Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))
Presidenten []: Presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkordskifte på inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Kamzy Gunaratnam (A) []: FOT-ruteordningen er en suksess. Den viser hva fellesskapet kan få til når staten bruker muskler for å sikre folk i hele landet et stabilt og pålitelig flytilbud, også der markedet ikke leverer. For lokalsamfunn og næringsliv i distriktene handler dette ikke bare om transport. Det handler om beredskap, arbeidsplasser, helsetilbud og muligheten til å være koblet til resten av landet.
Derfor har denne regjeringen satset tungt på FOT-rutene. Sammen med Senterpartiet og SV har vi økt det offentlige kjøpet fra 962 mill. kr til 2,5 mrd. kr. Vi har også halvert maksimaltakstene på alle FOT-rutene. Det var ikke tilfeldig. Det var et politisk valg, for vi vet at et godt flytilbud i distriktene ikke kommer av seg selv. Regjeringen har opprettholdt rutetilbud på alle strekningene. Ingen steder står uten tilbud.
Et ansvarlig offentlig kjøp må også kunne justeres etter behov, kostnader og etterspørsel. Det er det Høyre og Fremskrittspartiet nå i praksis sier nei til. De vil opprettholde nivået på det offentlige kjøpet også der behovet må justeres, uten å forklare hvordan regningen skal håndteres. Høyres og Fremskrittspartiets posisjon i denne saken er så vanskelig for meg å forstå. På pressekonferansen sa representanten Eriksen Søreide rett ut at Høyre ikke går inn for nye subsidier. Samtidig sier de at tilbudet skal opprettholdes. Hvordan henger dette på greip?
Jeg vil også si at jeg har stor respekt for at de rødgrønne partiene er opptatt av dette. Kanskje er det nettopp derfor vi, år etter år, har vært del av et flertall som faktisk har prioritert denne ordningen i budsjettforhandlingene – et flertall som har sett helheten, med inntekter, utgifter og ansvarlig finansiering. Det jeg derimot har vanskeligere for å forstå, er partier som gjennom egne regjeringsår ikke prioriterte denne satsingen, men som nå opptrer som om de alene står opp for distriktene. Det er lett å være opptatt av distriktene på en pressekonferanse. Det vanskeligste er å prioritere det i et statsbudsjett. Denne regjeringen har gjort det.
Avslutningsvis: Veldig ofte gjentas det av representanter, både i denne sal og utenfor, at makta ligger i Stortinget, makta ligger i Stortinget. Jeg er helt enig: Makta ligger i Stortinget, og godt er det. Men det gjør også ansvaret.
Bård Hoksrud (FrP) []: FOT-rutene handler ikke først og fremst om fly. Det handler om folk, det handler om arbeidsplasser, og det handler om at man faktisk skal kunne bo, drive bedrift og leve et godt liv også utenfor de største byene. For mange steder er ikke dette noe luksustilbud; det er en del av den grunnleggende infrastrukturen. Det er forbindelsen til sykehus, utdanning, kunder, leverandører, familie og resten av landet. For mange er det et kollektivtilbud helt på linje med buss, trikk, T-bane og tog. I representantforslaget står det godt:
«Flyrutene er [...] ein føresetnad for bruk av helse- og utdanningstilbod og andre sentrale velferdstenester. For næringslivet er ofte dei lokale flyrutene ein føresetnad for å kunne vere lokaliserte der dei er.»
Dette er kjernen i saken. Det handler om trygghet for folk, trygghet for at man kan komme seg til behandling, til jobb, til familie og hjem igjen. Det handler om valgfrihet, og at folk ikke skal presses til å flytte fordi transporttilbudet blir for dårlig. Det handler om økonomisk trygghet for bedrifter som skaper arbeidsplasser utenfor de store byene.
Når regjeringen legger opp til færre tilgjengelige seter, dårligere rutetilbud og dyrere billetter, rammer det ikke bare noen flypassasjerer; det rammer lokalsamfunn, det rammer små og mellomstore bedrifter, det rammer folk som skal rekke et møte, en behandling, en operasjon, en eksamen eller en viktig avtale. Dette er ikke bare en teoretisk anbudsdiskusjon. Det får helt konkrete og reelle konsekvenser.
I Stord er det lagt opp til at setekapasiteten kan gå ned fra 36 500 seter til 27 800 seter. Det er ikke småjusteringer, men et kraftig kutt for et område hvor flytilbudet betyr enormt mye, både for folk og næringsliv. Ordføreren i Stord har jeg hatt møte med, om de alvorlige konsekvensene dette vil få. Stord er ikke alene. Det gjelder også steder som Florø, Røros, Ørsta og Volda. Dette er lokalsamfunn der avstanden er stor, alternativene ofte er dårlige, og hvor flyrutene ikke er noe luksus, men en del av hverdagen. For næringslivet kan det bety færre muligheter til å møte kunder og hente inn kompetanse, få folk raskt fram og tilbake, og drive virksomhet der verdiene faktisk skapes. For vanlige folk kan det bety vanskeligere reiser til sykehus, utdanning og arbeid.
For Fremskrittspartiet er dette ganske enkelt: Folk skal ha frihet til å bo der de vil, næringslivet skal ha mulighet til å skape verdier der de er, og staten skal sørge for at grunnleggende infrastruktur faktisk fungerer. Samtidig skal vi bruke pengene smart. FrP er opptatt av gode anbud, konkurranse og at staten får mest mulig flytilbud igjen for skattebetalernes penger. Vi skal ikke betale mer enn nødvendig, men løsningen kan ikke være å svekke tilbudet først og så skylde på Stortinget – der et bredt flertall sier stopp til regjeringen.
Forslaget ber ikke regjeringen skrive ut en blankosjekk; forslaget ber regjeringen lage et nytt anbudsgrunnlag som sikrer dagens flytilbud og setekapasitet på minst dagens nivå, og mer kapasitet der behovet er størst, og uten en urimelig prisøkning. Dette er ikke ekstremt, det er sunn fornuft. Derfor tar jeg opp det forslaget som ligger i representantforslaget, og til statsråden: Nei, vi snur ikke.
Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har teke opp det forslaget han refererte til.
Trond Helleland (H) []: FOT-rutene utgjør en grunnleggende infrastruktur og er en helt sentral del av samferdselen for store deler av landet. Helt fra da Håkon Kyllingmark var samferdselsminister og fikk anlagt kortbaneflyplassene, har dette vært rutetilbudet – busstilbudet, togtilbudet – for store deler av Distrikts-Norge.
Jeg ser at statsråd Nygård er ute i VG nå med en siste appell om å snu, for det kan bli noen tomme seter. Ja, det hender jeg tar toget fra Drammen til Oslo på formiddagen, i 11-12-tiden. Da er det ganske mange tomme seter. Ingen har foreslått å stoppe togtrafikken av den grunn. Jeg tror Arbeiderpartiet må skjønne at det er en del partier i denne salen som ønsker å knytte Norge sammen, som ønsker å gjøre Norge til et land der du kan arbeide og bo, der du kan reise fra Florø om morgenen for et møte i Oslo – og så vil man gjerne hjem igjen til sitt kjære Florø – og ta fly tilbake om kvelden. Det er det samme på Røros. Med det opplegget regjeringen skisserer, vil ikke det være mulig.
Det må jo være en grunn til at et enstemmig – enstemmig – fylkesutvalg i Vestland har bedt regjeringen gjøre om på dette. Det er den appellen vi her i Stortinget har hørt – vi som vil høre, vi som ønsker å knytte Norge sammen, vi som ønsker å ta på alvor at vi har et langstrakt land der det er nødvendig å sette seg på et fly for å komme til hovedstaden, der det ikke bare er å gå eller ta sparkesykkelen ned til stasjonen, sette seg på toget og være inne i Oslo i løpet av 20–30 minutter.
Vi må tenke helhet, og vi må tenke at Norge er et land som er flere tusen kilometer langt, som har fjorder, og som har behov for et flytilbud som faktisk tjener dem det skal tjene, nemlig innbyggerne i de ulike fylkene.
Vi står fullt og helt bak dette forslaget. Jeg hører Arbeiderpartiet prøver å problematisere prisspørsmålet. Det står i forslaget. Vi ønsker å opprettholde et godt dagens tilbud, og vi ønsker ingen urimelig prisøkning. Da får statsråden kose seg med det og vurdere hva som vil være en rimelig prisøkning. Det er nemlig det flertallet i denne salen legger opp til.
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: I dag er det en skikkelig god grunn til å være ordentlig fornøyd. I dag rydder Stortinget ordentlig opp. Et bredt flertall går nå sammen om å sikre noe så grunnleggende som at folk i Sør-Norge fortsatt skal kunne ha et flytilbud som faktisk fungerer i hverdagen, enten det er på Røros, i Florø, i Sogndal, på Sandane eller andre steder som er helt avhengig av nettopp disse FOT-rutene.
Det som lå ute i anbudet, var ingen forbedring. Det var en stille svekkelse: færre seter, dårligere frekvens og rutetider som gjorde det vanskelig å få til helt vanlige reiser. Det var ikke dramatisk formulert, men veldig merkbart i praksis. Det er nettopp derfor det vedtak Stortinget vil gjøre senere i dag, betyr så mye. Vi stopper en utvikling der tilbudet sto i fare for å bli gradvis bygget ned, og vi slår tydelig fast i fellesskap at FOT-rutene i Sør-Norge ikke skal svekkes. De skal fungere, og de skal fungere for dem det faktisk gjelder, i livet til folk ute i distriktene.
Det handler om noe så konkret som å kunne reise til et møte og komme hjem igjen samme dag, om å få tilgang til helsetjenester og om å drive bedrift og samtidig være lokalisert i distriktene. Da holder det ikke med et tilbud som ser greit ut på papiret; det må være skrudd sammen slik at det også virker i praksis. Nattparkeringen på Røros er et godt eksempel på akkurat dette. Uten nattparkering vet vi at de tidlige avgangene kan forsvinne, og uten tidlige avganger forsvinner også muligheten for dagreiser. Da har vi i realiteten svekket tilbudet, uansett hva som står i anbudet. Dette vedtaket handler nettopp om å sikre den typen funksjonalitet.
Jeg vil også si dette: Vi skal ikke bare bevare dagens luftfart. Vi skal utvikle den. FOT-ordningen er et kraftfullt verktøy for å få fram lav- og nullutslippsløsninger, men det må gjøres i riktig rekkefølge. Vi kan ikke starte med å gjøre tilbudet dårligere og håpe at teknologien skal løse resten senere, for folk i distriktene kan ikke settes på vent. Også derfor er dette et godt vedtak. Det er både ansvarlig og framoverlent. Vi sikrer et tilbud som folk kan bruke, vi gir forutsigbarhet til næringslivet, og vi sender et klart signal om at hele landet skal fungere i praksis. At Stortinget nå samler seg så tydelig, er i seg selv en styrke.
Jeg har også sett at ministeren har vært ute og snakket om at det er lov å snu. Jeg er helt enig. Det er absolutt ingen skam å snu, og Arbeiderpartiet må svært gjerne stemme for forslaget som vi legger på bordet i dag. SV skal ikke holde det mot dere i Arbeiderpartiet. Vi skal derimot applaudere.
Erling Sande (Sp) []: Noko av det flottaste med landet vårt er at vi har verdiskaping, aktivitet og busetjing i alle delar av landet vårt. Slik ønskjer Senterpartiet at det skal vere i framtida òg, men då er det ein føresetnad at vi ser på landet vårt som ein fellesskap, at vi ser at alle delar av landet har behov for gode løysingar, også transportløysingar.
Folk i nord har forståing for at storbyane treng eit effektivt kollektivsystem, og folk på Vestlandet nikkar til at jernbane er ein viktig del av transportsystemet i StorOslo, men det må gå begge vegar. Storting og regjering – og eg må få seie særleg ei regjering som har så mange av medlemmane sine buande i og rundt denne byen – må vise vilje til å sikre eit godt tilbod til folk og næringsliv også utanfor hovudstaden.
Ein må sjå verdien av sjøtransporten, som er sentral for heile den kystlinja som er den nest lengste i verda, og ein må forstå at flytilbodet i nord og vest ikkje er ein form for luksus, det er ein nødvendig del av vårt kollektivtilbod. Det er vanleg å bruke fly til sjukehus, til studiestadane og til kulturopplevingar her i denne byen, som ein i enkelte tilfelle òg er med på å finansiere over skattesetelen sin.
Ikkje minst er det ein grunnleggjande føresetnad for lokalt næringsliv for å sikre folk og varer inn og ut av dei områda der bedriftene er lokaliserte. Dei som driv den verdiskapinga, legg til rette for inntektene til fellesskapen. Dette var noko av grunnen til at Senterpartiet prioriterte dei lokale flyrutene då vi sat i regjering, både å sikre tilbodet og å redusere prisane til eit fornuftig nivå. Slik ønskjer vi det skal vere også i framtida.
Når det gjeld dei kutta som er føreslåtte, er kapasiteten på Nord-Vestlandet inn mot Bergen nær halvert frå enkelte lufthamner, og det er ei sterk svekking frå både Florø, Førde og Sogndal inn mot Oslo. Vi har fått tvil om nattparkert fly på Røros, som vi veit er ekstremt viktig der. Vi ser Stord, som er nemnt tidlegare i debatten.
Arbeidarparti-regjeringa sitt forslag om både dårlegare og dyrare flytilbod viser dessverre at regjeringa ikkje evnar å sjå heile landet. Det er difor vi er her i dag. Samtlege andre parti har reagert på den nedbygginga som her er føreslått. Då trur eg det er klokt for ei regjering som har så få mandat i Stortinget, å lytte til Stortinget og lytte til dei lokale som er avhengige av dette tilbodet rundt om i landet.
Remi Sølvberg (R) []: FOT-rutene er ikke bare flyruter, det er livsnerven i distriktene våre. Det handler om muligheten til å bo, arbeide og drive næring i hele landet, om å sikre tilgang til sykehus, utdanning, arbeid og offentlige tjenester, uten at avstanden blir en sosial straff. Derfor er det viktig at flertallet i Stortinget sender et tydelig signal til regjeringen: FOT-rutene skal fortsatt være gode, tilgjengelige og et reelt kollektivtilbud for distriktene. Regjeringens forslag om å redusere kapasitet kombinert med en prisøkning på 20 pst. er uakseptabelt.
Det gjør det desto mer skuffende at Høyre under pressekonferansen i vandrehallen åpnet med å svekke hovedpremisset i enigheten. For dem var det plutselig greit at regningen skulle sendes videre til folk som holder hjulene i gang på kysten vår og i distriktene våre. Det må ikke herske noen tvil om at prisøkning var en sentral grunn til at saken ble reist og et bredt flertall samlet seg.
Derfor oppleves det som et slag i magen når Høyre torpederer dette allerede under første uttalelse til pressen. Det viser hvor uklare Høyre er når viktige distriktsinteresser står på spill. Først støtter de kritikken av regjeringens anbud, men så snart de står på åpen scene, trekker de seg unna og sier at folk flest må betale regningen. Det er vanskelig å tolke det som noe annet enn vingling, dessverre. Det har vi kanskje blitt vant til i det siste fra dette partiet.
Da uenigheten om premissene i forslaget bredte seg ut i vandrehallen, framsto det plutselig bare som en mulighet til å påføre Arbeiderpartiet i regjering skade. Det fikk også media teften av. Rødt er ikke blant dem. Vi står støtt sammen med partiene på venstresiden. Samtidig skal vi jobbe for egen politikk og reell forandring.
Distriktene trenger flere muligheter, ikke høyere regninger. For Rødt er dette et grunnleggende politisk skille. Vi mener ikke at distriktsbefolkningen skal betale regningen alene. Dersom staten mener disse rutene er nødvendige for bosetting og verdiskaping, mener vi det, og da må staten ta del i finansieringen.
Det er et flott forslag, egentlig. Det var tre premisser, tre hovedsøyler. Det er kapasitet, det er tilgjengelig, og det er pris. For Rødt var dette med tilgjengelighet spesielt viktig. Det må gå fly på morgenen, det må gå fly på ettermiddagen, det må være mulig ikke å måtte overnatte på hotell. Det var vi også klare på i de forberedelsene som var i forkant av dette forslaget. Vi får se hva det blir til.
Oda Indgaard (MDG) []: For folk i store deler av Norge er ikke kortbanenettet et luksustilbud, det er selve forbindelsen mellom by og bygd, mellom folk og sykehus, mellom næringsliv og markedet, mellom familie og hverdag. Når regjeringen starter på en demontering av det nettet i Sør-Norge uten en plan for hvordan de behovene skal dekkes, er jeg glad for at en samlet opposisjon står sammen om at det ikke er godt nok.
Samtidig må vi tørre å diskutere hvordan transportbehovene i distriktene skal kunne dekkes i framtiden. Vi kan ikke møte klimakrisen med å late som om dagens løsning varer evig. Hvis kortbanenettet skal bestå over tid, må vi investere målrettet i nye nullutslippsflytyper som kan fungere nettopp på de korte rullebanene vi har langs kysten og i nord. Testing, innovering og investering i disse flytypene går altfor sakte.
Norge har faktisk noen helt unike forutsetninger her. Kortbanenettet vårt gjør oss til et av de mest interessante landene i verden for utvikling av elektriske og andre nullutslippsfly til regional transport. Det handler om både klima, teknologiutvikling og beredskap. Her må vi ta en større rolle, også fordi det er helt essensielt å finne alternativer til de eksisterende flyene når de blir for gamle. Vi kan ikke være i en situasjon hvor vi ikke har fungerende fly i distriktene.
For MDG er målet klart: Folk skal kunne bo og leve i hele landet, samtidig som vi kutter utslipp og tar vare på naturen.
Så til prisene: Vi er ikke imot å sikre et fornuftig prisnivå på disse reisene, men vi mener det er nødvendig å prioritere hardere enn i dag. Når kapasiteten er begrenset, må ordningen med subsidierte billetter først og fremst komme lokalbefolkningen til gode. Det er særlig relevant i Nord-Norge, der presset på kapasiteten i perioder har vært stort. Hvis stadig flere billige billetter går til turister, risikerer vi at folk som faktisk er avhengig av fly i hverdagen, ikke kommer seg med.
MDG står støtt i støtten til FOT-rutene, men vi ønsker ikke å bidra til mer flytrafikk enn nødvendig, og vi mener det må være mulig for lokalbefolkningen å få tak i billetter uten å planlegge livet sitt mange måneder i forveien. Det handler også om tillit – tillit til at det går an å bo i distriktene uten å bli koblet fra resten av landet, og tillit til at vi klarer å kombinere det med en transportpolitikk som tar klima og natur på alvor. Jeg håper det tydelige signalet fra opposisjonen om hvor viktig FOT-rutene er, også er et oppspill til at vi kan diskutere hvordan vi kan sikre transporttilbudet i distriktene også i framtiden.
Hans Edvard Askjer (KrF) []: For meg og for kanskje folk flest er fly ofte et spørsmål om bekvemmelighet. For folk i distriktene er FOT-rutene noe helt annet. Det er veien til sykehuset, til studiene, til arbeid og til familie. Derfor er dette ikke snakk om luksus. Det er en sak om grunnleggende infrastruktur og like muligheter i hele landet vårt.
For Kristelig Folkeparti handler dette om noe helt grunnleggende: Vi ønsker levende lokalsamfunn i hele Norge. Da må folk faktisk ha mulighet til å bo, jobbe og leve der de ønsker. Når regjeringen nå legger opp til færre avganger, færre seter og dårligere rutetider, undergraver man nettopp disse mulighetene.
Et svekket flytilbud betyr ikke bare litt lengre reisetid. Det betyr at det blir vanskeligere å pendle, det betyr at det blir vanskeligere å komme seg til behandling, og det betyr at næringslivet får dårligere rammevilkår. I mange områder er ikke dette noe man kan kompensere med buss eller tog. Fly er ikke bare et alternativ – det er selve livsnerven.
KrF er særlig opptatt av familienes hverdag. Når rutetilbudet svekkes, blir det vanskeligere å få hverdagen til å gå opp. Foreldre som jobber, ungdom som skal studere, og eldre som trenger helsetjenester, rammes direkte.
Vi mener derfor det er avgjørende at dagens tilbud opprettholdes, med hensyn til både frekvens, kapasitet og muligheten for dagsreiser. Samtidig må vi sikre at prisene ikke blir så høye at tilbudet i praksis blir utilgjengelig. Et flytilbud som folk ikke har råd til å bruke, er ikke et reelt tilbud.
Dette handler ikke bare om transport. Det handler om tilliten til at vi som nasjon faktisk mener alvor når vi sier at vi vil ta hele landet i bruk. Hvis vi svekker FOT-rutene, svekker vi også muligheten til bosetting og verdiskaping i distriktene våre.
Derfor mener KrF at vi må sikre et nytt anbud som minst opprettholder dagens nivå, og som legger til rette for et flytilbud som faktisk fungerer for folk – for uten gode forbindelser blir avstandene i Norge fort for store.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg først slå fast at regjeringen står fast ved målet om å sikre et godt, tilgjengelig og bærekraftig regionalt flytilbud i hele landet.
Som mange allerede har vært inne på: FOT-rutene er avgjørende for mobilitet, verdiskaping og bosetting i distriktene. Derfor har regjeringen styrket ordningen betydelig de siste årene. Maksimalprisene er halvert, kapasiteten er økt på flere ruter, nye ruter er tatt inn i ordningen, og de statlige bevilgningene er mer enn doblet.
I konkurransen om neste avtaleperiode for FOT-ruter i Sør-Norge har regjeringen lagt til grunn å videreføre flytilbudet ved alle dagens lufthavner og et behovstilpasset tilbud på de ulike rutene.
Vi har justert ned på setekapasiteten der etterspørselen har vist seg være lav og vi betaler for flere tomme seter enn det vi mener er nødvendig, og vi har tatt opp setekapasiteten der etterspørselen har vært høy. Hensynet til bl.a. fellesskapets utgifter gjør at det også er nødvendig å øke maksimalprisene noe.
Samlet sett har vi ved å justere kapasitetskravene og maksimalprisene klart å komme fram til et anbud som gir et forutsigbart tilbud i distriktene og også ansvarlig pengebruk.
Slik jeg forstår representantforslaget, skal konkurransen som ble lyst ut 23. april, avlyses, slik at dagens kapasitet videreføres også der vi i snitt opplever halvtomme fly.
Når det gjelder nivået på maksimalpris, er det ikke helt klart for meg hva det eventuelt er et flertall for. Nivået på maksimalprisene er et helt sentralt element i innretningen på FOT-tilbudet og fellesskapets utgifter, og hva det eventuelt er mulig å lage et nytt konkurransegrunnlag på.
Opposisjonens forslag vil ha budsjettkonsekvenser, som også i denne omgang ligger an til en uansvarlig pengebruk uten inndekning. Skal vi øke statens pengebruk, eller skal vi velte regningen over på folk i distriktene ved å øke billettprisene? Det håper jeg at denne debatten kan bidra til å klargjøre – så langt er jeg ikke blitt særlig klokere.
Blir dette forslaget vedtatt, blir det kortere tid mellom tildeling og avtaleoppstart. Det svekker konkurransen om rutene, og det vil gjøre det vanskeligere for flyselskapene å levere et godt tilbud i distriktene.
Mitt utgangspunkt er at krav til FOT-rutene fortsatt bør bygge på faktisk behov og etterspørsel og ansvarlig bruk av fellesskapets midler. Det er etter regjeringens syn den beste måten å sikre oss et godt og bærekraftig regionalt flytilbud på over tid.
Presidenten []: Det vert replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) []: Det er en uke siden forslaget ble fremmet. Statsråden sier at han ikke blir særlig klok, og han sier at denne regjeringen er opptatt av stø kurs og ansvarlig styring. Jeg tror ikke veldig mange i distriktene opplever det, når man ser at man skal redusere tilbudet kraftig.
Hvis det hadde vært et reelt ønske fra statsråden om dialog – ikke å gå ut ca. en time før møtet i Stortinget startet nå – hvorfor valgte ikke statsråden å ta opp telefonen og ta kontakt? Han har i hvert fall ikke tatt kontakt med Fremskrittspartiet. Da kunne man fått et flertall. Det betyr vel egentlig at statsråden synes det er greit at man skal redusere tilbudet i distriktene – Stad skipstunnel, nå FOT-rutetilbudet, og vi kan jo se for oss hva som kommer til å skje i Nord-Norge når FOT-rutene skal ut der. Er det dette statsråden mener er stø kurs og ansvarlig styring?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi har bare gjort det som er helt naturlig å gjøre når man skal ut i markedet og kjøpe nye tilbud, nemlig å se på hva den reelle etterspørselen er nå. Det viser seg at i den forrige runden, da vi senket prisen betydelig, tok vi i litt på kapasitet, for vi var litt usikre på hvordan det ville virke inn. Nå ser vi at den kapasiteten ikke har vært nødvendig, og derfor reduserer vi kjøpet der hvor vi ser at det har vært mange tomme seter. Det er helt normal atferd i sammenhenger med kjøp, og det er også den samme måten vi tenker på når vi kjøper innenfor jernbane og f.eks. kystrute.
Dette er jo et forslag som kom på en pressekonferanse uten at vi var kjent med det. Stortinget har selv valgt å hastebehandle saken. Stortinget har ikke da bedt statsråden om å komme med noen belysning av dette forslaget. Jeg står nå her i dag. Jeg har riktignok drodlet i et intervju med VG om hvordan man kunne gjort det. Men det er der vi er nå. Det foreligger ingen andre forslag.
Bård Hoksrud (FrP) []: Nei, det foreligger ikke noen andre forslag. Dette viser vel egentlig at det bare var en uttalelse til VG uten at statsråden egentlig ville få det fram og få en dialog om dette.
Det er spesielt å høre på statsråden og regjeringen som sier at de er opptatt av hele landet. Som jeg sa, er Stad skipstunnel nå tatt ut i forbindelse med revidert statsbudsjett. FOT-rutetilbudet er redusert. Statsråden sier at man har økt, og er veldig stolt av det, mens nå reduserer man og gjør det ganske mye dyrere. Det er jo ikke bare en liten prisøkning for de passasjerene og dem som bruker dette tilbudet, det er en ganske kraftig økning som ligger inne fra regjeringens side. Det betyr vel i realiteten at statsråden egentlig ikke bryr seg så veldig mye om det. Han kjører sitt løp. Jeg forutsetter at han har tenkt til å følge opp Stortingets vedtak, når Stortinget med et så stort og klart flertall gir regjeringen en marsjordre om å endre det regjeringen har satt i gang.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det der er en interessant inngang. Vi har vel hørt at også Fremskrittspartiet har vært litt utydelig rundt om dette skal bety mer pengebruk over offentlige budsjetter, eller om det skal økes ved økte billettpriser – i alle fall har Høyre vært i den retningen – men hvis representanten nå kan bekrefte at det Fremskrittspartiet er for, er at vi bevilger mer penger til formålet, er det selvfølgelig klargjørende.
Trond Helleland (H) []: Statsråden er bekymret for at vi hastebehandler dette forslaget. Samtidig er en bekymret for at det vil bli knapp tid for Widerøe eller DAT eller andre som skal levere inn anbud, med tanke på å få gjennomarbeidet søknaden sin. Grunnen til at dette hastebehandles, er jo at fristen for å få inn det nye anbudet var 23. juni, og det skal gjelde fra 1. november 2027. Synes statsråden det at det blir to–tre ukers forsinkelse nå på anbudsfristen, gir grunn til å frykte at flyleverandørene ikke kan levere et godt tilbud?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg setter pris på at representanten Helleland forklarer meg hvorfor man hastebehandler saken. Jeg har ikke gitt uttrykk for bekymring over hastebehandlingen, jeg har bare forklart konsekvensen av det, med tanke på statens involvering i saksbehandlingen. Så er jeg enig i at her er det tidsfrister som løper. Men det er nå i denne saken sånn at det er fortsatt uklart hvordan man skal forstå det vedtaket, så liksom raskt å komme ut med et nytt anbud er jeg ikke sikker på før vi har fått sett nærmere på vedtaket og gjort noen vurderinger. Vi skal selvfølgelig gjøre vårt for å følge opp vedtaket, men det er uklart hva man legger i det. Det er jo tross alt sånn at Høyres leder har stått og sagt inne i vandrehallen her bak oss at man ikke skal øke fellesskapets utgifter. Andre representanter her sier at det er altfor dyrt det vi har foreslått. Hva er det som er riktig i den saken?
Trond Helleland (H) []: Det står i forslaget til vedtak at det skal være et godt tilbud, og det skal være uten urimelig prisøkning. Så er det jo det med anbud at da vet vi ikke helt hva slags anbud vi får inn, så det er litt vanskelig å konkludere før anbudet har kommet.
Jeg vil også bare kommentere at statsråden var veldig opptatt av uansvarlig pengebruk. Jeg synes det er litt spesielt at det denne regjeringen nå har lagt opp til, er at hver gang det skjer noe i Sogn og Fjordane, er det uansvarlig. Hovedargumentet i revidert er at nå skal vi avvikle det uansvarlige prosjektet Stad skipstunnel, som regjeringen og Arbeiderpartiet har vært for i alle år, og så kommer statsråden her i tillegg med at det er uansvarlig å bruke noen kroner og sørge for et godt flytilbud på Vestlandet – og Sogn og Fjordane spesielt. Er det slik at denne regjeringen har lagt Sogn og Fjordane nærmest for hat og sier at alt som skjer der borte, er uansvarlig?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Svaret på det er nei. Representanten Helleland sa jo svaret selv i sitt innlegg: Dette er et anbud hvor vi setter noen minimumskriterier, så representanten Helleland kan ikke vite hva dette faktisk hadde medført av tilbud med vårt kjøp helt eksakt. Det man nå gjør, er å gå inn og detaljere en anbudsprosess som etter all sannsynlighet vil øke kostnadene for staten, uten at vi er sikre på at vi får et vesentlig annerledes flytilbud.
Presidenten []: Presidenten vil meina at «hat» er eit dårleg parlamentarisk uttrykk å bruka i denne salen.
Lars Haltbrekken (SV) []: På Røros ligger ofte morgentåka tjukk. Det har vært et krav fra næringslivet og folk i fjellregionen å fortsette med det gode tilbudet de har i dag, hvor det stilles krav til flyselskapet som drifter flyruta fra Røros til Oslo, om at flyene må nattparkere. For det er sånn at hvis det er tåke om morgenen, kan ikke flyet lande, men det kan ta av.
I et svar til meg for noen uker siden skrev statsråden at forbedring i regularitet etter at kravet om nattparkering av fly på Røros ble innført, er begrenset. I 2022, da det ikke var krav om nattparkering av fly, hadde vi 149 kanselleringer av flyruter. I 2025, da det var krav om nattparkering, hadde vi seks. Det er en reduksjon på 96 pst. Hvordan kan statsråden påstå at det er en begrenset forbedring når det er en reduksjon i antall kanselleringer på 96 pst.?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi har også regnet på det og funnet at det er en marginal effekt av nattparkering på Røros.
Når vi er inne på nattparkering på Røros, er det et element som ikke er omtalt i dette vedtaket. Så det er også en interessant diskusjon: Er det omfattet av å gjøre nye kjøp, eller er det ikke det? Forslaget er meget upresist på det.
Dessuten er det slik at den regulariteten Røros har uten nattparkering, er på linje med hva de andre lufthavnene har, så da bør man i så fall gå inn med et krav om nattparkering på alle lufthavner.
Erling Sande (Sp) []: Eg skal følgje opp det fleire har vore inne på, nemleg den litt ulike retorikken regjeringa brukar når det gjeld samferdselstilbodet i ulike landsdelar.
I forslaget frå regjeringa til revidert nasjonalbudsjett ber samferdselsministeren om utvida tilsegnsfullmakt for å kunne oppretthalde jernbanetilbodet på Austlandet. Det går eg ut ifrå då handlar om frekvens og pris for dei reisande på Austlandet, forståeleg nok. Men på same tid, når det er snakk om flytilbodet, som er viktig både for Vestlandet og i nord, er svaret på auka kostnader å flytte meir kostnader over på kundane, altså auke billettprisane, og i tillegg redusere rutetilbodet.
Kva er den prinsipielle forskjellen som gjer at statsråden har éi vinkling når det gjeld jernbanetilbodet på Austlandet, og ei heilt anna vinkling når det gjeld flytilbodet, som er like viktig for enkelte av landsdelane våre?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: For å begynne med priser: Partiene som står bak dette forslaget, er helt uenige om hva man skal gjøre med priser, så det er jo et litt spesielt argument i så måte. Vi mener at vi har gjort en forsiktig økning i prisene.
Det som er poenget her, er at vi må tenke likt, enten vi skal kjøpe togtilbud, ferjetilbud eller flytilbud. Vi behøver ikke å kjøpe tomme seter. Vi vil kjøpe færrest mulig tomme seter, uansett hva slags transportart vi skal handle.
Så handler dette med tilsagnsfullmakt i stortingsbehandlingen om risiko knyttet til bl.a. at vi nå får forsinkede leveranser av lokaltogene, så vi må ha mer ressurser til å vedlikeholde de gamle togene. Det handler også om å ha en viss sikkerhet inn i en ny prosess hvor vi skal kjøpe nytt tilbud. Det er ikke mer komplisert enn det, og det ligger ingen konkret bevilgningsøkning i mitt forslag til revidert nasjonalbudsjett til det formålet.
Marius Langballe Dalin (MDG) []: Eg pendlar sjølv til Førde og Sandane på kortbanenettet. Eg registrerer svaret frå statsråden om at det vil bli litt auka kapasitet til Sandane, utan at eg kan sjå at det er ei tydeleg prioritering av kapasitet på morgonen, som er spesielt problematisk, og ettermiddagen. Det same problemet, sett frå vår side, er på alle flyplassane: at det ikkje er ei tydeleg spesifisering om at det må vere nok kapasitet når det trengst som mest. Ser statsråden at det er behov for tydelegare prioritering av dei viktigaste avgangane, der det ofte er fulle fly?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Fra statens side dimensjonerer vi normalt kollektivtilbudet etter forventet etterspørsel, ikke etter maksimalbelastning på alle avganger. Det gjelder for så vidt i alle sektorer. Så er det sånn at det vi faktisk gjør her, er at vi stiller krav om setekapasitet, ruteføring og rutetider på FOT-rutene, og at det samlet skal sikre et godt tilrettelagt og tilgjengelig reisetilbud for alle som er involvert, og basert på transportstandardkriterier.
Det er operatørene som fastsetter det endelige ruteprogrammet. Da er vår erfaring, og det er ingen grunn til å tenke at det ikke er sånn også folk opplever det, at operatørene tilpasser flygningene til det tidspunktet med størst etterspørsel og transportbehov. Det er selvfølgelig også i operatørenes interesse. De ønsker jo å fylle flyene.
Presidenten []: Då er replikkordskiftet over.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Tom Einar Karlsen (A) []: FOT-rutetilbudet på kortbanenettet er en svært viktig del av transportsystemet vårt, og jeg er stolt over at Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og SV, har mer enn doblet budsjettposten og halvert maksimalprisene på FOT-rutenettet. Det betyr mye for folk over hele landet, og spesielt viktig er det i min landsdel, Nord-Norge. Som vi gjerne sier i nord: Flyet er ofte vår kollektivtransport.
Jeg blir derfor litt bekymret over det forslaget vi behandler her i dag. Det er mulig intensjonen er god, men når det er såpass uklart hva konsekvensene av dette blir, blir jeg urolig på vegne av alle i Norge som er avhengig av fly i hverdagen.
Opposisjonen er enige om å sikre dagens flytilbud, og med vekt på økt kapasitet, som det heter i forslaget. Det er ikke bare, bare å finne ut hvordan det skal finansieres, men det skal visst skje uten urimelig prisøkning for de reisende. Jeg savner en definisjon av «urimelig» i denne saken. På TV2.no har jeg lest at Høyre mener at dette skal dekkes inn gjennom økte priser, men det er visst ikke de andre forslagsstillerne enig i. Av samferdselsministeren får vi vite at konsekvensen kan bli en prisøkning på 50 pst. Er det rimelig eller urimelig?
Og hva blir konsekvensene for oss i Nord-Norge? Til neste år skal det jo lyses ut anbud på FOT-ruter i Nord-Norge også. Dersom vi i dag skal bruke mer penger på FOT-ruter i sør, uten at budsjettposten skal økes, betyr det at det blir mindre igjen til tilbudet i Nord-Norge til neste år da?
Jeg blir som regel glad når det er flere som interesserer seg for det som er et viktig transporttilbud for min landsdel, og det er fullt forståelig at det blir debatt når man gjør justeringer i et transporttilbud, men jeg syns dette forslaget fra opposisjonen egentlig mest bidro til mer usikkerhet om flytilbudet framover. I likhet med statsråden har jeg gjennom debatten heller ikke blitt noe særlig klokere på hva man egentlig har foreslått.
Helge André Njåstad (FrP) []: Eg registrerer at enkelte talarar frå Arbeidarpartiet seier at dei ikkje blir klokare. Eg har i alle fall vorte veldig mykje klokare i løpet av denne debatten: Det er Stortinget som tek ansvar for å sikra Distrikts-Noreg god samferdsel, og Arbeidarpartiet vel å stilla seg på utsida av det, noko som dei får svara for sjølve.
Forslaget er ganske enkelt. Det handlar om å sjå det frå perspektivet til innbyggjarar og næringsliv. Og viss ein har ei utfordring med at ting blir dyrare, er det ikkje automatisk sånn at det er staten som skal vera den som sparar på dette, og at kostnaden skal bli velta over på næringsliv og folk. Då skal ein faktisk sørgja for at tilbodet blir vidareført på omtrent same nivå, med tanke på setekapasitet og kapasitet og utan ein urimeleg prisauke. Eg synest at det som er formulert, er rimeleg enkelt, og at det burde vore lett å forstå. Det er heller ikkje ekstremt. Det som Framstegspartiet er med på, er faktisk sunn fornuft.
Det som derimot er ekstremt, er Arbeidarpartiet si haldning i denne saka. Eg synest oppriktig synd på mange av kollegaene mine frå Vestlandet som representerer Arbeidarpartiet, og som skal forsvara dette i møte med veljarar og næringsliv. I dag hadde me møte med KS Vestland, og representantar for dei seier at dette verkeleg tok fyr i teltet på Vestlandet. Det er ikkje vanskeleg å tolka det som at det ikkje lett å vera arbeidarpartimann på Vestlandet. Torbjørn Vereide, som sit på Sogn og Fjordane-benken var vel ute i Firda og beskreiv det som at opplevinga var som ein togkrasj i sakte film. Eg ville ikkje ha brukt akkurat dei orda om prosessen, men når Arbeidarpartiet sjølv lokalt vel å bruka sånne ord, fortel det litt om kor tøft det er å stå og forsvara politikken til regjeringa lokalt på Vestlandet.
Dette er eigentleg noko me føler i sak etter sak: Er det noko på Vestlandet, må ein vera ansvarleg, og då må ein spara. Me merka det med Hordfast, som måtte kuttast ut. Me merka det med Stad skipstunnel, som ein stadig måtte ta omkampar på, og som ein skal fasa ut, fordi det er uansvarleg pengebruk på Vestlandet. Me merkar det på skeivdeling innanfor kulturfeltet. Seinast no når Den Nationale Scene skal byggjast ut, får dei beskjed frå staten om at det ikkje må vera ei krone i overskriding. Sånne beskjedar blir ikkje gjevne på Austlandet. Når me ser rundt oss – me kan sjå på regjeringskvartalet – ser me kor store overskridingar ein har.
Vestlandet føler at det er ein annan standard frå regjeringa når det handlar om noko som er viktig for Vestlandet, enn det er når det handlar om Austlandet. Eg har òg tatt masse tog her og sett tomme sete, men eg har aldri høyrt at det har vorte omtala som eit problema at det er tomme sete på Flytoget eller på regiontoga til Vy på Austlandet. Men med ein gong det er eit tomt sete på eit fly Vestlandet, er det eit stort problem, og då må kapasiteten reduserast. Det er uklokt. Difor er eg glad for at Framstegspartiet, i lag med alle andre parti, sørgjer for at næringslivet og folk får behalda det tilbodet dei har i dag.
Lars Haltbrekken (SV) []: Morgentåken ligger tykt. I avgangshallen er det fullt av folk fra det lokale næringslivet som skal ned til Oslo for å ha møter. En og annen politiker som skal ned til hovedstaden, kan man kanskje også se. De venter – de venter på at det første flyet fra Oslo skal land på Røros lufthavn, men morgentåken som så ofte kommer, gjør at flyet fra Oslo ikke kan lande. Det er bare å smøre seg med tålmodighet til tåken forsvinner – hvis den forsvinner. Det lyset i mobiler, det tekstes og ringes for å prøve å få utsatt møter og avtaler. Kanskje går det, kanskje ikke.
Morgentåken gjør at det om morgenen kan være umulig å lande på Røros, men det er fortsatt fint mulig å ta av. Derfor er kravet om at selskap som skal fly ruten, må ha parkert et fly på flyplassen over natten, så viktig. Da øker sjansen kraftig for at flyet går som planlagt. Dette er et krav som er utelatt fra den nye anbudsrunden til regjeringen. Det er uforståelig og har møtt kraftig motstand fra næringslivet i fjellregionen og det politiske miljøet – ja, selv fra regjeringens egne folk her på Stortinget. Jeg skjønner det godt.
I perioden april 2020 til mars 2024 var det ikke krav om nattparkerte fly på Røros. Da hendte det svært ofte at morgenavgangen ble kansellert eller forsinket. I 2022 var det hele 149 kanselleringer. I 2023 var været om morgenen litt bedre, og flyet ble kansellert 59 ganger, men fortsatt godt over én gang i uken. Etter at kravet om nattparkering av fly kom 1. april 2024, har antall kanselleringer sunket kraftig. I fjor, i 2025, var det seks kanselleringer. Næringslivet og andre som har et viktig ærend i Oslo eller andre plasser, kan i dag i stor grad stole på at flyet går.
Jeg var inne på noe i replikkrunden. I et svar til meg sier statsråden at denne forbedringen, fra 149 til 6 kanselleringer, er en begrenset forbedring. En reduksjon i antallet kanselleringer på nesten 96 pst. er altså en begrenset forbedring. Så hører vi statsråden i dag si at kravet om nattparkering av fly ikke er en del av vedtaket Stortinget kommer til å fatte i dag. Jo, det er det, og jeg ber statsråden om å lese forslaget til vedtak én gang til. Der står det at dagens tilbud skal opprettholdes minst på dagens nivå. Det betyr også at regulariteten skal opprettholdes. Det betyr at man må stille krav om nattparkering av fly. Men jeg frykter at vi nå ser en statsråd som allerede før vedtaket er fattet, prøver å springe bort ifra dette og prøver å finne unnskyldninger for ikke å følge opp et helt sentralt krav.
Hashim Abdi (A) []: For Arbeiderpartiet og denne regjeringen er FOT-rutenettet vårt viktige. Folk i hele landet skal kunne komme seg på jobb, til sykehus, til familie og hjem igjen uten at avstandene skal gjøre det til en umulig oppgave. Der nettopp derfor denne regjeringen, sammen med resten av rød-grønn side, har satset på ordningen siden vi fikk regjeringsmakt.
Vi har halvert billettprisene på FOT-rutenettet. Vi har økt bevilgningene fra rundt 900 mill. kr til 2,5 mrd. kr. Og alt dette har vi gjort samtidig som Høyre og Fremskrittspartiet har vært på motsatt side. Det er god praktisk politikk, og det er god distriktspolitikk – ikke bare pompøse ord man sier rett før kameraene skrus på og Presse-Norge blir innkalt.
Arbeiderpartiet prioriterer, sammen med resten av rød-grønn side, de store pengene på det vi vet monner i folks liv, og det som gjør en forskjell for folk der ute. Jeg kan ha forståelse for at det blir debatt når staten gjør justeringer i et offentlig kjøp etter hvert som kostnader, behov og etterspørsel endrer seg. Det er en legitim diskusjon. Man kan mene at staten skal kjøpe mer, og man kan mene at staten skal kjøpe mindre. Det er helt fair, men det flertallet i denne salen, med Høyre i spissen, driver med, er alt annet enn det. Det vi har blitt utsatt for de siste dagene, er nærmest en kollektiv maraton i ansvarsfraskrivelse.
Det at Høyre ikke evner å bestemme seg for hva de mener, og at de er vinglete, er ikke noe nytt – det har skjedd cirka 100 ganger bare de siste ukene – men at dette var en smittsom tilstand, var jeg jeg ikke helt klar over. Nesten samtlige partier i denne salen står altså i en pressekonferanse og lover at alt skal opprettholdes akkurat som før – ingen reduksjoner, ingenting skal endres. Noen vil øke prisene, andre vil ikke det, og ingen kan helt forklare hvordan det regnestykket går opp. Det eneste denne koalisjonen av partier har til felles, er at ingen får det mattestykket til å henge på greip.
Folk der ute forventer at vi forvalter skattebetalernes penger med respekt, at vi har kontroll på regningene, at vi ikke bruker deres penger på seter ingen bruker, og luft, og at når vi først vedtar millionbeløp i denne salen, så finnes det også penger til å betale den regningen. Det mest spesielle med denne debatten er at partier som ellers snakker veldig høyt om og som er gode på ansvarlig pengebruk, plutselig, over natten, bare har abdisert.
Det er en utrolig enkel øvelse å være opptatt av distriktene når Presse-Norge er kalt inn, men det som står til strykkarakter hver eneste gang Høyre og FrP skal prioritere, er de pengene som går til Distrikts-Norge. Arbeiderpartiet har, sammen med resten av rød-grønn side, gjort nettopp det: Vi har styrket kollektivordningene. Vi har gjort det billigere å fly, og vi har prioritert FOT-rutene i budsjettene, fordi vi mener dette er viktig og riktig.
Som representanten Gunaratnam sa så godt: Makta ligger i Stortinget, men det gjør ansvaret også, og her viser partier på Stortinget at de ikke er seg sitt ansvar bevist.
Anne Grethe Hauan (FrP) []: Det seier eigentleg ganske mykje at Arbeiderpartiet står heilt åleine i denne saka. Det burde kanskje få nokre varsellampar til å begynna å blinka. For dette handlar ikkje om luksus. Det handlar om arbeidsplassar, om industri og om folk faktisk kjem seg på jobb utanfor Oslo. Igjen verkar Arbeiderpartiet å gløyma kvar pengane faktisk kjem frå. Noreg lever ikkje av PowerPoint-ar og møtebord i Oslo. Me lever av folk som byggjer, produserer og skaper verdiar ute langs kysten – av folk som dei som bur på Stord, som jobbar på verfta, i industrien, offshore, og av folk som står opp tidleg, jobbar skift og held hjula i gang kvar einaste dag.
Sjølv om eg flytta frå Stord for mange år sidan, har eg framleis familie der, og turane heim til Stord går ofte via Stord Lufthamn, Sørstokken med fly. Det er faktisk noko heilt eige med Stord lufthamn. Der er det ikkje kilometerlange terminalar og robotstemmer. Der er det ekte folk, framifrå service og eit bagasjeband som er så lite at ein knapt rekk å bli irritert før kofferten kjem. Flyplassen blei ikkje bygd for luksus. Den blei bygd fordi industrien trengte han.
Eg har sjølv jobba både på verftet og i oljeindustrien. Stord byrja med skipsbygging, men då olje- og offshoreeventyret tok fart, trengte industrien ein flyplass for å få folk, kompetanse og prosjekt raskt inn og ut av regionen. Etter sterkt press frå verftet, næringslivet og kommunane kom flyplassen på plass i 1985.
På Stord har folk vore med og bygd Statfjord, Gullfaks, Oseberg, Troll, Snorre, Johan Sverdrup og Johan Castberg, for å nemna nokre prosjekt. Dette er nokre av dei største industriprosjekta i norsk historie, og prosjekt som har skapt enorme verdiar for dette landet i mange tiår. Mens enkelte i Oslo diskuterer verdiskaping i møterom, står folk på Stord ute i regnet og byggjer prosjekta som finansierer store delar av velferda i dette landet. Difor blir det ganske spesielt når Arbeiderpartiet no står åleine igjen og vil ha dyrare billettar, færre sete og eit svakare flytilbod.
For folk flest langs kysten handlar dette om å halda hjula i gang, om arbeidsplassar, om familiar og om verdiskapinga staten lever av. Det er ganske krevjande å leva av verdiskaping dersom ein gjer det stadig vanskelegare for dei som faktisk skaper verdiane.
Ronny Aukrust (A) []: Høyre og Fremskrittspartiet prøver å få dette forslaget til å ta helt av, men de har mistet bakkekontakten når resultatet blir langt høyere billettpriser enn det som er nødvendig La oss være ærlige om hva denne saken handler om. FOT-rutene er viktige for folk, næringsliv, bosetting og trygghet i distriktene. Derfor har Arbeiderpartiet i regjering styrket ordningen kraftig. Vi har halvert maksprisene for folk og næringsliv. Vi har økt de årlige statlige bevilgningene fra om lag 962 mill. kr til om lag 2,5 mrd. kr. Og vi viderefører flytilbudet ved alle dagens lufthavner.
God distriktspolitikk er imidlertid ikke det samme som å betale for tomme seter. Når staten kjøper plass på tog, buss eller ferje, ser vi på behovet. Vi ser på trafikken, og vi ser på når folk faktisk reiser. Det samme må gjelde fly.
Det er ikke usosialt å bruke pengene klokt. Det usosiale er å sende regningen videre til folk som allerede merker dyrtiden. Det er akkurat det Høyre og Fremskrittspartiet gjør; de lander feil i denne saken. De vil låse kapasiteten på dagens nivå, også der flyene går med altfor mange tomme seter. Da blir regningen større, og den regningen må betales av noen, enten av fellesskapet eller av passasjerene.
Tallene viser at deres opplegg kan presse maksimalprisene opp med 50 pst., ikke den økningen på 20 pst. som regjeringen har lagt til grunn. For reisende betyr det at i forhold til Arbeiderpartiets forslag så kan Røros–Oslo bli 350 kr dyrere, Stord–Oslo 400 kr dyrere og Ørsta/Volda–Oslo 500 kr dyrere. Det kommer tilsvarende prisøkninger på resten av flyrutene også. Dette er ikke småpenger. Dette er dyrere billetter for folk og næringsliv i distriktene, midt i en tid hvor mange teller kroner allerede.
Arbeiderpartiets linje er enkel: Vi skal ha gode regionale flyruter. Vi skal ha kapasitet der behovet er størst, men vi skal ikke bruke fellesskapets penger på symbolpolitikk med tomme flyseter.
Høyre og FrP snakker varmt om distriktene, men her tilbyr de folk en dyrere billett og kaller det trygghet. Dette er ikke trygghet. Dette er sløsing med vanlige nordmenns og norske bedrifters lommebok. Arbeiderpartiet velger en mer ansvarlig kurs. Den lander bedre for folk, næringsliv, distrikt og fellesskap.
Marius Langballe Dalin (MDG) []: Eg er sjølv pendlar med fly til Sogn og Fjordane, og eg veit veldig godt at flyrutene er ein heilt nødvendig del av kollektivtilbodet i distriktet vårt. For mange år sidan var det luftige planar om tog til min heimby Førde i Sogn og Fjordane. Eg er glad for at dette ikkje blei noko av – ikkje fordi eg ikkje set pris på å ta toget, men fordi det ville rasert mykje natur og matjord og hatt eit klimarekneskap som aldri ville gått opp.
Sidan vi manglar togtilbod, blir FOT-rutene sjølve livsnerven i Distrikts-Noreg. Anbodet sikrar verken klima, skattebetalarane eller distrikta på ein god nok måte. Vi treng ikkje eit pengesluk som flyr tomme seter; vi treng eit treffsikkert tilbod i lufta. Anbodet som er lyst ut, tek ikkje høgde for dei faktiske behova på bakken og i lufta.
Vi skal ha flygingar tilpassa folk sine liv, ikkje ruteplanar tilpassa tomme seter. Vårt viktigaste krav er at kapasiteten må opp på dei tidspunkta der behovet faktisk er størst. Det betyr ei reell auking i kapasiteten morgon og ettermiddag, når pendlarar, pasientar og næringsliv skal fram. Samtidig må vi tørre å sjå på overkapasiteten på tider av døgnet der flya går nærmast tomme.
For Vestlandet er det forbindelsen til Oslo som er mest kritisk, og delvis også nord–sør. Men løysinga er ikkje å fly halvtomme, store maskiner midt på dagen. Vi må sjå på fleksibilitet, anten ved å samle passasjerar frå nærliggjande flyplassar, eller ved ta i bruk mindre og meir driftseffektive flytypar, som f.eks. Twin Otter, på dei minst trafikkerte avgangane. Busstilbodet må styrkjast kraftig og bli vesentleg billegare, slik at bussen blir eit reelt og konkurransedyktig alternativ til fly på dei strekningane der det er realistisk.
Kortbanenettet er den perfekte rullebana for den grøne luftfartsrevolusjonen. Vi vil ha dei første elektriske passasjerflya i rute i 2030. Kortbanenettet skal ikkje vere gårsdagens forureinande løysing; det skal vere morgondagens utsleppsfrie spydspiss. Det er på desse korte distansane at elektrifiseringa av luftfarta er realistisk på relativt kort sikt.
Vi må erkjenne at flytrafikken mellom dei store byane våre må ned, men der det ikkje finst gode alternativ på bakken, som på store delar av Vestlandet og i Nord-Noreg, skal vi leggje til rette for ei effektiv og på sikt utsleppsfri luftfart. Difor er vi sjølvsagt med på forslaget som skal stemmast over i dag.
Bjørn Larsen (FrP) []: Hvor skal vi reise? Vi skal reise på jobb, vi skal reise til sykehuset, vi skal reise til møter og utdanning, vi skal reise til familie, og vi skal reise tilbake igjen. FOT-rutene er vår trikk og vår pendlerbuss i Nord-Norge. For folk i Oslo er kollektivtransporten noe som går hvert femte minutt. For folk i Nord-Norge kan en kansellert flyavgang bety at hele dagen eller hele helga ryker, eller at man ikke kommer seg til behandling i tide. Derfor er FOT-rutene ikke et luksustilbud, men grunnleggende infrastruktur.
Fremskrittspartiet er glad for at Stortinget nå sender et tydelig signal om at flytilbudet i distriktene ikke kan bygges ned gjennom nye anbud, men da må det også gjelde for Nord-Norge. Frekvens handler ikke bare om antallet avganger på et papir. Det handler om hvorvidt folk faktisk rekker sykehustimer, møter, jobb og korrespondanse videre i landet. For Nord-Norge er det helt avgjørende at flyene går tidlig nok om morgenen og sent nok på ettermiddagen til at dagsreiser er mulig. Mister man en avgang, kan alternativet fort være overnatting, tapte arbeidsdager eller utsatte avtaler.
Vi ser allerede utfordringene. Næringslivet i Nordland melder om fulle fly, dårlig korrespondanse, ekstra overnattinger og tapt arbeidstid. På Helgeland har det blitt vanskeligere å gjennomføre dagsturer. I Lofoten og Vesterålen blir folk stående igjen på bakken fordi kapasiteten er for lav. Det handler ikke bare om komfort; det handler om verdiskaping. Nord-Norge leverer sjømat, energi, reiseliv, mineraler og industriarbeidsplasser, men da må folk faktisk komme seg fram. Når transporten svikter, svekkes konkurransekraften.
Det samme gjelder for helsetjenestene. I store deler av Nord-Norge er flyet en del av helsekjeden. Pasientreiser er helt avhengig av at rutene fungerer. Når man må bruke et helt døgn på en reise som tidligere kunne gjøres på en dag, rammer det både pasienter, familier og helsevesen.
Det er interessant å høre regjeringen snakke om transportfaglige vurderinger og kostnadseffektivitet, men folk i distriktene lever ikke i et regneark i Oslo. De lever i et landskap der flyene ofte er den eneste realistiske måten å binde regionene i hop på. FOT-rutene ble opprettet nettopp for at distriktene der inntektene til landet skapes, skal ha et tilbud. Da kan vi ikke ende opp med en politikk der staten gradvis reduserer tilbud fordi noen modeller mener at enkelte seter står tomme enkelte dager.
For Nord-Norge må vi tenke beredskap, bosetting og samfunnsbygging, ikke bare kabinfaktor. Fremskrittspartiet mener derfor at signalene Stortinget nå sender om Sør-Norge, også må legges til grunn for kommende anbud i Nord-Norge. Vi skal utvikle kortbanenettet, ikke bygge det ned. Vi trenger nok seter, men vi trenger også nok avganger. Uten frekvens forsvinner fleksibiliteten som gjør at folk faktisk kan bo og drive næring i distriktene. Uten FOT-rutene stopper ikke bare flytrafikken. Da stopper hverdagen.
Kari Baadstrand Sandnes (A) []: Også der jeg kommer fra, er flyrutetilbudet en del av vårt «kollektivtilbud». At vi har god regularitet og tilgang på nok seter til riktig tid, er med på å skape både bolyst og blilyst i nord, og både bolyst og blilyst er avgjørende for sikkerhet og beredskap i nord. Derfor vil en endring som opposisjonen ønsker i Sør-Norge, høyst sannsynlig få store konsekvenser for anbudet og resultatet i Nord-Norge.
For Arbeiderpartiet er det viktig med tilgjengelighet og gode reisemuligheter for folk og konkurransekraft for næringslivet, også i distriktene. Staten bruker om lag 2,5 mrd. kr årlig på å sikre et flytilbud flere steder i Nord-Norge og på Vestlandet. På flere av FOT-rutestrekningene ville det mest sannsynlig ikke ha eksistert et flytilbud uten statens kjøp, og på de resterende strekningene ville billettprisene mest sannsynlig ha vært betydelig høyere og rutetilbudet dårligere.
Det er ingen av oss som er tjent med tomme flyseter, og til tross for lite kapasitet på aktuelle strekninger er det også tomme flyseter i Nord-Norge. Vi må derfor være sikre på at anbudsprosessen sikrer oss at vi unngår tomme seter.
Tomme seter er ikke bare et tomt sete, det er en ubrukt kapasitet som det må betales for – og de som må betale, det er folk, gjennom økte skatter eller en dobling av billettprisene, og man mister muligheten for å bruke et sete en annen plass. Det er derfor klokt å justere ned på setekapasiteten der en grundig transportutredning viser at vi betaler for ubrukte seter.
Siden vi tok over regjeringsmakten, har vi halvert prisene for folk, uten FrPs og Høyres stemmer. Vi har økt pengebruken til FOT fra 962 mill. kr til 2,5 mrd. kr årlig. Det betyr at flere som har behov for det, nå har muligheter for å reise med fly, både private og næringslivet.
Jeg ber derfor om at det i denne saken tenkes konsekvenser for hele landet, for alle FOT-ruter, hvis man skal beholde både tomme seter og makspris på dagens nivå. Det er ikke et regnestykke som går opp.
Anniken Refseth (A) []: Dette er en viktig sak for veldig mange mennesker i landet vårt. FOT-rutene er ikke bare flyruter. De er selve livsnerven som binder Norge sammen. De gjør det mulig for folk å bo, arbeide og leve livet sitt i hele landet, ikke bare i de største byene.
Nettopp derfor har vi også et ansvar for å forvalte ordningen klokt, for tilbud og etterspørsel må henge sammen. Det er selve grunnlaget for en ansvarlig politikk. Vi vet at kostnadene øker. Vi vet at det blir dyrere å opprettholde dagens tilbud uendret. Da kan vi ikke lukke øynene – da må vi tilpasse oss, og det er akkurat det vi gjør nå. Vi tilpasser kapasiteten til det faktiske behovet. Vi bruker fellesskapets midler mer målrettet, og vi sørger for at tilbudet fortsatt er der, men uten unødvendig overkapasitet.
Jeg registrerer at enkelte partier sier at dette ikke er et klimatiltak. Nei, det er kanskje ikke et klimatiltak i snever forstand, men la oss være litt ærlige: Det er god ressursbruk, og god ressursbruk er også god klimapolitikk. Vi kan ikke forsvare å fly halvfulle – eller tomme – fly rundt i landet, samtidig som vi snakker høyt om ansvar og bærekraft. Det henger ikke sammen.
Vi har nylig brukt betydelige beløp på å redusere drivstoffavgifter for å avlaste folk i en krevende tid. Det var et politisk valg, og jeg er ikke i tvil om at det grepet kommer mange til gode. Samtidig kan det ikke bli sånn at hver gang vi møter en utfordring, øser vi ut nye millioner fra statskassen, uten å stille krav til prioritering og effektiv bruk. Hva blir det neste vi skal hastebehandle? Hvor går grensen?
Arbeiderpartiet mener alvor med målet om å ta hele landet i bruk. Vi mener alvor med at folk skal kunne bo og arbeide i distriktene, og vi mener alvor med at staten skal stille opp. Samtidig mener vi også at politikk handler om prioriteringer. Vi kan ikke samtidig si at vi skal bruke mer penger og bruke dem mindre klokt.
Ellers må representanten Trond Helleland lære seg å snakke sant: Flyet til Røros skal gå.
Jeg er ny på Stortinget. Jeg lærer noe nytt hver dag og oppdager til stadighet noe nytt, men én ting er jeg allerede sikker på: Det finnes ingen Sareptas krukke vi kan øse penger fra. Derfor må vi holde fast på det viktigste: et godt, forutsigbart og bærekraftig tilbud – for hele landet.
Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: Det går ikke tog i hele landet. FOT-rutene har bundet landet vårt sammen siden Håkon Kyllingmark, som var samferdselsminister i regjeringen Borten. Det handler om tilbudet på Røst, det handler om tilbudet i Hasvik, det handler om tilbudet i Florø, det handler om tilbudet på Stokmarknes. Det handler om at bestemor skal komme på besøk. Det handler om å ha et næringsliv der verdiene er. Det handler om pasienter som må på sykehus, eller det handler om Glimt som skal spille i Champions League.
Mange påstander har kommet i denne debatten. En påstand fra Arbeiderpartiet er tomme seter, som nordlandsrepresentanten Sandnes peker på. Med all respekt å melde: Skal ikke folk på Røst eller i Hasvik har et tilbud? Vi kan ikke bestandig se oss blinde på seter. Vi må se på samfunnsutviklingen og behovet i samfunnet. Nå sier Stortinget at Arbeiderpartiet skal prøve igjen, og det er fordi forslaget til regjeringen er for dårlig. Vi tar ansvar på vegne av alle som er avhengige av å komme seg rundt omkring i hele landet, enten det er folk eller næringsliv. Det er fascinerende at det er et samlet storting utenom Arbeiderpartiet som står bak dette.
Mange fra Arbeiderpartiet setter spørsmålstegn ved hva vi faktisk vedtar. Det er ganske enkelt: Det skal være flytilbud minst på dagens nivå, og det skal være økt kapasitet på tider der behovet er størst, uten en urimelig prisøkning. Det kler ikke Arbeiderpartiet å late som de ikke forstår disse tre enkle punktene. Til det representanten Karlsen trekker fram om at det nå kan bli en 50 pst. prisøkning. Ja vel, da er det i strid med det Stortinget vedtar i dag. Det kan ikke regjeringen gjøre. Jeg legger også til grunn at det Stortinget i dag vedtar, skaper presedens for det neste anbudet som gjelder Nord-Norge. Det er bra for nordlendingene at et nesten samlet storting utenom Arbeiderpartiet nå tar ansvar i denne saken. For det handler om tilbudet. Det handler om samfunnsutviklingen. Det handler om hva slags land vi vil ha i Norge.
Stig Even Lillestøl (FrP) []: Kortbanenettet er bussen, trikken og jernbanen vår på Vestlandet. For mange innbyggjarar er dagens tilbod ein føresetnad for bruk av helse- og utdanningstilbod og andre sentrale velferdstenester. Det er ikkje berre å kutte i FOT-rutenettet og tenkje at det blir ei direkte økonomisk innsparing, for dette handlar også om korleis næringsliv og offentlege tenester skal fungere.
Kortbanenettet har blitt ein integrert del av velferdsstaten, og skal du reise til Oslo, må du kunne fly om morgonen og komme deg heim same dag. For kompetansebedrifter, reisande og det offentlege er kortbanenettet avgjerande for utvikling og konkurransekraft. FOT-rutekjøp bidrar til både busetting og verdiskaping, og eit stort tal aktørar i Sogn og Fjordane har gitt klar beskjed om det dei siste vekene. Eksempelvis har Helse Førde i dag utfordringar med å få tak i nok legar. For å få tak i fagfolk er eit godt flytilbod ein del av konkurransegrunnlaget vårt. Når infrastrukturen først er på plass, må han bli tatt i bruk med ordentleg rutefrekvens. Difor er eg glad for at eit breitt fleirtal på Stortinget no har gått inn for å motarbeide kutta frå regjeringa.
Ein annan viktig føresetnad for god bruk av kortbanenettet er at billettprisane er låge nok til at folk kan bruke tilbodet. Ved Bringeland har passasjertalet auka med over 20 pst. frå 2023 til 2025. Næringslivet i regionen er tydelege på at ei vidareføring av dagens tilbod som minimum er avgjerande for lokalisering av både privat og offentleg verksemd i regionen, også møteverksemd, kundekontakt og prosjektgjennomføring. Dårlegare rutefrekvens, redusert kapasitet eller uheldige rutetider direkte undergrev konkurranseevna vår. Færre avgangar og dyre billettar aukar også risikoen for tap av kontraktar og arbeidsplassar.
Difor er det viktig at regjeringa utarbeider eit nytt anbodsgrunnlag for kjøp av regionale flyruter i Sør-Noreg, som sikrar at dagens flytilbod og setekapasitet på dei ulike strekningane vil bli halde på dagens nivå, med vekt på auka kapasitet på tider med størst behov, utan urimeleg prisauke, sjølvsagt. For FrP er det viktig at ein sikrar god infrastruktur og framkomme. Her har regjeringa gått inn for eit småleg kutt og demonstrerer manglande evne til å prioritere, og det inngår i eit mønster. Gjennom dei siste ti åra har det blitt henta store pengesummar frå den mest lønnsame landsdelen vi har, for å ause ut titals milliardar på ulønnsame prosjekt på motsett side av fjellet. Det som finst av behov for oppgradert og nødvendig framkomme på Vestlandet, blir neglisjert og nedprioritert av ei regjering som vel vekk distrikta.
Mats Henriksen (FrP) []: Mens buss, trikk, T-bane og tog er viktig for mobiliteten i de store byene, er FOT-rutetilbudet selve livsnerven for mange lokalsamfunn rundt om i distriktene. FOT-rutene er en forutsetning for at folk skal kunne bo i hele landet, og for at det kan skapes verdier i hele landet. Regjeringens konkurransegrunnlag for driften av FOT-rutene i Sør-Norge for perioden 2027–2031 la opp til et vesentlig svekket flytilbud mange plasser i landet.
FOT-rutene binder på mange måter landet vårt sammen. Veien fra distriktene og inn til sentrale strøk blir betydelig kortere ved at man opprettholder et godt flytilbud. Vi skal aldri glemme at de store verdiene i dette landet skapes i distriktene, langs kysten, i industrien. Svekker man FOT-rutetilbudet, sparker man beina under næringslivet i distriktene.
Jeg reagerer på statsrådens argumentasjon i etterkant av at dette Dokument 8-forslaget ble kjent. Statsråden mener det er uansvarlig og useriøst og argumenterer for at staten ikke kan kjøpe tomme flyseter i distriktene. Vi hører aldri statsråden si at det er useriøst og uansvarlig når staten kjøper tomme togseter på Østlandet, men når det gjelder distriktene, da skal det kuttes.
Jeg er glad for at et samlet storting – unntatt Arbeiderpartiet – tar grep. Regjeringen gjør ikke jobben som kreves for å opprettholde verdiskaping og bosetting i hele Norge. Da må en samlet opposisjon gjøre jobben.
Det er på tide at regjeringen kommer seg på jobb for hele landet, ikke bare for det sentrale Østlandet. Vi må ikke glemme at det bor veldig mange mennesker i Norge utenfor de store byene. Disse menneskene må også få et tilbud som sikrer god nok mobilitet.
Det vil etter hvert komme en tilsvarende runde for FOT-rutene i Nord-Norge. Jeg håper denne saken er en oppvekker for regjeringen, og at de gjør jobben skikkelig når de skal lage konkurransegrunnlaget for neste FOT-ruteanbud i Nord-Norge. Jeg har en tydelig forventning om at tilbudet der også skal opprettholdes på minimum samme nivå som i dag.
Fremskrittspartiet mener at folk skal kunne stole på at flyene går, at tilbudet er forutsigbart og godt nok, og at distriktene ikke taper kampen om mobilitet og tilgjengelighet. Da er det viktig at flytilbudet og setekapasiteten opprettholdes minst på dagens nivå. Alt annet vil være et stort steg i feil retning for distriktene og et tydelig signal om at distriktene nok en gang nedprioriteres i Arbeiderpartiets Norge.
Sander Delp Horn (A) []: Til vanlig er jeg kommunepolitiker. Å bruke penger uten inndekning eller en enighet om hvordan man skal finne penger, hadde vært uhørt i det bystyret jeg selv er en del av. Hadde noen der foreslått å bruke penger uten inndekning, hadde flertallet og alle som kaller seg et styringsparti, strittet imot og stemt det ned raskere enn presidenten kan telle til tre.
I denne salen kommer man derimot ikke bare med forslag man er uenige om inndekning for, man kommer også med forslag uten inndekning. Det som hadde buttet imot enhver kommunepolitiker, er altså blitt hverdags i denne salen. Jeg er glad for at den ansvarsfraskrivelsen som er til stede i denne salen, nærmest er ikke-eksisterende i kommunestyrene.
Jeg sitter igjen med en rekke spørsmål flertallet i denne saken har ulike svar på. Noen vil ha prisen opp, noen vil ikke det. Noen i denne salen vil at ruter som Florø–Oslo skal koste over 2 500 kr, altså at det skal bli dyrere å fly fra Oslo til Florø enn to ganger tur/retur Oslo–London med SAS. Er de som utgjør flertallet, enig i at det er rett vei å gå at en familie på fire skal betale 20 000 kr for å fly tur/retur Oslo–Florø, eller er man uenige om noe så grunnleggende som pris?
Jeg har ikke sett noe sted at noen foreslår at budsjettposten til FOT-ruter skal styrkes. Betyr det at man må gi et dårligere tilbud andre steder i landet? Betyr det at når Nord-Norge skal lyses ut til neste år, der man opplever en stor vekst i trafikken, så er det tomt for penger? Hva skal dette gå på bekostning av? Det er spørsmål man står igjen med.
Det er sikkert noen i opposisjonen som klarer å svare på det, men de som står bak dette forslaget, har ulike svar på spørsmålene jeg stiller. Noen sier a, noen sier b, og det kan godt hende at noen ikke vet. Hadde det vært et kommunestyre som hadde opptrådt på denne måten, hadde vi kalt det uansvarlig, useriøst og ikke styringspartier verdig, men i nasjonalforsamlingen går det sport i å bruke penger man ikke har, og la det være noen andre sitt problem.
Det drives også med en form for skyggeboksing når man snakker om tilbudet i Røst, Hasvik og Nord-Norge. Det er ikke det vi diskuterer nå.
Jeg er glad for at vi ikke har det sånn i kommunepolitikken. Det er synd at det har blitt sånn i Stortinget.
Hilde Grande (FrP) []: I Nordland og Nord-Norge er flyrutene en del av helt grunnleggende infrastruktur for bedrifter og bosetting. Stortingsflertallet sier tydelig at FOT-rutene ikke kan behandles som et minimumstilbud. Det er et viktig utgangspunkt også for arbeidet med nytt anbud for FOT-rutene i Nord-Norge.
NHO Nordland og NHO Arktis har tidligere pekt på at bedriftene i landsdelen opplever at flytilbudet har blitt mindre tilgjengelig etter at det nye anbudet startet i 2024. Flere bedrifter melder at det har blitt vanskeligere å få plass når behovet oppstår, særlig på kort varsel. Utfordret kapasitet, svake korrespondanser, ekstra overnattinger og tapt arbeidstid gir økte kostnader for næringslivet.
For bedriftene i Nordland er det viktigste at reisen faktisk lar seg gjennomføre når den trengs. Det får direkte konsekvenser for drift og verdiskaping hvis ansatte, spesialister og servicepersonell ikke kommer fram når de skal.
I Nord-Norge er flyrutene på kortbanenettet en del av kollektivsystemet i landsdelen. Store avstander, krevende værforhold og få reelle alternativer gjør at fly ofte er nødvendig også for reiser innad i fylker og i landsdelen.
Pressekonferansen om flytilbudet i Sør-Norge viser at Stortinget er villig til å opprettholde et godt flytilbud som grunnlag for verdiskaping og sysselsetting. Det må også få betydning for Nord-Norge. Her er behovet minst like stort, avstandene er større, og alternativene er færre. Utgangspunktet må være at flytilbudet i nord skal utvikles, ikke svekkes.
I høringsarbeidet om framtidens FOT-ruter i nord ga bedrifter fra hele regionen tydelige tilbakemeldinger om at kapasitet, frekvens, korrespondanser og forutsigbarhet er avgjørende for at flytilbudet skal fungere i praksis. Mange pekte på at lavere priser på enkelte strekninger er positivt, men at dette ikke veier opp dersom det ikke finnes ledige seter, rutene korresponderer dårlig eller reisen krever ekstra overnattinger og fører til tapt arbeidstid. Flytilbudet i nord må dimensjoneres etter reelle behov i næringslivet og innbyggere flest, ikke etter et minimumsnivå.
Jone Blikra (A) []: Jeg vil gjerne starte med det positive i at vi i dag behandler en sak om FOT-ruter – et statlig tiltak og statlig subsidiering av et tilbud som distriktene våre er helt avhengig av, både innbyggere og næringsliv. Regjeringen har vært og er som en omsorgsperson for FOT-rutene og har vist det gjennom praktiske bevilgninger i budsjetter. Alle partiene på Stortinget har et ønske om et godt FOT-rutetilbud i vårt langstrakte land. Vi er ikke alene. Både Frankrike, Spania, Italia, Hellas og Sverige har lignende ordninger, men vår vilje til å bruke en stor andel av våre skattepenger og samferdselspenger på en slik ordning setter oss i Norge i en særklasse.
Jeg regner med at det er tilfeldig, men denne debatten om FOT-ruter kommer mens vi går inn i pinsen – Kirkens bursdag – og denne bursdagen markerer starten på å spre det glade budskap. Jeg tror også vi skal være klare på at vi som nasjonalforsamling samlet kan spre det glade budskap knyttet til prioritering av FOT-ruter, for det er vi faktisk enige om. Det vi diskuterer her, er ikke for eller imot FOT-ruter. Det er anbudsutforming som er temaet.
Det er to ting som har forundret meg litt når det gjelder hvordan man beskriver anbudet – for det første selve mekanismen knyttet til anbudsprosessen. Det kan virke som om noen argumenterer for at det anbudet beskriver, blir resultatet. Et anbud i FOT-sammenheng beskriver et minstekrav. Ingen vet hva flyselskapene svarer med, og her ligger det muligheter for eventuelle endringer gjennom markedets svar. Hvordan man argumenterer mot anbudsprosessen, synes jeg er utfordrende på mange måter. Jeg forstår godt at de områdene som blir forespeilet endringer, reagerer. Det har jeg respekt for. Dette tar vi også på alvor, men vi er uenige om hvordan vi skal møte det. La oss være uenige, men uenigheten må basere seg på fakta. Her vil jeg bruke min kollega fra Telemark Bård Hoksrud sine uttalelser når han er i diskusjoner: La oss være ærlige. Alle flyplassene får like mange avganger, utenom Florø, som – kanskje – kan få en mindre, men det vet vi ikke før vi får tilbudet fra flyselskapene.
Man har fortegnet dette som at vi raserer et FOT-rutetilbud. Nei, vi gjør ikke det, og vi vet faktisk heller ikke hvordan flyselskapene agerer på et anbud. Men summen bør uansett være at vi alle vil ha et best mulig FOT-rutetilbud, og vi hegner om FOT-rutekonstruksjonem og ønsker å utvikle den.
Ole Herman Sveian (Sp) []: FOT-rutenettet er en av blodårene i samferdselssystemet vårt, og det er viktig for attraktivitet, bolyst og næringsliv i Norge. Det er lett å bli teoretiske i planleggingen og justeringen av slike tilbud. Det er imidlertid viktig å se på folk og lokalsamfunn som tilbudene skal tjene, og at det er en praktisk, attraktiv og effektiv innretning på tilbudet.
For meg som representerer Sør-Trøndelag, er det naturlig å kommentere forholdene rundt Røros spesielt. Ved å gjøre de endringene som ligger i det utsendte anbudet, vil tilbudet på Røros svekkes betydelig. Det mener vi er lite ambisiøst fra Ap-regjeringen og helt uakseptabelt for oss i Senterpartiet. Kravet om nattparkert fly har vært avgjørende for å opprettholde stabil og forutsigbar drift på morgenavgangen på Røros. Deler av året er tåkeproblematikken på Røros så spesiell at den derfor er helt nødvendig å ta hensyn til når det planlegges for et stabilt rutetilbud. I det nye anbudet fjernes også tidskravet som tilrettelegger for dagsreiser. Kombinert med lavere krav til antall seter og fjerning av nattparkert fly vil dette gjøre at en kan redusere kapasiteten og dermed svekke tilbudet enda mer enn det som det snakkes om.
Så overrasker det meg at representanter fra Arbeiderpartiet i Trøndelag ikke ser dette, etter alt arbeidet vi har hatt sammen for å få på plass dagens tilbud, som nå er stabilt og fungerer godt, og at de ikke står opp for det. For oss i Senterpartiet er det uakseptabelt og viser tydelig forskjellen på ambisjonsnivået til Arbeiderpartiet og Senterpartiet når det gjelder tilrettelegging for gode tilbud i hele Norge. Det er jo ikke direkte urimelig med justering av prisene i et sånt anbud i tråd med prisøkningene ellers i samfunnet, men en økning på 20 pst. utover disse økningene er ikke klokt og heller ikke akseptabelt.
Jeg synes at det i debatten blir problematisert unødvendig mye rundt kostnadsrammene for dette anbudet, fordi kostnadene med anbudet må jo uansett justeres i statsbudsjettet etter at resultatet av anbudskonkurransen er kjent – med mindre statsråden har en krystallkule som man ser alt inne i og er helt klar på hvor dette vil ende.
Vi i Senterpartiet har sagt at vi vil gjøre det vi kan for å endre premissene for dette anbudet, og derfor er vi glad for at et stort flertall i salen ber regjeringen trekke anbudet og sende det ut på nytt. Å skape stor usikkerhet rundt et viktig samferdselstilbud på Vestlandet og i Røros-regionen er ikke noen god situasjon for innbyggerne, næringsliv og reiseliv. Det kan vi i Senterpartiet rett og slett ikke akseptere.
Trond Helleland (H) []: Representanten Blikra, som dessverre forlot salen, holdt et konstruktivt innlegg – i motsetning til enkelte andre fra Arbeiderpartiet, som prøvde å late som om dette var en budsjettbehandling i et kommunestyre. Det er, som Jone Blikra sa, slik at Stortinget har stor omsorg; vi er en omsorgsperson for FOT-rutene. Da er det åtte partier i denne salen som har påtatt seg å være fosterforeldre, og som ønsker å bedre rammebetingelsene for fosterbarnet, for FOT-rutene. Til de som da sår tvil og sier at dette er uklart: Nei, det er ikke uklart, det står i forslaget til vedtak, som blir vedtatt, at Stortinget ber regjeringen
«utarbeide eit nytt anbodsgrunnlag […] som sikrar at dagens flytilbod og setekapasitet på dei ulike strekningane vert oppretthalde minst på dagens nivå, med vekt på auka kapasitet på tider med størst behov, utan ein urimeleg prisauke, og seinast innan 15. juni 2026 […]»
Hva som er så uklart med det, vet jeg ikke. Det er det de åtte partiene står sammen om. Jeg håper jo statsråden er glad for at vi har en viss fleksibilitet innenfor dette, men fleksibiliteten går ikke ut på å kutte tilbudet.
Røros blir nevnt. Noen sier at det ikke står noe om nattparkering på Røros. Jo, det står at det skal være et minst like godt tilbud som i dag. Representanten Haltbrekken beskrev på en utmerket måte hvordan dette har endret seg etter at nattparkeringen kom: Det er blitt 96 pst. bedre regularitet når det gjelder avlyste avganger. Da er det ganske åpenbart hva som ligger i forslaget.
Det kom forsøk fra Arbeiderpartiet – og det var en del Østfold-representanter som hadde ordet om dette, og noen fra nord – på å prøve å så tvil om hva dette Stortinget nå mener om FOT-rutene i Nord-Norge og Trøndelag, som skal ut på anbud neste år. Statsråden kan jo forsøke å komme tilbake neste år med et forverret tilbud, kutt i tilbudene i Nord-Norge, og skylde på at det var på grunn av Stortingets vedtak når det gjaldt Sør-Norge. Den går ikke. Så våkne er Stortinget, det kommer vi ikke til å akseptere, og jeg håper statsråden har tatt det signalet: at FOT-rutetilbudet – som Høyre står helhjertet bak, og som vår gamle samferdselsminister Håkon Kyllingmark er gudfar for – skal bestå, og det skal styrkes. Vi skal knytte Norge sammen, vi skal ha ett land.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Det ble sagt at Arbeiderpartiet mener alvor. Ja, det er nettopp derfor resten av Stortinget står opp mot Arbeiderpartiets alvor, når man til de grader viser at man ikke forstår nødvendigheten av flytilbudet ute i distriktene, når man ikke forstår at dette faktisk er kollektivtilbudet vårt. Man er så koblet opp mot at det er noen tomme seter. Ja, sannelig går det noen tog og busser i Bodø og rundt omkring ellers i landet som har tomme seter. Det er en nødvendighet at man faktisk har noen tomme seter også, hvis man skal ha noe å tilby dem som plutselig har behov for et sete. Hvis man skal bruke det argumentet og legge slik tenking til grunn, blir det lite kollektivtilbud rundt omkring i Norges land.
Jeg vil si det sånn at det må være sterk vrangvilje hvis man ikke forstår forslaget til vedtak her. Da er det sterk vrangvilje. Det er nettopp det som har vært utgangspunktet for at man i Nord-Norge allerede blir kontaktet av næringsliv og folk. Man har oppfattet signalet fra regjeringen om at man ikke skal bruke mer penger, man skal ikke ha en større ramme. Når man da vet at kostnadene har gått til værs, skal man være mindre begavet hvis man ikke skjønner at det kommer til å gjøre noe med tilbudet. Det er det som gjør at vi nå sier at tilbudet må være som det er. Fra min side er det iallfall tindrende klart at det selvfølgelig må mer penger inn i systemet.
Undertegnede har de seneste to–tre ukene stilt to spørsmål til statsråden om tilbudet i Nordland og en setekapasitet som til tider er sprengt og gjør at det er vanskelig å reise. Da er det blitt sånn at det er enkelt sagt: Ja, vi er faktisk villige til å betale noen kroner mer for det også, men det er fordi man ikke er i stand til å få på plass et beboerbevis. Det gjorde Nordland fylkeskommune kjapt da gratis ferje kom på plass, for at man skulle sørge for at de som var avhengige av å komme seg på jobb, faktisk ble prioritert, men dette klarer man ikke. Man klarer ikke å få det på plass. Da har jeg problemer med å se det på noen annen måte enn at det rett og slett er vrangvilje fra Arbeiderpartiet og regjeringa med hensyn til å legge til rette for at man har et godt kollektivtilbud i distriktene. Det er årsaken til at samlet storting nå står opp mot regjeringen og Arbeiderpartiet.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Denne debatten er rimeleg greinlaus og heilt ute av kontekst. Kva Arbeiderpartiet prøver å koke på, veit eg ikkje, men det ser nesten ut som Arbeidarpartiet prøver å koke suppe på forbeina til ein mygg. Dette er så lite, og det er så ute av kontekst at eg ikkje skjønar det.
Samferdselsministeren snakkar om at dette kan koste ein halv milliard. Ja, det er eit anbod i 2027, for perioden 2028–2032, på fire år – heile 125 mill. kr kan dette kome til å koste. Ein burde setje seg ned med kalkulatoren og rekne ut kva normal lønns- og prisvekst vil vere fram til 2028, og sjå korleis det vil utvikle seg i pris. Då er vi ikkje langt frå dei 125 mill. kr dette vil koste per år. Det er eigentleg ein debatt heilt ute av kontekst.
Når ein snakkar om prosjekt på Vestlandet og langs kysten, går Arbeidarpartiet til totalangrep og seier det er ulønsame prosjekt, og at vi må kutte ned fordi ein kan risikere at det er tomme flysete. Kva med togsete, då? Det er tomme togsete overalt.
Eg høyrer innlegg frå Arbeidarparti-representantar i Østfold, som snakkar om ansvarleg økonomisk politikk, om ikkje å sløse med pengar og finansiering. Kva er det som skjer inn mot Moss, inn mot Østfold, mot samferdselsministerens eigen heimteig? Jo, dei har bygd ein jernbane som skulle koste nokre få milliardar – 5,4 mrd. kr var ramma, no er det oppe i 30 mrd. kr. Eg høyrer ikkje eit pip om det sløseriet, dei tomme seta og den kostnadsauken som er på jernbanen, i motsetnad til når det skjer noko på Vestlandet, om det er Stad skipstunnel, sjukehuspolitikken eller det no er flytilbodet til det området i Noreg som skapar verdiane.
Eg kjem frå Møre og Romsdal. Det er det største eksportfylket per innbyggjar. Kva skal vi seie, då? Vi har eit sjukehustilbod som er heilt håplaust. Vi har fått nokre få prosent innanfor NTP. Vi skal ikkje ha Stad skipstunnel, som bind saman næringslivet vårt sørover, som gjer at fiskerinæring og oppdrett kan utvikle seg. No skal dei ta frå oss flytilbodet i tillegg. Eg vil sjå dei personane i vårt område på Vestlandet som ved neste val går og stemmer Arbeiderpartiet. Eg forstår ikkje det angrepet mot oss som bur i den delen av landet som verkeleg skapar verdiane. Arbeidarparti-representantar frå Østfold snakkar om økonomi – det er nesten ikkje råd å forstå at det går an.
Denne saka er heilt ute av kontekst. Det er berre dropar det er snakk om. Kva Arbeiderpartiet driv med no mot distrikta, forstår ingen.
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []:
Det har vært mye indignasjon og såre miner i dag,
så kanskje er det lov med et litt smilende lag.
For når politikken først lander på noe folk får nytte av,
må vel kanskje selv Stortinget tåle litt latter i samme drag.
Statsråden spør hva vi egentlig vil mene,
men svaret, forslaget, står svart på hvitt, linje for linje, sene for sene.
Kanskje han burde brukt litt mindre tid på å undre i sal,
og litt mer tid på å lese forslag og høre på debattens signal.
Innleggene her har vært tydelige nok,
fra kyst, fra fjell, fra rullebanen og oss i flokk:
Vi vil ha ruter som faktisk består,
ikke dårligere anbud, slik statsråden foreslår.
Vi vil at tilbudet fungerer i praksis,
ikke bare se pent ut i statsrådens grafikk og matriks.
Folk må kunne komme seg fram når dagen tar til,
og hjem igjen etterpå, slik også vanlige liv vil
på Røros, i Florø, i Sandane, der ute
der flyet ikke er luksus, men selve livet i rute.
På Røros ligger tåken tett når morgenen blir grå,
og uten nattparkering er det nesten ingen fly som vil gå.
Da hjelper det lite med løfter, prat og skinn,
når dagens første avgang aldri kommer inn.
Dette handler helt konkret om ting i livet folk lever,
ikke luftige formuleringer som svever og svever.
Det handler om å rekke et møte og komme hjem samme kveld,
om tilgang til sykehus, jobb og et næringsliv som står støtt likevel.
Vi vet jo dette fra før,
for da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sto samlet, åpnet vi mang en dør.
Vi bygde opp FOT-ruter og bandt landet i hop
med en politikk som løftet distriktene opp.
Vi skjønte sammen at Norge er mer enn de største byenes lys.
Det er også folk mellom fjell og fjord som holder landet i driv.
Så takk til dagens flertall, som denne gangen forsto
at hele vårt land må ha gode flyforbindelser for å bo.
Det er faktisk litt stas å se –
når distriktene kaller, finner vi oss sammen i det.
Erling Sande (Sp) []: Eg vil nok ikkje klare å liggje på same lyriske nivå som representanten før meg. Det var imponerande.
Det har vore ein interessant debatt. Først til dette med tomme sete: Det er skapt eit inntrykk her av representantane frå Arbeidarpartiet om at vi har hatt aukande grad av tomme sete på dei flyrutene vi diskuterer her i dag. Det er ikkje riktig. Tala tyder ikkje på det. For nokre flyplassar har det vore ein stor auke i bruken av seta dei siste åra. Det har vi sett heilt tydeleg, og folk kjenner seg ikkje igjen i det.
Ein kan framstille det som at her er det opposisjonen som ikkje har forstått, men dette er den same bodskapen som kjem frå Arbeidarpartiet i dei same områda. Arbeidarparti-ordførarar, -kommunestyremedlemer og -medlemer er på barrikadane for å kjempe for flytilbodet sitt. Det må vere fortvilande for dei å høyre sine eigne representantar gå på denne talarstolen. Dei ikkje berre stemmer ned forslaget, men gong på gong gjentar dei det som er ein feil premiss for debatten, nemleg at det er en aukande del tomme sete.
Eg reagerer òg på måten nokre av representantane frå nord prøver å trekkje opp ein diskusjon om at dette vil ramme flytilbodet i nord. Tvert om: Det er all grunn til å tru at viss regjeringa no begynte å byggje ned flytilbodet i sør og auke prisane i sør, ville dei prinsippa følgt med inn i anbodsprosessen i nord. I staden høyrest det ut som at det skal ramme Nord-Noreg at ein opprettheld – opprettheld – eit tilbod i sør. Det rimar på ingen måte.
Vi blir framstilte som uansvarlege. Vel, ved førre anbod stod Arbeidarpartiet og Senterpartiet i lag om å styrkje tilbodet. Ein la ut eit tilbod som skulle gje større frekvens og større kapasitet, og attpåtil lågare pris. Det er klart ein ikkje kjem til Stortinget med ein pengesekk same dag som ein legg ut anbodet. Det er jo i budsjetta ein følgjer opp dette.
Eg trur det er klokt av Arbeidarpartiet å lytte til det som blir sagt av fleire vestlandsrepresentantar. Ein føler det er ein ulik retorikk og ei forskjellig tilnærming. Når ein snakkar om f.eks. eit jernbanetilbod rundt byen her og det gjeld frekvens og pris, har dei på Vestlandet forståing for det. Då må det òg vere forståing frå regjeringa andre vegen.
Den glade bodskap, sa Blikra i sitt innlegg. Ja, det er ein viktig bodskap at alle er opptekne av FOT-tilbodet, men den glade bodskapen her er at vi opprettheld tilbodet og prisen. Koplinga til pinsen var kanskje litt meir søkt. Det er meir tilfeldig at forslaget kom dagen før Kristi himmelfartsdag.
Anne Kristine Linnestad (H) []: Ikke bare representerer jeg Høyre; jeg representerer også Akershus. Det er nok en overraskelse at jeg har full forståelse for alle de representantene fra Vestlandet og Nord-Norge som føler på en utrolig urettferdighet for at vi ikke diskuterer et eneste tomt sete i mitt distrikt, mens vi nå fra Arbeiderpartiets side voldsomt diskuterer tomme seter i resten av landet.
Jeg vet hva det er å stå i kø, og jeg vet hva det er når toget ikke kommer. Jeg har også reist så mye i Norge de siste fem årene at jeg vet hva det vil si å bo i en del av landet som er så totalt avhengig av én kommunikasjonsmulighet, fly, som er så væravhengig så mange steder.
Det var derfor egentlig representanten Karlsen fra Arbeiderpartiet som fikk meg til å ta ordet. Han dro opp usikkerheten rundt hva som skjer med Nord-Norge når vi, hele opposisjonen, sender tvil og usikkerhet om FOT-rutene i Sør-Norge. Vel, det er vel ikke vi som har skapt usikkerhet i Nord-Norge? Det er det jo anbudsprosessen fra regjeringen og Arbeiderpartiet som har gjort.
Det er ikke veldig lenge siden jeg var i Namsos. Da jeg skulle til Namsos, tok jeg morgenfly. Vet dere når det lander? Det lander kl. 18.25, for det går bare ett fly fra Trondheim til Namsos. Det betyr at hvis jeg skal på besøk til noen av mine eller i et møte på en tirsdag, må jeg altså reise en mandag ettermiddag, ha en overnatting og så ha det møtet før jeg kan reise tilbake.
Jeg har lyst til å avslutte innlegget mitt med et litt omskrevet sitat fra ordføreren i Namsos, for det har også blitt tatt opp at Høyre har sagt at vi kan justere på prisen. Dette er fra ham: Vi må fly til feil sted til feil tid, men til halv pris. Vi vil heller betale litt mer for å kunne fly dit vi skal, på et tidspunkt som gjør at vi kan komme tur-retur samme dag, både de som skal besøke oss, og vi som bor her.
Linda Monsen Merkesdal (A) []: Eg har eit aldri så lite behov for å rydda litt i denne debatten etter å ha sete og lytta til han. Det kjem ulike påstandar frå både Høgre, Venstre og Framstegspartiet om at regjeringa hatar Vestlandet. Det er eit veldig spesielt utsegn. Vestlandet har fått store satsingar.
Eg føler behov for å nemna at me har fått prosjekt som K5, altså mellom Arna og Stanghelle, som er ei historisk satsing på både jernbane og samferdselsprosjekt. Eg vil berre minna opposisjonen om kor mange samferdselsministrar og politikarar det har stått på Arna stasjon og lova samferdselsprosjekt utan at det kom ei einaste krone. Kven er det no som har gjennomført dette prosjektet? Jo, det er Arbeidarpartiet.
Det same gjeld E134 Røldal–Seljestad. Me fullfører Sotrasambandet. Me har og skal auka rassikringsrammene. Det er ikkje minst viktig når me snakkar om samferdsel på Vestlandet – det er ei historisk satsing. Det må me ta med oss inn i debatten.
Samferdselsprosjekt på Vestlandet er krevjande. Det er ein utruleg vanskeleg infrastruktur. Me har høge fjell og dalar, me har ras, me har smale vegar, og me manglar gul midtstripe, men desse prosjekta som no ligg inne i vårt budsjett, er samferdselsmidlar som vil byggja frå Røldal til Voss, frå Sotra til Ålesund, frå fjord til fjell, med både å ta vare på det me har, utbetra der me kan, og ikkje minst byggja nytt der me må.
Eg hadde berre eit behov for å presisera at Arbeiderpartiet er veldig glad i Vestlandet.
Kristian August Eilertsen (FrP) []: Jeg har forstått det sånn at tomme seter har vært et stort tema i denne debatten. En annen strekning der det også er mange tomme seter, er strekningen Sørkjosen–Tromsø. Hvorfor er disse setene tomme? Det er fordi innbyggerne ikke har tillit til flytilbudet på denne ruten. Det skyldes at regulariteten på den flyruten er så elendig at man ikke tør å bruke den.
Hvis man skal reise som pasient fra Nord-Troms til f.eks. Tromsø på behandling, eller hvis man skal reise inn til Tromsø for å pendle videre i resten av landet eller for å reise videre til utlandet, tør man ikke å belage seg på å bruke denne FOT-ruten mellom Sørkjosen og Tromsø. Det gjør at flyene som kunne vært mer fylt opp, ikke fylles opp, og man er med på systematisk å bygge ned dette rutetilbudet. Med så elendig regularitet på denne ruten, på ned mot 80 pst., burde virkelig regjeringen og samferdselsministeren tatt tak i denne situasjonen. Jeg tror ikke det finnes en eneste rute som har så elendig regularitet som denne ruten.
Denne strekningen er ekstremt viktig for hele Nord-Troms-regionen, for det er det eneste flyrutetilbudet som går fra Nord-Troms til både Tromsø og resten av landet med forbindelse. Det er ikke veldig mye nordtromsingene ber om. De ber rett og slett bare om at man skal ha tre avganger på alle hverdager, og at det skal være bedre korrespondanse mot øvrige nasjonale og internasjonale ruter.
Vi har altså en regjering som overhodet ikke lytter til Nord-Troms, som ikke lytter til innbyggerne og næringslivet der, som skriker etter at dette gjøres noe med. Regjeringen lytter overhodet ikke til det og gjør ingenting med det.
Jeg lurer på: Hvor lenge skal innbyggerne i Nord-Troms måtte leve med et så elendig flytilbud som det er i dag, der regulariteten bare blir dårligere og dårligere? Man har veldig lett for å avlyse flyvninger, med samme begrunnelse hver eneste gang: tekniske problemer. Jeg kan også trekke fram at denne ruten ikke inngår i noen andre ruter, så det gjør at det er veldig lav terskel for å kutte ut disse avgangene ved ulike problemer på andre ruter, når man trenger å flytte fly til en annen rute.
Fremskrittspartiet har en klar forventning om at regjeringen tar tak i denne situasjonen umiddelbart, for vi kan ikke leve med et så elendig flytilbud og så elendig regularitet på en så viktig strekning for innbyggerne i Nord-Troms. Det er tross alt en del av livsnerven til både innbyggerne og næringslivet i denne viktige delen av landet. Når FOT-rutene først er satt på dagsordenen i Stortinget, mener jeg det er helt påkrevd å ta opp dette problemet, for hittil har ikke regjeringen gjort noe som helst med det. Nå forventer hele Nord-Troms at man tar tak i det.
Anniken Refseth (A) []: Tomme seter på jernbanen er nevnt flere ganger her i salen i dag. Representanten Linnestad sier at tomme seter på Østlandet aldri blir nevnt. Det er feil. Arbeiderpartiet har vist dette med å ta Flytoget inn i Vy. Vi har nettopp sørget for at de tomme setene blir fulle. Her har også Høyre ønsket seg tomme seter, istedenfor å utnytte kapasiteten bedre.
Jeg må som tidligere jernbaneansatt – i tillegg til å ha vært ruteplanlegger har jeg også vært materiellplanlegger – si at jeg vet at kapasiteten tilpasses til enhver tid. Det gjelder rush, det gjelder ved større arrangementer, det gjelder ved jul, påske, nyttår osv. Det er helt vanlig å justere tomme seter og togkapasitet basert på reisevaner, økonomi og sesong.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Ein representant frå Arbeidarpartiet snakka om at det var tidenes samferdslesatsing. Det forstår iallfall ikkje eg eit kvidder av. 25 pst. lågare var rammene til Arbeidarpartiet og Senterpartiet sin NTP som vart framlagt sist, kontra den som vart framlagt i 2021. Så det er ei kraftig nedeskalering av satsing på samferdsel.
Vestlandet er ikkje berre nokre delar av Hordaland. Vestlandet er faktisk så mykje, mykje meir. Vi har ikkje sett at det har vore noka samferdselssatsing i resten av Vestlandet, iallfall som eg kan erindre, ikkje på mitt område, det finst jo ikkje. Når ein høyrer på Arbeidarpartiet – ja, også på finansministeren – har eg ein følelse av at vi nesten vert latterleggjorde på Vestlandet. Det vert store oppslag om sløsing, ulønsemd osv. Tenk om vi hadde laga ein mur rett igjennom Langfjella og skilt landet. Eg veit iallfall kven som då hadde forsøkt å krype over denne muren, og i kva retning dei hadde gått. Det hadde iallfall ikkje vore frå oss på Vestlandet.
Ein må aldri gløyme kvar store delar av verdiskapinga skjer i dette landet. Men vi føler oss eigentleg tråkka på. Vi føler at kvar gong det kjem eit prosjekt i våre område på Vestlandet, skal det ratast ned, då skal det ikkje utviklast. Vi er avhengige av den kommunikasjonen vi har, for at våre næringsaktørar og vårt samfunn skal fungere. Det er ikkje snakk om å kutte ned på korkje flyruter eller andre tilbod.
Så kunne ein vere freista til å spørje om Arbeidarpartiet ønskjer at vi skal kutte ned på kollektivtilbodet rundt omkring i landet også, der det er tomme sete? I mitt fylke er det vel 0,48 passasjerar per buss, men vi er altså nøydde til å ha desse bussane, for somme tider er dei fulle, og andre tider er dei stort sett tomme. Men ønskjer Arbeidarpartiet å fjerne alle sånne tilbod berre på grunn av at det er i distrikta? Det verker nesten sånn. Finansiering skal vi ta når dei anboda kjem inn. Finansiering går jo over mange, mange år. Og kommunestyrerepresentantar snakkar om at «viss det hadde vore sånn». Eg har sete i kommunestyre i over 30 år, og eg trur eg har bra kontroll på det også.
Her i huset er det årlege statsbudsjett som finansierer det, og det skal vi finansiere den dagen anboda kjem inn, og vi skal finansiere det over dei årlege statsbudsjetta. Så eg trur ein skal vere roleg når desse kommunestyrerepresentantane prøver å belære oss om korleis finansieringssystemet fungerer i Stortinget. Difor synest eg også det er ganske rart at samferdsleministaren krisemaksimerer dette så voldsomt som han har forsøkt å få til no.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg skal forsøke ikke å forlenge debatten, men har bare et par poenger.
Det ble sagt en del om dette med nattparkering på Røros. Da har jeg bare lyst til å si at vi selvfølgelig har undersøkt effekten av dette med nattparkering. Det vi så før vi innførte det, var at det var 2,48 pst. kanselleringer, som var typisk knyttet til vær. Etter at vi innførte krav om nattparkering, gikk det ned til 1,3 pst., så det var en effekt. I resten av landet var det typisk 2,2 pst. kanselleringer. Det betyr i så fall at man mener det er mye viktigere at det er bedre tilbud på Røros. Det kan selvfølgelig Stortinget mene, det er helt greit.
Jeg har lyst til å gjenta et par poenger. Det er ikke sånn at vi ikke ser hele landet. Vi ønsker ikke å kjøpe tomme seter, for å bruke det begrepet, enten det gjelder tog på Østlandet, ferjekapasitet eller FOT-ruter. Det burde være et godt felles prinsipp for oss alle at når vi avdekker at vi har tatt litt for mye Möller’s Tran – for å bruke det begrepet – i forrige runde og ser at det er mange tomme seter, så justerer vi kartet etter terrenget. Det er det vi har forsøkt å gjøre i dette anbudet, og så registrerer jeg at det er et flertall som ønsker at vi skal opprettholde og kjøpe tomme seter. Det er for så vidt også «fair enough», det kan man velge å gjøre.
Jeg har bare lyst til å gjenta en uklarhet jeg synes faktisk gjenstår. Jeg kan velge å tolke det Helleland sier, som at det må være fint for statsråden å ha stor fleksibilitet. Ja, jeg kan tolke det sånn. Det er i hvert fall veldig uklart for meg hva slags prisnivå denne salen ønsker at det skal være. Det kan tolkes som at man mener at det vi har foreslått, med 20 pst. økning, er en urimelig høy prisøkning. Det kan også åpenbart tolkes som Høyre- og FrP-representanter sier, at vi kan øke prisen for å finansiere en bedre frekvens.
Avslutningsvis: Jeg er for FOT. Jeg er for å bruke veldig mye penger på FOT. Vi har nemlig over doblet innsatsen i FOT-rutekjøp på vår vakt. Det har vi gjort til dels mot Fremskrittspartiets og Høyres stemmer. De har ingen ære knyttet til det FOT-rutetilbudet som ligger der, det må man huske på i disse debattene. Jeg er også opptatt av at vi må passe på at vi forholder oss til noen økonomiske realiteter. Når vi ser at kostnadene øker framover, må vi i hvert fall prøve å justere litt ned der hvor det er rimelig å gjøre det, fordi etterspørselen ikke er så stor.
Kort om Vestlandet: Jeg synes ikke debattene blir som best i denne salen når vi setter landsdeler opp mot hverandre, men jeg bare minner om at i vår NTP og de prioriteringene vi har gjort så langt, har vi satt i gang det største samferdselsprosjektet siden Bergensbanen ble bygd, altså prosjektet Arna–Stanghelle i Vestland. Det er jeg stolt av og glad for, og det bør flere være.
Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg berre følte for å seie noko om pris. Eg håpar inderleg at samferdselsministeren og regjeringa har fått med seg at prisane ikkje skal til himmels. Det er klokkeklart kva ein meiner om prisar. Eg bryr meg eigentleg null om kva enkelte partileiarar måtte ha av meiningar om at alt dette skal finansierast av pris. Det er faktisk sånn at Arbeidarpartiet og Høgre ikkje har fleirtal i denne salen. Det er faktisk eit anna fleirtal. Dei andre partia har vore klokkeklare på at her skal ikkje prisen til himmels.
Det trur eg samferdselsministeren bør ta innover seg og forstå. Det bør ikkje vere vanskeleg å forstå det heller. Det bør vere ganske lett å etterleve vidare å ha dette på eit fornuftig prisnivå, og tilbodet skal altså oppretthaldast.
Kristian August Eilertsen (FrP) []: Jeg hørte ingen ord fra statsråden om ruten Sørkjosen–Tromsø i hans siste innlegg. Det er altså den ruten som kanskje har den verste regulariteten i landet for øyeblikket, men det var ikke et eneste ord fra statsråden om denne ruten.
Mener virkelig statsråden at innbyggerne i Nord-Troms skal fortsette med et så elendig flytilbud på denne FOT-ruten som de har i dag? Mener statsråden virkelig at en regularitet på ned mot 80 pst. er til å leve med, at man bare skal akseptere dette? Jeg hadde forventet at statsråden kom inn på denne viktige ruten for Nord-Troms i sitt siste innlegg, i og med at han tok for seg veldig mange ulike elementer fra debatten, men det var altså ikke et eneste ord om denne viktige ruten for innbyggerne i Nord-Troms.
Jeg vil utfordre statsråden på nytt til å komme opp og si noe om hva regjeringen vil gjøre med ruten Sørkjosen–Tromsø, hva man vil gjøre med regulariteten – som i dag er elendig, på ned mot 80 pst. – hva man vil gjøre med antall avganger daglig i hverdagene, og hva man vil gjøre for at den er bedre koordinert med øvrige rutetilbud, både internasjonalt og i resten av landet. Jeg ber virkelig statsråden om å gjøre det, for det fortjener innbyggerne i Nord-Troms. De fortjener mer enn bare en passiv og stille statsråd som ikke vier et ord til denne viktige ruten.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Da kan det jo passe seg å begynne med å gjenta at denne regjeringen har mer enn doblet innsatsen til FOT-ruter på vår vakt og gjort betydelige reduksjoner i prisene. Det har vært til gagn for distriktene, og det har vært bra for hele Norge og binder Norge sammen på en god måte.
Det representanten tar opp, er en enkeltrute som vil bli gjenstand for anbud i ikke så altfor fjern framtid. Det er nå i gang såkalt transportfaglig utredning også for Nord-Norge-anbudet. Det vil være en utredning som sier noe om behov i den delen av landet vårt, og så vil den bli gjenstand for offentlig høring. Der vil kommunene ganske sikkert – sammen med fylkeskommunene – være i stand til å si noe veldig tydelig om hva slags flytilbud de ønsker seg. Her er det håp, her er det prosess. Selvfølgelig kan ikke jeg her og nå si at vi skal gjøre helt konkrete endringer på den enkeltruten, for her er det mye arbeid som skal gjøres før vi kommer i mål.
Presidenten []: Representanten Kristian August Eilertsen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Kristian August Eilertsen (FrP) []: Innbyggerne i Nord-Troms blir ikke hjulpet av at det er brukt mer penger på FOT-ruter totalt sett. Innbyggerne i Nord-Troms blir ikke hjulpet av at man skal se på disse tingene i en sammenheng i framtiden. Innbyggerne i Nord-Troms er opptatt av at man har en elendig regularitet i dag, ned mot 80 pst., kanskje den verste i landet. Likevel hever ikke regjeringen et øyenbryn over dette her eller foretar grep for å bedre regulariteten.
De ber ikke om lavere pris. Det eneste de ber om, er at flyene går, at de får flere avganger – minst tre i hverdagene – og at det er bedre korrespondanse med både nasjonale og internasjonale ruter. Dette kan regjeringen løse ganske lett, hvis man ønsker å gjøre noe med det. Istedenfor har vi en passiv regjering, og vi har en passiv statsråd som ikke gjør noe som helst for å bedre flytilbudet for innbyggerne i Nord-Troms. Det nytter ikke å snakke om høringer og at man skal komme med innspill der. Det eneste vi trenger nå, er politisk handlekraft, men det ser vi dessverre at regjeringen er blottet for.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er mulig jeg misforsto representanten noe, for det ene perspektivet representanten tar opp, nemlig hvorvidt man klarer å oppfylle kravene i kontrakten med tanke på stabilitet i tilbudet, er selvfølgelig noe vi hele tiden forsøker å følge opp overfor dem som har kontrakt. Det skal jeg love representanten at vi selvfølgelig skal følge med på videre.
Det andre representanten tar opp, nemlig hvordan tilbudet skal utformes i framtiden, er en diskusjon som vil skje i forbindelse med det nye FOT-ruteanbudet.
Tom Einar Karlsen (A) []: Jeg ba bare om ordet til en kort merknad for å bemerke at den aktuelle FOT-ruten i Troms som representanten Eilertsen er opptatt av, ikke er nevnt i det forslaget vi behandler i dag. Den kommer ikke før i neste FOT-anbudsrunde.
Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Det er selvsagt fristende for presidenten å si at vi flyr videre på dagsordenen, selv om det er tomme seter i salen, men det får vi ta en annen gang. (Munterhet i salen.)