Isak Veierud Busch (A) [16:38:57] (ordfører for saken): Først av alt vil jeg takke presidenten for så flott uttale av navnet mitt. Det vet jeg at min mor, som ofte følger med på debattene, setter stor pris på, så takk for det!

Det hører nok til sjeldenhetene at en samlet komité står bak en tilråding i en sak knyttet til dette temaet, men det er altså en samlet komité som står bak tilrådingen om ikke å vedta representantforslaget, om enn med noe ulik begrunnelse.

Arbeiderpartiet er enig med forslagsstillerne i at migrasjon, innvandring og integrering må ses i sammenheng. Hvordan vi tar imot folk, hvordan vi følger dem opp i kommunene, hvilke krav vi stiller, og hvordan vi legger til rette for arbeid og deltakelse, henger uløselig sammen. Samtidig må vi erkjenne at Norge de siste årene har stått i en ekstraordinær situasjon. Et stort antall mennesker har kommet til landet vårt, først og fremst som følge av krigen i Ukraina, og det har skapt betydelige kapasitetsutfordringer i mange kommuner – i barnehage, skole, helsetjenester og på boligmarkedet. Den bekymringen deler vi fullt ut.

Nettopp derfor har regjeringen også vært tydelig på at situasjonen gjør det nødvendig med innstramminger i innvandringen. Regjeringen har varslet og iverksatt tiltak for bedre kontroll, å sikre bærekraft i mottakssystemet og å ivareta kommunenes evne til å levere gode tjenester.

Når det gjelder integreringspolitikken, er det også viktig å minne om at Stortinget for kort tid siden behandlet stortingsmeldingen «Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp». Den meldingen presenterer regjeringens helhetlige politikk for integrering, med tydelige mål: Flere skal i arbeid og få et varig fotfeste i det seriøse arbeidslivet, systemene skal være fleksible i møte med store svingninger, og politikken må være effektiv, helhetlig og målrettet.

Integreringsutfordringer løses ikke med enkeltgrep eller hyppige stortingsmeldinger, men gjennom systematisk arbeid over tid. Det er nettopp bakgrunnen for at regjeringen i tillegg jobber med en ny integreringsstrategi som skal følge opp meldingen og omsette politikk til konkret handling.

Arbeiderpartiet mener derfor det ikke er behov for en ny stortingsmelding om innvandring og integrering nå. Det er kort tid siden Stortinget behandlet en omfattende integreringsmelding, og regjeringens videre arbeid – inkludert integreringsstrategien og Regjeringens plan for Norge – vil tydelig vise hvordan innvandrings- og integreringspolitikken skal innrettes i årene framover.

Erlend Wiborg (FrP) [16:41:36]: Jeg tror ikke problemet i norsk innvandrings- og integreringspolitikk er mangel på stortingsmeldinger. Utfordringene er godt kjent. Vi vet hva som ikke fungerer, vi vet også hva som mangler. Spørsmålet er om det er politisk vilje til å ta tak i det. Fremskrittspartiet har vist både i dag, tidligere i uken og gjennom mange år at vi har både vilje og konkrete forslag for å ta tak i de utfordringene vi har med at vi mener at Norge har hatt en altfor høy innvandring over mange år, noe som har skadet mulighetene til å få til god integrering.

Vi har vist våre forslag til hvordan vi ønsker å reformere hele asylsystemet ved heller å bruke asylmottak i trygge tredjeland. Vi har vist hva vi ønsker å gjøre med familiegjenforening, med statsborgerskap og med integrering gjennom konkrete forslag. Da mener vi at det er unødvendig bruk av tid og ressurser å utarbeide en stortingsmelding når det er konkrete tiltak som faktisk trengs.

Bengt Fasteraune (Sp) [16:43:19]: Den forrige stortingsmeldingen om innvandring og integrering, med tittelen «Stille krav og stille opp», ble lagt fram i 2024. Meldingen ble lagt fram av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og meldingen hadde tre mål: Flere skal komme inn og få varig fotfeste i arbeidslivet, systemene for å ta imot nyankomne skal være fleksible i møte med store svingninger og endrede forutsetninger, og integreringspolitikken skal være effektiv, helhetlig og målrettet.

Innvandrere og barna deres er viktige ressurser i samfunnet. Folk kommer med ulik bakgrunn, kompetanse og erfaringer, beriker samfunnet og kan bidra til innovasjon og verdiskaping. Innvandring kan gi økonomisk vekst og utvikling samt bidra med arbeidskraft i store deler av arbeidsmarkedet.

Kommunene, næringslivet og frivilligheten har alltid jobbet med integrering. Vi ser det tydelig nå gjennom den enorme innsatsen de har lagt ned for å ta imot over 100 000 ukrainere – skaffet boliger, tatt dem inn i arbeidslivet og latt dem bli en del av fellesskapet. Den norske bosettingsmodellen er god. Den er faktisk litt unik, og den bør videreføres. Den bidrar til god integrering.

Vi ser ikke behovet for å støtte forslag som er lagt fram i denne saken, da regjeringen har varslet at de vil komme med en strategi om dette til neste år. Senterpartiet har forventninger til at regjeringen kommer med konkrete grep som sørger for at flere kommer inn i arbeidslivet, og at de lærer seg norsk. Regjeringen må også lytte til dem som er tett på dette arbeidet, lære av hva de gjør, og gi dem et godt rammeverk.

Statsråd Kjersti Stenseng [16:45:22]: Jeg er enig i at migrasjon, innvandring og integrering må ses i en sammenheng, men regjeringen har altså ingen planer om å utarbeide en stortingsmelding, som foreslått nå. Nettopp behovet for å se sammenhengen var også noe av bakgrunnen for integreringsmeldingen som ble lagt fram i 2024. Meldingen omtaler innvandrings- og integreringsfeltet bra, og sammenhengen mellom migrasjon, integrering og internasjonalt samarbeid.

Situasjonen med høye ankomster fra Ukraina og erfaringer fra håndteringen blir også grundig omtalt. Regjeringen følger aktivt opp tiltak i meldingen.

Jeg mener derfor at tiden ikke er inne for en ny stortingsmelding om integrering. Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av å ta tak i de utfordringene vi ser, og gjennomføre tiltak framfor å starte arbeidet med en ny stortingsmelding som også legger beslag på store ressurser.

Jeg har, siden jeg tiltrådte som arbeids- og inkluderingsminister, foreslått en rekke endringer i integreringspolitikken som jeg håper at Stortinget vil stille seg bak. Integreringsstønaden er et eksempel på det som har som mål å øke andelen flyktninger i jobb. Vi er på ingen måte i mål. Nå jobber vi med en ny integreringsstrategi. Den skal etter planen legges fram våren 2027. Den skal også svare på hvordan regjeringen vil møte de største utfordringene på integreringsfeltet i tiden framover, og foreslå helt konkrete tiltak.

Arbeiderparti-regjeringen mener vi må konsentrere oss om det viktigste først: lav arbeidsdeltakelse, levekårsutfordringer, segregering samt kulturelle barrierer for deltakelse. Mitt departement har et nært samarbeid med både Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og andre departement rundt temaet migrasjon, innvandring og integrering.

Som jeg skriver i svarer på representantforslaget, viser planen for Norge hvilke prioriteringer denne regjeringen har for innvandrings- og integreringspolitikken: en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk og å stille krav og stille opp for innvandrere som er bosatt i Norge. Etter min oppfatning er den planen, i tillegg til integreringsmeldingen og kommende integreringsstrategi, tilstrekkelig for at regjeringen skal kunne gjennomføre en ansvarlig og sammenhengende innvandrings- og integreringspolitikk.

Dette er samtidig politikkområder som er uforutsigbare og i stadig endring. Derfor er det viktig at vi diskuterer utfordringene, finner gode løsninger og hele tiden endrer politikk når det er behov for det.