Line Marlene Haugen (FrP) [16:07:39]: La meg først takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i saken. Det er bred enighet om at skolene må ha kunnskap om hvordan elevene våre lærer, for å kunne sette inn hjelp tidlig, for å videreutvikle kvaliteten på undervisningen og for å sikre hver enkelt elev best mulig oppfølging. Vi vet også at det er viktig å ha gode profesjonsfellesskap, tydelig skoleledelse og åpenhet om elevenes ferdigheter. Samtidig har denne saken vist at det er ulike syn på hvordan vi burde ta i bruk disse prøvene, og hvordan de bør videreutvikles.

For Fremskrittspartiet er det allikevel temmelig klart: Vi kan ikke forbedre noe vi ikke våger å måle. Skal vi løfte norsk skole, må vi også våge å se på realitetene. Som både tidligere lærer og skoleleder vet jeg hvor avgjørende det er at en har gode verktøy for å sikre muligheten for å fange opp de elevene som trenger det. Det handler ikke om å henge ut elever, lærere eller skoler. Det handler rett og slett om lærerens ønske om å fange dem opp tidlig nok, før kunnskapshullene blir for store og mestringstroen forsvinner. Det vi vet, er at det er altfor mange elever i dag som strever med grunnleggende ferdigheter i lesing og regning, og da kan ikke svaret være at vi ikke skulle undersøke det, at vi ikke skulle vite mer om det. Tvert imot mener Fremskrittspartiet at nasjonale prøver og kartleggingsprøver må forbedres og videreutvikles, i hvert fall ikke avvikles. Med dette vil jeg ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet stiller seg bak i innstillingen.

Vebjørn Gorseth (A) [16:10:02]: For Arbeiderpartiet er å legge til rette for mer og bedre læring i skolen noe av det viktigste vi gjør – bedre timer, ikke flere timer. Ja, vi skal ha prøver og tester, men vi skal ikke ha prøver og tester for prøvene og testenes skyld. Når vi tester og måler elevene våre, må det være fordi det er riktig bruk av tid og ressurser og gir både tilstrekkelig og riktig informasjon.

Arbeiderpartiet ønsker å endre norsk skole, ikke bare fortsette med tiltak og systemer som ikke fungerer. Vi må kunne si at vi har tydelig grunnlag for å si at dagens kartleggingsprøver ikke gjør det. Dagens kartleggingsprøver er laget slik at skolene først og fremst får informasjon om de 20 pst. av resultatene som er de svakeste. Det er ikke riktig, og det er ikke tilstrekkelig informasjon. Vi mener kartleggingsprøvene med rette kan erstattes av nye og mer treffsikre verktøy. At små unger skal gjennomføre en prøve der skolen bare får informasjon om en liten del av elevene, er feil bruk av tid i en skole som allerede må prioritere hardt. Vi kan bruke tiden til både elevene og lærerne bedre.

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha styringsinformasjon i norsk skole, men vi må få tilgang på dette med gode, kunnskapsbaserte verktøy. Jeg merker meg at Høyre i sitt forslag skriver at nasjonale prøver og kartleggingsprøver gjerne kan forbedres. Det er nettopp det det arbeidet som regjeringen har satt i gang, går ut på: å utvikle bedre og mer treffsikre prøver og verktøy i et helhetlig kvalitetsutviklingssystem. Arbeiderpartiet mener at når det foreligger kunnskap om grunnleggende utfordringer med dagens kartleggingsprøver og nasjonale prøver, må prøvene erstattes av bedre verktøy for lærerne, for vi er opptatt av å ha et godt kunnskapsgrunnlag om statusen i norsk skole. Det må vi få med gode verktøy – ikke med prøver som ikke fungerer etter intensjonen, har store kostnader og som binder opp midler som kunne blitt brukt på tiltak som gir bedre læring og mer relevant informasjon for lærerne og kommer elevene til gode til slutt. Derfor kommer Arbeiderpartiet til å stemme mot forslagene i denne saken.

Ola Svenneby (H) [16:12:41]: De største forskjellene i Norge handler verken om formuesskatt eller om inntektsulikhet. Den største ulikheten i Norge handler om at skolen vår år for år, kull for kull, reproduserer sosiale forskjeller. Den reproduserer forskjeller mellom kjønn, mellom hvilken utdanningsbakgrunn foreldrene har, og ikke minst hvor i landet man er født. Er man f.eks. født som gutt sent på året sør i Hedmark og har foreldre uten høyere utdanning, er sannsynligheten for at man fullfører videregående, lav. Det er ingen naturtilstand at det skal være slik.

Vi vet at ulike skoler, kommuner og fylkeskommuner har klart å gjøre grep for å heve kompetansen, forbedre resultatene og gi elever mulighet til å lykkes. Ved min egen opprinnelige hjemkommune, Våler i Solør, brukte f.eks. rektoren resultatene fra de nasjonale prøvene til å lage en ekstra innsats for lesing. Det har ført til at kommunen på ganske kort tid har gått fra å være under til over landsgjennomsnittet. Andre kommuner velger å lage et realfagsløft.

Grunnen til at de har anledning til å gjøre det, er at de nasjonale prøvene gir oss åpenhet om resultatene, og de gir oss et sammenligningsgrunnlag. Den anledningen har statsråden, regjeringen, og nå stortingsflertallet stilt seg i ledtog for å fjerne.

Å fjerne de nasjonale prøvene vil frata forskere, nasjonale myndigheter og skoleeiere nødvendig kunnskap om situasjonen i norsk skole. Det er rett og slett et demokratisk problem dersom kommunestyret og skolene selv ikke har sikre nok tall på hvordan utviklingen i skolen er over tid. Prøvene bidrar til en kunnskapsbasert debatt om norsk skole som også foreldre, lokalsamfunn, media og forskningsmiljøer kan delta i. Offentlig statistikk og åpenhet om elevenes resultater er viktig i et demokratisk samfunn, både for tilliten til skolen og for muligheten til å diskutere hvordan den skal bli bedre. Dette sikrer også elevenes rettssikkerhet.

Det er derfor synd at Stortinget antakelig vil stemme for forslag som svekker elevenes rettssikkerhet og storsamfunnets mulighet til å delta i den offentlige debatten.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [16:15:19]: I over 20 år har norsk skole vært gjennom stadig mer testing. Vi har PISA, PIRLS, nasjonale prøver og kartleggingsprøver på flere og flere trinn. Likevel går resultatene nedover, spesielt i lesing. Når alle pilene peker ned, er det legitimt å spørre: Tror vi virkelig det virker å styre skolen basert på testresultater? Og hva er det egentlig Høyre mener vi mangler kunnskap om?

SV mener at problemet ikke er mangel på tall og data, men mangel på tiltak som faktisk virker i klasserommet. Elevene lærer ikke mer av at kommunen og staten samler inn flere tall. Læring skjer i møtet mellom lærer og elev, ikke med styringssystemer og sammenlignbare resultater. Mer rangering og konkurranse gjør ikke skolen bedre.

Vi er også nødt til å ta innover oss at det har vært store utfordringer med bruken av tallene. Utdanningsdirektoratet har selv erkjent at analyseverktøy for nasjonale prøver ga feilaktige resultater fra 2014 til 2021. Det betyr at skolen i mange år har vært styrt på et feilaktig grunnlag. Likevel er Høyres svar mer av det samme.

Både nasjonale prøver og kartleggingsprøver sliter med problemer. Nasjonale prøver har et utydelig og uheldig formål og prøver å oppnå to veldig ulike ting som ikke klarer å gjøre godt samtidig. De skal både være styringsverktøy for myndighetene og gi læringsstøtte til lærerne. Erfaringer, forskning og høringsinnspill viser at det ikke fungerer. Lærerne får for lite relevant og anvendbar informasjon som de kan bruke i det pedagogiske arbeidet.

Når det gjelder kartleggingsprøvene, er også kritikken tydelig. På 1. trinn har prøvene fungert dårlig for både lærere og elever, og også de på 3. trinn har utfordringer. Resultatene sier i hovedsak bare noe om hvilke elever som er under kritisk grense, og lærerne får ikke tilgang til hele besvarelsen. Da er det vanskelig å gi elevene god oppfølging.

Det er samtidig en veldig dyr politikk. Tall fra 2020 anslår at over 500 mill. kr brukes på obligatoriske statlige prøver. Når vi allerede vet hvor utfordringene ligger, er dette sløsing. De pengene burde vært brukt på flere lærere, mer tid til undervisning og bedre oppfølging av elevene.

Høyre og FrP snakker mye om kunnskapsmåling og systematisk innhenting av kunnskap, men for dem har kunnskap om skolen blitt viktigere enn kunnskap i skolen. SV mener det er på tide å gå fra måling til handling, fra testing til tillit. Det er der løsningen ligger.

Erling Sande (Sp) [16:18:11]: Som førre talar påpeika: I fleire tiår har norsk skule blitt styrt i den same retninga: meir testing, fleire prøver, sterkare vekt på teoretiske ferdigheiter og målstyring med tilhøyrande byråkratisk vekst. Elevane er blitt testa, rangerte, kartlagde og samanlikna – i trua på at testing automatisk gir betre læring.

Faktisk har nasjonale prøver og kartleggingsprøver vore sentrale styringsverktøy i norsk skule i over 20 år. Likevel har dei knapt bidrege til læringsutbytte for dei elevane som strevar mest.

Fasiten er slåande – eller, eg burde seie nedslåande. Vi ser fallande motivasjon, auka skulefråvær, større forskjellar og ein skulekvardag der mange elevar opplever nederlag tidleg. Dette råkar særleg dei som ikkje lærer best gjennom pugging, testing og teoritunge undervisningstimar.

Dette er røyndomsbiletet, og då er det oppsiktsvekkjande at Høgre og FrP meiner at løysinga er meir av det same. Kor mange fleire tiår meiner Høgre og FrP det trengst for å få effekt av denne testbonanzaen?

Ein storstilt puggeskule kan fungere for den som trivst med teori og siktar mot ei akademisk utdanning. For han eller ho som trivst best i sløydrommet, derimot, eller som lengtar etter å vere meir ute og lære med kroppen og hendene, er det openbert at meir av dette ikkje vil føre fram.

Det er på høg tid at vi utviklar ein skule der òg praktikarane kan lykkast. Då kan vi ikkje ha ein skule der teori heile tida trumfar praksis, der pugging er viktigare enn meistring, og der testing blir eit mål i seg sjølv. Vi vil ha ein skule som gir rom for ulike måtar å lære på, som byggjer tillit til profesjonen, og som gir lærarane betre verktøy og ikkje fleire byrder.

Difor er vi kritiske til framlegget som i realiteten handlar om å spole skulepolitikken bakover. Å insistere på gårsdagens løysingar når problema er velkjende, er ikkje ansvarleg politikk. Det er stagnasjon.

Skulen må vere ein arena der elevar meistrar, lærer og utviklar seg. Det vil Senterpartiet halde fram med å kjempe for.

Hege Bae Nyholt (R) [16:20:53]: Nok en gang diskuterer vi nasjonale prøver, og nok en gang viser høyresiden en ganske naiv holdning til hva nasjonale prøver kan bidra med for å utvikle norsk skole. PISA er ikke et pedagogisk prosjekt, det er et styringsverktøy som springer ut av OECDs økonomiske mandat. OECD har fått reell makt over norsk skolepolitikk gjennom såkalt nøytrale verdier som går på tvers av land, kulturer og verdigrunnlag – verdier som ikke tar utgangspunkt i den norske skolens samfunnsoppdrag og særpreg.

De siste tiårene har vi kastet bort enormt med tid og ressurser, både på å gjennomføre prøvene og på at skoledebatten har dreid seg om ja eller nei til nasjonale prøver heller enn å gjøre noe med skolens utfordringer.

Nytteverdien av nasjonale prøver er i utgangspunktet lav. Det er bortkastede ressurser som kunne ha vært brukt på faktiske tiltak rettet mot de elevene som trenger det, ikke bare de som er nærmest terskelverdiene. Undersøkelser har avslørt at det brukes ekstra undervisningsressurser på strategisk viktige elever som ligger nær de ulike poenggrensene og dermed kan vippe klasser, skoler eller kommuner både opp og ned et nivå. Det er en alvorlig konsekvens av nasjonale prøver som høyresiden ikke tar innover seg.

I tillegg er det alvorlig at fag og kompetanser som ikke kan måles og testes i PISA, skyves til side til fordel for det som kan telles. Dette er tellekantsystemets natur – sånn fungerer mål- og resultatstyring. Fag som knyttes tett opp til dannelsesambisjoner og som utvikler hele eleven, som kunst, etikk, kreativitet og praktiske fag, legges mindre vekt på i et system som først og fremst anerkjenner teori.

20 år etter PISA-sjokket og stadig mer prestasjonstesting av norske barn er ulikhetene ikke redusert. La meg si det tydelig: Det finnes ikke dokumentasjon på at nasjonale prøver og kartleggingsprøver har redusert faglige eller sosiale forskjeller. Resultatene viser derimot at ulikhetene består, og de sier mer om klassebakgrunn enn om kvaliteten på undervisningen.

Verken forskere, Utdanningsdirektoratet eller lærerorganisasjoner mener at nasjonale prøver kan brukes som mål på skolekvalitet, men det er nettopp det de brukes til. Når det dessuten er blitt avdekket feil i analyseverktøyet for prøvene mellom 2014 og 2021, er det vanskelig å ta denne iveren etter måling og prestasjonsjag på alvor.

Høyresiden virker utrolig opptatt av ideen om at nasjonale, standardiserte prøver er viktig for å vite hvordan eleven ligger an. Sånn er det ikke. I pedagogikkens kjerne ligger det å tilpasse undervisningen, og derfor vil jeg avslutte med å gi lærerne honnør for jobben som gjøres. De som står i klasserommet dag ut og dag inn landet rundt, gjør en fantastisk jobb. Jeg vet at dere følger opp elevene deres og samfunnsoppdraget, jeg vet at dere vet hva som trengs for å øke kvaliteten i norsk skole, og det er på tide at vi lytter til lærerstanden.

Guri Melby (V) [16:24:04]: De siste par årene har elevers leseferdigheter vært veldig mye diskutert i norsk skole. Alle partier er bekymret for elevers leseferdigheter. Regjeringen har lagt fram en egen strategi for å heve leseferdighetene, og mange konkurrerer om å komme med de beste tiltakene. Hvorfor har vi denne debatten? Jo, det er fordi vi har kunnskap om norske elevers leseferdigheter. Vi har nasjonale prøver om norske elevers leseferdigheter. Vi har PISA-undersøkelsene. De prøvene og de undersøkelsene viser veldig foruroligende tall, nemlig at norske elevers leseferdigheter går ned. Spørsmålet mitt til dem som er så imot nasjonale prøver og imot kartlegging, er: Hadde vi hatt den kunnskapen uten denne kartleggingen? Hadde vi da hatt en regjering som var villig til å prioritere penger for faktisk å prioritere tiltak som gjorde noe med det? Det er jo det dette handler om. Det er ingen som tror at en test er et pedagogisk verktøy.

Jeg har to barn som nå går på barneskolen. De er midt i en fase der de gjennomfører slike kartleggingsprøver. Det er ikke gjennom å ta prøven de lærer noe, men prøven skal sjekke at de har lært noe. Dette er ikke bare et verktøy for lærere, for skoleledere og for kommuner. Det er også veldig viktig informasjon for foreldre. Jeg tror mange foreldre kjenner på at det er ganske utilgjengelig for dem både hva som egentlig skjer på skolen, og hva ungene egentlig lærer. Det å få informasjon om hvordan det egentlig står til, er helt avgjørende for å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Hvis vi slutter å samle kunnskap om hvordan det står til med ferdighetene til norske elever, slutter vi faktisk å ta tidlig innsats på alvor, og det er noe av det aller viktigste vi kan prioritere for å gi alle barn like muligheter.

Jeg synes det er veldig rart at Arbeiderpartiet gjemmer seg bak hvor dysfunksjonelle disse prøvene er. Noe av det siste jeg gjorde som kunnskapsminister i 2021, var å legge fram et nytt forslag til hvordan vi kunne ha nye, oppdaterte nasjonale prøver som både var i tråd med ny læreplan, og som rettet opp mange av feilene med de prøvene vi har, og som ikke er bra. Det skal jeg være helt enig i. Det som skjedde da vi fikk en ny Arbeiderparti-regjering, var at de skrotet det arbeidet. Så har ingenting skjedd på fem år.

Arbeiderpartiet har hatt fem år på å rette opp feilene med de kartleggingsprøvene vi hadde. De har ikke gjort noe med det, og det er problemet. Det å gjemme seg bak at prøvene ikke er gode nok, er rett og slett en dårlig unnskyldning.

Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet ikke engang ønsker å forsøke å samle mer kunnskap om hvordan vi kan undersøke skriveferdighetene til norske elever, når vi vet hvor viktig kunnskapen om leseferdighetene har vært. At vi ikke vil ha en større bredde i hvilke ferdigheter vi vil ha kunnskap om, synes jeg er rart. Jeg håper selvsagt at de snur i denne saken og stemmer for forslaget, som herved er levert på vegne av Venstre.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [16:27:16]: Regjeringen har vært og er tydelig på at vi har store utfordringer i norsk skole. Resultater fra internasjonale prøver viser at læringsresultatene i Norge har falt kraftig for elever som gjennom ti år har hatt sin opplæring i en altfor digital, stillesittende og testtung skole. Sånn kan vi ikke ha det, og da må vi gjøre noe med det. Om vi faktisk vil hjelpe ungene med å lære mer og lære bedre, kan vi ikke bare fortsette som før av ideologiske årsaker. Vi må endre, og vi politikere må lytte til fagfolk.

Derfor har regjeringen nå startet et arbeid med å endre hvordan vi tar imot de yngste ungene på skolen, for å sørge for mer motivasjon for læring. Jeg opplever at det i Stortinget er et flertall for at den digitale kartleggingsprøven i 1. klasse skal bort.

La det være sagt: Jeg er svært opptatt av at vi skal ha et godt system som gir relevant informasjon for å følge og støtte kvalitetsutviklingen i skolen. Vi har imidlertid et solid kunnskapsgrunnlag, bl.a. fra kvalitetsutviklingsutvalget, som viser at dagens nasjonale prøver ikke godt nok oppfyller sitt doble formål – både å gi styringsinformasjon og samtidig gi god informasjon til lærerne for å støtte elevenes læring her og nå.

Derfor har regjeringen startet arbeidet med å utvikle nye prøver med læringsstøttende formål. Hvordan disse prøvene skal innrettes, utredes nå hos Utdanningsdirektoratet, med tett involvering av partene i skolen og representanter fra sektoren. Utredningen skal også belyse hvilken informasjon myndighetene kan få uten at det begrenser prøvenes læringsstøttende formål. Jeg registrerer at forslagsstillerne gjerne vil forbedre dagens prøver, men uten å ta inn over seg at det er krevende å oppfylle ulike formål i én og samme prøve.

Vi skal fortsatt tilby gode kartleggingsverktøy i skolen, ikke bare på 3. trinn. Det er viktig at lærerne har gode verktøy for å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring. Det inngår i Utdanningsdirektoratets arbeid.

Avslutningsvis vil jeg vise til komiteens tilråding, der det foreslås å utvikle nasjonale læringsstøttende utvalgsprøver i skriving. Å innføre læringsstøttende utvalgsprøver kan virke selvmotsigende, all den tid utvalgsprøver kun gjennomføres av et utvalg elever, mens prøver som skal være læringsstøttende, bør være tilgjengelig for alle.