Margret Hagerup (H) [13:06:55] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke både forslagsstillerne og komiteen for å løfte et viktig spørsmål. Jeg tror de aller fleste av oss har vært møtt av jordmor iallfall minst én gang i livet, og vi er helt avhengige av å møte gode jordmødre for å få en best mulig start. En trygg svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er avgjørende for den gode starten, og for å lykkes med det må vi ha nok jordmødre med rett kompetanse, gode arbeidsvilkår og mulighet til å stå lenge i yrket.

Komiteen er bekymret over dagens bemanningssituasjon og de ansattes arbeidsvilkår, og komiteen erkjenner at det er for mange føde- og barselavdelinger som opplever høyt arbeidspress, og at turnoveren blant jordmødre er for høy. Å ha for få jordmødre over tid vil føre til mindre kontinuitet, større belastning på de ansatte og økt risiko for de fødende.

Komiteen er samstemt om at vi må ta i bruk flere sykehus som praksisarenaer for jordmorstudenter, og det er bra, for mangel på praksisplasser er i dag en av de største flaskehalsene for å utdanne flere jordmødre. Her må universiteter, høyskoler og helseforetak samarbeide bedre.

Jeg vil så gå inn på Høyres ståsted i denne saken.

Høyre mener vi må bygge en helsetjeneste der folk blir værende. Derfor må utdanning, praksis, arbeidsmiljø, ledelse og organisering ses i sammenheng, og vi må både beholde og rekruttere flere jordmødre.

Høyre mener det trengs en helhetlig vurdering av jordmorutdanningen, for det er ulike syn i fagmiljøene på spørsmålet om forslaget om en femårig integrert utdanning, og det er gode argumenter på begge sider. Derfor er det klokt å be regjeringen komme tilbake med en samlet vurdering av hvordan utdanningen best kan organiseres for framtiden, der en både ser på praksisordningene og dagens pliktår. Målet må være en utdanning som er faglig solid og attraktiv, som gir nødvendig kompetanse og god praksis, og som gjør at nyutdannede jordmødre har en robust og faglig plattform når de starter i yrket, og ikke minst at de kan bli værende der over tid.

Rekruttering og utdanning er viktig, men det er i aller høyeste grad også viktig å beholde de jordmødrene vi allerede har. Mange opplever høyt arbeidspress, små stillinger og lite faglig handlingsrom. Høyre forventer at regjeringen følger opp betydningen av faglig handlingsrom, tydelig ledelse, godt arbeidsmiljø og muligheter for kompetanseutvikling overfor helseforetakene.

Vi trenger en organisering som gir jordmødrene mer tid med pasientene og mindre tid på administrative oppgaver, og der hele stillinger, bedre turnusordninger, kompetanseutvikling og gode fagmiljøer er sentrale virkemidler.

Det er viktig i oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040 at regjeringen kommer tilbake med konkrete tiltak for å utdanne, beholde og rekruttere nødvendig helsepersonell, for å ivareta målet om den beste barselomsorgen vi kan ha.

Med det tar jeg opp forslaget Høyre er med på, forslag nr. 4.

Kai Steffen Østensen (A) [13:10:10]: Vi trenger flere jordmødre i vår felles helsetjeneste. Derfor er dette representantforslaget viktig. Vi må utdanne flere, og vi må sørge for at vi beholder dem vi har i tjenesten, ved å gjøre arbeidshverdagen faglig interessant, men også mindre belastende.

Jobben jordmødre gjør, er livsviktig, både overfor foreldre til nyfødte barn og ikke minst overfor de mest sårbare barna vi har, og derfor er det vårt ansvar å sikre at jordmødres arbeidsvilkår er gode. For Arbeiderpartiet er det et helt klart mål for alt helsepersonell i vår felles helsetjeneste.

Regjeringen skal legge fram en helhetlig helsepersonellplan før sommeren, hvor alle partiene er med på å gi sine vurderinger og innspill til hva som er viktig i en sånn plan. Det er prisverdig, og det følger opp en klar oppfordring fra fagbevegelsen, og særlig Norsk sykepleierforbund, om at Norge trenger en helhetlig tilnærming til bemanning i helsetjenesten og en plan for hvordan vi skal sikre nok fagfolk i helsetjenesten framover – ja, nok fagfolk med tid til å utøve faget sitt i møte med pasienter og deres pårørende – en plan på tvers av partier. Derfor er Arbeiderpartiet tydelige på at en styrking av jordmødrene må være en del av en sånn helsepersonellplan.

Med det som bakteppe vil jeg understreke tre ting i denne saken:

• For det første: Vi i Arbeiderpartiet skal gjøre vårt for å få til så brede enigheter som mulig på tvers av partiene i Stortinget når helsepersonellplanen skal vedtas i løpet av 2026.

• For det andre: Fordi vi nettopp ønsker den helhetlige planen, velger vi å stemme mot noen av forslagene som fort kan bli en del av en sånn helsepersonellplan, for at tiltak skal henge sammen. Dette er en stemmeforklaring, for la det ikke være tvil: Vi er for at jordmorutdanningen skal funke godt, at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen skal være sammenhengende, og at forebyggingsarbeidet de første 1 001 dagene av barnets liv må inkludere oppfølging også av jordmødre – fordi jordmorkompetansen er særlig viktig.

• For det tredje: Forslag som har økonomiske konsekvenser, mener vi i Arbeiderpartiet at vi må behandle i budsjett. Det er derfor vi – i denne saken – stemmer imot at antall studieplasser skal øke, fordi man må ha inndekning for forslag som koster penger, noe forslaget i denne saken ikke har.

Likevel: I påvente av helsepersonellplanen mener også Arbeiderpartiet at det er ting vi kan gjøre nå, særlig knyttet til flaskehalser. Derfor støtter vi at helseforetakene vurderer om flere sykehus kan bidra med praksisplasser. Vi mener også at det parallelt med dette helsepersonellplanarbeidet bør utredes tiltak som gjør det mulig for erfarne jordmødre å stå lenger i arbeid, så vi ser dette i en sammenheng.

Hver dag fødes det barn i dette landet, og hver dag kan vi takke jordmødre og annet helsepersonell for den livsviktige jobben de gjør – en jobb vi som politikere har et ansvar for å sikre gode rammer, noe vi i løpet av det neste året skal bidra til.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [13:13:21]: Jordmoryrket er et av verdens eldste yrker og den første utdanningen som ble tilbudt kvinner etter folkeskolen.

Det er på fødestuen livet starter, og der er jordmor den personen som sikrer at det er trygt for mor og barn. Konsekvensene hvis det går galt, er fatale, og det er et stort ansvar. Det mange jordmødre forteller meg, og oss, er at de elsker jobben sin, at det er en givende jobb, et fag de brenner for. Det å veilede og gi omsorg til kvinner som er i fødsel, og sikre at det er medisinsk forsvarlig, er av stor verdi. Men for mange av dem er arbeidspresset høyt, og med færre kollegaer er slitasjen for mange jordmødre stor. Fødeavdelinger over hele landet står i en krevende bemanningssituasjon. Over tid gjør det at mange strekker strikken langt, og noen slutter, og det bekymrer Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet ønsker et helsevesen der ansatte blir værende, der ansatte opplever faglig trygghet, gode arbeidsvilkår og respekt for jobben de gjør, for dette er det som til syvende og sist gir kvalitet til tjenesten – for meg som mor på en fødestue og for barnet som blir født. Vi kan snakke mye om gode sykehusarealer, enerom, tilgang på lystgass, epidural osv. på fødestuer. Dette er selvfølgelig viktige rammer for fødende kvinner og for dem som jobber der, som Fremskrittspartiet også er opptatt av, men til syvende og sist er det det at det er en jordmor på fødestuen – med et klokt hode, et varmt hjerte og hender fulle av kompetanse – som gjør fødselen trygg for mor og barn.

Jordmødre trenger flere kollegaer. Det er ikke mangel på søkere til jordmorutdanningen, men det er mangel på studieplasser. Derfor er Fremskrittspartiet en del av et forslag som ønsker å utvide antallet studieplasser og praksisplasser for jordmødre. Fremskrittspartiet fremmer også forslag om at regjeringen skal utrede en ordning for å sikre sykepleiere som ønsker å utdanne seg til jordmor, lønn under studiene, mot arbeidsplikt i etterkant. Det fremmes også forslag, som Fremskrittspartiet er en del av, som handler om oppgavedeling og også hvordan vi kan styrke barnepleiernes rolle på fødeavdelingene.

Jeg tar med det opp de forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

Jeg vil i et senere innlegg komme tilbake til dette med utdanning, som har vært en veldig het sak de siste ukene, og med stort engasjement.

Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for gode samtaler i saken, og jeg vil takke organisasjoner, foreninger og forbund som har engasjert seg sterkt i saken.

Kathy Lie (SV) [13:16:19]: Å sikre nok jordmødre i helsetjenesten er avgjørende for tryggheten til fødende kvinner i Norge. Jordmødrene er spesialistene våre på svangerskap og fødsel. De følger den gravide gjennom hele svangerskapet. De følger den gravide der det er lang vei til sykehus, de er ved sengen og hjelper fødekvinnene gjennom det skumleste, vondeste og fineste i livet.

Likevel hører vi stadig om jordmormangel både i kommunene og på sykehus. Likevel jobber to av tre jordmødre deltid, og én av ti med jordmorutdanning jobber med noe helt annet. Samtidig står unge sykepleiere i kø for å komme inn på jordmorstudiet. Det er for få studieplasser og store utfordringer med å skaffe nok praksisplasser. Erfarne jordmødre slutter på grunn av en uholdbar arbeidssituasjon med altfor få på jobb, krevende turnus og lite hviletid.

SV mener vi må ta grep i begge ender av problemet. For å kunne øke antall studieplasser må vi gjøre en større innsats for å skaffe flere praksisplasser, og da må vi utforske alle muligheter til å ta flere sykehus i bruk. SV mener at alle sykehus som har fødeavdeling, bør vurderes for om de egner seg som praksissted. En naturlig følge av dette vil være en mer desentralisert utdanning. For at dette ikke skal bli en stor ekstra belastning for studentene mener vi det bør tilbys økonomisk støtte til studenter som tilbys praksis langt unna studiestedet.

En debatt i denne saken handler om hvordan studiet er innrettet. I Norge har vi en bred treårig bachelor i sykepleie, og alle spesialiseringene bygger på denne, også den toårige masterutdanningen for jordmødre.

Noen tar til orde for å starte opp en femårig integrert master med tidlig spesialisering. SV mener det er feil vei å gå. Breddekompetansen man får i dagens sykepleierutdanning, er nyttig og viktig og gir fleksibilitet og kompetanse til å løse flere komplekse utfordringer i møte med et større mangfold av fødende. Jordmorforbundet NSF løfter fram dette og sier at tilstrekkelig jordmorbemanning er dagens utfordring, ikke utdanningsmodellen.

Den andre enden av problemet handler om å beholde jordmødre i helsetjenesten, og det starter allerede første dag på jobb. Nye jordmødre må møtes med gode introduksjonsprogram, veiledning og støtte. Altfor mange står for mye alene tidlig i jordmorjobben. Derfor ber vi om at det satses mer på mentorordninger, introduksjonsprogram og økt tilgang til etter- og videreutdanning.

For de fødende er det viktig med en sammenhengende føde- og barseltjeneste, hvor de ivaretas og trygges hele veien – fra svangerskap til å komme hjem med et nytt liv i armene. Vi trenger mer samarbeid mellom kommune og sykehus og flere folk på jobb. Vi trenger en bedre følgetjeneste i distriktene for dem som bor langt unna sykehus.

SV mener vi må ta skikkelige grep for å beholde jordmødre i yrket. Grunnbemanningen må økes. Jordmødre må ansettes i hele, faste stillinger, og det må settes inn tiltak som gjør det mulig for erfarne jordmødre å stå lenger i jobb.

Med dette tar jeg opp de forslagene som SV er en del av.

Kjersti Toppe (Sp) [13:19:37] (leiar i komiteen): Senterpartiet er glad for at vi i denne saka kan få fleirtal for viktige forslag som kan bidra til å sikra nok jordmødrer i helsetenesta vår. Jordmødrer har høgare turnover enn fleire andre sjukepleiargrupper. Éi av ti jordmødrer jobbar utanfor tenesta og berre éi av tre jordmødrer jobbar fulltid. Få tilgjengelege jordmødrer fører til auka press på tenesta. Mange avdelingar rapporterer om låg grunnbemanning, høgt arbeidspress og utfordringar med å behalde dei erfarne jordmødrene vi har. Det kan gå utover pasientar, kvinner og barn og deira familiar.

Når det gjeld utdanning, er tilstrekkeleg med praksisplassar avgjerande. At regjeringa no skal ta eit sentralt initiativ til at universitet og høgskular i samarbeid med helseføretaka vurderer å ta endå fleire sjukehus i bruk som praksisplassar, er veldig bra. I innstillinga er det fleirtal for eit forslag om å auka antalet studie- og praksisplassar for jordmødrer, inkludert satsing på desentraliserte studieplassar, og at det vert etablert fleire utdanningsstillingar i tråd med behovet. Vi håpar at dette forslaget kan få fleirtal òg her i Stortinget i dag.

Vi står inne i forslaget om mentorordningar og strukturerte introduksjonsprogram, som vi meiner er viktig for å hindra auka turnover eller at nyutdanna jordmødrer sluttar. Vi fremjar forslag om å rekruttera helsefagarbeidarar og barnepleiarar til fødsels- og barselomsorga, som òg er veldig viktig.

Så føreslår vi å be regjeringa om å greia ut og pilotera ei femårig integrert jordmorutdanning. For å presisera: Det er ikkje meint som ei erstatning for dagens utdanningsmodell, men det kan vera eit supplement. Jordmorutdanningane støttar dette forslaget. Dersom det fell, vil vi stemma subsidiært for forslag nr. 4, frå Høgre og KrF.

Vi har forslag om å be regjeringa sørgja for ei samanhengande svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, gjennom modellar som «Min jordmor» og «God start». Vi står òg inne i forslaget om at alle helseføretak må innføra modellar for auka grunnbemanning og håpar på fleirtal for det i dag.

Så fremjar vi forslag om at følgjetenesta i Tinn kommune vert behalden som ei eiga teneste og ikkje vert slått saman, sånn at kvinner får ei dårlegare følgjeteneste enn før. Dette er ei sak vi har kjempa for lenge. Den er òg tatt opp tidlegare i Stortinget. Vi meiner det er veldig avgjerande at ein ikkje tillét ei slik svekking av følgjetenesta for kvinner i Telemark.

Med det tar eg opp dei forslaga Senterpartiet er ein del av.

Seher Aydar (R) [13:23:02]: Først og fremst takk til forslagsstillerne for å løfte en viktig sak, der vi til og med oppnår flertall for flere av forslagene. Problemene vi ser i fødselsomsorgen, har ikke oppstått i et vakuum. Det er et resultat av at vi leker butikk i sykehusene, og det er de fødende og jordmødrene som må betale prisen for det. Vi må ta kontrollen over sykehusene tilbake og sørge for at det er fagfolk og kvinnenes behov som skal sette premissene for fødsels- og barselomsorgen.

Jordmormangelen på sykehusene øker fordi arbeidspresset er så høyt at jordmødrene ikke orker å være der. Fødeavdelingene er underfinansiert, liggetiden går ned, og jordmødre har i flere år varslet om uforsvarlige forhold på sykehusene. Styrket grunnbemanning er et av de viktigste tiltakene for mindre arbeidsbelastning og bedre tilbud til fødende.

Rødt har lenge jobbet for og stilt forslag om bedre bemanning. Det trengs en plan for å beholde og rekruttere gynekologer, jordmødre og barnepleiere i de offentlige helsetjenestene. Derfor er jeg glad for at et forslag om at regjeringen skal sikre at alle helseforetak innfører modeller for økt grunnbemanning og tilpasset turnus nå har flertall. Dette forventer vi at ikke bare legges i en skuff, men at det bidrar til faktisk bedre bemanning, med mer levelige turnuser.

At føde- og barselavdelingene er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie, bør være alarmerende nok til å sette i gang med et kraftløft for føde og barsel. Det er nødvendig med mindre arbeidsbelastning, for å bidra til både at flere kan stå i yrket og et arbeidstempo både helsepersonell og kvinnen kan trives i. Gode arbeidsvilkår er helt avgjørende for å sikre et godt og trygt offentlig helsevesen.

Det er et stort potensial i å organisere svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen mer helhetlig, med bedre samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Et viktig punkt er å sikre nok jordmødre, også til trygg følgetjeneste for kvinner som har lang reisevei til fødested.

Én ting som er sikkert, er at vi må snu problemene med at det stadig kuttes i fødetilbud, som gir kvinner lengre reisevei på mindre trygge veier. En helhetlig fødsels- og barselomsorg er avgjørende for tryggheten. Det er også avgjørende hvis folk skal bo i hele landet. Jeg hørte en interessant pressekonferanse med helseministeren i dag, der han snakket om helsetjenester som skal være robuste over hele landet, også i krisetider. For å bevare det trenger vi at folk bor i hele landet, og for at folk skal bo i hele landet, trenger det å være trygt å føde i hele landet. Det å sikre nok jordmødre er også en del av dette arbeidet.

Marius Langballe Dalin (MDG) [13:26:18]: I jobben min som kirurg i Sør-Sudan har eg hatt det store privilegiet å få lov å hjelpe til med livets største under, nemleg at barn kjem til verda. Eg må seie at noko av det kjekkaste eg gjer som kirurg, er å få lov å gjere eit keisarsnitt når ei kvinne har lege lenge i fødsel og dette ikkje går lenger. Det gjer eit sterkt inntrykk kvar gong.

Men eg har dessverre også sett den andre sida. Det er utslitne jordmødrer som løper mellom fødestover, og at det er djup uro blant mange fødande om dei faktisk får den hjelpa og tryggleiken dei treng når dei faktisk kjem inn på fødeavdelinga. Jordmødrer er sjølve ryggrada i ein trygg start på livet, sjølv om vi legar også – i all beskjedenheit – bidrar litt.

Når vi i dag behandlar saka om å auke kapasiteten i jordmorutdanninga, er diagnosen krystallklar: Vi har ein betydeleg mangel på jordmødrer. Difor er Miljøpartiet Dei Grøne heilhjarta med på hovudmålet med og intensjonen bak forslaget. Vi vil støtte tilrådingas I, II og IV. Men eg er bekymra for at mykje detaljstyring fort kan gjere at vi slår barnet ut med badevatnet, nærmast bokstaveleg. Sjølv den beste medisinen kan gje biverknader viss ein bommar på doseringa. Det er nettopp her vi i MDG blir bekymra når vi ser III i denne innstillinga og fleire av mindretalsforslaga. Her fell Stortinget for freistinga til å drive med politisk detaljstyring av utdanningsinstitusjonar og helsevesenet elles. Vi prøver å diktere nøyaktig korleis og med kva for mekanismar denne aukinga skal skje her frå Stortinget. Det er feil medisin. Vi politikarar må stille opp med rammene, med midlane som trengst, og med dei store måla, men vi må ha tillit til fagfolka som faktisk skal organisere og drive utdanninga. Ja, det trengst meir ressursar, men ikkje meir detaljstyring. Vi risikerer rett og slett å svekkje kompetansen og bidra til uønskte vaktordningar.

Ein-til-ein-oppfølging ved fødsel bør vere hovudregelen, eller skal vere hovudregelen, men rettigheitsfesting skaper fleire utfordringar enn det løyser. Det er spesielt utfordrande på mindre fødeavdelingar, der det er større variasjon i antal fødande, og der ein må velje mellom å bryte rettar, overbemanne og dermed svekkje kompetansen eller rett og slett leggje ned. Dette kan ikkje MDG vere med på.

Vidare: God helsepolitikk handlar om å lytte til dei som har skoa på. Vi vil ha fleire jordmødrer inn i tenestene, men vi er bekymra for biverknader av ein del av forslaga, bl.a. III. Difor stemmer Miljøpartiet Dei Grøne for I, II og IV, men vi vil tenkje litt fram til votering på om vi også skal støtta III.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [13:29:37]: Jeg er bekymret for framtidens fødsels- og barselomsorg og ikke minst også situasjonen som veldig mange jordmødre står i egentlig hver eneste dag, i et kjempestort arbeidspress. I tillegg har vi mangel på jordmødre, og det er høy turnover. Grunnbemanningen er lav, og 90 pst. av jordmødrene oppgir – i Jordmorforbundets egne medlemsundersøkelser – at de både har høyt arbeidspress, og at de har hatt ansvar for flere kvinner under aktiv fødsel.

Det må utdannes flere jordmødre, og det er også mange som står i kø for å ta den utdanningen. Nettopp derfor kan vi gjøre det, og vi må gjøre endringer for raskere å få folk gjennom utdannelsen. Det hjelper ikke bare å utdanne flere jordmødre, vi må også beholde dem i tjenesten. KrF mener vi bør ha en nasjonal opptrappingsplan for å sikre god oppfølging av gravide og en trygg fødsels- og barselomsorg over hele landet.

Så er det viktig å sikre en differensiert fødselsomsorg, for den er virkelig under press, spesielt på bakgrunn av økonomi. Når det er sånn at det ikke lønner seg å gjennomføre en naturlig, men lengre fødsel, at man heller skal sette i gang medisin, fordi det ikke er god nok bemanning og jordmødre som kan være tett på – ja, da er det virkelig barna og kvinnene som blir skadelidende av det.

Så inneholder dette forslaget mange gode forslag. Noen av dem får dessverre ikke flertall her, men det er også noen som får flertall. Det er jeg veldig glad for, for det trengs. Vi trenger en tydeligere debatt om dette temaet, og det trengs også tiltak som følges opp, for det holder ikke bare å si at vi har en god og verdens aller beste fødsels- og barselomsorg. Denne regjeringen har jo satt rekord i å nevne andre land, men finansministeren nevnte Tsjad her i en spørretime for en uke siden, at det at det er dårligere i Tsjad betyr ikke at vi skal legge oss på det samme, og det gjelder her også. Selv om vår fødsels- og barselomsorg er en av verdens beste, må vi ikke si oss fornøyd med det, for en rekke kvinner melder om at det er faktisk ikke så bra. De melder om opplevelser som ikke er gode, og ikke minst: Det er jordmødre som står i en enormt presset situasjon.

Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag.

Statsråd Jan Christian Vestre [13:32:56]: Først takk til forslagsstillerne, som har fremmet flere gode forslag, og som setter et veldig viktig tema på dagsordenen. Norske jordmødre gjør en fantastisk innsats, og de fortjener all mulig takk og anerkjennelse. De fortjener også at vi tar på alvor deres utfordringer. Jeg ser at Jordmorforbundet NSF sitter på galleriet. Jeg tror alle de politiske partiene ber dere om å sende en stor takk til medlemmene, for dere gjør en kjempejobb i vår helsetjeneste.

I likhet med forslagsstillerne er jeg også opptatt av trygghet for kvinner og familier gjennom hele svangerskaps-, fødsels- og barseltiden. Jeg er også veldig opptatt av at vi må bedre vilkårene for jordmødrene, for uten dem har vi ingen god svangerskaps-, føde- og barselomsorg i Norge. Her deler vi altså ambisjonen om en sterk og god jordmortjeneste.

Skal vi lykkes med det, er det mange tiltak som må på plass samtidig. Det er ikke bare nok å diskutere antall utdanningsplasser. Vi må også sørge for bedre organisering, riktig ansvars- og oppgavefordeling. Vi må ha gode arbeidsforhold som gjør at jordmødrene både vil begynne i tjenesten og – like viktig – vil bli i tjenesten.

Vi vet at norske kvinner etterspør mer sammenheng i tjenestene, mer omsorg, mindre samlebånd. Derfor er regjeringen opptatt av at vi må fortsette utprøvingene av tiltak som Min jordmor. Det er viktig å høste erfaringer fra disse prosjektene, og derfor er jeg glad for at det foregår implementeringsforskning i Drammen. Jeg er veldig glad for at vi skal rulle dette tilbudet ut i hele Oslo. Der er det et godt samarbeid mellom byrådet og regjeringen.

Jeg er også opptatt av at vi sikrer rekruttering gjennom utdanning. Jeg er veldig glad for at vi nå utdanner flere jordmødre enn noen gang tidligere, men vi ser at kapasiteten fortsatt begrenses av antall praksisplasser. Når det gjelder alternative modeller, er dagens ordning en toårig master etter sykepleierutdanning og praksis, og regjeringen har ikke noen planer om å gjøre endringer i denne utdanningsmodellen nå.

Arbeidsforhold er avgjørende. Jeg mener vi må ta på alvor at arbeidsbelastningen er stor for enkelte. Helseforetakene har selvfølgelig et viktig ansvar for å sikre tilstrekkelig bemanning, hele stillinger og arbeidstidsordninger som gjør det mulig å stå i jobben over tid. Dette har vi stilt klare forventninger om i oppdragsbrevene – ikke minst det siste, som jeg mener er veldig viktig: mer fleksibilitet i arbeidshverdagen. Det er spesielt viktig gjennom ulike livsfaser, og jeg er glad for at det nå jobbes med i alle helseregioner. Jeg forventer selvfølgelig at både tillitsvalgte, vernetjeneste og ansatte tas aktivt med i dette arbeidet.

Det er viktig at vi også tar bedre vare på erfarne jordmødre. Jeg mener det er viktig at vi tenker ut både mentorordninger og introduksjonsprogram, og at vi blir flinkere til å beholde jordmødre i tjenesten. De gjør også en viktig jobb i å utdanne framtidens jordmødre.