Une Bastholm (MDG) [15:18:16]: Takk til presidenten for en veldig enkel overgang tilbake til temaet. Vi får ro oss tilbake til jordbruksoppgjøret.

Norsk landbruk skal gi oss god matberedskap og samtidig bidra til å bremse klima- og naturkrisen. Årets jordbruksoppgjør er en klar forbedring for klimaet, for naturen og for Oslofjorden spesielt, men vi trenger at framtidige oppgjør tydeligere prioriterer både systemiske endringer og enkelttiltak som reduserer utslipp gjennom god agronomi, ressursutnyttelse, mindre kjøring og transport, styrket karbonlagring i jorda og mer sirkulære matsystemer, i tillegg til ny klimateknologi. Vi kan ikke tenke at det er avl eller tilsetning i dyrefôret som er hovedgrepet for å få ned utslippene, selv om det kan supplere positivt når det gjøres riktig.

Dessverre viste Riksrevisjonen i sin undersøkelse nylig at det ikke er sannsynlig at målet i jordbrukets klimaavtale nås, og at oppfølgingen har manglet strategi, ansvarsfordeling og virkemidler som står i forhold til ambisjonene. Problemet er altså politisk, ikke hos bøndene. Dette er alvorlig.

Økologisk agronomi er et eksempel på systemiske grep for klima og natur vi må styrke. Det er bra med økt pristilskudd til økologisk grønt og melk og styrking av økonomien til økologiske kornbønder, men det skulle også bare mangle når Stortinget har vedtatt mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, og at det skal stimuleres til økt omsetning og etterspørsel etter økologisk. Jeg har en klar oppfordring til både regjeringen og faglagene, selvfølgelig med respekt for at det er tøffe prioriteringer alle skal gjøre: Innsatsen for økologisk må styrkes kraftig framover! Det er nå krafttaket for økologisk må komme. Forbrukerne er klare, etterspørselen øker. Nå må politikerne og faglagene stille opp og ikke svekke tilliten til leveransene, sånn at butikkene og forbrukerne gir opp igjen.

Økologisk agronomi bevarer insekter, fugler og annet naturmangfold vi er avhengig av. Det bygger kunnskap om jordhelse og hvordan vi kan klare oss uten importert gjødsel og dyre sprøytemidler. Ikke bare som spydspiss og kunnskapsbank, men også i seg selv bidrar økologisk matproduksjon til viktig matberedskap i en urolig verden med stadig nye handelsbarrierer, høye energipriser og råvarepriser og økende klimaendringer.

Miljøpartiet De Grønne er glad for at vi sammen med partiene vi har forhandlet om budsjett med, har fått til økning i bevilgningene til Økologisk Norge, Norsk senter for økologisk landbruk og Bondens marked i revidert nasjonalbudsjett. Den viktigste barrieren for mange av de bøndene som skal gå over til økologisk, er risiko, og derfor må vi også ta i bruk offentlige anskaffelser.

Geir Pollestad (Sp) [15:21:37]: Eg har gledd meg til å seia følgjande til representanten Erlend Larsen: Her må du kunna din historie! Larsen peiker på jordbruksoppgjeret i 2014 og 2017 og seier at det då vart stemt imot. Då var det jo ikkje nokon avtale. Det vart jo brot dei åra. Men Senterpartiet har stemt mot ein inngått avtale. Det gjorde ein i 1997. Eg trur ein enno diskuterer i partiet kor stor suksess det var.

Når det gjeld historieskrivinga til Høgre i det vidare, peiker dei på at marknadsreguleringa er eit hinder for norske bønder og for inntektene. Det er vel slik at historia har vist oss at om det er noko som er øydeleggjande for inntektene til matprodusentane, er det overproduksjon. Historisk sett har det vore fallande prisar som har vorte kompensert med auka produksjon, som har ført til endå meir fallande prisar og i neste rekkje konkurs. Det er jo difor me har den reguleringa me har av marknaden i Noreg, for at det ikkje skal skje igjen.

Det er viktig at me i denne avtalen får på plass ei ordning for samordninga i forbindelse med svangerskap og fødsel. Det gleder Senterpartiet seg stort over, og det skal me følgja opp i statsbudsjettet som kjem.

Senterpartiet er forsiktig med å inngå i politiske fleirtal i jordbrukspolitikken der Framstegspartiet er ein del av det, for ein gjev ein liten flik, men stemmer altså mot heilskapen. Ein gjev nokre millionar, men stemmer mot milliardane. Det er ein ganske dårleg landbrukspolitikk.

Eg vågar å seia dette, for representanten Strifeldt har takka og ønskt oss god sommar og sagt han ikkje skal ha fleire innlegg. Han har ein tendens til å ta innlegg etter mine innlegg. Det er eit faktum at Framstegspartiet manglar respekten for dei berebjelkane som jordbruksforhandlingane, tollvernet, marknadsreguleringar og eigedomslovgjevinga faktisk er. Det er det dette handlar om. Eg har likevel lyst til å rosa Høgre og Framstegspartiet for å vera så tydelege som dei er i innstillinga, for er det noko som er vanskeleg og farleg for den landbrukspolitiske diskusjonen, er det oppfatninga at dette er eit felt der me er einige om alt.

Nei, me er ikkje einige om alt. Det er store skilje, men dei seinare åra har kanskje litt for mykje av energien vorte brukt til å diskutera internt mellom parti som definerer seg som landbrukspositive parti. No meiner eg det er viktig å få dei reelle konfliktlinjene opp og fram. Det meiner eg både innstillinga og debatten om jordbruksoppgjeret har gjort.

Solveig Vitanza (A) [15:24:42]: Jeg skal ikke dra ut denne debatten noe særlig lenger. Jeg mener vi har hatt en god debatt som helt klart og tydelig viser de politiske skillelinjene mellom de rød-grønne partiene og FrP og Høyre. Jeg ville først og fremst varsle at Arbeiderpartiet i dag går inn i forslagene nr. 30 og 32, som er løse forslag.

Avslutningsvis vil jeg takke norske bønder, for norsk landbruk har gjennom mange år vist en imponerende evne til omstilling. Bøndene tar i bruk ny teknologi, forbedrer driftsmetoder, reduserer utslippene og tilpasser seg stadig strengere krav til både klima, miljø og dyrevelferd. Samtidig leverer de noe av det viktigste vi trenger i samfunnet, nemlig trygg mat.

I en tid der matsikkerheten har fått en helt ny betydning, skal vi være stolt over at norske forbrukere har høy tillit til maten som produseres i Norge. Den tilliten kommer ikke av seg selv. Den skapes hver eneste dag gjennom bøndenes arbeid, gjennom høye kvalitetskrav og gjennom fokus på god dyrehelse.

Jeg ønsker alle sammen god sommer.

Geir Jørgensen (R) [15:26:26]: Takk for en god debatt så langt.

Når vi i Rødt har valgt å støtte årets jordbruksoppgjør, årets jordbruksavtale, er det et valg vi gjør, for det er til syvende og sist vi som sitter på Stortinget, som har det siste og største ansvaret for hvordan norsk landbrukspolitikk ser ut. Stortinget kan ikke abdisere i landbrukspolitikken.

Når det gjelder fiskerinæringen, som representanten Strifeldt fra FrP refererte til her, har vi sett Riksrevisjonens siste grundige gjennomgang av norsk fiskeripolitikk, og man får altså den sterkeste kritikken: at den politikken som faktisk blir ført, ikke er i samsvar med de samfunnsmål vi som nasjonalforsamling har satt for fiskeriene. Det er noe å ta med seg, for vi skal ikke komme dit i landbruket.

At det går så godt i næringen, kan man gjerne si, men når man har tendenser som går mot kapitalintensiv stordrift, er det ikke godt nok å si at det går godt i næringen, for næringen består jo til enhver tid av dem som er igjen. Hvor er de som ikke fikk til å starte opp? Hvor det er de som ga opp? Som vi ser i fiskeriene: Det går kjempegodt i næringen, men det har gått att og ned med svært mange kystsamfunn. Det er resultatet av en uregulert politikk, og at Stortinget ikke bruker sine muligheter der de kan til å oppfylle de samfunnsmålene vi har satt for politikken. Det tror jeg er ganske viktig å ta med seg, for dette vil uvegerlig føre til sentralisering. Det vil svekke selvforsyningen, beredskapen og grunnlaget for bosetting i distriktene.

Man kan gjerne også si at markedet gjør noen frie. Ja, markedet gjør oss faktisk fri for alt. Det er resultatet hvis vi lar markedskreftene råde i landbruket, sånn Norge ser ut.

Med det skal jeg komme med en liten stemmeforklaring. Rødt støtter subsidiært forslag nr. 30, fra Senterpartiet og KrF, og vi støtter løst forslag nr. 32, fra Senterpartiet.

God sommer, alle sammen!

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:29:20]: Urovekkende, sa KrFs representant om at FrP og Høyre i innstillingen i praksis viser at de ønsker å gå vekk fra den norske modellen med jordbruksforhandlinger på våren. Jeg er helt enig: Det er urovekkende. Men det er noe som er enda mer urovekkende, og det er at det samme partiet vil innsette FrP og deres leder, Sylvi Listhaug, som statsminister, sånn at det som er urovekkende, kan bli virkelighet. Det er urovekkende.

Ikke nok med det: Representanten Strifeldt, som har vært veldig tydelig på hva FrP ønsker av betydelige og til dels radikale endringer, i den forstand at det er et helt annet system enn det vi har i dag, mente at fjerning av tollvern var et viktig grep, og han skulle samtidig styrke heltidsbonden. Men det er jo de produsentene som produserer aller mest i volum, som er helt avhengige av at vi har et velfungerende importvern. Så disse to tingene henger ikke sammen og vil uten tvil redusere norsk matproduksjon.

Representanten Strifeldt sa videre at de driver ikke med gjetting. Hvis man ikke driver med gjetting, er det i hvert fall hevet over tvil at dette vil redusere norsk selvforsyningsgrad og ikke minst matsikkerhet i en veldig urolig tid i verden.

Videre mente FrP at man skulle gi mer makt til bønder, men da er det i hvert fall en dårlig idé å ta bort den unike norske modellen med jordbruksforhandlinger, for det finnes knapt noe land i verden hvor næringen har så direkte makt og innflytelse, men også ansvar, som det den har i Norge.

Disse slagordene fra FrP er urovekkende, men det mest urovekkende er, som sagt, at FrP har et partiprogram og en leder som ønsker å sette det ut i livet.

Det samme var vi litt innom når det gjaldt husdyrhold. Hvis man fjerner ordningen med melkekvoter i Norge, er det over tid sånn at mye av produksjonen av melk vil bli borte fra Vestlandet, fra fjellområdene våre, fra Nord-Norge, og flyttes og sentraliseres til de mest lettdrevne områdene på Østlandet. Vi mister også korn- og grønnsakproduksjon som en konsekvens.

Videre advarte FrPs representant Strifeldt om at det var krevende å øke tilskuddene så mye som i årets avtale, for da ville man bli avhengig av det til enhver tid sittende flertall på Stortinget. Utfordringen er jo nettopp at FrP vil kunne inngå i det flertallet og realisere den uforutsigbarheten.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [15:32:36]: Det er mye bra i dette jordbruksoppgjøret. Vi styrker velferdsordningene, satsene blir økt, og vi tar noen viktige steg for å gjøre hverdagen litt tryggere for dem som produserer maten vår. Det er viktig.

Jeg er spesielt glad for at samordningen fjernes for tilskudd til avløsning ved svangerskap og permisjon. Det er viktig, og det betyr mye for mange kvinner i landbruket. Men samtidig sitter jeg igjen med et spørsmål som jeg opplever ikke svares særlig godt ut: Hvis samordningsregelen er urimelig når en skal ha barn, hvorfor er den plutselig grei når en blir syk? Jeg får ikke den logikken til å gå opp. For dette rammer akkurat de samme menneskene – bønder som er nødt til å ha en jobb ved siden av gården for å få økonomien til å gå rundt. Det er ikke akkurat unntaket i norsk landbruk. Det er hverdagen for mange, og mangesysleriet har jo blitt tatt opp fra talerstolen her allerede, bl.a. fra representanten Fiskaa.

Når folk blir syke, blir inntekten utenfor gården trukket fra det de kan få til avløser. Konsekvensen er enkel: Noen lar være å skaffe avløser, noen går på arbeid når de burde vært hjemme, og noen står i fjøset selv om kroppen egentlig sier stopp. Vi vet også at den ytterste konsekvensen av det kan være dyretragedier og landbrukstragedier. Det er ikke fordi de ønsker det at de gjør dette. Det er fordi regnestykket ikke går opp. Avløsertilskuddet er ingen premie. Det er ikke en ekstra inntekt, men det er hjelp til å dekke en faktisk utgift når sykdom gjør at en trenger at noen andre gjør jobben på gården. Da blir det ganske rart at staten skal trekke i den hjelpen fordi en har vært nødt til å skaffe seg annen inntekt. Og så sier vi i denne salen at vi vil ha rekruttering til landbruket. Vi sier at vi skal styrke beredskapen, og vi skal ta vare på bøndene. Da kan vi ikke samtidig ha et regelverk som gjør det dyrere å være syk bare fordi en driver gård.

SV er derfor tydelig på at vi må fullføre det arbeidet som vi har begynt på. Når vi først rydder opp i samordningsregelen på ett område, bør vi også rydde opp der den fortsatt skaper problemer. Blir en syk, skal en kunne få den hjelpen en trenger uten å bli straffet økonomisk for at en har arbeid utenfor gården. Det burde egentlig være ganske opplagt. Jeg oppfordrer folk: Det er ingen skam å snu. Bli gjerne med på forslag i saken fra SV og flere.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:35:24]: Nå var presidenten streng, men jeg har ikke latt meg provosere av statsråden eller andre som har vært her oppe på talerstolen.

Jeg skal bare komme med en liten stemmeforklaring. Jeg varslet i et tidligere innlegg at vi skal stemme for forslaget fra Senterpartiet og KrF, nr. 30. Vi vil også stemme for Høyres justerte forslag, nr. 25 og 26.

Jeg vil takke for en god debatt, og så vil jeg på en ordentlig måte få ønske samtlige motdebattanter – politiske uenigheter til side – en god sommer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:36:13]: På bildet bak presidenten ser vi at det blir pløyd, og det var jo et tegn på at det var nasjonsbygging og en ny tid for landet, og det var en tid da kampen om maten var veldig hard. Samtidig er det å produsere mat like viktig nå som det var da, og det kommer til å være like viktig om 50 og 100 år. Det kommer aldri til å gå av moten å spise. Mat er et grunnleggende behov, og de siste årene har vist oss hvor viktig det er å ha nasjonal beredskap og å ha nasjonal evne til å produsere mat til egen befolkning. Kampen om maten er blitt hardere, og det blir brukt i storpolitikken på en helt, helt annen måte.

Når man leser innstillingen, skulle man tro at det er noen av partiene i Stortinget som ikke har fått med seg hva som skjer i verden ellers. Der var det da en landbrukspolitisk talsmann fra Finnmark, fra FrP. I Finnmark har vi verdens nordligste melkeproduksjon – vi har verdens nordligste melkeproduksjon i Finnmark. Hvem tror at den hadde vært mulig å ha med Fremskrittspartiets politikk? Det hadde vært helt umulig med den tollpolitikken som Fremskrittspartiet ønsker, og med det store kuttet i støtten til norsk matproduksjon som Fremskrittspartiet ønsker. En mer markedsbasert melkeproduksjon ville selvfølgelig ha gjort at melkeproduksjonen i Tana, i Alta og i Lebesby ble ulønnsom, og er det klokt å svekke matberedskapen i Norge i en tid da usikkerheten er større? Svaret er selvfølgelig nei.

Når da Fremskrittspartiet stemmer mot avtalen i år, er ikke det noe nytt, for Fremskrittspartiet har gjort dette år etter år og er en utrolig stor trussel for den norske bonden og for norsk matproduksjon. At Høyre gjør det, er derimot blitt en nyere tradisjon, for da jeg selv var landbruksminister i 2013, var det sånn at Høyre protesterte, men de stemte for den inngåtte avtalen. Da var det også en representant for Vestfold som møtte på Stortinget for Høyre. Nå stemmer Høyre mot en inngått avtale, og det er noe nytt fra Høyre, for tidligere har Høyre hatt ansvarlighet og anstendighet og respektert inngåtte avtaler.

Det Høyre nå gjør som også er nytt, er at de gjør de samme som Fremskrittspartiet: De salderer statsbudsjettet på høsten, selv om Stortinget har gjort et vedtak der man har stadfestet avtalen mellom staten og norske matprodusenter. Så tar Fremskrittspartiet, og det har de gjort i alle år, de pengene til andre typer prosjekter, men det har også Høyre bydd på de siste årene – at de gjør det. Det finnes ikke noe annet område der Høyre er så uanstendig at de tar pengene fra en inngått avtale mellom staten og en eller annen aktør. Fremskrittspartiet har vært så uanstendig over tid.

Fremskrittspartiet, som sier at de er opptatt av Norge, bør begynne å sette seg inn i konsekvensene av egen politikk. Den er et målrettet angrep på norsk matproduksjon, på norsk selvforsyning og norsk beredskap. At Høyre nå også slutter seg til den typen politikk, det er uklokt, det er ikke konservativt, og det vil være et utrolig målrettet angrep på den norske bonden.

Une Bastholm (MDG) [15:39:21]: Det har vært en god debatt, synes jeg, og hva er vel en bedre måte å avslutte på enn tre ekstra ord om økologisk før sesjonen er over? Jeg vil gi som stemmeforklaring at vi også kommer til å stemme subsidiært for det løse forslaget, forslag nr. 30, som handler om å få til mer tilgang på økologisk melk nå når etterspørselen er høy. Vi vil også rette oppmerksomheten særlig mot det forslaget som handler om å be regjeringen foreslå et mål for økologisk andel i offentlige innkjøp. Jeg håper på tilslutning fra flere partier til dette – det er jo et flertall i Stortinget som har satt et mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032 – og vi sier samtidig at da forventer vi også at staten gjør noe for å øke etterspørselen. Det viktigste staten kan gjøre da, er å bruke de offentlige innkjøpene. Det er den tydeligste tryggheten økologiske bønder har for å vite at de får solgt varene sine som er økologiske.

Og god sommer!

Erlend Larsen (H) [15:41:09]: Det er alltid interessant å høre på når politiske motstandere leser opp forhåndsskrevne innlegg som tyder på at de ikke akkurat har satt seg veldig godt inn i hva vi står for. Jeg kan ramse opp noen få her, f.eks. Isak Veierud Busch fra Arbeiderpartiet, som snakker om å importere lavkostforhold til et høykostland. Det er ikke der vi står, og det har vi heller aldri sagt. Hvis man hadde lest merknadene våre, hadde man fått med seg det.

Solveig Vestenfor vil stemme mot markedsregulering og tollvern. Ja, vi er åpne for å regulere og åpne noe når det gjelder tollvern, men vi er for tollvern som prinsipp. Når det gjelder markedsregulering, har vi snakket om økologisk melk og egg. Vi er altså for markedsregulering som prinsipp fremdeles, selv om jeg personlig er ganske tvilende til at markedsregulering er med på å bidra til at vi blir selvforsynt med mat.

Pollestad nevnte at det var to av de fire årene jeg nevnte, som man hadde en god grunn eller en unnskyldning for, men jeg nevnte to andre år som ikke ble nevnt, men det kan vi la ligge.

Sandtrøen og representanten fra KrF finner det urovekkende at Høyre vil avvikle forhandlingsinstituttet. Hvor har de det fra? Jeg må si at fantasien er det ingenting å si noe på.

Til Trygve Slagsvold Vedum: Fremskrittspartiet får svare for seg selv, men det ble produsert melk og mat i Finnmark også gjennom åtte år med Solberg-regjering. Han mener også at vi er uanstendige som stemmer mot avtalen. Hvis han hadde vært med i debattens begynnelse og hørt hva vi sa der, er det altså sånn at Stortinget består av en rekke partier, og vi er valgt inn her fordi vi skal stå for hver vår politikk. Hvis en avtale som en til enhver tid sittende regjering eller et annet flertall inngår, strider mot det vi mener er riktig, må det vel være opp til oss å stemme imot – slik Senterpartiet gjorde i 1997, 2014, 2015, 2017 og 2021. To av disse fem årene var det Pollestad forsvarte.

At vi stemmer imot jordbruksavtalen, handler ikke om noen som helst kritikk til bonden. Det betyr, som jeg sa i et av mine tidligere innlegg, at vi viser til at gjennom de siste fem årene har overføringene til bøndene økt – som Pollestad sa – fra 700 mill. kr til 7,8 mrd. kr. Vi hadde støttet det hvis det hadde vært en moderat vekst. Vi er ikke mot forhandlingsinstituttet, som enkelte forsøker å skape et bilde av. Det er vi tilhengere av, men vi er også tilhengere av en moderat vekst, og vi hadde støttet avtalen hvis vi i tillegg så at den voldsomme veksten på vel ellevegangeren hadde gitt en tydelig økning i matproduksjon og norsk selvforsyning – men det gjør den ikke. Det er årsaken til at vi sier nei.