Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:38:38]: (ordfører for saka): La meg starte med å seie takk til komiteen for samarbeidet i saka. La meg òg seie at det er nok av utfordringar å ta tak i i norsk skule. For Arbeidarpartiet har det vore fullt fokus på å sikre meir og betre læring i skulen, med mindre skjerm og meir fokus på dei grunnleggjande ferdigheitene for dei aller, aller yngste. Dette gjer vi med hensikt om å snu ei utvikling vi sett over lengre tid, for å løyse utfordringar.

Dagens opplæringslov inneheld eit forbod mot bruk av heildekkande ansiktsplagg fordi dekking av ansikt kan hindre undervisning. Vi meiner at dagens forbod er tilstrekkeleg som det er, og ser ikkje behovet for å utvide det til òg å gjelde religiøse hovudplagg. Dessutan vil eg påpeike at eit sånt forbod som FrP føreslår, som utelukka rettar seg mot hijab, kan vere problematisk frå eit menneskerettsleg-, likestillings- og diskrimineringsperspektiv.

Skulen er ein av dei viktigaste og fremste arenaene våre for inkludering. Her møtest elevar av ulik bakgrunn, og dei har alle rett til eit trygt og godt skulemiljø. Eit slikt forbod som FrP her føreslår, meiner eg kan bidra til at skulen ikkje blir opplevd som ein trygg og inkluderande stad med rom for alle. Det kan i tillegg ende opp med å verke heilt mot hensikta.

Arbeidarpartiet står saman med fleirtalet i Stortinget. Eit breitt fleirtal støttar ikkje forslaget, og det ser ut til at FrPs forslag blir stemt ned i denne saka.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [15:40:43]: For oss i Fremskrittspartiet handler denne saken om noe helt grunnleggende: barns frihet, likestilling og retten til å vokse opp uten sosial kontroll. Norge er bygget på verdier som individuell frihet, like muligheter og respekt for kvinner og jenter. Derfor må vi tørre å ta debatten når utviklingen går i feil retning.

Tallene fra kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er alvorlige. I 2024 mottok teamet 1 402 enkeltsaker, en økning på hele 23 pst. fra året før. Dette er ikke bare statistikk. Bak hvert tall finnes barn og unge som opplever press, kontroll og begrensninger i hverdagen. Mange av dem er jenter.

Flertallet i komiteen og statsråden viser til menneskerettigheter og diskrimineringsperspektiver når de avviser et forbud mot hijab for små jenter, men for oss i FrP er det avgjørende å stille det vanskelige spørsmålet: Bidrar hijab på små jenter til mer frihet og likestilling, eller til det motsatte?

For oss i FrP er det ikke en menneskerett å undertrykke unge jenter. Vi mener at små barn ikke skal påføres symboler som tydelig markerer ulike forventninger til gutter og jenter. Når små jenter lærer at de må dekke seg til, mens gutter ikke møter de samme kravene, sender det et signal om at jenter har et særskilt ansvar for kropp og ære. Det er ikke slik vi bygger et likestilt samfunn.

Barnehagen er barnas første møte med fellesskapet og med norske verdier. Nettopp derfor er det viktig at barnehagen er en arena der jenter og gutter møtes som likeverdige individer, uten religiøst eller kulturelt press. Vi skal ikke akseptere praksiser som bidrar til forskjellsbehandling eller begrenser barns frihet.

Noen hevder dette handler om religionsfrihet, men barns rettigheter må alltid komme først. Det er ikke en menneskerett å påføre små jenter symboler som i mange land brukes som uttrykk for sosial kontroll over kvinner. Ser vi til land der hijab er svært utbredt, er det heller ikke disse landene som leder an i kampen for likestilling, kvinnefrihet og selvbestemmelse. Norge skal stå trygt i sine egne verdier. Derfor må vi våge å sette barns frihet og jenters rettigheter foran frykten for å ta debatten.

Jeg tar opp FrPs forslag.

Ola Svenneby (H) [15:43:47]: Jeg og Høyre er helt enig med Fremskrittspartiet i at det er gode grunner til å være skeptisk til religiøs bekledning på unge jenter, for en forutsetning for å opprettholde et likestilt samfunn er at vi fra tidlig alder oppdras i en tradisjon der det er liten forskjell mellom kjønnene. Likestilling sikres nemlig ikke utelukkende gjennom lovverk og regler, men også gjennom normer og praksis. Plagg som tidlig deler kjønnene inn i ulike roller, leder raskt til ulike forventninger og krav, som igjen kan være til hinder for et likestilt samfunn. Dette gjelder kanskje spesielt plagg som retter seg mot unge kvinner.

Vi har også norsk forskning som bl.a. dokumenterer at jenter ikledd hijab utsettes for sterkere foreldrekontroll enn jenter som går med håret fritt. Flere av miljøene som jobber med æreskultur i Norge, er også tydelige på at bruk av hijab henger tett sammen med æreskontroll. Spørsmålet er altså ikke hvorvidt vi er tilhengere av religiøs bekledning eller ikke. Spørsmålet er om et lovforbud eller et forbud løser problemet.

For det første forblir det uklart hvem som skal ha ansvaret for å ta hijaben av dersom noen bryter forbudet. Det er heller ikke åpenbart hvilke sanksjoner et slikt brudd skal medføre. Høyre frykter også at et lovforbud vil bidra til økt avstand mellom enkelte av minoritetsmiljøene i Norge og storsamfunnet for øvrig. Det kan bidra til å gjøre den religiøse bekledningen enda viktigere som identitetsmarkør, og til økt bruk av hjemmeundervisning eller opprettelse av religiøse privatskoler. Et lovforbud vil dermed forsterke den utfordringen forslagsstillerne med rette forsøker å løse.

Dette hører også hjemme i en større debatt, der vi ikke utelukkende begrenser oss til å diskutere enkeltplagg, men også hvilken plass religion skal ha i skolen, hvordan vi skal motarbeide negativ sosial kontroll og hvordan vi skal sikre at alle jenter kan leve et friest mulig liv. Dette forslaget legger ikke opp til den debatten.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:46:03]: Skolen og barnehagen skal være inkluderende for alle. Opplæringsloven sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Et inkluderende miljø er viktig for å gi barn kunnskap som bidrar til selvstendighet, og for å bekjempe holdninger og praksis som er ment å begrense barns frihet.

Negativ sosial kontroll er et reelt og alvorlig problem, og i noen tilfeller kan bruk av hijab være et resultat av foreldrenes negative sosiale kontroll over sine barn. Et generelt forbud mot bruk av hijab i barnehage og skole er likevel ikke et egnet virkemiddel for å bekjempe negativ sosial kontroll. Et slikt forbud kan tvert imot bidra til at skolene og barnehagene ikke oppleves som et trygt og inkluderende sted med rom for alle. Et forbud mot hijab i barnehagen kan også føre til at noen familier velger å ikke la jentene sine gå i barnehage. Dette vil føre til at enkelte jenter går glipp av det viktige fellesskapet som en barnehage utgjør. Det er heller ikke slik at alle som går med hijab, gjør det på grunn av negativ sosial kontroll eller tvang.

Jeg mener at et forbud som retter seg utelukkende mot hijab, også er problematisk ut fra et menneskerettighetsperspektiv. I 2010 ba Kunnskapsdepartementet lovavdelingen om en vurdering av om menneskerettighetene er til hinder for et forbud mot hijab i skolens ordensreglement. Jeg mener lovavdelingens vurdering viser at et forbud som bare retter seg mot hijab, vil kunne være diskriminerende og bryte med menneskerettighetene.

Barnehageloven og opplæringsloven har allerede et forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Dette forbudet er begrunnet i at bruk av heldekkende ansiktsplagg, som niqab og burka, kan hindre undervisning og samhandling fordi ansiktet dekkes til. Dette er ikke en utfordring ved bruk av hijab eller andre religiøse hodeplagg, som kipa eller patka, og det er derfor tillatt.

Jeg mener at dagens ordning, hvor det av hensyn til undervisning og samhandling er forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i skolen og barnehagen, men hvor det er tillatt å bruke andre religiøse plagg, som f.eks. hijab, bør videreføres.

Silje Hjemdal (FrP) [16:00:57]: For veldig kort tid siden hadde vi debatt om likestillingensministeren redegjørelse i denne sal. Den inneholdt svært lite om negativ sosial kontroll, og den inneholdt så å si ingen ting om at jenter som utsettes for dette i barnehage, skal tas på alvor.

Denne statsråden hadde tidligere i dag et innlegg i replikkordskiftet der hun snakket om at man skal ha dialog med foreldre. Koselig det. Samtidig går tallene i taket på henvendelsene til Kompetanseteamet. Vi får stadig vekk bekymringsmeldinger fra de som jobber opp mot disse miljøene. På toppen av det hele har også Arbeiderpartiet kuttet i organisasjonen LIM, Likestilling, integrering, mangfold, en av de aller viktigste og tøffeste organisasjonene som jobber mot negativ sosial kontroll i disse miljøene.

For kort tid siden var det også en markering av det man kaller verdens hijabdag. Det vises gjerne til markeringen i kompaniskap med venstresiden.

Bakstreverske religiøse krefter forsøker å framstille denne tildekkingen av små barn og kvinner som en protest mot rasisme og en markering av selvstendighet og kulturell tilhørighet. I så fall synes jeg det er veldig merkelig at praksisen står sterkest i autoritære regimer – i regimer som kjennetegnes av at kvinner på ingen som helst måte er likestilt eller selvstendige.

Man kan nevne miljøer i Midtøsten, men også i vestlige land, der tildekking blir brukt som et verktøy for å kontrollere kvinners seksualitet og oppførsel. Jeg hadde håpet at vi i dag kunne sende et tydelig signal om at små jentebarn ikke er seksualobjekt.

Jeg mener at disse unge og små jentene fortjener å bli tatt på like stort alvor som etnisk norske jenter i barnehagen. Når de møter opp i barnehagen skal ingen bli møtt av det norske samfunnet med at allerede der er det forskjell på deg og gutter. Jeg synes ikke vi kan være bekjent av det stort lenger.

Her er det fremdeles mye å gjøre. Dessverre står Fremskrittspartiet alene også denne gangen. Jeg kan i hvert fall love at vi ikke avslutter den kampen med denne debatten.

Hege Bae Nyholt (R) [16:04:15]: Rødt er også opptatt av å bekjempe negativ sosial kontroll. Vi er også opptatt av å bekjempe kjønnsrollemønster som hindrer noen i å gjøre det de ønsker å gjøre. Vi er opptatt av at folk skal føle seg fri.

Det blir veldig hult å være opptatt av én sak når man f.eks. ikke er for å regulere aldersgrense på so-me, sosiale medier. Jeg hører ikke den samme rørende interessen for å sikre at det ikke skal være mulig å kjøpe trekantbikinier til babyen din. Jeg husker da min egen datter var 1 år, var det bare mulig å få «slim fit»-bukser. Det er også en seksualisering av små jentekropper. Vi har en kjønnsliggjøring og en seksualisering av særlig jenter, men både gutter og jenter, i samfunnet. Det er et kollektivt problem. Det er også et kollektivt problem at 11 år gamle jenter får spørsmål om sex på Snapchat av såkalt 11 år gamle gutter, men som ofte viser seg å være mye eldre.

Jeg tar gjerne kampen sammen med Fremskrittspartiet for at vi skal kunne fri oss fra de tvangstrøyene som kjønnsrollene er, for at vi ikke skal ha sosial kontroll osv. Men vi er nødt til å være litt kloke, vi er nødt til å gå i dialog, vi må sikre at de jentene og guttene som vi ønsker at skal være en del av f.eks. barnehagetilbudet, kommer i barnehagen.

Jeg har hatt barn i barnehagen som har klatret høyest oppe i treet – med hijab. Jeg har hatt barn i barnehagen som har gravd de største hullene i sandkassene – med tyllskjørt utenpå parkdressen. Hvilke muligheter du har, hvordan du møtes handler ikke bare om hva du har på deg, det handler også om hva du tenker om de barna du er i møte med.

Jeg lurer på hvordan Fremskrittspartiet på den ene siden kan være veldig opptatt av sosial kontroll når det kommer til religiøse markører – jeg er helt enig i at det absolutt er noe vi må snakke om – men ikke så opptatt av det når vi f.eks. diskuterer so-me. For meg blir det rett og slett ganske hult at vi har denne typen debatt nok en gang. Men det er en årlig øvelse vi skal igjennom. Heldigvis er det bare Fremskrittspartiet som vil innføre et forbud.