Farukh Qureshi (A) [19:53:30] (ordfører i saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Saken gjelder forslag om å sikre et nasjonalt avhopperprogram og sørge for at eksisterende tilbud ikke faller bort før en ny ordning er på plass.

Det er bred enighet om målet. Vi skal bekjempe kriminelle nettverk og hjelpe mennesker som ønsker å bryte ut av kriminalitet. Uenigheten ligger i hvordan vi best når dette målet. La meg derfor gå over til Arbeiderpartiets syn.

Arbeiderpartiet deler ambisjonen. Kampen mot kriminelle nettverk er en av våre viktigste oppgaver. Rekrutteringen er alvorlig. Konsekvensene er store, både for enkeltmennesker og for samfunnet. Hver som rekrutteres inn i kriminalitet, er én for mye. Avhopper- og exitarbeid er et viktig virkemiddel. Det kan gi mennesker en ny mulighet og samtidig bidra til å svekke kriminelle miljøer.

Samtidig vet vi at dette er et krevende arbeid. Det forutsetter tett oppfølging, langsiktighet og godt samarbeid mellom politi, kommune og sivilsamfunn. Regjeringen har derfor prioritert å prøve ut slike tiltak gjennom pilotprosjekter. Hensikten har vært å utvikle kunnskap om hva som faktisk virker, og bygge erfaring for videre oppskalering. Det mener Arbeiderpartiet var riktig.

Samtidig mener vi at hovedregelen må være åpne tilskuddsordninger, med klare kriterier og rom for faglige vurderinger. Det gir et bedre grunnlag for å prioritere tiltak med dokumentert effekt og for å tilpasse innsatsen til ulike behov i ulike deler av landet. Å binde midler til én modell over tid kan gjøre oss mindre treffsikre og begrense muligheten for utvikling og forbedring. Gode tiltak skal videreføres, men det må skje gjennom prioriteringer og ikke ved å låse midlene på forhånd.

Kampen mot kriminelle nettverk krever riktige valg og klok bruk av ressurser. Kriminalitet blir ikke mindre av at politikken blir enklere. Den blir mindre av politikk som virker. Derfor må vi også prioritere tiltak som gir resultater, og bruke fellesskapets midler der de har størst effekt.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [19:55:53]: Kriminelle nettverk er en av de største truslene mot tryggheten i norske lokalsamfunn. Vi ser stadig grovere vold, stadig yngre gjerningspersoner og stadig mer kynisk rekruttering av barn og unge inn i kriminalitet.

Over 100 kriminelle nettverk opererer i Norge i dag. De tilbyr tilhørighet, penger og status, men resultatet er frykt, vold og ødelagte liv. Da må staten både slå ned på kriminalitet og sørge for at mennesker som ønsker å komme seg ut av disse miljøene, faktisk får en reell mulighet til det. Dette handler ikke om å være naive overfor kriminelle. Dette handler om å være smarte i kriminalpolitikken.

Det nasjonale avhopperprogrammet ble etablert i 2019, mens Fremskrittspartiet satt i regjering. Få, om noen, bryter med organiserte kriminelle miljøer alene. Mange som ønsker å komme seg ut, står uten bolig, uten jobb, uten skolegang og ofte uten trygge nettverk rundt seg. Flere lever under trusler og frykt. Da trenger man tett oppfølging, langsiktighet og mennesker som stiller opp, ikke bare i noen måneder, men over tid. Det er nettopp derfor det nasjonale avhopperprogrammet i regi av KFUK-KFUM har vært så viktig. Programmet har levert resultater, og det har skapt tryggere lokalsamfunn.

Det er vanskelig å forstå Ap-regjeringen. De snakker om kampen mot kriminelle nettverk, samtidig som de vil la det eneste nasjonale avhopperprogrammet leve fra år til år på usikre prosjektmidler. Denne type arbeid kan ikke drives med konstant usikkerhet. Man bygger ikke sterke fagmiljøer, stabile relasjoner og langsiktig oppfølging gjennom midlertidige ordninger og korte prosjektperioder. Hver eneste person som kommer seg ut av et kriminelt miljø, er en seier, både for den enkelte og for samfunnet. Det er langt billigere å hjelpe mennesker ut av kriminalitet enn å håndtere konsekvensene av at de blir værende i den.

Avslutningsvis vil jeg takke Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti for svært godt samarbeid i denne saken. Dette er ikke tiden for å skape usikkerhet rundt tiltak som fungerer. Dette er tiden for å styrke innsatsen mot de kriminelle nettverkene og samtidig gi mennesker en vei ut.

Mari Holm Lønseth (H) [19:58:44]: Den alvorlige og brutale kriminaliteten har fått vokse seg for stor. Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større, og vi er nødt til å bruke alle verktøy for å bekjempe denne kriminaliteten. Vi er nødt til å styrke politiet, men vi er også nødt til å forebygge både mer og bedre, og forebyggingen skjer selvfølgelig ikke bare fra politiets side. Den skjer i skole, barnevern og fritidsaktiviteter, med én-til-én-oppfølging av ungdommer som er i faresonen for å begå kriminalitet, for å nevne noen ting.

De som har kommet seg inn i kriminalitet, skal vite at det også skal kunne finnes en vei ut av det. Derfor er avhopperprogrammer eller såkalte exitprogrammer viktig. Det gir folk en mulighet å starte et nytt liv uten kriminalitet, med støtte fra andre. Å komme seg ut av en kriminell løpebane kan for noen bety å bryte med egen familie, bryte opp alle relasjoner man kjenner til, og starte et helt nytt og for første gang lovlydig liv. Det er ikke noe som kommer av seg selv. Derfor er det utrolig bra at vi har aktører som KFUK-KFUM og Forandringshuset, som tilbyr støtte og veiledning i en sånn situasjon. Det er også det eneste nasjonale avhopperprogrammet, og på saksordføreren kunne det nesten høres ut som om det var usikkert hvilke resultater de har, men realiteten er at de har god suksessrate for dem som går gjennom programmet. Tilbudet burde ha vært styrket framfor å bli svekket. Derfor er jeg glad for at det er et flertall i Stortinget som nå kommer sammen for å sikre at dette viktige tilbudet skal få fortsette, ved at vi slår fast at det nasjonale tilbudet skal videreføres.

Det er også viktig at dette er et ansvar som også staten har. Det er ikke bare kommunen som skal ta ansvar for dette. Oslo kommune kan for eksempel ikke bære ansvaret for å ha avhopperprogram alene. Dette ble også satt i gang da Høyre styrte, og jeg er også glad for at vi nå får på plass et flertall som vil videreføre dette.

Dette er en veldig god dag for kriminalitetsbekjempelsen, når et flertall på Stortinget går sammen for å redde dette viktige tilbudet som hjelper mange mennesker ut av kriminalitet, og som kan forhindre framtidig rekruttering.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [20:01:15]: Noen av de viktigste politiske beslutningene vi tar inne i denne salen, handler om mennesker vi veldig sjelden ser, og liv vi aldri fullt ut kjenner rekkevidden av. Denne saken handler om mennesker som er dypt inne i kriminelle miljøer, der vold, trusler og kontroll er en del av hverdagen. Den handler om unge som rekrutteres inn i alvorlig kriminalitet, og som ofte bindes til miljøer hvor lojalitet håndheves med frykt. Å bryte ut av slike miljøer er ikke bare vanskelig, det kan være direkte farlig. Det kan bety å miste nettverk, bolig og inntekt over natten. Det kan bety trusler mot en selv og ens nærmeste, og det kan bety å stå helt alene uten et alternativ. Likevel finnes det mennesker som tar det valget, som ønsker seg ut.

Dette er i bunn og grunn det kriminalpolitikken også må handle om. Ikke bare hvordan vi reagerer på kriminalitet, men om vi faktisk klarer å forhindre at mennesker blir værende i den. Vi vet at kriminelle nettverk har fått større fotfeste her i Norge. Rekrutteringen skjer ofte tidlig, og veien ut kan være lang og farlig. Nettopp derfor er avhopperprogrammer avgjørende. De gir mennesker som ønsker å bryte ut, en faktisk sjanse – ikke bare en oppfordring.

Viktigst av alt: Det virker. Deltagere har kommet seg ut av kriminalitet og over i arbeid og utdanning. Når vi vet dette, blir det vanskelig å forstå at vi nå risikerer å miste hele ordningen – ikke på grunn av manglende resultater, men på grunn av manglende forutsigbarhet i finansieringen.

Dette er ikke bare et spørsmål om et tiltak, det handler om hvordan vi prioriterer. Vi bruker betydelige ressurser på reaksjoner når kriminalitet først har skjedd, og det er nødvendig, men den mest treffsikre kriminalpolitikken er den som hindrer at mennesker fortsetter i kriminalitet eller i det hele tatt havner der.

Derfor vil SV støtte forslaget om å sikre et nasjonalt avhopperprogram og om å sørge for at eksisterende tilbud ikke forsvinner før bedre ordninger er på plass. For SV er dette en klar prioritering. I vårt alternative statsbudsjett for 2026 har vi satt av midler til denne typen tiltak. Vi mener at det bak denne saken står mennesker som ønsker å endre livet sitt, og vi ønsker derfor å investere i det.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [20:04:34]: Senterpartiet støtter forslaget om å sikre et nasjonalt avhopperprogram. Dette handler i bunn og grunn om trygghet, både for samfunnet og for mennesker som ønsker å komme seg ut av kriminalitet.

Vi står i en alvorlig situasjon der kriminelle nettverk rekrutterer stadig yngre mennesker inn i vold, narkotika og organisert kriminalitet. Da må samfunnet stille opp med både tydelige reaksjoner og reelle muligheter til å velge en annen vei.

For Senterpartiet er det helt avgjørende at vi ikke bare bekjemper kriminalitet når den først har skjedd, men også forebygger at mennesker blir værende i kriminelle miljøer. Avhopperprogrammer er derfor et viktig verktøy. Mange av dem som ønsker å hoppe av, står i svært krevende situasjoner. De kan være truet, stå uten bolig, uten jobb og uten et trygt nettverk rundt seg. Derfor trenger de tett og langsiktig oppfølging. Det handler ikke bare om politi og sikkerhet, men også om helse, arbeid, utdanning og sosial støtte.

Senterpartiet mener derfor det er viktig å bevare og videreutvikle gode tilbud som allerede fungerer. Vi registrerer at avhopperprogrammet i regi av KFUK-KFUM har oppnådd gode resultater gjennom helhetlig oppfølging over tid. Samtidig ser vi at slike tilbud blir svært sårbare når de er avhengige av kortsiktige prosjektmidler og årlige søknadsrunder.

Arbeidet med å hjelpe mennesker ut av kriminalitet kan ikke drives fra år til år uten forutsigbarhet. Slike programmer må bygges opp over tid, med stabile fagmiljøer og ansatte som kan skape tillit hos deltakerne. Derfor mener Senterpartiet at regjeringen må sikre at eksisterende tilbud ikke legges ned før en ny og forutsigbar ordning er på plass.

Dette er god justispolitikk. Hver person som lykkes med å bryte ut av et kriminelt miljø, betyr mindre rekruttering, mindre vold og tryggere lokalsamfunn. Det er mye bedre at man for en rimelig kostnad hjelper folk ut av kriminalitet framfor å bruke av samfunnets midler på prosesser i politiet, domstolen og soning. Det er derfor bra for enkeltmennesket, men også bra for samfunnet som helhet.

Senterpartiet mener kampen mot kriminalitet må føres på flere fronter samtidig. Vi må ha et sterkt politi og tydelige reaksjoner, men vi må også investere i forebygging, rehabilitering og muligheten til å starte på nytt. Alt henger sammen med alt.

Hans Edvard Askjer (KrF) [20:07:16]: Jeg vil starte med å takke gode kollegaer for at vi står her med den situasjonen vi har nå. Vi behandler i dag et forslag som egentlig ikke burde vært nødvendig å fremme fra Stortinget: å sikre et nasjonalt avhopperprogram. Sannheten er at dette er en oppgave regjeringen for lengst burde ha prioritert.

For KrF er dette en grunnleggende sak. Vi må hjelpe mennesker som ønsker seg ut av kriminalitet – ikke bare fordi det er riktig for den enkelte, men fordi det er avgjørende for tryggheten i samfunnet vårt.

Hva har skjedd? Altfor mange som ønsker å bryte ut av kriminelle miljøer, møter i dag et system som er fragmentert, uforutsigbart og i verste fall fraværende. Det holder ikke. Det blir ekstra krevende å forstå når vi ser at gode initiativer ikke følges opp. KFUKs avhopperprogram er et eksempel, et konkret tiltak med dokumenterte resultater, som likevel ikke nådde opp i konkurransen om søkbare midler. Det reiser et helt naturlig spørsmål: Hvor høyt er egentlig dette prioritert av regjeringen?

Dette handler ikke om mangel på kunnskap. Vi vet hva som virker – tett oppfølging, trygghet, bolig, arbeid og reell beskyttelse – og vi vet hva som står på spill. Kriminalitet koster samfunnet vårt enorme summer, anslått til opp mot 144 mrd. kr årlig.

En tungt kriminell gjenganger kan i praksis koste samfunnet flere millioner kroner hvert eneste år, gjennom politiressurser, rettsvesen, fengsel og ikke minst enorme belastninger for ofrene. Bare det å ha én person i fengsel koster rundt 1 mill. kr i året. Samtidig vet vi at et avhopperprogram, med tett oppfølging over tid, typisk koster i størrelsesorden omtrent 1,3 mill. kr kroner per deltaker, totalt.

Med andre ord: Hvis vi lykkes med å hjelpe en person ut av kriminalitet, kan det i praksis betale seg selv, på kort tid. Likevel er det altså slike tiltak regjeringen ikke har prioritert.

Vi bruker millioner år etter år på å håndtere konsekvensene av kriminalitet, men når noen faktisk ber om hjelp til å slutte, finner man ikke midler. Det er ikke god kriminalpolitikk, og det er definitivt ikke god økonomisk styring. Vi kan ikke ha det slik at muligheten til å komme seg ut av kriminalitet avhenger av postnummer eller usikre tilskuddsordninger. Vi trenger et nasjonalt, forpliktende system, der de som ber om hjelp, faktisk får det.

Derfor er det positivt at Stortinget nå samler seg om dette, men det må også være en tydelig beskjed til regjeringen: Det haster, og dette må prioriteres.

Statsråd Astri Aas-Hansen [20:10:38]: Kriminelle nettverk skal ikke få fotfeste i Norge. Derfor er bekjempelse av kriminelle nettverk en av prioriteringene i Regjeringens plan for Norge. Vi vil sikre at politiet har oversikt over nettverkene, og at de kan sette inn målrettet etterforskning for å avdekke straffbare forhold og inndra økonomiske verdier som stammer fra kriminell virksomhet.

Regjeringen har nylig fremmet proposisjoner til Stortinget bl.a. om en ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet, forslag om mer effektive regler om inndragning – som vi allerede har behandlet – og også forslag om mer effektive regler for skjult overvåking.

For at mennesker som er involvert i organisert kriminalitet skal klare å bryte ut av kriminaliteten, må de oppleve at de har reelle alternativer til et liv med kriminalitet. Jeg viser i den forbindelse til at regjeringen, ved endringer i straffegjennomføringsloven som trådte i kraft 1. desember 2024, har sørget for lovendringer som skal sikre unge domfelte bedre oppfølging ved løslatelse gjennom styrket ettervern i kriminalomsorgen.

Straffegjennomføringen må også ha et meningsfullt og forsvarlig innhold som virker kriminalitetsforebyggende. Siden regjeringen tiltrådte er det derfor etablert tre ungdomsteam i kriminalomsorgen, i Oslo, Bergen og Trondheim. Disse teamene har i oppdrag særlig å følge opp unge i aldersgruppen 18–24 år som er tilknyttet kriminelle nettverk.

Regjeringen prioriterte i perioden 2022–2024 tilskuddsmidler over statsbudsjettet til to pilotprosjekt for exitprogram for gjengkriminelle. Hensikten med tilskuddet – som var øremerket til KFUK-KFUM Forandringshuset, med 2 mill. kr årlig, og Oslo kommune, med 1 mill. kr årlig – var å bidra med prosjektmidler i en oppstartsfase, for å prøve ut måter å jobbe på. Virksomhetene kunne deretter selv videreføre det som virket, i egen regi.

Tilskuddsmidler skal normalt lyses ut og fordeles på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier, slik at flere har mulighet til å søke tilskudd. Enkeltstående, øremerkede tilskudd er unntak fra bestemmelsene i økonomiregelverket. Regjeringen vil se nærmere på om det er behov for å utvide formålet til tilskuddsordningen om forebygging av kriminalitet, slik at også aktører som driver frivillig arbeid knyttet til avhoppervirksomhet, kan søke om tilskuddsmidler. Jeg er opptatt av at tilskuddsmidler fordeles ut fra tydelige kriterier, der det bl.a. legges vekt på hensynet til kontinuitet for organisasjoner over tid.

Finn Krokeide (FrP) [20:24:40]: Et avhopperprogram gir personer som er tungt involvert i alvorlig kriminalitet, en vei ut av den kriminelle livsførselen. Med den økte utbredelsen av organiserte kriminelle nettverk som vi nå dessverre ser, er det et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak at de som er involvert i disse nettverkene, tilbys en vei ut. Det er derfor et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak som svarer på utfordringer vi nå ser i kriminalitetsutviklingen, å bevare f.eks. avhopperprogrammet til KFUK og KFUM. Der regjeringen, med et støtteparti, ikke synes å dele denne oppfatningen, er det gledelig å konstatere at flertallet på Stortinget gjør det.

Så er det interessant å registrere at partier som i det justispolitiske ordskiftet kan ha en tendens til å hevde at andre partier ikke prioriterer forebygging tilstrekkelig og fokuserer for ensidig på kriminalitetsbekjempelse gjennom justissektoren, stemmer mot dette forslaget som nå får flertall. De vil ikke sikre et nasjonalt avhopperprogram og at eksisterende tilbud ikke skal avvikles og legges ned før en ny og forutsigbar søknadsordning er på plass. Det er et tankekors.