Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Stortinget - Møte tirsdag den 26. mai 2026 *
Dato:
President: Morten Stordalen
President: Morten Stordalen
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Voteringer
Votering
Alf Erik Andersen hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten []: Stortinget går da til votering, og vi starter med resterende saker fra Stortingets møte torsdag 21. mai, dagsorden 78.
Votering i sak nr. 3,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 3, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Julia Brännström Nordtug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
-
forslag nr. 2, fra Julia Brännström Nordtug på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-
forslag nr. 3, fra Kathy Lie på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
-
forslag nr. 4, fra Margret Hagerup på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 5 og 6, fra Kathy Lie på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt
-
forslag nr. 7, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 8 og 9, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet
-
forslag nr. 10, fra Ida Lindtveit Røse på vegne av Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 10, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal opptrappingsplan for jordmortjenesten for å sikre god oppfølging av gravide og en trygg fødsels- og barselomsorg over hele landet.»
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.02.54)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa greie ut og pilotere ei femårig integrert jordmorutdanning og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 93 mot 7 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa sørge for ei samanhengande svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg gjennom modellar som «Min Jordmor» og «God start» i alle helseføretak innan 2030 og ei opptrapping av kombinasjonsstillingar for jordmødrer mellom kommunar og sjukehus og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»
Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.41)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre en differensiert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i alle helseforetak, med sammenhengende oppfølging gjennom hele forløpet og økt bruk av kombinasjonsstillinger for jordmødre mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.»
Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.05)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa sikre at Tinn kommune får vidareføre ordninga med eiga følgjeteneste med jordmor for kvinner i fødsel.»
Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 56 mot 44 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.27)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en kompensasjonsordning for studenter som må reise langt til praksisplass, kan innrettes, eventuelt om det kan opprettes en tilskuddsordning gjennom Lånekassen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 78 mot 22 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.51)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en helhetlig vurdering av jordmorutdanningen, herunder vurdere en eventuell innføring av eller pilotering av en femårig integrert utdanning, samt hvordan praksisordningen kan styrkes og organiseres bedre, inkludert praksisåret og om det er behov for dette.»
Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 23 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.13)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa etablere mentorordningar og strukturerte introduksjonsprogram for nyutdanna jordmødrer og sørge for auka tilgang på etter- og vidareutdanning for jordmødrer og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»
Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 74 mot 26 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.37)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å sikre sykepleiere som ønsker å utdanne seg til jordmor, lønn under studiene, mot arbeidsplikt i full stilling på sykehus i et gitt tidsrom i etterkant av utdanningen.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 33 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.57)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa sørge for at helseføretaka innfører tiltak for å rekruttere fleire helsefagarbeidarar/barnepleiarar til fødsels- og barselomsorga for å frigjere tid for jordmødrer, og informere Stortinget på eigna måte.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 55 mot 45 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.21)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at universiteter og høyskoler i samarbeid med helseforetakene vurderer muligheten for å ta flere sykehus i bruk som praksisplasser.
II
Stortinget ber regjeringa auke talet på studie- og praksisplassar for jordmødrer, inkludert satsing på desentraliserte studieplassar, og sikre at det blir etablert fleire utdanningsstillingar i jordmorutdanninga i tråd med behovet, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
III
Stortinget ber regjeringa sikre at alle helseføretak innfører modellar for auka grunnbemanning, heile stillingar og tilpassa turnus på føde- og barselavdelingar for å sikre kvalitet og trygg oppfølging av mor og barn og lågare sjukefråvær og turnover blant jordmødrer, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
IV
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om nye tiltak som gjør det mulig for erfarne jordmødre å stå lenger i arbeid, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Presidenten: Det voteres over II.
Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti.
Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Arbeiderpartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 56 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.55)
Presidenten: Det voteres over III.
Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti.
Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over I og IV.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 4,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer) (Innst. 277 L (2025–2026), jf. Prop. 45 L (2025–2026))
Debatt i sak nr. 4, torsdag 21. mai
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
lov
om endringer i energiloven (utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer)
I
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende endringer:
§ 7-2 overskriften skal lyde:
(Plikt til å gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme)
§ 7-2 første og annet ledd skal lyde:
En tiltakshaver skal gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme ved planlegging av og omfattende oppgradering av følgende anlegg:
-
a. termiske kraftverk
-
b. industrianlegg
-
c. fjernvarmenett og fjernkjølenett
-
d. energiproduksjonsanlegg som planlegges tilkoblet i et eksisterende fjernvarme- eller fjernkjølenett
-
e. datasentre
-
f. andre anlegg som vil ha et høyt behov for tilført energi.
Departementet kan gi forskrift om hvilke tiltakshavere og anlegg som omfattes av første ledd, herunder hvilke terskelverdier som skal føre til at anlegg omfattes av første ledd.
§ 7-3 første ledd bokstav c til ny bokstav
f skal lyde:
-
c. å drive et industrianlegg slik at overskuddsvarmen brukes til å dekke en økonomisk begrunnet etterspørsel, inkludert eget varmebehov
-
d. å utnytte overskuddsvarme fra nærliggende anlegg og datasentre når fjernvarme- eller fjernkjølenett planlegges oppført, eller anlegg for energiproduksjon i eksisterende fjernvarme- eller fjernkjølenett planlegges oppført eller omfattende oppgradert
-
e. å drive datasentre som nevnt i § 7-2 første ledd bokstav e og anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd bokstav f slik at overskuddsvarmen brukes til å dekke en økonomisk begrunnet etterspørsel, inkludert eget varmebehov
-
f. å utnytte overskuddsvarme fra nærliggende anlegg og datasentre når industrianlegg og andre anlegg med varmebehov planlegges oppført eller omfattende oppgradert.
§ 7-4 annet ledd skal lyde:
Anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd kan ikke bygges eller omfattende oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene.
§ 7-4 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan etter søknad fatte enkeltvedtak om unntak fra kravet i annet ledd.
§ 8-4 overskriften skal lyde:
(Bygninger med varme- og klimaanlegg)
§ 8-4 nytt tredje ledd skal lyde:
Eier av bygning med høyt varme- eller kjølebehov skal installere et automatisk styringssystem for varme- og klimaanlegg, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Departementet kan gi forskrift om hvilke bygninger som er omfattet av plikten til å installere et slikt styringssystem, og om kravets innhold.
II
Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft forskjellige bestemmelser til forskjellig tid.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gang behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 5,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om ny modell for utjevning av nettleie (Innst. 285 S (2025–2026), jf. Dokument 8:171 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 5, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Rikard Spets på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-
forslag nr. 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne
Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med forslag om dette.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.38)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ny modell for nettleie som hensyntar kommende nettinvesteringer, og som i større grad sikrer en hensiktsmessig fordeling av kostnader og insentiver for investeringer og effektiv utnyttelse av kraftsystemet, herunder vurdere økt bruk av flaskehalsinntekter, justering av industrirabatter og anleggsbidrag, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 38 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.00)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:171 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om ny modell for utjevning av nettleie – vedtas ikke.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 58 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.33)
Votering i sak nr. 6,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 6, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten er det satt fram 32 forslag. Det er
-
forslagene nr. 1–6, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-
forslagene nr. 7–30, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet
-
forslagene nr. 31 og 32, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre
Det voteres over forslagene nr. 31 og 32, fra Høyre.
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den kommende petroleumsmeldingen berede grunnen for en konsekvensutredning av Nordland VI, med sikte på gjenåpning.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den kommende petroleumsmeldingen berede grunnen for en konsekvensutredning av Nordland VII og Troms II, hvor man særlig utreder ivaretakelse av biologisk mangfold og sårbare økosystemer.»
Votering:
Forslagene fra Høyre ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.19)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7–22 og 24–30, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette innsamling av seismiske data for Barentshavet nord, til petroleumsselskaper, med formål om å redusere risiko og øke aktiviteten i området.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne de tidligere åpnede områdene i Nordland VI og inkludere disse i 26. konsesjonsrunde.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne de tidligere åpnede Møreblokkene og inkludere disse i 26. konsesjonsrunde.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne de tidligere åpnede områdene i Skagerak og inkludere disse i 26. konsesjonsrunde.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvide de forhåndsdefinerte områdene (TFO), gjeninnsette blokkene som ble ekskludert i budsjettforhandlinger de siste årene, og åpne flere blokker for leting og utvinning samt innta alt tilgjengelig areal i TFO-rundene.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at den definerte iskantsonen er dynamisk, slik at nye områder som reelt blir tilgjengelige, kan åpnes for ny aktivitet.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Troms II, Nordland VII, og de ikke-konsekvensutredede delene av Nordland VI, Mørebanken og Barentshavet Nord for åpning av olje- og gassproduksjon.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag slik at oljeselskaper som ønsker tilgang på nye områder, kan be om det direkte uten en egen tildelings- eller konsesjonsrunde.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2027 med forslag om å øke bevilgningen til Sokkeldirektoratet for mer utforskning og kartlegging av norsk sokkel – særlig i områder som i dag ikke er åpne for oljeselskaper.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en gjeninnføring av leterefusjonsordningen eller en lignende modell som et supplement til kontantstrømmodellen, og utrede andre skatteordninger og vilkår som kan bidra til en økning i letevirksomheten og antallet selskaper på sokkelen. Regjeringen bes også gjøre en kost-nytteanalyse av tidligere leterefusjonsordning opp mot dagens løsninger.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for bygging av gasskraftverk på land eller offshore for fremtidig selvforsynt kraftproduksjon for offshore-felt.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som åpner for at det kan gis lisens til enkeltselskaper i samarbeid med Petoro, da dette kan redusere leterisiko og bidra til økt letevirksomhet.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ved Petoro forvalte porteføljen sin aktivt ved å selge seg ut av felt som kan utvikles bedre og skape større verdier for Norge ved annet eierskap.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny oljeaktivitetspakke for å motvirke fall i produksjonen og legge til rette for flere utbygginger av funn på norsk sokkel.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og sikre at underliggende etater ikke setter strengere regler for oljenæringen enn hva departementet og Stortinget har besluttet.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk som vanskeliggjør datainnsamling fra reservoarer, og vurdere å lette restriksjoner.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta en snarlig revidering av alle forvaltningsplanene for de norske havområdene med siktemål om å redusere begrensninger som hindrer uttak av petroleumsressurser.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå øvrige områder som i dag er stengt for oljeselskaper, med siktemål om å tilrettelegge for økt produksjon på sokkelen.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne for tilstedeværelse av norsk oljeindustri i Barentshavet nord i et sikkerhetsmessig og beredskapsmessig perspektiv.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med å utarbeide en eksportløsning for gass fra Barentshavet for å legge til rette for økt leting og økt gasseksport fra området.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med EU om en felles finansieringsløsning for gassinfrastruktur fra Barentshavet til Europa.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for status og vurdering av konsekvensene av EFTAs dom i sak E-6/25, om EØS-avtalen gjelder for virksomhet på norsk kontinentalsokkel.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forhandle med EU for å sikre at petroleumsvirksomhet på norsk sokkel ikke omfattes av EØS-avtalen.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.38)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå prosesser, krav og rapporteringsplikter med siktemål om å redusere byråkrati, tids- og kostnadskrevende rapporteringsplikter samt kostnader ved utbygging av infrastruktur.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 67 mot 33 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.56)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest innen utløpet av 2026, utlyse 26. konsesjonsrunde og gjenoppta praksisen med regelmessige konsesjonsutlysninger.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Sokkeldirektoratet får mer kapasitet til å utforske og kartlegge norsk sokkel – herunder innhente seismiske data – spesielt i mindre utforskede områder, og områder som per nå ikke er åpnet for petroleumsaktivitet, blant annet større deler av Barentshavet.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 57 mot 43 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.13)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 4–6, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre bedre utnyttelse av eksisterende lisenser samt fremme forslag som leder til kortere tid fra letelisens til utbygging, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med framlegging av petroleumsmeldingen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med petroleumsmeldingen utrede ulike områdeløsninger og aktuelle konsept for transport av gass fra Barentshavet, og hvordan slike investeringer kan utløses, for å legge til rette for økt leting og økt gasseksport.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med petroleumsmeldingen utrede om det bør gjøres justeringer av Petoros kapasitet eller portefølje, for å bidra til aktive lisenspartnerskap og økt ressursutnyttelse på norsk sokkel.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med petroleumsmeldingen gjennomgå prosesser, krav og rapporteringsplikter, med mål om å redusere byråkrati, kostnader og tidsbruk ved utbygging av infrastruktur.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 53 mot 47 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.36)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:175 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel – vedtas ikke.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 57 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.13)
Votering i sak nr. 7,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 7, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten er det satt fram 34 forslag. Det er
-
forslagene nr. 1 og 2, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-
forslagene nr. 3–5, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-
forslagene nr. 6–16, fra Rikard Spets på vegne av Fremskrittspartiet
-
forslagene nr. 17–26, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre og Venstre
-
forslagene nr. 27 og 28, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre
-
forslag nr. 29, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
-
forslagene nr. 30–32, fra Seher Aydar på vegne av Rødt
-
forslagene nr. 33 og 34, fra Hans Edvard Askjer på vegne av Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslagene nr. 33 og 34, fra Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at virkemiddelapparatet sidestiller kjernekraft med andre grønne energikilder.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette et nasjonalt mål om operativ drift med strømleveranser fra små modulære reaktorer i Norge innen 2040.»
Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 4 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.26)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 30–32, fra Rødt.
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at utvikling og eventuell etablering av kjernekraft i Norge skjer under fullt statlig eierskap, kontroll og styring, av hensyn til nasjonal sikkerhet, beredskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk infrastruktur og radioaktivt materiale.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at eventuell utvikling og etablering av kjernekraft i Norge skjer i tråd med prinsippet om hjemfallsrett, slik at eierskap over kjernekraftanlegg og tilhørende infrastruktur forblir under fellesskapets kontroll.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at utvikling og eventuell utbygging av kjernekraftteknologi i Norge skjer i tråd med IAEA-regimet og ikke bidrar til spredning av atomvåpen.»
Votering:
Forslagene fra Rødt ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.47)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen tilslutte Norge Traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW).»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.06)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 27 og 28, fra Høyre.
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utbygging av kjernekraft i Norge, dersom private aktører selv finansierer utbygging, drift og dekommisjonering.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig stortingsmelding eller tilsvarende sak for Stortinget med en nasjonal plan for tilrettelegging for kjernekraft i Norge.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Høyre ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.28)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17–26, fra Høyre og Venstre.
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i relevant lovverk, som atomenergiloven, energiloven, strålevernloven og aktuelle forskrifter, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen klargjøre hvordan ansvaret for kjernekraft skal organiseres i offentlig forvaltning, herunder om det bør etableres en egen nasjonal kjernekraftmyndighet eller om det best løses ved å påse at NVE og DSA har nødvendig kompetanse og ressurser for utbygging av kjernekraft i Norge, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan legge til rette for off-grid-løsninger for kjernekraft, for eksempel tilknyttet industri- og næringsområder, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke nasjonal kompetanse innen kjernekraft gjennom forskning, utdanning og internasjonalt samarbeid.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede fullverdig medlemskap i Euratom, herunder hvor mye forskningsmidler som kan tilfalle Norge gjennom en slik deltakelse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvide Norsk nukleær dekommisjonering sitt mandat til også å kunne utrede løsninger for å håndtere fremtidig avfall fra kommersiell kjernekraftproduksjon, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller og krav til hvordan private operatører fullt ut skal finansiere håndtering av radioaktivt avfall og dekommisjonering av eget kjernekraftverk, f.eks. etter modell fra Sverige, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til – innenfor Norges internasjonale forpliktelser – harmonisering, effektivisering, standardisering og samkjøring av de nasjonale regelverkene for kjernekraft med andre nordiske land.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fullføre en norsk selvevaluering av samtlige 19 problemstillinger om infrastruktur tilknyttet kjernekraft som er inkludert i IAEAs «Milestone approach», og sende en forespørsel til IAEA om å foreta en gjennomgang av Norges forutsetninger for å etablere kjernekraft (en INIR-revisjon).»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen jobbe for en regulatorisk oppdatering og utvikling, slik at det norske lovverket er tilrettelagt for forsvarlig og effektiv behandling av konsesjonssøknader, og mulig etablering og drift av kjernekraft.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.49)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Norge kan legge til rette for en forenklet og mer effektiv godkjenning av kjernekraftteknologi som allerede er godkjent av tilsynsmyndigheter i andre land med sammenlignbare sikkerhetsstandarder, for å redusere behandlingstid og regulatorisk risiko ved etablering av kjernekraft i Norge.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.06)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–15, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til løsninger for sikker og langsiktig håndtering og sluttlagring av brukt kjernebrensel, herunder nasjonalt sluttlager, internasjonalt samarbeid om lagring eller andre løsninger i tråd med internasjonale standarder.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et nasjonalt kjernekraftfond, etter modell fra Sverige, hvor operatører betaler inn midler til finansiering av håndtering av radioaktivt avfall og fremtidig nedstenging av kjernekraftverk.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan ansvaret for kjernekraft bør organiseres i statlig forvaltning, herunder om det bør etableres en egen nasjonal kjernekraftmyndighet eller et samlet regulatorisk rammeverk under energimyndighetene, og komme tilbake til Stortinget.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne for at private aktører kan gjennomføre pilotprosjekter for små modulære reaktorer (SMR) i tilknytning til eksisterende industriområder eller nye industriklynger.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle konsesjonsplikt og tilknytningsplikt for kjernekraft til kraftnettet, slik at kjernekraftverk kan forsyne kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre og industriklynger, direkte med langsiktige kontrakter.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke nasjonal kompetanse innen kjernekraft gjennom forskning, utdanning og internasjonalt samarbeid, herunder legge til rette for at Norge kan delta aktivt i utviklingen av ny kjernekraftteknologi.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen søke om medlemskap i Euratom, slik at norske aktører får tilgang til forskingsmidler i denne regi.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen inkludere kjernekraft som en del av Norges langsiktige strategi for energisikkerhet og energiberedskap.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge prinsippet om teknologinøytralitet til grunn i energipolitikken, slik at kjernekraft vurderes på lik linje med andre lavutslipps- og fornybare energikilder og gis tilgang til det samme virkemiddelapparatet.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge egnede lokasjoner for kjernekraftverk i Norge, særlig i tilknytning til eksisterende industriområder og større kraftforbrukere, og vurdere dette i sammenheng med forventet utvikling i kraftbehov, nettkapasitet og energisystemets behov for stabil kraftproduksjon.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 67 mot 33 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.26)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig sak om hvordan kjernekraft kan etableres som en del av det norske kraftsystemet, herunder teknologiske, sikkerhetsmessige, regulatoriske og økonomiske rammebetingelser.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i atomenergiloven, energiloven og strålevernloven, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastsette konsekvensutredningsprogram og starte arbeidet med å utrede og tilrettelegge for flere av de privat initierte kjernekraftprosjektene i Norge, og oppdatere Stortinget om fremdriften.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 53 mot 47 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.48)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med nordiske naboland om et mulig tettere samarbeid innen kjernekraft, herunder for forskning, kompetansebygging, virkemidler og rammeverk.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i lys av Kjernekraftutvalgets anbefaling etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft som blant annet vurderer hvordan IAEAs anbefalinger for et nytt kjernekraftland kan tilpasses norske forhold.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 51 mot 49 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.12)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft.
Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre.
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 67 mot 33 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.44)
Votering i sak nr. 8,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Audun Hammer Hovda, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer og Marian Hussein om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 – Kortskip (Innst. 282 S (2025–2026), jf. Dokument 8:196 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 8, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er
-
forslagene nr. 1 og 2, fra Kari Sofie Bjørnsen på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre
-
forslag nr. 3, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
-
forslag nr. 4, fra Kari Sofie Bjørnsen på vegne av Høyre og Senterpartiet
-
forslagene nr. 5–7, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
-
forslag nr. 8, fra Hans Edvard Askjer på vegne av Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utføre en mulighetsstudie for investering i utbygging av infrastruktur for transport og lagring av CO2, med fokus på at også mindre og geografisk spredte utslippskilder får tilgang til slike løsninger. Forslag til utbygging bør skje trinnvis og ta utgangspunkt i industriklynger og prosjekter som allerede er under utvikling, som på Haugalandet, i Grenland, på Mongstad og i Mo i Rana.»
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 84 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.39)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede framtidige modeller for eierskap og organisering av infrastruktur for CO2-håndtering, herunder vurdere en modell tilsvarende den rollen Gassco i dag har for infrastrukturen for naturgass i Norge.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om investering i utbygging av infrastruktur for transport og lagring av CO2, slik at også mindre og geografisk spredte utslippskilder får tilgang til slike løsninger. Utbyggingen bør skje trinnvis og ta utgangspunkt i industriklynger og prosjekter som allerede er under utvikling på Haugalandet, i Grenland, på Mongstad og i Mo i Rana.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav om maksimale utslippsnivåer for sement og stål i offentlig innkjøp for bygg- og anleggsprosjekter, med mål om å utvikle et marked som etterspør industriprodukter med lave eller null utslipp.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.00)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen, som del av den kommende felles energi- og klimameldingen og basert på det pågående arbeidet med et veikart for CO2-håndtering, vurdere hvor mye CO2 som for ulike grader av utslippskutt bør fanges, transporteres og lagres i Norge, for å nå de norske klimamålene.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre og Senterpartiet ble med 77 mot 23 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.22)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt veikart med tydelige og tidfestede mål for hvor mye CO2 som skal fanges, transporteres og lagres i Norge fram mot 2030, 2035 og 2040, som oppfølging av vedtak nr. 90 (2024–2025) fra behandlingen av statsbudsjetter for 2025.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.42)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan mindre og geografisk spredte utslippskilder kan få tilgang til infrastruktur for transport og lagring av CO2.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede mulige framtidige modeller for finansiering av ikke-kvotepliktig CO2-håndtering.»
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre ble med 65 mot 35 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.19.24)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:196 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Audun Hammer Hovda, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer og Marian Hussein om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 – Kortskip – vedtas ikke.
Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre.
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 79 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.11)
Votering i sak nr. 9,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 9, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-
forslagene nr. 2 og 3, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-
forslag nr. 4, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet
-
forslagene nr. 5 og 6, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene nr. 7 og 8, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
-
forslagene nr. 9 og 10, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
Det voteres over forslagene nr. 9 og 10, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gradvis styrke beredskapslagringen av diesel og flybensin i Norge, som sikrer bedre forsyningssikkerhet i alle landsdeler og styrker norsk næringsliv.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til avtaler om lagring med naboland.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.05)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om nødaggregater senest høsten 2026.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppdatere lagringsplikten av petroleumsprodukter slik at de produktene som til enhver tid lagres, er relevante i en beredskapssituasjon.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.25)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å bøte på en situasjon med akutt drivstoffmangel.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot privatflybruk ved akutt drivstoffmangel. Forbudet må gjøre unntak for flygninger begrunnet i liv, helse og sikkerhet.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.46)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere egnede lokasjoner for oppbygging av beredskapslager av drivstoff, herunder blant annet Slagentangen (Tønsberg, Esso), samt anlegg i Fredrikstad, Bergen, Kirkenes (St1), Skjelnan (Tromsø, St1/CK), Gangsås (Harstad, St1/CK), Vestervika (Bodø, St1), Larsgården (Ålesund, St1), Lillesund (Haugesund, St1), Tananger (Sola, St1) og Sjursøya (Oslo, flere sammen), og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med mulige lokasjoner og en plan for oppbygging av beredskapslagre over hele landet.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.04)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme forslag om umiddelbare tiltak for å styrke beredskapen for bensin, diesel og flydrivstoff, herunder sikre utnyttelse av eksisterende lagre, slik at forsyningssikkerheten opprettholdes dersom tilgangen bortfaller innen få uker.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette en kartlegging av beredskapslagring av bensin, diesel og flydrivstoff, med sikte på å sikre tilstrekkelig forsyningssikkerhet for opprettholdelse av kritiske samfunnsfunksjoner opp mot nivået i sammenlignbare nordiske land, og fremme saken for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2027.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 53 mot 47 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.23)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig styrke beredskapen knyttet til produksjon og lagring av drivstoff for norske behov, som gir forsyningssikkerhet for hele landet og sikrer opprettholdelse av kritiske samfunnsfunksjoner, og så snart som mulig – senest innen oktober 2026 – komme tilbake til Stortinget med en plan for etablering av nødvendig kapasitet, opp mot 90 dager, og status for påbegynt opptrapping.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 51 mot 49 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.49)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen gå i dialog med våre nærmeste naboland, for eksempel i Norden og Storbritannia, om mulighetene for tettere samarbeid rundt beredskap for produksjon og lagring av drivstoff.
II
Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å sikre produksjon av diesel og flybensin i Norge og komme tilbake til Stortinget senest høsten 2026 med forslag om dette for å sikre den nasjonale beredskapen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Videre var innstilt:
III
Stortinget ber regjeringen foreslå økte ambisjoner for styrket lagerkapasitet av diesel og flydrivstoff i Norge, herunder utrede alternativer for 61 og 90 dager lagerkapasitet, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 88 mot 5 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.23.18)
Votering i sak nr. 10,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))
Debatt i sak nr. 10, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Finn Krokeide på vegne av Fremskrittspartiet
-
forslag nr. 2, fra Mari Holm Lønset på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres inndragningsteam i alle politidistrikt, og komme tilbake til Stortinget i forslag til statsbudsjett for 2027.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.23.56)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre en fastsatt fordelingsnøkkel for fordelingen av inndratt kriminelt utbytte.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.13)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
A.Lov
om endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.)
I
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 68 første ledd oppheves.
Nåværende annet til femte ledd blir første til fjerde ledd.
Tredje ledd skal lyde:
Utvidet inndragning kan foretas uten at det påvises hvilken straffbar handling utbyttet stammer fra. Ett, flere eller samtlige av lovbryterens formuesgoder kan inndras hvis lovbryteren ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. I stedet for inndragning av formuesgodet kan hele eller deler av verdien av formuesgodet inndras. Ved slik verdiinndragning kan det bestemmes at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.
Ny § 68 a skal lyde:
§ 68 a Selvstendig inndragning
Formuesgode som mest sannsynlig stammer fra lovbrudd, kan inndras uten at det er påvist et bestemt lovbrudd (selvstendig inndragning). Selvstendig inndragning skal ikke foretas i den utstrekning det vil være uforholdsmessig ut fra konsekvensene for eieren av formuesgodet og eventuelle andre berørte og omstendighetene for øvrig.
Hvis inndragning av formuesgodet vil være uforholdsmessig eller andre særlige grunner taler for det, kan i stedet hele eller deler av formuesgodets verdi inndras. Ved slik verdiinndragning kan det bestemmes at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.
Selvstendig inndragning kan foretas av formuesgode som befinner seg i Norge. Inndragning kan også foretas av formuesgode som befinner seg utenfor Norge, dersom saken har tilstrekkelig tilknytning til Norge.
Reglene i denne paragrafen kommer til anvendelse uavhengig av når formuesgodet er ervervet.
§ 72 første ledd skal lyde:
Er utbytte, jf. § 67, eller ting som nevnt i § 69, etter handlingstidspunktet overdratt fra noen som det kan foretas inndragning overfor, kan det overdratte eller verdien av det inndras overfor mottakeren dersom overdragelsen har skjedd som gave eller mottakeren mest sannsynligforsto eller burde ha forstått sammenhengen mellom det overdratte og en straffbar handling.
§ 73 første ledd bokstav b, c og ny bokstav
d skal lyde:
-
b. som lovbryteren har handlet på vegne av,
-
c. som da rettigheten ble rettsgyldig sikret på annen måte enn ved utleggspant, arrest eller legalpant, forsto eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling, eller
-
d. som da rettigheten ble rettsgyldig sikret på annen måte enn ved utleggspant, arrest eller legalpant, mest sannsynlig forsto eller burde ha forstått at tingen kunne inndras.
§ 92 nytt tredje punktum skal lyde:
For selvstendig inndragning etter § 68 a gjelder det ingen foreldelsesfrist.
§ 100 annet ledd skal lyde:
Sak om inndragning av utbytte, herunder inndragning etter § 68 og § 72 annet ledd, kan fremmes selv om den ansvarlige er død. For øvrig faller inndragningsansvar bort ved den ansvarliges død.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Ilagt inndragning av utbytte kan fullbyrdes etter den ansvarliges død, dersom det blir besluttet ved kjennelse av den retten som har pådømt saken i første instans, eller av den tingrett som saken hører under etter straffeprosessloven § 12 når inndragningen er vedtatt ved forelegg. Retten kan beslutte inndragning av et beløp istedenfor en ting.
II
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Videre var innstilt:
B.
I
Stortinget ber regjeringen lage en plan for opptrapping av antall påtalejurister og komme tilbake til Stortinget i forslag til statsbudsjett for 2027.
Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 60 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.25.09)
Videre var innstilt:
II
Stortinget ber regjeringen igangsette en følgeevaluering av innføringen av de nye reglene for sivilrettslig inndragning. Evalueringen skal belyse hvilken effekt lovendringen har for omfanget av inndratte formuesgoder som stammer fra kriminalitet, og i hvilken grad de nye inndragningsreglene viser seg egnet til å ramme kriminelle nettverk og bakmenn.
Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 69 mot 31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.25.39)
Videre var innstilt:
III
Stortinget ber regjeringen, parallelt med evalueringen av de nye reglene for sivilrettslig inndragning, utrede regler for å øke inndragning av kriminelt utbytte, herunder et forslag om sivil inndragning av formuesgoder med omvendt bevisbyrde innenfor rammene av Grunnloven og våre internasjonale forpliktelser, og legge frem et lovforslag innen utgangen av 2028.
Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 56 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.26.05)
Votering i sak nr. 11,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta (Innst. 249 S (2025–2026), jf. Dokument 8:84 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 11, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er
-
forslagene nr. 1 og 2, fra Anette Carnarius Elseth på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 3 og 4, fra Bent-Joacim Bentzen på vegne av Senterpartiet
Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreutvikle politiutdanningen i Alta med flere studieplasser på bachelor-nivå og nye studietilbud for å imøtekomme etatens behov i de tre nordligste fylkene.»
Kristelig Folkeparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 91 mot 9 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.26.46)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at den desentraliserte politiutdanningen i Alta videreføres som et permanent utdanningstilbud etter at pilotforsøket er avsluttet i 2028. Fram til studietilbudet er over i permanent drift, fortsetter opptak av nye studenter uten opphold.»
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 63 mot 37 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.27.06)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen innarbeide kostnadene for pilotprosjektet for desentralisert politiutdanning i Alta for 2026 i revidert nasjonalbudsjett 2026 og videre finansiering i fremtidige statsbudsjett.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 33 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.27.24)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at pilotprosjektet for desentralisert politiutdanning i Alta videreføres i full skala, og at det foretas nye opptak av kull årlig i hele perioden frem til våren 2028. Dette for å få godt nok grunnlag for en fullgod evaluering av desentralisert politiutdanning i fremtiden.»
Høyre har varslet støtte til forslaget.
Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 50 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.27.47)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:84 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta – vedtas ikke.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 69 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.28.23)
Votering i sak nr. 12,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 12, torsdag 21. mai
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber regjeringen sikre et nasjonalt avhopperprogram og at eksisterende tilbud ikke legges ned før en ny og forutsigbar søknadsordning er på plass.
Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Arbeiderpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 63 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.29.31)
Votering i sak nr. 13,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 13, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Hans Edvard Askjer på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-
forslag nr. 2, fra Bent-Joacim Bentzen på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen, snarest innløse opsjonen fra 2017 på innkjøp av tre nye politihelikoptre av typen AW169, med sikte på å etablere dedikerte base- og beredskapsløsninger for politiet utenfor det sentrale østlandsområdet.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 33 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.30.10)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forslaget til statsbudsjett for 2027, legge fram et forslag til oppfølging av Politidirektoratets anbefalinger i KVU og KS1 om økt helikopterkapasitet for politiet, herunder igangsetting av et forprosjekt for nye helikopterbaser, hangarfasiliteter og dronesatsing.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 51 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.30.33)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:138 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre – vedtas ikke.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 66 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.31.09)
Votering i sak nr. 14,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))
Debatt i sak nr. 14, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-
forslag nr. 2, fra Peter Frølich på vegne av Høyre
Forslag nr. 1 er under debatten endret, og det foreslås at § 107 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
«I saker hvor noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling, har den som hadde foreldreansvar rett til å få oppnevnt bistandsadvokat. Dersom de nærmeste til barnet er siktet i saken eller barnets forelder ville vært inhabil til å ivareta vergefunksjonen for barnet, har det avdøde barnet selvstendig rett til bistandsadvokat.»
Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Vedtak til lov
om endringer i straffeprosessloven (bistandsadvokat for avdøde barn)
I
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endring:
§ 107 a annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
I saker hvor noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling, har den som hadde foreldreansvar rett til å få oppnevnt bistandsadvokat. Dersom de nærmeste til barnet er siktet i saken eller barnets forelder ville vært inhabil til å ivareta vergefunksjonen for barnet, har det avdøde barnet selvstendig rett til bistandsadvokat.
II
Loven trer i kraft straks.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – med den foretatte endringen – ble med 67 mot 33 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.32.21)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sende på høring et forslag om hvordan barns rettssikkerhet kan styrkes, herunder om man bør sikre retten til prosessuell representasjon. Forslaget skal sendes på høring innen 1. januar 2027.»
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre ble vedtatt med 55 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.32.45)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold og overgrep, kan styrkes, med sikte på å fremme forslag om dette for Stortinget. Herunder bes regjeringen vurdere tiltak for styrking av politiets og påtalemyndighetens arbeid samt innføring av rett til bistandsadvokat og selvstendig representasjon i rettsprosessen for barn som er døde som følge av en straffbar handling.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til tilrådingen.
Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 96 mot 4 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.33.34)
Votering i sak nr. 15,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Bent-Joacim Bentzen om Svalbard (Innst. 251 S (2025–2026), jf. Dokument 8:130 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 15, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er
-
forslagene nr. 1–3, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
-
forslag nr. 7, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet
-
forslagene nr. 4–6, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti
-
forslag nr. 8, fra Jonas Andersen Sayed på vegne av Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen rapportere til Stortinget om fremdriften på de ulike tiltakspunktene i svalbardmeldingen for 2023-2024 i forbindelse med fremlegging av forslaget til svalbardbudsjett for 2027 og i de påfølgende årlige svalbardbudsjettene.»
Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 55 mot 45 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.34.24)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 legge frem en oppdatert plan for Svalbard, som skal legge opp til økt innbyggertall, reduserte bo- og levekostnader, fornying av infrastrukturen, styrket beredskap og et sterkere lokalsamfunn.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 94 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.34.41)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa innføra forbod mot korttidsutleige av bustader på Svalbard.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 94 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.34.56)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa innføra eit fleksibelt øvre tak på talet på bustader i Longyearbyen i perioden der ein stor del av bustadene blir rehabiliterte eller nybygde.»
Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.35.14)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa legga fram ein plan seinast i samband med statsbudsjettet for 2027 for statlege investeringar i infrastrukturen på Svalbard, medrekna bustader, energi, vatn og avløp, vegar og flyplass. Planen skal sikra oppdrag til lokale leverandørar ved å stilla krav til lokalt nærvær.»
Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.35.33)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa gi stemmerett ved val til lokalstyret til alle innbyggarar i Longyearbyen med minst fem års samanhengande butid.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 10 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.35.50)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringa sikra at retten til individuell tilrettelegging skal gjelda på Longyearbyen skule.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringa støtte opp om den internasjonale plantetraktaten slik at fleire land på sikt vil deponere frø i kvelvet på Svalbard.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.36.09)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:130 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Bent-Joacim Bentzen om Svalbard – vedtas ikke.
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 88 mot 5 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.36.39)
Votering i sak nr. 16,
debattert 21. mai 2026
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 16, torsdag 21. mai
Presidenten: Under debatten har Ingrid Fiskaa satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fregatten KNM Bergen blir hevet.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:153 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya – vedtas ikke.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 83 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.37.33)
Presidenten: Stortinget skal så votere over sakene nr. 1 og 2 samt sak nr. 15 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lov og gjelder lovvedtak 41.
Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 2,
debattert 26. mai 2026
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Truls Vasvik på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti
-
forslag nr. 2, fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-
forslag nr. 3, fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene nr. 4–7, fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet
-
forslag nr. 8, fra Kathy Lie på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
-
forslag nr. 9, fra Marius Langballe Dalin på vegne av Miljøpartiet De Grønne
Det voteres over forslag nr. 9, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for Stortinget for hvordan en skal avslutte kontrakten med Epic, avvikle Helseplattformen og erstatte den med et velfungerende marked av løsninger som samhandler effektivt. Hver av løsningene bør enkelt kunne byttes ut med en annen. Det bør vektlegges et intuitivt og effektivt brukergrensesnitt. Planen skal legges frem innen sommeren 2027.»
Votering:
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.39.03)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre utbedring av utfordringer knyttet til resepter og legemiddelsamstemming i Helseplattformen og tilrettelegge bedre for at fastlegene kan ta dette i bruk.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.39.23)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke alternative journalsystemer som raskest og tryggest kan innføres i Helse Midt-Norge RHF som erstatning for Helseplattformen, inkludert vurdering av eksisterende løsninger brukt i andre helseregioner.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.39.39)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4, 5 og 7, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for en styrt avvikling av Helseplattformen i Helse Midt-Norge RHF og etablere en overgangsplan til alternative journalløsninger som sikrer pasientsikkerhet, effektiv drift og god samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i regionen.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen pålegge Helse Midt-Norge RHF å stoppe videre utvikling, utrulling og investeringer knyttet til Helseplattformen, utover det som er nødvendig i en styrt avviklingsfase.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en finansieringsplan som dekker kostnader ved avviklingen av Helseplattformen samt overgangen til ny journalløsning, som sikrer at dette ikke rammer tilbudet til pasientene og øvrige investeringer i Helse Midt-Norge RHF.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 66 mot 34 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.39.59)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at erfaringene fra Helseplattformen dokumenteres og brukes i videre nasjonalt arbeid med felles journalløsninger, og at disse erfaringene inngår i eventuelle fremtidige digitaliseringsprosjekter i helsesektoren.»
Senterpartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 59 mot 41 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.20)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med ein plan for at helsesektoren i heile Noreg skal ivareta målsettinga med éin innbyggjar – éin journal, og som sikrar betre samhandling om helsedata. Planen må ivareta behovet for fleksible teknologiske løysingar som utnyttar det norske og europeiske næringslivet si innovasjonskraft og reduserer sårbarheit og avhengigheit av enkeltaktørar.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 66 mot 34 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.38)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en uavhengig, begrenset analyse innrettet slik at formålet med analysen skal være læring til tilsvarende prosjekter og videre forbedring og videreutvikling av Helseplattformen. Dette for å sikre målene om samhandling, kvalitet og effektivitet i tjenestene på alle nivå. Gjennomføringen og innretningen av analysen skal ikke gå ut over pågående forbedring og videreutvikling av Helseplattformen. Analysen skal se hen til eksisterende kunnskapsgrunnlag.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble vedtatt med 57 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.41.03)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringa sikre at kostnader til Helseplattforma ikkje går ut over sjukehusstruktur og viktige lokalsjukehusfunksjonar i Helse Midt-Noreg.
Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Arbeiderpartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 55 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.41.33)
Videre var innstilt:
II
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en uavhengig, samfunnsøkonomisk utredning av kostnader, risiko og pasienttrygghet i Helseplattformen, med mål om å sikre helsetjenestene et journalsystem som sørger for samhandling, kvalitet og effektivitet i tjenestene på alle nivå. Analysen må også vurdere langsiktig digital suverenitet og nasjonal kontroll over helsedata.
Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
Voteringstavlene viste at 51 representanter hadde stemt for innstillingen og 49 representanter hadde stemt imot.
(Voteringsutskrift kl. 15.42.06)
Presidenten: Det blir meldt fra salen at man har stemt feil. Da tar vi voteringen på nytt.
Voteringstavlene viste at 50 representanter hadde stemt for innstillingen og 50 representanter hadde stemt imot.
(Voteringsutskrift kl. 15.43.16)
Presidenten: På grunn av stemmelikhet må vi utsette denne voteringen til et senere møte.