Lars Haltbrekken (SV) [11:59:08] (ordfører for saken): Respekten for menneskerettighetene er på retur i store deler av verden. I Norge har menneskerettighetene fortsatt en sterk stilling, men også her finnes det utfordringer.

Flertallet i komiteen understreker betydningen av Norges institusjon for menneskerettigheters rolle og funksjon som Norges menneskerettighetsinstitusjon, særlig i en situasjon hvor man står overfor store utfordringer. Flertallet deler derfor Norges institusjon for menneskerettigheters syn om at det er nødvendig å fortsette arbeidet med å fremme og beskytte grunnleggende menneskelige rettigheter.

Flertallet viser også i innstillingen til fem ulike anbefalinger og menneskerettslige temaer som Norges institusjon for menneskerettigheter kommer med:

• Stortinget bør grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet.

• Regjeringen bør foreslå lovendringer som gjør det lettere å straffe bakmenn og andre som legger til rette for at barn rekrutteres til kriminelle nettverk.

• Regjeringen bør kartlegge dagens praksis med støtte til samiske rettighetshavere i inngrepssaker.

• Regjeringen bør foreslå endringer i utlendingsloven og utlendingsinternatforskriften som reduserer risiko for menneskerettighetsbrudd ved utlendingsinternatet på Trandum.

• Regjeringen bør sikre bedre tilgang til BankID og andre former for elektronisk ID for digitalt sårbare grupper, særlig eldre og personer med funksjonsnedsettelse.

Flertallet i komiteen viser også til tidligere årsmeldinger og hvordan NIMs anbefalinger har blitt fulgt opp eller ikke fulgt opp, og det finnes områder der NIMs anbefalinger ikke er blitt fulgt opp. Blant annet viser flertallet til forslaget fra NIM om en helhetlig evaluering av Fosen-saken. Det har fortsatt ikke kommet.

NIM anbefaler også, som sagt, at man kartlegger hvordan dagens praksis er med ulike former for støtte fra offentlige myndigheter til samiske rettighetshavere i forbindelse med konsultasjoner eller annen behandling av naturinngrep og utbyggingssaker. Det er viktig at dette blir fulgt opp, særlig i lys av de planene som er for utbygging av vindkraft i Finnmark.

Ronny Aukrust (A) [12:02:25]: Jeg vil få starte med å takke Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, for en god og grundig årsmelding. NIM har en sentral rolle i vårt demokrati, og institusjonen skal fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. Årsmeldingen gir Stortinget et viktig bilde av både utviklingen og utfordringene på menneskerettighetsfeltet.

Det overordnede bildet er at menneskerettighetene fortsatt står sterkt i Norge. Det skal vi være veldig glad for. Årsmeldingen er også en tydelig påminnelse om at dette ikke er noe vi kan ta for gitt.

NIM minner oss på at respekten for menneskerettighetene er på retur i store deler av verden, og at også Norge har utfordringer, bl.a. knyttet til retten til privatliv, forholdene i fengslene, vold i nære relasjoner, barns rettigheter og digitalt utenforskap. Det er særlig grunn til å merke seg at menneskerettslige utfordringer ofte rammer dem som allerede står i en sårbar situasjon. Barn, eldre, innsatte, mennesker med funksjonsnedsettelser, samiske rettighetshavere og personer som sliter med å forstå eller håndheve egne rettigheter, er blant de gruppene som omtales i meldingen. NIM peker bl.a. på alvorlige utfordringer i norske fengsler, med innlåsing og isolasjon og bruk av sikkerhetscelle. Det er krevende funn, og spesielt når det gjelder barn og innsatte med psykiske lidelser.

Menneskerettighetsarbeidet handler ikke bare om store prinsipper og internasjonale konvensjoner. Det handler om hverdagen til enkeltmennesker, om hvordan staten, kommunene og fellesskapet møter folk når de trenger rettigheter, vern og tjenester aller mest.

For Arbeiderpartiet er det grunnleggende at menneskerettighetene skal ligge fast som en bærebjelke i demokratiet vårt. Samtidig må vi være ærlige på at oppfølgingen ofte ligger i det praktiske, i ressurser, regelverk, kompetanse, samordning og politisk vilje. Derfor er NIMs årsmelding viktig. Den gjør ikke alltid politikken enklere, men den gjør grunnlaget vårt bedre. Jeg vil igjen få takke NIM for årsmeldingen og for det viktige arbeidet de gjør.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:05:09] (komiteens leder): Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har et divergerende syn på NIM sammenlignet med alle de andre partiene i komiteen. Det gjenspeiles også av innstillingen. Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet i vårt alternative statsbudsjett fremmet forslag om å nedlegge NIM. Det er rett og slett fordi en stat må prioritere, og det er ikke alle funksjoner staten nødvendigvis er nødt til å engasjere seg like hardt i, særlig ikke på menneskerettighetsområdet, hvor det overhodet ikke er mangel på verken organisasjoner eller interesser som taler høyt for sine saker.

Så er det sånn at flere av disse sakene som NIM velger å løfte fram – det er selvfølgelig et lovgivningsproblem Stortinget må løse – er på områder hvor man egentlig, dersom man skulle ta konsekvensen fullt ut av de råd og forslag som NIM kommer med, i realiteten motarbeider både det jeg oppfatter er regjeringens politikk, i hvert fall i utsagn, og også Stortingets vilje.

Da er vi der hvor vi ikke burde være, og det som er et grunnleggende problem for mange vestlige demokratier: Man har sluttet seg til så mange konstitusjoner og konvensjoner som i realiteten overstyrer vår egen konstitusjon, i den forstand at man tolker menneskerettigheter så langt at man endog klarer å framstille det som at norske fengsel bryter menneskerettigheter omtrent på daglig basis. Det er litt underlig, all den tid Norge kanskje er et av de mest liberale landene på dette området.

Ta også Trandum: Det har helt klart en politisk slagside. Hvis vi skal vanskeliggjøre bruken av Trandum ytterligere, vil det også ramme vår mulighet for å ivareta utsendelse av ulovlige innvandrere. På disse områdene motarbeider staten seg selv. Det er ingenting i Grunnloven – som i hvert fall jeg som stortingsrepresentant stiller meg bak – og overhodet ikke like mye som i alle de traktater og konvensjoner vi har signert, som taler imot at de skal kunne benytte Trandum slik som det gjøres i dag. Hadde Fremskrittspartiet fått sitt syn gjennom, hadde de gjort det i langt større grad og i et mye større omfang. Det er tilsvarende for fengsel.

Her er det noen politiske valg som man setter til en institusjon å på vegne av Stortinget ha meninger om, og som egentlig griper inn i det som er politiske vurderinger, politiske betraktninger og til slutt politiske konklusjoner. Derfor vil Fremskrittspartiet nedlegge Norsk institusjon for menneskerettigheter.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:08:31]: Det er interessant å få ordet etter et parti som snakker ned menneskerettighetene på en sånn måte, vil legge ned NIM og også vil legge ned f.eks. Sametinget, noe som ville være med på å svekke rettighetene til samer, noe som også blir tematisert i årsmeldingen.

Jeg vil takke NIM for årsrapporten og mener at NIM har en utrolig viktig rolle i å peke på utfordringer i samfunnet vårt. I mitt innlegg vil jeg fokusere på NIMs anbefaling om forholdene på Trandum. Anbefalingen peker på at det over lang tid har vært fremmet kritikk fra mange instanser om ivaretakelsen av menneskerettighetene på Trandum utlendingsinternat, og de lister opp både seg selv, Sivilombudet, Tilsynsrådet for Trandum, Europarådets torturkomité, FNs menneskerettighetskomité og FNs torturkomité. Det er nesten ikke til å tro – en sånn liste. Hvorfor gjør ikke regjeringen og statsråden noe med dette? Er det fordi det er en gruppe mennesker som er nederst på alle rangstiger for tiden? Men er det ikke nettopp der vi skal måles som samfunn i forbindelse med menneskerettighetene – hvordan vi behandler dem som av mange ses på som nederst på rangstigen?

Jeg vil minne om at mange av dem som sitter på Trandum, er mennesker som har prøvd å flykte fra hjemlandet sitt uten å bli anerkjent som flyktninger. Det er mennesker som har opplevd mer enn mange av oss kan forestille seg. Det er mennesker Norge ikke vil ha. Ikke desto mindre er det viktig at vi har en standard på behandlingen som ikke får kritikk av alt som kan krype og gå på feltet.

Kritikken handler om et betydelig fengselsliknende preg med store restriksjoner. Det er bekymringsfullt at arbeidet med nye regler for internatet ikke prioriteres av Justis- og beredskapsdepartementet, og det er viktig å lytte til NIM når de mener at forslagene bør forbedres. De sier at det må gjøres individuelle vurderinger som gjør at man ikke rutinemessig har veldig inngripende tiltak når det ikke er nødvendig. Det gjelder f.eks. innlåsing og å bli fratatt kommunikasjonsmidler.

Som jeg har vært inne på, snakker vi om mennesker som er i en utrolig vanskelig situasjon, og som har en stor grad av sårbarhet.

Tilsynsrådet for Trandum var ute med en skarp kritikk av praksisen med å la andre land avhøre folk mens de sitter internert på Trandum, uten å ha med advokat eller tolk. Denne praksisen har fortsatt. Statsråden sier at man skal kunne ha med seg advokat og tolk, men det er stadig eksempler på at dette ikke skjer, også uten at det gis svar på hvorfor og hva slags regelverk som egentlig gjelder. Det var nettopp oppslag i media om en etiopisk kvinne som fikk ha med advokat, men advokaten måtte sitte bak et skjermbrett, og det var ikke anledning til å ha med tolk, noe som gjorde situasjonen ganske meningsløs.

Forholdene ved Trandum er en verkebyll. Jeg vil takke alle instanser, bl.a. NIM, som tar opp forholdene igjen og igjen. Dette må rett og slett tas ordentlig tak i og gjøres noe med.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:11:43]: Norges institusjon for menneskerettigheter tar opp flere viktige spørsmål i årsmeldingen for 2025, og jeg vil særlig framheve følgende tema: lovendringer som gjør det lettere å straffe bakmenn og andre som legger til rette for at barn rekrutteres til kriminelle nettverk, og forholdene på utlendingsinternatet på Trandum.

Regjeringen fremmet i mars i år et forslag til en ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet. Forslaget er nå vedtatt av Stortinget. Den nye straffebestemmelsen vil ramme den som involverer en mindreårig i en straffbar handling, men også den som medvirker til slik involvering. Bestemmelsen vil derfor også kunne brukes mot bakmenn som gir andre i et kriminelt miljø i oppdrag å rekruttere en mindreårig til å begå et lovbrudd.

Det er et alvorlig og økende samfunnsproblem at barn og unge rekrutteres til kriminelle nettverk. Regjeringen tar denne utviklingen på største alvor. Jeg utelukker ikke at det kan være aktuelt å se nærmere på behovet for ytterligere lovendringer for å straffe bakmenn mer effektivt, slik NIM anbefaler. Etter mitt syn bør vi allikevel avvente erfaringene med den nye straffebestemmelsen før slike lovendringer eventuelt utredes nærmere.

Menneskerettighetene stiller krav til hvordan myndighetene behandler personer som frihetsberøves. Det gjelder for alle som oppholder seg i landet. NIM har rettet kritikk mot at innlåsingen på Trandum og strenge kontrolltiltak gir et unødvendig fengselsliknende preg. Det tar vi på alvor. Det er gjennomført et betydelig arbeid på direktorats- og departementsnivå for å forbedre tilbudet på utlendingsinternatet. Planen om å overføre driftsansvaret fra politiet til kriminalomsorgen er en del av arbeidet.

Departementet har nylig hatt på høring forslag til lovendringer som gjenspeiler menneskerettslige krav til klare lovhjemler og individuelle vurderinger på en tydeligere måte enn før. I tillegg er det foreslått særlige regler for å ivareta at barn som er internert, skal kunne leve et mest mulig normalt liv.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:22:03]: Egentlig hadde jeg tenkt å tegne meg til replikk på justisministeren nettopp for å spørre henne om hvor mange organisasjoner, norske internasjonale komiteer, osv., Norge bidrar til finansiering av, som etter sigende skal fremme menneskerettigheter. Grunnen til at jeg ikke gjorde det, var at jeg antar at hun ikke vet svaret. Det er ganske vanskelig å ha oversikt over det, så det er mulig jeg sender et skriftlig spørsmål.

Det illustrerer likevel et poeng, som egentlig Rødt og SV ufrivillig bidrar til å bekrefte når de i sine replikker til statsråden tar opp konkrete anbefalinger som åpenbart er av politisk natur, begrunnet i en eller annen organisasjon utenfor vår egen konstitusjon. Det er her problemet ligger: Det viktige for denne salen er vår konstitusjon, vår grunnlov, og den politiske viljen. De eksemplene som dras fram, hvor man har fått påtale fra FNs komité mot tortur f.eks., gjelder krav og oppstillinger som går utover vår egen grunnlov, men som da betyr at ved å slutte oss til disse avtalene og konvensjonene, har vi også underkastet oss en forståelse som ikke nødvendigvis er særlig demokratisk, all den tid det brukes som brekkstang fra venstresiden for å få gjennomslag for en politikk norske velgere ikke ønsker. Dette er et grunnleggende problem.

Norge skal altså lytte til disse komiteene, og når man går gjennom det og ser hvem som sitter i dem, er det er jo en del land i verden som ikke er særlig demokratiske, og som har et relativt, skal vi si, kreativt forhold til menneskerettigheter. Denne torturkomiteen, eksempelvis, har medlemmer fra – eller har i hvert fall hatt medlemmer fra – Russland og Kina. Vi har sikkert mye å lære av dem, men kanskje ikke akkurat på dette området.

Man bruker altså disse konvensjonene, disse uttalelsene, som en brekkstang for å endre norsk politikk – all den tid vi har en altfor liberal innvandringspolitikk, det mener et flertall i dette landet, og en veldig liberal tilnærming til fengsling, som flertallet i dette landet heller ikke støtter.

Så takk for at Stortinget i dag i denne debatten bidrar til å demonstrere mitt poeng: Det er nok av organisasjoner som ivaretar menneskerettigheter, og det er særdeles viktig, men staten trenger ikke å sørge for at vi har en egen institusjon nedsatt av Stortinget for å følge det opp, utover alle de andre som uansett gjør det.

Hege Bae Nyholt (R) [12:25:24]: Sekretariatet mente at disse debattene kom til å gå fort. Jeg begynner å lure – hvis man nå begynner å diskutere de grunnleggende prinsippene med å drive politikk. Jeg vil avsløre med en gang at mitt mål er å endre norsk politikk. Det er det jeg jobber for. Jeg jobber for å endre norsk politikk til det jeg mener er bedre for flertallet. Det mistenker jeg også er prosjektet til Fremskrittspartiet. De ønsker også politisk endring. Så det er en helt merkelig premiss for denne diskusjonen.

Jeg synes også det er interessant at man på en måte tror at den norske konstitusjonen lever i et slags vakuum. Det gjør den ikke. Vi er en del av verden. Jeg synes måten vi diskuterer dette på, rett og slett er ganske – det er ikke veldig vanlig for meg å ikke finne ord, for å være helt ærlig –interessant: at nok et argument for at vi skal ha en strammere innvandringspolitikk, er at vi har kritikkverdige forhold for dem som kommer til vårt land for å søke beskyttelse eller et bedre liv.

Jeg har bodd i en flyktningleir i Sør-Libanon som ofte er på nyhetene, men som man sjelden snakker om. Den bombes. Jeg har bodd sammen med mennesker som hver eneste dag på klare dager kunne se til hjemlandet, men aldri reise dit. Jeg har bodd sammen med mennesker som lengtet tilbake til gård og grunn, som var blitt frarøvet generasjonsgården sin. Jeg har bodd sammen med mennesker som ikke ante hva deres framtid kom til å bli, som ikke fikk registrert barna sine, som ikke hadde tilgang på helsetjenester, som ikke hadde tilgang på utdanning, og som heller ikke hadde lov til å ha nesten hundre nøkkelstillinger i det libanesiske samfunnet fordi de ikke var libanesere, men palestinske flyktninger. Jeg har en god venn, som da han fikk sin datter nummer to, sa: Hva skal jeg si? Da hun ble født, ble hun født som flyktning uten rettigheter. Dette er virkeligheten rundt omkring i verden, og da synes jeg helt ærlig og oppriktig at denne diskusjonen blir noe respektløs.

Lars Haltbrekken (SV) [12:27:55]: I den alvorlige situasjonen som verden står oppe i, hvor menneskerettigheter trues på daglig basis, hadde jeg trodd, i hvert fall håpet, at vi i denne sal kunne stå samlet om å slå ring om menneskerettighetene, deres betydning og det arbeidet som Norges institusjon for menneskerettigheter gjør for å hegne om og vokte om menneskerettighetene. I stedet blir vi fra et parti servert påstander om at man får politikk og konvensjoner som angivelig ikke skal ha tilslutning i denne salen, tredd nedover hodet på oss. Da må jeg minne om at det er denne sal som har vedtatt at vi skal tilslutte oss menneskerettighetene. Det er denne sal som har vedtatt at vi skal tilslutte oss de enkelte konvensjonene, som f.eks. ILO-konvensjonen og artiklene om sivile og politiske rettigheter. Det er denne sal som har gitt sin tilslutning til dette.

At et parti ønsker at Norge skal melde seg ut og ikke lenger være tilsluttet ILO-konvensjonen, får så være. Men heldigvis har et flertall i denne sal sagt at det er viktig. Det er viktig å sikre de sivile og politiske rettighetene til urfolk, ikke bare i andre land, men også i Norge. Og det er viktig å ha en institusjon som vokter dette, og som kommer med sine råd og anbefalinger når man ser at disse rettighetene faktisk brytes. At et parti ikke ønsker det, får være opp til dem. Hvis flertallet i denne sal hadde fulgt det partiets ønske, er det ingen tvil om at situasjonen for menneskerettighetene, også i Norge, ville ha vært betydelig svakere enn det den er i dag.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:30:58]: Jeg ser bare behov for å påpeke at nok en gang er altså Rødt og SV oppe og redegjør for at det de egentlig argumenterer for, er et politisk syn og en forståelse av hva som er menneskerettigheter eller ikke. Det er altså en politisk uenighet på disse områdene. ILO-konvensjon nr. 169, som dras fram som eksempel fra Haltbrekken, er åpenbart en sak som Stortinget ikke så konsekvensene av da man vedtok den – nesten uten debatt, nesten uten saksbehandling – og som har fått ganske vidtgående konsekvenser. Så ja, Stortinget har nok tatt litt for lett på å slutte seg til konvensjoner, og nå ser vi resultatet av det. Det brukes politisk for å gjennomføre en politikk som det ikke er vilje til i dette storting, og overhodet heller ikke der ute blant norske velgere. Dette er et problem, og det går ikke an å stikke det under stol. Det man ønsker å gjøre, er å myke opp norsk innvandringspolitikk, legge til rette for mer innvandring, gjøre det vanskeligere å fengsle, osv., osv. Det er en politisk premiss.

Lars Haltbrekken (SV) [12:32:24]: Det går kanskje litt over stokk og stein når man påstår at behandlingen i denne sal av ulike konvensjoner har vært for dårlig. Det man indirekte sier – og jeg beklager hvis det er et uparlamentarisk uttrykk – er at flertallet i denne sal har vært dumme. Det synes jeg er en merkelig indirekte påstand å komme med. Flertallet i denne sal slår heldigvis ring om menneskerettighetene og NIMs viktige rolle for å forsvare menneskerettighetene, særlig i en tid hvor de utfordres og trues av ulike krefter. At det også finnes parti i Norge som synes at forsvaret av menneskerettighetene er for sterkt, er mildt sagt merkelig. Jeg er glad for at flertallet ikke deler Fremskrittspartiets syn, men tvert imot står opp både for menneskerettighetene og for at vi skal ha noen som hegner om dem også i Norge, på sin uavhengige måte.