Lars Haltbrekken (SV) [17:59:13] (ordfører for saken): Takk til komiteen for godt arbeid. I en krisesituasjon er det viktig at landets innbyggere har tilgang på energi. I dag er det sånn at drivstoffselskaper som importerer eller produserer 10 000 kubikkmeter eller mer i året av lagringspliktige produkter, er pålagt å lagre drivstoff tilsvarende 20 dagers innenlands forbruk. Dette mener et stort flertall i komiteen at er for lite, og derfor har mange samlet seg om noen viktige forslag.

Det er en samlet komité som ber regjeringen gå i dialog med våre nærmeste naboland, f.eks. de nordiske og Storbritannia, om å se på mulighetene for et tettere samarbeid rundt beredskap for produksjon og lagring av drivstoff. Det kan både øke lagrene og sikre at det skjer på en billigst mulig måte.

I tillegg ber en samlet komité regjeringen om å vurdere tiltak for å sikre produksjon av diesel og flybensin i Norge, og komme tilbake til Stortinget senest til høsten med forslag om dette, for å sikre den nasjonale beredskapen.

Det er også et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, SV, Senterpartiet, Rødt og Venstre, som ber regjeringen foreslå økte ambisjoner for å styrke lagerkapasiteten av diesel og flydrivstoff i Norge, hvor det skal utredes alternativer for 61 til 90 dagers lagerkapasitet, og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Jeg vil knytte noen kommentarer til et av SVs forslag i saken, og jeg regner med at de andre partiene vil si noe om sine forslag. Et av SVs forslag, som vi fremmer sammen med Rødt, er å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om nødaggregater senest høsten 2026. I dag er det sånn at bensin- og dieselpumpene drives med strøm. Skjer det et strømbrudd, hjelper det lite at man har store lagre med bensin og diesel så lenge man ikke får det ut av pumpen.

Man kan tenke seg at når flertallet ikke ønsker å sikre nødaggregat og nødstrøm i situasjoner der strømmen står, bør det gå en oppfordring til landets befolkning om å hamstre sugerør, så de kan få sugd bensin og diesel opp i sine biler.

Jeg tar med det opp forslagene SV står bak alene og sammen med andre.

Linda Monsen Merkesdal (A) [18:02:25]: Eg vil òg takka for arbeidet med denne saka. Det er ei brei einigheit i denne salen om ein ting: at forsyningssikkerheita for drivstoff er avgjerande for nasjonal beredskap. Det gjeld forsvar, nødetatane, transport og heilt grunnleggjande funksjonar i samfunnet vårt. Det er ikkje nødvendigvis målet det er ueinigheit om, men kanskje heller vegen til målet.

La meg vera tydeleg på at Arbeidarpartiet ser denne utfordringa og tek ho på største alvor. Nettopp difor meiner me at beredskapen må styrkjast på ein måte som er mogleg å gjennomføra, kostnadseffektiv og faktisk gjer oss meir robuste, ikkje berre på papiret.

Fleirtalet i komiteen peikar på noko heilt grunnleggjande. Me må auka ambisjonane for lagerkapasitet, men me må gjera det på eit kunnskapsbasert grunnlag. Difor støttar me å greia ut nivå på 61 til 90 dagar og koma tilbake til Stortinget med ei heilskapleg vurdering.

Dette er ansvarleg politikk. Noreg er ein annan situasjon enn mange andre land det blir samanlikna med. Me er nettoeksportør av olje og har ein annan forsyningsstruktur enn f.eks. Sverige og Finland. Me må unngå utilsikta konsekvensar, og næringa sjølv har peikt på at det kan føra til høge prisar for folk og næringslivet og i verste fall svekkja den samla beredskapen ved at aktørar blir trekt ut av marknaden.

Det betyr ikkje at me skal sitta stille. Tvert imot: Regjeringa er allereie godt i gang med å tilpassa beredskapen til eit meir alvorleg trusselbilde. Arbeidet byggjer bl.a. på analysar frå Forsvarets forskingsinstitutt, som peikar på behov for å styrkja lagerkapasiteten betre, meir regional fordeling og meir robust infrastruktur.

Det er òg heilt sentralt, som fleirtalet og statsråden peikar på, at me ser beredskapen i samanheng – lagerkapasitet, produksjon i Noreg, samarbeid med næringslivet og tettare samarbeid med våre naboland. Difor samlar Stortinget seg om konkrete og viktige vedtak, om dialog med naboland, vurdering av nasjonal produksjon og auka ambisjon for lagerkapasitet.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [18:05:27]: Norge er på etterskudd, spesielt sammenliknet med våre naboland. Vi har rett og slett ikke god nok beredskapslagringskapasitet. I dag klarer vi så vidt 20 dager. Det holder ikke. Nok en gang er Norge langt bak. Nå må vi ta hånd om vår beredskapsmessige verkebyll og få en slutt på god gammel norsk naivitet. Verden er urolig, og vi må være forberedt på at verden kan endre seg til det enda verre over natten. Fremskrittspartiet mener vi må gjøre alt vi kan for å øke beredskapslagringskapasiteten i Norge, så vi i alle fall kan begynne å lukte på 90 dager, men det vil ta tid.

Jeg vil bemerke at det er litt morsomt at flere partier som er imot oljenæringen, vil har produkter fra den likevel. Samtidig er det et gigantisk paradoks at Norge, som en betydelig produsent av olje, ikke klarer å produsere nok drivstoff på egenhånd, eller i det minste sørge for nok beredskap. Derfor er FrP villig til å bidra konstruktivt med de forslagene i saken som vi mener vil ta Norge i riktig retning.

Det er trist at vi kan risikere at Nord-Europas største terminal, Slagentangen, får revet tanker når vi trenger mer lagringskapasitet. Fremskrittspartiet fremmer forslag om å gå i gang for å få flere lokasjoner over hele landet, så vi kan sikre og ha beredskap over hele landet. Slagentangen er ett sted, et annet kan være Lillesund i Haugesund eller Tananger – det er flere lokasjoner vi mener det er naturlig å se på.

Vi ser samtidig at våre nordiske naboer lykkes bedre. Vi ønsker økt samarbeid i Norden og med Storbritannia, og vi mener det er naturlig å se på at staten leier beredskapslagerplass, som en eksempelvis ser i Danmark.

Kanskje viktigst av alt er at vi gir regjeringen en marsjordre om å begynne å gjøre jobben sin, med å sikre beredskapslagringskapasitet og ha økte ambisjoner. Det handler om å sikre den nasjonale beredskapen, og at vi er klare hvis en krise eller noe enda verre skulle inntreffe. Vi forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og faktisk leverer.

Jeg tar opp forslagene i saken som Fremskrittspartiet er med på.

Aleksander Stokkebø (H) [18:07:47]: Da de norske kravene til 20 dagers beredskapslagring ble vedtatt, var situasjonen en helt annen. Den gangen hadde Esso et raffineri som produserte store mengder diesel og drivstoff til fly, og beredskapslagrene var kalibrert for fredstid. Nå står vi i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, med økende spenning.

Allerede i lys av fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 burde regjeringen startet arbeidet med økt beredskapslagring, men det ble dessverre ikke gjort. I dag må vi importere store deler av flydrivstoffet og dieselen, noe som gir Norge en rekke sårbarheter. Krisen vi står overfor nå, er alvorlig og kan eskalere fort. Høyre mener derfor at vi nå må bruke tiden godt til å forberede oss på hva som kan komme om krisen forverres, og ikke minst forberede oss på framtidige kriser.

Med bare 20 dagers lagerkapasitet er det åpenbart behov for å styrke beredskapen knyttet til egen produksjon og drivstofflagre for norske behov og få redusert sårbarhetene. Derfor er jeg glad for at det blir flertall for nettopp det, selv om Høyre skulle sett et enda tydeligere og mer forpliktende vedtak. Høyre mener det er for sent å bare utrede beredskapsbehovet. Arbeidet med å styrke lagerkapasiteten bør igangsettes umiddelbart, i tett og forutsigbart samarbeid med næringslivet. Samtidig må gjennomføringen skje sånn at man i størst mulig grad unngår et ytterligere sterkt press på drivstoffprisene i landet.

Jeg er også glad for at Høyre får gjennomslag for at regjeringen skal gå i dialog med våre nærmeste naboland, f.eks. i Norden og Storbritannia, om mulighetene for tettere samarbeid. Her bør potensialet være stort for både økt beredskap og kostnadseffektive løsninger. Avslutningsvis vil jeg takke alle partiene som har bidratt til at vi på Stortinget finner sammen i denne saken, for når alt kommer til alt, er landets trygghet og beredskap tross alt vår viktigste oppgave.

Geir Pollestad (Sp) [18:10:50]: Det er bra at me i dag får fleirtal for forslaget vårt – forslaget som Senterpartiet la fram. Eg vil seia at me har fått fullt gjennomslag i denne saka. Det er eit viktig steg for å styrkja den nasjonale beredskapen vår. I krise eller krig vil det vera viktig å ha betre beredskapslagring enn det me har i dag. Det meiner Senterpartiet no, og det har Senterpartiet meint lenge.

Eg er glad for at det er eit stort fleirtal bak forslaga, men det er jo litt urovekkjande at den sikkerheitspolitiske situasjonen i dag er så alvorleg at sjølv Høgre, FrP og KrF er opptekne av å styrkja beredskapen. Når ein høyrer innlegga frå Stokkebø og Sivertsen, er det verdt å ta eit lite tilbakeblikk på den totale mangelen som Høgre, FrP og KrF har hatt når det gjeld vilje til å satsa på beredskap. Me tar fyrst Senterpartiets ønske om å gå gjennom den totale beredskapen i Noreg: Me ønskte å ha ein totalberedskapskommisjon. Det sa Solberg-regjeringa hardt nei til fleire gonger. Det var ikkje behov for det, for me hadde jo noko som dei kalla for frihandel. Det skulle løysa alle problema.

Senterpartiet føreslo òg, under Solberg-regjeringa, ei rekke gonger beredskapslagring av korn. Det meinte me var viktig, og me fekk til og med fleirtal i Stortinget for det. Men Høgre og FrP tvang KrF til å snu, sånn at det ikkje vart etablert. Det dei tre partia heller ønskte å gjera, var å løyva 100 mill. kr til korndyrking i Afrika. Det var løysinga deira på beredskapen. Og vidare: Me hugsar jo alle kor totalt uførebudd ein var i møte med pandemien. Difor er det bra at me likevel får fleirtal for forslaga no, og det er bra at det har vorte mykje breiare støtte til dette. Men eg synest at nokre parti skal gå litt stillare i dørene.

Eg er veldig glad for at regjeringspartiet òg er med på dette forslaget, og at ein har fått utarbeidd den rapporten som legg grunnlaget for at me kan gjera dette – at me slepp å starta på null, men at me har eit utgangspunkt for den jobben som skal gjerast. Me forventar at regjeringa følgjer dette opp. Eg håpar enno at Arbeidarpartiet står i ein tradisjon der beredskap er viktig, og der me erkjenner at han har vore for dårleg, og at me må vera villige til å bruka ressursar på det framover.

Hans Edvard Askjer (KrF) [18:14:09]: Jeg kan verken bestride eller sette to streker under representanten Pollestads historiebeskrivelse, men Norge er en energinasjon, og vår egen beredskap for drivstoff er for dårlig. I dag har vi rundt 20 dagers lagringskapasitet, mens våre naboland har 90 dager, og vi anbefales å ha over 60 dager. Det er et gap, og det er et alvorlig ansvar.

Det handler ikke bare om energi. Det handler om nasjonal sikkerhet. Tilgang til diesel og flydrivstoff er avgjørende for Forsvaret, for alliert mottak, for nødetater og for kritiske samfunnsfunksjoner i hele landet vårt. Når drivstofftilgangen svikter, stopper samfunnet opp.

Vi lever i en mer urolig verden. Erfaringene fra internasjonale kriser viser hvor sårbare forsyningslinjene våre er. Da kan ikke Norge være ensidig avhengig av import. KrF mener vi må ta større ansvar for egen forsyningssikkerhet. Derfor støtter vi komiteens tilråding I, II og III. Det er viktig med tettere samarbeid med naboland, økt oppmerksomhet om nasjonal produksjon, og en klar opptrapping av lagringskapasiteten mot 60 og 90 dager.

Dette må ikke bli nok en langdryg utredning. Beredskap bygges før krisen, ikke under den. Derfor støtter KrF også forslagene nr. 1, 2 og 3, som ber om konkret plan, raskere opptrapping og nødvendige strakstiltak for å sikre forsyningen. Vi er samtidig opptatt av at beredskap må være helhetlig. Det hjelper ikke å ha drivstoff på papiret dersom det ikke er tilgjengelig i praksis. Derfor støtter vi også forslag nr. 7, om nødaggregater, og forslag nr. 8, om å oppdatere lagringsplikten, slik at vi lagrer riktig drivstoff for reelle behov i en krisesituasjon.

Spørsmålet er enkelt: Er Norge godt nok forberedt dersom tilgangen på drivstoff stopper i løpet av få uker? Svaret er dessverre nei. Derfor må vi handle nå. KrF kommer som sagt til å stemme for tilrådingens I, II og III samt forslagene nr. 1, 2, 3, 7 og 8. Beredskap handler om ansvar – for trygghet, for samfunnets funksjoner og for å være forberedt før det haster. Det ansvaret tar KrF på alvor sammen med et flertall her.

Statsråd Cecilie Myrseth [18:17:01]: Om samfunnet skal fungere sånn vi kjenner det, er vi avhengig av stabile forsyninger. Drivstoff er avgjørende også for arbeidsplassene i hele landet. Denne saken handler om hvordan vi kan sikre Norge drivstoff, også når de ordinære forsyningslinjene er utfordret. Vår jobb er å skape forutsigbarhet i en stadig mer uforutsigbar verden. Norge er, i motsetning til våre naboland, en betydelig produsent av råolje. Raffineriet på Mongstad produserer nå diesel og flydrivstoff på full kapasitet.

Erfaringene fra pandemi, krig i Europa og uro i energimarkedene viser at vi må tilpasse beredskapen til den nye geopolitiske virkeligheten. Jeg har jobbet med drivstoffnæringen for å oppdatere regelverket for beredskapslagring. Derfor er jeg veldig glad for at Stortinget har funnet fram til en bred enighet i denne saken. Det er en styrke for saken, og det er en styrke Norge at vi står sammen om det. Vi er enige: Beredskapslagrene må økes for å sikre oss bedre egenberedskap i en krise.

Styrking av norsk drivstoffberedskap må gjøres skikkelig. Denne saken handler om store investeringer, praktiske begrensninger og ikke minst ansvarsdeling mellom næringsliv og stat. En betydelig lagerøkning medfører kostnader i milliardklassen bare for å kjøpe inn selve drivstoffet. I tillegg kommer kostnader til å etablere lagre, opprettholde drift og sikkerhet. Vi må vite hva vi gjør, og vi skal gjøre mye, for vi skal sikre vår egen beredskap. Derfor ba jeg om rapporten som kom i mars, som er et godt grunnlag for arbeidet vi nå er i gang med. Derfor har også regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett foreslått 4 mill. kr. til å gjennomføre en ekstern utredning av ulike alternativer. Det er fordi vi har behov for å komme raskt videre.

Det er noen forskjeller mellom oss og våre naboland. Våre naboland har 90 dagers lagerberedskap basert på netto import. Det kommer av et EU-direktiv som bygger på IEAs standard. EU har samtidig en ordning der medlemslandene skal lagre det som gir størst volum – enten 61 dagers innenlands forbruk eller 90 dagers nettoimport av petroleum. Som oljeeksportør er det naturlig å planlegge med hensyn til vårt forbruk. Det er derfor lurt å utrede flere alternativer. Vi har selv valgt å ha 20 dager pluss at det finnes kommersielle lagre.

Timing er også viktig. I en tid hvor vi har mangel, kan det ikke være sånn at Norge skal bunkre opp. Det kommer til å få opp prisene, men dette arbeidet skal vi starte med nå. Vi skal samarbeide internasjonalt for å få det til, ikke minst for å sikre oss den forsyningen vi trenger.