Helge André Njåstad (FrP) [17:20:50]: På vegner av saksordførar Erlend Wiborg vil eg gjerne seia nokre ord.

Dette er eit representantforslag frå Kristeleg Folkeparti om å oppheva heimreiseforbodet for ukrainarar. I komitéinnstillinga har SV og MDG støtta den intensjonen. Eg reknar med at dei sjølve vil gjera greie for bakgrunnen for det. Dei andre partia har valt å gå imot, med litt ulike grunngjevingar i ulike merknader. Eg vil fokusera på Framstegspartiets utgangspunkt.

Me har som eit grunnleggjande prinsipp i asylpolitikken at dersom ein har behov for beskyttelse frå eit land, skal ein som hovudregel ikkje kunna reisa tilbake til det landet på ferie eller besøk utan at det får konsekvensar for opphaldsløyvet. Det prinsippet må gjelda alle, også ukrainarar.

Då den kollektive beskyttelsen vart innført etter Russlands brutale fullskala invasjon av Ukraina, var situasjonen ekstraordinær. Noreg stilte opp, og det var riktig. Millionar av menneske var på flukt frå krig og usikkerheit. Den opphavelege ordninga, der ukrainarar kunne reisa fram og tilbake til heimlandet utan konsekvensar, var etter Framstegspartiets meining feil. Det var difor også riktig at regelverket vart stramma inn i 2023.

Det handlar om truverdet i heile asylinstituttet. Viss ein skal kunna reisa tilbake til det landet ein hevdar at ein flyktar frå, sender det eit signal om at beskyttelsesbehovet kanskje ikkje er så sterkt likevel. Då er det også naturleg at norske myndigheiter vurderer om grunnlaget for opphald framleis er til stades. Dette er ikkje urimeleg. Det er sunn fornuft. Det er viktig å understreka at det ikkje er forbode for ukrainarar å reisa heim, det står dei fritt til å gjera, men når opphaldsløyvet er gjeve på grunnlag av beskyttelse, må det få konsekvensar dersom ein frivillig reiser tilbake til området ein har søkt beskyttelse frå. Det same prinsippet gjeld for alle andre asylsøkjargrupper.

Me har stor forståing for at mange ukrainarar saknar familie, venar og heimlandet sitt. Krigen har skapt enorme menneskelege lidingar. Nettopp difor er det viktig å halda fast ved kva kollektiv beskyttelse faktisk er, nemleg ei midlertidig ordning for personar som har behov for beskyttelse. Det er ikkje ei ordning der ein skal kunna pendla mellom Noreg og heimlandet utan konsekvensar.

Framstegspartiet meiner Noreg framleis skal hjelpa menneske som flyktar frå krig, men me skal også føra ein konsekvent, truverdig og rettferdig asylpolitikk. Difor støttar me ikkje representantforslaget og heller ikkje det lause forslaget som kom KrF har sett fram i dag.

Isak Veierud Busch (A) [17:23:17]: Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina startet som kjent i 2014 og utviklet seg til en fullskala invasjon i 2022. Denne krigen har tvunget millioner av mennesker på flukt, og Norge har – sammen med resten av Europa – tatt et stort ansvar for å gi beskyttelse til ukrainere som har måttet forlate hjemmene sine.

Det var bred politisk enighet i Stortinget om å etablere ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, og mitt inntrykk er at dette har hatt, og har, bred folkelig oppslutning i Norge. Formålet var å sikre rask og effektiv behandling av et stort antall asylsøknader og å gi forutsigbarhet for mennesker på flukt i en ekstraordinær situasjon.

I den opprinnelige ordningen ble det gjort et særskilt unntak som gjorde at ukrainere med kollektiv beskyttelse kunne reise tilbake til Ukraina på kortere besøk eller ferie uten at det fikk konsekvenser for oppholdstillatelsen i Norge. Dette var et unntak som ikke gjelder for andre asylsøkere, som normalt kan miste oppholdstillatelsen dersom de reiser tilbake til landet de har flyktet fra.

Dette unntaket ble fjernet i desember 2023. I dag er regelverket likt for ukrainere med kollektiv beskyttelse og for øvrige asylanter. Det er et viktig prinsipp at regelverket er rettferdig, forutsigbart og mest mulig likt for personer i sammenlignbare situasjoner.

Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere har blitt justert flere ganger siden 2022. Disse justeringene har vært nødvendige for å sikre at Norge ikke mottar en uforholdsmessig stor andel sammenlignet med våre nordiske naboland, og for å sørge for at beskyttelsen i størst mulig grad treffer dem som har det største og mest akutte behovet.

Arbeiderpartiet mener det er riktig å gjøre løpende vurderinger av regelverket i lys av utviklingen i krigen, migrasjonssituasjonen og kapasiteten i mottaksapparatet og i kommunene. Samtidig mener vi at dagens regler ivaretar hensynet til både beskyttelsesbehov, likebehandling og bærekraft i asylsystemet.

På den bakgrunnen støtter ikke Arbeiderpartiet det foreliggende representantforslaget eller det løse forslaget som har kommet inn. Det betyr ikke at vi låser oss til dagens innretning for all framtid. Som tidligere er vi åpne for å vurdere nye justeringer dersom situasjonen tilsier det, men eventuelle endringer må være godt begrunnet, helhetlig vurdert og forankret i hensynet til et rettferdig og ansvarlig asylsystem.

La meg slå fast at Norge fortsatt skal stå opp for mennesker på flukt fra krig og undertrykkelse. Samtidig må vi føre en politikk som er ansvarlig, rettferdig og i tråd med de prinsippene som Stortinget allerede har sluttet seg til.

Tage Pettersen (H) [17:26:19]: Norge har stått, og skal fortsette å stå, skulder ved skulder med det ukrainske folket i deres kamp for frihet, demokrati og selvstendighet. I Høyre er vi stolte over den brede enigheten i dette huset om Nansen-programmet og vår omfattende støtte til Ukrainas forsvarskamp.

Samtidig krever en ansvarlig politikk også at vi har et asyl- og flyktningsystem som er forutsigbart, rettferdig og bærekraftig over tid. Saken vi behandler i dag, berører et vanskelig, men nødvendig balansepunkt: Hvordan håndterer vi flyktninger med midlertidig beskyttelse som ønsker å reise tilbake til hjemlandet sitt på kortere besøk?

Vår politikk er tydelig: Midlertidig kollektiv beskyttelse er nettopp midlertidig. Det er en ordning for dem som har et reelt behov for beskyttelse fordi det er utrygt å oppholde seg nettopp i deres hjemland.

Høyre mener det er viktig at regelverket praktiseres likt og rettferdig. Hvis man gjentatte ganger reiser tilbake til områder som ukrainske myndigheter selv definerer som trygge nok til å besøke, må vi også tørre å stille spørsmålet om hvorvidt behovet for beskyttelse i Norge fortsatt er til stede. Vi kan ikke ha et system som undergraver asylinstituttets legitimitet.

Samtidig må vi ha to tanker i hodet på en gang. Vi ønsker at ukrainere som er her, skal integreres, lære norsk og komme i jobb, men vårt langsiktige mål er at Ukraina skal vinne krigen, og at landet skal gjenoppbygges. Da vil Ukraina trenge sine egne borgere der hjemme. Høyre vil derfor styrke arbeidet med frivillig tilbakevending og gjøre det enklere for dem som ønsker å reise hjem for å bidra til gjenoppbyggingen av sitt fedreland, når vi kommer så langt.

Vi må sikre at Norge ikke har særordninger som avviker vesentlig fra våre naboland, slik at vi unngår en uforholdsmessig stor tilstrømming som utfordrer kapasiteten ute i våre kommuner. La det likevel ikke være noen tvil: De ukrainerne som trenger beskyttelse, skal få det i Norge så lenge krigen pågår. Samtidig må vi ha et regelverk som reflekterer virkeligheten på bakken, og som forbereder oss på den dagen krigen er over og gjenoppbyggingen for alvor starter.

Bengt Fasteraune (Sp) [17:28:50]: Etter at Russland i 2014 startet sin brutale krig mot Ukraina som ble en fullskalakrig i 2022, kom det mange ukrainske flyktninger til Norge. Alle partier støttet opp om behovet for å etablere kollektiv beskyttelse, for å forenkle saksbehandlingen av alle asylsøknadene fra ukrainere på flukt. Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere er flere ganger blitt justert, og i den opprinnelige ordningen kunne ukrainere under kollektiv beskyttelse reise tilbake til Ukraina på ferie og besøk, uten at det fikk konsekvenser for deres oppholdstillatelse i Norge.

Dette unntaket ble fjernet i desember 2023. Dette er gjort for å sikre at Norge ikke mottar en uforholdsmessig større andel asylsøkere sammenlignet med andre nordiske land, og for å treffe best mulig dem som har det største beskyttelsesbehovet.

En midlertidig oppholdstillatelse er begrunnet i et beskyttelsesbehov, og dersom en person velger å reise tilbake til landet vedkommende hevder å ha behov for beskyttelse fra, er det naturlig at dette får konsekvenser for vurderingen av oppholdstillatelsen. Dette prinsippet gjelder for alle utlendinger med midlertidig oppholdstillatelse på asylgrunnlag, uavhengig av nasjonalitet, og vi i Senterpartiet mener det ikke er grunn til å fravike dette prinsippet for ukrainere spesielt.

Senterpartiet støtter ikke representantforslaget, men vi vil samtidig få sagt at vi ikke utelukker at det i framtiden kan bli behov for ytterligere justeringer i ordningen, slik det også er blitt gjort tidligere.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [17:30:47]: Over fire år har gått siden Russlands ulovlige og brutale fullskalainvasjon av Ukraina startet, og etter angrepet gikk det ikke mange timene før de første ukrainske flyktningene var på plass i Norge. Omfanget og de menneskelige kostnadene av krigen er fortsatt enorme. Hver dag mister hundrevis av soldater livet langs fronten, og det siste året har Russland intensivert drone- og missilangrepene mot ukrainske byer og energiinfrastruktur. Bare i vinter ble det sendt 27 000 droner fra Russland mot Ukraina, en økning på 80 pst. fra året før. 2025 var også det året så langt i krigen med de største sivile tapene.

Det viktigste vi gjør for Ukraina, er den omfattende militære, sivile og humanitære støtten som alle partiene på Stortinget står bak, og behovene er enorme. Ifølge FNs har 10,8 millioner ukrainere behov for humanitær hjelp i 2026.

Samtidig som vi skal fortsette å ta vare på ukrainerne som har søkt beskyttelse i Norge, støtter vi at regelverket for den midlertidige kollektive beskyttelsen kontinuerlig bør vurderes i lys av praksis i andre land og utviklingen på bakken i Ukraina. Mottakssystemet i norske kommuner er under betydelig press, og det må tas på alvor.

Regjeringen er samtidig tydelig på at politikken er at ukrainernes opphold i Norge er midlertidig. Nettopp derfor er det vanskelig å forstå at regjeringen i dette spørsmålet fører en politikk som aktivt svekker ukrainernes tilknytning til hjemlandet. For hvis målet er at flest mulig skal reise hjem frivillig den dagen krigen er over, gir det veldig lite mening å innføre særnorske regler som motarbeider dette målet.

Det er her dette såkalte hjemreiseforbudet kommer inn, for siden desember 2023 har ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse i praksis ikke kunnet reise hjem på korte besøk uten å risikere å miste oppholdstillatelsen i Norge. Det er verdt å minne om at alle ukrainske menn over 23 år i utgangspunktet ikke har lov til å reise ut av landet. En konsekvens av dette er at mange ukrainske soldater ikke har møtt kona eller ungene sine på flere år, og i noen tilfeller er det faktisk da den norske regjeringen som har stått i veien.

Dette er en norsk særregel som ingen av våre naboland har, og ekspertrapporter bestilt av regjeringen mener den virker mot sin egen hensikt.

KrF tar opp det løse forslaget vårt i saken. Vi vil stemme subsidiært for forslag nr. 1, fremmet av SV og MDG.

Astri Aas-Hansen (A) [17:34:00]: Arbeiderparti-regjeringen fører en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk for å bevare tilliten til både rettsstaten og velferdsstaten.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har ført til ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere. Denne situasjonen håndterer vi gjennom å gi midlertidig kollektiv beskyttelse. Det innebærer at fordrevne fra Ukraina er i Norge midlertidig og skal reise hjem. Ukraina er avhengig av å få sin befolkning tilbake, særlig når landet skal gjenoppbygges etter krigen.

Jeg vil i det følgende bruke begrepet «besøksreiser». Norge forbyr ikke ukrainere å reise hjem, men besøksreiser vil kunne føre til at de mister sin oppholdstillatelse i Norge. Fram til desember 2023 hadde fordrevne fra Ukraina et unntak fra denne regelen, som gjelder for alle andre med beskyttelse i Norge.

Jeg deler forslagsstillernes intensjon om å legge til rette for at fordrevne fra Ukraina opprettholder kontakten med hjemlandet, som i sin tur kan bidra til at de vender hjem. Å tillate besøksreiser er derfor ett av flere tiltak regjeringen vurderer for å fremme tilbakevending og retur til Ukraina. Andre europeiske land åpner for at ukrainere kan foreta besøksreiser uten å miste sin midlertidige oppholdsstatus.

Samtidig finnes det hensyn som taler imot en slik særregel for ukrainske fordrevne, herunder hensynet til innvandringskontroll og likebehandling. En eventuell gjeninnføring av unntaksregelen som tillot ukrainere å besøke hjemlandet, bør derfor rammes inn slik at den best mulig fremmer tilbakevending. Jeg er glad for at flertallet i komiteen ikke tilrår å vedta forslaget slik det foreligger.

Jeg merker meg mindretallforslaget, som går ut på å utarbeide «tydelige rammer» for besøksreiser. I tillegg synes det altså å være bred enighet om at målet er tilbakevending. Jeg opplever derfor at regjeringens tilnærming i det større bildet har støtte i Stortinget.

Jeg vil avslutningsvis understreke at Russlands angrepskrig mot Ukraina fortsatt pågår, og at vår støtte til Ukraina ligger fast. Norge yter betydelig militær og sivil støtte. Samtidig er det avgjørende for Ukraina å få sin befolkning tilbake. Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at fordrevne fra Ukraina er i Norge midlertidig og skal reise hjem.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [17:43:12]: Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har tvunget mange millioner mennesker på flukt. Norge har tatt imot mange ukrainske flyktninger, og det har vært bred politisk enighet om å gi kollektiv beskyttelse til mennesker som flykter fra krig og ødeleggelse, som flere av innleggene i dag har vært tydelig på.

I dag diskuterer vi også noe som er mer menneskelig og grunnleggende, nemlig retten til å opprettholde kontakten med familie, hjemsted og tilhørighet. For SV handler det om å møte folk med både trygghet og tillit, og vi mener at dagens regelverk er for rigid. Når ukrainere i Norge risikerer å miste oppholdstillatelsen dersom de reiser hjem på korte besøk, kan det føre til at folk ikke får sett foreldre, unger eller andre nære familiemedlemmer på flere år, og i andre saker har SV tatt til orde for at dette også er viktig.

Det er også viktig for oss å understreke at dette ikke handler om å åpne for ordinære ferier. Det handler om å etablere tydelige og forutsigbare rammer for korte og nødvendige hjemreiser, uten at folk skal leve i frykt for å miste oppholdsgrunnlaget sitt i Norge. Vi mener at dagens særnorske praksis kan virke mot sin hensikt. Dersom vi ønsker at ukrainske flyktninger en dag skal kunne vende tilbake og bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina, noe jeg tror vi alle sammen egentlig er enige om, må vi ikke samtidig sørge for å kutte båndene deres til hjemlandet fullstendig. Tilknytning betyr noe. Familie betyr noe. Et hjem betyr noe.

Derfor fremmer SV herved, sammen med Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag til anmodningsvedtak i saken:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydelige rammer for tillatt hjemreise for ukrainere og sørge for at oppheving av hjemreiseforbudet ikke skaper usikkerhet rundt ukrainske flyktningers oppholdsstatus.»

Det handler i bunn og grunn om å kombinere kontroll med menneskelighet. Det mener SV er fullt mulig.