Finn Krokeide (FrP) [18:31:06] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid om denne viktige saken vi nå behandler. Innstillingen inneholder flere forslag til endringer i straffeloven. Disse forslagene er det en samlet komité som står bak. I innstillingen er det også fremmet flere andre forslag, som forskjellige partikonstellasjoner står bak. De forslagene legger jeg til grunn at de enkelte partiene vil kommentere under sine egne innlegg i denne debatten, så med det er jeg ferdig med saksordførerinnlegget og går nå over til Fremskrittspartiets syn.

Fremskrittspartiet mener det er positivt og på høy tid at regjeringen omsider fremmer forslag om utvidet adgang til inndragning av kriminelt utbytte. Dette er regler Fremskrittspartiet lenge har etterspurt, og som vi også har fremmet forslag om i Stortinget gjentatte ganger. Derfor er det gledelig å se at flere partier og regjeringen har snudd i sitt syn på om en utvidelse av adgangen til inndragning er et viktig verktøy i kriminalitetsbekjempelse.

Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger er viktig, både i et individualpreventivt og i et allmennpreventivt perspektiv – det individualpreventive ved at en lovbryter blir fratatt verdien vedkommende har framskaffet ved lovbruddet, og dermed raskt erfarer at kriminelt anskaffede verdier blir inndratt. Den allmennpreventive siden ved inndragning er at det synliggjøres at man fratas verdier som er framskaffet på ulovlig vis. Det sender et klart og tydelig signal om at kriminalitet ikke lønner seg.

Fremskrittspartiet mener dette er av stor betydning for å forhindre at utsikt til vinning og berikelse brukes for å motivere ungdom til å la seg rekruttere til kriminelle miljøer. Derfor vil Fremskrittspartiet understreke den klare lovgiverviljen som ligger bak utvidelsen av adgangen til inndragning av kriminelt utbytte. Det er et klart og tydelig ønske fra lovgiver om at lovverket benyttes, og at inndragning av kriminelt utbytte prioriteres.

Jeg skal gå inn for landing for nå, men vil kort kommentere de forslagene Fremskrittspartiet er en del av. Fremskrittspartiet fremmer forslag om opprettelse av et inndragningsfond. Vi står også bak et forslag om opptrappingsplan for antallet påtalejurister. Vi foreslår også en følgeevaluering av det inndragningsregelverket som nå vedtas, samt at regjeringen parallelt med den evalueringen utreder regler for økt inndragning av kriminelt utbytte og fremmer et forslag om sivil inndragning ved omvendt bevisbyrde.

Den nærmere begrunnelsen for disse forslagene vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg. Med det tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet er en del av.

June Trengereid Gruer (A) [18:34:12]: Er det én ting vi forbinder med kriminelle nettverk, er det penger, dyre biler og eksklusive klær og klokker. Det er nesten umulig å se for seg et nettverk uten at de står og fronter denne luksusen som symboler på rikdom og makt.

At de kriminelle nettverkene bruker symboler, er ikke tilfeldig. Vi vet at de bruker denne luksusen aktivt når de rekrutter, og kanskje særlig når de skal rekruttere unge. Likevel har norsk lov altfor lenge gjort det for enkelt for de kriminelle å beholde utbyttet fra kriminaliteten, til tross for at vi vet at det å fjerne pengene og statussymbolene ofte kan være minst like effektivt som straffen i seg selv.

I dag er reglene slik at politiet og påtalemyndigheten må bevise at verdier som skal beslaglegges, stammer fra en konkret kriminell handling man er dømt for. Man kan tenke seg en bil som blir kjøpt med penger fra salget av et maleri, som igjen ble betalt med kryptovaluta som kom fra et ran. Det sier seg selv at det er krevende å nøste opp det bakover. Det er nettopp en av de viktige grunnene til at man har slitt med å få utbyttet, selv når det er åpenbart at det er personer som har tjent stort på kriminaliteten.

Det er dette vi nå vil endre. Med strengere og mer treffsikre regler gir vi politiet bedre mulighet til å gå etter utbyttet av kriminaliteten, ikke bare handlingen. Vi vet at en lov som gir politiet bedre verktøy til å ta ikke bare pengene, men også statussymbolene, virker. Når vi tar pengene, rammer vi de kriminelle der det virkelig svir. Kriminelle skal ikke få bygge makt og status på penger de aldri skulle hatt.

Mari Holm Lønseth (H) [18:36:35]: Den organiserte kriminaliteten truer den norske samfunnsmodellen og det tillitssamfunnet vi alle sammen er glade i og nyter godt av. Grensekryssende kriminalitet er en stor og voksende utfordring.

Norge risikerer etter hvert å kunne bli en slags honningkrukke for kriminelle hvis vi ikke skrur til skruen. I landet vårt kan de møte et politi som har mindre kapasitet, hvor antallet henleggelser går opp og antallet oppklarte saker går ned, et lavere straffenivå enn i noen av våre naboland, snevrere hjemler for politiet til å drive etterforskning enn i våre naboland, og ikke minst en tillitsfull befolkning og tillitsbaserte offentlige ordninger som er sårbare for misbruk.

Kampen mot den organiserte og profittmotiverte kriminaliteten er nødt til å trappes opp. Vi er nødt til å gå til verks i det som er kjernen av denne kriminaliteten, nemlig profitten de får. Det er pengene som gjør at folk driver med kriminalitet, og sørger vi for at kriminalitet ikke lønner seg, er vi også kommet et godt steg på vei for å strupe kriminaliteten og stoppe rekrutteringen.

Penger og statussymboler som dyre klokker, biler og jakker skal lettere kunne inndras. Vi har allerede inndragningsregler i dag, men det er tydelig at terskelen for å inndra utbytte som en må legge til grunn at kommer fra kriminell virksomhet, har vært for høy. Derfor støtter Høyre forslaget om å innføre en ordning med selvstendig inndragning. Det er også noe Høyre har tatt til orde for flere ganger, og vi er glade for at ventetiden for dette endelig er over.

I tillegg til nye regler trenger politiet mer kapasitet og kompetanse til faktisk å kunne bruke de reglene som vi vedtar i dag. Derfor har Høyre også vært tydelig på at vi ønsker oss en opptrapping av antallet påtalejurister, og at man også sørger for å etablere inndragningsteam i alle politidistrikter. Det kan være arbeidskrevende å drive med inndragning, og det viktigste tiltaket er bl.a. at vi sørger for at man får nok folk. Vi er også tydelige på at vi mener at politiet i større grad skal måles på disse inndragningene.

Konsekvensene av de reglene som innføres i dag, vil være at politiet i mange flere tilfeller har muligheten til å inndra kriminelt utbytte, også der den personen som har dette utbyttet, ikke har noen god forklaring på hvor disse eiendelene stammer fra. Derfor er det i utgangspunktet ganske vide rammer for inndragning med regjeringens forslag, men Høyre vil ikke avvise at det i framtiden også kan være behov for enda flere virkemidler.

Det er positivt å få på plass en evaluering, og det er det også at regjeringen er nødt til å utrede en ordning med inndragning med omvendt bevisbyrde. Det kan være nyttig om det er innrettet på en effektiv og god måte.

Det aller viktigste i dag er at vi får på plass bedre regler for inndragning.

Jeg tar opp forslaget Høyre er med på.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [18:39:53]: For Senterpartiet er det et grunnleggende prinsipp at kriminalitet ikke skal lønne seg.

I dag ser vi at stadig mer kriminalitet er profittmotivert. Organiserte kriminelle miljøer bygger makt og innflytelse gjennom penger, luksusgjenstander og økonomiske nettverk. Når politiet ikke klarer å ta fra dem verdiene de har tjent på kriminalitet, får disse miljøene vokse seg sterkere. Det har vi sett over lang tid, og det var også tydelige tilbakemeldinger til justiskomiteen rundt dette da vi besøkte Sverige nylig.

Derfor trenger vi et lovverk som kan følge pengesporet – også når det er vanskelig å knytte verdiene til et konkret lovbrudd eller en bestemt domfellelse. En av utfordringene med dagens inndragningsregler er at det kan være krevende å bevise utover enhver rimelig tvil at verdier stammer fra kriminalitet.

Da Senterpartiet satt i regjering, la man fram Meld. St. 15 for 2023–2024, Felles verdier – felles ansvar. Her pekte man på styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Parallelt med meldingsarbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som ble gitt i oppdrag å utarbeide forslag til regler om sivilrettslig inndragning med et lavere beviskrav enn det strafferettslige beviskravet. Lovforslaget ble sendt på høring høsten 2024 og inngikk i lanseringen av «Gjengpakke 2» i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2025.

Senterpartiet har derfor imøtesett proposisjonen og mener den gir politiet og påtalemyndigheten en bedre mulighet til å ramme profitten i den kriminelle økonomien. Samtidig er vi opptatt av balansen mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse og rettssikkerhet. Derfor støtter vi regjeringens forslag om at inndragning ikke skal kunne skje dersom det vil være et uforholdsmessig inngrep. Domstolene skal fortsatt ha en viktig kontrollfunksjon.

Samtidig mener Senterpartiet også at vi må være ærlige om utfordringene. Flere høringsinstanser peker på at regjeringens lovforslag kanskje ikke er tilstrekkelig for å ramme de mest organiserte og profesjonelle kriminelle miljøene. Bakmenn skjuler ofte verdier bak stråmenn, kompliserte selskapsstrukturer og internasjonale nettverk. For å gjøre det enkelt: Folk som har verdier for en viss sum, la oss si 1 mill. kr, klarer å dokumentere hvordan man har ervervet de verdiene. Om ikke er det nærliggende å kunne anta at formuesgodet stammer fra kriminalitet.

I likhet med høringsinnspillene fra Oslo politidistrikt, LO, Norsk Tollerforbund mfl. mener derfor Senterpartiet primært at sivil inndragning av formuesgoder bør innføres med omvendt bevisbyrde. Senterpartiet mener det er uheldig at regjeringen har valgt ikke å gå videre med en utredning av dette. Det er fascinerende at Arbeiderpartiet ikke i større grad lytter til de som står med skoene på, f.eks. i politiet og tollvesenet.

Som det framgår av innstillingen, vil vi i denne omgang hensynta behovet for en videre utredning av dette. Vi mener at et slikt lovarbeid bør igangsettes så raskt som mulig, og vi er derfor tilfredse med at et flertall står bak et forslag om å be regjeringen igangsette et slikt arbeid.

Julie E. Stuestøl (MDG) [18:42:49]: MDG deler fullt ut målet om bekjempelse av grov økonomisk kriminalitet og kriminelle nettverk, og at utbyttet av kriminaliteten bør inndras. MDG støtter derfor regjeringens forslag til lovendringer, men er kun med på deler av tilrådingen fra komiteen for øvrig.

Det er viktig i denne saken, som i flere andre, å understreke at en lovendring ikke vil gi mer effektiv inndragning av utbyttet av straffbare handlinger dersom det ikke samtidig prioriteres ressurser til å styrke arbeidet. Vi har merket oss at flere høringsinstanser i departementets behandling av forslaget var kritiske til lovendringen, begrunnet med at dagens regelverk er tilstrekkelig.

Det er ansatte i politiet som skal etterforske, straffeforfølge og følge opp saker der inndragning kan være en effektiv og riktig reaksjon på kriminalitet. Politiet ønsker seg flere kollegaer til å jobbe med de viktigste og mest alvorlige sakene, og vi som samfunn trenger at erfarne påtalejurister ikke slutter i politiet på grunn av følelsen av ikke å strekke til og å måtte gå på akkord med egne verdier eller liv og helse. MDG er derfor med på å be regjeringen lage en plan for opptrapping av antall påtalejurister.

Inndragning av kriminelt utbytte er et viktig virkemiddel, og vi støtter at regelverket styrkes der det er nødvendig, men kampen mot kriminalitet må føres med rettsstatens virkemidler, ikke ved å snu grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper på hodet. Staten bør som klar hovedregel måtte bevise at et formuesgode stammer fra kriminalitet.

Det er et alvorlig inngrep å ta fra noen eiendom. Der kan vi ikke gjøre det til den enkeltes ansvar å bevise sin uskyld eller forklare hele sin økonomiske historikk. Vi må også unngå at ønsket om mer effektiv inndragning utvikler seg til en generell formueskontroll, der mistanke og uklare forklaringer blir nok til at staten kan ta verdier fra folk. Omvendt bevisbyrde kan virke forlokkende når en står i kampen mot alvorlig kriminalitet og kyniske nettverk, men særlig da må vi huske på at inndragning er et inngripende tiltak, forbundet med risiko for stigmatisering og en reell forskyvning av byrden over på den som rammes.

Videre er det ikke regler i proposisjonen som utelukker at selvstendig inndragning kan brukes der straffeforfølging er mulig, men vurderes som ikke hensiktsmessig, f.eks. av ressursgrunner. Dette åpner for at ordningen blir et enklere alternativ i straffesaker i komplekse saker, noe som kan svekke den tiltaltes prosessuelle rettigheter. Vidtrekkende inndragningsordninger må avgrenses til grov kriminalitet, og nettopp av disse grunnene er det avgjørende at lovendringene Stortinget bes vedta, og øvrig styrking av arbeidet med inndragning, blir evaluert, og at Stortinget får anledning til å vurdere om det har hatt ønsket effekt eller uønskede konsekvenser for rettssikkerheten.

Vi må huske på at rettsstaten ikke er et hinder for effektiv kriminalitetsbekjempelse – den er selve fundamentet for effektiv og tillitvekkende kriminalitetsbekjempelse.

Hans Edvard Askjer (KrF) [18:46:19]: Vi kan være helt konkrete: Politiet viser fram vesker til titusenvis av kroner, Rolex-klokker, dyre biler og kontanter i store bunker. Det er ikke verdier som bare dukker opp. Det er verdier som i svært mange tilfeller har et opphav i kriminalitet. Likevel blir de altfor ofte ikke inndratt.

Problemet er jo ikke at vi ikke ser hva dette er. Problemet er at vi ikke klarer å bevise det godt nok etter dagens regler. Vi vet at pengene flyttes. Vi vet at eierskapet skjules. Vi vet at verdier plasseres hos venner, familie eller stråmenn. Hva skjer da? Jo, de kriminelle sitter igjen med gevinsten. Det er ikke bare et hull i regelverket, det er en invitasjon.

KrF mener dette er å snu rettsstaten på hodet. Når noen opptrer med et luksusnivå som åpenbart ikke står i forhold til lovlig inntekt, og når de har dyre klokker, biler eller store kontantbeløp uten troverdig forklaring, er det rimelig å stille et enkelt spørsmål: Hvor kommer dette fra? Enda viktigere er det at det da også må være rimelig å kunne forvente et svar.

Motstanderne av dette forslaget snakker mye om rettssikkerhet, og det skal vi ta på alvor, men la oss snakke om den andre siden av saken: Hva slags rettssikkerhet er det for vanlige folk når verdier som helt åpenbart er fra kriminalitet, ikke kan tas tilbake fordi systemet stiller krav som kriminelle vet hvordan de skal omgå? Hva slags signal sender det til unge mennesker som vurderer å gå inn i kriminalitet, når de ser at risikoen er lav, og gevinsten er høy?

Selvstendig inndragning handler ikke om å straffe noen uten dom. Det handler om noe langt mer grunnleggende: at ulovlig rikdom ikke skal få bli stående – at en koffert med kontanter, en garasje med luksusbiler eller en samling dyre klokker ikke skal kunne beholdes bare fordi eieren er god til å skjule sporene sine.

Forslaget har klare rammer. Det skal vurderes av domstolene. Det må være sannsynlig at verdiene stammer fra kriminalitet, og det skal ikke være uforholdsmessig. Det flytter maktbalansen dit den bør være, fra dem som utnytter hullene, til samfunnet som skal beskytte fellesskapet. KrF er derfor glad for at vi nå får et verktøy som gjør det mer risikabelt og mindre lønnsomt å leve av kriminalitet. Hvis vi mener alvor med at kriminalitet ikke skal lønne seg, må vi også tørre å ta fra dem som beriker seg på kriminalitet. Dette forslaget gjør nettopp det.

Med det fremmer jeg KrFs forslag.

Grunde Almeland (V) [18:49:30]: Kriminalitet skal ikke lønne seg. Ofte er kriminalitet motivert av et ønske om raske penger. Derfor er inndragning et av de viktigste virkemidlene vi har i kampen mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet, men dagens system fungerer ikke godt nok. Det har vi visst lenge. Politihøgskolen publiserte i juni 2023 en rapport om inndragning. Rapporten viser at inndragningstallene har vært relativt konsistente i 25 år, til tross for gjentatte styringssignaler om at arbeidet skal prioriteres og styrkes. Et annet alvorlig funn er at inndragning i liten grad rammer den grove, profittmotiverte kriminaliteten. Knappe 1 pst. av verdiinndragningskravene gjelder beløp over 2 mill. kr. Det sier mye om problemet. Politiet lykkes ganske ofte med å dømme de kriminelle, men altfor sjelden med å ta fra dem pengene.

Som sagt fungerer ikke dagens system godt nok. Selv om Venstre støtter lovendringene i saken her i dag, er hovedproblemet ikke mangel på regler, slik Arbeiderparti-forslaget bygger opp under. Handlingsrommet er der i stor grad. Problemet er at det ikke bli brukt. Hvis politiet ikke har folkene, kompetansen og kapasiteten til å følge pengene, hjelper det lite hvor mange regler vi vedtar. Derfor foreslo Venstre allerede i 2023 å opprette egne inndragningsteam i hvert politidistrikt, bestående av en påtalejurist, en etterforsker og en revisor som kan jobbe målrettet med pengesporet i alvorlige kriminalsaker. Politiet har selv etterlyst dette. Politijuristene har vært tydelige på at dagens organisering ikke er god nok til å ramme de kriminelles økonomi. For vanskeligere enn det er det egentlig ikke. Så lenge gjengene får beholde profitten, vil kriminaliteten fortsatt være attraktiv. Fengsel alene er ikke nok, dersom man kan komme ut og fortsatt nyte rikdommen fra kriminaliteten. Skal vi virkelig svekke de kriminelle miljøene, må vi ta fra dem pengene, makten og de finansielle musklene. Kampen mot organisert kriminalitet vinnes ikke bare i rettssalen, den vinnes ved å følge pengene og sørge for kriminalitet aldri lønner seg.

Statsråd Astri Aas-Hansen [18:52:14]: Effektiv inndragning er helt sentralt for å bekjempe profittmotivert kriminalitet. Ved å inndra de økonomiske verdiene fjerner vi også den viktigste driveren bak kriminaliteten. Jeg er derfor glad for at en samlet komité har sluttet seg til regjeringens lovforslag. Regjeringens forslag om å innføre en ordning med selvstendig inndragning innebærer en milepæl i arbeidet mot den profittmotiverte kriminaliteten.

Som Arbeiderpartiet og et flertall i komiteen peker på, har nye virkemidler for å inndra økonomiske gevinster fra kriminalitet vært etterspurt lenge. Flere regjeringer og en lang rekke justisministre har hatt som ambisjon å få på plass regler som legger til rette for mer effektiv inndragning. Jeg er stolt av at det er Arbeiderparti-regjeringen som står bak forslaget som nå behandles av Stortinget. Regjeringens forslag vil kunne gjøre arbeidet med å inndra verdier for kriminalitet betydelig enklere. Blant annet innebærer de nye reglene et vesentlig lavere beviskrav enn i dag, og samtidig inneholder de mekanismer som ivaretar rettssikkerhetshensyn. Dette er nødvendig for at reglene faktisk skal bli brukt, og for at resultatet skal stå seg opp mot Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Jeg kommer til å følge med på hvordan reglene virker i årene som kommer. Dette er en nyskapende ordning, og jeg utelukker ikke at det kan være behov for ytterligere lovendringer. I så fall vil jeg sørge for at regjeringen legger fram forslag om dette. Jeg ser likevel ikke behov for at den videre oppfølgingen skal låses til et bestemt format, eller at det på forhånd bør settes en tidsfrist for et nytt lovforslag, sånn som komitéflertallet foreslår. Etter mitt syn må vi tilpasse oppfølgingen etter hva det faktisk vil være behov for. Det viktigste er at vi sikrer at reglene treffer etter intensjonen. La meg likevel være helt klart at jeg deler komitéflertallets ambisjon om økt inndragning av kriminelt utbytte. Det er denne proposisjonen et håndfast uttrykk for.

Farukh Qureshi (A) [19:08:05]: La oss se for oss en skolegård: Utenfor står det en dyr bil. En ung fyr lener seg mot den, med en fet klokke på håndleddet og dyre klær. Det er ikke tilfeldig – det er bevisst. Det er ikke bare for dem som allerede er i miljøet. Det er for dem som står og ser på – de som vurderer hva slags vei de skal velge. Det er sånn kriminalitet ser ut når de prøver å rekruttere, for dette handler ikke bare om penger, klokker eller dyre merkeklær; det handler om status, om å framstå som vellykket, og om å selge et bilde som andre lar seg lokke av.

Jeg har selv jobbet på gata som politi og sett akkurat dette på nært hold – hvordan denne fasaden eller dette glansbildet trekker unge inn i miljøer de ellers aldri ville ha søkt seg til. For bare kort tid siden snakket jeg med en som har vært tett på disse miljøene, en som kjenner dem fra innsiden. Det han sa, var enkelt: Dere må ta fra dem statussymbolene. Dere må ta bort det som gjør kriminalitet attraktivt.

Det er sant: Vi må gå etter drivstoffet. Det er nettopp det selvstendig inndragning handler om.

Dette er imidlertid ikke et tiltak som alene kan løse alt. Det er summen av tiltakene som virker. Vi har styrket politiets budsjetter. Vi gir dem flere verktøy, og vi utvider verktøykassen slik at de faktisk kan gå etter verdiene. Det blir litt for enkelt å late som om enkeltgrep enten løser alt eller ikke er verdt noe fordi de ikke gjør det alene. Det er helheten som teller. Dette handler om både forebygging og bekjempelse. Vi skal hindre at unge lar seg rekruttere i skolegården, og vi skal slå ned på de miljøene som aktivt forsøker å trekke dem inn. Da må vi være både tydelige og villige til å handle.

Arbeidet mot kriminalitet har ikke noe quickfix. Det er langsiktig, det er målrettet, og det krever prioritering. Det er nettopp det Arbeiderpartiet gjør: Vi styrker politiet, vi gir dem flere verktøy, og vi bruker dem til å gå etter det som holder kriminaliteten i gang. Hvis vi lar de kriminelle beholde det som gir dem status og makt, lar vi dem også fortsette å rekruttere – det kan vi ikke akseptere.

Erik Hager (A) [19:10:31]: Selvstendig inndragning er ikke bare et enkeltstående lovforslag. Det er en del av en tydelig rød tråd i Arbeiderpartiets arbeid mot kriminalitet som drives av penger, makt, trusler og profittjag. Enkeltpersoners og fellesskapets verdier skal beskyttes. Staten må bruke hele verktøykassen mot dem som bygger makt og rikdom på kriminalitet.

Allerede i Hurdalsplattformen slo Arbeiderpartiet fast at kampen mot hvitvasking, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet skulle vesentlig styrkes. Lovverket skulle utvides for å innføre sivilrettslig inndragning. Nå følger vi opp.

Regjeringen la fram stortingsmeldingen Felles verdier – felles ansvar, den første helhetlige gjennomgangen av økonomisk kriminalitet på mange år, med 47 konkrete tiltak. Siden da har vi

• styrket politidistriktene og Økokrim i kampen mot hvitvasking og korrupsjon

• lagt fram en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

• styrket samarbeidet mot økonomisk kriminalitet

I dag behandler vi et av de viktigste grepene: selvstendig inndragning. Tar vi pengene fra de kriminelle miljøene, tar vi også bort drivkraften bak mye av kriminaliteten. Straff alene er ikke nok hvis gevinsten blir stående igjen til senere glede. Derfor er dette forslaget viktig.

Med selvstendig inndragning kan politi og påtalemyndighet inndra verdier som mest sannsynlig stammer fra kriminalitet, uten at det må bevises nøyaktig hvilken straffbar handling pengene kommer fra. Dette er en reell styrking av samfunnets evne til å slå hardt ned på profittmotivert kriminalitet.

Dette viser også forskjellen på å snakke om problemet og å faktisk gjøre noe med det. Denne saken har ligget på ulike regjeringers bord siden 2014, deriblant hos seks–sju justisministre fra FrP. Nå leverer vår justisminister et konkret lovforslag til Stortinget. Arbeiderpartiets linje er klar: Vi skal forebygge mer, avdekke mer og inndra mer, og vi skal fremme samarbeid på tvers av sektorer.

Økonomisk kriminalitet rammer ikke bare enkeltpersoner og bedrifter. Den undergraver også tilliten, velferdsstaten og det seriøse arbeidslivet. Derfor er dette en viktig milepæl, og derfor er dette en naturlig del av Arbeiderpartiets arbeid for et tryggere og mer rettferdig Norge.

June Trengereid Gruer (A) [19:13:14]: Nå ble det mye Arbeiderpartiet her, men jeg bare ønsker å gi en stemmeforklaring på vegne av Arbeiderpartiet. Selv om vi på flere punkter støtter intensjonen i forslagene som er fremmet, mener vi det ikke er riktig å støtte noen av dem.

Når det gjelder forslaget om inndragningsfond, har det avgjørende for oss vært at et slikt forslag kan bli krevende for politiet dersom de risikerer å måtte oppbemanne og nedbemanne etter hvor mye de klarer å inndra. Det bidrar ikke til stabile fagmiljøer og heller ikke til trygge arbeidsplasser.

Når det gjelder forslaget om inndragningsteam, har det avgjørende vært at vi har innført en rekke tiltak som statsråden også viste til, og at vi derfor ikke ser behov for en slik detaljstyring av et krav.

Når det gjelder forslaget om opptrappingsplan, deler vi intensjonen om å løfte påtalejuristene. Behovet har økt, og det er jo derfor vi har tilpasset kartet etter terrenget og bevilget mer midler til påtale i det reviderte nasjonalbudsjettet, som nå er lagt fram av regjeringen.

De øvrige forslagene som det er flertall for i komiteen, er vi i Arbeiderpartiet imot, av flere grunner. For det første legges det opp til en evaluering nå med én gang. Av erfaring vet vi at lover må virke i minst ett år før de kan evalueres, for at det skal ha en effekt, og derfor er det for tidlig.

Videre framstår det også for meg som at flertallet i justiskomiteen allerede har konkludert med at det skal legges fram regler om omvendt bevisbyrde. En evaluering kan jo ende opp med å vise at det er behov for andre regler, og da mener jeg vi må gi regjeringen den fleksibiliteten.

Finn Krokeide (FrP) [19:15:20] (ordfører i saken): Effektive regler for inndragning av verdier som er frambrakt ved kriminalitet, er et avgjørende element i en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Dette har flere sider. Jeg var inne på de individualpreventive og allmennpreventive i mitt forrige innlegg. Jeg vil her også nevne at man i andre land har sett eksempler på at framvekst av kriminell økonomi i seg selv har vist seg som en samfunnstrussel med tilhørende voldsspiraler og utfordringer av de offentlige myndigheters reelle myndighet.

Derfor mener Fremskrittspartiet det er uheldig at regjeringen ikke har valgt å utrede et lovforslag om inndragningsregler med omvendt bevisbyrde. Selv om de foreslåtte reglene som nå får flertall, er et steg i riktig retning, er det grunn til å stille seg spørsmålet om dette er nok, eller om terskelen for inndragning i praksis fremdeles er for høy til at inndragningsreglene er effektive. Vi mener regjeringen burde ha lyttet til alle de høringsinstansene som har argumentert for en regel med omvendt bevisbyrde. Slik kriminalitetsutviklingen arter seg, og med et tydelig innspill fra flere høyst relevante høringsinstanser er det uforståelig at regjeringen ikke har utredet inndragningsregler med omvendt bevisbyrde.

Derfor er Fremskrittspartiet glad for at det er flertall i denne sal for å pålegge regjeringen å utrede og framlegge et lovforslag om inndragning med omvendt bevisbyrde. Dette utredningsarbeidet bør regjeringen igangsette så raskt som overhodet mulig. Der regjeringen nøler, er det bra at Stortinget nå viser handlekraft.

Jeg vil nå gå over til å si litt om Fremskrittspartiets forslag om inndragningsfond. Vi fremmer et forslag om opprettelse av en fordelingsnøkkel for det kriminelle utbyttet som inndras. Intensjonen er at en andel av det inndratte går til et fond som har som formål å støtte frivillige lag og foreninger økonomisk, og at en andel tilfaller politidistriktet der det inndratte ble beslaglagt. Fremskrittspartiet mener at en slik fordelingsnøkkel og opprettelsen av et inndragningsfond vil sikre at inndratt kriminelt utbytte går tilbake til kriminalitetsforebyggende tiltak. En slik fordelingsnøkkel vil også gi politi og påtalemyndighet et insentiv til å gjøre bruk av inndragningsreglene.

Avslutningsvis vil jeg komme med noen bemerkninger til forslaget om en plan for opptrapping av antallet påtalejurister, for det er påtalemyndigheten som skal sørge for at inndragningsregelverket blir håndhevet på en effektiv måte. Det er derfor et viktig ledd i arbeidet med å få på plass et inndragningsregelverk som er effektivt i praksis, at påtalemyndigheten settes i stand til effektivt å kunne håndheve regelverket. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet foreslår etablering av en opptrappingsplan for antall påtalejurister og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette i statsbudsjettet for 2027.

Farukh Qureshi (A) [19:18:34]: Historien har allerede blitt nevnt her, men jeg må fortsette på den, for den må visst ryddes litt opp i. Sist dette var tema i salen, ble jeg beskyldt for historieforfalskning. Det er en alvorlig påstand, særlig når det er feil.

Representanten Krokeide hevdet at arbeidet med selvstendig inndragning startet under justisminister Kallmyr. Det gjorde det ikke. Det startet lenge før. Det har noe å si, for mellom justisminister Anundsen og justisminister Kallmyr ligger det både mange år og en god del justisministere. Det var ikke noe som plutselig dukket opp på slutten. Greit nok, det kan gå i surr, og feil kan skje, særlig når representantens eget parti rakk å ha et høyt tempo i utskiftningene i Justisdepartementet. Da kan det være krevende å holde oversikt. Men dette er ikke hovedpoenget.

Hovedpoenget er dette: Arbeidet lå der år etter år. Det var utredet, det var vurdert, det var kjent, men det ble ikke prioritert. Om det lå i en skuff eller på et skrivebord, spiller egentlig ingen rolle. Resultatet er det samme: Det skjedde ikke noe. Da er det litt spesielt å stå her i dag og gi et inntrykk av at dette er noe man hele tiden har vært en pådriver for. Fakta er at da man faktisk hadde ansvaret, lot man det ligge.

Denne saken fortjener seriøsitet, og den fortjener presisjon. Den fortjener ærlighet om hva som faktisk har skjedd. Historien er ikke til pynt; den er der for at vi skal lære av den. Hvis vi først skal bruke tid på å diskutere det i denne salen, bør vi i det minste gjøre det på riktig grunnlag, og ikke kaste ut påstander om historieforfalskning.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [19:20:36]: Justiskomiteen var nylig på komitéreise i Sverige og fikk høre om utfordringene til det svenske politiet. Min bekymring når det gjelder selvstendig inndragning, handler om at Sverige i stor grad går i front med sterkere innstramming enn det vi gjør i Norge. Jeg er bekymret for at om vi henger etter, flyttes kriminalitet fra Sverige til Norge i stor grad. Jeg ønsker at vi skal være i forkant, men selvfølgelig på en forsvarlig måte.

Da Senterpartiet sendte saken vi nå har til behandling, på høring fra Justisdepartementet 2024, svarte Innlandet politidistrikt, Øst politidistrikt, Nordland statsadvokatembete, LO, Politihøgskolen, Tollerforbundet m.fl. at de ønsker nettopp omvendt bevisbyrde. La meg sitere fra Oslo politidistrikts merknader i høringsinnspillet: «Bakmennene vil ofte innrette seg på en måte som gjør at de unngår mistanke (…)». Det taler med tyngde for at det skal legges til grunn som en hovedregel om omvendt bevisbyrde ved selvstendig inndragning.

Vi fremmer derfor forslaget, og jeg er glad for at flertallet i komiteen står bak det, om å evaluere og komme tilbake med forslag om nettopp omvendt bevisbyrde, men på en effektiv måte, for vi vil være i forkant i så stor grad som mulig. Selv om Senterpartiet helst hadde sett at vi vedtok omvendt bevisbyrde i behandlingen av saken nå, er det viktig at vi ikke kommer bakpå.

Finn Krokeide (FrP) [19:22:25]: Jeg vil komme med noen merknader til historiefortellingen som vi hører fra Arbeiderpartiets representanter, og det voldsomme behovet for å snakke om historie litt godt tilbake i tid. Det tyder på at man har en motvilje til å ta innover seg at man faktisk nå har styrt landet i fem år.

Det voldsomme behovet for å snakke om tiden forut for og hvorfor man overtok, altså høsten 2021, er i seg selv ganske avslørende. Det er fordi det ikke er noen gode svar eller gode forklaringer å finne i egen historikk i de fem årene man nå har styrt landet. Det er ingen god forklaring på hvorfor arbeidet med dette inndragningsregelverket har tatt så altfor lang tid.

Jeg vil også minne om, når man forsøker å lage en historie her om at man har veldig gode meritter å vise til på dette området, at Arbeiderpartiet faktisk stemte mot et forslag i Stortinget om økt inndragningsadgang i desember 2023. Da et identisk forslag ble fremmet i februar 2025 hadde Arbeiderpartiet snudd, men først når de skjønte at stortingsflertallet var imot dem.

Helt avslutningsvis til innlegget til Qureshi: Jeg har ingen intensjoner om å diskutere på det nivået det legges opp til der, og jeg viser til det jeg nettopp sa. Det er ganske illustrerende at det er der man legger seg.

Erik Hager (A) [19:24:19]: Når det gjelder omvendt bevisbyrde er det mye interessant i det, og jeg tenker at regjeringen fortsetter å gjøre ting på en kvalitativ god måte og har god gjennomføringsevne. Det å lage gode lover tar litt tid – lover som tåler Grunnloven, lover som tåler å kunne brukes, lover som kan gjennomføres i praksis, og lover som ikke minst opprettholder den høye tilliten til politiet og rettsstaten.

Jeg var også til stede på turen med justiskomiteen og kan understreke at det svenske politiet berømmet Norge for alle de gode lovene som er her. De så faktisk til Norge, inklusiv bl.a. arbeidet med å heve aldersgrenser på sosiale medier.