bare klarer å gjøre dette gjennom ryddetiltak i Norge alene. Jeg synes representanten Grøthe sa det godt da hun minnet oss på evighetsperspektivet, som mange som er der ute og rydder i dag, opplever. Det er nettopp fordi havstrømmene hele veien tilfører ny plastforurensing vi ikke får ryddet opp i hvis vi ikke klarer å gjøre noe med hele verdikjeden her i praksis. Det skal vi være med og bidra til.

Nettopp fordi vi skal være med og bidra til det, vil jeg bare si til representanten Bjørnsen at jeg skjønner veldig godt hvor utfordringen om vi skal gå for alle land eller bare noen land, kommer fra. Det kan også være at vi kommer til et punkt hvor vi reelt må ta et sånt valg. Foreløpig mener jeg imidlertid at vi fortsatt skal kjempe for en avtale alle land er med i. Grunnen til det, er at mange av de landene som ikke i utgangspunktet ønsker seg tiltak, er nettopp landene som designer og produserer plast. Hvis de landene ikke er en del av en forpliktende avtale, kommer det også til å bli veldig vanskelig å finne en avtale som reelt gir løsninger på bredere plastutfordringer enn bare avfallshåndteringsproblematikken. Jeg tror ikke at vi kommer til å lykkes hvis ikke vi klarer å lage en avtale som ikke kommer til å være perfekt fra starten, men som kan utvikles over tid, og hvor både land som forbruker land, og land som produserer plast, er en del av det. Det er fortsatt det Norge jobber for.

Avslutningsvis vil jeg for det første si at jeg veldig gjerne tar imot utfordringen fra representanten Trellevik. Jeg vil takke for interpellasjonen, og vandrehvalen er hjertelig velkommen på mitt kontor i løpet av vinteren. Jeg vil også takke alle dem som gjør en innsats for å være med og begrense plastforurensing og plastproblemet. På Hold Norge Rent finnes verktøyet Rydde. Der kan man se både hvor det er behov for ryddeaksjoner, og hva man kan gjøre, og man kan melde inn hva man har gjort. Det er et meget godt verktøy for dem som har lyst til å engasjere seg videre i denne problematikken.

Dette er viktig for Norge, ikke minst symbolisert ved at jeg brukte nesten en uke i Genève midt i valgkampen. Vi skal fortsette å ta lederskap på dette området. Det haster med å få på plass en avtale, og vi skal gjøre vårt for å være med og bidra til det. Takk for debatten.