Bjørn Larsen (FrP) [20:30:48] (ordfører for saken): Jeg vil si lite om det arbeidet som har foregått i komiteen, det har jo vært en forholdsvis enkel sak for de fleste av partiene der, men jeg vil gjerne redegjøre for holdningen til Fremskrittspartiet.

Mobildekning er ikke lenger et gode, det er grunnleggende infrastruktur. Det handler om trygghet, beredskap og muligheten til å få hjelp når ulykken først er ute. Likevel vet vi at det fortsatt finnes betydelige dekningshull langs norske veier, særlig i distriktene. Statsråden erkjenner selv at det er områder med krevende topografi, lav trafikk og høye utbyggingskostnader hvor markedet alene ikke kan levere. Da mener Fremskrittspartiet at staten må ta ansvar.

Det handler om trafikksikkerhet, det handler om responstid for nødetater, og det handler om at folk i distriktene skal ha den samme grunnleggende tryggheten som folk i byene har. Saken blir enda mer alvorlig når vi vet at 2G-nettet fases ut innen 2027/2028. Det vil føre til at opptil 700 000 biler mister fungerende eCall-systemer – automatiske nødmeldingssystemer som varsler nødetatene ved alvorlige ulykker. Fremskrittspartiet har derfor vært tydelig på at det teknologiske skiftet ikke må svekke trafikksikkerheten. Vi kan ikke akseptere at eksisterende sikkerhetsfunksjoner forsvinner før fullgode alternativer er på plass.

De samme utfordringene gjelder langs jernbanen. På Nordlandsbanen passerer toget hele 154 tunneler. Mange av disse strekningene har begrenset eller mangelfull mobildekning. Dette gjelder også for lokføreren. Dersom det skjer en ulykke, en driftsstans eller en brann i en tunnel, kan konsekvensene bli svært alvorlige dersom lokfører eller passasjerer ikke får varslet nødetatene raskt nok. Det sier seg selv at dette er et beredskapsproblem. Når vi samtidig vet hvor lange avstander det er i Nord-Norge, og hvor avgjørende responstid kan være, burde dette være en prioritet av langt høyere grad for regjeringen.

Vi registrerer også at regjeringen i stor grad peker på framtidige satellittløsninger. Slike løsninger kan være et supplement til, ikke en erstatning for, robust og bakkebasert mobildekning. Fremskrittspartiet mener derfor at vi trenger en langt mer offensiv politikk på dette området. Vi trenger:

• en nasjonal utbyggingsplan

• statlig finansiering i ulønnsomme områder

• prioritering av strekninger med høy risiko

• tydelige krav til at beredskap og sikkerhet skal komme først

Dette er helt i tråd med Fremskrittspartiets politikk om trygg infrastruktur, styrket beredskap og likeverdige tjenester i hele landet.

Fremskrittspartiet støtter intensjonen bak representantforslaget. Behovet for bedre mobildekning langs vei og jernbane er reelt, og det handler om både trygghet og beredskap. Vi kan likevel ikke støtte forslaget slik det foreligger i denne saken. Forslaget er for lite konkret på statlig ansvar, finansiering og prioritering. Det tar heller ikke godt nok høyde for konsekvensene av teknologiskifte og behovet for å sikre eksisterende sikkerhetskritiske funksjoner før gamle løsninger fases ut.

Konstanse Marie Alvær (A) [20:34:02]: Jeg vil begynne med å si at vi deler forslagstillers intensjon om et så godt utbygd nett som mulig. Det er viktig for sikkerheten og beredskapen.

Norge har i dag et av verdens beste mobilnett. Nesten alle husstander har grunnleggende mobildekning, og mobilnettet er godt utbygd, til tross for et krevende og langstrakt land, med fjell, fjorder og store avstander. Det betyr likevel ikke at det er mobildekning på hver eneste meter av det norske veinettet. Det finnes fortsatt dekningshull, særlig i områder med krevende topografi, lite trafikk og høye utbyggingskostnader.

Vi er opptatt av å bedre dekningen langs ferdselsårer. Derfor ble det f.eks. i 2019 stilt konkrete dekningskrav ved tildeling av frekvenser til mobiloperatørene. Blant annet fikk Telenor ansvaret for å tette dekningshull langs europaveinettet og deler av kystveien i Nordland.

Samtidig må vi være realistiske. Det offentlige veinettet i Norge er på nesten 98 000 kilometer. Å sikre full mobildekning på absolutt alle veistrekninger innen 2030 vil være ekstremt kostbart. Utredninger viser at bare det å tette dekningshull på deler av riksveinettet kan koste mellom 500 mill. kr og 1,5 mrd. kr – og det er før vi tar høyde for dagens prisvekst og økte byggekostnader.

Vi må også ta i bruk ny teknologi når det er mulig. Det skjer noe på den teknologiske fronten hver eneste dag, bl.a. utvikling innen satellittbasert mobilkommunikasjon – såkalt Direct-to-Device, eller D2D. Denne teknologien gjør det mulig for vanlige mobiltelefoner å koble seg direkte opp til satellitter når det ikke er mobildekning på bakkenettet. På sikt kan dette gi nærmest landsdekkende mobildekning, også i områder hvor det i dag er svært dyrt eller upraktisk å bygge ut tradisjonelle mobilmaster.

Samtidig pågår det viktig arbeid med nytt nødnett, bedre samarbeid mellom mobilaktører og koordinering mellom myndigheter gjennom Statens vegvesen og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Målet om bedre mobildekning langs norske veier er viktig for både trygghet, beredskap og framtidens transportløsninger. Løsningen ligger i målrettede tiltak, prioritering av de mest utsatte strekningene og bruk av ny teknologi.

Tage Pettersen (H) [20:36:39]: Mobildekning langs veiene våre er ikke et spørsmål om bekvemmelighet eller om man får strømmet musikk på bilturen sin. Det er et spørsmål om sikkerhet, beredskap og likeverdige muligheter i hele landet.

For Høyre er digital infrastruktur like viktig som asfalt og betong. Vi bør ikke akseptere at det i 2026 fortsatt finnes mange «hvite flekker» på kartet langs offentlige veier der man ikke får tak i nødetatene hvis ulykken er ute.

Høyre er tydelige i vår politikk: Vi skal sikre god mobildekning på hele veinettet, i tunneler, langs kollektivårer og på jernbanen. Det er også en forutsetning for å nå nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken.

God dekning handler også om næringslivets konkurransekraft. Moderne transport og logistikk krever kontinuerlig oppkobling. Skal vi legge til rette for at folk kan bo og skape jobber i hele landet, må den digitale grunnmuren være på plass – uansett om man kjører på en riksvei i Østfold eller en fylkesvei i Nordland.

I vårt alternative budsjett har vi vist at vi prioriterer samferdsel og vedlikehold høyt. Vi vil ha mer samferdsel for hver krone, og det inkluderer også å bruke ny teknologi og sensorteknologi for å gjøre veiene våre tryggere, men det er ikke realistisk med full utbygging innen 2030.

Skal vi klare en utbygging opp mot full mobildekning, er det viktig at dette ses på i sammenheng med utbyggings- og forbedringsprosjekter for den offentlige infrastrukturen. Samtidig må vi være åpne for å kunne kombinere dette med annen teknologiutvikling, sammen med bl.a. andre land.

Det er i den siste tiårsperioden investert betydelig i de norske mobilnettene, og dette har gitt Norge en mobildekning i verdensklasse. Mobilmarkedet står i en teknologisk revolusjon der mobilprodusentene og operativsystemene hele tiden kappes om å gi oss ny og bedre funksjonalitet og tjenester gjennom sine økosystemer. Nkom analyserer dette kontinuerlig, og snart får vi vel også tallene for 2025.

Høyre støtter også intensjonen i forslaget om å sikre dekning på alle offentlige veier, men vi trenger en kunnskapsbasert og offensiv politikk som sikrer at alle som ferdes på norske veier, kan føle seg trygge og ikke minst være tilkoblet. Dette er noe vi må løse sammen med bransjen og teknologiutviklerne, og ikke minst i sammenheng med infrastrukturprosjektene det offentlige skal utføre de nærmeste årene.

Bengt Fasteraune (Sp) [20:39:32]: Norge er et langstrakt land som er tynt befolket, og for å skape like tjenester og muligheter for folk mener vi i Senterpartiet at vi må fortsette den tradisjonen som bygde landet og skapte det samfunnet vi har i dag. I de tiårene som vi har lagt bak oss, handlet dette om strømutbygging, telefondekning og tilgang til bredbånd. Senterpartiet mener at vi nå må ta et krafttak for å sikre mobildekningen langs veinettet vårt.

Mobildekning er en forutsetning for beredskap, trygghet i hverdagen og muligheten til å tilkalle hjelp ved ulykker. Likevel mangler en rekke offentlige veier i Norge fortsatt mobildekning, og dette problemet vil forsterkes ytterligere når 2G-nettet skal stenges ned. En rekke systemer, særlig eCall i biler, har vært avhengige av 2G-nettet. Selv om disse løsningene i stor grad erstattes av annet moderne utstyr og GPS-funksjonalitet via mobiltelefon, viser vurderinger at det fortsatt kan være enkelte negative konsekvenser knyttet til utrykningstid ved trafikkulykker på steder uten mobildekning.

Fravær av mobildekning i deler av landet utgjør en risiko for trafikksikkerheten, påvirker bosetting og næringsliv negativt og svekker beredskapen. Forslagsstillerne mener at tiden er overmoden for at staten tar et helhetlig ansvar og sørger for at alle offentlige veier i Norge får mobildekning før 2030. Dette vil bidra til nullvisjonen for hardt skadde og drepte i veitrafikken, styrke beredskapen og sikre likeverdige tjenester i hele landet.

Det har alltid vært slik at de utfordringene som er lengst ute i ytterkantene av dette landet, er det som koster mest penger. Slik har det vært med bredbånd, slik har det vært med strøm, og sånn er det også når det gjelder mobildekning. Vi er glade for at folk deler vår bekymring og er opptatt av at vi skal få dekning – kanskje ikke innen 2030, men at dette iallfall er noe det jobbes aktivt mot – og vi i Senterpartiet ser på dette som en støtte til de intensjonene vi har i forslaget. Likevel er det svært viktig at de stedene der de største utfordringene er, der man har de største kostnadene, prioriteres når vi skal ha bosetting i hele landet, og det som dreier seg om sikkerhet for folk, må prioriteres høyt.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Statsråd Karianne O. Tung [20:42:38]: God mobildekning der folk bor, arbeider og ferdes, er ikke et teknisk spørsmål – det er et spørsmål om beredskap, trafikksikkerhet og likeverdige tjenester i hele landet. Det er jeg opptatt av, og det er også regjeringens prioritering.

Norge er et langstrakt land med en kostnadskrevende topografi for etablering av e-kominfrastruktur. Vi har også et begrenset kundegrunnlag i en relativt liten befolkning. Likevel har mobiloperatørene investert tungt i mobilnettutbygging, og Norge har i dag derfor noen av verdens beste mobilnett med god kvalitet og tilgjengelighet. Jeg arbeider for at det fortsatt skal være sånn, også i framtiden.

Det offentlige veinettet har en utstrekning på nærmere 98 000 kilometer, som består av kommunale veier, fylkeskommunale veier og riksveier. Dekningen er god, men den er ikke komplett. Full bakkebasert mobildekning langs hver eneste kilometer innen 2030 er ikke realistisk.

Vi har allerede åpnet bredbåndsstøtteordningen for bruk til mobildekning, bl.a. langs transportårer. Det gir oss muligheter til å gjøre målrettede forbedringer på de viktigste strekningene, basert på kriterier som rasfare, ulykkesstatistikk og hvor øde veistrekningene er.

Samtidig foregår det en rivende utvikling for å integrere satellitteknologi i mobilnett og -tjenester. Dette kan gi økt beredskap og dekning, noe som er krevende og kostbart å få til med bakkeinfrastruktur. Lavbanesatellittsystemer vil kunne samvirke med mobilnettene for å gi dekning stort sett overalt. Det arbeides nå i Europa for at sånne løsninger skal få utbredelse, og det er grunn til å tro at tilbudet vil foreligge før 2030.

Jeg støtter intensjonen bak forslaget fullt ut. Svaret er ikke å love noe vi ikke kan holde innen 2030. Svaret er å bruke de virkemidlene vi faktisk har – bredbåndsstøtte til mobildekning langs prioriterte strekninger, dekningskrav ved tildeling av frekvenser som har dekningsegenskaper, og ny satellitteknologi som etter alt å dømme vil gi oss tilnærmet komplett dekning langs veinettet før 2030. Det mener jeg er den kloke veien fram.