Ronny Aukrust (A) [12:35:15] (ordfører for saken): Først og fremst vil jeg få rette en takk til Sivilombudet for årsmeldingen for 2025 og takk til medlemmene av kontroll- og konstitusjonskomiteen for arbeidet som er lagt ned i innstillingen om årsmeldingen.

Sivilombudet er ett av Stortingets kontrollorgan og har som formål å arbeide for at den enkelte ikke skal utsettes for urett fra den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste. Årsmeldingen er derfor ikke bare en melding, men et bilde av hvordan rettssikkerheten virker i folks møte med det offentlige.

I 2025 registrerte Sivilombudet 6 190 nye saker, og det er opp 42,6 pst. siden 2023. Om lag 30 pst. av sakene gjaldt lang saksbehandlingstid og manglende svar fra forvaltningen. Når innbyggerne ikke får svar eller må vente lenge på avgjørelser, kan konsekvensene være store for mange.

Økningen kan delvis forklares med økt kjennskap til klageordninger og en enklere tilgang til å levere klage, men kan også indikere svakheter i forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelse. En voksende andel av klagene blir utformet med verktøy som kunstig intelligens, noe som medfører merarbeid som følge av at klager viser til lovverk eller avgjørelser som ikke eksisterer.

Hovedbildet er et voksende gap mellom rettighetene Stortinget vedtar og forvaltningens evne til å gjennomføre dem. Det ser vi i velferd, helse og digitale løsninger som ikke er tilgjengelige for alle. Når folk ikke får svar eller hjelp i tide, kan rettssikkerheten og tilliten til det offentlige svekkes.

I kriminalomsorgen viser funn i utførte undersøkelser at innsatte har vært innelåst i 19 til 22 timer i døgnet uten vedtak, og at det er avdekket flere tilfeller av lange og gjentakende opphold på sikkerhetscelle. Det er også avdekket et tilfelle som er krenkende, hvor en innsatt lå naken rett på betonggulvet i over 14 timer etter at vedkommende ble fratatt klær, rivsikkert pledd og madrass.

En rapport fra besøk hos Ungdomsenhet Vest i Bjørgvin fengsel avdekket høy risiko for ulovlig bruk av tvang, hvor mindreårige ble plassert i sikkerhetscelle på feil vilkår og uten vedtak, som vurderte barnets beste.

Som en del av Arbeiderpartiets plan for Norge fremmet regjeringen i 2025 lovforslag for å redusere isolasjon, og Stortinget vedtok våren 2026 nye regler om isolasjon, tid utenfor cella og meningsfull kontakt. Stortinget ba også regjeringen gi tydelige retningslinjer for bruk av sikkerhetscelle ved selvmordsfare og selvskading. Nå må det merkes ute i fengslene.

Samtidig virker Sivilombudet. I 2025 endte rundt 90 pst av de skriftlige undersøkelsene med kritikk eller med at saken ordnet seg underveis.

– På denne bakgrunn rår komiteen Stortinget til at Dokument 4 vedlegges protokollen.

Til slutt vil jeg få takke Sivilombudet for et arbeid som gjør Stortingets kontroll skarpere og mer konkret.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:38:54] (komiteens leder): Det kan ikke være noen tvil om viktigheten av Sivilombudet. Det er mange mennesker, mange borgere i dette landet som utsettes for urett fra offentlig forvaltning – alle disse tjenestene som skal leveres på ulike nivå – og det er et stort problem. Derfor er det veldig viktig at vi har en slik instans og institusjon som det Sivilombudet representerer.

Jeg føler likevel grunn til å påpeke at det kanskje har vært en overvekt – og det har det for så vidt også vært tidligere – i valg av saker, for å si det sånn. Det kunne egentlig vært tatt videre fra den forrige debatten – om soningsforhold eksempelvis. Jeg viser igjen til at Norge er et av de mest liberale landene i verden når det gjelder soningsforhold, men med den fremstillingen man fikk i forrige sak, fra NIM, og den fremstillingen vi får når vi leser meldingen fra Sivilombudet for 2025, og ser hvilke saker Sivilombudet velger å engasjere seg i, skapes det et helt annet bilde. Ja, det skjer også overgrep der. Ja, det skjer åpenbart urett i soningen i norske fengsler også – det skjer overalt – men jeg skulle ønske at man i Sivilombudet i større grad konsentrerte seg om sin kjernefunksjon.

Det er nok av områder i det norske samfunnet hvor Sivilombudet i større grad kunne velge å rette sitt fokus. Det har vi påpekt gjennom våre merknader, og vi har også tatt det opp tidligere. Vi har fra Fremskrittspartiets side gitt uttrykk for det i møter med Sivilombudet. Det er fremdeles slik at det på mange andre områder er en økning av klager, f.eks. innenfor helse og omsorg – svikt i veiledningsplikten, viktige funksjoner. Dette skal ivaretas av Sivilombudet, men blir dessverre ikke prioritert i tilstrekkelig grad, all den tid man har så lang saksbehandlingstid på disse områdene.

Det er mange mennesker som opplever urett, som opplever systemfeil, og som skal prioriteres. Det er nærmest den lille borgeren mot den store allmektige stat eller kommune. Det er mange områder jeg skulle ønske at Sivilombudet i fortsettelsen velger å ta tak i, og at man ikke i så stor grad velger et tema som kanskje også ettergås av svært mange andre organisasjoner og institusjoner – med referanse til forrige sak, som handlet om NIM, hvor disse forholdene også var tema.

La det ikke herske noen tvil: Fremskrittspartiet er opptatt av Sivilombudet. Vi er opptatt av at Sivilombudet settes i stand til å gjøre sin jobb og ivareta enkeltmenneskets rettigheter og evne til å stå opp mot det som i mange tilfeller oppfattes som en for mektig stat som misbruker sin makt overfor borgere i enkeltsituasjoner.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:42:55]: Jeg vil starte med å takke Sivilombudet for det viktige arbeidet det gjør for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter i møte med forvaltningen. Sivilombudet har i årsmeldingen brukt mye plass på utfordringer knyttet til bruk av sikkerhetscelle og isolasjon i fengsler. Jeg har derfor valgt å fokusere på dette temaet i mitt innlegg.

Regjeringen har styrket kriminalomsorgen hvert år siden vi tiltrådte. Likevel må jeg erkjenne at kriminalomsorgen fortsatt står overfor mange utfordringer. Det er viktig at innsattes grunnleggende rettigheter ivaretas under fengselsoppholdet.

Regjeringen og kriminalomsorgen har iverksatt en rekke tiltak for å redusere omfanget av isolasjon, følge opp anbefalinger og bedre situasjonen for både voksne og mindreårige innsatte. Jeg vil spesielt trekke fram regjeringens lovproposisjon om isolasjon og tvangsmidler i fengsel, som Stortinget vedtok tidligere i vår.

Lovendringene vil gi et klarere og strengere regelverk, som både vil sette tydeligere rammer for sikkerhetscelle og andre tiltak som kan føre til isolasjon, legge bedre til rette for menneskelig kontakt og for tett oppfølging og kontroll med fengslenes beslutninger. Jeg er glad for at Sivilombudet trekker fram lovendringene som et skritt i riktig retning.

Kriminalomsorgsdirektoratet vil revidere gjeldende standard for sikkerhetsceller og er i gang med tiltak for å bedre lyd- og lysforhold, skjerming mot toalett og å utforme celledører for levering av mat. I tillegg er Kriminalomsorgsdirektoratet i gang med en rekke andre tiltak, som kartlegging av fengslenes praksis, revisjon av retningslinjer, rutiner og malverk, kompetanseheving, forsterket oppfølging av vedtak, styrket internkontroll på direktorats- og regionnivå, og tiltak rettet mot innsatte med psykiske lidelser og sammensatte behov. Det er også etablert flere aktiviseringsteam i fengslene og to forsterkede fellesskapsavdelinger. I tillegg kommer ulike tiltak for å sikre økt bemanning gjennom rekruttering til kriminalomsorgen. Det er gledelig at Sivilombudet finner de igangsatte og planlagte tiltakene lovende.

I saker som berører barn, enten som innsatte eller som pårørende, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Det er derfor presisert i de vedtatte lovendringene i Prop. 165 L for 2024–2025, at beslutningstaker må vise hvordan dette hensynet avveies mot andre hensyn.

Sverre Myrli (A) [12:52:42]: Jeg synes ikke en del av det komitéleder Amundsen kommer med i både denne saken og forrige sak, kan stå uimotsagt. Han skyter i grunnen i alle retninger i dag. I forrige sak var det omtrent å høre som at menneskerettighetene er noe tullball venstresida har funnet på. Jeg synes det er ganske alvorlig å høre lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen stå og raljere slik i arbeidet for å styrke menneskerettighetene.

Menneskerettighetene er rettigheter alle mennesker i hele verden har, uavhengig av kjønn, alder, legning, livssyn og hvor i verden en bor. Derfor må det jobbes for det både nasjonalt og internasjonalt, noe en jo tok initiativ til etter andre verdenskrig, og fikk det inn i internasjonale avtaler. Dette er eldgamle tanker om at det finnes noen universelle menneskerettigheter som skal gjelde alle mennesker i verden. Dette er noe verken Rødt, SV, Fremskrittspartiet eller Anders Langes parti, for den saks skyld, har funnet på. Dette er tanker som egentlig stammer helt fra antikken, om at det finnes den type universelle menneskerettigheter.

I debatten vi nå har, om Sivilombudet, sa komitélederen noe sånt som at Sivilombudet heller burde konsentrere seg om kjerneoppdragene sine. Sivilombudet har en svært viktig jobb. Det rettslige grunnlaget for Sivilombudets arbeid finnes allerede i Grunnloven, og så har vi det mer spesifikt i sivilombudsloven. Det er et svært viktig instrument, et svært viktig organ. Det er Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen, for å sørge for at den enkelte innbygger ikke skal utsettes for urett fra den offentlige forvaltningen. Det er svært viktig.

Sivilombudet er et nasjonalt forebyggingsorgan etter FNs tilleggsprotokoll til torturkonvensjonen. Er Fremskrittspartiet imot det? Å stå her og raljere slik over det viktige arbeidet Fremskrittspartiet gjør – unnskyld, det viktige arbeidet Sivilombudet gjør – synes jeg er svært beklagelig, og jeg synes noen må si fra om at det ikke er verdig å holde på å argumentere slik. En kan nesten lure på om Fremskrittspartiet er imot at myndighetene skal jobbe imot og forebygge tortur. Sivilombudet har i alle fall fått det oppdraget, og jeg synes vi skal være takknemlige for at de gjør den jobben så grundig, innenfor et svært viktig område.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:56:03]: Jeg må si jeg er uenig med representanten Sverre Myrli om mangt og meget, men én ting skal vi være enige om: Det er viktig å løfte frem det særdeles viktige arbeidet Fremskrittspartiet gjør på dette og veldig mange andre områder.

Det er merkelig å lytte til representanten Myrli, for det høres ut som han ene og alene – sammen med Rødt og SV – vet hvor og hva grensen er med hensyn til menneskerettigheter. Det er heri problemet ligger. Norge har verdens nest eldste konstitusjon som fremdeles er i bruk, etter amerikanerne. Vi var tidlig ute med å definere helt fundamentale menneskerettigheter. Ja, de er arvet ned fra antikken, men det er også viktig å understreke at det er en arv fra kristendommen. Disse forholdene har vi i vår egen konstitusjon tatt godt vare på, gjennom vår Grunnlov.

Jeg vil påstå og FrP har også ved en rekke anledninger hevdet at vi har gått for langt i å pålegge oss selv tolkninger og forståelser av de menneskerettighetene som ikke nødvendigvis er i tråd med Stortingets vilje, som ikke nødvendigvis er i tråd med den politikken som skal føres i Stortinget. Problemet oppstår når Rødt, SV og andre parti på venstresiden bruker alle disse organisasjonene og institusjonene som brekkstang for å gjennomføre venstresidens politikk. Jeg tror egentlig representanten Myrli utmerket godt skjønner hva han sier.

Fremskrittspartiet er den fremste forsvarer av de grunnleggende menneskerettighetene, den fremste forsvarer av Grunnloven, den fremste forsvarer av enkeltmenneskets rett og ukrenkelighet, men den politiske skilnaden mellom en del av de fortolkningene som skjer når vi avgir suverenitet til disse organisasjonene og institusjonene, er problematisk for Stortinget. Det er en langt større debatt vi må ta tak i.

Man har nevnt eksempelet ILO-konvensjon nr. 169, som er et veldig godt eksempel. Det er bare å gå tilbake til da den saken ble behandlet på begynnelsen av 1990-tallet, og se på hvordan man forsto den konvensjonen, og hvordan den etter hvert viste seg å bli praktisert. Det var overhodet ikke i tråd med den forståelsen Stortinget hadde på det tidspunktet. Det er bare å gå tilbake og lese.

Derfor har også Fremskrittspartiet foreslått at vi eksempelvis skal tre ut av ILO-konvensjonen i en rekke omganger tidligere, og vi kommer helt sikkert til å gjøre det på nytt. Det er et eksempel på en konvensjon som kalles menneskerettigheter, men som fører til forskjellsbehandling av mennesker på etnisk grunnlag, etter blod og ætt. Det er helt grunnleggende i strid med i hvert fall de prinsippene jeg legger til grunn når jeg skal forstå menneskerettigheter. Det nytter ikke å vise til komiteer hvor Russland og Kina sitter som viktige medlemmer.

Hege Bae Nyholt (R) [12:59:29]: Det blir opplagt ingen lunsj i dag, men jeg er ikke helt sikker på hva som holder på å skje: om vi er i en skoledebatt, om vi har startet valgkampen, eller hva dette er for noe, for det ble plutselig en debatt om de ulike partiprogrammene. Sannheten er at også Grunnloven heldigvis er blitt modernisert fra den gang vi vedtok den, så vi har ikke lenger de samme restriksjonene på hvem som skal slippe til i riket, jeg har også stemmerett, osv. – det er mye som har vært nødvendig å oppdatere.

Jeg har likevel behov for å si at sivilsamfunnet – disse organisasjonene, som de omtales som – også er en viktig del av vårt demokrati. Vi er helt avhengige av dem. De driver det viktige demokratiske, frivillige arbeidet hele tiden. De er også ganske viktige lytteposter for oss. For Rødt og for venstresiden er fagbevegelsen viktig å lytte til. Den er demokratisk valgt, den representerer ekstremt mange.

Selvfølgelig ønsker vi internasjonalt samarbeid. Jeg må innrømme at jeg da legger merke til at USA ikke nevnes når man snakker om superstater som kanskje har ikke helt demokratisk praksis på gang. Det pågår et fotball-VM nå som kanskje er årsaken til at det er noe glissent i salen, men hvem vet. Vi vet iallfall at folk som skal inn og spille kamp, blir avhørt. Vi vet at folk ikke får overnatte på amerikansk jord. Vi vet at i USA er det sånn at fotballfans ikke tør å gå og se på kamper fordi de er redde for å bli arrestert av ICE på veien. Det er faktisk mange land som vi tidligere kanskje også har sett på som demokratier eller samarbeidspartnere, som har en negativ utvikling.

Det skal vi være kritiske til, det skal vi diskutere. Vi skal diskutere hvordan FN fungerer, osv., men å avfeie det – å stå her og ha det på et nivå som jeg ikke kan huske å ha sett siden 1990-tallet, hvor jeg var på skoledebatter rundt omkring i Trøndelag – synes jeg er respektløst overfor det sivilsamfunnet som vi også representerer. Vi er valgt av noen, vi er valgt av folket, og vi er også valgt av de folkene som bl.a. jobber i disse ulike organisasjonene.

Tom Staahle (FrP) [13:02:04]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne saken, men jeg har hørt på innleggene fra representanten fra SV som nettopp var oppe på talerstolen, og hun har bl.a. tatt opp forholdene på Trandum. Jeg må si at menneskerettigheter er viktig, og jeg kjenner mange av dem som faktisk jobber på Trandum, og som står i særdeles krevende hverdager for å håndtere dem som er innsatt der oppe. Deres rettigheter og deres arbeidstakerrettigheter er også et element her. De står i en krevende situasjon, de behandler de menneskene som sitter der, med respekt og integritet, og de gjør en veldig, veldig god jobb.

Jeg skulle ønske at også representanten Bae Nyholt hadde sett på det elementet da hun tok ordet fra denne talerstolen, for det blir utelatt i denne debatten. Det mener jeg er utrolig trist og utrolig skuffende.

Faktum er også at den norske stat har ansvaret for hvem vi tar inn til Norge, hvordan vi håndterer dem mens de er her, og hvordan vi skal sende dem ut av landet. Der har vi et stort forbedringspotensial. Det ansvaret ligger til regjeringen og statsråden, og der mener jeg også at man svikter. Denne debatten er nok altså noe mer nyansert enn det representanten Bae Nyholt tar opp fra denne talerstolen.

Sverre Myrli (A) [13:03:44]: Dette blir jo bare verre og verre. Jeg tror egentlig at jeg aldri har opplevd noe lignende i mine 25 år i denne salen – at vi i det hele tatt skal ha en diskusjon om menneskerettighetene og om hvem som støtter menneskerettighetene. Igjen ble venstresiden dratt opp. Er vi ikke alle enige om menneskerettighetene, de universelle menneskerettighetene, at det er noe vi skal jobbe for nasjonalt og internasjonalt, at alle mennesker er like mye verdt, uansett hvor de bor, og at det skal vi kjempe for og verne om? Nå diskuterer vi altså Sivilombudets årsmelding. Sivilombudet har som en av sine oppgaver, sammen med mange andre oppgaver, ansvaret for å forebygge tortur og kontrollere det i henhold til internasjonale konvensjoner. Er Fremskrittspartiet imot det da? Er Fremskrittspartiet imot torturkonvensjonen, er det slik å forstå? Det må jo være resultatet av det som er blitt sagt nå fra talerstolen. Jeg må si til alle dem som jobber i Sivilombudet, og som har hørt denne diskusjonen, og som har hørt komitélederens raljering: Det er jo nærmest sjokkerende å være vitne til noe slikt. Jeg synes vi skal manne oss opp og takke Sivilombudet for den jobben de gjør på dette området og på mange andre områder. Med økende saksmengde og presset for ressurser gjør Sivilombudet en svært viktig jobb. Så tror jeg for min del at jeg vil avslutte debatten med det gamle ordtaket: Tomme tønner ramler mest.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:05:48]: Jeg registrerer at representanten Myrli er både skremt og sjokkert når man prøver å trekke opp en debatt som handler om grensegangen for hva som er menneskerettigheter forstått gjennom vår grunnlov, og de konvensjonene som vi har sluttet oss til, og som overhodet ikke alle demokratiske land har sluttet seg til, i hvert fall ikke uten forbehold. Det er en reell, viktig diskusjon som handler om å flytte politisk makt ut av Stortinget og til internasjonale institusjoner. Det er en debatt som er overmoden og nødvendig.

Jeg registrerer at representanten Sverre Myrli heller prøver å framstille denne debatten som noe annet enn det den er. Fremskrittspartiet er den fremste forsvareren av menneskerettigheter. Det er for enkelt bare å slå tilbake med å prøve å latterliggjøre den type kritikk vi snakker om her. Er det noe dette Stortinget ikke er verdig, er det nettopp det.