Rune Midtun (FrP) [17:46:15] (ordfører for saken): Kommunal- og forvaltningskomiteen har behandlet representantforslag om å forenkle kravene til boligbygg, med mål om å redusere byggekostnader og boligpriser. Forslaget tar utgangspunkt i den krevende situasjonen i boligmarkedet og byggenæringen, med lav boligigangsetting og høye kostnader.

Komiteen er samlet om at høye byggekostnader er en sentral barriere for boligbygging, og at det er behov for å sikre et regelverk som er forståelig, målrettet og proporsjonalt. Samtidig er det ulike vurderinger i komiteen av hvordan og hvor raskt forenklinger bør gjennomføres, og hvorvidt Stortinget bør fatte nye anmodningsvedtak nå, eller avvente det arbeidet regjeringen allerede har satt i gang knyttet til teknisk forskrift, TEK17.

Flertallet i komiteen viser til statsrådens redegjørelse og vurderer at forenklingsarbeidet er underveis. Man anbefaler på den bakgrunn at representantforslaget ikke vedtas.

Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes vurdering av at høye byggekostnader i økende grad gjør det vanskelig for unge førstegangskjøpere og familier med vanlige inntekter å etablere seg i egen bolig. Samtidig står byggenæringen i en alvorlig situasjon, med historisk lav boligigangsetting til tross for et betydelig boligbehov – særlig i pressområdene.

Etter Fremskrittspartiets syn er det en viktig del av forklaringen at summen av statlige krav i byggteknisk forskrift over tid har blitt både omfattende og kostnadsvridende. Selv om enkelte krav isolert sett kan være fornuftige, mener vi at helheten i regelverket i for liten grad tar hensyn til kostnadskonsekvenser og gjennomførbarhet.

Fremskrittspartiet mener derfor det er behov for en mer grunnleggende og forpliktende gjennomgang av byggeregelverket enn det regjeringen så langt har lagt opp til. Vi mener at TEK17 i større grad bør baseres på funksjonskrav framfor detaljerte minimumsløsninger, og at harmonisering med øvrig nordisk regelverk kan bidra til både lavere byggekostnader og økt konkurranse i byggvaremarkedet. Erfaringer og sammenligninger med våre naboland viser at særnorske krav bidrar vesentlig til høyere kostnadsnivå i Norge.

Etter vårt syn er regjeringens tilnærming for gradvis og for lite forpliktende til å møte den akutte situasjonen i boligmarkedet. Når boligigangsettingen er historisk lav og prisene fortsatt er høye, mener Fremskrittspartiet det er behov for tydeligere politiske prioriteringer og raskere tiltak som faktisk bidrar til å få kostnadene ned.

Fremskrittspartiets mål er et velfungerende boligmarked der flere får mulighet til å eie sin egen bolig. For å lykkes med det må regelverket gi rom for kostnadseffektive løsninger samtidig som grunnleggende krav til sikkerhet og kvalitet ivaretas. Det mener vi best oppnås gjennom reelle forenklinger av byggeregelverket.

Solveig Vestenfor (A) [17:49:21]: Denne saka handlar om å forenkla krava til bustadbygg for å redusera kostnader og prisar.

La det først vera sagt tydeleg: Me deler utolmodet, og me støttar intensjonen i representantforslaget, for byggebransjen og bustadsatsinga treng både forenkling, effektivisering og digitalisering for å få raskare framdrift. Me er glade for at regjeringa har starta forenklingsarbeidet på fleire område, bl.a. i byggteknisk forskrift, og at ein ser nærmare på kva som må regulerast, korleis det best kan regulerast, og på kva nivå.

Direktoratet for byggkvalitet har fått i oppdrag å laga ein plan for korleis forskrifta kan utviklast vidare. Arbeidarpartiet er oppteke av at forskrifta skal ha dei krava som er nødvendige, men ikkje fleire. Krava må vera enkle å forstå og bruka, og dei må sikra at folk får gode bustader, både no og i framtida.

Me er glade for at arbeidet med forenklinga av TEK17 er godt i gang. Statsråd Skjæran hadde møte med byggebransjen den 28. april om vegen framover. Høyringsinnspela i saka som her er til behandling, understrekar mange av dei utfordringane det allereie vert jobba med.

Det er full støtte frå Arbeidarpartiet til at det trengst ein grundig revisjon og ei modernisering av forskrifta som gjev større handlingsrom og betre samanheng mellom krav og faktisk bukvalitet, som fjernar unødvendige og kostnadsdrivande krav, og som gjev ei forsikring om kvalitet og tryggleik for liv og helse, og for tilpassingar som møter faktiske behov i dagens samfunn for menneske med funksjonsvariasjonar. Arbeidet er godt i gang, og difor støttar ikkje Arbeidarpartiet framlegget.

Mudassar Kapur (H) [17:51:36]: Høye byggekostnader er en av de viktigste årsakene til at boligprisene i Norge er høye, og dette rammer særlig unge og barnefamilier med vanlige inntekter som ønsker å etablere seg i pressområder. Unødvendige statlige reguleringer bidrar til å drive byggekostnadene opp, og en forenkling av regelverket er derfor nødvendig for å få byggekostnadene ned og byggetakten opp.

Høyre fikk nylig flertall i Stortinget for at regjeringen bes om å forenkle byggtekniske krav, reguleringsbestemmelser og planprosesser i plan- og bygningsloven og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag. Vi støtter dette representantforslaget fra KrF fordi også dette forslaget bidrar til å flytte politikken i riktig retning. Da har jeg en liten appell til min gode kollega fra Fremskrittspartiet, som holdt et utmerket innlegg. Jeg er enig i alt som ble sagt i det innlegget, og derfor overrasket over at Fremskrittspartiet ikke støtter forslaget, eller ikke ga uttrykk for det. Jeg håper at FrP rekker å tenke seg litt om, nå som denne voteringen for dette forslaget ikke skjer før om noen dager. Dette vil bidra til å trekke ting i riktig retning.

Videre vil jeg nevne at en harmonisering med øvrig nordisk regelverk er et særlig viktig element i arbeidet med å redusere byggekostnadene. Norge har i dag betydelig høyere byggekostnader enn f.eks. Sverige. Eierlinjen er et viktig prinsipp i norsk boligpolitikk, og skal den opprettholdes som en reell mulighet for folk flest, må kostnadene ved å bygge og kjøpe bolig ned. En forenkling av TEK-forskriften er et av flere nødvendige grep for å nå dette målet, og det haster med å få på plass konkrete endringer.

Jeg tar med det opp forslaget som Høyre har fremmet i innstillingen, men som egentlig stammer fra KrF, og så vil sikkert KrF vil redegjøre for hvorfor de opprinnelig fremmet representantforslaget.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [17:54:00]: Bolig er ikke noe luksusgode, det er selve fundamentet for trygghet, likhet og tilhørighet. Derfor er SV enig i problemforståelsen bak representantforslaget. Det bygges for lite, det er for dyrt å bygge, og altfor mange – særlig unge og førstegangskjøpere – stenges ute fra boligmarkedet.

Men spørsmålet er ikke om vi skal gjøre noe, spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det. SV deler ikke analysen om at løsningen er det som vi opplever at argumentasjonen handler om: å svekke sentrale krav til kvalitet, tilgjengelighet, sikkerhet og miljø. Mange av kravene som trekkes fram i forslaget, handler om helt grunnleggende hensyn: at boliger skal være trygge mot brann, at folk med nedsatt funksjonsevne faktisk kan bruke dem, og at energibruken er lav i en tid med både klimakrise og høye strømpriser. Da er det ikke alltid vi skal bygge for at det er norgespris i landet i uoverskuelig framtid. Å gjøre boliger billigere ved å gjøre dem kaldere, mer utilgjengelige og mindre sikre er ikke sosial boligpolitikk.

Samtidig er det helt riktig – og dette er viktig for meg å presisere – at regelverket kan være for detaljert, uoversiktlig og til dels praktisert ulikt fra kommune til kommune. Vi vet at det skaper kostnader, forsinkelser og usikkerhet, og det rammer kanskje særlig mindre aktører og boligbygging utenfor pressområdene. Det er SV mer opptatt av enn hvordan det ser ut her i byen. Vi er derfor glade for at det er pågående jobb med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift, med mål om mer funksjonsbaserte krav, bedre helhet og samordning og en gjennomgang av unødvendig dokumentasjon og byråkrati. Men jeg vil advare mot nå å tro at SV går for alle forenklinger. Arbeidet må jo skje kunnskapsbasert, trinnvis og i dialog med fagmiljøene –ikke bare med arbeidsgivere, men også med arbeidstakere – ikke som et hastetiltak som risikerer å skyve kostnader over på beboere, kommuner eller framtidige generasjoner. Da er det ikke bare å gjøre endringer i byggteknisk forskrift eller gjøre forenklinger i planer, det handler også om å gjøre riktige og gode endringer.

For oss i SV handler det om å få rimeligere boliger med helt andre grep enn bare endringer i TEK-en. Det handler om en aktiv og sosial boligpolitikk. Det handler om flere ikke-kommersielle boliger, sterkere kommunal og statlig rolle i tomtepolitikken og raskere og mer forutsigbare planprosesser. Det er jo ofte der de store kostnadsdriverne ligger. Derfor kan ikke SV støtte forslaget som ensidig peker på forskriftskrav som hovedproblemet. En annen boligpolitikk er mulig, og den er mulig nå. Det handler bare om politisk vilje.

Bengt Fasteraune (Sp) [17:57:25]: Regjeringen har allerede igangsatt et arbeid med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift, TEK17. Dette forslaget, så langt jeg kan se det, vil ikke ha praktiske konsekvenser for tempo eller retning i dette arbeidet. Det er svært viktig at vi fortsetter den langsiktige målsettingen i Norge om at boligmarkedet skal fungere slik at flere kan eie sin egen bolig. Eierlinjen er et viktig prinsipp i norsk boligpolitikk. Skal den opprettholdes som en reell mulighet for folk flest, må kostnadene ved å bygge og kjøpe bolig gå ned.

Senterpartiet støtter ikke dette forslaget og henviser til Senterpartiets forslag for å sørge for mer boligbygging, større lokalt selvstyre og mindre byråkrati, som er fremmet i representantforslaget Dokument 8:188 S, jf. Innst. 238 S. Forenkling i TEK-forskriften er ett av flere nødvendige grep for å nå dette målet, og det haster med å få på plass konkrete endringer.

Etter min oppfatning, dreier dette seg om forskjellige grep som må gripe inn i hverandre i det systemet vi har for å bygge boliger. Det er svært viktig at vi politikere gir de åpningene som er nødvendig for at vi skal klare å nå det ambisiøse målet som vi har i fellesskap, om at vi skal få opp frekvensen på bygging av boliger vesentlig i årene framover.

Harry Valderhaug (KrF) [17:59:27]: Byggjenæringa er inne i den verste krisa sidan finanskrisa. Det har årleg vorte sett i gang bygging av 14 000 bustader, mot regjeringa sitt mål på 26 000 bustader. For unge vaksne og barnefamiliar i Oslo og andre norske byar er ikkje dette abstrakt statistikk. Det er skilnaden på å eige eller leige. Det er skilnaden på å byggje eit trygt familieliv eller ikkje. Det er skilnaden på å bu ein stad ein tenkjer kan vere bra for barna eller å bu der ein har råd.

Bustadpolitikk er også familiepolitikk, og det hastar å gjere grep som monnar. Rapporten frå UNION frå 2025 dokumenterer at det kostar 55 000 kr per kvadratmeter å byggje norske bustader, mot 32 000 kr i Sverige. For ei leilegheit på 60 kvadratmeter betyr det nesten ein million kroner meir. Det meste av denne skilnaden på rundt 70 pst. kjem frå strengare norske byggtekniske krav. Det er reglar som er innførte med gode intensjonar, men som samla sett har vorte urimeleg kostnadsdrivande.

KrF fremjar difor dette representantforslaget, som ber regjeringa endre forskrift om tekniske krav til byggverk, med mål om ein vesentleg reduksjon i byggjekostnader gjennom forenklingar, fjerning av unødvendige krav og harmonisering med anna norsk regelverk. Det er med andre ord eit heilskapleg grep, for det vi ser, er eit heilskapleg problem.

Fleirtalet i komiteen valde å stemme ned forslaget, og det er sjølvsagt fleirtalet sin rett. Det er verdt å merke seg at fleirtalet i stor grad er samd i diagnosen, ein er berre ikkje samd i at Stortinget bør gje eit tydeleg oppdrag til regjeringa. I staden vert det vist til at regjeringa allereie har sett i gang eit arbeid. Det er der vi er usamde. Det er positivt at regjeringa har peikt ut lettingar i enkeltkrav, men vi meiner det ikkje er tilstrekkeleg. Enkelte justeringar i eit elles kostnadsdrivande regelverk er ikkje det same som ei heilskapleg gjennomgang. Problemet med TEK17 er ikkje at eitt krav er for strengt, men at krava samla sett – stikkontaktar, ventilasjonsanlegg, snusirklar, dokumentasjon – vert summerte til bustader som stadig færre har råd til å kjøpe.

At ein no byrjar å plukke ut enkelte tiltak frå byggjenæringa sine 72 forslag, er ikkje det same som å ta utfordringa nok på alvor. KrF meiner difor at ein må sjå på krava samla sett, ikkje enkeltvis. Vi må sjå på den samla effekten – kva er prisen kjøparen til slutt skal betale, og er det rimeleg at det norske byggjeregelverket er vesentleg strengare enn i land vi elles samanliknar oss med?

Eg er glad for at det no vert teke steg i rett retning, men vi skulle gjerne sett meir. Eg vil leggje til at KrF kjem til å støtte mindretalsforslaget som er fremja og tatt opp av Høgre.

Statsråd Bjørnar Skjæran [18:03:04]: Hele byggsektoren, og særlig boligbyggerne, står i en krevende økonomisk situasjon. Materialprisene har økt kraftig, og samtidig har høye renter bidratt til å stramme inn etterspørselen og gjort det vanskeligere å finansiere nye boligprosjekter. Kostnadene ved å bygge boliger er mange plasser i landet nå høyere enn det vanlige folk vil eller kan betale.

Det blir bygd for få boliger. Det rammer både byggenæringen og folk flest. Sånn vil vi ikke og sånn skal vi ikke ha det. Vi har derfor satt boligpolitikken høyt på agendaen. I Regjeringens plan for Norge er det satt et mål om å komme i gang med bygging av 130 000 boliger innen 2030. Dette målet engasjerer og diskuteres, både i næringen og politisk. Målet er et konkret tall, men det innebærer også en klar intensjon om å løfte og revitalisere boligpolitikken.

Mange har meninger om hva som skal til for å bygge mer. Jeg setter pris på det store engasjementet, og jeg er glad for at ulike aktører fremmer sin mening om hva som er riktige tiltak og ikke. Det er viktig at vi har en opplyst debatt – en opplyst debatt om boligbygging, byggekostnader, økonomiske virkemidler og regelverk. Skal de riktige tiltakene gjennomføres, må beslutningene være basert på fakta og grundige vurderinger.

Regjeringen har satt i gang en rekke forenklingstiltak. I fjor fikk vi en liste fra bolignæringen og kommunene med 72 forslag til tiltak. Vi har vurdert alle tiltakene og er i gang med å følge opp de vi mener gir mest effekt. Vi har tatt viktige veivalg på flere områder, både i reglene om byggesak og i byggteknisk forskrift. Jeg har et motto for arbeidet med byggereglene: Vi skal ha de kravene vi trenger, men ikke ett eneste krav ekstra.

Skal vi få fart på boligbyggingen, må vi bidra til reduserte byggekostnader, ta ned reguleringstrykket i byggesektoren og gjøre markedet mer effektivt. Som en del av dette arbeidet vil vi gå igjennom byggteknisk forskrift for å forenkle og modernisere den. Jeg har gitt oppdrag til Direktoratet for byggkvalitet om å utrede og foreslå forenklinger og lempelser i en rekke krav som kan gjøre det unødvendig dyrt å bygge. Direktoratet er i gang med å gå gjennom bl.a. kravene til dokumentasjon, dagslys og utsyn, ventilasjon, lyd og radon.

Vi må ha flere tanker i hodet på én gang. Vi vil gjøre det raskere og billigere å bygge, men vi skal også ha gode og trygge boliger. Vi skal ha færre reguleringer og enklere krav, men vi må samtidig sørge for at folk flest bor bra og er fornøyd med boligen sin.

Rune Midtun (FrP) [18:12:23]: Dette gikk fort. Det er litt mye fram og tilbake, men det er jo en viktig sak vi diskuterer, og det er mange vinklinger på den. Så er det sånn at boligkrisen i Norge ikke er et naturfenomen; den er et resultat av politiske valg.

Vi har i dag historisk lav boligigangsetting, og samtidig er boligbehovet stort, særlig i pressområdene. Unge, førstegangskjøpere og familier med vanlige inntekter blir stående utenfor boligmarkedet. Det er alvorlig, og det krever mer langsomme prosesser og gode intensjoner. Representantforslaget vi behandler i dag, peker på en av hovedårsakene: byggekostnadene er for høye, og ja, statlige krav i byggteknisk forskrift er en vesentlig del av forklaringen.

Så er vi inne på det jeg sa til statsråden: Rapporter fra bransjen selv viser at Norge bygger betydelig dyrere enn våre naboland. Likevel velger regjeringen og flertallet å slå seg til ro med at de allerede er i gang med forenkling – uten konkrete mål, uten tidsplan og uten forpliktelser.

Vi mener det er behov for en reell og grunnleggende gjennomgang av byggeregelverket, ikke bare justeringer i randsonen. Summen av detaljerte og særnorske krav har blitt for omfattende og for kostnadsdrivende, selv om hvert enkelt krav kan virke fornuftig isolert sett. Derfor vil FrP gå fra detaljerte tvangsløsninger til funksjonsbaserte krav som gir utbyggerne større handlingsrom, harmonisere kravene med øvrige nordiske regelverk der det ikke er tungt faglig begrunnet å være strengere, fjerne unødvendige, overlappende krav som ikke gir tilsvarende merverdi i kvalitet eller sikkerhet, og sikre at regelverket faktisk bidrar til rimeligere boliger og ikke bare høyere kostnader.

Debatten blir ofte framstilt som et valg mellom lavere kostnader og trygge, gode boliger. Det er et falskt motsetningsforhold. Våre naboland bygger både trygt og rimelig, uten at bokvaliteten kollapser. Det vi diskuterer her, er hvorvidt staten skal detaljstyre hver tekniske løsning, eller stille tydelige krav til funksjon og kvalitet og la folk som faktisk bygger, få rom til å finne de beste og mest kostnadseffektive løsningene selv. Regjeringen sier at det haster, men handler ikke deretter. Resultatet er at boligbyggingen stopper opp, prisene presses opp, og flere stenges ute fra boligmarkedet.

FrP er utålmodige på vegne av dem som i dag ikke kommer inn på boligmarkedet. Derfor mener vi at Stortinget må gi et tydelig og forpliktende signal om vesentlig kostnadsreduksjon, ikke bare videre utredning. Skal eierlinjen være mer enn fine ord, må det bli mulig for folk flest å eie sin egen bolig. Derfor fremmer FrP løsninger, ikke utsettelser.