Rune Støstad (A) [20:46:06] (komiteens leder): På vegne av saksordfører Une Bastholm vil jeg først få takke komiteen for godt samarbeid i saken og forslagsstilleren for å løfte en viktig problemstilling. Klimaendringene gir oss mer ekstremvær, flere flommer og flere skred. Det rammer folk, lokalsamfunn, næringsliv og matjord i hele landet. Når naturkreftene slår til, er det avgjørende at vi har en naturskadeordning som fungerer, både for den som er rammet, og for samfunnet som helhet.

Mange kommuner, lokalsamfunn og gårdbrukere har de siste årene opplevd store belastninger som følge av våtere og villere vær. Selv kommer jeg fra Innlandet, der mange ble hardt rammet av ekstremværet Hans. Den hendelsen viste tydelig at dagens ordning ble satt under press. Mange søknader kom inn på stutt tid, og flere opplevde lang ventetid før saken ble behandlet. For folk som står midt i store ødeleggelser og økonomisk usikkerhet, er tid avgjørende. Lang saksbehandling kan i seg selv forsterke belastningen og øke kostnadene.

Den statlige naturskadeordningen har lange tradisjoner i Norge og skal sikre erstatning for skader som ikke kan forsikres privat. Samtidig har hendelser de siste årene vist at ordningen står overfor nye utfordringer. Flere peker på lang saksbehandlingstid og behovet for en mer robust og effektiv ordning. Komiteen viser til at regjeringen allerede har satt i gang en gjennomgang av naturskadeordningen etter erfaringene fra Hans med mål om mer effektiv håndtering av store naturhendelser. Det er bra. Samtidig er det viktig å bygge videre på det som er bra med dagens ordning, bl.a. når det gjelder rettssikkerhet, likebehandling og fagkompetanse.

Flere av forslagene i saken handler om forebygging. Komiteen understreker betydningen av godt samarbeid mellom statlige myndigheter, kommunene og fagmiljøene. Kommunene er ofte førstelinjen når naturulykker rammer, og god informasjon og tydelig veiledning er viktig for å kunne hjelpe innbyggere og næringsliv på en god måte.

Denne saken handler om mer enn økonomisk erstatning. Den handler om trygghet, beredskap og tillit til at fellesskapet stiller opp når naturkreftene rammer. Det er behov for en ordning som er godt tilpasset klimaendringene som vi vet kommer, både gjennom raskere behandling, bedre forebygging og god informasjon til kommuner og innbyggere.

Tor André Johnsen (FrP) [20:48:56]: Forslaget fra Senterpartiet om naturskadeordningen er et viktig forslag. Forenkling og effektivisering av ordningen vil være positivt for hele Norge. De senere årene har det vært flere tilfeller av flom, skred, storm og annet stort sett over hele landet. Noen kommuner og lokalsamfunn er ekstra utsatt, og de opplever naturskader gang på gang, etter at de har blitt rammet av ekstremvær og flom. Det får store negative konsekvenser for lokalsamfunnene, innbyggerne, næringslivet og infrastrukturen. Både menneskelig og økonomisk er det sterkt belastende å til stadighet bli utsatt for naturkatastrofe etter naturkatastrofe.

Været får vi ikke gjort så veldig mye med, men forebyggingstiltak og å sørge for raskest mulig utbetaling av erstatning til dem som blir rammet, kan vi påvirke direkte. Slik det er i dag, er det dobbelt ille for dem som blir utsatt for naturskader. De må både slite med skadene de blir påført av uvær og flom, og de må slite med et tregt og ineffektivt offentlig saksbehandlingsbyråkrati, hvor det tar altfor lang tid å få behandlet søknader om skadeserstatning.

Vi har spesielt sett det etter uværet Hans, hvor enkelte bønder faktisk fortsatt ikke har fått utbetalt full erstatning – hele to og et halvt år etter flommen. Det er sterkt kritikkverdig, og det er ingen tvil om at her kunne og burde dagens Ap-regjering vist mer handlekraft og sørget for raskere utbetaling. Tydeligvis virker det ikke som dagens regjering er så veldig opptatt av det, så da må i hvert fall vi fra Stortingets side ta grep og sørge for vedtak som kan bidra til raskere, enklere og mer effektive prosesser for saksbehandling. Et viktig grep er økt grad av lokal forvaltning. Det vil bidra til mindre byråkrati og raskere og mer effektiv saksbehandling.

Jeg ønsker å opplyse om at FrP kommer til å støtte forslagene nr. 4 og 6 i saken.

Erlend Larsen (H) [20:51:25]: Villere og våtere vær gir stadig flere skader på naturen. Enkelte ganger får skadene store konsekvenser for privatpersoner, næringsdrivende og lokalsamfunn. Vi i Høyre er opptatt av at staten har gode verktøy for forebygging av naturskader, samtidig som man har en effektiv og god ordning for naturskadeerstatning. Den statlige naturskadeordningen er en godt etablert og lovregulert ordning for erstatning i forbindelse med naturskader.

Det er naturlig at regelverket for naturskadeordninger endres når det viser seg nødvendig. Vi mener at regjeringen har brukt altfor lang tid på å utbetale erstatningene etter ekstremværet Hans. Det er nå mer enn to og et halvt år siden Hans, og enkelte bønder har enda ikke fått utbetalt erstatning. Det mener vi er en uakseptabel lang saksbehandlingstid. Solberg-regjeringen sørget for en rask utbetaling etter tørken i 2018. Det er mulig med raskt oppgjør med en handlekraftig regjering. Saksbehandlingen må være rask og enkel. Tiden på saksbehandlingen bør kortes ned og forenkles for brukere.

Lokale myndigheter spiller en sentral rolle for å bidra til å sikre lokalsamfunn, matjord og infrastruktur. Det er nødvendig at kommunene får bedre tilgang til tydelig, samlet og anvendbar informasjon om naturskadeordningen. Landbruksministeren har lovet å sikre kommunene tydelig og god informasjon om statens naturskadeordning slik at de kan veilede og følge opp sine innbyggere bedre. Som følge av lovnaden ser ikke vi i Høyre det som nødvendig å støtte forslag nr. 1.

Enkelte av forslagene synes vi er litt for konkluderende, derfor støttere vi ikke alle forslag. Vi er med på forslag nr. 4, hvor regjeringen bes gjennomgå regelverket for naturskadeforebygging langs vernede vassdrag med sikte på å forenkle regelverket og gjøre det enklere å gjennomføre forebyggingstiltak. Vi støtter også forslag nr. 6, selv om det ikke framkommer av komiteens innstilling. Forslaget går ut på å be regjeringen gjennomgå naturskadeordningen med mål om forenkling, effektivisering og økt grad av lokal forvaltning, noe som er i Høyres ånd.

Med dette tar jeg opp det forslaget Høyre er del av.

Ingrid Fiskaa (SV) [20:53:36]: Klimaendringane gjev meir ekstremvêr, og med det blir òg dei skadane som ekstremvêret og naturkatastrofane påfører menneska og lokalsamfunna, større. Det er difor velkome med ein gjennomgang av naturskadeordninga, slik statsråden har varsla, og ein sak i dag der me behandlar dette.

Det er eit problem i dag at saksbehandlinga tek lang tid. Det er òg ei utfordring at kommunane manglar oppdatert informasjon om naturskadeordninga for å kunna gje god rettleiing av innbyggjarane som blir ramma. Endå meir vil eg seia det er eit problem at kommunane ikkje har tilstrekkelege ressursar og kapasitet til å gjera dette arbeidet.

SV er med på fleire forslag her i dag, bl.a. om å sikra god informasjon til kommunane og om å gå gjennom nivået på eigenandelane, særleg for dei som blir ramma fleire gonger. Så vil SV òg framheva at matjorda bør ha sterkare vern ved naturskade då matjorda vår er ein kritisk viktig ressurs og ein altfor knapp ressurs i dag.

Naturskadeordninga er innretta på å dekkja tap når skaden har skjedd. Me vil òg at ordninga skal kunna dekkja sikringstiltak og førebygging. Då er det verdt å leggja til at den aller beste førebygginga, i tillegg til å unngå eller dempa dei verste klimaendringane, er å spela på lag med naturen. Naturen er vårt aller beste vern mot ekstremvêr, og det å la vera å byggja ned eller la vera å tukla med naturen er faktisk det luraste me kan gjera for å unngå store kostnader til å reparera eller erstatta skadar i etterkant.

I motsetning til asfalt og betong tar naturen imot og dempar effektane av flaumvatn og reduserer erosjon. Det er verdt å ha i bakhovudet når me diskuterer naturskadeerstatningar. SV vil at me tek vare på og òg restaurerer natur. Det kan me gjera kvar dag, og den utfordringa går særleg til dei nedbyggingsglade partia i denne i salen.

Med det tek eg opp forslaga SV er med på.

Geir Pollestad (Sp) [20:56:33]: Senterpartiet har det enkle utgangspunktet at når noko ikkje fungerer, må me prøva å endra det. Det er ingen tvil om at dei erfaringane ein har sett etter flaumen Hans, viser at naturskadeordninga i si noverande form ikkje fungerer. Det er behov for endring.

Eg er glad for at forslaga nr. 4 og 6 kjem til å få fleirtal. Det er jo heilt meiningslaust at ein skal inn i ei stor byråkratisk kvern viss det er behov for å gjera inngrep etter ein flaum i eit verna vassdrag. Det er det ingen grunn til. Her må me stola på den private eigedomsretten og det lokale vettet. Det er det fleirtalet i Stortinget gjer.

Så er det sånn at forslag nr. 6 pålegg landbruksministeren og regjeringa å føreta ein gjennomgang av ordninga og sjå korleis ein kan bruka det lokale initiativet og den lokale energien betre for å unngå at situasjonar som den me har hatt etter Hans, oppstår på ny.

Det er eit problem at matjord vert prioritert veldig lågt i flaumsamanheng. Det gjeld i regelverket, og det gjeld i NVEs praksis. Eg meiner at ein må sjå hen til måla om auka matproduksjon og auka sjølvforsyning og prioritera matjord høgare når det gjeld flaumvern.

Det er òg verdt å merka seg at Arbeidarpartiets posisjon i innstillinga er at ting fungerer bra. Dette skal ein sjå på, men det fungerer stort sett bra, og ein niheld på at Landbruksdirektoratet er dei i verda som er best eigna til å gjera dette. Eg er usikker på om det er rett.

For historieskrivinga sin del skriv FrP og Høgre i sine merknader, og representanten Larsen sa det òg i dag, at i 2018 gjekk det så fort. Det er verdt å minna på at situasjonen ein hadde i 2018, ikkje var naturskadar; det var avlingssvikt. Det er eit heilt anna regelverk. Òg etter flaumen Hans gjekk handteringa av avlingssvikten svært godt. Det er verdt å leggja merke til at der har kommunane ein sentral rolle i arbeidet. Det bør ein læra av, og det bør ein òg gjera gjeldande når det gjeld naturskade.

Framtida vil gje oss meir ekstremvêr. Då må me ha eit system som gjev sikkerheit for dei som produserer maten vår, og difor er det viktig å gjera dei vedtaka som Stortinget gjer i dag. Så skal ikkje Senterpartiet sørgja så veldig over alle dei gode forslaga me har fremja som i dag ikkje får fleirtal. Eg tek opp dei forslaga som gjenstår.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [20:59:53]: Det er et solid engasjement for den statlige naturskadeordningen i næringskomiteen, fra forslagsstillerne og i denne salen her i kveld, og det er bra. Utgangspunktet vårt, som jeg oppfatter at vi alle sammen er enige om, er at å ha en statlig naturskadeordning har en kjempestor samfunnsmessig verdi og ikke minst skaper trygghet for dem som blir utsatt for naturskade. Det er tydelig at vi alle sammen ønsker at en sånn ordning skal videreføres. Spørsmålet i kveld er om vi kan ta noen grep for at denne ordningen skal fungere enda bedre, og da særlig i forbindelse med og i etterkant av store naturulykker, som det vi har erfart gjennom oppfølgingen etter Hans i 2023.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at vi ikke er tjent med lang saksbehandlingstid i etterkant av sånne store naturulykker. Samtidig er det også viktig at vi har en god behandling av naturskadesakene, noe som innebærer å sikre likebehandling, både når det gjelder lovens vilkår og verdsetting av skadene, og på den måten også ivareta rettssikkerheten for dem som er skadelidde.

I svarbrevet som Stortinget fikk 19. mars, har jeg vist til at den gjeldende naturskadeordningen har fungert godt, men, som sagt, at erfaringene fra Hans viser at det er naturlig å vurdere nærmere om det bør gjøres grep som kan bidra til en mer effektiv saksbehandling i krisesituasjoner, og som samtidig bygger videre på Landbruksdirektoratet som den ansvarlige myndigheten. Regjeringen har gjort flere tiltak etter Hans for å legge til rette for mer effektiv saksbehandling. Likevel er jeg enig i at det kan være helt på sin plass å vurdere ytterligere tiltak, for å unngå at vi kommer i en lignende situasjon på nytt.

Landbruks- og matdepartementet har i forbindelse med evalueringen i etterkant av Hans derfor besluttet å starte en gjennomgang av naturskadeordningen. Målet er mer effektiv håndtering av store naturulykker. Dette er et pågående arbeid som vil bygge på et tett samarbeid med Landbruksdirektoratet og de erfaringene som direktoratet har gjort seg i senere tid.

Jeg forstår forslagsstillerne sånn at det er behov for mer informasjon om ordningen i kommunene, og i mitt svarbrev har jeg vist at jeg ønsker å følge opp dette på egnet måte.

Ruth Mariann Hop (A) [21:11:41]: Takk til representanten fra Senterpartiet, som reiser debatt om denne viktige statlige naturskadeordningen. Det er en økonomisk kompensasjon til personer og virksomheter som blir rammet av skader forårsaket av naturhendelser som flom, skred, storm eller jordskjelv. Ordningen har eksistert siden 1961 og er en godt etablert ordning som yter erstatning til skadelidte etter en naturulykke, og det er lovregulert. De siste årenes store naturskadehendelser kan tyde på at vi kan vente oss hyppigere og mer omfattende naturskadehendelser framover. Dette understreker også viktigheten av å ha et lovverk som er tilpasset dagens samfunn, og som legger til rette for en effektiv erstatningsordning.

Selv om selve ordningen er god, ser vi utfordringene, som saksbehandlingstiden, som er blitt debattert her i dag. Ekstremværet Hans sommeren 2023 rammet store deler av landet og førte til omfattende skader på eiendom og infrastruktur. Etter dette mottok Landbruksdirektoratet over 2000 søknader om naturskadeerstatning. Klimaendringene gir flere og mer intense naturhendelser, noe som øker presset på ordningen. Derfor har Landbruks- og matdepartementet besluttet å gå gjennom ordningen med mål om en mer effektiv håndtering av store naturulykker, som statsråden sa i sitt innlegg.

Arbeiderpartiet mener det var rett å gå vekk fra lokal forvaltning gjennom lensmannsskjønn i 2014, og etablere et nasjonalt forvaltningsorgan. Dette organet er også bedre rustet til å håndtere uforutsigbare naturulykker uten å belaste kommuneadministrasjonene unødig. Vi i Arbeiderpartiet er ikke redde for å endre systemer som ikke fungerer optimalt, men vi mener det er uhensiktsmessig å gjøre det stykkevis og delt, uten å se dem en større sammenheng. Jeg vil også vise til at regjeringen våren 2024 la fram Meld. St. 27 Tryggare framtid – førebud på flaum og skred, som ble behandlet i Stortinget våren 2025. Det ble i denne sammenheng gjort en helhetlig gjennomgang av politikken på flom- og skredområdet, og tiltak i meldingen er knyttet både til områder der folk bor, og til landbruk, samferdsel og annen infrastruktur.

Naturskadeordningen er en viktig bærebjelke i vårt velferdssamfunn. Når naturkreftene rammer hardt og uforutsigbart, skal ikke enkeltmennesker stå alene med konsekvensene. Gjennom ordningen tar felleskapet et ansvar for å sikre at de som rammes av naturhendelser, få mulighet til å bygge opp igjen liv og levebrød. Vi i Ap støtter forslag 6 i saken, selv om dette ikke kommer fram av komiteens innstilling.

Bengt Fasteraune (Sp) [21:14:55]: Å leve av, med og i pakt med naturen blir stadig tøffere når klimaet forandrer seg og været blir våtere, villere og mindre forutsigbart. Naturskadeerstatning skal bøte på skader på veier, bruer, jordbruks- og skogbruksareal og byggverk som ikke dekkes av vanlig forsikring. Denne ordningen var banebrytende da den kom på plass i 1961. I 2020 kom en ny lovfortolkning som absolutt ikke er til det bedre, som bør revideres for bedre å ruste oss for framtidig ekstremvær. Det er et tiltak som vi må se på ganske raskt.

Flere deler av landet har vært rammet hardt av mer ekstremvær de senere årene. Flere kommuner har vært utsatt for gjentatt flom, skred og naturskade. Enkeltpersoner og private virksomheter blir særlig hardt rammet, sammen med kommunene, som opplever ekstreme påkjenninger. Enkeltområder og enkelte gårdbrukere rammes særlig hardt med gjentatte hendelser. Enkelte har ikke fått erstatning for skader når skadene oppstår på nytt, og det er ganske tøft. Det medfører at erstatningsansvaret og byrden med naturskadeerstatning rammer enkelte særlig hardt.

Regelverket må endres slik at skader på eksisterende sikringsanlegg som elveforebygging og plastring i vassdrag kan erstattes gjennom naturskadeordningen. Det skjer ikke i dag, og den samme skaden skjer på nytt i det samme området fordi man ikke har utvidet området for sikring, så man kunne unngått skade nummer to. Vi trenger ikke å gjenta den samme elendigheten. Eksempelvis kan takstfolk ha standarder for utarbeiding av takst som raskt blir godkjent, og kan gjelde for å avklare delvis eller helhetlig utbetaling raskt, på samme måte som ved produksjonssvikterstatningsordningen. Det kan ikke være noe problem.

Naturskadeordningen må gjøres mindre byråkratisk og mer oversiktlig, og det skal ikke være nødvendig å hyre konsulenter eller advokater for å navigere i slike søknadsordninger. Prosedyrer og retningslinjer kan avklares nasjonalt og må håndheves lokalt. Kommune, fylkeskommune og statsforvalter bør ha et ansvar for erstatningsordninger og veiledning, og regjeringen må avklare ansvarsforhold og myndighet for å kunne delegere saksbehandling når det blir mye å gjøre for saksbehandlerne. Landbruksdirektoratet skal ved manglende kapasitet ha rutiner for å delegere kontrollvirksomhet og oppfølging av søknadene. Vi kan ikke ha en ordning der direktoratet går i kne dersom skadeomfanget blir for omfattende.