Andre visepresident Lise Selnes (A) [10:19:48] (ordfører for saken): Stortingsrepresentantene Arild Hermstad og Julie E. Stuestøl har fremmet et representantforslag om å endre kriteriene og en ny prosess for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité.

Jeg viser til at Stortinget over tid har foretatt flere endringer i valgbarhetskriteriene for medlemmer av Nobelkomiteen. Endringene har i hovedsak hatt som formål å styrke Nobelkomiteens uavhengighet fra norske myndigheter. Basert på den grundige gjennomgangen som ble gjort av alle partiene på Stortinget i 2018, finner presidentskapets flertall ikke grunnlag for å foreslå endringer i valgbarhetskriteriene eller prosessen for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité nå.

Presidentskapet ser imidlertid at det er behov for en ny og helhetlig gjennomgang av alle valg Stortinget gjør. Eventuelle endringer i valgbarhetskriteriene for medlemmer av Nobelkomiteen bør ses i lys av en slik bredere gjennomgang. Presidentskapet finner derfor ikke grunnlag for å vedta representantforslaget.

Jeg viser ellers til merknadene i innstillingen og rår Stortinget til å fatte vedtak i samsvar med tilrådingen.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa (SV) [10:21:19]: Fyrst vil eg takka MDG for dette initiativet og det opphavlege representantforslaget. Eg fremjar i innstillinga forslag som liknar mykje på dei opphavlege forslaga frå MDG.

Nobelkomiteen er uavhengig, blir det påstått. Grunnen til at eg trur me alle ønskjer å ha ein uavhengig komité, er at Nobelkomiteen skal stå fritt til å utnemna prisvinnarar – utan å måtta ta omsyn til kva som tener Noreg og norsk utanrikspolitikk til ei kvar tid. Det kan vera fredsforkjemparar og menneskerettsforkjemparar som taler stormaktene midt imot. Det kan vera prisvinnarar som blir rekna som kontroversielle, både i norsk og internasjonal offentlegheit. Eg vil seia at det skal godt gjerast å ikkje irritera nokon med makt viss du arbeider for fred i ei verd prega av krig, manglande respekt for folkeretten og auka stormaktsrivalisering.

Når kritikken av prisvinnaren og Nobelkomiteen kjem, er det viktig og bra at det ikkje er Stortinget eller regjeringa som står ansvarleg for det valet. Det ville ha vore uheldig viss ein kunne påstå at Noreg bruker fredsprisen til å oppnå utanrikspolitiske mål, eller at Noreg unngår å finna vinnarar som hadde fortent prisen, men som me ikkje tør å peika på i frykt for negative konsekvensar.

Difor kom jo også standardsvaret om at komiteen er uavhengig. Men er det sant? Det er i alle fall ein veldig diskutabel påstand, for å seia det sånn, og det er i alle fall ikkje veldig lett for alle andre å sjå med dagens kriterium og prosess for utnemning. For sanninga er at det er ingen andre kriterium enn at eit av dei større partia på Stortinget synest at du er ein bra kandidat. Det finst ingen krav eller føringar om at medlemene skal ha greie på eller erfaring frå det feltet Nobelkomiteen arbeider med, nemleg fred, diplomati, nedrusting og konfliktløysing.

Difor, og fordi prosessen utelukkande er bestemt av styrkeforholdet på Stortinget, er det ein svært tynn påstand at komiteen er uavhengig. Og om det enkelte medlem eller komiteen som heilskap skulle vera aldri så heiderlege og ubestikkelege, er det ingenting ved kriteria eller prosessen som sikrar ein uavhengig komité.

Eg stiller meg sjølvsagt bak ønsket til eit samla presidentskap om ein heilskapleg gjennomgang av alle sånne utval, men dette tilfellet, som gjeld utnemning av Nobelkomiteen, bør Stortinget no retta opp i.

Då tek eg opp forslaga i innstillinga.

Julie E. Stuestøl (MDG) [10:24:38]: Den norske Nobelkomité ble etablert av Stortinget i 1897, med formål om å velge mottakere av Nobels fredspris. I henhold til Alfred Nobels testamente skal prisen for fredsforkjempere deles ut av en komité på fem personer som skal velges av det norske storting.

Opp gjennom årene har kriteriene for hvem som kan sitte i Nobelkomiteen, endret seg. I de første tiårene var det vanlig at både sittende stortingsrepresentanter og statsråder var med i komiteen. I 1936 ble praksis endret, slik at fungerende regjeringsmedlemmer ikke lenger fikk sitte i komiteen. I 1977 ble gjeldende praksis at heller ikke sittende stortingsrepresentanter kunne velges inn i Nobelkomiteen. Målet for begge disse endringene var å frikoble Nobelkomiteens vurdering fra norske politiske hensyn.

Verden har forandret seg dramatisk siden 1977. Epstein-skandalen, som involverte tidligere leder av Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, har sjokkert verden. Vi lever i en tid der USAs president stiller spørsmål ved Nobelkomiteens uavhengighet, og det er det ingen grunn til, men det understreker at komiteens uavhengighet og faglige integritet er avgjørende for å opprettholde fredsprisens legitimitet. Den etablerte praksisen for valg av medlemmer til Nobelkomiteen har i hovedsak vært politisk, hvor partienes styrkeforhold på Stortinget i stor grad har avgjort sammensetningen. Det har ført til at noen partier har nominert kandidater basert på politisk ståsted eller lang og tro tjeneste.

MDGs utgangspunkt er at valg av medlemmer til Nobelkomiteen primært må baseres på kandidatenes faglige kvalifikasjoner innen fredsarbeid, nedrustning, konfliktløsing, diplomati og internasjonale relasjoner. En bredere profesjonell forankring vil styrke komiteens arbeid, bidra til større tillit internasjonalt og sikre at prisen formål ivaretas på best mulig måte. Epstein-skandalen utgjør mye av bakteppet for at vi fremmet dette forslaget i vår, og at Thorbjørn Jagland, som ledet Nobelkomiteen i seks år, samtidig hadde omfattende kontakt med overgrepsdømte Epstein. Det er en skandale, og når medlemmer av Nobelkomiteen ikke holder sin sti ren, ødelegger det for fredsprisens legitimitet og troverdighet.

Jeg merker meg at flertallet i presidentskapet ser behov for en ny helhetlig gjennomgang av de valg Stortinget gjør, og at eventuelle endringer i valgbarhetskriteriene for medlemmer av Nobelkomiteen bør ses i lys av en slik bredere gjennomgang. Det tar jeg med meg som et positivt signal, selv om MDGs forslag ikke får flertall i dag. Jeg varsler at MDG derfor støtter forslagene fra forrige taler.